Livsstil og helse. Noen overordnede tema

Transkript

1 Livsstil og helse Noen overordnede tema Sola Strand Hotell 13.desember 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg

2 Livsstil og helse? Hva påvirker helse: Skeivheter i samfunnsforhold: materielt og kulturelt Medfødt sårbarhet og relasjonelle forhold (jfr. ACE-studien) Individuell livsstil Helse = fravær av sykdom/skade? Helse = Livskvalitet: Den norske helsetrøya La oss alltid huske at vi står i fare for å hevde et farlig reduksjonistisk perspektiv på helse, som må motvirkes gjennom; Fag og politikk: påpeke de bakenforliggende forholdene Identifisere/prioritere grupper: bruke kunnskapen om de bakenforliggende forholdene? Vise respekt: Motivere/støtte endring uten å tvinge folk inn i den norske helsetrøya (Ottawa-charteret: å bidra til at folk øker sin kontroll over de faktorene som påvirker deres helse empowerment)

3 Somatikk eller Psykiatri? Helsedøgnet i somatikken: ekskluderte pasienter med psykiske lidelser! Psykiatrien: opptatt av pasientenes fysiske helse? Helhetssyn sett fra somatikken: den mentale helsen påvirker den fysiske helsen livsstil påvirker den fysiske helsen direkte og via den mentale helsen altså kan det være like viktig å sette inn livsstilstiltak som bidrar til å bedre den mentale helsen som den fysiske helsen direkte, selv om pasienten pt. befinner seg i somatikken Helhetssyn sett fra psykiatrien: vise versa Altså mye mer som er felles enn som skiller arbeidet på de to arenaene!

4 Faktorer som påvirker helsen? Nr Dødsfall Sykdomsjusterte leveår (DALY) Risikofaktor Totalt (%) Risikofaktor Totalt (%) 1 Høyt blodtrykk 18,8 Tobakk 11,8 2 Tobakk 15,4 Høyt blodtrykk 7,8 3 Høyt kolesterol 14,9 Høyt kolesterol 7,0 4 Høy BMI 7,7 Høy BMI 6,1 5 Fysisk inaktivitet 5,3 Alkohol 4,2 6 Lavt inntak av frukt og grønt 3,6 Illegale rusmidler 3,1 7 Illegale rusmidler 1,0 Fysisk inaktivitet 2,9 8 Usikker sex 0,6 Lavt inntak av frukt og grønt 1,9 9 Luftforurensning (urban) 0,5 Usikker sex 0,8 10 Luftbårne partikler (yrke) 0,5 Jernmangel 0,6 Kilde: Mathers et al., 2002 i WHO Europe, 2005

5 Livsstil, skade, avvik og fastlåst atferd Skader: - somatisk skade og sykdom - psykiske lidelser - skade på tredje person Økte negative konsekvenser Avvik: økt marginalisering Reduserte muligheter for endring Livsstil/livssituasjon: - helseskadelig rusmiddelbruk - helseskadelig kosthold - fysisk inaktivitet Fastelåst atferd (avhengighet?): - nevrofysiologisk - psykososialt - kulturøkonomisk

6 Hvordan nærme seg de ulike faktorene? Endring av fastlåst atferd / avhengighet vs. endring av dagliglivs-vaner: slutte helt eller endre vaner / opprettholde endrete vaner (eks. røyking vs. kosthold) arbeide med vanen isolert eller som integrert del av et endret dagligliv (eks. alkohol vs. fysisk aktivitet) Grad av stigmatisering: Nærme seg den stigmatiserte vaner via en mindre stigmatisert (eks. alkohol via røyking)

7 Identifikasjon Basale journalopplysninger noe annet enn screening? Beste praksis for opptak av basale journalopplysninger: hvorfor, hvordan: evidens for hvorfor og hvordan personale-kompetanse/holdninger: hvorfor og hvordan pasient-aksept/preferanser for hvorfor og hvordan

8 Intervensjoner - prioritering (Også svaret på hvorfor identifisere) Tiltak i sykehus har: 1.prioritet når vi vet at en livsstils-endring vil kunne ha en positiv innvirkning på resultatet av den behandlingen som vil bli gitt i sykehuset - og vi har kunnskap om sykehus-intervensjoner som kan bidra til den nødvendige livsstil-endringen = en del av behandlingen! 2.prioritet når vi vet at en livsstils-endring vil kunne ha en positiv innvirkning på det videre lidelses-forløpet etter utskriving fra sykehus- og vi har kunnskap om sykehus-intervensjoner som kan bidra til den nødvendige livsstil-endringen = a teachable moment Tiltak i sykehus har ikke prioritet dersom det identifiseres en potensielt helseskadelig livsstil men der det (enda) ikke kan påvises en livsstilsrelatert skade eller sykdom (a window of opportunity for et primærforebyggende tiltak)

9 Samhandlingsreformen Om vi tar reformforslaget bokstavlig: Sykehusets oppgaver skal avgrenses til identifikasjon og intervensjon som det er evidens for er viktig i behandlingen av den aktuelle sykdom/skade altså prioritet 1. Om vi tar utgangspunkt i reformforslagets mer grunnleggende ide: Sykehus-arenaen, sykehus-innleggelsen og sykehuskompetansen skal utnyttes til det den er best til altså prioritet 2: a teachable moment Dersom primærhelsetjenestens arena og pasientkontakt er den mest effektive, mens sykehuskompetansen er viktig; da flytter vi heller på kompetansen enn på pasientene! Neste store spørsmål: Hvordan skal vi jobbe i sykehuset for å kunne bidra maksimalt til det helsefremmende arbeidet i kommunene?