Analyse av drikkevannskvalitet ved Skaugdalen vannverk

Transkript

1 2013 Analyse av drikkevannskvalitet ved Skaugdalen vannverk Analysis of drinking water quality at Skaugdalen water treatment plant Kjemi 1 og TOFX, Rissa videregående skole Sør- Trøndelag fylkeskommune

2 SAMMENDRAG I denne rapporten presenteres resultatene fra et vannprosjekt i Kjemi 1 på Rissa videregående skole. Rissa kommune er i ferd med å oppgradere et vannverk som skal behandle drikkevann fra Storvatnet i Skaugdalen. I den sammenheng har det vært interessant å karakterisere vannkvaliteten fra dette vannverket: både for behandlet og ubehandlet vann. I dette prosjektet har vi fått hjelp fra Rissa kommune, Inrigo Water AS, som jobber med oppgraderingen av vannverket, og Smart Water Cluster, en midtnorsk bedriftsklynge som jobber med vannrensing. Vi har også fått en del hjelp av kjemilæreren. Hun veiledet oss under analysene, samt funnet relevant fagstoff om vann og et rapportoppsett til oss. Hun har også sett gjennom rapporten opp til flere ganger, for å se om noe mangler, og hjulpet oss med kildeføring. Alt i rapporten er imidlertid skrevet av elever. I dette prosjektet har vi analysert ph, alkalitet, konduktivitet, nitratkonsentrasjon og kimtall i behandlet og ubehandlet vann. Resultatene har vi sammenliknet med grenseverdiene for disse parameterne i Drikkevannsforskriften, samt profesjonelle målinger av behandlet vann fra (PreBIO, for Rissa kommune).vi har også undersøkt hvilke faktorer som forurenser Storvatnet, og vi har brukt de målte parameterne til å si noe om hvilke oppgraderinger som bør gjøres på Skaugdalen vannverk i framtiden. Resultatene viste at de ulike parameterne stort sett var innenfor lovgitte parametere (Lovdata, 2001). For å unngå, eller minimalisere korrosjon i rørnettet kan det være fordelaktig med bedre kontroll av ph og alkalitet. I tillegg er det tidligere påvist E.coli-bakterier i drikkevannet (analyseresultater fra PreBIO, Skaugdal Vannverk ), noe som kan bety at det er kommet kloakk i vannet. Det som er dagens vannbehandling i Skaugdalen er klorering, men for å sikre en bedre hygienisk barriere kan eventuelt teknikk for UV-lys og/eller ozonering installeres. I framtiden er det også ventet mer nedbør som en konsekvens av klimaendringene. Økt nedbør vil da også føre til økt avrenning fra landbruk. Det er for å møte disse utfordringene i fremtiden det er bestemt at vannbehandlingsanlegget skal oppgraderes. 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Introduksjon... 3 Skaugdalen renseanlegg... 3 Forurensning av drikkevannskilder... 3 Vannparametere... 4 Surhetsgrad, ph... 4 Alkalitet... 4 Konduktivitet... 5 Nitrat... 5 Kimtall... 5 Farge Metoder... 5 Prøvetaking... 5 Måling av ph... 5 Måling av alkalitet... 6 Måling av nitrat... 6 Måling av kimtall 22 C... 6 Farge Resultater og diskusjon... 7 Surhetsgrad... 7 Alkalitet... 7 Konduktivitet... 8 Nitrat... 8 Kimtall... 9 Farge Årsaker til forurensning av vannet i Storvatnet Konklusjon KILDER Vedlegg 1: Rådata fra kimtallsundersøkelsene

4 1. INTRODUKSJON Storvatnet er en innsjø som først og fremst ligger i Sør-Trøndelag i Rissa kommune, men som også strekker seg innom Leksvik i Nord-Trøndelag. Innsjøen er 15,53 kvadratkilometer stor, og har hele 365 holmer på forskjellige størrelser. Høyeste regulerte vannstand er 132 m, mens laveste regulerte vannstand er 126 m. Storvatnet er drikkevannskilde for blant annet Skaugdalen. Denne rapporten skal omhandle Storvatnet og dets utfordringer når det gjelder drikkevannsbehandling. Storvatnet har per i dag vannkvalitet, noe man blant annet ser ut ifra Vann-Netts undersøkelser, hvor Storvatnet faller under rød kategori, og risikoen for at miljømålet ikke nås innen 2021 er stor (Vann-Nett, 2012). Ellers er vannkvaliteten karakterisert som kalkfattig og humøs (med høyt innhold av humusforbindelser). Dette gir utfordringer med tanke på desinfeksjon og fjerning av farge. Lav alkalitet kan dessuten føre til korrosjon i rørnettet, som beskrevet under. Hvilke prosesser må vannet fra denne innsjøen gjennom før det blir godkjent som drikkevann? Hva skal egentlig til for at vann skal godkjennes som drikkevann, og hvordan stiller ubehandlet vann fra Storvatnet seg i forhold til dette? Hva står egentlig bak forurensingen i denne innsjøen fra, og hva slags forurensing er det? FIGUR 1: STORVATNET, VANNFOREKOMST L (HENTET FRA VANN- NETT (2012)) SKAUGDALEN RENSEANLEGG 7.januar (2013) dro Kjemi1-klassen på Rissa videregående skole til Skaugdalen for å ta vannprøver fra et vannbehandlingsanlegg som behandler drikkevann fra Storvatnet. Størrelsen på anlegget er omtrent 4x6 meter. Vannet går først gjennom ei sil som hindrer fisk, stein og gress å komme videre inn i anlegget. Tilslutt blir det renset ved tilsetting av klor. Kommunen er i ferd med å oppgradere vannbehandlingsanlegget. I forbindelse med dette er det interessant å karakterisere vannkvaliteten i både behandlet og ubehandlet vann. FORURENSNING AV DRIKKEVANNSKILDER Vanlige forurensningskilder er blant annet jordbruk, hvor nitrat og fosfor siger ned i grunnen som et resultat ved bruk av nitratbasert kunstgjødsel. Disse næringsstoffene kan føre til eutrofiering av vannet. Naturlig gjødsel og kloakkutløp kan føre til forekomster av E.coli og 3

5 andre tarmbakterier. Bekk og myrvann kan ha en ph på 3,5 og føre til at vannet blir surt, i tillegg til å tilføre jern, mineraler, og bakterier fra døde dyr. Humus er diverse kjemiske forbindelser fra nedbrutt biologisk materiale og stammer også ofte fra myrvann. Nærliggende trafikk kan tilføre mikroskopisk støv og partikler til vannet (Peter Kierulf, 2011). VANNPARAMETERE Drikkevannsforskriften stiller krav til ulike parametere i drikkevann. Tabell 1 viser grenseverdier for de ulike parameterne som ble målt i dette prosjektet (Lovdata, 2001). Tabell 1: Drikkevannsforskriftens grenseverdier for ulike vannparametere (Lovdata, 2001). Parameter Grenseverdi ph 6,5-9,5 - HCO 3 >30 mg/l Konduktivitet 250 ms/m Nitrat 10 mg/l N Kimtall 22 C Ved verdier på >100 ml -1 bør årsaken undersøkes SURHETSGRAD, PH ph er innholdet av H + -ionet i vann. Vann med høy konsentrasjon av H + -ioner er surt, og har lav ph. Ved lav konsentrasjon av H + -ioner vil ph-en bli høyere og vannet mer basisk. phskalaen er logaritmisk og går fra 0, som er svært surt, til 14, som er svært basisk, der 7 er nøytral. Syrer, eksempelvis HCl, avgir H + når de blir løst i vann. For høy eller for lav ph kan føre til korrosjon og skader i rørnettet. Dette medfører store utgifter for vedlikehold av rør. I drikkevannsbehandling justeres ofte ph for å minimalisere skaden på rørnettet (Grønneberg et. al, 2007). ALKALITET Alkalitet er vannets evne til å holde ph-verdien stabil. I realiteten sier alkaliteten først og fremst noe om vannets innhold av hydrogenkarbonat, HCO 3 -. Er alkaliteten høy, betyr det at det skal mere syre eller base til for å endre ph-verdien i vannet. Dette skyldes hydrogenkarbonetens evne til å reagere med både syre og base og dermed nøytralisere dem. Ved påvirkning fra syre vil følgende reaksjon skje: HCO 3 (aq) + H + (aq) CO 2 + H 2 O (1) Det er gunstig med høy alkalitet i drikkevann. Dette vil motvirke ph-endringer, og en ph som er gunstig for rørnettet vil opprettholdes (Folkehelseinstituttet, 2013). 4

6 KONDUKTIVITET Konduktivitet er et mål for en væskes evne til å lede strøm mellom to elektroder. Spenningen transporteres via ioner, flere ioner i vannet gir høyere ledningsevne. Konduktivitet måles i ms/m, eller milllisiemens per meter (Profinor, 2010). NITRAT Nitrat, NO 3 -, er et viktig næringsstoff for planter og alger. Et høyt innhold av nitrat i vannmiljøer kan føre til algeoppblomstring og oksygensvikt. Grenseverdien for nitrat i drikkevann er satt til 10 mg/l N, dvs. at massen til nitrogen i nitrat ikke bør overstige 10 mg/l (Lovdata, 2001; Kierulf, P., 2011). KIMTALL Kimtall er levende, dyrkbare, heterotrofe mikroorganismer som vokser fram til synlige kolonier etter utsæd på faste dyrkingsmedier. Et høyt kimtall indikerer gode næringsforhold for vekst av mikroorganismer (Øyvin Østensvik, 2011). FARGE Av estetiske årsaker bør drikkevann være så fargeløst som mulig. Et høyt fargetall er ofte forårsaket av humuspartikler som dessuten kan «huse» parasitter som overlever desinfeksjonsmetoder. Vann med mye humus er derfor vanskeligere å desinfisere (CICERO et. al, 2008). 2. METODER PRØVETAKING To vannprøver ble hentet fra Skaugdalen vannverk; én prøve av ubehandlet vann, fra en kran inne i anlegget, og én prøve av behandlet vann fra en vanlig vask som også befant seg inne i anlegget. Prøvene ble tatt med til naturfagrommet og analysert samme dag. MÅLING AV PH «Vernier ph sensor» var en av sensorene som ble brukt til måling av ph. Denne ph-måleren må kobles til en datamaskin for å kunne lese av resultatene. Programmet «Logger lite 1.4» ble brukt til å hente inn data fra måleren. Fordi noen av resultatene med det samme virket usannsynlige, ble vannet også målt med ph-måleren ATC ph-meter PICCOLO. Dette for å 5

7 dobbeltsjekke resultatene. Begge ph-målerne gav samme resultat. ph-en i destillert vann, urensa vann og rensa vann ble målt. MÅLING AV ALKALITET Alkaliteten ble målt i henhold til prosedyren i Steen et. al, (2011). Det ble målt ut 100,0 ml av hver vannprøve, før det ble tilsatt 12 dråper alkalitetsindikator i hver av dem. Deretter ble de forsiktig titrert med 0,077 mol/l HCl til ph-verdien ble 4,50. Da slo fargen om til gul/blank. Bare en og en dråpe ble tilsatt om gangen dette for en helt nøyaktig måling. MÅLING AV KONDUKTIVITET Konduktiviteten i vannprøvene ble målt med «Vernier Conductivity Probe». Proben ble kalibrert med en standardløsning som fulgte med utstyret. Dataprogrammet Logger lite 1.4 ble brukt til å hente inn data fra måleren. MÅLING AV NITRAT Nitratkonsentrasjonen i vannprøvene ble målt med «Vernier Nitrate Ion- Selective Electrode». Dataprogrammet Logger lite 1.4 ble brukt til å hente inn data fra måleren. Proben ga resultater i mg nitrat per liter disse dataene ble regnet om til mg N/L for å muliggjøre sammenlikning med profesjonelle målinger og grenseverdien i vannforskriften. MÅLING AV KIMTALL 22 C Kimtallet i vannprøvene ble undersøkt ved hjelp av to dyrkningsteknikker; innstøpningsmetoden og utstrykningsmetoden. Dyrkingsmediet som ble brukt i begge metodene var ferdiglaget, steril kjøttpeptonagar på flaske fra KPT Komet. Innstøpningsmetoden ble utført i henhold til bruksanvisningen av KPT naturfag, Utstrykningsmetoden på den andre siden, var i korte trekk innstøpningsmetoden, bare i motsatt rekkefølge. Der ble agaren helt nede i petriskåla til den størknet, deretter ble vannet fra renseanlegget helt oppå agaren. Vannet ble strykt ut med drigalskispatel. Alle petriskåler ble inkubert i et varmeskap på ca. 22 C i ca. 64 timer. Tabell 2 viser de ulike prøvefortynningene som ble analysert og antall paralleller. 6

8 Tabell 2: Skjema for kimtallsanalysering. Tabellen viser analysert prøvevolum ved de ulike teknikkene. Tallene i parentes indikerer antall paralleller. Innstøpningsmetoden Utstrykningsmetoden Ubehandlet vann (ml) Behandlet vann (ml) Ubehandlet vann (ml) Behandlet vann (ml) 0,1 (1x) 0,1 (x1) 0,1 (x3) 0,1 (x3) 1 (x2) 1 (x2) 2 (1x) 2 (x1) I tillegg ble blindprøver for både innstøpningsmetoden og utstrykningsmetoden analysert. FARGE Utstyr for måling av fargetall var ikke tilgjengelig, men fargen på ubehandlet og behandlet vann ble vurdert visuelt. To store målesylindere ble fylt med hver sin vannprøve, og fargen på vannet ble vurdert mot en hvit bakgrunn. 3. RESULTATER OG DISKUSJON SURHETSGRAD Tabell 3 viser ph-verdiene som ble målt i de to vannprøvene. ph-en har gått betraktelig ned etter at vannet har gått gjennom behandlingene ved vannverket. I følge drikkevannsforskriften (Lovdata, 2001) skal ph i drikkevann være mellom 6.5 og 9.5. Målingene indikerer altså at drikkevannets surhetsgrad er innenfor den lovlige. Profesjonelle målinger av ph i behandlet vann (analyseresultater fra PreBIO, Skaugdal Vannverk ) har vært på mellom 6,4 og 6,8; dette stemmer greit over ens med målingene i dette prosjektet. Drikkevannsforskriftens veiledende ph-grenser er derimot på 7,5-8,5. Surhetsgrad innenfor dette vil minimalisere korrosjon på rørnettet. Fra dette perspektivet burde vannet fra Skaugdalen vannverk vært mindre surt. Når systemet i Skaugdalen skal oppgraderes er det derfor verdt å vurdere teknikker for ph-regulering. Tabell 3: Resultatene fra ph- målingene Ubehandlet vann Behandlet vann ph-verdi 8,3 6,9 ALKALITET Tabell 4 viser resultatene fra alkalitetsmålingene. 7

9 Tabell 4: Akalitetsresultater Prøve Alkalitet (mmol/l) Ubehandlet vann 0,14 Behandlet vann 0,28 Alkalitetsverdiene i tabell 4 tilsvarer en HCO 3 konsentrasjon på ca. 8 mg/l for ubehandlet vann og 17 mg/l for behandlet vann. Dette er lavere enn grenseverdien i drikkevannsforskriften. Målingene av alkalitet var ikke spesielt nøyaktige; Saltsyreløsningen som ble brukt var innstilt til 0,0077 M med en 0,01 M NaOH-løsning. NaOH-løsningen var ikke så nøyaktig som ønskelig fordi den hadde blitt laget ved å veie ut fast NaOH på en vekt med nøyaktiget 0,01 g. Dermed ble ikke innstillingen av HCl-løsningen heller så nøyaktig, noe som påvirket kvaliteten på alkalitetsmålingene. Uansett indikerer disse resultatene at alkaliteten i drikkevannet var lavere enn ønskelig, og det kan være fordelaktig å vurdere teknologier for alkalitetsjustering når vannverket i Skaugdalen skal oppgraderes. KONDUKTIVITET Tabell 5 viser resultatene fra konduktivitetsmålingene. Tabell 5: Konduktivitet Prøve Ubehandlet vann Behandlet vann Konduktivitet (ms/m) 2,6 ms/m 5.2 ms/m I følge målingene, så konduktiviteten ut til å øke i renseprosessen. Den er likevel langt under grenseverdien i drikkevannsforskriften (Lovdata, 2001). Dette er imidlertid ikke uventet, i og med at Storvatnet ikke er usatt for innslag fra saltvann. Profesjonelle målinger av konduktivitet fra har i gjennomsnitt vært på 5,6 ms/m, men har variert fra 4,2 til 6,8 ms/m (analyseresultater fra PreBIO, Skaugdal Vannverk ). Disse resultatene er sammenlignbare med vår måling av behandlet vann. NITRAT Tabell 6 viser resultatet fra målingene av nitratkonsentrasjon i mg nitrogen fra nitrat per liter. Tabell 6: Resultater fra nitratmålingene Prøve Nitrat (mg N/L) Ubehandlet vann 0,25 Behandlet vann 0,20 8

10 Profesjonelle målinger av nitrat fra har vært på 0,08-1 mg N/L. Disse resultatene er i samme område som målingene i dette prosjektet. Drikkevannsforskriftens (Lovdata, 2001) grenseverdi for nitrat i drikkevann er på 10 mg N/L, langt over nitratkonsentrasjonen fra drikkevannet i Skaugdalen. KIMTALL Tabell 7 viser gjennomsnittsresultatene fra kimtallsundersøkelsen (se Vedlegg 1 for rådata). Tabell 7: Kimtallsresultater Prøve Kimtall (kolonier/ml) Innstøpningsmetoden Ubehandlet vann 224 Behandlet vann 18 Blindprøve 3 Utstrykningsmetoden Ubehandlet vann 930 Behandlet vann 1277 Blindprøve 9 Resultatene fra innstøpningsmetoden viste et mye lavere kimtall i behandlet vann enn ubehandlet vann. Kimtallet i det behandlede vannet var langt under grenseverdien i Drikkevannsforskriften (Lovdata, 2001). Prøvene fra utstrykningsmetoden ser ut til å ha blitt forurenset, men kan fremdeles brukes ved at en ser på forskjellen mellom det rensede og urensede vannet. Under utstrykningsmetoden sto prøvene åpne ganske lenge, og ettersom det ikke var helt sterilt på klasserommet kom det også bakterier fra omgivelsene inn i prøvene, og det kan ha ført til at det ble veldig høye tall som ikke er veldig nøyaktige. Resultatene fra innstøpningsmetoden stemmer derimot godt overens med prøver gjort av fagpersonell (analyseresultater fra PreBIO, Skaugdal Vannverk ). Blindprøvene hadde små mengder bakterier på seg, noe som betyr at prøvene ikke er helt sikre. Denne forurensningen kan komme av at prøvene ikke har blitt håndtert godt nok, eller at omgivelsene ikke var helt sterile (noe de ikke var). Selv om blindprøvene (og de andre prøvene) er forurenset, indikerer forskjellen på prøvene før og etter kloreringen at vannet ble renset. Tallene viser at veldig få bakterier overlevde kloreringen, og tallet på bakterier som 9

11 overlevde kloreringen er akseptabelt. Resultatene fra innstøpningsmetoden indikerer at drikkevannskvaliteten er i henhold til drikkevannsforskriften. FARGE Det ubehandlede vannet så ut til å ha brunere farge en det behandlede vannet. Renseprosessen hadde altså en synlig effekt på fargen i vannet. Da utsyr for fargemåling ikke var tilgjengelig er det vanskelig å si noe om fargen var i henhold til grenseverdiene. ÅRSAKER TIL FORURENSNING AV VANNET I STORVATNET Vann-Nett (2012) lister opp noen sannsynlige påvirkninger på Storvatnet. Avrenning fra dyrket mark er klassifisert til «middels grad» av påvirkning, mens avrenning fra gjødsellagre er karakterisert til «liten grad» av påvirkning. Spredt avløp og bebyggelse synes å være en viktigere kilde til forurensning. Hytter er karakterisert til «stor grad» av påvirkning, mens spredt bebyggelse er karakterisert til «middels grad» av påvirkning. Hytteområdene rundt storvatnet fører til økt påvirkning og bruk av vannet. Hyttene er sannsynligvis den faktoren som har størst påvirkningen på vannet. Dette fordi avløp og utedoer fra hytter som oftest ikke er koblet til et kommunalavløp. Dette kan blant annet føre til at tarmbakterier som E.coli kommer ut i vannet. Spredt bebyggelse, med bosetninger som heller ikke er koblet til et kommunalavløp, vil også kunne bidra til dette. Økt hyttebruk fører ofte til økt båtbruk. Ved skader på båter og motorer kan miljøfarlige stoffer som diesel, bensin og olje komme ut i vannet. Ting som søppel, matavfall, plastikk, malingsrester og diverse kan også være forurensningsfaktorer som kan komme i forbindelse med hytter rundt Storvatnet, men dette har mindre påvirkning. Også gårder kan føre til forurensing. Når bønder gjødsler med avføring fra storfe på jordene som strekker seg mot vannet, vil det da kunne renne uønskede bakterier ned i vannet. Flere jordbruk i området rundt Storvatnet bruker kunstgjødsel. Rundt Storvatnet er det noen myrer. Avrenning fra disse myrene kan føre til økt innhold av humus og farge i vannet. 10

12 4. KONKLUSJON Selv om alle målingene og analysene som er gjennomført stort sett har gitt resultater som er innenfor lovgitte parametere (Lovdata, 2001), skal vannbehandlingsanlegget i Skaugdalen oppgraderes. Dette er for at anlegget som står der er gammelt og utdatert. Det er påvist E.colibakterier i vannet (analyseresultater fra PreBIO, Skaugdal Vannverk ), noe som kan bety at det er kommet kloakk i vannet. I kloakk kan det også finnes parasitter som ikke nødvendigvis blir nøytralisert av klorering (Robberstad, H., 2007). Disse parasittene kan elimineres ved bruk av UV-lys og/eller ozonering av vannet. I framtiden er det også ventet mer nedbør som en konsekvens av klimaendringene. Økt nedbør vil da også føre til økt avrenning fra landbruk. Det er for å møte disse utfordringene i fremtiden det er bestemt at vannbehandlingsanlegget skal oppgraderes. I tillegg har resultatene vist at det kan det være fordelaktig med bedre kontroll av ph og alkalitet i Skaugdalen Vannverk. 11

13 5. KILDER Baird, J. V, (1997), North Carolina Cooperative Extension Service, Nitrogen Management and Water Quality, URL: Lastet ned: CICERO (2008), Klimatilpasning i norske kommuner, Humus og farge i drikkevannskilder, URL: Lastet ned: Folkehelseinstituttet, (2006), Ny norsk standard for bestemmelse av UV-absorbans, URL: 7:1:0:0:::0:0&MainLeft_5670=5544:58580::1:5675:2:::0:0 Lastet ned: Folkehelseinstituttet, (2012), Desinfeksjon av vann ved UV-bestråling, URL: 0:1:0:0:::0:0&MainLeft_5631=5544:28172::1:5641:1:::0:0 Lastet ned: Folkehelseinstituttet, (2013), Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase, URL: 9:1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:70252::1:6043:2:::0:0#eHandbook Lastet ned: Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B., Ringnes, V., (2007), Kjemien stemmer kjemi 1 grunnbok, Cappelen Forlag AS, Oslo Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, URL: Lastet ned: Kierulf, P., (2011), Forurensning, Store Norske Leksikon, URL: Lastet ned: KPT Komet (2001), Bruksanvisning Anvisninger for mikrobiologisk arbeide URL: Lastet ned Lovdata (2001), FOR nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften), URL: Lastet ned Magnet Media, nr. 1 (2012), Rensing av drikkevann, URL: Lastet ned: Muir, P., (2012), Oregon State University, EUTROPHICATION, URL: Lastet ned: Profinor, (2010), Konduktivitet og Ledningsevne, URL: Lastet ned: Øyvin Østensvik, (2011), Kimtall i vann, Norges veterinærhøgskole 12

14 Robberstad, H., (2007), Finansmarkedsfondet, Plagsomme parasitter truer helsa, URL: Lastet ned: Schjelderup, A., Schjelderup, A., Olsholt, Ø., (2004), Rensing av drikkevann, Skoletorget, URL: Lastet ned: Steen, B. G; Fimland, N.; Juel, L.A. (2011), Aqua 2 Studiebok, Gyldendal Vann-Nett (2012), Storvatnet vannforekomst L, URL: Lastet ned:

15 VEDLEGG 1: RÅDATA FRA KIMTALLSUNDERSØKELSENE Tabell V1 og V2 viser kimtall/ml fra innstøpningsmetoden og utstrykningsmetoden. Tabell V1: Kimtallsresultater fra innstøpningsmetoden Innstøpingsmetoden 0,1 ml 1 ml 2 ml Gjennomsnitt Kimtall/mL Behandlet vann ,75 6 Ubehandlet vann ,3 Blindprøve 4 1 2,5 Tabell V1: Kimtallsresultater fra utstrykningsmetoden Utstrykningsmetoden 0,1 ml Gjennomsnitt Kimtall/mL Behandlet vann Ubehandlet vann , Blindprøve