MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/14 14/4 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 79/14 13/1141 Forset Grustak mm - uttak og oppfylling - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan 80/14 14/118 Detaljregulering for Langmo - gnr. 38/5 m.fl. 81/14 11/24 Utbyggingsavtale - Holthe 2 82/14 14/631 Salg av grunn til fellesareal, utvidelse av tomt m.m. - Holthe 2 AS Klæbu, ordfører

2 Sak 78/14 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 78/14 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak Side 2 av 17

3 Sak 79/14 Forset Grustak mm - uttak og oppfylling - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 79/14 Formannskapet /14 Formannskapet Rådmannens innstilling (endret) 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan for Forset Grustak og plan- og bygningsloven i henhold til søknad dat Dispensasjonen gjelder: Kommuneplanens bestemmelse om at nye masseuttak over 5 dekar, eller medfører uttak over m 3, skal reguleres Kommuneplanens bestemmelse om at det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Forset Grustak uttak i buffersone og støyvoll Plan- og bygningsloven 12-1 om reguleringsplikt for større bygge- og anleggstiltak Begrunnelse: Hensynet til utnytting av en stor grusressurs og at det skal etableres en god buffersone mellom grustakene og bebyggelsen på Tanem snarest mulig. Vilkår: Tiltaket begrenses til område 3 og 4 i søknaden, og må være avsluttet innen utgangen av 2016 For å dempe støvflukt skal områdene vannes etter behov Åpne grusskråninger mot vest innenfor gjeldende reguleringsplan for Forset Grustak repareres og tilsås midlertidig før uttak starter i den tidligere regulerte buffersonen Tiltakshaver gjennomfører, og tar økonomisk ansvar for, jevnlige og etter kommunens vurdering tilstrekkelige støvmålinger, herunder kontinuerlig måling av svevestøv ved bebyggelsen på Tanem, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak Driften av uttaket skal skje innenfor rammene av T-1442, Retningslinjer for støy i arealplanleggingen Side 3 av 17

4 Sak 79/14 Driftstidene skal være i samsvar med gjeldende reguleringsbestemmelser for Forset Grustak 2. Formannskapet forutsetter at forslag til kommunedelplan for Tanem-Tulluan fremmes for behandling i formannskapet i løpet av oktober Komplett regulering av grustakene innenfor eiendommene gnr. 38/2 og 39/1 utarbeides parallelt med kommunedelplan for Tanem-Tulluan, og fremmes senest i løpet av november 2014 Formannskapets vedtak Saken utsettes til formannskapsmøtet Rådmannen foretar oppmåling av om grusog fjelluttak er i henhold til vedtatte planer, og legger resultatet fram den Formannskapet behandling : Omforent forslag til endring i innstilling pkt. 1, Vilkår kulepunkt 4: Tiltakshaver gjennomfører, og tar økonomisk ansvar for, jevnlige og etter kommunens vurdering tilstrekkelige støvmålinger, herunder kontinuerlig måling av svevestøv ved bebyggelsen på Tanem, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak. Omforent utsettelsesforslag: Saken utsettes til formannskapsmøtet Rådmannen foretar oppmåling av om grusog fjelluttak er i henhold til vedtatte planer, og legger resultatet fram den Ved votering ble omforent utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Opprinnelig søknad med supplerende opplysninger, dat Uttalelser til opprinnelig søknad 3. Referat fra møte med grunneiere, beboerrepresentanter m.fl Revidert søknad dat Nye vedlegg 5. Målinger av grustak og steinbrudd 6. Tilsynsrapport dat Nye saksopplysninger Ved formannskapets behandling i møte , sak 74/14, ble det lagt fram et omforent forslag til endring i innstillingens pkt. 1, Vilkår kulepunkt 4: Tiltakshaver gjennomfører, og tar økonomisk ansvar for, jevnlige og etter kommunens vurdering tilstrekkelige støvmålinger, herunder kontinuerlig måling av svevestøv ved bebyggelsen på Tanem, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak. Side 4 av 17

5 Sak 79/14 Videre ble det med grunnlag i et omforent forslag fattet enstemmig vedtak om utsettelse: Saken utsettes til formannskapsmøtet Rådmannen foretar oppmåling av om grus- og fjelluttak er i henhold til vedtatte planer, og legger resultatet fram den Rådmannens innstilling pkt. 1, Vilkår kulepunkt 4, er endret i tråd med omforent forslag ovenfor. Det ble kort tid etter formannskapets møte foretatt kontrollmålinger av grustaket og steinbruddet. Resultatet framgår av vedlegg 5. For steinbruddets del er det ikke noe som tyder på at det er tatt ut mer fjell utenfor tidligere godkjent uttaksområde. Det er tatt ut noe mer fjell i dybden innenfor godkjent område. For grustakets del ble det imidlertid målt avvik, jf. vedlegg 5 og 6: Målingene viser at det er gått inntil 23 meter inn i buffersonen uten at det er gitt dispensasjon fra reguleringsplanen til dette. Tiltaket utgjør et areal på ca. 2,15 daa. Med ca. kote 171 på toppen av bufferen og kote 150 i bunn av grustaket, vil dette utgjøre ca m 3 grus. Det er også gravd opp eksisterende jordmasser i bakkant og lagt til side som en jordvoll. Det er ikke gitt dispensasjon fra reguleringsplanen for dette inngrepet. I tilsynsrapporten er det varslet overtredelsesgebyr. Dette vil bli fastlagt etter at Forset Grus AS sin frist for merknader har gått ut. Forset Grus AS v/ole A. Haugum tok kontakt med kommunen etter at tilsynsrapporten forelå. I denne forbindelse har det kommet fram at kommunen, antagelig for 2-3 år siden, satte ut punkter som markerte avgrensningen av bufferen mot området for uttak. I denne forbindelse har det oppstått tvil om denne utsettingen var basert på riktig kartgrunnlag. Det har hittil ikke vært mulig å dokumentere om dette er feil eller riktig. Rådmannen må derfor foreløpig ta forbehold om at Forset Grus AS kan ha handlet i god tro. Tidligere saksopplysninger Bakgrunn Kommunestyret behandlet i møte , sak 15/14, søknad fra Rambøll, på vegne av Forset Grus AS. Søknaden omfattet følgende tiltak: Grusuttak på ca m 3 Innfylling av masser for etablering av skjerming/buffersone, ca m 3 Det var søkt om dispensasjon fra: Reguleringsplan for Forset Grustak uttak i buffersone og støyvoll Kommuneplanens arealdel uttak av grus på eiendommen 39/1, Tanem øvre Kommuneplanens arealdel uttak av grus på eiendommen 38/5, Langmo Av saken framgikk også at tillatelse ville kreve dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om at: Nye masseuttak og oppfyllingsområder (områder for råstoffutvinning) som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over m 3, skal reguleres Side 5 av 17

6 Sak 79/14 Det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak. I senere uttalelse fra Fylkesmannen går det dessuten fram at tiltaket er så omfattende at det vil kreve dispensasjon fra reguleringsplikten i plan- og bygningsloven 12-1: For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan Kommunestyret fattet i møte følgende vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til at søknaden kan fremmes som dispensasjonssak, og sendes på høring. Søknaden legges fram for formannskapet til avgjørelse etter høringen. 2. Kommunestyret ser foreløpig behov for følgende vilkår: Skråninger i grustaket sør for omsøkt område repareres og tilsås midlertidig før uttak starter utenfor tidligere regulert uttaksområde Det må foretas jevnlige støvmålinger ved bebyggelsen på Tanem, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak Det må legges fram egen søknad om, og etableres midlertidig buffer på Langmo før uttak starter utenfor tidligere regulert uttaksområde Det tillates ikke oppfylling sørover langs uttak på eiendommen Tanem øvre, utover masser som kan tjene som vekstlag for midlertidig tilsåing 3. Kommunestyret forutsetter at en komplett regulering av området utarbeides, og fremmes parallelt med eller senest 6 måneder etter at kommunedelplan for området Tanem-Tulluan er vedtatt Gjennomgang av uttalelser Søknaden ble sendt på høring i perioden Denne resulterte i til sammen 13 uttalelser se vedl. 2. Her er en oppsummering av uttalelsene: Fylkesmannen frarår at det gis dispensasjon og mener det ikke har noen hensikt i å gi dispensasjon, da tillatelse etter mineralloven og forurensningsloven uansett vil ta tid. Det oppfordres til at kommunen stiller krav om reguleringsplan. Dette på bakgrunn av at både deponi- og uttaksdrift vil kunne ha store negative konsekvenser i form av støy, støv og trafikkøkning. Fylkesmannen viser også til reguleringsplikten i plan- og bygningsloven 12-1, og stiller seg tvilende til at det foreligger rettslig hjemmel for dispensasjon. Klage vil bli vurdert dersom kommunen vedtar dispensasjon. Fylkeskommunen kan akseptere framgangsmåten forutsatt at det utarbeides reguleringsplan senere som beskrevet, og at naboer gis en god varsling med mulighet for påklaging. Direktoratet for mineralforvaltning peker på at det ikke er søkt om driftskonsesjon utenom Forset Øvre, og mener det ikke tas godt nok hensyn til ressursene. Dersom det eksisterer gode grusressurser under kote 140 moh, anser ikke direktoratet at det er akseptabelt å nedbygge området. Videre trekkes en del mangler i driftskonsesjonssøknaden fram. Direktoratet ser ikke at det har noen særlig hensikt å innvilge dispensasjon, grunnet driftskonsesjonskravet og at tiltaket synes motstridende i forhold til å kunne utvinne mest mulig av en nasjonalt viktig grusforekomst. Side 6 av 17

7 Sak 79/14 Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter nevner bl.a. følgende: Støvforurensing må reduseres mest mulig, både fra drift og transport Målestasjoner for støv må settes opp Krav til forsvarlig lasting Turområdet forringes mye pga støy og anleggstrafikk ønsker at man flytter uteområder/varmehytter til et mer skjermet område, og mener det er viktig å bevare uteområdet som er igjen. Hvem dekker økt behov for vedlikehold av bygninger pga støv? Skillingsvegen Sameieforening Mener følgende må gjennomføres før utvidelse av tiltaket: Målinger av svevestøv, ikke bare nedfallsstøv Kommunens krav om tiltak til aktørene i området for å redusere støvproblematikken bør kontrolleres og en forpliktelse foreligge Åpne flater i grustaket bør tilsåes Kommunen må komme med en tydelig plan på hvordan nåværende situasjon skal følges opp, og som inneholder det sameieforeningen har påpekt, partene i nærområdet må bli tatt med i en dialog Sameieforeningen ønsker at næringen skal ha mulighet til å utnytte ressursene som finnes i kommunen, men bolig- og skoleområdet må ivaretas - kommunen må påta seg dette ansvaret Sameiet Vassfjelltunet ønsker ikke at det blir åpnet for utvidelse av gruvedriften før tidligere krav blir fulgt, utført og godkjent av beboere og kommunen. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Astma og allergiforbundet mener det er viktig at en utvidelse ikke fører til økt forekomst av støv. De ber om tiltak og tett oppfølging fra kommunen. Personer med astma, KOLS og andre luftveislidelser reagerer på mindre mengder støv enn friske personer. Støvmengden som er innenfor det tillatte er for høye for denne gruppen. En må også se på det forebyggende aspektet mht beboerne. Aktuelle tiltak nevnes. Tanemsflata velforening mener følgende må være på plass før utvidelse: Eksisterende støvdepoter må dekkes til Buffersoner må være ferdig innen satt tidsfrist Krav om at fylkesvegen spyles eller tiltak ved utkjøring fra gruva Kommunen må påse at tiltakene er satt i gang Reidar Sether, beboer mener at virksomheten ikke må utvides før en del kriterier er oppfylt: Avvik fra aktører i området må være lukket Åpen grøft mot Skillingsvegen må steinsattes og lukkes Utvidet krav til støvdempende tiltak, både fra Tanemgruva og Forset Grus Åpne sandskråninger tilsås Kommunen må etablere arena hvor tiltakshaver, representanter for beboere og kommunen møtes Representanter fra naboer deltar i utarbeiding av driftsplaner Begrensede driftstider Måling av svevestøv Side 7 av 17

8 Sak 79/14 Eneboligene i Granheimvegen, Skillingsvegen, Tanemsmovegen motsetter seg videre utvidelse slik situasjonen er i dag pga problemer med støv, støy, naturødeleggelser og vannsig. Eksisterende problem kommenteres. De legger imidlertid fram 2 alternativ for at det kan åpnes for videre uttak: 1. Tiltak for eksisterende virksomhet igangsettes straks, og virkningen av tiltakene følges opp av kommunen og uavhengig instans før videre utvidelse 2. Tiltak for eksisterende virksomhet igangsettes straks og parallelt for ny virksomhet, og deretter følges opp av kommunen og uavhengig instans Harald Hansen peker på at de er meget sterkt plaget av først og fremst støv, men også støy. Støvet er etter hans mening meget helseskadelig. Han er i mot at tiltaket iverksettes. Dersom tiltaket blir gjennomført, vil han kontakte et firma for å måle støy og støv. Selberg Arkitekter på vegne av Langmo mener at behandling av dispensasjonssøknaden bør vente til reguleringsplanen for Langmo har vært på høring. De foreslår å ta ut grusmasser nærmest Langmo først, og mener det må utarbeides plan for permanent buffersone, samordnet med plan for Langmo. Kommunen inviterte grunneiere, aktører og representanter for oppvekstsenteret og beboerne på Tanem til et møte Hensikten var fra kommunens side først og fremst å gjennomgå og drøfte avbøtende tiltak. Referat følger som vedlegg 3. Oppstart av arbeid med reguleringsplan, revidert søknad om dispensasjon Det ble avholdt oppstartmøte om regulering av grustakene på eiendommene Forset Øvre og Tanem Øvre. Rambøll har sendt inn en revidert søknad om dispensasjon se vedlegg 4. Grusuttaket er her redusert til ca m 3. Uttaket forutsettes avsluttet slik at terrengryggen mot Langmo blir bevart i en bredde på m. I tillegg forutsettes en midlertidig buffer på 4-5 m høyde på toppen av denne ryggen, kombinert med tett skog. Møte med Fylkesmannen Administrasjonen har drøftet saken med representanter for Fylkesmannen Det kom her bl.a. fram at saken ikke dreier seg om man skal ta ut masser, men hvordan. Konkret ble det satt fokus på støv og støy, og at tiltakene må ligge innenfor de rammer som gjelder. Støy er dokumentert. Det ble bemerket at støv er et problem, og at jo mer grus som eksponeres, jo større er problemet. Tilsåing synes bedre enn vanning i denne sammenheng. Det kom videre fram at Fylkesmannen er opptatt av rekkefølgen for utbygging og etablering av buffer, og er skeptisk til utbygging av Langmo før bufferen er godt etablert. Når det gjelder de formelle sider av saken, mener Fylkesmannen at aktuelt uttak er meget stort, og at omfang og virkninger taler sterkt for at det foreligger reguleringsplikt. Det ble pekt på at det fins flere lignende saker. Mange aktører er i lignende situasjoner, og er lite ivrig på å fremme planer. Dersom det kommer en klage på et dispensasjonsvedtak, er det risiko for at vedtaket må oppheves. Fylkesmannen må ved sin klagebehandling vurdere prosesskravene i plan- og bygningsloven. Det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig at sektormyndighetene ikke har innvendinger til tiltaket. Side 8 av 17

9 Sak 79/14 Tidligere vurdering Den reviderte søknaden ligger innenfor rammene av den opprinnelige, og innebærer redusert omfang. Ny høring synes derfor ikke nødvendig som grunnlag for kommunens behandling. I planprogrammet for kommunedelplanen for området Tanem-Tulluan framgår bl.a. følgende: Enkelte tiltak i planen kan underveis i prosessen vise seg ikke å ha betydning for helheten. Kommunen har som intensjon at slike tiltak kan avklares, detaljplanlegges og iverksettes før den samlede planen vedtas. Plansituasjonen i området har vært og er komplisert. Manglende avklaring av Fv 704 er det viktigste momentet i denne sammenheng. Rådmannen vil understreke at det haster å få etablert en god buffer. Dette vil være til fordel for beboerne på Tanem, og for berørte grunneiere og aktører, og er den viktigste begrunnelsen for å vurdere dispensasjon i denne saken. Endelig tillatelse til uttak ligger til Direktoratet for mineralforvaltning. Kommunen bør ikke være til hinder for framdriften for dette tiltaket. For delvis å imøtekomme betenkelighetene med hensyn til omfang og behov for regulering, foreslås at det vedtas dispensasjon for uttak kun i område 3 og 4 på kartet som følger den reviderte søknaden. Sett på bakgrunn av de private partenes avtale og samlede plan er dette neppe en god løsning. Den gir uttaksmulighet i en ganske kort periode, og uttaket kan fortsatt ikke starte på eiendommen Tanem Øvre. Imidlertid er dette den beste løsningen ut fra hensynet til en rask etablering av buffer. For å kompensere for manglene ved denne løsningen bør kravet til regulering av grustakene på de to aktuelle eiendommene innskjerpes. Manglende avklaring av trase for Fv 704 er et problem, men må håndteres i planen. Det er ikke nødvendigvis uheldig å legge opp til uttak av masser i aktuell vegtrase. Det er også et sentralt poeng at kommunedelplanen må prioriteres fra kommunens side, og samordnes med reguleringsplanarbeidet i området. Vedtak må fattes i forkant av og senest samtidig med disse reguleringsplanene. Løsningen med uttak i område 3 og 4 innebærer antagelig et kompromiss med hensyn til utnytting av ressursen i den tidligere regulerte buffersonen. Det vil være vanskelig å ta hull på bufferen senere og åpne grustaket mot Tanem, slik at man får utnyttet ressursen maksimalt. Støv har hatt hovedfokus ved høringen, og det er viktig å stille strenge krav til avbøtende tiltak. Vanning etter behov i de nevnte områdene, 3 og 4, og midlertidig tilsåing av åpne grusskråninger mot vest innenfor gjeldende reguleringsplan, er de mest aktuelle vilkårene. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltaket har ingen økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for kommunen. Side 9 av 17

10 Sak 80/14 Detaljregulering for Langmo - gnr. 38/5 m.fl. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 80/14 Formannskapet /14 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til detaljregulering for Langmo, datert , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende punkter endres: Reguleringskartet: Felt B15 og B16 tas ut av planen inntil trase for Fv 704 er endelig avklart Veg o_v endres fra offentlig til felles veg I planområdets nordvestre del legges plangrensen i eiendomsgrensen mot Skillingsvegen Sameieforenings eiendom Ny offentlig turveg fra Skillingsvegen langs område B1fram til landbruksareal på eiendommen gnr 39/1 Ny sti nordfra gjennom område B4 til område f_lek1 Nytt mindre felles lekeareal i sør, i nærheten av grensen mellom felt B10 og B12, eventuelt på et flatere parti på område f_g Reguleringsbestemmelsene: setning endres til For felt B2-B14 3. setning om B16 tas ut setning endres til I felt B1-B14 er maksimal Pkt for øvrig tas ut 5.1 Tas ut 5 Ny bestemmelse om at felles veger i området er felles for boligeiendommene i området, og er adkomst til landbruksarealer på eiendommen gnr 39/1 8.3 Sørøstlig del av felt B4, og feltene B5-B7, B9-B14 tillates ikke igangsatt før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt og permanent buffer er etablert 8 Ny rekkefølgebestemmelse med krav om at tiltak for utbygging av boliger ikke kan godkjennes før det er dokumentert tilstrekkelig skolekapasitet 3. Formannskapet vil tidligst ta planforslaget opp til sluttbehandling samtidig med kommunedelplan for Tanem-Tulluan Side 10 av 17

11 Sak 80/14 Formannskapets vedtak Saken utsettes til formannskapsmøtet , i påvente av behandling av sak 74/14. Formannskapet behandling : Omforent forslag: Saken utsettes til formannskapsmøtet , i påvente av behandling av sak 74/14. Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart, dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, dat Prinsipiell illustrasjonsplan, dat Snitt og oppriss, dat Solstudioer, dat Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat Prinsipiell vann- og avløpsplan, dat Notat om støy og støv, dat Støyberegninger for Forset masseuttak, dat Nye saksopplysninger Ved formannskapets behandling , sak 75/14, ble følgende omforente forslag enstemmig vedtatt: Saken utsettes til formannskapsmøtet , i påvente av behandling av sak 74/14. Tidligere saksopplysninger Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitekter AS, på vegne av Langmo utbygging. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for regulering til boligformål med tilhørende infrastruktur og grøntområder. Formannskapet må vurdere om planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og eventuelt hvilke endringer som må foretas før dette. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene for behandling av reguleringsplaner går først og fremst fram av plan- og bygningsloven og innebærer bl.a. følgende: Kommunen skal snarest, og senest innen tolv uker, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Ved offentlig ettersyn og høring er uttalefristen minst 6 uker Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som har kommet inn Side 11 av 17

12 Sak 80/14 Saken legges fram for formannskapet dersom det ikke gjøre vesentlige endringer, legges den så fram for kommunestyret til vedtak Kommunestyrets vedtak kunngjøres vedtaket kan påklages Planbeskrivelse Prosessen hittil, opplysninger om planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 3. I tilknytning til planen foreligger også risiko- og sårbarhetsanalyse, og notat om støv og støy. Videre foreligger bl.a. en prinsipiell illustrasjonsplan og prinsipiell vann- og avløpsplan, jf. vedleggene i saken. Tidligere vurdering Forholdet til overordnet plan, behandling Det er delvis motstridende arealinteresser i området. Disse er forutsatt avklart i en kommunedelplan for Tanem-Tulluan, der de ulike delene av området ses i sammenheng med hensyn til arealbruk og konsekvenser. Det er ikke noe til hinder for, og det kan også være positivt, at det arbeides parallelt med delplanen og aktuelle reguleringssaker. Etter rådmannens oppfatning kan forslaget for Langmo behandles med sikte på vedtak om offentlig ettersyn og høring nå, men sluttbehandling kan tidligst skje samtidig med kommunedelplanen. Kommunedelplanen forventes tatt opp til 1. gangs behandling i formannskapet i oktober Sluttbehandling vil da ikke være mulig før i Kvaliteter ved Langmo som boligområde Langmo har en god beliggenhet i forhold til skole, barnehager, vegsystem og andre boligområder. Området er lett å knytte til vann- og avløpsanlegg med god kapasitet. Utbyggingen vil bygge opp under Tanem som tettsted, og har en god beliggenhet sett i forhold til kollektivtrafikken. Videre er det et moment at Langmo i dag er det området som enklest lar seg bygge ut i tillegg til området Flatheim B4. Dessuten kan det være et poeng at utbyggingen vil bidra til oppgradering av arealene nærmest eksisterende bebyggelse. Rekkefølge boligbygging-buffer De tre private grunneierne i området har tidligere inngått en avtale med grunnlag i en samlet plan. Planen inneholder prinsipper for rekkefølge og utnytting som innebærer at deres interesser ivaretas på en balansert måte. Formannskapet har sluttet seg til planen, med forutsetning om at nærmere vilkår skal avklares i hver enkelt sak. Rekkefølgen med hensyn til utbygging av boligområdet og etablering av permanent buffer er et sentralt spørsmål i saken. Det foreliggende forslaget for Langmo forutsetter at kun felt B14 utsettes til den permanente bufferen er ferdig, jf. bestemmelsenes pkt Etter rådmannens oppfatning er erfaringene særlig med støvproblemene slik at dette punktet må skjerpes inn ved å skyve grensen nordover. Ut fra dette og foreliggende prinsipplan for vann og avløp, samt hensynet til bomiljøet ved senere bygge- og anleggsarbeid i området, foreslås følgende endring av bestemmelsenes pkt. 8.3: Sørøstlig del av felt B4, og feltene B5-B7, B9-B14 tillates ikke igangsatt før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt og permanent buffer er etablert Forholdet til framtidig Fv 704 Side 12 av 17

13 Sak 80/14 Det er fortsatt noe usikkerhet omkring trase for Fv 704. Dersom det skulle oppstå behov for en noe slakkere kurve forbi Langmo, kan dette komme i konflikt med felt B15 og B16 i planforslaget. Rådmannen vil derfor foreslå at plangrensen endres slik at disse to feltene ikke blir med i planen i denne omgang. Offentlig-felles vegnett Vegnettet i planen, utenom gang- og sykkelvegen langs Fv 704 til undergangen gjennom fylkesvegen, har ikke en rolle som allmenn gjennomgang eller kjøring til andre områder. Det foreslås derfor at veg o_v endres fra offentlig til felles veg. Det framgår ikke konkret av bestemmelsene hvem fellesarealene i området er felles for. Det er opplyst fra forslagsstiller at disse arealene skal oppfattes som felles for alle boligeiendommene i området. Siden vegnettet, herunder veg f_v1, er forutsatt som adkomst til landbruksarealene på eiendommen gnr 39/1, bør dette presiseres i bestemmelsene. Med utgangspunkt i 5 m asfaltert bredde i boliggatene er en formålsbredde på 6 m noe smalt. Ut fra at dette er felles (private) veger, er det neppe riktig å kreve endring av formålsbredden. Andre forhold Som nevnt tidligere foreslås felt B15 og B16 tatt ut av planen inntil trase for Fv 704 er endelig avklart. Rådmannen vil allerede nå signalisere at et eventuelt leilighetsbygg med maksimum gesimshøyde 18 m på felt B16 vil være et fremmedelement i småhusbebyggelsen på Tanem. Ved eventuell senere utvidelse av planen bør derfor arealet reguleres til konsentrert småhusbebyggelse på lik linje med de fleste andre feltene i området. Dette er for så vidt ikke til hinder for at det kan oppføres et leilighetsbygg, men altså med en vesentlig lavere høyde. I planområdets nordvestre del foreslås deler av Skillingsvegen Sameieforenings eiendom endret fra garasjer/parkering til boligformål, bl.a. der foreningen har fått tillatelse til oppføring av en ny garasje. Rådmannen ser ingen god grunn til at planen skal gå inn på foreningens eiendom. Samtidig er det et poeng å skaffe en allment tilgjengelig turveg fra den offentlige delen av Skillingsvegen, langs område B1 framt til landbruksarealet på gnr 39/. Dette kan delvis ivaretas på kommunalt eid grunn. Anslått antall boliger i planlagte felt på Tanem har tidligere ligget på et moderat nivå. Sammen med Flatheim B4 er det nå tale om et potensial på over 150 boliger. Dersom utbyggingen gjennomføres i løpet av få år, med f.eks boliger pr. år, kan barnetallet i området stige markert. Tanem Oppvekstsenter er nettopp utvidet, og skolekapasiteten er neppe en utfordring i nær framtid. Spørsmålet bør likevel ha oppmerksomhet, ved at det tas inn en rekkefølgebestemmelse som gir hjemmel til å kreve at tiltak for utbygging av boliger ikke kan godkjennes før det er dokumentert tilstrekkelig skolekapasitet. Økonomiske konsekvenser for kommunen Utbyggingen av Langmo har i utgangspunktet små økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Skolekapasitet kan som nevnt være et spørsmål man bør være oppmerksom på. For å avklare ansvar og kostnadsdekning for utbygging av infrastrukturen i området, er det behov for en utbyggingsavtale. Rådmannen vil ta initiativ til igangsetting av forhandlinger om slik avtale, slik at den kan foreligge samtidig med sluttbehandlingen av reguleringsplanen. Side 13 av 17

14 Sak 80/14 Barn og unge barnerepresentantens uttalelse Planforslaget er gjennomgått sammen med kommunens barnerepresentant. Kommentarene fra gjennomgangen oppsummeres slik: Området ligger nært grustak med negative konsekvenser i form av bl.a. støv, og er dårlig egnet for boliger, i særdeleshet før det etableres en permanent buffer Plassering av avkjørselen fra Fv 704 kan innebære at enkelte går snarvegen til krysset med Brannåsvegen, først og fremst de som skal til busslomma. For gående i retning den nye barnehagen, kunstgressbanen, Flatheim boligfelt og store deler av Brannåsen, vil det likevel være naturlig å velge undergangen. Gjerde mellom gang- og sykkelvegen og fylkesvegen kan hindre farlige situasjoner. Lekearealene internt i feltet utgjør brutto ca m 2, og kan virke litt knappe. Avstanden mellom nærlekeplassene og en del boliger er delvis for store. For å rette på dette bør det innreguleres en sti nordfra gjennom område B4, omtrent midt på feltet. Dessuten bør det tas inn et nytt mindre lekeareal i sør, i nærheten av grensen mellom felt B10 og B12. Samlet vurdering, konklusjon Rådmannen mener at planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, men vil særlig framheve at mulighetene for boligbygging før permanent buffer er etablert, må reduseres vesentlig. Videre anbefales justeringer av kart og bestemmelser slik det er gjort rede for i saken, herunder endring av lekeareal i samsvar med barnerepresentantens ønske. Planen kan tidligst legges fram til sluttbehandling sammen med kommunedelplanen for Tanem- Tulluan. Side 14 av 17

15 Sak 81/14 Utbyggingsavtale - Holthe 2 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 81/14 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner framlagt forslag til utbyggingsavtale mellom Holthe 2 AS og Klæbu kommune, dat , jf. plan- og bygningsloven 17-4 og kommunestyrets prinsippvedtak om utbyggingsavtaler SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Utbyggingsavtale, dat Opsjonsavtale, dat. des Saksopplysninger Rådmannen har forhandlet fram utbyggingsavtale mellom Holthe 2 AS og Klæbu kommune. Avtalen omhandler videre utbygging av Holthegården og offentlig infrastruktur i området, bl.a. nye Hallsetbakken og del av miljøgata. Avtalen er basert på gjeldende reguleringsplaner. Etter initiativ fra Per Grendstad AS ble det igangsatt arbeid med en utbyggingsavtale tidlig i Formålet var bl.a. å samkjøre grunnarbeider for Holthegårdens 2. byggetrinn og opparbeidelse av veganleggene i nærheten. Utbyggeransvaret for Holthegården er senere overført til Holthe 2 AS. Holthe 2 AS har i forhandlingene vært representert ved Per Grendstad, med bistand fra Pretor Advokat AS v/advokat Christian Wist. Det er avholdt i alt 7 møter. Forutsetningene i opsjonsavtalen som ble inngått i 2005, har vært et viktig utgangspunkt i prosessen, jf. vedlegg 2. De mest sentrale spørsmålene i forhandlingene har vært knyttet til ansvar for prosjektering og utførelse, størrelse på anleggsbidrag og når bidrag skal betales. Parallelt med utbyggingsavtalen er det forhandlet fram et forslag til kjøpekontrakt der Holthe 2 AS kjøper grunn til fellesareal, utvidelse av tomt og underjordisk garasje. Kontrakten er lagt fram til behandling i egen sak. Side 15 av 17

16 Sak 81/14 Utbyggingsavtaler er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 17: 17-2 forutsetter bl.a. at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen Et slikt prinsippvedtak ble fattet av kommunestyret , i sak 43/ forutsetter bl.a. at tiltak som grunneier/utbygger skal besørge eller bekoste, må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, og den belastning utbyggingen påfører kommunen Saksbehandlingen av slike avtaler er omtalt i 17-4, der det bl.a. framgår at utbyggingsavtalen skal kunngjøres etter at den er inngått Vurdering Rådmannen er av den oppfatning at det foreliggende resultat av forhandlingene innebærer en realistisk løsning med hensyn til fordeling av ansvar og utgifter. Økonomiske og administrative konsekvenser Avtalen innebærer betydelige forpliktelser for kommunen med hensyn til framdrift, prosjektering og oppfølging ved utbyggingen, samt med hensyn til økonomi. Miljøgata og bygging av nye Hallsetbakken inngår i investeringsbudsjettet for kommunen i årene For miljøgata er det avsatt i alt 12 mill. kr. Nye Hallsetbakken inngår i tiltaket Hallsetområdet, der det er avsatt i alt 5,6 mill. kr. Kommunen har med bistand fra Rambøll igangsatt prosjektering av anleggene, med sikte på byggestart i høst. Konklusjon Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til utbyggingsavtale godkjennes. Side 16 av 17

17 Sak 82/14 Salg av grunn til fellesareal, utvidelse av tomt m.m. - Holthe 2 AS Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 82/14 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner kontrakt mellom Holthe 2 AS og Klæbu kommune, dat , om salg av grunn til fellesareal, utvidelse av tomt og underjordisk garasje. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kjøpekontrakt, dat Opsjonsavtale, dat. des Saksopplysninger Per Grendstad AS og Klæbu kommune inngikk i desember 2005 en opsjonsavtale, jf. vedlegg 2. Denne ga firmaet rett til å kjøpe et areal på ca. 3 dekar i forbindelse med utbyggingen av Holthegården. Avtalen ble tiltrådt og avtalt kjøpesum innbetalt i En mindre reguleringsendring, vedtatt i november 2009, medførte at det ble avsatt et fellesareal og foretatt en mindre utvidelse av byggeområdet for Holthegården i nordkant av aktuelt område. Reguleringsendringen forutsatte også at det skulle etableres et parkeringsanlegg delvis under offentlige veganlegg og friområder. På denne bakgrunn er det forhandlet fram et forslag til kjøpekontrakt som forutsetter at Holthe 2 AS kjøper grunn til de nevnte anlegg, jf. vedlegg 1. Aktuelt areal er beregnet til 733 m 2. Kontrakten er forhandlet fram samtidig med utbyggingsavtale mellom Holthe 2 AS og kommunen se egen sak om denne. Vurdering Rådmannen anbefaler at vedlagte kjøpekontrakt godkjennes. Avtalt pris er den samme som Trondos har betalt ved kjøp av kommunal grunn til utbyggingsareal i sentrum. Økonomiske og administrative konsekvenser Salget har ingen administrative konsekvenser av betydning for kommunen. Side 17 av 17

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/4-10 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak

19 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 14/ DS BYG 98/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Ronald Sylte Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesak - Brøttemsvegen gnr 27/1/6 - Utvidelse av veranda + bod under 14/ DS BYG 99/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Roy Magne Ohren Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Carport for bil og utstyr 14/ DS BYG 100/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG NVE Region Midt-Norge Søknad innvilget Svar- Tillatelse til tiltak - Byggesøknad gnr 22/2 m.fl - Sikring av Håggåbekken 14/ DS BYG 101/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Hans Tømmervold Søknad innvilget Svar- Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett 14/ DS BYG 102/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selbuhus Industrier AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse i ett trinn 14/ DS BYG 103/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selbuhus Industrier AS Søknad innvilget Svar- Søknad om sanitærabonnement vann - Melding om delegert vedtak - Søknad om tillatelse i ett trinn

20 14/ DS BYG 104/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selbuhus Industrier AS Søknad innvilget Utslippstillatelse - Melding om delegert vedtak - Søknad om tillatelse i ett trinn 14/ DS BYG 105/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO on arkitekter Søknad innvilget Igangsettingstillatelse nr. 1 - Grunn og fundament - Tanem idrettshall 14/ DS BYG 106/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Byggmester Herman Frost AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Flatheimvegen 23 - gnr 39/169 - Endring av bolig og ny garasje 12/ DS BYG 107/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Stein Moen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om riving 14/ DS BYG 108/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Byggmester Jens Kosberg - Aut. Entreprenør Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak - Tanemsbruvegen gnr 18/3 - Tilbygg 14/ DS BYG 109/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Kai Eirik Tømmerås Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett Side 2

21 14/ DS BYG 113/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Johannes Korshavn Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad Rehabilitering pipe Søknad innvilget 14/ DS BYG 114/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søbstad Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Dispensasjonssøknad for oppfylling - Krokum gnr 3/1 14/ DS BYG 115/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Harald Kasper Myhr Søknad innvilget Svar tilknytning til offentlig vann - Melding om delegert vedtak - Søknad om tilknytning til offentlig vann 14/ DS BYG 116/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Kasper Myhr Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak 13/ DS BYG 117/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Faveo Prosjektledelse Søknad innvilget Svar - 19/997 - Nye Tanem bhg, søknad om endring av ansvarsretter 14/ DS BYG 118/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Arne Liamo Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 5/2 - Osbakken oppføring av kombinert verksted/garasje Side 3

22 13/ DS BYG 120/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Green Advisers AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om igangsetting tekniske fag samt endring for Krimar Eiendom AS 14/ DS BYG 121/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Kasper Myhr Søknad innvilget Utvidet utslippstillatelse - Melding om delegert vedtak - Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus 14/ DS BYG 123/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Per Kristian Garshol Søknad innvilget Tillatelse til endring - Åsvegen 1 - ny ansvarsrett 14/ DS BYG 125/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Aut.entreprenør Søbstad Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak - VA-ledninger Søråsen 14/ DS BYG 127/14 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Per Frode Rambraut Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak 14/ DS BYG 129/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Jonathan Reams Søknad innvilget Tillatelse til tiltak Side 4

23 12/ DS BYG 130/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Reinertsen AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak 14/ DS DEL 110/14 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Håvard Grendstad Delegert vedtak - delingsak - Søknad om deling/fradeling 14/ DS DEL 111/14 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Klæbu kommune v/tore Flatmo Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - Brannåsen - gnr 39/188 - Fradeling 14/ DS DEL 112/14 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Klæbu kommune v/tore Flatmo Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - Nybråttsvegen 4 - gnr 39/175 - Fradeling Side 5

24 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - tom Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 14/ RÅD/STAB/STØ/SLI /14 KonSek Midt-Norge IKS Protokoll fra styremøte / RÅD/STAB/STØ/SLI U /14 Trondheim Sør Utvikling AS Protokoll fra generalforsamlingen 14/ RÅD/STAB/STØ/SLI /14 KonSek Kontrollutvalgets møteprotokoll ! 11/ RÅD/STAB/STØ/OBE 233 G /14 Prosjektregnskap Vertskommunetilskudd

25 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR 38 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Forset Grustak mm - uttak og oppfylling - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan Rådmannens innstilling (endret) 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan for Forset Grustak og plan- og bygningsloven i henhold til søknad dat Dispensasjonen gjelder: Kommuneplanens bestemmelse om at nye masseuttak over 5 dekar, eller medfører uttak over m 3, skal reguleres Kommuneplanens bestemmelse om at det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak Reguleringsplan for Forset Grustak uttak i buffersone og støyvoll Plan- og bygningsloven 12-1 om reguleringsplikt for større bygge- og anleggstiltak Begrunnelse: Hensynet til utnytting av en stor grusressurs og at det skal etableres en god buffersone mellom grustakene og bebyggelsen på Tanem snarest mulig. Vilkår: Tiltaket begrenses til område 3 og 4 i søknaden, og må være avsluttet innen utgangen av 2016 For å dempe støvflukt skal områdene vannes etter behov Åpne grusskråninger mot vest innenfor gjeldende reguleringsplan for Forset Grustak repareres og tilsås midlertidig før uttak starter i den tidligere regulerte buffersonen Tiltakshaver gjennomfører, og tar økonomisk ansvar for, jevnlige og etter kommunens vurdering tilstrekkelige støvmålinger, herunder kontinuerlig måling av svevestøv ved bebyggelsen på Tanem, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak Driften av uttaket skal skje innenfor rammene av T-1442, Retningslinjer for støy i arealplanleggingen Driftstidene skal være i samsvar med gjeldende reguleringsbestemmelser for Forset Grustak 2. Formannskapet forutsetter at forslag til kommunedelplan for Tanem-Tulluan fremmes for behandling i formannskapet i løpet av oktober Komplett regulering av grustakene innenfor eiendommene gnr. 38/2 og 39/1 utarbeides parallelt med kommunedelplan for Tanem-Tulluan, og fremmes senest i løpet av november 2014

26 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Opprinnelig søknad med supplerende opplysninger, dat Uttalelser til opprinnelig søknad 3. Referat fra møte med grunneiere, beboerrepresentanter m.fl Revidert søknad dat Nye vedlegg 5. Målinger av grustak og steinbrudd 6. Tilsynsrapport dat Nye saksopplysninger Ved formannskapets behandling i møte , sak 74/14, ble det lagt fram et omforent forslag til endring i innstillingens pkt. 1, Vilkår kulepunkt 4: Tiltakshaver gjennomfører, og tar økonomisk ansvar for, jevnlige og etter kommunens vurdering tilstrekkelige støvmålinger, herunder kontinuerlig måling av svevestøv ved bebyggelsen på Tanem, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak. Videre ble det med grunnlag i et omforent forslag fattet enstemmig vedtak om utsettelse: Saken utsettes til formannskapsmøtet Rådmannen foretar oppmåling av om grus- og fjelluttak er i henhold til vedtatte planer, og legger resultatet fram den Rådmannens innstilling pkt. 1, Vilkår kulepunkt 4, er endret i tråd med omforent forslag ovenfor. Det ble kort tid etter formannskapets møte foretatt kontrollmålinger av grustaket og steinbruddet. Resultatet framgår av vedlegg 5. For steinbruddets del er det ikke noe som tyder på at det er tatt ut mer fjell utenfor tidligere godkjent uttaksområde. Det er tatt ut noe mer fjell i dybden innenfor godkjent område. For grustakets del ble det imidlertid målt avvik, jf. vedlegg 5 og 6: Målingene viser at det er gått inntil 23 meter inn i buffersonen uten at det er gitt dispensasjon fra reguleringsplanen til dette. Tiltaket utgjør et areal på ca. 2,15 daa. Med ca. kote 171 på toppen av bufferen og kote 150 i bunn av grustaket, vil dette utgjøre ca m 3 grus. Det er også gravd opp eksisterende jordmasser i bakkant og lagt til side som en jordvoll. Det er ikke gitt dispensasjon fra reguleringsplanen for dette inngrepet. I tilsynsrapporten er det varslet overtredelsesgebyr. Dette vil bli fastlagt etter at Forset Grus AS sin frist for merknader har gått ut. Forset Grus AS v/ole A. Haugum tok kontakt med kommunen etter at tilsynsrapporten forelå. I denne forbindelse har det kommet fram at kommunen, antagelig for 2-3 år siden,

27 satte ut punkter som markerte avgrensningen av bufferen mot området for uttak. I denne forbindelse har det oppstått tvil om denne utsettingen var basert på riktig kartgrunnlag. Det har hittil ikke vært mulig å dokumentere om dette er feil eller riktig. Rådmannen må derfor foreløpig ta forbehold om at Forset Grus AS kan ha handlet i god tro. Tidligere saksopplysninger Bakgrunn Kommunestyret behandlet i møte , sak 15/14, søknad fra Rambøll, på vegne av Forset Grus AS. Søknaden omfattet følgende tiltak: Grusuttak på ca m 3 Innfylling av masser for etablering av skjerming/buffersone, ca m 3 Det var søkt om dispensasjon fra: Reguleringsplan for Forset Grustak uttak i buffersone og støyvoll Kommuneplanens arealdel uttak av grus på eiendommen 39/1, Tanem øvre Kommuneplanens arealdel uttak av grus på eiendommen 38/5, Langmo Av saken framgikk også at tillatelse ville kreve dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om at: Nye masseuttak og oppfyllingsområder (områder for råstoffutvinning) som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over m 3, skal reguleres Det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak. I senere uttalelse fra Fylkesmannen går det dessuten fram at tiltaket er så omfattende at det vil kreve dispensasjon fra reguleringsplikten i plan- og bygningsloven 12-1: For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan Kommunestyret fattet i møte følgende vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til at søknaden kan fremmes som dispensasjonssak, og sendes på høring. Søknaden legges fram for formannskapet til avgjørelse etter høringen. 2. Kommunestyret ser foreløpig behov for følgende vilkår: Skråninger i grustaket sør for omsøkt område repareres og tilsås midlertidig før uttak starter utenfor tidligere regulert uttaksområde Det må foretas jevnlige støvmålinger ved bebyggelsen på Tanem, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak Det må legges fram egen søknad om, og etableres midlertidig buffer på Langmo før uttak starter utenfor tidligere regulert uttaksområde Det tillates ikke oppfylling sørover langs uttak på eiendommen Tanem øvre, utover masser som kan tjene som vekstlag for midlertidig tilsåing 3. Kommunestyret forutsetter at en komplett regulering av området utarbeides, og fremmes parallelt med eller senest 6 måneder etter at kommunedelplan for området Tanem-Tulluan er vedtatt Gjennomgang av uttalelser

28 Søknaden ble sendt på høring i perioden Denne resulterte i til sammen 13 uttalelser se vedl. 2. Her er en oppsummering av uttalelsene: Fylkesmannen frarår at det gis dispensasjon og mener det ikke har noen hensikt i å gi dispensasjon, da tillatelse etter mineralloven og forurensningsloven uansett vil ta tid. Det oppfordres til at kommunen stiller krav om reguleringsplan. Dette på bakgrunn av at både deponi- og uttaksdrift vil kunne ha store negative konsekvenser i form av støy, støv og trafikkøkning. Fylkesmannen viser også til reguleringsplikten i plan- og bygningsloven 12-1, og stiller seg tvilende til at det foreligger rettslig hjemmel for dispensasjon. Klage vil bli vurdert dersom kommunen vedtar dispensasjon. Fylkeskommunen kan akseptere framgangsmåten forutsatt at det utarbeides reguleringsplan senere som beskrevet, og at naboer gis en god varsling med mulighet for påklaging. Direktoratet for mineralforvaltning peker på at det ikke er søkt om driftskonsesjon utenom Forset Øvre, og mener det ikke tas godt nok hensyn til ressursene. Dersom det eksisterer gode grusressurser under kote 140 moh, anser ikke direktoratet at det er akseptabelt å nedbygge området. Videre trekkes en del mangler i driftskonsesjonssøknaden fram. Direktoratet ser ikke at det har noen særlig hensikt å innvilge dispensasjon, grunnet driftskonsesjonskravet og at tiltaket synes motstridende i forhold til å kunne utvinne mest mulig av en nasjonalt viktig grusforekomst. Samarbeidsutvalget ved Tanem Oppvekstsenter nevner bl.a. følgende: Støvforurensing må reduseres mest mulig, både fra drift og transport Målestasjoner for støv må settes opp Krav til forsvarlig lasting Turområdet forringes mye pga støy og anleggstrafikk ønsker at man flytter uteområder/varmehytter til et mer skjermet område, og mener det er viktig å bevare uteområdet som er igjen. Hvem dekker økt behov for vedlikehold av bygninger pga støv? Skillingsvegen Sameieforening Mener følgende må gjennomføres før utvidelse av tiltaket: Målinger av svevestøv, ikke bare nedfallsstøv Kommunens krav om tiltak til aktørene i området for å redusere støvproblematikken bør kontrolleres og en forpliktelse foreligge Åpne flater i grustaket bør tilsåes Kommunen må komme med en tydelig plan på hvordan nåværende situasjon skal følges opp, og som inneholder det sameieforeningen har påpekt, partene i nærområdet må bli tatt med i en dialog Sameieforeningen ønsker at næringen skal ha mulighet til å utnytte ressursene som finnes i kommunen, men bolig- og skoleområdet må ivaretas - kommunen må påta seg dette ansvaret Sameiet Vassfjelltunet ønsker ikke at det blir åpnet for utvidelse av gruvedriften før tidligere krav blir fulgt, utført og godkjent av beboere og kommunen.

29 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Astma og allergiforbundet mener det er viktig at en utvidelse ikke fører til økt forekomst av støv. De ber om tiltak og tett oppfølging fra kommunen. Personer med astma, KOLS og andre luftveislidelser reagerer på mindre mengder støv enn friske personer. Støvmengden som er innenfor det tillatte er for høye for denne gruppen. En må også se på det forebyggende aspektet mht beboerne. Aktuelle tiltak nevnes. Tanemsflata velforening mener følgende må være på plass før utvidelse: Eksisterende støvdepoter må dekkes til Buffersoner må være ferdig innen satt tidsfrist Krav om at fylkesvegen spyles eller tiltak ved utkjøring fra gruva Kommunen må påse at tiltakene er satt i gang Reidar Sether, beboer mener at virksomheten ikke må utvides før en del kriterier er oppfylt: Avvik fra aktører i området må være lukket Åpen grøft mot Skillingsvegen må steinsattes og lukkes Utvidet krav til støvdempende tiltak, både fra Tanemgruva og Forset Grus Åpne sandskråninger tilsås Kommunen må etablere arena hvor tiltakshaver, representanter for beboere og kommunen møtes Representanter fra naboer deltar i utarbeiding av driftsplaner Begrensede driftstider Måling av svevestøv Eneboligene i Granheimvegen, Skillingsvegen, Tanemsmovegen motsetter seg videre utvidelse slik situasjonen er i dag pga problemer med støv, støy, naturødeleggelser og vannsig. Eksisterende problem kommenteres. De legger imidlertid fram 2 alternativ for at det kan åpnes for videre uttak: 1. Tiltak for eksisterende virksomhet igangsettes straks, og virkningen av tiltakene følges opp av kommunen og uavhengig instans før videre utvidelse 2. Tiltak for eksisterende virksomhet igangsettes straks og parallelt for ny virksomhet, og deretter følges opp av kommunen og uavhengig instans Harald Hansen peker på at de er meget sterkt plaget av først og fremst støv, men også støy. Støvet er etter hans mening meget helseskadelig. Han er i mot at tiltaket iverksettes. Dersom tiltaket blir gjennomført, vil han kontakte et firma for å måle støy og støv. Selberg Arkitekter på vegne av Langmo mener at behandling av dispensasjonssøknaden bør vente til reguleringsplanen for Langmo har vært på høring. De foreslår å ta ut grusmasser nærmest Langmo først, og mener det må utarbeides plan for permanent buffersone, samordnet med plan for Langmo. Kommunen inviterte grunneiere, aktører og representanter for oppvekstsenteret og beboerne på Tanem til et møte Hensikten var fra kommunens side først og fremst å gjennomgå og drøfte avbøtende tiltak. Referat følger som vedlegg 3. Oppstart av arbeid med reguleringsplan, revidert søknad om dispensasjon

30 Det ble avholdt oppstartmøte om regulering av grustakene på eiendommene Forset Øvre og Tanem Øvre. Rambøll har sendt inn en revidert søknad om dispensasjon se vedlegg 4. Grusuttaket er her redusert til ca m 3. Uttaket forutsettes avsluttet slik at terrengryggen mot Langmo blir bevart i en bredde på m. I tillegg forutsettes en midlertidig buffer på 4-5 m høyde på toppen av denne ryggen, kombinert med tett skog. Møte med Fylkesmannen Administrasjonen har drøftet saken med representanter for Fylkesmannen Det kom her bl.a. fram at saken ikke dreier seg om man skal ta ut masser, men hvordan. Konkret ble det satt fokus på støv og støy, og at tiltakene må ligge innenfor de rammer som gjelder. Støy er dokumentert. Det ble bemerket at støv er et problem, og at jo mer grus som eksponeres, jo større er problemet. Tilsåing synes bedre enn vanning i denne sammenheng. Det kom videre fram at Fylkesmannen er opptatt av rekkefølgen for utbygging og etablering av buffer, og er skeptisk til utbygging av Langmo før bufferen er godt etablert. Når det gjelder de formelle sider av saken, mener Fylkesmannen at aktuelt uttak er meget stort, og at omfang og virkninger taler sterkt for at det foreligger reguleringsplikt. Det ble pekt på at det fins flere lignende saker. Mange aktører er i lignende situasjoner, og er lite ivrig på å fremme planer. Dersom det kommer en klage på et dispensasjonsvedtak, er det risiko for at vedtaket må oppheves. Fylkesmannen må ved sin klagebehandling vurdere prosesskravene i plan- og bygningsloven. Det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig at sektormyndighetene ikke har innvendinger til tiltaket. Tidligere vurdering Den reviderte søknaden ligger innenfor rammene av den opprinnelige, og innebærer redusert omfang. Ny høring synes derfor ikke nødvendig som grunnlag for kommunens behandling. I planprogrammet for kommunedelplanen for området Tanem-Tulluan framgår bl.a. følgende: Enkelte tiltak i planen kan underveis i prosessen vise seg ikke å ha betydning for helheten. Kommunen har som intensjon at slike tiltak kan avklares, detaljplanlegges og iverksettes før den samlede planen vedtas. Plansituasjonen i området har vært og er komplisert. Manglende avklaring av Fv 704 er det viktigste momentet i denne sammenheng. Rådmannen vil understreke at det haster å få etablert en god buffer. Dette vil være til fordel for beboerne på Tanem, og for berørte grunneiere og aktører, og er den viktigste begrunnelsen for å vurdere dispensasjon i denne saken. Endelig tillatelse til uttak ligger til Direktoratet for mineralforvaltning. Kommunen bør ikke være til hinder for framdriften for dette tiltaket. For delvis å imøtekomme betenkelighetene med hensyn til omfang og behov for regulering, foreslås at det vedtas dispensasjon for uttak kun i område 3 og 4 på kartet som følger den reviderte søknaden. Sett på bakgrunn av de private partenes avtale og samlede plan er dette neppe en god løsning. Den gir uttaksmulighet i en ganske kort periode, og uttaket kan fortsatt

31 ikke starte på eiendommen Tanem Øvre. Imidlertid er dette den beste løsningen ut fra hensynet til en rask etablering av buffer. For å kompensere for manglene ved denne løsningen bør kravet til regulering av grustakene på de to aktuelle eiendommene innskjerpes. Manglende avklaring av trase for Fv 704 er et problem, men må håndteres i planen. Det er ikke nødvendigvis uheldig å legge opp til uttak av masser i aktuell vegtrase. Det er også et sentralt poeng at kommunedelplanen må prioriteres fra kommunens side, og samordnes med reguleringsplanarbeidet i området. Vedtak må fattes i forkant av og senest samtidig med disse reguleringsplanene. Løsningen med uttak i område 3 og 4 innebærer antagelig et kompromiss med hensyn til utnytting av ressursen i den tidligere regulerte buffersonen. Det vil være vanskelig å ta hull på bufferen senere og åpne grustaket mot Tanem, slik at man får utnyttet ressursen maksimalt. Støv har hatt hovedfokus ved høringen, og det er viktig å stille strenge krav til avbøtende tiltak. Vanning etter behov i de nevnte områdene, 3 og 4, og midlertidig tilsåing av åpne grusskråninger mot vest innenfor gjeldende reguleringsplan, er de mest aktuelle vilkårene. Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltaket har ingen økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for kommunen.

32 Klæbu kommune v/frode Solbakken Postboks KLÆBU FORSET GRUSTAK, GNR 38/2- SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK INKLUSIVE SØKNAD OM DISPENSASJON. SUPPLERENDE OPPLYSNINGER. Viser til foreløpig svar datert der det etterspørres supplerende opplysninger: 1. Vedlagt støyberegning med alle aktiviteter i grustak og steinbrudd inkl. grusuttak i buffersonen. Støybelastningen på Tanem blir fremdeles under grenseverdiene. 2. Det er viktig å redusere støvproblemene for bebyggelsen på Tanem. Tilsåing av arealene er ikke aktuelt før uttak og innfylling av masser er avsluttet. Ansvarlig for utførende, Forset Grus AS, skal forsøke å dele opp i etapper og ferdigstille arealer så langt som praktisk mulig. Vi tror det er mer effektivt å vanne kritiske områder på finværsdager. Entreprenøren investerer i et vatningsanlegg som benyttes når behovet krever det. Støvmåler er satt opp i samråd med skolen og vil i første omgang måle 1 år fram i tid. Måleperioden blir forlenget etter behov. I samme forbindelse er framdriften et svært viktig forhold: Boligfeltet på Langmo gjør at uttak av ressurser før utbygging er viktig for å unngå nedbygging av naturressurser i tråd med DIRMINs fokusområder. Uttak etter at boligfeltet er etablert, vil medføre svært vanskelige driftsforhold og er derfor ikke tilrådelig ihht. samla plan som er behandlet tidligere. Revidert driftsplan inkl. søknad om driftskonsesjon er oversendt DIRMIN. Å avvente behandling av konsesjonssøknaden for et utvidet område ønskes ikke, da det tar vesentlig med tid og gjør at Langmoprosjektet forsinkes ytterligere. Målsettingen er å få ferdigstilt aktuelt areal til buffersone og landbruksformål så raskt som mulig. Da er 6-9 måneder behandling hos DIRMIN urimelig å avvente. Forventning til leveranser fra våren av gjør at det er ekstremt press for å få dette arealet godkjent for uttak, og omgivelsene har forventninger om at områder nå tas ut og tilbakeføres til reguleringsplanens intensjon; landbruksformål og buffersone. Jo raskere dette kommer i mål, jo bedre er det også for nærmiljøet. I møtet med Rådmann, Tove Kummeneie og Geir Mange Sund og Forset Dato Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref /OBN 1/2 Arkiv ref.: M:\2006 Oppdr\Samf\ Forset\S-Samf-Areal\Byggesak\Forsetgruva\supplerende dokumenasjon Klæbu kommune.doc Rambøll Norge AS NO MVA

33 Grus ble det også signalisert at en slik løsning er ønskelig. 3. Tegningene er supplert med profiler i øst/vest-retning. Vedlagt reviderte tegninger for uttak og innfylling. 4. Det er viktig at tilgjengelige grusressurser utnyttes så rasjonelt som mulig. Da må arealene mot sør også tas ut før innfylling og etablering av den relativt omfattende buffersonen gjennomføres. Dette gjøres også for å klargjøre framtidig arealutnyttelse, næring på 38/2 og LNF på 39/1. Bygging av ny FV704 kan dele grusuttaket i to, og da er det fornuftig å ta ut grusressursene og etablere buffersonen som gjør at aktiviteten kan konsentreres på en side av ny vei. Etterspørselen etter naturgrus i Trondheim er meget stor, og for å dekke behovet må Forset Grus også levere da det er viktig for å holde kostnadsnivået nede og åpen konkurranse i tilslagsmarkedet i både betong og asfalt. Grusen utgjør en viktig del av blandingen til begge byggevarene, og fraksjonssammensetningen med fingrus fra Forset øvre og grovgrus hos Håvard Grenstad er derfor vesentlig. Dette gjør at stuffen blir lengre enn det man teoretisk skulle ønske seg. 5. Foreslått grusuttak ned til kote 140 er i tråd med reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene for område G1. Omsøkt område er en forlengelse av område G1. I forbindelse med den geotekniske vurderingen, kfr. vedlagt rapport fra GeoMidt AS datert , er det gjennomført prøvegravinger og registrert fjell som stiger mot vest og ligger høyere enn kote 140. Det er registrert grus helt ned på fjelloverflaten. Uttak av masse vil selvfølgelig avsluttes når en kommer ned på fjellet. 6. Vedlagt følger søknad om lokal godkjennelse for Forset Grus for UTF i tiltaksklasse Vedlagt følger geoteknisk vurdering av tiltaket, og søknad om ansvarsrett for geoteknisk prosjekterende. Uavhengig kontroll/3.-partskontroll av geoteknisk prosjektering anses ikke nødvendig. Skulle det være uklarheter, eller ønskes det ytterligere suppleringer i saken, ta gjerne kontakt. Med vennlig hilsen Rambøll Ola Bjerkan Oppdragsleder M ola.bjerkan@ramboll.no Vedlegg: Tegning L12A og L 13A, Støysonekart, Søknad om lokal godkjennelse Geoteknisk vurdering inkl. søknad om ansvarsrett. 2/2 Arkiv ref.: M:\2006 Oppdr\Samf\ Forset\S-Samf-Areal\Byggesak\Forsetgruva\supplerende dokumenasjon Klæbu kommune.doc

34 1:2 Overvannsgrøft 38/5 Tegnforklaring Ny uttaksgrense Nytt område for grusuttak Skråning 1:1 3 Eiendomsgrense Eksisterende skråningsgrense for grusuttak 4 Skråning 1:1 Ny skråningsfot Kotehøyde 140 Eksisterende fylkesvei Grense regulert buffersone Område hvor grus er tatt ut per idag, til kotehøyde 150 Eksisterende koter Nye koter, 5m Nye koter 5m, midlertidig buffersone 2 Ny uttaksgrense Eiendomsgrense Grense regulert buffersone Eksisterende skråningsfot, Kotehøyde Grense regulert grøntsone/støyvoll Etapper for utgraving og gjenfyllling. Forslag kan 1 1 endres og oppdeles ytterligere. Hver etappe 39/1 38/2 graves ut, gjenfylles og tilsås så raskt som mulig. Rekkefølgen på etappene vil kunne omrokkeres. Det kan jobbe spå flere etapper samtidig, men så få som praktisk mulig 6 M 1:2000 Høydeangivelser +/- 2m A Grense regulert buffersone Eiendomsgrense Eksisterende terreng Terreng etter grusuttak Grense regulert buffersone 1: :1, :1,5 Midlertidig buffersone A' C Eiendomsgrense :1 Grense regulert buffersone Grense regulert buffersone +140 Eksisterende terreng Terreng etter grusuttak +135 C' - A Profil c og d, midlertidig buffersone KAS OBN Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase DETALJPLAN B Terreng etter grusuttak Grense regulert buffersone +171 Eiendomsgrense Eksisterende terreng :1 Grense regulert buffersone :1, Midlertidig buffersone 1:1,5 B' : Eiendomsgrense +140 Eksisterende terreng D D' +163 Terreng etter grusuttak Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax HAUGUM 38/2 Forsetgruva Nytt område for grusuttak på eiendommene 38/2, 39/1 og 38/5, samt midlertidig buffersone på eiendom 38/5 Dato Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status Tegnet KAS Kontrollert OBN OBN Filnavn LAP_ _Grusuttak.dw 1:2000 (A3) L 12 -

35 Grense regulert buffersone Grense regulert buffersone Eiendomsgrense +140 Terreng etter grusuttak Grense regulert buffersone Eiendomsgrense etter gjenfylling Grense regulert buffersone Eiendomsgrense Eiendomsgrense Nytt terreng etter gjenfylling Nytt terreng 39/1 38/ / A A' Eksisterende terreng B B' Terreng etter grusuttak : terreng Eksisterende Ny uttaksgrense Eksisterende fylkesvei Eiendomsgrense Grense regulert buffersone C' 135 C D D' Terreng etter grusuttak 1:2 Grense regulert buffersone Grense regulert buffersone Tegnforklaring Eksisterende koter Nye koter, 5m Ny uttaksgrense Eiendomsgrense Grense regulert buffersone Grense regulert grøntsone/støyvoll 1 Høydeangivelser +/- 2m - A Profil c og d KAS OBN Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase DETALJPLAN Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax HAUGUM 38/2 Forsetgruva Område for gjenfylling/buffersone på eiendommene 38/2, 39/1 og 38/5 Dato Tegnet KAS Kontrollert OBN Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status OBN Filnavn LAP_ _Haugum_buff 1:2000 (A3) L 13 -

36 Navn Sted Driftsituasjon : : : Forseth Klæbu kommune Full drift i steinbrudd og utvidet grustak år 2013, inkl aktivitet på gjenvinningsområde m m p2p4 m p11 p3 p5 p1 p6 m m p8 p9 p7 p10 m m m m Sum Ekvivalentnivå, dba

37 Navn Sted Driftsituasjon : : : Forseth Klæbu kommune Full drift i steinbrudd og utvidet grustak år 2013, inkl aktivitet på gjenvinningsområde m m p2 p4 m p5 p3 p1 p6 p11 m m p8 p9 60 p7 p10 m m m m Sum Ekvivalentnivå, dba Mark- Aktiv kilde Kildegruppe Kildetype Kildetype y x z z+ type p1 Forseth Knuseverk, middels. Knuseverk, Noe dempet middels. Noe dempet p2 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein p3 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein p4 Forseth Gravemaskin, stein Gravemaskin, stein p5 Forseth Gravemaskin, stein Gravemaskin, stein p6 Forseth Sikter. Fast anlegg Sikter. Fast anlegg p7 Forseth Knuseverk, middels. Knuseverk, Noe dempet middels. Noe dempet p8 Forseth Boraggregat, hydraulisk, Boraggregat, normal hydraulisk, normal p9 Forseth Gravemaskin, stein Gravemaskin, stein p10 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein p11 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein SUM PUNKTKILDER. Sum av lydbidrag fra alle aktive kilder. Ekvivalent lydnivå A-veid Lekv, db Mark- Fasade- A-veide oktavbåndsnivå, db Mottaker dba H type korr. y x z k 2k 4k m m m m m m m m m

38 NOTAT Til: Forset grus, Ole Arild Haugum Fra: Olav Aarhaug, geoteknikk Kopi: Joakim Dørum, kontrollingeniør Dato: Oppdrag: Vurdering av geotekniske forhold buffersone Forset øvre Bakgrunn Samlet plan mellom grunneierne Langmo AS, Forset øvre og Håvard Grenstad legger føringer for uttak av buffersone med grus mot Langmo på eiendommen Forset Øvre, samt en mindre del hos Håvard Grenstad. Grusforekomsten er dominert av fingrus til sand. Noen enkelte bånd med grovere grus. Grusen er grovere nærmere Håvard Grenstads eiendom. Forekomsten har karakter av elveavsetning, med sin tydelig båndpreget struktur og tydelig preg av sortering av fraksjonene. Dagens drift foregår ca 20 meter under jomfruelig terreng kote 150, mens reguleringsplanen tillater dypere drift til kote 140. Figur 1 til venstre viser lagstrukturen mot nord i dagens stuff. Figur 2 viser stuff i mot vest, som har en grovere fraksjoner. Figur 2: Stuff i mot Håvard Grenstad(A) Figur 1: Dagens stuff mot buffersone(b) Revisjon 1.0 Side 1 av 4

39 NOTAT Tiltakets karakter Planen er å ta ut grus og etterpå erstatte grusuttaket med annen mineralsk fyllmasse. Denne fyllmassen skal danne en buffer i mot boligbebyggelsen i nord. Boligprosjektet tilhører Langmo AS. Tiltaket er beregnet med grusuttak på m 3 og erstattes med m 3 fyllmasse. Dette gir en netto redusert belastning på terrenget, samt at geometrien til tilfylt masse vil kunne utføres stabilt. Undersøkelser Det er gjort prøvegravinger på stedet for å få vurdere geoteknisk situasjon. Prøvegraving pkt A Prøvegraving pkt B Figur 3: Kartsituasjon høsten 2013 Det er ikke foretatt boringer i det aktuelle området, men det er gjort prøvegravinger. Revisjon 1.0 Side 2 av 4

40 NOTAT Det er påvist fjell i dagen ved kote i vest ved dagens stuff i punkt A. Fallet er i nordøstlig retning med en vinkel på mellom 5 og 10 grader, se figur 4. Figur 4: Fjell i dagen ved posisjon A fra kart Stuffen mot nord er det gjort prøvegravinger ned til fjell i punkt B. Fjell er observert på kote 143 med fall mot nordøstlig retning med vinkel mellom 5 og 10 grader se figur 5. Figur 5: Prøvegraving punkt B Revisjon 1.0 Side 3 av 4

41 NOTAT Grus og sand er påvist helt ned til fjellet og anses stabiliserende for de arbeider som er planlagt. Grunnvann er ikke påvist i januar, men dette forventes å variere mye over året. Grusuttaket bør anlegge adkomst på avslutningsplanum mot øst, slik at vannet like over fjell kan infiltreres i veiens grusrygg mot øst. Dette for å sikre lang infiltrasjonsflate langs veiens grøfter. Skjæringer og andre inngrep i nærområdet tyder også på grus i hele det aktuelle tiltaksområdet mot Langmo. Konklusjon Da tiltaket bygger på kompensert fylling etter grusuttak, og med de undersøkelser som er gjort, ses det ingen geoteknisk fare med det planlagte tiltaket. Trondheim 20/ Olav Aarhaug Revisjon 1.0 Side 4 av 4

42 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Merete Gynnild / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan for uttak - fylling - Klæbu 38/2 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plankravet i planog bygningsloven 12-1 for uttak av m 3 grusmasser og deponering av ca m 3 rene masser for etablering av buffersone mellom grusuttak og boligområde. Klæbu kommune skriver at tiltakene er så store at de i utgangspunktet klart er reguleringspliktige. På grunn av ønsket om å etablere en buffer så raskt som mulig, behov for fremdrift og usikkerhet knyttet til plassering av ny Fv. 704 er det ønskelig å behandle tiltakene gjennom en dispensasjon i stedet for gjennom en reguleringsplan. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Miljøvern Fylkesmannen som miljøvernmyndighet viser til at større uttaks- og deponiområder som hovedregel skal reguleres og ikke etableres gjennom dispensasjonsbehandling. Dette på bakgrunn av at både deponi- og uttaksdrift vil kunne ha store negative konsekvenser for naboer i form av støy, støv og trafikkøkning. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å stille krav om at det lages en reguleringsplan for tiltaket. Fylkesmannen viser til høringsuttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, datert I denne uttalelsen går det frem at det må foreligge en godkjent driftskonsesjon etter mineralloven 43 før uttaket kan igangsettes. Det er ennå ikke søkt om en slik driftskonsesjon og behandling av en slik søknad vil ta minimum 6 måneder. Uttak av masser som omsøkt er heller ikke i henhold til gjeldende utslippstillatelsen etter forurensningsloven 11 og 16, gitt av Fylkesmannen Endringer i uttaksvolum eller i uttaksområde må meldes til Fylkesmannen, jf. forurensningsforskriften kapittel 30, En slik melding skal omfatte opplysninger om endringen, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Fylkesmannen viser her til at det er ønskelig at en godkjent driftsplan vedlegges meldingen. Driftsplanen angir hvordan driften skal skje og gir Fylkesmannen et godt grunnlag for å Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

43 2 vurdere om endringen er så omfattende at den krever en endring av utslippstillatelsen. Fylkesmannen som miljøvernmyndighet viser til den juridiske vurderingen av saken hvor det går frem at tiltaket må reguleres jf. plbl På bakgrunn av at uttak som omsøkt ikke kan gjennomføres uten at det foreligger tillatelser etter mineralloven og forurensningsloven og at disse tillatelsene ikke kommer til å foreligge før tidligst til høsten kan ikke Fylkesmannen se at det har noen hensikt å innvilge dispensasjon i denne saken. Dersom uttaket skal utvides som omsøkt må det utarbeides en reguleringsplan. En slik plan kan utarbeides samtidig med behandling av tillatelser etter annet lovverk og kan sannsynligvis ferdigstilles og vedtas samtidig med at nødvendige tillatelser foreligger. Fylkesmannen vil komme tilbake til hvilke forhold som må belyses i en eventuell reguleringsplan i forbindelse med varsel om planoppstart. Justis- og beredskapsavdelingen Fylkesmannen mener i utgangspunktet at uttak av grusressursene synes å være fornuftig. Det gjelder imidlertid rettslige krav til prosessen før uttak kan tillates. Uttak av ca m 3 grus vurderes som et større anleggstiltak, som dessuten kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr. plbl Området er i dag er grøntområde (LNF) og det grenser til eksisterende og planlagte boligområder. Det pågår også planarbeid på tilgrensende eiendommer hvor det i nordvest skal reguleres en ny fylkesvegtrasé og rett nord for aktuelt uttaksområde planlegges det ny boligbebyggelse. Uttaksdriften kan få konsekvenser for begge disse planene som er under utarbeiding. Når det gjelder dispensasjon fra regulert arealformål for tomten (LNF) stiller Fylkesmannen seg tvilende til om det kan være rettslig hjemmel til å innvilge denne. Se plbl. 19-2, som oppstiller som et grunnvilkår at tiltaket ikke setter hensynet bak reguleringsformålet vesentlig til side. Det er vanskelig å se at dette grøntområdet, som jo grenser til et boligområde, ikke vil kunne ha verdi som grøntområde. I alle fall går dette ikke overbevisende fram fra søknaden. Fylkesmannen påpeker at det også kreves dispensasjon fra reguleringsplikten ved siden av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette tiltaket er såpass omfattende at det etter Fylkesmannens vurdering er tvilsomt om det foreligger rettslig hjemmel til å dispensere fra reguleringsplikten i plbl. 12-1, som er nevnt ovenfor. Begrunnelsen bak planleggingsprosessen synes å være gjeldende for utvidelsen av grustaket. I så fall settes hensynet bak reguleringsplikten vesentlig til side ved en dispensasjon. På denne bakgrunnen fraråder Fylkesmannen ved justis- og beredskapsavdelingen at det gis dispensasjon som omsøkt. Dersom kommunen innvilger dispensasjon, ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å vurdere å påklage vedtaket. Konklusjon Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon som omsøkt.

44 3 Dersom kommunen innvilger dispensasjon, ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å vurdere å påklage vedtaket. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta har følgende vurderinger. Reguleringsplan for Forset grustak (38/2) er tidligere befart og avklart i forhold til kulturminneinteresser. 38/5 er også tidligere vurdert. Når det gjelder 39/1 har vi imidlertid varslet befaring i forbindelse med forhåndshøring av plan for grusuttak her. Befaring er ikke utført. Nå ser det ut til at den delen av 39/1 som blir berørt av dette tiltaket er relativt liten, så vi ser det ikke som hensiktsmessig å befare delarealer nå. Forutsatt at det utarbeides reguleringsplan seinere som beskrevet (når ytre rammer er nærmere avklart) og at naboer gis en god varsling med mulighet for påklaging, kan fylkeskommunen akseptere framgangsmåten. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Merete Gynnild rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Postboks 3021 Lade, 7441 Trondheim Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER

45 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Klæbu kommune Deres ref.: 13/ GNR 38 2 Vår ref.: 14/ Dato: Høringsuttalelse søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan for grusuttak og oppfylling på eiendommene 38/2 Forset Øvre, 39/1 Tanem Øvre og 38/5 Langmo i Klæbu kommune Forset Grus AS Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte høringssak, mottatt Tiltaket det søkes om dispensasjon for omfatter bl.a. et vesentlig uttak av grus på m 3. Dette anser vi som svært omfattende og at tiltaket går langt utover det omfang som er vanlig for dispensasjoner. Hvorvidt dispensasjon kan gis er det imidlertid kommunen som har myndighet til å avgjøre. Vår faglige tilrådning er at det i en eventuell dispensasjon settes som vilkår at det skal utarbeides reguleringsplan for området, bl.a. på grunnlag av tiltakets størrelse og konfliktpotensialet knyttet til annen arealutnyttelse. Det er imidlertid flere forhold ved omsøkte tiltak og søknaden som DMF stiller seg undrende til, spesielt følgende: Grusuttaket det her søkes om krever at driftskonsesjon etter mineralloven 43 er innvilget før uttaket kan igangsettes. Dette er tiltakshaver Forset Grus AS informert om. Til orientering er det enda ikke søkt om driftskonsesjon for arealet utenfor eiendommen Forset Øvre, og DMF har lang saksbehandlingstid for slike saker (minimum ½ år, men sannsynlig betydelig lengre tid). Uttaket det søkes om dispensasjon for avviker fra planlagt uttak i siste forslag til driftsplan for området (levert i søknad om driftskonsesjon for eiendommen Forset Øvre). Vi tenker da spesielt på bunnkoten og full utnyttelse av den nasjonalt viktige grusforekomsten. Bunnkoten i reguleringsplanen og driftsplanen er 125 moh., mens kart i dispensasjonssøknaden indikerer at uttaket bare skal gå ned til kote 140 moh., for deretter å anlegge et «fremtidig næringsområde». Dersom det eksisterer gode L eiv Eir ikssons vei 39, post boks 3021 Lade, N-7441 Trondheim Telefon Telefax E-post : mail@dirmin.no Giro: Swift: DNBANOKK I BAN: NO Org.nr. NO MVA Svalbardkontor: Telefon

46 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard grusressurser under kote 140 moh., anser ikke DMF at det er akseptabelt å nedbygge området, men at forekomsten må tas ut før annen utnyttelse av grunnen. Vi har også tidligere meldt klart fra om viktigheten av denne grusforekomsten, bl.a. ved vårt varsel om innsigelse av ifm. reguleringsplan for fylkesveg 704. I forbindelse med det ovennevnte viser vi også til vår tilbakemelding til Forset Grus AS på søknad om driftskonsesjon for Forset Øvre grustak og steinbrudd, som Klæbu kommune har mottatt kopi av, men som vi for ordens skyld vedlegger her påny. Oppsummert kan ikke DMF se at det har noen særlig hensikt å innvilge dispensasjon i denne saken, grunnet driftskonsesjonskravet, og at tiltaket synes å være motstridende ift. å kunne utvinne mest mulig av en nasjonalt viktige grusforekomst og ift. planlagt opplegg i driftsplanen. Med hilsen Marte Kristoffersen seksjonssjef Idunn Kjølle senioringeniør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Idunn Kjølle Vedlegg: 1 Kopi uten vedlegg: fmstpostmottak@fylkesmannen.no merete.gynnild@fylkesmannen.no 2

47

48

49

50 gm iii. Dokldw40u225ag13= ).,- i. -dimdispevvsflfififi ' 'rl' "C smunew c::1"3:'5)9" e"" a" Statens vegvesen Klæbu kommune Postboks KLÆBU Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Region midt Marthe Fjellheim - Vår referanse; Deresreferanse: Vår dato: 2012/ O08 13/I Byggesøknad gnr. 38 bnr. 2 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan for uttak/ fylling - Uttalelse Vi visertil høringsbrev,datert Statensvegvesenhar ingenmerknadertil tiltaket. Plan- og trafrkkseksjonen Med hilsen iqk-f Lgiçoy Tor-Erik Jule Lian fung. seksjonssjef Marthe Fjellheim \ 1 Kopi: Sør-Trøndelagfylkeskommune,enhetfor regionalutvikling Postadresse Telefon:02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Regionmidt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Orgnr: VADSØ Telefon: Telefaks:

51 MØTEREFERAT SU Tilstede: Janne Ludvigsen(leder), Guro Sundal, Lars.., Frank Stoum, Fredrik Gustavson, Jannike A. Larsen, Tone Hartun, Elisabeth Espnes Forfall: Anne Furseth, Karin Selbekk 1. Svar på høringsdokument vedr. utvidelse av Forseth grus. Leder refererte fra diskusjon fra FAU møte ang. høringsdokumentet. Høringsuttalelse fra SU: - Støy og støv. Det er viktig at støy og støvforurensning holdes på et så lavt nivå som mulig. I høringsbrevet står det at det skal investeres i vanningsanlegg og vannes etter behov. Hvem eller hva definerer behovet for vanning er et spørsmål som stilles? Skole/ barnehage opplever mye støving slik det er nå. Barn på småbarnsavdelingen på barnehagen sover ute i vogn. Ansatte opplever at vognene er nedstøvet når de skal ta barna inn. De uttrykker bekymring for hva evt. barna puster inn av støvforurensing. Forset Grus må ta ansvar, og redusere støvforurensing mest mulig, og på eget initiativ, og ikke når nærmiljø eller skole klager. Målestasjoner for støv må settes opp slik at de sikrer reelle målinger. - Transport. SU er opptatt av en trygg skolevei for barna i Klæbu, både når det gjelder trafikk og forurensing. Transport av grus ut fra fyllingen medfører mye nedstøving av vei og nærmiljø. Vi ønsker at dette reduseres til et minimum, og at bilene og lasten vaskes/ vannes før de kjører. Vi syns også det bør stilles krav til forsvarlig lasting både når det gjelder mengde og evt. sikring av last. - Tilgjengelighet til/ bruk av marka. Slik virksomheten i grustaket framstår i dag, forringer det allerede turområdene/ nærområdene til barnehage/ skole. Stiene og tilgangen til marka er bevart, men det er veldig mye støy og anleggstrafikk. På tur inn til varmehyttene til barnehage/ skole er det som å gå på et anleggsområde når det gjelder støy. Er det mulighet for å flytte uteområder, varmehyttene, til et mer skjermet område? Vi syns det er viktig å bevare de stier og uteområde som er igjen, og er skeptisk til hvordan dette blir ved evt. utvidelse av grustaket. - Støving medfører økt behov for vedlikehold av bygninger utvendig, både i form av vasking av bygg og skolegård. Hvem skal dekke disse utgiftene? - Astma og allergiforbundet kontaktes for å be dem komme med uttalelse i forhold til evt. plager støving kan forårsake for barn med astma og allergi. 2. Bygging av idrettshall på Tanem. Byggeprosessen er i gang. Framdrift settes opp som sak på neste SU møte.

52 3. Uteområde barnehage/skole. Framdriftsplan. Skole: «Lek og lær» har vært på befaring, og skal komme med et forslag/ tilbud. FAU stiller alle sine midler til disposisjon for å oppgradere uteområdet. FAU vil be om kommunen også kan være med å bidra økonomisk til oppgraderingen. Elevrådet bes om å uttale seg hva de ønsker for uteområdet. Den påbegynte sandkassa ved parkeringsplassen skal stå klar, slik at den kan fylles med sand på dugnaden vår Barnehage: Har fått tilbud på lekeapparater fra Søve til oppgradering av uteområdet i barnehagen. Venter på klarsignal økonomisk for å sette i gang. Monteringen av apparatene skal gjøres på dugnad. Referent: Elisabeth Espnes

53 Skillingsveien Sameieforening 7549 Tanem Klæbu kommune V/ Formannskapet Klæbu, Høringsuttalelse 13/ GNR 38 2 Skillingsveien Sameie ønsker med dette å uttale seg om ref. 13/ GNR 38 2, med høringsfrist 20. mars Som naboer til gjeldene område er det viktig for oss å få uttale oss i saken, og vi tidligere gitt uttrykk for at dette er et område vi har klare interesser om hvordan blir benyttet, noe som senest ble tatt opp i møte med representanter fra kommune Det foreligger dokumenter gjennom flere år på et forsøk på en dialog mellom kommunen, næringsliv og diverse foreninger og skole/barnehage angående hvordan dette området skal benyttes på en måte som er tilfredsstillende for alle. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig for vår del å kommentere tidligere uttalelser fra sameieforeningen eller beboere i området. Det vi synes er viktig å vektlegge er det som ble tatt opp på det siste møtet med alle involverte parter, Under dette møtet kom det fram flere saker som for oss som beboere i området er viktig å få oversikt over og kontroll på før næringene får mulighet til å utvide området for sin virksomhet. På møtet ble det klart at kommunen ikke var klar over at den målingen som nå tas av nedfallsstøv ikke er målinger som måler det som er det reelle problemet for beboerne, elevene og barna i barnehagen på Tanem. Det betyr også at tidligere målinger(2007/2008) som kommunen har lagt til grunn for sine vurderinger ikke gir et bilde av luftkvaliteten til de som oppholder seg på Tanem. Det støvet som måles i nedfallmålinger er ikke det støvet som skaper problemer, men svevestøv. Det ble derfor påpekt at kommunen er ansvarlig for å kontrollere at luftkvaliteten i kommunen er innenfor det som er rimelig for alle av kommunens beboere, og at kommunen derfor må foreta egne målinger med partikkelteller for å måle PM10 og PM 2,5. Her ble det bedt om at disse skulle være døgnmålinger over en periode på 1 år, med muligheter til å ta ut timevise målinger. Kommunen ba da om å få marsmåned på seg til å finne ut mer om dette i samarbeid med kommunelege Torske. Vår oppfatning er dermed at det i slutten av mars kommer en uttalelse fra kommunen om hvordan og når disse målingene skal gjennomføres, siden det under møtet ble forevist tydelig dokumentasjon på at luftkvaliteten i området Skillingsveien, skolen og barnehagen ikke er tilfredsstillende og innen for det som er rimelig. Dette ble også bekreftet av kommunens representanter. Sameieforeningens første kommentar til høringen er dermed at kommunen må først gjennomføre de målingene de er forpliktet til med dagens virksomhet, før området kan utvides og dermed eventuelt forverre luftkvaliteten. Tidligere er det fra kommunens side kommet krav om tiltak til de aktørene som har sin næring i det gitte område. Fram til nå ser det ut til at det har vært usikkerhet rundt hvem som er ansvarlig og hvordan det skal gjennomføres en kontroll av at disse tiltakene blir

54 iverksatt når det er behov for dette eller innenfor de fristene som er fastsatt. De involverte parter innrømmer på møtet at de ikke vet og/eller at de i høst/vinter ikke har vært flinke nok til å gjennomføre de tiltak kommunen har pålagt dem, uten at referatet fra møtet eller tidligere erfaringer sier noe om hva kommunen har tenkt å gjøre i forhold til bruddene. Sameieforeningens andre kommentar til høringen er at det må først foreligge en kontroll og en forpliktelse til at dagens krav til tiltak for å redusere støvproblematikken før de involverte partene får utvidet næringsområdet. Det har vært dialoger mellom kommunen og Haugum om hvordan støvet fra de åpne flatene i området kan reduseres. På møtet ble det sagt at disse to partene skulle fortsette å se på dette framover mot sommeren og at en mulig løsning kunne være å så igjen områder som ikke benyttes i lengere perioder. Sameieforeningens tredje kommentar til høringen er at dette tiltaket bør gjennomføres på dagens åpne flater før det blir gitt tillatelse til å lage nye åpne flater, som kan øke konsentrasjonen av svevestøv i området. Under møtet kom det tydelig fram fra beboerne på Tanem at tilliten til kommunen i denne saken er svært lav. Dette på grunn av kommunens manglende interesse for å skaffe seg kompetanse og forståelse i forhold til saken. Også at tiltak og fastsatte frister ikke følges opp eller at det gis dispensasjoner uten at kommunen har utredet hvilken konsekvens dette får for beboere i området, gjør at vi som beboere føler at kommunen ikke ser sitt ansvar i saken. Det er derfor viktig at kommunen kommer med en tydelig plan på hvordan nåværende situasjon skal følges opp fra deres side, som inneholder de punktene som sameieforeningen har påpekt og som ble satt som tiltak på møtet. Denne planen må inneholde utredninger, reelle tidsfrister og konsekvenser som blir gjennomført hvis avtaler mellom partene ikke overholdes, planen må iverksettes og evalueres før utvidelse av området er mulig. Vi mener også at før det kan gis en dispensasjon for en utvidelse i en så stor skala, må partene i nærområdet bli tatt med i en dialog om hvordan dette skal foregå og hvilke kriterier som bør legges til grunn for å sikre at støv- og støyproblematikken, og dermed også frustrasjonen, i området ikke øker. For Sameieforeningen er det et ønske at de næringene som har sin virksomhet i Klæbu skal ha mulighet til å utnytte de ressursene de har tilgjengelig, og vi er ikke i tvil om at disse bidrar positivt i kommunen når det gjelder både sysselsetting og verdiskaping. Likevel mener vi at det må tas hensyn til at det i dette tilfelle er snakk om et boligområde og et område der den offentlige skolen og barnehagen er plassert. Det er kommunes ansvar å ivareta sine innbyggere og sikre at disse har en luftkvalitet de kan leve med. Før kommunen har påtatt seg dette ansvaret ovenfor beboerne på Tanem, under dagens gjeldende forhold, mener vi kommunen bryter det de er pålagt og dermed ikke kan tillate en utvidelse av området. For Skillingsveien Sameieforening Marte Mikkelsen Ruderaas (nestleder)

55

56 E QE Duknd: (13/5359) L ' Uttalelse tilslavpiager pà Tanem Ea- Tanemsflaten velforening Postboks KLÆBU l 9 mars 2014 Klæbu kommune Rådhuset 7540 Klæbu Ad høring om byggesøknad gbr 38/2 Velfoeningen på Tanem hadde dette oppe på styremøte og ble enig om denne uttalelsen. Det har i vinter vært mye støv på Tanem, og dette var tema på et møte hos kommunen. Der kom det frem at støvet som males fra de eksisterende gruvene er innenfor de normale verdier stort sett. Svevestøvet som kan være til skade er ikke målt, noe det ikke stilles krav om til foretakshavende Dette er kommunens ansvar, og det ble lovt at kommunelegen skulle ha en plan på dette innen l april. Det støver også fra grusdepotene som lages opp, og disse burde vel forsøkt dekket til, for å redusere støvet til grusen skal brukes.buffersoner bør vel også gjøres ferdig innen tidsfristen som er satt En vil også få mer støv fra RV704 da det vil bli mer lastebiltrafikk inn og ut fra gruvene. Her håper vi kommunen stiller krav om at RV må spyles eller at tiltak i utkjøringen fra gruva blir satt i gang. Det hjelper ikke med mange tiltak om kommunen ikke følger opp, og påser at tiltakene blir fulgt opp. Støybelastningen på Tanem vil bli større, da det i tillegg til økt virksomhet i gruvene også vil bli mer lastebiltrafikk inn i området. Slik Velforeningen ser det ønsker vi at det ikke åpnes for utvidelser før alt detter på plass Tanemsflaten velforening Anne Kvam Leder

57 Til Klæbu kommune Postboks Klæbu 31. mars 2014 Byggesøknad gnr 38/2 Søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan for uttak/fylling Vi viser til høringsbrev av Først vil vi gi uttrykk for at Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne burde stått på adresselisten. Vi forstår det slik at denne søknaden gjelder utvidelse av uttak av grus. Vi har gjennom høsten og vinteren med bekymring registrert at det har vært mye støv i lufta på Tanem. Det ser ut til at mesteparten av støvet kommer fra grustak og pukkverk til Forset Grus. Vi er klar over at det har vært en spesiell vinter med lite nedbør og mye vind, noe som har forsterket støvproblematikken ytterligere, men det har også tidligere vært en del støvutslipp fra virksomheten ved Forset Grus. I tillegg fører transport av masse til en del støv langs hovedveien. Store støvutslipp fra virksomheten er uheldig for befolkningen på Tanem og ikke minst for barna ved Tanem oppvekstsenter. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ba høsten 2013 om en redegjørelse for hvilke tiltak som settes i verk for å redusere støvutslippene. Saken ble utsatt til møtet i februar 2014, og da ble vi orientert om at Klæbu kommune tar dette på alvor, og at det er bestemt at grua skal tilsås til våren. ((Rådet)> synes det er bra at kommunen tar dette på alvor, men vi stiller spørsmål til om tilsåing er tilstrekkelig for å redusere støvutslippene til et akseptabelt nivå. Vi leser i Klæbuposten 26. mars d.å. at Forset Grus har tatt i bruk kalsiumklorid for å dempe støv, og at de vanner skråninger og veier. Det er positivt at virksomheten ser etter løsninger, og det er viktig at dette blir fulgt opp. Når det nå har kommet søknad om utvidelse av virksomheten, er det viktig at dette ikke fører til økt forekomst av støv. Vi ber Klæbu kommune sørge for at nødvendige tiltak blir satt i verk for å holde støvutslippene på et minimumsnivå og at kommunen har en tett oppfølging på dette.

58 Personer med astma, KOLS og andre luftveislidelser reagerer på mindre mengder støv enn friske personer, dvs at de reagerer på godkjente mengder. Det betyr at støvmålinger som viser at utslippene er innenfor det som er tillatt, ikke er bra nok for denne gruppen mennesker. I tillegg er det økt risiko for at flere får astma og andre Iuftveisplager hvis de oppholder seg i et område med mye luftforurensing over tid. Vi ber dere ta med dette i videre behandling av denne saken. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Klæbu kommune / Gina Strøm leder

59

60

61 Reidar Sether Skillingsveien 29A 7549 Tanem Tanem Klæbu Kommune v/ Rådmann Kommentar til byggesøknad gnr 38/2 - Søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan for uttak/fylling. Jeg vil med dette komme med følgende kommentarer/innsigelser til søknaden: Området dette tiltaket angår har i mange år vært konfliktfylt. Spesielt har tiltaket i Tanemsgruva (Tanem øvre) vært problematisk. Beboere i nærområdet har gjentatte ganger tatt opp brudd på drifts- og reguleringsbestemmelsene med både Klæbu kommune og direkte med tiltakshaver. Tiltakshaver har i lang tid vist liten vilje til å følge opp bestemmelser i regulerings- og driftsplaner og ferdigstillelsen av første del av oppfyllingen har dratt ut veldig i tid. Det er nå flere år siden første gang høyden på terrenget i det oppfylte området skulle vært riktig og fyllingen tilsådd. Dessverre har dette ennå ikke skjedd. I tillegg har det i vinter vært ekstremt stor støvflukt fra både Tanemsgruva og Forset Grus, uten at det har blitt gjort særlige tiltak for å bøte på problemet. Dette har medført store plager for både naboer og skole/barnehage. Heller ikke Klæbu kommune har fulgt opp tiltakene på en tilfredstillende måte, det har vært ført lite tilsyn med tiltakene og mangler ved driften har ikke fått særlige konsekvenser for tiltakshaver. Dispensasjoner gis rundhåndet. Det har rett og slett vært drevet på tiltakshavers egne premisser. Resultatet av alt dette er at tilliten til både tiltakshavere (da spesielt i Tanemsgruva) og Klæbu kommune er blitt svært liten. Av den grunn er min mening at en utvidelse av virksomheten i Tanemsområdet ikke må tillates før endel kriterier er oppfylt: - Det må foreligge en detaljert rapport over status i Tanemsgruva. Er alle krav til tiltaket oppfyllt og tidsfrister overholdt? Drives tiltaket etter gjeldende planer? Eventuelle avvik må lukkes før virksomheten får utvides. - Den store åpne grøfta mellom boligene i Skillingsveien og Tanemsgruva må steinsettes og lukkes. - Det må stilles utvidede krav til støvdempende tiltak både til virksomheten i Tanemsgruva og Forset Grus. Det bør ikke tillates store åpne flater uten konkrete tiltak for å dempe støvflukt (feks vanning). Dette må gjelde både eksisterende tiltak og det tiltaket det søkes om.

62 - Det må som nevnt i saksfremlegget stilles krav om at en stor del av de eksisterende åpne sandskråningene blir tilsådd før nye åpnes. - Klæbu kommune etablerer en arena hvor alle tiltakshavere, representanter for naboene og kommunens administrasjon møtes minst halvårlig, oftere ved behov. Tiltakshavere skal her informere om status på tiltakene, informere om endringer i planene og svare på spørsmål. - Representanter fra naboene bør få delta i utarbeidelsen av driftsplaner. - Driftstider må tilpasses det faktum at virksomhetene drives i umiddelbar nærhet av bebyggelse og skole/barnehage. I dag kan tiltaket i Tanemsgruva kjøre bulldoser 30 meter fra soverommet til naboene kl Det må på plass utstyr som kan måle svevestøv. Jeg har full forståelse for at en del av disse kravene vil kunne bety ulemper og økte driftsutgifter for tiltakshavere.men jeg er av den oppfatning av at dette er noe man må være villig til å gi for å kunne drive en slik omfattende virksomhet så nære et tettbebygd sted. Både grusuttak og oppfylling i et såpass bynært område som Tanem representerer en verdifull ressurs, som jeg har forståelse for at grunneier vil utnytte. Jeg tror at man med vilje til samarbeid og god oppfølging fra kommunens side kan få tiltakene til å fungere. Mvh Reidar Sether

63 Svar på høring vedr søknad fra Forset Grus AS om dispensasjon for uttak av grus og oppfylling Innhold Svar på høring vedr søknad fra Forset Grus AS om dispensasjon for uttak av grus og oppfylling... 1 Problemer med eksisterende drift Støvutslipp: Støy: Ødeleggelser av fritidsområder Vanninnsig i nærliggende boliger: Informasjon: Observerte brudd på forurensningsloven:... 3 Spørsmål til sakspapirer og saksbehandling... 4 Oppsummert... 4 Viser til høringsbrev datert hvor Rambøll på vegne av Forset Grus AS har søkt om tillatelse til uttak av grus og oppfylling på eiendommene 39/1 Tanem øvre og 38/5 Langmo. Beboere i Granheimvegen på Tanem ser seg nødt til å motsette seg en videre utvidelse av virksomheten av uttak og massedeponi på grunn av store problemer med den virksomheten som allerede eksisterer. Problemer med eksisterende drift De viktigste problemene for beboerne forårsaket av grustak-virksomhetene gjelder støvutslipp, støy, naturødeleggelser, vanninnsig og er omtalt punktvis nedenfor. Først står beskrevet status for hvert problemområde, mens selve spørsmålene og kravene vi har vedrørende driften, vedtak, målinger, tiltak og tilsyn er oppført i kursiv. 1. Støvutslipp: Det blir i perioder og på enkeltdager sluppet ut store mengder synlig støv fra grustakene, som driver innover skolen/barnehagen og boligfeltene, særlig denne vinteren med tørt klarvær. Støvet kan observeres som store skyer i luft og som belegg på husvegger, tak, terrasser og hagemøbler på mange nærliggende hus. Støvbelegget er sjenerende og svevestøvet irriterende i luftveiene, men det mest helsefarlige er det støvet en ikke ser: Svevestøvet som kan trenge inn i luftveiene, lungevevet og dermed tas opp i blodbanen, med potensielle helseskader som effekter på respirasjonssystemet (astma) og det kardiovaskulære system (hjerteattak) (Pope m.fl. (2009)). Helseeffektene kan oppstå både akutt og over lang tid (Atkinson m.fl. (2001)), og sårbare grupper som små barn (barneskole og barnehage 1

64 noen hundre meter fra grustakene), eldre (flere eldre blant de nærmeste beboerne) og personer med underliggende respirasjons- eller hjerteproblemer er spesielt utsatt. (Hiraiwa og van Eeden (2013)) Skolen og barnehagen bruker i tillegg fritidsområdene enda nærmere virksomheten aktivt, slik at barna oppholder seg over lenger tid rett ved utslippskildene. På grunn av de alvorlige potensielle helseeffektene og det faktum at helseskader kan oppstå selv ved lave konsentrasjoner av svevestøv i luft anses støvutslipp fra grustakene som særlig bekymringsfullt. Grenseverdiene for konsentrasjonene av svevestøv ved boligbebyggelse står oppført i Forurensningsforskriften: Lokal luftkvalitet står omtalt i del 3, kapittel 7, der grenseverdiene for størrelsesverdiene av svevestøvet PM10 og PM2.5 står oppført som døgn- og årsgrenseverdier (døgngrenseverdi for PM10: 50 µg/m 3. Årsgrenseverdi: 40 µg/m 3 ; årsgrenseverdi for PM2.5: 25 µg/m 3 ). Del 7, kapittel 30 omhandler forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel spesielt. Her står en grenseverdi for mengde nedfallsstøv i løpet av 30 dager på 5 g/m 2. Støvnedfall skal måles av bedriften i 30-dagers intervaller i minst et år, og det må dokumenteres at kravene til støvutslipp overholdes. Støvdempende tiltak må gjennomføres: Enten støvavsug med rensing, eller påsprøyting av vann tilsatt overflateaktivt stoff på prosessutstyr, og åpne deponi skal fuktes med vann tilsatt overflateaktivt stoff. Skjerming i form av voller og planting av vegetasjon skal opprettes mot nærmeste bebyggelse. Tungtrafikken i forbindelse med virksomheten har også økt betraktelig i perioden, noe som medfører store støvutslipp nær veien. Disse målingene omfatter kun støvnedfall, ikke svevestøv som angitt i del 3 kapittel 7 Lokal luftkvalitet. NTNU hevder at målingene ble utført i den påkrevde 1-årsperioden, men det foreligger ikke dokumentasjon hos Fylkesmannen på målinger utover en 2-måneders periode. Målestasjonene som ble brukt representerte heller ikke de mest relevante eksponeringsstedene, som vil være de nærmeste boligene og barnehagens uteareal. Stasjonene må plasseres slik at de måler eksponeringen når det er klarvær og vind fra sørøst, ikke vinden fra vest som oftest forekommer i forbindelse med lavtrykk og dermed nedbør. Målinger som må foretas: Støvnedfall ved nærmeste bebyggelse, kontinuerlige målinger av konsentrasonene av svevestøv (PM10 og PM2.5) i luft ved nærmeste boliger, barnehagen og ved hovedveien, for å dokumentere at disse ligger under gjeldende grenseverdier. Målingene må gjøres tilgjengelige på internett og et varslingssystem etableres, særlig for barnehagen og skolen. Bedriftene skal foreta målinger og utføre støvdempende tiltak, pålagt av Fylkeskommunen. Tilsyn må foretas, og straffetiltak bli bestemt. Ved overskridelser av grenseverdiene må driften stanses på grunn av den alvorlige helsefaren. Kommunen må også gjøre noe med det faktum at barnehage- og skolebarna tilbringer mye tid rett i nærheten av virksomheten, som å informere de ansatte om helsefaren forbundet med dette og eventuelle tidsbegrensninger i områdene. 2. Støy: Beboere som bor nær virksomheten melder om betydelige støyproblemer i lange perioder under driften. Støygrenser for omkringliggende boliger og institusjoner som barnehager og skoler, inkludert støystyrke og tidsrom, er angitt i Forurensningsforskriftens del 7, kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Representative, kvalitetssikrede støymålinger og beregninger skal foretas av virksomheten. Beboere forteller at kommunen har foretatt støymålinger som viste støystyrke godt over disse grenseverdiene. Forskriften pålegger virksomheten å lage voller og lagerhauger som skal skjerme for støy og innsyn etter hvert som 2

65 masser tas ut. Det er i dag en del ubestemt angående fylling og konstruksjon av disse vollene samt planting av vegetasjon slik at dette ikke er på plass. Kvalitetssikrede målinger representative for normal drift må utføres av bedriftene ved nærmeste boliger og barnehagens uteareal, og støydempende tiltak utføres. Tilsyn må foretas. 3. Ødeleggelser av fritidsområder: Store deler av tidligere turareal er forsvunnet siden virksomhetene startet opp, og utsikten fra de eksisterende turstiene er blitt svært stygge. Grustakene går i dag helt inntil den gjenværende turstien opp mot Vassfjellet. Turområdene benyttes hele året av store deler av innbyggerne i området i alle aldre, inkludert barnehage- og skolebarn. Områdene der det pågår virksomhet representerer i tillegg sikkerhetsrisiko for personer som ferdes i områdene ved uhell, enten ved at de ikke ser eller respekterer fareskilt, noe som gjelder spesielt for barn som ikke forstår faren. Tidligere har en midlertidig gjennomfartsvei mot Vassfjellet rast ut, noe som kunne ført til ulykker. Områdene der arbeid pågår må sikres bedre, med høye gjerder i tillegg til skiltene som settes opp. Beboerne behøver mer informasjon vedrørende videre drift, mulige utvidelser og tilretteleggelse av nye fritidsområder før vi kan ta stilling til dette, spesielt ettersom vi har erfart at dispensasjoner om utvidelser stadig gis uten tilstrekkelig informasjon til Velforeningen og beboerne, påkrevde målinger ikke utføres og gjøres tilgjengelige og pålagte tiltak ikke utføres og føres tilsyn med. 4. Vanninnsig i nærliggende boliger: Etter konstruksjon av voller for skjerming mot virksomheten har beboere opplevd innsig av vann i sin bolig, noe som medførte belastninger i form av ekstraarbeid og forsikringssak. Konstruksjon av voller, heving av terreng og lignende må konsekvensutredes bedre og beboerne informeres om dette. 5. Informasjon: Beboere som har kontaktet virksomhetene, kommunen eller fylkeskommunen tidligere har opplevd vanskeligheter med å få relevant informasjon om tidligere vedtak, målinger, pålagte tiltak og gjennomførte tilsyn. Hva foreligger av tidligere vedtak, og hos hvem? Informasjonen må gjøres lettere tilgjengelig for beboerne, inkludert tidligere vedtak, målinger, pålagte tiltak og utvidelser, endringer og dispensasjoner. Varslingssystem må på plass for støvkonsentrasjoner dersom situasjonen fortsetter som i dag. 6. Observerte brudd på forurensningsloven: 30-1: I henhold til utslippstillatelsen fra Fylkesmannen har Forseth Grus tillatelse til å ta ut tonn pr år. Enkel beregning tilsier omtrent 11 lastebiler pr døgn. Det observeres at antall lastebiler i trafikk langs Brøttemsmoveien overskrider dette i stor grad! 30-3: Skog som ble presentert som støv-/støyskjerm under presentasjon av pukkverket ble hugd ned like etter oppstart av virksomheten. 30-7: Kommunen og naboer har selv målt støynivået høyere enn 55Lden. Nevnt under punkt 2 i dette dokument. 30-9: Som nevnt under punkt 1 i dette dokument. 3

66 Spørsmål til sakspapirer og saksbehandling 1. I høringsbrevet stilles følgende spørsmål fra Klæbu kommune: «Kommunen ønsker svar fra Direktoratet fra mineralforvaltning om hvem som kan gi tillatelse til tiltak, når det i dette tilfellet gjelder uttak i område som tidligere ikke er regulert til dette.» Har kommunen fått svar på dette og hvem er det som får lov til å gi tillatelse til tiltaket? 2. I referat fra kommunestyremøte sak 15/14: «Kommunestyret forutsetter at en komplett regulering av området utarbeides, og fremmes parallelt med eller senest 6 måneder etter at kommunedelplan for området Tanem-Tulluan er vedtatt «Her har vi vanskeligheter med å forstå rekkefølgen. Vi mener at kommunedelplanen for Tanem Tulluan skal utarbeides først, deretter kan Forseth grus utarbeide sin reguleringsplan med bakgrunn i kommuneplanen. Det er altså ikke ønskelig med dispensasjon fra bestemmelsene fra vår side. 3. Kommuneplanen sier at tiltak over mᶟ skal reguleres: Dette prosjektet er på mᶟ, dvs. 66 ganger større. På hvilket grunnlag kan den fremmes som en dispensasjonssak? Oppsummert Alternativ 1: Tiltak må iverksettes straks for den eksisterende virksomheten og virkningene av tiltakene må følges opp av kommunen og uavhengig instans før kommunen kan vurdere å godkjenne en utvidelse av virksomheten. Alternativ 2. Tiltak må iverksettes straks for den eksisterende virksomheten og parallelt for den nye virksomheten og deretter følges opp av kommunen og uavhengig instans. Det er ikke holdbart at anleggseier lover at tiltak skal komme på plass etter hvert. Vi ønsker en konkret plan som viser hvilke tiltak og målinger som skal utføres, hvordan de utføres, av hvem og vi ønsker jevnlig å bli forelagt resultatene av disse målingene(web-basert). Alt i alt ønsker ikke beboere i Granheimvegen å akseptere en utvidelse av gruvevirksomheten slik som situasjonen er i dag. Vi ønsker uavhengige målinger og tiltak satt i verk på grunnlag av målingene, før søknad om dispensasjon kan behandles på nytt. På vegne av eneboligene i Granheimvegen, Skillingsvegen, Tanemsmovegen: Hanne Weggeberg, Pål Børge Henriksen, Marita Nerdal, Espen Arntsberg, Marit og Arild Aarø, Wenche Harsjøen og Jan Erik Bævre. 4

67

68

69 Fra: Bilpartner1 AS Sendt: 20. mars :40 Til: Postmottak Emne: Ber om bekreftelse på mottak av denne mail Vedlegg: 273.JPG Harald Hansen Solglimt 7549 Tanem Klæbu Kommune 7541 Klæbu Deres ref: 13/ GNR 38 2 Kommentarer til høringsbrev Jeg er bosatt rett ved Forseth grustak. Vi som bor der er meget sterk plaget av først og fremst støv, men også støy. Vi er derfor i mot at dette tiltaket igangsettes da alle grense verdier nok er overskredet fra før. Jeg legger ved et bilde tatt på min veranda. Slike støvlag finner jeg overalt på mitt hus, også inne. Selv om man tørker bort dette tar det ikke mange dager før det er like ille. Dette støvet er meget helseskadelig, og jeg ser fra tidligere brev at støvet skal dempes for å hindre at dette sprer seg. Jeg har ikke sett mye til dette opp gjennom årene og mange ganger på sommeren føler jeg mer at jeg sitter i en sandstorm enn i Klæbu. Hver gang det passerer ett vogntog forbi huset mitt, kommer det fullt av støv. Også når det blåser. Slik kan vi ikke ha det. Ser også når jeg sitter på jobb på kontoret mitt i Tulluan Næringshage at støvskyen fra grustaket står flere hundre meter opp i luften. Dette vises svært godt når solen går ned. Ser også at i vurderingen så skrives det om grunneiernes behov for framdrift er viktige momenter i denne sammenheng. Det står imidlertid intet om de helseproblemer som denne støvmengden fører med seg. Hva kommer det av? Jeg ber derfor om at dette tiltaket avvises på grunn av de støy og støv problemer det fører med seg. Til slutt vil jeg bare si at hvis det blir gjennomført kommer jeg til å kontakte et ett firma som kan måle støy og støv 24 timer året rundt. Dette vil da senere kunne fremlegges slik at alle ser hvor ille det allerede er der jeg bor. Mvh Harald Hansen

70 --- Denne e-posten er fri for virus og uønsket programvare fordi avast! Antivirusbeskyttelse er aktiv.

71

72

73

74

75 Klæbu kommune Byggesak v/frode Solbakken og Geir Magne Sund Postboks KLÆBU FORSET GRUSTAK, GNR 38/2- REVIDERT SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK INKLUSIVE SØKNAD OM DISPENSASJON. Viser til opprinnelig søknad av , supplerende opplysninger av , oversendte uttalelser, møte og avklarende møte Bakgrunn: Arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan for området starter så snart som mulig. Framdriften er imidlertid avhengig av at ny trase inkl. høyde for ny fylkesveg 704 blir bestemt. Det tror vi kan ta noe tid. Grusuttaket skjer nå delvis så vidt inne på den regulerte buffersona. Det er viktig at grusuttaket kan fortsette slik at etablering av den permanente buffersona, etter at all grusen er tatt ut, kan ferdigstilles så snart som mulig. Derfor reduseres grusuttaket i denne søknaden, for at søknaden lettere kan godkjennes. Dato Rambøll M ellomila 7 9 NO-7493 TRONDHEIM T F V år ref /OBN Revidert søknad: Viser til vedlagt tegning L 32 der grusuttaket er illustrert med profiler og viser avslutning 20 meter sør for grensa til eiendom 38/5, Langmo. Grusuttak på eiendommene 38/2 Forset og 39/1 Grendstad, totalt ca m3. Midlertidig buffer/støyvoll på gjenværende platå, høyde 5 meter. Dispensasjon fra reguleringsplan Forset Grustak, 6, for uttak i deler av buffersone BS1 og støyvoll. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for uttak av grus på eiendom 39/1 Grendstad. Omfang evt. videre grusuttak og plassering permanent buffersone avklares i reguleringsplanen. Supplerende opplysninger: 1. Tidligere oversendt støyberegning gjelder også for revidert søknad. Støybelastningen på Tanem blir fremdeles under grenseverdiene. 2. Det er viktig å redusere støvproblemene for bebyggelsen på Tanem. 1/2 Arkiv ref.: C:\Users\gsu\AppData\Local\Temp\2\tmp66D.doc Rambøll Norge AS NO MVA

76 Tilsåing av arealene kan kanskje være aktuelt før uttak og innfylling av masser er avsluttet. Samtidig skal ansvarlig for utførende, Forset Grus AS, forsøke å dele opp i etapper og ferdigstille arealer så langt som praktisk mulig, se tegning L 32. Vi tror imidlertid det er mest effektivt å vanne kritiske områder på finværsdager. Entreprenøren har investert i et vatningsanlegg som skal benyttes når behovet krever det, så langt det ikke er minusgrader. Dette plasseres langs hele kanten, på toppen av grusuttaket, og settes i drift i begynnelsen av mai Støvmåler er satt opp i samråd med skolen og vil i første omgang måle 1 år fram i tid. Måleperioden blir forlenget etter behov. Revidert driftsplan inkl. søknad om driftskonsesjon er oversendt DIRMIN. Det er i konsesjonssøknaden antatt et årlig forbruk på m3 grus. Forventning til leveranser gjør at det er ekstremt press for å få dette arealet godkjent for uttak, 4. Foreslått grusuttak ned til kote 140 er i tråd med reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene for område G1 i reguleringsplanen. Omsøkt område er en forlengelse av område G1. I forbindelse med den geotekniske vurderingen, kfr. tidligere oversendt rapport fra GeoMidt AS, datert , er det gjennomført prøvegravinger og registrert fjell som stiger mot vest og ligger høyere enn kote 140. Det e r registrert grus helt ned på fjelloverflaten. Uttak av masse vil selvfølgelig avsluttes når en kommer ned på fjellet. 5 Tidligere oversendt søknad om lokal godkjennelse for Forset Grus for UTF i tiltaksklasse 2 gjelder fremdeles. 6. Tidligere oversendt geoteknisk vurdering av tiltaket, og søknad om ansvarsrett for geoteknisk prosjekterende gjelder fremdeles. Uavhengig kontroll/3.-partskontroll av geoteknisk prosjektering anses ikke nødvendig. Skulle det være uklarheter, eller ønskes det ytterligere suppleringer i saken, ta gjerne kontakt. Med vennlig hilsen Rambøll Ola Bjerkan Oppdragsleder M ola.bjerkan@ramboll.no Vedlegg: Tegning L 32 Kopi m/vedlegg: Forset Grus AS Søbstad AS Håvard Grendstad Langmo v/antonsen 2/2 Arkiv ref.: C:\Users\gsu\AppData\Local\Temp\2\tmp66D.doc

77 1:2 Overvannsgrøft 38/5 Tegnforklaring Midlertidig buffer skråning 1:1,8 Eiendomsgrense Eksisterende fylkesvei Nytt område for grusuttak Område hvor grus er tatt ut per idag, til kotehøyde Grense regulert buffersone Eksisterende koter Nye koter, 1m Skråning 1:1 2 4 Nye koter, 5m Nye koter 5m, midlertidig buffersone Ny uttaksgrense Eiendomsgrense Eksisterende skråningsfot, Kotehøyde Eksisterende skråningsgrense for grusuttak Grense regulert buffersone Grense regulert grøntsone/støyvoll 1 Etapper for utgraving og gjenfyllling. Forslag kan 39/1 38/2 1 endres og oppdeles ytterligere. Hver etappe graves ut, gjenfylles og tilsås så raskt som mulig. Rekkefølgen på etappene vil kunne omrokkeres. Det kan jobbe spå flere etapper samtidig, 6 M 1:2000 men så få som praktisk mulig Høydeangivelser +/- 2m Gjerde A Grense regulert buffersone Terreng etter grusuttak +140 Eiendomsgrense Eksisterende terreng 1: Grense regulert buffersone +157 A' C Eiendomsgrense +170 Grense regulert buffersone Grense regulert buffersone Eksisterende terreng Terreng etter grusuttak +135 C' E Inntegning av ny midlertidig buffer KAS OBN D Endring av grusuttak til å starte 20m fra eiendomsgrense KAS OBN C Endring av grusuttak til å starte fra eiendomsgrense i nord KAS OBN B Inntegning av gjerde KAS OBN A Profil c og d, midlertidig buffersone KAS OBN Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase DETALJPLAN 175 Eksisterende terreng B Terreng etter grusuttak Grense regulert buffersone Eiendomsgrense Midlertidig buffer 1:1 Grense regulert buffersone B' D : Eiendomsgrense +140 Eksisterende terreng +163 Terreng etter grusuttak D' Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax HAUGUM 38/2 Forsetgruva Nytt område for grusuttak på eiendommene 38/2 og 39/1 Dato Kontrollert OBN Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status Tegnet KAS OBN Filnavn LAP_ _Grusuttak_23 1:2000 (A3) L 32 D

78 Målestokk 1:2000

79 Målestokk 1:2000

80 Klæbu kommune Eiendom og kommunalteknikk Forset Grus AS 7540 KLÆBU Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 11/ GNR 38 2 FSO/EIEN/KOM Tilsynsrapport - Forset Grus AS - Grusuttak Bakgrunn Klæbu kommune foretok kontrollmåling, i begynnelsen av juli, av eksisterende uttaksgrense for grus mot nordøst i retning av buffersonen angitt i reguleringsplan for Forset grustak. Dette ble gjort i forbindelse med formannskapets kommende behandling av en større søknad om dispensasjon for uttak av grus i buffersonen. Avvik Målingene viser at det er gått inntil 23 meter inn i buffersonen uten at det er gitt dispensasjon fra reguleringsplanen til dette. Tiltaket utgjør et areal på ca. 2,15 daa. Med ca. kote 171 på toppen av bufferen og kote 150 i bunn av grustaket, vil dette utgjøre ca m 3 grus. Det er også gravd opp eksisterende jordmasser i bakkant og lagt til side som en jordvoll. Det er ikke gitt dispensasjon fra reguleringsplanen for dette inngrepet. Tilsynsrapporten Dersom bedriften mener at rapporten inneholder faktiske feil, ber vi om tilbakemelding på dette innen 2 uker etter at brevet er mottatt. Dersom vi ikke hører noe innen denne fristen, regner vi med at det ikke er noe å bemerke. Vi gjør oppmerksom på at fristene for lukking av avvik likevel gjelder selv om det gis tilbakemelding innen 2 ukers fristen. FORHÅNDSVARSEL OM ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR: I henhold til pbl 32-8 tredje ledd gis det med dette forhåndsvarsel om at det med hjemmel i pbl 32-8 første ledd bokstav a og b, jf byggesaksforskriften ( SAK10) 16-1, vil bli fattet vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr. Det følger av bestemmelsen at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr ved denne type overtredelser. Det vises for øvrig til bakgrunn for forhåndsvarselet ovenfor. Det orienteres om at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg etter pbl 32-8 siste ledd. Andre opplysninger: Det er i utgangspunktet eiers/tiltakshavers ansvar at plan- og bygningsloven, herunder tidligere gitte tillatelser/vedtak, overholdes. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu

81 Videre uttak må stoppe umiddelbart. Deres rettigheter: Bedriften har rett til å uttale seg før vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr fattes. Frist for dette settes til 3 uker fra brevets dat, jf. pbl 32-8 tredje ledd. Med hilsen for Knut Brauteset Enhetsleder Frode Solbakken saksbehandler Vedlegg: Kart med målepunkt Kopi: Rambøll AS, v/ola Bjerkan Direktoratet for mineralforvaltning.