SAKSPROTOKOLL: OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM PLANID: GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 14/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 08/127 Tittel: SAKSPROTOKOLL: OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM PLANID: GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK Vedtak: Randaberg kommune vedtar områderegulering for Randaberg sentrum (sist revidert ), med tilhørende bestemmelser (sist revidert ) og kvalitetsprogram (datert ), etter plan- og bygningsloven Reguleringsplanen erstatter/opphever følgende reguleringsplaner: PLID Reguleringsplan for gnr. 49 bnr. 176, Bøveien 4, godkjent PLID Reguleringsplan for del av Randaberg sentrum, godkjent Reguleringsplanen erstatter/opphever deler av følgende reguleringsplan: PLID Reguleringsplan Randaberg sentrum, vedtatt PLID Reguleringsplan Randaberg sentrum del 2, vedtatt Ved detaljplanlegging av delområdet S5 kan det tillates at området regulert til Grønnstruktur park justeres innenfor delfeltet S5 dersom dette er formålstjenelig for helheten i sentrum. En eventuell ny lokalisering skal ivareta funksjonskravene som er satt i planen. Nåværende villa bebyggelse i nærhet av park området skal tas hensyn til. Ved detaljplanlegging av delområdet S6 kan det vurderes endring / justering av vegstrukturen / linjeføringen av Jon Torbergssons vei mellom krysset Vistnesveien - Jon Torbergssons vei og eksisterende kryss Kyrkjeveien - Randabergveien dersom dette er formålstjenelig for helheten i omkringliggende delfelt. Utforming og tversnitt av nye gater/vegstruktur for området S6 behandles i forbindelse med detaljregulering av området. Ombygging og vedlikehold tillates innenfor eksisterende bebygd areal, eksisterende bygningsvolum og eksisterende bruksenheter for bygget som berøres direkte, av regulert gangareal / siktlinje fra torget / kirken i øst til regulert park i vest. Utvidelse av punkt 1 under 7.1 i reguleringsbestemmelsene som omhandler rekkefølgekravene (utvidelsen i kursiv):

2 1. Før utbygging av boliger finner sted skal det foreligge dokumentasjon på at skolekapasiteten for området er tilstrekkelig. Det må også dokumenteres at kommunen har nok barnehageplasser til å innfri retten til barnehageplass. Vedtaket kan påklages innen 3 uker etter at planen er offentlig kunngjort i avisene. En eventuell klage sendes til kommunen. Behandling: Representanten May Høie Håland (H) fremmet følgende forslag til kulepunkt 3: Ved detaljplanlegging av delomra det S5 kan det tillates at omra det justeres for å tilpasses ny bygningsmasse, men må ivareta funksjonskravene for boligbebyggelsen den tilhører. Utformingen må være slik at det minst gis plass for en fotball løkke. Totalt areal må ikke reduseres, og arealet skal ligge til eksisterende boligbebyggelse som en buffersone mot ny sentrumsbebyggelse. Representanten Thor Geir Harestad (V) fremmet følgende forslag: 1 Ingen videre utbygging på Torget, S4. 2 Tverrforbindelse Kyrkjeveien-Vistnesveien for S6 utgår som gjennomgangsvei. Representanten Jarle Bø ( Sp) fremmet følgende forslag: Justert forslag til endring i kulepunkt 5. Ved detaljplanlegging av delområdet S5 kan det tillates at området regulert til Grønnstruktur park justeres innenfor delfeltet S5 dersom dette er formålstjenelig for helheten i sentrum. En eventuell ny lokalisering skal ivareta funksjonskravene som er satt i planen. Nåværende villa bebyggelse i nærhet av park området skal tas hensyn til. Representanten Kristine Enger (Ap) fremmet følgende forslag til utvidelse av punkt 1 under 7.1 i reguleringsbestemmelsene som omhandler rekkefølgekravene (utvidelsen i kursiv): 1. Før utbygging av boliger finner sted skal det foreligge dokumentasjon på at skolekapasiteten for området er tilstrekkelig. Det må også dokumenteres at kommunen har nok barnehageplasser til å innfri retten til barnehageplass. Votering: Kommuneplanutvalgets tilråding til kulepunkt 1,3,4 og 6 ble enstemmig vedtatt. Bøs forslag ble vedtatt mot stemmene til H og V. Engers forslag ble enstemmig vedtatt. Harestads forslag punkt 1 fikk stemmene til V og falt. Harestads punkt 2 fikk stemmene til Venstre og Svein Livar Haga (H) og May Høie Håland (H) og falt.. Kulepunkt 7 i kommuneplanutvalgets tilråding til vedtak ble enstemmig vedtatt.

3 Saksframlegg Arkivsak: 08/ Sakstittel: OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM PLANID: GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK K-kode: L12 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Kommuneplanutvalget Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under ( ikke slett denne linjen) &&& Randaberg kommune vedtar områderegulering for Randaberg sentrum (sist revidert ), med tilhørende bestemmelser (sist revidert ) og kvalitetsprogram (datert ), etter plan- og bygningsloven Reguleringsplanen erstatter/opphever følgende reguleringsplaner: PLID Reguleringsplan for gnr. 49 bnr. 176, Bøveien 4, godkjent PLID Reguleringsplan for del av Randaberg sentrum, godkjent Reguleringsplanen erstatter/opphever deler av følgende reguleringsplan: PLID Reguleringsplan Randaberg sentrum, vedtatt PLID Reguleringsplan Randaberg sentrum del 2, vedtatt Vedtaket kan påklages innen 3 uker etter at planen er offentlig kunngjort i avisene. En eventuell klage sendes til kommunen. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&... &&& Sett inn saksutredningen under ( ikke slett denne linjen) &&& Grunnlagsdokumenter: Vedlegg: 01. Plankart, datert , sist revidert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Kvalitetsprogram, datert Planbeskrivelse, datert , sist revidert Parkeringsanlegg i Randaberg sentrum, datert Kulvertløsning for vei, skisseprosjekt, datert Støyrapport, datert ROS-analyse, datert

4 09. Volumstudier 10. Frafall av innsigelse - Rogaland fylkeskommune, datert Notat: oppfølging av drøftingsmøtet, datert Opprettholdelse av innsigelse - Rogaland fylkeskommune, dat Innsigelse - Rogaland fylkeskommune, saksprotokoll Frafall av innsigelse Statens vegvesen, datert Opprettholdelse av innsigelse - Statens vegvesen, datert Innsigelse - Statens vegvesen, datert Begrenset høring brev fra Randaberg kirkelig fellesråd, dat Begrenset høring brev fra Stavanger bispedømmeråd, dat Begrenset høring brev fra adv.firma Schjødt, dat Generelt innspill til kommunen brev fra Inger Tone Løvås Hognestad 21. Offentlig ettersyn brev fra Randaberg kirkelig fellesråd, dat Offentlig ettersyn brev fra Stavanger bispedømmeråd, dat Offentlig ettersyn brev fra Rberg kommune v/eldrerådet, dat Offentlig ettersyn brev fra Randaberg kommune v/mnf, dat Offentlig ettersyn brev fra adv. Morten Solvik, dat Offentlig ettersyn brev fra adv.firma Schjødt AS, dat Offentlig ettersyn brev fra Asplan/Coop Høyland&Jæren dat Offentlig ettersyn brev fra Randaberg Taxi, dat Offentlig ettersyn brev fra Gaute Arnesen, dat Offentlig ettersyn brev fra Ylva Harestad, dat Offentlig ettersyn brev fra Halldis Jaatun, dat Offentlig ettersyn brev fra Iren og Olav Nybø, dat Offentlig ettersyn brev fra Øystein Aas, dat Offentlig ettersyn brev fra Bjørn Åstein, dat Andre dok: ITV 01. Kommunedelplan for Randaberg sentrum, vedtatt ITV 02. Mulighetsstudiet, vedtatt ITV 03. HNK-sak 42/11, ITV 04. Regionalplan for Jæren (høringsutkast juni 2012). Kap. 4, 5 og 8 ITV 05. RP Jæren Notat om handelslokalisering, datert Bakgrunnen for saken: Saken gjelder andregangs behandling og innstilling til endelig vedtak av områderegulering for Randaberg sentrum. Randaberg kommune har engasjert Asplan Viak AS for å utarbeide områdereguleringsplanen. Planoppstart ble varslet Planforslaget ble førstegangs behandlet i Hovedutvalg for nærmiljø og kultur , sak 42/11. Det ble fattet følgende vedtak: Hovedutvalg for nærmiljø og kultur, som utvalg for plansaker, vedtar områderegulering for Randaberg sentrum, med tilhørende bestemmelser, datert , utlagt til offentlig ettersyn med minimum 6 ukers frist til uttale, i samsvar med plan- og bygningslovens

5 Rådmannen anbefaler at behandlingsalternativ I legges til grunn for Coops skisseprosjekt. Før reguleringsplanen sendes på høring, må Coops skisseprosjekt vise hvordan prosjektet forholder seg til reguleringsbestemmelsene/planbeskrivelsen og forutsetninger som ligger til grunn fra kommunedelplanen for sentrum, og om det ev foreligger avvik og hvordan disse er tenkt løst i samsvar med rådmannens vurdering. Planforslaget var utlagt til offentlig ettersyn i perioden Med bakgrunn i innsigelse fra Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen var planforslaget utlagt på begrenset høring i perioden I KDP for Randaberg sentrum heter det i 2 Generelle plankrav og krav som gjelder i hele planområdet - Bestemmelser følgende: Utbyggingsarbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningslovens 93 (jf. pbl85) kan ikke gjennomføres uten ny reguleringsplan. Eksisterende reguleringsplaner skal justeres i henhold til kommunedelplanen. Dette gjelder følgende planer: PLID Reguleringsplan for gnr. 49 bnr. 176, Bøveien 4, godkjent PLID Reguleringsplan for del av Randaberg sentrum, godkjent PLID Reguleringsplan Randaberg sentrum, vedtatt PLID Reguleringsplan Randaberg sentrum del 2, vedtatt Områdereguleringen oppfølger plankravet som ble stilt i kommunedelplanen. Gjeldende planer: Til grunn for reguleringsplanarbeidet ligger følgende planer: Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Regionalplan for Jæren (pågående planarbeid) Kommunedelplan for Randaberg sentrum Mulighetsstudiet Vedtatt områderegulering for Randaberg sentrum vil legge føringer for følgende pågående planarbeid: Områderegulering for Randaberg sentrum øst Områderegulering for Randaberg sentrum nord Detaljregulering for Vardheim Lovverk/retningslinjer: Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse skal være minst seks uker. Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. (Jf. Pbl Behandling av reguleringsplanforslag.) Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne

6 uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, jf. Pbl (Vedtak av reguleringsplan). Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. Pbl. 1-9 (Forholdet til forvaltningsloven og klage). Innsigelse: I følge pbls 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag heter det bl.a. i 1., 4. og 5. ledd at: Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes. I følge rundskriv T-5/95 Innsigelse i plansaker heter det i Grunnlaget for innsigelse 1. ledd at: En innsigelse skal være forankret i, og begrunnet ut fra vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer, f.eks. av stortingsmeldinger, Regjeringens langtidsprogram, rikspolitiske retningslinjer, fylkesplaner, rundskriv og retningslinjer i tilknytning til et lovverk, slik som f.eks. vegnormalene etter vegloven eller kriterier for støy og forurensende utslipp etter forurensningsloven. En innsigelse må være knyttet direkte eller indirekte til realitetsspørsmål i planutkastet / planforslaget og medføre følger for vedkommende myndighets saksområde. I Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for kjøpesentre er kjøpesenter definert slik under utfyllende kommentar til 3: Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. Varsel om planoppstart: Planarbeidet ble varslet den med merknadsfrist Det kom inn sju merknader til varselet. Planområdet ble varslet utvidet Det kom inn to uttalelser til dette varselet. Planen ble kunngjort i Stavanger Aftenblad og Bygdebladet. OFFENTLIGE: Merknad Rådmannens vurdering

7 Statens vegvesen, datert Har foreløpig ingen konkrete merknader. Avventer et konkret planforslag, men ber om oppmerksomhet rundt generelle transport og trafikkfaglige tema..1 Det er arbeidet med transport og trafikale problemstillinger knyttet til parkering, kollektivtrafikk og gågate. Dette ligger til grunn for de planløsningene som er valgt. Statens vegvesen, datert Ingen nye merknader, utover de som allerede ble formidlet ved første varsel. Rogaland fylkeskommune, datert Ber om at intensjonene i kom.delplanen følges opp. Begrense ant boliger og høyere utnyttelse innenfor næring. Handelsvirksomheten bør være konsentrert. Samle parkeringen, unngå overflateparkering..2 Viser til brev fra kulturseksjonen i anledning kom.delplanen - regulering til spesialområde bevaring av kirka..1 Planens hovedintensjon er å lage en samlet reguleringsplan i tråd med kom.delplanens intensjoner. Reguleringsplanen regulerer i hovedsak til sentrumsformål. Bestemmelsene styrer hvor stor andel det skal være av boliger i forhold til annen bebyggelse. Det er lagt til rette for å samle parkeringen for handel og næring i noen få anlegg. Når disse eventuelt kan realiseres er ikke avklart, og må ses på i sammenheng med realiseringen av uutnyttede arealer i sentrum..2 Kirka er ikke en del av reguleringsplanen. Rogaland Fylkeskommune, datert Skeptisk til at hensikten med utvidelsen synes å være behov for mer parkeringskapasitet..2 Viser til nærhet til SEFRAK registrert kirke grenser til området, og at nødvendige hensyn må utvises..1 Parkeringsstrategien for sentrum, ligger fast, med eller uten kommunehuset i planen. Det ligger et potensial for et parkeringslokk ved kommunehuset, som kan ta bort behov for mindre hensiktsmessige parkeringsløsninger ellers i planområdet..2 Nærheten til kirken er vurdert, og nødvendige hensyn for høyderegulering og avstander er innarbeidet i planen. PRIVATE: Merknad Rådmannens vurdering Velforeningen for sentrum nord, v/ Arne Johan Nærøy, datert Tar opp en del spørsmål knyttet til sentrum nord og vedtatt kommunedelplan..2 Ber om at sentrum fortettes i stedet for at en benytter sentrum nord. Ber om at all-aktivitetshuset bygges i eksisterende sentrum..3 Viser til at planavgrensningen ikke er identisk med kommunedelplanens avgrensning, og stiller spørsmål ved hjemmel og intensjon for dette..1 Spørsmål knyttet til sentrum nord tas til orientering for videre planarbeid..2 Kommunedelplanen disponerer arealer i et større område. Det er hjemmel i plan- og bygningsloven til å utarbeide planer for mindre områder i underordnede planer. KST vedtok i sak om mulighetsstudiet at Areal for ny skole og kulturhus avsettes innenfor område 9 eller Har startet velforening for sentrum nord med formål om å få til en god utvikling av nærmiljøet i sentrumsområdet. Ber om dialog i det videre arbeidet. Johan A. Løland, datert , Jon Torbergssons vei 23

8 .1 Viser til dårlig kartgrunnlag..1 Tas til orientering. Nytt kartgrunnlag er lagt inn i plankartet, og er hensyntatt ved planleggingen. Olav Nybø, datert , Kyrkjeveien 9.1 Mener at han ikke har blitt orientert godt nok om sentrumsplanarbeidet i tidligere faser..2 Er positivt innstilt til et sentrumsarbeid der han vil bli involvert..1 Tas til orientering. Brev med varsel om planoppstart er datert Områdereguleringen legger overordnede rammer for en videre detaljregulering. Den videre utviklingen av eiendommen vil skje etter initiativ fra grunneiere. Odd Bjørn Tjøstheim, datert , Jon Torbergssons vei 2.1 Mener at det grønne i sentrum må prioriteres, og at parkering må legges under bakken..2 Mener at kulturhus ikke bør legges til sentrum pga mye trafikk og uro..1 Tas til orientering..2 En avklaring av hvor kulturhus i sentrum skal ligge avklares ikke gjennom denne planen. Det vises i den forbindelse også til vedtak i mulighetsstudiet (se Velforeningen for sentrum nord). Øystein Aas, datert , Jon Torbergssons vei 1.1 Viser til traktorkjøring og bruk av rullatorer og rullestoler etc. i sentrum. Viser til miljømessige og trafikale utfordringer i forhold til dette..1 Tas til orientering. Det legges til rette for universell utforming i planområdet. Veg- og gateløsninger i Randaberg sentrum må innordne seg dette regelverket. Beskrivelse av planområdet: Randaberg sentrum er kommunesenteret i Randaberg kommune, og har et urbant preg. Det rommer boliger, handel og ulike service- og andre kontorarbeidsplasser, samt offentlige funksjoner. I forhold til befolkningsgrunnlaget i Randaberg er senteret godt utviklet. De ulike funksjonene ligger på ulike plan, med horisontal funksjonsdeling, publikumsfunksjoner på bakkeplan og boliger over. Sentrum har ikke spesielt tett bygningsstruktur, og har rom for fortetting. Det er få bygg som har arkitektoniske kvaliteter som gir stedet en spesiell verdi, men det er jevnt gode brukbare bygninger. Mye av sentrum er bygget for ca. 20 år siden, og framstår i dag som et relativt enhetlig sentrum med innslag av postmoderne arkitektur. Sentrum huser nær 50 bedrifter med til sammen cirka 500 ansatte. Randaberg kommune er største arbeidsgiver i sentrum. De fleste større virksomheter er etablert som enkeltstående bygg med romslige parkeringsarealer tett opp til inngang, som igjen vender seg til parkeringsarealene. Dette bidrar til å svekke de urbane rommene. I sentrum i dag er det regulert kvm byggeområde. Totalt BRA er ca kvm, hvorav ca av disse er boligarealer fordelt på ca. 155 boligenheter. Øvrige kvm er fordelt på øvrige sentrumsfunksjoner, som handel, kontor, offentlige funksjoner og annen næring. Det er ca. 700 parkeringsplasser innenfor planområdet i dag. Av disse er ca. 500 på bakkenivå, mens de øvrige parkeringsplassene ligger i anlegg under bakken. Beskrivelse av planforslaget: Områdereguleringsplanen definerer byggeområder, som senere skal detaljreguleres. Områdene er ulike i størrelse og utnyttelse. Noen av områdene består av eksisterende

9 bebyggelse som trolig vil bli stående i flere år før nye tiltak eller endringer er aktuelle. I andre områder er det både eksisterende bygg og arealer som har et potensiale for utbygging. Ved en detaljregulering må en da avstemme parkeringsnivået, grøntarealer og utnyttelse slik at den totale utbyggingen av delområdene blir hensiktsmessig. De fleste områdene er definert som sentrumsområder. Dette gir en høy fleksibilitet innen tilrettelegging av sentrumsfunksjoner. Bestemmelsene regulerer imidlertid boligantallet, for å kunne styre utviklingen i retning av et handelssentrum. Plasskrevende varer og lett industri vil måtte bli tilrettelagt for andre steder enn i denne delen av Randaberg sentrum. Risiko- og sårbarhetsanalyse: Det ble gjennomført en ROS analyse for planen, den , se vedlegg 05. ROS analysen ble gjennomført som en workshop, der representanter fra Randaberg kommune, Asplan Viak og Brannvesenet var til stede. Andre etater som Fylkesmannen etc. ble invitert, men møtte ikke. Det ble ikke identifisert risikoelementer av alvorlig art i planområdet. Trafikksikre løsninger ift. myke og harde trafikanter vil være viktig å sikre i denne, og i påfølgende detaljreguleringsplaner for sentrum. Konsekvenser av planforslaget: Områdereguleringsplanen definerer byggeområder som det må utarbeides detaljreguleringsplaner for å kunne gjennomføre. Til grunn for utvikling av sentrumsbebyggelse ligger boligsosialt handlingsprogram. Handlingsprogrammet definerer at utbyggingen av boliger skal skje i rekkefølgen; Goa, Nedre og Øvre Grødem og til slutt sentrum. Handlingsprogrammet er forankret og vedtatt i kommuneplanen. Randaberg kommune har vedtatt et forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler, og vil bruke slike avtaler ved gjennomføring av detaljreguleringsplanene. Gjennomføring av felles parkeringsløsninger under bakken kan være utfordrende å løse teknisk og økonomisk. I dette ligger at en må få til avtaler som sikrer at større parkeringsanlegg under bakken kan bli gjennomført selv om de ulike utbyggingene har ulik størrelse og vil komme til ulik tid. Dette kan løses på ulike måter. Det vises til vedlegg 04 for komplett planbeskrivelse. Reguleringsbestemmelser: Paragraf 1 lister opp formålene, med funksjon, i planen. Paragraf 2 omhandler fellesbestemmelsene; 2-1 setter krav om detaljregulering av delfeltene før utbygging. 2-2 stiller krav om universell utforming, behandling av støy og at uteområdene skal utformes slik at det oppnås god sosial kontroll.

10 Paragraf 3 omhandler bestemmelser for bebyggelse og anlegg. 3.1 fastsetter generelle krav til fasadeutforming. 3-2 omhandler parkeringsdekningen. 3-3 hjemler byggehøyde på gesimshøyde på inntil 8,5 m og maks mønehøyde på 13 m over gatenivå. 3-4 fastsetter grad av utnytting i de ulike delområdene, inkl fordelingen mellom sentrumsbebyggelse og bolig. 3-5 fastsetter kravene til utendørsarealene, der det bl.a. innenfor hvert felt skal opparbeides et minste uteoppholdsareal (MUA) på 30 m2 for hver boenhet. Videre skal min 50 % av dette arealet være solbelyst ved vårjevndøgn kl 15: omhandler delfeltene for sentrumsformål (områdene S1 S8). Innenfor disse delområdene tillates privat og offentlig tjenesteyting, kontor, forretning og bolig med tilhørende uteområder og parkering. Tilslutt omhandler 3-7 kommunehuset (området OPT). Paragraf 4 omhandler samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Paragrafen sier bl.a. at alle områder skal opparbeides etter teknisk plan godkjent av vegmyndigheten. Paragraf 5 omhandler grønnstrukturen. Paragraf 6 omhandler hensynssonene frisiktsone og krav om infrastrukturtiltak. Krav om infrastrukturtiltak gjelder for Bersageltuntomta der videreføringen av gang- og sykkelvegen fra Kyrkjeveien tilpasses videre utvikling i området. Paragraf 7 omhandler rekkefølgekravene. Denne stiller bl.a. krav om at ny vegforbindelse mellom Randabergveien og Torvmyrveien må være på plass før vegen foran kirken kan stenges (etablering av gågate/ torg), og at utbygging i S6 (Coop) og BT ikke kan finne sted før ny trasé for Jon Torbergssons vei med tilhørende fortau er etablert. Kvalitetsprogram: Kvalitetsprogrammet har som mål å erstatte krav om formingsveileder fra kommunedelplanen for Randaberg sentrum. Forskjellen mellom kvalitetsprogram og formingsveileder kan beskrives ved at formingsveilederen normalt går langt i å beskrive detaljer i utformingen av arkitektur og uterom. Kvalitetsprogrammet løfter blikket i større grad, og beskriver også andre viktige kvaliteter og behov for å oppnå gode og helhetlige løsninger. Energibruk og universell utforming er eksempler på andre kvaliteter som ofte er grundig utredet i kvalitetsprogram. Kvalitetsprogrammet består av en redegjørelse av utvalgte kvalitetsområder. En forsøker her å gjennomgå krav i lovverk og overordnede planer og drøfte eventuelle behov for ytterligere føringer i videreutviklingen av Randaberg sentrum. Til slutt er det satt opp en kortfattet liste av suppleringer i form av retningslinjer som skal stå til områdereguleringsplanen. Kvalitetsprogrammet har vært arbeidet parallelt med utarbeidelse av områdereguleringsplanen. Det har ikke vært ute til offentlig ettersyn parallelt med denne. Resultatet av kvalitetsprogrammet er retningslinjer til planarbeidet, som enten tidligere har vært retningslinjer knyttet til kommunedelplanen for sentrum, eller føringer det har vært nødvendig å supplere med for å utarbeide en plan i tråd med de innspill om har kommet under høringen av

11 områdereguleringsplanen. Retningslinjene har derfor ikke nye krav som det er nødvendig å gjennomføre et offentlig ettersyn på for å legitimere. For å definere kvalitet vil det være behov for å bryte generelle betraktninger ned i kvalitetsområder. På bakgrunn av tidligere vedtak og kommunedelplanens fokus på måloppnåelse, har en fokusert på kvalitet i følgende underdeling; Mangfold og tilbud Arkitektur Energi og miljø Uterom Universell utforming Det er sammenheng mellom de ulike tema, og de påvirker hverandre gjensidig. De ønskede kvalitetene har et grunnlag i kommunedelplan og reguleringsplan. I gjennomgangen av de ulike kvalitetsområdene har en vurdert kvalitetene basert på overordnede føringer. Det er viktig å slå fast at opplistingen i kvalitetsprogrammet ikke er uttømmende, og at dokumentet ikke erstatter tidligere bestemmelser eller retningslinjer i overordnede planer. Det er utarbeidet retningslinjer for arkitektur ( 1) og uterom ( 2). Offentlig ettersyn: Planforslaget var ute til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 6 merknader fra offentlige etater, hvorav 2 innsigelser, og 10 merknader fra private. Det ble avholdt informasjonsmøte I tillegg ble det invitert til eget informasjonsmøte med næringslivet i etterkant. Rådmannen gjør oppmerksom på at vurderingene under, sammen med en samlet vurdering av planforslaget for området, til sammen danner grunnlaget for innstilling til endelig vedtak av reguleringsplanen: OFFENTLIGE: Merknad Rådmannens vurdering Rogaland fylkeskommune, saksprotokoll innsigelse Rogaland fylkeskommune vil på følgende punkter fremme forslag til endringer:.1 Bruken av ordet fortrinnsvis i forbindelse med krav om parkering under bakkenivå forplikter den enkelte utbygger for lite og bør erstattes av skal. Parkering under bakken er en forutsetning for at områdereguleringsplanen skal oppnå sitt formål om attraktivitet og arealeffektivitet. Rogaland fylkeskommune fremmer innsigelse mot formuleringen. Det er avholdt møte med Rogaland fylkeskommune om høringsuttalelsen med fokus på innsigelser..1 Randaberg kommune har lagt til rette for en ambisiøs parkeringspolitikk i planen, der all parkering fortrinnsvis skal plasseres under bakken. Å tvinge fram løsninger der all parkering uforbeholdent skal under bakken oppfattes som et dramatisk signal i sentrumsplanleggingen. Randaberg kommune ønsker i den forbindelse å vise til andre sammenlignbare sentrum, samt også bysentrum i denne regionen, som ikke har slike krav. Det er likevel en stor administrativ og politisk vilje til å gjennomføre slike parkeringsløsninger under bakken. Bruken av ordet fortrinnsvis er ment som et sterkt signal på hvilke løsninger en ønsker for sentrum. Igangsatte detaljprosjekter i område S5 og S6, styrer også i retning av parkeringsløsninger under bakken. Det vurderes likevel å være uklokt og ikke ha et reelt

12 valg og en mulighet for retrett, hvis dette prinsippet ikke lar seg løse. Randaberg kommune tør stille spørsmål ved Rogfks hjemmel til å fremme innsigelse i dette tilfellet. Krav om slike parkeringsløsninger er ikke hjemlet i overordnede planer. Innsigelsesmandatet til Fylkeskommunen er definert i Rundskriv T-5/95. Innsigelsen skal omhandle; Kulturminnevern, fylkesplan/regionale planinteresser/ planfagleg kvalitet (MD). Videre er grunnlaget for en innsigelse definert i rundskrivets pkt ; En innsigelse skal være forankret i, og begrunnet ut fra vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer, f.eks. av stortingsmeldinger, Regjeringens langtidsprogram, rikspolitiske retningslinjer, fylkesplaner, rundskriv og retningslinjer i tilknytning til et lovverk, slik som f.eks. vegnormalene etter vegloven eller kriterier for støy og forurensende utslipp etter forurensningsloven. Det vurderes at måten parkeringsanlegg utformes på ikke er et regionalt ansvar, der utforming av slike gis anledning til innsigelse. Dersom Rogaland fylkeskommune ønsker å opprettholde sin innsigelse, vil Randaberg kommune be om en utfyllende juridisk redegjørelse for beslutningen og innsigelsesgrunnlaget..2 Rogaland fylkeskommune fremmer innsigelse til fastkrav for bilparkering dersom det ikke fastsettes bestemmelser som sikrer etablering av parkering under bakkeplan ved etablering av kjøpesentre i Randaberg sentrum..3 Det legges opp til en parkeringsdekning for kontorarbeidsplasser som er i strid med kommuneplanen. Rogaland fylkeskommune fremmer innsigelse på dette grunnlag. Det forutsettes at områdereguleringsplanen er i tråd med Randaberg sin kommuneplan (med et maksimumskrav på 1,5 biler pr 100 m2 BRA for kontorer)..2 Innsigelsen er formulert som en avhengighet av pkt.1, som Randaberg kommune ikke har til hensikt å imøtekomme. Randaberg kommune ønsker å påpeke at uten bruk av begrepet fastkrav eller minimumsparkering, vil grunnlaget for kreve parkeringsløsninger gjennomført falle bort. En bestemmelse om maks parkering, uten samtidig krav om minimumsparkering vil medføre at nye etablerere i sentrum kan bygge uten samtidig å etablere nødvendig parkering. Av hensyn til kostnader knyttet til nye parkeringsplasser, vil det uansett være lite aktuelt å bygge mer enn det som kreves gjennom plan..3 Kommuneplanen angir en generell norm for parkering. Denne er generell for hele kommunen. Randaberg kommune vurderer at sentrum skiller seg vesentlig fra andre deler av kommunen, og derfor må behandles særskilt. I områdereguleringen er derfor denne normen i noen grad utfordret med hensikt om å oppnå flere kontorarbeidsplasser i sentrum. Parkeringskrav knyttet til bolig er justert ned, som en del av virkemidler for å gjøre det mer attraktivt å drive kontorvirksomhet i sentrum. Det er vurdert at antall parkeringsplasser totalt sett ikke økes i sentrum som følge av denne endringen. Randaberg kommune tilrår å opprettholde parkeringsbestemmelsene fordi vi mener at ca. halvparten av kontorarbeidsplassene har behov for parkeringsplass i et sentrum med svært dårlig kollektivdekning. Alternativt må kommunen vurdere å justere opp parkeringsplasser for bolig etableringer i sentrum..4 Bruken av ordet kan i bestemmelsene, i forbindelse

13 med mulig stenging av veger i sentrum, forplikter for lite og bør erstattes av skal. Begrensninger til når en slik utbygging skal skje bør flyttes til rekkefølgebestemmelsene. Rogaland fylkeskommune tilrår endring av formuleringen slik at intensjonen sikres gjennom juridisk virkning..4 Bruken av ordet kan i bestemmelsene er knyttet til det trafikkarealet som var regulert til generelt trafikkformål samferdselsanlegg og infrastruktur. Dette fordi en stenging av disse vegene vil måtte skje etter nærmere vurderinger av trafikksituasjonen i sentrum over tid. Bestemmelsen er utformet slik for å gi mulighet for stenging, uten å måtte lage ny reguleringsplan når stenging eventuelt vil være aktuelt. Stenging av vegen foran torget har et tydelig rekkefølgekrav i forbindelse med etablering av ny vei fra Randabergveien til Torvmyrveien gjennom dagens Harestad skole..5 Et viktig ledd i å gjøre sentrum mer publikumsvennlig er den foreslåtte siktlinjen mellom kirka og parken. Dette vil styrke grøntstrukturen i sentrum og på en bedre måte ivareta kirkens posisjon i sentrum. Rogaland fylkeskommune fremmer et faglig råd om å ta inn siktlinje fra kirka til parken i bestemmelsene, under forutsetning om at bygningen som vil måtte rives, ikke er verneverdig..6 Rogaland fylkeskommune fremmer innsigelse mot fristilling av krav til detaljregulering for område S6. Slik forslaget til Coop fremstår i dag står det i kontrast til intensjonene for sentrumsutviklingen i Randaberg i saksframlegget for områdereguleringen. Dette vises særlig gjennom manglende vilje til å rette seg etter parkeringsbestemmelser, og ønsket om å avstå fra bruk av aktive fasader i store deler av sitt bygg..7 Det bør, i henhold til sentrumsplan for Randaberg, gjøres en vurdering av skolevei for områdeplanen som helhet. Regulering av Vistnesveien er endret i ny begrenset høring. I møte med RFK oppfatter vi at dette kan aksepteres. Hensikten med endringen er at det vil være lite aktuelt å stenge denne vegen for biltrafikk på kort og lang sikt..5 Randaberg kommune vurderer at regulert siktakse gir klare juridiske føringer i planforslaget. Siktaksen er i revidert plan justert mhp. på en ytterligere forbedring av denne aksen..6 Coop har trukket sitt forslag, jf. deres merknad, og innsigelsen er derfor ikke lenger relevant. Planen legger til rette for et senere detaljreguleringsforslag på denne eiendommen..7 Dette er utført i forbindelse med opprinnelige høringsforslag, og det legges til rette for et forbedret tilbud til myke trafikanter og skolebarn generelt. Det vises også til barnetråkkregistreringen. (Gule områder benyttes hovedsakelig sommerstid, blå vinterstid og stripete brukes hele året. Røde skole- og fritidsveier symboliserer veier forbundet med fare og grønne er veier med forbedringspotensialer.) «Fareområdene» vil bli fulgt opp i senere planlegging..8 Ved planlegging og oppføring av bebyggelse nærmest Randaberg kirke, som er en listeført kirke, må det tas tilbørlig hensyn til naboskapet til kirken, når det gjelder høyder, volum og utforming. Maks møneog gesimshøyde på ny bebyggelse nærmest den listeførte kirken må ikke overstige høyder på eks. bygg.8 Det er innarbeidet i bestemmelsene at nye bygg eller endringer av eksisterende bygg ikke skal bli høyere enn det som fra før er hjemlet i eksisterende planer. Det vises også til vår utredning av dette temaet i planbeskrivelsen, der vi mener at kirkebygget ikke blir negativt påvirket av høyde og volumbestemmelser

14 og/eller høyder som gjeldende planer åpner opp for. Dette må innarbeides i reguleringsbestemmelsene. i denne planen. Statens vegvesen, brev datert innsigelse Det har vært avholdt møte med Statens vegvesen vedrørende denne innsigelsen..1 Svært skeptisk til de trafikale og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av en omlegging av Fv Mener forslaget vil gi økt ulykkesrisiko og være negativt for trafikkavviklingen i nord sør aksen. Tviler på at det meste av trafikken vil flytte seg til ny vei ved «gamle» Harestad skole. Mener at vegen foran kirken bør være miljøgate. Varsler innsigelse på dette forholdet..2 Svært uheldig med innkjøring fra Vistnesveien(?) til S3. Må flyttes av trafikksikkerhetshensyn..3 Positiv til innskjerping av parkering i sentrum, og ber om at en i framtiden vurderer en ytterligere innskjerping, samtidig som det satses på en utvikling av kollektivtilbudet i og rundt sentrum..4 Når det gjelder byggegrenser forutsettes det at en ivaretar krav til frisikt knyttet til kryss, avkjørsler, fortau etc..1 Kommunen har i ettertid lagt fram/oversendt transportanalyse. Fra høringsforslaget er det gjennomført en endring i Vistnesveien, der denne vegen blir regulert til spesifiserte vegarealer, som kjørevei og gangveg. Denne endringen synliggjør at kommunen vurderer det som lite aktuelt å stenge denne vegen for biltrafikk i umiddelbar framtid. Forslaget om å stenge vegen foran kirken, i tråd med kommunedelplan for sentrum, og regulering til kjøreareal i nordre del av Jon Torbergssons vei ligger fast. Kommunen vurderer at vegvesenet, basert på samtaler og forelagt dokumentasjon kan trekke innsigelsen på dette forholdet..2 Innkjøring til S3 er endret slik at innkjøring vil skje fra S2 i tråd med dagens situasjon. Ved detaljregulering av disse områdene, kan parkeringssituasjonen bli endret slik at parkering lokaliseres i større anlegg. Øvrige merknader tas til etterretning i oppfølgende planarbeid..5 Ber om et fokus på trafikksikkerhet i den videre planleggingen. Randaberg kirkelige fellesråd, brev datert Positiv til at vegen foran kirken stenges..2 Vil ha et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for de som skal delta på arrangementer i kirken. Se samsvarende merknad og svar ang. Den norske kirke..2 Parkering for arrangementer i kirken vil måtte ta i bruk eksisterende parkeringsplasser i Randaberg sentrum..3 Vil utvide kirkegården (ca m) mot Harestad Skole..4 Vil ikke at et eventuelt fortau langs kirkegården legges inn på kirkegården..4 Det planlegges ikke fortau langs kirkegården. Øvrige merknader tas til orientering.5 Ønsker ikke høyhus på andre siden av vegen for kirkegården og ved Vardheim. Den norske kirke, Stavanger bispedømmeråd, brev datert Positiv til at vegen foran kirken stenges..2 Vil utvide kirkegården mot Harestad Skole..2 Når det gjelder høyder på bebyggelse som grenser til Torget, vil vi vise til at disse høydene samsvarer med eksisterende byggehøyder eller tillatelser til høyder i eksisterende reguleringsplaner. Randaberg kommune kan ikke se at disse høydene med mønehøyde inntil 13 meter, vil virke negativt på

15 kirkebygget..3 Ønsker ikke høyhus på andre siden av vegen for kirkegården og ved Vardheim..3 Innspill ang. utvidelser mot Harestad skole, samt byggehøyde på Vardheim, tas stiling til i andre pågående planprosesser. Randaberg kommune, ved eldrerådet, brev datert Legger vekt på at det må være universell utforming over alt..2 Gaten mellom sentrum 21 og Mega må bli mest mulig gågate. Varetransport kan reguleres inn mellom faste tidspunkt..3 Ønsker grøntanlegg i sentrum. Kulturtomten må ikke gå bort i bebyggelse..4 Positiv til at parkering legges under jorden..1 Er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene, jf Det er gjennomført en planendring blant annet basert på innspill fra næringsdrivende i sentrum. Søndre del av Jon Torbergssons vei og Vistnesveien sidestilles i reguleringsplanen, ved at disse reguleres til spesifiserte vegarealer. Dette som en konsekvens av at Randaberg kommune ikke ønsker å legge til rette for gågate i Vistnesveien i denne planen. Å rydde opp i trafikkforholdene, tilpasset ny arealbruk og parkeringsløsninger i søndre del av Jon Torbergssons vei ligger fast..3 Kravet til felles uteoppholdsareal er skjerpet i planforslaget i forhold til de gamle planene. Planarbeidet har analysert torgets nåværende og framtidige funksjon. Planen viderefører en til rettelegging av utvikling av tilstøtende eiendommer fra tidligere sentrumsplaner, og legger til rette for en størrelse på torget som er tilpasset sentrum også på lang sikt..4 Tas til orientering. Det vises også til innspill fra Fylkeskommunen, som ønsker å stramme inn bruken av parkering over bakken ytterligere. Randaberg kommune, ved råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, brev datert Tar planen til orientering. PRIVATE: Merknad Rådmannens vurdering MS advokat, på vegne av Jon Torbergssons vei 4 AS, brev datert Kritisk til regulering av Torg på eiendom 49/744. En eiendom på 230 kvm blir delt i 2. Medfører at resterende deler ikke kan gis en hensiktsmessig utvikling. Mener at dette tillegget til torg ikke tilfører torget viktig areal. Merknaden tas til etterretning, og det vises til revidert planforslag iht. ny arrondering av torgarealet og siktakse..2 Stiller spørsmål ved planens tilrettelegging for siktakse som synes inkonsekvent..3 Vil at kommunen starter detaljregulering som avklarer bruk av eiendommen. Varsler krav om innløsning av eiendommen..3 Detaljregulering av eiendommen vil være et grunneierstyrt initiativ. Schjødt, på vegne av 27 næringsdrivende i sentrum, brev datert Viser til bred støtte av merknaden, og at kommunen må ta dette til etterretning..1 Ny Jon Torbergssons vei må stenges for gjennom-.1 Det er gjennomført en planendring blant annet basert på innspill fra næringsdrivende i sentrum.

16 gangstrafikk og kun benyttes som atkomst til forretning/handel og boliger i området. Hovedtrafikken må stimuleres til å gå i eksisterende trase nord for Coop Mega, hvor det i dag og for framtiden legges opp til et lite behov for vrimling over vegen..2 Må ha overflateparkering i området, gjerne i kombinasjon med parkering under bakken. Må utarbeides i samspill med Coop Mega, og eventuelle andre bidragsytere..3 Torgets eksisterende funksjon i den grønne landsbyen må sikres, både for å sikre eksisterende parkering og torgets grønne profil..4 Ber om at en vurderer parkeringshus under bakken på torget, og at området over blir grønt, ber også om en vurdering av vei i kulvert under bakken nord for Coop tomta..5 Kritisk til eksisterende park nord for S5. Mener at arealet bør bebygges og at parkarealet etableres mer sentralt..6 Stiller spørsmål ved kommunens rolle som planmyndighet og eiendomsbesitter i planområdet. Antyder en sammenblanding av roller, der kommunen skal være var for å legge til rette for verdiøkning på egen eiendom på bekostning av andre. En bør videre utrede konsekvensene av at all overflateparkering forsvinner, og at vegen legges om ved ny Jon Torbergssons vei. Partene mener at kundene forsvinner når overflateparkeringen forsvinner..7 Ber om samtaler om videre rekkefølgekrav og samarbeid om slike på et tidlig tidspunkt..8 Mener at ikke alle har fått lovpålagt varsel, og ber om at alle merknader utsendes til partene i etterkant. Varsler også eventuelle nye merknader og ber om et møte for å diskutere saken og merknader nærmere. Søndre del av Jon Torbergssons vei og Vistnesveien sidestilles i reguleringsplanen, ved at disse reguleres til spesifiserte vegarealer. Dette som en konsekvens av at Randaberg kommune ikke ser det hensiktsmessig å legge til rette for gågate i Vistnesveien i denne planen. Å rydde opp i trafikkforholdene, tilpasset ny arealbruk og parkeringsløsninger i søndre del av Jon Torbergssons vei ligger fast..2 Løsning vedrørende overflateparkering er ikke endret fra høringsforslaget. Dette har og sin årsak knyttet til forventning om ytterligere innskjerping fra Fylkeskommunen ang. parkering..3 Planarbeidet har analysert torgets nåværende og framtidige funksjon. Planen viderefører en til rettelegging av utvikling av tilstøtende eiendommer fra tidligere sentrumsplaner, og legger til rette for en størrelse på torget som er tilpasset sentrum også på lang sikt..4 Parkeringshus under bakken på torget er vurdert, og er en av de lokaliseringene som er aktuelle for parkering på lengre sikt. Om dette blir realisert, avhenger av den generelle utviklingen i sentrum, og størrelse på andre parkeringsanlegg i sentrum. Det er også utredet hvorvidt kulvert under Coop tomta lar seg gjennomføre. Rådmannen vurderer at tiltaket har for store kostnader i forhold til effekt. Viser til vedlegg Park nord for S5 eksisterer i dag. Flytting har blitt vurdert, men en har vurdert at plasseringen er OK i forhold til øvrige møteplasser, grøntarealer og torg i Randaberg sentrum..6 Randaberg kommune vil framholde at gode planløsninger har vært motivet for områdereguleringen, dette gir konsekvenser for samtlige grunneiere i sentrum..7 Kommunen vil imøtekomme samtaler om rekkefølgekrav med aktuelle parter ved utvikling av detaljreguleringsplaner i sentrum..8 Offentlig ettersyn av planen, har foregått etter bestemmelser i plan- og bygningsloven. Innkomne merknader er oversendt advokaten. Det har vært avholdt to åpne informasjonsmøter om høringsforslaget. Ett av disse har vært direkte rettet mot næringsdrivende i sentrum. Ved ny begrenset høring av planforslaget vil samtlige merknader bli framlagt de høringsberettigede. Asplan Viak, på vegne av Coop, brev datert Coop trekker seg fra det uformelle samarbeidet med kommunen om en tilrettelegging av reguleringsplanen for sentrum. Vil fremme egen detaljreguleringsplan..2 Ønsker at framtidig trase for hovedtrafikk skal gå i Vistnesveien som i dag, og ikke i ny Jon Torbergssons vei iht. intensjonene i planen..1 Innspill om egen plan og trekking av samarbeidet tas til etterretning..2 Tilstøtende kjøreveger rundt Coop likestilles i reguleringsplanen.

17 .3 Mener at bestemmelse i planen er for detaljerte, og at de burde hatt en overordnet og mer generell karakter. Ønsker at reguleringsbestemmelser knyttet til fasader blir vurdert på nytt. Av hensyn til virksomheten i en matvareforretning vil det ikke være hensiktsmessig med for åpne fasader. Ønsker seg romsligere bestemmelser ift til byggehøyder, for å kunne tilpasse et bygg av Coops karakter på en bedre måte i sentrum. Ønsker en presisering av bestemmelsen om at ny bebyggelse skal «utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form». Bestemmelsen gir et inntrykk av et konserverende syn på omgivelsene..4 Ønsker flere parkeringsplasser på bakkeplan..5 Forutsetter en nærmere avtale om et eventuelt samarbeid om parkeringsanlegg under bakken..6 Oppfordrer til et fokus på et levende sentrum. For å oppnå dette må en ta hensyn til bedrifter i sentrum, og deres rammevilkår for å drive forretning..3 Randaberg kommune mener ikke at bestemmelser er for detaljerte. For å kunne styre utviklingen i Randaberg sentrum, er det viktig at det også gis konkrete føringer på de forhold det er viktig å ivareta. De fleste av de bestemmelser Coop stiller spørsmål ved, er også hjemlet i kommunedelplanen for sentrum. Det vil også bli utarbeidet et kvalitetsprogram som skal stå til områdereguleringen. Dette vil i nødvendig grad avklare og tydeliggjøre bestemmelsene til områdereguleringsplanen. Ved behandling av detaljreguleringsplaner i sentrum, vil Randaberg kommune kunne bidra til å finne gode løsninger på betydning og tolking av tilliggende bestemmelser..4 Det vil ikke være aktuelt å legge til rette for mer parkering på bakkeplan enn det opprinnelige planforslag la til rette for. Det vises også til innspill fra Fylkeskommunen, som ønsker å stramme inn bruken av parkering over bakken ytterligere..5 Randaberg kommune vil imøtekomme ønsket om samtaler vedrørende gjennomføring av parkering under bakken..6 Randaberg kommune ønsker å legge til rette for et levende sentrum, og tror at rammevilkår for dette best kan løses gjennom det planforslaget som nå er framlagt. Randaberg taxisentral BA, brev datert Viser til viktigheten av taxi i Randaberg, der andre kollektive transportmidler har dårlige tilbud..2 Ønsker flere regulerte taxiholdeplasser. I et kort perspektiv ønskes holdeplasser mellom Nille og Rimi..1 Merknaden tas til orientering..2 Området som i dag benyttes til parkeringsplasser for Taxi, vil inntil videre bli opprettholdt. Planen legger ikke til rette for en endring av taxiholdeplass. Gaute Arnesen og Inger Lise Tolleshaug, brev datert , Kyrkjeveien 7.1 Støtter Coops forslag til bruk av ny Jon Torbergssons vei. Mener omlegging av vei fører til høye støyverdier, og at dette ikke bør gjennomføres. Håper kommunen/ Coop betaler for støyreduserende tiltak..2 Ønsker informasjon vedrørende avståelse av grunn til fortau på egen eiendom. Mener at tiltaket bør trekkes mot kommunens eiendom..3 Ønsker inngang til Coop vendt mot sørvest..1 Det vises til revidert forslag om å sidestille Vistnesveien og Jon Torbergssons vei. Konsekvenser for støy vil bli håndtert etter gjeldende regelverk..2 Ved gjennomføring av tiltak på Jon Torbergssons vei vil det bli tatt kontakt med aktuelle grunneiere. Plassering av gang- og sykkelvei er gjort iht til eksisterende infrastruktur og nytt fortau i forbindelse med reguleringsplan for Kyrkjevegen Tas til orientering Ylva Harestad, epost datert , Randabergveien Vil ha atkomst til sentrum fra sørsiden av kommunehuset, kan gi promenade fra kommunen til kirken.1 Tas til orientering. Randaberg kommune tilrår ikke å gå videre med denne løsningen, da konsekvensene for spesielt trafikk vil bli store.

18 Halldis Jaatun, brev datert , Andreas Harestdvei 2 N.1 Kritisk til kirkestue tett ved kirken..2 Mener planen legger til rette for et næringsbygg på aktuell kulturhustomt, mener at næring og kultur kan kombineres i samme bygg..3 Positiv til å knytte kirken og torget mer sammen..1 Planen tar ikke stilling til etablering av kirkestue..2 Randaberg kommune har lagt til rette for en foreløpig fleksibel bruk av denne tomta. En detaljreguleringsplan vil avklare arealbruken nærmere. En kombinasjon av næring og kultur vil være aktuelt. Øvrige merknader tas til orientering..4 Enig i innvendinger fra administrasjonen ang. Coops forslag. Positiv til tiltak i Sito passasjen..5 Foreslår bevaring og opprustning av Bersageltun og håndverkstova kombinert med park. Olav og Iren Nybø, brev datert , Kyrkjeveien 9.1 Ønsker ikke fortau på egen eiendom og forutsetter at tiltaket kan gjennomføres slik at en grunnavståelse kan skje på kommunens eiendom..2 Ønsker å bygge generasjonsbolig på eiendommen..1 Plassering av gang- og sykkelvei er gjort iht til eksisterende infrastruktur og nytt fortau i forbindelse med reguleringsplan for Kyrkjevegen Randaberg kommune ønsker en utbygging i tråd med innholdet i denne plan. Hvilke type boliger som kan etableres, vil bli et tema ved en detaljregulering av eiendommen. Kravet til 20 % tjenesteyting er tatt bort og erstattet med at det kan etableres inntil 20 % tjenesteyting. Øystein Aas, brev datert , Jon Torbergssons vei 1.1 Gir generell bred støtte til planens grep i forhold til gågater, parkeringsløsninger og trafikksikkerhet. Mener at trafikksikkerhet i Ny Jon Torbergssons vei kan bli utfordrende..1 Tas til orientering. Viser også til revidert forslag om å sidestille Vistnesveien og Jon Torbergssons vei..2 Er generelt kritisk til Coops forslag om bebyggelse, og mener at områdereguleringsplanens grep for å håndtere en framtidig utbygging på denne eiendommen er godt. Bjørn Osjord Åstein, epost datert , Ryggleet 10.1 Svært kritisk til å legge til rette for mer trafikk i ny Jon Torbergssons vei..2 Kritisk til stenging av vei foran kirka, utbygging av torget og reduksjon i parkeringsplasser..1 Merknader tas til orientering. Viser også til revidert forslag om å sidestille Vistnesveien og Jon Torbergssons vei i områdereguleringsplanen. Begrenset høring: Saken ble behandlet på møte i Hovedutvalg for nærmiljø og kultur den , sak 42/11, hvor den ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Saken var ute til offentlig ettersyn i perioden I fylkesutvalgets møtebok datert sak 30/12, jf. brev fra Rogaland fylkeskommune datert , og brev fra Statens vegvesen, datert , ble det fremmet innsigelser til planen.

19 Det ble avholdt møter både med fylkeskommunen og vegvesenet. Alle merknader fra høringsperioden ble gjennomgått og vurdert/kommentert. På bakgrunn av dette ble planforslaget noe bearbeidet, og saken lagt ut til en begrenset høring. Følgende endringer ble foretatt: I plankartet: Vistnesveien er regulert til kjørevei med tilhørende fortau. Gnr 49/744 er regulert til sentrumsformål. Gangarealet/-aksen mellom torget og Jon Torbergssons vei er strammet opp. Delfelt S3 er utvidet noe mot sør og regulert innkjøring er lagt via S2. I reguleringsbestemmelsene: I 3-4 er utnyttelsesgraden (kvm BRA) økt fra til for delfelt S (Bolig/tjenesteyting) utgår og er erstattet av et nytt punkt under 3-4. Det er gjort mindre endringer i 2-2, 4-5 og 7. Coop Høyland og Jæren trakk seg fra det uformelle samarbeidet med kommunen i forbindelse med offentlig ettersyn og vil fremme egen detaljregulering på et senere tidspunkt. Planforslaget var ute til begrenset høring i perioden Det kom inn 4 merknader fra offentlige etater, hvorav 2 innsigelser, og 1 merknad fra private. Det ble ikke avholdt nytt informasjonsmøte. Det skal avholdes ett møte med representanter for næringslivet den med bakgrunn i deres høringsinnspill og kommunens oppfølging av innsigelse fra fylkeskommunen. I ettertid har kommunen mottatt ytterligere ett innspill/brev som omhandler sentrum. Rådmannen har valgt å besvare dette innspillet i tabellen under. Dette innspillet vil også bli vurdert i forbindelse med områderegulering for Randaberg sentrum øst. Rådmannen gjør oppmerksom på at vurderingene under, sammen med en samlet vurdering av planforslaget for området, til sammen danner grunnlaget for innstilling til endelig vedtak av reguleringsplanen. OFFENTLIGE: Merknad Rådmannens vurdering Rogaland fylkeskommune, datert opprettholdelse av innsigelsen.1 Bakgrunn: Mindre endringer i plankartet Vistnesveien opprettholdes som kjørevei og i bestemmelsene. Oversendt parkeringsvurdering, kulvertvurdering og barnetråkkregistrering. Kommunen ber om svar på fylkesrådmannens vurderinger vedr. innsigelsen; a. Parkering under bakken b. Fastkrav til parkering c. Parkeringskrav for kontorarbeidsplasser.2 Fylkesrådmannens vurdering av endringene:.2 Tas til orientering.

20 Gjort få endringer i forhold til innsigelsene. Endringene som er gjort, er i hovedsak ikke problematiske. Fylkeskommunen kan akseptere endringen knyttet til Vistnesveien/Jon Torbergssons vei. Positivt at siktaksen mellom kirka og parken er ytterligere forbedret. Endringen som gjelder torget, virker fornuftig. Kan ikke akseptere manglende oppfølging vedrørende parkering..3 Parkering: Innsigelsen dreier seg i stor grad om parkeringsdekning. 4 hovedårsaker til etterlysning av virkemidler som sikrer redusert parkering: a. Arealutnyttelse. Mål om arealeffektivisering. b. Sentrumsutvikling og attraktivitet for fotgjengere og syklister. c. Folkehelse. Flere handels. og arb.reiser på sykkel el til fots. d. Energi og miljø. Hindre ytterligere klimagassutslipp. Begrenset parkering er et viktig virkemiddel for å oppnå målsetningene ovenfor. Ønskelig å få flere over på kollektive transportmidler. Kommunen opplyser om at Rbg ikke har spesielt bra kollektivtilbud internt i kommunen. Fylkesrådm bemerker halvtimesavganger fra Rbg sentrum via Grødem til Stavanger mesteparten av dagen og i tillegg ekspressbuss i rushtiden. Kommunen er liten i utstrekning & godt utbygd g/svegnett betydelig andel innbyggere vil uproblematisk kunne sykle til kommunesentrum. FDP for samferdsel ; andelen reiser til fots el på sykkel skal økes, og trafikk med bil reduseres. Rbg hadde lavest andel «myk trafikk» til/fra skole/arbeid. Må jobbe målrettet for å få ned bilbruken. FDP Nord-Jæren; Forutsettes maksgrenser og parkering og høy arealutnyttelse i kommunesentra. Fylkesrdm har akseptert fastkrav i stedet for min.krav under forutsetning av at parkering legges under bakken. Stiller spm med ved noen av forutsetningene i notat om parkeringsbehov der all overflateparkering som forsvinner skal erstattes og at nybygg har høye p-krav..3 Drøftingsmøte: Drøftingsmøte ble avholdt I etterkant av møtet utarbeidet Asplan Viak et notat på vegne av kommunen som ble oversendt fylkeskommunen. Se vedlegg 11. Med bakgrunn i drøftingsmøtet og oppfølgingsnotatet trakk fylkeskommunen sin innsigelse i brev av I brevet heter det bl.a. følgende: Det er foreslått en tydeliggjøring av at parkering skal i felles anlegg. Teksten i bestemmelsene er tilfredsstillende for å sikre at det ikke åpnes for betydelige volum med overflateparkering. Beregningene som er utført viser imidlertid at den totale parkeringsdekningen for Randaberg sentrum vil være lavere enn det kommuneplanen legger opp til. Dette gjør at omfanget av parkering i sentrum er akseptabelt for Rogaland fylkeskommune, siden det hovedsakelig plasseres under bakken. På grunn av endringen i tekst fremstår det nå som om krav om andel HC-parkering på 5% bare gjelder utenom offentlige parkeringsanlegg. Dette må endres slik at det går klart fram at kravet gjelder all parkering. Konklusjon Med en klargjøring knyttet til HC-parkering som nevnt over kan parkeringsbestemmelsene aksepteres, og innsigelsene trekkes på dette grunnlag. Reviderte reguleringsbestemmelser er oversendt fylkeskommunen..3.1 Hjemmelen for innsigelse i visse saker: RFK jobber aktivt for å fremme god sentrumsutvikling i fylkest tettsteder. Korrekt at det ikke finnes en konkret plan som stiller krav om parkering under bakken. Imidlertid finnes planer og vedtak som tilsier at bilbruken skal ned, tilrettelegging for alt transportformer skal øke, arealutnyttelsen skal økes og maksgrenser for parkering skal fastsettes for sentrumsomr..3.2 Vår innsigelse angående parkering under bakken: Kravet om parkering under bakken er basert på mål om å styrke sentrumsutv. med økt arealutnyttelse. Viktig virkemiddel for å redusere biltransp. og gjøre sentrum attraktivt for fotgjengere og dermed større aktivitet. På generelt grunnlag bør bruken av vage formuleringer som kan, fortrinnsvis og bør unngås i bestemmelser. Bestemmelsene reduseres da til retningslinjer uegnet som styringsredskap. Dersom ikke mulig med parkering under bakken, bør disp.sak fremmes i stedet. Innsigelsen opprettholdes.

21 .3.3 Vår innsigelse angående fastkrav til parkering: Gjelder kun dersom det tillates parkering på bakkeplan. Aksepterer fastkrav til parkering (i strid med FDP-J retningslinje krav til makskrav), dersom krav til parkering under bakken. Dersom ikke parkering under bakken, vil et fastkrav gjøre betydelig del av sentrum om til p-plass. Svært uheldig i forhold til mål om arealeffektivitet og sentrumsutvikling. Opprettholder på dette grunnlag innsigelsen. Dersom det ikke fastsettes krav om parkering under bakken, forventer RFK at det i stedet innføres makskrav. Ev vurdere et lavt makskrav for overflateparkering og et noe høyere fastkrav under bakken..3.4 Vår innsigelse angående parkeringskrav for kontorarbeidsplasser: Positivt at det legges til rette for flere kontorarb.pl. Vil styrke sentrumsutviklingen. Dette krever ikke økt andel p- plasser i forhold til vedtatt parkeringsnorm ettersom en betydelig andel av befolkningen bor i, el i sykkelavstand til tettstedet Rbg. Ihht FDP-J skal arbeidsintensive virksomheter legges til sentrum for å legge opp til mindre bilbruk. En økning fra 1,5 til 2,5 p-pl/100 m 2 BRA anses å være et betydelig avvik fra kommuneplanen. Kommunen opplyser at det totale antallet p-pl går ned. Dette stemmer ikke i forhold til tall i parkeringsvurderingen gir 140 flere p-pl. Opprettholder innsigelsen..4 Faglig råd bruken av ordet kan: Dersom det er en klar og tydelig intensjon om på sikt å stenge veien (SA), opprettholder vi det faglige rådet om å gi dette en juridisk virkning..4 Det vises til pkt. 4 i fylkeskommunens innsigelse til offentlig ettersyn..5 Vår innsigelse angående fritak av detaljregulering: Da Coop har trukket seg, er denne innsigelsen ikke lenger relevant Tas til orientering..6 Skolevei: Kommunen viser til barnetråkkregistreringen. RFK har ingen ytterligere innspill til dette punktet..7 Kirken byggehøyder: Kommunens svar er i tråd med det krav vi har stilt. Statens vegvesen, datert opprettholdelse av innsigelsen.1 Viser til tidligere dialog..2 SVV har varslet innsigelse da de ikke mener det er redegjort godt nok for de trafikale konsekvensene av å stenge fv. 480 ved kirken..3 Rekkefølgebestemmelse som sier at ny vegforbindelse øst for kirkegården, skal være etablert før stenging. Det knytter seg stor usikkerhet til plassering av ny veg forbindelse. Noe som må anses som et avgjørende spørs- Bakgrunn: Stenging av fv. 480 er avklart i KDP for Rbg sentrum. Reguleringsplanen er sendt på høring til fylkeskommunen, som er vegeier. RFK er positive til omleggingen. Biskopen (som har innsigelsesrett) er også positiv til stengingen..2 Det vises til vedlegg 07 - støyrapporten og vedlegg 05 parkeringsanlegg i Rbg. sentrum..4 Opprustningen av Jon Torbergssons vei er i knyttet til følgende:.- Utvidelse av vegbredden i svingen ved Coop Landbruk / Sentrum21..- Jon Torbergssons vei (JT) blir gjennomgående

22 mål i forhold til hvor trafikken i området «vil flytte seg». Vet bare at ny veg kommer øst for kirken..4 Det oppgis som en forutsetning for stenging at Jon Torbergssons vei skal rustes opp. Dette vil bli svært omfattende i forhold til behov for trafikksikkerhetstiltak og linjeføring. Vi er usikre på om kommunen er inneforstått med konsekvensene av et slikt grep. fram til Randabergveien. Kyrkjeveien blir knyttet til JT i nytt kryss..- Det etableres gjennomgående fortau på begge sider av gateløpet..- Parkeringen foran Sentrum21 omgjøres til langsgående p-plasser..5 Det fremstår som uavklart hva kommunen har tenkt seg i forhold til klassifisering av vegnettet i sentrum. Fylkeskommunen som vegeier må bli mer direkte involvert..6 SVV finner det vanskelig å ta stilling til det totale trafikkbildet i og rundt sentrum med så mange usikkerhetsmomenter knyttet til planarbeidet og står følgelig fast på vår innsigelse..7 Øvrige merknader fra uttalelsen av er hensyntatt. I revidert planforslag er Vistnesveien og JT likestilt reguleringsmessig. Begge er regulert med hhv. kjøreveg og tilhørende fortau. Drøftingsmøte: Drøftingsmøte ble avholdt SVV har spesielt vært opptatt av usikkerheten knyttet til ny omkjøringsveg mellom fv. 480 Randabergveien og fv. 478 Torvmyrveien. Det er et rekkefølgekrav at denne skal være etablert før fv. 480 stenges ved kirken/torget. I drøftingsmøtet bekreftet kommunen at det jobbes med å plassere den aktuelle omkjøringsvegen nærmest mulig sentrum. SVV anser dette som viktig. Ut fra dette, samt øvrige drøftinger, frafalt SVV sin innsigelse i brev av Randaberg kirkelige fellesråd, datert Positiv til at veien foran kirken stenges. Viktig at atkomst/parkering for funksjonshemmede til kirken/gården sikres. Må legges til rette for innkjøring til kirken/gården for begravelsesbyråer og varetransport..1 Det skal utarbeides egen utomhusplan som vurderer torg, vannveg og gågatefunksjon samlet, jf. 4-5 (Torg). Planen skal godkjennes av kommunen. Nødvendig atkomst til kirken/-gården vil bli hensyntatt i denne.

23 .2 Viktig med tilstrekkelig antall p-plasser i nærheten av kirken begravelser på dagtid & arrangementer på kveldstid/helg..3 Ved opparbeidelse av ny vei gjennom dagens Harestad skole, bør veien flyttes så langt vekk som mulig slik at kirkegården kan utvides med m..4 Et ev fortau langs kirkegården i sør, må ikke legges slik at kirkegården blir mindre..5 En ev innebygging av kirkegården ved at kommunehuset utvides med et høyhus og/el nytt/nye bygg på Vardheim som ligger tett inntil, er ikke ønskelig utvikling..2 Parkering for arrangementer i kirken vil måtte ta i bruk eksisterende parkeringsplasser i Randaberg sentrum..3 Det vises til innsigelse fra Statens vegvesen og dersom vilkår for å trekke denne. Oppfølging av merknaden og innsigelsesvilkåret fra SVV vil inngå i områderegulering for Randaberg sentrum øst..4 Det planlegges ikke fortau langs kirkegården..5 Når det gjelder høyder på bebyggelse som grenser til Torget, vil vi vise til at disse høydene samsvarer med eksisterende byggehøyder eller tillatelser til høyder i eksisterende reguleringsplaner. Randaberg kommune kan ikke se at disse høydene med mønehøyde inntil 13 meter, vil virke negativt på kirkebygget. Byggehøyde på Vardheim vil bli tatt stiling til i andre pågående planprosesser. Stavanger bispedømmeråd, datert Positiv til at veien foran kirken stenges. Viktig at atkomst/parkering for funksjonshemmede til kirken/- gården sikres..2 Minner om at fellesrådet tidligere har gitt tydelig signal om at kirkegården bør utvides med m. Viktig at ny vei hensyntar dette..3 En ev innebygging av kirkegården ved at kommunehuset utvides med et høyhus og/el nytt/nye bygg på Vardheim som ligger tett inntil, er ikke ønskelig utvikling..1 Det skal utarbeides egen utomhusplan som vurderer torg, vannveg og gågatefunksjon samlet, jf. 4-5 (Torg). Planen skal godkjennes av kommunen. Nødvendig atkomst til kirken/-gården vil bli hensyntatt i denne..2 Det vises til innsigelse fra Statens vegvesen og dersom vilkår for å trekke denne. Oppfølging av merknaden og innsigelsesvilkåret fra SVV vil inngå i områderegulering for Randaberg sentrum øst..3 Når det gjelder høyder på bebyggelse som grenser til Torget, vil vi vise til at disse høydene samsvarer med eksisterende byggehøyder eller tillatelser til høyder i eksisterende reguleringsplaner. Randaberg kommune kan ikke se at disse høydene med mønehøyde inntil 13 meter, vil virke negativt på kirkebygget. Byggehøyde på Vardheim vil bli tatt stiling til i andre pågående planprosesser. PRIVATE: Merknad Rådmannens vurdering Schjødt, på vegne av 27 næringsdrivende i sentrum, brev datert Viser til tidligere merknader. Disse opprettholdes..2 Konstaterer at merknadene er vurdert, men i et noe annet lys enn hva merknadene var begrunnet i..3 Gruppens bekymring er at planforslagets totalitet vurderes å være kritisk for næringsvirksomhet i sentrum. Vil mest sannsynlig føre til avfolkning og lite fornyelse basert på gruppens kunnskap innenfor detaljhandel og kundestrømmer. Kan ikke se at vurderingen omhandler dette. Hjelper lite å beskrive hvor trafikkflyten bør gå og parkeringsplassene bør være, hvis kundene uteblir..4 Fornyelsen vil stagnere fordi planen gir en innelåst effekt svært få av grunneierne i sentrum som har mulighet til å legge parkering under bakken. Dette medfører stopp i fornyelsen. Kan ikke se at planmyndig-.1 Tas til orientering..2 Tas til orientering. Det er berammet et møte mellom kommunen og representanter for partene Det vises til innsigelsen fra fylkeskommunen, drøftingsmøtet, fylkeskommunens frafallelse av innsigelsen (jf. vedleggene 10 14) og rådmannens generelle vurdering. 3-2 (Parkeringskrav) er endret i samsvar med konklusjon på drøftingsmøtet med fylkeskommunen. Det vises til vedlegg 05 Parkeringsanlegg i Rbg sentrum for gjennomføring av parkeringstiltak i planer.

24 hetene har vurdert planforslaget i lys av dette. Inger Tone Løvås Hognestad, datert generelt innspill til kommunen.1 Ønsker park/aktivitetspark nær Rbg sentrum som er skjermet for trafikk. Vi trenger en grønn sentrumsnær lunge. Slippe å gå helt ned i «Myrå»..2 Det bør vurderes å lage en park i forlengelse av kirkegården nå når det legges nye planer for sentrum og skolen rives. Bygda mangler et sentralt uterom/park (naturpark) som kan kombineres med mange forskjellige arrangement..1 Bestemmelsene stiller strengere krav til utendørsareal enn det de gamle reguleringsplanene gjorde, jf. 3-5 (Utendørsareal). Området regulert til park er tenkt opparbeidet som en ballplass/ kvartalslekeplass. Torget er tenkt opparbeidet med funksjoner som en kvartalslekeplass, men da med en urban utforming som også hensyntar torgfunksjonen og som møteplass for folk i alle aldre..2 Innspillet vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av områderegulering for Rbg sentrum øst. Rådmannens vurdering: Merknadene og innsigelsene er i all hovedsak knyttet til to hovedproblemstillinger i planforslaget; a) vegsituasjonen og b) parkering. a) Vegsituasjonen: I planforslaget som ble lagt ut på offentlig ettersyn, forslo rådmannen tre endringer i forhold til dagens trafikksituasjon. Endringene var en direkte oppfølging av KDP for Randaberg sentrum. Endringene var som følger:.1 Regulere Jon Torbergssons vei mellom Vistnesveien og Bøveien, og Vistnesveien/ Randabergveien mellom kryss Vistnesveien Jon Torbergssons vei og kryss Randabergveien ny Jon Torbergssons vei til Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. I KDP er disse trasene vurdert/anbefalt som mulige gågater..2 Ut fra et trafikksikkerhets perspektiv var Jon Torbergssons vei sør og øst for Coop Mega, strammet opp med gjennomgående fortau på begge sider, breddeutvidelse av sving ved Coop landbruk, langsgående parkeringsplasser framfor Sentrum21 og nye kryss mot Kyrkjeveien og Randabergveien. Fra rådmannens side har det vært viktig å legge til rette for en differensiering av vegnettet, der Jon Torbergssons vei framstår som primærvegen og Kyrkjeveien som sekundærvegen (boliggate)..3 Stenge Randabergveien foran kirken ved å regulere traseen mellom kryss Vistnesveien Randabergveien og kryss Torvmyrveien Randabergveien til torg.

25 Figur 1: Utsnitt fra planforslaget utlagt til offentlig ettersyn. Statens vegvesen fremmet innsigelse til stenging av Randabergveien foran kirken. Vegvesenet stilte også spørsmål ved de trafikale konsekvensene av å stenge Vistnesveien nord for Coop Mega. Rogaland fylkeskommune, Den norske kirke Stavanger bispedømmeråd og Randaberg kirkelige fellesråd var positive til en slik stenging der kirken knyttes nærmere til torget ved at biltrafikken forsvinner. Fylkeskommunen tilrådde at ordet kan i bestemmelsene bør byttes ut med skal for å sikre gjennomføring (rekkefølgekrav) av stengingen av omtalte veger. Næringslivet i sentrum var sterkt kritiske til stenging av Vistnesveien for biltrafikk og omleggingen/oppgraderingen av Jon Torbergssons vei. Etter deres vurdering bør Jon Torbergssons vei stenges for gjennomgangstrafikk og kun benyttes som atkomst til forretning/handel og boliger i området. Hovedtrafikken må som i dag, stimuleres til i gå i eksisterende trase (Vistnesveien) nord for Coop Mega. Næringslivet ba også om en vurdering av mulighet for å legge Vistnesveien i kulvert nord for Coop Mega. Asplan Viak har utarbeidet et notat der dette er vurdert, jf. vedlegg 06. I anbefalingen i pkt. 6.3 heter det bl.a. følgende: Kulvertløsningen synes isolert sett å kunne gi en rekke positive effekter trafikalt, men vi mener at disse effektene tross alt er begrensede. Dette begrunnes med at den trafikkstrømmen som legges om er av begrenset størrelse. I Vistnesveien er dagens trafikk ca ÅDT.