I N N H O L D. Noen spørsmål ved krigsslutt. Ang.fylkeskontakter. Orientering om forbundet. Sommerleir i Lunde i Telemark. Kvinnehistorie 1945.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I N N H O L D. Noen spørsmål ved krigsslutt. Ang.fylkeskontakter. Orientering om forbundet. Sommerleir i Lunde i Telemark. Kvinnehistorie 1945."

Transkript

1 l',,- J'.;I!- ;,øl'... NR 1.,,-. AUG 1986 RØTTER, I N N H O L D, Side 2 Noen spørsmål ved krigsslutt. Side 3 Redaktørens spalte. Side 4 Side 5 Ang.fylkeskontakter. Orientering om forbundet. Side 7 Side 8 Viktig Første melding. styremøt~. Side 9 Sommerleir i Lunde i Telemark. Side Il Avisinnlegg. Side 12 Mere avisinnlegg. Side 13 Kvinnehistorie Side 15 Abteilung "Lebensborn". Side 16 De som tapte alt,til og med sin indentitet. Side 17 Side 19 Adresseavisen Norsk Ukeblad o o o

2 Gen. Bohmes styrker som «forhandlingskort» For han begikk selvmord i bunkeren i Ikrlill ~(). april. innsatte Ilitler sturadmirul t a kommandoen over samtlige styrker i hver pris. General liiilulle hle beordret til il I)(inilz SOIll sin cucrfolger. Dagen elter Norge. også llyvåpcnet og marinen. innkalle Uiinitz Rcichskonunissar 'lcrhoven og ovcrstkornruandcrcnde for Wchr- Irn Flensburg- =j. IIIa i -utl'crdigct Biihmc' Dagen elter at han var kommet tilbake marht i Norge. generalmajor Biihlllc. til en hemmelig dagsordre til sine n.vnucstc I:knsburg. Ogsa de tilsvarende sjder fra underordnede. I-Ian understreket at l)<lnll1ark. Tsjck koxlovak iu og :cdl'rland Norge fortsatt skulle forsvares «mot erhvert licndl lig angrep det k onuncr - og gener,d~t,lben- skulle \'a're lilstede. i\\otet fant sted 3. mai. Diinit7. gjorde det utenfra eller fril den norske motstandsbevcgclse». Da dl'! samme dag ble underteg- klart at han akt l'! ii hringe kriucn til en avslutning. Fremfor all gj,;ldt d~t nil Elredde ne! en k apitulaslonsuvtale for Nederland mest mulig av de tyske styrker fra il falle i og Danmark, gikk Jkdlllle ut med en ny russernes hender. Norge og 1),1I1111ark var dagsordre: Det som hadde skjedd, forandret ikke tyskernes stilling i Norge. tiltenkt rollen SOll1 mouagerland. De store tyske styrkene i Norge, ca Filltltl() 111: Biillllle avviste OgS,"1med forakt el init iallv fra Sverige. Den tyske minister i Illiltll' holdes int ak.e og k.nnpklurc. I dl' rredsrorhandlinger som sto for doren Stockholm formidlet et forslag Olll al de kunnrdc bli el \ ikti.' kort il ha pil hunden. Iysl«: st yrkene i lorge sl; ullc ka pit ulcrr og Tcrbovrn vant ikke gehor ror sine planer sa intcrueres i Sverige. I~iihmc bie innkult 0111a holde «Festur,g iurwcgcn» ror en- til et mote pa grensen. men nektet il reise tyske soldater og offiserer var i Norge da krigen sluttet.hvor mange av disse har barn i Norge.?? De fleste hadde vært i Norge under det meste av krigen. Norske myndigheter har komplett liste over de som var her da krigen sluttet.en,iktig liste for oss,~en hvor er den? Arkivene til Politidcpartcmcn blir sikret tet Det \'<11'blitt vikt ig il sikre,ll 'civcnc i J ustisog Poliudcpurtcmcniet moi odclcggclscr n ill- og hvis det ble k api ulasion dkr kamp. Oslo-gjengen fikk ordre om a gjellnomlorr en lvdlos aksjon. ol.! bcuvnic forberedelsen e i- IIIid ten (1\' ilpr: I.!{-ckognoseiingen visle at det var et sva-rt cllck.tivt vakthold i bygningene. Ved hjelp <1\'kontakter i politict ble vaktlolkcr«: sk iln-t ut 1I1cd to Illl'gl't palitclig(' politij'cl mr'd dell rette illilstilling. Aksjonen bit gjellllollllort 2. mai i sckst idcn orn kvelden. I.n sekrcucr fra :ustisdl'partclllentet var med s"l1otorelle SOIll veiviser til dl' riktige arkivelle som i' ur og orden ble tomt. l lopct,1\ -li) minutter ble to tonn papir lesset pa l'll lastl'bil som vur kjort inn pil gilrdsplassen. Et icrnskap pil ;-Ull kilo ble klort ned trappen rra annen etasje. Fru iustisrnlnisu-r Riisn.es kontor ble det Iicruct to mindre icrnskap. lust isdepa rtcrucn tet IIIist et i,.1t 4()() kilo verdifullt materiale. l Politidcpurtemcntet ble kontorsjefen truet lil 11 utlevere noklcne lil arkivet. Sa forsvant sahotorcnc etter en neste Il lydlos aksjon. Arkivene dl' hragte med ~eg likk stor betydlling under rcttsoppgjoret etter krigen. Dette beviser at ikke alle dokumenter ble brendt av tyskerne slik det ofte blir påstått. Hvor er disse arkivene nå? Her finnes meget viktige opilysninger for oss.

3 REDAKTØRENS SPALTE. Når du har ruget på en og samme ide i årevis,blir det du drømmer om e~terhvert ett "Utopia".Ett "Fata Morgana"som du lengter etter, men aldri tror du vil nå. Etterhvert som årene går innser du din egen maktesløshet og svakhet.du er for redd. Hvor mange ganger har jeg ikke sett for meg,ett forbund av krigsbarn.vi,krigens siste tapere. Hva var det så som til slutt fikk meg til å stå frem i TV og radio? Det må ha vært all motgangen jeg opplevde under letingen etter min far. Jeg gikk ut ifra at det var flere enn meg som hadde samme problem. Min mor ville ikke fortelle meg noe.mine andre slektninger syntes bare synd på min mor og forsto ikke at også jeg led hvondt. Følelsen av å være helt alene i den store verden ble merkbar. Tanken slo meg etterhvert at jeg jo hadde nitusen "søstre og brødre" spredt ut over Norges langstrakte land.kunne vi bare finne frem til hverandre på en eller annen måte. Snøballen begynte å rulle etter ett program i radio P2. Jeg begynte å planlegge.den ene ideen etter den andre ble forkastet, intil jeg sto tilbake med ett ferdig opplegg til det som nå er Norges Krigsbarnforbund. Jeg sender en takknemlig tanke til min kone og mine barn som har vist meget stor forståelse for det jeg har bedrev et de siste mndr. En kan jo ikke stikke under stolen at dette har tatt på både vår økqnomi og vår familie.,men vi viste at dette forbundet ikke kunne bli til uten at noen bokstavelig talt brøytet seg veg gjennom nedstøvede fordommer,skremsler fra fortiden og motarbeidelser fra diverse offentlige etater. Forbundet er nå en realitet.det kan vi trygt slå fast etter en vellykket sommerleir i Lunde.Nå er jeg glad,men veldig sliten. dl~t: I forbundets vedtekter er det i 8 foreslått at nåværende styre blir sittende i tre år.dette mente vi var viktig.ett stabilt styre de første årene gir inntrykk av styrke og sikkerhet utad. Ett medlem fra Akershus trakk seg fordi hun mente formannen var en "diktator" Hun trakk seg uten muligheter for diskusjon og hun forlangte sine penger tilbake. Ett tyvetalls medlemmer fra Oslo/Akershus er ikke fornøyd med styrets arbeide.lngen fra dette området deltok på leiren. I dag vet vi at det er en stor missforståelse ute og går.vi håper å møte denne gruppen 19 august,under vår tur til Oslo ang.møt~ med sosialministeren. Ett av klagepunktene fra Oslo er at styret gjør for lite.dette vil vi tilbakevise. Vårt forbund har kun eksistert i noen få mndr. Selvfølgelig skulle vi ønske å ha hatt bedre kontakt med alle våre medlemmer,men økonomien er ikke den beste.vi søkte derfor sosialdepartementet om tilskudd til kopieringsmaskin og ble tildelt kr.lo OOO,-Første resultat holder du nå i hendene.muligens full av skrivefeil og dårlig journalistikk,men dog vår aller første medlemsavis. Herved oppfordres alle medlemmer til å komme med innleg~eller ris og ros etter behag.selvsakt også andre ting en har på hjertet. Vi tar sikte på å utgi en avis hver tredje måned.meningen er å skifte redaktør for hver utgave,slik at vi stadig fornyer oss. Hvem som blir ansvarlig for neste utgave vet vi ikke enda. -forts n.side.

4 !,. Vi har jo ett par stykker i tankene,men vi har ikke drøftet dette med vedkommende. Jeg har det ønsket til slutt,at alle tar godt vare på det forbund som nå er blitt stablet på beina.vi får neppe flere forsøk. Feiler vi denne gang blir det omtrent umulig å forsøke på nytt. Hele mitt voksne liv har jeg hatt dette som motto: listrø KUN ROSER FOR HVERANDRE, TORNER STRØR SÅ MANGE ANDRE 11 Jeg gir det gjerne videre til flere. Skotfoss 2 aug ANG.FYLKESKONTAKTER: Vedlagt finner du en liste over de medlemmer som finnes i ditt fylke.den vi har understreket navnet til er bedt om å sammenkalle de andre for å få valgt to fylkeskontakter. Dette var noe som ble vedtatt på sommerleiren. Det er meget viktig at dett blir gjort så snart råd er slik at vi har faste personer å henvende oss til i alle fylker.. Vårt håp er at alle fylker følger telemarks eksempel og holder hyppige 10kalmøter.Ikke så mye for forbundets skyld,men for å bli kjent med hverandre og for å knytte til seg nye venner. Hvert fylke velger altså to kontaktpersoner. Noen rettningslinjer eller forpliktelser er ikke utarbeidet for disse kontaktene.dette er en av tingene som vil bli tatt opp på landsmøtet. Vi ber samtlige om å møte når vår oppnevnte kaller inn til valgmøte. Når alle fylker har holdt valg er tiden inne for å diskutere tid og sted for ett landsmøte. Lykke til med valget. Hvorfor er avisen kalt IIRøtter ll? Det er vel i stor grad det det dreier seg om.vi mangler røtter. I allefall de fleste av oss.har noen ett bedre navn så hører vi gjerne fra dere. Også en patentløsning på økonomien mottas med takk.

5 KORT ORIENTERING OM NORGES KRIGSBARNFORBUND Norges Krigsbarnforbund ble stiftet 18 februar 1986.Samme dag ble søknad om økonomisk støtte sendt til Sosialdepartementet. Styret består av følgende personer: Formann,Per Arne Lohr Meek. Nestformann John øyre. Kasserer,Anne Karin Wedde. Sekretær,Britt Sandelin. StyreQedl.Werner Wachter. Det skal snarest mulig velges to kontakpersoner for hvert fylke. Forslag til vedtekter: l:forbundets navn er Norges Krigsbarnforbund.Dets set~ er i Skien. 2:Forbundets formål er å ivareta krigs barnas interesser,drive opplysningsvirksomhet,samt yte råd og støtte til medlemmer som leter etter 3in far,eller hans slekt. 3:Forbundet er partipolitisk nøytral og og skal ikke befatte seg med politisk virksomhet som ikke direkte eller indirekte har med begrepet "krigsbarn" å gjøre. 4:Forbundet må ikke brukes for å ramme mennesker som har vært plagsomme mot krigsbarn i etterkrigsårene. 5:Medlem kan den bli som er født i årene Mora skal være norsk og faren skal ha tilhørt okkupasjonsmakten. Ve. d i:«l.. 6:Styret kan utelukke ett medlem som ikke retter segvetter som blir fattet,eller som på annen måte har en negativ innvirkning på andre medlemmer.den som blir utelukket har rett til å få sin sak prøvet på landsmøtet. 7:Forbundet ledes av ett styre som består av formann,nestformann og tre styremedlemmer.styret er ansvarlig ovenfor landsmøtet og påser at forbundets oppgaver blir gjennomført i overenstemmeise med formålet. Styter fører protokoll for sine møter. Styret er besluttningsdyktig når mer enn halvparten er tilstede-styret forplikter forbundet utad ved underskrift av to av styrets medlemmer,hvorav den ene må være formann eller nestformann. 8:Forbundets første styre blir sittende i tre år.deretter blir valg holdt annet hvert år.da med vekselvalg. 9:Regnskapet føres av kasserer.regnskapet følger kalenderåret. Det velges en revisor som gjennomgår regnskapet før det legges frem til godkjenning på årsmøte. 10:0rdinært landsmøte avholdes en gang i året.hvert fylke skal sende to medlemmer, ll:forbundet skal arbeide for at medlemmene skal få lettere adgang til krigsbarnsaksmappene,samt hurtigere behandling hos de etater vi måtte henvende oss til. Forbundet skal være medlemmene behjelpelig med opplysninger om hvor de skal henvende seg i sin søken etter sin slekt. -forts.

6 Fortsettelse av vedtekter... 12:All hjelp fra forbundet skal være gratis,men det er vedtatt en årlig medlemsavgift på kr.250,- 13:Styremedlemmene og fylkeskontakter skal underskrive taushetsløfte. 14:Forbundet kan ikke hjelpe til ved arvetvister i Tyskland. Dette forslag til vedtekter vil bli fremlagt for landsmøtet. Vi vil forsøke å få en gruppe fedre i Tyskland til å opprette en "Fedreforening" som kan samarbeide med Norges Krigsbarn- Forbund. Det vil være fint om de som alt er medlemmer også gjør andre krigsbarn oppmerksom på at forbundet eksisterer. Dette kan gjøres ved å snakke med personer,eller ved leserinnlegg i lokale aviser. Ang. vårt første styremøte kan vi si at det var med en rar følelse vi satt der,syv mennesker som aldri før hadde sett hverandre. Praten gikk lett og ingen følte seg utenfor.flere av oss er til vanlig ganske misstenksomme ovenfor fremmede mennesker,(p.g.a. våre smertelige opplevelser i oppveksten)men vi opplevde denne lørdagen at det går an å møtes en gruppe mennesker uten å føle denne misstanken.det var befriende. Som en or~entering kan vi si att all leting etter sin far tar til hos fylkesmannen i det fylket moren bodde i årene Grunnen til det er at Sosialdepartementet i årene sendte ut til fylkesmennene de før omtalte krigsbarnsaksmappene.disse mappene ligger som regel enda hos fylkesmennene. Ikke alle kontorene har tatt like godt vare på mappene,derfor kan enkelte oppleve at papirer er kommet på avveier. Røde kors tar fortsatt på seg oppdrag med å lete opp fedre,men vi må gjøre oppmerksom på at om de finner den ettersøkte og han ikke ønsker kontakt,så stopper saken der.altså ikke alltid en lykkelig slutt. Siden forbundet ble startet har vi funnet frem til fem av medlemmenes fedre.av disse var fire i live.den femte var far til vår nestformann.han het Werner Forst og døde så tidlig som i 1955, antaglig av skader han pådro seg tidlig i krigen. Utenom dette har vi klart å spore opp hjemmeadresse pr.1945 for fem andre fedre og adr.pr.1962 for en sjette person. Når det gjelde formannens far,heinz Lohr,er man nå vistnok på sporet.imidlertid er papirer kommet på avveier i Tyskland.Dette gjør saken noe komplisert. Til å hjelpe oss i Tyskland har vi først og fremst Deutsche Dienststelle (WASt) i Berlin.Vi bruker også enkeltpersoner. Bl.a. ett krigsbarn bosatt i 0st-Tyskland.Moren er norsk og faren tysk. Vi tar også i bruk tyske prester.disse er ofte veldig flinke. De fleste Einwohnermeldeamt (folkeregister) i Tyskland gir oss de opplysninger vi her om,ofte også pr.telefon. -forts-

7 -1 r forts.fra side' I mange tilfeller må vi nok gi opp å finne den vi leter etter. Vi oppfordrer da medlemmene om å ta kontakt med Oslo Private Etterforskningsbyrå. Tlf eller En gjennomsnittspris pr sak ligger vistnok på ca.kr.5000,- Vi vil på det sterkeste understreke at forbundet ikke har noe som helst å gjøre med dette byrået.vi mener at det er ett fint tilbud tiyde som vil gå videre til proffesjonelle der vi må gi opp.la dette være sa,t fordi ett av våre medlemmer har fremsatt en teori om at forbundsformannen skaffer detektiven kunder mot å få prosenter.dette er ikke tilfelle. Forbundet eier ett komplett sett Vest-Tyske telefonkataloger. To av fedrene ble funnet via disse.de to som ble funnet har forholdsvis skjeldne navn. De to er fedrene til vår kasserer 9g vår sekretær.alt var overstått på mindre enn ett par uker.vsommer var de på besøk i Tyskland og ble meget godt mottatt. Om noen måneder kommer i alle fall den ene av fedrene til Norge for å besøke sin datter og barn~bar~ Nå er det altså bare vår formann~f6m ikke har kontakt med sin tyske slekt,men han mener selv at det nå bare er spørsmål om tid. 19 aug. skal tre av styret samt ett medlem fra Fredrikstad ha ett møte med sosialministeren. Først og fremst vil vi da ta opp forskjellsbehandlingen hos fylkesmennene.vi må få gjennomført at alle medlemmene får kopier av dokumenter de ber om.at den oppnevnte far ikke har skrevet under på farskapet bør ikke være noe argument for å nekte innsyn.også i de tilfellene hvor flere menn er notert som mulige fedre til ett barn,bør våre medlemmer få mulighet til å spore opp disse mennene,i all hemmelighet bør de skaffe seg fotos av de i papirene oppnevnte menn,for på den måten se å finne særtrekk og portrettlikheter.alle har vi jo en far. Vi vil også gjøre sosialministeren oppmerksom på at en del av saksmappene er kommet på avveier.kanskje burde alle mappene samles på ett sted igjen? Når det gjelder forbundets videre arbeide fremover så har vi for tiden hendene fulle med ettersøkningssaker.vi rekner med at disse sakene vil avta etterhvert. VIKTIG MELDING Forbundsformannen har vært i telefonisk kontakt med sivilombudsmannens kontor. Her fikk han beskjed om følgende:får ett av våre medlemmer avslag på sin forespørsel til fylkesmannen ang.kopier av de dokumenter som li~~er i hans krigsbarnsaksmappe,så send en klage til følgende adresse: Sivilombudsmannen, Akersgt.45, 0158 Oslo l Tlf Lykke til.

8 .J Hadde aldri drømt omo en sa stor' oppslutning Krigsbarn fra hele landet møtes, i Skien til høsten jt~:~ ~tl Norges krigsbarnforbund hadde sitt første styremøte på Skotfoss lørdag. Fra venstre løhr og John øyre. (Foto- Kvlrgaard). -Da dette ble satt i gang hadde jeg regnet med førtifemti henvendelser maksimalt. Jeg våget aldri engan" å drømme om en så voldsom oppslutning. III KYRRE FJELDVIK Ikke uventet ble Per Arne Løhr Mcck valgt til Norges Krigsbarnfoi hunds første formann da forbundet avholdt silt første st yre-. 1I111te hjemme hos Meek på Skotfoss lørdag. Løhr Meek ble landskjent da han sto frem i fjernsynet og fortalte om sin bakgrunn fur en snau måned siden. I Inn er en av de mange som korn til verden under siste ki ig - med norsk mor og tysk far. Nå er det unødvendig il dvele ved krigsbarncncs vonde oppvekst - det ble grundig omtalt blant annet i Varden etter at Skotfoss-mannen fortalte sin historie og oppfordret andre k rigsbarn til å bli med for å danne Norges krigsbarnforbund. Mange vonde år var da heller ikke noe samtaleemne da syv av krigsbarnene mølle hverandre for første gang på Skotfoss lørdag. I stedet ble det en dag i en svært så hyggelig tone, der det ble gitt uttrykk for hvor fantastisk det var å kunne sitte og snakke 0111nettopp det SOlli opp gjennom årene hadde ført til så mange vanskeligheter og så mye unødvendig vondt. -En ting som preger oss kri~sbarn er at vi er så forfcrdelig mrs-. tenksomme. Derfor var det en befrielse å kunne snakke slik. sammen. Fortiden har vi lagt bak oss, sier Per Arne Løhr Meek til l forbundets første styre sitter, Varden. foiuten Meek, Jon øyre SOIll nestformann, Werner Wachter (styremedlem), Turid n. Ormset (dist r. rcpr. f\1øre o~ Romsdal ), Arne M. Jørgensen (Oslo). Anne Cathrine Askcrsrud (Akershus). To av styremedlemmene ønsker ikke sitt navn offentliggjort. Meek, Werner Wachter, Marie Jørgensen, Turid Orrnseth Fremdeles kommer det tre-fire brev hver eneste dag, og på disse tre ukene har det kommet!30 medlemmer i forbundet. Norges krigsbarnforbund har søkt staten v/sosialdepartementet og økonomisk støtte, men fått avslag. Nå vil man søke de forskjellige fylkeskommunene rundt om i Norge for eventuelt å få støtte. Støtrebidrag utenfra har man imidlertid fått en del av. Løhr Meek forteller at det største hittil kommer fra Telemark, og beløper seg til 3000 kroner. Nå begynner det virkelige arbeidet for forbundet, forteller Meek, I tiden fremover skal det sendes ned til Tyskland en rekke saker og settes I gang søk for å finne fedre eller slektninger til de norske krigsbarnene. På høstparten skal man arrangere det første av forhåpentligvis en rekke medlemsmøter, og Iorcløbig regner han med at dette møtet skal arrangeres i Skien., ' -Dct har vært en travel periode siden dette startet, men det be- gynner å roe seg ned litt -r">«. sponsen har vært fantastisk..jeg har også fått en del henvendelser fra mødre til krigsbarn som ble bortadoptert etter fødselen, men for oss er det vanskelig <'t hjelpe disse noe' særlig i arbeidet med å finne sine barn igjen, sier Løhr Meek. IJan legger til at man har grat is hjelp av tyskere eller &odt tysk talende personer i arbeidet med <'t finnc fedre og slektninger til de norske krigsbarnene, blant annet i forbindelse med telefonsamtaler til Tyskland. Av de femten fnrmålsparng: afene i Norges krigsbarnlorbund trekker Mcek frem disse tre 5011I de viktigste: -Forbundcts form:" er li ivareta k rigsbarnas interesser, drive aktiv op\1lysningsvirksomhet sanu yte r åc og støtte til medlemmer som søker etter sin far. -For bundct er pal upolitisk 11\\Ytralt og skal ikke drive politisk virksomhet overhodet. -Mcdlcrnrncr kan eie bli SOIll er f\'ldl i årene 11)41J - ly46 og har norsk mor og tysk far. og er hosatt i Norge eller utlandet.

9 I Krigsbaruas tørste sommerleir vel overstått i Telemark: IVi driver ikke klappjakt på tyske fedre I r.. '{' C~ " ' I I Norges Krigsbarnforbund har avholdt sin første sommerleir i lumlt- i Telemark Fil sck stitalls personer var samlet pa gården til Heidi Zeitlcr. En må helt tilbake til 1947 og Røde Kors busstr ansportcr fra Tyskland til Norge, for å rinne en st~jtlc ansamling av k rigsbarn på ett sted. At leu cn ble en kjempesuksess er vel unødvendig å si. Værgudene var med oss hele tiden. Strålende sol ug et smittende godt humer skapte en positiv ramme rundt det hele. Mcdlcuuncne kom fra all kanter av landet. Spesielt moro var det at flere fra Finnmark tok se~ tid til å kjøre den lange veien til Lunde Ior å få oppleve vår første ollllllcrleir. PRIV AT ETTERFORSKER Fr a Oslo hadde vi besøk av en privat etterforsker som orienterte om silt arbeide med å rinne frem til fedre, «a la detektimen». De saker etterforskerne får å løse er som regel de vanskeligste sakene, saker' SOlli andre har måttet gi - opp. Tilllå hadde etterforskeren 1~lst samtlige av de saker av denne art som han hadde etterforsket. Forbundsledclscn mener der- [or at bruk av detektiv må være ett av de midler vi bør ta i bruk ror å finne våre fedre. IKKE KLAPPJAKT La det være sagt med det samme at vi på ingen måte driver klappjakt på gamle tyske soldater. Når vi har funnet frem til rette vedkommende, er det kun vårt medlem som er klar over hva som har foregått. Denne tar så kontakt med sin far på en mest mulig. skånsom måte. I løpet aven halv-. times samtale våkner som regel Iarsfølclsen for «soldatens» norske barn såpass mye at kontakt for fremtiden blir lovet. To av styrets medlemmer var i sommer på besøk i Tyskland. De hadde med forbundets hjelp funnct sine fedreså rekordtid. Besøket i Tysk lan ble meget vellykket og fedrene kommer på besøk til Norge om ikke så lenge. 10 FEVRE OPPSPORET Til dags dato har forbundet sporet opp ca. ti av fedrene. En av disse er død. I disse dager er en ny cucrsøkuingslistc klar til A sendes til vår kontakt i Tyskland. Vår første liste inneholdt tolv navn, mens den nye har hele 42 navn. Forbundet har nå også medlemmer i Sverige og Øst-Tyskland.. Ideen med sommerleir korn sa sent igang at de fleste av medlemmene alt hadde lagt sine planer for sommeren. Av den grunn var det bare et fåtall som fant det mulig fl komme. Neste år skal leiren holdes lengre nord, I.eks. Sør-Trøndelag. En regner da med at de aller fleste vil komme. VELLYKKET Lørdag 26. juli arrangerte vi grillparty i leiren. Dette var også avslutningen på en meget vellykket helg. Så vanskelig var det å bryte opp at klokka ble over fem. om morgen før de siste sa godnatt. Søndag morgen var det overskyet, men alle rakk å pakke sammen telt og annet utstyr før de første regndråpene kom. Til dere som var med vil jeg ønske lykke til videre. De som ikke har bestemt seg for å ta kontakt med oss vil jeg også ønske velkornmen. Vi har det morsomt og det er vel hovedsaken. Vi treffes via postboks 152 i Skien. Per A. Ulhr Meek.... \.0,;... Sommerleiren I Lunde ble en stor suksess. (Foto: LOhr ME!1lk)

10 Ila r Ul t t Ilii saken vi og vcklig. er stor To 11 (lv vzlrc med.1elllmet 11 sommerlelren i jvrig diskus.ion.~'nnnen Li I h ø y r e e r i k k e v 11 r Gl l\ v()k" \ 1\lt\ppl'1l iililcll()il\cr b"rc e Il l\ i (1 s f r c \liv i s e I" lil e iren" lyllel l\ e L e k l i v C Il "(1l\ IIc si. olskinn og posi l i v temllillg preget de lo a ge 11e.t e li" e II vti r l c. l i.1 1 l.i t o C\ vadgk o 1\\111 E'L

11 ,.JI'~ c..n I\Jf 1'1. p;'" ";(.."'IIIl!~('r <;id"l1 et int.er vju i s<ll\d,lgsrevy- Pll <1)111 handlet o m.ille de <:;1. li(j!}1) I.ysl(f~r""rtl'\,1111I ble Iorit 1I11dpr 'L vl'rdr>i"lk r in. :J"I! biir helt ;\,~rli~ ;:II\':.~-;r\ig I\:ir jl'g. h,'rer IIIll dell IJPhnIHI> lilll!pii disse lmr nn 'li! dp. Sl:'lkk'lIs 1110<11"IIP' fikk. I lvr-r keu lmr nn. ""II"r m,,,irpllc ii('fps hildrle runrt :.Y 11"" f!:1ii" <Jg hndde rr-i.t, t.il sa IIIIIIe:. 1'f'lwlldlillg ""Ill "Ile 'lihitf'.. II'I~' knn gprlt. ski'1!li\1! at. mange m irr l uu-u n h:hici,~ 1l:1t- til 1l14'1llgp. :IV i vskr-rn«. mr- n pri 1(;\11 ikke 1:1 "II,~ t., skere u n.lr-r P og jf'~' er helt sikker P'1 at dpt var f,i,1\'~dip s"lclnlpr s<jf)) f'~pllllig ville' g:1.l.il k r iz mo! Nl)r~c, dp. hle nok l\oll11~'2t av den ::::;r~!~ottlitle tyske Torr-rr-u. ()f( hnddp del. ik ke vrnr t, sl\ill\" ly;i\!~ silidater i ['Jmy.p, ~,\, " hndde det h"lipr ikke hlitt: ~:\., m"li1'p J,;HII 'w rlel.llpll"r... Ir~. k nn IIlPd min h('sll~ vilil" '. ikke r(l[st,. de nordmenn S01ll -. like eller krigpli V:H sllil.l-menle'., :1t ',lyskerbnrn:v ville vrr-r e til' sknrlr' flir: sa ru h m uo t. Det h ar : : dp "Idri vrer t. i.illfn]] ikke mer. 1'1111.no rrl rnen n tlr-st, F:r det IHIP.1l SOllI' ku' v;'{~rt t.il sk;;d,' 10)[' <"'11(',111111:1'..,~r' dr!: dp- ~elvgodc liordltlrl11t <li1i1,,'r ~ikvld' i I.yskerh;lrll" Il~ :lrr'!s ltlndrp~ til1h~'! fli< vnnrlr- skjebne i tiden et.ter k r igeu. 1\ Ilc' tvskrrh;hil IllJr<le st", Irrurr flf, {nrtelle hvor da n de, ble Iwhnlldl'!l..,:., N:\r'jrg Ire,',r pll,~r hmr.r Irvo r v ':-doll disse hnrlla og dcrc~ mudre ':; ble hrh~l!(iipt. minl1er'dc p.goig-,. lp.ilp.' som stod. hrtk dnt :- my» on! de tyske n:l7.isll'l1c ';Cl!1Lhntet. jødene,~g rn is huurlle t dem, " - lj,lilsett om nordmenn hndde..; h'll', til nlflllg~ tyskerr qll\ll; jrr;..~ godt k:rll' flll~tl\. s:\ var Irrc grll--.' ;:,sornt' '(lg- st.yat gjort: h: Ix det!!,ht, utover' lmr nn og dpp'" l1lchlr p :", Np.i: dere bllrrlc helle( lin stnttet.: J',. ol!' hjulpet di~~'r som den gnllg.:,, var de svakr i sn mtrmrre t.. I. Hilsen "kle n o r s k, dn mo ' Disse to.i n n Lc g g e n e sto å lese -L l.'e el r e J a n d s ven Il e fl Vl kjenner ikke personen som Sl' 1](1 t (' i Il II el(' l r n r s l e, IIIC I1 el(' t er a u t a g Li g e n d a m c SOlli er n o e n ar y u g r e e n u OSS. Denne d a mc u llk k svar fra c t t ClV våre Illedleillmer..l o g SYIl('S IlC'gg(' i Il I1I eggeill' Vin SÅ gode al de I.ortjellcr plass ri e n fl e v el r r ø r s t e fl v i s..l f"låtle d e t; bare komme mange slike p o s Lt i v s inni egge.i tiden fremover.vi. trenger det.den kampen vi nå har innledet kall b.li hard for ma Il g e l k k e <1 I I e k a Il [j n Il e s i n r a r, det må vi se l ø y n e n c c A n d r e VJl o p p l c v o a t [ a r døde ror ril EIr s id e Il. De som har ['unnet sin [ar,og de s o III e n d El Il a r Il el p, [J r h] e l fl e el e a n d r e 88 godt vi. k a n, "Krigsban ia" Tusen tnkk [or dptllllr illlllrl:r.r' ditt "ekle norske dnl11p" '2f'./: tr nk nl del er nopil ~11Tn tpllk.: '1'It os, som men ne sk e r og ik k, bnrc so m tuobbcuhjek t.,jeg er nemlig pn "tyske ruuac sorn drt ga [Jojlul/l'rl hel i sin tid, nr, f,jllr del rrrmdrkg.,)rg r r s nnr L H lir, og jrg k un n- hn sk reve t en hel bok om 11\" jrg lln r ol'plrvd i Dl illp lin r nrni( \I1lp,rlll\llglir. f\ll'n.\pl "ltr ikkl' All å fa lr am nlle de vondr "l' g{lre r"lelsplle som hot ligg~t. bnk nil, mr n del pr ~ndl A vit e ni noen hnr menneskelige Iolclsr r ngsh fm OSg. f\lf'n jq~vil fortelle 1I'1rnv li<-' voudeste jeg hnr oppleve t. I J". vnr mill dntter, ~()11l dell gni"" kun vrir R 9 hr l:nl1\ill"1 rik\< m v Lil ril [nmilir; SI1\11 likte 11I'nll' Of, lllk hcl1ilp med pfi spngrrtllr,'! 'lp, slikt. En rlnf{ vur rlorr-u ~trlll~' for hell ne. uten noen glll1!q f111 klaring. S;\ k orn det Ior dag!'\: ni linen fra dell eldre p'nrd, hadde Inr tnl! disse lllellllr~k<"i' ni dl'l1l1p. lille je nt n dr- hndd, hrsok av "nr dnt tr r lil Pfi "l:;sk' rullge". Så rlvr mcd vor del 11\'. Ilg Ill. I Jd er helt forfptllrlig ni,kl! sk'll g:\ ut ovr r vå re lin t n, I l, er l n k t isk lredje j(pllrt:lsjll1l ~"I I;iT lidr. S,I v il ieg si t il nllr- "I<ril!"}.:II' p:\ h"lp :-:,1[1;1I11kt, \111'101d",.. ill', i f"jillllldrl s",n rr ',\1111"1 l, oss. Ilo\'( dkonlllrel pr i.~k i"11 In IlSS slå fra Ill, \1 h a r int ø t.. sl,jnle, l Ilil"" Kn r in \,ildllll'l:

12 «l(l'igsbarna» danner forening I )pnnr d ren pr del rlnunet en forening nv drill sum hle Iødl, IIlIdrr/like rtl.l't k r igcn nv norske mndre og tyske fedre, dc shknll r «tyskerungcne», SVfl'rl. lilonge av de u.er!loo() hamn hnr nok opplcvd mange hitre stunder på skole og i I)ltlgnng med andre. Ikke så fo folle en urettferdig brennmerk ing, Ilskyldige sum de var. For o kunne overleve, ble dr!. vikt ig o forl il' og skjule sin hnllgnlllll, Itlen likevel la alltid ønsket der 011I å kunne vi- Ip noe mer om egen opprinnelse. Ilr!. skulle gl\ 40 hr lil de ll10digsle våaet h slh fram. I april ble elet i 1'2 sendt en serie Olll disse har nn. Det vor en gr ipeude opplevelse h fh innhlik k i de store vnuskelighet e- lir 111"nge av drill haddc kjrmpct mot. 1'l"Ilgr"lIlsrlipn resull er!» i IIlnlligr hrr-v lil programlpderril Ir;1 III1'nnps!tpr l11('d snuune IJalq;rll Il Il, og alle ouskr-t de ;\ 1;\ hjelp I il ;'1 [inue svar pn de mallge sporsmålr-ne de selv hadde. Ilr! er dessuten klnrt nt. lit'!. soainlt vil ho stor betydning for medlemmene li kunne moles. lier knn mnu knnskje for fursl e gnng snakke "pell!. ul Olll de problemene man hnr hnt t. og 11I1I1~kje hor pga. den spesielle bakgrunnen. Det blir viktig h fjerne den skyldfølelsen som mange hm opparbeidet.. I 1!l8G er det Iettere li ut hore en slik gruppe r IIIl for bare noen hr siden. Histor ieforskerne hnr Iåt.t from Inngt mer nyanserte fremstillinger av krigen, svnrt-hvittforenklingen er avløst av noe mer nyanserte oppfat ninger. Tysklnnd har funnet sin sen- Irnle plass i NATO, og norske turister opplever tyskerne fm en langt mer positiv side enn drene , Dessuten hnr og!'lh mnsnemedieue endret holdninger, noe bl.a. lederen i Demokraten av 8.4. d.å. er el godt eksempel ph:.derfor er del. - for oss andre - tid for ettertnnke, og kanskje 011- ger.. Del er v iklig for el. menucske h kjenne sin egen hakgrunn, og delte hor!tierne snmmeuhoug med at mon blir eldre. Mnn somler opp sporsmål man ønsker svar ph. Knn Forbundet hjelpe medlemmr ne med dette, hor det en vikt ig oppgnve. Adressen er Norges I\rigshnrn fo ri J\lI1d, postboks l!i2, ~1701Skien. Skn-, Norges Kriqsbarntorbund F0rst vil jeg hc ronunr; Per 1\. I.iihr Meck for' del initiativ han har tatt ved å ril opprettet det te lut hund. FOJ!JlIndet har vær t et stort savn gjennom mange tllnge år, men når del nå er opprettet vil jcg \'1nske det velkollllllen og det er med stor glede jeg melder liieg som medlem og håper at jeg kan gjøre noe for Forbundet. Selv har jeg sårt savnet et forum å støtte meg til i saker som angikk min oppr innc lse, min familie og rcuighctcr. S~ sent som i Fn) skrev jeg ned forskjellige tanker 0111 dell «stemoderlige bchandling» vi fikk, vi som V,lT barn av okkupanter av Nor~e siste k i ig. Tankene ble forsiktig lultct blant spesielt betrodde, SOIll rådet lileg tli il arkivere dem i en skuff, og det gjorde jeg. M;Jngel på mot ressurser og støtte var avgjørende. I dag mener jeg il ha respekt Ira det samfu nnr t Jeg er vokst opp i, men veien dit har vært lang og IUllg. Jeg hadde en spesiell følelse 17. mai da j('g snill medlem av dell lokale komite gikk f0rst i toget under det noiske f1<lgg. Tankene ~ikk da til visse avisoppslag fra tiden elter krigen. lier gikk en ;JV 'ferntekolol1istene, SOIll kunne het y en Iarc for Norges sikkerhet. I)et er vel ingen bestemt grll/lpe her i landet SOIJ1har gån s;\ sti le i dørene SOI1J vi. Sk ammcu henger fortsatt over oss og ikke minst over vår c 11I~lllJe..fc-& oppspoi c: selv min Iar og min slekt i Østcn ikc allerede i J%.1,... Siden den gallg har jeg hc so k t min (<lr fem gallger. IIa n er invalid, men har det.ct ter Io r holdrnc III a. l Ia n er ";11.11 ~kadct fl a kl i- 'gen og er det vi her i landet kaller asosial 1"\ grunn av de ck st rc- Ille påk jcuningcr hall har va:1 t igj eililcljj1. Jeg støtter fullt ut det utk nxt til tover SOm er ut arbeidet av For-. bu ndct, Selv mener jeg at k am-!'('n (or en sosial nplljrisning for vår glup!'e er viktig. ljr t CI helt klai I at dell disk r iminc r ipg vi ble litsali for har satt dype spor. Det foi skcs ida~ sft mye allg;icllde langtidsvirkiling av forskjellige pyskiskc og fysiskl: 1':'lkjl'llllingl'f Selv mener jeg ilt Illange av 0\\. har 1,lager SOIll stanunc: tilhak c til l et vi opplevde S(\II' bar n. K<lIlIJlCn Ior fl hli et likcveldig menneske i andres ~jyne og i pakt med de ~Ivrige i samlun ne t, måtte. jeg kjempe IIIo t Illeg selv og med meg selv. Dell er vel ennå ikke helt avsluttet, selv (lin jeg vel v"> j('g gjennom mitt lokale cilgasje ment hnr gjol t en god jllhh (Og har f;'tlt en hred kout.rk tf latc gjennom {Ile ne.. Det skal glede meg mc gc t ;\ (å vrcr e med å gj"re lille fm Kri(!,\- bat nforbundci. Det er iallfall sikkeit at jeg ved f"lste høve vil hrnytte anledningen til ri tldle «Ii k csj n nc de». Jrg vil (1)pfOI dr e flest mulig av andre krip ';11n a stouc Iorbundct ved ;'t mc k!c seg inn. Lykke til videre. -, IJrI hle lnll ri init inl iv til h fri dnnnet en forening. ()~ i clng er den ril rrnlilel,norgrs 1<r igsl in r nfurl nu n]» vil vrr-re nlisolut I pari ipolil isk nøyt rnl. Den vik t igste oppgave forbundet har, or n!time del enklr-re for IlJrrlll'lIl1lH'ne h fh ndgallg I il offenllige dokumcutr-r SOllI knn gi vikl ige in- Iormnsjnnr-r Olll slektslmkgrllllll. Forhllllcll't vil dessut en prove h fh dnnnet en fedreforrnillg i 'I'ysklnnd, noe SOIll knn være I il stor hjelp i orheirlcl. En skam for Norge Dagbtadets Intervju sist lordag (12/4-00) med Per Arne Løhr Meek var skremmencle lesning. Del mlllte altså gli mer enn 40 år før norske massemedla.opp<lr~el> Itrip,sharnR med tyske fedre. A t N rue og Daghlndet nå eudellg tar saken opp, er Il!lturllgvls hm. Mrn en må unek lelig ha rett til å spør re: Ih'or!or i allverden (ljorrip (/1' dr>t ildcp. Ir>nor> for? J'OIll IIdtl' Ol( (Ol tell nl dere ikke visstel I romanerie.jonas> (11l!>5) og Under en hå r- dere himmel. (t!l!>7) ha r.iens DjØl'neboe gitt g rlpende besk r lvelscr IlV den sk jr hnr- som ble disse harnn Ior unt - ve-o scntllg pfi grunn av vår alles holdning til dem. Og mr-g bekjent var det nettopp Dagbladet og NHK som slo Bjørnehoe nærmest l årene etler krigen... Del IIggel- I sakens ua-. lur at de nå mfl være år gamle, de ca.!)()oo menneskene delte gjelder. De som lever, vel fl merke. -Mange er hlitt lilo""d til ~cl1jmord,. forteller Per Arne Lølrr Meek. Andre er na turl lgv is horte nv mer nalurlige f\rsal\pr. Vi Illå vel of!~å lro ni Ett lite utvalg av leserinnlegg i aviser. I tiden etter at forljundet ble kjent via TV og radio,var der mange innlegg. linen av de borti mol 5000 som ennå lever, ikke for noen pris vii ho rippet opp I denne sin tragiske hislo.-ie igjon. FremdC'les er del mange nok Igjen som vii vile orn sine roller og kjenne sin identitet. >De flesle vet ikke engllng hvor de sk a l be/tyl1ne leiingen,> sler Per Arne I.0hr Meek. Vi burde kunne hjelpe dem mr-d del. VI. er i dl'nllc SBIrtIlII'Jlhrllf: s(allif/e norske ml/liflig/leter, først og Irernst sosialmt, nlsteren, som øyeblikkelig bor sør ge for al det nystartedo Norges Krlgsbarnforbund får dell status Per Arne Løhr Meek <l Il moder om, samt den pengestøttø som er nødverultg. Vi andre - som bnre b0r bøye våre hoder I sk arn - får lrøste OS3 mel 1 al del snllllsynligvis hare var en gruppe vi behllndlel verre eller krigen, nemlig krigsseile rr ie Mon de er jo stort sett horte 1I;'t... Karl n. Runde Dergen Alle var posilive og ønsket oss alt godt. Det I' in n a s nok også negative reaksjoner,men disse har vi heldigvis vært forskånet fra EI se pel t. r y k k liåpel er al. n o e n av de som meller vi nå har gjort det rette,også vil støtte oss økonomisk.

13 K vinuchist or ie \';11 ICIlIig med Ic.rlxk olcu i 1').1(). I!lCIl!lOC ar bcid var det ikke lilulig ~I Ul i sm å b yc n. Først i 1').12 dukket muligheten opp. Det skulle a n sct t es en kontorhjelp hos havnek ommanda ntcn, et kontor som ble drevet av ok k upasjonsmaktcn. l lvcm kunne si nei til dette? Hun var ellers positivt innstilt til den samme makten. Broren 1:\ ved fronten ved l.cningrad. og selv hadde hun og sus k ne ne vært med i jcntchir dcn fra midten av JO-tallet. Foreldrene var derimot ikke glade for det barna ble med på. Men hvem kunne i 1942 vite hvordan krigen skulle ende') På kontoret k om det en ullg løytnant ofte innom. Ilan var på CII ubåt med base i småh ycn. Siden hun var Ilink i tysk, ble det gjeme at de snakket sammen når han hadde tid til overs. Ue hadde mye å snakke om, begge var historisk interesserte, og hven hadde en interessant historie. I)eres fedre var hegge ledende 10\.:;11- politikere og hegge hadde lio yc stillinger i k om ruunc nc, men i hvert sitt land. Det V:H mange nordmenn SOlli ('gs;\ kom innon: kontoret. De skulle h;\ ~Iikc tillatclscr, og SOI11 SI11111illg ble det hl uk t h,ide det ene og det andre. Selv t()k hun aldri imot noe, men hi;" p n:\ r det va r m u Iig. Hennes forhold til den unge t v s k c rcn utviklet seg. De begynte å g;'l 1';\ kinn og kafe, og han bcso ktc h('11i1(, p;', k o nt orc t S;'I orre han k unuc. I';i slutten av!l}cl3 o ppdagct hun at sk ulle ha ba ru. l lcnnc s sjef sendte rapport til soldatens overordnede, og han ble straks fnrllyttet. Ut p;\ so nuuc r c n i 1944 ble barnet [o dt. Det hle pl.issc rt på ba r nchjcm i hovedstaden der det ble til frigjnrillgsdagcllc. l l un r e istc umiddclba r t inn og fik k hentet batnet. og det vuk str ('PI' S:II11rllCn med henne og hennes Iorcldr e. Selv ble hun ar restcrt k ort etter, snauklipt ogscndt p,\ intclnclillg s.unuicn med :1III IIc jenter som hadde hall kontakt med fienden. Det hle sagthellnc at det egentlig var for hennes eget beste, men hun visste at dct ikke ville v.ert noen p,'t hennes hjemsted som hadde vå gct å l'ppsokc dem. S~ stor autoritet hadde nemlig hennes far. l l un kjente igjen mange av de m som hadde vært med på ar rcst asjone n. Ile hadde ofte innsminr ct seg hos lienden for :~ (lj1pn~ c gnc fo rdc lc r. N;', var de blant de ivr igsrc den a udr c veien. IIv-a som foregikk av trakassering i lc ir e n, vil hun ikke nevne. Det var gifte menn som nok glemte at de hadde både kone og b a r n når de V;.H satt til å passe på «t ose ne... Selv ble h li n dø ml i 1948 t il J måncdcr s fengsel på grunn av slll arbeid for ok k upasjonsrna k tc n. Straffcn ble sonet til tross Ior at hun hadde et ba i n p,\ 4 år sum ikke k unne skjønne hvorfor ikke 1I1;1IlHn;1 kunne bo hjcnunc, men et annet sted. Den tyske unggutten') l l an korn tilbake til Tyskland etter krigen og Iik k topp utdannclse. 1 mange år V;1r han teknisk dircktur for et av de sto rst«foretagende i Tyskland, og med en inntekt som ikkc er mange forunt. l la n giftet seg. men opplevde ikke å Li barn. Kontakt med Norge ønsket han aldri, selv ikke med det. barnet han visste han hadde. I I vor dan dct gikk med 1110ren') I mange år stelte hun for foreldrene. 1);1 de var døde, Iik k hun et lengre opphold på psyki;1trisk sykehus.. "K rigsnevroscr» k a lt c ck spc rt cne det. Til ;dt hell for henne hadde hun sterke nerver. Hun klarte å konuuc lit, og fikk senere.. oppreisning.. i form av uføretrygd. Barnet har blitt henne til stor velsignelse, og snudde på mange måter ulykre til lykke. Mcu bitterheten sitter igjen.llvorfor ble jcg straffet når de mange tusener av tysker;1rbeidere slapp fri? V;1r det fordi jcg var kvinne al de lot meg bli syndebukk? l lva med alle de.. gode.. nordmenn som fremdeles ser ned når hun treffer dem på gata. De med dårlig samvittighet både for sine egne handlinger under krigen og ikke minst eucr l ll va med alle de tusener av unge kvinner som ble ncdverdiget kollektivt fordi de forelsket seg i unge tyskere og SOI11 selv verken var prostituerte eller fikk noen fordeler av forholdet? Dcu c er en viktig side ved vår kvinnchistorie. Den ligger nær og fremdeles er ikke dette emnet grundig undersøkt. J lva med overgrcpene, hv;1 med skjebncne til mor og barn? Har en nasjon rett til å str a ff e dem? Fotefar Nr S.Skahjem.

14 II,) I.' e ti ;", I :;;1 k (' Il I ;1 I V;I (' ui o d r e l' r II l L L ~ k r C' 111L or :I I i r- I' (' 111I id S (' l' du IltI OVCI' sl! ()l (l. I) l' l Il l' d l' l' " I, l' V I Sl' l' i l' Il l l' r SOIil er J i Ll liler smilende. I) i S s e (' J' se) I.l a I rr 'Ly s k l a u d gifle mc d Tyske ug s k nl re I Sl' n<lllge 11UI'skc,iellLer valj'll' Il c Il I Il S Il I1g C I1, Ilc s v e r r e il l e ptll(.i e n n i n g C' Il ror 11l,111gC av dem for s i o r, s I i.k al en slo' gruppe h a r v e n d t, lilbake. l unt I':J~ \\tjllt'/11.ji/d cjfjj...(lji~:"i! I u] Il/lil,,, \l/'ii/ij 111('1101 l.i»! rj\ \,il..i//',' Il", i,',,'! I.;~ st nui,» '"ln/nil'il/'" li'fri,dtll; {"lt\!!1 / /"t,;!,j\/lfllt' \[111/,1 t vl.ii«, I,"I/III! 11,1,,1 ai.l,»,il' fl."iiiiij}~1/ i'/i.. "JII'/I/,/,';, ',,'In f,.j., \ /.\,i J \!~ I,.i, I:,,, '1.l, I'/t', ': \t.11'1 I'Jd~ {')'-\I'In/,I,:, d\" J..III:\t1l/, fj\ 1,,\(, I"'~'/I'"..'1,;1. li.n!'tilf lll\:i,i~ t /"'/':I1,!,/" 1'I,,f I1 Jf' \0/.1,11( '. "~I: li.n r' /-,If'1 I'/r.t I" I (/,/11, l-, I \,;1 111,;// \, './1il,1 In l/j..,." I,U.,ill" 1/, J.. j. h, 1 1"11 \/", dd'lit.. "li.'! ";'/';! I I J, III '1/ \til 11\J.,. t/\ cr (li hll'l Ii.rr \'111 { n! \" d,i, /I.l.; \ J... ril;' u t n «: \/011 "0\ ~"'t }1I,,ll1/1 11//, vl;,, \11,ltI: II/Jf,,'Olt,\,; "tin: \,"/, \!lt:!,i.,: \,j /Jltlnn 11\:( nil:' \/(., /11t '{II,J\ n \ 1:( I Ilt) \(. I,1\ 1\.11/,.. "/1,.I.~It, \.11 t,il \1.1hl / t1\ ( n ;'t#li 01111( '" 11h n, ".t: "(/1(1"'0. l1j1i.;,l\t ". {dill/i. 1.~t1J1(I};II\" lun.lvv t]. /"'lll;\l '.11 \ i.uu]. Kvinner som hadde omgang med tyske soldater b e kjent som tyskertøser. 1 o:. -, '.

15 I.eiler;" der 1 ci'cllshorll-/ic;ll1c im 1\,,,/;t Ild. (1'lil t1i.\allllll/llllg,\ftlr,. l l ill rl ] l.e;lel' dtt j"ri"is{ hrn '\/'1"'/ I I ;l'lilc ;\11\\';"1 (/l'il'oi,<alllllllllllg "'are l t ill el],,111111' ill /)Ol'lllllll1d,,. Dette er persoller de fleste krigsljarn i Norge aldri. har hørt. o m i Li k o v e l hill- de' liic'dvirket Li.l dell skjebne vi ble t ild e Lt under og elter k l'igeil. 13iJc]ene vi.ser i "Ab t c i I o n g topp.ledelscn l.e b e n s b o rn ". Disse m e n n e s k e u e trakk i de t.r å d o n o som v a r nødvendig [or al. dell "reile g e r m a n s k c " rase skulle utfylle j o r d e n. VIERrlETZ I INGE TESCH Guenthpr Nå md v i legge til al n o c n direkle kontakt med Norge hadde de neppe,men syslemel gj a Ld t også v å r lille n a s j o n. Cregor Eb n e r s k e "g c Ili" i. ~lax So l Lm a n n [ o r v a l el 1('1-. De to andre ligning for var del medisinkl.i k k o n, var sjefsvar i sallllllens m å f t e k ~ regne. r e t.t.so p p gj ø r c t, disse sin straff. fikk EBNER, Gregor-,) ) SOLLMRNN MQX I I, Lebensborn i. Norge ble aldri det salllme som systemet i Tyskland. Riktignok hadde tyskerne Lebensbornhjem og ett egel f ø d s e l s a r k i v v m e n vi har ikke noe bevis [or al. SS-O([iscrcr ble ulpekel li.l "avjsokser". S k u l J e n ()c <:1 n n C L v i ses C g fremtiden,skal vi skyndsomt forclndre l1le'ning. I.' 0 d s e I s r e g i,s L e r e t s o III L Y s k e r n e b y g g e t o P P i N o r g e, h a r seilere visl!-' (' g () g va' r' C' 11hy r (' el C l il I,j C r' L () g v c: I () r eln e t. T el <lg k (l II e r vi d c t. t o rcgi.sl.ercl for "l.ebensijornarkjvel". Den Ilorske sta har benyttet delle arkivet både tjl å samle sammel1 11<11'11~~()11lVill' h l j Lt h o r t n d o p t c rt i 'I'y s k ln n d j o g SOlli h o v i s Iø r s c t ('Il r e k k e r <Il- S k a p S S Elk e r i. b e g y Il11C J 8 e 11 a V f e IIIt i t a 11 e t. E L t e r ti e n L.i ti Il a r ri(!i,iiili('111('lle b a r o I iggcl il s a m lo t s t ø v v No o er a n r a g l ig o g s å k o mm o t Ilila v vei c r. Årkivcl er 1113 vell' vikli.gste kilde [or å finne opplysl1inger som ka Il hi c l p c oss,j<lklell pil v å r c fe'elrc.

16 h e d i k k sl '// '--1- J Slik s!<lill(' VI Illi oppdl'adt"jcl1lcllc' som kij!lollf"otle.llcldigvjs skulle del Lo t o e t er "Lc b c u s b o r n b a r n " S () In r o ti e 111 a s k i II C'1- o g g Il l l e 11c g,l <JlltlcrJcdes.l\llc b<:hi1(j pii 0668t. H~: ri4n.k;ht f r. rool, ~.nr. 1M2. Au-g.n: bf.l'9r~1, It...: dvn/lte,hjond. 1,~t..t...-.d.kt'I~.l'.n\: "'fl 1'" "' KIn.d.fM. KONIL-noe'" ~ W.t~ U.."..0. ~e-od dm In Kloø.rMn P\H!t.k1. ~ "'.r~ g.br-.dlot. O.~_ N.".,..: ~.nnt. geb. etw. a4.l, Avo.n: tm..ugt.u, H. : mltt..lhkwwl K.." _,mvtlk't "'".In. Tr.napoot't. ø... O_ten.. 19-te WVfd. 6H Uf'lh.at:WW'i" ave cs.m 1<1rw:S4,,...'"' Kr. 1-0_, K.,,,, 'IfI09nuw, In pn.g4 Q.b4f~ SI-. WVl'o. 6of1 W.,I.-n. I(~ g.- nannl ~"l. H~: ~"=INV\t, n.u.kn. I~ OIlV'W., o&h O~. g.-b..hwtl,t-u, AU9K'1: gr.vbl-.u.., H r: dun... k.~1ond... lno. O~,.,~ o-d~ O~.",., (7)..04.kh bls ~ 1~5 \m L~nabo,nh41m Kot\I-. Sel". re,... "om.. b-eh.",d." tuben. OJ171. H~.: vntwlunn(. Vom ne :,1.nek"l '''~. g.h. e'. 194.J.. ÅIIg.n: blau- QI.U, 11 r; mlll.lh~ WUld. am "6 h~ Kamprtund'luI'g.n <'kf t. Arm 1... '...n-..n H.""Lrjo endofi. Kn. l,k"ke1l lo. Vf')d Z.vett..ILt. Kr.. ZIUc-:h " o.funthf\. l': L l l r i s l k,l P i l l c l r r <J k r l g e 11S sis l C' ri a g C'r o g ti c l k C1oss o 111ti ~I o P J>s t. o. j) i s S \v r i l e I)e r s () Il C 11C C 1- Il () c II r, l c'l V r I c- l' ", I I -, '- i u n r l-c SOllI i k kr' v o t 11o e s o In il e l s l 0111 S j Il [o r L i. li I k k c vel (I" L' l' l l r '- '" IU1VI1, ullsclsul-cl er Il s j k k c r l, f o r j k k e '-1 SIliJ k k c UIII r ø d s e l s li a g. I) e k o m Il ii (j v V c i e li Il ti e r b o in b in g og evakuering i Tyskland.llvem er de? 1':11 skjebne SOlli vi l g v i s Li i p p e. /~~on~~i~&~)(i~jc~"g~~:uch~,'_>;-',:\, " Slebzehn oorwe!zlsche Pamlllea WuChen ihre Klnder; di1)von der SS-OrllaniGatdon "Leben&born', nech Deutschlend ' ver-.cbleppt,. run"cb8t -in Heimen und dann 'In Fernlllcn untcr-, Ilebracht lforden sidd. Dss Hauptlugendamt, Be111n W 8, Wilhelmplats 1-2, bittet d~. Bcvålkerung. mitzuhelferi, dag ule Kinder Ileflln.den werden, Vor allern so llen sich die PI1 i!ccltern melden. Bei den Kindern handeit.es s ich um BJ6r~ Ellsabeth Dsae-Tvedt, sechs Jehrer MMl-a Johanne Endr ese n; sicbcn Jehre, SU&ann.e Kathr ln Hertw lg. flint.jehr e, Brit _Nilsen. hin!.jahr e, Gretd Ellen Rich ter, filiu.jahrc: Frank Chrlstoph Scho~.: fqnf J!lhrtl, E\t;a PeT35on, IP-CM Jahrel Gerd Irene Mtk kclsbo rg, funf JahH', Erich Ro ll ke, flecbs Jahre, Wilhelm Ringen. se chs -JehHI, Thor Andersen, aeclut.jahrej " Hclmut EhlllZ-Niebbich.!:ehn Jabre, Rolf-Werner Wltte, LUn! Jahre, Oe1vlnd.Johanne-.en, fgnr Jah.H'1 Brit Larsen,' sechs --.Jahr e, - Jan Gulbr andsr-n. I tnnf Jahre, Else HO'Vland,,~:e~~1 Jehre. - " /'* I':li I i st (' OVl'!' n o rs k o b u r r: SOlli var III ill h o rt a d o p t o r i TyskliJlld.I,"lllljjiellc j r r C' li c n s N () r g c e l L c r 1 y Sl' 1- b a r n a Tyske l i d s s k r i l Lo r". Ble de rulll1el IllOIl lro.

17 I ' Ett('r et progrnm på 1'2 I p>hken har L<,h('nshorn.nrklv('t, Per Arn(' Lflhr MI' vø-rt full av post frn krirsbntn, OR od ('T nok si RJer" for hnrn 8210 I /\ \ I (. I r \ v- I,.".,/ \ I ), " I J Hvorfor begynte egentlig Pc ' Arne Løhr Meck fl. rote opp i dette? Det er sikkert mange som stiller dette spørsmålet. Hvorfor ikke la fortiden ligge i fred? - Joda, jeg forstår de som gjerne vil ha fred nå, men jeg selv, og fler e hundre andre «tyskerbarn», ønsker tydelig fl. finne dette manglende leddet. Å få denne biten på plass inne i seg. Og det var et radioprogram før jul som fikk det hele til å løsne. - Der rortltlte en kvinne fr a Sunnmøre. Berit kan vi kalle henne, om nin skjebne, og den var verre enn mange andre tyskerungl'rs. Da hun bie født ble hun straks tnlt tr a sin mor, som ikke ville beholde henna. Og som Lcbensborn og dermed av arisk god rase. ble hun adoptert av et ektepar I T'y skland og sendt dit I Pikcn fikk et g-odt hjem. adoptivforeldrene var oppriktig glad I plken. Mr-n sl\. korn dr-n ratale Stort lugspropnst. sjonr-n I 1947, der dct het at norske myndigheter etler henstilling fra de alilerie hcntct hjcm de barna Bom var blitt adoptert nv tyske cktepar og Rom var "uten forsvarlig ornsor g «som dct het I teksten, "kli Il" h"nl('s hjr-rn. Omkring- ~oo barn ble hentet hjem elter å ha slåt: rot! Tyskland. Man kan godt forstå hvilken for tvllclse slikt me tø te hos de tyske pleieforclelrene, som av Røde ors ofte fikk beskjed om at barnet bare skulle til iegekontroll og ville bli levert tilbake dagcn etter, for deretter å bli tatt med tilbake til Norge. -. Og Ikke alle kom ttlbak«til sine riktige mødre. men mange. som Berit, fikk nye norsk c fosterforcl re. Og det var da man I radioprogrammet fortalte om Bcrrts skjebne og om turen tilbake til de t yske pl eicrorcldrenc som hun fikk mote for forste gang på 37 år, Jeg fant ut at noe måtte gjøres. Per Arne Løhr Meek sier at dct (lnncs alkkr-r tyske fedre som I dag har egen farn llle og som Ikke ønsker å møte sitt norske avkom, men han har også f tt mange eksempler på at gamle tyske soldater har satt oppriktig pris på å fil. vite om og treffe sin norske famlj'e, barn, og barneba n. - Selv var jeg jo lenge på leting etter en far, nå har jeg både barn og barnebarn og er således på jakt både etter en far, bestefar og eldefar: sier Meek. - Kanskje er far dod, kanskje vil han Ikke treffe OR.'! om han lever og jeg klarer å spore ham opp, men det er viktig for meg A finne denne delen av min familie. få vitc deres adresse, at de er der. Per Arne Løhr Meek har slektahistorie som hobby, på norsk side har hnn sporet familien tilbnke til r29, på tysk side stoppet elet opp ved farcns Iodselsår. a ntngcltg I Hvis vi ikke gjør noe med dette problemet, vil vårt ettermæle stoppe I Aret 1945, og den omtale vi og vår e mødre fikk t a v i- sene dcn gang. er lite å vær e stolt av. VI var nok gode fl ha for dr som føltc bitlerhet og som a v lse ne lot slippe til I spaltene. VI v nr Jo!folge enkelte nvlscr nvkom n v r-t hr-rrrfolk og ville i fremtiden kunnr- ut gjøre en trusel mot landet. Derfor orcslo mange l ramme alvor at vi skulle sendes ut av landet og- dit hvor vi hørte hjemme. Og mn ng c av oss ble da også behandlet som pnkk('post.

18 r._ -- Han tikk aldri vite at mot ct-' med min mor resulterte I et. b1.lrn, meg, og jeg vet egentlig \"'<kc om hnn I dag vii bli sa glnd om h a n Iår vite det, om han er I livc, SiCl' Meek. -- Men jeg begynte I a llc fall A skrive brev III alle tenkelige mennesker I Vest-Tyskland for om mulig å. spore opp min far, flygeren Heinz eller Heinrlch Lohr. Til slutt begynte visst folk der nede A bli lei meg og brevene mine, jeg fikk l alle fall aldri noe skikkelig svar. r En hyggelig hilsen Men han fikk i alle fall en hilsen fra ett menneske, nemlig rulleføreren for Abteilung Lebensborn I Trondheim under krigen, Walter Koch. Aven eller annen grunn husket herr Koch barn nummer 6210, og han sendte en hyggelig hilsen til mannen som var på jakt elter sin tar. Men noen hjelp fikk han Ikke. - I et arkiv I Berlin finnes opptegnelser over alle tyske soldater tra første og annen verdenskrig og deres skjebner, men fordi jeg Ikke har min fars fødselsdato har jeg stanget hodet mot veggen. Per Arne Løhr Meek, som for mange Ar siden flettet fars navne inn i sitt eget familienavn, sier, det I alle fall fantes to fiygere meo samme navn under annen verdenskr lg. I Russland Barn 6210 leter etter sin tyske far. Et barn av i alt 9000 som ble født av norske mødre med tyske soldater som fedre under krigen. Barn Per Arne Løhr Meek, født 19/3-44 på E. C. Dahls Stiftelse i Trondheim, Lebensborn og «renraset» germansk, har stukket hull på en verkebyll. - Hvor er min tyske far, spør han, og hver eneste dag den siste uken har hans nystartede forening Norges Krigsbarnforbund fått nye medlemmer. ~ l- PER JEVNE REIDAR PERSEN, Varden (foto) Per Al-ne Løhr Meek kom til verden en vinterdag i 1944 og hans tidllge barndomsår val- slik de vanligvis er, sorgfrie og fulle av lek. Lite ante han om det som skulle komme. Oppveksten hos hans enslige mor var god, men aldri ble det snakket noe om guttens opphav. Moren og barnet flyttet til Kvenvær og bodde der I flere Ar. Senere flyttet de til en avsldesllggende bygd ikke langt fra Kristiansund, og det var da han skulle begynne på skolen, helvetet begynte. - Allerede de forste skoledagene merket jeg at jeg Ikke var som de andre, forteller Meek, som I dag bor med sin familie i Skien. - Jeg ble kalt lausunge, nazist og tyskerunge, men jeg forsto Ikke hva delte var. Da jeg kom hjem fra skolen en dag spurte jeg mor hvorfor de kalte meg med slike navn, og hun fortalte at m in far var Helnrieh Lohr, tysk f lyger. Og mel' ble Ikke sagt. Men selv måtte Jeg tåle alt fru utskjellig til regelrett Juling ph sknu-u I Ilr-r c hr. Og så mens vi bodde på Uispoyan utenfor Kvenvær, merket min Inmllie mobbingen, det var derfor vi flyttet fra str-dct. Per Arne Løhr Meek siller med sin 10 år gamle dalter på fanget I sitt hjem I Skien når han forteller delte. Han har Ikke lagt skjul på overfor sin familie hvilken bakgrunn han har, men hans fortelling om barneårene er llkevel preget av bitterhet. - En gang på skolen ble jeg holdt fast av to andre skoleelever mens en tredje slo meg I munnen med en stein, forteller han.. _- Men skjellsordene sved verre enn slagene, I hvert fall hnr jeg Colt det slik i eltertid. Mobbingen slutt Etter en tid flyttet Per Arne Løhr Meek til Kristiansund og begynte på skole der, og livet fikk straks en annen mcnlng. - Jeg var gammel nok til A forstå at denne mobbingen matte ta stutt, jeg målte selv gjore noe for å fa stoppet ondskapen. Jeg (ortalle derfor de kameratene jeg fikk om min hakgrunn, hvem min far var, og det ble akseptert. Helt til jeg fylle 14 år var jeg gjenstand for en Intens mobbing, fra både voksne og ba r n. men elter at jr~ kom lil Kri st la nsund fikk Jeg va.re i fred for andres ondskap. - Min tar forlot Trondheim tidilg I 1944, han var tilsluttet et (allskjermregiment som flyger og ble forflyttet. Jeg har senere (unnet opptegnelser om to flygere med samme navn. Den ene ble skutt ned over Russland og drept, den andre ble tatt til fange da flyet hans måtte nødlande i Russland, begge disse episodene skjedde I 1944,' men om min tar var en av disse to, vet jeg Ikke. Per Arne Løhr Meek har I alle {all godt håp om å fa hjelp nå, for etter at han sto frem I et radioprogram I P2 I påsken, der programmedarbeider Veslernay I<jensll hadde trukket frem skjebnen til to «t yakcrung er, har henvendelsene Voksne har skyld strømmet på hjemme hob suf tehan mener Ilkevel at ren av Norges Krigsbarnforbund. voksne som må ta skyld Aviser, ukeblader frn Inn- og uy-..., barn kunne gjøre silke land har banket på hos Meek for både han _ og tyskerur. skrive om hans og flere hundre hele landet - ble utsatt f andre «tyskcrungers» skjebne. _ Da vi flyttet fra HI Torsdag var vesttysk (jernayn nytt og forholdsvis a, hjemme hos ham for å lage et gcnde samfunn, trodde vi program om barn 6210 og Lcbensgen skulle være slutt. Mel' barn. annen på el offentlig kontor I vår nye hjembygd OlA ha vært losmunnet og fortalt om delte "herreiolkct s.. avkom som med sin,'(jls\, 1'_,) kertøs.. aven mor hadde slått seg ned I bygda. Åpenhet Per Arne Løhr Meek forteller om barneårene med en forbausende åpenhet. Snakker som om han forteller en hverdagshistorle det egentlig Ikke er noe A bråke slik for. - Jo, det er lell for meg A snakke I dag, sier han. - Men I mange Ar var jeg virkelig sterkt plnget, både a v min bakgrunn og av et stndlg sterkere ønske om å finne min far. Finne en Identitet. Daglig gikk jeg og tenkte på disse ting-ene, men aldri sh jeg noen los nlng på mine problemer. For om mulig å sine tnnkeproblemer fl skrive hrcv. linn Ikke hvor hn ns Inr ncn ting -_. ha ns fnr få et svar på hegynte hn n vtsste nf'jlllil~ v a r. Og en anvisst c lk ke om

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Snøjenta - Russisk folkeeventyr

Snøjenta - Russisk folkeeventyr Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com After a stint in a mental institution, former teacher Pat Solitano moves back in with his parents

Detaljer

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ 1. INT. TAXI -DAG (22) kjører taxibilen gjennom et tomt øde landskap På Baksetet sitter en MANN (40) og hans SØNN (11) De ser rejseklare ut, og virker

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller foreldrene

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i foreldremøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Sk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g

Sk ie n ko mm une. R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g R EG UL E R I N GS B ES T E MM E L SER T I L D eta ljr e gu l e ri n g K j ø r b ekk d a l en 12 D 220 / 211 m. fl R e g u l e r i n g s be s te mm e ls e r sist date r t 27.09.17. P l an k a r t sist

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer