VA/PA Engineering guide. Akustikk, utstyr, prosjektering, installasjon og service

Transkript

1 VA/PA Engineering guide Akustikk, utstyr, prosjektering, installasjon og service

2 Index Eltek ITS2 Talevarsling... 4 Salgs punkter... 5 Begrensninger... 5 Funksjoner... 5 Akustikk V db Etterklang Tilkobling av høyttalere Utstyr ITS2 Panel VCU Touch Screen ITS-2 mikrofonstasjon og Sonevalgspanel Mikrofonstasjon LBB1946/ Mikrofon bordmodell for PA teminal, LBB Power Amplifiers Preamplifier and Mixer Loudspeakers Prosjektering Lover og regler Dimensjonering av brannalarmanlegg i bygninger til ulike bruksformål Alarmorganisering Spesialfunksjoner / oppkoplinger Krav til talevarsling Funksjoner ITS Bagasjebeskjeder / Reklame Skoleringing Automatisk Volum justering Installasjon og montering Sentralutstyr ITS2 panel Tilkobling ITS2 Delta OP VCU - Rack Tilkobling av VCU, E-Bus Tilkobling av VCU, Høytaler kretser Tilkobling av VCU, Mic audio Mic switz Tilkobling av VCU, PA Installasjon og montering Høyttalere Innfellingshøyttalere Horn høyttalere Musikkhorn Kabinetthøyttalere Line array høyttalere Tilkobling av høyttalere

3 Teleslynge Prinsipper Hvordan virker teleslynge? Prosjekttyper Svømmehaller Hamar - Ankerskogen Svømmehall Flerbrukshall - SR Flerbrukshall talevarsling og PA Battery calculation: Varmeutgivelse Plena amplifiers Gent 2XD250 og 2XD System build-up Block diagrams Mikseforsterker, ITS 2 Call station ebus Gate call Delta Talevarsling med Delta ABA Delta Talevarsling som stand alone BGM ( Bak Grunds Musikk) BGM ( Bak Grunds Musikk) Delta Talevarsling med BGM Delta Talevarsling med BGM VCU - Master/Slave Splitting av audio signal Forsendelse av 1V over lengre avstander Oppstart Lydnivåjustering Component list features oneywell Life Safety AS

4 Eltek ITS2 Talevarsling ITS-2 systemet er videreutviklet og basert på erfaringer fra tidligere ITS-1 utgave. Systemoppbygning er basert på Delta konseptets design med sentralisert og desentralisert moduler, VCUèr (voice control unit) og ITS-2 betjeningspanel. En talevarslingsenhet som fungerer like bra desentralisert som sentralisert.all automatisk styring og seksjonering foregår via bus-nettverket (kan også hardwaires, hvis ønskelig). Finnes i moduler på 6 kurser med mulighet for 256 moduler i et nettverk.all seksjonering og oppsett gjøres direkte på flash prommer fra PC en. Nye talemeldinger kan hentes elektronisk fra mail eller via internett. Alle enheter er 100% overvåket og det er mulighet for aktivisering av evakuering selv om nettverket er nede HW (hard wairet). VCU VCU kommuniserer med Delta DA og OP via sytemets nettverksbuss. VCU (voice control unit) har høyttalerkurser, talelager, overvåkning av forsterkere, talelager MP3, batterialamer (høy/lav). Er designet for å spille forhåndsinnspilte meldinger i prioritert rekkefølge, og meldinger fra andre VCUenheter og mikrofon. Meldingene spilles på utvalgte høyttalerkurser. Alle aktuelle komponenter og signalføringer er overvåket (høyttalerkurser, driftsspenning, forsterkere ol).enhetene kommuniserer på bussen (LON/can) og via RS 232. Mikrofonen vil virke selv om det er systemfeil. VCU Tekniske data 6 høyttalerkurser, hver på inntil 100W. Mulighet for 2 forsterkere, for avspilling av 2 meldinger samtidig eller 1 backup forsterker. Egen kommando mikrofon inngang og - utgang. PA-inngang for eget PA-utstyr som CD-spiller, MP3, satelitt mottak, PC-programmer osv. Egen HW (hard wire) inngang for mulighet for generalalarm ved prosessorfeil. Inngang for 2 separate strømforsyninger tilpasset EN-54 kravet for brannvarsling. Overvåkning av høyttalerkurser, forsterkere, talelager og høy/lav alarm for batterier. Innebygget sløyfe for overvåkning av tilkoblet utstyr som strømforsyning, nettsikring osv. ITS-2 betjeningspanel Betjeningspanelet inneholder knapper for manuell igangsetting av meldinger og har innebygget mikrofon (mikrofon kan også monteres separat). Alt betjenes via standard brannmannsnøkkel. Vi har valgt å hardwaire mikrofonen fra betjeningspanelet til VCU for å sikre høyest mulig sikkerthet og problemer med sampling og de-sampling av mikrofonmeldingene. Ved prosessorfeil vil fortsatt mikrofonen fungere og det er mulig å trigge brannmeldinger via en egen HW (hardwairet) inngang på VCU, ref EN54, krav på brannvarslingen Analog enhet uten prosessor kontroll Inkludert: - Brytere for aktivisering av meldinger - Innebygd mikrofon, med mulighet for ekstern mikrofon - Sender mikrofon og mikrofonsignal direkte til VCU enheten - Er ikke avhengig av software kommunikasjon for mikrofonstyring 4

5 Salgs punkter Begrensninger ITS-2 systemet har analog audio overføring. Man kan dermed ikke kjøre Audio frem og tilbake mellom VCU enheter. Dette er en begrensing, men dersom man tar dette i betraktning ved prosjektering, er det noe man kan komme seg rundt. Funksjoner 24V Backup 24V Charger Mains 230V Battery Voltage Battery Relay Charger Voltage Charger Fault monitoring 2x 24V Supply lines Signal Audio Power Audio VCU 6x Speaker Outputs Hardwaire mikrofonovervåkning x Audio Amplifiers ITS-2 betjeningspanel 5 Input s Audio from VCU Mic. Switch from VCU LON Audio from Mic. Switch from ITS-2 General OP Alarm Audio PA Output s Audio to VCU Mic. Switch to VCU LON Disco Mute Faul t

6 6

7 HW Fire Eksempel på nettverkstegning med Delta brannvarsling og ITS-2 systemet. FireWin OP OP presentasjonssystem OP ITS-2 betjeningspanel Mic. Switch Audio Brannbus VCU VCU VCU Nødlys DA DA DA Produktinfo 12 Talevarsling (generell info, beskrivelse, funksjon etc.) Eltek Fire & Safety har levert talevarslingsanlegg siden 1994, og var de første til å introdusere et integrert system der et firma var ansvarlig for det totale system, og der funksjon og betjening var konstruert på brannalarmanleggets premisser. Talevarsling benyttes for å gi en sikrere og raskere rømning ved kritiske situasjoner. Folk som blir varslet via talevarsling blir ikke like stresset som ved en evakuering via brannklokker, det oppstår heller ikke så lett feil reaksjonsmønster, og folk respekterer en talemelding. Det er også lettere å gi konkrete meldinger om hvordan rømningen skal foregå. Eksempelvis kan man på ett kjøpesenter med barneparkering fortelle at de barna som er der blir fulgt ut til ett bestemt sted slik at ikke foreldre får panikk og løper inn i senteret for å finne barna. De kan da møte stengte dører, røyk osv.. På psykiatriske sykehus er det en helt ny hverdag når slike anlegg benyttes, pasienter som tidligere låste seg når alarmklokkene ble aktivisert er den nå mulighet til å kunne følge ut uten nevneverdige problemer. Før man begynner selve prosjekteringen er det viktig at man gjør en helhetsvurdering om hva talevarslingsanlegget skal benyttes til og hvilke økonomiske rammer som ligger til grunn. Det er ofte at man kan ønske seg en Mercedes, men når lommeboka bare rekker til en Skoda er det bedre og få en Skoda med gode løsninger enn en Mercedes uten motor. 7

8 Når alle de forholdene er avklart er det viktig at anlegget prosjekteres på talevarslingsanlegget premisser og ikke som ett PA-anlegg. Alle PA-funksjoner legges inn som sideordnede funksjoner. Talevarslingsanlegget må oppfylle de vedlagte funksjonene. Det er den beste garantien for at man får ett funksjonsikkert anlegg uten hull. Alle slike anlegg bør også ha en ansvarlig leverandør slik at det ikke er noen tvil om hvem som har funksjonsansvaret, det bør alltid være brannalarmleverandøren. Utstyr: Det må selvfølgelig være utstyr som er komplett overvåket iht til vedlagte generelle spesifikasjoner fra HO 2/98. Sentralutstyret bør plasseres slik at ukyndig betjening ikke finner sted, tavlerom svakstrømsrom, senterkontor osv. er egnede sted. Det bør være et låsbart bi-betjeningspanel ved brannvesenets hovedangrepsvei med kommandomikrofon og automatisk aktivisering av evakueringsmeldinger som er styrt via brannmannsnøkkel. Alle slike anlegg må ha batteribackup for krevet nøddrifts tid (likt det for brannsentralen), slik at de er funksjonssikre uten å være avhengige av annet utstyr. Det er ikke godt nok med UPS eller nødgenerator. Alarmgiving. Det er her man finner de store fordelene når talevarsling benyttes. Det er nå mulig å kunne gi alarmmeldinger i 2-3 stepp/nivåer på bygg som er sikret med røykdetektorer. Første detektor i alarm kan eksempelvis gi stille alarm i 2 minutter (kun varsel på paneler og personsøkere), deretter kan den gi liten alarm, "ett varsel om brann blir undersøkt" i ytterligere 2-3 minutter. Dersom meldingen ikke da er avstilt, kan den gå over til stor alarm, evakuering. Ved aktivisering av 2 detektorer eller en manuell melder gis det direkte stor alarm (evakuering). Når situasjonen er kommet under kontroll kan det gis en direkte melding via mikrofon om hva som er skjedd, og at bygget på nytt kan benyttes. Alle spekulasjoner og rykter avkreftes med en gang, og tilliten til anlegget opprettholdes på et høyt nivå. Seksjoneringer: Det benyttes ofte 2 typer seksjoneringer på slike anlegg da de ofte også benyttes som PA-anlegg. Man har brannseksjonering for evakueringsmeldingene og høyttaler kurs seksjonering for PA-sonene. Ett kjøpesenter er ofte en brannseksjon, dvs at alle høyttaleren aktiviseres samtidig ved brannalarm. PA-seksjoneringen er sjelden sammenfallende med brannseksjonene, da man ønsker å kunne gi egne meldinger i forskjellige områder. Eksempelvis er det i ett kjøpesenter 3-4 PA-soner, men kun en brannsone. Typiske PA-soner: A) Fellesarealer, B) Butikker, C) Kontorer, D) Uteområder, E) Kafé Plantegning kjøpesenter 8

9 Alarmsignal og talenivå: Det er lydmessig normalt to typer områder i ett bygg, primær områder og sekundær områder. Årsaken til det er at man ikke kan forvente/kreve å høre talen av alarm meldingen over alt i ett bygg men alarmtonen skal høres over alt. Det er alarmtonen som erstatter brannklokkene. I praksis betyr det at man skal kunne høre alarmsignalet og tale delen av alarmen i rømningsveiene, mens man inne på kontorer, klasserom, toaletter og lignende (sekundær områder), ikke kan forvente at talen skal kunne oppfattes/høres, kun alarmsignalet. Områdeinndeling: Primærområde Er de områder og rom i bygget som er utstyrt med egen høyttaler, normalt rømningsveier, fellesarealer etc. I tillegg til å oppfatte alarmsignalet skal talemeldingen her kunne oppfattes med tydelighet tilsvarende STI>0.45, av hensyn til lokale akustiske forhold. Sekundærområde Er de områder og rom som ikke har egen høyttaler og således forutsettes varslet av høyttaler i tilstøtende rom. Her skal alarmsignalet kunne oppfattes tydelig. Det er ikke krav til oppfattelse eller tydelighet av taledelen av alarmmeldingen. Høyttalere: Det benyttes 100V høyttalere. Dette er høyttalere som paralellkobles på en 100V linje, til vårt bruk er det kun nødvendig å passe på at ikke effektforbruket blir for høyt (over 100W/kurs) og at overvåkningen er på plass. Det er ikke nødvendig å ta hensyn til impedans og lignende. (Typisk frekvensområde er 500 til 6kHz). Det benyttes primært to typer høyttalere; horn, som har en høy virkningsgrad/lydtrykk (db) og de som vi kaller PA-høyttalere (innfelte, sylinder, kassehøyttalere osv med frekvensområde 20-til-20kHz). Der hvor formålet er å gi kun meldinger er det ingen tvil om at hornhøyttalerene er best egnet, de gir høyest lydtrykk og klarest gjengivelse i det frekvensområdet hvor talen ligger, men de er ikke egnet dersom det skal spilles musikk. I områder hvor anlegget også skal benyttes til å spille musikk må det benyttes PA-høyttalere. Dersom PA-høyttalere benyttes må det påregnes en del flere høyttalere enn dersom det brukes hornhøyttalere. Er det ønskelig, kan alle høyttalertypene benyttes om hverandre på et slikt system (horn, innfelte, kassehøyttalere osv). Eksempelvis vil det i ett kjøpesenter være naturlig å benytte PA-høyttalere i fellesarealer hvor det vanligvis spilles musikk, og hornhøyttalere i alle andre områder. Det gir etter vår mening beste anlegget. Ved å benytte horn får man klarere tale i frekvensområdet for tale og ca 30% mindre høyttalere enn ved å benytte PA-høyttalere. 9

10 Hornhøyttalere har som regel høyere lydnivå enn PA-høyttalere. De virker ofte i et frekvensområde fra khz hvor taledelen ligger. De er ikke brukbare til musikk og bassgjengivelse, men det gjør at de gjengir selve taledelen tydeligere enn høyttalere med et større frekvensområde, se bilde. Frekvensområder TYPISK FREKVENSOMRÅDE OG LYDTRYKK FOR MUSIKK OG TALE 10

11 Høyttalere Generelle forhold, valg av høyttaler. Vi benytter her i hovedsak 3 typer høyttalere: innfelte, sylinderhøyttalere og hornhøyttalere. VIKTIG: Alle høyttalere har en spesial-avgift til staten på eks. mva. kr. 20,- Høyttalere vi bør benytte til de forskjellige formålene er følgende: Hornhøyttalere for talevarsling: LBC 3481/10 art. nr. F Dette er en rund hornhøyttaler som er relativt liten med et tiltalende design. Den er egnet for områder der det skal gis talemeldinger, og hvor det er nødvendig med en høyttaler som ikke er for stor fysisk. Høyttaleren har tapping på 2,5 5- og 10W. Standard tapping for denne høyttaleren i prosjekteringssammenheng er 5W. LBC 3491/10 art. nr Denne høyttaleren har en firkantet front og er større enn den runde, men den har et større lydtrykk enn den runde ved sammen effekttapping. Høyttaleren har tapping på 2,5 5- og 10W. Standard tapping for denne høyttaleren i prosjekterings-sammenheng er 2,5 5W. Det anbefales i størst mulig grad å benytte denne høyttaleren (den firkantede) der vi skal ha hornhøyttalere, da den gir et mye høyere lydtrykk (LBC 3491/10 gir like mye på 2,5W som LBC 3481/10 gir på 10W). Hornhøyttalere kan benyttes alle steder der vi kun skal gi talemeldinger. De er ikke særlig egnet til spilling av musikk. Hornhøyttaleren er egnet for store lokaler der vi skal dekke størst mulige områder med minst mulige punkter. Tommelfingerregelen er at økning på 3 db krever dobbel påtrykt effekt. For at øret skal oppfatte lyden som doblet må lydtrykket økes 6 db. Sylinderhøyttalere for tale og musikk: Vi har her benyttet 3 forskjellige høyttalere. LBC 3092/15 art. nr. F Dette er en biderectional høyttaler (2-retninger). Den har derfor dobbel NRK avgift. Denne høyttaleren er egnet for små korridorer som skal dekkes begge veier. I praksis har det vist seg at det er få steder vi vil benytte høyttaleren. Den er lite egnet for oss, grunnet dens lave lydtrykk/effektivitet. Den har tapping på 1,5 3- og 6W. En standard tapping for denne høyttaleren i prosjekteringssammenheng er 3W. LBC 3093/15 art. nr. F Det er denne høyttaleren vi benytter mest der det er behov for en høyttaler med PA-kvalitet, og retningsbestemt lydgjengivelse. Det er også egnet der hvor hornhøyttalerne av kosmetiske grunner ikke kan benyttes. Antall punkter må da økes for den har ett mye lavere lydtrykk. Den er også egnet for korridorer og områder der det ikke er mulig å benytte innfellingshøyttalere. En grei og relativt rimelig PA-høyttaler. Den har tapping på 1,5 3- og 6W. En standard tapping for denne høyttaleren i prosjekteringssammenheng er 3W. LBC 3094/15 art. nr. F Denne høyttaleren er relativt lik LBC 3093/15, men har en større effekt. Det som er viktig å ta hensyn til når denne benyttes, er at den krever relativt mye effekt, og det kan ikke være for mange på en høyttalerkurs. Den har tapping på 2,5 5- og 10W. En standard tapping for denne høyttaleren i prosjekteringssammenheng er 5W. 11

12 Innfellingshøyttalere: LBC 3177/00 art. nr. F I tillegg til høyttalerelementet må det være en grill. Vi har som standard satt opp grill LBC 3178/15 art. nr. F Dersom den ikke skal felles inn, men monteres direkte i dekket, benyttes rundt kabinett LBC 3178/45 art. nr. F Denne høyttaleren bør vi benytte når talevarslingsanlegget også skal ha PA-kvalitet. Ulempen er at den i noen tilfeller kan bli litt for dyr. Men vi må holde anleggene på en viss standard, så vær forsiktig med å velge høyttalere med dårlig frekvensområde og lydtrykk. Det er vanskelig å gjøre noe med lydtrykket i ettertid. Den har tapping på 1,5 3- og 6W. En standard tapping for denne høyttaleren i prosjekteringssammenheng er 3W. LBS 3087/05 art. nr og 3089/05 art. nr Dette er rimelige høyttalere, men de har ikke noe særlig lydtrykk, derfor må det en del punkter til. Bør ikke benyttes dersom vi skal tilby PA-anlegg. Tilbys kun når det er spekker med mange høyttalere og det ikke skal dekke mange kvadratmeter. De er kun for innfelling. Den har tapping på 1,5 3- og 6W. En standard tapping for disse høyttalerne i prosjekteringssammenheng er 3W. Kabinetthøyttalere: LBC 3041/51 art. nr Den kan være egnet på steder der vi skal ha tale og PA-anlegg. Den er komplett med kasse og gitter og er derfor egnet for montasje i dekke eventuelt på kabelbroer og lignende. LBC 3045/51 art. nr Dette er den andre typen kabinetthøyttalere det kan være aktuelt å benytte. Den er bi-directional (2-retninger) og derfor egnet på steder hvor lyden skal kastes begge veier. Den har et lavere lydtrykk enn LBC 3041/51 og det bør derfor vurderes hvor den skal benyttes. 12

13 Vårt utstyr: Vi leverer i dag to forskjellige konsepter: ITS-1 sentralisert system for større anlegg fra 6 til 24 høyttalerkurser. DVS-1 desentralisert system med styring fra detektorsløyfe for mindre anlegg. Informasjonen i dette skriv gjelder primært ITS-1. ITS-1 6 kurser Standard talevarsling med talevarslingsenhet med talelager og overvåkning har 6 kurser. Den er bygget inn i et skap som utvendig er likt ANX 95, art. nr. F som er komplett med skap. Det må når denne (6-kurser) enheten selges også tas med følgende: Strømforsyning: Det er viktig at talevarslingen har en like avbruddsikker og lang bacup som brannsentralen. Det er kun batterier som vi gi en tilfredsstillende sikkerhet. Det er ikke godt nok med UPS eller nødgenerator. Batterien må dimensjoneres for forsterkere på tomgang og 30 minutter i alarm ved slutten av backup tiden. Normal backup tid vil være 24, 36 eller 72 timer. 24 timer er normal tid på kjøpesentere, hoteller og andre steder med personell tilstede hele tiden. 72 timer er etter vår mening kun aktuelt på de steder hvor det ikke er personell tilstede. Alle feil må overføres til brannsentralen. Strømforsyningen og batteriene må derfor være overvåket. PSB-24/10/42 art. nr. F stk. 12V/42 Ah batterier art. nr Bisløyfe for overvåkning er inkludert. Eventuelt SMPS 700 art. nr. F batteriskap 24/42 art. nr. F bisløyfe for overvåkning. Uansett hvilken type som velges må brannsløyfa legges til bisløyfa. Forsterkere: Det er viktig at det benyttes standard forsterkere med 230V og batteri backup. Det er viktig at det ikke benyttes spesialforsterkere på grunn av service og pris. Det har lett for å bli for dyrt. LBB 1240/00 på 240W med 24V backup, art. nr. F Her bør det aldri benyttes mindre forsterkere (glem art. nr. F på 120W). Det er nå mulig å benytte 2 forsterkere pr. 6 kurser (3+3), se vedlagte tegning. 2 forsterkere er maks. Benyttes ekstra forsterker må det tas med ekstra overvåkningskort art. nr. F Er det behov for større forsterkerkapasitet benyttes 400W/48V forsterker, men da må det også benyttes 48V rack, se beskrivelse. Strømtrekk: ITS standby 300mA Forsterker standby 500mA Alarm (24V) 10A Rack standby 500mA Batteristørrelse beregnes for aktuell standby-tid som for brannsentralen. Både strømforsyningen og forsterkerne plasseres et sted der de får stå i fred for ukyndig justering. Dersom noen justerer volumet på forsterkeren vil systemet gi feilmelding og vi kan ikke garantere høy nok lyd ved en eventuell brannalarm. Forsterkerne kan gjerne monteres på en hylle over himling eller oppunder taket i nærmeste bøttekott. Det bør ikke være for langt unna, maks 25 m kan være en grei regel. For kabeltyper, se vedlagt systemtegning. 13

14 Overvåkning: Det benyttes 1 stk. bisløyfe for overvåkning av feil på talevarslingen. Den knyttes til nærmeste brannsløyfe. Det må monteres 1 stk. bipolar kondensator art. nr. F05243 for hver høyttaler. Installatørene må benytte 1 stk. koblingsboks pr. avgrening for å få plass til kondensatoren. Rack: Når vi overstiger 6 kurser, leverer vi talevarslingen i rack. Rackene leveres i følgende størrelser: 12 kurser 24V art. nr. F kurser 24V art. nr. F kurser 24V art. nr. F kurser er det maksimale vi kan levere. Overstiger vi det må vi begynne på et nytt rack. Rackene inneholder både strømforsyning og overvåkning, og de er med i kosten til racket. Det som kommer i tillegg er forsterkerne. Det er maksimalt plass til 4 forsterkere i racket, en pr. backpanel, det vil si 6 kurser. Maksimalt 24 kurser (4*6). Benyttes 48V systemer er det samme art. nr., men med.048. De viktigste artikkelnumrene for reservedeler til ITS-1 Artikkelnr KIT FOR TALEVARSLING ITS-1 Artikkelnr Artikkelnr Artikkelnr Artikkelnr Artikkelnr BAKPANEL 6 KURSER TALEVARSLING AMP. OVERVÅKING ITS (ASB) TALEVARSLING ITS-1 BISLØYFE ENHET DANSK SMPS V10A=RAL VAC STD Benyttes i talevarslingsrack 14

15 Talevarsling/Installasjon Begrensninger: Det er FG s regelverk som gjelder for høyttalerkursene. Høyttalerne betraktes her som alarmorganene, det vil si 10 høyttalere ved stjernekoblinger og 20 høyttalere ved parallellkobling (vi bør tilstrebe at det alltid benyttes parallellkobling slik at kursene er overvåkte). Det er en endemotstand på 33k i siste høyttaler på hver kurs. Den leveres montert på rekkeklemmene i sentralenheten, art. nr. F Forsterkere: Forsterkerne er bundet opp mot 6 og 6 kurser. Det vil si at det ikke er noen fri flyt av forsterkerkapasiteten. En 240W forsterker er bundet mot kurs 1-6, neste forsterker mot 7-12 osv. osv. Kurser: Maksimale tappingen pr. kurs er 100W. Det vil si at den samled tappingen på høyttalerne på en kurs kan være 100W. Spenningen ut på linjene er 100V. Det må for hver høyttaler monteres 1 stk. kondensator, se egen tegning, art. nr. F Denne er bipolar (polaritetsuavhengi). Husk at dersom en kurs tappes med for eksempel 100W på en kurs, kan de resterende kursene til sammen tappes med 140W med en 240W forsterker. Kabel: Her bør vi tilstrebe at det legges ny kabel hver gang, og at det da ikke benyttes stigekabler på grunn av muligheter for overhøring. Vi bør anbefaler følgende kabel. PFLP 2*1,5`. Eller tilsvarende kabel el. nr , bør foreslås uansett kabellengde. Det viktige er at kabelen er revolvert og har jord. Om kabelen er en- eller flertrådet spiller mindre rolle Dette er en revolvert kabel med jord. Jordledingen bør kobles fra høyttaler til høyttaler og jordes i ett fellespunkt i racket, slik at støy kan føres til jord, og ikke lage problemer for oss ute på anlegget. Rack må jordes med minimum 10` og 6-kursene med 1,5-2,5`. Skal eksisterende kabling benyttes er det viktig at vi prøver å skrive noen kommentarer om dette og at eksisterende kabling er av en grei standard, ikke flere kabeltyper og lignende. Generelt: Dersom kabelanlegget er jordet mellom noen punkter og ikke hele veien med tilkobling i sentralen er det å be om problemer. Vi får da en antenne effekt. Jorda må være knyttet sammen hele veien. Dersom kunden skal ha en 6-kurser og vi vet at det i ettertid blir utvidelser utover det, må vi levere ett rack (minimum 6 kurser). Dersom det ikke gjøres er det meget vanskelig å utvide anlegget. Vi må lage rackene i produksjon da de må testes, CE-merkes osv 15

16 16

17 DVS-1 Salgsargumenter DVS-1 er en liten enhet med innebygget forsterker på 24W/100V. Den kobles inn på detektorsløyfene og styres som en I/O enhet. Den drives med 24V og trekker 1,8A pr. stk. Denne spenningen kan være lokal eller hentes fra et sentralt sted. Det kan kobles inntil 8 stk. DVS-1 på en sløyfe og inntil 32 på en ANX 95. DVS-1 kan ikke strømforsynes fra brannsentralen. Den må ha egen batteribackup med lader. DVS-1 trigges alltid av brannsentralen, enten automatisk (seksjonert) eller via multifunksjonen på ANX W kan være nok til å gi melding på inntil 8 stk. hornhøyttalere av art. nr tappet på 2,5W. Hver slik høyttaler kan dekke et åpent område på ca. 140 kvm. Dette gir mulighet for å dekke inntil 1260 kvm. Eksempelvis er vårt bygg på Lierstranda dekket med 2 stk. DVS-1. Selve enheten har mulighet for 3 stk. meldinger som styres fra brannsentralen (ANX 95 eller Delta). Disse meldingene kan godt være kundespesifiserte. De kundespesifiserte meldingene kan styres fra multifunksjons-inngangene til brannsentralen. ANX 95 har i utgangspunktet mulighet for 4 stk. eksterne multifunksjoner. Dette er pot. frie innganger til ANX 95, det vil si at det kan monteres vanlige brytere på egne steder. Standard leveres enheten med stor -, liten alarm og faren over melding. Eksempel på kundespesifiserte meldinger kan være: Liten alarm Biblioteket stenger om 5 minutter. Slokkeanlegget i.. er utløst, følgende prosedyrer følges Slokkesonen og kontrollrommet kan ha hver sin melding. Den ene varsler personell og i kontrollrommet kan instruksen leses opp. I kjøpesentere og store kontorbygg kan DVS-1 kobles opp mot høyttaler montert på aktuelle samlingssteder, med faste meldinger som for eksempel sier: Faren er over. Bygget kan tas i bruk igjen, og som kan fortelle at barn er tatt med ut til spesielle møteplasser og lignende. Det kan være til stor nytte på anlegg som kun har tradisjonelle klokkeanlegg. DVS-1 kan godt benyttes sammen med tradisjonelle klokkeanlegg så fremt høyttalere og klokker ikke er montert på samme sted. DVS-1 kan benyttes sammen med ITS-1 dersom det er ønskelig med spesielle meldinger i enkelte områder, eksempel spiller ITS-1 en type melding og DVS1 en annen melding i et annet område (eksempelvis instrukser til beredskapspersonell). Det må da selvfølgelig være egne høyttalerkurser for hvert av anleggene. DVS-1meldinger kan ikke avspilles synkront med meldinger på ITS-1. Fordelen med en slik enhet er at personell får eksakt melding om hva de skal gjøre og hvordan de skal forholde seg. 17

18 Bibetjeningspanel Parallelltablå for ITS-1 art. nr. F Leveres uten skap, all SI-10 skap kan benyttes. Det er av utseende likt selve ITS-1 og har de samme funksjonene, samt at det er innebygget mikrofon i panelet. Dersom det skal tilbys mer enn et panel må det gjøres i samarbeid med prosjektavdelingen. Det er da kun det ene panelet som kan overvåkes 100% når det gjelder mikrofonen. For nødvendig kabling til dette panelet, se vedlagte systemtegning. Dersom det skal benyttes mer enn 2 bipaneler må 48V system brukes, da disse styres på en annen måte, og er egnet for lengre kabelstrekk. Bipanel for 48Vrack har artikkelnr Talevarsling/PA-anlegg Det blir stadig mer aktuelt med denne kombinasjonen. Det som da er viktig er at PA-anlegget er bygget opp på talevarslingsanleggets premisser og ikke omvendt. Det som vi må ha med av utstyr er følgende (for kalibrering, se vedlagte sytemtegning): Forforsterker Det er ut i fra denne at vi henter audiolinjen inn til ITS-1. Den må derfor alltid være med. Vi Benytter som standard SQ-20 LBB 1236/00 som har innebygget tuner art. nr Den har 6 sonevalg for seksjonering av PA-anlegget, inngang for CD, kasett eller annonseringsmaskin og 2 mikrofoner med sonevalg. Det kan også tilknyttes en ekstra mikrofon uten sonevalg. Den går da på bekostning av CD, kasett eller annonseringsmaskin. Mikrofoner For PA-anlegget benytter vi som standard 6-soners eller 1-sones svanehalsmikrofoner. 6 soners SQ-20 LBB 9527/60 har art. nr Dersom sonemikrofonen skal stå et annet sted enn forforsterkeren er det mulig (opptil 250 m) dersom det legges skikkelig kabel. Det er da nødvendig med 1 stk. Junctionboks LBB 1268/00 i hver ende av kabelen. Den har art. nr og leveres i sett. 1-sones SQ-20 LBB 9518/10 har art. nr CD-spiller, vi har her valgt å benytte en 5-platers spiller som standard. CDC 752 art. nr Kassettspiller, vi har her valgt å benytte en 2 kassetters spiller fra Denon art. nr Equaliser som kan tilbys heter Q431 art. nr

19 Spesifikasjon av talevarslingsanlegg Brannalarmsystemet skal utstyres med integrert talevarslingssystem. Dette utstyr skal plasseres i kapsling tilsvarende brannsentralen. Kostnader for innspillinger av angitte meldinger i E-prom skal være inkludert. Talevarslingssystemet skal minimum tilfredsstille følgende krav: Krav gitt i IEC norm 849, NS-EN-457 og NS-ISO Talelagringstid i E-prom skal være utvidbar til min. 200 s. Taletiden skal kunne inndeles i inntil 20 selektive meldinger hvorav de 5 første har rangert prioritet. Evakueringsmelding: Stor alarm, skal kunne aktiveres manuelt fra front av enhet, og automatisk fra to detektorer i alarm eller manuell melder. Meldinger om «faren over», «alarmprøve», «alarmprøve avsluttet» skal kunne aktiveres manuelt fra fronten på talevarslingsenheten. Liten alarm som ikke blir kvittert skal automatisk gå over til stor alarm etter en valgfri periode på 0,5 til 5 minutter. Alle meldinger som kan aktiveres fra front av talevarslingsenhet skal være sikret mot misbruk ved brannmannsnøkkel. Enheten skal ha mulighet for tilknytning til eksisterende anlegg med audio inngang og utgang samt kontrollrele for overstyring. Seksjonering for varsling til 6 adskilte overvåkte høyttaler soner. Utgangseffekten skal dekke det beskrevne omfang av høyttalere. Anlegget skal ha mulighet for utvidelse. Strømforsyningsenhet og batteri skal dimmensjoneres med kapasitet for samme nøddriftstid som brannsentralenhet. Kommandomikrofon skal være plassert i kabinettet og ha første prioritet. Høyttaler for varslingssignal og tale som tilbys skal tilfredsstille følgende normer og krav: Ved stor alarm og evakuering skal varslingssignalet i henhold til ISO-8201 oppfattes av alle, slik som ved bruk av tradisjonelle alarmorgan. I rømningsveier, fellesområder og andre areal som er definert som primærområder skal taletydelighet i henhold til IEC-849 med STI > 0,45 legges til grunn. Primærområder er rom eller områder der høyttalere er plassert. Sekundærområder er rom eller områder uten egen høyttaler. Nødvendig antall høyttalere som skal til for å tilfredsstille ovennevnte krav skal være inkludert. Som utgangspunkt for det oppgitte antall er det forutsatt høyttalere plassert i henhold til etterfølgende skjema. Dersom den tilbudte løsning leveres med annet antall høyttalere, skal dette medtas og spesifiseres. De tilbudte høyttalere skal være for veggmontasje alternativ takmontasje. To-veis høyttalere kan nyttes f.eks. i korridorer. Prospekter med dokumentasjon for de tilbudte høyttalere skal legges ved anbudet. Dersom den tilbudte løsning krever forsterkere i tillegg til hovedforsterker skal dette medtas og spesifiseres her med type/fabrikat, antall og enhetspriser. Kostnadene skal inkluderes i sum for kapittelet. Om nødvendig vedlegges separat spesifikasjon. Beskrivelse ITS-1 Eltek Fire & Safety AS s talevarslingsenhet består av følgende hovedkomponenter som alle er overvåket: Talelager, E-prom Høyttalerkurser med styrelogikk, 6 stk., 100V Overvåkningsenhet for forsterkere 19

20 Dette er montert i skap tilsvarende brannsentral ANX-95, med mulighet for innbygning rack på 12, 18 og 24 kurser. ITS-1 tilfredsstiller IEC-849 og alarmsignalet er i henhold til NS-ISO Produksjonen er underlagt ISO kvalitetsikringssystem. Se forøvrig vedlagte tekniske spesifikasjoner og standard meldinger. ITS-1 er en komplett enhet som kan erstatte tradisjonelle alarmorganer. Den kan benyttes på nye anlegg eller ved oppgradering av eksisterende systemer. Den har høykvalitetstale med 80dB signal støy forhold. Brannsentralens alarmutganger vil ved bruk av ITS-1 benyttes til å aktivisere høyttalerkurser i stedet for klokkekurser. Det er 6 overvåkte 100V høyttaler utganger. Disse kan velges selektivt eller felles. I tillegg må brannsentralen ha utganger for å velge hvilken beskjed som skal gis. Det er som standard to meldinger, stor og liten alarm som aktiviseres fra brannsentralen. Stor alarm gis ved manuell melder eller mer enn en detektor i alarm. I tillegg vil en liten alarm som ikke blir kvittert gå over til stor alarm etter en valgt tid, f.eks. 1 minutt. På fronten av ITS-1 er det knapper som aktiviserer melding om evakuering (stor alarm) «faren over», «alarmprøve» og «alarmprøve avsluttet». Meldingene er sikret mot misbruk ved nøkkelbryter. Alle meldinger som gis manuelt, som beskrevet ovenfor, aktiviserer automatisk alle høyttalerkurser. I skapet er det også montert en kommando mikrofon som har første prioritet. All tale lagres i E-prom. Det er plass til maks. 210s tale. Som standard leveres det E-prom til 120s. Disse kan deles i inntil 20 meldinger i tillegg til nevnte standard meldinger. Det er således mulig å benytte kundespesifiserte meldinger ved spesielle behov. Disse kan aktiviseres fra andre systemer enn brannsentralen, f.eks. gass, overfall eller innbruddsalarm. Ved prosjektering av høyttalersystemet vil en ofte kunne ta utgangspunkt i tradisjonell prosjektering med alarmorganer. Dette tilsier at alle i bygningen skal oppfatte alarmsignalet, som gis før talemeldingen, tydelig. Det innføres derfor to begreper, primærområde og sekundærområde, for å skille mellom krav til oppfattelse av alarmsignalet og påfølgende talemelding. PRIMÆROMRÅDE - Er de områder og rom i bygget som er utstyrt med egen høyttaler, normalt rømningsveier, fellesarealer etc. I tillegg til å oppfatte alarmsignalet skal talemeldingen her kunne oppfattes med en tydelighet tilsvarende STI > 0.45, dog under hensyntagen til lokale akustiske forhold. SEKUNDÆROMRÅDE - Er de områder og rom som ikke har egen høyttaler og således forutsettes varslet av høyttaler i tilstøtende rom. Her skal alarmsignalet kunne oppfattes tydelig. Det er ikke krav til oppfattelse eller tydelighet av taledelen av alarmmeldingen. Eltek kan bistå Dem med lyd-prosjekteringen og utformingen av brannalarmanlegget forøvrig. 20

21 Egne talemeldinger: Dersom kunden ønsker egne meldinger kan det tilbys for kr ,-. Leveringstiden er 4-6 uker og forutsetter av vi kan velge stemme. Det kan ikke gis rabatt på denne prisen, men vi bør heller ikke ha noe påslag. Art. nr Dersom det er ønskelig med en av de tekstene som finnes i vårt bibliotek (se vedlegg) koster de mellom kr ,-. Dette er spesialtekster utover de standard norske tekstene som følger med ITS-1. Når taleprommer skal spilles inn er det viktig at de spilles i en bestemt rekkefølge og at ingen plasser droppes. Dette fordi i den første promen i promsettet som lages av Philips legges inn informasjon om hvilke meldinger som skal spilles når bestemte signaler gis. Rekkefølgen er som følger: 1. Meldingen for STOR ALARM 2. Meldingen for LITEN ALARM 3. Meldingen for FAREN OVER 4. Meldingen for ALARMPRØVE AVSLUTTET 5. Meldingen for ALARMPRØVE 6. Det kan som en spesial leveres 1 ekstra bryter på frontpanelet som melding nr 6 kan legges opp mot. Etter disse standardmeldingene spilles spesialmeldinger inn. Dersom det skal være spesialmeldinger for noen av de 5 første meldingene må disse spilles inn på de plassene som disse meldingene har. Det er også viktig at det legges inn ca 2 sekunders pause fra meldingen for evakuering aktiviseres til denne meldingen begynner å spille. Dette for å ha mulighetene til å kunne koble til eksterne lydgivere som calling og lignende. De trenger ca 2 sekunder på å koble seg opp fra de blir aktivisert, hvis det da ikke er ca 2 sekunders pause vil starten på disse meldingene bli kuttet. Det er også viktig for oversiktens skyld at hver melding spilles inn på egen DAT-kasett, som merkes med message nr og tekst om hva slags melding som ligger på den. I et promsett er alle tekstene definert. Det ligger en innholdsfortegnelse i første prom. Skal tekst endres må derfor hele promsettet skiftes. Det er 30 sek. taletid på hver prom som vi kan ha max 7 stk av = 210 sek. total taletid. Det er ikke noe ledig plass på prommene til melding 5 (4 språk). Alt studioarbeid frem til DAT (digital kasett, master tape) gjøres av et lydstudio. Overføring til E-prom gjøres i Holland hos Philips. Dersom kunden har egne innspilte meldinger som ønskes benyttet må disse leveres på DAT eller DCC kasett hvis kvaliteten skal bli god. Alle spesialmeldinger utenom de prioriterte vil bli uprioriterte, og således overstyres umiddelbart av kommando mikrofon og stor alarm, og etter en syklus også av de andre std. tekstene, se egen beskrivelse. 21

22 Message 1: Standard norske talemeldinger Liten alarm (Ofte en detektor i alarm, noen misforstår og tror dette er forvarsel) Et automatisk varsel om brann blir undersøkt. Avvent nærmere beskjed. Evakuering stor alarm (Ofte detektor i alarm, samt utløpt forsinkelsestid eller 2 detektorer i alarm eller 1 manuell melder) Brannalarm er utløst. Forlat bygget. Bruk de oppmerkede rømningsveier. Heisene må ikke brukes. Faren over (Manuelt aktivisert melding) Normal tilstand er gjenopprettet. Faren over. Teknisk prøve (Manuelt aktivisert melding) Teknisk prøve av brannsentralen starter om 5 min. Brannalarmen kan derfor bli utløst. Teknisk prøve avsluttet (Manuelt aktivisert melding) Teknisk prøve er avsluttet. Brannalarmsentralen er satt tilbake i normaldrift. Message 24: Sjøsiden senter/standard kjøpesenter Liten alarm Et automatisk varsel om brann blir undersøkt. Avvent nærmere beskjed. Stor alarm Brannalarmen er utløst. Senteret evakueres. Bruk de oppmerkede rømningsveier. Ansatte utfører sine særoppgaver. Faren over Det er ikke påvist brann i bygget. Normaltilstand er gjenopprettet. Faren over. Vi beklager hendelsen. Han en riktig god handel. Alarm prøve Teknisk prøve av brannalarmen starter om kort tid. Brannalarm og talebeskjeder vil bli testet. Alarm prøve avsluttet (tilbakekalling) Normaltilstand gjenopprettet, faren over. Vi beklager hendelsen. Ha en riktig god handel. Senteret er nå åpnet igjen. De ansatte kan gå inn i senteret. Kunder kan gå inn om 5 minutter. Spesialmelding 1: Dette er en testmelding i alarmnivå 1. Spesialmelding 2: Alarmtone Dette er en testmelding i alarmnivå 2. Standard meldingstekster ITS-1 Message Total spilletid Nr. 1 Norsk m. heis + timesignal 81 sek. 22

23 Nr. 2 Norsk u. heis + timesignal 66 sek. Nr. 3 Norsk + engelsk m. heis + timesignal 123 sek. Nr. 4 Norsk + engelks u. heis + timesignal 117 sek. Nr. 5 Norsk + engelsk + tysk + fransk u. heis + timesignal 208 sek. Nr. 6 Norsk m. heis (Mes. nr.1) + "Vi gjør våre kunder oppmerksom på at biblioteket stenger om 5 minutter- biblioteket stenger om 5 minutter". 90 sek. Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10 Nr. 11 Nr. 12 Nr. 13 Nr. 14 Nr. 15 Nr. 16 Nr. 17 Nr. 18 Nr. 19 Nr. 20 Nr. 21 Nr. 22 Nr. 23 Nr. 24 Nr. 25 Nr. 26 Norsk m. heis (Mes. nr.1) + "Vi gjør våre kunder oppmerksom på at senteret stenger om 5 minutter- senteret vil stenge om 5 minutter". Norsk m. heis (Mes. nr.1) for sykehus. Alarmmelding endret til "Evakuèr til sikker sone" istedenfor "forlat bygget". Norsk m. heis (Mes. nr.1) for sykehus. Spesialmelding i timeringing + "Sett stolene opp på pulten etter at disse er ryddet" (aktiviseres på pr. 7.5) Norsk m. heis (Mes. nr. 1) med generell evakueringsmelding: Alarmtone + "Grunnet mulig fare ber vi alle straks forlate bygget" (aktiviseres på pr. 7.6). Norsk m. heis (Mes. Nr. 1) for kjøpesenter. Spesielt tillegg til alarmmeldingen: "Barna i barneparken vil bli tatt hånd om av personalet". Nynorsk utgave med tekster som std. Norsk Mes. Nr 1. Drammen Teater Norsk m. heis (Mes. nr.1) + "Vi gjør våre kunder oppmerksom på at biblioteket stenger om 5 minutter- biblioteket stenger om 5 minutter". + engelsk. Kina Samfunnet i Trondheim Kastrup Flyplass Ikea Vinterbro Kjøpesenter Svensk utgave Amanda, utgave 1. Barn blir fulgt ut til hovedinngang A Amanda, utgave 2. Spesielt for Amanda Magasinet i Drammen. Barn blir tatt med ut til møteplass i Gågata. Sjøsiden Senter Tromsø / Standard kjøpesenter 90sek. 82 sek. 91 sek. 91 sek. 87 sek. 81 sek. 90 sek. 23

24 Akustikk 100V 100-V technology is primarily used in public address system technology in voice alarm systems (ELA) or PA systems. Using this technology, it is possible to carry out connection of the individual loudspeakers with a very low cable cross-section and still to transfer the required power. The output signal of the amplifier is transformed to 100 V for the loudspeaker using a transformer. An indicator is the uniform high voltage on the amplifier output when there is full conduction, irrespective of the amplifier or loudspeaker power. The power consumption of a connected loudspeaker is determined by its nominal impedance (via the transformer). Advantages of 100-V technology - Optimally suitable for announcements and acoustic alarms. - High number of loudspeakers can be achieved. - Easy extension/increase in the number of loudspeakers (parallel switching). - Low cable diameter of the loudspeaker supply line. - Low line losses due to high voltage. - Large cable lengths/distances are possible. - Individual volume regulation possible for each loudspeaker. 100V Line Speaker Cable When installing a 100V line system, it is important that the correct size of cable is used. The following table gives an indication of the distance a particular cable can deliver the full power of the amplifier. Cable Size 0.75mm² 1.0mm² 1.5mm² 2.5mm² 4.0mm² 6.0mm² 30 Watt 800m 1066m 1600m 2666m 4266m 6400m 60 Watt 400m 533m 800m 1333m 2133m 3200m 120 Watt 200m 266m 400m 666m 1066m 1600m 240 Watt 100m 133m 200m 333m 533m 800m As the voltages can approach 100 volts, a double insulated cable should be used at all times. The cable should be adequately secured and cable runs should be kept away from any potential source of interference. These include other cables: 3 phase mains, data, telecom cables etc. 24

25 db Støy og lydnivåer måles i desibel. Nedenfor er vist desibelnivå for enkelte kjente lyder: Hvisking: 30 db Lav tale: 40 db Ventilasjonsanlegg: 40 db En alminnelig samtale: ca 60 db Grense for tillat støy (kontor): 70dB Ett rop: når opp i omlag 80 db Sterkt trafikkert vei: 80 db Kraftig industristøy : 100 db Trykkluftbor (1m): 100dB Rockekonsert: 120dB Lyden fra alarmanlegget må være i stand til å vekke sovende mennesker. Lydstyrken ved sovestedet må være minst 75 dba. Med tilfredsstillende lydisolering i overnattingsbygg, vil lydstyrken på 75 dba ved sovestedet vanskelig kunne oppnås dersom alarmgiverne plasseres i felles korridor. Det skal også være 10dB høyere enn omgivelsesstøy. Generelt er 80dB ett godt referansekrav ved talevarsling. Ved lyd på tribuner, bør man etterstrebe 90dB. Lydnivå for høyttalere er ofte målt ved 1m. Lydnivået senkes med 6dB ved en dobling av avstanden: Høyttaler 1m 2m 4m 8m 16m 32m LH1-10M10E LH1-UC30E LP1-UC10E Etterklang Den viktigste faktoren for god taletydelighet bestemmes av forholdet mellom etterklangstid, antall høyttalerpunkter og høyttalerens avgitte lydtrykk. Etterklangstiden defineres av hvor lang tid det tar fra en lyd sendes ut til den har stilnet (lydtrykks reduksjon på 60dB uttrykt i sekunder). Denne verdien kan kun endres ved å introdusere mer absorberende materialer i lokalet. De fleste myndigheter og ekspertgrupper definerer maksimale etterklangstider for ulike typer rom i ulike bygningssektorer. Det hersker generell enighet om at en akseptabel etterklangstid ligger på 0,9-1,0 sekund og en god etterklangstid er nådd ved 0,4-0,6 sekund. Etterklangstiden er avhengig av størrelsen og formen på rommet, samt mengden, kvaliteten og posisjonering av absorberende overflater i rommet. Desto mer lydabsorberende overflater det er i rommet, jo kortere blir etterklangstiden. Tilkobling av høyttalere VCU har 6 høyttaler utganger. Disse kan hver belastes med opp til 100W. Totalbelastning må allikevel ikke overskrive effekten til forsterkerne benyttet. Maksimalt antall høyttalere per kurs er 20stk (pga lovverk). De fleste høyttalere kan tappes på hel, halv og kvart effekt. Ved å tappe høyttalerne på halv effekt senkes db nivået til høyttaleren med 3dB. Effekten som kreves halveres. Det vil si at en 6W høyttaler som kan gi 97dB gir 94dB ved tapping på halv effekt, 3W. Hver høyttaler må tilkobles via en kondensator og hver høyttalerkurs må ha en endemotstand på 33kOhm (for overvåkning). 25

26 26

27 Utstyr ITS2 Panel VCU Touch Screen 27

28 ITS-2 mikrofonstasjon og Sonevalgspanel Mikrofonstasjonen brukes for å kunne gi direkte meldinger i valgte soner. Hver mikrofonstasjon har mulighet til å aktivere opp til 8 konfigurerbare soner. Hvis flere soner er nødvendig kan systemet økes med ved bruk av sonevalgspanel, hvert panel med mulighet til å aktivere opp til ytterligere 12 soner. Flere mikrofonstasjoner kan tilkobles til en audio inngang på VCU. For å aktivere en beskjed til sone(r); velges først en eller flere soner (grønn status LED lyser). PTT (push to talk) knappen trykkes så (indikert av blinkende grønn PTT LED). Når PTT LED skifter status fra blinkende grønt til fast grønt lys, kan en beskjed sendes i mikrofonen. Dersom ingen soner er valgt før PTT knappen betjenes, er det to ting som kan skje: 1. Gul PTT LED starter å blinke for å indikere at ingen soner er valgt. 2. Eller (optional) en beskjed sendes. Det vil si mikrofonen sender gjennom alle høyttalerkursene. Når beskjeden er sendt og PTT knappen sluppet, vil automatisk Aktive sone(r) tilbakestilles (grønn LED slukker). Prioritet Det er mulig å tilkoble opp til 8 mikrofonstasjoner til en audio inngang på VCUen. Disse mikrofonstasjonene har prioritet. Det betyr at kun en mikrofonstasjon kan brukes om gangen. Det vil ikke være mulig å aktivere en mikrofonstasjon med lavere prioritet når en høyere prioritert mikrofonstasjon er aktiv eller en høyere prioritert melding (slik som evakuering, FMIC etc.) er aktiv i systemet. Dette indikeres av en gul lysdiode (se kapittel 5 for indikasjonsbeskrivelse). Det samme vil skje hvis en mikrofonstasjon med samme prioritet som den aktive mikrofonstasjon blir aktivert. Det vil si den først aktiverte mikrofonstasjon vil ha prioritet. Uansett, hvis en mikrofonstasjon med en høyere prioritet enn den for øyeblikket aktive mikrofonstasjonen blir aktivert, vil den lavere prioriterte mikrofonstasjonen bli dempet. Mikrofonstasjonenes prioritet kan brukerdefineres og er basert på systemnummer. Det vil si at et systemnummer, som blir gitt til en mikrofonstasjon under idriftsettelse, bestemmer prioriteten. Likevel blir den høyeste prioriteten i systemet bestemt av typen beskjed som blir aktivert (f.eks. mik. har prioritet over VCU, som igjen har prioritet over evakuering o.s.v., refererer til VCU manualen for en oversikt over systemets prioritets nivåer). Dette betyr at systemets prioritets nivå har en høyere prioritet en mikrofonstasjonens systemnummer prioritet. Dette fordi VCUen bruker systemprioritetsnivået for å bestemme hvilken audio inngang som sendes gjennom systemet. Status indikasjon Mikrofonstasjonen bruker flerfargede lysdioder for å indikere status. Følgende tabell beskriver de forskjellige indikasjonene og meningen med disse: PTT knappens indikasjons LED Beskrivelse Grønn Mikrofonen er klar Blinkende grønn Gul Blinkende gul Mikrofonen er ikke klar, vent på fast grønt lys Systemet er opptatt. Dette kan være fordi en annen mikrofonstasjon med høyere prioritet er i bruk eller en høyere prioritert beskjed er aktiv i VCU. Vent til lysdioden slokker for å sende en beskjed. Ingen soner er aktivert. Aktiver sonen(e) beskjed er ønsket sendt 28

29 Soneknappens indikasjons Grønn Blinkende grønn Generell indikasjon Grønn drift LED Gul feil LED Gul frakoblet LED Rød LED Beskrivelse Sonen er aktiv Sonen er aktivert fra et annet system LED Description Mikrofonstasjonen har strømforsyning En feil har oppstått i talevarslingsanlegget. Se anleggets Delta OP for spesifisert feil. Noe er frakoblet i talevarslingsanlegget. Se anleggets Delta OP for spesifiserte frakoblinger. Talevarslingsanlegget er i evakuerings modus Mikrofonstasjon LBB1946/00 Stylish six-zone call station, intended for LBB 1925/10 system pre-amplifier Unidirectional condenser microphone on flexible stem Six zone selection keys, all-call key, and momentary PTT-key for calls Selectable gain, speech filter, and limiter for improved intelligibility Selectable priority levels and different pre and postcall chimes LED indications for zone selection, system activity, and call station status Mikrofon bordmodell for PA teminal, LBB 1941 Meldingsmikrofon kun for LBB 1925/10 All Call Innebygd basskutt,kompressor og limiter (begrenser) Frekvensområde 100Hz - 16kHz Metallfot forberedt for innfelling Retningsvirkende kondensator svanehalsmikrofon 40 cm Innebygd volumekontroll 5m kabel (cat5) med 8-pins DIN plugg Kontakter for viderekobling til flere mikrofoner 29

30 Power Amplifiers Power Amplifiers: 120W, 240W, 480W Mono power amplifiers with: 120W, 240W and 480W power output. The amplifiers have 100V output which are connected and distributed through a VCU voice control unit in the voicealarm system. The amplifiers are overload and short circuit protected. A thermal controlled fan, ensure reliable operation and overheat protection. Automatic swithcing to 24V DC backup in case of mains failure. The amplifiers has a balanced audio input and relay output for battery and mains failure. Maximum 2pcs 480W amplifiers can be used on a 16A mains circuit (Slow D-type fuse) Amplifier: 120W 240W 480W Part number: Rated power: 120W 240W 480W DC -2dB -1dB -2dB operation: Operation voltage: Current consumption (max): Inrush current (max): Current consumption 24V DC Ambient temperature: Dimensions hxbxd: 230V AC ±10%, 50Hz + 24V battery AC 230V AC ±10%, 50Hz + 24V battery AC 8A 9A 19A 200mA, max 6A 500mA, max 11A 230V AC ±10%,50Hz + 24V battery AC 1,2A, max 30A -10 to +55 C -10 to +55 C -10 to +55 C 100 x 430 x 100 x 430 x 270mm 270mm Weight: 10.5 kg 12.5 kg 25 kg 145 x 430 x 370mm 30

31 Preamplifier and Mixer Plena PLN-1LA10 Slynge forsterker 31

32 Loudspeakers 32

33 Prosjektering Lover og regler Regelverket som gjelder i Norge baserer seg på meldingen HO-2/98, utgitt av Statens Bygningstekniske Etat, i Februar Meldingen omhandler hele bredden av problemstillinger og løsninger for brannvarsling, talevarsling som sådan er derfor ikke hovedsaken i meldingen. Endel punkter går imidlertid direkte på talevarsling, og herunder gjengis et utdrag av de deler som er mest interessante i forbindelse med talevarsling: Kapitel 6, Inndeling av arealer/bygninger i forskjellige risikoklasser Kapitel 7, Alarmorganisering Kapitel 8, Spesialfunksjoner/oppkoplinger (inkludert talevarsling) Kapitel 10, Eksempler på alarmorganisering Dimensjonering av brannalarmanlegg i bygninger til ulike bruksformål Behovet for brannalarm i bygninger er avhengig av flere forhold, bl a bygningens størrelse, bruk, persontall, beliggenhet osv. Størrelse og utførelse av anlegget vil være avhengig av de samme forhold. Når oppfyllelse av kravene om sikkerhet ved brann i TEK dokumenteres ved bruk av preaksepterte løsninger, må byggverk ha brannalarmanlegg i samsvar med kap i denne temaveiledning. Anlegg utført i samsvar med kap tilfredsstiller forutsetningene i TEK og FOBTOB. 6.1 Garasjer (risikoklasse 1) Bygning eller del av bygning som benyttes til biloppstilling, må ha alarmanlegg når samlet bruttoarealet for formålet er over m2, se veiledning til TEK 7-27 pkt 2. Dersom garasjen har automatisk slokkeanlegg kreves ikke brannalarmanlegg, men det bør være mulighet for manuell varsling av brann. Parkeringshus/garasje med mer enn 1/3 av veggflatene åpne og øverste parkeringsflate mindre enn 16 m over gjennomsnittlig planert terreng, kan likevel oppføres uten brannalarmanlegg, når åpningene er slik plassert at en oppnår god utlufting. I garasjer hvor det kreves alarmanlegg må både garasje og rømningsveier detekteres. Det brukes detektortype som er best egnet for å gi tidlig varsling. 6.2 Driftsbygninger i landbruk (risikoklasse 1) Brann- og bygningslovgivningen inneholder ingen absolutte krav til brannalarmanlegg i driftsbygninger.* * arbeid med å vurdere differensierte krav er imidlertid i gang

34 Driftsbygninger består ofte av store åpne rom med tørre konstruksjoner og relativt høy brannbelastning. Erfaring viser at brann i en driftsbygning ofte sprer seg svært raskt, og derfor er vanskelig å kontrollere og slokke. For å sikre husdyrrom mot inntrenging av røyk og branngasser, og gi mulighet for evakuering av husdyra, må slike rom være avgrenset fra resten av bygningen med bygningsdeler med brannmotstand EI 30 eller bedre, se veiledning til TEK 7-24 pkt 3 a. Tidlig varsling vil gi vesentlig bedre muligheter for den vanskelige oppgaven det er å evakuere husdyr i en brannsituasjon og for å slokke brannen i en tidlig fase, eller i det minste kontrollere brannen inntil brannvesenet kommer til stede. Det har tidligere vært problemer knyttet til deteksjon i driftsbygninger, da de detektorer og systemer som fantes ikke klarte det aggressive miljøet som er i driftsbygninger. I den senere tid er det utviklet komponenter og systemer som tåler miljøforholdene som normalt er i driftsbygninger, og som til dels er utviklet spesielt for dette bruksområdet. Disse anleggene er pålitelige, gir «sanne» meldinger og få feilmeldinger. Systemer basert på aspirasjonsdeteksjon har vist seg å være mest hensiktsmessig, og er nå i bruk i mange driftsbygninger. Forsikringsselskapene er kjent med de aktuelle løsningene, og kan gi råd i forbindelse med anskaffelse og montering. Brannalarm fra husdyrrom må gå til sted hvor det er folk som raskt kan komme til å gjøre en innsats, f. eks. våningshus, personsøker som bæres av driftsansvarlig for gården, til alarmsentral eller til naboer, alt avhengig av den enkelte gårdbrukers situasjon. I tillegg til alarm til sentral bør alarmsignalet også gå til utvendig montert sirene. 6.3 Skoler (risikoklasse 3) Skoler med to eller flere etasjer, må ha brannalarmanlegg når elevtallet er mer enn 150 i barneskoler og mer enn 300 i ungdomsskoler og videregående skoler, se veiledning til TEK 7-24 pkt 3 a. Det benyttes brannalarmanlegg i kategori 1. Kantine og gymnastikksal som er beregnet for to eller flere klasser samtidig, anses i denne forbindelse som fellesareal. Dersom rømningsveiene er særlig uoversiktlige, bør det velges automatisk anlegg ved lavere elevtall enn angitt foran. 6.4 Barnehager og fritidshjem (risikoklasse 3) Barnehager og fritidshjem som består av to eller flere plan, skal ha brannalarmanlegg, se veiledning til TEK 7-27 pkt 2. I en etasjes bygning, kan det benyttes røykvarslere. Det bør benyttes seriekoblede røykvarslere tilkoblet det elektriske nettet. Signalet må være hørbart og tilpasset bakgrunnsstøy. FOBTOB 4-2 pkt 2, krever at det skal være brannalarmanlegg i barnehager og fritidshjem som ikke har direkte utgang til terreng på samme nivå. I barnehager og fritidshjem med inntil 10 barn kan røykvarsler benyttes. Det benyttes brannalarmanlegg i kategori l. Leke og hvilerom anses i denne forbindelse som fellesrom. 34

35 6.5 Boligbrakker (risikoklasse 4) Boligbrakker og boligrigger med innebygd rømningsvei må ha brannalarmanlegg, se veiledning til TEK 7-27 pkt 2. Det benyttes brannalarmanlegg i kategori Boliger for funksjonshemmede og eldre (risikoklasse 4) Dersom beboerne ikke er i stand til å bringe seg selv i sikkerhet uten assistanse, ved en eventuell rømning, må bygningen ha tilsvarende utførelse som sykehus og pleieinstitusjoner, se veiledning til TEK 7-27 pkt 2. I slike bygninger må det brukes brannalarmanlegg i kategori 2. I bygninger med mer enn 50 senger må det være adresserbart anlegg. 6.7 Forsamlingslokaler (risikoklasse 5) Forsamlingslokaler som oppføres etter TEK skal ha brannalarmanlegg, se veiledning til TEK 7-27 pkt 2. Branncelle over flere plan med flere enn personer, må i tillegg ha installasjoner for varsling av brann over høyttaleranlegg. I lokaler med bruttoareal inntil 600 m2 hvor rømningsveiene er oversiktlige, kan det benyttes røykvarslere. Røykvarsler skal ha fast tilkopling til strømkilde, være serie koplet og ha batteribacking for minimum 24 timer. Signalet må være hørbart og tilpasset bakgrunnsstøy. I forsamlingslokaler i en etasje benyttes brannalarmanlegg i kategori l. I forsamlingslokaler med to eller flere etasjer, benyttes kategori Salgslokaler (risikoklasse 5) TEK krever at det skal være brannalarmanlegg i salgslokaler. I lokaler med bruttoareal inntil 600 m2, hvor rømningsveiene er oversiktlige, kan det benyttes røykvarslere, se veiledning til TEK 7-27 pkt 2. Røykvarsler skal ha fast tilkopling til strømkilde, være serie koplet og ha batteribacking for minimum 24 timer. Signalet må være hørbart og tilpasset bakgrunnsstøy. Branncelle over flere plan med flere enn personer, må i tillegg ha installasjoner for varsling av brann over høyttaleranlegg. FOBTOB krever brannalarmanlegg når samlet bruttoareal overstiger m2 i en etasje, eller overstiger 800 m2 når salgslokalet går over flere etasjer med åpen forbindelse. Anlegget skal alarmere alle som oppholder seg i salgslokalet og birom. I salgslokaler i en etasje benyttes alarmanlegg kategori l. I forsamlingslokaler med to eller flere etasjer, benyttes kategori 2. 35

36 6.9 Overnattingsteder (risikoklasse 6) TEK og FOBTOB krever at det skal installeres brannalarmanlegg, se veiledning til TEK 7-27 pkt 2 og veiledningen til FOBTOB 4-2. I bygninger med mer enn 50 senger må det være adresserbart anlegg. Det skal brukes brannalarmanlegg i kategori Sykehus og pleieinstitusjoner (risikoklasse 6) TEK og FOBTOB krever at det skal være brannalarmanlegg, (se veiledning til TEK 7-27 pkt 2 og veiledningen til FOBTOB 4-2). Anlegget skal alarmere betjeningen og andre som alarmen er beregnet på, slik at tilstrekkelig tid for rømning og evakuering oppnås. I bygninger med mer enn 50 senger må det være adresserbart anlegg. Det skal brukes brannalarmanlegg i kategori 2. Alarmorganisering 7.1 Generelt Alarmorganisering vil være en naturlig del av en beredskapsplan. Med alarmorganisering menes et overordnet samspill mellom: 7.2 Alarmnivåer Avhengig av alarmleverandør skilles det mellom følgende alarmnivåer: Forvarsel (ikke ansett som alarmnivå) Stille alarm Alarm gis til vaktpersonell, men er ikke hørbar for publikum. Kan benyttes til å aktivere TV på hotellrom hvor detektor er aktivert. Stille alarm er tidsforsinket. Liten alarm (stand by alarm) Aktiveres ved at tidsforsinkelse utløper ved stille alarm, ved at eks. enkelte manuelle meldere som er utsatt for hærverk aktiveres. Liten alarm er tidsforsinket. Kun talevarsling og rulletekst på intern TV aktiveres på dette alarmnivå. Stor alarm (evakuerings alarm) Aktiveres ved at tidsforsinkelse utløper ved liten alarm, to, eller flere detektorer aktiveres, manuelle meldere, varme detektorer, eller sprinkler aktiveres. De fleste oppkoplinger aktiveres hvor ikke oppkoplingen har styring relatert til definerte detektorer. I denne temaveiledning er de forskjellige alarmnivåer å forstå som beskrevet ovenfor. Med utgangspunkt i de mange uønskede alarmer som gjerne gir brannalarm et «upålitelig» stempel, er det i eks. større kjøpesentere, hoteller etc., hvor melding blir gitt til vaktpersonells personsøker, viktig å opprettholde anleggets pålitelighet ved at verifiseringstiden (stille alarm) er stille og ikke stresser ansatte og publikum. 36

37 Talevarsling bør ikke aktiveres ved stille alarm, men ved liten alarm. Liten alarm, også kalt «stand by alarm» bør gi melding om at brannalarm er uløst og at årsak undersøkes. Spesialfunksjoner / oppkoplinger Brannalarmanlegg kan utstyres for å utføre bestemte tilleggsfunksjoner, f. eks. lukke dører, åpne låser, aktivere talevarslingsanlegg, trykksetting, lys, styre ventilasjonsanlegg, åpne takluker mv. Det er viktig at alle oppkoplinger aktiveres når det er logisk at de aktiveres. Å aktivere oppkoplinger til riktig tidspunkt er, og har vært et stort problem spesielt i kjøpesentere og trafikksentraler. Ukritisk aktivering av oppkoplinger som eks. stopp av rulletrapp / band og lukking av brannporter i fellesareal har vært årsak til mange skader og nestenulykker. 8.1 Rulletrapp / band Ved automatisk stopp av nedadgående rulletrapp / band er det registrert mange fall med til dels stygge skader. Ved utarbeidelse av beredskapsplan vil det derfor være naturlig å tildele enkelte leietakere oppgave med manuelt å stoppe rulletrapp / band, i stedet for at alarmanlegg automatisk aktiverer stoppfunksjon. 8.2 Branndører / porter Større branndører og porter i fellesareal, i garasjeanlegg eller i rømningsveier bør ikke lukke før det er røyk på dør, eller i definert areal i tilknytning til dør/port. Det er ingen logikk at en branndør/port skal lukke som følge av uønsket alarm, eller hvis brann er i stor avstand til dør/port. I kjøpesentere og trafikkterminaler bør store brannrulleporter styres med to, eller fler-detektor prioritet på hver side av port. Branndører i skille mellom trykksatte og ikke trykksatte arealer skal lukke når trykksetting aktiveres. I bygninger hvor det er installert dører med dørautomatikk som åpner dør ved stor alarm, bør dørautomatikk overstyres av røykdetetektorer på hver side av dør slik at dør lukker ved røyk på dør. 8.3 Trykksetting Trykksetting bør aktiveres enten ved stor alarm, eller ved at definerte detektorer i tilknytning til trykksatte arealer aktiveres. 8.4 Talevarsling I bygninger som benyttes til formål som faller inn under risikoklasse 5 og 6, er det viktig at alarmen oppfattes entydig og at rømning umiddelbart iverksettes. Det er derfor i prinsippet godkjent at brannalarmsystemer kan tilknyttes systemer for talevarsling. Dette vil da erstatte alarm med tradisjonelle alarmklokker og gir et varslingsignal etterfulgt av en talemelding med nødvendig opplysning ved utløst alarm, tekniske prøver m.v. 37

38 Betingelsen for at løsningen kan velges er at grunnleggende sikkerhetsfunksjoner i forbindelse med drift og overvåking er ivaretatt, og kan dokumenteres i de televarslingssystemer som tillates brukt, samt at alarmkursens kabler må være beskyttet mot ytre skader. Den kan ikke legges i samme kabel eller rør som benyttes til andre formål (se dog merknad om PA-anlegg). Det skal være overvåkning i alle ledd. Inntil det foreligger standard for televarsliggssystemer i EN-NS 54 -serien, gjelder nedennevnte retningslinjer. Krav til talevarsling Talevarslingssystemet skal som et et minimum tilfredsstille følgende krav: Krav gitt i IEC-norm 849, NS-EN 457 og NS-ISO 8201 Talelagring skal være i E-prom. Taletiden skal kunne inndeles i selektive meldinger, hvorav de 5 første har rangert prioritet. Meldingene skal kunne gis på flere språk der dette er aktuelt. Evakueringsmelding, stor alarm, skal kunne aktiveres manuelt fra front av enhet, og automatisk hvis to detektorer går i alarm eller eller manuell melder brukes. Liten alarm som ikke blir kvittert, skal automatisk gå over i stor alarm etter en valgfri periode ( etter samråd med brannvesenet) på 0,5 til 5 min. Alle meldinger, som kan aktiveres fra talevarslingsenheten, skal være sikret mot misbruk ved brannmannsnøkkel. Seksjonering for varsling til flere overvåkte høyttalersoner. Utgangseffekten skal dekke omfanget av høyttalere, og anlegget skal ha mulighet for utvidelse. Strømforsyningsenhet og batteri skal dimensjoneres for samme nøddriftstid som brannsentralenheten. Kommandomikrofon bør være plassert i talevarslingskabinettet og ha første prioritet. Høyttaler for varslingssignal og talemeldinger skal tilfredsstille følgende normer og krav: Ved stor alarm og evakuering skal varslingssignalet iht ISO-8201 kunne oppfattes av alle, slik som ved bruk av tradisjonelle alarmorganer. I rømningsveier, fellesområder og andre arealer som er definert som primærområder, bør taletydeligheten iht IEC-849 med STI> 0,45 legges til grunn. (Primærområder er rom eller områder der høyttalere er plassert og hvor talemeldingen med letthet kan høres, sekundærområder er rom eller områder uten egen høyttaler). Høyttalere skal være for veggmontasje, alternativt takmontasje. To-veis høyttalere kan nyttes f eks i korridorer. Systemer basert på vanlige PA-anlegg kan ikke tillates. Heller ikke at meldingene er talt inn på bånd. Talevarslingsanlegget kan imidlertid nyttes til PA-formål også, men pga den prioriteringen som skal ligge i systemet, vil brannmeldinger overstyre de vanlige PA-funksjonene. Som en bonus kan man følgelig få et høykvalitets PA-anlegg på brannalarmanleggets premisser. 38

39 Ved bruk av talevarsling i kjøpesentere, trafikksentraler etc. bør det monteres utvendige høyttalere ved innganger for å alarmere inngående trafikk. Det bør også monteres utvendige høyttalere i tilknytning til møteplasser som kan benyttes for tilbakekalling etter evakuering, etterlysning og generell informasjon. Det er viktig å seksjonere de utvendige høyttalerne fra PA anlegget og annen informasjon som gis. Det er også viktig at utvendige høyttalere koples ut når anlegg er i nattstilling. Meldinger som benyttes ved talemeldinger må tilpasses beredskapsplan. Som et supplement til den automatiske alarmfunksjonen, bør kommando-mikrofon være tilgjengelig for å kunne gi utfyllende informasjon til hjelp ved rømning. Hvis kommandomikrofon plasseres i trykksatt område skal aktivering av mikrofon automatisk stoppe trykksettingsvifter slik at støy fra vifter ikke skaper problemer for hørbarhet av talemelding, eller brannvesenets kommunikasjonsutstyr. Aktivering av mikrofon skal virke som «dødmannsknapp» slik at vifter starter automatisk når knapp slippes. 8.5 Intern TV / Hotell TV Intern TV, eller reklame TV som benyttes på kjøpesentere kan benyttes til å gi rulletekstmelding tilsvarende melding som gis over høyttaleranlegg. Dagens Hotell TV har mange programmerbare funksjoner og benyttes som alarmgivere på hotellrom med svært god effekt. Ved å adressere hvert enkelt TV kan det aktiveres på stille alarm på det hotellrom hvor detektor er aktivert. Alarm skal overstyre TV'ens andre funksjoner og aktivere både lyd og rulletekst. Lyd bør øke i styrke opp til 75 dba. Melding som gis på hotell TV skal gis på norsk, engelsk, tysk og fransk. I nordlige deler av Norge også på samisk og finsk. Melding ved stille alarm kan eks. være følgende: Ved stor alarm skal alle hotell TV automatisk aktiveres. Melding ved stor alarm kan eks. være følgende: Når bevegelseshemmede personer registreres, kan særskilt melding aktiveres på gjeldende rom. Melding ved stor alarm kan da eksempelvis være: 39

40 Dette er tilleggsfunksjoner, se forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn 4-2, 4. ledd. I spesielle tilfeller kan brannalarmanlegg konstrueres for å utføre bestemte oppgaver der alarmering av berørte personer kommer i annen rekke. Dette kan være anlegg som konstrueres med faste slokkeanlegg, der alarmanlegget styrer slokkeanlegget. Slike anlegg kan være aktuelle i særlig viktige offentlige bygninger, f eks kringkastingsstasjoner, sentraler for telefon mv. Inntil Norsk Standard foreligger vises det til rundskriv HR 8/96 fra DBE. I andre tilfeller brukes spesielle detektorer, f eks flammedetektorer kombinert med faste slokkeanlegg, bl.a i flyhangarer. Disse anleggene forutsettes å slokke en startbrann øyeblikkelig, for å hindre at store verdier går tapt. Anlegg av denne type må planlegges særskilt anpasset etter formålet. Det er ingen bestemmelser i TEK eller i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn om slike anlegg. 8.6 Plassering av alarmgivere - eksempel for bygninger beregnet for formål i risikoklasse 6 Lyden fra alarmanlegget må være i stand til å vekke sovende mennesker. Lydstyrken ved sovestedet må være minst 75 dba. Med tilfredsstillende lydisolering i overnattingsbygg, vil lydstyrken på 75 dba ved sovestedet vanskelig kunne oppnås dersom alarmgiverne plasseres i felles korridor. Alarmgiver plassert i naborommet til soverommet f eks i forgang, vil være tilstrekkelig dersom det mellom forgangen og soverommet ikke er dør og alarmgiver har en styrke på minst 95 dba. I områder med sterk bakgrunnsstøy bør alarmgiver plasseres i soverommet. De fleste branner som medfører tap av menneskeliv, oppstår mens folk sover. Undersøkelser har vist av 80% av branner med dødsfall oppstår mellom kl og og hele 40% mellom kl og Brannalarmen kan redde liv bare dersom folk hører den. Følgelig må den gi et tilstrekkelig sterkt og tydelig signal. Med det økende krav til lydisolering i bygninger er det nødvendig å vie plassering av alarmgiverne spesiell oppmerksomhet. Det er berettiget grunn til bekymring med hensyn til alarmanleggets yteevne, slik som alarmgiverne for tiden plasseres. Der er uten videre klart at det kreves et betydelig høyere lydnivå for å alarmere en 50 sovende personer, enn en som allerede er våken. Følgende fundamentale spørsmål må først besvares før alarmgivernes plassering kan bestemmes: Hva er den minste lydstyrken som er nødvendig for å vekke sovende personers og å påkalle tilstrekkelig oppmerksomhet. Hva kan svekke alarmsignalet i bygningen? Undersøkelser viser at lydstyrken må være minst 75 dba for å vekke 80% av sovende personer. Det er da ikke tatt hensyn til personer påvirket av alkohol, medisiner eller andre stimulerende midler. Det er uten tvil mulig å konstruere utstyr som er tilstrekkelig til å vekke alle. Et slikt signal vil likevel være uønsket, da det vil medføre hørselsskade for den som måtte befinne seg umiddelbart i nærheten av lydgiveren. 40

41 Alarmgivere blir tradisjonelt plassert som følger i hoteller: Ute i felles korridor I forrom/gang I selve soverommet Lyden forplanter seg gjennom vegger, dekker, dører og åpninger. Vegger og dekker reduserer lyden så sterkt at det vanligvis kan regnes med at lydforplantningen skjer gjennom dører og åpninger, altså den samme vegen som man går. Lyden som kommer fra lydgivere plassert i korridor vil reduseres, når den passerer gjennom døren inn til forrommet. Ytterligere reduksjon vil skje når den passerer åpningen mellom forrom og soverom. Lyden reduseres også ytterligere frem til sovestedet. Målinger som er foretatt, viser at lydreduksjonen fra lydgiveren plassert i korridor og frem til sovestedet kan være på hele 60 dba. Dersom lydstyrken i dette tilfelle skulle vært tilstrekkelig, ville det vært nødvendig med lydgiver med 130 dba. Slikt utstyr er skadelig og upraktisk. Etter dette må det kunne konstateres at dersom alarmgiveren plasseres i korridoren, vil alarmanlegget ikke kunne vekke sovende personer. Når lydgiveren plasseres i forrommet til et hotellværelse, vil reduksjonen av lyden mellom lydgiver og sovestedet være avhengig av følgende forhold: størrelse på rommet der lydgiveren er plassert flaten på gulv, vegger og tak og hva slags møblering og mengden av møbler størrelse på åpningen mellom forrom og soverom eller eventuell type dør med eller uten terskel soverommets størrelse og møblering Størrelsen på rommet der lydgiveren er plassert, samt kledning på vegger og tak, eventuelle gulvtyper, møblering mv. er av vesentlig betydning for lydreduksjonen. I små rom er reduksjonen minst, i store rom større. Harde overflater i rommet reduserer lyden mindre enn myke overflater. Små rom på 3m2 med myke overflater vil ikke redusere lyden vesentlig, mens et tilsvarende oppholdsrom må reduksjonen tas med i beregningene. Lydforplantningen frem til sovestedet vil avhenge av eventuell dør mellom forrom og soverom og soverommets størrelse og møblering. Under er det oppgitt noen retningsgivende verdier på lydreduksjon: Eksempel: Typisk hotellrom Forrom 4 m2 med myke overflater Soverom 15 m2 med myke overflater Lydgiver plassert i forrommet gir 97 dba Lydstyrken ved sovestedet blir uten dør : ( ) dba = 79 dba, som anses tilstrekkelig. 41

42 Dersom det plasseres lett dør i åpningen, reduseres lyden ytterligere med 10 dba til 69 dba. Dette blir da under det nødvendige nivået på 75 dba. 8.7 Bakgrunnsstøy Alarmsignalet må helt klart skille seg fra bakgrunnsstøy både med hensyn til styrke og form, for at alarmanlegget skal virke etter sin hensikt. På steder med sterk bakgrunnsstøy må det tas spesielle hensyn. Bakgrunnsstøy kan i alminnelighet antas å være: 42

43 Funksjoner ITS2 Bagasjebeskjeder / Reklame Bagasjehåndteringsmeldinger kan løses ved hjelp av Bosch LBB1965 og timer PLN-6TMW: Software kan installeres på pc, og vil gi en enkel oversikt over hvilken melding som skal spilles når. Den kan gi oss to ukeprogram som man kan velge mellom, automatisk sommer/vintertid, og et ubegrenset antall hendelser begrenset ned til 1 pr minutt. Timeren vil kunne trigge Message Manager n som inneholder bagasjemeldingene, og andre meldinger (max 12) / utganger / soner (max 6) denne forforsterkeren råder over. Den har også en pauseknapp, hvis man vil ha en stopp i de automatiske meldingene for en stund. Timeren vil ikke ta hensyn til gate call, og man vil måtte velge hva som skal ha prioritet av disse. Har gate call prioritet, risikerer man en halv bagasjemelding. Er bagasjemelding prioritert, må gate call evt gjenta sin melding etter at bagasjemeldingen er ferdig. Automatisk talemelding PC En annen løsning( for kunden er å kjøpe en pc, og å la denne styre bakgrunnsmusikk og meldinger over PA-inngangen, som alltid ligger under brann i prioritet. All software som trengs ligger i Windows 7. En slik løsning koster fra ca 2500,-(ASUS EE fra 2200,- + Bord mic 79,-+ evt kabler) Spilleren som benyttes, Windows Media Player, ligger i Win7, og kan også ta opp egne talemeldinger etter behov via bordmic en. Har man krav til meldinger som skal avspilles til eksakte klokkeslett, kan dette løses med programmet Task scheduler som også ligger i Win7(, under Alle program- Tilbehør- Systemverktøy). Den avspiller på sekundet når den skal, >: f.eks tjue sekunder på timen; XX:59:40 43

44 Skoleringing Skoleringing kan utføres ved et ekstern signal inn på GA inngangen i VCU. 44

45 Automatisk Volum justering ITS2 talevarslingsystem har ingen automatisk volum justering. I forbindelse med at HO2/98 ble skrevet kom det inn et avsnitt at det skulle være støyføling på systemer til talevarsling. Dette fordi det på det tidspunktet ( ) var systemer på markedet som ikke oppdaget automatisk om noen skrudde ned volumet. Det var da samme volumknapp for tale og PA-system. For å sikre at meldingen ikke gikk ut med for lavt nivå var det da viktig at man hadde støyføler ute i anlegget. På grunn av noen få produkter og noen trodde at det gjaldt alle systemer så ble det et krav. De fleste systemer har aldri vært levert med støyføling fordi man har kunnet dokumentere at det ikke er nødvendig, men heller en feilkilde som gjør systemene mindre sikre. Mange systemer den gangen og i dag har forskjellig volumregulering for PA og tale, noe som er det eneste riktige. Dersom en bruker, da benytter anlegget til bakgrunnsmusikk og meldingsgining fra resepsjon etc. så har det alltid lavere prioritet enn selve talevarslingen. Det har også egen volumjustering. Det sikrer at volumet ut ved evakueringsmeldinger alltid er riktig i forhold til verst tenkelig situasjon. Dette volumet tilpasses i forbindelse med idriftsettelse slik at det alltid ligger minst 10 db over bakgrunnsstøyen i en evakueringssituasjon. Eksempelvis vil alarmtonen i et kjøpesenter da være mellom 80 og 85 db. Utfordringen med støyføling i forbindelse med evakuering kan være: Det er stille akkurat rundt støyfølingsmikrofonen, mens det et annet sted er mange mennesker pga en hendelse eller arrangement. Lyden vil da bli justert i forhold til det området som er stille. Det er ikke mulig å overvåke støyfølingsmikrofonen. Mikrofonen kan tildekkes etc. I februar i år som kom endelig EN54-16 som det også er henvist til i HO2/98 (i HOèn står det at de tekniske kravene der kun gjelder til det er kommet en EN 54 standard for talevarsling). Den stiller samme tekniske krav til talevarsling som til brann blant annet dette med den nevnte prioriteten og ikke minst at alle feil skal varsles innenfor 100 sekunder. Feil på mikrofon vil ikke bli varslet innenfor 100 sekunder og således ikke godt nok. Det nye FG`s regelverk henviser også til EN54-16 for talevarsling. 45

46 Installasjon og montering Sentralutstyr ITS2 panel Tilkobling ITS2 Delta OP Kontroller størrelsen av projekt prommen. Denne skal være på 256Kb. Om nødvendig utskift til den medfølgende Prommen skal være stor på grund av de ekstra funksjoner som benyttes på ITS-2 panelet. Monter den medfølgende led driver prom. Dersom prommen ikke monteres virker ikke LED på ITS-2. 46

47 Monter de to flatkablene mellem OP og ITS-2. Den smale kabel er til LED. Den brede kabel er til Trykknapper. Flatkablene er 1,5 meter lange. Tilkoble mic og audio kabel. Det er vigtig med revolveringer på audio kabelen helt inn til tilslutningsklemmene. 47

48 VCU - Rack Rack findes som mini rack og 19 rack med 6, 12 og 18 sløjfer. Rack skal opsættes. Forstærker (PA) skal monteres / modificeres / kalibreres. Højttaler kredse kontrolleres og monteres. Batterier skal monteres. Tilkobling av VCU, E-Bus Terminal CN3 1-2 og 3-4 er begge til E-bus. Terminal 3-4 kan benyttes til montering af EOL når VCU en er den siste i systemet. Det kan være en fordel å holde terminal 3-4 fri for ebus ledninger da terminalen så kan benyttes til downloading av MP3 lyd filer. Tilkobling av VCU, Høytaler kretser Husk: innen høytaler kretsene tilsluttes skal disse måles. Det skal være 33Kohm. Det må ikke tilkobles høytaler kretser som ikke måler 33Kohm. Feil finnes før tilkobling. Jordledning skal forbindes direkte på jord skinne! Tilkobling av VCU, Mic audio Mic switz Tilkobling av VCU, PA 48

49 Installasjon og montering Høyttalere Innfellingshøyttalere 6W musikkhøyttalere Vurderes etter forhold. Dekningsareal for bakgrunnsmusikk uten lydlommer er ca 50m2 i bruk på max høyde 4-4,5m. Arealet høyttaleren dekker er montasjehøyden (r) satt inn i følgende formel (r2x3,14) Anbefaler sjelden høyere montasje enn 4,5m for 6W musikkhøyttalere- Blir takhøyden ned mot 2,7-3m får dette ganske dramatisk reduksjon i dekningsområdet. 2,7m gir et dekningsareal på ca m2 3m gir et dekningsareal på ca m2 Dersom disse høyttalere skal benyttes der det IKKE er krav til bakgrunnsmusikk uten lydlommer, kan nok arealet strekkes ut til er ca 50m2 på takhøyder ned mot 2,7-3m. dette gjelder kun for 6W innfelte høyttalere benyttet kun til evakueringsmeldinger. Ved utregning av dekningsområder for høyttalere er det ikke kun åpningsvinkelen for høyttalerne som er viktig. Det er også viktig med materialer i rommet og hvor mye refleksjoner man kan forvente. Horn høyttalere 100W horn dekker en m2 med en avstand ikke mer enn 15m fra hverandre. Ved monteringsavstand på mer enn 15m, kan man merke tidsforsinkelsen høyttalerne imellom. I større områder anbefales kluster med 2-4 stk. høyttalere plassert rygg mot rygg eller i en sirkel Musikkhorn 30W musikkhorn dekker. Disse er ofte egnet til å benyttes. Kabinetthøyttalere Line array høyttalere 49

50 Tilkobling av høyttalere VCU har 6 høyttaler utganger. Disse kan hver belastes med opp til 100W. Totalbelastning må allikevel ikke overskrive effekten til forsterkerne benyttet. Maksimalt antall høyttalere per kurs er 20stk (pga lovverk). De fleste høyttalere kan tappes på hel, halv og kvart effekt. Ved å tappe høyttalerne på halv effekt senkes db nivået til høyttaleren med 3dB. Effekten som kreves halveres. Det vil si at en 6W høyttaler som kan gi 97dB gir 94dB ved tapping på halv effekt, 3W. Hver høyttaler må tilkobles via en kondensator og hver høyttalerkurs må ha en endemotstand på 33kOhm (for overvåkning). Som default tapper vi normalt høyttalerne på halv tapping. 50

51 Teleslynge Prinsipper Teleslynge er en løsning for å levere lyd til personer som benytter høreapparat. Brukere av høreapparat har vanskeligheter med å forstå situasjonen hvor bakgrunnstøyen er høy. Personer med normal hørsel trenger rundt 6dB (s/n). Personer med nedsatt hørsel trenger 15 til 20 db (s/n). Det er spesielt problematisk der etterklangstiden er lang. Det vil for personer som benytter høreapparat ikke være noen løsning å øke volumet på høreapparat. Bruksområder for teleslynge er kirker og kirkerom, teater/kino og møterom/kommunehus. Store til medium store arealer, tale og musikk gjengivelse, en-kanals løsninger, områder med mye bakgrunnstøy og lang etterklangstid. Fler-roms-løsninger med liten grad av overhøring og fellesområde i talevarslingsanlegg Teleslynge er ett verktøy for å levere løsning for å møte lovgivningen som finnes i det Norske markede; Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder både i PA systemer og talevarslingsanlegg. Loven er laget for å sikre like rettigheter til funksjonshemmede som funksjonsfriske med bl.a. krav til samme informasjon til folk med hørselsvansker. I det Norske markedet finnes det forskjellige teknologier som er i bruk: Induksjon (Inductive loop system) (F.eks. Plena PLN-1LA10) Infra-rød (Infra-Red system) (F.eks. Integrus) FM (FM carrier system) (F.eks. Som miljøradio) Det er fordeler og ulemper med alle systemene: Teleslynge Ingen behov for noe ekstrautstyr eller tilbehør ut over høreapparat Godt egnet til å kombineres med Talevarslingssystemer (overvåkes) Viderefører kun 1 kanal Fler roms applikasjoner finnes Kun begrenset overhøringsproblematikk IR Godt egnet for konfidensiellle møter Multi-kanals muligheter, opptil 32 kanaler Enkle applikasjoner for fler-roms-løsninger Mulighet for Stereo og CD-kvalitet Ulempen med IR er at denne kan forårsake uønsket oppmerksomhet til brukere og mottaker må utleveres og samles inn etter endt sesjon. Teleslynge fungerer ved at man setter høreapparatet i stilling T. Telespolen vil dermed fange opp magnetfelt fra teleslynge antennen og gjøre om dette til lyd: 51

52 Hvordan virker teleslynge? Strømdrevet slyngeforsterker gir oss en god løsning med god frekvens respons. Egnet for små og store arealer En egen slyngeforsterker tilkobles en kabel som legges rundt rommet. Denne kabelen kan gjerne være en enleder 2,5mm uskjermet kabel. Optimalt løsning vil være å legge denne slyngen i brysthøyde, men den kan ofte legges bak gulvlist. Etabler en slynge rundt tilhører område. Maksimal bredde er 12 meter bred (B), montering i tak eller ved/i gulv. Avstand (ideelt) fra ørenivå er ±12-15% av maks. bredde (B). Der det kombineres høyttalere og teleslynge, er det viktig hvordan kabelen monteres i forhold til høyttalere. Høyttalere bør ikke monteres rett over ledningen i slyngen. Før installasjon, må følgende taes i betraktning: Magnetisk interferense fra annet elektronisk utstyr Metall i gulv og vegger Dette skaper tap av spesielt høye frekvenser: Unngå parallelle kabler og rør Posisjonering av mikrofoner Flertrådig par-kabel (kopper) Kabel fra slynge-forsteker til dekkningsorådet skal være revolvert. Gjør alltid en stedsanalyse og eventuelt en test! Ved rom som er bredere enn 12m, må slyngen legges på denne måte: 52

53 Prosjekttyper Svømmehaller Utgangspunktet er det samme i alle typer haller - men egenskapene så mye mer fremtredene i en svømmehall. Som alltid er akustikken det første man bør legge vekt på. Nå er det imidlertid en del forhold i for eksempel en svømmehall som det ikke er lett å omgå, slik at akustikken aldri kan bli optimal. Dette faktum er viktig, men må ikke forstås slik at det å optimalisere akustikken er en bortkastet investering. Vi må først og fremst enkelt beskrive problemstillingen med lydanlegg i rom med reflekterende flater. Lydsignalet spres fra høyttaleren i en vinkel bestemt av høyttalerens konstruksjon. Lydsignalet absorberes av myke overflater, og motsatt - reflekteres i harde overflater (som glass, betong, keramikk etc.). En svømmehall består i hovedsak av reflekterende flater, slik at det bør legges vesentlig vekt på å dempe de flatene som er mulig. Den lyden vi hører, er summen av direktelyd og signalet som er reflekteres i rommets konstruksjoner. Signalet som reflekteres vil nå øret på forskjellige tidspunkter, avhengig av hvor mange reflekterende flater den har vært innom på veien. Det vil si at vi hører en mengde signaler forsinket i tid i forhold til direktelyden. Dersom de forsinkede signalene er vesentlig i forhold til direktesignalet, vil taletydeligheten være svært dårlig. Mest mulig direktelyd gir best mulig taletydelighet. Høyttalerne skal med andre ord ikke monteres på vegg, for så å sende lyden direkte inn i veggen på motsatt side. På bakgrunn av dette bør man i alle rom med reflekterende flater velge retningsvirkende høyttalerløsninger. Det må velges høyttalere med en åpningsvinkel som er tilpasset ønsket dekningsområde, og tilgjengelig monteringshøyde. Høyttalerne må monteres slik at ønsket dekningsområde sammenfaller med dekningsområde høyttaleren oppnår i monteringsposisjonen - dvs. der publikum befinner seg. På denne måten får alle direktelyd. Veggene som de største reflekterende flatene er utenfor primærdekningsfeltet til høyttaleren, slik at det genereres minst mulig reflekterte signaler. Grunnlaget er lagt for at taletydeligheten skal bli god. Det neste vesentlige punktet er selvfølgelig at høyttalerne må tåle høy fuktighet. Kabelgjennomføringer må være vanntett utført (PG nippel), det samme gjelder skjøtebokser etc. Vi anbefaler tinnbelagt kobberkabel for å unngå korrosjon i kabelen. Et annet aspekt er kvaliteten på signalet som høyttalersystemet sender ut i rommet. De fleste svømmehaller i dag er utstyrt med talehorn med begrenset båndbredde (begrenset frekvensspekter). Det finnes i dag såkalte "fulltone" løsninger som gir et mer fullverdig signal. Det betyr at man får en behageligere lydkvalitet, hvor talespekteret er fremhevet. Med god taletydelighet og god lydkvalitet blir resultatet at beskjeder og lignende oppfattes lett, uten at det skjærer i ørene. Støynivå er også ett viktig element i en svømmehall. Erfaring fra målinger gjennomført gav ett målt støynivå på nærmere 80dB. Vi må til sist nevne at vi har vært i svømmehaller, hvor høyttalerne er montert på en slik måte, at over 90% av lydsignalet går rett inn i reflekterende flater. 53

54 Hamar - Ankerskogen Svømmehall Ankerskogen Svømmehall består av flere små og store svømmebasseng. Hovedbassenget er ett 50m basseng med tribuneanlegg og stupetårn. I anlegget skal det være ett fullt ut EN54-16 godkjent talevarslingsanlegg som også skal kunne benyttes til å spille musikk ved konkurranser. Det ble på dette anlegget benyttet Hemisphere høyttaler. Dette pga de vanskelige akustiske forhold som er i ett slikt rom. Noe som gjorde lyddistribusjonen utfordrende er også høyden i rommet som er ca 5m. Hemisphere høyttaleren dekker ett større område dersom den får litt større takhøyder å jobbe med. Følgende løsning ble valgt: Ut fra tegninger og arealberegninger vil man dekke det totale arealet i svømmehallen (2430m2) med nødvendig lydtrykk og god musikk kvalitet med 6 stk Hemidirektionale høyttalere. Da har jeg beregnet effektiv dekkningsareal til 400m2/ht. Normalt ved ideell høyde i mindre støyrike rom vil en ht dekke m2. Denne gir 109dB, med et slikt rom med refleksjoner er det som du nevner, noe usikkerhet i forhold til etterklangstid. Høyttalerene leverer et frekvensoråde ned til 60Hz ( Hz) og i dette område kan det bli mye klang som påvirker taletydeligheten. Hemi er laget for "våtrom", sprutsikker og tåler 95% rel. fuktighet. Konklusjon med Hemi: God musikk og tale kvalitet sammenlignet med andre høyttalere, ved ekstra lang etterklangstid vil Line array/søylehøyttalere gi bedre tale og svakere musikk gjengivelse. Hemi høyttaleren er EVAC klassifisert (EN60849) men ennå ikke EN54-24 godkjent, høyttaleren krever wireeller rør- oppheng. Ved bruk av Line array må det benyttes 8 stk LBC3200 for å dekke bassengområde, på/ved tribune må det vurderes noe supplement avhengig av Line array blir montert. Line array høyttaleren er EVAC klassifisert (EN60849) men ennå ikke EN54-24 godkjent. Begge ovennevnte løsninger gir nødvendig lydtrykk. Hvis vi skal være kopliant med EN54-24 har vi følgende muligheter (det står EN54-16 i dok. som er sentralutstyr): Kort om fordeler ulemper 54

55 Musikkhorn LH1-UC30, litt mer lydtrykk enn Line array høyttaler, litt mer musikk kvalitet, veldig stor og lite "arkitekt-vennlig". Søylehøyttaler LA1-UM20 eller UM40, god talekvalitet, lite egnet for musikk. SR-kabinetter LB3-PC250, dette er primært musikkhøyttalere, kan tappes ned til 100W men krever mye forsterker effekt, uegnet ved lang etterklangstid hvis man skal ha god talekvalitet, er fysisk store 55

56 Flerbrukshall - SR Typiske krav til SR (sound reinforcement) systemer: God lydgjengivelse tale og musikk Kraftig lydtrykk God retningskarakterestikk Åpningsvinkel vertikalt: Opphengningspunkter på flere sider Solid utførelse (Ballproof) 1kHz 110 grader 4kHz 75 grader En god SR høyttaler dekker m2 med 100W effekt Et distribuert system vil gi bedre taletydelighet enn sentralisert Ved mye harde flater, glass, betong etc. etterstrebes korte avstander mellom høyttaler og dekningsområde. I noen sammenhenger er det hensynet til publikum som krever SR systemer, da kan det være tilstrekkelig med horn som dekker spilleflaten Husk for å doble lydtrykket (6dB) på lytterplass, må man fire doble effekten hvis man skal gjengi samme frekvensområde Plasser aldri høyttalere i hjørner. Rett høyttalere mot publikum, ikke mot andre høyttalere, hjørner eller mot parallelle flater. Sentralsystemet må ha inngang for automatisk utkobling av anlegget ved brann, alternativt ha prioritert inngang fra brann som ett supplement til talevarsling. På tribunedelen vil støybildet kunne komme opp i 96dB, generelt så lenge man har over 90dB på tribunen, så skal det være greit.. Handballhaller dekkes ofte opp i 4 med maks anbefalt avstand mellom høyttalerne på 15m. Håndballbane - distribuert SR-system Nærhet til dekningsområde Høyt lydtrykk Lyden styrt i ønsket område Mindre avhengig av romakustikk Bedre taletydelighet Montasje i ytterkant av spilleflate Horisontal plan: Vertikal plan: 56

57 Håndballbane - sentralisert SR-system Ett akustisk punkt, samhandling mellom høyttalere Felles kabel føring Lyd-dekkning av hele hallen med færre punkter/høyttalere Økonomisk løsning Horisontal plan: Vertikal plan: Håndballbane med tribune Distribuert løsning SR kabinetter x 8 (dersom tribune langs hele langside) Spillflaten kan dekkes av musikkhorn Horisontal plan: Vertikal plan: 57

58 Flerbrukshall talevarsling og PA Dersom det ikke er noe krav til kraftig lydfølelse på tribuneanlegg, kan man uten problemer benytte musikkhorn i flerbrukshall. Dette vil gi en lavere kvalitet på lyden, spesielt i de lavere frekvensområdene, men dette er det ofte ikke krav til. Løsning vist nedenfor er benyttet i flerbrukshall i Etnedalen. Hallen er 60m lang og 40m bred. Det er ingen tribune, men det er løpebaner på begge langsidene. Veggene er av metall og hallen er ca 15m høy på det høyeste punktet. Hallen er dekt med kunstgress, noe som gir litt lyddempning, men det er allikevel ca 2-3s gjenklang. Det er ingen lyddempende materiale i verken vegger eller tak(veggene er av harde plater). Det ble benyttet 8stk musikkhorn, som ble montert ca ¼ ut fra vegg pekende mot senter Etnedal flerbrukshall, plantegning: Resultatet var overraskende godt. Høyttaleren har ett frekvensområdet på 212Hz-20kHz, så det var begrenset med lyd i de lavere frekvenser, men allikevel ett godt lydbilde. Spesielt i ytterkant var det litt lavere lydnivå på bassen, men ikke noe som en legger merke til ved normal bruk. Man kunne også merke en liten forskjell i det en gikk rett under høyttaleren. Når en kom ca 2m foran høyttaleren kom man inn i dekningsområdet til begge høyttalerne og det ble da litt bedre lydbilde med litt mer bass. Det var også god jevnhet i lydnivået i hele hallens lengderettning 58

59 59

60 Battery calculation: Available charging currrent per hour Power supply capacity = 5A n = number of VCUs Current consumption with battery operation, standby (A) Battery capacity needed for 1/2h in alarm (Ah) 120W 240W 480W Stand Alar Stand Alar Stand Alar Calc. of recharge capacity Quiecent current VCU (lvcu) by m by m (5A - (Ivcu x n)) x t 0,3A 0,3A 3Ah 0,5A 5,5A h by m 1,2A 15A h Enter data for calculation: Configu VC ration U VCU 1 0,3 A VCU 2 0,3 A VCU 3 0,3 A Formul (0, a: 3A Amplifier standby + A + A + A + Amplifier Stby) standby time X h = Ah X = h Ah X = h Ah X Time = Battery req. standby Amplifier alam current + Ah + Ah + Ah + Amplifier in Alarm Sum Ah + Ah + Ah = Ah Backup req. Rated maximum DC is in alarm, if the loading of the amplifier is less than rated power, the battery capacity required is less than maximum. The charging time before 100% (80%) capacity is reached might vary depending of the remaining capacity of the batteries before the charging start. Do not discharge the batteries below final voltage (21V). The voice alarm system (VCU) will report immediate mains faiulure, and low battery alarm at 24V DC. 60

61 Varmeutgivelse Plena amplifiers Gent 2XD250 og 2XD400 61

62 System build-up Block diagrams Dobbel OP, Dobbel ITS-2, 6 soner < 18 kurser 62

63 Mikseforsterker, ITS 2 Call station ebus 63

64 Gate call 64

65 Delta Talevarsling med Delta ABA Delta Talevarsling som stand alone Varslingstryk kan monteres på konventionelle kredse direkte på VCU. Sæt adresse 913B = 02 i VCU for manuel melder på General alarm indgang. 65

66 BGM ( Bak Grunds Musikk) Der er to viktige ting å holde styr på ved BGM. Valg af Audio Det er en audio ingang på VCUén som benyttes til BGM Ved mer enn en audio tilkobling er det derfor nødvendig med tilkobling av forforsterker audio velger Start og stopp av høytaler kretser Når audio linien er aktiv skal der også vælges hvilke højttaler kredse der skal spille. Start / Stop af højttaler kredse / områder kan forgå fra en af de 3 taster under skjoldet på ITS-2 panelet. Start / Stop af flere end 3 områder kan fortages ved aktivering af indgange, på et multifunktions kort i OPn Fra OPn kan startes op til 8 områder Der kan ikke monteres multifunktionskort på den OP der har ITS-2 panelet monteret Delta Talevarsling med BGM Delta Talevarsling med BGM Hvor flere forskelige lyd enheder skal tilsluttes kan det blive nødvendig med en enhed for audio valg 66

67 BGM Muting av PA ved tale i mikrofon Man kan ved PA velge om man skal automatisk kutte bakgrunnsmusikken, eller om man ønsker å ha lyd fra mikrofon oppå musikklyden. Det er flere måter å løse dette på. Ene muligheten er å ha en knapp som aktiverer mic med høyere prioritet enn PA inngang, en annen mulighet er å benytte en forforsterker med VOX inngang. Dette er nok den beste løsningen. VCU - Master/Slave VCU systemet bygger på master/slave prinsippet. Audio kan sendes fra første VCU videre i systemet, men kan ikke sendes motsatt vei. Dersom det kobles inn ett PA system på VCU nummer 2, vil audio fra dette kun kunne avspilles i høyttalere tilkoblet VCU2 og VC3. Dersom man har flere enn 3 audio kilder og man ønsker å spille av lyd fra alle disse, må man sette inn en Dummy VCU før første VCU med høyttalere tiloblet: Volumjustering av 1V Det kan være nødvendig å justere volum på 1V linjen. Dette være seg pga intern volumøkning i VCU eller andre årsaker. Volumjustering kan gjøres ved å benytter ett audio isolatorkort. Ved å snu dette i forhold til tegning, øker man nivået. 67

68 Splitting av 1V audio signal Splitting av 1v audio signal kan gjøres ved hjelp av våre audio isolatorer. Artikkel har to stk audio trafoer og kan benyttes for å splitte audio signalet til to kilder. Dersom det er ønskelig å splitte det mer, kan flere kort parallellkobles. 68

69 Forsendelse av 1V over lengre avstander 1v signaler kan sendes over lengre avstander, men det vil alltid være begrensninger. Det er flere måter vi kan sende 1v opp til 1km langt på: 1) Sende 1v signal gjennom en høykvalitets mikrofon kabel. Denne bør være dobbelflettet 2x0,75 med balansert signal. 1v taes der ut fra en forforsterker. Ved denne løsningen, må man være forsiktig med legging av kabel, da denne ikke bør legges parallelt med bla. 230VAC kabel. Man kan på denne måten oppnå opp mot 1km rekkevidde. Dette er allikevel en usikker løsning som kan gi utfordringer i form av støy 2) Forsterke signalet opp til 100v signal og dempe dette i andre enden. Fordelen med å gjøre det på denne måten, er at man da også demper støyen like mye som signalet ved mottakersiden. Forsterkningen kan gjøres med en standard forsterker. Rimeligste vil vel være , Bosch 120W. Kravet til kabel vil her ikke være like stort og heller ikke leggingen av kabelen. På mottakersiden må signalet dempes ved hjelp av en trafo. Man kan benytte samme trafoen som benyttes på Bosch sine høyttalere. Som belastning må man også benytte to 10kOhm motstander i serie. 3) Man kan også benytte audio til fiber modem. En type av disse kan man finne her: 4) Ett fjerde alternativ, er å benytte audio over IP. Bosch har en enhet, PRS-1AIP1, som er godt egnet til dette: 69