ÅRSPLAN FOR HAMPEHAUGEN BARNEHAGE 2009/ 2010

Transkript

1 Visjon: BLIKK FOR ALLE, OG ROM FOR DEN ENKELTE. ÅRSPLAN FOR HAMPEHAUGEN BARNEHAGE 2009/ 2010 Barnehagens verdigrunnlag: Gjennom lek, omsorg og trygghet gir vi barna erfaringer Som de kan ta med seg senere i livet.

2 HAMPEHAUGEN BARNEHAGE AS VALTJØNNVEIEN BIRKELAND TLF: e-post: LITT HISTORIKK OG EIERFORHOLD Hampehaugen barnehage ble startet opp i august 1991 av Birkenes Husmorlag (senere Birkenes K&F). I april 2003 ble Birkenes K&F lag og Vegusdal K&F lag slått sammen og navnet ble da Vegusdal K&F lag. De drev barnehagen frem til januar 2006, da den ble kjøpt av Hampehaugen Barnehage AS. Det er Linda Vegusdal Stølen og Anne Lundemoen Håkedal som eier og driver Hampehaugen Barnehage As. Hampehaugen Barnehage er en 3 avdelings barnehage (0-6 år) som stod ferdig 1. november Barnehagen har beliggenhet mellom Birkeland Barneskole og Birkenes hallen. Hampehaugen barnhage består av 3 avdelinger. Sola for de største barna, Regnbuen for de mellomste barna og Småtroll for de minste barna. Barnehagen er godkjent for 75 plasser (heldagsplasser) det er 76 barn som har plass i Hampehaugen barnehage fra høsten Barna får all mat i barnehagen. TELEFONNUMMER TIL BARNEHAGEN: Telefonnummer til barnehagen: Direktenummer til Sola: Direktenummer til Regnbuen: Direktenummer til Småtroll: Barnehageloven 2 Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdragelsesoppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Vi forventer at foreldre til barn i Hampehaugen Barnehage tar vare på årsplanen og følger med på skriv som blir hengt opp på tavla ved avdelingen. Det er synd for barnet å gå glipp av en tur eller lignende fordi planene ikke blir lest av foreldrene. Årsplanen innholder dessuten mye viktig informasjon. STYRING OG LEDELSE Daglig leder: Linda Vegusdal Stølen Styrer: Anne Lundemoen Håkedal Barnehagen har en daglig leder som har det daglige administrative ansvaret, og en styrer som har det daglige pedagogiske ansvaret. Styret i Hampehaugen Barnehage AS foretar ansettelser av personalet. Er du fornøyd med oss, - Si det til andre,.. er du misfornøyd, - fortell det til oss!. Men velg tid og sted: det tjener sjelden barnas beste om ladet kritikk formidles med små ører til stede

3 Barnets tøy, leker og eiendeler: Husk å merke alt tøy med barnets navn. Dette er meget viktig, med så mange barn er det veldig vanskelig å vite hvem som eier hva. Vi kan heller ikke ta ansvar for tøy som forsvinner når det ikke er merket. Åpningstid: Barnehagen starter kl og stenger kl Barnet skal hentes slik at dere kan forlate barnehagen senest kl Blir barnet hentet for sent, vil det innkreves en avgift pr kr. 400,- (500,- søsken) På påfølgende foreldrebetaling. Jamf. Vedtektene 5.1 Måltider: Barnet får all mat i barnehagen. Slikkerier, tyggegummi ol. Er ikke tillatt. Barnets fødselsdag blir feiret i barnehagen. Forsikring: Barna er forsikret i IF. Barnet er forsikret i barnehagens åpningstid og i all aktivitet som er i barnehagens regi. Taushetsplikt: Barnehagens personale er pålagt taushetsplikt etter lov om barnehager, unntak er bestemmelser vedrørende opplysningsplikt til barnevernet. Ferier: Barnehagen holder stengt minimum 3 uker på sommeren. Den holder stengt mellom jul og nyttår. Åpent mandag og tirsdag i påske uka. Det er åpent i høst og vinterferien. Det er lagt inn 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret, hvor barnehagen holder stengt. Betaling for opphold: Det betales for opphold / kostpenger på egne blanketter. Kjøp av ekstra tid i barnehagen: (dersom det er plass den aktuelle dagen. ) Kr. 50,- pr. time / kr. 250,- hel dag Beløpet for dette blir lagt til foreldrebetalingen. Oppsigelse: Gjensidig oppsigelse er en kalendermåned. Oppsigelse må skje innen 1. i måneden før oppsigelsen gjelder. Sies barnet opp 1.april eller senere i barnehageåret, må det betales helt fram til 1. juli. Påbegynt måned må betales. Fravær: Hvis barnet er sykt eller av andre grunner er fraværende, ber vi om å få beskjed snarest. Av hensyn til de øvrige barna og eventuelt gravide mødre, ber vi om beskjed hvis det oppstår barnesykdommer eller andre smittsomme sykdommer. Barnet må holdes hjemme fra barnehagen dersom det ikke er friskt nok til å være ute å leke. Personalet har ikke kapasitet til å være inne med syke barn. Barnets trivsel / foreldresamarbeid: God kontakt mellom foreldre og personalet i barnehagen er av størst betydning for barnets tilpassing og trivsel. Barnehagen ivaretar dette samarbeidet ved blant annet: Daglige samtaler ved bringing/henting, foreldresamtaler, foreldremøter, møter i samarbeidsutvalget, dugnader, fester. Viktig: Dere må gi oss beskjed dersom dere bytter telefonnummer, adresse eller det skjer endringer i livssituasjonen. Planleggingsdager for 2009 / 2010: 29/1, 6/4 og 14/ /8 og 13/ ,

4 DOKUMENTASJON Rammeplanen sier: Dokumentasjon kan være et middet for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. VURDERING Rammeplanen sier: Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsels og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Vurderingen skal rettes mot det enkelte barns trivsel, medvirkning og utvikling, samt samspillet barna imellom, mellom barn og personalet, mellom personalet og samarbeidet mellom barnehagen og hjemmene. LIKESTILLING Den gode barnehagen er en likestilt barnehage dette er tittelen på Handlingsplan for likestilling i barnehagene Rammeplanen sier: Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine holdninger til samfunnets forventninger til gutter og jenter. I en moderne barnehage er det nødvendig at personalet arbeider med egne holdninger og adferd også i forhold til kjønn og likestilling. Vi skal da vurdere oss selv og vårt eget arbeid, arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til Barnehageloven, Rammeplanen og eventuelle lokale lover og retningslinjer. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at dette arbeidet blir gjennomført.

5 SKRIVEDANS Denne høsten starter vi opp med skrivedans, som er helt nytt for oss her i barnehagen. Skrivedans er utarbeidet av skrivepedagog, skriftpsykolog og grafolog Ragnhild Oussoren Voors som er født i Nederland. Skrivedans er et opplegg som har som mål å kombinere aktiviteter og musikk i skriveforberedende bevegelser. Det inneholder bevegelser med armer og hender i luften, fantasitegninger, som foregår både individuelt og parvis. Mange øvelser foregår til musikk. Musikken spiller en stor rolle, fordi den inspirerer hjernen til å finne rytmiske og harmoniske kroppsbevegelser og uttrykksformer. Det vektlegges at dette ikke et opplegg for å trene innlæring og utforming av bokstaver, men på bevegelsene som kommer forut for dette. Vulkanbevegelser i barberskum. Vulkanen.

6 Velkommen til Sola Sola er en storbarnsavdeling med barn i alderen 4-6 år. På Sola er vi 29 barn fordelt på 25 plasser. Personalet: Tove-Lill Friberg Vestøl Pedagogisk leder 80% ktvest@online.no Thomas E. Thomassen Førskolelærer 100% Grete Flakk Fagarbeider 80% Ragnhild Dale Assistent 80% Halldis Bjelland Assistent 50% Ellen Nygård Assistent 80% Merita Balaj Assistent 10% Renate Helleland Personlig Assistent Solas dags rytme: Barnehagen åpner Frokost Lek Rydding Samling/gjøre seg klar til tur Aktiviteter Rydde/håndvask Lunch Hvile/toalett/påkledning Utetid Rydding/håndvask Mat/frukt og grønt Ute / innetid Rydding/foreldre henter innen Barnehagen stenger Telefonnummer til Sola: Telefonen vil være på i barnehagens åpningstid. Bruk den, og send gjerne sms med en beskjed.

7 GRUPPEDELING Vi er så heldige å ha et flott nærområde rundt barnehagen, og vi på Sola bruker dette aktivt. 3-4 dager i uka deler vi gruppa i to, og hvert enkelt barn skal ha minst en turdag i uka. Thomas har fordypning i utefag, og det er han som har ansvaret for turgruppene. Sammen med Thomas får barna oppleve naturen på nært hold. De får utforske og undre seg over det vi har rundt oss, både på land og i vann. SKOLESTARTERGRUPPA Førskolebarna har et eget opplegg med skoleforberedene aktiviteter. Det er Tove-Lill som har ansvaret for denne gruppa. I disse samlingene vil vi drive med ulike aktiviteter som; lese- og skriveforberedene aktiviteter, før matematiske oppgaver, lek og turer. Vi gjør litt ekstra stas på skolestarterbarna. De blir rosa russ, vi har 6-års fest og overnatting som faste innslag på slutten av året. Vi besøker Birkeland skole og SFO, og blir litt kjent der. Vi har førskolebarntreff, og leker da på tvers av barnehagene. Dette som et ledd i arbeidet med å gjøre overgangen til skolen myk og trygg. Birkenes kommune har laget en egen plan for at overgangen mellom barnehage og skole skal bli enklest mulig.

8 VELKOMMEN TIL REGNBUEN Personalet: Regnbuen er avdelingen for de mellomste barna. 3-4 åringene. Det er 28 barn fordelt på 25 plasser. Anne Lundemoen Håkedal Pedagogisk leder 80% Karen B. Birkeland Førskolelærer 100% Anne Grete Birkenes Barne- og ung.arb. 80% Trine Flaa Barne- og ung.arb. 80% Bente Aanesland Assistent 80% Geir Inge Trondsen Assistent 80% Kjerstin Rivera Eva Falander Steffen Jørgensen lærlingkandidat Assistent Assistent Dags rytme på Regnbuen: Barnehagen åpner Frokost Lek Rydding Samlingsstund/ Gjøre seg klar til tur Aktiviteter / lek Lunsj Utetid Ryddetid Felles måltid/frukt Lek ute /inne Barnehagen stenger Takk for i dag! Telefonnummer til Regnbuen: Telefonen vil være på i barnehagens åpningstid. Bruk den, og send gjerne sms med en beskjed.

9 På regnbuen prøver vi å benytte hver anledning til å være ute. Det kan være innenfor barnehagens uteareal eller på tur i det flotte nærmiljøet vårt. På regnbuen vil en gruppe være på tur 4 dager i uka. Sammensetningen på gruppa vil variere. I år vil vi også gå på tur på tvers av avdelingene. Dette for å få felles opplevelser med barn fra alle avdelingene, og det fører til et flott fellesskap i barnehagen. På huset har vi lekegrupper en gang i uka. Da blander vi barn og voksne og har forskjellige aktiviteter som pusling, modellkitt, duplo og klipping og liming. BURSSDAGSFEIRING: Barnet som har bursdag blir feiret med krone, kappe, flagg, og egen bursdagssamling der de velger eventyr og sanger. De velger også en varmrett fra vårt meny kart til lunsj. Hvis barnet er på tur, blir det feiret der. Det blir delt ut månedsbrev til alle hvor det står litt om hva som har skjedd og hva som kommer til å skje.

10 Personalet: VELKOMMEN TIL SMÅTROLL. Småtroll er avdelingen for de minste barna i barnehagen. Vi er en 0-3 års avdeling, med 19 barn fordelt på 15 plasser. Doris Pettersen Pedagogisk leder 100% Kristina Grødum Fidjeland Barne- og ung.arb. 100% Elise Nygård Assistent 100% Gunn Suggelia Assistent 80% Anne Marie Søbye Assistent 60% Silje Vegusdal Røstad Assistent 40% Hos oss på Småtroll står trygghet og rutiner i høysetet. Telefonnummer til Småtroll: Dags rytme på Småtroll: Barnehagen åpner Innelek Frokost Innelek Ryddesamling og samlingsstund Inne / utelek Håndvask Lunsj Bleieskift/leggetid for de som sover Utelek for de som ikke sover og de Som våkner underveis Måltid med frukt Bleieskift Innelek / utelek Barnehagen stenger Telefonen vil være på i barnehagens åpningstid. Bruk den, og send gjerne en sms med en beskjed.

11 SAMLINGSSTUND OG TURER På småtroll har vi felles samlingsstund hver dag. Samlingsstundene blir blant annet brukt til å bli kjent med hverandre, synge og snakke om månedens tema. Vi ser at barna setter stor pris på denne felles aktiviteten. BURSDAGSFEIRING: Bursdagene på småtroll blir feiret med flagg, plakat, krone, bursdagssamling og noe godt å spise. Dersom barnet ikke er i barnehagen på den store dagen, vil den markeres i etterkant. UT PÅ TUR, ALDRI SUR er småtroll sitt motto. Vi haster aldri når vi er på turer og tar oss god tid til å bruke sansene våre. Vi hører og ser på trafikken, lukter på blomstene, kjenner på vannet og nyter ellers det naturen har å by på.

12 Menneskets sanser (hentet fra nettet) Man regner vanligvis med at mennesket har 5 sanser; Syn, hørsel, lukt, smak og følesansen. Sansene avgjør om man kan kjenne igjen en ting eller ikke. Hvis man for eksempel er på ferie i Syden, kan man allikevel huske hvordan det ser hjemme i Norge. Hvordan vennene ser ut. Osv. disse bildene er lagret i hukommelsen. Man kan huske igjen spesielle lukter, hvordan bestemors hus lukter. Man kan huske igjen sanger, hvordan det er å bade i iskaldt vann osv. Altså, hjernen mottar beskjeder i et sansesenter i hjernen. Der blir de tolket og bearbeidet. Hjernen får informasjon om situasjonen i kroppen og det som skjer utenfor ved hjelp av sansene. Vi har i tillegg en ekstra sans; Balansesansen. Denne sansen gjør at man kan merke kroppens stilling i forhold til bakken. Vi kommer ikke til å jobbe direkte med denne sansen, men den inngår i det meste barna gjør i løpet av dagen. På de følgende sidene kan dere lese hvordan det er tenkt å koble hver sans opp mot de 7 fagområdene i rammeplanen. Modellen er ment å visualisere hvordan vi kan oppnå tverrgaglighet. Dette er forslag som selvsagt må differensieres i forhold til barnas alder og utvikling. Eksempel er smakssansen i september. Da er det masse å smake på av bær og frukt. Vi har valgt ut sansene litt etter årstidene.

13 AUGUST I august kommer vi til å ha en innkjøring/tilvenningsperiode. Vi blir kjent med hverandre, og vi snakker om det å være ny i barnehagen. Vi bruker det meste av dagen til lek slik at vi blir kjent med hverandre. Personalet legger forholdene til rette for dette, og hjelper og støtter når det trengs. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag 3 PLANLEGGINGS DAG. STENGT 4 BARNEHAGEN ÅPNER

14 I de forskjellige sansene er det satt opp eksempler på Hva fagområdene kan inneholde. Hva som blir vektlagt, Vil variere fra avdeling til avdeling, og tilpasset til de ulike aldersgruppene. SMAKSANSEN Med hjelp av smaksløkene på tunga kan vi skille mellom fem hovedsmaker: Søtt, salt, surt, bittert og umami (saltsøtt / kjøttaktig). Søtt og salt kjenner vi best med tungespissen, mens surt merker vi best langs kanten av tunga. Bitre smaker kjenner vi bakerst på tunga. Umami er ennå en såpass ny oppdagelse at forskerne ikke har funnet ut akkurat hvor på tunga vi kjenner den best. Kunst, kultur og kreativitet Kan et kunstverk gi oss følelsen eller en fornemmelse av god / vond smak? Måltid og estetikk hvordan gjøre måltidet til en god, smakfull opplevelse. Mat fra ulike kulturer. Lek med maten, lage rettene med eget særpreg. Nærmiljø og samfunn Hva er typiske norske smaker? Hvordan smaker egentlig vannet, eller fisken, i Tovdalselva? Hva med bollene på bakeriet på strøget smaker de annerledes enn de vi selv baker i barnehagen? Hvilke smaker har de i butikkene her på Birkeland? Hva kjennetegner smaken i maten fra andre kulturer? Smaker før i tiden nå bruker vi masse krydder, gjorde de det i gamle dager? Kropp, bevegelse og helse Hva kjennetegner et riktig kosthold? Spiller måltidsfrekvens noen rolle? Hva gir oss matlyst, og hvordan få dette til i fellesskapet? Hvordan merker vi at maten kan være farlig å spise, og hva vet vi at vi ikke bør spise? Sansesti i naturen kroppen er i bevegelse, samtidig som vi smaker på naturen. Hvorfor trenger kroppen mat, og hva skjer hvis ikke kroppen får mat? Smak Eks. på hva emnet kan inneholde Etikk, religion og filosofi Hva er en god smak? Er smaken lik for alle? Kan vi ta på en smak? Er det riktig at alle skal smake på maten? Hva menes med sunn mat? Kan vi smake på alle luktene? Hva med brødskorpene som barna må spise? Hvilke smaker til de ulike religiøse høytider? Hvorfor synes vi at noe lukter vondt? Godt? Natur, miljø og teknikk Finne ulike smaker i naturen til ulike årstider smaker eplet annerledes på våren / tidlig sommer, enn på høsten? Dyrke egne urter, grønnsaker. Hvor mange smaker finnes? Gjenkjenne smak uten å se produktet. Gi barna en begynnende forståelse av bærekraftig utvikling, miljøvern og samspillet i naturen. Hvor mange smaker finnes det? Hva er smak? Kommunikasjon, språk og tekst Beskrive smaksopplevelsen med egne ord, samtale om nye erfaringer og opplevelser omkring temaet. Barnet videreutvikler sitt ordforråd. Komponere egne matoppskrifter som smaker forskjellig. Lese bøker, rim, regler og synge sanger som omhandler mat og smak. Antall, rom og form Hvor mange kryddertyper har vi brukt i denne retten? Er karry tyngre eller lettere enn sukker? Hvor mange tallerkener, kniver og gafler må vi ha på bordet? Antall glass? Formen på tallerknene?telle ulike smake. Former på forskjellig frukt?

15 SEPTEMBER Denne måneden arbeider vi med smakssansene våre. Vi smaker på bær, frukt og grønnsaker som vi finner i naturen og i nærmiljøet. Høyt, høyt oppe i et epletre, titter to små epler ned. Jeg rister på treet så hardt jeg kan, ned faller eplene, nam, nam, nam mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Foreldremøte Kl /10 2/10 3/10 4/10 SYKKELUKE Sola har sykkeldag Regnbuen og Småtroll har sykkeldag Sola har sykkeldag HØSTFERIE UKE 40 28/9 4/10 Regnbuen og Småtroll har sykkeldag

16 SYNSSANSEN Vi mennesker har evnen til å se. Organet vi bruker er øyet. I tillegg har vi utviklet en evne til å oppfatte og skille mellom farger gjennom fargesyn og dybdesyn. Synssansen består av 3 deler: Øyet Antall, rom, form. Telle elementer i et utvalgt bilde. Ser vi noen geometriske former? Natur, miljø, teknikk. Fakta om synssansen. Lære om fargene. Etikk, religion, filosofi. Se på kunsten som er i kirken. Kan vi stole på at det vi ser med øynene er virkelig? Ser alle mennesker det samme i et bilde? Synsnerven Synssentret i hjernen. Nærmiljø og samfunn. Kunst som kommer fra bygda? Kan vi se på kunst i et offentlig bygg? Kunstnere i bygda? Syn Eks. på hva emnet kan inneholde. Kropp, bevegelse, helse. Hva ser vi når vi er i naturen en sommer, høst, vinter eller vårdag? Reagerer kroppen på hva vi ser? Komm. Språk, tekst: Begrepsutvikling: Hvilke begreper finner vi i et utvalgt bilde? Snakke om hva vi ser på himmelen. Kan et bilde fortelle en historie? Kunst, kultur, kreativitet. Oppøve evnen til å se elementer i et bilde farger, lys.. Er all kunst avhengig av synssansen?

17 OKTOBER Vi ønsker å formidle til barna hva FN er og hva de arbeider for. Det er fint for barna å vite noe om internasjonale forhold, og at på FN-dagen skal vi tenke ekstra på alle i verden som ikke har det så godt som oss. Det viktigste FN jobber med er å få slutt på all krig i verden. Samtidig er det viktig å jobbe for at alle mennesker i verden skal få et bedre liv. Alle mennesker bør få nok mat, ha rent vann og et sted å bo. REGN Sigbjørn Obstfelder En er en, og to er to. Vi hopper i vann, vi triller i sand. Sikk sakk, vi drypper på tak, tikk takk det regner i dag. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Fotografen kommer fra kl. 9.00! Kafe` i anledning FN-dagen Kl FN-dagen Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen oktober i anledning FN dagen hvor vi har kafe`, er foreldre, søsken, besteforeldre, tante og onkel velkommen!

18 REGN Sigbjørn Obstfelder ( Vers 2) Regn regn regn regn, øsende regn, pøsende regn. Regn regn regn regn, deilig og vått, deilig og rått. Brannvernsuke: Mellom mennesker omkommer hvert år som følge av brann- de aller fleste i sine hjem. Brann er et samfunnsproblem som det er viktig å gjøre noe med. Det er derfor viktig at den oppvoksende generasjon tilegner seg enkel kunnskap og riktige holdninger om brannvern. I barnehagen bruker vi et undervisningsopplegg som er utarbeidet av norsk brannvernforening. Det heter Eldar og Vanja. REGN Plipp sier regnet på taket til hytta. Plopp sier regnet mot min paraply. Heldig er den som i tønna kom, for der sier regnet Trom tromme lom.

19 NOVEMBER REGN Sigbjørn Obstfelder (3 vers) En er en og to er to. Vi hopper i vann vi triller i sand. Sikk sakk, vi drypper på tak. Tikk takk det regner i dag. Huttetu så kaldt det er -det er skjerf og votte vær. Rim i busk og rim i trær, rim i denne visa her. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag 2 Brannvernsuke STENGT Planleggingsdag for personalet Pysjamas- og kosedyrfest

20 SKIDAG I BARNEHAGEN. VI FIKK DIPLOM OG MEDALJE.

21 DESEMBER I desember konsentrerer vi oss om den kristne høytiden: jul. Barnehagen vil ta seg god tid til og forberede feiringen, og legger vekt på felles tradisjoner. Både de verdslige og religiøse sidene vil få sin plass, alt etter barnas alder og modenhet. Vi vil snakke om hvorfor vi feirer jul, åpne kalender, synge julesanger, lese julebøker og lære om ulike juleskikker. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Lucia Foreldrekaffi 15:00-16: Nissefest JULAFTEN BARNEHAGEN JULEDAG HOLDER JULEDAG STENGT MELLOM JUL OG NYTTÅRSAFTEN Vi ønsker dere en riktig god jul og et godt nytt år.

22 FØLESANSEN: Føle- eller hudsansen er sammensatt og omfatter sanser for berøring, smerte, kulde og varme. Sansecellene er sterkest konsentrert i følsomme partier som munnen, fingre og fotsåle. Småbarn putter gjerne ting i munnen når de skal kartlegge dem. Berøringssansen er vår mest omfattende sansesystem, og spiller en stor rolle for hvordan vi reagerer fysisk og psykisk. Vi har valgt å koble følesansen opp mot vann. Antall, rom og form. Måle vann? Volum. Vann i ulike former, is, snø. Leke med vann. Etikk, religion, filosofi. Hvor kommer vannet fra? Kan vann gjøre vondt? Er det skummelt med vann? Er det skummelt å ta på noe når man ikke kan se? Natur, miljø og teknikk. Livet i vannet. Oppleve vann, ferdes i vann, kaste stein i vann, strømmer, rennende vann, jettegryter, stille vann, besøke fossen. Forskjell kald/varm. Følesansen Eks.på hva emnet kan inneholde. Komm, språk, tekst Gjøre seg kjent med vann, beskrive vannet kaldt/varmt, bløtt osv. Hva er følesansen? Kropp, bevegelse, helse. Hva kan vannet brukes til? Drikke, vaske osv. Vasse i vann, bade i vann, leke med vann. Oppfører kroppen seg annerledes i vann? Nærmiljø og samfunn. Vann mangfoldighet. Historier om vann/fosser/bekk

23 JANUAR - Vi har vinteraktiviteter ute, synger og lærer om vinteren, har formingsaktiviteter med emnet vinter. - Vi fortsetter med å fokusere på leken, gir rom og tid for den. - Hvem bor i denne votten her. Vi jobber med eventyret Skinnvotten. Vi kommer til å lese, dramatisere og kle oss ut. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Besteforeldrekaffi Planleggingsdag for personalet Barnehagen stengt! 30 31

24 PÅ TUR Fisketur på Mosfjellheia. Her holder Thomas opp fangsten som var en ørret på 2950 gram. 16/9-09

25 FEBRUAR Vi skaper en festdag i barnehagen og markerer en gammel tradisjon. I tiden før fasten var det ikke bare mat og drikke folk var opptatt av. Det gjaldt å slå seg virkelig løs før den rolige tiden begynte. Da var det lek, dans, opptog, maskerade og karnevalsspill. Vi pynter med fastelavnsris, lager katter/kattemasker, baker fastelavnsboller Og vi har karneval med utkledning. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Samefolkets dag Fastelavnsfeiring Karneval Vi begynner med foreldrekonferanser siste uka i februar.

26 HØRSELSSANSEN Lyd er vibrasjoner som blir sendt til hjernen via øret. Lydbølgene går gjennom øret og til slutt ender det hos hørenerven som sender beskjed til hjernen om hva slags lyd det er. Antall, rom og form. Sortere lyd, skille ut hvilke instrumenter vi hører. Hvordan telle lyd? Forandrer lyden seg med hvor vi befinner oss? Hvem kommer? (kjenne igjen skritt) Kunst, kultur, kreativitet. Høre ulike typer musikk. Produsere lydkulisser, dramatisere. Komm, språk og tekst. Beskrive en lyd med ord. Begrepslæring knyttet til Dynamikken i komposisjonen: Sterk. svak, høyt. lavt, hurtig, langsomt osv. Kropp, bevegelse og helse. Danse til musikken. Skadelig lyd? Kan vi kjenne rytmen? Kan vi danse hvis vi ikke hører? Hvor på kroppen er hørselen? Hørsel Nærmiljø og samfunn. Gå på lydjakt i nærmiljøet. Gjøre opptak av lyder i nærmiljøet. Lyder av kirkeklokker. Trafikklyder. Elv/fosse lyd. Årstidene. Hvilke lyder er det utenfor ditt hus? Natur, miljø, teknikk. Fakta om hørselssansen. Hva er lyd? Sortere lyder skapt av naturen/ kulturen. Hva er lydforurensing? Har alle forskjellige stemmer? Kan vi høre forskjell? Etikk, religion og filosofi. Kirkemusikk. Kan vi ta på lyden? Er lyder snille/slemme, vonde/ gode? Skaper lyd bilde? Kan man bli sint av lyd/ redd/trøtt/ våken? Hvorfor har vi ører? Hører du det jeg hører?

27 MARS Vi forsetter med foreldrekonferanser Påske: Vi begynner med påskeforberedelser. Barna får forståelse av det som skjer i naturen, og at det er en spesiell høytid. Vi snakker om våren/nytt liv/egg og kyllinger. Vi lager påskepynt, synger og forteller. Foreldre/foresatte blir invitert på påskefrokost. Vinterferie fra 1/3 7/ mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Påskefrokost Kl Barnehagen stengt PÅSKEFERIE

28 EI LITA MUS Ei lita mus Kom ut av sitt hus Hun lette etter mat I kopper og fat kanskje, hvis jeg leter Så finner jeg en liten matbit her borte, Eller en liten matbit her borte, Sa musa. Barns syn på Empati: - Empati er å se andres følelser, sa Anders - Det er å se om de er lei seg, eller om de er glade, sa Karen Voksen : hva vil det si å hjelpe hverandre? Barn: Hvis noen har klemt seg, kan vi hjelpe å dra de laus.

29 APRIL Våren er årstiden der naturen våkner til liv igjen etter en lang vinter. Dagene blir igjen lengre enn nettene, Og vårblomstene springer ut. Løvet spretter på trærne og jorden blir klargjort til såing. I barnehagen er de første tegnene på våren en kjærkommen oppdagelse. En tid med mindre og lettere klær, Og mer tid ute. Våren er til glede både for små og store, velkommen skal den være. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Barnehagen stengt 1 Skjærtorsdag 2 langfredag 3 Påskeaften 4 1. påskedag 5 2. påskedag 6 Stengt Planleggingsdag for personalet

30 LUKT Vi kan skille lukter fra hverandre fordi nervesystemet i nesa gjenkjenner forskjellige luktmolekyler fra hverandre. Vi får over luktinntrykk i løpet av et døgn. Luktesansen spiller stor rolle for smakssansen. Vi samler lukter i krukker, alt etter hvilken årstid det er. Våren lukter i skogen, trær, bakken vi går på, nytt gress, blomster Kropp, bevegelse og helse. Hvor er luktesansen? Kan vi miste luktesansen? Kan noen lukte mer enn andre? Kan vi øve opp luktesansen? I så fall, hvordan gjør vi det? Lukte mye på mange forskjellige slag lukter. Barna får utfolde seg i skog og mark, samle inn noen av naturens lukter i krukker. Hvordan reagerer barna på ulike lukter? Mimikk / kroppsspråk. Kommunikasjon, språk og tekst. Barnet utvikler begreper i forhold til ulike lukter. Lukter det godt? Vondt? Surt? Søtt? Finne sanger, tekster, rim og regler om lukt. Adjektivfortellinger. Gjetteleker, hvor barna beskriver hva de sanser. Etikk, religion og filosofi Lukt tilknyttet ulike høytider (røkelse og myrra) hva slags lukter forbinder vi med jul? Ulike typer religioner og deres høytider, har de egne lukter? I så fall, hva skiller deres lukter fra våre? Mildere? Søtere? Sterkere? Har vi ulike opplevelser av lukt? Hvorfor synes vi ar noe lukter godt eller vondt? Kunst, kultur og kreativitet Bruke et maleri eller bilde som inneholder lukter. Forestille oss hva maleriet eller bildet har av lukter. Kan vi male selv eller ta bilde av noe som gir oss assosiasjoner til ulike lukter? Skaperglede lage sin egen lukt. LUKT Eks. på hva emnet kan inneholde Antall, rom og form Telle lukter i et rom, telle ulike matlukter. Har lukten noen form? Natur, miljø og teknikk. Samle planter i naturen som har ulike lukter. Hva med været? Hvordan lukter det ute i regnvær? I strålende sol? I snøvær? Hva er god lukt? Vond lukt? Kan man kjenne igjen personer / ting på lukt? Hvordan lukter kompostbingen? Nærmiljø og samfunn Bli kjent med ulike lukter i nærmiljøet. hvordan luktet det på Birkeland i gamle dager? Besøke trykkeriet, Uldal, og en gård i nærmiljøet for å bli kjent med luktene.

31 MAI Vi gleder oss sammen over at hele Norge har bursdag. I tiden frem mot 17. Mai kommer vi til å øve oss på 17. mai sanger. Før 17. mai har vi 17. Mai fest i barnehagen. Da går vi i tog, spiser pølser og is, og det blir leker for barn og voksne. Rosa russen kommer. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag års fest maifest i barnehagen mai Stengt Kr.himmelfartsdag Stengt 14 Stengt Planleggingsdag for personalet Pinseaften pinsedag pinsedag Stengt 31

32 JUNI Sommeren er en fin tid. Vi vil være mye ute, til tider kanskje hele dagen. Nå håper vi på fint vær. Vi skal ha sommeravslutning, og markering for de som skal på skolen. mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Sommer avslutning kl. 15:00-17:

33 JULI Sommer i barnehagen Vi vil at barna skal oppleve barndommens sommer. Sommeren uten altfor mange planlagte aktiviteter. Vi vil være åpne og lydhøre for barnas impulser og ønsker. Gleden ved lite klær, barbente føtter, Bade i spreder, løpe naken i varmt sommerregn, er blant de verdier som barndommen har i seg. Takk for en fin tid sammen med alle dere barn i barnehagen. Takk til dere foreldre for godt samarbeid. GOD SOMMER ALLE SAMMEN mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag FERIE FERIE FERIE