Lykke til med lesingen. Geir Riise Leder av styringsgruppen

Transkript

1 FORORD NOKLUS har hatt et spennende år i 2010 der vi blant annet ble resertifisert etter IS0 9001:2008. Det har spesielt vært fokus på aktivitet overfor nye deltakere, egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling og produksjon av nytt kvalitetskontrollmateriale. Omtrent pasienter i Norge er egnet til å drive med egenkontroll av marevandosering der måling av PT-INR og dosering av Marevan inngår. NOKLUS har laget et opplegg der pasienter opplæres i både måleteknikk og dosering av marevan på en standardisert og lik måte i hele landet. I Norge er ansvaret for dette lagt til de regionale helseforetakene. NOKLUS arbeider for at NOKLUS sitt opplegg skal benyttes i hele landet. NOKLUS samarbeider med Helse Nord RHF i et prosjekt der 180 pasienter læres opp i egenkontroll. Det blir spennende å se hvordan dette vil gå i Opplæring og oppfølging av pasienten må skje i nært samarbeid med pasientens faste lege (som i hovedsak er fastlegen). I 2010 har antall deltakere økt med 180 deltakere, det er blitt arrangert 60 % flere kurs og antall kursdeltakere har økt med 30 % i forhold til Bakgrunn for veksten i aktivitet skyldes at de nye deltakere er sykehjem der det er behov for å holde kurs på det enkelte sykehjem. Sykehjemmene skal være med gratis i to år og kan så delta til selvkost var det første året der de første sykehjemmene (307 sykehjem) som hadde deltatt gratis i skulle betale for å delta. 22 av disse sykehjemmene meldte seg ut i løpet av Det ble som foregående år nødvendig å arbeide for å øke den statlige bevilgningen til sykehjemsprosjektet i Dette lyktes og førte også til at man fikk oppmerksomhet på betydningen av god laboratorie-virksomhet på sykehjemmene. NOKLUS fikk en betydelig utfordring da en av underleverandørene i starten av 2010 ga beskjed om at prisen på kontrollmateriale ville stige fra 2011 med 250 % for utsendelsene Hb, CRP, Glukose og Urinstrimmelundersøkelser. Utfordringen ble løst ved at NOKLUS besluttet å produsere kontrollmateriale selv. I løpet av året har man forberedt produksjon av kontrollmateriale til disse utsendelsene. Styringsgruppen for NOKLUS og Kvalitetsforbedringsfond III er godt fornøyd med den store aktiviteten som NOKLUS driver og som er viktig for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. NOKLUS har dyktige og entusiastiske medarbeidere. De er grunnmuren i den virksomheten som drives og vi takker dem for innsatsen. Lykke til med lesingen. Geir Riise Leder av styringsgruppen 1

2 Innhold 1. Sammendrag Organisering og finansiering Seksjon for kurs og veiledning Seksjon for Ekstern analytisk kvalitetsvurdering Seksjon for klinisk bruk av laboratoriet Seksjon for Diabetesregister for voksne Seksjon for instrument evaluering (SKUP) Seksjon for Egenmåling Sertifisering Arbeidsgrupper Inkludering av betalende deltakere i NOKLUS Bistand til medisinsk biokjemiske laboratorier samarbeid med Stiftelsen Norsk Klinisk- Kjemisk Kvalitetskontroll (NKK) Formidling Seksjon for Forskning og utvikling Planer videre. 26 Vedlegg Vedlegg A Deltakelse i NOKLUS i Vedlegg B Besøk og kursvirksomhet til legekontor og betalende deltakere i Vedlegg C Historisk oversikt over hvilke analyser som er sendt/skal sendes til deltakerne. 30 Vedlegg D Oversikt over hvor mange i hvert ansvarsområde som utfører ulike analyser 31 Vedlegg E Deltagelse og besøk og kursvirksomhet for prosjekt sykehjem i Vedlegg F Oversikt over publikasjoner utgått fra NOKLUS og foredrag holdt utenlands

3 1. Sammendrag Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) arbeider for at laboratorieanalyser utenfor sykehus blir rekvirert, utført og tolket riktig i samsvar med pasientens behov for utredning, behandling og oppfølging. I 2010 hadde NOKLUS ca norske deltakere. Nittini prosent av landets legekontor (allmennpraktikere eller praktiserende spesialister) som har laboratorium, deltar i NOKLUS. Det var 691 betalende deltakere og dette var sykehjem, hjemmesykepleie, militære sykestuer, helsestasjoner, bedriftshelsetjenester og oljeplattformer. Det er 345 sykehjem som deltar gjennom finansiering over statsbudsjettet. Det deltok også 88 norske sykehus på to eller flere av utsendelsene. I 2010 var det 36 utsendelser av kontrollmateriale fra NOKLUS. Det er forberedt produksjon av kontrollmateriale til utsendelsene på Hb, CRP, Glukose og Urin-strimmelundersøkelser som følge av at en underleverandør varslet om økning i prisene på 250 % fra 2010 til For de fleste utsendelsene ble det sendt materiale med konsentrasjon av komponenter på to nivå som ble analysert to ganger av deltakerne. Analyseverdiene sendes NOKLUS som etter ca 1 mnd returnerer et vurderingsbrev med en vurdering av deltakerens analysekvalitet, hvordan denne er i forhold til andre deltakere med samme metode og analysekvaliteten generelt. Svarprosenten var på ca. 90 ved alle utsendelsene. Det drives et utstrakt veilednings- og opplæringsarbeid i regi av laboratoriekonsulentene i NOKLUS. I løpet av 2010 er 66 % av alle deltakerne blitt besøkt. Det er arrangert 518 kurs med 7192 deltakere, og dette er den største kursaktiviteten som er registrert i NOKLUS. Ved bruk av data fra elektroniske pasientjournaler arbeides det for at laboratoriemedisinsk informasjon skal bli brukt på en stadig bedre måte i allmennpraksis. Programvaren, NOKLUS Praksisprofil, som henter data fra allmennpraktikerens journal for ett år, er forbedret, og det samarbeides med de allmennmedisinske foreninger med hensyn til lansering og videreutvikling. Datasettet fra praksisprofilen brukes i to tilbakemeldinger; en som fokuserer på laboratoriebruk generelt, og en som ser detaljert på Marevanbehandlingen i allmennpraksis. Det har også vært gjort betydelige forbedringer i rapporteringssystemet for å kunne produsere tilbakemeldinger raskere. I 2010 ble det sendt programvare til 1663 leger, og 153 returnerte data og fikk tilsendt praksisprofilrapport. I tillegg har seksjonen vært involvert i en internasjonal, kasuistikkbasert studie om tolkning og bruk av INR-resultater, og det arbeides med tilbakemelding som også vil gå til et stort antall norske allmennpraktikere. I 2010 er refusjonsutbetaling for blodsukkerteststrimler overført fra NAV til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), og parallelt med dette er NOKLUS sitt samarbeid med NAV overført til HELFO. Samarbeidet består i at NOKLUS forvalter ordning med kravspesifikasjoner for refusjonsberettigede blodsukkerteststrimler. I løpet av året er det behandlet fem søknader om refusjon for blodsukkerteststrimler. 3

4 Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister som skal bidra til kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av diabetesbehandlingen i Norge. Dette skal blant annet skje ved kontinuerlig tilbakemeldinger til registreringsenhetene (legekontor/sykehus) som leverer data elektronisk til registeret. I 2010 har registeret fortsatt med utvikling og utbredelsen av programvare for dette formålet. I 2010 mottok 2600 allmennleger og 17 sykehus programvare. Registeret har totalt ca 8000 pasienter i databasen, en økning på 5000 fra året før. Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten, SKUP, er et samarbeid mellom Norge, Danmark og Sverige. SKUPs sekretariat er lagt til NOKLUS. SKUP har som mål å forbedre kvaliteten på pasientnær analysering i Skandinavia ved å fremskaffe objektiv og leverandøruavhengig informasjon om analytisk kvalitet og brukervennlighet til laboratorieutstyr. Dette gjøres ved å organisere SKUP - utprøvinger. De fleste utprøvingene er preevalueringer av apparat/metoder i forkant av lansering i markedet. SKUP bidrar dermed til at uegnet utstyr ikke blir markedsført i Skandinavia. Det har vært stor aktivitet på utprøvingsfronten i Til sammen ti rapporter er ferdigstilt. Som et ledd i omsorgsplan 2015 har NOKLUS siden 2007 fått bevilgninger over statsbudsjettet for å rekruttere sykehjem i NOKLUS. Sykehjemmene har fått tilbud om 2 års gratis deltakelse for å forbedre kvaliteten på laboratoriearbeid de utfører. I 2010 er alle sykehjemmene fra de 8 første fylkene (pulje 1) deltakere til selvkost. 22 av 307 sykehjem meldte seg ut av NOKLUS etter gratisperioden. Sykehjem i de 11 siste fylkene (pulje 2) fikk tilsvarende tilbud fra september I desember 2010 deltok totalt 824 sykehjem i NOKLUS (200 deltok før prosjektet startet, 277 fra pulje 1 og 347 fra pulje 2). Opplæringsbehovet er stort, og oppfølging og veiledning har tatt mer ressurser og tid enn NOKLUS hadde regnet med. Laboratoriekonsulentene rapporterer om stort engasjement fra de sykehjemsansatte. NOKLUS satte ekstra fokus på Urinstrimmelanalysene ved å velge det som årets analyse i 2010, og dette preget programmene på kurs for deltakerne og landsmøtene for medarbeiderne. NOKLUS er sertifisert iht. kravene gitt i ISO 9001:2008 og ble i 2010 re-sertifisert for tre nye år. I 2010 videreførte NOKLUS arbeidet med kontinuerlig forbedring av tjenestene sine slik at disse kan leveres iht. aktuelle krav og forventninger. De ansatte i NOKLUS har holdt en rekke foredrag i inn- og utland. Ved utgangen av 2010 var det knyttet to professor II-stillinger, en professor emeritus-stilling, en førsteamanuensisstilling, fire doktorgradskandidater og fire mastergradsstudenter til NOKLUS. En doktorgradskandidat disputerte og en mastergradsstudent fullførte i Bedret laboratorievirksomhet fører til at man sparer pasienter og leger for unødvendige konsultasjoner og henvisninger, og hindrer feil behandling. Dette gir igjen samfunnsøkonomiske besparelser. 4

5 2. Organisering og finansiering Organisering Kvalitetsforbedringsfond III er en stiftelse. Stiftelsens formål er å etablere og drive et landsomfattende samarbeid for sikring av kvalitet ved den laboratorievirksomhet som drives i legepraksis utenfor sykehus, i samsvar med Rammeavtale om samarbeidsordning for kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet i legepraksis utenfor sykehus. Denne avtalen ble inngått 12. desember 2002 mellom Staten og Legeforeningen, og er en videreføring av en avtale datert 24. november Styringsgruppen for Kvalitetsforbedringsfond III fungerer også som styret for NOKLUS (jfr. figur 1). Styringsgruppen har ansvar for den overordnede strategi og fatter vedtak i saker av prinsipiell betydning. Avdelingssjef/professor dr.med. Sverre Sandberg, er leder for NOKLUS, og møter i styringsgruppen. Videre er det innenfor NOKLUS etablert arbeidsgrupper og en ledergruppe som gir råd til leder. Leder er ansvarlig for driften og legger føringer for arbeidet i NOKLUS. Den norske legeforenings sekretariat, ved spesialrådgiver PhD Siri Fauli Munkerud, er sekretariat for NOKLUS, og bistår leder med oppgaver av økonomisk og administrativ art. Siri er også økonomisjef i NOKLUS. NOKLUS Senter og NOKLUS i regionene er de utøvende organene. Styringsgruppen har hatt 2 møter i 2010, og har bestått av: Geir Riise (leder), Legeforeningen Torunn Janbu, Legeforeningen Sverre Landaas, Legeforeningen Lars Vorland, Staten v/helse Nord-Norge RHF, Liv Bagstevold, Staten v/helse- og omsorgsdepartementet Karen Kaasa (observatør), Kommunenes Sentralforbund Sverre Sandberg (observatør), Leder av NOKLUS Siri Fauli Munkerud, spesialrådgiver/sekretær NOKLUS har et faglig (figur 1) og et administrativt organisasjonskart (figur 2). Formålet med det faglige organisasjonskartet er å fokusere på de faglige funksjonene til NOKLUS. Det er umulig å få alle aktiviteter inn på et slikt kart, men hovedhensikten er å få de mest vesentlige aktivitetene inn. Funksjoner som står i stab, kalles grupper. Funksjoner som er i linje, kalles seksjoner. Ledergruppen består av faste og valgte representanter fra NOKLUS. Faste representanter: leder Sverre Sandberg, økonomisjef Siri F. Munkerud, daglig leder for NOKLUS Senter Nina Gade Christensen, seksjonsleder for kurs og veiledning i NOKLUS, Guri Andersen Gulstad, kvalitetsleder Marie Aanestad, Valgte representanter fra NOKLUS i regionene Anne Bakken Smiseth, fra spesialistene Øyvind Skadberg, og fra NOKLUS Senter Anne Christin 5

6 Breivik. Ledergruppen har telefonmøter månedlig og er rådgivende i forhold til leder. For videre omtale av ledergruppen se kap. 10. Styringsgruppe Ledergruppe Arbeidsgrupper Leder IT - gruppe Økonomi- og personalgruppe SEKSJONER FOR Kurs og veiledning Ekstern analytisk kvalitetsvurdering Instrumentevaluering - SKUP Egenmåling Klinisk bruk av laboratoriet Diabetesregister for voksne Forskning og utvikling Figur 1. Faglig organisasjonskart NOKLUS er en landsomfattende organisasjon. De ansatte arbeider dels knyttet til 23 ulike sykehuslaboratorier i landet og dels knyttet til Haraldsplass Diakonale Sykehus. Stiftelsen Kvalitetsforbedringsfond III har avtaler med de fire regionale helseforetakene samt Haraldsplass diakonale sykehus (HDS) og Fürst. Bevilgningene går i prinsipp til de regionale helseforetak og HDS. I praksis blir bevilgningene overført til de enkelte medisinske biokjemiske avdelingene i de lokale helseforetakene og til HDS. Via årsrapporter og regnskap rapporteres det for aktiviteten og bruk av midlene. Dersom midlene ikke blir brukt i samsvar med avtalene, kan de trekkes tilbake. Dersom det oppstår ledighet i stillinger / langvarige sykemeldinger, kan leder av NOKLUS anbefale at andre helseforetak får midlene og oppgavene. Nærmeste overordnete for laboratoriekonsulentene ved et enkelt helseforetak er ansvarlig spesialist som igjen er ansvarlig overfor øverste leder av laboratoriet. 6

7 Figur 2. Det administrative organisasjonskartet til NOKLUS Landskonferanse og landsmøter for medarbeiderne Det avholdes årlig en landskonferanse, som er et fagmøte for Styringsgruppen og medarbeidere i NOKLUS. I 2010 ble konferansen avholdt september på Solstrand Hotell og Bad v/bergen. Urinstrimmel og INR var hovedtemaene for konferansen. NOKLUS hederspris ble i år tildelt laboratoriekonsulent Anne Lise Ramsvig. Anne Lise har vært leder for permgruppen og har videreutviklet arbeidet med permene og bla fått de på internett. SKUP fikk vandrepokalen for arbeidet med å lede den skandinaviske organisasjonen og å sørge for at utprøvingene blir foretatt i henhold til standardiserte protokoller. To ganger i året arrangeres det møter for medarbeidere i NOKLUS, der man utveksler erfaringer og tar opp aktuelle faglige tema. I 2010 ble det arrangert møter i Fredrikstad i februar og på Solstrand Hotell og Bad i september i tilknytning til Landskonferansen. Finansiering Aktiviteten til NOKLUS rettet mot legekontor finansieres av Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Kvalitetsforbedringsfond III). Størrelsen på avsetningen til Kvalitetsforbedringsfond III fastsettes på lik linje med Legeforeningens andre fond, som en del av forhandlingene om normaltariffen hver vår. For 2010 ble det avsatt kr til Kvalitetsforbedringsfond III. I tillegg til denne avsetningen mottar stiftelsen inntekter fra betalende deltakere (sykehjem, helsestasjoner, bedriftshelsetjenester, militære sykestuer og oljeplattformer) på kr Stiftelsen er også tilført kr 6,4 millioner øremerket for å stimulere kommunene til å knytte sine sykehjem til NOKLUS. Av disse midlene er ca. kr 6 millioner brukt i Denne aktiviteten er også skilt ut i et eget 7

8 regnskap som oversendes Helsedirektoratet. NOKLUS Senter har flere eksternt finansierte prosjekter, og i 2010 var inntekter fra disse på kr 3,3 millioner (Diabetesregister fikk fra Helse Vest via Helse Bergen kr Egenmåling fikk fra HELFO kr ), Regnskapet for 2010 for Kvalitetsforbedringsfond III viser at årsresultatet ble kr Av de totale kostnadene på kr , utgjorde ca. kr 40,7 millioner kostnader til NOKLUS. Andre driftskostnader utgjorde kr Dette beløpet inkluderer hovedsakelig utgifter til Landskonferansen, trykking, revisjon, og møte- og reiseutgifter til styringsgruppen. Fondet har per. 31/ en egenkapital kr og egenkapitalen er nødvendig for å kunne forskuttere driften av NOKLUS. 3. Seksjon for kurs og veiledning Seksjon for kurs og veiledning arbeider direkte mot medarbeiderne hos deltakerne. Laboratoriekonsulent(er), sammen med spesialist innen medisinsk biokjemi, inngår i gruppen. Disse er ansatt ved utpekte avdelinger for medisinsk biokjemi ved ulike helseforetak i regionene. Laboratoriekonsulenter besøker, har regelmessig telefonkontakt og arrangerer praktiske og teoretiske kurs for alle yrkesgrupper hos deltakerne i sitt geografiske område. Aktiviteten mot prosjektsykehjem er ikke inkludert nedenfor, men omtales under kap. 11. Deltakelse Ved utgangen av 2010 hadde NOKLUS 1755 legekontor som deltar gratis og 691 betalende deltakere, ref. vedlegg A. Gjennomsnittlig har fylkene 129 deltakere tilsluttet, med en variasjon fra 37 i Finnmark til 231 i Hordaland. I løpet av 2010 ble 20 legekontor innmeldt og 29 legekontor utmeldt. Oslo har flest innmeldte og utmeldte legekontorer med hhv. 4 og 6. De vanligste årsaker til utmelding av NOKLUS er: avviklet praksis, legekontor slås sammen, legekontor stenges midlertidig og har lite eller nedlagt laboratorieaktivitet. Det er 24 legekontor man kjenner til som ikke er med i NOKLUS. Aktivitet Det er ikke all informasjon i årsrapportene fra NOKLUS som egner seg for en tabellarisk fremstilling som gjort i vedlegg A og B, og derfor vil det være aktiviteter som er omtalt, men som ikke er med i tabellene. Aktiviteten varierer fra fylke til fylke, avhengig av behov, hvilke aktiviteter man ønsker å prioritere, og hva som er praktisk mulig å gjennomføre pga. klima og geografi. I noen fylker ønsker man å prioritere kurs det ene året for så å prioritere besøk neste år. Gjennom kurs møter man i løpet av kort tid medarbeidere fra flere kontor, og kan ta opp problemstillinger som gjør at man kan spare inn mange besøk. 8

9 Ved korttids sykefravær har ikke laboratoriekonsulentene vikarer. Ved lengre sykefravær vikarierer laboratoriekonsulentene for hverandre der dette er praktisk mulig innen fylket eller regionen. De aller fleste aktiviteter som er beskrevet nedenfor utføres av laboratoriekonsulenten. Laboratoriekonsulenten er tilknyttet en medisinsk biokjemisk avdeling med ansvarlig spesialist som har ansvar for arbeidet. Ansvarlig spesialist skal etter behov delta i aktivitetene beskrevet nedenfor. Besøk I 2010 ble det gjennomført 1508 besøk til 1439 av 2446 deltakere, dvs. at ca. 58 % av legekontor og betalende deltakere fikk besøk. Vanligste årsak til besøk til deltakerne er: rutinebesøk, nye deltakere eller innføring av nye analyser, oppfølging av ekstern kvalitetsvurdering fra NOKLUS (ref kap. 4), problemer med analysen der deltakeren selv ikke finner årsaken, og endring i bemanning eller endring av utstyr hos deltakeren. Kursaktivitet Det er blitt arrangert 237 kurs i 2010 med samlet 3968 kursdeltakere. I 2010 var det, som tidligere år, arrangert flere to dagers kurs for leger og medarbeidere og kurs der medarbeiderne i NOKLUS samarbeidet på tvers av fylkene. I tillegg til selv å arrangere kurs deltar laboratoriekonsulentene i en betydelig undervisningsaktivitet. Eksempler på dette er undervisning ved utdanning av helsesekretærer og medisinerstudenter. Etterutdanning av laboratoriekonsulentene En viktig del av jobben for laboratoriekonsulentene er å holde seg oppdatert om metoder og utstyr i markedet. Dette gjøres blant annet ved å delta på kurs/konferanser, ha kontakt med instrumentleverandørene og å møte andre laboratoriekonsulenter for erfaringsutveksling. Informasjonsskriv til deltakerne I flere av fylkene utgis det informasjonsskriv 1-4 ganger årlig til deltakerne i fylket. Gjennom informasjonsskrivene får man anledning til å komme med informasjon og råd til alle deltakerne, samt kommentere fylkets resultater i forhold til resten av landet. I 2010 ble det sendt ut informasjon sentralt fra en gang som kunne brukes i de lokale informasjonsskrivene. Interne møter i NOKLUS En til to ganger årlig avholdes det møter i regionene i NOKLUS, der laboratoriekonsulentene og til dels ansvarlige spesialister i regionen møtes for erfaringsutveksling, drøfter videre samarbeid og tar opp ulike tema. 9

10 Mange av medarbeiderne i NOKLUS er involvert i ulike arbeidsgrupper (ref. kap. 10), og dette bidrar til kontakt på tvers av fylkesgrenser og et større nettverk internt. Utvikling i aktivitet for kurs og veiledning Aktiviteten rettet mot deltakerne vil variere fra år til år avhengig av behovet. Tabell 1 Utvikling av aktiviteten i NOKLUS. Tilslutning, aktivitet Antall Legekontor tilsluttet Betalende Prosjektsykehjem Antall Legekontor besøkt Betalende Prosjektsykehjem Antall arrangerte kurs* Antall arrangerte kurs prosjektsykehjem Antall kursdeltakere* Antall kursdeltakere prosjektsykehjem *for legekontor og betalende deltakere Tabell 1 viser at NOKLUS fikk ca. 190 flere deltakere i 2010 enn i 2009, og dette skyldes i all hovedsak verving av nye prosjektsykehjem. Antall betalende deltakere økte med ca 280 pga at de første prosjektsykehjemmene (1. pulje) gikk over til å bli betalende deltakere i Det var en nedgang i antall prosjektsykehjem som en følge av at det i tallene for 2009 var inkludert prosjektsykehjem fra hele landet (1. og 2. pulje), mens i 2010 er prosjektsykehjem med fra 11 fylker (2. pulje). Hele 61,4% av de betalende deltakerne ble besøkt. Dette var en økning på 176 besøk, samtidig som tabellen viser en liten nedgang i antall kursdeltakere. Dette skyldes nok at man for de nye betalende sykehjemmene har prioritert besøk etter å ha avholdt mange kurs i Vi ser at antall kurs har økt med 36. For nye betalende deltakere er det aktuelt med mindre kurs enn det som arrangeres for legekontor fordi de aller fleste kursene arrangeres lokalt på sykehjemmet. For arbeidet med prosjektsykehjemmene se videre omtale i kap

11 4. Seksjon for Ekstern analytisk kvalitetsvurdering NOKLUS Senter sender ut blod-, urin- og fæceskontroller der analyseverdien er ukjent for deltakerne. Deltakerne analyserer kontrollene og sender resultatene tilbake til NOKLUS som behandler dem statistisk. Etter hver utsendelse får deltakerne en kvalitetsvurdering av egne resultater. Vurderingen baseres på tilfredsstillelse av kvalitetskrav og en sammenlikning med fasitverdier og med verdier fra andre som benytter samme metode. For de fleste kvantitative metoder vurderes både presisjon og riktighet. Prinsipielt bør analysekvaliteten i primærhelsetjenesten være like god som på sykehus. Av statistiske og kliniske grunner, er vurderingen tredelt i kategoriene meget god/god, akseptabel/ tvilsom og dårlig. Generelt vil deltakere med dårlig analysekvalitet bli kontaktet av laboratoriekonsulentene som arbeider i NOKLUS. Laboratoriekonsulenten gir veiledning med sikte på å forbedre analysekvaliteten. Laboratoriekonsulentene i NOKLUS får en elektronisk oversikt over kvalitetsvurderingen gitt deltakerne, samt informasjon om deltakerens analysevirksomhet (antall analyser av aktuell komponent utført per uke, hvilken yrkesgruppe som utførte analysene, bruk av interne kontroller etc.). Konsulentene får også rapporter med beskrivelse av kontrollmaterialer og metoder som benyttes, samt statistiske parametere som beskriver den generelle analysekvaliteten på disse. Rapporten er et verktøy for oppfølging av deltakerne. Instrumentleverandører kan få kjøpe rapporter vedrørende deres instrumenter. Tabell 2. Eksempel på riktighetskriterier Komponent Fasit Meget Akseptabel interval god Hemoglobin (g/dl) ± 0,1 ± 3% ± 8% Glukose (mmol/l) ± 0,1 ± 5% ± 10% Kolesterol (mmol/l) ± 0,1 ± 3% ± 8% PT (INR enhet) ± 0,05 ± 5% ± 12% CRP (mg/l)* ± 2,0 ± 8% ± 15% Grensene regnes ut som fasit ± fasit intervall ± den prosenten som er angitt. *Gjelder kvantitative metoder. Semikvantitative har videre grenser. I 2010 var det 36 utsendelser av kontrollmateriale fra NOKLUS (ref. vedlegg C og D). Deltakere fra primærhelsetjenesten hadde en svarprosent på ca 90. Til allmennpraksis var det to utsendelser av kontrollmateriale for hemoglobin, glukose, CRP, PT-INR, hematologi (hemoglobin, evf, leukocytter, trombocytter, erytrocytter og MCV), HbA 1c, kolesterol og klinisk kjemi (amylase, ALAT, ASAT, bilirubin, CK, gamma-gt, kalium, kreatinin, triglycerid, og urat). Det var en utsendelse av kontrollmateriale for 11

12 streptokokker, blod i fæces, mononukleose, urinstrimmel, helicobacter pylori, urin dyppekultur, graviditetstest, urin-albumin og D-dimer. I 2010 har NOKLUS forberedt produksjon av kontrollmateriale til utsendelsene på Hb, CRP, Glukose, Urinalbumin og Urin-strimmelundersøkelser. Bakgrunnen for dette var at en underleverandør, som i 2010 lagde dette kvalitetskontrollmaterialet, hadde gitt beskjed om at deres priser vil øke med 2,5 ganger fra 2010 til 2011 dvs. fra ca. kr i 2009 til kr 2,2 millioner i NOKLUS undersøkte alternative muligheter, og kom til at den beste løsningen vil være at NOKLUS produserer materialet selv. På bakgrunn av dette ble det foretatt investeringer i innkjøp av utstyr på ca kr 2,0 millioner. 5. Seksjon for klinisk bruk av laboratoriet Seksjonen arbeider med den klinisk rettede delen av arbeidet i NOKLUS. Ved bruk av data fra elektroniske pasientjournaler arbeides det for at laboratoriemedisinsk informasjon skal bli brukt på en stadig bedre måte i allmennpraksis. Innsendte data fra allmennlegene bearbeides til to rapporter, Praksisprofil og Antikoagulasjonsbehandling med Marevan. NOKLUS Praksisprofil Praksisprofilen gjør det mulig å ta ut en del data fra allmennpraktikerens vanlige kontorpraksis for ett år i løpet av bare noen minutter. Programvaren kan nå brukes for alle større journalsystemer, dvs. Profdoc WinMed og Vision, Infodoc og System X. Dataene lastes (i anonymisert form) ned på en minnepenn som sendes til NOKLUS Senter, der de bearbeides (det arbeides med at data kan sendes over Helsenettet). Innen 30 dager vil allmennpraktikere som melder seg på og samtykker til bearbeiding av data få tilsendt sin praksisprofil der egne data sammenstilles med kollegers. Materialet vil være verdifullt brukt i videre- og etterutdanningen av allmennpraktikere, særlig i de såkalte kollegagruppene. I 2010 ble det sendt programvare til 1663 leger, og 153 returnerte data og fikk tilsendt praksisprofilrapport.. Det samarbeides med Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningen mht. videreutvikling og lansering som ledd i den såkalte SAK-satsingen Rapporten er delt i tre kapitler: Pasientene som gir nøkkeltall for listepopulasjonen, for eksempel gjennomsnittlig antall konsultasjoner per pasient i løpet av året Diagnosene som viser hvordan diagnosene fordeler seg på ulike diagnosegrupper (hovedkapitlene i ICPC) Laboratorieanalysene som gir oversikt både over samlet prøvebruk og hvor ofte (i alt 39) ulike enkeltanalyser brukes. Her er det nå kommet med en tabell med viktige laboratoriedata for personer med type 2-diabetes i praksisen. 12

13 Datasettet i praksisprofilen kan analyseres på ulike måter og bidra til å belyse viktige kliniske temaer. Det første temaet er antikoagulasjonsbehandling med Marevan og er omtalt nedenfor. Antikoagulasjonsbehandling med Marevan Her vil allmennpraktikeren få detaljert informasjon om pasienter som bruker Marevan, og igjen vil egne data sammenstilles med øvrige deltakeres. Tilbakemeldingen gir informasjon på tre nivåer. Først gis en oversikt over alle PT-INR-svar med doseringsintervaller, dernest gis en oppstilling for hver enkelt pasient, med andelen PT- INR-svar i terapeutisk område, indikasjon for behandlingen og høyeste og laveste verdi, samt antall PT-INRanalyser. Til slutt er det laget en tabell som fokuserer på pasienter på legens liste med atrieflimmer, der det fremgår om den enkelte pasient får behandling med Marevan eller acetylsalisylsyre. Det er også laget et gjenfinningsprogram som gjør det mulig for allmennpraktikeren å finne tilbake til egne pasienter, slik at endring av behandling og rutiner kan vurderes. Denne programvaren kan bare benyttes på legens PC i praksisen I tillegg får allmennpraktikeren forslag til spørsmålsstillinger knyttet til tabellverket både i praksisprofilen og antikoagulasjonstemaet, og begge rapportene er utarbeidet med sikte på bruk i kollegagruppen. Marevanrapporten inneholder dessuten en fagdel med praktisk informasjon knyttet til behandlingen av denne pasientgruppen, og denne informasjonen oppdateres jevnlig. I 2010 har seksjonen i tillegg vært involvert i en internasjonal, kasuistikkbasert studie om tolkning og bruk av INR-resultater, og det arbeides med tilbakemelding som vil gå til et stort antall norske allmennpraktikere. Urin dyppekultur Det er vedtatt nye og lavere grenser for signifikant bakteriuri De nye retningslinjene finnes i Strategirapport nr 21 (2007): Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjon, De nye grensene (signifikant bakteriuri til 10 3 bakterier pr. ml) gjør det vanskeligere å bedømme en dyppekultur, og flere sykehuslaboratorier gir primærhelsetjenesten melding om at de nå foretrekker borsyreurin framfor dyppekulturer. På bakgrunn av dette har deltakerantallet på urin dyppekultur sunket med 11 % (fra 742 til 661 deltakere). Deltakerne fikk tilsendt bilde av en inkubert dyppekultur. Bildet viste en renkultur av den Gram positive bakterien Staphylococcus saprophyticus i signifikant mengde; ca. 2 x 10 5 bakterier pr. ml urin. Fasit ble etablert på grunnlag av resultater fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, fra tre mikrobiologiske laboratorier og fra deltakerne. De kliniske opplysningene var: 27 år gammel kvinne. Gjentatte urinveisinfeksjoner siste halvår. De fleste av dem som vurderte dyppekulturen, vurderte rett. Svarprosenten var 87. Det er i dag bare en leverandør av urin dyppekultur på det norske markedet; Orion Diagnostica. Uricult Trio er nærmest enerådende på dyppekultur-markedet i Norge med 95,5% av markedsandelen. 13

14 6. Seksjon for Diabetesregister for voksne Norsk diabetesregister for voksne er et samtykkebasert, nasjonalt medisinsk kvalitetsregister som skal bidra til kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av diabetesomsorgen i Norge. Helse Bergen er eier av registeret, mens den daglige driften er lagt til NOKLUS. Registeret vil samle inn data fra allmennpraksis, sykehuspoliklinikker og praktiserende spesialister. Det brukes ulik programvare for dette formålet: NOKLUS Diabetesskjema for data fra allmennleger/praktiserende spesialister og NOKLUS Diabetes fagsystem eller web-registrering for data fra diabetespoliklinikker ved sykehus. NOKLUS Diabetesskjema er sendt ut til ca leger som bruker journalsystemene Profdoc WinMed og Vision. Ca 300 av disse legene har gitt tilbakemelding om at programvaren er installert. Programvare for journalsystemene System X og Infodoc er under utarbeidelse. NOKLUS Diabetes fagsystem er installert og i full drift på 13 sykehus. Det er noen flere sykehus som har installert, men ikke tatt det i bruk ennå. For å øke komplettheten av data i registeret startet vi høsten 2010 et prosjekt der vi ser på om noen variabler også kan hentes direkte fra pasienten. Dette ble gjort ved at alle medlemmene av Diabetesforbundet i Helse Nord mottok et spørreskjema i posten. Dataene som kommer inn fra pasientene skal valideres opp mot data vi får fra allmennleger og sykehus. I januar hvert år blir allmennleger, praktiserende spesialister og sykehuspoliklinikker bedt om å sende inn data til registeret. Innsendte data vil danne grunnlag for tilbakemelding til registreringsenhetene. Vi har nå mottatt samtykkeerklæringer fra i underkant av 8000 pasienter og disse vil være datagrunnlaget for tilbakemeldingene i Diabetesregisteret har opprettet en arbeidsgruppe og en referansegruppe. I løpet av 2010 har arbeidsgruppen hatt åtte møter. Det har ikke vært noe møte i referansegruppen. 7. Seksjon for instrumentevaluering (SKUP) SKUP har som mål å forbedre kvaliteten på pasientnær analysering i Skandinavia ved å fremskaffe objektiv og uavhengig informasjon om analysekvalitet og brukervennlighet av laboratorieutstyr. Dette gjøres ved å organisere SKUP-utprøvinger. SKUP er et samarbeid mellom Norge, Danmark og Sverige. Det faglige arbeidet i SKUP ledes av en skandinavisk styringsgruppe. SKUPs sekretariat er lagt til NOKLUS. SKUP har hatt åtte telefonmøter og to fysiske møter i løpet av På møtene diskuteres statistiske metoder, kvalitetsmål for ulike analyser, utprøvingsresultat og nye utprøvingsprotokoller. Utprøvinger som 14

15 pågår gjennomgås, og det legges plan for videre arbeid. Det arbeides fortløpende med å standardisere protokollene og rapportene. Det har vært stor aktivitet på utprøvingsfronten i Til sammen ti rapporter er ferdigstilt. Tre av dem forblir konfidensielle pga uventede og/eller dårlige resultat. På finnes rapporter og sammendrag fra SKUPs utprøvinger, en oversikt over alle utprøvinger, mer informasjon om SKUP, publikasjoner, samt nyheter og aktuelle saker. Tabellen viser offentliggjorte utprøvinger i regi av SKUP i Tabell 3. Offentliggjorte utprøvinger i 2010 Utprøving Komponent Instrument/Testkit Forhandler i Norge SKUP/2010/89* Glukose FreeStyle Lite Abbott SKUP/2010/82* Glukose, protein, blod, leukocytter, nitritt Medi-Test urin teststrimmel Uryxxon Relax urin avleser Medic24 SKUP/2010/81* Glukose Mylife Pura Ypsomed SKUP/2010/80 PT-INR INRatio2 Bergman Diagnostica SKUP/2010/79* Glukose, protein, blod, leukocytter, nitritt CombiScreen urin teststrimmel CombiScan urin avleser Medinor SKUP/2010/78 HbA1c In2it Bio-Rad SKUP/2010/73 Leukocytter HemoCue WBC HemoCue * Spesialutprøving eller utprøving som ikke er komplett i forhold til SKUPs retningslinjer. 8. Seksjon for Egenmåling I 2010 er refusjonsutbetaling for blodsukkerteststrimler overført fra NAV til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), og parallelt med dette er NOKLUS sitt samarbeid med NAV overført til HELFO. Samarbeidet består i at NOKLUS forvalter ordning med kravspesifikasjoner for refusjonsberettigede blodsukkerteststrimler. NOKLUS ser til at det foreligger nødvendig dokumentasjon sammen med refusjonssøknadene, før søknadene behandles i et Fagråd utnevnt av HELFO. Fagrådet leverer en anbefaling til HELFO, som avgjør om det skal gis refusjon. I 2010 har det vært behandlet søknad om refusjon for en ny blodsukkerteststrimmel (mylife Pura), samt fire søknader om refusjon for oppgraderte versjoner av eksisterende blodsukkerteststrimler (FreeStyle/FreeStyle Lite, Accu-Chek Aviva, Accu-Chek Compact og Accu-Chek Mobile). En oppgradert teststrimmel skal 15

16 naturligvis tilfredsstille samme kvalitetskrav som en ny teststrimmel, men det settes ikke like omfattende krav til utprøving. Dette vurderer Fagrådet i hvert enkelt tilfelle. NOKLUS sin blodsukkerapparatoversikt holdes fortløpende oppdatert på 9. Sertifisering NOKLUS ble sertifisert i 2007, og resertifisert i I 2010 har sertifiseringsmyndighetene gjennomført en revisjon som omfattet kurs og veiledning, EQA og ledelsesprosesser. 4 regionkontor var representert ved revisjon av kurs og veiledning. NOKLUS ønsker kontinuerlig å forbedre sine tjenester og levere disse iht. de kravene og forventningene som deltakerne har. I 2010 videreførte NOKLUS arbeidet med å utvikle ett felles, brukervennlig kvalitetssystem for hele organisasjonen. Systemet skal oppfylle de kravene som organisasjonen selv, deltakere og andre kunder har til de tjenestene som NOKLUS leverer, og de kravene som er gitt i ISO Viktige oppgaver i 2010: - Arbeidet mot kontinuerlig forbedring av systemet for kvalitetsstyring - Arbeidet aktivt mot satte delmål for de ulike fagområdene - Opprettet mangler i systemet for kvalitetsstyring og implementert disse etter bedømming av TI. - Gjennomført interne kvalitetsrevisjoner iht revisjonsplan. Revisjonene er med på å identifisere forbedringsområder og er til hjelp når forbedringer skal iverksettes. Kvalitetssikringsgruppen, internrevisorgruppen og EQS-gruppen (omtalt i kap. 10 nedenfor) arbeider spesielt med forbedring av kvalitetssystemet. 10. Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper opprettes for kortere eller lengre perioder for å utføre bestemte oppgaver eller for å gi råd når det gjelder den faglige driften av NOKLUS. Nedenfor er omtalt de arbeidsgruppene vi foreløpig har etablert. I løpet av 2010 ble mandatene til de ulike arbeidsgruppene revidert. EQS gruppen Gruppemedlemmene har utvidet tilgang i EQS og har ansvar for praktisk tilrettelegging i forhold til å: - gi opplæring/veilede i bruk av systemet, - administrere systemet (definere brukerprofiler/gi tilganger, definere enheter og dokumentkategorier, definere meldeskjemaer, ta ut statistikker m.m.), - administrere dokumenter (opprette og i gitte situasjoner godkjenne dokumenter). 16

17 Gruppen har 4 medlemmer. Gruppen har avklart saker på telefon ved behov og har arbeidet med å forbedre det elektroniske dokumentstyringssystemet der NOKLUS dokumenterer sitt kvalitetsstyringssystem. Intern revisjon av EQS-gruppens arbeid, ga nyttige innspill til forbedringer. I 2010 hadde gruppen ett fysisk møte, hvor det ble behandlet 5 saker. Tre av gruppemedlemmene deltok på EQS-brukarforum, som er et 2-dagers møte arrangert av Extend as. Internrevisorgruppen Det er gjennomført interne revisjoner innen fagområdene Kurs og veiledning, IT, kontorfunksjoner og ledelse. I tillegg ble 3 arbeidsgrupper revidert i 2010: Permgruppen, EQS-superbrukergruppen og kvalitetssikringsgruppen. Medarbeidere ved 4 av regionkontorene ble intervjuet i forbindelse med revisjonene av fagområdet Kurs og veiledning. Rapporter fra revisjonene ligger i EQS. Interne kvalitetsrevisjoner har blitt utført gjennom hele året, og denne aktiviteten har vært viktig mhp å få innspill til forbedring av kvalitetssystemet. I 2010 ble det avholdt 8 gruppemøter (fordelt på telefonmøter og fysiske arbeidsmøter). Referat fra møtene er arkivert i EQS. P.t har NOKLUS 6 interne revisorer. Internrevisorgruppen har behandlet 23 saker i KONDAT-gruppen Gruppen består av Kondat-superbrukere. Superbrukerne skal: delta i kontinuerlig utvikling av databasen i samarbeid med IT-gruppen ved NOKLUS Senter gi opplæring i bruk av databasen gi brukerstøtte i samarbeid med IT-gruppen ved NOKLUS Senter I 2010 har gruppen arbeidet videre med testing og utvikling av ny konsulentdatabase i samarbeid med ITgruppen ved NOKLUS Senter. KONDAT er nå installert på de fleste fylkeskontorene, og superbrukerne har gjennomført opplæring hos laboratoriekonsulentene. Gruppen har hatt 8 arbeidsmøter og 14 telefonmøter. Kvalitetssikringsgruppen Kvalitetssikringsgruppen skal videreutvikle NOKLUS kvalitetssystem og ha oversikt over innholdet i styrende, globale dokumenter. Den skal, etter oppdrag fra ledelsen, utarbeide overordnete retningslinjer og dokumenter for planlegging, organisering, gjennomføring og dokumentasjon av aktiviteten i NOKLUS Gruppen har videre ansvar for: brukervennlig struktur på dokumentkategorier plassering av dokumentene i kvalitetssystemet/dokumentkategorier 17

18 felles begrepsbruk i dokumentene videreformidling av brukerkompetanse, som øker forståelsen for - og bruken av kvalitetssystemet Kvalitetssikringsgruppen hadde 6 medlemmer i Sammen med NOKLUS for øvrig, har gruppen arbeidet aktivt med å videreutvikle kvalitetssystemet slik at dette tilfredsstiller organisasjonens krav, deltakernes og øvrige kunders krav samt kravene gitt i ISO En viktig del av dette arbeidet har vært å forbedre dokumentasjon i EQS slik at denne blir mest mulig brukervennlig. Intern revisjon av kvalitetssikringsgruppens arbeid, ga nyttige innspill til forbedringer. I 2010 ble det avholdt 10 gruppemøter (fordelt på telefonmøter og fysiske arbeidsmøter), hvor det ble behandlet 57 saker. Referat fra møtene er arkivert i EQS. Ledergruppen Ledergruppen drøfter saker som er av betydning på tvers av enheter i NOKLUS. Gruppen har til sammen hatt 10 møter i løpet av 2010, og derav var 7 av møtene telefon møter. Referatene lagres i EQS. Eksempler på saker som ble drøftet i 2010 er: delmål 2010, kompetansekartlegging 2010, arbeidsgruppene og deres mandat, årets analyse, hva er besøk/internundervisning og hva er kurs, kjøp av lisenser til elever fra utdanningsinstitusjoner, regnskap i NOKLUS. Permgruppen Permgruppen består av representanter fra de fem helseregionene. Hver region har fått ansvar for et spesielt fagområde/spesielle kapitler i prosedyrepermene Laboratoriet I og II. Disse permene er utarbeidet av NOKLUS. Permgruppen arbeider med å holde Laboratorieperm I og II oppdatert i takt med utviklingen på instrumentmarkedet. Man ønsker å skrive prosedyrer til instrumenter som er i bruk hos minst 10 av NOKLUS sine deltakere. Gruppen har hatt 9 møter, derav 5 telefonmøter. I 2010 er det utarbeidet/revidert følgende antall prosedyrer: - 3 prosedyrer til hemoglobin - 4 prosedyrer til glukose - 4 prosedyrer til CRP - 6 prosedyrer til PT-INR - 7 prosedyrer for mikrobiologiske hurtigtester - 11 prosedyrer til urinundersøkelser - 1 prosedyre til graviditetstest - 2 prosedyre til blod i avføring - kapittel 24 Oversikt over kontrollmaterialer 18

19 Ferdigstilte revisjoner av teorikapitler - kap 2 Prøvetaking og prøvebehandling, Medisinsk biokjemi - kap 2 Prøvetaking og prøvebehandling, Patologi - kap 5 Smittevern og hygiene - kap 25 Analytisk kvalitetskontroll Det ble også jobbet med årets analyse, som var analysen Urinstrimmel (ref. omtale kap..x PR-gruppen Gruppen har ansvar for å utforme og forsyne NOKLUS med diverse informasjons- og profileringsmateriell. Gruppen skal bidra til å informere om NOKLUS overfor deltakerne og overfor andre aktuelle målgrupper. Viktige oppgaver i 2010 har vært: - Drift og utvikling av hjemmesiden - Utforming av Høydepunkter 2009, en publikasjon til alle deltakerne. - Tilrettelegging for deltakelse med stand på 2 arrangementer, NFKH Kvalitetskonferanse 16. og 17.mars og Primærmedisinsk Uke 28.og 29. oktober - Profilering av NOKLUS sin kvalitetspolitikk. - Vedlikehold av lager for diverse materiell og utforming av nye produkter. Gruppen har 5 medlemmer, 2 kom inn som nye medlemmer i Vi har avholdt 3 møter siste året, i tillegg noen telefonmøter. Urinstrimmel årets analyse i NOKLUS Hvert år fokuserer NOKLUS spesielt på én analyse. Hensikten er å heve egen kompetanse for å gi bedre veiledning. I 2010 var Urinstrimmel årets analyse. En gang i året mottar vel 2600 deltakere ekstern kvalitetskontroll til urinstrimmelanalyse. Flere forhold kan bidra til usikre målinger med urinstrimmel. Eksempler er forhold ved prøvetaking, utførelse av testen og interferens ved inntak av enkelte medikamenter og matvarer. Dette svekker verdien av urinstrimmel som et sikkert diagnostisk verktøy. God prøvetaking og korrekt prøvebehandling er avgjørende for et best mulig resultat. Pasienter bør få skriftlig veiledning når de blir bedt om å avlevere urinprøve. På et slikt infoskriv kan pasienten spesifisere prøvetaking og oppbevaring. Informasjon om prøvematerialet kan være viktig for å tolke resultatene riktig. En optimalt tatt urinprøve som analyseres umiddelbart etter at den har fått romtemperatur, har størst nytteverdi. Analysefeltene på strimler fra 19

20 ulike produsenter reagerer forskjellig på varierende temperatur. Det ser ut til at varm urin er en større feilkilde enn kjøleskapskald urin. Hvilke metoder er gode nok? En målsetting med Årets analyse er å komme fram til klare anbefalinger for valg av utstyr. Følgende ble lagt til grunn: - SKUP-rapporter: 2010/82 og 2010/79 - resultater fra Ekstern kvalitetsvurdering i regi av NOKLUS - glukose og protein ble sammenlignet med kvantitative sykehusmetoder. Tabell 4 viser vurdering av analysekvaliteten for hver enkelt komponent, og konklusjonen er at ingen strimmeltype er god på alle komponenter. Valget må tas på bakgrunn av hvilke komponenter den enkelte mener er viktigst.. Tabell 4 Vurdering av analysekvaliteten for hver enkelt komponent. Nitritt Alle fire strimler/avlesere regnes for å være gode. Glukose Protein Erytrocytter Leukocytter Multistix m/clinitek Status og Combur m/urisys 1100 viser best samsvar med sykehusmetode. Uryxxon m/uryxxon Relax og Combi Screen m/combiscan 100 viser best samsvar med sykehusmetode. Combur m/urisys 1100 skiller dårlig mellom neg og 1+ og underestimerer derfor mange svakt positive uriner. Multistix m/clinitek Status overestimerer ved alle konsentrasjoner. Vi ser forskjeller mellom metodene, men er dessverre ikke i stand til å kunne si hvilke(n) metode(r) som er rett. 11. Inkludering av betalende deltakere i NOKLUS Arbeidet med å inkludere flere betalende deltakere i NOKLUS NOKLUS ønsker at all laboratorievirksomhet utenfor sykehus skal være kvalitetssikret. Over 99 % av alle legekontor som har laboratorevirksomhet deltar i NOKLUS. Deltakelsen blir finansiert av Kvalitetsforbedringsfond III. Det er med 691 betalende deltakere, og dette er sykehjem, fengsler, hjemmesykepleie, militære sykestuer, helsestasjoner, bedriftshelsetjenester og oljeindustrien. Det deltar også 88 norske sykehuslaboratorier på to eller flere av utsendelsene. For å høste erfaring med sykehjem og for å få innsikt i deres laboratorievirksomhet, ble det våren - 98 startet arbeid med å verve betalende deltakere i Vest-Agder og Finnmark, høsten 99 i Aust-Agder, Sør-Trøndelag og 20

21 Nordland, i 2001 i Hedmark og Telemark og i 2002 i Akershus sør og Østfold. Etter flere års verving klarte man i gjennomsnittlig å verve ca. 50% av sykehjemmene. På slutten av 2002 vedtok styringsgruppen derfor å prioritere å arbeide for å få til en sentral finansiering, fremfor å fortsette med å verve sykehjem i flere fylker. Styringsgruppen besluttet i desembermøtet i 2009 å gjenoppta arbeidet med å få til en sentral finansiering for å sikre kontinuerlig kvalitet på laboratorievirksomheten ved sykehjemmene. Sykehjem med i NOKLUS (prosjektsykehjem) I henhold til Nasjonal standard for legetjenesten i sykehjem, omsorgsplan 2015 og stortingsmelding 25, er det bevilget midler over statsbudsjettet til kommuner som knytter sine sykehjem til NOKLUS. Introduksjonstilbudet er for å styrke legetjenesten ved å forbedre kvaliteten på laboratorievirksomheten ved landets sykehjem. NOKLUS har fått midler til dette arbeidet over statsbudsjettet siden Før prosjektstart i 2007 deltok ca 200 norske sykehjem i NOKLUS. NOKLUS rekrutterte 307 av 337 (92 %) sykehjem fra pulje 1, og har ved utgangen av 2010 rekruttert 345 av 364 (95 %) sykehjem i pulje sykehjem har meldt seg ut igjen av pulje 1. Begrunnelse for utmelding er oftest sykehjemmets økonomi. Totalt er det per desember 2010, 824 sykehjem av ca 900 (91 %) som deltar i NOKLUS. For prosjektsykehjem pulje 2 alene, har NOKLUS i 2010 holdt 281 kurs for 3224 ansatte. 266 ulike sykehjem er besøkt, og noen sykehjem er besøkt flere ganger. Prosjektsykehjem pulje 1, inngår nå i NOKLUS som ordinære betalende deltakere og får samme tjenester og oppfølging som sykehjem som deltok før prosjektet. Svarprosenten for prosjektsykehjemmene på ekstern kvalitetskontroll (ref. kap. 4) er lavere enn for øvrige deltakere. Våren 2010 arbeidet laboratoriekonsulenten aktivt med å minne sykehjemmene rett før utsendelse om de tilsendte kontrollene. Svarprosenten økte. Høsten 2010 har svarprosenten sunket litt igjen. Dette viser at rutiner for å motta, analysere og rapportere kontrollene innen tidsfrist, fortsatt er umodent hos sykehjemmene, og at de fortsatt må minnes på at dette er ferske materialer som må analyseres innen gitte tidsfrister. Budsjettet for 2011 til sykehjemsprosjektet var på kr 6,2 millioner, mens det i statsbudsjettet var foreslått kr 4,0 millioner for Det ble lagt ned et betydelig arbeid fra administrasjonen og representanter i styringsgruppen, for å informere Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget om finansieringsbehovet og konsekvenser av begrensninger i budsjettet. Etter en positiv innstilling fra Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget og etter positiv kontakt med Helsedirektoratet er det lagt til grunn at det vil bli satt av kr 6,2 millioner til prosjektet i Styringsgruppen arbeider for at arbeidet til NOKLUS med sykehjemmene inkluderes av Stortinget i behandling av samhandlingsreformen (ref. St.meld nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen: Rett behandling 21

22 på rett sted til rett tid). Ved utgangen av 2010 deltok 92 % av sykehjemmene men bare 82 % fra første pulje deltok. NOKLUS har sendt inn søknad til Helsedirektoratet om sentral finansiering av denne tjenesten til sykehjemmene for å sikre kvaliteten på undersøkelser som gjøres på sykehjem og for å kunne organisere dette på en rasjonell måte. Finansieringsbehovet er beregnet til totalt kr 13 millioner, gjennomsnittlig kr per sykehjem. En sentral finansiering hvor tjenesten er gratis for alle sykehjemmene, vil være et viktig ledd i kvalitetsarbeidet på sykehjemmene. NOKLUS har i 2010 uttalt seg på høring av ny kommunal helse- og omsorgslov, og sendt inn to høringsuttalelser til netthøringen som et ledd i arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Høringsuttalelser ble gitt til kvalitet og læringskultur, og til pleie og omsorg. NOKLUS foreslår her blant annet at det utarbeides en kvalitetsindikator for laboratorievirksomheten. En slik kvalitetsindikator vil være viktig for å sette søkelyset på laboratorievirksomheten som et ledd i å forbedre pasientbehandlingen. Erfaringer fra arbeidet med Statoil Samtlige av Statoils 42 helsekontor, 30 offshore og 12 landkontor, deltar i NOKLUS. Statoil jobber for å standardisere laboratorieutstyret på helsekontorene, NOKLUS bidrar med råd i denne prosessen. Ved sammenslåingen mellom Hydro og Statoil ble dette på nytt aktualisert. Likt laboratorieutstyr og analyserepertoar på alle offshore helsekontorene er et viktig bidrag i arbeidet med å forbedre kvaliteten på laboratoriearbeidet. Brukervennlige instrumenter med god kvalitet og lang holdbarhet på reagensene, er spesielt viktig i en hektisk hverdag offshore der lab analyser utføres sjelden og av sykepleierne som jobber i rotasjon. De fleste landkontorene er besøkt i løpet av året. Ordningen med besøk på helsekontor offshore er faset ut og blir erstattet med videokonferanse mellom helsekontoret og laboratoriekonsulent. Veiledning og oppfølging av resultater fra intern kvalitetskontroll foregår oftest pr mail eller telefon. Totalt 4 spesialtilpassede grunnkurs i laboratoriearbeid er avholdt for Statoil sokkelsykepleiere. De enkelte helsekontorene og ledelsen av helsevirksomheten i Statoil, får halvårlige rapporter om status på kvalitetsforbedringsarbeidet. Informasjonsskrivet, NOKLUS nytt for Statoil, er sendt ut to ganger i løpet av året. BP - Ny deltaker i NOKLUS I desember 2010 ble 4 helsekontorer og et produksjonsskip i BP medlem i NOKLUS. NOKLUS vil arbeide for å få standardisert laboratorieutstyret på de forskjellige helsekontorene, og for å sikre god kvalitet på de analyser som utføres. Det ble arrangert ett grunnkurs for BP-ansatte i desember. 22