Hva er MS? Kurs om Fatigue Tor Tyssvang, Nevrolog/rådgiver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er MS? Kurs om Fatigue 14.11.2013. Tor Tyssvang, Nevrolog/rådgiver"

Transkript

1 Hva er MS? Kurs om Fatigue Tor Tyssvang, Nevrolog/rådgiver

2 Disposisjon Definisjon av MS Historikk Sykdomsmekanismer Hvem rammes av sykdommen? Hvilke typer inndeler man Ms-sykdommen i? Hvilke symptomer og utfall kan sykdommen gi? EDSS Behandlingsmuligheter? Prognose?

3 Definisjon av MS Multippel sklerose (MS) er en kronisk immun-mediert nevrologisk sykdom som kjennetegnes av demyelinisering og aksonal degenerasjon i sentralnervesystemet. Sykdommen debuterer vanligst omkring 30 års alder, og kan gi betydelig funksjonssvikt.

4 Definisjon av MS «Kronisk» Betyr at har man fått diagnosen MS, blir man aldri kvitt sykdommen, men må leve med skapet.

5 Definisjon av MS «Immun-mediert nevrologisk sykdom» Betyr at immunapparatet spiller en rolle i sykdomsutviklingen og at nervesystemet rammes av den. Nærmere bestemt sentralnervesystemet, som består av: 1. Storhjernen 2. Lillehjernen 3. Hjernestammen og den forlengede marg 4. Ryggmargen 5. Synsnervene

6 Definisjon av MS «Demyelinisering og aksonal degenerasjon i sentralnervesystemet» Demyelinisering betyr at myelinskjedene, som ligger som en slags isolasjonslag rundt hver nervetråd (akson) og som gjør at nervetråden kan sende elektriske impulser, blir angrepet og ødelagt, slik at signalene ikke når frem. Aksonal degenerasjon betyr at nervetrådene når myelinet er ødelagt degeneres og forsvinner.

7 Definisjon av MS

8 Disposisjon Definisjon av MS Historikk Sykdomsmekanismer Hvem rammes av sykdommen? Hvilke typer inndeler man Ms-sykdommen i? Hvilke symptomer og utfall kan sykdommen gi? EDSS Behandlingsmuligheter? Prognose?

9 Historikk Jean Martin Charcot f Beskrev i artikelen Charcot JM (1868). "Histologie de la sclerose en plaques". Gazette des hopitaux, Paris 41: , sykdomskarakteristika klinisk og patologisk.

10 Historikk Frem til 1960 baserte diagnosen seg på kliniske funn og dissosiasjon i tid og lokalisasjon av utfall. Fra ca kunne man påvise forandringer i spinalvæsken som støttet diagnosen.

11 Historikk Fra ca kunne man på rtg. Cerebral CT (Datastyrt snitt-røntgenfotografering av hjernen) se atrofi (svinn av vev) og store MS plaque (arrforandringer). Fra ca tilkom det elektrofysiologiske tester på ledningshastigheten i synsbanene (VEP), hørselsbanene i hjernestammen (BAER) og det somatosensoriske systemet (følesystemet) (SEP).

12 Historikk Fra ca kunne man se mindre MS forandringer (plaque) på MR. (Snittfotografering av kjernemagnetisk ressonans i ulike vev) Fra ca kunne man med kontrast-mr skille ferske og eldre MS forandringer.

13 MR eksempler

14 Disposisjon Definisjon av MS Historikk Sykdomsmekanismer Hvem rammes av sykdommen? Hvilke typer inndeler man Ms-sykdommen i? Hvilke symptomer og utfall kan sykdommen gi? EDSS Behandlingsmuligheter? Prognose? Oppsummering og spørsmål

15 Sykdomsmekanismer De fleste forskere i dag tror at MS skyldes et samspill mellom mange ulike faktorer.. Genetisk disposisjon (arv) Flere faktorer i miljøet (oppvekst) Tilfeldigheter

16 Sykdomsmekanismer Genetiske faktorer: Immunsystemet 1. Obduksjonsstudier på avdøde individer med MS viser immunaktivitet 2. Behandling som demper immunsystemet virker svært godt 3. Genetiske studier peker mot gener som styrer immunsystemet: HLA - gener

17 Er MS arvelig? Enegget tvilling Toegget tvilling Søsken Forelder eller barn Halvsøsken Tante, onkel, kusine Adoptert søsken Hele befolkningen MS-risiko i prosent

18 Sykdomsmekanismer Miljøfaktorer: Mulige risikofaktorer i miljøet for å utvikle MS: Mangel på Vitamin D / sollys Røyking Epstein-Barr virus / kyssesyke

19 Sykdomsmekanismer Migrasjon fra lav- til høyrisikoområde gir økt MS-risiko. Effekt av migrasjon størst før 15 års alder.

20 Sykdomsmekanismer

21 Disposisjon Definisjon av MS Historikk Sykdomsmekanismer Hvem rammes av sykdommen? Hvilke typer inndeler man Ms-sykdommen i? Hvilke symptomer og utfall kan sykdommen gi? EDSS Behandlingsmuligheter? Prognose? Oppsummering og spørsmål

22 Hvem rammes av sykdommen? I Norge er det en forekomst på ca. 150 pr innbyggere. Det diagnostiseres 6 8 nye tilfeller pr innbyggere årlig. Dvs. at vi i Norge pr. dags dato har et sted mellom 7500 og 8000 pmms og at ca. 300 nydiagnostiseres hvert år.

23 Hvem rammes av sykdommen? Det er flest kvinner som rammes M:K < 1:2. Vanligste debutalder er 30 år, men sykdommen kan ramme barn og eldre. Hos de som debuterer i barndom eller etter overgangsalder, er kjønnsforekomsten lik.

24 Disposisjon Definisjon av MS Historikk Sykdomsmekanismer Hvem rammes av sykdommen? Hvilke typer inndeler man Ms-sykdommen i? Hvilke symptomer og utfall kan sykdommen gi? EDSS Behandlingsmuligheter? Prognose? Oppsummering og spørsmål

25 Hvilke typer inndeler man Mssykdommen i? RRMS (relapsing remitting); Atakkvis MS, tilbakevendende atakker som går tilbake helt eller delvis mellom atakkene. SPMS; Sekundær progressiv MS. Etter lengre eller kortere tid endrer sykdommen karakter fra RRMS til SPMS, som preges av langsom gradvis forverring uten forbedringsperioder i mellom. PPMS; Primært progressiv MS, der den rammede i minst 12 måneder har vist en jevn forverring uten tegn til bedre perioder.

26 Hvilke typer inndeler man Mssykdommen i? Litt om «snill eller godartet» MS Hører inn under RRMS. Forekomst er usikker, fordi mange aldri får diagnosen.

27 Hvilke typer inndeler man Mssykdommen i? I 2004 møtte jeg en kvinne på poliklinikken som kom pga. nummenhet i den ene armen. I 1973 (21 år gammel) hadde hun vært innlagt ved RH pga. tåkesyn og svær ustøhet. Hun ble utredet og fikk en kortvarig kur med ACTH, som var den tids atakkbehandling. Hun fikk diagnosen synsnervebetennelse. Symptomene hennes bedret seg spontant etter behandlingen.

28 Hvilke typer inndeler man Mssykdommen i? Hun hadde forandringer i spinalvæsken som var typiske for MS. Hun har senere (fra 1973 til 2004) levd normalt med full jobb, familie og barn.

29 Hvilke typer inndeler man Mssykdommen i?

30 Disposisjon Definisjon av MS Historikk Sykdomsmekanismer Hvem rammes av sykdommen? Hvilke typer inndeler man Ms-sykdommen i? Hvilke symptomer og utfall kan sykdommen gi? EDSS Behandlingsmuligheter? Prognose? Oppsummering og spørsmål

31 Hvilke symptomer kan MS sykdommen gi? Definisjon av et MS attakk («relapse, exacerbation, skov, schub»: En episode med symptomer og utfall fra sentralnervesystemet som varer mer enn 24 timer i fravær av feber eller infeksjon. Attakket utvikles vanligvis subakutt i løpet av timer, dager eller uker, men noen ganger kan symptomer opptre mer akutt.

32 Hvilke symptomer kan MS sykdommen gi? Hvor i sentralnervesystemet attakket skjer, bestemmer hvilke symptomer som utvikler seg

33 Hvilke symptomer kan MS sykdommen gi? Motoriske: Kraftsvikt, nedsatt tempo og finmotorikk og spastisitet Sensoriske: Endret berøringssans, smertesans, leddsans, vibrasjonssans og temperatursans inklusive smerter Syn og hørsel: Tåkesyn - synstap, smerter bak øyet, skygger i synsfeltet, redusert hørsel og øresus

34 Hvilke symptomer kan MS sykdommen gi? Autonome utfall: Dårlig kontroll med urinblære eller tarm, seksuelle problemer, dårlig blodtrykksregulering med besvimelsestendens Lillehjerne/hjernestamme: utydelig tale, svelgevansker, dobbeltsyn, ansiktsskjevhet, balanse- og koordineringsvansker

35 Hvilke symptomer kan MS sykdommen gi? Emosjonelle symptomer: depresjon, oppstemthet og kognitiv svikt (orienteringsvansker eller redusert hukommelse) Fatigue (uforklarlig utmattethet fysisk og mentalt)

36 Disposisjon Definisjon av MS Historikk Sykdomsmekanismer Hvem rammes av sykdommen? Hvilke typer inndeler man Ms-sykdommen i? Hvilke symptomer og utfall kan sykdommen gi? EDSS Behandlingsmuligheter? Prognose? Oppsummering og spørsmål

37 MS : Functional systems MS : Functional systems Sengeliggende Død Avhengig av rullestol 1. Pyramidal functions (0= normal, 6= Qadriplegia) 2. Cerebellar functions ( 0=normal, 5 =så svær ataxi at koordinerte bevegelser Behov ikke kan for gang gjennomføres) 3. Brainstem functions (0=normal, hjelpemidler 5=kan ikke svelge eller snakke) Økte problemer 4. Sensory functions i gang funksjon (0=normal, 6= følelsesløs fra nakken og ned) 5. Bowel and Minimalt bladder functions (0=normal, 6=tap av all kontroll Normal med tarm handicap og blære) nevrologisk 6. Visual functions (0=normal, 6=(nesten) blind på begge status øyne) 7. Cerebral (Mental) functions (0=normal, 5=demens) 8. Other functions A. spasticity (0=Ingen, 3=alvorlig) B. Others (0=intet, 1= noe annet som bidrar til MS invaliditet) AGB Adapted from Kurtzke J.F. Neurology 1983; 33:

38 MS : EDSS Normal nevrologisk status MS : EDSS AGB Adapted from Kurtzke J.F. Neurology 1983; 33: Sengeliggende Død 0,0 Normal nevrologisk status 1,0 Ingen funksjonshemming men grad 1 i ett FS Avhengig av rullestol 1,5 Ingen funksjonshemming men grad 1 i mer enn ett FS 2,0 Minimal funksjonhemming i ett FS (FS 2, de andre 0 eller 1) 2,5 Minimal funksjonshemming i to FS ( To FS 2, de andre 0 eller 1) 3,0 Moderat funksjonshemming Behov i ett FS for (FS 3, gang de andre 0 eller 1) 3,5 Fullt oppegående men moderat hjelpemidler funksjonshemmet (en FS grad 3 og en eller 2 grad 4,0 2), eller (to FS grad 3) eller (fem FS grad 2) Fullt oppegående Økte uten problemer ganghjelpemiddel opptil 12 timer hver dag, men minst en FS grad 4. Kan i gang gå inntil funksjon 500 m uten støtte eller hvile. 4,5 Gangdistanse 300 m uten hjelpemiddel 5,0 Gangdistanse 200 m uten hjelpemiddel Minimalt 5,5 Gangdistanse 100 m uten hjelpemiddel 6,0 Gangdistanse handicap 100 m med stokk/krykke 6,5 Gangdistanse 20 m med støtte 7,0 Gangdistanse 5 m med støtte, rullestolbruker selvstendig minst 12 timer daglig 7,5 Rullestolbruker hele tiden 8,0 I seng eller stol mye av dagen. Har mye bruk av armer til måltider, egenstell mm 8,5 I seng mye av dagen. Trenger mye hjelp til måltider, stell mm 9,0 I seng hele dagen, kan kommunisere og spise/svelge 9,5 Hjelpeløs sengeliggende 10 Død som følge av MS

39 MS : EDSS MS : Sykdomsutvikling: EDSS Sengeliggende Død Avhengig av rullestol Økte problemer i gang funksjon Behov for gang hjelpemidler Normal nevrologisk status Minimalt handicap AGB Adapted from Kurtzke J.F. Neurology 1983; 33:

40 Disposisjon Definisjon av MS Historikk Sykdomsmekanismer Hvem rammes av sykdommen? Hvilke typer inndeler man Ms-sykdommen i? Hvilke symptomer og utfall kan sykdommen gi? EDSS Behandlingsmuligheter? Prognose? Oppsummering og spørsmål

41 Behandlingsmuligheter Attakkbehandling Bremsemedisin 1. Førstelinjebehandling 2. Andrelinjebehandling 3. Tredjelinjebehandling Symptomlindrende behandling

42 Behandlingsmuligheter Attakkbehandling: Indikasjon: Attakker med signifikant funksjonssvikt hos personer med RRMS eller SPMS, hvor andre årsaker til funksjonssvikten er utelukket.

43 Behandlingsmuligheter Attakkbehandling: 3-5 dagers kur med høydose ( g) Metylprednisolon evt. med gradvis nedtrapping over 12 dager. Plasmautskiftning kan vurderes ved manglende effekt av Metylprednisolon. (Intravenøs immunglobulin)

44 Behandlingsmuligheter Bremsemedisin; Førstelinjebehandling: Interferon beta-1a (Avonex, Rebif) Interferon beta-1b (Betaferon, Extavia) Glatimeracetat (Copaxone)

45 Behandlingsmuligheter Bremsemedisin; Førstelinjebehandling: Hvordan gis bremsemedisin: Avonex gis som sprøyte i muskel (intramuskulært) 30 mikrogram en gang i uka Rebif gis som sprøyte i underhuden (subcutant) 22 eller 44 mikrogram tre ganger i uka Betaferon og Extavia gis som sprøyte i underhuden (subcutant) annenhver dag Copaxone gis som sprøyte i underhuden (subcutant) daglig

46 Behandlingsmuligheter Bremsemedisin; Førstelinjebehandling: Virkningsmekanismer: Interferron beta hemmer aktivering av T- lymfocyter og gir en «snillere» immunrespons ved at vandringen av betennelsesceller gjennom blod hjerne barrieren hemmes. Glatimeracetat (Copaxone) består av syntetiske peptider som likner myelin basisk protein. Tanken ved oppstart var at stoffet «lurte» immunapparatet slik at det angrep stoffer i preparatet og ikke myelin i nervesystemet. Nå nøyer man seg med å si at preparatet endrer immunprosesser som er viktige i utviklingen av MS.

47 Behandlingsmuligheter Bremsemedisin; Andrelinjebehandling: Natalizumab (Tysabri) Fingolimod (Gilenya)

48 Behandlingsmuligheter Bremsemedisin; Andrelinjebehandling: Administrasjon av Natalizumab (Tysabri): 300 mg Tysabri gis som drypp direkte i en samleåre (intravenøst) i løpet av en time, etterfulgt av en times observasjon (for å oppdage evt. allergiske reaksjoner) hver 4. uke. Gis på sykehusavdeling eller poliklinikk med spesialtrent personale til stede.

49 Behandlingsmuligheter Bremsemedisin; Andrelinjebehandling: Fingolimod (Gilenya): Virkningsmekanisme: Blokkerer en reseptor på B- og T- lymfocyter, slik at de ikke vandrer ut fra lymfeknutene. Det gir en omdistribuering av autoreaktive lymfocyter og redusert inflammasjon i sentralnervesystemet.

50 Behandlingsmuligheter Bremsemedisin; Andrelinjebehandling: Fingolimod (Gilenya): Dosering: En tablett 0,5 mg daglig.

51 Behandlingsmuligheter Bremsemedisin; Tredjelinjebehandling: Mitoxantron Cellegift som demper immunapparatet effektivt Ikke godkjent til bruk ved MS i Norge, men i USA og flere europeiske land. (Det må søkes individuelt for hver pasient). Kan være aktuell ved RRMS med høy sykdomsaktivitet, til tross for behandling med første- og andrelinjepreparat. Doseres som intravenøs infusjon som beregnes etter kroppsoverflate, hver 3. måned. Meget grundig kartlegging og oppfølging under behandling.

52 Behandlingsmuligheter Symptomatisk behandling: Gange- og andre motoriske vansker Fampridin (Fampyra), Kaliumkanalblokker, som bedrer motorikk, særlig gangfunksjon Indikasjon: MS i funksjonsgruppe EDSS 4 7 Utprøves ved spesialavdeling/poliklinikk Depottablett 10 mg 2 ganger daglig

53 Behandlingsmuligheter Symptomatisk behandling: Spastisitet: Baklofen Benzodiazepiner Sativex Botox

54 Behandlingsmuligheter Symptomatisk behandling: Smerter: Håndkjøpspreparater (ASA, Paracet mm.) Opioider (Kodein, morfin mm) Neurontin Lyrica Carbamazepin

55 Behandlingsmuligheter Symptomatisk behandling: Depresjon/angst: SSRI preparater TCAD Anxiolytica Samtaleterapi

56 Behandlingsmuligheter Symptomatisk behandling: Blæreforstyrrelser: Dempende medikamenter mot «urgency» (Toviaz, Vesicare etc) RIK (Ren intermitterende kateterisering) «selvkateterisering»

57 Disposisjon Definisjon av MS Historikk Sykdomsmekanismer Hvem rammes av sykdommen? Hvilke typer inndeler man Ms-sykdommen i? Hvilke symptomer og utfall kan sykdommen gi? EDSS Behandlingsmuligheter? Prognose? Oppsummering og spørsmål

58 Prognose? Hver pmms er unik. Sykdommen fluktuerer i sitt naturlige forløp og dette gjør det vanskelig å vite sikkert om den endring man opplever til det bedre eller verre, skyldes medisiner man bruker, andre forhold eller sykdommen.

59 Prognose? Det svingende forløpet gir et stort marked for «mirakelkurer» og dessverre mye useriøse terapianbefalinger som av og til ukritisk videreformidles av media. (Eks: TV2s dekning av LDN behandlingens «fortreffelighet»).

60 Prognose? For å kunne si med noen grad av sikkerhet om noe virker må man sammenlikne behandling/ikke behandling hos to ellers likeverdige grupper over lang tid, og måle om det er forskjell på gruppene.

61 Oppsummering og spørsmål MS kan ikke kureres, men det finns gode medisinske anfallsdempende, bremsende og symptomlindrende virkemidler. MS beskytter ikke mot noe som helst, slik at alle nye symptomer skal tas alvorlig og utredes. Det kan være noe annet som ligger bak.

62 Spørsmål?

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Immunmodulerende behandling CIS CDMS/RRMS

Detaljer

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Natalizumab (Tysabri )

Natalizumab (Tysabri ) Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene Øivind Grytten Torkildsen «MS er en diagnose som aldri kan stilles for sent» Nevroradiolog på Ullevål sykehus, midten av 1980-tallet. Kasuistikk MR-forandringer

Detaljer

Erfaring med MS LIS-anbefalinger ved Oslo universitetssykehus

Erfaring med MS LIS-anbefalinger ved Oslo universitetssykehus Erfaring med MS LIS-anbefalinger ved Oslo universitetssykehus Hanne Flinstad Harbo Professor, overlege (MD, PhD, MHA) Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitet

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert fredag 22. november :08 Skrevet av Christian Anker. Hva er MS?

Helsenett.no - Sist oppdatert fredag 22. november :08 Skrevet av Christian Anker. Hva er MS? Hva er MS? Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom kjennetegnet av akutte betennelser og kronisk avtagende funksjon i ulike deler av hjernen og ryggmargen som følge av en feil i immunforsvaret. De

Detaljer

Multippel sclerose gjennom 1000 år Fra kroken på døra til effektiv immunmodulerende behandling

Multippel sclerose gjennom 1000 år Fra kroken på døra til effektiv immunmodulerende behandling Multippel sclerose gjennom 1000 år Fra kroken på døra til effektiv immunmodulerende behandling Astrid Edland Overlege, nevr.avd., Drammen sykehus VVHF 16.01.2019 Multippel sklerose Kronisk inflammatorisk,

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

NEVROPATI OG SARKOIDOSE

NEVROPATI OG SARKOIDOSE NEVROPATI OG SARKOIDOSE Oslo, 5. mars 20 SVEIN IVAR MELLGREN Professor emeritus dr.med., overlege Forskningsgruppe nevromuskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Revisjon av LIS-MS AVTALER 2014

Revisjon av LIS-MS AVTALER 2014 Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF 27. februar 2014 Revisjon av LIS-MS AVTALER 2014 LIS-avtaler i perioden 1.2.2014-28.2.2015 og anbefaling ved valg av immunmodulerende

Detaljer

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose?

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose? Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose? Kjell-Morten Myhr Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus & Institutt for klinisk

Detaljer

LIS-MS AVTALER Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF. Februar 2016

LIS-MS AVTALER Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF. Februar 2016 Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Februar 2016 LIS-MS AVTALER 2016 LIS-avtaler i perioden 1.3.2016-28.2.2017 og anbefaling ved valg av immunmodulerende (sykdomsmodifiserende)

Detaljer

Komplikasjoner ved sykdomsmodifiserende behandling av MS

Komplikasjoner ved sykdomsmodifiserende behandling av MS Komplikasjoner ved sykdomsmodifiserende behandling av MS Av Elisabeth Gulowsen Celius, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål Det har vært en enorm utvikling i MS-behandlingen siden vi

Detaljer

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

MS KONFERANSEN 9. JUNI 2015 HAMAR; Dagens emne var Progressiv MS Fokus på mestring.

MS KONFERANSEN 9. JUNI 2015 HAMAR; Dagens emne var Progressiv MS Fokus på mestring. MS KONFERANSEN 9. JUNI 2015 HAMAR; Dagens emne var Progressiv MS Fokus på mestring. Karin Hoel, leder i region Øst, åpnet dagen med en hilsen til de fremmøtte. Dagens program, var både interessant og langt,

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Ataksier. Jeanette Koht Nevrolog Drammen sykehus. Frambu 22.september 2015

Ataksier. Jeanette Koht Nevrolog Drammen sykehus. Frambu 22.september 2015 Ataksier Jeanette Koht Nevrolog Drammen sykehus Frambu 22.september 2015 Ataksi= uten orden Nyttig om hjernen Hjernen veier ca 1.5 kilo ~60% fett Signaler føres ~ 500km /time Over 100 milliarder nerveceller

Detaljer

taler imot Trygve Holmøy Ahus

taler imot Trygve Holmøy Ahus Oralt paradigmeskifte i MSbehandlingen - hva taler for, hva taler imot Trygve Holmøy Ahus Har mottatt forskningsstøtte og/eller reisestøtte/arrangementsstøtte forelesningshonorar fra Sanofi Aventis, Merc

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste til personar med MS Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste i dag i fremtida Samhandle Helhet Forløp Veileder Behandle Oppfølging av behandling Tilpasset rehabilitering

Detaljer

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og

Detaljer

NORSK MS REGISTER OG BIOBANK EKSEMPLER PÅ BRUK AV DATA TIL KVALITETSFORBEDRINGSARBEID TORI SMEDAL

NORSK MS REGISTER OG BIOBANK EKSEMPLER PÅ BRUK AV DATA TIL KVALITETSFORBEDRINGSARBEID TORI SMEDAL NORSK MS REGISTER OG BIOBANK EKSEMPLER PÅ BRUK AV DATA TIL SARBEID TORI SMEDAL 18.06.2019 MULTIPPEL SKLEROSE (MS) Nevrologisk sykdom i sentralnervesystemet Kronisk Rammer unge voksne Dobbelt så mange kvinner

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

MS og graviditet. Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet

MS og graviditet. Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet MS og graviditet Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet 16.1.19 1 Disposisjon Fertilitet Hormoner og graviditet Naturlig forløp Sykdomsmodifiserende behandling Risiko for pasienten Risiko for barnet Amming

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg

Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg - hvite blodlegemer (B- og T-lymfocytter) dirigerer immunforsvaret til å angripe nervecelleutløpere i hjerne og ryggmarg B-lymfocytt Nervecelle

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1 BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1 HVA SKAL/KAN REGISTRERES NÅR SKAL DET REGISTRERES NY-DIAGNOSTISERT PASIENT PROSPEKTIV REGISTRERING RETROSPEKTIV REGISTRERING ELEKTRONISK REGISTRERING VIA HELSENETT AV MS PASIENTER

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB) FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Epilepsi, forekomst og diagnostisering Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose

Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn Forebyggende MS-behandling

Detaljer

Seminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Seminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Seminar om CFS/ME Kjersti Uvaag Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet sommeren 2012 Omfatter barn, unge og voksne Representanter fra

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodifiserende behandling av multippel sklerose

Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodifiserende behandling av multippel sklerose IS-1905 Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodifiserende behandling av multippel sklerose Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene

Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Parkinsonbehandling - med fokus på komplikasjonene Christofer Lundqvist, Prof/Overlege, Forskningssenteret/Nevrologisk avdeling, Ahus/UiO 1. Hva er Parkinsonisme? Hovedsymptomer: Skjelving spesielt i hvile

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

MSrapporten. Farvel til sprøytene? Ny satsing for progressiv MS. Innvandrere rammes hardere av MS. Nytt protein gir håp om gjennombrudd

MSrapporten. Farvel til sprøytene? Ny satsing for progressiv MS. Innvandrere rammes hardere av MS. Nytt protein gir håp om gjennombrudd MS-bladet nr. 5-2013 2013 MSrapporten Farvel til sprøytene? Ny satsing for progressiv MS Innvandrere rammes hardere av MS «Hvis jeg havner i rullestol, skal jeg fortsette å kjøpe kjempedyre, fine sko,

Detaljer

Huntingtons sykdom Fjernundervisning

Huntingtons sykdom Fjernundervisning Huntingtons sykdom Fjernundervisning 12.03.2013 Disposisjon Hva er Huntingtons sykdom (HS)? - forekomst - symptomer - sykdomsutvikling Aktuelle hjelpetiltak og faginstanser Hva er Huntingtons sykdom (HS)?

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst

Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst 2% CHONDROITIN SULFATE Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst www.navamedic.com 2 Forord Denne folder er for deg som skal behandles

Detaljer

MSrapporten. Farvel til sprøytene? Ny satsing for progressiv MS. Innvandrere rammes hardere av MS. Nytt protein gir håp om gjennombrudd

MSrapporten. Farvel til sprøytene? Ny satsing for progressiv MS. Innvandrere rammes hardere av MS. Nytt protein gir håp om gjennombrudd MS-bladet nr. 5-2013 2013 MSrapporten Farvel til sprøytene? Ny satsing for progressiv MS Innvandrere rammes hardere av MS «Hvis jeg havner i rullestol, skal jeg fortsette å kjøpe kjempedyre, fine sko,

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Å gjenkjenne den døende fasen

Å gjenkjenne den døende fasen Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

IS-1464 Behandling av multippel sklerose (MS) med natalizumab Oppstart, gjennomføring og avslutning av behandling

IS-1464 Behandling av multippel sklerose (MS) med natalizumab Oppstart, gjennomføring og avslutning av behandling IS-1464 Behandling av multippel sklerose (MS) med natalizumab Oppstart, gjennomføring og avslutning av behandling Heftets tittel: Behandling av multippel sklerose (MS) med natalizumab Oppstart, gjennomføring

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Forskningsprosjekter 2011

Forskningsprosjekter 2011 Forskningsprosjekter 2011 Liberate; en observasjonsstudie for sikkerhet og klinisk praksis ved Fampyra behandling ved redusert gangfunksjon ved MS Prosjektperiode: 2011-2015 HN HSØ OPERA - studie med ocrelizumab

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

MS- K O N F E R A N S E N 2015 Å L E S U N D 2 9. M A I

MS- K O N F E R A N S E N 2015 Å L E S U N D 2 9. M A I PROGRESSIV MS MS- K O N F E R A N S E N 2015 Å L E S U N D 2 9. M A I S T I G W E R G E L A N D N A S J O N A L K O M P E T A N S E T J E N E S T E F O R M S N E V R O L O G I S K A V D E L I N G H A U

Detaljer

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB

ALS. Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB ALS Elisabeth Farbu Konst. avd.sjef, prof.dr.med. Nevrosenteret, SUS, UiB Hjernen er mennesket Hjernen og nervesystemet er grunnlaget for all menneskelig sivilisasjon og kulturbygging Snaut 1,5 kg Store

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Legemiddel Assistert Rehabilitering

Legemiddel Assistert Rehabilitering Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang

Detaljer

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Ragna I. Gjone Anika Aakerøy Jordbru Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Visse biologiske legemidler og ISFordningen. Innlegg for DRG-forum 12.3.2009

Visse biologiske legemidler og ISFordningen. Innlegg for DRG-forum 12.3.2009 Visse biologiske legemidler og ISFordningen 2009 Innlegg for DRG-forum 12.3.2009 Agenda 1. Konseptuell forståelse av beregningsprinsippet 2. Relevante data fra Reseptregisteret 3. Rapporteringsmessige

Detaljer