uristkontakt Men tro gjerne på julenissen Hysj, ikke nevn julen! Vil utvide DNA-registeret Rettssikkerhet i skuddlinjen

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Hysj, ikke nevn julen! Men tro gjerne på julenissen Utvalg har tenkt ferdig: Vil utvide DNA-registeret Nord-Kaukasus: Rettssikkerhet i skuddlinjen Fikk praktikantplass i FN-domstoler

2

3 Juristkontakt 9/05 6 Vil utvide DNA-registeret Professor Asbjørn Strandbakken har ledet utvalget som går inn for å utvide politiets DNA-register. Han skulle gjerne sett hele folket registrert. 4 5 Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon NJ-kommentaren Året går mot slutten 34 Fikk praksis i FN Benedicte Malling og Janicke Wiggen hadde praktikantplasser ved FNs domstoler i Arusha og Haag. Nå anbefaler de flere å søke DNA-utvalg: Vil utvide politiets register Siden sist Nord-Kaukasus Rettssikkerhet i skuddlinjen Ny rapport Offentlighetsloven virker ikke 26 Lederskolen Lær å gi tilbakemeldinger 30 Religion og Grunnlov i USA Ikke ønsk meg god jul! Julekrybber og nisser I USA er skillet mellom stat og religion grunnlovsfestet. Det betyr at markering av julen kan ende opp i domstolen. Julekrybber kan være et problem. Juridisk svart hull Alexandra Tanina flyktet fra Tsjetsjenias juridiske marerittscenario. Men i naborepublikken Ingusjetia føler hun seg ikke trygg. Det gjør heller ikke jurister som tar vanskelige saker Anbefaler flere Søk praktikantplass i FN Dommerne og media Lager retningslinjer Meninger Kari Røren om rettshjelp for leietakere Anne Jødahl Skuterud om overskrift i Juristkontakt Jacob Aars-Rynning om advokatmoms Varetekt Brudd på 24-timers regelen Stilling ledig Hva skjer i NJ? Jurister 56 Klart svar Lønnsdumping må begrunnes saklig 24 Tonnevis av papir Tonnevis av dokumenter blir ikke vurdert offentliggjort av forvaltningen. Hans Christian Erlandsen har levert en rapport som konkluderer med at offentlighetsloven ikke virker. 59 What s in it for me? Juristkontakt

4 Ny stilling eller adresse? Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt): Navn: Eksamenssemester og -år: Telefon arbeid (direkte): E-post: Mobil: Gammelt arbeidssted: Annonser i Juristkontakt Opplag eksemplarer (oktober 2005) Annonsekontakt Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Postboks 85, 1541 Vestby Tlf Mobil: Faks E-post: dhamme@online.no Utgivelsesplan 2006 Nytt arbeidssted: Ny tittel Fra dato: Ny privat adresse: Betaling av medlemskontingent: AvtaleGiro Giroblankett Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» i Juristkontakt/på nettstedet Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs samarbeidspartnere Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Sendes på telefaks Endringer kan også skje direkte på nettstedet (se under «Medlemskap»). Nr Materiellfrist produktannonser Materiellfrist stillingsannonser Utgivelse Annonsepriser 2006 Format 3-4 farger Sort Sort + 1 Side /1 side /3 side /2 side /3 side /4 side /6 side /8 side Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse. Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli. Internett: E-post: medlemsarkiv@jus.no Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. Annonseformater/løst eller stiftet bilag: Henvendelse annonsekontakten. Byråprovisjon: 3,5%

5 NJ-kommentaren Året går mot slutten Igjen nærmer det seg jul. I skrivende stund gir ikke været de helt store juleassosiasjonene, men det er kanskje slikt vi må venne oss til fremover. Det sies jo også at stemningen kommer innenfra, så da er det kanskje ikke så farlig om nissen kommer over grønne enger og i mildt sommerregn. Det har vært et innholdsrikt år for Norges Juristforbund. Vi har vært mer utadvendte enn tidligere, eller sagt på en annen måte: Vi begynner å bli så utadvendte som vi ønsker å være. Ikke minst har dette ført til høyere aktivitet i flere områder av landet. NJ har til tider blitt kritisert for å være for Oslo-sentrert. Selv om den store majoriteten av våre medlemmer faktisk holder til i det sentrale østlandsområdet, har dette til dels vært en berettiget kritikk. Men det er heldigvis sterke og betydelige juridiske miljøer mange steder i landet, og vi ønsker å mobilisere disse i sterkere grad. Målet for 2006 er å forsterke denne trenden. NJ skal være aktive og synes i hele landet. Utadvendt betyr også at vi fokuserer mer systematisk på synlighet. Merkevarebygging av juristene i offentlig sektor har vært et sentralt prosjekt i 2005 og vil bli videreført i Gjennom dette skal vi vise frem juristenes betydning for vårt moderne, kompliserte samfunn. Maktutredningen viste hvordan samfunnet omgir seg med stadig flere lovbestemmelser. Rettsliggjøring av samfunnet er begrepet som brukes. Jussen og juristene får økt betydning og NJs oppgave blir å understreke og formidle dette budskapet på en konkret måte. Vi har i tillegg lagt opp til møteserier og ulike debatt- og temarunder som fokuserer på juss og samfunn. Vi registrerer at disse begivenhetene tiltrekker seg stadig flere interesserte. Dette er naturlig nok en inspirasjon for oss til å gjøre en enda bedre jobb fremover. Kvinner og ledelse og kvinners deltakelse i styrer har vært et sentralt tema i året som har gått. NJ har ønsket å ta tak i dette på en håndgripelig måte. Gjennom kvinnenettverket og det tilhørende opplæringsprogrammet har vi forhåpentligvis klart å legge grunnlaget for konkrete endringer. Over 1000 kvinnelige medlemmer av NJ har på en eller annen måte vært omfattet av arbeidet. Vi ser spent frem til Selvfølgelig har også lønns- og arbeidsvilkår fått betydelig oppmerksomhet i Tariffoppgjøret i statlig sektor var en skuffelse, og vi konsentrerer nå all energi mot Da er det som kjent hovedoppgjør med alt det innebærer. Dette vil fort kunne bli et skjebneoppgjør. Det dreier seg nå ikke bare om å få utteling, men også om vår troverdighet som tariffpartner. Jeg tror NJs statsansatte medlemmer må innstille seg på tøffe tak i året som kommer. M en før 2006 er et faktum, skal vi avvikle Julen markerer slutten på året og er en viktig periode da vi fokuserer på nære relasjoner og de nære ting. Vi har et arbeidsliv som krever stadig mer. Vi merker ikke minst dette gjennom vårt juridiske bistandsarbeid som dessverre får stadig flere oppdrag. Nettopp derfor er det viktig at man til tider kan stoppe opp litt og koble ut jobb og arbeidslivets krav. En ukes fokus på noe annet er viktig og gir næring og robusthet til å takle kommende utfordringene. En vellykket julefeiring er viktig for alle, og kanskje aller mest for arbeidsgiverne. Vi benytter sjansen til å ønske god jul både til våre tillitsvalgte og til alle øvrige medlemmer av Juristforbundet. Dere har et sekretariat som synes det er spennende å jobbe for dere, og vi gleder oss til å ta fatt på Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund

6 D NA-REGISTER Utredning ute på høring nå: Vil gi politiet grønt lys for DNA-registrering Nå kan det bli DNA-registrering av alle nordmenn som blir straffedømt, som for eksempel fartssyndere og fyllekjørere. Men det mest praktiske hadde nok vært om samtlige nordmenn var i et DNA-register, sier professor Asbjørn Strandbakken. Han har ledet utvalget som foreslår å utvide bruk av DNA i strafferettspleien. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes UTVALGET FORESLÅR: Alle handlinger som fører til fengselsstraff fører til registrering Det biologiske materialet lagres videre også etter analyse Registrert DNA beholdes i overskuelig framtid Politiet har tradisjonelt vært lite begeistret for spyttklyser. Men nå kan de få mulighet til å samle som aldri før. Ganske enkelt ved å stryke en vattdott på innsiden av munnhulen. Det dreier seg om DNA-registrering. Det er utvalget som har avgitt utredningen «Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien» som går inn for en vesentlig utvidelse av bruken. Utvalget har blitt ledet av jussprofessor Asbjørn Strandbakken fra Universitet i Bergen. Et flertall i utvalget går inn for at alle som får dommer som fører til en fengselsstraff skal kunne DNA-registreres. Dette skjer vanligvis ved en spyttprøve, sier Strandbakken til Juristkontakt. Utvalget har også vurdert om politiet bør få lov til å beholde den biologiske prøven etter at den er registrert. Vi har kommet fram til at det skal de. Det er kun domfelte personer som skal registreres. Politiet skal ikke få anledning til å beholde prøver av mistenkte eller siktede. Slike prøver skal destrueres. Det vi her foreslår, er på linje med den utviklingen som skjer i andre land, sier Strandbakken. Hele folket I Storbritannia har politiet brukt DNAregistrering av såkalt hverdagskriminalitet med stor suksess. I England er fem prosent av befolkningen registrert. Vi ønsker å gi politiet den samme muligheten i Norge. Derfor bør flere lovbrytere registreres. Vi foreslår en helt egen lov om DNA-registre. Vi har også konkludert med at personvernet ikke er til noe hinder for å gjennomføre dette, sier Strandbakken. Utvalget regner med at registeret vil koste rundt 100 millioner å etablere og drive det første året. Etter hvert regner vi med at kostnadene til drift vil ligge på 50 millioner i året. Kostnaden for å analysere en DNA prøve er i dag på tusen kroner. Men teknologien utvikler seg, og kostnadene ved dette vil synke. Gevinsten ved dette vil bli flere tilståelsesdommer og en økt mengde oppklarte saker. Hvis det ikke er noen personvernhensyn som hindrer registrering, hadde det vel vært best om hele befolkningens DNA var registrert i en database? Det ville nok vært mest hensiktsmessig. Det er bare et kostnadsspørsmål. Et slikt register hadde vært veldig nyttig i forbindelse med store hendelser som Tsunamikatastrofen. Det ville gjøre identifiseringsarbeidet lettere. Som personnummer Skal man kunne forske på dette registeret? Det er utelukket at det skal få drives forskning på det registeret politiet nå kan få mulighet til å bygge opp. Dette har ikke noe med debatten om bioteknologi og biobanker å gjøre. Hvor mange mennesker kan bli registrert i dette registeret? Hvor mange som kommer i dette registeret er ikke godt å si, men det er jo 6 Juristkontakt

7 D NA-REGISTER Utvalget går inn for at politiet skal kunne DNA-registrere alle nordmenn som må sone en fengselsstraff. Her oppbevares spyttprøver i et tysk laboratorium (Foto: Frank May/Scanpix) frivillig om du vil inn i det. Det er bare å avstå fra kriminelle handlinger. Men har man ikke et eierskap til sitt eget DNA-materiale? Hva menes med det? Har du eierskap til ditt eget personnummer? Men dette er jo noe fra din egen kropp? Jeg ser ikke noe forskjell på dette og et personnummer. Når prøven analyseres, kommer profilen ut som en tallkode på et papir. Det er denne koden politiet registrerer. Så kommer selvfølgelig spørsmålet om hva man skal gjøre med selve den fysiske prøven etterpå. Et flertall i utvalget ønsker at denne skal oppbevares for fremtiden i tilfelle det blir behov for å analysere den på en annen måte. Strandbakken sier at man ikke har garantier for at DNA-registeret ikke kan bli misbrukt i fremtiden, men ser ingen etiske betenkeligheter med den reguleringen utvalget går inn for. Tilgangen blir begrenset og det er bare snakk om å registrere identitet. I framtiden kan det bli aktuelt å ta i bruk ytterligere markører. Det dreier seg om å opprettholde en god kvalitet på registeret. Dissens Utvalget er ikke enstemmig på alle punkter. Det er nettopp på punktet om oppbevaring det blant annet er dissens. I tillegg til Strandbakken har utvalget bestått av førstestatsadvokat Ingunn Fossgard, advokat Mette Yvonne Larsen, politioverbetjent Vigleik Antun og Datatilsynets direktør Georg Apenes. Dette er punktene utvalget ikke har vært enstemmige: Flertallet vil beholde alt biologisk materiale, også det som ikke brukes til analysen. Et mindretall vil at selve DNA-prøven destrueres, og at kun en tallkombinasjon beholdes. Dette fordi det kan stilles spørsmål om hva man kan gjøre med prøvene i framtiden. Flertallet mener at teknologiske utviklingen går så fort at det kan bli aktuelt å undersøke materialet på andre måter i framtiden. Analysemetodene utvikles stadig. Flertallet mener alle straffedømte, handlinger som fører til en fengselsstraff, skal med i registeret. Mindretallet mener det bør gå en grense ved handlinger som etter loven kan medføre frihetsstraff i seks måneder. Det har også blitt vurdert Professor Asbjørn Strandbakken har ledet utvalget. Han mener registrering av DNA-profil kan sammenliknes med å registrere et personnummer. om det burde være lov å registrere personer som har vært siktet i en sak, men ikke dømt. Det pekes på at det i flere land holder med mistanke. Men flertallet landet altså på straffedømte personer. Mindretallet ønsker at registrert DNA skal slettes etter en tid. Flertallet vil beholde prøven i overskuelig fremtid. Juristkontakt

8 D NA-REGISTER Justisminister Knut Storberget er enig med utvalget i at politiet må få samle flere DNA-prøver. Denne utredningen kommer i grevens tid, sier han. Storberget varsler en ny lov til neste år. Her mottar justisminister Knut Storberget utredningen om DNA-registrering. Han varsler en ny lov neste år. Full støtte fra justisministeren Knut Storberget har lenge gjort det klart at han går inn for en kraftig utvidelse av DNA-registeret. I Oslo er oppklaringsprosenten på vinningskriminalitet på under fem prosent, sier Storberget når han blir bedt om å trekke fram gevinsten ved å øke registreringen. Det kan vi ikke leve med. På sikt betyr en slik utvikling at kriminalitetsbekjempelsen abdiserer, sier han. Storberget er ikke i tvil om at et utvidet DNA-register kommer til å bli et effektivt verktøy for politiet. Jeg ønsker et større fokus på oppklaring, i stedet for type straff gjerningsmenn skal få. Hva er sammenhengen her? De skal vel straffes alle de nye som tas? Jo, men det vil bety mye å få disse menneskene ut av den kriminelle løpebanen. Kommer det til å hope seg opp med saker i domstolene nå? Vi må se på den totale gevinsten, men det er klart at en økt oppklaringsprosent kan representere en utfordring for både domstoler og politi. Sentral finansiering Justisministeren gjorde det klart i et intervju i forrige Juristkontakt at det etter hans mening ikke står personvernhensyn i veien for utvidet registrering. Et slikt register vil ha en begrenset brukerkrets. Når det gjelder spørsmålet om hvor lenge prøvene skal oppbevares, går jo utvalget inn for at de skal bevares uendelig. Hva vi kommer fram til der, vil jo blant annet høringsrunden si noe om. Utredningen skal nå ut på en tre måneders høring. Vi vil vi følge opp med en proposisjon på nyåret. Det blir viktig for oss å se på strukturen i et eventuelt system for dette. Hvem som skal ta prøver, lagring osv. Vi kommer også til å gå inn for en sentral finansiering av et slikt register. Alt dette er viktig for å sikre kvaliteten på et slikt register. Dette er et arbeid som kommer til å ha høy prioritet i Justisdepartementet, sier Knut Storberget. Britisk politi registrerer «alle» I England og Wales oppklares 45 prosent av innbrudd hvor det finnes DNA-spor. Tre millioner mennesker er registrert. Men det advares mot hva man kan gjøre med prøvene i framtiden. Utvalget som har utredet DNA-registering har sett på erfaringene som er gjort i England og Wales. Der beholder man absolutt alt man kommer over av DNA. Storbritannia har en nasjonal database som inneholder DNAprofilen fra alle som er enten arrestert, anklaget, anmeldt eller dømt for en handling som kan medføre fengselsstraff, samt visse andre handlinger. Det er også anledning til å ta DNA-profil til mennesker som er sjekket ut av en sak eller frifunnet. Frivillig avlagte prøver i forbindelse med såkalt «screening» kan også beholdes, men da skal man innhente et samtykke. Dette samtykket kan ikke tilbakekalles. Man kan ta prøver av alle personer som kommer inn under disse kategoriene, selv om det ikke har konkret betydning for etterforskningen. Siden 2003 har man anledning til å ta en slik prøve allerede ved pågripelsen. Framtiden Per oktober 2004 var det ifølge den norske utredningen rundt 2,8 millioner personprofiler i den britiske databasen. Den omfattende registreringen gir resultater. Ikke bare for alvorlig kriminalitet. Finner man DNA i forbindelse med innbrudd, er oppklaringsprosenten på 45 prosent. Ofte oppklarer man mange saker, også alvorlige, i forbindelse med mindre alvorlige saker. Men det store registeret har også vekket bekymring. I framtiden kan det bli foretatt analyser som viser langt mer enn i dag. Det har blant annet ført til debatt om oppbevaring og regulering. Selv om myndighetene har vært opptatt av dette spørsmålet, synes ønsket om å utvide basen å ha blitt tillagt større vekt enn behovet for kontroll med bruken av den, skriver de norske utrederne i sin rapport. 8 Juristkontakt

9 DNA-register Hva er DNA? Dagens og morgendagens forutsetninger Hva skal man gjøre med overskuddsinformasjon? Blir det et internasjonalt register? Om noe karakteriseres som misbruk, bruk eller utvidet bruk, er for mitt vedkommende uinteressant. Det er ideologi, ståsted og den videre samfunnsutviklingen som bestemmer det, sier utvalgsmedlem Georg Apenes. Bioteknologinemnda holdt tidligere i år et debattmøte om DNA-registrering. Spørsmålet var om det var greit med DNA-registrering av hele befolkningen. Bioteknologinemndas leder Lars Ødegård trakk opp flere problemstillinger: Hvilke muligheter og farer i bruk av koblinger finnes mellom de forskjellige registrene som allerede er etablert? Hva med tilleggsinformasjonen man får gjennom DNA-profiler? En av deltakerne i debatten var Datatilsynets Georg Apenes, som også har sittet i utvalget som har levert utredningen om politiets DNA-register. Han peker på at det er umulig å spå om misbruk eller i det hele tatt å definere hva som er misbruk. Hvorvidt en utvidelse av bruken av materialet vil bli karakterisert som misbruk, bruk eller utvidet bruk, er for mitt vedkommende uinteressant. Det er ideologi, ståsted og den videre samfunnsutviklingen som bestemmer det. Det som i gårsdagen var utenkelig er i dag blitt tenkelig for i morgen å bli gjeldende praksis. Dersom noe er mulig vil noen før eller senere oppdage det og gjøre det. I en demokratisk rettstat kan det neppe forventes eller aksepteres at én generasjon avskjærer den nestes valgmuligheter. Viten og politisk vilje kan henge sammen, men er ingen statisk størrelse, mener Apenes. Derfor tror han det er vanskelig å si at «det er bare å lage systemer som hindrer misbruk» Etter selv å ha vært lovgiver i 12 år har jeg ingen illusjoner igjen. Jeg tror det er omstendighetene som tilsier hvorvidt man vil oppheve gårsdagens forutsetninger og erstatte dem med nye. Europol Utvalgsmedlem Vigleik Antun fra Nye Kripos, stiller spørsmål ved om det er stigmatiserende å være registrert. Hvis man inntok hele landets befolkning så ville mye av dette stigmaet være borte. For eksempel kan vi tenke oss at alle som var omhandlet av Folkeregisteret i Norge skulle inntas i et nasjonalt DNA-register. Da er det klart at stigmaet ved å stå der ville være borte. Antun mener debatten også må ta hensyn til internasjonalisering. Man må eventuelt i framtiden se for seg et register i regi av Europol. Man må tenke tanken om et internasjonalt identitetsregister, sier han. Og vi snakker verken om Den Norske Advokatforening eller Det Norske Arbeiderparti. Forkortelsen står for Deoxyribo Nucleic Acid, og er den kjemiske betegnelsen på arvestoffmolekylet, og finnes i alle våre kjerneholdige celler. Dvs. i alle kroppens organer, i hud og slimhinner. Det finnes også i større eller mindre konsentrasjon i alle kroppsvæsker. Det mest kjente gjennombruddet i kunnskapen om DNA kom i 1953, men det var i 1985 den engelske professoren Alec Jeffreys beskrev at områder på det humane genomet (menneskets DNA-molekyl) viser individuell variasjon i et omfang som til da var ukjent. 20 år etter at DNA første gang ble introdusert som bevis i straffesaker, er DNA-analysen bredt akseptert. Med unntak av eneggede tvillinger, er hvert menneskes DNA unikt DNA-analyser som brukes innen rettsgenetikk er basert på området som viser lengdevariasjon. Ved analyse måles lengden av DNA-fragmenter som varierer mellom ulike personer (utvalgte såkalte STR-er). Typeresultatene behandles i et dataprogram. Det samlede resultatet består av en tallrekke. Det kalles «match» når en sporprofil og en identitetsprofil er identiske. I dag ligger DNA-registret i en databaseløsning som heter CODIS, og som utvikles av FBI. De fleste Europeiske land har valgt denne løsningen. Per 30. september 2005 er det truffet beslutning om at personer skal registreres i det norske registeret. Nå kan det bli mange flere. Det er også etablert rutiner for mottak av spor-profiler fra utenlandske politimyndigheter. Når tallrekken er lagt inn i databasen, oppbevares det biologiske materialet i dag av Rettsmedisinsk institutt ved Universitet i Oslo. Utvalget går inn for at dette materialet skal oppbevares også etter at profilen er registrert. Juristkontakt

10 Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Fung. redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 30. november 2005 Vil du støtte Gatejuristen til jul? Siden Gatejuristen er en del av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, er gaver inntil kroner til Gatejuristen fradragsberettiget på likningen, minner Cathrine Moksness i Gatejuristen om i en henvendelse til landets jurister og advokater. Gatejuristen er et gratis rettshjelpstiltak for folk med alvorlige rusproblemer, og er eid av Fransiskushjelpen og Kirkens Bymisjon. De fleste medarbeiderne er advokater/jurister som jobber ulønnet. Vi er avhengig av støtte utenfra og setter stor pris på om du kan støtte oss økonomisk. Bruk kontonummer Det er veldig viktig at betalingen merkes med «Gave til Gatejuristen.» Hvis den gis som personlig gave må fødselsnummer oppgis fordi dette brukes som informasjon til likningsmyndighetene. Hvis gaven gis av et firma er det ikke nødvendig å oppgi organisasjonsnummer, opplyser Moksness. Serieekteskap marginalt problem Såkalte serieekteskap hvor norske menn gifter seg med utenlandske kvinner, utnytter og dumper dem, utgjør bare én prosent av alle ekteskap, avslører ny rapport, skriver Aftenposten. Medieoppslag har fremstilt dette som et relativt stort problem, men nå viser det seg at omfanget er begrenset, sier forsker Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning. I løpet av en niårs periode hadde 259 etnisk norske menn inngått to ekteskap med utenlandske kvinner, og bare tre menn hadde inngått tre ekteskap med utenlandske kvinner. Uverdige forhold deretter togbillett En italiensk journalist ga seg ut for å være en kurdisk flyktning fra Irak, og tilbrakte åtte dager i et flyktningmottak på den italienske øya Lampedusa. Han avdekket uverdige forhold, og ingen av flyktningene fikk presentert saken sin for en dommer, noe de har rett til etter italiensk lov. Men etter en uke på mottaket ble journalisten sendt ut av mottaket med en togbillett til Palermo og ordre om å forlate landet. Hvis han hadde vært en reel flyktning betyr det i praksis at han ville ha stått fritt til å fortsette reisen nordover og leve et liv som ulovlig innvandrer i EU, skriver Aftenposten. Forsidefoto: T.Schwarz/Scanpix Statsråden hjemme til fem Statsråder jobber ikke mer enn andre. Statsråd Sylvia Brustad forsikrer at det ikke blir sene kvelder på kontoret. «Den profilerte statsråden er hjemme senest fem for å amme og være sammen med datteren Kristine», skriver Aftenposten i forbindelse med at noen kritiserte henne for å ta denne jobben når hun var småbarnsmor. Klart for EU-politi i Norge Norge vil trolig gi utenlandske politistyrker lov til å forfølge mistenkte forbrytere inn i Norge, uten å be om lov. Norge er i ferd med å inngå nye avtaler med EU om politiog grensekontrollsamarbeid. Et av forslagene gir fremmed og bevæpnet politi anledning til pågripelser inntil 50 kilometer inn i Norge, uten at norske myndigheter varsles eller godkjenner operasjonen, skriver Bergens Tidende. Norge ønsker også å inngå en avtale med EU om utlevering av borgere, enten til eller fra Norge. 10 Juristkontakt

11 Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Siden sist Vil rulle fram kanonene i nord Dramaet rundt den russiske tråleren «Elektron», med to norske inspektører om bord, har fått de to tidligere topp-politikerne Johan J. Jakobsen (Sp) og Stein Ørnhøi (SV) til å kreve at regjeringen tar i bruk mer militær makt i området rundt Svalbard. Du skremmer ikke noen med en gummibåt. Vi må ha sjøgående kapasitet, kanoner og materielle ressurser, sier Ørnhøi til Dagsavisen. Ble drept etter politiklage En tidligere politimann fra New Orleans i USA er dømt til døden etter at han i 1994 fikk en leiemorder til å ta livet av en person som hadde klaget ham inn for politivold. Han ble avslørt fordi FBI avlyttet telefonen hans i forbindelse med mistanke om andre forhold. I retten skyldte den tidligere politimannen blant annet på stress på jobben, skriver avisen Seattle Post Intelligencer. På tur med våpen, granater og amfetamin Mannen fra Balkan var på vei til Norge, men da svenske tollere gjennomsøkte mannen bil ved Öresundsbroen i april, fant de blant annet tre automatvåpen, lyddempere, ammunisjon, 12 håndgranater, en god del sprengstoff, nærmere ti kilo amfetamin, drøyt to kilo cannabis og en mindre mengde heroin. Nå er den 31 år gamle sjåføren dømt til 12 års fengsel av Malmø tingrett i Sverige, skriver VG. Samtidig er tre menn varetektsfengslet i Drammen og Sarpsborg, mistenkt for å skulle ta imot lasten på norsk side. Min klient erkjenner ikke straffeskyld for medvirkning, sier advokat Karen Forbrigd ved Advokatfirmaet Elden, som forsvarer den ene av dem. Kommunene ikke opptatt av lave priser Ti prosent av bedriftene sier de har fått oppdrag av norske kommuner uten å gå gjennom anbud, til tross for at jobbene har vært av en størrelse som lå over den lovfestede beløpsgrensen. Flest avvik var det i byggebransjen, hvor ett av fem selskap oppga å ha hatt slike leveranser, skriver Aftenposten. Det er revisjons- og rådgivningsselskapet Deloitte som har spurt 2000 norske bedrifter om deres erfaringer med norske kommuner. Grensen for anbud er på , men Regjeringen vil heve den ytterligere til nærmere 1,8 millioner. NHO frykter at dette vil føre til mer kameraderi og korrupsjon. Men korrupsjon kan ikke bare skjules gjennom høy prising. Det kan også gjøres ved at bedriften leverer mindre arbeid enn hva avtalen lyder på, sier spesialrådgiver Arne Slettebø i Byggenæringens landsforening til avisen. Lokale politifolk skal forebygge terror Nylig ble tre danske unge menn med røtter i Midt-Østen arrestert, anklaget for å planlegge terrorhandlinger. Dansk politi setter nå i gang prosjektet «Politi mot terror» som går ut på at politiet skal overvåke muslimske lokalmiljøer for å se om det skjer en radikalisering. Alle politidistrikter får en koordinator for dette arbeidet, skriver danske Ekstrabladet. Samtlige politibetjenter skal skoleres for å oppdage ekstremister, skriver avisen. Ønsker nominasjoner til Holbergprisen Nominasjoner til neste års Holbergs internasjonale minnepris for «fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi» mottas nå, opplyser minnefondets styre i en pressemelding. Prisen er internasjonal og er på 4,5 millioner norske kroner. I tillegg ønsker man nominasjoner til den nordiske prisen for yngre forskere innen de samme fagfeltene, Nils Klim-prisen. Denne er på kroner. Nomineringsfristen for begge priser er 15. februar Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Hjelpepleier arvet tidligere pasient En hjelpepleier fra Skien har fått en betydelig arv etter en tidligere pasient. Nå vurderer Fylkeslegen om hjelpepleieren bryter loven ved å motta arven. Helsetilsynet har i tillegg opprettet tilsynssak mot hjelpepleieren, melder Telemarksavisa. Hjelpepleieren skal ha blitt kjent med pasienten for flere år siden, da hun jobbet som hjelpepleier i hjemmesykepleien i Skien. Ifølge avisa skal den nå avdøde pasienten ikke ha livsarvinger. Hjelpepleieren varslet straks sine overordnede i Skien kommune om arven. Hun har fulgt alle prosedyrer, understreker pleie og omsorgssjef Synnøve Fauske Dale i Skien kommune. Hun avventer nå en avgjørelse fra Helsetilsynet. Vurderte å «gjøre noe formelt» med leksikon Kunnskapsforlaget har i høst utgitt ett gutte- og ett jenteleksikon. Likestillingsminister Karita Bekkemellem er rasende, fordi hun er uenig i innholdet. Ifølge TV2 Nettavisen sier Bekkemellem at hun kommer til å ta opp om departementet kommer til å «gjøre noe rent formelt i forhold til utgivelsen». I det norske samfunn har vi ambisjoner om å oppdra jenter og gutter på lik måte. Barna våre skal ha like verdinormer. Derfor blir det helt feil når et leksikon forteller at det er store forskjeller på gutter og jenter, sier hun. Høyesterett på kollisjonskurs? Er Høyesterett på kollisjonskurs med Stortinget og regjeringen?, spør professor Hans Petter Graver i en kronikk i Dagbladet. I juni satte en samlet Høyesterett til side en enstemmig og klar oppfatning fra Stortinget under henvisning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Vi må over hundre år tilbake for å se lignende kløft mellom dommerstanden og folkets valgte representanter, skriver Graver. Saken dreide seg om hvor streng man skal være mot brudd på forbudet mot seksuell omgang med mindreårige. Kanskje er Høyesterett og de folkevalgte organer på kollisjonskurs ikke bare når det gjelder seksualpolitikk, men også når det gjelder hvem det er som skal definere hvilken handlingsrom lovgiveren skal ha innenfor EMK og EØS. Med en økende EØS-skepsis i regjeringen er potensialet for konflikt økende, skriver Graver. Elektroniske domssamlinger på nett Nettstedet rettspraksis.no, er et nytt tilbud som skal gjøre det lettere å finne fram i domsavsigelser. Det er nødvendig å finne relevant rettspraksis for å få oversikt over rettstilstanden og å foreta riktige beslutninger, men dette har vært svært tidkrevende. Nå er situasjonen dramatisk endret. Domssamlingene er utviklet i Norge og gir profesjonelt redigerte kortversjoner av dommer ordnet etter tema og problemstilling og vil dekke de fleste rettsfelt, heter det i pressemeldingen fra selskapet. Den første modulen er Fast Eiendom, som lanseres i sin helhet 1 april Ledelsespris til TV-sjef TVNorge-sjef Morten Aass har fått prisen «Kunsten å lede», for sin snuoperasjon i TV kanalen. Prisen deles ut av HR Norge i samarbeid med Manpower. Aass har tro på videre suksess og advarer mot jantelov. Med en gang noen opplever suksess, kommer advarslene. Jeg har ikke tall på hvor mange ordtak jeg har blitt presentert som handler om det negative. «Alt som går opp, skal ned, det er i oppgangstider det snur, 2 0 er den verste ledelsen», og lignende. Jeg sier, søren heller; Michael Schumacher har vunnet Formel1-serien sju år på rad, sier Aass. Svenske fortsatt fengslet i Bosnia Bosnisk, britisk og dansk politi har hittil pågrepet fjorten personer i det de mener er et terror-nettverk ledet av en 18-årig svensk statsborger som sitter arrestert i Bosnia. Dekknavnet hans skal ha vært Maximus. Han har siden 20.oktober sittet fengslet i Sarajevo, anklaget for å forberede terrorhandlinger, samt ulovlig besittelse av våpen og sprengstoff. Svensken skal ha forberedt minst ett selvmordsangrep mot en vestlig ambassade i Sarajevo. Ifølge avisen Sydsvenskan foregår det etterforskning i flere land i forbindelse med saken. Rekordbeslag av alkohol fra nett Ifølge svensk lov er det forbudt å handle alkohol på Internett, men nabolandet venter på en uttalelse fra EU om lovligheten av netthandelen. I mellomtiden handler fortsatt svenskene billig alkohol nettet, skriver Computerworld. Högsta Domstolen slo i sommer fast at tollvesenet har rett å beslaglegge alkohol som er bestilt på nettet i utlandet inntil dommen i EU er avgjort. Hittil i år har det svenske tollvesenet beslaglagt liter øl, vin og sprit, mot 5400 liter i hele Brøt seg inn hos Elden Da advokat John Christian Elden hadde innbrudd på kontoret, forsvant sensitive dokumenter fra etterforskningen av Nokas-ranet samt advokatens PC, melder VG. Elden forsvarer tiltalte Erling Havnå. Tyvene skal ha brukt rambukk for å slå seg gjennom døren til Eldens lokaler i Oslo sentrum. Det kan være en vinningskriminell, men det er litt rart, for det lå igjen et mindre pengebeløp og sigaretter i lokalet. Det sto også nyere safer der som ikke var rørt, sier Elden til VG. 12 Juristkontakt

13 Frykter kø ved domstolene Domstolsadministrasjonen advarer mot at budsjettkutt ved domstolene kan føre til lengre køer og tregere saksbehandlingstid, skriver Aftenposten. Domstolsadministrasjonen frykter at de foreslåtte budsjettkuttene vil snu utviklingen de siste årene der saksbehandlingstiden har gått ned. Den rødgrønne regjeringen har redusert den forrige regjeringens varslete kutt, men Domstolens budsjett kuttes likevel med nesten 18 millioner. Private rapporterer til politiet Norge har vært et foregangsland på rapportering av mistenkelige observasjoner fra vaktselskaper og inn til politi og Kripos. Systemet ble initiert i Norge i 2001 etter et par års forarbeid, og nå rapporteres det et par hundre observasjoner i året, sier sikkerhetsrådgiver Jan Eddie Tinlund i Norges Bank. Sammen med kollega Roger Kristiansen fra BBS intervjues han av Securitasmagasinet 24 timer. Mer og mer av politiets ressurser vil bli bundet opp mot den «store» kriminaliteten. Dermed blir det sikkerhetsselskapene som må ta seg av småkriminaliteten, spår Tinlund. Holocaust-fornekter arrestert Nazismehistorikeren David Irving er arrestert i Østerrike, og risikerer opptil 20 års fengsel. Han er pågrepet for å fornekte Holocaust, noe som er ulovlig i Adolf Hitlers fødeland og i en rekke andre land. Det ble allerede i 1989 utstedt arrestordre på Irving, etter at han i to foredrag for østerrikske studenter benektet eksistensen av Nazi-Tysklands gasskamre. David Irving ble så tidlig som i 1984 utvist fra Østerrike og nektet ny innreise, men hadde tatt seg ulovlig inn i landet da han ble arrestert. Irving selv har hevdet at han ikke fornekter Holocaust, men at gasskamrene er «en ren fiksjon», skriver Aftenposten. Dødsstraff for australsk smugler Regjeringen i Australia har forgjeves forsøkt å få myndighetene i Singapore til å omgjøre dødsdommen mot en australier som ble dømt etter å ha forsøkt å smugle 396 gram heroin. Smuglingen skulle foregå fra Kambodsja til Australia, men mannen ble tatt da han mellomlandet i Singapore. Ifølge dommen skal han henges innen kort tid, og australske myndigheter har vendt seg til den internasjonale domstolen i Haag for hjelp. Menneskerettighetsorganisasjoner protesterer mot dommen. I Singapore er det dødsstraff hvis man blir tatt med mer enn 15 gram heroin på seg. Landet henretter flere mennesker pr. innbygger enn noe annet land i verden, skriver TT. Unødvendige EU-tilpasninger Norske bedrifter vet for lite om EØS-avtalen og mange bruker tid å penger på å imøtekomme langt flere krav enn de strengt tatt behøver. Følgene er mer byråkrati og økonomiske tap, konkluderer en undersøkelse fra Euro Info Centre og Innovasjon Norge. Det melder NRK. Kunnskapsmangelen er relativt stor, ikke bare blant norske bedrifter, men også hos myndighetene i EU-landene. Den kombinasjonen er uheldig, sier juridisk rådgiver Magnar Ødelien i Innovasjon Norge. Han mener kompetansenivået må høynes slik at norske bedrifter blir bedre rustet til å ivareta rettighetene sine, og «kanskje står litt opp mot myndigheter». Putin vil stanse NGOer Den russiske presidenten Vladimir Putins parti har foreslått lover som skal hindre utenlandske NGOer (Non Governmental Organizations) å etablere kontorer i Russland. Det foreslås også at det skal bli ulovlig for russiske organisasjoner som arbeider politisk å få økonomisk støtte fra utlandet. Russiske myndigheter synes å være spesielt opptatt av menneskerettighetsgrupper som fokuserer på Tsjetsjenia og organisasjoner som kan støtte en politisk opposisjon, skriver International Herald Tribune. Spansk protest mot arrestasjon av trålere Spanske myndigheter protesterer etter at norsk kystvakt stanset og oppbrakte to spanske trålere i Barentshavet. Spanske myndigheter anser fiskevernsonen rundt Svalbard som internasjonalt farvann. Spania, i likhet med Russland, godtar ikke Norges jurisdiksjon i fiskevernsonen. Ifølge den spanske avisen La Voz de Galicia, vurderer Spania å gjenoppta et forsøk fra 2004 på å få den internasjonale domstolen i Haag til å avgjøre om Norge har rett til å utøve myndighet i fiskevernsonen, melder NTB. ap ro pos [translatørbyrå] oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet Apropos Translatørbyrå AS Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: anne@apropos-translator.no Internett: Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Galt å gi ut passasjerdata EU-kommisjonen og EUs ministerråd burde ikke påbudt europeiske flyselskaper å utlevere data om flypassasjerer til USA, mener generaladvokaten ved EU-domstolen. Generaladvokaten mener at vedtakene ikke har grunnlag i EUs lover og regler, melder NTB. Danske advokater snakker om stress Hjertet slår raskere og magen knyter seg. I Danmark har advokatfirmaet DLA Nordic gjennomført en undersøkelse om stress i eget firma. Nesten halvparten av de ansatte advokatene og fullmektigene er påvirket av stress i så stor grad at de føler det ubehagelig, melder danske Djøf-Bladet. Det er ingen som har noen mirakelkur for å fjerne stressfaktoren. Men vi har fått synliggjort det og gjort det legitimt å snakke om, sier partner Lars Carstens. «Utfordrende» kvinner får skylde seg selv En tredjedel av britene mener at en kvinne som blir voldtatt er helt eller delvis skyld i overgrepet selv, dersom hun har oppført seg på en «utfordrende måte». Det viser en undersøkelse Amnesty International har foretatt på et utvalg på 1000 personer, skriver Dagbladet. Lederen for domstolene i England og Wales, Ken MacDonald, er opprørt over funnene, og mener de er bekymringsverdig med tanke på domsavsigelser blir gjort av en folkejury. Styreguiden.no - Praktisk styrehåndbok på 250 sider - 50 maler og skjemaer for styremøter og generalforsamling - Styrerådgivning - Kurs For mer informasjon, klikk deg inn på Dobler antall fotobokser I dag er rundt 330 fotobokser i drift i Norge. Men snart blir det dobbelt så mange. 300 nye fotobokser kommer i løpet av den kommende treårsperioden. Med digitalisering på plass, er politiet og Statens vegvesen klare for gjøre forsøk med såkalt streknings-atk. Det betyr at absolutt alle bilister fotograferes, også de som kjører i lovlige hastigheter. Bilene vil bli fotografert ved to påfølgende fotobokser, deretter vil bilens gjennomsnittshastighet bli regnet ut, skriver Bergens Tidende. Statens vegvesen vurderer også å gå over til å fotografere bilene bakfra, ikke forfra som i dag. Dette systemet krever langt billigere utstyr, og vil også fange opp motorsykler. På denne måten vil kjøretøyets eier gjøres ansvarlig for fartsovertredelsen, uansett hvem som har kjørt bilen. Dommer protesterte mot krusifikser En italiensk dommer er dømt til syv måneders fengsel fordi han nekter å lede saker i rettssaler der det henger krusifikser på veggen. Luigi Tosti mener det kristne symbolet ikke skal henge i rettssaler, og nektet å utføre arbeidet sitt. Men en domstol i byen L Aquila dømte han til fengsel for å «misligholde sine offisielle plikter», skriver den danske nettavisen Infopaq. Krusifikser er standardutstyr i de fleste rettssaler i det katolske Italia. Avlyste besøk i Guantanamo FN-eksperter avlyste det planlagte besøket i den amerikanske fangeleiren på Guantanamo, fordi de ikke fikk snakke fritt med fangene. USA mente at bare Røde Kors skal få tillatelse til å snakke direkte med fangene. Siden amerikanerne ikke har godtatt minimumsbetingelsene for et slikt besøk, må vi avlyse, sa Manfred Nowak, som leder FNs arbeid med å etterforske torturanklager rundt om i verden. Politiet får utlevert biologisk materiale Stavanger tingrett har fastslått at Aker Universitetssykehus må levere fra seg biologisk materiale fra en død 31-åring, skriver VG Nett. Politiet vil brukes materialet til DNAtesting i forbindelse med Nokas-saken. Aker Universitetssykehus henviste til biobankloven da de nektet å gi fra seg de omstridte prøvene. Domstolen mener en oppklaring av Nokas-saken er viktigere enn hensynet til 31-åringen og hans pårørende. 31-åringen døde av kreft noen måneder etter ranet. De etterlatte har tidligere motsatt seg at politiet fikk tilgang til prøvene, for å verne om 31- åringens minne. Styreguiden.no 14 Juristkontakt

15 Noen bedre enn andre Norge klarer ikke å tiltrekke seg særlig mye høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet. En undersøkelse Verdensbanken gjorde i oktober i år, viser ifølge Universitas at Norge opplever en årlig tilstrømning av høyt utdannet arbeidskraft på 0,6 prosent. Det er en tendens til at alle får sjansen i Norge. Man er ikke villlig til å se at noen faktisk er bedre enn andre, sier Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi til Universitas. Butikker skal «spionere» 1.januar 2006 trer den nye bokføringsloven i kraft. Ifølge forskriftene er butikkansatte pålagt å notere seg hvordan kunder som gjør store innkjøp og betaler kontant går kledd. Hvis en kunde kjøper 50 tuber tannkrem for å selge det videre, skal kassabetjeningen sørge for å få navn, adresse og eventuelt foretaksnummeret til kundens bedrift. Det samme gjelder hvis en kunde uten kundekonto handler inn uvanlig mye maling, eller om det kommer en kunde betjeningen ikke kjenner i malerklær som profesjonelle bruker, skriver Dagsavisen. Gerhard Schröder tilbake til jussen Angela Merkel overtar som tysk forbundskansler og hennes forgjenger Gerhard Schröder melder seg på arbeidsmarkedet. Mange tror han gir seg med politikk for å gå tilbake til en jobb der han kan bruke sin juridiske utdannelse, selv om det har gått tre tiår fylt med politikk siden han praktiserte som advokat, skriver ANB. Han skal være på jakt etter et sentralt beliggende kontor hvor han kan innrette seg som advokat. Jeg er en meget god advokat, sa Schröder med glimt i øyet til en gruppe journalister nylig. Husk det hvis noen av dere trenger juridisk hjelp. Til nå har jeg gitt juridiske råd gratis, men heretter vil jeg ta betalt, sier han. Forsøkte å forgifte drikkevann En bonde fra landsbyen Ravensburg i Tyskland er arrestert, mistenkt for å stå bak forsøk på å forgifte en innsjø som er drikkevann for 4,5 millioner mennesker. Det var i innsjøen Bodensee, at to åpne beholdere med plantegift ble funnet på 70 meters dyp. De var plassert like ved et drikkevannsuttak. Sjøen ligger på grensen mellom Tyskland, Sveits og Østerrike. Hva skjedde? Må gis rom for lokal tilpasning Når Aetat og Trygdeetaten slås sammen om et drøyt halvår, skal etaten samarbeide nært med kommunenes sosialkontor. Kommunenes Sentralforbund og NAV interimsstyre er nå blitt enige om en framdriftsplan og et rammeverk for samarbeidet. En av hovedutfordringene er å få det lokale partnerskapet til å bli reelt. Det vil være føringer fra departement og regjering, men det må også gis rom for lokal tilpasning, sier Tor Sagli i NAV interim til Kommunal Rapport. Sporer opp overgripere Politioverbetjent John Ståle Stamnes, som nå er blitt sjef for internettgruppa i Nye Kripos, har stått for opplæring av 1230 etterforskere i 95 land, som opplever at overgrep og distribusjon av overgrepsbilder med barn er et økende problem. Vi har et unikt nettverk med politimenn verden over gjennom Interpol. For ikke lenge siden klarte vi å spore opp og redde åtte babyer i Spania, fordi et av barna lekte med en trikkebillett i en av filmene. Vi fant ut at billetten stammet fra en stasjon like nord for Madrid. I september arresterte vi en far i Australia som begikk overgrep mot tre av sine egne barn, deriblant sin fire uker gamle sønn, forteller han til Dagbladet. Juristkontakt for 10 år siden «Rådmann og jurist Ottar Bjarne Flølo ønsker å sette etikken i kommunene på dagsorden. Det er meget uheldig at kommunalt ansatte kan velges inn i politiske verv i egen kommune. Dette skaper en uheldig rolle-forvikling. Uformelle maktstrukturer og dobbeltroller fører til sterk innflytelse og fordekt utøvelse av makt i en rekke sammenhenger, ikke bare i kommunene. Jeg mener at man må ha en beinhard holdning til det formelle for å unngå korrupsjon». (Intervju med rådmannen i Lurøy) Juristkontakt for 20 år siden «Redaksjonell frihet i medlemsblad? Vi ser det slik at det ofte nettopp er gjennom medlemsbladet at en interesseorganisasjon markedsfører sine saker. Leserne vil ta det for gitt at det som anføres i bladet er, er identisk med organisasjonens syn. Det er også dette syn man som leser er interessert i. Vi mener derfor at en redaktør i et medlemsblad nødvendigvis må ha en større lojalitetsplikt overfor ledelsen enn redaktøren i selv det mest trofaste partiorgan». (Juristforbundet redegjør for bladprofil) Juristkontakt for 30 år siden «Ved en slik radikal reduksjon av antall karaktergrader vil man også risikere at arbeidsgiverne ved den skisserte ordning i ikke ubetydelig omfang ville basere seg på andre utvelgelseskriterier enn de juridiske kvalifikasjoner, og i den sammenheng vil det være en nærliggende risiko for at utvelgelsen ved førstegangsansettelser kan komme til å skje på et mindre objektivt grunnlag enn nu kanskje i visse tilfelle endog ut fra mer eller mindre usaklige hensyn». (En komité har sett på studieordningen og karakterer) Juristkontakt

16 N ORD-KAUKASUS Det juridisk svarte hullet Nord-Kaukasus Rettssikkerhet i skuddlinjen Offisielt er det fred og normalisering i Tsjetsjenia, men i virkeligheten frykter folk fortsatt både soldater, politi og islamister. Republikken er et rettsmessig «svart hull» på Russlandskartet. Dette svarte hullet drar nå med seg naborepublikkene i sin malstrøm. Det skriver frilansjournalisten Henrik Pryser Libell, som nylig besøkte Nord- Kaukasus. Her rapporterer han for Juristkontakts lesere. Tekst og foto: Henrik Pryser Libell (Nazran/Groznij) Tsjetsjenske Sazita (53) har bare ett ønske. Hun vil ha sine barn tilbake. Da krigen i Tsjetsjenia startet hadde hun fem barn. Nå har hun ett igjen. De fire andre har havnet i klemme mellom separatister og sikkerhetsstyrker. Den første sønnen mistet hun i 1998 da tsjetsjenske separatist-terrorister kastet en granat inn i en folkemengde. De tre siste barna hennes beholdt hun inntil den 2. oktober, da de ble arrestert i datterens hjem. Som terroristsympatisører. Politiet sa de bare gir meg mine barn hvis jeg skriver under på at vi gjemte våpen i huset, gråter hun. Sazita har nå søkt juridisk hjelp hos menneskerettsorganisasjonen Memorial for å finne barna. Der arbeider blant annet jurister med å hjelpe mennesker i Sazitas situasjon. Organisasjonen er samarbeidspartner med Den Norske Helsingforskomiteen. Kidnappet Sazitas tre barn ble anholdt av sikkerhetsagenter i et raid mot en forstadsleilighet utenfor republikkhovedstaden Groznij. Sønnene på 19 og 21 år var på søndagsbesøk hos søsteren Zarema. Det Sazita og hennes to sønner ikke ante var at Zarema hadde skjult sin terror-ettersøkte svoger på loftet. Agenter fra FSB (tidligere KGB), føderale militære, antiterrorstyrker,det tsjetsjenske innenriksministeriet og politiet omringet huset. En fortropp gikk inn og la Zaremas to yngre brødre i bakken. De tok dem med på et jorde utenfor, der de banket dem opp med maskingevær mens leiligheten ble ransaket. Sazita forsøkte å stanse agentene. Hun gråter mens hun gestikulerer forhørsmetoden med en saks som hun holder i skaftet over hodet og slår i fanget igjen og igjen. Da hørte vi «allah-u-akhbar» tre ganger inne fra leiligheten. Så skuddsalver og så stillhet, forteller Sazita. Terroristen ble skutt på stedet, men viste seg å være ubevæpnet. Zarema og hennes forslåtte brødre ble fraktet vekk i politibil. Hun har appellert til retten for å få se dem, men domstolen har henlagt saken. Selv frykter hun at de er drept. Slike kidnappinger er blitt en dagligdags frykt for tsjetsjenerne. Alle unge menn i Tsjetsjenia er mistenkt som «potensielle terrorister». Organisasjonen Memorial har dokumentert en rekke slike hendelser i Tsjet- 16 Juristkontakt

17 N ORD-KAUKASUS Ruslan Badalov er tidligere minister i Tsjetsjenia. Nå er han flyktning i Ingusjetia, der han blant annet jobber for å finne igjen hundrevis av forsvunne personer. Her i samtale med Inna S, fra Helsingforskomiteen i Norge. sjenia de siste årene. Som regel dukker de kidnappede opp igjen etter noen dager. Da har de som regel skrevet under erklæringer på at de er terrorister, og dømmes til livstidsdommer.de som ikke dukker opp etter 5 6 dager, forblir «forsvunne» personer, eller de blir funnet drept. sen er det slik Memorial beskriver situasjonen i dag. Befolkningen lever i en konstant frykt for hevnaksjoner, enten fordi de mistenkes som separatiske «terrorister» eller russervennlige «vantro hunder», eller fordi de bare er på feil sted til feil tid når en granat eksploderer eller soldatene gjennomfører en såkalt opprydningsaksjon. Folk er redd for at politiet skal fjerne dem selv eller deres menn og sønner, i massearrestasjoner eller i de mange sikkerhetskontrollene.eller i verste fall, i simple bandittraid, som iblant rebeller står bak, iblant politiet, som jobber på «oppdrag» for folk som vil kvitte seg med konkurrenter og fiender, for helt andre motiver enn terrorkrigen. Memorials jobb, i tillegg til å dokumentere denne virkeligheten, er å hjelpe dem som vil ta sin sak fra tsjetsjenske Terrorister og vantro hunder I Tsjetsjenia har sikkerhetstyrker frie hender om dagen og islamistisk rebellgerilja frie hender om natten. Satt på spisdomstoler til føderale russiske eller hele veien til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Selv tror organisasjonen at det virkelige antallet slike saker er minst dobbelt av hva de dokumenterer. Sprer seg Men det er ikke bare i Tsjetsjenia rettssikkerheten er tynnslitt. Den norske Helsingforskomiteen utga i år en rapport om hvordan lovløsheten i Tsjetsjenia de siste to årene har smittet over naborepublikker som Ingusjetia. I ti år etter Sovjets sammenbrudd var Ingusjetia Tsjetsjenias «fredelige speilbilde». De to republikkene lå under én felles sovjetrepublikk, men ble to selvstendige enheter i den russiske føderasjon. Mens Tsjetsjenia startet en uavhengighetskrig, bestemte Ingusjetia seg Juristkontakt

18 N ORD-KAUKASUS Hvor er mine barn? spør Sazita. Hennes historie er ikke enestående i Tsjetsjenia, der menneskerettighetene og sivile er de virkelige taperne. i en folkeavstemning allerede i 1991 for å forbli en russisk region. Likevel blokkerte mange ingusjeter veiene i republikken, da Jeltsins russiske hær rykket inn i den annen tsjetsjenske krig i Og stikk i strid med den russiske forsvarsledelsens ordre om å «forsegle» den tsjetsjenske grensen, tillot Ingusjetias president tsjetsjenske flyktninger å komme inn. Den samme presidenten motsto helt fram til 2001, føderale ønsker om å gi FSB, militærbasene og Ingusjetisk politi og sikkerhetsstyrker «frie hender» til såkalte «oppryddingsaksjoner». Nå er den tsjetsjenske ustabiliteten nådd Ingusjetia, ifølge Helsingforskomiteens rapport. Dette vet Alexandra Tanina (54) mye om. Hun er flyktning fra Tsjetsjenia, men etnisk russer. Født og oppvokst i Tsjetsjenia, med et ortodokst kors rundt halsen. Alexandra og hennes datter på 15 år rømte fra Groznij da russerne bombet byen i desember 1999, og den «annen tsjetsjenske krig» begynte. Først fant de i ly provisoriske teltleirer på den Ingusjetiske steppen sammen med andre tsjetsjenere.nå har de flyttet til en provisorisk brakkeleir i Ingusjetias lille hovedstad Nazran. Der har de bodd i fem år. De tør ikke flytte hjem. Trekk saken Tsjetsjenias tilstand av konstant krig mellom sikkerhetsstyrker og rebeller har gjort republikken til et politisk, økonomisk og juridisk marerittscenario. Helt til i år følte Alexandra og datteren seg trygge for alt dette så lenge de var i Ingusjetia. Men i mai ble Alexandras datter bortført. Hun ble gjenfunnet noen dager etter på et bordell. Kidnappingen ble meldt til politiet, men saken ble umiddelbart henlagt og politiet har ikke etterforsket den. Selv mener Alexandra at folk i politiet er involvert i kidnappingen. Det har vært politi her hos meg i leiren flere ganger.de vil jeg skal trekke saken. De sier «Hvis du ikke liker deg her, kan du vel dra tilbake dit du kom fra», forteller Alexandra. Hun sitter i stuen i det lille rommet på 15 kvadratmeter og forteller hva som skjedde da datteren ble bortført. Datteren, med kortklipt hår, blek hud og bøyd nakke, sitter i det ene hjørnet og stirrer i gulvet. Hjemmet deres er overfylt med blomster. Det er røde blomster i den lille plastduken, blomster i sengetøyet, i forhenget og i gardinene, blomstrete tepper på gulv og vegg og en svær papirplakat med røde roser og fersk frukt og drueklasser på veggen. En rød plastrose med lang stilk står i en vase, mens hvite roser med sekskronede blader henger fra taket over et ovalt speil. Det er som om alle blomstene prøver å fortrenge den kummerlige virkeligheten. Det var i mai i år en gruppe maskerte unge menn i kamuflasjedrakt kom inn i leiren midt på dagen. De sjekket alles dokumenter og tok med seg Alexandras datter, angivelig fordi hun ikke hadde ID-papirer. Noen dager senere ringte datteren hjem fra en mobiltelefon. Hun ble holdt fanget på et bordell i Ingusjetia, og ble hentet av venner. Hun var slått så mye til blods at moren tror kidnapperne har lagt henne til side fordi de regnet henne som død. 18 Juristkontakt

19 N ORD-KAUKASUS I flyktningleiren Kristal bor flyktningene fra Tsjetsjenia i midlertidige brakker. I noen rom må familier på opptil ni mennesker dele sine 15 kvadratmeter. Alexandra er flyktning fra Tsjetsjenia, men hun er etnisk russer. Hun flyktet fra Groznij i 1999, og har siden bodd i flyktningleire i Ingusjetia for å være trygg for rettsløshet og bomber. Men i år innhentet marerittet henne. Henlagt Alexandra har klaget episoden inn for den lokale domstolen, men saken ble henlagt, som de fleste slike saker, i «mangel av kjente gjerningsmenn». Før følte vi flyktninger oss i det minste trygge her i Nazran, selv om vi har dårlige kår og ingen jobber. Nå føler vi oss ikke lenger trygge, sier hun. Sitt ortodokse kors tør hun ikke ha om halsen utendørs. Her i muslimske Nazran er hun til og med redd for å gå i kirken. Før krigen var Alexandra barnehagetante. Da var Tsjetsjenias hovedstad Groznij kjent som «den grønne by» i Kaukasus. Det var en multietnisk metropol med jøder, russere, tsjetsjenere, ukrainere og ingusjeter, et berømt petroleumsuniversitet med oljejeforedlings- og produksjonsindustri. I dag er Alexandras barnehage og hennes hjem jevnet med jorden. Alexandra har vært hjemme i Tsjetsjenia og sett ruinene av leiligheten. Hun hentet det som var igjen. Det var noen gardiner og noen kopper. Dokumentene på huset påstår at det er «frivillig gitt bort i gave» til noen andre. Alexandras familie var blant de få etniske russere fra Tsjetsjenia som ble igjen etter I dag er de fleste etniske russere i Tsjetsjenia soldater og offiserer. De fleste ikke-tsjetsjenere emigrerte etter Da forsvant lærerne, legene og andre kompetanseyrker. Utdanningsvesenet, sosialvesenet, helsesektoren og økonomien er i stor grad kollapset. Folk i Groznij overlever i dag stort sett ved gjensidig hjelp fra slektninger, på kjøkkenhager og småhandel med varer fra Tyrkia. I deler av landet organiserer halvkriminelle eller kriminelle grupper hjemmebrenning av råolje. Også narkotikatransitt, menneskesmugling fra Sentral-Asia og annen lyssky virksomhet trives i ly av anarkiet. Frie hender Alexandra har fått juridisk hjelp. Memorial hjelper mennesker som ikke får sine saker behandlet i rettsvesenet. Menneskerettighetsorganisasjonen har dokumentert et økende antall kidnappinger også i Ingusjetia. De er skremt over hvordan «Tsjetsjenia-tilstander» sprer seg til andre regioner, og hvordan krigen mot terror kan brukes av myndighetene til å drive helt andre ting enn krig mot terror. Memorial mener unntakslovene og «opprydninger» forhindrer både ytringsfrihet, religiøs frihet og demokrati i hele Nord-Kaukasus. Et talende eksempel kan være Kalmykia, en buddhistisk republikk i Nord-Kaukasus, der det knapt bor muslimer. I fjor hadde den lille fåtallige opposisjonen i Kalmykia samlet et hundretalls mennesker til protest mot korrupsjon og diktatur under en president som har sittet ved makten siden Presidenten innkalte politistyrker fra syv naboregioner. Han kalte demonstrantene «islamister» selv om alle er buddhister og kristne, og lot politiet få «frie hender». Juristkontakt

20 N ORD-KAUKASUS Sazita har søkt hjelp hos menneskerettighetsorganisasjonen Memorial. De tilbyr rettshjelp og bistand for å spore opp sønnene. Tøff jobb for juristene Jurister som tør å føre saker mot staten i Tsjetsjenia gjør det med livet som innsats. Men nå fører de saker til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg Tekst og foto: Henrik Pryser Libell (Moskva/Nazran) Tenk deg en situasjon hvor påtalemyndigheten har all makt, samtidig som de er helt maktesløse hvis de ønsker å stille offiserer eller sikkerhetstjenestemenn for retten. Tenk deg en situasjon hvor gjerningsmannen som har bortført og drept din klient er en russisk general, men hvor saken likevel blir henlagt fordi det «ikke er mulig å identifisere gjerningsmannen» selv om CNN viste det hele på TV, sier nordmannen Ole Estein Solvang Han er sjef for menneskerettighetsorganisasjonen «Russian Justice Initiativet (RJI)», en spinoff fra Human Rights Watch, som driver med fri rettshjelp i saker fra Tsjetsjenia i russiske og internasjonale domstoler. Håpet er at dommer fra Strasbourg i disse sakene på lang sikt vil øke rettssikkerheten i Russland. Tenk deg en situasjon hvor etterforsker og påtalemyndighet har sendt saken din mellom diverse kontorer i fem år uten at det har vært en eneste rettshøring. Tenk deg en situasjon hvor du kan bli bortført og drept dersom du forsvarer klienten din for godt. Dersom du kan tenke deg en slik situasjon er du en jurist i Tsjetsjenia. Dersom du ikke kan tenke deg en slik situasjon er du en jurist i Norge, sier Solvang. Bazorkina vs Russland Saken Solvang henviser til er en rent faktisk sak som hans organisasjon RJI har hjulpet frem til Strasbourg, der den skal avklares i desember. Saken er fem år gammel. Khadzhimurat Yandiev ble arrestert da russerne inntok landsbyen Alkhan-Kala 2. februar Han var såret, noe som kunne tyde på at han hadde vært i kamphandlinger. Før han ble ført vekk ble han utspurt av en russisk general. Det var altså ikke noen rettssak. Under ransakingen fant den russiske generalen et kompass i lommen hans og konkluderte på stedet med at mannen var en terrorist og ga ordre om å skyte ham. Hele samtalen og ordren er filmet av CNN. Forsvinninger som denne er nesten blitt dagligdags i Tsjetsjenia etter krigen, der det i 2004 forekom over 400 dokumenterbare forsvinninger. Russland har ratifisert den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, men setter den ofte til side med henvisning til krigen mot terror. Summariske henrettelser uten lov og dom er antakelig skjebnen til mange av de forsvunne personene. Tilfellet Yandiev er ikke enestående i Tsjetsjenia, og særlig ikke under krigen i Det enestående med Yandives sak er at den ble filmet av en CNN-reporter. Liket er aldri blitt funnet. Det har heller ikke offiseren som avsier dommen. Russiske domstoler har henlagt saken med den begrunnelsen som ofte går igjen 20 Juristkontakt