Medlemsblad for Landbruk Nordvest SA RINGREVEN. Nr. 1/2013 www. landbruknordvest.no årgang 33. No livnar det i lundar, no lauvast det i li

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Landbruk Nordvest SA RINGREVEN. Nr. 1/2013 www. landbruknordvest.no årgang 33. No livnar det i lundar, no lauvast det i li"

Transkript

1 Medlemsblad for Landbruk Nordvest SA RINGREVEN Nr. 1/2013 www. landbruknordvest.no årgang 33 No livnar det i lundar, no lauvast det i li

2 Hvilke tilbud har vi i LNV Som medlem får du Telefonrådgiving Tilbod om inntil 2 timars gratis basisbesøk frå primær-rådgivar kvart 4. år. Jord-og planterådgjeving til medlemspris. Økonomi og byggetekniske tenester til særskild timepris Jordprøvetaking og gjødslingsplan til medlemspris på timebasis. Markvandringer, fagmøte. Kulturspesifikke rådgjevingsmeldinger på e-post. I potet, korn, grønsaker, frukt og bær; eit gratis besøk i året på tilkalling. Tilgang til fagstoff på nettsidene våre. Medlemsbladet Ringreven Redusert pris på kurs og fagturar Vi hjelper deg med Jordprøvetaking Gjødslingsplanlegging Jord-og planterådgiving Grøfteplanar SMIL-søknad, Miljøplan, KSL Plantevernråd Surfôrtolken Sortsval og frøblandingar Planteplanar og bærdyrking Økologisk Erstatning for avlingsskadar Driftsplanar og økonomisk analyse Økonomi-og driftstekniske tenester Byggeteknisk planlegging, nybygg, ombygg, påbygg. Næringsutvikling Mekaniseringsliner Husdyrgjødselhandtering Vi hjelper deg med Leige av arbeidskraft Forsikringer Klauvskjæring Lønnskjøring og arbeidsgjevaransvar Oppdragsgjevar får Profesjonell lønnskjøring Lønnsutgiftene forskottert rentefritt i 10 dagar All rapportering til det offentlege Tilgong til arbeidsrettsleg rådgiving Sparte kontorutgifter Arbeidstakar får 12% feriepenger (5 uker feri) Sjukepenger fra fyrste dag Lønn på fast dato Pensjonsordning Ordna avtaleforhold Påslag Medlemmar som kjøper driftstenester (avløysar, landbruksvikar, sjukeavløysing, lønnskjøring o. l) hos oss betaler eit påslag på lønn som fastsettest av styret. Påslaget dekker Rekruttering og opplæring av arbeidskraft Landbruk Nordvest SA har arbeidsgivaransvar. Vi har ansvar for arbeidsavtaler, utlønning, arbeidsgivaravgift, feriepengar, sjukepengar, pensjonsordningar, forsikringar, rapportering til det offentlege, velferdstiltak for avløysarar, kursing av avløysarar m.m. Lønningsregneskap for bonde/ kunde Dokumentasjon av avløysarutgifter Organisering av avløysarringar Rådgiving om velferdsordningane, rettar ved sjukdom/ svangerskap, HMS og arbeidsrettslege høve. Påslag på lønn Administrasjon 5,60 % Sjukelønn 1,85 % Forsikringar 1,30 % OTP/AFP 2,00 % Sum påslag: 10,75 % 2

3 Innhold Hvilke tilbod har Landbruk Nordvest 2 Personalnytt 5 Stygt kvestet i arbeidsulykker 6 Dokumentert sikkerhetsopplæring 7 Gradert uttak av foreldrepenger 9 Hard vinter for enga på Nordvestlandet 10 Frostsåing 12 Kalk på telen 13 Rett tillegg til husdyrgjødsel 14 Fuktig våronn 16 Tenk resistens i ugraskampen 17 Verdiprøving av byggsorter 18 Arter og sorter av vårkorn 19 Tilleggs-og bladgjødsling i korn 20 Behandlingstidspunkt i korn 20 Soppsprøyting og vekstregulering 21 Ugrastabell for gjenlegg, eng og beite 22 Ny dame på plass i Elnesvågen 25 Gode vårbeite gjev høg tilvekst på lamma 28 Fôring av søyer rundt lamming, surfôr eller grovfôr 32 Halvseine potetsortar Halvseine potetsortar Nødberging av korn 38 Leiekjøringspriser 42 Beiteslipp som julekvelden på kjerringa 44 Storskalafelt gulrot 46 Eksotiske grønnsaker 48 Parsellhage mat-glede-fellesskap 50 Testing av sprøyteutstyr og arbeid 52 Tiltak mot lerrote i jordbær 53 Vinterskade i jordbær 54 Vinterskade i jordbær Selen beskytter cellene 58 Tilskudd til drenering 61 Resten av dreneringsartiklene kommer her Lækjer vassjuk jord 62 Entreprenør med kveil og kasse 64 Lønnsomhet ved grøfting 65 Endra klima og driftsmåter 68 Årsaker til vinterskade 70 Drenering, driftsmåte og tap av næringsstoff 72 Det er ei tid for alt 75 Autorisasjon plantevern Kurssted Åndalsnes Rådhuset Grunnkurs over 2 dager Fornyingskurs 1 dag Onsdag 10.april kl Mandag 15.april kl Onsdag 10. april kl Molde Skarstua Kristiansund Felleskjøpet Tirsdag 9. april kl Torsdag 11.april kl Torsdag 11.april kl Torsdag 18.april kl Tirsdag 9. april kl Torsdag 11.april kl Framsidebilde: Våronn på Mjelva i Romsdal. Foto: Webjørn Mjelva. Pris: Grunnkurs: Medlemmer: kr, andre: kr Fornyingskurs: Medlemmer: kr, andre: kr Påmelding til Gerd tlf: eller e-post: 3

4 Sommaren som var og sommaren som kjem Tekst og foto: Morten Feiring Her står ho, hesa, slik litt på stas Visst er ho lita, men visseleg fin å sjå Gåvmilde luktar av turkande gras Gjev ho vilkårslaust gratis attpå! 4

5 Personalnytt Knut Reinset går av med pensjon og sluttar i Landbruk Nordvest 28. februar. Knut kom som eit friskt pust inn i Landbruk Nordvest 1. januar Han hadde da arbeidd i Nordmøre landbrukstenester sidan 20. mai Før det hadde han vore medlem i avløysarlag og forsøksring heilt frå starten av desse, hhv og Knut har svært god kontakt med medlemmane, og forstår dei og behova deira svært godt. Han er ein dyktig administrator og ein mann med eit enormt kontaktnett. Han har gjort ein voldsom innsats med ein del viktige og tunge saker for landbruk Nordvest. I tillegg har han kvar morgon invitert heile staben inn på kontoret sitt for ein god kopp morgonkaffe. Slike treffpunkt er viktige i eit kontormiljø, og er noko alle her har satt stor pris på. Vi vonar at Knut ikkje gløymer oss, men ser innom oss når han har tid. MEN pensjonistar har ein slem tendens til å få det TRAVELT Vi takkar Knut for innsatsen og ønskjer lykke til med pensjonisttilværelsen! 5

6 Denne saken er hentet fra Bondebladet: Stygt kvestet i arbeidsulykker til videre studier i Polen. På CVèn sto det at han var vant med motorsag. - Nå har jeg lært hvor viktig det er å ha et førstehjelpsskrin i bilen, sier han. Moste fingeren i vedkløyver Stian Hovdes største drøm er en karriere som gitarist. Nå kan drømmen være knust. I sommer hjalp Hovde onkelen sin i Folldal med diverse gårdsarbeid. En dag han stod ved den gamle traktorvedkløyveren, var han uheldig og la på to store vedkubber som havnet litt feil. For å styre kubbene på rett kjøl brukte han venstre hånd og lillefingeren kom i klem. UHELDIGE: Stian Hovde (til høgre) og Pavel Jurak har erfart hvor lett det er å bli skadet i landbruket. Pavel Jurak (29) og Stian Hovde (18) har smertelig erfart hvor fort det kan skje arbeidsulykker. Nå starter Landbrukstjenester Nord-Østerdal på Tynset en kampanje for sikkerhet i landbruket - Jeg er glad for at ikke hovedpulsåren ble truffet og at jeg er i live, sier Pavel Jurak. Gjestearbeideren fra Polen ryddet ved med motorsag for en gårdbruker i Rendalen, da det fatale skjedde for bare tre uker siden. Skled på en stein I det bratte og ulendte terrenget med småbjørk skled han på en stein og ramlet på motorsaga. Mens saga fortsatt gikk litt på tomgang tok kjedet tak i brystkassa og venstre arm før det stoppet. Blodet sprutet fra det fire cm dype kuttet i overarmen. - Jeg vrengte av meg verneutstyret med høyre hånd, og brukte et skjerf for å stoppe blødningen. Deretter fant jeg fram mobiltelefonen og ringte gårdbrukeren som skaffet en ambulanse, sier Jurak. Etter å ha blitt lappet sammen på sykehuset på Tynset ble han operert på Ullevål universitetssykehus dagen etter. - Jeg kuttet albuenerven og har mistet førligheten i to av fingrene på venstre hånd. Legene sier at armen kommer til å bli bra igjen, men det kan ta et helt år, fortsetter Pavel. Han kom til Norge i sommer med en drøm om å tjene penger - Jeg var så opptatt av at hydraulikken på traktoren gikk, at jeg ikke konsentrerte meg om hvor jeg hadde hånden. Plutselig kjente jeg en kjempesmerte i lillefingeren og begynte å silblø, sier Stian. Klemskaden på flere tonn resulterte i at den ytterste tuppen på fingeren er borte. Da han kom på sykehuset sto beinsplinten rett ut av fingeren. Trolig hindret arbeidshansken at fingeren ikke ble kappet rett av. - Jeg fikk panikk dro helt automatisk spaken påhydraulikken tilbake for å få løs fingeren. Det første jeg tenkte var om jeg kunne spille gitar igjen. Selv om fingeren har blitt bedre, er det fortsatt vanskelig å spille et instrument, sier han. Få arbeidsulykker i regionen Landbruket er den farligste arbeidsplassen som finnes, og et øyeblikks uoppmerksomhet kan være nok. Daglig leder Jan Klemmetvold i Landbrukstjenester Nord-Østerdal mener det er nødvendig med en kampanje som en påminnelse om hvor lett skadene kan oppstå. - Det handler selvfølgelig om opplæring, men mest om menneskelig svikt. Noe av vitsen er å bevisstgjøre den ansatte om at det er viktig å tenke sikkerhet med riktig bruk av nødvendig verneutstyr, sier Klemmetvold. 6

7 I samarbeid med Landbrukets HMS-tjeneste og Arbeidstilsynet går tilbudet om sikkerhetskurs i første omgang til gårdbrukere i Folldal, Rendalen og Stor-Elvdal kommuner. Etter hvert er planen at også gårdbrukere i Tynset og Tolga skal få det. - Statistikken lyver, for det er ikke alt av skader som blir meldt til oss. Men på de 12 årene jeg har vært i stillingen har vi ikke hatt mer enn fem alvorlige arbeidsulykker. Nå var det så lenge siden at inspektøren i Arbeidstilsynet og jeg snakket om at det var like før det kom til å skje noe. Så kom ulykkene med Pavel og Stian, fortsetter Klemmetvold. Annen kultur Selv om Landbrukstjenester Nord-Østerdal er den formelle arbeidsgiveren, understreker lederen i Landbrukstjenester Nord-Østerdal at det er gårdbrukeren som har det daglige ansvaret for opplæring og internkontroll. Han mener de fleste er flinke til å gi fysisk opplæring, men er dårlige til å dokumentere det. Klemmetvold legger heller ikke skjul på at utenlandske arbeidstakere har en litt annen kultur med bruk av nødvendig verneutstyr. - Det er noe vi som arbeidsgivere og gårdbrukerne som arbeidsledere må jobbe med, sier Klemmetvold. Dokumentert sikkerhetsopplæring Tekst Audhild Tundal Som artikkelen i Bondebladet illustrerer, så er det viktig med god opplæring for å unngå ulykker og farlige situasjoner. I KSL-heftet finner du skjemaet «Dokumentert sikkerhetopplæring» på s. 29. Gi god opplæring til alle ansatte, det gir tryggere arbeidsplass og bedre arbeidsmiljø. Følg opp den ansatte og sørg for at avløseren signerer på at opplæring er gjennomført. Om uhellet skulle være ute, skal uønskede hendelser registreres. Dette finnes det skjema for i KSL-permen på s. 31. Husk at også Landbruk Nordvest skal varsles så snart som mulig. På våre hjemmesider finnes det mye informasjon om HMS. Vi oppfordrer alle (både gårdbrukere/oppdragsgivere og avløsere) om å sette seg inn i regelverket og bidra til at vi får så få ulykker som mulig; helst ingen! Innan Norsk Landbruksrådgiving arbeider ein del rådgivarar med faglege spørsmål om/til hest. Desse skriv óg med ujamne mellomrom faglege meldingar som vi kan sende våre medlemmer som driv med hest. Vi har pr dato ikkje noko oversyn med kven av våre medlemmar som kan vera interessert i slike meldingar, men har allereie eit par meldingar liggande. Send melding til / med namn og e-post-adresse om du vil ha Heste-posten. 7

8 8

9 Tilskudd til avløsning ved Gradert uttak av foreldrepenger Fra først januar i år har gårdbrukere samme rett som andre foreldre til å dele opp foreldrepermisjonen. Hittil har bonden måttet ta ut permisjonen sammenhengende for å få rett til avløser på gården i permisjonstida. Foreldre som får barn etter kan få tilskudd til avløsning ved gradert uttak av foreldrepenger (tidskonto). Foreldrene må benytte samme graderte uttak som det som er godkjent av NAV. Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen. Endringene er et resultat av jordbruksoppgjøret Forutsetninger for å få tilskudd til avløsning ved svangerskap og fødsel For å få tilskudd til avløsning ved fødsel må søkeren ha vært i arbeid på landbruksforetaket i minst seks av de siste ti månedene før fødselen, og ellers oppfylle vilkår for å få tilskuddet. Før avløsning ved svangerskap/fødsel starter må det avtales om det skal være 100 prosent dagsats i 47 uker, eller 80 prosent dagsats i 57 uker. Ved søknad om tilskudd til avløsning må samme prosentandel som er avtalt med NAV for utbetaling av foreldrepenger benyttes. Den som søker må ha foreldrepermisjon og motta foreldrepenger for den perioden det søkes om tilskudd for. Både mor og far kan søke. Søknad, beregning og utbetaling ved gradert uttak av foreldrepenger Søknaden skal være sendt inn senest tre måneder etter den siste dagen som gir rett til tilskudd. Dersom det er nødvendig å leie avløser for en lengre periode, kan det søkes om flere delutbetalinger, for eksempel for perioder på to måneder eller oftere. Ved delutbetalinger må det også sendes søknad senest tre måneder etter siste dag i perioden det søkes om tilskudd for. Ved hver søknad om tilskudd må søkeren dokumentere både hvor mange dager det er utbetalt foreldrepenger fra NAV og utgifter til avløser. Søknadsperioden settes til antallet dager det er mottatt foreldrepenger for, og gir grunnlag for beregning av maksimalt tilskudd. På bakgrunn av dette vil kommunen beregne tilskuddet dag for dag slik at søker får samme utbetalte tilskudd som han eller hun ville fått hvis foreldrepengene ble tatt ut sammenhengende og fortløpende med 100 eller 80 prosent dagsats. Ny søknad ved endrede forutsetninger Søkere som benytter gradert foreldreuttak må sende ny søknad ved endring av forutsetningene, for eksempel ved nye satser for tilskudd til avløsning For mer informasjon om ordningen, se rundskriv nr. 3/2013 Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til avløsning ved sykdom mv 9

10 Hard vinter for enga på Nordvestlandet Tekst Jon Geirmund Lied År om anna opplever vi vintrar med svært ugunstige forhold for enga. Denne vinteren ser ut til å bli ein slik. Mesteparten av fylket har opplevd lange periodar med barfrost både på førjulsvinteren og no etter jul. I romjula fekk vi ein periode med mildver, slik at vi fekk dammar med vatn og sørpe i dei djupe partia på engareala. Når så kulden kom igjen fekk vi isdanning utover store areal, og den situasjonen har vi framleis. Særskilt i midtre og indre delar av fylket er no store areal dekt av ei iskappe. Kor god Innvintring graset fekk i fjor haust, og kor lenge isen blir liggande utover våren påverkar kor mykje skade der blir på grassvoren i år. Dei fleste grasartane vi dyrkar i våre område toler ein del frost, så sant plantene får førebu seg på vinteren. For at denne innvintringsprosessen skal vere vellukka, er påverka av fleire faktorar, m.a. at plantene ikkje blir trigga av mykje tilgjengeleg nitrogengjødsel utover hausten. Andre forhold som er positivt for å legge til rette for ei god innvintring er å unngå sein sistelått, dessutan å syrgje for høg stubbing ved siste slått. Likeeeins vil ein haust med jamn nedgang i temperaturen vere gunstig for innvintringa. Dersom plantene har fått ei god innvintring vil dei kunne tole ein god del kulde tidleg på vinteren. Men når dagane blir lengre og kalendaren viser mars, eller der har vore ein mildversperiode tidlegare på vinteren, vil herdinga I låge parti på arealet har det danna seg botnfrosne innsjøar. som plantane har fått av ei god innvintring, bli broten. Plantene vaknar til liv. Is og sol er ein dårleg kombinasjon Når plantene har vakna til liv, byrjar dei å produsere andingsgassar m.a. CO 2 og etanol. I store konsentrasjonar er dette gift for plantene. I ein situasjon med tett isdekke over og rundt plantene og tele i jorda rundt røtene vil ikkje andingsgassane forsvinne. Det oppstår ein situasjon der plantene blir «gassa» i hel. Ein situasjon med sol som skin på isen fører til oppvarming av jorda under isen. Dette forsterkar andingsprosessane (og giftgassproduksjonen) i plantene, og vil kunne forsterke forgiftinga av plantene. Også vassdekke over plantene vil skade plantene på same måten som isdekke. Sidan vi i år har ein situasjon med djup tele, vil ein kunne oppleve mykje vassdammar utover markane framover våren, sidan vatnet ikkje kan sige nedover i jorda. Kan vi gjere noke for å redusere skadeverknadene 1. Direkte tiltak mot isdekke Det viktigaste tiltaket er å sørge for at dei giftige andingsgassane blir fjerna frå plantane. Sørg for å få hol på isen, evt få isen til å smelte bort så raskt som mogeleg. Dette kan skje ved mylding eller grusing med sand. Ved tynt isdekke kan det å køyre over med traktor ( med kjettingar) slik at ein knuser isdekket også vere aktuelt. Men unngå å køyre rett på plantedekket, unngå også køyring som fører til pakking av våt snø, då dette i neste omgang kan føre til at det dannar seg is i hjulspora. 2. Førebyggande tiltak Utan at det skal drøftast nærare i denne artikkelen er tiltak som sørger for avrenning av overflatevatn viktig. Dette kan vere t.d. terrengforming eller sluksystem. Poenget er at vatn ikkje blir ståande inn på areala og fryse til is. Tiltak for å betre vassiget ned gjennom jorda er også viktig. Sjølv om det ikkje vil vere avgjerande i år med djup tele, er det å ha god drenering på areala eit godt førebyggande 10

11 tiltak. Dyrk sortar og artar som avsluttar veksten tidleg om hausten. Dette vil gje betre innvintring, og større sjanse for eit god eng til våren. Unngå å spreie gjødsel på ettersommar/ haust då dette vil redusere herdinga av plantene. Unngå for låg stubbing/ for hard haustbeiting på areala. Her bør det myldast/grusast. Deler av isdekket kan kanskje knusast med køyring med kjettingar på. Sola varmar gjennom isen. Her er det avgjerande viktig å få til lufting skal grassvoren overleve. Grusing og knusing vil gjere godt. 3. Reparerande tiltak Dei som no fryktar for at store engareal vil vere skada etter denne vinteren bør sette i verk avbøtande tiltak allereie no. Sørg for å spare grovfôr/ kjøp inn rimeleg grovfôr av god kvalitet no (dersom slikt er å få kjøpt). Oversomra fôr som er godt lagra kan vere gull verdt til hausten. (Men kjøp ikkje gullet for dyrt. Kraftforprisen bør vere ei rettesnor.) Kjøp inn nok frø av rett kvalitet i god tid. Planlegg å så i gjenlegg med dekkvekst. Gjer avtale med landbruksrådgivaren din om ei markvandring/ arealvurdering så snart det byrjar å grønkast ute på markane. Bestill ei vurdering av kva tiltak som bør settast inn; full fornying eller reparasjonssåing. Ved full fornying bør det også vurderast om det er behov for andre tiltak; drenering-terrengformingetablering av sluksystem. Sørg for at maskiner og reiskap er klar i god tid før du skal bruke dei. Veret framover vil avgjer kor omfattande overvintringsskadar vi får i år. Berrfrosten har gjort ein del skade allereie. Vi får håpe at veret framover er med oss slik at isbrannskadane ikkje blir for omfattande. Er det liv? Tekst: Sverre Heggset Om is og snø reiser tidleg på våren kan graset stå livlaust og brunt. Om det vil koma eller om det er daudt vil berre tida vise. Spesielt er raigraset treigt om våren, og det kan godt vere at det kjem bra etterkvart. Er jorda såpass tina at du kan spa ut ei torve på 10 cm djupne eller meir, kan du no ta inn ei prøve og drive fram som i eit veksthus. Finn ein stad med godt lys og grader. Vatne etter behov. Kjem torva bra inne veit du at ho vil komme etter kvart ute og. 11

12 Frostsåing Tekst Maud Grøtta I USA er såing på frossen mark gjennomført med godt resultat. Vi vet at dette også har vært vellykket hos de som har prøvd det lokalt. Dette blir en form for direktesåing og alle råd som gjelder direktesåing må følges her også. Det vil si at det er eng som har et åpent plantedekke som vil egne seg. Dette kan være: eng som var etablert året før uten kløver og der man nå ønsker å få inn kløver forholdsvis ny eng som fortsatt er åpen og som man ønsker å forsterke med kløver eller gras eng som har fått skader slik at den har flekker med åpen jord supplering med kulturvekster i beitet. Eng som har et tett plantedekke eller strølag vil ikke egne seg. Frøet må få kontakt med jord hvis det skal spire og etablere seg som ei livskraftig plante. Der man forventer skader i plantedekket, som tråkkskader på beite, kan direktesåing brukes forebyggende mot ugras. Videre må konkurranse fra de allerede etablerte plantene reduseres. Dette kan gjøres ved at det gjødsles lite og ved at enga beites eller slås på et tidlig stadium slik at de nye spirene får lys. Enga må ikke beites så hardt at dyrene også tar de nye spirene. På morgenfrosten Frostsåing anbefales i vårperioden da jorda fryser til om natta og tiner om dagen. Man utnytter telen i jorda til å kjøre utpå uten å gjøre for stor skade. Når jorda tiner om dagen får frøet kontakt med jorda. Hvis jorda har slike egenskaper at den lager små sprekker når den fryser (leirholdig jord) vil noen frø også komme litt ned i jorda og få ekstra gode spireforhold. Man kan også så tidligere på våren/vinteren, evt også på et tynt snølag. Man får da en større risiko for at frøene kan flyte vekk med smeltevann eller i et regnskyll over frossen mark. En tredje mulighet er å så seint om høsten, så seint at man er sikker på at frøet ikke spirer. Dette kan også gi godt resultat, særlig der snøen ligger stabilt gjennom vinteren. Kjøreskader også på frossen jord Også på frossen jord kan vi få kjøreskader fordi plantedelene knuses. Jorda inneholder luft slik at også frossen jord kan komprimeres slik at de frosne røttene knuses. Derfor skal man også på frossen jord tenke på marktrykket. Kan man bruke en «flyger» eller sette såaggregat på ATV eller en særlig lett traktor kan det ha sine fordeler. Når man kjører på is eller snø vil vekten fra traktoren fordeles over ei større flate, dvs marktrykket blir mindre enn når man kjører på barfrost. Vær obs på at det kan danne seg is der man kjører på snø. Spre risikoen Med frostsåing, eller med direktesåing i det hele tatt, er man ikke garantert et vellykket resultat hver gang. Man kan spre risikoen ved å bruke en liten såmengde to eller flere år på rad i stedet for en stor såmengde ett år. Frøbank Innsåing tilfører frøbanken i jorda frø som kan konkurrere med tunrapp og anna ugras når det blir skader i grasdekket. Frøa kan ligge der i mange år. Når forholda så en dag ligger til rette for det, vil de spire. Det kan væra i tråkkmerke etter beiting eller i kjøreskader, -kanskje også etter lett isbrann, men dette har vi ikke bekreftede opplysninger om. Ivar Bakken sier han har sett fleirårig raigras spire i 100 % bestand i hjulspora etter vinterkjøreskader som har oppstått 3 4 år etter innsåing med fleirårig raigras. Kløver, raigras og hundegras De artene man vet greier å etablere seg bra ved direktesåing, og frostsåing, er kvitkløver, rødkløver, raigras og hundegras. Når man skal fornye frøbanken eller friske opp et beite/ei eng vil passe såmengde være omkring g kvitkløver, g rød-kløver, g raigras eller hundegras. Bruk mindre mengde av hver sort hvis de blandes, ca 1 kg til sammen. Er det reparasjonssåing der man vet at det er lite dekking av kulturplanter må frømengden økes opp til samme mengde som ved gjenlegg. Kilder: og Ivar Bakken, pers med. Frost seeding clover with handheld broadcast seeder. Photo credit: Jon Zirkle, Michigan State University Extension. 12

13 Kalk på telen Tekst: Maud Grøtta BEi kalkvogn med lass er TUNG, ca 10 tonn! Ved kjøring på jord som ikke er skikkelig tørr vil dette gi store pakkeskader, også langt nede i jorda der du ikke kan få løst det opp igjen med pløying. Det kan derfor være lurt å benytte seg av telen for å komme utpå med den og for å vinne tid i våronna. Men tung traktor og vogn vil kunne gi kjøreskader (knusing av plantene) også på telen så dette passer best der det ble høstpløyd eller der det skal pløyes denne våren. Er det et lag med snø kan kjøreskadene begrenses. Åting/Mylding Spredd på snøen vil mørk kalk og dolomitt ha åtingseffekt. Når sola skinner vil den mørke fargen gi høyere temperatur og snøen smelter fortere. På is vil disse kalkingsmidlene i tillegg gi en skyggeeffekt slik at isbrann kan begrenses. Trenger jorda di magnesium? Dolomitt er kalkingsmiddel med magnesium. Flere steder i fylket vårt er jorda fattig på magnesium. Den rimeligste måten å sørge for nok magnesium er å bruke dolomitt i stedet for vanlig kalk. Vi leverer kvalitetskalk til landbruket, direkte levert fra vårt kalkverk. Våre hovedprodukter: Langnes Finkalk 0-1,5 mm Kalkverdi 37/50 +3 over 1 år/5 år Langnes Myrkalk 0-3 mm Kalkverdi 28/42 +3 over 1 år/5 år Gode priser gode frakter fra oss Besøk våre hjemmesider på Internett, les mer om kalkingsråd under Landbruk, og last ned våre varedeklarasjoner under Landbruk Produkter. Kontakt Hallvard Søvik tlf dersom du ønsker spredning av kalken EIDE TLF FAKS e-post: Sjekk i gjødslingsplanen din I gjødslingsplana vil du også finne råd om kalking for hvert skifte. Sjekk dette både når det gjelder mengde og om du trenger dolomitt. Ikke glem beitene Beiter blir sjelden prioritert når det gjelder kalking. Kanskje kan kalking på telen være aktuelt for å få til dette. 13

14 Rett tillegg til husdyrgjødsel Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Balansert gjødsling gir best resultat både i avling og fôrkvalitet, også som innhold av og balanse mellom mineraler i fôret. En forsøksserie avslutta i 2012 viste også hvor viktig kunnskap om jorda er, gjennom stor variasjon i mineralinnhold mellom ulike forsøkssteder etter samme gjødsling. Gjødsel utgjør en stor andel av de variable kostnadene for grovfôr, men er også en faktor hvor det er viktig å ikke spare seg til fant både med tanke på avlingsmengde og kvalitet. Endringer i gjødslingsnormer og slåttetid gjør at vi trenger oppdatert kunnskap for å hente ut marginene i fôrdyrkinga. På lokale initiativ innen Norsk Landbruksrådgiving er det i gjennomført en serie forsøk med ulike typer tilleggsgjødsel til cirka 2,5 tonn blaut storfegjødsel pr dekar per slått. Vi ville undersøke behov både for svovel og kalium på ulike jordarter. Tilleggsgjødsla varierer derfor fra rein Tabell 1. Avlinger, FEm/daa. Gjennomsnitt av 6 felt. Tilleggsgjødsel 1.slått 2.slått Sum Ingen Opti-KAS Opti-NS 27 (4S) Fullgjødsel Fullgjødsel Opti NK Meravling, kg tørrstoff/daa sl. Lite 1.sl. Middels 2.sl. Lite 2.sl. Middels Ingen Opti-KAS Opti-NS nitrogengjødsel til Fullgjødsel / Opti-NK Støtte fra Yara Norge har gjort det mulig å gjennomføre et stort analyseopplegg med både vanlige fôrkvalitetsmål og mineralinnhold. Til denne artikkelen har vi tatt med i alt seks forsøksfelt som er høsta to eller tre år, i fylkene Agder, Rogaland og Nordland. Tilleggsgjødsla er gitt med henholdsvis 10 og 6-7 kilo N/dekar om våren og etter 1.slått, og planen var slåttetidspunkt med sikte på 0,88-0,90 FEm/kilo tørrstoff. Av ulike årsaker, ikke minst været, ble 1. slått noen steder tatt litt seinere, med 0,86 FEm/kilo tørrstoff som gjennomsnitt. Både for 1. og 2. slått ligger en del variasjon bak gjennomsnittskvaliteten. Tross relativt høgt totalt N-nivå på våren, var det godt samsvar mellom energi- og proteininnhold i fôret noe som henger sammen med store avlinger. Det var lite kløver i 1.slått på de fleste forsøksstedene, og energiinnholdet var i gjennomsnitt litt lågere der det ikke ble tilleggsgjødsla og høsta tidlig. Tilleggsgjødslinga ga klar avlingsøkning Som tabell 1 viser ga tilleggsgjødslinga klar avlingsøkning både i 1. og 2.slått, tilsvarende cirka 140 FEm/dekar i gjennomsnitt bare for nitrogen. Det er videre en liten avlingsøkning for svoveltillegget, og litt større for minste tillegg av kalium. I ett av disse felta ga underskudd på kalium dårlig uttelling for svovelgjødslinga, mens de øvrige viser størst utslag for denne. Effekt av ekstra kalium Feltene ligger på jord med ulik jordart og kaliumstatus, så effekten av ekstra kaliumgjødsling varierer. Her er det gitt cirka 5 tonn storfegjødsel årlig som utfra normtall innebærer 17,5 kilo kalium og burde dekke behovet til gode avlinger i alle fall på jord med middels kaliuminnhold. Som figuren viser fikk vi imidlertid avlingsøkning med å gi litt kalium både på jord med lågt og middels kaliuminnhold. Alle disse felta lå i kystfylker, så med kombinasjonen lett jord og mye nedbør må vi passe litt ekstra på kaliumtilførselen. For lite svovel gir N-overskudd Forsøk og praktisk erfaring har vist at utnyttingsgraden av svovel i blaut husdyrgjødsel kan være dårlig. På grunn av låg jord- 14

15 Tabell 2. Innhold av svovel og kalium i gram pr kg tørrstoff. Balanse K/Mg+Ca beregna på ekvivalentbasis. Gjennomsnitt for 6 felt. 1.slått K/ K/ Tilleggsgjødsel S K N/S S K N/S Mg+Ca Mg+Ca Ingen 1,2 19,3 11,8 1,6 1,9 23,8 11,7 1,3 Opti-KAS 27 1,4 18,9 14,6 1,5 1,9 23,5 13,5 1,3 Opti-NS 27 (4S) 1,8 19,4 10,9 1,6 2,3 23,3 10,3 1,3 Fullgjødsel ,9 22,1 10,3 1,9 2,2 25,6 11,1 1,7 Fullgjødsel ,8 23,4 10,7 2,0 2,1 29,3 11,2 2,0 Opti NK ,9 23,8 10,3 2,2 2,1 27,5 11,1 1,8 2.slått temperatur er frigjøringa av svovel fra jordbanken også liten fra våren. Svovel er ikke viktig bare i seg sjøl, men for utnytting av nitrogenet og oppbygging av protein. For lite svovel betyr dermed et nitrogenoverskudd der vi egentlig har gjødsla riktig. Dette kan vi se på forholdet mellom svovel og nitrogen i fôret. I nyere norske forsøk har det vært avlingsøkning for svovelgjødsling ved svovelinnhold under 1,5 gram/kilo tørrstoff og ved N/S-forhold over 14:1. I totalrasjonen bør både svovelinnhold være høgere og N/S-forhold være lågere med tanke på optimal produksjon. Dårlig svovelstatus Tabell 2 viser tydelig dårligere svovelstatus der vi ikke har brukt svovel i tillegg til nitrogen. I gjennomsnitt ligger vi på grensen for ønska balanse, det vil si i enkeltfelt finner vi klart ugunstig N/S-forhold. Effekten av svovelgjødsling er tydelig, men mindre i 2.slått, som ikke er uventa siden frigjøringa fra jordbanken tiltar med økende temperatur. Det er også interessant å se at N/S-forholdet der det bare er brukt husdyrgjødsel er praktisk talt på nivå med balansert tilleggsgjødsling. Det illustrerer at balansen mellom næringsstoff er viktig for gjødslinga, i tillegg til nivået for hvert enkelt. Tabell 2 viser videre effekten av økende gjødsling med kalium, både som innhold og i balansen mot magnesium og kalsium. Denne balansen er viktig med tanke på graskrampe og mjølkefeber, og måltallet bør ligge under 2,2. Av plasshensyn har vi ikke tatt med innhold av kalsium og magnesium i tabellen, men resultatene viste også at økt kaliumgjødsling ga redusert innhold i fôret av disse mineralene. Høgere kaliuminnhold i 2.slått har ikke gitt forverra balanse, noe som skyldes høgere innhold av kalsium og magnesium i 2. slått. Dette er noe vi også har sett i mange andre forsøk. Kaliumstatus Grupperinga av forsøksfelt etter kaliumstatus i jorda viser tydelig effekten på varierende mineralinnhold i fôret, som også er kraftigere enn effekten på avlingsnivå. I tabell 3 ser vi tydelig disse forskjellene, både for kalium, kalsium og magnesium. Tidligere gjødslingsforsøk har vist at kaliuminnholdet bør være over 1,8 prosent for å unngå avlingsnedgang, og samtidig bør forholdet mellom kalium og nitrogen være over 0,8. Nok et eksempel på at balanse er viktig. Mineralanalyse av fôret Mineralanalyse av fôret gir viktig informasjon både til vurdering av dyras behov for supplement og til planlegging av gjødslinga, som disse forsøksfelta har vist. Som vi ser kan innholdet variere mye, så det er viktig at du vet hva fôrprøva du sender inn representerer, både med tanke på plantearter, høstetidspunkt og gjødsling. Tabell 3. Mineralinnhold i 1.slått for 2 felt med lite og 4 felt med middels innhold av kalium i jord. Mineraler i prosent av tørrstoff. Balanse K/Mg+Ca beregna på ekvivalentbasis. Lite K i jord Middels K i jord K/ K/ Tilleggsgjødsel K Mg Ca K/N K Mg Ca Mg+Ca Mg+Ca Ingen 1,66 0,22 0,39 1,1 1,1 2,05 0,15 0,28 2 1,5 Opti-KAS 27 1,51 0,2 0,33 1,2 0,8 2,05 0,19 0,33 1,6 1,0 Opti-NS 27 (4S) 1,62 0,2 0,3 1,3 0,8 2,08 0,19 0,32 1,7 1,1 Fullgjødsel ,79 0,19 0,3 1,5 1,0 2,39 0,18 0,29 2,1 1,2 Fullgjødsel ,87 0,2 0,29 1,6 1,0 2,55 0,18 0,31 2,2 1,3 Opti NK ,05 0,18 0,29 1,8 1,1 2,53 0,16 0,28 2,4 1,3 K/N 15

16 Fuktig våronn Tekst Sverre Heggset Det er uhyggelig viktig for resultatet av jordarbeiding til korn at jorda er lagelig tørr når redskapen arbeider med jorda og ikke minst for tråkkskader som kommer fra kjøringa. Ei lagelig tørr jord vil smuldre til god aggregatstruktur og godt porevolum når redskapen bearbeider klump. Ei fuktig jord vil eltes og danne mer klump og mindre porevolum. Jo tidligere du tvinger deg utpå og gjennomfører ei jordarbeiding under litt for rå forhold jo verre blir resultatet ettersom jorda er kald i tillegg til vårvåt. Det gir utsatt spirestart for frøet samtidig som jorda ligger utsatt for regn og tilslamming noe som kan gi slamskorpe og dårlig spiring. Tørre å vente på lagelig jord Rådet blir å tørre å vente til jordtemperaturen er kommet seg godt over nullpunktet (ca 5 c) og det gjelder også nedover i jorda. Etter televintre blir det ofte stor temperaturforskjell fra overflateskorpa og ned til 5-10 cm dybde. Fuktig jord, hva gjør vi Neste problemet vi møter er fuktig jord. Her vil tidsnøden ofte tvinge oss utpå sjøl om vi ønsker tørrere jord. Dette kan gå bra om vi er ekstremt flinke med å bruke lett utstyr og lite lufttrykk i dekka. Helst skal dekka ha lufttrykk på 0.5 bar. Normalt er 0.8 bar rekna som en god grenseverdi, men det gjelder trafikk på etablerte vekster eller jordarbeid på lagelig tørr jord. Finn fram tvillinghjula og lufttrykksmåleren, bruk letteste traktoren med gode dekk. Godta at du må kjøre sakte på asfalt for å skåne dekka ettersom du bruker lufttrykk for åkerarbeid. Figuren viser dobbel-effekten av breidekk med lavt lufttrykk når samme lass skal bæres av ulike hjul. Breidekket gir dramatisk mindre tråkkskade i overflata, men også mindre belastning nedover i jorda. Tromling ja eller nei Er det blitt ekstra tørt i jorda vil god tromling bli viktig for fuktoverføring fra jord til frø. Tromling vil da også lukke jordskorpa slik at fuktigheta i jorda ikke damper bort så lett. Tromling på fuktig jord er uheldig. Hjulspora pakker djupt nedover og trommelen vil klistre og knuse jordskorpa slik at det lett blir slamskorpe. Når du sår under litt for fuktige forhold kan gjerne tromling utsettes til jorda har tørka mer og det gjør ingenting om kornet har spirt. Sjøl 10 cm langt korn takler godt å bli tromla. Figur som viser utslag på porevolum. Allerede ved 50 kpa (= 0.5 bar) starter kollapsen av de store porene. Ved 1 bar er effekten vesentlig. Dette er de viktigste porene for vann og luftvekslinga i jorda. 16

17 Tenk resistens i ugraskampen Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Det er registrert utvikling av resistens i flere ugrasarter mot preparater som virker ved å hemme et bestemt enzym (ALS-hemmere). En stor del av midlene er mye brukt i ugrasbekjempinga i korn, f.eks. Ally, CDQ, Express, Harmony Plus og Hussar. Slik resistens er også sett i vårt område, og utviklinga i mer typiske korndistrikt viser at vi må ta dette på alvor. Den klare anbefalinga er å gå utifra at du har resistente ugras og velge ugrasmidler i henhold til det. Dette skal vi fortsette med i overskuelig framtid, og ikke ta pause etter et par år (som undertegnede tidligere har antyda). To trinn Resistenskampen består av to tiltak: bruk av effektive resistensbrytere/- forebyggere og veksling mellom effektive ugrasmidler. For å redusere fare for oppbygging av resistens, og dels bryte resistens, har vi fire aktuelle virksomme stoff: fluroksypyr (Starane m.fl.), dikamba (Banvel), mekoprop (del av Granstar Power) og karfentrazon (del av Ally Class). Disse blander vi med f.eks. sulfonylurea for å få tilstrekkelig brei ugrasvirkning. Et anna aktuelt preparat mot resistensutvikling er Ariane S, som har bra virkning mot mange ugras og ikke inneholder sulfonylurea. Bytt preparat/blanding jevnlig (etter 1-2 år) for å redusere fare for resistensutvikling. Linbendel I 2012 erfarte vi at Ariane S i en del tilfeller ikke er god nok mot linbendel, så når det er viktigste ugrasproblem må vi vurdere andre løsninger. Starane XL + Banvel er et godt alternativ som også tar vassarve, men krever god temperatur. Ally Class fungerer bedre ved relativt låg temperatur, men tar ikke resistent vassarve og bør blandes ut i temperert/ varmt vatn. Som tabellen viser er det vanskelig å få både i pose og sekk, så hver enkelt må sjekke ugrasbestand og vurdere hva som skal prioriteres i år. Temperaturkrav og dosering Praktiske erfaringer har vist at alle resistensbrytere (unntatt Ally Class) trenger høgere temperatur enn lågdosemidlet for å gi ønska effekt. Vi kan grovt sett dele preparatene i to grupper: Minst 5-6 C: Ally, Ally Class, Starane XL, Hussar, Express, Harmony Plus, TrippelQ, CDQ. Minst 10 C : Banvel, Granstar Power, Mekoprop, Starane 180/ Spitfire/Tomahawk, Ariane S. Unngå temperatur under 8 grader både natta før og natta etter sprøyting. Det må være vekst i plantene, og lågtemperatur preparatene bør også ha 6-8 C for å oppnå god virkning. Dose av lågdosemidlet kan justeres (etter vekst- og sprøyteforhold), men dose av resistensbryter holdes oppe. Tabell: Virkning av en del ugrasmidler mot utvalgte ugras i korn uten gjenlegg. Ulik gradering viser til virkning uten og med (rød) SU-resistente planter. Moderat/noe resistensrisiko Resistensforebygging Dose/daa Balderbrå Då Hønsegras Jordrøyk Linbendel Vassarve Tunrapp Ca pris 2013 Virkning Ally Class 3.5 g Ally 50 ST + St / To / Sp** 0.1 tbl +40 ml CDQ + St / To / Sp + klebemiddel 0.15 tbl +40 ml Express SX + St / To / Sp + klebemiddel 1.1 gr +40 ml Express SX + Banvel + klebemiddel 1.1 gr +25 ml Starane XL + Express SX + klebemiddel 80 ml gr Hussar + St / To / Sp + klebemiddel 7 ml +40 ml * Express SX = Express SX og Harmony Plus (som har tilnærma lik virkning på disse ugrasa) ** St / To / Sp = Starane, Tomahawk og Spitfire - samme virksomme stoff og dosering HUSK: Les etikett - begrensninger i havre og for påfølgende kultur for flere preparat i tabellen. Granstar Power + klebemiddel 109 gr =over 90 % 2 =75-90 % 16 3 =50-74 % Ariane S 250 ml =under 50 % Starane XL + Banvel 80 ml + 20 ml

18 Verdiprøving av byggsorter Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Feltdata Vert: Per Arild Halås, Fræna. Vårpløyd kornåker. Gjødsla med 100 kg kjøttbeinmjøl og slodda 2.mai. Harva, gjødsla med 30 kg med kombisåmaskin og sådd med forsøkssåmaskin 10.mai. Ikke tromlet. Planlagt delgjødsling med 20 kg kalksalpeter utført ved busking. Ugrasbekjemping: normaldose Express + Starane. Treska 24. september Konklusjon eget felt: Moderate avlinger etter kald vår. 6-radsbygg bedre enn 2- radsbygg. Forholda ved såing så greie ut, men jorda var nok i råeste laget ved spredning av kjøttbeinmjølet, så vi fikk se hjulspora etter gjødselvogna utover forsommeren. På forsøksfirkanten ble beinmjølet liggende uten nedmolding, og Per Arild så det var en del fuglebeiting på denne flekken. Ganske tett etter vår såing fikk vi regn og et par uker med låge temperaturer. Alt i alt førte dette til at feltet hang en del etter åkeren rundt mot slutten av mai. Det ble litt angrep av spragleflekk i feltet, men vesentlig mindre enn i tilsvarende felt i Feltet skal treskes når de tidligste sortene blir vurdert å være treskeklare, og vi benytta anledningen en finværsdag i slutten av september. Likevel var lågeste vanninnhold ca 24 %. Disse felta blir ikke vekstregulert eller behandla mot soppangrep, så sorter som har stort behov for hjelp av plantevernmidler, som Edel, vil ofte gjøre det relativt svakt under våre forhold. Seksraderne Brage og Tiril ga størst avling blant markedssortene hos Halås, og særlig Brage har over tid gjort det godt i Midt-Norge. Både Brage og Tiril framheves som avlingsstabile sorter (over år) av de ansvarlige for sortsprøvinga. Edel kommer ut med minst spragleflekk (ramularia) blant 6-raderne i gjennomsnitt for flere års felt, men har lokalt vist seg å ha stort behov for soppsprøyting i akset. En ny sort, GN081441, gjorde det spesielt godt i Halås-feltet, og var her tidlig moden, mens den i gjennomsnitt lå mellom Tiril og Edel i tidlighet. Toradsbygg krever bedre ph enn 6-rader for å oppnå god avling, samtidig som vi fortsatt har sorter som generelt krever gode vokseforhold i markedet, som Tyra/Iver. De krevende sortene gir gjerne veldig gode avlinger under gode Kg/daa Midt-Norge for 6-rader, for 2-rader Sorter Fræna Midt-Norge Avling Dager til Ramularia Stråknekk Aksknekk kg/daa gulmodn. % % % Tiril Heder Edel Brage GN GN GN Tyra Iver Helium Marigold Gustav Iron KWS Olof Fairytale SE 208/ SW NORD 05/ Bor

19 forhold, men kan falle helt gjennom hvis f.eks. jordstruktur er mindre gunstig. I feltet hos Halås har 2-radssortene gjort det vesentlig dårligere enn 6-radsbygg, mens de i gjennomsnitt for Midt-Norge i 2012 konkurrerer bedre. Marigold står fortsatt som en god sort hos oss, og er regna for å være dårlig likt av hjorten. Arter og sorter av vårkorn Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Tiril Heder Ven Habil Brage Edel Tyra Iver Helium Marigold Gustav Iron Hurdal Ringsaker Haga Belinda Odal Vinger Bjarne Berserk Zebra Demonstrant Krabat Laban Konklusjon eget felt: Moderate byggavlinger, havre klart best, hvete er risikosport. Dette feltet ligger sammen med byggfeltet omtalt foran, og er behandla på samme måte. Feltdata Vert: Per Arild Halås, Fræna. Vårpløyd kornåker. Gjødsla med 100 kg kjøttbeinmjøl og slodda 2.mai. Harva, gjødsla med 30 kg med kombisåmaskin og sådd med forsøkssåmaskin 10.mai. Ikke tromlet. Planlagt delgjødsling med 20 kg kalksalpeter utført ved busking. Hvete delgjødsla med 4 kg N i kalksalpeter 24. juli. Ugrasbekjemping: normaldose Express + Starane. Treska 15. oktober radsbygg 2-radsbygg Havre Hvete Men i stedet for å treske bygget her samtidig med verdiprøvingsfeltet valgte vi å utsette treskinga for å se hvor mye avlingene tapte seg ved overmodning. Ved tresking lå vanninnholdet i gjennomsnitt på snaut 20% i bygg, snaut 24 % i havre og snaut 35 % i hvete. Dette feltet er heller ikke vekstregulert eller behandla mot soppangrep, så vi får et bilde av hvor robuste artene og sortene er. Sammendraget omfatter også felt fra Østlandet pga få fullstendige felt totalt. Tross en del stråog aksknekk i bygget fant vi få aks på bakken etter treskinga, og praktisk talt ingen i toradssortene. Vår tresking er nøye og saktegående, så i praksis ville kanskje noen flere havna under kniven pga høgere stubbing. Toradssortene gjorde det relativt bedre her enn i nabofeltet, og lå på nivå med seksradssortene. Tiril, Brage og Habil er beste 6-radssorter, mens Edel faller litt gjennom. Gustav og Marigold ga størst avling av toradssortene her, mens Helium ser ut til å ha gjort det godt på Østlandet. Havre ligger her 150 kg/daa over bygget, tross kraftig legde ved tresking. Legda kom seint og var ryddig og grei å treske. Ringsaker er avlingsvinner sammen med Vinger hos Halås, mens Haga gjorde det godt på Østlandet. Ringsaker er tidlig og regna blant de bedre med tanke på DON-innhold, og dermed en god sort under våre forhold. Havre burde være interessant for flere korndyrkere her, men vi trenger bedre kontroll på fusarium-angrepene. Halås forteller at garden ligger på en kald plass, så det er ingen overraskelse at hveten taper avlingskonkurransen her. Sjøl om det gikk drøyt 5 måneder fra såing til tresking er den bare krossemoden, og avlingene ligger godt under de andre artene. Til tross for at de er seine gjør Demonstrant og Krabat det vel så godt som tidligsorten Bjarne. Fræna Østlandet og Midt-Norge 19

20 Tilleggs- og bladgjødsling i korn Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Plana for årets gjødsling er lagt, men det kan ofte bli aktuelt å vurdere justering av strategien. I Ringreven 4/2012 omtalte vi forsøk med delt gjødsling til korn. Der viste det seg aktuelt å holde igjen % av nitrogenmengden til gjødsling etter våronna når det kom mye nedbør (over 150 mm) fra såing til strekning. Det var heller ingen avlingsnedgang ved mindre nedbør når andre gjødsling ble utført tidlig. Slik får vi litt tid til å vurdere hvordan åkeren kommer og evt spare litt gjødsel. Det er dessverre ikke uvanlig at vi får kraftig regnvær etter såing og før åkeren er godt etablert. Med over 30 mm i løpet av 2 døgn må vi regne med utvasking og behov for tilleggsgjødsling. Står åkeren og sturer og nesten drukner, har den godt av kg kalksalpeter pr dekar som startgass. Gjødslinga bør skje snarest mulig og helst innen ei uke etter nedbøren. Tilleggsgjødsling pga nedbør/ drukning er aktuelt også etter at strekningsveksten er kommet i gang. Mangan og sink Vi har en del korndyrkere med f.eks. kalkrik sandjord som må ut for å bladgjødsle med mangan og/eller sink. Kald jord og dårlig rotutvikling er også en årsak til mangan- og sinkmangel. Ved kraftig mangel er det snakk om to gangers behandling med ca 10 dagers mellomrom. Aktuelt tidspunkt er fra 3- bladstadiet til begynnende strekning. Ofte finner vi mangel av begge mineraler i samme åkeren. Det har derfor som regel vært aktuelt å blande Mantrac og Zintrac. I år kan vi slippe å blande sjøl, da Yara har lansert Gramitrel, som også inneholder magnesium, kopper og litt nitrogen. Utfra testing i 2012 er anbefalt delt behandling med Gramitrel, én ved sein ugrassprøyting/begynnende busking og én ved begynnende strekning. Ved tilsvarende tilførsel av mangan og sink blir Gramitrel litt dyrere enn Mantrac+Zintrac, men har da også med seg andre næringsstoff i tillegg. Behandlingstidspunkt i korn 20

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA. Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Medlemsblad for BA RINGREVEN Nr. 4/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32 Vi ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Maskinførerkurs Skarstua 14. - 17. mars 2013 Et 32 timers

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.

Usikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år. Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Granstar Power? - + + - - + +?

Granstar Power? - + + - - + +? Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2013 Frøavl av timotei Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av timotei Gjenleggsåret Tidspunkt 1. Med dekkvekst Våronn Ugraset 2-4 blad Tiltak Gjenlegg

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai CDQ ST BREDDEN ER STYRKEN Sikker virkning mot et bredt spekter av føugras. God virkning

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Granstar Power? - - + + - - - +? + + Ratio Super SX + (+) (+) + + + + + +??

Granstar Power? - - + + - - - +? + + Ratio Super SX + (+) (+) + + + + + +?? Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig varig skade.

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland)

Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland) Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland) Nytt om ugrasmidler i korn Starane XL Nytt preparat godkjent i korn, gras og frøeng. Er en blanding

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Analyse av husdyrgjødsel Spredetid for mineralgjødsel til eng Husk

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Plantevern. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 79 Plantevern Foto: Einar Strand 80 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Landbruksrådgiving. Optimal fôrberging og rask fortørking. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 2 - mai 2015 - Årgang 15

Landbruksrådgiving. Optimal fôrberging og rask fortørking. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald. Medlemsskriv nr 2 - mai 2015 - Årgang 15 Norsk Gudbrandsdalen Landbruksrådgiving Medlemsskriv nr 2 - mai 205 - Årgang 5 Innhald Ensilering....s.3 Mjøldoggresistens.i.engrapp... s.4 Optimal.eller.praktisk.bruk.av. husdyrgjødsel... s.5 Ugras.i.gjenlegg,.eng.og.beite...

Detaljer

Nettoinnhold: 100 g. Express SX

Nettoinnhold: 100 g. Express SX 021123 K-29060 (12 pages) 23/02/11 16:50 Page1 K-29060/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Kan gi allergi ved hudkontakt. Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger

Detaljer

Presentasjon av feltstadene i prosjektet

Presentasjon av feltstadene i prosjektet Presentasjon av feltstadene i prosjektet Bevaring ved bruk - nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Øst Løken Adminstrasjonsbygget på Løken Løken er landet sin eldste

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Soppmidler i korn 2013

Soppmidler i korn 2013 Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Ally SX UGRASMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE NOIR. Nettoinnhold : 100 g. Fabrikasjonsnr./Fabrikasjonsdato : K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1

Ally SX UGRASMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE NOIR. Nettoinnhold : 100 g. Fabrikasjonsnr./Fabrikasjonsdato : K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ALLY SX NO 100G BKL K-33990 26/01/15 15:42 Page1 K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere vannførende grøfter, bekker,

Detaljer

Express SX K-39084/31503- NORWAY. EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1. Nettoinnhold: 100 g

Express SX K-39084/31503- NORWAY. EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1. Nettoinnhold: 100 g EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1 K-39084/31503 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Ê ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv I vann. Unngå

Detaljer

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Rapport Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Sak: Jotunheimen nasjonalpark. Rydding av gamalt søppel i Fannaråken-området. Rapport. Frå oppsynsmann:

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger Ny landbruksplitikk med fkus på økt arealavkastning g økte avlinger Hvrdan skal vi praktisk tilpasse ss fr å sikre ss økt arealavkastning g økte avlinger? Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning 1 Faktrer

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 4, FORSØKSRAPPORT ØKOLOGISKE FELT, 2008-2010, Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer