GLØDER FOR GAZA SIDE 14. NAV Nesten Alltid Vanskelig 9 Entusiasten Morten Krogvold 20 Bortskjemt på jobb 30 Snart klar for eldrebølgen 56

Transkript

1 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr < For medlemmer i Fagforbundet GLØDER FOR GAZA SIDE 14 NAV Nesten Alltid Vanskelig 9 Entusiasten Morten Krogvold 20 Bortskjemt på jobb 30 Snart klar for eldrebølgen 56 >

2 INNHOLD > 9 TEMA: NAV Nesten Alltid Vanskelig 14 Fordømmer Israels terrorbombing 16 Høvdingsetet Borg 20 PORTRETTET: Ansikt til ansikt med entusiasten 26 Hyppige treff HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ser du diamanten? 50 Aldri hodet over vannet 56 Snart klare for eldrebølgen Foto: Karin E. Svendsen FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 42 Seksjonslederen 53 Debatt 58 KRONIKK: Hvor går Island? 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Kick av å krasje Foto: Henrik Pryser Libell Fattige drømmere Louise fra Ecuador har reparert sko i New York i 18 år, og har ikke sett familien sin på like lenge. Den amerikanske drømmen handler for svært mange ikke om å bli rike, men om å skrape sammen nok til mat og husleie. 50 > Det vante livet Beboerne deltar i matlaging og annet husarbeid på Tjærahågen Bofellesskap. De tilhører en generasjon som ikke er vant med å gå på restaurant. I hvert fall ikke hver dag. Og samtalene går lett når pleiere og beboere både arbeider og spiser sammen. 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN MILJØMERKET KONSTITUERT ANSVARLIG REDAKTØR Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon TYPOGRAF Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon I permisjon: Vidar Eriksen Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle 2 < Fagbladet 1/2009

3 LEDER Foto: Erik M. Sundt TEMA Brennende engasjert Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen og rådgiver Hermann Albert var to av mange tusen som gikk med tente fakler i solidaritet med ofrene i Midtøsten. I en meget skarp uttalelse fordømmer Fagforbundets forbundsstyre den israelske terrorbombingen. 14 > Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug Kampen for fred Konflikten i Midtøsten er lenger unna en fredelig løsning enn på lenge. Israel må stilles til ansvar for de siste ukenes krigshandlinger. Men også verdenssamfunnet med USA i spissen har et ansvar. For eksempel ved å bruke de samme virkemidlene overfor Israel som overfor andre krigsherrer. Konflikten i Midtøsten er ikke en religionskamp. Det er ikke en kamp mellom jøder og muslimer, men en kamp om land, vann og rettigheter i et lite landområde. Israel har i 60 år og med resten av verden som stilltiende vitner, stadig styrket sin stilling som den sterke part. Ulovlig bosetting, bygging av muren, hundrevis av kontrollposter og blokader gjør hverdagen håpløs for den vanlige palestiner. «All oppmerksomhet og alle krefter må brukes til å få en fredelig løsning i Midtøsten.» Nav for viderekomne Når saker skal behandles hver måned, må noe nødvendigvis gå galt. Elendighetshistoriene om Nav, om tårer, sinne og frustrasjoner både blant brukere og ansatte har vært for mange. Men hvor butta det? Vi har oppsummert spillet om Nav. 9 > ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS Send tips til tips@fagforbundet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: Akkurat nå pågår intense forhandlinger om våpenhvile. Kanskje har de lykkes å få til en avtale når dette leses. Likevel er det langt igjen før palestinere og israelere kan leve i to likeverdige stater. Her hjemme har palestinernes lidelser vekket mange av oss til å vise solidaritet. Fagforbundet har bevilget en halv million kroner til Norsk Folkehjelps arbeid i de palestinske områdene. Titusener har deltatt i fredelige demonstrasjoner. Med tente fakler har kvinner og menn, unge og gamle, jøder og muslimer, kristne og ikkereligiøse ytret et felles ønske om fred i Midtøsten. Israels krigshandlinger vekker også sinne og fortvilelse hos mange av oss. Dessverre er det noen få som lar dette få utløp i form av vold og hærverk. I en demonstrasjon for fred, er det provoserende når noen velger å bruke vold som et kampmiddel. Spesielt fordi det er nettopp volds- og krigshandlingene i Midtøsten vi demonstrerer imot. Vi kan ikke godta at noen ønsker å flytte det som skjer i Gaza, til Oslos gater. Vi kan heller ikke godta at noen benytter anledningen til å gjøre hærverk. Det bidrar i hvert fall ikke til fred i Midtøsten. I verste fall kan opptøyene føre til svekket sympati for palestinerne og ta oppmerksomheten bort fra det som skjer i Gaza. All oppmerksomhet og alle krefter må brukes til å få en fredelig løsning i Midtøsten. ÅSLAUG RYGG ANSV. REDAKTØR Fagbladet 1/2009 < 3

4 Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND jøse ble skadet i løpet av fly hele vakta for å trøste og stelle sine noen helt bestemte minutter i september 2005, din og min mor, far, tante eller venn. demente pasienter. Pasienter som er mens hun løftet en pasient. Nav har avslått søkna- pleier å gå greit. For de hjelper hver- Morgenstellet er slitsomt, men det den om yrkesskadeerstatning. Nå andre på tvers av avdelingene. prøves saken for retten. Jeg følger med i Gulating lagmannsrett i Stavanger Rødt lys som skal avgjøre Dagnys framtid. Men denne vakta er uvanlig. De gamle ringer i ett, ringer fordi de trenger noe 88 prosent går til menn eller noen. Både på de andre avdelingene og på Dagnys. Samtidig. Kvinner i omsorgsyrker får sjelden yrkesskadeerstatning. Selv om all statistikk viser at så mange som åtte av ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet. Bare to av ti makter å stå i jobben til de blir pensjonister. Normalt arbeidspress, mener staten. Faktisk går 88 prosent av all yrkesskadeerstatning til menn. En rørlegger som forløfter seg fikk erstatning fordi han ble overrasket over at rørene var lengre enn han regnet med. Asfaltarbeideren får erstatning når musklene er ødelagt ALVOR: Advokat Anne-Grete Rønning-Aaby slåss mot urettferdigheten som rammer etter bruk av vibrerende maskiner. ODDNY OSBERG Dagny Gjøse. Hjelpende hånd Tilbake til septembernatten Inne på Rovikheimen sykehjem i Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig ut Sandnes kommune går Dagny nattevakt alene med 19 pasienter. De aller har glemt at hun ikke lenger er i stand av senga hele natta igjennom hun fleste er demente. til å stå. Kommer hun seg ut av senga, Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun så faller hun om. Men det skjønner har jobbet i 25 år, uten en skade. Hun hun ikke for hun husker det ikke. elsker jobben sin. Hun har mange Dagny bekymrer seg for at fru X igjen vakre minner. skal brekke beina. For å sikre henne, Til tider er jobben tøff; når hun er har Dagny festet snora i pyjamasen alene med døende. Når hun må bein- hennes. Og fordi fru X er ekstremt 8 < Fagbladet 8/2008 Fagbladet 8/2008 < 9 NYTT < GRATIS PÅ MILJØSTASJONEN Kommunestyret i Surnadal la på renovasjonsavgiften med 150 kroner, og sa samtidig at det etter 1. januar skal være gratis å levere grovavfallet på miljøstasjonen. Betalingen skjer nemlig gjennom den ordinære renovasjonsavgiften. < BUSSELSKAP KREVER KOMPENSASJON Busselskapet Tide mener at utbyggingen av Bybanen i Bergen har påført dem store ekstrakostnader, blant annet fordi flere busser har krasjet. Nå krever selskapet over 8 millioner kroner i kompensasjon fra fylket. < ETISKE KRAV En ny lov om offentlige anskaffelser har trådt i kraft i Sverige. I likhet med i Norge åpner den for å stille etiske og miljømessige krav som kontraktsvilkår. I en fersk undersøkelse svarer ni av ti svenske kommunepolitikere at de stiller seg positive til etiske krav i offentlige innkjøp. < AVFALL I NORD Landsdelsutvalget har sammen med avfallselskapene satt i gang et prosjekt som tar sikte på å utrede framtidige behandlingsløsninger for avfall i Nord- Norge. Bakgrunnen er at deponiforbudet har aktualisert behovet for alternative behandlingsanlegg for avfall. < BEDRE SPRÅK GIR MINDRE HELSEFARE Alle virksomheter har ansvar for å tilrettelegge arbeidsforholdene slik at man ikke blir utsatt for helsefare. Informasjon og opplæring på et språk man forstår er nødvendig for å unngå skader og ulykker, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. Litt bedre forsikring for arbeidsskader Belastningslidelser i typiske kvinneyrker skal fortsatt ikke gi yrkesskadeerstatning, mens skader etter personløft skal sikres bedre. Regjeringens forslag til nytt lovverk for yrkesskader berører tusenvis av Fagforbundets medlemmer. Arbeidet med å gjøre Ringerike til en modellkommune er avsluttet. Fagforbundet mener prosjektet ikke er etablert etter intensjonene. TEMA YRKESSKADE YRKESSKADE TEMA Fagbladet nr. 8/2008. Med forslaget til ny arbeidsskadeforsikring tar regjeringen fatt i en kostbar og vrien nøtt både juridisk, økonomisk og når det gjelder likestilling. Hittil har yrkesskadeerstatningen kommet dels fra folketrygden og dels fra forsikringsselskapene. Nå foreslås det å erstatte dette med én felles arbeidsskadeforsikring. Dagens ordninger for yrkesskade har fått mye kritikk fordi de dekker arbeidsskader i typiske mannsyrker, mens skader i typiske kvinneyrker avskrives som normal arbeidsbelasting. Det nye forslaget omfatter løfteskader, mens belastningslidelser ikke er med. Angår mange I forrige nummer skrev Fagbladet om en hjelpepleier som er ufør på livstid etter et løft av en 120 kilo tung, delvis lam pasient på tampen av en stresset nattevakt. Alle er enige om at hun ble skadet i det øyeblikket hun løftet den uvanlig tunge pasienten. Men det var ikke nok. Vanlige arbeidsoppgaver gir ikke erstatning, mente Gir opp modellkommunen Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfteulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstatning. Staten mener det er en skade hun må regne med fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet saken til Høyesterett. G «Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt». ETT ØYEBLIKK ER NOK < trygderetten. Normalt arbeidspress, sa også lagretten riktignok med dissens. Fagforbundet har anket saken til Høyesterett. Med det nye lovforslaget ville kanskje hjelpepleieren fått yrkesskadeerstatning. Belastningslidelser Fagforbundet avviste et tidligere høringsutkast til ny lov fordi det ikke gikk langt nok i å gi erstatning for belastningslidelser. Den gang foreslo et utvalg å ta inn enkelte lidelser, men ikke de som er knyttet til nakke og rygg, og derved falt kvinnearbeidsplassene utenfor. Nå skal det nye forslaget studeres nøye. Høringsfristen er 12. mars, og departementet tar sikte på å legge fram et lovforslag i løpet av våren Tekst: TITTI BRUN Trepartsavtalen «Modellkommune Ringerike» ble undertegnet av ordfører, rådmann og organisasjonene for to og et halvt år siden. Vi visste jo at det var noen utfordringer, men vi ønsket veldig sterkt og lenge å få til et slikt samarbeid, sier leder av Fagforbundet i Ringerike, May-Britt Sundal. Hun mener at intensjonene i avtalen ikke er fulgt opp. Etter to og et halvt år var partene fortsatt i en slags oppstartfase, og mange av de gode prosjektene var ikke kommet i gang. Vi tror at innbyggerne i Ringerike er tjent med at alle parter har en felles forståelse av hvilke utfordringer kommunen har. Nå kommer vi rett og slett ingen vei i forhold til de utfordringene om omstilling som kommunen står overfor. Derfor vil vi ikke bruke mer ressurser på prosjektet, sier Sundal. Hun har full støtte fra Fagforbundet sentralt: Vi har prøvd og prøvd å få prosjektet etablert etter intensjonene, men det har vi ikke klart. Da får vi kutte ut og se hvilket samarbeid vi kan ha på andre områder, sier Gerd Eva Volden i Fagforbundet. Tekst: SIDSEL HJELME 4 < Fagbladet 1/2009

5 NYTT Sabah drar takker for støtten Kurdiske Sabah Magid reiser i slutten av januar tilbake til hjembyen Kirkuk i Nord-Irak etter forgjeves kamp for arbeids- og oppholdstillatelse. Den 33-årige asylsøkeren Sabah Magid var en godt integrert og en verdsatt medarbeider i Sandefjord kommune. Etter at utlendingsmyndighetene avslo oppholdstillatelse, må han ut av landet. Han drar med blandede følelser. Jeg ser fram til å møte moren og familien min, og min forlovede som har ventet på meg. Samtidig er jeg trist og lei meg fordi jeg må forlate Norge og ikke kan komme tilbake, sier Sabah. Han er nervøs for hvordan han vil takle tilværelsen i Irak. Situasjonen i Kirkuk er kaotisk. Du er aldri sikker når du går ut, du kan du bli kidnappet eller drept når som helst, sier Sabah Magid til Fagbladet. Takker alle Sabah håper han kan få bruke kreftene sine i gjenoppbyggingen av FARVEL: Sabah Magid trosser fare for eget liv og drar til bake til Irak. hjemlandet. Men han vet ingenting om hva framtida vil bringe. Asylsøkeren og sosionomen, som flyktet til Norge for seks år siden, vil gjerne takke alle som har støttet ham. Jeg er veldig takknemlig for all støtten fra sandefjordingene, fra ordfører Bjørn Ole Gleditsch, fra barn og unge, fra Eddie Whyte og Petter Brynhildsen i Fagforbundet i Sandefjord. Det har vært utrolig flott. Jeg har også satt svært stor pris på støtten fra den gamle sjefen min og fra advokat Petter Kirkeby Foto: Erik M. Sundt som har arbeidet gratis i mange timer for å hjelpe meg. Dette er jeg veldig takknemlig for, sier Sabah Magid. Utestengt fra Schengen Kampen for å få lov å bli i Norge har vært lang for Sabah. Han har levd i usikkerhet og uten inntekter i over tre år, og opplever at myndighetene har sultefôret ham ut av landet. Kommunens straff for å ha misforstått utlendingsloven var en bot på kr Sabahs straff er at han er utestengt fra Schengenområdet på livstid. Dette er urettferdig, sier Eddie Whyte, nestleder i Fagforbundet Vestfold og en sterk støttespiller for kurdiske Sabah Magid fra første dag. Regjeringens politikk om inkludering og integrering virker helt meningsløs når mennesker med særskilt kompetanse og erfaring blir kastet ut av landet mens vi roper høyt om behovet for flere kvalifiserte medarbeidere fra utlandet, sier Eddie Whyte til Fagbladet. Tekst: MONICA SCHANCHE Kristin løfter blikket Klima, globalisering og eldrebølge blir de store utfordringene de neste femti årene. Dette påpeker regjeringen i Perspektivmeldingen Perspektivmeldingen 2009 tar for seg de viktige langsiktige utfordringene som vi står overfor i norsk politikk, sier finansminister Kristin Halvorsen. Til tross for klimaproblemer og økonomiske krisetider er finansministeren optimistisk. Hun påpeker at den norske samfunnsmodellen med gode fellesskapsløsninger, høy velferd og jevn fordeling med gratis PERSPEKTIV: Gode fellesskapsløsninger vil fortsatt være fundamentet, mener Kristin Halvorsen tilgang til helse og utdanning har gjort det lettere å få til nødvendige omstillinger. Denne samfunnsmodellen vil være fundamentet også framover, understreker hun: For å møte de framtidige utfordringene i Norge, må vi videreutvikle denne samfunnsmodellen slik at det fortsatt legges stor vekt på gode fellesskapsløsninger, sier Halvorsen. Politikken som skal sette Perspektivmeldingen ut i livet, er meislet ut i en tipunktsstrategi. Her pekes det blant annet på at man må utvikle befolkningens arbeidsevne og motivere til økt arbeidsinnsats. For å klare dette, vil regjeringen fortsette å arbeide tett med partene i arbeidslivet, understrekes det. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: Kari-Sofie Jenssen Fremragende kvalitetsarbeid Steinkjer, Grue og Mandal ble alle hedret på den store kvalitetskommunekonferansen som ble arrangert i Oslo i november. Hver av kommunene fikk en sjekk på kroner, diplom og godord fra kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Steinkjer fikk oppvekstprisen, Grue fikk pleie- og omsorgsprisen, og Mandal fikk nærværsprisen. PF Fagbladet 1/2009 < 5

6 NYTT < REISER KOLLEKTIVT Folk i Oslo kjørte i fjor 6,6 prosent mer kollektivt enn året før. Samtidig passerte færre bilister bomringen. < KREVER BRANNSJEKK HOS PLEIETRENGENDE Norske kommuner må få som lovpålagt oppgave å ivareta brannsikkerheten hjemme hos eldre som får pleie- og omsorgstjenester, mener Norsk brannvernforening. I dag er det eieren av en bolig som har ansvaret for egen brannsikkerhet. < 2008 VERSTE BRANNÅR I 2008 omkom 84 personer i branner her i landet. Det er det største antall branndøde siden < SANKSJONER MOT BRANNSLURV Justisminister Knut Storberget (Ap) vil innføre sanksjoner mot gårdeiere og andre som ikke utbedrer brannsikkerhet. Sanksjoner mot dårlig oppfulgt brannvern vil være et sentralt tema i en stortingsmelding om brannsikkerhet som vil komme i løpet av første halvår < NY SAMKOMMUNE Namsos, Namdalseid, Overhalla og Fosnes søker om å bli en samkommune, med eget styre som skal bestå av 23 politikere fordelt etter kommunenes innbyggertall. Modellen skal styrke samarbeidet, samtidig som alle parter består som enkeltkommuner. Tidligere har Levanger og Verdal gjort det samme. < OVERTID MOT BRØKSTILLINGER Lovfestet overtidsbetaling av alle løsvakter vil være effektivt mot uønsket deltid, mener SVs Karin Andersen. Hun gir full støtte til Fagforbundet og LO i kampen mot brøkstillingene. Ansatte viktig ressurs Jeg møter mye entusiasme når jeg reiser rundt. Kvalitetskommuneprogrammet viser hvordan de ansatte er en viktig ressurs, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Kommunalministeren holdt åpningsforedraget da kvalitetskommuner fra hele landet var samlet til to dagers konferanse i Oslo før jul. Når de får muligheten til å utgjøre en forskjell og kan bidra til å forbedre både sin egen og andres arbeidsdag, så skjer det noe spennende, sier Kleppa. Hun understreker hvor viktig trepartssamarbeidet mellom lokalpolitikere, administrasjon og kommunens ansatte er for et vellykket resultat, og har stor tro på at dette kommer til å bli godt innarbeidet utover programperioden som varer ut året. Gjenreiser yrkesstoltheten Fagforbundets leder Jan Davidsen og KS-leder Halvdan Skard deltok begge i en paneldebatt under Sammen med Helene Bank har han fått tak i en rekke av de beste folkene som er å oppdrive fra innog utland på de mange områdene konferansen dekker. Over 60 innledere og debattanter er invitert til SAS-hotellet i Oslo 2. og 3. mars for å analysere, diskutere og utvikle alternative måter å organisere offentlige velferdstjenester på, opplyser daglig leder Asbjørn Wahl i For velferdsstaten. Konferansen arrangeres foran en TROR PÅ SAMARBEID: Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa tror trepartssamarbeidet i kommunene er kommet for å bli. kvalitetskommunekonferansen. Et viktig poeng med programmet er at innbyggerne skal merke en forskjell, og vi har allerede fått inn noen resultater som tyder på akkurat det, sier KS-lederen. Han forteller at samarbeidet mellom staten, kommunene som arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner har vakt internasjonal oppsikt. Nå kommer utlendingene og valgkamp som blir avgjørende nettopp for velferdsstatens utvikling. Vi ønsker å bidra med temaer og premisser for debatten og forslag til løsninger på de problemer vi opplever i velferdsstaten. Hva slags velferdsreformer som trengs og hva vi ikke trenger. Vi ønsker å satse på samarbeid og de ansattes kompetanse og kreativitet, heller enn de markedsorienterte konsulentenes snevre fokus på vil lære av oss, sier han. Jan Davidsen er opptatt av at kvalitetsprosjektene må forankres godt både blant lokalpolitikere, kommunale ledere og ansatte. Han mener det må en trygg ledelse til for å slippe løs de ansattes engasjement og kreativitet, og at det er en viktig forutsetning for at prosjektene skal bli vellykkede. Et program som dette, som tar de ansatte og deres kunnskap på alvor, bidrar til å gjenreise deres egenverdi og yrkesstolthet, i stedet for å indirekte utrykke mistillit til arbeidet deres gjennom å foreslå at de kommunale tjenestene konkurranseutsettes, sier Fagforbundsleder Jan Davidsen. Temahefte Fagbladets redaksjon har laget et temahefte om kvalitetskommuner som er vedlagt denne utgaven. Her kan du lese mer om hva programmet handler om, og du finner flere gode eksempler på hva de har fått til i enkelte kommuner. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Velferdsstatens være eller ikke være Velferdskonferansen 2009 er årets storsatsing i For velferdsstaten. Vi ønsker å demme opp for markedsløsninger og såkalt New Public Management, og styrke demokratisering, deltakelse og medbestemmelse, sier Asbjørn Wahl enda mer konkurranse og effektivisering som går på helsa løs. Vi ønsker et samfunn som demper presset, slik at vi kan stanse utstøtingen av titusener fra skole og arbeidsliv, sier Wahl. Kort sagt: Vi vil prioritere samfunnet foran markedet, solidaritet framfor mer konkurranse, de ansattes erfaringer og kunnskap heller enn de internasjonale konsulentselskapenes blåkopier. Det dreier seg om hvilket samfunn vi vil ha, sier Asbjørn Wahl. Program og påmelding innen 10. februar på MoS 6 < Fagbladet 1/2009

7 JANS HJØRNE Klare holdninger gode løsninger SLUTTSØM: Hawre Mohammed Ali (ved symaskinen) og Bilal Gahni Mohammad er to av Muf-erne som har fått endelig avslag på sin søknader om opphold i Norge. Håp for Muf-erne? Å finne en human løsning på Muf-saken er fokus på en dagskonferanse som arrangeres av Fagforbundet 9. februar. Etter ti år i usikkerhet, har mange Muf-ere nå fått endelig avslag på saken sin. De må si opp jobbene sine, og har fått en endelig dato for når de må være ute av landet. Slik sett er alt håp ute. Totalt dreier det seg om mennesker som fikk midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening (MUF) fordi man regnet med at de kunne reise tilbake til Irak etter kort tid. Slik gikk det ikke, og de fikk senere opphold i Norge på humanitært grunnlag, men oppholdstillatelsene ble senere trukket tilbake. Fagforbundet har engasjert seg sterkt i Muf-ernes sak, både sentralt og ikke minst gjennom lokale støttegrupper og kronerullinger. 9. februar er Fagforbundet medarrangør av en dagskonferanse der man vil se på de juridiske, arbeidsmessige og menneskelige sidene ved Muf-ernes situasjon. Målet med konferansen er å skape politisk vilje til å finne en human løsning på Muf-saken. Blant innlederne på konferansen er Mette Henriksen Aas, AUmedlem i Fagforbundet, Terje Einarsen, lagdommer og ekspert i flyktningrett og filmskaper Margreth Olin som også er initiativtaker til Nestekjærlighetkampanjen. Konferansen er gratis og åpen for alle. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Minnegaver Fagforbundet Sør-Trøndelag takker alle for gaver som vår «Aksjon Aidsbarn i Russland» fikk i forbindelse med begravelsene til Magne Mauseth i Nord-Trøndelag og Margrethe Knudsen i Sør-Trøndelag. Vi takker for støtten! Fagforbundet fikk en netto økning på nesten titusen medlemmer i Det er en bekreftelse på at alle ledd i organisasjonen gjør en strålende jobb, og at de fleste medlemmene er fornøyde. Grunnen til at vi har fått så mange nye medlemmer, er blant annet at jungeltelegrafen er effektiv. Gjør vi en dårlig jobb, spres det. Gjør vi en god jobb, spres det, og flere får lyst til å bli medlem. Det er mange årsaker til at Fagforbundet vokser. Vi gjorde et godt hovedtariffoppgjør, og vi arrangerte Fagforbundsukene. Vi tok klare standpunkt i starten av finanskrisa, med råd om å sette ned renta og bruke offentlig sektor for å begrense virkningene av krisa. Forbundet ønsker å bekjempe fattigdom, og i en stor annonsekampanje før jul satte vi Nå har kommunene sjansen til å få flere hender til viktige velferdstjenester. de fattiges situasjon på dagsorden. Om den tragiske situasjonen i Gaza har Fagforbundet tatt et uredd og tydelig standpunkt for palestinerne og fordømt Israels terrorbombing. Mange ser at Fagforbundet har en helhetlig tilnærming til velferd og et solidarisk samfunn. Vi har klare holdninger, vi har innflytelse og kan få gjennomslag for vår politikk. I disse dager syr regjeringen neste tiltakspakke sammen. Den er ventet å innebære en opptrapping av bevilgningene til offentlige bygg og anlegg. Fagforbundet er blant de som er i dialog med regjeringen om hvordan tiltakene bør utformes. Forbundet legger vekt på at kommunenes inntekter skal opprettholdes og sikres. Det er viktig at det blir et visst volum på bevilgningene slik at det virkelig kan satses, også på arbeidsmarkedstiltak. Kommunene må settes i stand til å ta de som blir arbeidsløse inn på tiltak. Spørsmålet er om offentlig sektor fortsatt har evnen til å gjøre det som trengs, for eksempel i teknisk sektor. Det er mange uløste oppgaver. Nå har JAN DAVIDSEN, kommunene sjansen til å få flere hender til FORBUNDSLEDER viktige velferdstjenester. Et vellykket tiltak som må tas i bruk, er utdanningsvikariater. Gjennom utdanningsvikariater får arbeidsløse arbeid, mens fast ansatte gis anledning til videreutdanning. Jeg regner ikke med at 2009 blir et hvileår. Tvert imot! Ønsker alle et godt nytt år, og håper at de gode resultatene fra 2008 skal inspirere oss til å bli enda bedre. Fagbladet 1/2009 < 7

8 Nacka. Med buss fra hotellet er dere inne i Stockholms spennende sentrum på få minutter. Besøk Globen, Gamla Stan, Skansen og Gröna Lund. Kun kr per pers. i leilighet Kun kr per pers. i dbl.rom. Sommerferie Høyfjellsmoro på Synnfjellet! Kun kr Spåtind Høyfjellshotell ligger på et fjellplatå mellom Gudbrandsdalen og Valdres. Her kan dere boltre dere i flott natur, med høye fjell og dype fjorder. Besøk nasjonalparken Ormtjernkampen (7 km) ,- 949,- 799,- per pers. i dbl.rom. Gode barnerabatter ring for mer informasjon. Kan bestilles t.o.m Transport er ikke inkludert i prisen. Inkl. sluttrengjøring. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. Bestill din ferie hos DTF travel på Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf < Fagbladet 1/2009

9 RUSK I REFORMEN TEMA nav nesten alltid vanskelig Et forhutlet kirsebærtre spriker bladløst mot vinterkulda utenfor kommunehuset på Trøgstad. Treet ble plantet av Bjarne Håkon Hanssen da landets første Nav-kontor åpnet. Nå står det frosne kirsebærtreet som et halvdødt symbol på et system som har gått i stå. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: Thomas Rasmus Skaug Det startet som en vakker drøm om framtidas Norge: Flere i arbeid og færre på trygd og et enklere liv for alle som trengte støtte når tilværelsen buttet i ulike faser av livet. Nå skulle det bli slutt på ørkesløs vandring fra kontor til kontor, nå skulle kasteballhistoriene om offentlige og ugjennomtrengelige stønadsbyråkrati bli historie heretter skulle man bare lete etter én dør, en dør med tre bokstaver på: N A V. Kan det være mulig? spurte skeptikerne. Yes, we can! var tilsvaret fra Nav-arkitektene som fikk entusiastiske medarbeidere med seg på laget. Nå skulle norgeshistoriens største velferdssystem bygges. Klagesangene begynte etter kort tid. Ingen tok telefonen, sakspapirer ble borte, og ventetiden ble lengre og lengre. «Når du endelig får et svar, er det som regel et avslag,» sier en «erfaren» Nav-bruker. Historien hadde lært ham at det nytter å klage, men bare en brøkdel av alle Nav-brukere Foto: Birgit Skogstads benytter seg av klagemuligheten. Frontsoldatene i Nav-reformen er de ansatte. Som med mangelfull opplæring og uten samkjørte dataverktøy skal møte publikums forventninger og frustrasjoner. Mange Nav-ansatte føler seg som reformens syndebukker. Ikke bare når de sitter i mottaket eller åpner avisene, men også på fritiden. I sosiale lag kvier mange Nav-ansatte seg for å fortelle hvor de jobber. Å synge dødsmessen over velferdsgiganten Nav er likevel for tidlig. Verken brukere eller ansatte ønsker seg tilbake til tidene før reformen, selv om mye er gått fra ille til verre. Og enda verre skal det bli i Flere ledige, færre jobber og nye utfordringer for Nav. HVA HAR SKJEDD? BLA OM OG SE SPILLET OM NAV. < Fagbladet 1/2009 < 9

10 mennesker venter på et vedtak fra Nav som får 40 nye millioner for å få fart på køen. Slå noen ekstra kast mens millionene ruller En av fem Nav-ansatte har liten eller ingen tiltro til at de får nødvendig opplæring, skriver Navs eget magasin. Tilkall verneombudet og stå over to kast Sentralisering har vært en motebølge i offentlig sektor. Men kanskje nærmer vi oss slutten. Det er nok av dårlig erfaring å lære av, sier Oxfordprofessor Stein Ringen. 17 Til tross for økte bevilgninger, øker restansene, og mennesker venter på svar. Du skal rykke tilbake, men før du rekker å snu, blar regjeringen opp 60 nye millioner. Bli stående. 11 Nav gjør meg sykere, sier bruker som har kjempet en ørkesløs kamp for sine rettigheter. Det utløser et ras av enkelthistorier om vanskelige møter. Sett deg ned og tenk over om det var deg. Du er ute av spillet inntil videre. START Alle tjenester 1 De ansatte går inn i reformen med stort engasjement. Du får et optimistisk ekstrakast Dag Terje Andersen overtar ministerjobben fra Bjarne Håkon Hansssen. Stå over et kast og vent på en programerklæring. Den kommer ikke, så da går du bare videre. 3 Bjarne Håkon Hanssen vil mer enn å få «folk opp om morran» og lanserer kvalifiseringsprogrammet. Forbered deg på å komme raskt i mål. 2 Mange erfarne ansatte søker seg til forvaltningsenhetene. Lokalkontor mister kompetanse. Stå over et kast. 9 Kvalifiseringsprogrammet leverer langt fra som forventet. Rykk tilbake til Dataproblemer, mangelfull opplæring og frustrasjoner gir økt sykefravær, og mange slutter. Stå over fem kast. 6 Sivilombudsmannen kriserer Nav for nedlatende behandling av psykisk syke. 5 8 Strykkarakter til NAV på BIs kunde-barometer. Bare 50 prosent av brukerne er fornøyde med tilbudet de får Nav-direktør Tor Saglie legger seg flat: Nav trenger hjelp, sier han. Legg deg ned ved siden av ham og lytt. 5 Hva med brukernes rettssikkerhet? 40 prosent av de som klager får medhold. Stå over et kast og tenk over om kanskje flere burde klage.

11 25 Spilldesign: EPIZOOM/JAN RICHARD HANSEN Tekst: SIDSEL HJELME nav - et spill for viderekomne 26 Ledigheten øker, nye stønader og regler innføres i Stå over et kast mens du samler krefter til å nå «Himmelporten». MÅL Nav-ansatte venter fortsatt på et felles datasystem, to år etter at reformen ble iverksatt. Du klikker deg fram og tilbake mellom tre ulike systemer, men får ingen ekstra kast Mange av de som forvalter regelverket forstår det ikke selv, sier Juss-Buss som bistår mange Nav-brukere med å klage. Les Norges lover. 20 Arbeidstilsynet varsler tilsyn i hele Nav-systemet grunnet meldinger om store arbeidsmiljøbelastninger. 24 Ledigheten øker kraftig, og Nav-ansatte må intensivere registrering og dagpengearbeid. Sett opp farta! Nav-reformen står på spill hvis vi ikke får til Kvalifiseringsprogrammet, sier Nav-direktør. I november 2008 har programmet under halvparten så mange deltakere som planlagt. Stå over to kast! 13 Nesten halvparten av brukerne er usikre på om Nav ivaretar deres interesser, viser Navs egen brukerundersøkelse Nav setter ny rekord i bruk av eksterne konsulenter. Har brukt 1,25 milliarder i Dette må da gi resultater. Slå et par ekstra kast mens millionene ruller ut. 15 Lang ventetid i Nav skaper flere sosialklienter. Uforsvarlig saksbehandlingstid, sier jussprofessor Erik Boe Riksrevisjonen rapporterer at Nav ikke utfører lovpålagt arbeid, blant annet med oppfølging av sykmeldte. 18 Kraftttak for kompetanse: Nav-ansatte skal kurses. Det kan bety økte restanser, varsler Nav-direktør.

12 TEMA RUSK I REFORMEN Rolf betaler for Navs feil Overraskelsen var stor da Rolf Ragnar Olsen fikk sin første AFP-utbetaling og så at den var lavere enn Navs forhåndsberegning. Datafeil, sier Nav og nekter å erstatte mellomlegget. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: KÅRE M. HANSEN Ryggen var sliten og hoftene verket. Etter over 40 års verkstedjobbing, de fleste i teknisk etat i Sør-Varanger kommune, ville Rolf Ragnar Olsen vurdere andre muligheter da han nærmet seg 62-årsmerket vinteren Å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) var ingen selvfølge. Jeg hadde halv uførepensjon og en kone som hadde vært ufør i mange år, så økonomien var anstrengt. Jeg måtte derfor regne nøye etter om jeg hadde råd til å gå av med AFP, sier Rolf Ragnar Olsen. «Service-beregning» Etter råd fra arbeidsgiver og KLP tok Rolf Ragnar Olsen kontakt med Navkontoret i Kirkenes for å få beregnet hvor mye han ville få utbetalt om han tok AFP. Marginene var små, men likevel: Etter å ha finregnet på økonomien fant jeg ut at det skulle gå, så jeg bestemte meg for å bli AFP-pensjonist fra 1. mai 2007, sier Olsen. Sa opp jobben 1. februar leverte Rolf Ragnar Olsen oppsigelsen til sin arbeidsgiver gjennom 35 år, Sør-Varanger kommune i Finnmark. Oppsigelsestiden lakket mot slutten da Olsen fikk vedtaksbrev om pensjonen sin fra KLP, og oppdaget at han ville få et lavere beløp enn Nav hadde forhåndsberegnet. «Dette må jeg få rettet opp,» tenkte Olsen og ringte KLP. De henviste ham videre til Nav som hadde gjort regnestykket. Også saksbehandleren i Nav ble overrasket over spriket mellom serviceberegningen og det endelige resultatet, og ville undersøke nærmere. Forklaringen jeg så fikk, var at spriket skyldtes en datafeil hos Nav. Men Nav kunne likevel ikke gjøre noe mer med saken. Forbanna For å si det på nordnorsk, så ble jeg skikkelig forbanna, sier Rolf Ragnar Olsen. Han gikk til Fagforbundet og ba om hjelp til å ta saken videre. I Fagforbundet havnet saken på advokat Anne Gry Rønning Aabys bord. Hun mener Nav har et klart ansvar for feilen de har gjort. En kommende pensjonist må kunne stole på de beregninger som kommer fra Nav. Hver enkelt har ikke mulighet for å kontrollregne disse. Rolf Olsen har sagt opp jobben sin på bristende forutsetninger, sier Rønning-Aaby som meldte krav om erstatning til Nav på vegne av Rolf Ragnar Olsen. Ingen klagerett Nav bestrider ikke feilen, men avviser likevel kontant Olsens krav. De sier: «Dette skyldes en maskinell feil og man har ikke funnet årsaken til feilen.[...] Det oppstår av og til maskinelle feil i Navs datasystemer uten at man oppdager og finner årsaken til dette. Dette er som regel utenfor Navs kontroll». I sitt avslag viser Nav også til «at det følger av rettspraksis at dersom en feil eller forsømmelse skal lede til ansvar for Staten må feilen eller forsømmelsen fremtre som et «betydelig avvik» fra den trygghet som i det konkrete tilfellet kan forventes av borgerne.» En maskinell feil medfører ifølge 12 < Fagbladet 1/2009

13 RUSK I REFORMEN TEMA Nav altså at avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og at den dermed heller ikke kan påklages. Nav toer sine hender, sier advokat Rønning-Aaby og fortsetter: Vanligvis vil klagesaker kunne gå videre til Trygderetten, men med sitt vedtak har Nav avskåret Olsen fra denne muligheten. Så galt kan det gå Rolf Ragnar Olsens sak er et eksempel på hvor galt det kan gå, mener Fagforbundets advokat. Det er helt urimelig at en enkeltperson skal bære et økonomisk tap som Nav åpenbart har vært direkte årsak til, sier Anne Gry Rønning-Aaby. Hjemme i Kirkenes må Rolf Ragnar Olsen bare leve med at han betaler regnigen for Navs feil. Jeg hadde nok ikke gått av med AFP hvis jeg hadde visst dette. Selv om snaue sju tusen i året ikke er store beløp, betyr det mye for oss som ikke har så mye å rutte med fra før. Reformen ruller videre Nav-direktør Tor Saglie underslår ikke at Nav har problemer. Han er like fullt overbevist om at velferdssystemet er på rett vei med Nav. Hva er de største problemene i dag? Mye går bra, men vi har noen utfordringer vi er spesielt opptatt av. Dette er restanser på saker, lang saksbehandlingstid og at det er for vanskelig å komme fram og få svar på telefon. Dette har negative konsekvenser for brukerne våre. Samtidig betyr det også arbeidsmiljøbelastninger for mange av våre ansatte. Hva gjøres nå for å redusere saksbehandlingstiden? Vi får inn saker i måneden. Generelt er det fire prosent som ikke behandles innenfor akseptabel tid. Fra sentralt hold overvåker vi situasjonen nøye gjennom rapporteringer fra kontorene. Vi har også etablert et eget fagstøtteprosjekt og prosjektet «tidlig drift» rettet mot kontorer som sliter. Mange ansatte har klaget over at de har fått nye arbeidsoppgaver uten å ha fått tilstrekkelig opplæring til å gjøre jobben. Hva med disse? Enkelte kontor har valgt en modell der «alle skal gjøre alt». Dette er ikke en god løsning, og er en viktig årsak til at enkelte ansatte har opplevd mestringsproblemer i jobben. Et annet problem har vært at man noen steder bare har hatt noe som mer likner på en samlokalisering av statlige og kommunale etater uten at man har hatt en integrasjonsprosess. Dette har også ført til arbeidsmiljøbelastninger for ansatte. Nav-direktør Tor Saglie Situasjonen er svært ulik fra kontor til kontor. Hva er nøkkelen til å lykkes? Vi ser helt tydelig at de som lykkes best er kontor som satser på en viss grad av spesialisering av sine ansatte, samtidig som de har jobbet med å få til en god integrering av de ulike kulturene og fagmiljøene som skal slås sammen. Nye Nav-kontor skal etableres i Hvordan skal dere unngå å gjøre de samme feilene om igjen? Nå satser vi i mye større grad på kompetanseoppbygging i forkant av etableringene. Men økt satsing på opplæring innebærer også at man er borte fra kontoret i perioder, og dette kan igjen gå ut over tilgjengelighet og saksbehandlingstid. Dette er et løpende dilemma vi må leve med i denne fasen. Og selv om det har vært mange problemer, er de aller fleste enige om en ting: Vi vil ikke tilbake til det gamle systemet med sosialkontor, trygd og arbeid. Hvordan er Nav rustet til å møte 2009? Jeg er spent på ledighetstallene. For hver nye arbeidsledige registrert i statistikken, får vi fire ganger så mange nye saker som skal behandles. Vi vet at vi får ressurser for å møte den økte arbeidsledigheten, og diskuterer nå hvordan vi best skal utnytte dem. Vi har også bedt departementet utsette innføringen den nye ytelsen, arbeidsavklaringspenger, fordi vi er bekymret for at det er for mye som skal implementeres samtidig. Dette venter vi svar på med det første. Men nyetableringen av Nav-kontor vil gå som planlagt. Tekst: SIDSEL HJELME Fagbladet 1/2009 < 13

14 Fordømmer Israels terrorbombing Forbundsstyret i Fagforbundet er sjokkerte, sinte og fortvilte over det som skjer i Gaza, og fordømmer Israels terrorbombing i en meget skarp uttalelse. Tekst: PER FLAKSTAD Forbundsstyret er opptatt av våpenhvile, men understreker i sin uttalelse at en våpenhvile ikke betyr at Israels okkupasjon av Gaza er over, og at den heller ikke kan oppheve Israels mange folkerettsstridige handlinger mot det palestinske folket. Derfor må norske myndigheter stille Israel til ansvar for krigshandlingene, heter det i en uttalelse. Forbundsstyret vedtok også å støtte Norsk Folkehjelps arbeid i Gaza og i de palestinske områdene med kroner. Forbundsstyret mener verden er blitt forført av fredssamtaler og forhandlinger, og alt snakket om en fredsprosess i Midtøsten. Samtidig har Israel styrket sin stilling som en sterk okkupant, mens forholdene for svært mange palestinere bare er blitt verre. 60 års historie På forbundsstyrets møte redegjorde forbundets rådgiver Trygve Natvig om situasjonen i Gaza. Han er utdannet prest, og hadde en sterk opplevelse på begynnelsen av 90-tallet da han i regi av Norges Kristelige Studentforbund var vertskap for kristen, muslimsk og jødisk ungdom som kom til Norge for å forsøke å snakke sammen. Omtrent samtidig reiste han ned til området, og det han så og opplevde, gjorde at han i årene som fulgte engasjerte seg sterkt i palestinsk solidaritetsarbeid. Det er viktig å huske på at dette ikke begynte med Hamas-raketter og Israels bombetokter for noen uker siden. Dette begynte for 60 år siden. Selv om det blir forhandlet fram en våpenhvile, vil veien fram til en fredelig løsning i dette området være fryktelig lang, sa Natvig til forbundsstyret. Stod stille for Gaza Systematisk undertrykking Det blir ingen fred uten frihet for det palestinske folket, og da må det skje store og dramatiske endringer. Jeg har reist mye i området, og har selv opplevd hvordan palestinere blir kontrollert og trakassert og holdt i et jerngrep Israelerne kjører på store «bypass-roads», mens palestinerne henvises til kronglete småveier. De må gjennom kontrollposter, og hvis de sier et galt ord, kan de glemme å komme videre. Jeg har selv forsøkt å importere palestinske varer for å hjelpe næringsdrivende, men israelske restriksjoner og bestemmelser gjør det nesten umulig å få til. Det israelske myndigheter holder på med, er en effektiv og systematisk undertrykking av et annet folk, sa Trygve Natvig. I tillegg til penger og Norsk lokomotivmannsforbund og Fagforbundet Oslo Sporveiers Arbeiderforening gjennomførte en solidaritetmarkering i forkant av fakkeltogene i flere norske byer. Klokka 16 torsdag 8. januar stanset alle persontogene i Norge, og alle t- banene og trikkene i Oslo i to minutter. Forbundene krevde at den israelske voldsbruken stanses, og at de israelske styrkene trekker seg ut av Gaza. Videre mente begge forbundene at blokaden Gaza har vært utsatt for må oppheves umiddelbart slik at mat og medisiner kan komme uhindret inn og avhjelpe den humanitære situasjonen i området. 14 < Fagbladet 1/2009

15 Foto: Erik M. Sundt storpolitikk, mener han det er viktig at enkeltmennesker og organisasjoner engasjerer seg langsiktig i et folk-tilfolk-samarbeid og knytter kontakter med den palestinske befolkningen. Han oppfordret også Fagforbundets toppolitikere til å ta opp Palestinakonflikten i de internasjonale foraene i fagbevegelsen der forbundet er representert. Ros til Støre Forbundsstyret sier i sin uttalelse at dette ikke er en religionskrig, men en kamp om land, vann og rettigheter over et lite landområde. Fagforbundet er opptatt av at det forhandles om våpenhvile, men mener samtidig at forhandlingene må skje med den organisasjonen som gjennom frie og lovlige valg har fått tillit til å representere det palestinske folket. Det vil si Hamas. I den forbindelse uttrykker forbundsstyret ros til utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans initiativ om å være i nær kontakt med Hamas. Forbundsstyrets uttalelse er oversatt til både engelsk og arabisk, og finnes på forbundets nettsider. Med fakler for Midtøsten-kolleger Medisinsk nødhjelp må fram! Det sier ambulansesjåførenes tillitsvalgte Hans Martin Aase. I et folkehav med fakler stilte ambulansepersonell fra Ullevål sykehus med krav om våpenhvile i den store fredsmarkeringen på Youngstorget. Ambulansepersonell fra Ullevål stilte i uniform og med to ambulanser i fakkeltoget. Vi tar ikke parti i selve konflikten, men støtter opp om parolene for våpenhvile og fred. Vi viser solidaritet med ofrene. Og som helsepersonell tar vi avstand fra brudd på folkeretten ved at de ikke slipper inn medisinsk utstyr og helsepersonell i Gaza, sier Hans Martin Aase, Fagforbundets hovedtillitsvalgt på prehospital divisjon ved Ullevål Universitetssykehus. Brudd på folkeretten De siste timene før demonstrasjonen fikk han rapporter om at ambulanser og helsepersonell blir beskutt. Også det er brudd på folkeretten. Vi viser dyp respekt for våre kolleger som utfører jobben sin under særdeles vanskelige forhold, sier Hans Martin Aase som vet hva han snakker om: Sammen med kollega Sverre Aae deltok han i 2002 i et utvekslingsprogram med palestinsk og israelsk ambulansepersonell i regi av Røde kors. Han tjenestegjorde i tre uker på Vestbredden for å redde ut skadd helsepersonell. Helsepersonell skutt Vi støtter legene Mads Gilbert og Erik Fosse fullt ut. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i den virkeligheten de beskriver, sier Sverre Aae, til Fagbladet. Hege Katrine Hansen, divisjonstillitsvalgt på Ullevål, forteller at hun demonstrerer i solidaritet med krigens ofre og for sine kolleger i Gaza. Tekst: MONICA SCHANCHE KREVER VÅPEN- HVILE: Ambulansepersonell viser solidaritet med krigens ofre og med helsearbeidere som blir beskutt i Gaza. Fagbladet 1/2009 < 15

16 VIKINGFESTIVAL: Håndverkerne setter sitt preg på markedet. 16 < Fagbladet 1/2009

17 Høvdingsetet BORG Den blå kappen markerer rangen. Fagforbundsmedlem Terje Bøe bærer tittelen høvding. I hvert fall i arbeidstida. Sammen med husfrua bestyrer han Lofotrmuseet på Borg. Tekst og foto: TITTI BRUN < LOFOTRMUSEET Nordens største høvdingsete midt i Lofoten besøkende helårsdrift. Åtte fast ansatte, opptil 50 ekstra ansatte i høysesongen. 83 meter langt og ni meter høyt. Fjøset var 32 meter langt med plass til 50 kyr. Etablert i år 500 og fraflyttet omkring år 900. Tre nausttufter, det største med plass til skipet «Lofotr», som er en kopi av det 23 meter lange Gokstadskipet. En dyp plogfure i 1983 ble starten på det som i dag er Nordens største gjenoppbygde høvdingsete. I den svarte jorda fant bonden glassperler og potteskår som viste seg å være fra Frankerriket. På museet kan du følge i vikingenes fotspor over 1000 år tilbake i tid. Dagens høvedsmann på Borg bærer fortsatt den blå kappen, smykker og sverd slik skikk og bruk krever. Jeg er høvdingen på Borg, presenterer Bøe seg, og slår ut med armene og omfavner både hovedhus, gravfelt og bosettinger i tillegg til smier, nausttuft og pollen der skipene duver i vannflata. Så legger han til med et smil. Men jeg er lønna som en vaktmester. Drikke mjød og ljuge Hvis jobbinstruksen likner på en vaktmesters, så er det en veldig alternativ en. Bøe er gårdsansvarlig, og på Borg innebærer det å kunne seile vikingskip, stelle hester, kyr og villsvin. Dessuten kunne drikke mjød, skrøne og fortelle historier på utenlandske språk. Det er en morsom jobb hvis du tåler å bli sett på, sier Bøe. Han har stått i jobben og utviklet den helt fra slutten av forrige årtusen, omtrent fra museet åpnet i Det var en driftig satsing av kommunen, den har utviklet museet til det det er blitt i dag. Vi er et av Nord-Norges mest besøkte, påpeker Bøe, som er stolt av at kommunen har vært en dyktig pådriver. Permer og pilkogger I dag er det helårsdrift på museet. Til vanlig er det åtte fast ansatte, men i høysesongen fra juni til september jobber det opptil 50 ekstraansatte. Disse er det kontorfullmektig Leikny Skjerpan som holder orden på. Hun sitter i administrasjonsbygningen som ligger i prestegården fra år 1930 midt mellom gamle bosettinger fra jern- og middelalderen. Skjerpan kikker opp fra stabler av dokumenter, der hun holder orden på italiensk-, tysk-, japansk-, finsk- og engelsktalende guider. Hun har også jobbet på museet siden oppstarten. Hun opplever ikke at arbeidsplassen er spesiell. Selv om det ligger en pilkogg på hylla bak ryggen hennes. < Fagbladet 1/2009 < 17

18 HØVDING OG HUSFRUE Kjenner du et medlem med like staut tittel? Eller en underlig arbeidsinstruks? Kontakt oss på e-post til eller ring oss i redaksjonen. HØVDING TERJE RØED: Gårdsansvarlig vaktmester og skuespiller. Akkurat nå er det veldig hektisk. Både høysesong og i starten på vikingfestivalen. Men jeg stortrives, sier Skjerpan. Hun liker seg best i bakre linje inne på kontoret, men stiller i vikingtøy i oppvasken når det kniper med å skaffe vikarer. Hun minnes svakt en eller annen viking som var innom med pilkoggen men husker ikke helt hvem. Tilrettelagt opplæring Skjerpan holder også orden på alle avtalene via Nav om tilpassede og yrkesrettede arbeidsplasser på museet. Det er holdt kjørekurs, seilkurs og motorsagkurs. Opplæringen til den enkelte strekker seg fra hestestell til rigging av vikingskip, fra vev til smie. Høvding Bøe, som vi finner igjen i høvdingsetet i gildehallen, forteller at det til enhver tid er fire til seks ekstrafolk på museet. Oppgavene er varierte. Her fins mye spennende arbeid både i skogen og med dyreholdet, vi har både villsau og nordlandsfe. Det er viktig å finne riktig arbeid til riktig person. Det må ikke bli altfor mange, de skal følges opp på en skikkelig måte, enten de har praksisplass eller arbeidstrening. Det er artig å se alt det går an å få til sammen med folk når de får ordentlig oppfølging. Fra kjøkkenassistent til husfrue Husfrua, Kjersti Skaufeldt, får vi bare et glimt av i det hun vrenger av seg den røde kjolen og må hive seg i bilen for kriseproviantering i Leknes sentrum. Borte ble hun. Men husfrua har makt og ansvar for alt fra booking til drakter, og ikke minst for vikingfestene. Da skal mat og drikke være tidsriktig. Husfrua og høvdingen er representativt vertskap hver eneste kveld hele året igjennom på flere språk. Inni gildehallen river tjærelukta i nesa, og flammene kaster varme og skygger på de sorte grytene. Plutselig setter Bøe i gang med Rolandskvadet, til forskrekket glede for noen japanske turister som har samlet seg rundt ildstedet. Noen italienske barn gjør store øyne når de får ta på sverdet. Vi må kunne skuespille. Av og til, når jeg er sliten og energien tømt, så er det tungt. Samtidig er det en unik arbeidsplass som gir spennende utfordringer. Stand-in Terje Bøe er sjømannen som gikk i land for å utvikle dyrehold og kulturlandskapet i museets oppstartfase. Nå er han høvding med mange års erfaring. Hva skjer om han slutter? Verden går videre. Hestene blir nok skodd. Det gjelder bare å finne rett person som kan lære seg litt, og en annen som kan noe annet, pluss noen som lærer seg noe nytt. Ingen er uerstattelig, mener Bøe. Han har denne sesongen skaffet seg to stand-in-høvdinger. De kan ikke seile vikingskip, men de er dyktige til å feste med turistene og fortelle skrøner. Husfrue med kvinnemakt I vikingtiden var mann og kvinne forholdsvis likestilte. Kvinnen kunne eie jord og med noen få unntak, arve på lik linje med mannen. Hun kunne reise sak på tinget og sto personlig til ansvar overfor loven. Hun var økonomisk uavhengig og hadde eiendomsrett til sin medgift, brudegave og arv fra egen slekt. Hennes symbol på makt var husets nøkler som hang i beltet. Hun bestyrte gården når mannen var på fiske, reise eller i krig. Hun kunne be om skilsmisse. Den ble godkjent når en av partene sa seg skilt i vitners påhør, eller ved at kona tok med seg sitt løsøre og dro hjem til far eller brødre. Først i viktoriatiden, nærmere omkring 1500, ble pietisme og kvinnens underdanighet retningsgivende for forholdet mellom kvinner og menn. 18 < Fagbladet 1/2009

19 Muligheter overalt Som en av LO s medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin. Strøm Kollektiv hjemforsikring Husforsikring Reiseforsikring Bensin Billån Feriereiser Barneforsikring Bilforsikring Internett dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no SpareBank 1 Skadeforsikring informerer: Endring i vilkårene for LOfavør Kollektiv Hjemforsikring Fra 1. januar 2009 vil det bli gjort visse endringer i vilkårene for LOfavør Kollektiv hjemforsikring. Dette er gjort for at LO-medlemmer fortsatt skal ha den beste hjemforsikring som tilbys i det norske forsikringsmarkedet. Det anbefales at du selv går gjennom de fullstendige vilkårene for å se hva som dekkes og hva som ikke dekkes. Vilkårene finner du på ditt forbunds nettsider eller på Har du ikke tilgang på internett, får du vilkårene ved å henvende deg til ditt forbund. Av endringer kan vi nevne følgende: Hvem forsikringen gjelder for Bestemmelsen er noe endret for å redusere uklarheter knyttet til rutiner og uoverensstemmelse med datoer omkring utmeldelse og forsikringens opphør. Hva forsikringen dekker Det er tatt inn begrensning i forsikringssum på kr for yrkesaktive LO-medlemmer med fast bosted utenfor Norden. Beløpsbegrensningen for hobbyveksthus på kr er opphevet. Det er tatt inn at forsikringen omfatter varmepumper og fastmontert kjøleaggregat i leid/sameid bolig eller i borettslagsleiligheter. Det gjøres aldersfradrag for slikt utstyr tilsvarende elektriske apparater altså med 10 % pr år etter 5 år. Skade som erstattes I bestemmelsen om tyveri og hærverk er beløpsbegrensningen ved skade på rom øket fra kr til kr Når det gjelder tyveri/hærverk fra annen bygning enn bolig utenfor forsikringsstedet og fra lofts-/kjellerbod er beløpet øket fra kr til kr Ved tyveri fra privatboligs uteareal er beløpsbegrensningen øket fra kr til kr , og det er presisert at dekningen gjelder på forsikringsstedet. Beløpsbegrensningen for tyveri fra bil/båt/- bagasjeboks er øket fra kr til kr Samtidig er det tatt inn unntak om komponenter for lydanlegg til bruk i bil. Ved veskenapping er beløpsbegrensningen øket fra kr til kr I bestemmelsen om Annen skade er det tatt inn at det dekkes bruddskade til komfyrer for innbygging. I samme bestemmelse er det presisert at skader som består i riper, skrubb, flekker og lignende er unntatt, samt at erstatningsgrensen for enkeltgjenstander/samlinger som rammes av plutselig uforutsett skade utenfor bolig er øket fra kr til kr Erstatningsregler innbo I bestemmelsene om erstatningsberegning er det under «Alternative oppgjørsmåter» tatt inn at arbeidspenger ved kontantoppgjør som ikke kan dokumenteres med faktura, erstattes med 75 % av normalprisen. Egenandeler I bestemmelsen om egenandelsbortfall når alarm var i drift, er dette utvidet til også å gjelde ved brann i tillegg til tyveri og vann. Egenandelen faller også bort ved skade som alene rammer overspenningsvern og/eller brann-/tyverialarm. Ansvar Erstatningsgrensen er øket fra kr til kr Fordeler for husstander med flere medlemmer Bestemmelsene om forhøyede forsikringssummer i husstander med flere medlemmer er utvidet til også å omfatte bygningsmessig innredning for rullestolbruker. Sikkerhetsforskrift Det er innført sikkerhetsforskrift for gassanlegg. Bakgrunnen for dette er at stadig flere har installert ulike former for gassanlegg. I sikkerhetsforskriften er det henvist til Norsk Gassnorm og denne kan fås tilsendt om ønskelig. Fagbladet 1/2009 < 19

20 PORTRETTET «Samfunnet må bli mye bedre til å få folk til å blomstre, til å strekke seg.»