Selbu kommune. Saksframlegg. Bosetting av flyktninger Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 Selbu kommune Arkivkode: F70 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ingunn Myhre Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Bosetting av flyktninger Vedlegg: Plan for helsetjenester i forhold til bosetting av flyktninger i Selbu kommune Oversikt over inntekter og utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, tilskudd for barn i skole og barnehage Status boliger for flyktninger - mai 2014 Rådmannens innstilling 1. Selbu kommune vil bosette 10 flyktninger pr. år i 3 år fremover (totalt 30) i h.h.t. anmodningen fra IMDI. Oppstart for mottak av de første flyktningene i 2. halvår Selbu kommune vil primært bosette familier i 2014 for best mulig å lykkes med bosetting og integrering, maks 20 personer i h.h.t. boligoversikt. Det skal tas i mot maks. to forskjellige nasjonaliteter. 2. Det forutsettes at det tilsettes flyktningekonsulent i minimum 50 % stilling i god tid før de første flyktningene kommer, men mulighet for utvidelse av stillingen. I tillegg må eksisterende helsesøsterressurs utvides med minimum 20 % stilling, samt at undervisningsressursen på voksenopplæringen utvides til 120 %. Statstilskuddet som kommunen mottar i forbindelse med mottak av flyktninger, vil dekke de utgiftene kommunen får. 3. Det forutsettes videre at sektor samfunnsutvikling arbeider kontinuerlig med å fremskaffe aktuelle boliger for å imøtekomme det behovet Selbu kommune har for flyktningeboliger.

2 Saksopplysninger Kommunestyrevedtak Det ble vedtatt i kommunestyret at kommunestyret er positiv til bosetting av flyktninger i Selbu. På bakgrunn av at det ble mottatt en e-post fra IMDI samme dag med nye opplysninger, ble det vedtatt at videre planlegging legges på is inntil en eventuell ny forespørsel om bosetting foreligger. Anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har i brev datert anmodet Selbu Kommune om å bosette 10 flyktninger i Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Selbu kommune svarte til IMDI følgende: «Selbu Kommune vedtok i kommunestyret et vedtak hvor kommunen stiller seg positiv til bosetting av flyktninger, men saken ble satt i bero på bakgrunn av at IMDI`s forespørsel om bosetting ble trukket tilbake på dette tidspunktet. Kommunen mottok en ny anmodning pr om bosetting av flyktninger i løpet av Selbu Kommune har pr. i dag en stor utfordring i forhold til boliger, noe som vanskeligjør bosetting av flyktninger i Det er imidlertid satt i gang et arbeid vedrørende boligutvikling i Selbu, noe som vil inkludere eventuelle boliger for flyktninger. Det kan ikke forventes et eksakt svar eller kommunalt vedtak om fremtidig bosetting av flyktninger i Selbu Kommune, før tidligst senhøsten 2013.» Selbu Kommune mottok nytt brev pr fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) der kommunen anmodes om å bosette 10 flyktninger pr. år i årene 2014, 2015, og Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. IMDI opplyser i brevet at ankomstprognosene for flyktninger tilsier at det både på landsbasis og i vår region, er ett betydelig behov for flere bosettingsplasser enn det som er disponibelt pr. i dag. For å øke antall plasser må flere kommuner enn tidligere bes om å bosette flyktninger. IMDI koordinerer bosettingsarbeidet i Norge og administrerer integreringstilskuddet. De har også ansvar for oppfølging av kommunene, men legger ellers ingen føringer for hvordan kommunen gjennomfører arbeidet med flyktninger. IMDI anmoder kommuner om bosetting av minst 10 personer årlig, siden de ikke ønsker vedtak om færre. Det er ønskelig at kommunen skal ha en viss størrelse på flyktningarbeidet av flere årsaker; - Opprettholde et godt mottaksapparat som arbeider med flyktninger - Opprettholde et godt faglig nivå på bosettings- og integreringsarbeidet - Flyktningene får et større sosialt miljø og unngår isolasjon - Det er ikke økonomisk lønnsomt for kommunen å bosette færre enn 10 flyktninger - Det er enklere å involvere og ansvarliggjøre ledelsen i kommunen når omfanget av arbeidet er av en viss størrelse Status Det er viktig å presisere at «flyktning» i denne sammenhengen er en person som utløser økonomisk tilskudd fra IMDI til den kommunen vedkommende er folkeregistrert, og som har rett og plikt til å gjennomføre introduksjonsprogram i h.h.t. Introduksjonsloven. Vanligvis mottar kommunen tilskudd i fem år etter bosetting. Flyktninger har fått vedtak om opphold i Norge, og må ikke forveksles med asylsøkere.

3 Med flyktninger følger også økonomisk tilskudd til voksenopplæringen i kommunen. Dette tilskuddet er viktig for å opprettholde tilbudet om gratis norskopplæring til de gruppene som har rettigheter til det. Selbu kommune har ikke bosatt flyktninger siden rundt Flyktningetjenesten har dermed blitt bygget ned over tid, og de siste årene har kommunen ikke hatt en operativ flyktningetjeneste. Forrige gang kommunen hadde aktivitet i forhold til bosetting av flyktninger, ble det bygget kommunale boliger spesielt beregnet på flyktninger. Disse boligene er i dag leid ut til andre brukergrupper. Selbu kommune er en del av Værnesregionen der det allerede er etablert samarbeid på flere kommunale tjenesteområder. De andre kommunene bosetter allerede flyktninger, og det er dermed naturlig å etablere et samarbeid også på flyktningeområdet. AU i Værnesregionen har allerede fattet vedtak om å innkalle kommunene til et møte for å diskutere aktuelle samarbeidsområder. Det har siden høsten 2013 vært opprettet en tverretatlig arbeidsgruppe i Selbu, med representanter fra både sektor Oppvekst, SU, Helse og sosial, samt NAV. Gruppen har diskutert og kartlagt hva kommunen må ha på plass av forskjellige tjenester i Selbu før vi kan ta i mot flyktninger. Helsetjenester Det er utarbeidet en plan for helsetjenester i forhold til bosetting av flyktninger. Denne er lagt med i sin helhet, som vedlegg til saksfremlegget. Kommunen har fått anmodning om 10 flyktninger pr. år, i en treårsperiode. Statistisk sett, vil tre av ti flyktninger få familiegjenforening. Ellers vet vi veldig lite om hvem som kommer, både når det gjelder hvilket land de kommer fra, alder, kjønn eller om det er enslige eller familier. På grunnlag av at situasjonen er såpass uavklart, er det vanskelig å si eksakt hvilke konsekvenser dette vil ha for helsetjenesten, hvilke enheter som vil møte de største utfordringene, og hvilke ressurser som trengs. Det som er klart, er at det vil bli behov for ekstra ressurs for å kartlegge flyktningenes helse, og videreformidle behov og informasjon til det ordinære helseapparatet. Det vil også bli behov for ekstra ressurser til tolk, enten ved oppmøte eller telefontolking. Det bør være en enhet som har kartleggings- og koordinatoransvar opp mot flyktningene, når det gjelder både psykisk og somatisk helse. Det anbefales at dette ansvaret legges til helsestasjonen, og der til helsesøster. Mange kommuner har valgt en slik organisering, på bakgrunn av de oppgaver som skal løses, og det at helsesøster har kompetanse i forhold til disse. Helsesøsters oppgave vil bli å gjøre en kartlegging av hver enkelt flyktnings behov for helsetjeneste, og sørge for at flyktningene innlemmes i kommunenes ordinære helseapparat. Omfanget av dette vil variere, alt etter flyktningens status på mange områder. Det er beregnet at helsesøsterressursen utvides med en 20% stilling i en kartleggings og oppfølgingsfase. Psykiatritjenesten i kommunen vil også være en viktig ressurs i arbeidet med å bosette flyktninger. Siden det er uavklart hvilket behov som vil oppstå ved mottak av flyktninger, vil psykiatritjenesten imøtekomme dette med de ressursene de allerede har, men behovet må vurderes fortløpende. Introduksjonsprogram Introduksjonsloven skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og dermed deres økonomiske selvstendighet. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet gjelder for nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som har fått:

4 Asyl etter utlendingslovens 17 og 18 Oppholds- eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning etter utlendingslovens 22 fjerde ledd. Fornybar oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingslovens 8 annet ledd på bakgrunn av søknad om asyl eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon.oppholds- eller arbeidstillatelse som familiemedlemmer til personer (familiegjenforening) som er nevnt i punktene overfor. Jamfør Utlendingslovens 9 og 8 annet ledd. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn 2 år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordningen skal treffes. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av EØS-avtalen, omfattes ikke av denne loven. Etter skjønnsmessig vurdering og ressurstilgangen i kommunen, kan den enkelte kommune velge å tilby introduksjonsprogram for andre persongrupper enn de som er nevnt overfor. Dette kan være ektefeller til arbeidsinnvandrere, ektefeller til norske statsborgere, personer over 55 år samt personer med avbrutt deltakelse i introduksjonsprogrammet. Dog må lovens vilkår om behov for grunnleggende kvalifisering og mindre enn to års botid gjøres gjeldende. Etter de nye reglene har den overnevnte gruppen rett og plikt til norskundervisning med samfunnskunnskap innen en ramme på 600 timer. Etter særskilt vurdering kan denne rammen utvides til maksimum 3000 timer. Denne type undervisning blir med noen unntak dekket gjennom øremerket statstilskudd. Kommunen har plikt til å gi slik undervisning. Retten og plikten til norskopplæring gjelder også for innvandrere gjennom inngifte o.l. (Denne retten og plikten gjelder ikke borgere og utlendinger som omfattes av EØS-avtalen). Kommunen kan gi norskundervisning til alle utlendinger som ønsker slik undervisning, mot at de selv eller arbeidsgiver dekker kostnadene. Introduksjonsprogrammet skal starte senest 3 mnd. etter bosetting, og det kan vare inntil 2 år for den enkelte deltaker med tillegg for godkjente permisjoner. Når det foreligger særlige grunner, kan programmet vare inntil 3 år for enkelte, ( 5.2 i introduksjonsloven). Kommunene kan fritt vurdere om etableringsperioden på inntil 3 mnd. for familier skal inngå i introduksjonsprogrammet eller ikke. Introduksjonsprogramordningen kan forkortes etter avtale med brukerne. Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og innenfor timetallet for et vanlig arbeidsår. Loven legger til grunn at alle introduksjonsprogram skal bygges opp av følgende elementer: Individuell kartlegging Individuell kvalifiseringsplan Programoppfølging Heldagstilbud Norskopplæring med samfunnskunnskap Avsluttende kursbevis/attest Økonomiske ytelser knyttet til deltakelse i programmet. I tillegg til kartlegging av kompetanse og opplæringsbehov, må man være oppmerksom på at en del innvandrere har så dårlig fysisk og/eller psykisk helse at de ikke kan delta i et omfattende introduksjonsprogram. De har i likhet med alle andre borgere krav på et tilpasset opplæringsprogram for eksempel med utvidelse til 3 år. Individuelle kvalifiseringsplaner skal lages på bakgrunn av kartleggingsarbeidet. Dette bør gjøres gjennom et samarbeid med deltakerne, voksenopplæringen og flyktningkonsulenten. Disse planene skal evalueres jevnlig, og særlig ved vesentlige endringer i livssituasjonen. Opplegget følger vanligvis et ordinært arbeidsår med 5 ukers ferie for deltakerne. Språkpraksisplasser er et viktig element i kvalifiseringsløpet, og det bør tilstrebes at hver enkelt deltaker får en språkpraksisplasser minimum en dag pr. uke. Tilgangen til språkpraksisplasser kan være varierende, og det er viktig med et godt samarbeid med det private næringslivet i

5 tillegg til at kommunen som arbeidsplass, bør stille språkpraksisplasser til disposisjon. Ved at kommunen vedtar å ta imot flyktninger som skal ha et introduksjonsprogram, der deler av programmet må være språkpraksis, forplikter det at ledelsen i kommunen jobber målrettet mot å tilrettelegge for språkpraksiselever i alle etater og arbeidsplasser. Samarbeidet med NAV blir regulert gjennom Rundskriv A 21/2007 av «Samarbeid mellom kommunen og arbeids og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Dette rundskrivet avklarer ansvars- og forpliktelsesforholdet mellom de ulike aktørene samt samordning av ytelser fra NAV og kommunen. NAV skal delta i kartlegging av deltakerens yrkes og utdanningsbakgrunn samt informere om arbeidsmarked og utdanning til programdeltakere, lærer, kontaktperson etc. Dette gjelder de som ved særlige grunner kan forlenge programmet inntil tre år, 5 i introduksjonsloven. NAV er naturlig samarbeidspartner i visse faser av introduksjonsprogrammet, samt i sluttfasen/etter avsluttet program der deltakeren skal over i ordinært arbeid. Arbeidsmarkedet i Selbu har i lengre tid vært preget av lav arbeidsledighet, %. Det har vært liten tilgang på ledige stillinger, spesielt ufaglært arbeidskraft. I bedriftsundersøkelsen gjennomført av NAV, opplyser flere bedrifter at de ikke forventer økning i bemanningen i nærmeste fremtid. Det er dermed viktig og etablere et godt samarbeid med det lokale næringslivet både i forhold til språkpraksisplasser og ordinære arbeidsplasser. Det er i tillegg naturlig å etablere et samarbeid med Frivilligsentralen i Selbu, samt andre frivillige lag og organisasjoner. Andre fagpersoner og ressurspersoner må også trekkes inn etter behov. Det gis tilskudd fra IMDI til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette er det redegjort for fra sektor oppvekst, jfr. vedlegg 2 til saksfremlegget. Det er også konkludert og kostnadsberegnet et behov for utvidelse av lærerressursen ved voksenopplæringen fra 80 % stilling i dag til 120 % stilling, for å imøtekomme behovet til nye flyktninger. Boliger Anmodningen fra IMDI om bosetting av 10 flyktninger pr. år i perioden gjør at det er behov for 30 ledige boenheter, av forskjellige størrelser. I og med at det kan bli aktuelt med familiegjenforeninger er det også behov for større leiligheter/hus. Det er en forutsetning at boligene befinner seg i sentrumsnære omgivelser, det vil si i Mebonden. Dette fordi at flyktningene bør ha tilgang til offentlige tjenester og servicetilbud innen gangavstand. Det er ikke god nok offentlig kommunikasjon i kommunen og flyktningene har vanligvis ikke førerkort eller tilgang på bil. Sektor SU har pr. i dag flere ledige boliger som kan benyttes til flyktninger. Arbeidsgruppen vurderer at disse boligene er mest hensiktsmessig for å bosette familier, evnt. at to enslige flyktninger kan dele en bolig. For å fremskaffe ytterligere boliger må kommunen forsøke å få leie boliger på det private utleiemarkedet, som kan fremleies til flyktninger. Det er i tillegg mulig å bygge nye flyktningeboliger. Dersom kommunen har et godt prosjekt, er det mulighet for gode lånebetingelser og tilskudd gjennom Husbanken. Tilskudd til boliger for flyktninger forventes å bli 15 og 20 % av totalkostnadene. For å oppfylle målsettingen om å kunne ta imot 10 flyktninger med mulighet for familiegjenforening, hvert år i 3 år fremover, ser en for seg en kombinasjon av bruk av eksisterende kommunale boliger, nybygg og et samarbeid med private utleiere. Oversikt over ledige boliger er vedlagt. Flyktningetjeneste Flyktningetjenesten i Selbu Kommune har tidligere vært organisatorisk underlagt Sektor oppvekst, men ble fra 2009 underlagt Sektor helse og sosial ved NAV-kontoret. Tjenesten har

6 ikke vært operativ og det er for tiden ikke tilsatt flyktningekonsulent, siden kommunen ikke har bosatt nye flyktninger de siste årene. Flyktningetjenesten skal ha ansvaret for opplæring, etablering og bosettingsfasen, og skal arbeide med veiledning og integrering av de bosatte flyktningene. Det er behov for at det tilsettes en flyktningekonsulent i % stilling, alt etter antall flyktninger som blir bosatt og deres behov. Flyktningekonsulenten skal være saksbehandler og koordinere det tverretatlige samarbeidet, og skal være programrådgiver opp mot flyktningene med rettigheter i forhold til introduksjonsprogrammet. Det er i tillegg viktig at flyktningetjenesten har tilknyttet en miljøarbeider for blant annet oppfølging i boligen, samt praktisk hjelp og veiledning. Det vil også være behov for dataprogram knyttet til flyktningearbeid, og som kan benyttes både av flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Integreringstilskudd fra IMDI Økonomiavdeling i Selbu kommune har opplyst at det pr. d.d. står økonomiske midler i bundne driftsfond for flyktninger: - Ubrukte statstilskudd kr Asylkostnader oppvekst kr Kommunen vil motta integreringstilskudd for flyktninger som skal bosettes i kommunen. Stortinget har vedtatt følgende satser for integreringstilskudd pr. 2014: Integreringstilskudd bosettingsår: År 1 (2014) Sats: Enslig voksen kr Voksen/barn/enslig mindreårig kr År 2 (2013) kr År 3 (2012) kr År 4 (2011) kr År 5 (2010) kr Barnehagetilskudd (engangstilskudd) kr Eldretilskudd (engangstilskudd) kr Særskilt tilskudd enslige mindreårig kr Personer med kjente funksjonshemminger: Tilskudd 1: (engangstilskudd) kr Tilskudd 2: inntil kr i inntil 5 år Integreringstilskuddet skal sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere, dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret samt de fire neste årene. Integreringstilskuddet skal bl.a. dekke: - Innvandrer- og flyktningkontortjenester - Bolig- og boligadministrasjon - Sysselsettingstiltak - Yrkeskvalifisering - Sosialkontortjenester - Økonomisk sosialhjelp - Barneverntjenester

7 - Tolketjenester - Barnehagetjenester - Helsetjenester - Kultur- og ungdomstiltak m.v. Vurdering Som det fremkommer ovenfor vil bosetting av flyktninger utløse tilskudd fra IMDI, samtidig som flyktningene som skal bosettes i kommunen også vil utløse et ekstra tjenestebehov. Alle utgifter som er knyttet til bosetting og integrering av flyktninger skal i utgangspunktet dekkes opp av det årlige integreringstilskuddet og påvirker ideelt sett ikke driftsbudsjettet i kommunen. Dersom arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger drives godt skal det være mulig å bruke midler fra integreringstilskuddet til å styrke de forskjellige tjenestene i kommunen som får et merarbeid i forhold til bosetting av flyktninger. Dette forutsetter imidlertid at det er et visst volum over antall flyktninger som bosettes, og at det etableres en velfungerende flyktningetjeneste. IMDI har anbefalt at det ikke bosettes mindre enn 10 flyktninger pr. år, siden dette ikke er økonomisk lønnsomt for kommunen. Det må påregnes at kommunen må bruke av ordinære driftsmidler for å dekke utgiftene til flyktningebosettingen, spesielt i oppstarten av bosettingen. Som det fremkommer i saksfremlegget skal integreringstilskuddet dekke utgiftene til bosetting og integrering, og dette betyr i praksis at kommunen har alt ansvar for å tilrettelegge for integrering av den enkelte i lokalsamfunnet. Kommunen har ansvar for utbetaling av introduksjonsstønad til hver voksen flyktning som deltar i introduksjonsprogrammet, de to første årene. Introduksjonsstønaden ligger på 2G = for tiden kr ,- pr. år. Dette betyr at introduksjonstilskuddet så å si i sin helhet går til å finansiere dette de to første årene. Videre tas det utgangspunkt at den enkelte skal komme ut i arbeid senest etter to år, og hvis dette ikke er tilfellet vil alternativet være økonomisk sosialhjelp. Integreringsarbeidet er av et såpass omfang og karakter at det må etableres en stillingsressurs/flyktningekonsulent for dette. Det er vanskelig og stipulere stillingsstørrelsen, men stillingsressursen bør være på plass i god tid før bosettingen starter. Dette for å kunne planlegge bosettingen sammen med IMDI, opprette kontakt med næringslivet, frivilligsentral, lag og organisasjoner, lage prosedyrer for å sikre et godt introduksjonsprogram. Stillingen bør være minimum en 50% stilling i oppstarten, og økes opp etter hvert som antallet flyktninger som bosettes, øker. I tillegg er det nødvendig med en 50% miljøarbeiderressurs som kan bistå i forhold til boveiledning/praktisk hjelp. Erfaring fra andre kommuner viser at det er behov for kontakt, råd og veiledning både i og utenfor ordinær arbeidstid. I tillegg til kostnader knyttet til stillingsressurser nevnt ovenfor, må det påregnes kostnader til: - Innkjøp av møbler/utstyr/tilpassing i bolig - Økonomisk sosialhjelp der integreringsstønad ikke dekker utgiftene eller opphører - Evnt. mellomlegg knyttet til husleie der integreringsstønad og bostøtte ikke deker opp - Helsetjenester og 20 % økning av helsesøsterressurs (jfr. plan for helsetjenester over) - Tolketjenester (utgifter i sammenlignbare kommuner ligger på ca ) - Innkjøp av dataprogram til bruk både hos flyktningetjenesten og voksenopplæring. Det er ikke innhentet kostnadsoverslag fra Visma, men erfaring fra andre kommuner tilsier at dette kan ligge på rundt kr avhengig av hvor mange flyktninger vi skal ha totalt. - Lærerressurs, utvidelse av eksisterende stilling med min. 20 % (jfr. avsnitt om norsk/samfunnsfag). Den organisatoriske plasseringen av en flyktningetjeneste må vurderes på administrativt ledernivå. Introduksjonsloven og introduksjonsprogrammet er i første omgang et opplærings og kompetanseprogram. Den enkelte flyktning har både rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram med bl.a. norsk og samfunnsfagopplæring, og dette kan høre naturlig inn

8 under sektor oppvekst. Etter to år med introduksjonsprogram, vil den enkelte vanligvis være klar for arbeidsrettet aktivitet i ordinært arbeidsliv og det er naturlig at NAV kobles inn i saken. Det er imidlertid stort behov for samarbeid mellom alle sektorer og tjenester i kommunen. I tråd med at det pågår et utredningsarbeid vedrørende NAV Selbu inn i Værnesregionen, og det her er aktuelt å gå inn i dette samarbeidet med oppgaver kun i forhold til Lov om sosiale tjenester i NAV, (minimumsløsninger), er flyktningetjenester ikke inkludert i minimumsløsningene.