Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Nord-Trøndelag Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Arndalen 3 Referanse: Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Arndalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Nord-Trøndelag NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Kalkskog Nord-Trøndelag 2014 Kommune: Røyrvik Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: alpin 5% nordboreal 95% Areal: 839 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Arndalen ligger litt øst for Slåttvika på østsiden av Limingen sørøst i Røyrvik kommune. Avgrenset område på 839 daa består av en slak og åpen vestvendt dal som utgjør et eget lite nedbørsfelt på sørvestsiden av Seterfjellet/Gåasavaartoe med slake sørvestvendte hellinger med flere parallelle bekkedaler, som samles i Arndalsbekken som renner rett vestover ned til Limingen. Dalbunnen er ganske flat. Berggrunnen er generelt kalkrik, men hele området dekkes av ganske tjukke løsmasser. Granskog dominerer opp til ca. 550 moh, høyere oppe dominerer bjørk. I ytre og midtre del dominerer blåbærskog hellingene, stedvis vekslende med blåbærfuktskog, sumpskog, myrkantskog (dels i form av frodig høgstaudetype), samt en del høgstaudeskog (mest begrenset til mer eller mindre smale belter langs bekkedragene og i enkelte myrkanter). Den flate dalbunnen langs Arndalsbekken har svært frodig, åpen høgstaudeskog av gran og bjørk. Indre del har mer sammenhengende høgstaudeskog, særlig frodig i bekkesøkkene. Tjukke løsmasser, fuktig-friskt jordsmonn og noe humid klima gjør at tørrere skogtyper nesten mangler, og lågurtskog finnes bare som småfragmenter. Sentralt i dalen er det ei større hogstflate (hogd ca 2011). Ellers dominerer gammelskog betydelig preget av gamle dagers gjennomhogster biologisk gamle trær mangler i stor grad, og læger finnes mest i form av spredte stokker (gjerne rotvelter) i tidlige nedbrytningsstadier. Noen få eldre læger finnes spredt. Skogen er noe eldre i indre del av dalen, men litt mer naturskogselementer. Noen mindre partier har innslag av biologisk gamle skjørtegraner med hengegreiner. Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt, stort sett. Karplantefloraen er frodig (med godt utviklet høgstaude-element), men det er snakk om vanlige arter for regionen. Naturskogs-artsmangfoldet er begrenset til et mindre knippe av relativt vanlige signalog rødlistearter. Unntaket er noen småpartier (kjerne 1 og 2) som har sparsomme forekomster av kravfulle skorplav på gamle skjørtegraner, inkl. ansvarsarten taigabendellav. Hittil er påvist 8 RL2010-rødlistearter (1 CR, 1 EN, 6 NT). Naturverdiene er moderate, samlet sett. De viktigste naturverdiene er knyttet til høgstaudeskogen, den eldre naturskogen i indre del, og (i høyest grad) til partiene med gamle skjørtegraner og forekomst av internasjonal ansvarsart. Området er imidlertid ganske lite, det har begrenset variasjonsbredde, mangler kalkskogskvaliteter, og er dessuten betydelig negativt påvirket av hogstinngrep (hogstfeltet sentralt i dalen). Området utmerker seg ikke ifht. andre områder i regionen. Området oppfyller i moderat grad viktige skogvernmangler. Arndalen vurderes som regionalt verdifullt (3 poeng). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) Praktisk talt hele området ble dekket. Været var skyet og fuktig, med spredte regnbyger, uten at dette skapte nevneverdige problemer for feltarbeidet. Tidspunktet på året er i seineste laget for god dokumentasjon av karplanteflora (en god del var nedvisnet), men gunstig for sopp og lav. Det var imidlertid trolig lengre tid med lite nedbør i perioden før inventeringen, slik at at soppfungaen var dårlig utviklet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, arealet er godt dekket mht. vegetasjon, skogstruktur og avgrensning. Artsdokumentasjonen vurderes som middels. Avgrensningene av kjerne 2 er noe usikker pga. tilgrensende hogstflate i øst (ikke på flyfoto), og kjerne 3 pga. diffuse vegetasjons- og tilstandsoverganger (vanskelig å trekke grensa). Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet inngår i tematisk kartlegging av områder med potensial for kalkskog i Nord-Trøndelag, i regi av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det på forhånd definerte undersøkelsesområdet omfattet det meste av granskogen i Arndalen innenfor kraftlinja. Avgrenset område er redusert litt (til 839 daa), ved at noen kantarealer med ungskog (bjørkesuksesjon etter flatehogst) er tatt ut. Tidligere undersøkelser En kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Det er ingen lokaliteter fra området på Naturbase (2015), og ingen artsfunn på Artskart (2015). Beliggenhet Området ligger lengst sørøst i Røyrvik kommune, en drøy kilometer øst for Slåttvika på østsiden av Limingen.

2 Naturgrunnlag Topografi Området består av en slak og åpen vestvendt dal som utgjør et eget lite nedbørsfelt som drenerer hellingene på sørvestsiden av Seterfjellet/Gåasavaartoe. Området består av slake sørvestvendte hellinger med flere parallelle bekkedaler, som samles i Arndalsbekken som renner rett vestover ned til Limingen. Dalbunnen er ganske flat. Geologi Berggrunnen er rik, ifølge NGU (2015) sammensatt og kompleks, men hovedsakelig med kalkspatrik fyllitt og sandstein, og mindre innslag av konglomerat. Mye av området dekkes av løsmasser, og bergrunnen synes ikke noe sted å stikke fram i dagen. Klima Regionalklimaet i distriktet er termisk kontinentalt, men hygrisk relativt oseanisk. Området ligger i nordboreal vegetasjonssone (NB), og innenfor en humid del av svakt oseanisk seksjon (O1). Makroklimatisk kjølig og relativt humid klima kombinert med slake terrengformer og mye løsmasser gir det meste av området et middels humid lokalklima. I bekkedaler og myrkanter/sumpskoger er det mer stabilt fuktig skog. Vegetasjon og treslagsfordeling Dalen er grandominert opp til ca moh., høyere oppe overtar bjørk dominansen. I ytre og midtre del dominerer blåbærskog hellingene (en del i form av en litt rikere variant). I slake partier veksler blåbærskogen med blåbærfuktskog, sumpskog, myrkantskog (dels i form av frodig høgstaudetype). Høgstaudeskog er her stort sett begrenset til mer eller mindre smale belter langs bekkedragene og i enkelte myrkanter. Dalbunnen langs Arndalsbekken oversvømmes trolig med ujevne mellomrom, og bekken har lagt igjen sedimenter. Dalbunnen er flat og relativt brei, med svært frodig og ofte åpen høgstaudeskog av gran og bjørk. I indre del av dalen er det mer sammenhengende høgstaudeskog, som dominerer også i hellingene. Denne opptrer ofte som en frodig og nokså enhetlig type, men ikke sjelden danner den også diffuse overganger mot blåbærskog. Særlig frodig høgstaudeskog står i bekkesøkkene (som oftest en temmelig åpen skog av gran og bjørk). Høyere opp er det også svært frodig høgstaude-bjørkeskog (men spredt gran og stedvis litt selje inngår høyt opp). Området er nærmest helt dekket av mer eller mindre tjukke løsmasser. Dette fører til stor dominans av fuktig-friskt jordsmonn. Kombinert med det noe humide klimaet gjør dette at kalklågurtskog mangler og lågurtskog er sjelden. Typen inngår som småfragmenter innunder trærne, og i et småbratt parti på solsida i indre del av dalen finnes et lite parti med noen store kalk-flyttblokker (bl.a. taggbregne vokser her). Skogstruktur og påvirkning Sentralt i dalen (dels på sørsiden av bekken i ytre del, men med mest areal oppover i den sørvendte hellingen) er et relativt stort areal flatehogd (nyere enn siste oppdaterte flyfoto, anslått hogd ca. 2011). Det er gjensatt mye ungtrær og forhåndsgjenvekst av gran og bjørk, men praktisk talt all eldre gran og bjørk er avvirket. Det er også noe kjøreskader på våt mark. Ellers har området gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men i relativt høy grad påvirket av gamle dagers gjennomhogster. Skogen er i hovedsak sjiktet og fleraldret, men tresettingen særlig på høgstaudemark og annen fuktig-våt mark er ofte noe glissen. Storparten er halvgammel naturskog, med få og (svært) spredt innslag av biologisk gamle trær (mangler nesten helt på større partier). Det er en god del nyere læger, hovedsakelig rotvelter, mens mer nedbrutte stokker er svært få. Spredt i hele området finnes en del gammel bjørk og en del rogn og enkelte selje, samt stående og liggende dødved av bjørk. Skogen i indre del er noe eldre. Her dominerer fortsatt halvgamle trær, men mengde og variasjon av naturskogselementer er noe høyere (litt flere biologisk gamle trær, en del læger inkl. sparsomt med både middels og sterkt nedbrutte stokker). Sterkt nedbrutte læger er imidlertid restelementer fra tidligere tregenerasjoner. I myrkantskog/sumpskog i kjerne 1 og 2 er det også litt større innslag av biologisk gamle trær (dels også meget gamle, seinvokste skjørtegraner med hengegreiner). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Arndalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Arndalsbekken sørside Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: A Areal: 19,3daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. tematisk kartlegging av områder med potensial for kalkskog i Nord-Trøndelag. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av et mindre parti granskog langsmed og på sørsiden av Arndalsbekken, avgrenset mot nyere hogstflate i vest og noe mindre fuktig granskog med færre gamle trær ellers. Berggrunn (NGU 2015): båndet kalkspatrik fyllitt, siltstein og sandstein. Bioklima-region: nordboreal svakt oseanisk (NB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som gammel granskog delnaturtype gammel høyereliggende granskog, men har også elementer av høgstaudegranskog og gammel gransumpskog. Dette er stabilt fuktig granskog på sørsida/skyg-

3 gesida av dalbunnen, med frodig høgstaudeskog i dalbunnen og i søkk, ellers er det mest blåbærskog. Skogen er i hovedsak litt halvåpen, fleraldret og sjiktet. Halvgamle trær dominerer, men det finnes også flere temmelig gamle skjørtegraner med mye hengegreiner ned mot bakken, samt noen få tydelig gamle (restelementer). Det er lite død ved noen få læger (mest nyere rotvelter, noen få gamle læger) og enkelte gadd. Artsmangfold: Skorpelavfloraen på gamle trær med hengegreiner er interessant, med sparsomme forekomster av flere kravfulle arter taigabendellav (Bactrospora brodoi), gråsotbeger (Cyphelium inquinans), trollsotbeger (C. karelicum). Disse sitter sparsomt på gamle restelementer. Det er også en god del gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) og skrukkelav (Platismatia norvegica). Vedsopp-mangfoldet er dårlig utviklet (svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) funnet på gammel restelement-granlåg). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men påvirket av gamle dagers gjennomhogster. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er ett av flere kjerneområder i Arndalen, som samlet er et litt større gammelskogsområde med middels høy verdi. Gammel sumpskog/fuktig granskog med skjørtegraner og tilhørende artsmangfold av kravfulle skorpelav finnes spredt i regionen (særlig i Lierne), og regionen er europeisk hovedområde for taigabendellav. Verdivurdering: Velutviklet stabilt fuktig gammel granskog, med sparsomme forekomster av kravfulle skorpelav. Regionen har internasjonalt ansvar for dette artselementet (med taigabendellav som karakterart). Dette er første funn av arten i Røyrvik, mens den har relativt mange forekomster i Lierne. Artene sitter sparsomt på gamle restelementer, men området har også gamle levende skjørtegraner som i løpet av ikke veldig lang tid vil kunne bli egnet substrat for de aktuelle artene. Dette skiller området fra det meste av Arndalen ellers, der slike elementer er svært få. Skogstruktur tilsier i utgangspunktet B-verdi, men forkomst av spesialiserte, høyt rødlistede arter, og internasjonal ansvarsart, gjør at verdien settes til A (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. 2 Arndalen V Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: A Areal: 46daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. tematisk kartlegging av områder med potensial for kalkskog i Nord-Trøndelag. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av et slakt sørhellende granskogsparti i vestre del av Arndalen, grensen mot ungskog i vest, nyere hogstflate i øst-sørøst, og noe mer ordinær eldre granskog i nordøst. Berggrunn (NGU 2015): sammensatt, men mye av Arndalen har kalkspatrik sandstein og fyllitt. Bioklima-region: nordboreal svakt oseanisk (NB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som gammel granskog delnaturtype gammel høyereliggende granskog, men har også elementer av høgstaudegranskog og gammel gransumpskog. Partiet har slake hellinger med fuktig granskog i form av våt og dels frodig myrkantskog, blåbærfuktskog, overganger til sumpskog, mindre felt høgstaudeskog, og små rikmyrsdrag. Skogen er godt sjiktet og halvgammel. Biologisk gamle trær er få, men det finnes spredte skjørtegraner med hengegreiner, noen få tydelig meget gamle slike, både levende og gadd (med forekomst av kravfulle skorpelav). Dette elementet har godt utviklingspotensial. Det er en del nyere rotvelter og noen få gamle læger, men kontinuiteten i død ved er svak. Noe stående og liggende dødved av bjørk finnes. Artsmangfold: Skorpelavfloraen på gamle trær med hengegreiner er interessant, på disse finnes sparsomme forekomster av kravfulle arter: taigabendellav (Bactrospora brodoi), gråsotbeger (Cyphelium inquinans), trollsotbeger (C. karelicum). Det er også mye gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) og noe skrukkelav (Platismatia norvegica). Vedsopp-mangfoldet er dårlig utviklet (påvist er vasskjuke (Climacocystis borealis), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) og gammelgranskål (Pseudographis pinicola)). Ei lavskrike og en fjellvåk ble observert. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men påvirket av gamle dagers gjennomhogster. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er ett av flere kjerneområder i Arndalen, som samlet er et litt større gammelskogsområde med middels høy verdi. Gammel sumpskog/fuktig granskog med skjørtegraner og tilhørende artsmangfold av kravfulle skorpelav finnes spredt i regionen (særlig i Lierne), og regionen er europeisk hovedområde for taigabendellav. Verdivurdering: Velutviklet stabilt fuktig gammel granskog, med sparsomme forekomster av kravfulle skorpelav. Regionen har internasjonalt ansvar for dette artselementet (med taigabendellav som karakterart). Arten er ikke tidligere påvist i Røyrvik (to del-lokaliteter i Arndalen funnet i 2014), mens den har relativt mange forekomster i Lierne. Det meste av Arndalen ellers har svært få tydelig gamle grantrær med hengegreiner. Skogstruktur tilsier i utgangspunktet B-verdi, men forkomst av spesialiserte, høyt rødlistede arter, og internasjonal ansvarsart, gjør at verdien settes til A (svært viktig). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. 3 Arndalen indre Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: B Areal: 120daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. tematisk kartlegging av områder med potensial for kalkskog i Nord-Trøndelag. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av et større skogparti i indre del av Arndalen, med hovedsakelig slakt sørvestvendte hellinger og bekkedaler, avgrenset i øst mot åpnere/skrinnere fjellskog, i vest mot skog fattigere på nøkkelelementer. Det er vanskelig å trekke grenser nøyaktig pga. diffuse overganger mht. vegetasjonstyper og tetthet av nøkkelelementer. Berggrunn (NGU 2015): sammensatt, men mye av Arndalen har kalkspatrik sandstein og fyllitt. Bioklima-region: nordboreal svakt oseanisk (NB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten hovedklassifiseres som gammel granskog delnaturtype gammel høyereliggende granskog, men det inngår også en del rik barskog delnaturtype høgstaudegranskog og rik boreal lauvskog delnaturtype høgstaudebjørkeskog. Gran dominerer, men det er også en god del bjørk, og tilnærmet ren høgstaudebjørkeskog er inkludert. I tillegg inngår noe rogn og enkelte selje. Frodig høgstaudeskog dominerer, ikke sjelden med diffuse overganger mot blåbærskog, og småfragmenter av rik lågurtskog (mest innunder trærne). I motsetning til lenger ut i Arndalen dominerer rik høgstaudeskog her i indre del også hellingene (lenger ut i Arndalen er slik skog hovedsakelig begrenset til bekkedalene). Skogen er fleraldret og sjiktet, for det meste noe halvåpen og til dels glissen (men det er også mindre mer kompakte partier). Halvgamle gran dominerer, mens biologisk gamle trær i stor grad mangler. Områ-

4 det har større tetthet av læger enn ellers i Arndalen, og det finnes sparsomt også både middels og sterkt nedbrutte stokker (men dette er restelementer fra tidligere skoggenerasjoner). Av bjørk er det en del gamle trær og dødved, også av rogn og selje finnes enkelte gamle. Artsmangfold: Karplantefloraen i høgstaude-elementet er godt utviklet og relativt artsrik (vanlige arter for regionen, sjeldne arter er ikke påvist). Litt interessant er nordlandsrørkvein. Naturskogsmangfoldet er ikke godt utviklet, men noen signal- og rødlistearter finnes spredt vedsopp: granstokkjuke (Phellinus chrysoloma), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus), snyltetynnkjuke (Skeletocutis kuehneri), lav: gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), skrubbenever (Lobaria scrobiculata), stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla), langnål (Chaenotheca gracillima). Artsmangfoldet er ikke godt dokumentert, og det er utvilsomt noen flere interessante arter i området, både av vedsopp og knappenålslav. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men påvirket av gamle dagers gjennomhogster. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er ett av flere kjerneområder i Arndalen, som samlet er et litt større gammelskogsområde med middels høy verdi. Verdivurdering: Lokaliteten har klare kvaliteter knyttet til frodig høgstaudegranskog og bjørkeskog, i tillegg er dette halvgammel naturskog, men tydelig preget av gamle dagers gjennomhogster. Artsmangfoldet er ikke spesielt rikt mht. sjeldne/rødlistede/kravfulle arter. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. Artsmangfold Karplantefloraen er frodig i høgstaudepartiene, og her er høgstaude-elementet og i mindre grad også rikmyrs-/våtsig-elementet godt utviklet. Det er imidlertid ikke snakk om annet enn ganske vanlige arter for regionen. Lågurt-elementet er bare marginalt utviklet. Området har såpass homogene naturforhold og begrenset naturtype-varisjon at karplantediversiteten ikke blir spesielt stor. Det samme gjelder for moser, og området mangler spesielle naturtyper og habitatkvaliteter som gir grunnlag for en spesielt rik moseflora. Vedsoppfungaen er relativt ordinær, men et mindre knippe av mer vanlige naturskogsarter finnes spredt. Det er potensial for noen flere interessante vedsopp, særlig på granlæger i indre del av dalen. Lavfloraen er heller ikke spesielt rik, stort sett. På stående død ved (særlig på bjørkegadd) og ved basis av gammel bjørk inngår et mindre knippe naturskogsarter av knappenålslav, eksemplifisert av langnål (men kravfulle arter er ikke påvist). Mest interessant artsmessig er sparsomme forekomster av kravfulle skorpelav på gamle skjørtegraner med hengegreiner i stabilt fuktig skog (kjerne 1 og 2), med taigabendellav, gråsotbeger og trollsotbeger. Forekomster av slike er begrenset til noen små partier. Det er også en del skjegglav (mest gubbeskjegg). Tabell: Artsfunn i Arndalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Perisoreus infaustus lavskrike Karplanter Polystichum lonchitis taggbregne 1 1 Calamagrostis chalybaea nordlandsrørkvein Sopper Climacocystis borealis vasskjuke Phellinus chrysoloma granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Pseudographis pinicola gammelgranskål NT Skeletocutis kuehneri snyltetynnkjuke Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Lobaria scrobiculata skrubbenever Parmeliella triptophylla stiftfiltlav Platismatia norvegica skrukkelav Bactrospora brodoi taigabendellav CR Chaenotheca brachypoda dverggullnål 4 4 Chaenotheca gracillima langnål NT Cyphelium inquinans gråsotbeger NT Cyphelium karelicum trollsotbeger EN Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT 1 1

5 Avgrensing og arrondering Arndalen er en velavgrenset topografisk enhet (relativt markert lite nedbørsfelt avgrenset mot fjellet i nord og øst og lave rygger på sørsiden), noe som sammen med dominans av gammelskog gir et godt utgangspunkt for å få til et velarrondert område. Avgrensningen fanger opp mye den granskogskledde delen av dalføret, og arronderingen er i hovedsak god. Imidlertid kunne med fordel mer av den høyereliggende skogen med bekkedalene mot nordøst vært inkludert (selv om dette er fjellskog). Den nyere hogstflata sentralt i dalen er uheldig, men umulig å unngå utelatelse av denne vil gi svært dårlig arrondering. En kjenner ikke til forholdene i liene sørover, hvis det er tilgrensende gammelskogsarealer her ville det vært fordelaktig om disse kunne vært inkludert (flybilder tyder på at det er mye glissen, myrlendt mark her og trolig også ungskog et lite stykke sørover). Andre inngrep Foruten det nevnte hogstfeltet sentralt i dalen, er det ikke observert nyere inngrep i området. Vurdering og verdisetting Arndalen er ganske typisk for fuktig nordboreal skog i regionen. Variasjonsbredden er begrenset, området omfatter fuktige til våte gran- og bjørkeskogstyper, mens tørrere skogtyper (herunder lågurtskog) i praksis mangler. Klar interesse er knyttet til høgstaudeskogen, som er frodig og dekker relativt mye areal. Den mangler imidlertid karakter av å være tydelig kalkpåvirket, og flere andre områder i regionen har (klart) rikere utforminger og større variasjonsbredde av både høgstaudeskog og andre rike skogtyper. Naturskogskvalitetene er moderate, skogen er gjennomgående betydelig preget av gamle dagers gjennomhogster og har lav tetthet og kontinuitet av biologisk gamle trær og død ved, noe som gjenspeiles i artsmangfoldet. Unntak: høy verdi er knyttet til partiene med gamle skjørtegraner med hengegreiner, og tilhørende skorpelavflora. Denne spesielle skogtypen med sitt karakteristiske artsmangfold (med taigabendellav som hovedart ) er internasjonal ansvarstype for indre Nord-Trøndelag. Den er ikke tidligere dokumentert fra Røyrvik (men forekommer derimot ikke helt sjelden i Lierne). I dag er dette elementet begrenset til små arealer i området, men om større deler av skogen får ligge urørt, er utviklingspotensialet godt. Området er temmelig lite til å være nordboreal skog. Avgrensningen er i utgangspunktet relativt god (og det utgjør en økologisk funksjonell enhet ved å være et eget lite nedbørsfelt), men det bør vurderes utvidelse høyere oppover mot nordøst, og kanskje også sørover (hvis det er mer gammelskog her). Flatehogsten sentralt i dalen er et sterkt negativt inngrep som vesentlig har redusert naturverdiene i området. Området oppfyller i moderat grad viktige skogvernmangler. Av generelle mangler inngår (1) rike skogtyper og til en viss grad også (2) internasjonale ansvarstyper (fuktig-våt skog med skjørtegraner og taigabendellav-elementet ), mens av spesielt prioriterte skogtyper inngår (1) høgstaudeskog. Det er vernet lite barskog i distriktet, området vil derfor bidra til å dekke inn en regional representativitetsmessig mangel. Området vurderes som regionalt verdifullt (3 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Arndalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Arndalsbekken sørside Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * * ** 0 * * * * ** - ** 2 Arndalen V *** * * ** * * * * * ** - ** Samlet verdi 3 Arndalen indre Samlet vurdering *** ** * * ** * * * ** ** - ** * ** * * ** * * * ** ** * ** 3 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Naturbase Miljødirektoratet, internett. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

6 Arndalen (Røyrvik, Nord-Trøndelag). Areal 839 daa, verdi Oppgård 87 2 Arndalen Arndalsbekken 614 bo Nyvikmoen 587 Kringstad 531 Naturfaglige registreringer av kalkskog i Nord-Trøndelag 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Målestokk 1: Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m avgrensning registreringer Pri. naturtype Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 33 Dalbua Kartgrunnlag N50 Produsert Devikelva Duvvienjohk mN mE mE

7 Bilder fra området Arndalen Arndalen mot sørøst. Foto: Tom Hellik Hofton Langs den flate dalbunnen langs Arndalsbekken er det åpen, svært frodig høgstaudeskog. Foto: Tom Hellik Hofton Halvgammel granskog i kjerne 2. Foto: Tom Hellik Hofton Ei større hogstflate er nylig hogd sentralt i dalen. Foto: Tom Hellik Hofton