PK HUS KAMPESTAD SKJØTSEL SKJØTSELSBESKRIVELSE

Transkript

1 PK HUS KAMPESTAD SKJØTSEL SKJØTSELSBESKRIVELSE

2

3 ADRESSE COWI AS Kongensgate Kongsberg Norway TLF WWW cowi.com PK HUS KAMPESTAD SKJØTSEL SKJØTSELSBESKRIVELSE PROSJEKTNR. A DOKUMENTNR. VERSJON 03, endelig versjon UTGIVELSESDATO mars 2013 UTARBEIDET EEGR/MNHA KONTROLLERET SSFR/LITE GODKJENT SSFR

4

5 KAMPESTAD SKJØTSEL 5 INNHOLD 1 BAKGRUNN Bakgrunn Områdedefinisjon Gjeldende reguleringsplan med aktuelle rekkefølgebestemmelser Aktuelle dokumenter 8 2 DAGENS SITUASJON OG MÅL Historikk Løkkene på Kongsberg Dagens situasjon Mål med fremtidig skjøtsel 10 3 SKJØTSELSTILTAK Informasjon og dialog Skjøtselstiltak i hovedtrekk Skjøtsel av vegetasjon Skjøtsel av kulturminner Publikumsformidling 19 4 Referanser og vedlegg 20

6

7 KAMPESTAD SKJØTSEL 7 1 BAKGRUNN 1.1 Bakgrunn Oppdragsgiver for denne skjøtselsplanen er PK-Hus med bakgrunn i Reguleringsplan 369R for Kampestad boligområde vedtatt av kommunestyret i Kongsberg den I følge reguleringsbestemmelsene 5.1 h skal det utarbeides en skjøtselsplan for område GFo2. Skjøtselsplanen er utarbeidet av COWI AS ved landskapsingeniør Mona Stangjordet Hansen og landskapsarkitekt Ellen-Elisabeth Grefsrød tidlig i Områdedefinisjon Området for denne skjøtselsplanen er en del av en større utbygging i Kampestad boligområde, nærmere bestemt område Gfo2. Dette området ligger diagonalt nordøst for Statsarkivet i Kongsberg. Området er ca m² stort. 1.3 Gjeldende reguleringsplan med aktuelle rekkefølgebestemmelser Reguleringsbestemmelsene til Reguleringsplan 369R for Kampestad boligområde 5.1 h lyder: "Før det settes i gang anleggstiltak eller tynnings- og beplantningstiltak i område GFo2 med kulturminner skal det foreligge en godkjent skjøtselsplan utarbeidet i samarbeid med kommunen, vernemyndighetene og interesseorganisasjonene." I henhold til reguleringsplanen skal det gå en turvei/skiløypetrasé gjennom området GFo2 som skal være maskinpreparerbar (se 8.5), samt at det skal opparbeides en balløkke/nærleikeplass, uten at det i reguleringsplanen er vist hvor denne skal legges.

8 8 KAMPESTAD SKJØTSEL Denne skjøtselsplanen inneholder derfor en anleggsdel, eller nærmere bestemt en plantegning som viser plassering av turvei/skiløypetrase, balløkke/nærleikeplass, samt to områder med kulturminner; området vest for ballplassen samt området øst for skiløypetrasen. Balløkke/nærlekeplass og turvei/skiløypetrase er plassert slik det ble enighet om på en felles møte med befaring med Buskerud fylkeskommune (BFK) ved Inger Karlberg, Kongsberg kommune ved Petter Grimsgaard, oppdragsgiver PK Hus AS og COWI den Balløkken skal inne holde en sandvolleyballbane samt en mindre asfaltert flate med basketballkurv. I møtereferatet fra møtet den står det (Grimsgaard, 2012 s 1): Buskerud fylkeskommune (BFK) generelt ønsker at før et område blir regulert, så skal det gjennomføres en helhetlig dokumentasjon av kulturminner, - både de som skal bevares og de som skal fjernes, - både i utbyggingsområdene og i grøntstrukturen. Dokumentasjonen som består av både innmåling og avfotografering bør foretas løkkevis for å se sammenhenger i området. I utbyggingsområdene så tar BFK høyde for at alle kulturminner kan bli borte dersom de ikke er gitt en spesiell verne-status. For Kampestadområdet (Kampestad boligfelt og Interkommunalt arkiv) så anses de gjennomførte registreringene av bl.a. Höglin som tilstrekkelig dokumentasjon. Det trengs således ikke å foretas ytterligere dokumentasjon for å tilfredsstille reguleringsbestemmelsene 5.12 b. Område GFo2 tilsvarer løkke 15 i Höglins rapport (Höglin Stefan, 2012). Denne løkka er også innbefattet i Hensynssone bevaring kulturmiljø (se 10.3). Denne paragrafen lyder: "Områdene er vist på plankartet med svart skravur oppå andre formål. Hensynssonenes viktigste funksjon vil være å hindre inngrep som ikke er omtalt i reguleringsplanen, og å verne om kulturminnene og deres omgivelser. Det skal ikke foretas noen inngrep i markdekket eller gjøres aktiviteter som kan ha uheldig innvirkning på kulturminnene". 1.4 Aktuelle dokumenter Følgende rapporter, vedtak og grunndokumenter ligger til grunn: Reguleringsplan 369R for Kampestad boligområde vedtatt av kommunestyret i Kongsberg den med bestemmelser. Höglin Stefan, 2012: Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsbergs kommune Rapport från en kartering 2011.

9 KAMPESTAD SKJØTSEL 9 2 DAGENS SITUASJON OG MÅL Området domineres av furu, fjell i dagen og lyng. 2.1 Historikk Løkkene på Kongsberg Kampestad boligområde er en del av det historiske løkkelandskapet omkring Kongsberg by. Internett : Det karakteristiske kulturlandskapet med løkker, steingjerder, fegater og låver som finnes på Kongsberg regnes i dag som helt unikt i nordisk sammenheng. Antakeligvis er løkkebruket et fenomen som er like gammelt som Kongsberg Sølvverk, og det kan ha vært tyske sølvverksarbeidere som brakte med seg skikken. En annen viktig årsak til løkkefenomenet var at de fleste norske sølvverksarbeidere hadde bakgrunn i bondesamfunnet, og var vant til å dyrke jord og drive med husdyrhold. De overførte derfor bare et selvbergingshushold til et etter hvert svært gjennomregulert industrisamfunn. Kongsbergs historie er sterkt knyttet til Kongsberg Sølvverk og arbeidslivet knyttet til det som i mange år var Norges største industribedrift. De som arbeidet her var stort sett menn. Kvinnene hadde ansvaret for hjemmet, barna, husdyrene og løkkene. Løkkene er derfor kulturminner som i stor grad er knyttet opp til kvinners og barns dagligliv i bergstaden i sommerhalvåret. Selv om mennene var med på å rydde løkker, bygge steingjerder og fegater, hadde kvinnene ansvaret for mye av det øvrige arbeidet på løkkene. 2.2 Dagens situasjon Kongsberg kommune har flere større skogområder tilknyttet de sentrumsnære områder. Flere av disse skogområdene inneholder i tillegg kulturminner av ulik verdi. Blant annet rester av løkkelandskapet som definert over. Disse områdene brukes nå og skal fortsatt benyttes som sentrumsnære rekreasjonsarealer samtidig som deler av skogs- og løkkeområdene skal fortettes og bygges ut. Dette stiller krav til en gjennomtenkt skjøtsel av disse områdene som delvis skal utbygges og som delvis skal brukes som nærområder til friluftsliv. Fjell i dagen med mye fukt. Det tidligere åpne kulturlandskapet domineres i dag av furu og lyngvegetasjon, stedvis svært grunnlendt med fjell i dagen. På det aktuelle området er det dypeste jordlaget målt til 40 cm. I forsenkningene er det mer løsmasser, høyere bonitet, relativt mye fuktighet og noe løvskog innimellom furutrærne. Steingjerdene som

10 10 KAMPESTAD SKJØTSEL omringer løkkene danner områder mellom seg kalt fegater. Disse fegatene er stedvis fortsatt i bruk som turveier i tillegg til flere tråkk på som krysser området. Store deler av området er i dag dels gjengrodd og dels preget av en for stor andel hogstmoden skog. Utsiktspunkter er gjengrodd og rekreasjonspotensialet er redusert. Dette anses å være områdets største utfordring nå. Blandingsskog, dels hogstmoden skog. Höglin Stefan, 2012 s 12: "Pedagogisk utgjør løkke 15 en av de mest uttrykksfulle i hele området. Her finnes det rikelig med fossil gammel jordbruksmark, mest som terrasser som ligger ovenfor hverandre som sydeuropeiske dyrkede, terrasser. Vegetasjonen er mindre tett enn i mange andre løkker og formasjoner, for eksempel terrassene er derfor relativt lette å oppfatte selv for et utrenet øye. Utover dyrkingssporene finnes også to hustufter, sannsynligvis fra den eldre perioden, samt sammenrast treverk fra bygningen ligger fortsatt igjen. Sannsynligvis dreier det seg om et hus i sveitserstil. Her skal også nevnes en skytegrav, delvis av betong. Kanskje har den sammenheng med våpenfabrikken på Kongsberg og dens virksomhet." (oversatt fra svensk). 2.3 Mål med fremtidig skjøtsel Målsettingen med denne skjøtselsplanen er å lage et tydelig og lettfattelig arbeidsverktøy for de ansvarlige parter i utbyggingsprosessen. Det er ønskelig å være tydelig og stille krav både ovenfor utbygger, den enkelte tomtekjøper samt entreprenører. I tillegg kommer "den tilfeldige bruker" av naturen som ikke kan pålegges krav om skjøtsel, men som skal kunne møte og benytte et naturareal som er helhetlig og forsvarlig skjøttet samt innehar representative aspekter av sitt naturlige utrykk. I møtereferatet fra møtet den står det (Grimsgaard, 2012 s 2): "Skjøtselsplanen skal først og fremst sette retningslinjer for hvordan natur og kulturminner i området skal skjøttes i åra framover og hvem som skal ha ansvar for dette, både når det gjelder anlegg og skjøtsel framover." Området skal skjøttes på en slik måte at det sikrer tilgjengelighet og åpner for at flest mulig som ønsker, kan, vil og tør benytter området. Område skal være tilgjengelig slik at det leder deg innover i skogen og naturen avhengig av ønske om opplevelse og fremkommelighet. Skjøtselen av området skal tydeliggjøre det slik at det leder deg til de gode møteplassene, opplevelsesrommene og refleksjonsrommene som naturen og kulturhistorien har tilrettelagt for. Med kontinuerlig skjøtsel skal området og interessen for det holdes i hevd med mindre endringer og stimulering av variert foryngelse. Ved store, brå endringer bla. pga. hogst blir det oftere reaksjoner, det legges derfor opp til i størst mulig grad å unngå store terrenginngrep i forbindelse med skjøtselstiltak. En variert skog er mer robust i forhold til skade fra sterk vind og gir større biologisk mangfold blant annet ved å gi insektene frihet til å velge sin type løvtrær.

11 Illustrasjon av området GFo2. Denne utomhusplanen ligger vedlagt bakerst i denne rapport (liggende A3/1:750). KAMPESTAD SKJØTSEL 11

12 12 KAMPESTAD SKJØTSEL 3 SKJØTSELSTILTAK 3.1 Informasjon og dialog Utbygger har informasjonsplikt ved tomtesalg både ovenfor den fremtidige tomteeier og ovenfor entreprenører som skal inn i området at dette er regulert til et offentlig område, derav o i GFo2. Denne skjøtselsplanen skal fungere som utbyggers nødvendige verktøy for å ivareta denne informasjonsplikten. Skjøtsel og vedlikehold er dermed et offentlig, kommunalt ansvar. Men utbygger er ansvarlig for opparbeidelsen. Samtidig har tomteeier og entreprenører en plikt til å ta et selvstendig ansvar for å ivareta området med kulturminner slik utbygger er pliktet til å formidle. 3.2 Skjøtselstiltak i hovedtrekk Skjøtselstiltakene skal i hovedtrekk baseres på følgende: Skjøtselen skal ivaretas med en å skape god og tydelig toveis dialog mellom utbygger, grunneiere, fremtidige tomteeiere og entreprenører Skjøtselsmetodene skal være kostnadseffektive, men valgt metode skal ikke medføre forringelse av kulturminnene Kjøring av tyngre maskiner på bløt skogbunn tillates ikke da dette kan medføre dype spor og skader på skjulte kulturminner Skjøtselen skal preges av variasjon og mangfold Skjøtselen skal ivareta naturtypens kvaliteter Skjøtselen skal tilpasses områdets hovedinteresser Skjøtselen skal preges av en dynamisk pleie og det skal unngås sjeldne og større inngrep utover en eventuell tilbakeføringsfase

13 KAMPESTAD SKJØTSEL 13 Skjøtselen skal la en viss andel av skogen og trærne bli gamle Skjøtselen skal skape åpninger, gode overganger og utnytte skogens naturlige variasjon 3.3 Skjøtsel av vegetasjon Skjøtselen skal holde landskapet åpent gjennom bevisst å kontrollere vegetasjonen. Uten skjøtsel vil den naturlige suksesjonen i landskapet gå mot tett skog. Det er viktig ved alle vurderinger å ivareta kontinuitet i form av et bølgende terrengbilde der overgangene mellom naturbilder blir gradvise, gir plass til forskjellige opplevelser og et mangfold av biologiske arter. En variert skog vil også være mer robust i forhold til skade fra sterk vind og insektsangrep. Trær bør hovedsakelig felles når det er tele, dette for å unngå kjøreskader. Det er viktig at vegetasjonsryddingen gjøres fagmessig og riktig Skog og trær Det skal prioriteres furu som nåletre, men det kan tillates en større valgfrihet ved tynning av løvtrær. Ved tynning av furu, skal furu med tett, lang krone beholdes, det skal også tilstrebes å beholde furuklynger framfor solitærtrær. Gran kan stå i holt av ulik størrelse og som spredte trær i noe avstand til sti. Granene skal stå såpass fritt at de danner "skjørt" av kraftige grener godt ned på stammen. Langs bekker og i fuktige drag skal løvsuksesjoner prioriteres og bartrær holdes nede. Vanligvis er det slik at jo større inngrep man gjør i eksisterende vegetasjon, jo mer vedlikehold er nødvendig. I områder allerede bevokst av skog kan det derfor være hensiktsmessig å unngå snauhogst og heller velge tynning. Mot ny bebyggelse skal det holdes igjen noen trær, men det skal likevel tynnes nok til at lys slipper igjennom. Ved tynning skal en del av de høyeste trærne fjernes slik at man på sikt får senket trekronene noe. Dette for å bevare lys, solforhold og utsikt for bebyggelsen. Hugging av trær: Ved fremtidig skjøtsel av skogen utenfor opparbeidet område skal utvelgelsen av trær som skal felles gjøres i samråd med Buskerud fylkeskommune. Felles befaring gjennomføres ved behov.

14 14 KAMPESTAD SKJØTSEL Når man vurderer å fjerne større trær er det viktig å sette igjen de beste trærne. Ofte er dette trær med lange, symmetriske kroner og en tydelig hovedstamme. Trær som vokser i skog vil naturlig kun utvikle greiner øverst. Dette kan gjøre dem ustabile og farlige for omgivelsene hvis skogen rundt fjernes mens treet står igjen. Dette må tas med i vurderingen. Gran er spesielt ustabil og må aldri stå igjen alene når skogen rundt fjernes. Trevegetasjon kuttes helt ned til bakken. Tynning av småskog: Velg ut livskraftige trær med god kroneform og stamme som kan bevares. Sett gjerne igjen ulike arter med variasjon i alder. Tilpass avstanden mellom trærne til størrelsen og hvordan man ønsker at stedet skal se ut. Der vegetasjonen ikke står så tett, men man likevel ønsker å åpne opp noe kan stammekvisting være en mulighet. Dette gjelder der man ønsker utsikt fra menneskehøyde, men vil bevare trær. Beskjæring: Beskjæring gjøres helst om vinteren fra januar til løvsprett, med noen få unntak, for eksempel bjørk. Ikke beskjær om høsten for da har trærne lett for å bli smittet av råtesopp. Beskjæring/ fjerning av greiner utføres for å få en sterk struktur i treet og god kroneform. Dette er også et sikkerhetsmessig tiltak og brukes for å fjerne døde og tørre greiner og forebygge greinbrekkasje, fjerne partier med råte osv. Fjern aldri toppen av et tre. Tiltak mot gjengroing: De fleste skjøttede områder som tilrettelegges for publikum kan med fordel skjøttes to ganger i året, en gang før eller ved St. Hans og en gang senere på sommeren. Etter hugging av trær og tynning av skog oppstår det ofte kratt av rotskudd fordi treets rot fortsatt lever. Stubbebehandling innebærer at roten dør slik at det ikke settes nye skudd. Det varierer fra art til art hvor mye rotskudd et tre setter. Tynning eller hogst av for eksempel selje, pil og poppel gir mye rotskudd og bør rotbehandles minimum ved hogst samt året etter. Hos bartrær dør roten ved hogst og her er det ikke nødvendig med stubbebehandling.

15 KAMPESTAD SKJØTSEL Langs stier og skiløype Området har mange mer og mindre tilrettelagte stier og veier som benyttes både til fots, på sykkel, med ski og med barnevogn. Turveiene knytter byen og bo- og rekreasjonsområdet sammen. Kulturminner i tilknytning til sti- og skiløypetrasene skal beskyttes mens landskapet rundt kulturminner må skjøttes. Kulturminnene skal selvsagt likevel ikke beskadiges, tildekkes, flyttes eller fjernes. Generelt gjelder at verdifulle kantsoner skal bevares. Turvei Turveiene er traseer primært for ferdsel til fots hvor. Turveien skal ha en bruksbredde på1m, og skal da ha en ryddebredde på maks 2 meter. Kun trær som står innenfor turveiens bruksbredde fjernes. I ryddebredden skal det ryddes for annen type vegetasjon samt tynnes. Trær med greiner som henger ut i bruksbredden skal kvistes, men ikke fjernes slik at sikkerhet for bruker blir ivaretatt. I området er det flere eksisterende turveier samt at det skal etableres nye turveier. Traseen må ryddes i den aktuelle bredden. Trær kuttes jevnt med bakken. Også tennung (nye skudd) og kratt må ryddes omhyggelig ved å kutte helt ned ved roten. Man må være oppmerksom på at store grener og trær med myke stammer har en tendens til å bøye seg ved store snøfall, og de kan blokkere stien. Skogen inntil turveiene skal holdes åpen ved tynning, og skal bestå av store trær med god avstand innbyrdes. Furu og varierte løvtrær prioriteres som treslag. Av hensyn til blinde og svaksynte må man unngå at utstikkende vegetasjon i øyehøyde kommer inn over sti- og skiløypetrasene. Store og mellomstore trær kvistes oppover stammene så langt man når med øks, greinsaks, sag eller ryddesag. For skiløypene kan det i områder med tett og ikke hogstmoden skog være aktuelt å kviste trærne ennå lengre oppetter stammen. Det anbefales at greinene kuttes av to tre cm fra stammen. Trevirke fjernes fra traseen. Turdrag/Skiløype Turdraget/skiløypetrasen er en helårs turvei. Om vinteren skal det kjøres opp skiløyper med løypemaskin. Turdraget/skiløypen skal ha en bruksbredde på 4 m, og ha en ryddebredde på opptil to meter på hver side. Kun trær som står innenfor turdragets bruksbredde skal fjernes. I ryddebredden skal det ryddes for annen type vegetasjon, samt tynnes. Trær med greiner som henger ut i bruksbredden skal kvistes, men ikke fjernes slik at sikkerhet for bruker blir ivaretatt. Tråkksti - fremtidig skiløypetrasé.

16 16 KAMPESTAD SKJØTSEL Skogen inntil skiløypetrasene skal holdes åpen ved tynning, og skal bestå av store trær med god avstand innbyrdes. Furu og varierte løvtrær prioriteres som treslag. Trevegetasjon og busker kuttes helt ned til bakken, trevirke og greiner skal fjernes fra traseen. Trær med store greiner som hindrer naturlig snøfall i løypa bør fjernes. Trær med tynne og bøyelige stammer bør fjernes fordi de kan skape problemer for framkommeligheten ved store snøfall. Trær, stubber og større steiner langs traseen, som kan representere en fare, må fjernes Ved utsiktspunkter Utsiktspunkt skal holdes åpne. Skogbildet skal likevel gi inntrykk av kontinuitet, ved at trær som gir landskapet karakter bevares uten å hindre utsikt. Disse trærne må gjerne stammekvistes for å øke sikten. Furu er et treslag som lever lenge og gir et åpent inntrykk ved at den kvister seg opp til en frodig krone med lys farge. Ved å bevare hovedsakelig furuene og noen av løvtrærne vil skogbildet oppfattes åpent og samtidig kontinuerlig. Overgangen mellom åpninger og øvrig skog må gjøres gradvis. Generelt bør furu prioriteres. Den bør stå klyngevis, samtidig som den skal skape åpninger mot horisonter og viktige estetiske elementer som bekker, boplasser og kjente punkter i det store landskapsbildet mm Ved sump og bekkedrag Sumpskog og bekkevegetasjon og andre områder som kan huse frodige løvseksjoner bør stå urørt. Grunnlaget for inngrep er om det kommer opp mye gran. Denne bør tynnes for å unngå at den tar over løvsuksesjonen Langs randsonene Skog i naturlig dynamikk, også kalt kontinuitetsskog er viktig for biologisk mangfold. Områdene i randsonene av skjøtselsområdet er av slik kvalitet. Disse områdene bør stå urørt. Blandingsskogen av gran og løvtrær bør tynnes for å få et mer åpent preg og samtidig hindre for sterk oppkvisting av trærne og et sterkt ensjiktet preg.

17 KAMPESTAD SKJØTSEL Skjøtsel av kulturminner Vegetasjonsskjøtsel er en viktig del av arbeidet med formidling og sikring av arkeologiske kulturminner. Godt skjøttet vegetasjon danner rammer rundt kulturminner og bidrar til en god publikumsopplevelse. Arkeologiske kulturminner ligger ofte i landskap som preges av gjengroing og må skjøttes både for å sikre og tilgjengeliggjøre kulturminnet. Slik er det også på Kampestad. Kulturlandskap og gamle boplasser knytter bånd mellom samfunnets tidsepoker, og er svært viktige for opplevelsesverdi. Steingjerder/fegater, hustufter, rydningsrøyser og dyrkingsflater skal bevares, og gjøres synlige gjennom fjerning av vegetasjon. To momenter er spesielt viktige for forståelsen av kulturminner Kulturminnets hovedform må være tydelig ved å vise dets karakteristiske detaljer. Kulturminnet må være synlig, tydelig og lite overvokst i overflaten slik at eventuelle særegenheter vises i konstruksjonen. For å få dette til må en vurdere forskjellige framgangsmåter, alt fra en mer overfladisk fjerning av vegetasjon oppå kulturminnet, til full avtorving av røyser og steingjerder. Avtorving av røyser og steingjerder skal bare være nødvendig i ytterst begrenset grad på Kampestad. Trær og røtter på kulturminner Røtter kan sprenge i stykker kulturminner og i tillegg åpne for fuktighet. Røtter som vokser direkte på kulturminner bør fjernes, men man må være forsiktig slik at kulturminnet ikke skades i prosessen. Generelt anbefales det at trær og busker på selve kulturminnet fjernes og at det heller beholdes trær rundt kulturminnene. Gjennom årlig skjøtsel skal kulturminnene kontrolleres for skade. Dersom det er behov for større reparasjoner eller større restaureringer skal skjøtselsansvarlig ta kontakt med kulturminnevernet i Buskerud fylkeskommune for veiledning Steingjerder og rydningsrøyser Steingjerdet bør gås over en gang i året passende tid er om våren når telen har gått. Pleie av vegetasjonen er en viktig del av vedlikeholdet på og inntil steingjerdet, likeledes det å holde grøfter og annen drenering i god stand. Steingjerder og rydningsrøyser bør ryddes for søppel og kratt slik de kommer til sin rett. Steingjerder og fegater brukes som turstier. Vegetasjon som ormegress og nye skudd for trær og busker skal fjernes både på og ved kulturminnene og i omgivelsene rundt dem

18 18 KAMPESTAD SKJØTSEL Vegetasjonen fjernes så tidlig på året som mulig Ta avfallet ut av området Mose og lav bidrar til et alderspreg på kulturminnet og skal således ikke fjernes Tufter Boplassene lå alle lysåpent, med god utsikt og med mulighet for å benytte solen og varmen i åssiden til produksjon av eng, poteter og annet forråd. Hustuften friryddes og synliggjøres ved at omgivende vegetasjon ryddes. Utkanten av boplassene skal preges av enkeltinnslag av stedegne busker og grupperinger av trær. Hustuft bør bli liggende for å vise en del av historien. Under rydding skal det vurderes tiltak mot uønsket oppslag. Alt hogstavfall, kvist og lauv fjernes. Dette for å unngå tilførsel av næring. Rundt tuftene skal nye skudd holdes nede og slått skal gjennomføres hver høst ved vekstavslutning. Hustuften skal bevares i sin helhet og det er ikke tillatt og fjerne elementer fra denne Anvisergrav Anvisergraven skal holdes i forsvarlig stand, og bør gås over en gang i året. Dersom det er behov for større reparasjoner eller større restaureringer skal skjøtselsansvarlig ta kontakt med kulturminnevernet i Buskerud fylkeskommune for veiledning. Anvisergrav Det skal etableres en klatrevegg i anvisergraven. Denne etableres som en frittstående konstruksjon utenfor den eksisterende muren. Rundt anvisergraven og klatreveggen skal det etableres en fallsone med fallsand slik at sikkerheten ved bruk blir ivaretatt. Trærne som vokser på muren på anvisergraven fjernes uten at muren ødelegges.

19 KAMPESTAD SKJØTSEL 19 Det må tilføres steiner av ulik fraksjon for å tette hull som trærnes røtter over tid har sprengt ut. Betongveggen på anvisergraven har en tilgrodd fasade av mose og lav. Denne skal opprettholdes, og mose og lav skal ikke fjernes. 3.5 Publikumsformidling Generell informasjon til publikum Dette er et offentlig tilgjengelig område. Kommunen har derfor et informasjonsansvar for å formidle og gjøre området attraktivt og tilgjengelig å ta i bruk. Adkomsten til området fra nordvest skal opparbeides etter prinsippet om universell utforming. Denne adkomsten går fra hovedvei over i en helårs turvei og inn til kulturparken. Turveien går videre fra kulturparken og inn i kulturlandskapet i øst, men denne delen blir ikke universelt utformet (i samråd med kommunen), men opparbeidet som turvei sommerstid og skiløype vinterstid Informasjonsskilt i terreng Det skal settes opp 5 informasjonsskilt i området i samarbeid med kulturminnemyndighetene i Buskerud fylkeskommune. Det skal stå et informasjonsskilt ved adkomsten i nordvest, et ved hustuften og utsiktspunktet, og to inne i kulturparken ved rydningsrøys og et ved skyttergraven. Det skal også stå et informasjonsskilt ved adkomsten til turveien i sørøst. Skiltene som plasseres ved adkomstene til området skal gi en overordnet informasjon om området samt vise på et informasjonskart hvor de ulike kulturminnene er. Skiltene ved kulturminnene skal gi informasjon om det kulturminnet det står i tilknytning til, samt et oversiktskart som viser hvor du befinner deg i området. Disse skiltene skal settes opp samtidig som området ellers ferdigstilles.

20 20 KAMPESTAD SKJØTSEL 4 Referanser og vedlegg Grimsgaard Petter, 2012: Kongsberg kommune tekniske tjenester - møtereferat Reguleringsplan 369R Kampestad boligområde: Skjøtselsplan ved referent Petter Grimsgaard (2s). Höglin Stefan, 2012: Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsbergs kommune Rapport från en kartering Internett : Vedlegg: Utomhusplan Kulturpark L-110 utarbeidet av COWI (A3 /1:750).