STRATEGI 2017 AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER

Transkript

1 STRATEGI 2017 AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. VISJON 3 3. VERDIER 3 4. DAGENS SITUASJON 4 5. OMGIVELSER 7 6. SELSKAPETS OVERORDNEDE MÅL STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER RELEVANTE DOKUMENTER 15 FIGURER Fant ingen figurlisteoppføringer. 1. INNLEDNING Akershus KollektivTerminaler ble opprettet i 1999 som aksjeselskap, og ble omdannet til fylkeskommunalt foretak i 2002 (FT-sak 64/02). Foretaket eies 100 % av Akershus fylkeskommune (Eierstrategi for Akershus KollektivTerminaler FKF). Formålet er å drifte, utvikle og vedlikeholde fylkeskommunens bussterminaler, stoppesteder, knutepunkter, innfartsparkeringer og bryggeanlegg. Foretaket er fylkeskommunens kompetanseorgan i spørsmål om planlegging, bygging og drift av kollektivterminaler og skal bidra til å ivareta fylkeskommunens forpliktelser i henhold til samferdselslovgivningen med tanke på forvaltning av infrastruktur for kollektiv busstransport. Et selskap som AKT er alltid under utvikling, og det samme vil strategien være. Denne versjonen av strategien er basert på «Utkast til Strategiplan for Akershus KollektivTerminaler FKF», datert 2. februar Selskapets visjon og verdier ligger fast fra denne strategiplanen. En del av målene som ble satt da er allerede oppnådd. 1

3 Visjon Dagens situasjon AKTs omgivelser Verdier Overordnede mål Strategisk hovedområde 1 Strategisk hovedområde 2 Strategisk hovedområde 3 Flere delmål Flere delmål Flere delmål Tiltak under delmålene Tiltak under delmålene Tiltak under delmålene Figur 1 - Strategiens oppbygning 2

4 2. VISJON Vår visjon er i tett samarbeid med våre partnere å skape en infrastruktur og en tilhørende service for buss og ferge som bidrar til at folk foretrekker å reise kollektivt. 3. VERDIER AKT har et samfunnsansvar der vi legger til rette for at folk foretrekker å reise kollektivt. Vi er stolte av å være en samfunnsaktør som fokuserer på miljø, sikkerhet og kvalitet. Våre verdier er seriøsitet, trygghet, fleksibilitet og samarbeid. Figur 2 - Målsetninger i kombinasjon med strategiske satsningsområder I disse verdiene legger vi følgende: Seriøsitet AKT er en seriøs aktør som er bevisst sin rolle som samfunnsaktør og forvalter av offentlige verdier. Våre kunder, samarbeidspartnere og ansatte skal alltid oppleve å bli tatt på alvor. Trygghet AKT er faglig trygg innenfor våre ansvarsområder, og er en partner å stole på. Kundene skal oppleve terminaler og holdeplasser som trygge. Fleksibilitet AKT viser fleksibilitet og omstillingsevne når omgivelsene krever det, og vi tilpasser oss for å skape de beste og mest effektive løsningene. 3

5 Samhandling AKT er en av flere aktører som jobber for det overordnede samfunnsmålet om at flere skal finne det attraktivt å reise kollektivt. For å lykkes, vil AKT ha god samhandling med sine partnere i dette arbeidet. 4. DAGENS SITUASJON For å definere AKT sin strategi og satsing i det videre er det tatt utgangspunkt i dagens situasjon for selskapet. De ulike elementene i modellen viser sentrale, interne forutsetninger for å oppnå ambisjonene i strategien. Figur 3-7S-modellen (McKinsey) Kompetanse Den faktiske ferdigheten, kunnskapen og kompetansen de ansatte har for å få løst organisasjonens oppdrag. I 2016 er det gjennomført en kompetansekartlegging. Denne resulterte i endring i organisasjonen, og det ble utlyst nye stillinger for å fylle kompetansegapet som ble avdekket. Kompetanse innenfor eiendomsutvikling, drift, service, prosjektledelse, ledelse og HR ble vurdert som kritiske og nødvendige for AKT sin fremtid. De ansatte i AKT kom høsten 2016 frem til at følgende er viktig for å utvikle kompetansen i selskapet videre: Kompetanseanalyse og definisjon av standard innenfor definerte områder, som for eksempel: Vedlikehold Kundeservice; seriøs, innfrir, se kunden, smile, ha øyekontakt, gi en positiv opplevelse (serviceløftet), bevisst på førsteinntrykket, vise respekt utenfor skranken for rask nok respons, personlig 4

6 Prosjektstyring/prosjektledelse Ledelse Erfaringsdeling Opplæring og kursing når standarder er definert Kompetansekartleggingen og de ansattes innspill til utvikling av kompetansen i selskapet lå til grunn for ny linjeorganisasjon og lederstil. Dette er beskrevet under struktur og lederstil. Kultur Kjerneverdier i organisasjonen som viser hvilken kultur og etikk organisasjonen jobber etter. Slik skal vi ha det hos oss! De ansatte i AKT kom høsten 2016 frem til at de ønsker at følgende skal prege kulturen i selskapet: Figur 4 - Ordsky basert på hva ansatte i AKT ønsker at kulturen i selskapet skal preges av (høsten 2016) Personale Sammensetningen av de ansatte demografi AKT har per 1/ ansatte og 40,7 årsverk. Gjennomsnittsalderen er 45,9 år. Av de 54 ansatte er det 14 kvinner og 40 menn. I selskapets ledergruppe er 2 av 5 kvinner. Struktur Den måten organisasjon er strukturert på og hvem som rapporter til hvem. Høsten 2016 ble ny linjeorganisasjon definert og godkjent. Det var viktig å vise til en tydelig linje for driftsdelen av selskapet samtidig som eiendomsutvikling ble definert som et nytt satsingsområde. Flere medarbeidere og ledere fikk nye roller gjennom organisasjonstilpasningen. Tre lederstillinger ble utlyst: Driftssjef (utvidet ansvarsområde), Eiendomssjef (ny) og HR leder. Disse stillingene er per 31. januar 2017 besatt. Team som arbeidsform er vektlagt på flere nivåer i organisasjonen. Det gjelder i ledergruppen, på terminalene, hos trafikklederne og for øvrig i drift og vedlikehold. I den nye organiseringen vil det bli lagt vekt på at teamarbeid vil styrke kvalitet i leveransen. Hensikten med å bruke team 5

7 som arbeidsform ut mot kunden, er å styrke servicenivået og heve standarden, løfte kompetansen hos alle medarbeidere, styrke samholdet mellom medarbeidere som har kundekontakt og øke deres evne og mulighet for å gi tilbakemeldinger til hverandre. Figur 5 - Organisasjonsstruktur februar 2017 Samlokalisering AKTs administrasjon ble samlokalisert i fylkeskommunens lokaler i Oslo i januar Hensikten var å styrke samarbeidet med fylkeskommunen og være nærmere andre viktige samarbeidspartnere. I tillegg vil det være betydelige fordeler gjennom synergier. AKT vil i stor grad bruke de samme støttesystemene som fylkeskommunen. Leieutgiftene vil også bli betydelig lavere enn tidligere. Lederstil Den måten å utføre ledelse på som har ønsket effekt på organisasjonen. Ledere i AKT skal være rollemodeller for kulturen som skal prege organisasjonen. Videre skal ledere være bevisst på hva kvalitet i alle ledd betyr og utvikle denne til enhver tid. AKT skal preges av ledelse som er tydelig og forretningsorientert. Ledelsen skal være synlig og ta ansvar for virksomhetens verdier, for medarbeiderne og for planer på kort og lengre sikt. Ledelsen i AKT skal utvikles for fremtidens kollektivtrafikk samtidig som medarbeiderne og teamene i organisasjonen utvikles mot selvstendighet og ansvar på alle nivå. Lederutvikling for ledergruppen og linjelederne i 2017 har som mål å utvikle den enkelte lederen til å kunne fylle sin lederrolle på ideologisk, strategisk, administrativt og operativt nivå i tillegg til å bli en dyktig selvleder som kontinuerlig evner å lære og å forbedre sine egne prestasjoner. Lederutviklingen vil også omhandle ledergruppen som arbeidsform, og i dette ledergruppens prestasjoner og merverdi for organisasjonen. Lederrollene defineres med tilhørende kompetanseprofil og det skal knyttes årlige lederevalueringer til lederprofilene hvor individuelle utviklingsplaner for hver enkelt leder bidrar til å oppfylle strategien til AKT. 6

8 System De daglige systemene, aktivitetene og prosedyrene/rutinene som de ansatte bruker for å gjøre jobben sin. Årshjulet for 2017 viser hvordan strukturen for året er i AKT: Figur 6 - Årshjul AKT KATEGORIER: Saker som behandles på alle møter Strategiske saker Saker til AFK 5. OMGIVELSER AKT er en av flere aktører som har kollektivtransport som sin hovedvirksomhet. Andre aktører som primært jobber med kollektivtransport i Oslo og Akershus er Ruter As, Bane NOR SF, Sporveien, Flytoget og ulike båt- og busselskaper som kjører kommersielt eller på oppdrag for Ruter. Andre særlig relevante offentlige aktører er Akershus fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. AKT er den eneste aktøren som primært har stoppesteder, knutepunkt, terminaler, bryggeanlegg og bussanlegg som sin virksomhet, og har derfor en unik posisjon i kollektivfamilien. AKT er gjennom 2016 kommet langt i å definere sin posisjon og å tydeliggjøre den overfor samhandlingspartnere våre. Vi ønsker videre å synliggjøre den for politikere regionalt og nasjonalt, media og kundene våre. Det er Ruter som markedsfører kollektivtrafikken, men AKT skal markedsføre vårt bidrag til kollektivfamilien. I 2017 skal vi enes om et nytt webdomene, opprette en egen fristilt webside i AFK s design for regional tilknytning, og vi vil vurdere informasjonstiltak på terminaler og stoppesteder med markedsføringsbrillene på og ha en bevisst holdning til all omtale vi får og skaffer oss selv. Det er administrerende direktør som håndterer henvendelser fra media og politikere, eller delegerer dette videre der det er naturlig. Nasjonale og regionale mål for transport AKTs virksomhet bidrar til å oppfylle nasjonale og regionale mål for transport: 7

9 Stortinget har vedtatt at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har felles mål om at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, gåing og sykling. I revidert avtale om Oslopakke 3 er det også lagt til grunn en ambisjon om 15 prosent reduksjon av biltrafikken over bomsnittene innen Som en del av arbeidet med å oppnå de overordnede målene, er det utarbeidet «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» (2015) og en «Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo» (KVU Oslo-Navet, 2015). KVU Oslo-Navet har blant annet en spesialanalyse for fremtidige bussterminaler i Oslo, der busstransportens fremtidige kapasitetsog terminalbehov belyses i et kortere og mer langsiktig perspektiv. KVU Oslo-Navets anbefalte konsept viser blant annet hvor knutepunkter med bussterminaler anbefales plassert i Oslo. Figur 7 - KVU Oslo-Navets anbefalte konsept (2015) viser blant annet hvor knutepunkter med bussterminaler anbefales plassert i en fremtidig situasjon Kollektivtrafikkens kunder For at de overordnede målene skal nås, er det viktig å vite hva dagens kollektivkunder mener, og vite mer om hva som skal til for at de som i dag reiser mye med bil skal ta andre valg i fremtiden. AKT har en viktig rolle med å tilrettelegge både for dagens og fremtidens kunder hos kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Ruters driveranalyse (M2016) viser hvor viktige ulike elementer er for folks valg av transportmiddel. Driveranalysen viser hvor høy tilfredsheten med de enkelte elementene er, samt hvor viktige kundene synes elementene er i forhold til hverandre. For AKT er følgende elementer særlig relevant, her kategorisert i tre kategorier: 8

10 Utforming av knutepunkt Informasjon Gangavstand Problemfritt å bytte Trygghet Ruteinformasjon Sanntidsinformasjon Informasjon om forsinkelser Kundeservice Personalets vennlighet Figur 8 - Ruters driveranalyse (M2016). Drivere som er spesielt aktuelle for AKT ved utforming av terminalene er markert Akershus fylkeskommune er AKTs eier AKT er et fylkeskommunalt foretak eiet av Akershus fylkeskommune. Som eier vil fylkeskommunen ha føringer for hvordan AKT skal drives. Akershus fylkeskommune har vedtatt «Samferdselsplan for Akershus » med overordnede føringer for kollektivtransporten. Det overordnede målet er at trafikkveksten i skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. 9

11 AKT samhandler med Ruter AKT samhandler med Ruter for å gjøre kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, til et naturlig førstevalg. Ruter planlegger, samordner, bestiller og markedsfører kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. I likhet med AKT, eies også Ruter As av Akershus fylkeskommune. Ruter har i tillegg Oslo kommune på eiersiden der Akershus eier 40 % og Oslo eier 60 %. AKT har ansvaret for viktige deler av infrastrukturen for kollektivtrafikken, ved at de har ansvaret for kollektivterminaler, bussanlegg, knutepunkter, stoppesteder, bryggeanlegg og innfartsparkeringsplasser. Infrastrukturen er vesentlig for at Ruter skal kunne planlegge et kundetilpasset kollektivtilbud og viktig for hvordan AKT skal utvikle sine anlegg. For kundene i kollektivtrafikken er det viktig at de har en part å forholde seg til. Ruter har ansvaret for utforming av programmet for trafikantinformasjon og design (TID-programmet). TID-programmet benyttes også av AKT på holdeplasser og kollektivterminaler. For AKTs arbeid er Ruters strategi, M2016, relevant for kollektivtransporten i Oslo og Akershus. Her nevnes det blant annet at det planlegges ny bussterminal på tvers av alle sporene på Oslo S, da kapasiteten ved dagens bussterminal i Schweigaardsgate er fullt utnyttet. I tillegg er det behov for utvikling av terminalene på Bryn, Sinsen, Skøyen, Lysaker, Hauketo, Sandvika, Ski og Lillestrøm, samt ny terminal på Fornebu, Økern, Dyrløkke og Vinterbro. Figur 9 - Ruters visjon for ny bussterminal over sporene på Oslo S (Ruter M2016, Placebo Effects) Busstransport er tildelt ulike operatører etter konkurranse hos Ruter. Tidligere var det ofte slik at den enkelte operatør eide sitt eget bussanlegg, med oppstillingsplasser for busser, for drift og vedlikehold. Ved konkurranseutsetting av busstransporten var det viktig at bussanlegg var tilgjengelig for alle operatører, slik at de som eide et bussanlegg i det aktuelle området ikke fikk et konkurransefortrinn. Siden høsten 2016 har AKT hatt rollen med å utvikle og forvalte bussanleggene, og leie disse ut til operatørene. 10

12 Statens vegvesen har ansvar for riks- og fylkesveger For AKT er SVV en viktig samarbeidspartner når det gjelder holdeplasser og kollektivterminaler knyttet til riks- og fylkesveg. Statens vegvesen (SVV) har statens sektoransvar for veg og vegtrafikk. Herunder skal SVV bistå lokale myndigheter med å analysere og avveie infrastrukturtiltak innenfor transportområdet, herunder lokal kollektivtransport opp mot andre tiltak innen drift, trafikkregulering og arealbruk1. Stoppestedsansvar Høsten 2016 fikk AKT ansvar for samordning og drift av kunderettet virksomhet ved terminaler og stoppesteder som sorterer under fylkeskommunen. AKT overtar gradvis driftskontraktene fra Statens vegvesen, den første høsten Dette innebærer at AKT får et mer helhetlig ansvar for infrastruktur for buss og ferjer (unntatt for kjørevei). Nye krav til infrastruktur Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus skal kun kjøre på fornybar energi i Dette betyr en ambisiøs omlegging innen buss og båt i regionen, og særlig elektrisk drift er aktuelt. Ruter vil starte testing av el-busser i I 2025 er målet at om lag en tredjedel av alle Ruterbussene skal være elektriske.i For AKT betyr dette at det vil komme krav til ladepunkter og infrastruktur tilpasset elektriske busser på kaier, terminaler og bussanlegg, og på holdeplasser. Persontransport er i endring. I 2016 har de første selvkjørende bussene blitt testet i norske byer. I desember 2016 la regjeringen en ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg ut på høring. Dagens selvkjørende busser er små, men vi vet ikke hvordan dette blir i fremtiden. I tillegg finnes det snart muligheter til å bestille hele reisekjeder via app, slik at man får ulike reisealternativer til ulike priser, eller kundene får automatisk tilbudt forslag til reiser fra for eksempel Ruter. Vi vet ikke ennå hvordan dette vil påvirke krav til holdeplasser, terminaler og bussanlegg. 1 Fra Statens vegvesens samfunnsansvar, 11

13 Finansiering I dag er AKT finansiert delvis av tilskudd fra Akershus fylkeskommune og delvis av anløpsavgifter, leieinntekter osv. AKT ser store muligheter for å finansiere større deler av driften utenfor de offentlige budsjettene. Denne finansieringen kan komme via eiendomsutvikling, reklameinntekter og leieinntekter. I tillegg vil en god og effektiv drift gi reduserte kostnader. Eiendomsutvikling - Effektiv utnyttelse av eksisterende anlegg eller nyanlegg git potensiale for eiendomsutvikling Reklamefinansiering - Terminaler - Holdeplasser Anløpsavgifter - Fra kommersielle operatører ved anløp på terminaler og bygganlegg Leieinntekter - Kiosker på terminaler - Lokaler og anlegg på bussanlegg som ikke brukes av Ruters operatører Bussanlegg - Operatørene betaler selvkost på anlegget Figur 10 - Oversikt over AKTs finansiering i tillegg til tilskudd fra Akershus fylkeskommune 12

14 6. SELSKAPETS OVERORDNEDE MÅL AKTs overordnede mål er satt sammen av fem elementer: Kunde Kundeorientering skal gjennomsyre organisasjonen. AKTs arbeid er til for kundene. AKTs kunder er både reisende enkeltpersoner, leietakere og operatørene som bruker våre anlegg. Mobilitet Kollektivtransport, sykkel og gange skal sammen ta veksten i den regionale persontrafikken. AKT legger til rette for dette med kompakte knutepunkt og terminaler der det er enkelt å finne frem og bytte mellom transportmidler. Det er lagt til rette for gåing ved at det er enkelt å forstå hvor man kan gå, gangavstander er kortest mulig, høydeforskjeller minimeres fysisk eller visuelt. Det legges til rette for parkering av sykler i nær tilknytning til kollektive reisemidler og gangtraséer. Busser og båter sikres muligheter for kort kjøre- og oppholdstid på knutepunkter og terminaler, slik at passasjerer som reiser forbi får en rask og forutsigbar reise. Miljø og sikkerhet AKT er opptatt av miljø og sikkerhet. AKT skal sørge for å unngå utslipp til luft, grunn eller vann fra terminaler og bussanlegg. Ved stoppesteder, terminaler og bryggeanlegg skal det være rent, ryddig og trivelig, og alle skal føle seg trygge. Utstyr, møbler og installasjoner skal fungere. Trafikksikkerhet skal prioriteres slik at personskader ikke forekommer. Forebygging av uønskede hendelser er en del av AKTs daglige virksomhet. Digitalisering og elektrifisering AKT vil sikre fremtiden ved å digitalisere informasjon og tjenester. Samfunnet står overfor store endringer ved digitalisering av tjenester. Mobility as a service (MAAS) er på full fart inn i hverdagen. Dette betyr at ulike transportmidler inngår i et integrert, friksjonsfritt system, der hele reisen fra dør til dør kan planlegges og bestilles via en app. Kundene forventer korrekt informasjon i sanntid, både på terminaler, stoppesteder og til den enkeltes telefon. AKT vil legge til rette for infrastruktur til elektriske busser og båter definert sammen med AKTs samarbeidspartnere. AKT vil bidra til Ruters ambisjon om kun å kjøre på fornybar energi i Dette stiller krav til infrastrukturen på bussanlegg og terminaler. Infrastruktur AKT er regionens fagorgan og leverandør av drift og service på infrastruktur for buss og ferje i regionen, unntatt kjøreveien. Våre leveranser inkluderer terminaler, knutepunkt, stoppesteder, bryggeanlegg og bussanlegg. Trafikantinformasjon og design er felles for kollektivtransporten i regionen, slik at de reisende kun trenger å forholde seg til ett system. AKT leverer en infrastruktur som legger til rette for gode kundeopplevelser. 13

15 7. STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER AKT sine strategiske satsingsområder er relatert til tjenester og eiendomsforvaltning. Selskapet er dessuten en del av et større partnerskap. Satsingsområdene viser hvordan ledere og medarbeidere må møte de forventninger dette stiller til kompetanse, kvalitet og standarder for å utvikle en kultur som bygger opp under ambisjonene om en sunn, offensiv og tillitsvekkende samarbeidspartner for fremtidens kollektivtransport. AKT skal være en helhetlig leverandør av infrastruktur for buss- og fergetrafikk. Medarbeiderskap Engasjement for kunde og eierskap til fremtiden og felles mål er nøkkelord for alle ansatte i AKT. Medarbeidere i AKT skal være klar over hvor viktig eget bidrag er i en større sammenheng og hva bidraget betyr for fremtiden til AKT. Medarbeiderskap betyr at hver enkelt tar initiativ og ansvar for sitt eget arbeid, for arbeidsmiljøet og for sin egen relasjon til arbeidsgiveren. Gjennom dette ansvaret blir medarbeideren en konstruktiv medspiller både for lederen og for sine kolleger. Kvalitet Kvalitet handler om kompetanse. Alle deler av AKT sine leveranser skal preges av høy kvalitet. For å innfri på kvalitetskravet er det nødvendig at hver enkelt medarbeider er klar over hvilket nivå av kvalitet som til enhver tid kreves innenfor sitt ansvarsområde, og at det alltid er en mulighet for å heve kompetansen til ønsket nivå gjennom opplæring, oppfølging, erfaringsoverføring og tilbakemeldinger. Kundeservice Kjernen i AKT sin virksomhet handler om kunden og hvilket nivå av service som kunden kan og bør forvente. Sammen med sine samarbeidspartnere skal AKT utvikle og sette høy standard og riktig ambisjonsnivå for kundeopplevelser. Ledelse God, hensiktsmessig og effektiv ledelse er helt avgjørende for AKT sin fremtid. Selskapet har det siste året vært gjennom store endringer og skal fortsette sin utvikling i årene som kommer med en tidsriktig og offensiv ledelse ved roret. Lederne i selskapet setter standarder og driver gjennom endringsarbeid i kraft av å være tydelige og fremtidsorienterte i tillegg til å være opptatt av relasjoner og prestasjoner på individ og gruppenivå. Eiendomsutvikling AKT forvalter en stor eiendoms- og bygningsmasse. Det ligger store økonomiske muligheter i god strategisk utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom og bygninger. Utvikling tett på knutepunkter og kollektivtransport gir gode muligheter til høy utnyttelse og god fortjeneste. Samtidig gir høy utnyttelse av arealer ved knutepunkt flere kunder til kollektivtransporten. På denne måten gir det både inntekter til AKT samtidig som at det bidrar til å nå transportmålene. AKT ønsker å bygge på dette ved å ha en offensiv tilnærming til utvikling og forvaltning av disse eiendommene. Utvikling av tjenester AKT tilbyr en rekke tjenester for å gi reisende, leietakere og operatører en god kundeopplevelse: Alle våre kunder skal bli møtt med vennlighet. Kundene skal i møte med AKT føle seg sett, bli hørt og få god hjelp til å gjennomføre en enkel og effektiv reise. Informasjon skal til enhver tid være riktig. Sanntidsinformasjon tilbys i samarbeid med våre partnere. Kundeinformasjonen utformes i henhold til Ruters TID-program. Våre holdeplasser, terminaler og lokaler skal være innbydende. Fasiliteter for sjåfører og servicepersonale skal til enhver tid bidra til en positiv arbeidshverdag som smitter over på kollektivtransportens kunder. 14

16 8. RELEVANTE DOKUMENTER Eierstrategi for Akershus KollektivTerminaler FKF Akershus fylkeskommune samferdselsplan Klimaforliket KVU Oslo-Navet Nasjonal transportplan Plansamarbeidet regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Ruters M Ruters fossilfri Sak 148/16 i Fylkesutvalget om felles drift av kollektivterminaler i Akershus Statens vegvesen kollektivhåndboka V123 i 15