MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu Rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Ordfører vil i møtet referere meldinger om vedtak i formannskapet : Konstituering av rådmann, og utnevning av arbeidsgruppe for å: Komme med forslag til ny rådmann. Ordfører vil i møtet besvare oppfølgingsspørsmål fra Peter M. Høvik FrP ifbm. interpellasjon Sak 53/09 i kommunestyremøtet den 29.oktober Etter møtet inviteres kommunestyrets medlemmer til middag i rådhusets kantine. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 55/09 07/101 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET 56/09 09/92 UTREDNING - EVENTUELL KONKURRANSEUTSETTING AV HJEMMETJENESTEN OG HJEMMESYKEPLEIEN 57/09 03/460 NY FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYR 3.GANGS BEHANDLING 58/09 07/57 BYGGEREGNSKAP HESTESKOEN BARNEHAGE 59/09 09/38 RÅDMANNENS FULLMAKTER I FORBINDELSE MED REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2009

2 60/09 09/5 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I KLÆBU - RETNINGSLINJER 61/09 09/500 BOSETTING AV FLYKTNINGER /09 07/543 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV 63/09 09/388 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2010 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 55/09 REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 55/09 Kommunestyret Formannskapets forslag til vedtak: Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden , og journalposter i tiden , ble referert. Formannskapet behandling : Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden Side 3 av 42

4 Sak 56/09 UTREDNING - EVENTUELL KONKURRANSEUTSETTING AV HJEMMETJENESTEN OG HJEMMESYKEPLEIEN Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Lillian Krokum Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 56/09 Kommunestyret /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Arbeidsmiljøutvalget /09 Kommunestyret /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Arbeidsmiljøutvalget /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Partssammensatt utvalg /09 Arbeidsmiljøutvalget /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteytings forslag til vedtak: På grunn av situasjonen rundt rådmannens avgang, vedtar kommunestyret å utsette prosessene knyttet til forberedelse til konkurranseutsetting av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten, til en har evaluert virkningen av å konkurranseutsette driften av sykehjemmet. Utvalg for tjenesteyting behandling : Torill R. Moe ble erklært inhabil i saken, og deltok ikke i behandlingen. Forslag fra Anne Huitfeldt (SP) og Frode Støre Bergrem (V): På grunn av situasjonen rundt rådmannens avgang, vedtar kommunestyret å utsette prosessene knyttet til forberedelse til konkurranseutsetting av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten, til en har evaluert virkningen av å konkurranseutsette driften av sykehjemmet. Ved votering ble forslaget vedtatt med 4 mot 3 (2 FRP, 1 H) stemmer. ARBEIDSMILJØUTVALGETS ENSTEMMIGE UTTALELSE: Arbeidsmiljøutvalget slutter seg til den fremlagte utredning om eventuell konkurranseutsetting av hjemmetjenesten og hjemmesykepleien. Side 4 av 42

5 Sak 56/09 Arbeidsmiljøutvalget behandling : Høringsuttalelser fra Akademikerne, Fagforbundet og kst.enhetsleder v/ Klæbu sykehjem ble fremlagt i møtet. Utdanningsforbundet opplyser at de slutter seg til utredningen. Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret vedtar å konkurranseutsette Klæbu sykehjem, og legge ut konkurranseunderlaget på Doffin 13. november Kommunestyret behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag på vegne av AP, KrF og SV: Klæbu kommunestyre avbryter prosessen rundt konkurranseutsetting av Klæbu sykehjem, hjemmesykepleien og hjemmetjenesten. Beslutningen er tatt etter vurdering av mange, store og til dels uforutsette konsekvenser for brukere, berørte ansatte, og hensynet til stabilitet i øvrig tjenesteproduksjon. Medlem Peter M. Høvik fremmet på vegne av FrP, H, SP og V følgende forslag: Kommunestyret vedtar å konkurranseutsette Klæbu sykehjem og legge ut konkurranseunderlaget på Doffin 13. november Medlem Otto Sæterbø SV fremmet følgende utsettelsesforslag: Gjennomføre forprosjekt for å fjerne usikkerhet om konkurranseutsettelsen. Utrede om det er grunnlag for konkurranseutsetting. Ved votering falt Sæterbøs utsettingsforslag mot stemmene fra FrP, SP, H, V (10/13) Ved votering ble Høviks forslag vedtatt mot stemmene fra AP, KrF og SV. (13/10) Representanten Otto Sæterbø ba om følgende protokolltilførsel: Medlem Otto Sæterbø stoler ikke på prosessen som er ført i saken. Tilslutning til Otto Sæterbøs protokolltilførsel: Kai Nordseth AP, Torill Moe KrF, Johan Ludvig Borgen AP, May Aarø AP, Lars Nordseth AP, Siv Anita Tsakem SV, Randi Karin Villmo AP, Kirsti Tømmervold AP, Jørgen Krogstad SV. Utvalg for tjenesteyting innstilling: Utvalg for tjenesteyting sender saken om konkurranseutsetting av driften ved Klæbu sykehjem til kommunestyret for endelig behandling. Utvalg for tjenesteyting behandling : Forslag fra Frode Støre Bergrem (V): Utvalg for tjenesteyting sender saken til kommunestyret for endelig behandling. Side 5 av 42

6 Sak 56/09 Arbeidsmiljøutvalget innstilling: UTTALELSE FRA AMU MED 4 MOT 4 STEMMER: Saken om konkurranseutsetting av driften ved Klæbu sykehjem utsettes inntil vedtaket i AMU er oppfylt i forhold til Hovedavtalen og at konsekvensutredninga blir mer omfattende i tråd med innspill i høringsuttalelsene. Når dette er oppfylt, skal saken oversendes kommunestyret for behandling. Arbeidsmiljøutvalget behandling : Arbeidstakerorganisasjonene mener at vedtaket i AMU ikke er oppfylt i henhold til avtaleverket. Det foreligger en konsekvensvurdering som ut fra høringsuttalelsene er mangelfull. Hovedankepunktet er at konsekvensene for de ansatte både på Klæbu sykehjem og i andre berørte enheter ikke er tilstrekkelig belyst. I tillegg er ikke Hovedavtalens bestemmelser om medbestemmelse oppfylt. De krever at saken stoppes til vedtak i AMU er oppfylt i forhold til Hovedavtalen og at konsekvensvurdering blir mer omfattende i tråd med innspill i høringsuttalelsene. Arbeidstakerorganisasjonene fremmet følgende forslag til uttalelse: Saken om konkurranseutsetting av driften ved Klæbu sykehjem utsettes inntil vedtaket i AMU er oppfylt i forhold til Hovedavtalen og at konsekvensutredninga blir mer omfattende i tråd med innspill i høringsuttalelsene. Når dette er oppfylt, skal saken oversendes kommunestyret for behandling. Medlem Kai Nordseth fremmet følgende tilleggsforslag: Konsekvens av virksomhetsoverdragelse fra et arbeidsmiljøsynspunkt og problemområder som må avklares: Forventet masseovertallighet hos p&o-personale som ikke følger virksomheten til ny ansvarlig. Forventet opphør av sidefunksjoner (kjøkken/kantine og vask/renhold) som delvis må kompenseres ved kjøpte tjenester. Framtidig rekonstruering av konkurranse utsatte tjenester ved framtidige tvister om tjenestekvalitet, kontraktsbrudd, eller konkurranserelatert egenregi. Utrygghet, svekket fleksibilitet og svekket samarbeidsklima i en lengre overgangsperiode for en altfor stor del av kommunens virksomhet. Skapes usikkerhet om kommunens evne til å gjennomføre samhandlingsreformen. Tross godkjennelse i relevante for, bør det vurdere å endre konkurransegrunnlaget mht lønns- og arbeidsvilkår for overdratt personell. Likedan bør styrking av pensjonsrettigheter tilføres. Medlem Kai Nordseth fremmet så følgende forslag: AMU s behandling av konsekvenser ved konkurranseutsetting av driften ved Klæbu sykehjem, oversendes kommunestyret til drøfting før anbudsdokument utsendes. Uttalelsene vedlegges. Side 6 av 42

7 Sak 56/09 Rådmannen fremmet følgende forslag: AMU vedtar å forholde seg til vedtak i utvalg for tjenesteyting, sak 54/09 i møte , hvor utvalget ber rådmannen sørge for kunngjøring på DOFFIN så snart konkurransevurdering er gjennomført. AMU ber om at konsekvensvurderingen med høringsuttalelser sendes kommunestyrets representanter til orientering. Først ble votert over utsettelsesforslaget fra arbeidstakerorganisasjonene som ble vedtatt med 4 mot 4 stemmer, lederens dobbeltstemme var avgjørende. Det ble derfor ikke stemt over de øvrige forslag. Utvalg for tjenesteyting vedtak: Utvalg for Tjenesteyting ber rådmannen gjennomføre nødvendige prosesser for forberedelse til konkurranseutsetting av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten. Utvalg for tjenesteyting behandling : Utvalg for Tjenesteyting ber rådmannen gjennomføre nødvendige prosesser for forberedelse til konkurranseutsetting av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Partssammensatt utvalg innstilling: Partssammensatt utvalg ber utvalg for tjenesteyting om å oversende saken til rådmannen for å utrede den i tråd med vedtaket i arbeidsmiljøutvalget. Partssammensatt utvalg behandling : Arbeidstakerorganisasjonene fremmet følgende forslag: Partssammensatt utvalg ber utvalg for tjenesteyting om å oversende saken til rådmannen for å utrede den i tråd med vedtaket i arbeidsmiljøutvalget. Medlem Petter A. Hosen fremmet følgende tilleggsforslag: Rådmannen gis maks 2 måneder for å gjennomføre nødvendige prosesser på vegne av utvalget. Først ble votert over arbeidstakerorganisasjonenes forslag til vedtak som ble vedtatt med 7 mot 1 stemme. Så ble votert over Petter A. Hosens tilleggsforslag som falt med 5 mot 3 stemmer. Side 7 av 42

8 Sak 56/09 Arbeidsmiljøutvalget innstilling: Arbeidsmiljøutvalget krever at saken utsettes til den er konsekvensutredet i henhold til Hovedavtalens 1-4-1, og 3-1c og Kommunelovens Saken tas opp på nytt i Arbeidsmiljøutvalget i henhold til Arbeidsmiljølovens 7-2 (1), 7-2 (2)d og 8-2 (1)c når de ovennevnte punkter er avklart. Arbeidsmiljøutvalget behandling : Arbeidstakerorganisasjonene fremmet følgende forslag til vedtak: Arbeidsmiljøutvalget krever at saken utsettes til den er konsekvensutredet i henhold til Hovedavtalens 1-4-1, og 3-1c og Kommunelovens Saken tas opp på nytt i Arbeidsmiljøutvalget i henhold til Arbeidsmiljølovens 7-2 (1), 7-2 (2)d og 8-2 (1)c når de ovennevnte punkter er avklart. Ved votering ble forslaget vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Utvalg for tjenesteytings vedtak: 1. Utvalg for tjenesteyting tar vedtaket i Arbeidsmiljøutvalget i sak 17/09 og i Partssammensatt utvalg i sak 1/09, begge til etterretning. 2. Konkurransegrunnlaget 2.1. Utvalg for tjenesteyting slutter seg til arbeidsgruppas utkast til konkurransegrunnlag, og ber rådmannen sørge for kunngjøring på DOFFIN så snart konsekvensutredningen er gjennomført Rådmannen gis maks. 2 måneder for å gjennomføre nødvendige prosesser på vegne av utvalget Rådmannen iverksetter straks arbeidet med å utarbeide en tiltaksplan for å tilpasse driften til vedtatt budsjett for sykehjemmet i Planen legges frem i Utvalg for tjenesteyting i oktober for godkjenning. Utvalg for tjenesteyting behandling : Forslag til vedtak fra FRP, H, SP og V: 1. Utvalg for tjenesteyting tar vedtaket i Arbeidsmiljøutvalget i sak 17/09 og i Partssammensatt utvalg i sak 1/09, begge til etterretning. 2. Forslag til vedtak fra FRP, H, SP og V: 2.1. Utvalg for tjenesteyting slutter seg til arbeidsgruppas utkast til konkurransegrunnlag, og ber rådmannen sørge for kunngjøring på DOFFIN så snart konsekvensutredningen er gjennomført. Side 8 av 42

9 Sak 56/ Rådmannen gis maks. 2 måneder for å gjennomføre nødvendige prosesser på vegne av utvalget Rådmannen iverksetter straks arbeidet med å utarbeide en tiltaksplan for å tilpasse driften til vedtatt budsjett for sykehjemmet i Planen legges frem i Utvalg for tjenesteyting i oktober for godkjenning. Alternativt forslag til vedtak fra Fellesliste AP, SV, KRF: 2.1. Utvalg for tjenesteyting slutter seg til arbeidsgruppas utkast til konkurransegrunnlag, og ber om at utvalget får se konsekvensutredingen før en eventuell kunngjøring på Doffin Rådmannen bes snarest mulig gjennomføre nødvendige prosesser på vegne av utvalget. Først ble votert over forslag med pkt. 1 fra FRP, H, SP og V som ble enstemmig vedtatt. Så ble votert over alternativt forslag fra Fellesliste AP, SV, KRF: Alternativt pkt 2.1 falt med 4 mot 5 stemmer. Alternativt pkt 2.2. falt med 2 mot 7. Forslag til pkt. 2.1 og pkt fra FRP, H, SP og V ble vedtatt med hhv. 5 mot 4 og 7 mot 2 stemmer Videre ble votert over forslag til vedtak fra FRP, H, SP og V, pkt. 2.3 som ble enstemmig vedtatt. Saken legges frem til drøfting. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Referat fra drøftingsmøtet med arbeidstakerorganisasjonene av Utredning eventuell konkurranseutsetting av hjemmetjenesten og hjemmesykepleien, vedlagt grunnlagsdokumenter og beskrivelser av hjemmetjenesten og hjemmesykepleien Saksopplysninger: Utredningen er sendt arbeidstakerorganisasjonene og enhetslederne på høring. Høringsfristen er satt til kl Innkomne høringsuttalelser blir lagt frem i møtet. Side 9 av 42

10 Sak 57/09 NY FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYR 3.GANGS BEHANDLING Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 57/09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel Formannskapets forslag til vedtak: Med hjemmel i lov av om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, samt Miljøverndepartementets rammeforskrift av , sist endret , vedtar Klæbu kommunestyre forslaget til ny forskrift for vann- og avløpsgebyr, samt bestemmelser for bruk av vannmålere. Under engangsgebyr i forslag til nye forskrifter vedtar en alt 2 og under abonnementsgebyr vedtar en også alt 2. Måleren er abonnentens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. Måleren skal foreta automatisk avlesning dette for å spare administrative stillinger i kommunen. Vedlegg 1 pkt. 1.2 rettes til: Installasjon av vannmåler utføres av rørlegger godkjent av kommunen. Prikk punkt 3, under 6 i gebyrregulativet i forskriftene endres til følgende: - Gebyr for vannmålere. Gebyrregulativ gjeldende fra tilpasses den nye forskriften og bestemmelser for bruk av vannmålere. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov av om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, samt Miljøverndepartementets rammeforskrift av , sist endret , vedtar Klæbu Side 10 av 42

11 Sak 57/09 kommunestyre forslaget til ny forskrift for vann- og avløpsgebyr, samt bestemmelser for bruk av vannmålere. Under engangsbebyr i forslaget til nye forskrifter vedtar en alt 1 og under abonnementsgebyr vedtar en også alt 1. Vedlegg 1 pkt. 1.2 rettes til: Installasjon av vannmåler utføres av rørlegger godkjent av kommunen. Prikk punkt 3, under 6 i gebyrregulativet i forskriftene endres til følgende: - Gebyr for vannmålere. Gebyrregulativ gjeldende fra tilpasses den nye forskriften og bestemmelser for bruk av vannmålere. Formannskapets vedtak: Saken utsatt for kvalitetssikring av reglement ny sak til formannskapet 26.november. Formannskapet behandling : Saken utsatt for kvalitetssikring av reglement ny sak til formannskapet 26.november. Vedlegg 1 pkt. 1.2 rettes til: Installasjon av vannmåler utføres av autorisert rørlegger. Utvalg for næring, miljø og samferdsel forslag til vedtak: Med hjemmel i lov av om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, samt Miljøverndepartementets rammeforskrift av , sist endret , vedtar Klæbu kommunestyre forslaget til ny forskrift for vann- og avløpsgebyrer, samt bestemmelser for bruk av vannmålere. Under engangsgebyr i forslag til nye forskrifter vedtar en alt 2 og under abonnementsgebyr vedtar en også alt 2. Måleren er abonnentens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. Måleren skal foreta automatisk avlesning dette for å spare administrative stillinger i kommunen. Gebyrregulativ gjeldende fra tilpasses den nye forskriften. Utvalg for næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Johan L. Borgen AP fremmet følgende forslag: Rådmannens endrede innstilling, med følgende endring: Alternativ 1 byttes ut med alternativ 2. Ved votering ble Borgens forslag vedtatt mot 2 stemmer, FrP og V. Side 11 av 42

12 Sak 57/09 SAKSUTREDNING Vedlegg: - Forslag til ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Klæbu kommune - Bestemmelser for bruk av vannmåler i Klæbu kommune Formannskapet vedtok i sak 112/09 følgende: Saken utsatt for kvalitetsikring av reglement ny sak til fomannskapet 26. november. Vedlegg 1 pkt 1.2 rettes til Installasjon av vannmåler utføres av autorisert rørlegger Rådmannen har følgende kommentarer til formannskapets vedtak i sak 112/09: Grunnen for utsettelsen av saken for kvalitetsikring av reglementet var uklarheter omkring gebyrregulativet for vannmålere. Når kommunestyret har vedtatt selve forskriften samt event nye bestemmelser for bruk av vannmålere så blir det utarbeidet et eget gebyregulativ tilpasset den nye forskriften og bestemmelsene for bruk av vannmålere. For å fjerne uklarheter om gebyr for leie av vannmålere foreslår en at prikk punkt 3, under 6 gebyrtyper i forskriftene endres til følgende: - Gebyr for vannmålere Når det gjelder installasjon av vannmålere så foreslår en at formannskapets vedtak i sak 112/09 endres til godkjent rørlegger av kommunen istedenfor autorisert rørlegger slik at kommunens egen rørlegger også kan utøre monteringen. I tillegg er begrepet autorisert rørlegger på veg ut. Saksopplysninger: Forslag til nye forskrifter for vann- og kloakkavgifter samt bestemmelser om bruk av vannmåler ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i 8 uker av NMS utvalget i møte den 24. juni som sak 40/09. Det er ikke kommet inn noen uttalelser til saken. En legger her inn saksopplysningene fra NMS- sak 40/09 på nytt: Bakgrunn Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer som abonnentene skal betale for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Gjeldende forskrifter ble fastsatt av kommunestyret den , det er vedtatt mindre endringer senere. Side 12 av 42

13 Sak 57/09 Miljøverndepartementet (MD) har revidert den statlige forskriften. Endringene ble vedtatt 13. juli 2000 og forskriften, uten overgangsordninger, ble iverksatt Dette medfører behov for oppdatering av den kommunale forskriften i Klæbu. Klæbu kommune har sammen med mer enn 250 andre kommuner deltatt i et samarbeidsprosjekt, der målet var å trekke mest mulig kunnskap både fra kommunene og diverse brukergrupper og lage en forskrift som vil: føles mest mulig rettferdig for brukeren gi kommunen anledning til å dekke alle sine kostnader på en kostnadseffektiv måte Revidert gebyrregulativ må tilpasses den nye forskriften. En arbeidsgruppe har vært nedsatt lokalt bestående av 2 politikere og 3 fra administrasjonen. De viktigste nye momentene i den nye forskriften. Den nye statlige forskriften innebærer at alle abonnenter kan kreve å betale vann- og avløpsgebyr etter vannmåler. Kommunen er derfor nødt til å lage et opplegg for dette, selv om dette vil øke den administrative arbeidsmengden med mellom et halvt til 1. årsverk. Dette er økte kostnader som abonnentene må betale. I tillegg kommer utgifter til installering av vannmålere, som den enkelte abonnent må betale selv i henhold til forslag til bestemmelser for bruk av vannmålere. Når den enkelte abonnent må betale vannmålerutgiftene selv slipper kommunen å øke avgiftene for å forskuttere installering av vannmålere, inntil leiegebyret dekker inn utgiftene. Pris for anskaffelse av vannmåler med installering vil for de fleste boliger koste ca kr 2000,- inkl. mva. En vil fortløpende vurdere opplegget for vannmålere. Det er foreslått en overgangsordning fram til hvor boligabonnentene kan velge imellom dagens ordning med fast årlig gebyr uavhengig av forbruk eller betale etter vannmåler. Betaling etter vannmåler vil gjøre det gunstigere for de med få personer i husstanden og lite vannforbruk. Kommunen må imidlertid totalt ha inn nok inntekter til å dekke utgiftene. Hvis noen betaler mindre så må andre betale mer. Samtidig bør gebyropplegget stimulere til vannsparing. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr for tilknytning har vi også i dag. Arbeidsgruppen er delt i synet hvordan dette skal belastes, vi har derfor lagt inn 2 alternativer under 7 i forslag til nye forskrifter. Hovedforskjellen på alternativene er at under alt 1 så må en betale engangsgebyr for tilknytning for alle boenhetene på en eiendom, mens en for alternativ 2 slipper å betale for boenhet nr 2, hvis en kun har 2 boenheter på eiendommen. For begge alternativene må en betale engangsgebyr for tilbygg av en ny boenhet eller næringsvirksomhet. Side 13 av 42

14 Sak 57/09 Rådmannen innstiller på alt 1. da en mener dette det mest rettferdige, samt at det i dag også betales pr. boenhet. * Årsgebyr - Dagens forskrift: Næringseiendommer og borettslag betaler etter faktisk forbruk, mens boligeiendommer som oftest betaler etter stipulert forbruk. For betaling etter vannmåler er det et minstegebyr.. - Revidert forskrift: Årsgebyret vil bestå av to deler; abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Abonnementsgebyret skal dekke en andel av kommunes faste kostnader, mens forbruksgebyret betales etter forbruk, målt eller stipulert. For detaljer om de to delene å se under 8. - Kommentarer: Ved innføring av abonnementsgebyr vil kommunen synliggjøre at en stor andel av utgiftene ligger i faste kostnader. Kommunen bør imidlertid holde abonnementsgebyret på et så lavt nivå at det fremmer vannsparing, og at det fortsatt vil være motiverende å installere vannmåler. Abonnementsgebyr fast del - Dagens forskrift: Finnes ikke. - Revidert forskrift: Abonnementsgebyret differensieres etter to brukerkategorier; næring og bolig. - Arbeidsgruppen foreslår også her 2 alternative modeller for betaling: Hovedforskjellen på alternativene er at under alt 2 så er det under næringsvirksomhet ikke satt noe om antall boenheter i våningshus og frittliggende bolig på gårdsbruk. Det er under bolig gitt fritak for boenhet nr 2 hvis totalt 2 boenheter. Begrunnelsen for fritak av boenhet nr 2 er at det er vanskelig å kontrollere om abonnentene bygger om til ekstra boenhet i ettertid. Melhus har dette i sin forskrift. Under alternativ 1 så er det under næring satt avgrensing i forhold til antall boenheter. Under bolig så skal det betales for alle boenhetene. Rådmannen innstiller på alt 1 da dette vil være mest rettferdig og en vil unngå å tape ca kr i årlige inntekter som må belastes de øvrige abonnentene. Forbruksgebyr variabel del - Dagens forskrift: Hele årsgebyret var betalt etter målt eller stipulert forbruk. - Næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag betaler etter vannmåler. Øvrige betaler etter stipulert eller målt forbruk (hytter iht. forventet brukstid). - Revidert forskrift: Forbruksgebyret betales etter målt forbruk - Kommentarer: Kun en del av årsgebyret betales etter forbruk i samsvar med de kommunale utgiftene. Side 14 av 42

15 Sak 57/09 Tilleggsgebyr - Tilleggsgebyr betales der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav. Gebyrets størrelse bestemmes slik at det er i samsvar med påførte merkostnader for kommunen. Konsekvenser for ulike brukergrupper En todelt gebyrmodell (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) vil gi en mer rettferdig gebyrfordeling mellom kommunens abonnenter. Ved gjennomføringen av endringen vil dette slå positivt ut for noen brukergrupper, mens andre vil oppleve en gebyrøkning. Kommunen vil aktivt informere om innføringen av den todelte gebyrmodellen og forklare hvorfor utslagene blir som vist over. Side 15 av 42

16 Sak 58/09 BYGGEREGNSKAP HESTESKOEN BARNEHAGE Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 58/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Hesteskoen barnehage fullfinansieres ved å omdisponere ubrukte lånemidler, 1,760 mill. kr, fra andre prosjekter. Formannskapets behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Hesteskoen barnehage fullfinansieres ved å omdisponere ubrukte lånemidler, 1,760 mill. kr, fra andre prosjekter. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I handlingsprogrammet for er det vedtatt at det skal legges fram byggeregnskap ved ferdigstillelse av større byggeprosjekter. Hesteskoen barnehage ble tatt i bruk i år. Rådmannen legger med dette fra et ferdig byggeregnskap for prosjektet. Vurdering: Totalt er det bevilget 18,011 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er tenkt finansiert ved låneopptak, samt momskompensasjon. Status ved prosjektets avslutning er: Side 16 av 42

17 Sak 58/09 Forbruk Forbruk Total byggekostnad Finansiering: Bruk av lån Bruk av lån Momskompensasjon Sum finansiering Udekket Forklaringen på at sum finansiering er større enn opprinnelig bevilgning, er at mottatt momskompensasjon er høyere enn budsjettert. Regnskapet viser at prosjektet er blitt 1,760 mill. kr dyrere enn forutsatt. Kommunestyret må derfor finne ny finansiering tilsvarende dette beløpet. Det detaljerte regnskapet viser følgende: Lønn egne ansatte Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Generelle kostnader Spesielle kostnader (inkl. inventar og utstyr) Byggelånsrenter Sum byggekostnad Årsaken til merforbruket er knyttet til følgende: Oppbygging av veg, p-plass, rassikring Ekstraarbeid bygning (overbygging terasse) Opparbeiding uteområde Gjerder/porter Byggelånsrenter Dette er i all hovedsak tiltak som i utgangspunktet ikke var med i de opprinnelige byggeplanene. Rådmannen tar selvkritikk på at saken ikke er fremmet tidligere. Det ideelle er at kommunestyret får ta stilling til eventuelle ekstrabevilgninger før de påløper. Kommunestyret må vedta en ny finansiering på restbeløpet på 1,760 mill. kr. Rådmannen vil foreslå en omdisponering av ubrukte lånemidler fra tidligere år tilsvarende samme beløp. Det dreier seg om tidligere låneopptak knyttet til vann- og avløpsprosjekter som ikke er ferdigstilt, men som blant annet inngår i senere vedtatte prosjekter (sentrum-ostangen, Tulluan-Tanem) som har fått sin egen finansiering. Dette er derfor midler som kommunestyret kan omdisponere i dag uten at det får konsekvenser for dagens drift. Det eneste usikkerhetsmomentet i prosjektets finansiering er regnskapet for Hvis driftsregnskapet gjøres opp med et underskudd, så kan overført momskompensasjon fra drift til investering bli utsatt for strykning i verste fall. Dette vil igjen føre til en tilsvarende mangel Side 17 av 42

18 Sak 58/09 på finansiering av prosjektet i investeringsregnskapet. Dette vil i så fall bli tatt opp som en egen sak i forbindelse med behandlingen av regnskapet neste vår. Side 18 av 42

19 Sak 59/09 RÅDMANNENS FULLMAKTER I FORBINDELSE MED REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2009 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 59/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre de avsetninger og strykninger som er nødvendige i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2009 ihht det som er beskrevet i saksframlegget. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre de avsetninger og strykninger som er nødvendige i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2009 ihht det som er beskrevet i saksframlegget. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper skal det gjennomføres enkelte tiltak i regnskapet avhengig av om regnskapet blir gjort opp med et regnskapsmessig overeller underskudd. I tillegg er rådmannen allerede gitt visse fullmakter til å gjennomføre enkelte disposisjoner i kommunens delegasjonsreglement. Noen av disse tiltakene kan gjøres administrativt, mens andre tiltak kun kan gjøres etter politisk behandling og vedtak. Av hensyn til fristen for regnskapsavleggelsen, ønsker rådmannen å trekke opp noen retningslinjer og prinsipper som skal følges i forbindelse med regnskapsavslutningen for Dette for at rådmannen skal få forhåndsfullmakt til å gjennomføre disse tiltakene. Side 19 av 42

20 Sak 59/09 Vurdering: Regnskapsmessig underskudd driftsregnskapet: Ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) skal det foretas strykninger av overføringer og avsetninger i den grad det er nødvendig for å redusere, eventuelt unngå underskudd. Unntatt fra strykningsbestemmelsene er avsetninger begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller bindende avtale er reservert særskilte formål. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre følgende strykninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og eventuelle tidligere avsetninger brukes for å redusere formålets underskudd. 2. Overføringer fra driftsregnskapet til kapitalregnskapet strykes 3. Avsetninger til disposisjonsfond strykes 4. Inndekking av tidligere års underskudd strykes I tilfelle nr 4 blir aktuelt får rådmannen fullmakt til å bruke tidligere avsatte midler på disposisjonsfondet til å dekke inn tidligere års underskudd. I handlingsprogrammet for har kommunestyret bestemt at enheter som går med underskudd, tar med seg tilsvarende underskudd til neste driftsår. Dette vil bli vurdert samtidig som kommunestyret behandler regnskapet for 2009 i mai. Regnskapsmessig overskudd driftsregnskapet Ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet får rådmannen fullmakt til å gjennomføre følgende avsetninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) fra tidligere år dekkes inn 2. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet dekkes inn gjennom å overføre driftsmidler til investeringsregnskapet 3. Enheter som går med overskudd får ta med seg overskuddet begrenset opp til 3 % av nettobudsjettet til neste driftsår (gjennom avsetninger til egne disposisjonsfond) i tråd med vedtatt handlingsprogram 4. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og avsettes egne fond 5. Eventuelle overskudd etter at pkt 1-4 er gjennomført avsettes til disposisjonsfond Regnskapsmessig overskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Overskudd vedrørende startlån avsettes til kapitalfondet 2. Overskudd vedrørende øvrige investeringsprosjekter avsettes de fond som tidligere er bygd opp av samme prosjekt 3. Ubrukte midler til ikke ferdigstilte prosjekter overføres neste år Regnskapsmessig underskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Underskudd på enkeltprosjekter reduseres ved å overføre budsjetterte, ikkedisponerte midler fra driftsregnskapet (forutsatt overskudd på driftsregnskapet) Side 20 av 42

21 Sak 59/09 2. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å redusere forutsatte avsetninger fra salg av eiendommer og andre anleggsmidler 3. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å overføre budsjettert, ikkedisponert bruk av ubundne fond (først kapitalfond, deretter disposisjonsfond) 4. Hvis pkt. 1-3 ikke er tilstrekkelig dekkes underskuddet ved bruk av kommunens kapitalfond Side 21 av 42

22 Sak 60/09 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I KLÆBU - RETNINGSLINJER Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kari Spakmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 60/09 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner retningslinjer for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Klæbu. SAKSUTREDNING Kommunalt råd for funksjonshemmede har utarbeidet nye retningslinjer for rådet. Retningslinjene er utarbeidet i samsvar med lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven trådte i kraft Forslag om at rådet også fungerer som brukerråd NAV se vedlegg side 3. Vedlegg: 1. Retningslinjer for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Klæbu Side 22 av 42

23 Sak 61/09 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2010 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 61/09 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å legge til rette for å ta imot inntil 7 flyktninger i Familiegjenforening kommer i tillegg. Bosettingen forutsetter at integreringstilskuddet videreføres og at kommunen har ledig boligkapasitet. SAKSUTREDNING Vedlegg: Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) datert Anmodning om bosetting av flyktninger Bakgrunn: Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene å bosette et visst antall flyktninger. I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert vises det til at bosettingsbehovet for 2010 gjelder omkring personer. Dette er 1800 flere enn det ble anslått bosettingsbehov for i 2009 På grunnlag av økt behov for bosetting og overnevnte samarbeidsavtale, er Klæbu kommune anmodet om å bosette 25 flyktninger i Saksopplysninger: I 2009 vedtok kommunestyret å legge til rette for å ta i mot inntil 15 flyktninger. Familiegjenforening kom i tillegg til dette antallet. Forutsetningen for bosettingen var at integreringstilskuddet videreføres. Antall bosatte flyktninger i 2009 er syv pr. 1. desember. Flyktningene er fra Kongo, Rwanda, Somalia, Irak og Palestina. I 2009 har det ikke vært noen på familiegjenforening. Når det gjelder utflytting kan nevnes at en familie har flyttet til Oslo og en person til Trondheim. Personer som har avsluttet introduksjonsprogrammet og som fortsatt bor i Klæbu, blir fanget opp av det ordinære tjenesteapparatet, og nevnes ikke her som flyktninger. Side 23 av 42

24 Sak 61/09 Introduksjonsloven (Rundskriv H-20/05) gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente over 18 år rett på deltakelse i et to-årig fulltids introduksjonsprogram. Introduksjonsloven legger sterke føringer på hvordan flyktningearbeidet skal gjennomføres i kommunene. Det forutsettes at programmet tilpasses hver enkelt med en målsetting om at man skal kvalifisere seg for arbeid eller utdanning. Klæbu kommune inngikk den en samarbeidsavtale med Aetat om praktiseringen av introduksjonsordningen. Formålet var og er at Aetat (NAV intro) og kommunen i fellesskap arbeider for at flest mulig flyktninger kommer ut i lønnet arbeid og får god informasjon om norsk samfunn og arbeidsliv. Klæbu kommune har et interkommunalt samarbeid med Senter for voksenopplæring i Trondheim kommune når det gjelder grunnleggende kvalifisering for innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne uten fullført grunnskole. For tiden er det 7 deltakere i introduksjonsordningen. En nyankommet flyktning vil begynne på ordningen i løpet av januar Vurdering: Rådmannens vurdering knyttes i hovedsak til praktiske og økonomiske forhold. Det gjelder tilgang til bolig, utdanning og integrering i lokalsamfunnet. Ved bosetting av flyktinger utløses et statlig tilskudd. (integreringstilskudd). En gitt sum fordeles over en periode på fem år. Integreringstilskuddet utgjør det økonomiske grunnlaget for bosetting samt oppfølging av flyktninger. I hovedsak dekker tilskuddet introduksjonsstønad, transport til opplæringssted, sosiale stønader og generelle driftsutgifter. I tillegg innvilges øremerkede tilskudd fra fylkesmannen som går til utgifter i forbindelse med opplæring. Størrelsen på utgiftene til hver enkelt person variere, blant annet etter alder, familieforhold og generelle ulike behov. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at flyktninger skal ha egnet bolig. Kommunen står ansvarlig for at dette er en realitet, og skal hjelpe med anskaffelse av bolig til de som ikke er i stand til dette selv. Tilgjengeligheten av boliger i Klæbu kommune har variert noe i årene som har vært. Den senere tiden har det vært mangel på boliger, noe som har vært en medvirkende årsak til at det ikke har vært bosatt så mange flyktninger som vedtatt. Pr har Klæbu kommune ingen ledige boliger som er egnet for flyktninger. Gjennom året kan noe få boliger bli ledige om tidligere flyktninger lykkes i å finne egna boliger på det private markedet. Det kan også nevnes at det har vært noen uheldige episoder i forbindelse med framleie av private boliger. Dette går spesielt på fuktskader. Det er blitt bosatt færre flyktninger i 2009 enn forventet. Klæbu kommune har i hovedsak ønsket familier. Dette basert på erfaringer med at enslige ofte har et større behov for oppfølging ettersom det personlige nettverket er lite. Sjansene for sekundærbosetting blir dessuten store etter at enslige er bosatt. Det har vært forsøkt å sette sammen flyktninger i bofellesskap, men det har i de fleste tilfeller ikke fungert godt. Basert på disse erfaringene har det vært et ønske for bosetting at den består mest mulig av familier. Det er ikke sagt at man ikke ønsker å ta i mot enslige til kommunen, det har vi gjort også i Av hensyn til Side 24 av 42

25 Sak 61/09 praktiske, økonomiske og integreringsmessige årsaker, har mottak av familier vært mest ønskelig. IMDi påpeker i sin anmodning for 2010 at behovet for bosetting er størst for enslige menn. Den interkommunale avtalen mellom Klæbu kommune og Senter for voksenopplæring fungerer bra i forhold til intensjonene om å kunne tilby en tilfredsstillende opplæring i henhold til introduksjonsloven. Erfaringsmessig fortelles det sort sett om trivsel og mye læring. Det er og har vært en utfordring å kunne tilby aktiviteter i kommunen. Barn som kommer til kommunen går i hovedsak på Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Disse skolene har erfaring med å ta imot flyktinger. Mange av barna som kommer til Norge, snakker kun sitt eget morsmål, og har dermed problemer både med å forstå og å bli forstått. Dette gjør at skolene ved nyinnflytting til kommunen har problemer med å tilby tilfredsstillende undervisning. Vi har derfor etablert et nært samarbeid med Trondheim kommune, som har innføringsklasser. Dette er en løsning som har negative økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannen mener at å skulle nå et mål om bosetting av 25 flyktninger, vil kreve store ressurser, ikke minst om mange av disse er enslige. Utfordringen i dag er store når det gjelder bolig. I dag har Klæbu kommune ingen ledige, eller snarlig ledige boliger, å kunne tilby flyktninger. Dessuten er det er viktig å tenke over hvor mange arbeidsplasser distriktet har å tilby. For å kunne fortsette å bosette flyktninger er det viktig at kommunen fortsetter arbeidet med å gjøre seg attraktiv og å fortsette et godt samarbeid innad i kommunen og mellom kommunale instanser. Klæbu kommune har i 2009 også redusert bemanningen i flyktningetjenesten. I dag drives tjenesten som et samarbeid mellom flere personer, som i utgangspunktet har andre hoved oppgaver. Rådmannen foreslår at Klæbu kommune i 2010, av årsaker som er nevnt i saksframlegget, tar imot inntil 7 flyktninger.. Dette er sikkert svært nøkternt, men realistisk i forhold til bemanning, ledige boliger og økonomi generelt. Det bør også tas i betraktning erfaringene fra det siste året om at målet om antall bosatte flyktninger ikke samsvarer med den faktiske etterspørselen. Side 25 av 42

26 Sak 62/09 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 62/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: Søknad fra Geir Karlsen om fritak fra sine politiske verv innvilges. Enstemmig vedtatt. Når det gjelder Karlsens funksjon som nestleder i NMS-utvalget, kalles valgnemnda inn til møte for å foreta innstilling til kommunestyret. Formannskapets behandling : Søknad fra Geir Karlsen om fritak fra sine politiske verv inntil videre. Oppnevnt representant for SV i kommunestyret Medlem i NMS-utvalget for fellesliste AP/KrF/SV 3. vara til formannskapet for fellesliste AP/KrF/SV Omforent tilleggsforslag til vedtak: Når det gjelder Karlsens funksjon som nestleder i NMS-utvalget, kalles valgnemnda inn til møte for å foreta innstilling til kommunestyret. SAKSUTREDNING Vedlegg: Søknad fra Geir Karlsen er ikke lagt ved. Saksopplysninger: Geir Karlsen søker i e-post av 15.november 2009 om fritak fra sine politiske verv inntil videre. Geir Karlsen innehar følgende politiske verv: Oppnevnt representant for SV i kommunestyret Medlem i NMS-utvalget for fellesliste AP/KrF/SV 3. vara til formannskapet for fellesliste AP/KrF/SV Side 26 av 42

27 Sak 62/09 Vurdering: Ihht. kommunelovens 15 pkt.2 er fritak betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefylt å oppfylle de plikter vervet medfører. Ved en eventuell innvilgelse av søknaden, vises til kommunelovens bestemmelser i 15 pkt 2. Regelen er da at oppnevnte varamedlemmer innkalles i permisjonstiden. Saken legges fram til behandling Side 27 av 42

28 Sak 63/09 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2010 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 63/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Formannskapets forslag til vedtak: A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet, med de endringer som ble vedtatt i dette møtet. B For budsjettåret 2010 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2010 begrenset oppad til 16,650 mill. kr, inkl. 10,0 mill. kr til startlån for videre utlån, til finansiering av investeringer. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2010, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2009 til 2010 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Regulativet for kommunale avgifter (vann og avløp), kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning (s. 3-16) gjelder inntil nytt regulativ blir vedtatt. 7. Formannskapets forslag til budsjett for 2010 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i dette møtet. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

29 Sak 63/09 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret per 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og Utvalg for næring-,miljø og samferdsel til orientering. Saken legges ut til offentlig ettersyn i tidsrommet Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

30 Sak 63/09 Følgende tilleggsforslag ble vedtatt i formannskapet (fortegn "-" foran ett tall betyr innsparing, ikke noe fortegn betyr tilleggsbevilgning (merkostnad)) Økonomi Stemme- Vedtatt/ ikke Nr. Fra Forslag resultat vedtatt Overordnede fellesinntekter og -utgifter 4 AP Formannskapet innfører løpende økonomi- og likviditetsoppfølging i sine møter gjennom hele 2010: orientering rundt kommunens økonomiske status, utfordringer på kort og lengre sikt, oppfølging av likviditetssituasjonen, endring av periodiserte tiltak og investeringer SP Kommunestyrets budsjett for 2010 er vedtatt under forutsetning av at regnskapet for 2009 gjøres opp i balanse. Hvis forutsetningene for 2010 endres som en følge av 2009-regnskapet vil kommunestyret ta opp budsjettet til revidert behandling så tidlig som mulig i Rådmann og fellesutgifter 8 AP Alle politiske møter holdes på kveldstid for å redusere kostnad til tapt arbeidsfortjeneste AP Avsetning til bedriftsidrettslag og velferdstiltak ansatte opprettholdes på samme nivå AP Informasjon i Klæbuposten (Klæbustikka) opprettholdes AP Alle saker fremmet for kommunestyre, formannskap og utvalg skal inneholde anslag over kostnad, angivelse av budsjettpost/inndekning, og tidspunkt for iverksettelse AP Driftsavtale for kunstgressbanen reforhandles med sikte på mulige innsparinger av kommunens totale engasjement AP Det innledes brede og forpliktende samarbeidsprosesser med sikte på 30% reduksjon av ansattes sykefravær i løpet av Prosessen må deles av administrasjon og politisk ledelse, organisasjonene, enhetsledere og enhetens ansatte. Saken oversendes AMU Side 30 av 42

31 Sak 63/09 Skole 22 AP På bakgrunn av gjennomført skolebruksundersøkelse, romsituasjonen på Sørborgen og Tanem, startes planleggingsarbeid for ny totalløsning skole/barnehage i området: - ny større barnehage i Tanemsområdet - overtakelse av dagens barnehage til skoleformål AP Sletten skole vurderes bygget trinnvis på basis av dagens foreliggende prosjekt Utredning av varm mat på skolene Kultur 30 AP Ordningen "Hjem for en 50-lapp" opprettholdes AP Ved evt. ytterligere reduksjon av bidrag til lag og organisasjoner må det gjennomføres en ny vurdering av fordelingsnøkkel mellom idrett, sang/musikk og øvrige organisasjoner. Gjennomgang og evt. ny fordeling må inkludere alle kommunale bidrag til partene. Diskusjonen bør også omfatte andre muligheter for kommunal støtte til organisasjonene; støtte som betaling for enklere kommunale utrednings- eller kontrolloppdrag. Oversendes Utvalg for tjenesteyting Driften av kulturhuset utredes i 2010 (herunder evt. salg og tilbakeleie) Drift og vedlikehold 47 AP Igangsatt prosess med veiomklassifisering av ihht tidligere planvedtak utsettes og samkjøres med plan for generell omklassifisering av lokalt veinett, lokale innslag av fylkeskommunale E-veier med særskilt kostnadsdeling, tilstand og behov for det ordinære kommunale veinettet, og generelle behov i kommunens veistruktur. Prosessen bør diskutere muligheten for å etablere abonnementsordninger for sommer/vintervedlikehold for huseiere og veilag med endrede ansvarsforhold til veinettet. Forslag og prioriteringer behandles i NMS-utvalget før iverksettelse AP Det etableres sterkere organisatorisk og praktisk tilknytning mellom DoV og skole med sikte på tettere vedlikeholdsrutiner og oppfølging av skolebygg Tilsagn fra statens vegvesen angående trafikksikkerhetstiltak innarbeides i budsjettet for Side 31 av 42

32 Sak 63/09 51 Tilskudd trafikksikkerhetstiltak Rammeavtaler med eksterne leverandører på området framskaffes Næring og utbygging 55 FRP Næringshagen finansieres fra og med 2010 over det ordinære driftsbudsjettet, og ikke via næringsfondet Investeringsbudsjettet 57 AP Salg av kommunal eiendom innføres i budsjettet AP Startlånordningen opprettholdes uendret V Salg av eiendommer avsettes til skolefond/flerbrukshallfond V Det skal være lærer og kompetanse/ressursflyt mellom skolene i Klæbu kommune FrP/H Øremerket til prosjekt spesialundervisning/ tidlig innsats FrP/H Reduksjon kjøkken og kantine. Økte priser mat Side 32 av 42

33 Sak 63/09 Formannskapet behandling : Medlem Petter A. Hosen FrP fremmet følgende utsettingsforslag: Saken utsettes. Ved voteringen falt Hosens utsettingsforslag mot stemmene fra FrP (2) og H (1). I møtet la rådmannen fram følgende forslag til innstilling: A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet, med de endringer som ble vedtatt i dette møtet. B For budsjettåret 2010 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2010 begrenset oppad til 16,650 mill. kr, inkl. 10,0 mill. kr til startlån for videre utlån, til finansiering av investeringer. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2010, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle Side 33 av 42

34 Sak 63/09 nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2009 til 2010 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Regulativet for kommunale avgifter (vann og avløp), kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning (s. 3-16) gjelder inntil nytt regulativ blir vedtatt. 7. Formannskapets forslag til budsjett for 2010 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i dette møtet. 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret per 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og Utvalg for næring-,miljø og samferdsel til orientering. Side 34 av 42

35 Sak 63/09 Forslag formannskapet 26. november 2009 (fortegn "-" foran ett tall betyr innsparing, ikke noe fortegn betyr tilleggsbevilgning (merkostnad)) Økonomi Stemme- Vedtatt/ ikke Nr. Fra Forslag resultat vedtatt Overordnede fellesinntekter og -utgifter 1 SV Det innføres eiendomsskatt på hele kommunen gjeldende fra (kostnad innføring : 2,0 mill.kr) - innføring og konsekvenser på økonomien tas med i budsjettet AP For å dekke gapet mellom statlig anslått deflator 3,1% og reell erfart lokal pris/lønnsutvikling innføres generelt 5,0 % påslag på kommunale avgifter og gebyr AP Nytt konsesjonskraftregime tallfestes i budsjett 2010 basert på kraftpris nov/des-09. Inntektene forutsettes anvendt til langsiktig forbedring av kommunens økonomiske situasjon. trukket 4 AP Formannskapet innfører løpende økonomi- og likviditetsoppfølging i sine møter gjennom hele 2010: orientering rundt kommunens økonomiske status, utfordringer på kort og lengre sikt, oppfølging av likviditetssituasjonen, endring av periodiserte tiltak og investeringer AP Avsetning til tidligere driftsunderskudd sikres i budsjettet ihht Robekstatus SP Kommunestyrets budsjett for 2010 er vedtatt under forutsetning av at regnskapet for 2009 gjøres opp i balanse. Hvis forutsetningene for 2010 endres som en følge av 2009-regnskapet vil kommunestyret ta opp budsjettet til revidert behandling så tidlig som mulig i Rådmann og fellesutgifter 7 AP Varaordførerstilling reduseres til 10 % (fra 40 til 10) AP Alle politiske møter holdes på kveldstid for å redusere kostnad til tapt arbeidsfortjeneste AP Avsetning til bedriftsidrettslag og velferdstiltak ansatte opprettholdes på samme nivå AP Informasjon i Klæbuposten (Klæbustikka) opprettholdes Side 35 av 42

36 Sak 63/09 11 AP Alle saker fremmet for kommunestyre, formannskap og utvalg skal inneholde anslag over kostnad, angivelse av budsjettpost/inndekning, og tidspunkt for iverksettelse AP Driftsavtale for kunstgressbanen reforhandles med sikte på mulige innsparinger av kommunens totale engasjement AP Effekt av konkurranseutsetting av sykehjem innføres i tallbudsjettet for 2. halvår, herunder også kostnader ved evt. prosesser i samme forbindelse. utsatt 14 AP Det innledes brede og forpliktende samarbeidsprosesser med sikte på 30% reduksjon av ansattes sykefravær i løpet av Prosessen må deles av administrasjon og politisk ledelse, organisasjonene, enhetsledere og enhetens ansatte. Saken oversendes AMU FRP Bevilgning til "Prosjekt Prosessforbedring/Redesign av arbeidsprosesser i Klæbu kommune" videreføres i FRP Reduksjon av antall enhetsledere gjennom at Rådmannen etablerer en flatere ledelsesstruktur med virkning fra med en effekt på 3,5 mill. kr i 2010 (helårseffekt på 7 mill. kr i Eksempel på ny struktur kan være: etablering av Sørborgen oppvekstsenter, sammenslåing av Kultur, miljø og næring etc. trukket 17 FRP Etablering av bedre innkjøpsrutiner, kvalitetskontroll og oppfølging av innkjøp og leveranser av varer og tjenester utover fylkesavtalen - effekt kroner V Menighetsrådet får tilbud om å overta lokalene i det gamle herredshuset for 1 kr, for å løse rådets kontorsituasjon Barnehage 19 AP Som avlastning for Tanem barnehage gjenopprettes barnehagetilbudet i Moadalen i den driftsform og fra det tidspunkt som finnes mest praktisk. Adm. tar umiddelbart kontakt med huseier for å få gjennomført ønskelige forbedringer. trukket 20 AP Sommerstenging av barnehagetilbudet gjennomføres inntil videre i tråd med enhetens kommentarer. trukket 21 V 1% av enhetenes brutto driftsbudsjett øremerkes vedlikehold trukket nytt forslag Side 36 av 42

37 Sak 63/09 Skole 22 AP På bakgrunn av gjennomført skolebruksundersøkelse, romsituasjonen på Sørborgen og Tanem, startes planleggingsarbeid for ny totalløsning skole/barnehage i området: - ny større barnehage i Tanemsområdet - overtakelse av dagens barnehage til skoleformål AP Sletten skole vurderes bygget trinnvis på basis av dagens foreliggende prosjekt AP Prosjektmidler skole/barnehage Tanem, og bygging Sletten skole trukket 25 1% av enhetenes brutto driftsbudsjett øremerkes vedlikehold trukket 26 FRP Prosjekt spesialundervisning/tidlig innsats videreføres trukket 27 SP Rullering av lærere mellom skolene - lærerkompetanse på tvers av skoler trukket 28 Utredning av varm mat på skolene Kultur 29 FRP Aktiviteten på kulturområdet reduseres netto 250'' trukket 30 AP Ordningen "Hjem for en 50-lapp" opprettholdes AP Ved evt. ytterligere reduksjon av bidrag til lag og organisasjoner må det gjennomføres en ny vurdering av fordelingsnøkkel mellom idrett, sang/musikk og øvrige organisasjoner. Gjennomgang og evt. ny fordeling må inkludere alle kommunale bidrag til partene. Diskusjonen bør også omfatte andre muligheter for kommunal støtte til organisasjonene; støtte som betaling for enklere kommunale utrednings- eller kontrolloppdrag. Oversendes Utvalg for tjenesteyting Tiltak stenging av bad gjennomføres ikke Tiltak stenging av kulturhuset gjennomføres ikke trukket 34 Driften av kulturhuset utredes i 2010 (herunder evt. salg og tilbakeleie) Helse 35 FRP Vurdering av stillingsandel kommunelege trukket 36 FRP Psykiatri reduseres - ses i sammenheng med økt interkommunalt samarbeid trukket 37 AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår. utsatt Side 37 av 42

38 Sak 63/09 Pleie og omsorg 38 FRP Effekt av konkurranseutsetting av hjemmetjenesten - forventet effekt ,5 mill. kr (helårsvirkning i 2011 med 4 mill). 39 FRP Effekt av konkurranseutsetting av hjemmesykepleie - forventet effekt '' (helårs-virkning i 2011 med 500'') trukket 40 AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår. utsatt 41 AP Det utarbeides strategier for å møte utfordringene ved konkurranseutsetting av driften ved Klæbu sykehjem; prosesser ift berørte ansatte og brukere, framtidig kapasitet og utfordringer for hjemmetjenestene, konsekvenser for kommunens seniorpolitikk kontra framtidig andel AFP-pensjonerte, og administrative utfordringer. Barne- og familietjenester 42 AP Det vurderes en sterkere organisatorisk og praktisk sammenheng mellom barnevern, barn- og familietjenesten, psykiatritjenester, PPT-relaterte tjenester og helse for å forbedre kapasitet, kvalitet og felles kompetanse i det utadrettede tilbudet som helhet. Ansvar for prosjektet "spesialundervisning/tidlig innsats" vurderes samtidig AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår. utsettes 44 Ungdomsklubben legges organisatorisk inn under barne- og familietjenesten. trukket Kjøkken og kantine 45 AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår. utsettes Drift og vedlikehold 46 FRP Hele området konkurranseutsettes i effekt i 2010 med 500'' trukket 47 AP Igangsatt prosess med veiomklassifisering av ihht tidligere planvedtak utsettes og samkjøres med plan for generell omklassifisering av lokalt veinett, lokale innslag av fylkeskommunale E-veier med særskilt kostnadsdeling, tilstand og behov for det ordinære kommunale veinettet, og generelle behov i kommunens veistruktur. Prosessen bør diskutere muligheten for å etablere abonnementsordninger for sommer/vintervedlikehold for huseiere og veilag med endrede ansvarsforhold til veinettet. Forslag og prioriteringer behandles i NMS-utvalget før iverksettelse trukket trukket Side 38 av 42

39 Sak 63/09 48 AP Det etableres sterkere organisatorisk og praktisk tilknytning mellom DoV og skole med sikte på tettere vedlikeholdsrutiner og oppfølging av skolebygg AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår. Utsettes 50 Tilsagn fra statens vegvesen angående trafikksikkerhetstiltak innarbeides i budsjettet for Tilskudd trafikksikkerhetstiltak Rammeavtaler med eksterne leverandører på området framskaffes Næring og utbygging 53 AP Kommunens næringsengasjement omstilles til å kunne gi næringslivet et forutsigelig og raskt tilbud i etablerings- og utviklingssaker. Kommunen beholder fokus på å følge opp sysselsettingssituasjonen. Næringshagen fristilles med større grad av rent kjøp/salg av tjenester mellom partene Interkommunalt samarbeid innenfor landbruksrådgivning på jord-, skog-, og landbruk. trukket 55 FRP Næringshagen finansieres fra og med 2010 over det ordinære driftsbudsjettet, og ikke via næringsfondet Investeringsbudsjettet 56 AP Tallfestet salg av eiendom, og nytt regime for salg av konsesjonskraft innføres i budsjett med effekter for kommunens finansielle tilstand. trukket 57 AP Salg av kommunal eiendom innføres i budsjettet AP Startlånordningen opprettholdes uendret V Salg av eiendommer avsettes til skolefond/flerbrukshallfond Salg av eiendommer avsettes til skolefond Forslag i møtet 61 SV Det opprettes ei stilling på ca 50% som skolesjef. Skolesjefen skal koordinere ressurser mellom skolene så at lærekreftene kan utnyttes på en til elevenes best mulig måte. Lærerne er ansatt i Klæbu kommune, skolesjefen står derfor fritt for neste skoleår å sette opp turnus eller jobbrullering som medfører at lærere må jobbe på andre skoler enn der de er STASJONERTE. Dette vil gi større fleksibilitet ved sjukdom, bedre utnyttelse av kompetansen, mer variert skoledag og dermed mer inspirerende for elevene og som resultat, bedre ferdigheter for elevene i Klæbuskolen Side 39 av 42

40 Sak 63/09 62 V Det skal være lærer og kompetanse/ressursflyt mellom skolene i Klæbu kommune V Ved sykefravær organiseres dagen på best mulig måte for elevene. Trukket 64 V Vurdere i samråd med ansatte å slå sammen Sørborgen og Ungdomsskolen til et oppvekstsenter med felles enhetsleder V Resurs og kompetanseflyt fra rådmannsstab og ut til enhetene forbedres og skal være i utvikling og endring V Vurdere ledelsesstruktur på alle nivå i kommunen. Hensikten skal være å optimalisere kommunikasjon, gi klarere kommandoforhold, og bedre kontroll. Fokus skal være på å styrke 1.linja i kommunen, alle støtte og servicefunksjoner skal understøtte og forbedre tilbudet til brukeren av tjenestene V Selge tomten som Sletten skole er planlagt bygd på, avslutte videre utbygging av Sletten skole og kjøpe tomten Granmo for eventuell fremtidig barnehage/skole allmenn nyttig formål V Barnehageåret følger skoleåret Trukket FrP/H Reduksjon av leder/rådgiver samt andre stillinger i stab og fellestjenester. 70 FrP/H Øremerket 1 mill til nye statlige krav, reduksjon av 1 enhetsleder virkning 3/4 år. 71 FrP/H Reduksjon av 1 stk enhetsleder(sammenslåing med miljø, næring og utbyggingstjenesten). Kutt i kulturbudsjettet. Kulturenheten må se på alternativ driftsform. Se på frivillighetens driftsløsninger. Eks.: ungdom og engasjerte foresatte. Side 40 av FrP/H Redusere Psykiatri (Interkommunalt samarbeid) og tilpasse stillingsandel Kommunelege FrP/H Konkurranseutsetting Sykehjem 2 mill FrP/H Konkurranseutsetting av hjemmesykepleie - forventet effekt '' (helårs- virkning i 2011 med 500'') FrP/H Konkurranseutsetting hjemmetjenesten FrP/H Øremerket til prosjekt spesialundervisning/ tidlig innsats FrP/H Reduksjon kjøkken og kantine. Økte priser mat FrP/H Innsparing av 1 enhetsleder v sammenslåing av Næring, Kultur og miljø. Økte inntekter på plan og byggesak kr

41 Sak 63/09 79 FrP/H Redusere 2 enhetsledere 1/2 års effekt. Sletten drifter 3 barnehager FrP/H Drift og vedlikehold hele området konkuranseutsettes effekt i 2010 med 500'' Side 41 av 42

42 Sak 63/09 Ved votering ble innstillingen med tilleggsforslag lagt fram i møtet med følgende avstemmingsresultat: B 1. enstemmig 2. enstemmig 3. enstemmig 4. enstemmig 5. enstemmig 6. enstemmig 7. vedtatt 4-3 (FrP/H) 8. enstemmig 1.A enstemmig Rådmannens innstilling: Innstilling legges fram i møtet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger: Alle dokumenter legges fram i møtet. Side 42 av 42

43 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/ REFERATER OG MELDINGER - FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRET SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Dokumentliste over delegerte vedtak i tiden Dokumentliste over journalposter i tiden

44 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/ DS BYG 175/09 NUT/NUT/GDJ GNR Sturla Ness BYGGESAK - SKOMAKERV 17 B - GNR 20/257 - CARPORT CAMPINGVOGN 07/ DS DEL 163/09 NUT/NUT/HHE GNR 7 1 Ingar og Ann Karin Nesset DELINGSSAK - YTTERUGLEN - GNR 7/1-3 09/ DS DEL 167/09 NUT/NUT/HHE GNR 19 8 Roy Hugo Ålberg og Berit Hjellien DELINGSSAK - SKJÆRVE - GNR 19/8 - GRENSEJUSTERING 09/ DS DEL 176/09 NUT/NUT/HHE GNR 15 9 Edrun Løvli DELINGSSAK - LYSVANG - GNR 15/9 - SAMMENFØYNING 09/ DS 164/09 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Økopro & Energi AS BYGGESAK - GNR 40/2 - UTTAK AV MASSER 09/ DS 165/09 NUT/NUT/FSO GNR Ketil Strand BYGGESAK - HESTESKOEN 5 B - TERASSE 09/ DS 166/09 NUT/NUT/FSO GNR Anne Rønning og Ingvar Høiaas BYGGESAK - HØIAAS GNR 36/100 MIDLERTIDIG AVLØPSLØSNING 09/ DS 168/09 NUT/NUT/FSO GNR Einar Skog BYGGESAK - "SKOGLY" GNR 21/83 - ENDRING AV FASADE 08/ DS 169/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 170/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2009

45 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 09/ DS 171/09 NUT/NUT/FSO GNR Kaasbøll & Aune Boligsalg AS BYGGESAK - GNR 39/151 - GAMMELVEGEN 5 ENEBOLIG TILTAKSHAVER: MONICA ROALDSVIK/DAREK SLIWA 08/ DS 172/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 173/09 RÅD/RÅD/PLA M00 Kjell Ramlo KOMMUNALT VANN- OG KLOAKKNETT TILKNYTN. KOMM. VANN 07/ DS 174/09 RÅD/RÅD/PLA M00 Christina Barrabes KOMMUNALT VANN- OG KLOAKKNETT TILKNYTN. KOMM.VANN 07/ DS 177/09 NUT/NUT/FSO GNR 3 18 Hans Olav Strand BYGGESAK - "LYNGHAUGEN" GNR 3/18 - GARASJE 09/ DS 178/09 NUT/NUT/FSO GNR 37 1 T.Rødsten VVS AS BYGGESAK - GNR 37/1 - PÅKOBLING TIL OFFENTLIG NETT 09/ DS 179/09 NUT/NUT/FSO GNR 37 1 Asbjørn Braa BYGGESAK - GNR 37/1 - PÅKOBLING TIL KOMMUNAL AVLØPSLEDNING 09/ DS 180/09 NUT/NUT/FSO GNR 37 1 Lars Braa BYGGESAK - GNR 37/1 - PÅKOBLING TIL KOMMUNAL AVLØPSLEDNING 08/ DS 181/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 182/09 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter

46 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 183/09 NUT/NUT/FSO GNR 37 8 Lars K FORSETH/Peder Tulluan BYGGESAK - PÅKOBLING TIL OFFENTLIG NETT 09/ DS 184/09 NUT/NUT/FSO GNR 37 8 Lars K Forseth BYGGESAK - GNR 37/8 - PÅKOBLING TIL KOMMUNAL AVLØPSLEDNING 09/ DS 185/09 NUT/NUT/FSO GNR 37 8 Peder Tulluan BYGGESAK - GNR 37/8 - PÅKOBLING TIL KOMMUNAL AVLØPSLEDNING 09/ DS 187/09 NUT/NUT/FSO GNR 3 20 Klæbu Entreprenør as BYGGESAK - SELLESBAKKEN - GNR 3/20 - TILKOBLING OFFENTLIG VANN 09/ DS 189/09 NUT/NUT/FSO GNR 15 9 Boligleverandøren Trøndelag AS BYGGESAK - LYSKLETT - GNR 15/9 PÅBYGG TILTAKSHAVER: EDRUN LØVLI 09/ DS 190/09 NUT/NUT/FSO GNR Arve Grande Hansen BYGGESAK - LITJMYRV 18 - GNR 20/216 - UTVENDIG BOD 09/ DS 191/09 NUT/NUT/FSO GNR 21 1 SLK Entreprenør AS BYGGESAK - DARRESV 14 - GNR 21/1/41 - RIVING AV TILBYGG TILTAKSHAVER: RANDI OG ERIK Å SUND 09/ DS 192/09 NUT/NUT/FSO GNR RG Bygg AS BYGGESAK - GNR 39/151 - GAMMELVEGEN 5 ENDRING AV ANSVARSRETT

47 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 06/ DS 193/09 NUT/NUT/FSO GNR 17 1 Norges Geotekniske Institutt BYGGESAK - "AUNET" GNR 17/1 - VESENTLIG TERRENGINNGREP

48 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 09/ REV/REV/EBE /09 MØTEPROTOKOLL - MØTE I KONTROLLUTVALGET DEN / RÅD/RÅD/TKU K /09 Miljøverndepartementet STATLIG PLANRETNINGSLINJE FOR KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING 08/ RÅD/RÅD/TKU K /09 Trondheim kommune OFFENTLIG HØRING OM NY ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLAN FOR TRONDHEIM KOMMUNE 07/ RÅD/RÅD/RMU 026 & /09 Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen REFERAT FRA MØTE I TRONDHEIMSREGIONEN - SAMARBEID FOR UTVIKLING - 18.SEPT / HJT/HJT/KSP /09 KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE - MØTEINNKALLINGER 09/ RÅD/RÅD/PLA Q14 & /09 Beboerne i Spydvegen 13, 15, 17, 19 og 21 KLAGE PÅ AVGJØRELSE OM OVERDRAGELSE AV VEGVEDLIKEHOLD 09/ RÅD/RÅD/FST /09 MØTE I PUB.NET. DEN / RÅD/RÅD/PLA Q /09 Statens vegvesen AKSJON SKOLEVEG TILSAGN OM MIDLER 09/ RÅD/RÅD/FHA 256

49 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 6368/09 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag GODKJENNELSE AV KOMMUNAL GARANTI FOR ET LÅN FOR KLÆBU INDUSTRIER AS 09/ RÅD/RÅD/RMU /09 KonSek Midt-Norge IKS PROTOKOLL FRA MØTE I KONTROLLUTVALGET / RÅD/RÅD/TKU T /09 Norges vassdrags- og energidirektorat ORIENTERING OM VEDTAK - TRØNDERENERGI NETT AS - 66 KV KRAFTLEDNING KLÆBU - GIMSE 09/ NUT/NUT/HHE Q14 & /09 Beboerne i Furuhaugvn 20,22,24,26,28,30,32,34,36,38 og 40 SVAR - KLAGE PÅ OVERDRAGELSE AV VEDLIKEHOLD AV VEGER 09/ NUT/NUT/HHE Q14 & /09 Beboerne i Daltunet SVAR - KLAGE PÅ OVERDRAGELSE AV VEDLIKEHOLD AV VEGER 09/ NUT/NUT/HHE Q14 & /09 Beboerne i Rydlandstunet SVAR - KLAGE PÅ OVERDRAGELSE AV VEDLIKEHOLD AV VEGER 09/ NUT/NUT/HHE Q14 & /09 Beboerne i Spydvegen 13, 15, 17, 19 og 21 SVAR - KLAGE PÅ OVERDRAGELSE AV VEDLIKEHOLD AV VEGER 09/ NUT/NUT/HHE Q14 & /09 Beboerne i Brynjeveien v/torstein Tveråmo SVAR - KLAGE PÅ OVERDRAGELSE AV VEDLIKEHOLD AV VEGER 07/ RÅD/RÅD/RMU /09 Revisjon Midt-Norge IKS PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆRT REPRESENTANTSKAPSMØTE 09/ RÅD/RÅD/SLI U63

50 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 6509/09 Midtnorsk Event SVAR - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING 09/ RÅD/RÅD/SLI U /09 Moen Gård SVAR - SØKNAD OM LEILIGHETSVIS SKJENKEBEVILLING 09/ RÅD/RÅD/FST /09 MØTE I PUB.NET / RÅD/RÅD/SLI U /09 Sjøen Velforening SVAR - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING

51 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lillian Krokum Arkiv: 027 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/92-56 UTREDNING - EVENTUELL KONKURRANSEUTSETTING AV HJEMMETJENESTEN OG HJEMMESYKEPLEIEN Saken legges frem til drøfting. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Referat fra drøftingsmøtet med arbeidstakerorganisasjonene av Utredning eventuell konkurranseutsetting av hjemmetjenesten og hjemmesykepleien, vedlagt grunnlagsdokumenter og beskrivelser av hjemmetjenesten og hjemmesykepleien Saksopplysninger: Utredningen er sendt arbeidstakerorganisasjonene og enhetslederne på høring. Høringsfristen er satt til kl Innkomne høringsuttalelser blir lagt frem i møtet.

52 Klæbu kommune Rådmannen Møtereferat Tidspunkt: 14. oktober 2009 kl Sted: Formannskapssalen Til stede: Kopi til: Referent: Fra Klæbu kommune: Ruth Astrid Eng Mule Johnny Nilssen Lillian Krokum Fra arbeidstakerorg. : Anita Hovde Nilsen UTD/NSF Wenche Danielsen FO Marte Aursand - Akademikerne Margareth Fiskvik Delta Ingvar Sund - Fagforbundet Møtedeltakerne Lillian Krokum Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 09/ DRØFTINGSMØTE - UTREDNING AV KONKURRANSEUTSETTING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN HA 3-1-c Drøftingsmøtet ble ledet av rådmann Ruth Astrid Mule. Drøftingsmøtet er innkalt med hjemmel i bestemmelser i avtaleverk og lovverk, og som ble gjennomgått som følger: - HA og 1-4-2, og 3-1-c. - Kommunelovens Arbeidsmiljølovens Rådmannen orienterte om AMUs vedtak og om videre saksgang. Frist for å komme med utredning av konsekvensutredning av konkurranseutsetting for Klæbu sykehjem er satt til 2 måneder fra Behandling skjer i AMUs møte 4. november. Utredningen er gjort av omstillingsgruppen bestående av: Ledergruppen, hovedverneombudet, Ingvar Sund FF, Anita Hovde Nilsen UTD og personalsjefen. Arbeidstakerorganisasjonene mener at konsekvensutredningen av konkurranseutsetting av driften av Klæbu sykehjem, og de høringsuttalelsene som kommer inn må legges fram for kommunestyret. Dette er et krav som arbeidstakerorganisasjonene vil legge fram i møtet i Arbeidsmiljøutvalget. Dette kravet er begrunnet i at det politiske vedtaket ble fattet uten forutgående drøftinger med de tillitsvalgte i henhold til avtaleverket.

53 UTREDNING AV KONKURRANSEUTSETTING AV HJEMMESYKEPLEIEN OG HJEMMETJENESTEN Arbeidstakerorganisasjonene oppfordres på fritt grunnlag, til å komme med innspill om fordeler/ulemper som er viktig å ha med i en konsekvensutredning. Frist: 6/11-09 kl Som arbeidsgruppe for å beskrive pleie- og omsorgstjenestene som basis for både konsekvensutredning og konkurransegrunnlag oppnevnes : Fra rådmannen: rådgiver Morten Strand rådgiver Solveig D. Hermanstad Fra arbeidstakerorganisasjonene: Ingvar Sund FF Margareth Fiskvik Delta Frist: 6/11-09 kl til rådmannen. Arbeidsgruppe for konsekvensutredning: Ledergruppen m/ personalsjefen som vara Ingvar Sund FF Anita Hovde Nilsen UTD Margareth Fiskvik Delta Frist: 17/11-09 kl Arbeidstakerorganisasjonene vil uttale stor betenkelighet ved at en så stor del av kommunens aktivitet vurderes konkurranseutsatt. Dette vil få store konsekvenser for alle arbeidstakere i kommunen, også for de som ikke blir berørt. Videre behandling: Høringsfrist 24/11-09 kl enhetsledere og arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsmiljøutvalget 25/11-09 Utvalg for tjenesteyting 3/12-09 Kommunestyret 17/12-09 Lillian Krokum personalsjef

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: M00 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 03/ NY FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYR 3. GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov av om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, samt Miljøverndepartementets rammeforskrift av , sist endret , vedtar Klæbu kommunestyre forslaget til ny forskrift for vann- og avløpsgebyr, samt bestemmelser for bruk av vannmålere. Under engangsbebyr i forslaget til nye forskrifter vedtar en alt 1 og under abonnementsgebyr vedtar en også alt 1. Vedlegg 1 pkt. 1.2 rettes til: Installasjon av vannmåler utføres av rørlegger godkjent av kommunen. Prikk punkt 3, under 6 i gebyrregulativet i forskriftene endres til følgende: - Gebyr for vannmålere. Gebyrregulativ gjeldende fra tilpasses den nye forskriften og bestemmelser for bruk av vannmålere. SAKSUTREDNING Vedlegg: - Forslag til ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Klæbu kommune - Bestemmelser for bruk av vannmåler i Klæbu kommune Formannskapet vedtok i sak 112/09 følgende: Saken utsatt for kvalitetsikring av reglement ny sak til fomannskapet 26. november. Vedlegg 1 pkt 1.2 rettes til Installasjon av vannmåler utføres av autorisert rørlegger Rådmannen har følgende kommentarer til formannskapets vedtak i sak 112/09:

81 Grunnen for utsettelsen av saken for kvalitetsikring av reglementet var uklarheter omkring gebyrregulativet for vannmålere. Når kommunestyret har vedtatt selve forskriften samt event nye bestemmelser for bruk av vannmålere så blir det utarbeidet et eget gebyregulativ tilpasset den nye forskriften og bestemmelsene for bruk av vannmålere. For å fjerne uklarheter om gebyr for leie av vannmålere foreslår en at prikk punkt 3, under 6 gebyrtyper i forskriftene endres til følgende: - Gebyr for vannmålere Når det gjelder installasjon av vannmålere så foreslår en at formannskapets vedtak i sak 112/09 endres til godkjent rørlegger av kommunen istedenfor autorisert rørlegger slik at kommunens egen rørlegger også kan utøre monteringen. I tillegg er begrepet autorisert rørlegger på veg ut. Saksopplysninger: Forslag til nye forskrifter for vann- og kloakkavgifter samt bestemmelser om bruk av vannmåler ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn i 8 uker av NMS utvalget i møte den 24. juni som sak 40/09. Det er ikke kommet inn noen uttalelser til saken. En legger her inn saksopplysningene fra NMS- sak 40/09 på nytt: Bakgrunn Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer som abonnentene skal betale for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Gjeldende forskrifter ble fastsatt av kommunestyret den , det er vedtatt mindre endringer senere. Miljøverndepartementet (MD) har revidert den statlige forskriften. Endringene ble vedtatt 13. juli 2000 og forskriften, uten overgangsordninger, ble iverksatt Dette medfører behov for oppdatering av den kommunale forskriften i Klæbu. Klæbu kommune har sammen med mer enn 250 andre kommuner deltatt i et samarbeidsprosjekt, der målet var å trekke mest mulig kunnskap både fra kommunene og diverse brukergrupper og lage en forskrift som vil: føles mest mulig rettferdig for brukeren gi kommunen anledning til å dekke alle sine kostnader på en kostnadseffektiv måte Revidert gebyrregulativ må tilpasses den nye forskriften. En arbeidsgruppe har vært nedsatt lokalt bestående av 2 politikere og 3 fra administrasjonen.

82 De viktigste nye momentene i den nye forskriften. Den nye statlige forskriften innebærer at alle abonnenter kan kreve å betale vann- og avløpsgebyr etter vannmåler. Kommunen er derfor nødt til å lage et opplegg for dette, selv om dette vil øke den administrative arbeidsmengden med mellom et halvt til 1. årsverk. Dette er økte kostnader som abonnentene må betale. I tillegg kommer utgifter til installering av vannmålere, som den enkelte abonnent må betale selv i henhold til forslag til bestemmelser for bruk av vannmålere. Når den enkelte abonnent må betale vannmålerutgiftene selv slipper kommunen å øke avgiftene for å forskuttere installering av vannmålere, inntil leiegebyret dekker inn utgiftene. Pris for anskaffelse av vannmåler med installering vil for de fleste boliger koste ca kr 2000,- inkl. mva. En vil fortløpende vurdere opplegget for vannmålere. Det er foreslått en overgangsordning fram til hvor boligabonnentene kan velge imellom dagens ordning med fast årlig gebyr uavhengig av forbruk eller betale etter vannmåler. Betaling etter vannmåler vil gjøre det gunstigere for de med få personer i husstanden og lite vannforbruk. Kommunen må imidlertid totalt ha inn nok inntekter til å dekke utgiftene. Hvis noen betaler mindre så må andre betale mer. Samtidig bør gebyropplegget stimulere til vannsparing. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr for tilknytning har vi også i dag. Arbeidsgruppen er delt i synet hvordan dette skal belastes, vi har derfor lagt inn 2 alternativer under 7 i forslag til nye forskrifter. Hovedforskjellen på alternativene er at under alt 1 så må en betale engangsgebyr for tilknytning for alle boenhetene på en eiendom, mens en for alternativ 2 slipper å betale for boenhet nr 2, hvis en kun har 2 boenheter på eiendommen. For begge alternativene må en betale engangsgebyr for tilbygg av en ny boenhet eller næringsvirksomhet. Rådmannen innstiller på alt 1. da en mener dette det mest rettferdige, samt at det i dag også betales pr. boenhet. * Årsgebyr - Dagens forskrift: Næringseiendommer og borettslag betaler etter faktisk forbruk, mens boligeiendommer som oftest betaler etter stipulert forbruk. For betaling etter vannmåler er det et minstegebyr.. - Revidert forskrift: Årsgebyret vil bestå av to deler; abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Abonnementsgebyret skal dekke en andel av kommunes faste kostnader, mens forbruksgebyret betales etter forbruk, målt eller stipulert. For detaljer om de to delene å se under 8. - Kommentarer: Ved innføring av abonnementsgebyr vil kommunen synliggjøre at en stor andel av utgiftene ligger i faste kostnader. Kommunen bør imidlertid holde

83 abonnementsgebyret på et så lavt nivå at det fremmer vannsparing, og at det fortsatt vil være motiverende å installere vannmåler. Abonnementsgebyr fast del - Dagens forskrift: Finnes ikke. - Revidert forskrift: Abonnementsgebyret differensieres etter to brukerkategorier; næring og bolig. - Arbeidsgruppen foreslår også her 2 alternative modeller for betaling: Hovedforskjellen på alternativene er at under alt 2 så er det under næringsvirksomhet ikke satt noe om antall boenheter i våningshus og frittliggende bolig på gårdsbruk. Det er under bolig gitt fritak for boenhet nr 2 hvis totalt 2 boenheter. Begrunnelsen for fritak av boenhet nr 2 er at det er vanskelig å kontrollere om abonnentene bygger om til ekstra boenhet i ettertid. Melhus har dette i sin forskrift. Under alternativ 1 så er det under næring satt avgrensing i forhold til antall boenheter. Under bolig så skal det betales for alle boenhetene. Rådmannen innstiller på alt 1 da dette vil være mest rettferdig og en vil unngå å tape ca kr i årlige inntekter som må belastes de øvrige abonnentene. Forbruksgebyr variabel del - Dagens forskrift: Hele årsgebyret var betalt etter målt eller stipulert forbruk. - Næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag betaler etter vannmåler. Øvrige betaler etter stipulert eller målt forbruk (hytter iht. forventet brukstid). - Revidert forskrift: Forbruksgebyret betales etter målt forbruk - Kommentarer: Kun en del av årsgebyret betales etter forbruk i samsvar med de kommunale utgiftene. Tilleggsgebyr - Tilleggsgebyr betales der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav. Gebyrets størrelse bestemmes slik at det er i samsvar med påførte merkostnader for kommunen. Konsekvenser for ulike brukergrupper

84 En todelt gebyrmodell (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) vil gi en mer rettferdig gebyrfordeling mellom kommunens abonnenter. Ved gjennomføringen av endringen vil dette slå positivt ut for noen brukergrupper, mens andre vil oppleve en gebyrøkning. Kommunen vil aktivt informere om innføringen av den todelte gebyrmodellen og forklare hvorfor utslagene blir som vist over.

85 KLÆBU KOMMUNE FORSKRIFTER OM VANN- OG AVLØPSGEBYR 2010 Vedtatt av Klæbu kommunestyret

86 Forskrift for vann- og av1øpsgeb~er for Klæbu kommune Revidert 2009 GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifler samt av lokale reglement, bestemmelser, regulativ og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunal vass- og kloakkavgifier. 2. Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 3. Forskrifi av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, sist endret 13. juli Forskrift av 15. desember 2005, forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskrfflen), 5. Normalreglement for sanitæranlegg. 6. Forskrifc om vann- og avløpsgebyrer i Klæbu kommune (dette dokumentet) 7. øvrige dokumenter: - Siste gjeldende gebyrregulativ - Bestemmelser for bruk av vannmåler - Serviceerklæring for vannforsyning - Serviceerklæring for avløpshåndtering - Serviceerklæring for septiktømming i FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriflen gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. Avløpstjeneste inkluderer også kommunal septiktømming. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRJ~j~E Forskriften gjelder alle kommunens i abonnenter, se defmisjon i 3. 3 DEFINISJONER Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsiedning direkte eller gjennom felles privat stikkiedning, eller er tilknyttet slamavskiller/tett tank, eller er pålagt i medhold av Forurensningslovens 8, å etablere septikanlegg (også minirenseanlegg med slamavskiller). Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. For næringseiendomrner defineres næringsforetak med eget organisasjonsnummer som abonnent. Abonnent er også eier/fester, som kommunen i medhold av Plan- og bygningslovens 65, 66 og 92 er krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

87 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 2 Revidert 2009 Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke deler av kommunens faste kostnader for offentlige vann- og/eller avløpstjenester. o Avløpstjeneste: Omfatter tjenester forbundet med kommunalt kloakkavløp og kommunal slamtømming (også minirenseanlegg med slamavskiller). Boenhet: Bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. Bru/çsareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsiuttende vegger. For detaljer se NS Bruks~endring Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbo lig/hytte og nærings-/o ffentlig virksomhet. G Engangsgebyrfor tilknytning Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester til kommunal ledning. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Privat stikkledning går fra kommunens ledning til abonnentens bebyggelse og omfatter anboringsklaver og stoppekran. Unntak : tidligere inngåtte avtaler vedr. overtakelse av privat vassverk (Damtjønna). G G o o Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert) Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sonimervannsledning. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann, avløps- og septikgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Hela rsbolig: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til bolig.

88 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune Revidert 2009 Nceringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Herunder landbruksvirksomhet. o Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, f~ylkeskommune eller kommune. Serviceerklæring: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hvilket lovgrunnlag tjenesten er basert på. Slam: Alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for mindre avløpsanlegg, og som er underlagt kommunal godkjenning. Stzpulertforbruk: Forventet forbruk med grunnlag i bebyggelsens bruksareal. Årsgebyr: Abonnent tilknyttet offentlig vannlavløpsnett: Det samlede gebyr som betales årlig for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. I årsgebyret inngår abonnementsgebyr, forbruksgebyr og evt. leie av vannmåler Abonnent på tømmeliste for septik: Samlet årlig gebyr for kommunens septiktjeneste. 4 ABONNENTENS PLIKTER 4.1. Abonnenter med privat avlopsanlegg (septikanlegg) Det private avløpsanlegget skal være dimensjonert og bygd i samsvar med VA Miljøblad utgitt av NKP og NORVAR, og i henhold til Forurensningsloven og Planog bygningsloven. o Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med stor bil, og at tømming av slam fra hvert kammer er mulig uten å flytte bilen. Slamavskilleren skal ikke plasseres mer enn 50 m fra kjørbar vei og med en høydeforskjell å mindre enn 7 meter. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv, fjernes av abonnenten før tømrning skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å f~a utført tømmingen. o Det er abonnentens plikt å sørge for at tømming blir utført, dvs, at abonnenten må ta kontakt med kommunen dersom tanken skal tømmes utenom de ordinære rutene (ekstratømming), eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenter skal ha tømming i henhold til forskriften. Dersom feil og mangler blir oppdaget ved anlegget, skal disse utbedres snarest. Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre eget avløpsanlegg innen angitt frist, jfr. Forurensningsloven 7. forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget vil kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jfr. Forurensningsloven 74 på eiers regning. I henhold til Forurensingslovens 73 kan det gis et

89 Forslcrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 4 Revidert 2009 Konmmnen kan gi abonnenten påbud om å koble ut privat septikanlegg og knytte seg til det kommunale kloakknettet i henhold til plan- og bygningslovens 66 :..Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Kommunen kanfravike dette krav hvis det vil medføre uforholdsmessige kostnader eller detforeligger andre særlige grunner. Også i andre tilfelle enn nevnt i annet ledd, kan kommunen kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledningen når særlige hensyn tilsier det. 4.2 Abonnenter tilknyttet offentlig vann og kloakk: Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre eget avløpsanlegg innen angitt frist, jfr. Forurensningsloven 7. I henhold til Forurensningsloven 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget vil kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jfr. Forurensningsloven 74 på eiers regning. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene på eiers regning. 5 TØMMING AV SEPTIKANLEGG Varsel om når tømiraing vil finne sted kunngjøres. Tømmehyppighet helårsboliger: - Eiendommer med avløpsanlegg der slamavskiller er i henhold til dimensjoneringskrav og lovbestemmelser, jfr. 4.1, skal tømmes min. hvert annet år. - EiendonEimer med avløpsanlegg der slamavskiller ikke er i henhold til dimensjoneringskrav og lovbestemmelser, jfr. 4.1, skal tømmes min. en gang pr år. - Tette tanker tømmes etter behov, men minimum en gang pr. år. Tømmehyppighet fritidsboliger/hytter: - Eiendommer med avløpsanlegg der slamavskiller er i henhold til dimensjoneringslu-av og lovbestemmelser, jfr. 4.1, skal tømmes min, hvert fjerde år. - Eiendommer med avløpsanlegg der slamavskiller ikke er i henhold til dimensjoneringskiav og lovbestemmelser, jfr. 4.1, skal tømmes min. hvert annet år. - Tette tanker tømmes etter behov, men minimum hvert annet år. Ekstratømminger utenom tømmeliste skal i alle tilfeller avtales med kommunen, Tømmefrekvens fastsettes uavhengig av bruk, antall husstandsmedlemmer og sosiale forhold.

90 Forskrifi for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune Revidert 2009 VANN OG AVLøPSGEBy1ti~R 6 GEBYRTYPER Følgende gebyrtyper gjelder for vann- og avløpstjenester Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Gebyr for leie av vannmåler og avlesningsgebyr Gebyr for midlertidig tilknytning Tilleggsgebyr til årsgebyret Gebyrenes størrelser og satser framkommer av gebyrregulativet. 7 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til kommunal vann- og/eller kloakkledning. ALT 1: Engangsgebyret betales for bebygd eiendom, eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom som blir tilknyttet offentlig vann- og eller avløpsnett. Fngangsgebyret betales pr. boenhet og pr. drifisbygning næringsbygg/offentlig bygg. Kombinerte bygg (bolig og næring) betaler for hver enhet. For alle kategorier gjelder det at engangsgebyret betales ved første gangs tilknytning, med gebyi-sats fra det året henstilling/vedt om til ytning ble sendt. Dersom eiendonimen senere blir pabygd med separat boe et næringsvirksornhet, skal det betales engangsavgift pr ny boe et næringsenhet offentlig bygg. Størrelsen på gebyret fastsettes årlig av ko unestyret og fremko er av gebyrre lativet. ALT2 Engangsgebyret betales for bebygd eiendom, eller ved rstegangsoppføring av bygg pa eiendom, som blir tilknyttet offentlig va og eller avløpsnett Abonnenter med 2 boenheter betaler I engangsgebyr Abonnenter med flere e 2 boenheter, herunder borettslag, betaler gebyr pr. boe et Det betales engangsgebyr pr drifisbygning næringsbygg offentlig bygg For alle kategorier elder det at engangsgebyret betales ved første gangs tilknytning med gebyrsats fra det aret henstilling/vedtak om til ytning ble sendt. Dersom eiendo en senere blu påbygd med ny næringsdel skal det betales engangsgebyr Ved påbygg tilbygg av ny boenhet, skal det betales engangsgebyr for ny boenhet nr 3 Størrelsen pa gebyiet fastsettes ailig at kommunestyret og fremkoi er i gebyrregulat ivet

91 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 6 Revidert 2009 Kommunen kan, etter skriftlig dokumentert søknad, fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytning krever ekstra høye kostnader. 8 ÅRSGEBYR 8.1 Generelle bestemmelser Eier av fast eiendom er i alle tilfelle ansvarlig for gebyrene overfor kommunen. Forfalt krav på årsavgift er sikra med lovpant i eiendommen etter panteloven 6-1. Både årsavgift og engangsavgift for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Avgiften kan kreves inn av kommunekassereren etter reglene for innkreving av skatt. 8.2 Årsgebyr for private avlopsanlegg (septikanlegg) I medhold av forurensningslovens 26 skal kommunen stå for all tømming av slamavskillere og samlekummer av sanitær avløpsvann og overvann i kommunen. Alle eiendommer med private avløpsanlegg skal derfor inn i den kommunale tømmeordningen. I medhold av 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene som omfattes av ordningen Selv om abonnenten nekter tømrning eller at det av en annen grunn ikke kan foretas, skal det likevel svares gebyr. Dette for å dekke opp kommunens kostnader i forbindelse med slamtømmingstjenesten, både kapitalkostnader og driftskostnader. Alt slam fra private avløpsanlegg(septildcanlegg) blir tømt ved kommunens renseanlegg. Når pålegg om utkobling av septikanlegg og tilknytning til kommunal kloakk er sendt, skal abonnenten betale årsgebyr for kommunal kloakk fra dato når frist for utkobling av septiktank er utløpt Årsgebyr for bolig og hytte- og fritidsbolig Årsgebyr for abonnenter med privat avløpsanlegg skal betales etter tankstørrelse og tømmefrekvens. 8.3 Årsgebyr for offentlig vann/kloakk består av to deler: o abonnementsgebyr o forbruksgebyr Årsgebyret for eksisterende bygg skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Årsgebyret for nye bygg skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilflyttet/tatt i bruk eller brukstillatelse gitt. Støn-elsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer i gebyrregulativet.

92 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune Revidert Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv næring og bolig. Borettslag kategoriseres som bolig. ALT i: Abonnementsgebyr for næring og off.virksomhet Abo ernentsgebyr for næring og offentlige virksomheter betales pr. registrert foretak på eiendommen. Gardsbruk (drifisbygning + vånmgshus inntil i boenhet) re es som et foretak. Aboimenter som i tillegg til næring offentlig virksomhet har privat boe eter, betaler i tillegg abonnementsgebyr for bolig. Abonnementsgebyr for boliglfritidsbygg/borettslag: Det betales abo ementsgebyr pr boe et. ALT2 Abonnementsgebyr for næring og off.virksomhet Abo einentsgebyr for næring og offentlige virksomheter betales pr. registrert foretak på eiendommen Gardsbruk (våningshus + driftsbygning) regnes som et foretak og betaler i abonnement Gardsbruk som i tillegg til vaningshuset har frittliggende bolig, betaler abonnernent for de e boligen Abonnementsgebyr for bolig Abonnentei med 2 boenheter betaler kun ett abo ernent Abonnenter med flere enn 2 boenheter pr e endom herunder borettslag betaler gebyr pi boe et Forbruksgebyr Alle borettslag, drifisbygninger, næringseiendommer og offentlige virksomheter skal betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3. Forbruket måles med vannmåier. Fra kan alle eiendommer i kommunen, tilknyttet kommunalt vann og/eller kommunal kloakk, betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3. Vannmåler må installeres i løpet av perioden fram mot Forbruksgebyret skal betales i henhold til NS 3940, etter bruksareal (BRA) inntil måleren blir installert. I spesielle tilfeller, etter søknad, kan kommunen, ved rådmannen, dispensere fra plikten til å installere måler. Dersom måler ikke kan installeres, skal stipulert forbruk baseres på beregning av bruksareal, samt pris pr. m3. For fritids -og hytteabonnenter settes andelen forventet brukstid, til halvparten av en bolig. Omregningsfaktor for stipulert forbruk framkonimer av gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at målt vannforbruk inn tilsvarer samme mengde i avlap ut. Se 10.

93 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 8 Revidert BRUK AV VANNMÅLER For bruk av vannmåler gjelder dokumentet: Bestemmelser for bruk av vannmåler i Klæbu kommune. Forbruksgebyr etter vannmåler beregnes fra installasjonsdato. Pris for leie av kommunal vannmåler og avlesningsgebyr fremkommer av gebyrregulativet. 10 AVVIK I ÅRSGEBYRET Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, som for eksempel ved gartneridrift, gårdsbruk og lignende, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgifter/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens leveringsvilkår for drikkevann/avløpstjenester. 11 MIDLERTIDIGE AVLØPSLØSNINGER 11.1 Midlertidig tilknytning til offentlig avløp Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytnirigen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til 2 år (PBL 85), med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens tekniske bestemmelser, jfr. generelle bestemmelser Midlertidig privat avlopsiosning Eiendom som ikke er i permanent bruk, og som benytter seg av mobile toaletter, cv. midlertidig avløpsanlegg skal ha tømming gjennom den kommunale tømmeordningen eller en annen av kommunen godkjent tømmeordning.

94 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 9 Revidert 2009 Eier/fester av eiendommen skal betale årsgebyr etter gjeldende regler for private avløpsanlegg. Midlertidig utslippstillatelse gjelder for opp til 2 år (PBL 85), med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder forurensningsforskriften. 12 INNBETALING AV GEBYRER Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstjllatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Årsgebyret innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år. Forbruksgebyret betales a konto basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abormentens vamiforbruk har endret seg fra siste måleravlesning, vil kommunen endre a konto beløpet. 13 FRITAK FOR GEBYRER For abonnenter tilkoblet kommunalt vann- og/eller kloakknett kan kommunen, etter søknad, gi fritak fra abonnementsgebyr tidligst fra neste termin etter at søknad er mottatt. Fritak fra årsgebyr/forbruksgebyr gis kun når eiendommen f~jsisk frakobles kommunens ledningsnett, og opphører tidligst fra neste termin etter at melding er mottatt om at anboringspunktet for vanninntak er plombert, eller tilkoblingspunkt til kommunal avløpsiedning er terset. Fritak gjelder for ett år av gangen. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av tilknytningsavgift Hvis eiendommen blir erstattet av nytt bygg som medfører økning i antall boenheter eller ny næringsvirksomhet, vil det bli krevd engangsgebyr for tilknytning. Kostnadene ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Boenheter som ikke har installert vannmåler, og som har stått ubebodd i 6 mnd., kan innvilges midlertidig fritak for årsavgiften i inntil i år av gangen etter skriftlig søknad. Abonnenten er forpliktet til å melde fra straks leiligheten igjen blir bebodd. Midlertidig fritak gjelder fra fbrste ikke påløpne termin.

95 Forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Klæbu kommune 10 Revidert TILLEGG I ÅRSGEBYRET Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vannog avløpsgebyret. Satser for tilleggsgebyr går fram av gebyrregulativet. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 15 INNKREVING AV GEBYRER Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter Lov om pant 6-1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 16 VEDTAKSMYNDIGHET Vedtak etter denne forskrift fattes av : Kommunestyret eller den som er delegert myndighet i henhold til kommunens delegasjonsreglement. 17 KLAGE Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap 1V-VI. Og kan påklages. Klage sendes til den instans som har fattet vedtaket, og innen tre uker etter mottatt vedtak. Endelig behandling av klagen blir gjort i Klagenemnda, siste klageinstans i kommunen. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jfr. forvaltningslovens kap. VII. Det gies derfor ikke rett til klageadgang. 18 IKRAFTTREDELSE Forskriften trer i kraft ENDRING AV FORSKRIFT Kommunestyret kan fastsette endringer i, eller tillegg til, disse forskrifter.

96 BESTEMMELSER FOR BRUK AV VANNMÅLER I KLÆBU KOMMUNE 1. Anskaffelse og installasjon av vannmåler 1.1 Måleren anskaffes av abonnenten og er abonnentens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket. 1.2 Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler i konsoll og evt. flytting av vannmåleren. Installasjon av måler skal uttiares av en rørlegger, godkjent av kommunen i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Rørleggeren skal også besørge plombering av vannmåleren. 2. Avlesning 2.1 Avlesning av vannmåleren foretas en gang hvert år. Abonnenten foretar avlesning og innmelding innen den fastsatte frist. 2.2 Dersom avlesning av vannmåler ikke utfbres til bestemt tid eller dersom data ikke irinmeldes til kommunen stipuleres årsforbruket. Kommunen kan evt. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. 3. Kontroll 3.1 Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Vannmåleren må plasseres slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og revisjonlutskifting. 3.2 Kommunen kan til enhver tid, evt. etter skriftlig søknad fra abonnenten, foreta kontroll av vannmålere som er i bruk. Viser kontrollen en feilavlesning på mer enn 5%, foretas justering av årsgebyret for foregående år. Kontrollmåling og eventuell utskifting av måleren bekostes av abonnenten. 3.3 Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. 3.4 Vannmålere skal kontrolleres etter 10 år. Industrivanumålere skal kontrolleres etter 4 ar.

97 4 Flere tilknytninger 4.1 Hver eiendom skal normalt kun ha en tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger, skal det installeres en måler for hver tilknytning. Eventuelle interne målere er kommunen uvedkommende. 5 Annet 5.1 Når vannrnåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. 5.2 Dersom vannmåler ikke kan plasseres frostsikkert, skal gebyret baseres på stipulert forbruk etter vedtatte beregningsregler. 5.3 Blir en måler som er i bruk borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen.. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, fastsettes vannforbruket for vedkommende termin til antatt forbruk ganger For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser.

98 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 614 A10 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/57-34 BYGGEREGNSKAP HESTESKOEN BARNEHAGE Rådmannens innstilling: Hesteskoen barnehage fullfinansieres ved å omdisponere ubrukte lånemidler, 1,760 mill. kr, fra andre prosjekter. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I handlingsprogrammet for er det vedtatt at det skal legges fram byggeregnskap ved ferdigstillelse av større byggeprosjekter. Hesteskoen barnehage ble tatt i bruk i år. Rådmannen legger med dette fra et ferdig byggeregnskap for prosjektet. Vurdering: Totalt er det bevilget 18,011 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er tenkt finansiert ved låneopptak, samt momskompensasjon. Status ved prosjektets avslutning er: Forbruk Forbruk Total byggekostnad Finansiering: Bruk av lån Bruk av lån Momskompensasjon Sum finansiering Udekket Forklaringen på at sum finansiering er større enn opprinnelig bevilgning, er at mottatt momskompensasjon er høyere enn budsjettert. Regnskapet viser at prosjektet er blitt 1,760 mill. kr dyrere enn forutsatt. Kommunestyret må derfor finne ny finansiering tilsvarende dette beløpet. Det detaljerte regnskapet viser følgende:

99 Lønn egne ansatte Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Generelle kostnader Spesielle kostnader (inkl. inventar og utstyr) Byggelånsrenter Sum byggekostnad Årsaken til merforbruket er knyttet til følgende: Oppbygging av veg, p-plass, rassikring Ekstraarbeid bygning (overbygging terasse) Opparbeiding uteområde Gjerder/porter Byggelånsrenter Dette er i all hovedsak tiltak som i utgangspunktet ikke var med i de opprinnelige byggeplanene. Rådmannen tar selvkritikk på at saken ikke er fremmet tidligere. Det ideelle er at kommunestyret får ta stilling til eventuelle ekstrabevilgninger før de påløper. Kommunestyret må vedta en ny finansiering på restbeløpet på 1,760 mill. kr. Rådmannen vil foreslå en omdisponering av ubrukte lånemidler fra tidligere år tilsvarende samme beløp. Det dreier seg om tidligere låneopptak knyttet til vann- og avløpsprosjekter som ikke er ferdigstilt, men som blant annet inngår i senere vedtatte prosjekter (sentrum-ostangen, Tulluan-Tanem) som har fått sin egen finansiering. Dette er derfor midler som kommunestyret kan omdisponere i dag uten at det får konsekvenser for dagens drift. Det eneste usikkerhetsmomentet i prosjektets finansiering er regnskapet for Hvis driftsregnskapet gjøres opp med et underskudd, så kan overført momskompensasjon fra drift til investering bli utsatt for strykning i verste fall. Dette vil igjen føre til en tilsvarende mangel på finansiering av prosjektet i investeringsregnskapet. Dette vil i så fall bli tatt opp som en egen sak i forbindelse med behandlingen av regnskapet neste vår.

100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/38-35 RÅDMANNENS FULLMAKTER I FORBINDELSE MED REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2009 Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre de avsetninger og strykninger som er nødvendige i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2009 ihht det som er beskrevet i saksframlegget. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper skal det gjennomføres enkelte tiltak i regnskapet avhengig av om regnskapet blir gjort opp med et regnskapsmessig over- eller underskudd. I tillegg er rådmannen allerede gitt visse fullmakter til å gjennomføre enkelte disposisjoner i kommunens delegasjonsreglement. Noen av disse tiltakene kan gjøres administrativt, mens andre tiltak kun kan gjøres etter politisk behandling og vedtak. Av hensyn til fristen for regnskapsavleggelsen, ønsker rådmannen å trekke opp noen retningslinjer og prinsipper som skal følges i forbindelse med regnskapsavslutningen for Dette for at rådmannen skal få forhåndsfullmakt til å gjennomføre disse tiltakene. Vurdering: Regnskapsmessig underskudd driftsregnskapet: Ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) skal det foretas strykninger av overføringer og avsetninger i den grad det er nødvendig for å redusere, eventuelt unngå underskudd. Unntatt fra strykningsbestemmelsene er avsetninger begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller bindende avtale er reservert særskilte formål. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre følgende strykninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og eventuelle tidligere avsetninger brukes for å redusere formålets underskudd. 2. Overføringer fra driftsregnskapet til kapitalregnskapet strykes 3. Avsetninger til disposisjonsfond strykes 4. Inndekking av tidligere års underskudd strykes I tilfelle nr 4 blir aktuelt får rådmannen fullmakt til å bruke tidligere avsatte midler på disposisjonsfondet til å dekke inn tidligere års underskudd. I handlingsprogrammet for har kommunestyret bestemt at enheter som går med underskudd, tar med seg

101 tilsvarende underskudd til neste driftsår. Dette vil bli vurdert samtidig som kommunestyret behandler regnskapet for 2009 i mai. Regnskapsmessig overskudd driftsregnskapet Ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet får rådmannen fullmakt til å gjennomføre følgende avsetninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) fra tidligere år dekkes inn 2. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet dekkes inn gjennom å overføre driftsmidler til investeringsregnskapet 3. Enheter som går med overskudd får ta med seg overskuddet begrenset opp til 3 % av nettobudsjettet til neste driftsår (gjennom avsetninger til egne disposisjonsfond) i tråd med vedtatt handlingsprogram 4. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og avsettes egne fond 5. Eventuelle overskudd etter at pkt 1-4 er gjennomført avsettes til disposisjonsfond Regnskapsmessig overskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Overskudd vedrørende startlån avsettes til kapitalfondet 2. Overskudd vedrørende øvrige investeringsprosjekter avsettes de fond som tidligere er bygd opp av samme prosjekt 3. Ubrukte midler til ikke ferdigstilte prosjekter overføres neste år Regnskapsmessig underskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Underskudd på enkeltprosjekter reduseres ved å overføre budsjetterte, ikkedisponerte midler fra driftsregnskapet (forutsatt overskudd på driftsregnskapet) 2. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å redusere forutsatte avsetninger fra salg av eiendommer og andre anleggsmidler 3. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å overføre budsjettert, ikkedisponert bruk av ubundne fond (først kapitalfond, deretter disposisjonsfond) 4. Hvis pkt. 1-3 ikke er tilstrekkelig dekkes underskuddet ved bruk av kommunens kapitalfond

102 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Spakmo Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/5-13 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I KLÆBU RETNINGSLINJER Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner retningslinjer for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Klæbu. SAKSUTREDNING Kommunalt råd for funksjonshemmede har utarbeidet nye retningslinjer for rådet. Retningslinjene er utarbeidet i samsvar med lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven trådte i kraft Forslag om at rådet også fungerer som brukerråd NAV se vedlegg side 3. Vedlegg: 1. Retningslinjer for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Klæbu

103 Retnings injer for Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Klæbu I HJEMMEL Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble vedtatt av Stortinget 17. juni Loven trådte i kraft 10. september Loven pålegger kommunene å ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Klæbu kommune har hatt Kommunalt råd for funksjonshemmede, som det tidligere het, i mange år. 2 FORMÅL Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er spesielt viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder blant annet tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester for mennesker med nedsett funksjonsevne. Rådet arbeider etter prinsippet om funksjonshemmedes fulle deltaking og likestilling i samfunnet. Rådet er et samarbeids- og rådgivende organ for kommunen i saker som angår funksjonshemmedes behov og interesser. Rådet ligger utenfor den ordinære kommunale nemndstruktur. 3 SAMMENSETNING OG OPPNEVNING Kommunestyret vedtar mandat for og sammensetning av rådet. Reglene om forholdstallsvalg i 36 og 37 i kommuneloven gjelder ikke ved valg av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Oppnevningen av medlemmer skal gjelde for valgperioden. Leder og nestleder for rådet oppnevnes i konstituerende rådsmøte. Rådet består av inntil 8 representanter med vararepresentanter. Disse fordeles slik: 2 politikere og 5 representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner. Funksjonshemmedes organisasjoner sender forslag på representanter i forkant av oppnevningen. Det tilstrebes bredest mulig representasjon fra brukerorganisasjonene. Rådmannen har observatørstatus i talerett. rådet. Rådmannens representant har møteplikt og Det oppnevnes vararepresentanter.

104 4OPPGAVER Rådet skal jobbe for universell utforming på alle områder i kommunen. Loven tilsier at saker som gjelder blant annet tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal legges frem for rådet kan også selv ta opp saker. i god tid før de skal avgjøres. Rådet Uttalelser fra rådet skal følge saksdokumentene endelig avgjør saken. til det kommunale organet som Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner. Det skal ikke legges forvaltningsoppgaver kommunale tilskudd særskilte tiltak for målgruppen. til til rådet, som for eksempel forvaltning av lokale interesseorganisasjoner eller forvaltning av tilskudd til Rådet holder seg løpende orientert om aktuelle saker for funksjonshemmede som er kommunen. Rådmannens representant samarbeider med rådet om under arbeid i saker av interesse for funksjonshemmede som de skal ha/har Rådet arbeider med og får seg forelagt saker som gjelder blant annet til behandling. tiltak med funksjonshemmede som spesiell målgruppe allmenne tiltak og tjenester inklusive ordinært budsdjett og planarbeid, og være representert uttalelser informasjonsarbeid innad allmennheten osv. ta initiativ i til i byggesaker saker som kommunale organer legger frem for rådet i kommunen, overfor organisasjoner, å bedre samarbeid og samordning funksjonshemmede innen kommunen 5 SEKRETARIAT i saker av interesse for Rådet er administrativt tilknyttet kommunen ved rådmannen, og rådmannen oppnevner sekretær. 6 MØTER OG MØTEINNKALLING Lederen innkaller er riktig å avholde møte. til møter. Møter kan også avholdes hvis et rådsmedlem mener det I rådet gjelder alminnelig flertall med avstemminger. Hvis stemmelikhet, gjør leders dobbeltstemme utslaget. Rådet er beslutningsdyktig når minst 4 av medlemmene er stede. til

105 Referat fra rådets møter sendes til samtlige medlemmer, varamedlemmer og andre med møterett, og til Formannskapet, Utvalg for tjenesteyting og Næring, miljø og samferdsetat. Rådet skal hvert år utarbeide årsmelding om sin virksomhet som legges frem for Kommunestyret. Arsmeldingen sendes til funksjonshemmedes organisasjoner Klæbu, rådmannen og aktuelle enheter. i Rådets møter er åpne for alle. 7 BRUKERRÅD NAV Rådet fungerer som Brukerråd NAV. Brukerrådet jobber på systemnivå gjennom at de representerer andre brukere, og tar ikke opp individuelle saker. Brukerrådet styres av NAV Klæbu som leder møtene og ivaretar sekretariatfunksjonen. 8 ØKONOMI Klæbu kommune dekker utgiftene til rådets kommunale virksomhet. NAV dekker utgiftene til virksomhet knyttet til Brukerråd NAV. 9 BETEGNELSE Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Klæbu

106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/500-1 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2010 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å legge til rette for å ta imot inntil 7 flyktninger i Familiegjenforening kommer i tillegg. Bosettingen forutsetter at integreringstilskuddet videreføres og at kommunen har ledig boligkapasitet. SAKSUTREDNING Vedlegg: Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) datert Anmodning om bosetting av flyktninger Bakgrunn: Bosetting av flyktninger er et frivillig tiltak som kommunene påtar seg. Det er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom KS og staten. Basert på bosettingsbehovet som hvert år fastsettes av Nasjonalt bosettingsutvalg, anmodes kommunene å bosette et visst antall flyktninger. I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert vises det til at bosettingsbehovet for 2010 gjelder omkring personer. Dette er 1800 flere enn det ble anslått bosettingsbehov for i 2009 På grunnlag av økt behov for bosetting og overnevnte samarbeidsavtale, er Klæbu kommune anmodet om å bosette 25 flyktninger i Saksopplysninger: I 2009 vedtok kommunestyret å legge til rette for å ta i mot inntil 15 flyktninger. Familiegjenforening kom i tillegg til dette antallet. Forutsetningen for bosettingen var at integreringstilskuddet videreføres. Antall bosatte flyktninger i 2009 er syv pr. 1. desember. Flyktningene er fra Kongo, Rwanda, Somalia, Irak og Palestina. I 2009 har det ikke vært noen på familiegjenforening. Når det gjelder utflytting kan nevnes at en familie har flyttet til Oslo og en person til Trondheim. Personer som har avsluttet introduksjonsprogrammet og som fortsatt bor i Klæbu, blir fanget opp av det ordinære tjenesteapparatet, og nevnes ikke her som flyktninger. Introduksjonsloven (Rundskriv H-20/05) gir nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente over 18 år rett på deltakelse i et to-årig fulltids introduksjonsprogram. Introduksjonsloven legger sterke føringer på hvordan flyktningearbeidet skal gjennomføres i kommunene. Det forutsettes at programmet tilpasses hver enkelt med en målsetting om at man skal kvalifisere seg for arbeid eller utdanning.

107 Klæbu kommune inngikk den en samarbeidsavtale med Aetat om praktiseringen av introduksjonsordningen. Formålet var og er at Aetat (NAV intro) og kommunen i fellesskap arbeider for at flest mulig flyktninger kommer ut i lønnet arbeid og får god informasjon om norsk samfunn og arbeidsliv. Klæbu kommune har et interkommunalt samarbeid med Senter for voksenopplæring i Trondheim kommune når det gjelder grunnleggende kvalifisering for innvandrere og grunnskoleopplæring for voksne uten fullført grunnskole. For tiden er det 7 deltakere i introduksjonsordningen. En nyankommet flyktning vil begynne på ordningen i løpet av januar Vurdering: Rådmannens vurdering knyttes i hovedsak til praktiske og økonomiske forhold. Det gjelder tilgang til bolig, utdanning og integrering i lokalsamfunnet. Ved bosetting av flyktinger utløses et statlig tilskudd. (integreringstilskudd). En gitt sum fordeles over en periode på fem år. Integreringstilskuddet utgjør det økonomiske grunnlaget for bosetting samt oppfølging av flyktninger. I hovedsak dekker tilskuddet introduksjonsstønad, transport til opplæringssted, sosiale stønader og generelle driftsutgifter. I tillegg innvilges øremerkede tilskudd fra fylkesmannen som går til utgifter i forbindelse med opplæring. Størrelsen på utgiftene til hver enkelt person variere, blant annet etter alder, familieforhold og generelle ulike behov. Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at flyktninger skal ha egnet bolig. Kommunen står ansvarlig for at dette er en realitet, og skal hjelpe med anskaffelse av bolig til de som ikke er i stand til dette selv. Tilgjengeligheten av boliger i Klæbu kommune har variert noe i årene som har vært. Den senere tiden har det vært mangel på boliger, noe som har vært en medvirkende årsak til at det ikke har vært bosatt så mange flyktninger som vedtatt. Pr har Klæbu kommune ingen ledige boliger som er egnet for flyktninger. Gjennom året kan noe få boliger bli ledige om tidligere flyktninger lykkes i å finne egna boliger på det private markedet. Det kan også nevnes at det har vært noen uheldige episoder i forbindelse med framleie av private boliger. Dette går spesielt på fuktskader. Det er blitt bosatt færre flyktninger i 2009 enn forventet. Klæbu kommune har i hovedsak ønsket familier. Dette basert på erfaringer med at enslige ofte har et større behov for oppfølging ettersom det personlige nettverket er lite. Sjansene for sekundærbosetting blir dessuten store etter at enslige er bosatt. Det har vært forsøkt å sette sammen flyktninger i bofellesskap, men det har i de fleste tilfeller ikke fungert godt. Basert på disse erfaringene har det vært et ønske for bosetting at den består mest mulig av familier. Det er ikke sagt at man ikke ønsker å ta i mot enslige til kommunen, det har vi gjort også i Av hensyn til praktiske, økonomiske og integreringsmessige årsaker, har mottak av familier vært mest ønskelig. IMDi påpeker i sin anmodning for 2010 at behovet for bosetting er størst for enslige menn. Den interkommunale avtalen mellom Klæbu kommune og Senter for voksenopplæring fungerer bra i forhold til intensjonene om å kunne tilby en tilfredsstillende opplæring i

108 henhold til introduksjonsloven. Erfaringsmessig fortelles det sort sett om trivsel og mye læring. Det er og har vært en utfordring å kunne tilby aktiviteter i kommunen. Barn som kommer til kommunen går i hovedsak på Sørborgen skole og Klæbu ungdomsskole. Disse skolene har erfaring med å ta imot flyktinger. Mange av barna som kommer til Norge, snakker kun sitt eget morsmål, og har dermed problemer både med å forstå og å bli forstått. Dette gjør at skolene ved nyinnflytting til kommunen har problemer med å tilby tilfredsstillende undervisning. Vi har derfor etablert et nært samarbeid med Trondheim kommune, som har innføringsklasser. Dette er en løsning som har negative økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannen mener at å skulle nå et mål om bosetting av 25 flyktninger, vil kreve store ressurser, ikke minst om mange av disse er enslige. Utfordringen i dag er store når det gjelder bolig. I dag har Klæbu kommune ingen ledige, eller snarlig ledige boliger, å kunne tilby flyktninger. Dessuten er det er viktig å tenke over hvor mange arbeidsplasser distriktet har å tilby. For å kunne fortsette å bosette flyktninger er det viktig at kommunen fortsetter arbeidet med å gjøre seg attraktiv og å fortsette et godt samarbeid innad i kommunen og mellom kommunale instanser. Klæbu kommune har i 2009 også redusert bemanningen i flyktningetjenesten. I dag drives tjenesten som et samarbeid mellom flere personer, som i utgangspunktet har andre hoved oppgaver. Rådmannen foreslår at Klæbu kommune i 2010, av årsaker som er nevnt i saksframlegget, tar imot inntil 7 flyktninger.. Dette er sikkert svært nøkternt, men realistisk i forhold til bemanning, ledige boliger og økonomi generelt. Det bør også tas i betraktning erfaringene fra det siste året om at målet om antall bosatte flyktninger ikke samsvarer med den faktiske etterspørselen.

109 i_idi Integrerings IMD1 Midt-Norge o9(fl4ji3tföjddirektoratet JOURNALNk3 vsak/po7io( Postad resse: 7005 Trondheirr Besøksadresse: Peter Egges p1. (inngang Kjøpmannsgata KLÆBU KOMMUNE Postboks Klæbu ARKKODE KOP!?2 Henvendelsen bes distribuert til: Ordfører Rådmann Flyktningtjenesten/introduksjonssenter ARKKODE s SAK5BEEi QMU Komm.nr.: 1662 Internett: www. i mdi. no E-post: post@imdlno Sentralbord: Telefaks: Org.nr DERES REF VÅR REF DATO Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 I 2010 er det behov for å bosette mer enn flyktninger. De fleste kommer fra Eritrea, Afghanistan, de palestinske områdene og Somalia. I motsetning til tidligere, da det store flertallet av dem som skulle bosettes var i familier, er nå over halvparten av dem som skal bosettes enslige. De aller fleste er unge menn. Flere steder har bofellesskap blitt brukt som løsning for bosetting av disse, men kommunene vet selv hvilken løsning som er den beste lokalt. Andelen enslige barn og unge under 18 år har økt dramatisk, og det er en spesielt stor utfordring å bosette disse. Samarbeidet om bosetting av flyktninger er nedfelt i en egen avtale mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er viktig for integreringsarbeidet at flyktningene raskt får opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at de kan klare seg selv så snart som mulig. For å oppnå dette spiller gode introduksjonsprogram en nøkkeirolle. økningen i bosettingsbehovet innebærer at flere har behov for dette tilbudet. Det blir flere elever i voksenopplæringen og flere trenger plass for språktrening og arbeidspraksis. For alle arbeidsgivere, også for kommunens mange virksomheter, blir det en utfordring. Resultatene så langt er gode. Kommunene rapporterer at hele sju av ti deltakere klarer seg selv økonomisk etter fullført introduksjonsprogram. Staten har økt satsene for integreringstilskuddet, tilskudd til voksenopplæring og bedret Husbankens støtteordninger for å sikre finansieringen av integreringsarbeidet. For å styrke det lokale integreringsarbeidet i kommunene har IMDi inngått samarbeidsavtaler med seks store frivillige organisasjoner. IMDi vil oppfordre kommunene om å vurdere utvidet samarbeid med lokale organisasjoner bl.a. for å skape møteplasser, deltakelse i lokale aktiviteter og andre tilbud til nye innbyggere utover ordinær undervisnings- og arbeidstid. Behov 2010 Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger har vurdert bosettingsbehovet for 2010 til å være på over flyktninger av disse er enslige barn og unge under 18 år. Behovet er basert på antallet personer som bor i mottak og som har, eller er ventet å få, oppholdstillatelse på bakgrunn om søknad om asyl, samt

110 overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot. Dette er første gang man har et høyt bosettingsbehov som også er vedvarende. sett såpass Anmodningen er basert på samme nasjonale fordelingsnøkkel som tidligere. På grunn av økt behov blir kommunene bedt om å ta i mot flere personer i 2010 enn tidligere. Anmodning På bakgrunn av det økte bosettingsbehovet og samarbeidsavtalen Klæbu om å 25 i kommune bosette personer anmoder IMDi Familiegjenforente kommer i tillegg. Tilbud om møte Det er viktig at hver enkelt kommune bosetter på nivå med anmodningen. Konsekvensen av manglende vedtakspiasser er at antallet bosettingsklare flyktninger i mottak vil øke, noe som innebærer sløsing av både menneskelige og økonomiske ressurser. svært IMD1 ønsker å ha en dialog med kommunen i arbeidet med å bosette flyktninger. Vi ønsker å drøfte når kommunen har plassene klare. Det beste er om en fjerdedel av plassene blir i bruk hvert kvartal. Dersom kommunen ønsker det kan Husbanken, og eventuelt Bufetat, også delta på møtet. Ta gjerne kontakt for å avtale dette nærmere. tatt tett Svarfrist og ytterligere informasjon For å følge opp avtalen om bosetting og for å sikre rask og god bosetting ber vi om svar på anmodningen innen 30. november Vedtaket bes nina. ci ran ks. n o. sendt på e-post til ihkimdi.no med kopi til KS v/nina Gran; For informasjon om tilskuddsordningene knyttet til bosetting, se: Rundskriv IMDJ 09/09 Integreringstilskudd for og år 2-5 i 2009 Rundskriv IMDI 08/09 Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og adferdsvansker Rundskriv IMD1 10/09 Særskilt kommunalt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Rundskrfv IMD1 05/09 Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap 2009 Disse rundskrivene og annen relevant informasjon om bosetting av flyktninger i Norge, finnes på IMDi sine hjemmesider: Tilskuddssatsene for 2010 vil bli oppdatert når foreligger. Integreringstilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige beregnede utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. For kommuner som gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene raskest mulig kommer i arbeid og utdanning og blir i stand til å forsørge seg selv, er denne ordningen svært gunstig økonomisk. år-i statsbudsjettet For å vurdere de økonomiske konsekvensene for kommunen av å bosette flere flyktninger kan dere bruke IMDis bosettingskalkulator: www. imd i. no/bosettinciskalkulator. Marit Elin Eide Leder IMDi Midt-Norge Florentina Misimi rådgiver