Dok.dato Tittel KM /10 Ordning for hovegudstjenesten, BM KM /10 Ordning for hovedgudsteneste, NN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dok.dato Tittel KM /10 Ordning for hovegudstjenesten, BM KM /10 Ordning for hovedgudsteneste, NN"

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE KM 04.1/10 Kirkemøtet Saksorientering Saksbehandler: Sindre Eide Referanser: KR 11/10, KR 22/10, KR 41/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel KM /10 Ordning for hovegudstjenesten, BM KM /10 Ordning for hovedgudsteneste, NN Gudstjenestereformen - Hovedgudstjenesten Sammendrag Høsten 2003 gjorde Kirkerådet vedtak om å igangsette en gudstjenestereform, etter at Ungdommens kirkemøte samme år hadde gjort et vedtak med henstilling om fornyelse av høymessen. Allerede i 1990 hadde Kirkemøtet erkjent reformbehovet i en hilsen til menighetene hvor gudstjenesten ble betegnet som livets fest og hvor menighetene ble oppmuntret til å fornye gudstjenestelivet. Kirkerådet fulgte opp dette ved å godkjenne en rekke liturgiske forsøkssaker, som mange menigheter tok i bruk. Ønsket om gudstjenestefornyelse hadde altså modnet i kirkelige organer i flere år og nye forsøk var igangsatt i menigheter. Reform av høymessen ble også drøftet på Kirkemøtet i 2003 og samtalen viste stor oppslutning om dette. Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) fikk i 2004 oppdraget med å lede arbeidet med reformen og la i 2008 fram et forslag til ny ordning for hovedgudstjenesten i Den norske kirke. Forslaget av 2008 innebar ikke bare en revisjon av de liturgiske tekster og ordninger, men først og fremst en endring i hvordan gudstjenestelivet i menigheten skulle foregå. Denne endringen ble uttrykt i de tre begrepene stedegengjøring, involvering og fleksibilitet. Menighetsrådet skulle også tilføres en betydelig større grad av myndighet til å forme sin egen, lokale gudstjeneste. Samtidig var det et ønske om at den økumeniske tendens som lenge har preget gudstjenestelivet i Den norske kirke, skulle videreføres og forsterkes. Over 100 menigheter utprøvde forslaget og gav innspill til det liturgiske arbeidet, slik at prosessen i stor grad ble åpen og erfaringsbasert, og i mindre grad preget av større utredningsarbeid. Høsten 2009 skjedde en omfattende høring om forslagene til hovedgudstjeneste og ny dåpsliturgi. Høringssvarene ble bearbeidet bl.a. i samarbeid 1

2 med et høringsutvalg og videre i to konsultasjoner med biskopene. Dette gav grunnlag for en rekke endringer av Forslaget (2008) i form av en viss innstramning i antall alternativer på sentrale steder i liturgien, språklige bearbeidinger og nye tekstforslag. Ønsket om i større grad å gjenkjenne en felles liturgi i alle menigheter i Den norske kirke kom også sterkt til uttrykk i høringen. Dessuten ble det grunnleggende gudstjenesteperspektivet sammenfattet i uttrykket Sammen for Guds ansikt. Kirkerådet behandlet reviderte forslag til Ordning for hovedgudstjeneste både i mars og i mai Deretter ble Kirkerådets forslag oversendt Bispemøtet juni 2010 for læremessig behandling. De fleste endringsforslag fra Bispemøtet er innarbeidet i det fremlagte forslag. Etter Bispemøtets behandling ble ordningen behandlet på Kirkerådet i september 2010, der den tekst ble vedtatt som nå fremmes for Kirkemøtet Forslag til vedtak Kirkeråder anbefaler Kirkemøtet å fatte følgende vedtak 1. Kirkemøtet har foretatt en førstegangs behandling av forslag til hovedgudstjeneste. 2. Saken oversendes Kirkerådet sammen med avstemningsresultatene for videre bearbeiding og saksgang i henhold til saksbehandlingsregler for liturgisaker. 3. Kirkemøtet ber om å få saken tilbake til endelig behandling og vedtak i

3 Saksorientering 1. Saksfremstillingens inndeling Her gis en innholdsfortegnelse over hoveddelene av denne saksfremstilling: 2. Til saksbehandlingen (se s. 3) Først klargjøres hva som legges fram til behandling i Kirkemøtet 2010, og hvilke elementer i den nye Ordning for hovedgudstjeneste som ikke inngår i Kirkerådets behandling på dette tidspunkt. 3. En gudstjenestevisjon: Sammen for Guds ansikt (se s. 4). Her gis det noen grunnleggende perspektiver på hva gudstjeneste er. 4. Endringer - sett i forhold til gjeldende liturgi fra 1977 (se s. 5) Her gis en kort sammenfatning av de endringer som det fremlagte forslaget (2010) gir sett i forhold til dagens liturgi (1977). 5. Gudstjenestereformens oppstart (se s. 7) Her orienteres om reformens direkte bakgrunn i innspill fra Ungdommens kirkemøte (UKM) i 2001 og 2003, samt Kirkerådets behandling og oppfølging av innspillene. 6. Forslaget 2008 og høringen om denne (se s. 8) Først beskrives Kirkerådets organisering av reformen i Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) med underutvalg. Deretter gis en kortfattet orientering om noen grunnideer ved Forslaget 2008 og høringen om denne. 7. Generelle trekk ved hovedgudstjenesten. (se s.12) I dette avsnittet drøftes noen hovedtrekk og hovedsaker i Forslaget (2008) og i høringen og de konsekvenser som er trukket av dette i det fremlagte, reviderte forslaget. 8. Strukturen i hoveddelene. (se s. 20) Her gjennomgås strukturen i det fremlagte forslaget til hovedgudstjeneste, med de problemstillinger som er aktuelle i hver av dem. 9. Hovedgudstjenesten ledd for ledd (se s. 22) Her gjennomgås enkeltspørsmål og problemstillinger til hvert enkelt ledd i det fremlagte forslaget. 3

4 2. Til saksbehandlingen Saksfremstillingen i dette dokumentet viser til det vedlagte, reviderte forslaget til ny Ordning for hovedgudstjenesten. Dette dokumentet må ses i sammenheng med de andre liturgisakene som er fremmet for KM 2010 til behandling. Disse både utfyller og setter preg på hovedgudstjenesten. Det gjelder følgende saker: - Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten - Alminnelige bestemmelser for dåp - Ordning for dåp i hovedgudstjenesten - Tekstboken - Liturgiske farger - Orientering om Liturgisk musikk - Orientering om Ny salmebok Til Kirkemøtet 2011 vil det i tillegg foreligge følgende dokumenter: 1. Liturgisk inventar og utstyr. 2. Veiledninger til hovedgudstjenesten for menighetene med tanke på utforming av lokal grunnordning og av hvordan den enkelte gudstjeneste best kan planlegges og gjennomføres i sine enkelte ledd. I Ordning for hovedgudstjeneste vises det i rubrikker (= rød skrift) ofte til Veiledningen, hvor spørsmålet om ulike måter liturgien kan utføres på vil bli drøftet. Veiledningene vil være til orientering for Kirkemøtet. 3. Innledningstekst av oppbyggelig og inspirerende karakter som kan skape forståelse for hva gudstjeneste er og for reformens hovedidéer og den tradisjon menighetene inngår i. Teksten vil være til orientering for Kirkemøtet. Det foreslås at Ordning for hovedgudstjenesten trer i kraft fra 1. søndag i advent 2011 (27. november 2011). Det foreslås at bestemmelsene gjelder fra 1. søndag i advent 2012 (2. desember 2012). Det foreslås at ordningen evalueres etter 3-6 år. 3. En gudstjenestevisjon: Sammen for Guds ansikt. Hver søndag i to tusen år har kristne samlet seg for å møte Gud og feire at Jesus stod opp fra de døde og seiret over syndens og dødens makt. Søndagens gudstjeneste er selve pulsslaget i kirkens liv. Gud kaller oss sammen. Faderen, Sønnen og Den hellige ånd kommer oss i møte, taler til oss og tjener oss. Slik blir gudstjenesten også vårt svar på Guds nærvær og nåde, et svar som har bønnen og lovsangen som sitt grunnpreg. Derfor er det med forventning vi får be: kom til oss, Gud, og gi oss liv fra kilder utenfor oss selv (Norsk salmebok nr 710). Etter Jesu ord og løfte åpnes disse kilder for oss når vi samles i hans navn. Gjennom nådens midler, ord og sakrament, gir Gud oss del i sin forsoning med verden i Kristus. 4

5 Gudstjeneste feirer vi sammen for Guds ansikt. Her skapes et fellesskap av troende som til alle tider og på alle steder tilber og tjener den Gud som holder himmel og jord i sine hender. I gudstjenesten skjer uendelig mye mer enn det vi kan sanse med våre øyne. Her gjelder det å oppdage det usynlige i det synlige. Når vi feirer nattverd, synger vi sammen med din menighet i himmelen og på jorden. Slik blir det tydelig at gudstjenestens primære adressat er Gud, og at vi trer fram for Gud på vegne av alt det skapte. Dette fellesskap på tvers av tider og steder får vi delta i som mennesker med ulike forutsetninger og ulike behov. Derfor må visjonen være: En gudstjeneste for alle. Dette betyr at det må legges til rette for at alle kan delta ut fra sine forutsetninger. Kirken er i sitt gudstjenesteliv forpliktet på å inkludere alle som gjennom dåpen er innlemmet i kirkens fellesskap. Jfr ordene som foreslås ved presentasjon av de døpte i forslag til dåpsliturgi: Dette er NN, som er døpt inn i Kristi kirke og vår menighet. Er dette virkelig mulig, kan en spørre. Det finnes så ulike behov og ønsker om hvordan gudstjenesten skal være. Likevel er dette uoppgivelig: I menighetens gudstjenester skal den enkelte få gjenkjenne sitt liv og gi seg hen med sitt liv til Gud. Gudstjenestens språk må derfor hele tiden fornyes, samtidig som den gode balanse mellom tradisjon og fornyelse ivaretas. Det er når mennesker i tro tar imot Guds nærvær i ord og sakrament at Guds tjeneste for oss blir til menighetens felles tjeneste for Gud. Enhver kirke som innfører en gudstjenestereform, slik Den norske kirke nå gjør, må først av alt bekjenne seg til sitt opphav. Å reformere kan ofte bety å vende tilbake til noe som har vært glemt, men som viser seg å være friskt og levende. Å reformere betyr også å vende seg fremover og søke etter nye samtidsuttrykk. Begge disse vendingene ligger til grunn for gudstjenestereformen. Vi ønsker å bevare og å fornye, hente inn uttrykk fra andre tider og andre deler av Guds kirke på jord. Samtidig vil vi legge vekt på det som er vårt felleseie og vår egen tradisjon, som kirke og folk. Vi orienterer oss ut fra Den hellige skrift, som med reformen slipper til i et enda rikere omfang enn tidligere, men også ut fra samtiden i bønner, sang, musikk og andre uttrykk. Det dristigste ved denne reformen er de impulser den gir til involvering og stedegengjøring av gudstjenestelivet, og den utvidede avgjørelsesmyndighet som de ulike alternativene i ordningen gir den lokale menighet. Reformens kjerneord er stedegenhet, involvering og fleksibilitet. Stedegenhet betyr at evangeliet skal slå rot på stedet og farges av dette jordsmonn. Involvering betyr deltakelse av barn, unge og voksne i forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten. Det betyr også alles involvering i bønn, akklamasjon, stillhet og aktiv lytting, sang, bevegelse og handlinger. Fleksibilitet er nødvendig for at de to første kjerneordene kan bli realisert. Den nye myndighet menigheten får til å fastsette en lokal grunnordning for gudstjenestelivet, forutsetter økt kunnskap, forpliktelse på gudstjenestefellesskapet og en ny fortrolighet med gudstjenesten. Menighetens nye myndighet har imidlertid samlingen om nådens midler som utgangspunkt. Her er vi sammen for Guds ansikt, i bønn og lovsang. 5

6 4. Endringer sett i forhold til gjeldende liturgi fra 1977 Hva er de konkrete endringene i det fremlagte forslaget i forhold til gjeldende liturgi av 1977? Kort sagt kan kanskje de mest konkrete og i øyenfallende endringene være: A. Involvering av menighetens medlemmer, særlig barn og unge, både under forberedelse og gjennomføring av gudstjenesten, er vektlagt mye sterkere enn tidligere. Flere steder i liturgien er det angitt hva som er medliturgenes (ML) direkte liturgiske oppgaver. B. Menighetens deltakelse ved akklamasjon (svarord) er gjennomført gjennom hele gudstjenesten på en mer omfattende måte enn tidligere. Dette er en styrking av gudstjenestens dialogiske karakter. C. Det gis mer plass til stillhet enn tidligere. Dette er søkt ivaretatt gjennom hele gudstjenesten. D. Før gudstjenesten starter, kan det gis informasjon om dagens gudstjeneste. Det avsluttes med en oppfordring til å være stille for Gud. Deretter følger de 3 klokkeslagene som innleder gudstjenesten. Liturgens intimasjon etter liturgens inngangsord faller dermed bort. E. Gudstjenesten får et nytt ledd med en obligatorisk samlingsbønn, som bes av en medliturg etter liturgens inngangsord. (jfr. tidligere klokkerbønn før inngangssalme). F. Syndsbekjennelsen bes av alle enten etter samlingsbønnen (og før kyrie) eller i forkant av forbønnen. Menigheten tar avgjørelse om plasseringen av syndsbekjennelsen. G. Dagens bønn (kollektbønn) som bes av liturgen, kan utgå. H. Dåp er lagt i Samlingsdelen, normalt i etterkant av gloria-leddet (ledd 7). I. Menigheten sitter under de to første tekstlesningene, men står under evangelielesningen. Menigheten står under første og siste salme, og sitter under andre salmer. J. Evangeliet innledes og avsluttes med hallelujavers eller en kort salme og evangelieprosesjon kan benyttes. K. Trosbekjennelsen fremsies etter prekenen, og ikke mellom skriftlesningene. L. Forbønnsdelen utformes i større grad lokalt og ledes fortrinnsvis av en medliturg. Det legges opp til at frivillige i større grad kan utforme forbønner. M. Enkelte faste ord og setninger er endret, mye i tråd med ny bibeloversettelse. 6

7 N. Samisk språk er ivaretatt ved at sentrale liturgiske tekster på samiske språk er tatt inn i Ordningen for hovedgudstjeneste, til bruk i hele landet. O. Det er utarbeidet en rekke nye alternativer som menigheten kan velge mellom til samlingsbønn, syndsbekjennelse, forbønn og det er utarbeidet flere nye alternative tekster for liturgen i nattverdbønnen. P. Menigheten skal vedta en lokal grunnordning som gir større mulighet til å prege gudstjenestelivet ut fra lokale ønsker og behov, innenfor de mer fleksible rammer som den nye ordningen gir. Menigheten kan fastsette flere typer hovedgudstjenester med hver sitt særpreg. Q. I den nye Tekstboken inngår flere bibeltekster enn i dag, 3 tekstrekker i stedet for 2. R. Gudstjenestereformen tilrettelegges i større grad for barns og unges deltakelse, i samsvar med Plan for trosopplæring. S. Menigheten vil til sin liturgiske sang få et større utvalg av melodier og stilarter. En kan også variere hvilke melodier og musikk som brukes i de ulike typer gudstjeneste. 5. Gudstjenestereformens oppstart Gudstjenestereformprosessen har sin direkte bakgrunn i henvendelser fra Ungdommens kirkemøte 2001 og Ønsket var en større fleksibilitet i de ordninger som gjelder for gudstjenestelivet i vår kirke. I UKM s vedtak 2003 står det: Med begrepet gudstjeneste forstår vi i denne teksten høymesse, dvs. menighetens hovedgudstjeneste på søndag. Dagens gudstjenesteordning er regelstyrt. Det vil si at Kirkemøtet vedtar de liturgiske ledd og salmer som er mulig å bruke i en gudstjeneste. Disse er samlet i Gudstjenestebøkene og Salmebøkene. På denne måten styres gudstjenesten ved at det er laget regler for hvordan den skal være. Med dagens ordning oppleves valgmulighetene som begrenset. Regelstyring har man valgt fordi man ønsker å følge et enhetsprinsipp i gudstjenestelivet. Det vil si at alle gudstjenester skal være mest mulig enhetlige, og uansett hvor i landet man deltar på gudstjeneste vil man kjenne seg igjen. Dagens gudstjenesteordning opplever vi som for enhetlig. Enhetsprinsippet og regelstyringen kan hemme lokal tilpasning, kreativitet og medvirkning. Praksis i 7

8 mange menigheter er at man er mer fleksible enn hva Gudstjenestebøkene egentlig åpner for. Denne praksisen ønsker vi å åpne for. Målet er ikke å lage en ny variant av ungdomsgudstjeneste eller Ung Messe, heller ikke å ta livet av høymessen slik vi kjenner den i dag. Vi vil legge til rette for en gudstjenesteordning som kan fungere for alle uavhengig av alder, kjønn og geografi, og som fungerer som menighetens hovedgudstjeneste. Vi vil fortsatt at gudstjenestens språk skal være preget av den rike liturgiske tradisjon vi står i. For at denne tradisjonen skal tale sant til mennesker i dag, ønsker vi også å fornye og videreutvikle den. Vi vil at det skal være mulig å feire høymesse slik vi kjenner den i dag. Vi ønsker imidlertid en åpnere ordning, hvor man kan gjøre lokale tilpasninger, i større grad hente inn nye elementer og nyttiggjøre seg lokal kompetanse. Da UKMs innspill ble behandlet av Kirkerådet (sak KR 54/03), inneholdt saksfremlegget en henvendelse fra UKM til KR om å ta initiativ overfor KM for å få i gang en reformprosess. Under drøftelsene i Kirkerådet ble innspillet fra UKM lest inn i rammen av en erkjennelse av at det allerede var lang tid siden 1977, da vi fikk vår nåværende høymesseliturgi. Etter mer enn et kvart århundre ville det selv uten en slik særskilt foranledning som utfordringen fra UKM utgjorde, være på tide med en gjennomgang av kirkens liturgier og gudstjensteliv. Dette førte til følgende vedtak: Kirkerådet vedtar at det igangsettes et arbeid med reform av høymessen, og ber om at det legges frem et prosessnotat i rådets mars-møte For å skape en debatt og et engasjement rundt ny høymesseordning tas saken opp til drøfting i Kirkemøtet Her gikk KR raskere frem enn hva som lå i UKM s vedtak. I sak (05/2003) vedtok UKM å anmelde spørsmålet om en reform av høymesseordningen til behandling på Kirkemøtet og ba om at Kirkerådet i påvente av dette igangsatte arbeidet med å forberede en slik reform. Kirkerådet fulgte oppfordringen allerede høsten 2003 og forberedte en drøfting av saken høstens på Kirkemøtet samme høst. Reformen ble intonert allerede i leders tale og fulgt opp i en egen innledning av biskop Finn Wagle. Samtalereferatet som er vedlagt protokollen for Kirkemøtet 2003, konkluderer slik: Felles for innleggene: Stor oppslutning om UKM-initiativet. Sammen med vedtakene i KR utgjør denne samtalen startsignalet for reformprosessen. 8

9 6. Forslaget 2008 og høringen om dette A. Forslaget 2008 I tråd med KRs bestilling i det grunnleggende vedtaket (KR 54/03) ble det utarbeidet et prosessdokument til KRs møte i mars 2004, se sak KR 10/04. Arbeidet ble organisert i analogi med Liturgikommisjonen av 1965 med sine underutvalg. KR oppnevnte en ny Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) med gudstjenestereformen som spesialoppdrag nedfelt i egne statutter, og med en funksjonstid som omfattet hele perioden frem til NFG har avsluttet sitt arbeid med reformen. Biskop Finn Wagle ble bedt om å lede NFG og hele reformprosessen. Samme år (2004) ble det også opprettet fem underutvalg for ulike deler av reformen. NFGs medlemmer ble fordelt på disse fem underutvalgene, som også fikk eksterne medlemmer. Underutvalgene hadde disse oppgavene: 1. Underutvalg for gudstjenestens inngang, utgang og forbønn 2. Underutvalg for Ordet 3. Underutvalg for dåpen 4. Underutvalg for nattverden 5. Underutvalg for salmene Arbeidet kom for alvor i gang i januar Underutvalgene fikk anledning til å henvende seg til noen responsmenigheter underveis; særlig Underutvalg 1 og 3 gjorde seg bruk av dette. Utvalgene stod i rapport med NFG gjennom prosessen, leverte delinnstillinger og fikk tilbakemelding på disse. I tillegg til de fem underutvalgene har reformen omfattet Kirkerådets musikkutvalg (KMU), som arbeidet med den liturgiske musikken. Tre hovedproblemstillinger ble lagt fram for Kirkemøtet i 2006: Hovedprinsippet for ny tekstbok ble lagt fram for vedtak i KM, mens spørsmålet om ny salmebok og prinsippene for inkluderende språk, ble lagt frem til orientering. Våren 2008 ble arbeidet i NFG og underutvalgene fullført og lagt fram for Kirkerådet i juni Kirkerådet vedtok at alt materiale, unntatt forslag til dåpsliturgi, skulle trykkes og sendes til høring. Dåpsliturgien ble først sendt ut etter ny behandling i september Det Forslag til ny ordning for hovedgudstjenesten i Den norske kirke som ble sendt menigheter til utprøving i 2008 heretter kalt Forslaget (Eide Forlag), er selve utgangspunktet for det reviderte forslaget som nå er lagt fram for Kirkemøtet 2010 (Forslaget 2010). I Høringsdokumentet som Kirkerådet sendte ut til høringsinstansene forklares de grunnleggende momenter som har vært styrende for Nemnd for Gudstjenesteliv (NFG) sitt arbeid fram til Forslaget

10 Begrepet møtested som en grunnleggende definisjon på gudstjenesten som fenomen. Vektlegging av gudstjeneste som en handling vi gjør sammen. En vektlegging av kirkens to grunn-nivå, det universelle og det lokale, og hvilke konsekvenser det har for gudstjenestelivet. Begrepet Ordo som beskrivelse av den felles grunnstruktur som legges til grunn som normerende for gudstjenesten. Endret målsetting for gudstjenesteordningen, fra en ordning som stort sett er lik for hele landet til en ordning der lokalmenigheten styrer mer hvilken ordning man vil ha, på grunnlag av Ordo. En vekt på at gudstjenesten skal være tilgjengelig for mennesker med ulike forutsetninger, fysisk, aldersmessig eller på annen måte, uttrykt i begrepet gudstjeneste for alle. Et språk i liturgiske tekster som er inkluderende, både i talen om Gud og i erkjennelsen av at mennesker har ulike livserfaringer. Bevisstgjøring på bruken av kirkerommet og samspillet mellom rommet og den liturgiske handling. (Høringsdokument: Reform av kirkens gudstjenesteliv. Høringsbrev, Eide Forlag, s. 17). I Høringsdokumentet understrekes at Forslaget 2008 inneholder ikke én, men to reformer, som langt på vei er uavhengige av hverandre: Forslag til nytt liturgimateriale og forslag til å flytte ansvaret for utformingen av den konkrete liturgien fra sentrale instanser til lokalt nivå, altså soknet. Denne siste reformen beskrives som den mest radikale i forhold til tidligere praksis. Det medfører at man langt på vei går bort fra målsetningen om en felles gudstjenesteordning for hele kirken og i stedet anerkjenner rikdommen i at gudstjenestelivet blir mangfoldig, og at hver enkelt lokalmenighet kan finne fram til ulike typer særtrekk. Dette er et svar på kritikken om at høymessen er for rigid, og dermed hindrer lokal kreativitet. Samtidig er dette en oppdatering i forhold til mange av våre søsterkirker, hvor prinsippet om lokalmenighetens frihet til å ordne gudstjenesten, har vært gjennomført i en årrekke. I tillegg er forslaget også en tilnærming til det som allerede er praksis i mange menigheter, hvor det har skjedd en tiltagende eksperimentering på siden av ordningene (Høringsdokumentet, s. 25). Dette betyr likevel ikke at det skal være en absolutt frihet til å utforme gudstjenesten. De lokale ordninger som vedtas, må være innenfor rammen av Ordo (lat. Ordning, struktur). Dette er et grunnmønster for gudstjenesten, som ligger fast og som inneholder følgende hoveddeler: 1. Samling 2. Ordet 3. Forbønn 4. Måltid 5. Sendelse 10

11 Ordo står altså for en felles og universell gudstjenestelig struktur, men også for tradisjon, arv eller overlevering, for den måten det er vanlig å feire gudstjeneste på. Det ble også beskrevet som et rammeverk eller skjelett for gudstjenesten (Forslaget 2008, s 15). Det vises til de anførte to dokumentene (Høringsdokumentet og Forslaget 2008) for en mer utførlig fremstilling av Forslaget 2008 og dens bærende ideer. B. Høringen om Forslaget 2008 Den brede høringen om Forslaget 2008 som fant sted høsten 2009, har også fått avgjørende betydning for det forslaget til ordning som nå legges fram (Ordning for hovedgudstjenesten til KM 2010). For en mer fullstendig sammenfatning av høringen av Forslaget til hovedgudstjeneste vises til den skriftlige orientering som ble gitt på Kirkemøtet høsten I denne orientering trekkes det fram at høringen gir bred støtte til den grunnleggende visjon som er lagt for gudstjenesten, men det er også en rekke kritiske vurderinger av hvorvidt Forslaget 2008 preges av disse visjonene. Beskrivelsen av gudstjenesten er bl.a. i for stor grad antroposentrisk (menneskeorientert) og møtet med den hellige Gud er for sterkt nedtonet. Følgende punkter ble også trukket fram: - Skapelsesteologiske motiver styrkes på bekostning av frelsesteologiske motiver. - Kjerneverdiene får god støtte (fleksibilitet, involvering og stedegengjøring), men disse ønskes bedre balansert i forhold til gjenkjennelighet med mer. Særlig anses fleksibiliteten, altså de mange valgmulighetene, å være for stor og kan gjøre deltakerne fremmed for gudstjenesten. - Idealet om at liturgen skal lede gudstjenesten / forrette nattverd vendt mot folket (lat. versus populum) og ønsket om at det skal settes inn et fremskutt alterbord, ble kritisert av flere for å ikke ta tilstrekkelig hensyn til de ulike kirkeroms egenart. - Mange forsøksmenigheter mener det er ressurskrevende å følge forslagets metodikk, og samtidigheten i store reformer er krevende. - Tekstene er av variabel kvalitet, både innholdsmessig og språklig. Blant annet må det tydeliggjøres hva samlingsbønn skal være. - Særlig i inngangsord og nattverdliturgi er det kjønnsinkluderende språket problematisk ved at benevnelsene på Gud blir uklare eller fattige på innhold. - Kollektbønner (dagens bønn) etterlyses. - Innledningstekstene og rubrikkene i liturgiteksten bør gås grundig igjennom og nyskrives. - Avgjørelsesmyndigheten må tydeliggjøres. I den videre behandlingen av høringen til Forslaget 2008 rådførte Kirkerådet seg med høringsutvalg, som drøftet høringssvarene og ut fra dette ga en rekke anbefalinger for det videre arbeid med hovedgudstjenesten, tekstboken og den liturgiske musikken. Det ble tidlig utarbeidet utførlige sammendrag av høringene, som er tilgjengelige, og innhentet eksterne bidrag fra en rekke faglig kompetente personer til å lage nye tekstforslag og til å 11

12 forbedre språk og innhold. Det ble også avholdt to dagskonsultasjoner med biskopene i arbeidsprosessen. I prosessen ble det arbeidet med begge målformer parallelt. De hovedendringer som er gjort i forhold til Forslaget fra 2008 kan sammenfattes i følgende punkter: - Det teosentriske perspektivet (Guds-orientering) i Forslaget er tydeligere understreket og kan sammenfattes i grunnsetningen: Sammen for Guds ansikt. - Det er foretatt begrensninger i antall alternativer og en innholdsmessig og språklig kvalitetssikring av bønner og tekster. - Syndsbekjennelsen kan nå legges enten til innledningsdelen eller i forkant av forbønnen. - Gudstjenestereformens kjerneverdier stedegengjøring, involvering og fleksibilitet er videreført, men balanseres i større grad i spenningsfeltet mellom tradisjon og fornyelse. - Forslagets bestemmelser om når menigheten skal stå og sitte er endret til å være mer i tråd med dagens praksis. - Det er foretatt endringer i tekstformen i flere faste liturgiske ledd. - Forslagets prioritering av fremskutt alter og av liturgens plassering bak alteret med bønneretning vendt mot folket (lat. versus populum) er endret til en større likeverdighet med liturgens plassering foran alteret med bønneretning vendt mot øst (lat. ad orientem). - Påkallelse av Ånden over menigheten og nattverdgavene (gr. epiklese) er videreført fra Forslaget, men denne bønnen er i tråd med vestkirkens tradisjon plassert foran innstiftelsesordene. - Tekstformen Du Guds lam som bærer verdens synder er i tråd med Bispemøtets vedtak endret til Du Guds lam som bar all verdens synder. 7. Generelle trekk ved hovedgudstjenesten Her følger noen hovedtrekk og hovedsaker ved det forslaget som legges fram for Kirkemøtet A. Hovedgudstjeneste. Denne fremlagte, reviderte ordningen gjelder hovedgudstjenesten, som er identisk med den forordnede gudstjenesten. Hovedgudstjeneste er i utgangspunktet et kirkerettslig begrep som omfatter alle gudstjenester på søn- og helligdager som biskopen har fastsatt skal feires i den enkelte menighet, enten disse holdes som fullstendig høymesse eller som forenklede hovedgudstjenester. Høymessen er hovedgudstjenesten i sin fullstendige form og danner utgangspunkt for andre hovedgudstjenester både med hensyn til struktur, liturgiske tekster og rubrikker (se Ordningen side 2). Eksempler på strukturer i stedet for ferdige ordninger. I høringsprosessen har noen uttrykt ønske om flere fullt utskrevne ordninger for ulike typer hovedgudstjenester, slik det finnes i gjeldende Gudstjenestebok. 12

13 Bispemøtets vedtak om hovedgudstjeneste med nattverd tilrettelagt for barn (se i avsnitte nedenfor, Hovedgudstjenestens rubrikker viser noe av den utfordring som ligger i å lage kun én utskrevet ordning for hovedgudstjeneste som skal romme både høymessen i sin fulle form, og ulike former for familiegudstjeneste eller lignende.. Ordningen må da gi rom for fleksibilitet for de ulike formene for hovedgudstjeneste som menighetene vil feire. Samtidig viste ikke minst høringen at det var et sterkt behov for fasthet, for å gi mulighet til å gjenkjenne en felles liturgi i Den norske kirke- både fra en menighet til en annen menighet og fra den ene søndag til den andre søndag i samme menighet. Det er derfor viktig å finne fram til det rette balansepunktet mellom disse to hensyn. Mye av arbeidet med det nye gudstjenesteforslaget har handlet om å utvikle kriterier for hvordan begge disse hensyn skal ivaretas. Derfor er ønsket om flere fullt utskrevne ordninger ikke tatt til følge, ut fra særlig to hensyn: 1) I de ulike gudstjenestene som feires i den enkelte menighet skal både barn, unge og voksne kunne gjenkjenne og lære en felles struktur og felles, sentrale liturgiske tekster fra søndag til søndag. 2) Man ønsker ikke å binde de ulike menighetene til én bestemt måte å feire for eksempel familiegudstjeneste eller forenklet gudstjeneste med nattverd på. Mange menigheter har allerede satt sitt stedegne preg på sine ulike hovedgudstjenester, og denne fleksibiliteten ønsker man å ivareta. Den nye gudstjenesteordningen tilrettelegger forholdet mellom fasthet og variasjon på en litt annen måte enn i gjeldende liturgi. I Ordningen danner høymessen utgangspunkt for de ulike hovedgudstjenestene. I det fremlagte forslaget finnes kun noen eksempler på strukturer for andre hovedgudstjenester enn høymessen (se Ordningen side 17). Disse er til hjelp for den lokale menighet i sin utarbeidelse av forskjellige typer hovedgudstjeneste. I Veiledningen vil det gis eksempler på hvordan man ut fra ordningen for høymessen og struktureksemplene kan legge opp hovedgudstjenester med fokus på familier, barn, unge osv hva enten man kaller dem familiegudstjeneste, familiemesse, unge messe eller noe annet. Det forutsettes at følgende ledd skal være med i alle hovedgudstjenester: Salmer, Inngangsord, Syndsbekjennelse, Tekstlesning (evangelium), Preken, Trosbekjennelse, Bønn, Fadervår, Velsignelse. Dessuten skal det normalt feires nattverd i hovedgudstjenesten (Alminnelige bestemmelser, pkt C 2). Hovedgudstjenestens rubrikker Rubrikkene (med rød skrift i Ordning for hovedgudstjenesten / Høymesse Ordning s. 4-15) er mer omfattende enn i gjeldende gudstjenesteboks ordning for høymesse. Det må nødvendigvis være slik når rubrikkene skal gjelde for alle typer hovedgudstjenester. Her skal det gå tydelig frem hvilke ledd som er faste og hvilke som er valgfrie og hvilke 13

14 endringer som kan gjøres i forhold til strukturen i gudstjenestens hoveddeler. Det skal også gis henvisninger til liturgiske tekster som kan benyttes.- samlingsbønner, syndsbekjennelser, forbønnsmodeller og formulerte forbønner mv. Også flere av de andre avsnittene i Ordningen inneholder ganske omfattende rubrikker. Se f.eks Samlingsbønn når det har skjedd ulykker eller katastrofer (s. 22), modell for utforming av kyrielitani (s. 26), Forbønn / Temaområder (s. 31), samt innledende rubrikker til forbønnsmodellene (s. 32 f.). Rubrikkene vil bli fulgt opp i Veiledningen. Her vil det legges vekt på det metodiske. Menighetene vil få pedagogisk hjelp til å utforme de forskjellige deler og ledd i gudstjenesten i tråd med kjerneverdiene stedegengjøring og involvering. I Bispemøtets behandling ble det i juni 2010 vedtatt at det må utarbeides eksempel på struktur for hovedgudstjeneste med nattverd tilrettelagt for barn. Dette anliggendet hadde allerede kommet opp på Kirkerådsmøtet i mai 2010 på bakgrunn av en henvendelse fra Møre bispedømmes gudstjenestegrupper som kom med innspill til hvordan Ordning for hovedgudstjeneste kan tilpasses barn og familier. I det fremlagte forslaget fra Kirkerådet er dette anliggendet, tatt hensyn til på en annen måte enn ved å utarbeide en ny struktur i tillegg til de fire foreslåtte (se Ordning, s. 17). Det er tatt inn noen rubrikker som tydeliggjør mulighetene for å tilrettelegge gudstjenesten for barn. I Veiledningen vil det gis god hjelp til hvordan slike gudstjenester kan legges opp. Følgende rubrikker er satt inn med spesielt sikte på å tilrettelegge gudstjenesten for barn - disse rubrikkene vil også imøtekomme behov for fleksibilitet ved gudstjenester tilrettelagt for unge, samt temagudstjenester som Skaperverkets dag og lignende: - 3. Inngangsord Rubrikk til slutt i ledd 3, s. 5: På gudstjenester tilpasset barn og unge, samt på temagudstjenester, kan inngangsordene ledsages av innslag som angir særpreg og tema. - II. Ordet I innledende rubrikk må det angis noe om antall lesninger i hovedgudstjenestene. Det er ikke tilstrekkelig å la fleksibiliteten på dette punkt bare fremgå av strukturene (Ordningen s. 17) og presiseringen av hva som skal være med i alle hovedgudstjenester (Ordningen s. 18 og Alminnelige bestemmelser, C.2). Rubrikk, s. 6: I andre hovedgudstjenester enn høymessen kan det være to, eller en lesning (evangeliet) Evangelium Halleluja / Salme. Tilføyelse til innledende rubrikk: I tillegg til eller i stedet for hallelujavers / kort salme kan det fremføres egnet korsang Preken 14

15 Følgende avsnitt fra Alminnelige bestemmelser (s. 4) satt inn som rubrikk i ledd 13: I prekendelen kan det i samråd med liturg legges inn aktualiserende, dramatiserende eller aktiviserende innslag som er nøye samordnet med innholdet i prekenen Trosbekjennelse Tillegg til rubrikken dersom det er dåp i gudstjenesten, kan trosbekjennelsen utelates her, s. 8 : Eventuelt kan det her synges en trosbekjennelsessalme. Dette er identisk med rubrikk på samme sted i nåværende gudstjenestebok. Denne rubrikken må tolkes slik at muligheten for å benytte trosbekjennelsessalme kun gjelder på gudstjenester med dåp, i og med at den apostoliske trosbekjennelsen er obligatorisk ledd i dåpsliturgien. Spørsmålet har vært reist hvorvidt det også kan tenkes hovedgudstjenester uten dåp, for eksempel tilrettelagt for de aller minste ( babysanggudstjenester og lignende), hvor det er ønskelig å synge en trosbekjennelsessalme i stedet for å lese trosbekjennelsen høyt sammen. Flere rubrikker som gir fleksibilitet med hensyn til å tilrettelegge hovedgudstjeneste med nattverd for barn er satt i del IV. Nattverd jfr. saksfremstilling til Nattverdliturgi. I den fremlagte Ordning for hovedgudstjeneste inngår også rubrikkene til Hovedgudstjeneste på særskilte dager i kirkeåret (s ). På lengre sikt kan det også utvikles utskrevne gudstjenester (eller særskilte veiledninger) til gudstjenestene i den stille uke, og eventuelt andre særskilte dager i kirkeåret. Dette vil Nemnd for gudstjenesteliv arbeide videre med. B. Sammen for Guds ansikt kan omtales som den grunnleggende relasjon som den innledende del, og gudstjenesten som helhet skal være preget av og formidle. Med dette har man tydeliggjort det teosentriske perspektivet i gudstjenesten som samling og møtested, noe mange høringsinstanser etterlyste i Forslaget fra Uttrykket Sammen for Guds ansikt gjenfinnes bl. a. i samlingsbønnene, som skal gi samlingen preg av hellig alvor og glad forventning. C. Færre alternativer. Det er foretatt en reduksjon av mengden alternativer på samlingsbønner, syndsbekjennelser, menighetssvar, forbønner og på andre sentrale punkter, dette i tråd med høringen. 8 samlingsbønner, Nye bønner er også skrevet til erstatning for tidligere tekster. 7 syndsbekjennelser er nå tatt inn i selve ordningen. Menighetssvaret i nattverdliturgien etter innstiftelsesordene er redusert til ett og liturgens tilsigelsesord etter nattverdutdelingen har som eneste alternativ: [ ] som han gav til soning for våre synder. Muligheten til egenformulert nattverdbønn i alternativ F er også begrenset til hovedgudstjenester som er særlig tilpasset barn og unge, og til temagudstjenester. Den aronittiske velsignelsen ( Herren velsigne deg og bevare deg ) skal alltid lyses når hovedgudstjenesten holdes som høymesse. 15

16 På tross av denne reduksjon av alternativer på enkelte punkter vil lokalmenighetene fortsatt ha reelle muligheter til å prege gudstjenesten gjennom valg av tekster, andre liturgiske elementer og særlig i forbønnen. Ordningen vil også dekke behovet for tekster til ulike gudstjenestetyper innenfor den lokale grunnordning som menighetene fastsetter. Muligheten til kor- og instrumentalinnslag og til å ha flere salmer i gudstjenesten er også synliggjort. Utfordringen som oppstår ved at (vikar-)prester og (vikar-) kantorer skal betjene menigheter med ulike lokale grunnordninger, vil fortsatt kunne by på utfordringer, men reduksjonen av alternativer vil bidra til å lette denne utfordring. D. Kjerneverdiene. I det fremlagte forslaget fastholdes reformens tre kjerneverdier. Samtidig balanseres disse ved at de i større grad ses integrert i spenningsforholdet mellom tradisjon og fornyelse. Dette var også et viktig anliggende for Nemnd for gudstjenesteliv og Kirkerådet. Dessuten betraktes kjerneverdien stedegengjøring som primær i forhold til involvering og fleksibilitet. Det betyr at kjerneverdiene fleksibilitet og involvering skal bidra til at den lokale gudstjeneste oppleves stedegen, med forankring i lokal kultur, språk og uttryksformer. Kjerneverdiene ses ikke lenger bare i forhold til kirken som lokal og global størrelse, men også som en nasjonal størrelse, noe som ikke ble fremhevet tilstrekkelig i Forslaget (2008). I det forslaget som nå legges frem for Kirkemøtet, legges det opp til større nasjonal gjenkjennelighet. I tråd med Forslaget 2008 (s. 17) understrekes at involvering ikke bare betyr en mer aktiv og representativ deltakelse av medliturger, men også tar sikte på alle gudstjenestedeltakernes involvering, bl.a. i form av menighetssvar, salmesang - og stillhet. Selv om mengden av alternativer i menighetssvarene nå er redusert, er dialogen mellom liturg/medliturg og menighet fortsatt et viktig trekk ved reformen og vil kunne gi et mer dynamisk preg på gudstjenesten. E. Liturg og medliturg. I tråd med høringen er liturgens rolle som gudstjenesteleder tydeliggjort. Liturg (L) er en ordinert prest (for noen hovedgudstjenester kan det være en kateket), og denne er gudstjenestens leder (Alm.best. D3 og 4, jfr. Tjenesteordning for prester). Enkelte av liturgens oppgaver (L) kan utføres også av andre ordinerte prester, etter avtale med gudstjenesteleder. Disse er da å betrakte som medliturger. Det finnes bare én Liturg (L) i en gudstjeneste. Slik tydeliggjøres at L er gudstjenestens leder, med de oppgaver og ansvar det innebærer. Også medliturgenes oppgaver er klarere definert enn i Forslaget (2008) ved at betegnelsen ML er innført i selve liturgien for hovedgudstjenesten, ikke bare i veiledende rubrikker.. I gruppen medliturger (ML) inngår tekstlesere, forsangere, bønneledere og andre medvirkende. Der et gudstjenesteledd kan ledes enten av liturg eller medliturg, er 16

17 dette presisert med betegnelsen (L/ML) eller (ML/L), hvor den som nevnes først har forrang (se Ordningen s. 1). F. Barn og unge i gudstjenesten. Med Trosopplæringsreformen vil gudstjenestelivet i menighetene gjennomgå en betydelig endring og fornyelse. Barns og unges deltakelse skal ikke begrenses til egne, månedlige familiegudstjenester, men vil prege gudstjenestelivet i sin helhet. I Plan for trosopplæring Gud gir vi deler heter det: Denne planen anbefaler at ethvert tiltak i trosopplæringen skal ha tilknytning til menighetens gudstjenesteliv, enten i form av deltakelse i en gudstjeneste, eller ved at gudstjenestelige elementer inngår i undervisningssamværene. På denne måten bidrar trosopplæringens møtepunkt til å prege menighetens gudstjenesteliv ved at barn og unges plass i menighetens fellesskap blir tydeliggjort. Det vil variere fra tiltak til tiltak hvorvidt det inngår gudstjenester med for eksempel utdeling av fireårsbok eller presentasjon av konfirmanter, eller om trosopplæring forankres i menighetens alminnelige gudstjenesteliv fra søndag til søndag (side 29-30), I det fremlagte forslag er det i samlingsbønner, syndsbekjennelse, forbønn og nattverdliturgi med mer tatt med tekstvarianter som egner seg spesielt for barn og unge. I tillegg gis det mulighet til lokalt utformede bønner. Barn og unge kan også være medliturger (for eksempel ministranter) og ved denne representative funksjonen bidra til å integrere de yngre aldersgruppene så vel i høymesser som i familiegudstjenester. G. Inkluderende språk. Hensynet til inkluderende språk i vid betydning, og til kjønnsinkluderende språk, er blitt videreført som et viktig prinsipp i reformen. Dette er en side ved målsetningen om en gudstjeneste for alle. Språket speiler den virkelighet det beskriver, og er i neste omgang med på å definere denne virkeligheten. Å bruke inkluderende språk har relevans på mange områder. Det gjelder kjønn, ulike aldere, minoritetsgrupper, mennesker med ulik etnisk og kulturell bakgrunn og mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelser, og utviklingshemmede. I Høringsdokumentet til Forslaget 2008 (s. 23) konkluderte man med at arbeidet med å finne et godt inkluderende språk kan ikke sies å være helt fullført. Det samme kan antakelig sies om det fremlagte reviderte forslaget, slik det nå foreligger. Det videre arbeid med dette fram til advent 2011 vil særlig få sitt nedslag i arbeidet med nye kollektbønner (dagens bønn). I de faste liturgiske (ordinarie-)leddene har en ikke ønsket å endre de gudsbetegnelser som inngår i disse tekstene, mens det er gjort endringer i andre deler av liturgien ut fra hensynet til kjønnsinkluderende språk. Det kjønnsinkluderende språk har ikke fått den konsekvens at begrepet Herre er tatt ut som betegnelse på Gud Skaperen eller på Kristus, da dette ville innebære et betydelig meningstap og være et brudd i forhold til bibelspråket og andre kirkesamfunns liturgiske språk. 17

18 Prinsippet om å innarbeide inkluderende språk i de liturgiske ordninger grunner seg på vedtak i Kirkemøtet (se sak KM 14/96 og 13/99). Når det gjelder den mest sensitive delen av et slikt program, nemlig gudsbildet og gudsbetegnelsene, tenkte Nemnd for gudstjenesteliv (NFG), som stod bak Forslaget, at dette bør gjøres ved en utvidende metode. I dette ligger at en ikke bytter ut alle tradisjonelle begreper med kjønnsnøytrale termer, men supplerer og varierer tradisjonen. Når en i liturgispråket av og til velger kjønnsnøytrale termer, av og til maskuline navn og betegnelser og av og til feminine, øker en mangfoldet og dermed rikdommen i måten å tiltale og omtale Gud på. Både det bibelske grunnlag og impulser fra søsterkirkene motiverer dette. Flere høringsinstanser etterlyste større grad av tydelighet i treenighetslæren ved noen gudsbenevnelser i Forslaget De har spurt om ordet Gud betegnet den treenige Gud eller første person i treenigheten. Et rikere og mer poetisk språk og et gjenkjennbart bibelspråk har også vært etterlyst. Ut fra dette er det nå på flere steder satt til ulike adjektiver foran ordet Gud, der dette stod alene i Forslaget Ett av alternativene til inngangsord i Forslaget er også tatt ut. Det gjelder formuleringen I den treenige Guds navn: Vår Skaper, Frigjører og Livgiver. Disse funksjonelle benevnelsene på den treenige Gud har en ikke funnet tydelige nok, og særlig ikke på dette sted i gudstjenesten, ettersom inngangsordets poeng nettopp er å tydeliggjøre basis for gudstjenesten. I reformen har en forsøkt å unngå det som kan oppleves som uheldige kombinasjoner av dominans og kjønn, som f. eks. allmektige Fader. Dette uttrykk er i kirkeårsprefasjonene erstattet med uttrykket evige Far. I det fremtidige arbeidet med nye kollektbønner (dagens bønn) vil det gis gode muligheter for større variasjon av det bibelske mangfold i betegnelser og metaforer for Gud. H. Samiske språk i hovedgudstjenesten Siden forrige liturgirevisjon i Den norske kirke har det skjedd en bevisstgjøring med hensyn til samisk språk og kultur i landet vårt. Både Sametinget og Samisk kirkeråd er opprettet siden den gang. Bevisstgjøringen med hensyn til feiringen av Samefolkets dag (6. februar) har også økt fra år til år. Dette er tatt hensyn til ved at denne Ordningen har tatt med flere sentrale liturgiske tekster på de tre samiske språkene, Sørsamisk, Lulesamisk og Nordsamisk. Det understrekes at dette er tekster det kan være naturlig å benytte på hovedgudstjenester i alle landets menigheter. Samer er spredd over hele landet, og at de liturgiske tekstene på samiske språk finnes i alle menigheters gudstjenestebøker, kan bidra til at samisk språk og kultur blir godt ivaretatt, i tråd med kjerneverdien stedegengjøring, både i Nord- og Sør-Hålogaland og ellers i landet. I rubrikkene til hovedgudstjenester på særskilte dager i kirkeåret er det foreslått en egen rubrikk om Samefolkets dag (se Ordning, s. 62) I. Stå eller sitte? I lys av høringen er det tidligere Forslagets bestemmelser om når menigheten skal stå eller sitte, endret. Det foreslås nå at menigheten står under inngangs- og utgangssalmen, 18

19 under evangelielesningen, trosbekjennelsen, når man minnes de døde, under nattverdliturgien og velsignelsen. Nasjonal gruppe for funksjonshemmede i Kirkerådet har stilt seg kritisk til om stadig reising i gudstjenesten vil virke inkluderende og oppleves som en gudstjeneste for alle. Og når personer omkring en sittende person står, er den sittende forhindret fra å se hva som skjer. I det reviderte forslaget er dette problemet noe redusert, men det er nødvendig med formuleringer i orienteringen om gudstjenesten som legitimerer at personer sitter når andre står. J. Antall salmer På ulike måter er antallet salmer styrket i forhold til Forslaget 2008, som hadde få obligatoriske steder for salmesang. Det er også gitt mulighet til å erstatte bibelsk salme med annen salme (eller med stillhet) mellom de to første lesningene, benytte salmevers eller en kort salme (eller en egnet korsang) i stedet for halleluja-omkvedet ved evangelielesningen. Videre er det gitt mulighet til en kort salme umiddelbart etter prekenen og satt inn en salme etter trosbekjennelsen som fast ledd (dersom ikke trosbekjennelsen synges). Også nattverdhandlingen starter med en salme. K. Vendt mot folket eller vendt mot øst? Til spørsmålet om liturgen i bør stå bak alteret og vende seg mot folket (lat. versus populum), eller bør stå på fremsiden av alteret og vende seg mot øst (lat. ad orientem), foreslås det at disse to bønneretningene i utgangspunktet betraktes som likeverdige liturgiske former. Den entydige prioritering av å vende seg mot folket, som preget Forslaget 2008, er blitt endret ut fra ønsket om å ivareta både hensynet til det enkelte kirkeroms karakter og hensynet til det verdifulle ved den tradisjonsrike øst-orienteringen, som fortsatt ivaretas i våre gravskikker. Hos Augustin heter det: Når vi står opp for å be, vender vi oss til øst, der himmelen begynner. Og vi gjør dette, ikke fordi Gud er der, som om han hadde fjernet seg fra de andre himmelretningene på jorden men heller for å hjelpe oss å huske å vende våre sinn mot en høyere orden, det er Gud. Det kan i denne sammenheng vises til Forslagets vedlegg til høringsbrev om gamle kirkerom (Gamle kirkerom for ny liturgi. En utredning om det nye liturgiforslagets konsekvenser for kirkerommene), et dokument som ble utarbeidet av NFG og Riksantikvaren i fellesskap. Her nevnes muligheten til en annen og alternativ måte å feire gudstjeneste på enn å innføre et fremskutt alter, slik mange prøvemenigheter har gjort. I en kirke med lang avstand fra menigheten opp til alteret, kan det være naturlig å la fremste del av hovedskipet være det sentrale sted for ledelse av gudstjenesten. I så fall vil liturg bare forrette selve nattverdbønnen fra alteret, heter det i dette dokument (side 10). Det legges også til grunn at det kun skal være ett alter som er i bruk i gudstjenesten, for å uttrykke alteret som Kristussymbol og som et fokusert sted i kirkerommet og gudstjenesten. Dette betyr at en rekke menigheter bør velge mellom enten 1. å bruke hovedalteret, i alle fall under nattverdbønnen, uten noe fremskutt nattverdbord, men at liturg. (sammen med medliturg) leder gudstjenestens første del fra et sted fremst i hovedskipet. 19

20 eller 2. å bruke et fremskutt alter, men da uten å anvende hovedalteret (og ikke tenne alterlysene her) eller tilhørende alterring i gudstjenestefeiringen. Liturgen bør heller ikke stå plassert ved alteret under praktisk talt hele gudstjenesten, noe 1977-liturgien også ville bort fra, da liturgen etter å ha sagt ordene: La oss høre Herrens ord og fram til forbønnen, ikke skulle stå ved alteret. Hovedregelen er at de som til enhver tid utfører den liturgiske oppgaven, skal være i fokus, enten det er ved døpefonten, lesepulten, prekestolen eller alteret. De fleste henvisningene til det sted i rommet hvor de ulike gudstjenesteledd kan skje fra, er nå flyttet fra rubrikkene i selve ordningen, og drøftes i Veiledningen. Dermed åpnes det opp for å ta større hensyn til de mulighetene som ulike kirkebygg gir, noe som også var et viktig anliggende for NFG. 8. Strukturen i hoveddelene I. Samling Forslaget (2008) la opp til en stram samlingsdel med leddene Forberedelse, Inngangssalme, Inngangsord, Samlingsbønn, Kyrie og Gloria. Flere høringsinstanser etterlyste mulighet for syndsbekjennelse i samlingsdelen og at det fortsatt måtte være mulig med kollektbønn. Dette er tatt hensyn til i det fremlagte forslag. Samlingsdelen inneholder nå følgende bønner: - Samlingsbønn (som er obligatorisk og som leses av en medliturg), - Syndsbekjennelse (som er obligatorisk, men kan legges i forkant av forbønnen og som leses av alle) med løftesord (som er valgfritt og sies av liturgen) og - Dagens bønn (som er valgfri og som leses av liturgen). Dersom man velger å benytte alle disse ledd i samlingsdelen, innebærer det endring av denne delens dramaturgi i forhold til Forslaget. Men det at samlingsdelen får flere ledd, kan samtidig bety en avlasting av forbønnsdelen. De forskjellige mulighetene som gis med hensyn til samlingsdelens utforming vil bli grundig tematisert i Veiledningen. Kirkerådet har vedtatt at det skal utarbeides tekstforslag til dagens bønn (kollektbønn) samt kirkeårsrelaterte samlingsbønner (KR 41/10), dette er også i tråd med ønske fra Bispemøtet (19/10). I Forslaget (2008) stod det i rubrikk under Lovsang / Gloria at dåp i gudstjenestens samlingsdel kan skje her eller etter Kyrie. Dette er i fremlegget endret til dåp i hovedgudstjenesten skjer normalt her (etter Gloria). I dette ligger det både en føring med hensyn til hvor dåp i hovedgudstjenesten, samtidig som rubrikken åpner for fleksibilitet med hensyn til plasseringen. Dette er i tråd med allerede innarbeidet praksis i Den norske kirke, hvor menigheter har innarbeidet å ha dåp enten helt i begynnelsen av gudstjenesten, mellom kyrie og gloria, eller etter gloria. Rubrikken gir også mulighet for 20

Tekstbok (KM) Hva kommer senere?

Tekstbok (KM) Hva kommer senere? GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE (Perm 1) 1. Innledning 2. Ordning for hovedgudstjeneste (KM) 3. Ordning for dåp to ordninger (KM) 4. Andre ordninger 5. Alminnelige bestemmelser (KM) 6. Gudstjeneste:

Detaljer

Kirkerådet Oslo, desember 2018

Kirkerådet Oslo, desember 2018 DEN NORSKE KIRKE KR 65/18 Kirkerådet Oslo, 06.-07. desember 2018 Referanser: KM 4/10, 5/10, 8/10, KM 4/11, 7/11, KM 05/15, KR 32/13, NFG 22/14, NFG 22/15, NFG 18/16, 25/16, NFG 7/17, 14/17, 23/17, KR 58/17,

Detaljer

EMNEREGISTER (Bokmål)

EMNEREGISTER (Bokmål) ESI 19062012 (sist oppdatert) GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE 2011 EMNEREGISTER (Bokmål) Agnus Dei (Se Du Guds Lam) Alminnelige bestemmelser (for hovedgudstjeneste): Side 2.3 (Innføring); 5.3 5.15 (Bestemmelsene)

Detaljer

Gudstjenestereformen - Hovedgudstjenesten - Hoveddokument

Gudstjenestereformen - Hovedgudstjenesten - Hoveddokument DEN NORSKE KIRKE KR 41/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-17. september 2010 Saksbehandler: Hans Arne Akerø Referanser: Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 14.09.2010 Hovedgudstjenesten

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Høringssak Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser.

Høringssak Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Høringssak Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. KR 58.1/17 Liturgivedlegg fra Kirkerådet: Høring om Justert ordning for hovedgudstjenesten. Aurskog menighetsråd har bedt gudstjenesteutvalget

Detaljer

HØRINGSSVAR JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTE OG ALMINNELIGE BESTEMMELSER Fra Elverum menighetsråd

HØRINGSSVAR JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTE OG ALMINNELIGE BESTEMMELSER Fra Elverum menighetsråd HØRINGSSVAR JUSTERINGER AV HOVEDGUDSTJENESTE OG ALMINNELIGE BESTEMMELSER Fra Elverum menighetsråd Høringstema 1 Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten 1a. Hvordan mener dere gudstjenestereformen

Detaljer

Tunsberg bispedømmeråd Høringssvar: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Tunsberg bispedømmeråd Høringssvar: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Tunsberg bispedømmeråd Høringssvar: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten Høringsspørsmål 1 a: Hvordan mener

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet

Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?», side 27 35. Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

«Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser»

«Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser» Høringssvar «Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser» innsendt av Per Erik K. Brodal, kapellan i Bragernes menighet Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Dok.dato Tittel Dok.ID Ordning for hovegudstjeneste 50378

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Dok.dato Tittel Dok.ID Ordning for hovegudstjeneste 50378 KR 22/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-29. mai 2010 Saksbehandler: Sindre Eide Referanser: KR 11/10 Saksdokumenter: Ordning for hovedgudstjeneste Dok.dato Tittel

Detaljer

KR 21/13 LITURGISKE FORSØKSSAKER DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo,

KR 21/13 LITURGISKE FORSØKSSAKER DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo, DEN NORSKE KIRKE KR 21/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 14.-15. mars 2013 Saksdokumenter: KR 21.1/13 Bønner til konfirmasjonstiden Kr 21.2/13 Sammenkjedede prekentekster LITURGISKE

Detaljer

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd»

Gudstjeneste uten dåp. Gudstjenester på med eller uten nattverd. med nattverd (Kneling rundt. alterringen) «Forenklet gudstjeneste. Høymesse nattverd» A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet foreslår i alt fire ordninger: Gudstjeneste med dåp og Temagudstjeneste med med eller uten med (Kneling rundt eller uten dåp og med 1 eller uten (Inkl. gudstjenester

Detaljer

UKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK

UKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK UKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK Innledning Gudstjenestereformen ble innført i alle menighetene i Den norske kirke 1. søndag i advent 2011. Det var Kirkemøtet 2011 som vedtok ordningen, men allerede

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning HEDALEN sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt Hedalen menighetsråd 24_/05_/_2012. A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

Høringssvar - justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar - justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Deres ref : Kirkerådet Vår ref.:men/sh Dato : 10.04.18 Høringssvar - justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Båtsfjord menighetsråd takker for mulighet til å avgi høringsuttalelse vedr

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Eventuelt: Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av menighetsråd dato / / Tidsrom søknaden gjelder for: Søknaden gjelder for 4 år fra 1.s.i advent 2016 Hovedgudstjeneste nr 2_, navn: _Familiegudstjenesten

Detaljer

Modell for vedtak om lokal grunnordning

Modell for vedtak om lokal grunnordning Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Nemnd for gudstjenesteliv

Nemnd for gudstjenesteliv K I R K E R Å D E T Nemnd for gudstjenesteliv Protokoll 2017 09 ------------------------------------------------------------------------------------------------ Tid: Fredag 1. september kl 10 16 Sted:

Detaljer

Høringssvar fra Skøyen sokn, Vestre Aker prosti, Oslo bispedømme.

Høringssvar fra Skøyen sokn, Vestre Aker prosti, Oslo bispedømme. Høringssvar fra Skøyen sokn, Vestre Aker prosti, Oslo bispedømme. Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten.

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning STRUSSHAMN SOKN Forslag til ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Strusshamn menighetsråd; 26/06, 12/09 og 17/10-2012. Presentasjon og høring på Menighetsmøte onsdag

Detaljer

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Eventuelt: Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av menighetsråd dato / / Tidsrom søknaden gjelder for: Søknaden gjelder for 4 år fra 1.s.i advent 2016 Hovedgudstjeneste nr 1_, navn: Høymesse

Detaljer

Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet

Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet Hakadal menighet opprettet et gudstjenesteutvalg 14. november 2011 for å arbeide frem et forslag til ny lokal grunnordning for gudstjenester

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt av Østenstad menighetsråd dato 05/09/12 Tidsrom vedtaket gjelder for: Vedtaket gjelder for 2 år fra 1.s.i advent 2012

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID Revidert forslag til ny ordning for hovedgudstjeneste 48115

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID Revidert forslag til ny ordning for hovedgudstjeneste 48115 DEN NORSKE KIRKE KR 11/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.13- mars 2010 Saksbehandler: Hans Arne Akerø Referanser: KR 30/08, SKR 11/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 26.02.2010

Detaljer

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Velfjord og Tosen_ menighetsråd 02.09 2015 A Hovedgudstjeneste

Detaljer

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker)

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) 1 Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Borge menighetsråd 6.juni 2012 A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

Høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser.

Høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Høring om justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Svar på høringsspørsmålene behandlet av gudstjenesteutvalget den 15.03.2018, til behandling på møte i Ris MR den 19.03.2018 Høringstema

Detaljer

Høringsuttalelse fra Kirkelig Undervisningsforbund - KUFO om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Kirkerådet 2018

Høringsuttalelse fra Kirkelig Undervisningsforbund - KUFO om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Kirkerådet 2018 Utkast til Høringsuttalelse fra Kirkelig Undervisningsforbund - KUFO om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Kirkerådet 2018 Hovedsynspunkter Kufo ser ikke behov for en så omfattende

Detaljer

Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten.

Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten. Kirkerådet Rådhusgata 1-3 0106 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00008-010 Helene Østby 03 09.04.2018 Mathisen HØRINGSSVAR FRA HAKADAL MENIGHETSRÅD «JUSTERING AV HOVEDGUDSTJENESEN

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Hamar biskop

DEN NORSKE KIRKE Hamar biskop DEN NORSKE KIRKE Hamar biskop De sentralkirkelige råds sekretariat - KR - MRK - SKR Postboks 799 Sentrum Rådhusgata 1-3 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd 0106 OSLO Dato: 26.08.2016 Vår ref:

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

Høringssvar fra Herdla kyrkjelyd Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar fra Herdla kyrkjelyd Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringssvar fra Herdla kyrkjelyd Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser 1d: Hvilke behov ser dere for et mer variert gudstjenesteliv med ulike former for gudstjenester? Dette

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 59/15 Oslo, 03.-05. desember 2015 Referanser: KM 09/11, KM 08/13, KM 07/15, UKM 08/11, BM 03/10, BM 32/14, BM 41/15, KR 14/14, KR 33/14,

Detaljer

GUDSTJENESTEREFORMEN - Alminnelige bestemmelser

GUDSTJENESTEREFORMEN - Alminnelige bestemmelser DEN NORSKE KIRKE KR 25/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-29. 05.2010 Saksbehandler: Lillian Dittmann Referanser: Saksdokumenter: GUDSTJENESTEREFORMEN - Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017

Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017 UKM 07/14 Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017 UKM-vedtak (sak05/03) om «Hva slags gudstjeneste vil vi ha?» satte fortgang i prosessen om revisjon av gudstjenesten.

Detaljer

Modell for vedtak om lokal grunnordning

Modell for vedtak om lokal grunnordning Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Gudstjenesteutvalgets forslag er her skrevet i BLÅTT. Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Hamar bispedømmeråd

DEN NORSKE KIRKE Hamar bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Hamar bispedømmeråd De sentralkirkelige råds sekretariat - KR - MRK - SKR Postboks 799 Sentrum Rådhusgata 1-3 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd 0106 OSLO Dato: 24.08.2016

Detaljer

Høringssvar fra Høvik menighetsråd, Bærum prosti, Oslo bispedømme, vedrørende Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar fra Høvik menighetsråd, Bærum prosti, Oslo bispedømme, vedrørende Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringssvar fra Høvik menighetsråd, Bærum prosti, Oslo bispedømme, vedrørende Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten.

Detaljer

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Gudstjenestereformen prosess og evaluering

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Gudstjenestereformen prosess og evaluering DEN NORSKE KIRKE KR 60/14 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-12. desember 2014 Referanser: KR 32/13, 31/14, NFG 22/14, NFG 23/14 Gudstjenestereformen prosess og evaluering Sammendrag

Detaljer

Høringsspørsmål 1a: Hvordan mener dere gudstjenestereformen har påvirket gudstjenestelivet i deres menighet og i Den norske kirke?

Høringsspørsmål 1a: Hvordan mener dere gudstjenestereformen har påvirket gudstjenestelivet i deres menighet og i Den norske kirke? Høringsspørsmål 1a: Hvordan mener dere gudstjenestereformen har påvirket gudstjenestelivet i deres menighet og i Den norske kirke? Kjerneverdiene i reformen: Involvering. Fleksibilitet. Stedegengjøring.

Detaljer

Lokal grunnordning for Riska sokn

Lokal grunnordning for Riska sokn (forslag til) Lokal grunnordning for Riska sokn Ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt iriska menighetsråd / / for perioden 1. søndag i advent 2012 til 1. søndag i advent 2014. 1 A Hovedgudstjeneste Menighetsrådet

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE KM 04/10 Kirkemøtet 2010

DEN NORSKE KIRKE KM 04/10 Kirkemøtet 2010 DEN NORSKE KIRKE KM 04/10 Kirkemøtet 2010 Fra den foreløpige protokollen Gudstjenestereformen hovedgudstjenesten Merknader fra kirkemøtekomiteen og Kirkemøtets vedtak I hovedsak slutter komiteen seg til

Detaljer

modell for vedtak om lokal grunnordning

modell for vedtak om lokal grunnordning modell for vedtak om lokal grunnordning elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,

Detaljer

Status for arbeidet med ny salmebok

Status for arbeidet med ny salmebok KM 03.8/10 Status for arbeidet med ny salmebok 1 Sammendrag Det er stor enighet om at salmeskatt og salmebruk er noe av det mest særpregede og verdifulle i vårt kirkeliv. En omfattende reform av kirkens

Detaljer

Høring Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høring Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Kirkerådet Høring Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Fjell menighetsråd i Drammen takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige

Detaljer

Hovedgudstjeneste i Holla og Helgen sokn

Hovedgudstjeneste i Holla og Helgen sokn Hovedgudstjeneste i Holla og Helgen sokn Forslag til ordning for hovedgudstjenesten for Holla og Helgen menighet Utarbeidet av liturgiutvalget 28. august 2012.; Revidert ettes gudstjeneste 25. september

Detaljer

Elverhøy kirke Høymesse med nattverd Søndag 2. okt kl

Elverhøy kirke Høymesse med nattverd Søndag 2. okt kl Elverhøy kirke Høymesse med nattverd Søndag 2. okt. 2016 kl. 11.00 20. søndag i treenighetstiden NRK Radio Velkommen til gudstjeneste i Elverhøy kirke! Bokstaven M - står for menighet A - for alle (liturg

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE 1 NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE I SAMLING 1. Forberedelse Informasjon om dagens gudstjeneste v/ klokker. Inneholder: - Fullt navn på dåpsbarna - Om dagens offer og hvordan det samles inn - Om

Detaljer

Bibeltekstene er hentet fra Bibelselskapets oversettelser 2011 og 1978/85 Bibelselskapet. Gjengitt med tillatelse.

Bibeltekstene er hentet fra Bibelselskapets oversettelser 2011 og 1978/85 Bibelselskapet. Gjengitt med tillatelse. gudstjeneste med veiledninger gudsteneste med rettleiingar den norske kirke / den norske kyrkja Ordning for hovedgudstjeneste med tilhørende Alminnelige bestemmelser er fastsatt av Kirkemøtet 10. april

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning Austmarka sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Austmarka menighetsråd _30_/_5_/_2012_ A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste

Ordning for hovedgudstjeneste Ordning for hovedgudstjeneste Lokal grunnordning for Klæbu menighet Vedtatt i Klæbu menighetsråd 18.09.2012. A Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Klæbu menighet. Vedtatt i Klæbu menighetsråd

Detaljer

Kirkerådet Stavanger Samlingsbønner med kirkeårsvariable ledd og Syndsbekjennelse D

Kirkerådet Stavanger Samlingsbønner med kirkeårsvariable ledd og Syndsbekjennelse D DEN NORSKE KIRKE KR 6/19 Kirkerådet Stavanger 24.-25.01.2019 Referanser: BM 37/18, NFG 25/18 Arkivsak: 18/05696-1 Samlingsbønner med kirkeårsvariable ledd og Syndsbekjennelse D Sammendrag Bakgrunnen for

Detaljer

Gudstjenesteordning 2012

Gudstjenesteordning 2012 DEN NORSKE KIRKE I LINDESNES Gudstjenesteordning 2012 www.lindesnes.kirken.no Hjertelig velkommen til gudstjeneste! I snart 2000 år har den kristne kirke feiret gudstjenester. Formen på denne har variert

Detaljer

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn Hellemyr menighet. Lokal grunnordning for gudstjeneste. I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJONSTIDENS GUDSTJENESTER. Gudstjeneste med presentasjon av menighetens konfirmanter

ORDNING FOR KONFIRMASJONSTIDENS GUDSTJENESTER. Gudstjeneste med presentasjon av menighetens konfirmanter Til KR sept 2019 revidert etter høringen RDa KR 51.1/19 ORDNING FOR KONFIRMASJONSTIDENS GUDSTJENESTER Gudstjeneste med presentasjon av menighetens konfirmanter Ved starten av konfirmasjonstiden presenteres

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR FAMILIEGUDSTJENESTE (G3) Familiegudstjenestene kan ha dåp eller nattverd, men ikke begge deler. Gudstjenestene bør være korte, ikke over 1 time. L = liturg ML = medliturg

Detaljer

Høring hovedgudstjenesten

Høring hovedgudstjenesten Høring hovedgudstjenesten Herved oversendes et samlet høringssvar fra prestene i Indre Troms prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Sokneprest Anders Wold Sokneprest Audhild Kaarstad Sokneprest Grete Glemmestad

Detaljer

MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET

MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET Tid: Søndag 16. september 2012, etter gudstjenesten Sted: Fjellhamar kirke, Sal F (underetasjen) Saksliste FMM 5/2012: Ny lokal grunnordning for menighetens gudstjenester

Detaljer

HØRING OM REFORM AV GUDSTJENESTEN

HØRING OM REFORM AV GUDSTJENESTEN Hole, 5.april 2018 HØRING OM REFORM AV GUDSTJENESTEN Høringsspørsmål 1a: Hvordan mener dere gudstjenestereformen har påvirket gudstjenestelivet i deres menighet og i Den norske kirke? Den har i veldig

Detaljer

I. SAMLING. 1. FORBEREDELSE Klokkeringing - uten de avsluttende tre slag. 2. INNGANGSSALME

I. SAMLING. 1. FORBEREDELSE Klokkeringing - uten de avsluttende tre slag. 2. INNGANGSSALME Et eksempel på mal for en ganske kort gudstjeneste etter forslag til ny gudstjeneste for Den norske kirke ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2017

Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2017 KM 06/17 Ordning for Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2017 Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2017 I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning

Detaljer

Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012

Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012 Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012 Samling Preludium med prosesjon ( ) Bare prosesjon ved dåp, konfirmasjon, på høytidsdager og spesielle gudstjenester. Nattverdselementene bæres inn og

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE KM 6.5/17 Kirkemøtet Innstilling

DEN NORSKE KIRKE KM 6.5/17 Kirkemøtet Innstilling DEN NORSKE KIRKE KM 6.5/17 Kirkemøtet 2017 2. Innstilling Saksdokumenter: KM 6/17, Vigsel og forbønnsliturgi KM 6.1/17, Sammendrag av høringen KM 6.2/17, Liturgi VIGSEL 2017 (bokmål) KM 6.3/17 Sammenstilling

Detaljer

Salmeboken - bibelske salmer og liturgiske sanger

Salmeboken - bibelske salmer og liturgiske sanger DEN NORSKE KIRKE KR 21/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Losby, 2.-3. mai 2012 Referanser: KM 05/12, KM 06/06, KR 47/11, KR 12/10 Saksdokumenter: KR 21.1/12 Bibelske salmer.docx Salmeboken

Detaljer

Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten

Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten Alminnelige bestemmelser for hovedgudstjenesten Fastsatt av Kirkemøtet xxxxx i medhold av kongelig resolusjon 13. oktober 2006 med hjemmel i Kongeriket Norges Grundlov 17. mai 1814 16. A Innledning B Bestemmelser

Detaljer

Kirkemøtet Trondheim,

Kirkemøtet Trondheim, DEN NORSKE KIRKE KM 05/19 Kirkemøtet Trondheim, 27.03. - 01.04.2019 Referanser: KM 4/10, 5/10, 8/10, KM 4/11, 7/11, KM 05/15, KR 32/13, NFG 22/14, NFG 22/15, NFG 18/16, 25/16, NFG 7/17, 14/17, 23/17, KR

Detaljer

ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE

ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE I SAMLING 1 Forberedelse Klokkeringing Informasjon om dagens gudstjeneste La oss være stille for Gud Kort stillhet. Tre klokkeslag 2 Preludium / Inngangssalme 3 Inngangsord

Detaljer

Høringssvar fra Borg biskop: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar fra Borg biskop: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser DEN NORSKE KIRKE Borg biskop KR - Avdeling for menighetsutvikling Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 11.04.2018 Vår ref: 18/00234-5 Deres ref: Høringssvar fra Borg biskop: Justering av hovedgudstjenesten

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing

Detaljer

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012

Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Saker til menighetsmøte i Fjell menighet 23. september 2012 Menighetsrådet inviterer menighetsmøtet til å uttale seg om tre saker, nemlig forordnede gudstjenester i Fjell, soknegrensene mot Strømsø og

Detaljer

Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser?

Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser? Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser? Hallvard Olavson Mosdøl Hvordan kan et kurs se ut? Avhengig av en rekke faktorer Mandat Målgruppe Rammer Læringsmål Faglig innhold Pedagogisk opplegg Administrasjon

Detaljer

Bispemøtet Oslo, februar 2019

Bispemøtet Oslo, februar 2019 DEN NORSKE KIRKE BM 7/19 Bispemøtet Oslo, 11. - 15. februar 2019 Arkivsak: 18/01878-9 Liturgisaker Sammendrag Bispemøtet behandlet forslag til justert ordning for hovedgudstjenesten på sitt møte i oktober

Detaljer

Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys, sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys, sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. LOKAL ORDNING FOR GUDSTJENESTE I EIDE KIRKE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys, sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing

Detaljer

Orientering om høringen på gudstjenestereformen på bakgrunn av høringene og høringsutvalgene

Orientering om høringen på gudstjenestereformen på bakgrunn av høringene og høringsutvalgene Orientering om høringen på gudstjenestereformen på bakgrunn av høringene og høringsutvalgene Ved Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådet Tønsberg, 17. november 2009 Gudstjenestereformen har

Detaljer

Bispemøtet Oslo, oktober 2018

Bispemøtet Oslo, oktober 2018 DEN NORSKE KIRKE BM 37/18 Bispemøtet Oslo, 15. - 19. oktober 2018 Arkivsak: 18/01878-6 Saksdokumenter: BM 37.1/18 Justering av hovedgudstjenesten - oversendelse til Bispemøtet BM 37.2/18 Hovedgudstjenesten

Detaljer

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Til: Menighetsmøtet Østenstad menighet 26. august 2012 Fra: Menighetsrådet Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Bakgrunn Den nasjonalt organiserte gudstjenestereformen

Detaljer

Struktur. Høymesse. Tjølling kirke. Pr

Struktur. Høymesse. Tjølling kirke. Pr 1 Struktur. Høymesse. Tjølling kirke. Pr. 21.08.2012 SAMLING Forberedelse Inngangssalme Inngangsord Samlingsbønn Bønnerop Kyrie Lovsang Gloria Dåp ORDET Første lesning Andre lesning Evangelium innledes

Detaljer

gjennom livet ORDNING FOR HØYMESSEN Menighetene i Folldal 2012 DEN NORSKE KIRKE

gjennom livet ORDNING FOR HØYMESSEN Menighetene i Folldal 2012 DEN NORSKE KIRKE gjennom livet ORDNING FOR HØYMESSEN Menighetene i Folldal 2012 DEN NORSKE KIRKE I SAMLING Klokkeringing Informasjon om dagens gudstjeneste 3 klokkeslag Preludium Inngangssalme (se nummertavle) Inngangsord

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE. Høringssvar fra Borg bispedømmeråd: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Borg bispedømmeråd

DEN NORSKE KIRKE. Høringssvar fra Borg bispedømmeråd: Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Borg bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Borg bispedømmeråd KR - Avdeling for menighetsutvikling Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 11.04.2018 Vår ref: 18/00234-6 Deres ref: Høringssvar fra Borg bispedømmeråd: Justering av

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste

Ordning for hovedgudstjeneste Ordning for hovedgudstjeneste I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing Før

Detaljer

Høymesse Gudstjeneste Familiegudstjeneste/familiemesse (Små- og store-gudstjeneste) 2. Gudstjeneste med dåp (og nattverd) 1.

Høymesse Gudstjeneste Familiegudstjeneste/familiemesse (Små- og store-gudstjeneste) 2. Gudstjeneste med dåp (og nattverd) 1. Gudstjenestereformen, Fjell menighet A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen, side 2.25 2.26) har menighetsrådet vedtatt følgende type(r) hovedgudstjeneste: Høymesse Gudstjeneste

Detaljer

Bispemøtet Fredrikstad, mai 2019

Bispemøtet Fredrikstad, mai 2019 DEN NORSKE KIRKE BM 26/19 Bispemøtet Fredrikstad, 14.-15. mai 2019 Arkivsak: 18/01878-10 Saksdokumenter: KR 26/19 Ordning for konfirmasjonstidens gudstjenester høringsdokument Oversendelse til Bispemøtet.

Detaljer

Høringssvar fra Hamar biskop - Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar fra Hamar biskop - Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser DEN NORSKE KIRKE Hamar biskop Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 03.04.2018 Vår ref: 18/00221-7 KEH Deres ref: Høringssvar fra Hamar biskop - Justering

Detaljer

Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole vedrørende justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole vedrørende justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole vedrørende justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser Vid Vitenskapelige høgskole takker for at vi har fått anledning til å avgi høringsuttalelse

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDLEN MENIGHET ORDNING FOR LTERNTIV HOVEDGUDSTJENESTE (G2) Ca. 4-6 gudstjenester i året skal følge denne ordninga. L = liturg ML = medliturg = alle Sist revidert 19.11.2015 Side 1 I. SMLING Klokkeringing

Detaljer

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat.

Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. Fra Gudstjenesteboken 2011 Veiledning til gudstjenestens hoveddeler Utarbeidet av Kirkerådets sekretariat. I. SAMLING I.1 Strukturen i samlingsdelen s. 3 I.2 Samlingsdelen ledd for ledd s. 3 I.3 Særlige

Detaljer

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Fra: Den norske kirkes presteforening Dato: 1. november 2010 A. Regelverk og definisjoner 1. Er

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015

Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Hinna sokn, revidert lokal grunnordning 2015 Vedtatt i Hinna menighetsråd 03.06.2015. Godkjent av Stavanger biskop 24.10.2015 A Hovedgudstjeneste Vi har én grunnstruktur for hovedgudstjenestene, se vedlegg.

Detaljer

Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten. Høringsspørsmål 1a: Før eller etter gudstjenestereformen?

Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten. Høringsspørsmål 1a: Før eller etter gudstjenestereformen? Høringsuttalelse fra Eidsbergs fire menigheter: Trømborg, Mysen, Eidsberg og Hærland sokn om «Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser» Kirkerådet 2018. Felles gudstjenesteutvalg i Eidsberg

Detaljer

Høringssvar Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten

Høringssvar Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser. Høringstema 1: Hvordan øke kvaliteten og antall deltakere i gudstjenesten DEN NORSKE KIRKE Nord-Hålogaland biskop Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 22.03.2018 Vår ref: 18/00214-4 Deres ref: Høringssvar Justering av hovedgudstjenesten

Detaljer

Høringssvar fra Hamar bispedømmeråd - justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser

Høringssvar fra Hamar bispedømmeråd - justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser DEN NORSKE KIRKE Hamar bispedømmeråd Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 03.04.2018 Vår ref: 18/00221-6 KEH Deres ref: Høringssvar fra Hamar bispedømmeråd

Detaljer