REGIONAL FORSKJELLER I SYKEFRAVÆR ÅRSAKER OG TILTAK

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "REGIONAL FORSKJELLER I SYKEFRAVÆR ÅRSAKER OG TILTAK"

Ruben Håkonsen
6 år siden
Visninger:

1 REGIONAL FORSKJELLER I SYKEFRAVÆR ÅRSAKER OG TILTAK Kine Jakobsen Signe A. Sønvisen

2 Bakgrunn Frem mot 2030: behovet for arbeidskraft > tilgjengelig arbeidskraft. Øke produktivitet Å redusere sykefraværet vil være en måte å imøtegå dette behovet. 2

3 3

4 Spørsmål Hvorfor er sykefraværet i Troms høyere enn ellers i landet? 4

5 Metode Troms, Møre og Romsdal og Rogaland Fler-metode tilnærming Kvantitativ SSB 1.kvartal kvartal 2014 Kvalitativ intervju, fokusgrupper, workshop Rolig periode ingen kriser 5

6 6 1. Regionale variasjoner

7 7 Geografisk gradient

8 Folkehelseprofil Troms Flere opplever egen helse som dårlig Flere med type 2-diabetes Mer overvekt hos menn (enn nasjonalt) Mer muskel/skjelett (enn nasjonalt) Færre med psykiske lidelser og symptomer (enn nasjonalt) 8

9 9

10 Troms Sysselsetting Møre og Romsdal Rogaland 10

11 11 Sysselsetting

12 12 Utdanning

13 13 Utdanning

14 14

15 15

16 16

17 Sentralitet (Urbanitet) < Rogaland Møre og Romsdal Troms

18 18 Urbanitet - Minst og mest

19 Troms Urbanitet Møre og Romsdal Rogaland 19

20 Urbanitet i nord urbanitet i sør? Tidligere forskning: urbane områder med lavere sykefravær Deskriptiv: Land = høyere sykfravær i Troms (motsatt i referansefylkene). Regresjon: Land = lavere sykefravær (motsatt i referansefylkene) Geografi og infrastruktur forklaring? Tettsteder i nord: Større avstander? Dårligere infrastruktur? Mindre arbeidsmarked? 20

21 Stavanger ( ) Bryne (11 500) Nærbø (7 000) Tananger (6 000) Sola (26 000) Sandnes (75 000) 21

22 Bardu Gratangen (1 100) Dyrøy Utpendling Rogaland: 43 % Utpendling Troms: 28 % Høyere sykefravær i områder med dårligere infrastruktur og strammere arbeidsmarked? (4 000) Lavangen (1 100) (1 000) Ibestad (1 400) Salangen (2 200) 22

23 Det er noe ved Troms Flere små og usentrale kommuner Flere ansatte i offentlig sektor, spesielt helse og sosialsektoren Eldre befolkning Lavere utdanning Flere aleneboende og enslige forsørgere Flere uføre Flere som vurderer sin helse som dårlig 23

24 24?

25 Egenmelding (EM) som "problem" og "tiltak" Tiltak i IA-avtalen for å redusere totalfraværet Subjektiv vurdering fange opp holdning 25

26 26

27 Metode Alle EM Tverrsnittsdata fra årgangen 4. kvartal 2013 til 3. kvartal 2014 (snapshot) Faste ansatte ved kommunale sykehjem i Troms, Møre og Romsdal og Rogaland N = Kvalitative intervju 27

28 Generelt 31,4 % ikke hadde en eneste EM fraværsdag Stor variasjon mellom fylkene i andel som hadde EM fravær Rogaland uten fravær = 34,8% Troms uten fravær = 24,1% 28

29 Sannsynlighet for å ha EM Turnus økte med 50% sjansen for EM Adm. Stilling reduserer sjansen for EM 32% Ansatt i Troms økte sannsynlighet for EM 44% Det er noe med Troms 29

30 Fraværsdager Troms Møre og Romsdal Rogaland Hele utvalget Gj.snitt 3,21 2,51 2,38 2,6 0 dager 24% 32% 35% 31% 1-3 dager 37% 38% 38% 37% 4+ dager 39% 31% 27% 31% 30

31 Fraværsdager Adm ansatt = 0,8 færre EM dager, enn ufaglærte Pleiestilling m/høy kompetanse = 0,4 flere EM dager enn ufaglært (??) Ansatt Troms = 0,6 flere dager økt EM dager (Snitt 2,6 dager) Det er noe med Troms 31

32 Fraværstilfeller Troms Møre og Romsdal Rogaland Hele utvalget Gj.snitt 2 1,6 1,6 1,7 0 tilfeller 25% 32% 35% 32% 1-3 tilfeller 56% 55% 52% 54% 4+ tilfeller 20% 13% 13% 15% 32

33 Fraværstilfeller Adm ansatte 0,5 færre tilfeller enn ufaglært Pleie høy komp 0,2 flere tilfeller enn ufaglært Troms 0,3 tilfeller flere enn hele utvalget (1,7 substansiell effekt) Det er noe med Troms 33

34 EM sykefravær 34 Ansatte på sykehjem i Troms hadde signifikant høyere risiko for EM Tidligere forskning: forhold utover næring, alder og kjønn kan forklare variasjon i sykefravær mellom regioner Kvalitative intervjuene: Ingen holdepunkt for at nivå-forskjellene kan tilskrives forskjeller i holdninger eller tilstedeværelse av en fraværskultur i Troms. Troms: eksplisitt oppfordrer/blir oppfordret til å bruke EM i stedet for LM (Noe NAV Arbeidslivssenter har jobbet med) Funnet kan tolkes som at det foreligger ulik praksis rundt EM Men bidrar høyt EM til å redusere LM?

35 Hvordan jobber man effektivt med å redusere sykefravær? Informanter: NAV, ledere og ansatte på sykehjem i de tre fylkene Spørsmål: Nåsituasjonen Hvordan jobber man med å redusere sykefravær her? Hva har effekt slik du ser det? Nord og sør: samme som trekkes fram som effektfullt "Høres ut som alle har vært på samme kurs" (Informant 7) 35

36 Godt tiltak = ingen tiltak Systematisk arbeid Kontinuerlig arbeid Rutiner og kultur Jobbe målrettet Kunnskapsbasert Ledelse Mange av tiltakene og prosjektene som settes i gang er veldig positive, men det evigvarende problemet handler om hvordan vi skal få disse inn i de rutinene som vi faktisk har, men hvis målet er å oppnå noe som varer, så tror jeg man må ha 'det trauste, kjedelige' i bunn. (Informant 11) 36

37 Hvordan jobber man effektivt med å redusere sykefravær? Langsiktig effekt: Rutiner og kultur før tiltak/prosjekter Troms: prosjekter og tiltak Rogaland: kanskje i større grad trakk fram rutiner og det å ha jobbet med "Vi jobbet med dette lenge før det ble lovfestet" (Informant Rogaland) 37

38 VIVIAN Verktøy for å jobbe kontinuerlig med sykefravær Beslutningstøtte 38

39 VISUALISERING Åpne den svarte boksen? ESUSHI Input Output 39

40 VIVIAN Oversikt sykefravær per fylke eller per kommune (f.eks. Balsfjord) 40 Sykefravær blant kvinner og menn i Balsfjord Valg av kvartalsvis data Alle disse figurene er "klikkbare"

41 41 VIVIAN

42 42 VIVIAN

43 Videreføring av Vivian - Økt arbeidskraft i nord Dashbord som lederverktøy for effektiv beslutningsstøtte tilpasset virksomheten Kartlegging og benchmarking Kunnskapsformidling i og mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer Innovasjon og læring i organisasjoner 43

44 Teknologi for et bedre samfunn

Like dokumenter

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling