Prosjektrapport fra Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Prosjektrapport fra Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag i

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD... VI SAMMENDRAG... 1 INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅL OG OVERORDNET MÅLSETTING FOR PROSJEKTET OVERORDNET EFFEKTMÅL OG RESULTATMÅL RAPPORTENS INNHOLD OG INNDELING PROSJEKTETS OMFANG OG ORGANISERING PROSJEKTDELTAKERE OG OPPSTART DELPROSJEKT 1: UTFORDRINGER MED UNGDOMSSATSING PÅ SYSTEMNIVÅ DELPROSJEKT 2: GODE ARBEIDSMETODER FOR OPPFØLGING AV UNGDOM MED SAMMENSATTE BEHOV15 8. ORGANISERING ORGANISASJONSKART PARTENES ROLLER OG OPPGAVER Prosjekteier Styringsgruppe Arbeidsutvalget Koordinator for styringsgruppen og arbeidsutvalget Prosjektleder praksis Forskningsleder Forskergruppe Arbeidsgruppe Praksisfeltet, oppgaver for deltakende NAV-kontor Brukerinvolvering og oppgaver for brukerrepresentanter ØKONOMI OG RESSURSBRUK UTPRØVING AV ARBEIDSMETODER UTPRØVINGENE I SØR-TRØNDELAG Ulike perspektiver i tilnærmingen LÆRINGSSYSTEMET KUNNSKAPSUTVIKLING OG LÆRING PÅ ULIKE NIVÅ I PROSJEKTET Møtearena og deltakelse fra aktørene i prosjektet LÆRING MELLOM DE LIKEVERDIGE PARTENE Hva har NAV Lært? Hva har forskerne lært? Hva har brukerne lært? Læring mellom forsøksfylkene sett fra Sør-Trøndelags ståsted INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Informasjonsmeldinger internt i prosjektet Informasjon om prosjektet til andre Mediedekning og publikasjoner KOMPETANSEUTVIKLING I DE DELTAKENDE NAV-KONTORENE Læring og forankring på den enkelte utviklingsarena IMPLEMENTERING AV FORSØKET I NAV I SØR-TRØNDELAG ETTER UTPRØVINGENE Læring til andre NAV-enheter i fylket som ikke har vært med i prosjektet RAPPORTERING FRA PRAKSIS VED NAV ii

3 18. FAKTA OM JOBBHUSET BRUKERINVOLVERT EVALUERING De viktigste tiltakene som er fremkommet: Hva har vi oppnådd gjennom utprøvingen? GRUPPEBASERT AVKLARING MED INDIVIDUELL OPPFØLGING -FOR UNGDOM MED AAP Hvem er ungdommene som har deltatt i utprøvingen? Justert metode med utgangspunkt i tilbakemeldinger Oppfølging etter gjennomført kurs Overgang til arbeidsrettet aktivitet Hvilke jobber får ungdommene? Ungdommenes nytteverdi av gruppeprosessene NAV-ansattes nyttevurdering av gruppeprosessene NAV ORKDAL AVKLARING OG OPPFØLGING AV UNGDOM I GRUPPE Organisering Oppmøte Ressursbesparelsen av gruppetilbud Gruppetilbud for alle, uavhengig av ytelse/innsatsbehov Utfordringer Tidlig avklaring Samarbeid med andre Samarbeid med arbeidsgivere Eierskap til egen aktivitetsplan Varig tilknytning til arbeid eller utdanning Tre suksessfaktorer til slutt NAV LERKENDAL AVKLARING- OG KARTLEGGINGSSAMTALER Målsetning Opplæring i bruk av metodikken Målgruppe og henvisninger Metodikk i samtalene Praktisk gjennomføring av samtalene Arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan Evalueringer og erfaringer underveis ARBEIDSRETTET OPPFØLGING AV UNGE MED TEGNSPRÅK SOM FØRSTESPRÅK Bakgrunn og målsetting Kunnskapsinnhenting Metodeutvikling Resultater og erfaringer fra NAV på arbeidsinkludering av døve SAMHANDLINGSKOMPETANSE Målsetning Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag Utprøving av redskap for møteledelse Erfaringer fra NAV på samhandlingskompetanse ETABLERING AV BRUKERRÅD FOR UNGDOM Målsetting: Gjennomføring Erfaringer Videreføring Mandat Brukerråd Ungdom- praksis og kunnskapsutvikling i NAV ERFARINGER SETT FRA NAV SØR-TRØNDELAG SIN SIDE OPPSUMMERING AV ERFARINGER FRA PROSJEKTSAMARBEIDET iii

4 Erfaring fra samarbeid med ulike forskningsmiljø Erfaring fra samhandling mellom NAV og brukerrepresentanter Erfaringer fra NAV Sør-Trøndelag om læring og utvikling i NAV-kontor OPPSUMMERING AV RESULTATER FRA NAV Oppsummering fra Jobbhuset Oppsummering fra NAV Orkdal Oppsummering fra NAV Lerkendal ERFARING FRA ARBEIDSINKLUDERING GJENNOM UTPRØVINGENE Erfaringer fra arbeidsinkludering gjennom gruppetilbud Samlet erfaringer fra arbeidsinkludering RESULTAT I FORHOLD TIL MÅL OG PLANER FOR FORSØKET RISIKOVURDERING OG TILTAK I SISTE PROSJEKTÅR Hva ble oppnådd Hva ble ikke oppnådd, analyse/hvorfor AVSLUTNING OG VEIEN VIDERE DEL 1 LITTERATURLISTE RAPPORT FRA FORSKNING INNLEDNING Bredde i mål og forventninger til resultater Utvikling av delprosjekt i Sør-Trøndelag forskernes oppgaver Forskergruppe Perspektiv på likeverdig samarbeid mellom deltakende parter fra forskning Forskningsdesign og metodisk tilnærming Å være forsker i et samarbeidsprosjekt Etiske vurderinger NAV ORKDAL: KURSGRUPPEN «ALLE KAN» Bakgrunn Før utprøving (T0) Utvikling av utprøving og gjennomføring (T1) Metode Analyse Resultater Oppsummering KURSGRUPPER PÅ JOBBHUSET, NAV MIDTBYEN OG NAV ØSTBYEN Bakgrunn Utprøving av arbeidsmetode Fremgangsmåte samarbeid mellom praksis, forskning og brukere på Jobbhuset Metodisk tilnærming og datainnsamling (T0) Gruppearbeid som metode for ungdom før utprøving (T1) Utprøving av kurs for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) Prosessuelle endringer i kursene under utprøvinger (T2) Resultater UTPRØVING AV BRUKERSTYRTE EVALUERINGER Diskusjon og konklusjon MINORITETSPERSPEKTIVET: MINORITETSUNGDOM I NAVS GRUPPETILBUD Innledning Minoritetsungdom innenfor/utenfor Forskningsmetode/framgangsmåte Utprøvingene og resultatene Oppsummering: Fra minoritetsperspektivet til mangfoldsperspektivet AVKLARINGS- OG KARTLEGGINGSSAMTALER I NAV - KARRIEREVEILEDNING iv

5 Bakgrunn Gjennomføring av utprøvingene Teoretisk bakteppe SCI-kurs (Structured Career Interview) Metode Hvordan har vi fulgt utprøvingene? NAV-veiledere og brukeres erfaringer og opplevelser med karriereveiledningsverktøyene Oppsummering ARBEIDSINKLUDERING AV UNGE TEGNSPRÅKLIGE - GJENNOMFØRT VED ET DELTAKERSTYRT UTVIKLINGSARBEID Innledning Resultat: Prosjektmedlemmenes erfaringer Resultat: Erfaringene til de tegnspråklige arbeidstakerne og deres arbeidsgivere Resultat: Kunnskapsflyt Oppsummering og anbefalinger videre SAMHANDLINGSKOMPETANSE NAV LERKENDAL Utforming av prosjektsamarbeidet PÅ BAKGRUNN AV DEN INNLEDENDE FASEN BLE FØLGENDE PROSJEKTPLAN UTARBEIDET: Teorigrunnlag Metode Forskningsmetodisk samarbeid i del 1) - Erfaringer fra tverretatlige møter Resultater fra del Tilnærminger til møteledelse/gruppeledelse Resultater Oppsummering BRUKERRÅD FOR UNGDOM Bakgrunn Brukerrådet som utprøvingsområde Forskningsmetode Resultater Brukerrådet som etablert organ Samarbeid, ledelse og medvirkning Oppsummering FORSKNINGSRESULTAT FRA UTDANNING OG LÆRINGSSYSTEM Resultater innen utdanning Forskningsformidling Forståelse av kunnskap og læring i læringssystem Resultater med relevans for læringssystem OPPSUMMERING OG DISKUSJON Oppsummering resultater Diskusjon Om forskningens kunnskapsbidrag DEL 2 LITTERATUR v

6 FORORD Forsøket Praksis og kunnskapsutvikling er nå over. Vi vil takke Arbeids- og velferdsdirektoratet for at vi vi ble valgt ut som forsøksfylke og for oppfølgingen underveis. En spesiell takk til prosjektleder Anne Høgetveit med sin prosjektstab i direktoratet, som har lagt stor vekt på av at vi som har vært forsøksfylker skulle lære mellom partene internt i prosjektet og mellom fylkene. Dette har gitt mulighet for å utveksle erfaringer med andre deltakere i forsøket, fra prosjekteierne, brukerrepresentanter, representanter fra NAV og representanter fra forsknings og utdanning. Takk til prosjekteierne ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og NAV Sør-Trøndelag. Dette har vært et komplekst prosjekt å lede, med mange mål, utprøvinger, parter og interessenter. En spesiell takk til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har stilt med styringsgruppeleder og administrert arbeidet i styringsgruppen og hatt ansvar for fordeling og oppfølging av økonomien i prosjektet. Takk til NAV Sør-Trøndelag for at man åpnet opp for praksis og kunnskapsutvikling i egen organisasjon, involverte så mange aktører i arbeidet og skapte en forankring av arbeidet i NAV, både lokalt hos de som deltok i utprøvingene og ellers i organisasjonen. Takk til styringsgruppen som har bestått av representanter for ledelsen ved forsknings og utdanningssektoren, brukerrådsleder, rådmannens fagstab og brukerombud i Trondheim kommune Til slutt vil vi sende en stor takk til alle prosjektdeltakerne i prosjektet, representanter fra brukere, NAV og forskning og utdanning, som har gjort jobben med utprøving, erfaringsutveksling og dokumentasjon av arbeidet. Sist, men ikke minst, takker vi alle de ungdommene som har takket ja til å delta i forsøket. Uten dem hadde det ikke blitt noe av dette arbeidet. Trondheim 28.februar 2017 Ann Kristin Løe Prosjektleder praksis Anne Moe Forskningsleder vi

7 SAMMENDRAG Av Ann Kristin Løe og Anne Moe Innledning om prosjektet Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontor er et nasjonalt forsøk i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet som har pågått i perioden Hovedformålet med forsøket er en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov. Prosjektet i Sør-Trøndelag har hatt målgruppe unge i alderen år med sammensatte behov, som står utenfor arbeid og utdanning. Prosjekteiere på fylkesnivå har vært Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og NAV Sør-Trøndelag i samarbeid. I Sør-Trøndelag har omtrent 40 prosjektdeltakere bidratt aktivt inn i forsøket fra de fire partene; praksis, forskning, utdanning og brukere. Fra NAV har følgende NAV-kontor vært involvert i utprøvingene: NAV Lerkendal, NAV Orkdal og Jobbhuset ved NAV Midtbyen og NAV Østbyen. Omtrent 700 deltakere har vært med i utprøvingene totalt. De fleste brukerne som har deltatt i utprøvingene har sammensatte behov og trenger mer avklaring og oppfølging fra NAV før de kan nyttiggjøre seg andre tilbud. Det har vært omtrent 20 forskere involvert i prosjektet fra flere avdelinger og institutt ved tidligere Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST), NTNU og Sintef. For å styrke brukernes rolle og bidrag i arbeidet ble det etablert et brukerråd for ungdom som besto av to representanter fra hver av utprøvingsarenaene, i tillegg til brukerombudet i Trondheim kommune. Arbeidet har vært organisert i to delprosjekt, 1) kartlegging av status for unge i fylket og 2) utprøving av nye arbeidsmetoder. I tillegg har det vært gjennomført en forløpsstudie som har fulgt deltakernes utvikling fra de startet utprøvingen og frem til ett år etterpå. Utprøvinger av arbeidsmetoder i praksis Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag har gitt rom for å drive et utviklingsarbeid i en skala i NAV-kontorene som ikke hadde vært mulig innenfor ordinære driftsrammer i NAV. Å få muligheten til å sette av ekstra ressurser i en utviklingsperiode over flere år, har gitt en unik mulighet for deltakende NAV-kontor til å få ny kunnskap og bedre tjenester. NAV Sør-Trøndelag har hatt utprøvinger på 6 områder: Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging (I NAV-kontorets lokaler, for ungdom uavhengig av ytelse og innsatsbehov. Forsøkskontor: NAV Orkdal). Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging og brukerinvolvert evaluering (utenfor NAV-kontorets lokaler, for ungdom med AAP. Forsøkskontor: Jobbhuset NAV Østbyen og Midtbyen) Avklarings- og kartleggingssamtaler (Utprøving av karriereveiledning i NAV-kontor for bedre beslutningsgrunnlag for brukeren. Forsøkskontor: NAV Lerkendal). Arbeidsinkludering for unge med tilretteleggingsbehov (Eksempel fra arbeidsinkludering av unge som har tegnspråk som førstespråk. Forsøkskontor: NAV Lerkendal) 1

8 Samhandlingskompetanse (Utprøving av modell for ansvarsgruppemøter. Forsøkskontor: NAV Lerkendal) Brukerråd for ungdom (Utprøving av metoder for brukerinvolvering for ungdom på systemnivå. Forsøkskontor: NAV Lerkendal) Felles for alle utprøvingene i Sør-Trøndelag er at de har handlet om ulike aspekt ved arbeidsinkludering av unge med sammensatte behov. Tilnærmingen i alle utprøvingene har vært arbeidsrettede med ett ressurs- og mestringsfokus, og det har vært lagt stor vekt på finne fleksible løsninger som tilpasses brukernes behov. For å sikre at man treffer riktig har brukerinvolvering og myndiggjøring på alle nivå stått sentralt i alle utprøvingene. Forskningsmetodisk tilnærming Utvikling av forskningens rolle og bidrag i prosjektet var avhengig av utviklingen og samarbeidet mellom partene. De deltakende NAV-kontor i prosjektet bestemte hvilke nye arbeidsmåter de ønsket å prøve ut, og forskernes oppgave var å bidra med vitenskapelig kunnskap i tilknytning til utprøving av arbeidsmetoder. Forskningsbasert kunnskap kan gi avgjørende bidrag og innspill i utvikling av praksis og velferdstjenester. Denne kunnskap kan gi hjelp til å artikulere, systematisere, analysere, teoretisere og dokumentere erfaringsbasert kunnskap slik at den kan videreutvikles. På den måten kan kunnskap fra praksis bli tilgjengelig for andre og overførbar (Molander 1996). Slik blir både praksis og brukere sentrale partnere i forskning som skal bidra i praksisutvikling. Utdanning som part i prosjektet er representert ved at de fleste forskere har dobbeltroller med stillinger hvor utdanning og forskning kombineres. Det gir store muligheter til å omsette kunnskap og forskningsresultater til utdanning. Sentrale problemstillinger for forskning i prosjektet var følgende: a) Hvilken kunnskap utvikles i utprøving av arbeidsmetodene i prosjektet? b) Hva er resultatene av utprøvingene? c) Hvordan spres kunnskap i et læringssystem? De mest brukte forskningsmetodene har vært fokusgruppeintervjuer og individuelle intervju av prosjektdeltakere i NAV (NAV-ansatte), samarbeidspartnere, ungdommer før deltakelse i utprøvinger, underveis og i etterkant. Det har også vært brukt metoder som følgeforskning og innslag av aksjonsforskning, spesielt i utprøving av metoder om arbeidsinkludering av unge døve og etablering av brukerråd for ungdom i NAV. I tillegg har forskere deltatt i ulike interne arbeidsmøter og deltakelse i aktiviteter som ble igangsatt for å prøve ut den enkelte arbeidsmetode. Fagmøter og andre møtepunkter hvor også brukere har vært representert, har vært viktige kilder for å produsere og validere data gjennom å utveksle erfaringer, tolkninger, analyser og resultater. Dataproduksjon foregikk i starten av prosjektet for å kartlegge hva som var utgangspunktet og situasjonen før utprøvingene startet (T0). Deretter foregikk det dataproduksjon underveis i utprøvingene som ga kunnskap (T1). Perioden med utprøvinger foregikk over en periode på ca 1 ½ år. Den siste dataproduksjonen var etter utprøvingene, dvs hva er resultatene/effekten av utprøvingene (T2). Vi har lagt vekt på at partene i prosjektet skal lære og utvikle kunnskap og praksis sammen. Forskere har hatt behov for å samarbeide med 2

9 både NAV-veiledere og brukere på den enkelte arena i prosjektet. Samarbeidet har utviklet seg forskjellig i de enkelte kontorene, og vi har forsøkt å etterkomme behov og ønsker fra praksis. Samtidig har vi vært nødt til å ta høyde for våre behov om å produsere gode data. Prosjektet ble meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS og behandlingen av personopplysninger ble godkjent. Resultater fra utprøvingene Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging Forsøkskontor: NAV Orkdal og Jobbhuset ved NAV Østbyen og NAV Midtbyen I dette forsøket har det vært utprøving av gruppetilbud til ungdom på flere steder, i form av et fire ukers kurs med gruppemetodikk for ungdom i alderen år. Brukermedvirkning ble vektlagt som viktig for utformingen av gruppetilbudene. Utprøvingen ved Jobbhuset var for ungdommer som mottok arbeidsavklaringspenger. I tillegg hadde de utprøving av brukerstyrte evalueringer av kurs. Tidligere kursdeltakere deltok som assistenter i kursvirksomheten. Aktivitetene har foregått i Lademoens bydelshus, et eget lokale utenfor NAV-kontoret. NAV Orkdal prøvde ut gruppebaserte kurs som avklaringsarbeid i NAV sine møtelokaler. Begge kursvirksomhetene har hatt et faglig, gjennomtenkt program som skulle resultere i planer om aktivitet som førte brukeren nærmere arbeid eller utdanning. Ungdommene som fikk gruppetilbud var ofte ikke i stand til å nyttiggjøre seg tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak i en tidlig fase, men trengte mer fleksibel tilpasning. Resultat fra gruppetilbud Sammenlignet med individuelle samtaler over tid og tradisjonell oppfølging i NAV gir gruppetilbud: o Tettere og mer intensiv kontakt o Kortere avklaringstid o En mer effektiv og tidsbesparende måte å jobbe på o Nytt framtidshåp med konkrete og realistiske aktivitetsplaner for å nå sine mål og høy uttalt motivasjon for arbeid o Økt overgang til arbeid, arbeidsrettede tiltak eller skole. Resultatene øker etterhvert som tiden går. Trenden med økt arbeidstilknytning holder seg også 1,5 år etter avsluttet kurs (resultatene fra interne registerdata for 165 ungdommer både ved NAV Orkdal og Jobbhuset) Gruppesammensetning o Homogene grupper med henhold til avstand til arbeid fungerer best om man skal oppnå gode relasjoner og selvutvikling mellom deltakerne i prosess Behov for fleksible tiltak o Det er viktig å treffe den enkelte på riktig nivå for å skape mestringsopplevelse 3

10 o Det er viktig at NAV-veilederne har et bevisst forhold til hva dialogen og samhandlingen med brukerne skal handle om til enhver tid. Viktig med treffsikker oppfølging o Å tilby aktiviteter utenom NAV-kontorets lokaler gir økt mulighet for å se deltakerne i andre situasjoner og bli bedre kjent med deres potensiale o Mange av brukerne vil ikke kunne nyttiggjøre seg tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak i en tidlig fase men trenger mer fleksibel tilpasning o Fleksible aktiviteter kan oppnås ved å benytte nærmiljøet rundt i større grad Kvalitetssikring gjennom brukerinvolvering o Brukerinvolverte evalueringsprosesser som er utviklet ved Jobbhuset fungerer som et viktig system for kvalitetssikring o Tilbakemeldingene fra deltakerne er i all hovedsak positive, ungdommene opplever at de blir sett og ivaretatt, får økt tro på egne muligheter og at de har fått nytt håp for fremtiden o Å slippe til ungdommene og gi de innflytelse, skaper aktiv og reell brukermedvirkning og eierforhold til sin egen plan, som igjen skaper en positiv bevegelse mot arbeid og aktivitet o Å bruke ungdommer som assistenter mobiliserer til økt engasjement og aktivitet Oppfølging etter gruppetilbud o Viktig å ha et godt opplegg for oppfølging like etter gruppetilbudet som gir riktig oppfølging etter brukernes plan o Viktig å opprettholde tilliten og den gode relasjonen som skapes mellom NAV-veileder og bruker gjennom gruppetilbudet og over i oppfølgingen Organisering av gruppetilbud o Å ha muligheten til å benytte et eget lokale er fremhevet både av brukere og NAVveiledere som en viktig suksessfaktor. Dette har åpnet opp for andre tilnærminger med å raskt få til nære relasjoner til brukerne o Lokaler i NAV-kontoret kan også gi positive effekter for relasjonen mellom bruker og NAV. Det har gjort det enklere å koble på kolleger i kontoret og gjøre tilbudet kjent for andre i NAV Minoritetsperspektivet Forsøkskontor: Jobbhuset og NAV Orkdal Ungdommene er kommet primært som flyktninger i grunnskolealder eller senere, og trenger ofte mer støtte enn andre elever i norskopplæring og hjelp til gjennomføring av videregående skole. 4

11 o Behov for hjelp fra NAV handler ofte om sårbare overganger, for eksempel fra grunnskoleløp til videregående opplæring med høye kompetansekrav, overganger fra introduksjonsprogram til arbeid m.m. o Ved svak bakgrunn i språk og yrkeskompetanse, behøves stor grad av skreddersøm o Planlagte overganger og god tiltakskjeding er viktig. Fokus bør være på grunnskole og realistiske løp innen VGO, og for de eldre ungdommene har man allerede mye kunnskap om at språkopplæring på arbeidsplass (Place then train) er virksomt o Mange av ungdommene står i fare for å bli marginaliserte, og gjennom kursene på NAV får de hjelp til å se mulighetene som finnes, og se at de ikke er alene om å føle seg utenfor Avklarings- og kartleggingssamtaler Forsøkskontor: NAV Lerkendal. Dette har vært en utprøving av karriereveiledning i NAV-kontor for å gi bedre beslutningsgrunnlag for brukeren for videre yrkesvalg og planer. Det ble etablert et karriereveiledningsteam som ble sertifisert i verktøyene Jobpics (bildebasert yrkesveiledningsverktøy), WIE (det internettbaserte verktøyet Work Interest Explorer) og SCI (Strukturert karriereveiledning) og utviklet en metodikk for utprøving av disse verktøyene. Resultat fra karriereveiledningen o En ressursorientert tilnærming med refleksjon og medbestemmelse i avklaringsprosessen ble positivt mottatt både av brukerne og NAV-veilederne o Ungdommene ble bevisstgjorte egne forutsetninger og ønsker, ulike yrkeskrav og muligheter i en «åpen prosess» med NAV-veileder. Det var rom for refleksjoner før beslutninger om veivalg o Mange har fått tydelige yrkesmål og klare planer for videre løp, noe som har ført til en sterkere motivasjon for videre prosess o Karriereveiledningsverktøyene fungerte som en støtte for konstruktiv struktur og planmessighet i et avgrenset tidsrom, noe som brukerne opplevde som forutsigbart og trygt o En positiv økende trend for arbeidstilknytning og aktivitet for de deltakerne som har fått tilbud om karriereveiledning (resultatene fra interne registerdata ved NAV Lerkendal). Organisering av tilbudet: o Karriereverktøyene fungerte best når de ble tilpasset til deltakerens behov og ståsted o Det kan være hensiktsmessig å starte prosessen i gruppe med en felles oppstart, men når det kommer til fasen med å finne ut av sitt fremtidige yrkesvalg, foretrekker ungdommene å få dette tilbudet som en individuell aktivitet o Det er en fordel at enkelte NAV-veiledere kan få muligheten til å konsentrere seg om noen prosesser særskilt og ikke ha for mange tema i dialogen med brukerne samtidig 5

12 Arbeidsinkludering for unge med tilretteleggingsbehov Forsøkskontor: NAV Lerkendal Utprøvingen har handlet om arbeidsinkludering av unge som har tegnspråk som førstespråk. Det ble laget en kunnskapsoversikt over faktorer om arbeidsinkludering av unge og arrangert en idedugnad med ressurspersoner for å utvikle prosjektideer for å fremme arbeidsinkludering av unge døve. Det ble etablert en prosjektgruppe, og et arbeidsgivernettverk for relevante arbeidsgivere. Det ble arbeidet med å rekruttere og kvalifisere bedrifter til å ta imot unge arbeidstakere, og koble rett person på rett jobb. Begge parter ble fulgt opp. Resultat fra arbeidsinkludering av døve o Både deltakerne i utprøvingen og veilederne har sett betydningen av at døve får hjelp fra en NAV-veileder med tegnspråkkompetanse o Kunnskap om arbeidsinkludering og mulighet for å jobbe tett på den enkelte døve, kolleger og arbeidsgiver ute på arbeidsplassen, er avgjørende for å lykkes o Mange døve har kommet i jobb og aktivitet etter endt prosjektperiode. Av totalt 50 døve har 15 kommet i jobb, 18 er i tiltak, 4 i utdanning, 4 i behandling og egenaktivitet med sikte på arbeid, mens 9 er avklart til varige ytelser (resultatene fra interne registerdata ved NAV Lerkendal) Viktige suksessfaktorer: o Tverrfaglig samarbeid, utført av prosjektgruppe med flerfaglig kompetanse. Å benytte nettverk av ressurser fra spesialenheter og andre hjelpere med kompetanse på døve. o Prosjektet gjennomføres basert på et forutbestemt design og ved kunnskapsbaserte tiltak o Individuell oppfølging av bruker og arbeidsgiver i arbeidssituasjonen o Aktivt samarbeid og interaksjon mellom bruker, arbeidsgiver og tegnspråklige veiledere o Tett oppfølging til arbeidsgiverne som rekrutterer døve. Arbeidsgiver tilbys en oppfølgingspakke hvor NAV forplikter seg til å bistå med nødvendige tiltak som for eksempel lønnstilskudd, tolketjeneste fra NAV hjelpemiddelsentralen, tekniske hjelpemidler og tilgjengelige veiledere med tegnspråklig kompetanse som har kunnskap om mulig individtilpasset tilrettelegging Viktige barrierer o Sikre informasjonsflyt og læringssløyfer i organisasjonen for øvrig Samhandlingskompetanse Forsøkskontor: NAV Lerkendal Utprøvingen har handlet om å utvikle en virksom av modell for ansvarsgruppemøter og besto av følgende to deler: o Samhandlingskompetanse i tverrfaglig sammensatte møter 6

13 o Utarbeidelse og utprøving av et arbeidsredskap til støtte for møteledelse Resultat fra utprøving av ansvarsgruppemøter o Tilbakemeldingene fra samarbeidspartene er utvekslet i NAV-kontoret og erfaringene har gitt positive ringvirkninger og læring o Det ble utviklet en mal for handlingsplanen gjennom utprøvingen som brukes nå av flere NAV-veiledere både i individuelle brukermøter og i ansvarsgruppemøter o NAV har oftest et overordnet ansvar for samarbeidsprosessen mens samarbeidspartnere har ansvar for delprosesser o Forberedelse, møteledelse og koordinering er avgjørende og utfordrende for å lykkes med gode samarbeidsprosesser o Kontinuerlig avklaring av mål og hensikt styrker samspillet i samarbeidsmøtene, og bidrar til avklaring av forventninger og oppfatninger av hverandres funksjoner. Slike avklaringer styrker møteledelsen og bidrar til at det blir lettere å ta beslutninger om videre aktiviteter, ansvarsfordeling og fremdrift o Bruk av handlingsplan i møtene gir større mulighet for brukerinvolvering o Det er viktig å få tilbakemelding fra samarbeidspartnere om hva som virker bra og hva som eventuelt bør forbedres. Dette bidrar til kvalitetsutvikling av arbeidsgruppemøter Brukerråd for ungdom Forsøkskontor: NAV Lerkendal Utprøvingen kom i stand som følge av at brukerrepresentantene ønsket et eget fora. De opplevde at det var vanskelig å få til en likeverdig rolle i samhandlingen med de andre partene i prosjektet gjennom å utelukkende møtes i fellessamlinger. Utprøvingen var først og fremst knyttet til arbeidet med å etablere Brukerrådet, mens etableringen dreide seg om sammensetningen av Brukerrådet, avklaringer rundt Brukerrådets funksjon, og spørsmål knyttet til samspillet mellom de fire partene. Ungdom er en gruppe som ikke naturlig deltar i de brukerutvalg som eksisterer i dag (Faforapport 2015:33). Det ble derfor viktig å finne gode metoder for brukerinvolvering for ungdom på systemnivå. Resultater fra etablering av Brukerråd for ungdom o Det var avgjørende å etablere et eget brukerråd for ungdom for å sikre deres likeverdige rolle og bidrag i prosjektet. o Det er viktig at brukerrepresentantene selv har fersk erfaring fra å være bruker av NAV, og at de gis mulighet til å representere ungdom som får støtte fra NAV o Resultatet er at NAV etter prosjektets avslutning har etablert et fast brukerråd for ungdom på fylkesnivå 7

14 Suksesskriterier i å etablere brukerråd: o Avklare sammensetning av brukerrådet: Brukerrepresentanter bør lede rådet. I en etableringsfase har det vært viktig med støtte fra samarbeidspartnere i prosjektet. Det er viktig å etablere robuste brukerråd slik at man ikke er for sårbar ved fravær. o Avklare funksjon og mandat: Oppgavene og mandat må konkretiseres. For at brukerrådet skal ha en reell betydning må NAV trekke inn brukerrepresentanter når de skal utvikle tjenestene. Dette kan være deltakelse på fagdager, representasjon i ulike utvalg, gi innspill i omorganiseringer og i utviklingen av tilbud til ungdom i regi av NAV o Styrke brukerrepresentantenes kompetanse: Å få tak i stemmen fra brukere som har fersk NAV erfaring er den viktigste suksessfaktoren for at man kan få til reell påvirkning. Bevisstgjøring og kunnskap om rolle og funksjon, om NAV og annen relevant kunnskap om brukeres situasjon er viktig. Brukere bør få nødvendig opplæring slik at de har avklarte rammer og forutsetning for å bidra Ny kunnskap om suksesskriterier for arbeidsinkludering Fra hindring til mestringsopplevelse og jobbhåp Brukernes hindringsopplevelser er et viktig perspektiv som gir et godt grunnlag for å jobbe sammen om å avklare brukerens situasjon, og skape et jobbhåp som NAV-veilederen og brukeren etablerer sammen. Hindringsopplevelsene endrer ofte karakter ettersom brukerne blir mer bevisste på hvilke muligheter og utfordringer som finnes på veien mot arbeid og aktivitet. NAV-veilederne erfarer at mange unge oppgir psykiske problem som det største hinderet for å ikke være i arbeid eller aktivitet, mens når man går nærmere inn på dette, handler det ofte om utfordringer med sosiale forhold, relasjoner, eller manglende mestringsopplevelser. Dette støttes også av delprosjektrapport fra delprosjekt 1, som beskriver status for unge i Sør- Trøndelag (Ose m.fl. 2014) Dette er områder som er mulige å ta tak i for NAV og erfaringen er at man med enkle grep kan få til store endringer sammen med brukerne. Riktig støtte til riktig tid En erfaring som har kommet frem i alle utprøvingene er at det er viktig å komme inn på riktig tidspunkt i forhold til fokus på arbeid. Særlig viktig er dette for ungdom med helseutfordringer. Det er også avgjørende å finne riktig nivå og treffsikkerhet for aktivitetene for at deltakerne skal oppleve mestring utfra sin egen opplevde situasjon. Mange av brukerne vil ikke kunne nyttiggjøre seg tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak i en tidlig fase men trenger mer fleksibel tilpasning. Avklaring og oppfølging hånd i hånd Gjennom utprøvingene i forsøket har det kommet tydelig frem at arbeidet med avklaring og oppfølging er integrerte prosesser og at det er mest hensiktsmessig å se disse prosessene samlet. Når man ser muligheter for virkemidler og tiltak samlet vil man ha større mulighet til å finne gode løsninger sammen med den enkelte. En annen viktig erfaring som er gjort er å styrke samhandlingen med andre aktører både internt i NAV og mot andre samarbeidspartnere. NAV 8

15 har også gjennom dette prosjektet opparbeidet seg ny og svært viktig kompetanse på arbeidsinkludering med støtte på arbeidsplassen til arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette er et viktig satsingsområde fremover. Læring i prosjektet Å utvikle og skape læringssystemer for å formidle og spre kunnskap inngikk også som en del av formålet med prosjektet. Forskerne har tatt et særlig ansvar for læringssystemer relatert til utdanningssektoren som forskerne har nær tilknytning til, mens NAV har tatt et særlig ansvar for læringssystem tilpasset sin organisasjon. Læring har foregått på følgende områder i prosjektet: o Læring i prosjektet mellom de fire partene o Læring i NAV o Læring i forskning og utdanningssektoren o Læring i Brukerråd Implementering av forsøket i NAV i Sør-Trøndelag etter utprøvingene Alle utprøvingene har gitt god læring og oppleves av NAV som relevante og nyttige, og erfaringene blir videreført helt eller delvis etter prosjekts slutt. Det har vært et sterkt eierforhold til utprøvingene på de lokale utprøvingsarenaene, noe som bidrar til videreføring. NAVkontorene har foreslått tema for utprøvingene som er fulgt de opp av egne medarbeidere og ledere som fortsetter etter at prosjektet avsluttes. En sterk lederforankring ved fylkesleddet har vært en viktig suksessfaktor for at ny praksis og kunnskap som er skapt gjennom forsøket er relevant og viktig for NAV. Den nye kunnskapen som er skapt i forsøket vil brukes i videre utvikling av tjenester i fylket. Vurdering av måloppnåelse i prosjektet Ved prosjektets avslutning har vi: o Fått ny kunnskap om status for ungdom i Sør-Trøndelag og om sammenhenger og resultat av flere arbeidsmetoder gjennom utprøvingene o Fått oppdatert kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølgingen av minoritetsungdom og unge døve o Utviklet en betydelig kompetanse på arbeidsinkludering, både i forhold til avklaring og oppfølging av ungdom, kobling til riktig jobb eller skolegang, tilrettelegging på arbeidsplassen med støtte til både arbeidstaker og arbeidsgiver o Etablert nye gode relasjoner til arbeidsgivere og samarbeidspartnere o Lært mye om utviklingsarbeid, prosjektarbeid, brukerinvolvering og forskingssamarbeid o Utviklet samarbeidsarena og funnet en form på samhandling som har fungert slik at vi har fått økt likeverdighet mellom partene 9

16 o Etablert et eget brukerråd for ungdom. Det har ført til en stor endring i måten å tenke brukerinvolvering i utviklingsarbeid i NAV i Sør-Trøndelag Formidling fra prosjektet Prosjektet har også hatt en del medieoppmerksomhet i perioden. I hovedsak har dette dreid seg om funn fra kartlegging av unge i Sør-Trøndelag i forbindelse med publisering av rapport fra delprosjekt 1. Det har også vært mediedekning av arbeidet med unge døve ved NAV Lerkendal, Jobbhuset og fra NAV Orkdal. Alle mediesakene har hatt en positiv vinkling. Det har kommet to publikasjoner fra forsøket i Sør-Trøndelag i løpet av prosjektperioden (Ose m. fl 2014) og (Jakobsen og Carstensen 2015). Vi har i tillegg fått dokumentert arbeidet både gjennom beskrivelser fra praksis og brukerrepresentanter og gjennom forskningsbidrag fra mange forskningsmiljø. Det er i tillegg utarbeidet en egen delrapport fra forløpsstudien. Det er utviklet kunnskapsbeskrivelser fra alle de 6 utprøvingene i Sør-Trøndelag som beskriver utprøvingene, og som kan inspirere andre NAV-kontor til å ta i bruk hele eller deler av den nye kunnskapen som er utviklet gjennom prosjektet. Det planlegges også flere vitenskapelige publikasjoner fra prosjektet etter at det er avsluttet. Etter prosjektets avslutning vil det være fokus på å spre erfaringer, kunnskap og inspirasjon til andre. Dette skjer både gjennom spredning av skriftlig materiale fra prosjektet, gjennom fagsamlinger og konferanser lokalt og nasjonalt. Konklusjon Det har vært fire krevende, lærerike og givende år. Prosjektet i Sør-Trøndelag har vært omfattende og komplekst med mange mål, aktiviteter, perspektiver og aktører involvert. Resultatene fra de 6 utprøvingene har gitt mye ny kunnskap, læring og praksisutvikling om det som virker godt på mange områder. Nå er tiden inne for å høste frukter av arbeidet og bringe den nye kunnskapen videre. Ved prosjektets avslutning har vi fått ny kunnskap om status for ungdom i Sør-Trøndelag og om sammenhenger og resultat av flere arbeidsmetoder gjennom utprøvingene. Vi fått oppdatert kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølgingen av minoritetsungdom og unge døve. Det er utviklet en betydelig kompetanse på arbeidsinkludering, både i forhold til avklaring og oppfølging av ungdom, kobling til riktig jobb eller skolegang, tilrettelegging på arbeidsplassen med støtte til både arbeidstaker og arbeidsgiver og etablert nye gode relasjoner til arbeidsgivere og samarbeidspartnere. Vi har lært mye om utviklingsarbeid, prosjektarbeid, brukerinvolvering og forskingssamarbeid. I partsamarbeidet i prosjektet er det utviklet samarbeidsarena og funnet en form på samhandlingen som har fungert slik at vi har fått til en mer likeverdig samhandling mellom partene. 10

17 Ungdommene som deltok i utprøvingene hadde behov for avklaring av sin situasjon og eventuelle hjelpebehov for å oppnå arbeid, utdanning eller aktivitet. Å gjennomføre slike avklaringer kan være krevende. Utprøvingene omhandlet arbeidsmetoder for at ungdommene skulle få hjelp på veien videre, fortrinnsvis til arbeid. Ungdommene hadde ulike behov, og arbeidsmetodene fungerte best når de ble tilpasset den praktiske situasjon. Fleksible tilnærminger fungerer best for ungdom. Prosjektet har bidratt til systematisk praksis og kunnskapsutvikling for deltakende parter. Praksis eller NAV har utviklet kunnskap om de arbeidsmetodene som er brukt, og hva som fungerte best. Det er etablert et eget brukerråd for ungdom som har skapt et grunnlag for bedre samarbeid mellom unge brukere og NAV. Det har ført til en stor endring i måten å tenke brukerinvolvering i utviklingsarbeid i NAV i Sør-Trøndelag. Utdanning og forskning har utviklet kunnskap om praksis og bidratt i å utvikle og spre kunnskap. Samarbeidet mellom de fire partene er i seg selv en viktig erfaring for felles innsats om å utvikle praksis og kunnskap som er gyldig for deltakende parter. Slik har prosjektet gitt mye erfaring å bygge videre på. Utprøvingene i prosjektet betraktes som vellykkede både fra forskning, brukere og praksis. De aller fleste utprøvingene blir videreført etter prosjektets avslutning. Vi har fått dokumentert arbeidet både gjennom beskrivelser fra praksis og brukerrepresentanter og gjennom forskningsbidrag fra mange forskningsmiljø. Det er utviklet kunnskapsbeskrivelser fra alle de 6 utprøvingene i Sør-Trøndelag som forklarer hva som er gjort i hver utprøving og som kan inspirere andre NAV-kontor til å ta i bruk hele eller deler av den nye kunnskapen som er utviklet gjennom prosjektet. Det planlegges flere publikasjoner etter hvert. 11

18 INNLEDNING Av Ann Kristin Løe Denne rapporten er en sluttrapport fra Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag, et fireårig forsøk i regi av Arbeids og velferdsdirektoratet. Forsøket har vært en del av en nasjonal satsing for å utvikle kvaliteten i den brukerrelaterte oppfølgingen i NAV-kontorene, og de involverte aktørene har inngått i et nasjonalt nettverk knyttet til både styringsdialog med direktoratet og til utveksling av kunnskap, kompetanse og erfaringer mellom aktørene. I forsøket er det gjennomført en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov 1. Forsøket er gjennomført i perioden på tre steder i landet; i Sør-Trøndelag, Rogaland og Østfold og Buskerud i et samarbeidsforsøk. I Sør-Trøndelag har forsøket vært gjennomført i et samarbeid mellom NAV Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NAV Midtbyen og NAV Østbyen, NAV Lerkendal, NAV Orkdal og Agdenes, NTNU og tidligere HIST. Forsøket har hatt som mål å utvikle bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV. Bakgrunn I Sør-Trøndelag satte vi oss som mål å arbeide med å utvikle bedre tjenester til ungdom. Vi hadde utfordringer i forhold til arbeidsinkludering av unge og hadde på oppstartstidspunktet for prosjektet lite valid kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølgingsarbeidet. Vi tilnærmet oss problemstillingen på to måter; først ved en kartlegging av status på overordnet nivå og deretter ved ulike utprøvinger av arbeidsmetoder fordelt på NAV-kontorene i Orkdal, Lerkendal samt Østbyen og Midtbyen. Formål og overordnet målsetting for prosjektet Formålet med det nasjonale prosjektet var en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten og kompetansen på NAV-kontorenes virkemidler, tjenester og arbeidsmåter overfor brukere med sammensatte behov. Hovedmålet for prosjektet i Sør-Trøndelag har vært å videreutvikle kunnskap og skape bedre praksisutøvelse i NAV-kontor. Praksisutviklingen skulle skje gjennom implementering av bedre arbeids- og organisasjonsformer som understøttet arbeidet med å få unge i alderen år raskere i (eller tilbake til) jobb, studier eller avklart til annen bistand/aktivitet. Overordnet effektmål og resultatmål o Raskere og bedre avklaring og kortere løp mot arbeid for de utvalgte ungdommene som er med i prosjektet. 1 Sammensatte behov: Situasjonsbestemt og spesielt tilpasset innsats i NAV sin behovsvurdering. 12

19 o Mer stabil tilknytning til arbeidslivet for den utvalgte målgruppen fra oppstart av prosjektet i 2014 frem til prosjektets avslutning i o Økt brukerinvolvering med bedre brukertilfredshet for de brukerne som inngår i prosjektet sammenlignet med andre i samme situasjon. Det sentrale resultatmålet har vært utvikle ny kunnskap og prøve ut alternative organisasjonsog arbeidsformer i arbeid med ungdom med sammensatte behov. Dette skulle resultere i følgende: 1. Fremskaffe en ny oppdatert kunnskapsoppsummering gjennom kartlegging av status i fylket på utfordringer knyttet til ungdommers arbeidsdeltakelse, basert på undersøkelse i alle NAV-kontor og med brukere og videregående skoler. 2. Sikre en kunnskapsbasert informasjon som status for oppfølging av ungdommer som bl.a. kunne brukes til bedre styring og prioritering i oppfølgingen av ungdom i NAV (partnerskapet stat og kommune, NAV-kontor og fylkesledd og beslutningstakere på tvers av etater.) 3. Utvikle ny kunnskap gjennom utprøving av ulike arbeidsmetoder i praksis. Gi kunnskap om utprøvingene ivaretar behovet til brukergruppen og hvilke resultater de gir. Fremskaffe kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølging av minoritetsungdom og unge døve. Tydeliggjøre kontekstuelle sammenhenger som påvirker utprøvingen, f.eks. forskjeller mellom kommuner av ulik størrelse. Gi kunnskap om overgangen til jobb eller utdanning etter deltakelse i utprøvingene. 4. Samle og utvikle kunnskap om tettere samarbeid mellom NAV og næringsliv tilknytning til følgende utprøvinger: Fremskaffe og utvikle gode og aktuelle arbeidsplasser for unge døve i Trondheimsområdet. Etablere samarbeid mellom NAV-kontoret og bedrifter i Orkdalsregionen. 5. Utvikle effektive læringssystemer og virksomme samarbeidsarenaer i prosjektet, med mål om tettere samarbeid mellom brukere, forskning, utdanning og NAV. Kompetanseheving til medarbeidere ved utviklingsarenaene, forskerne og brukerrepresentanter på oppfølging av ungdom i NAV. 6. Dokumentasjon og formidling av den nye kunnskapen på en slik måte at den skal kunne tas i bruk av andre enheter utover de som har vært involvert i utprøvingen. 13

20 7. Bidra med kunnskap til bruk i undervisning og praksisstudier i relevante helse og sosialfaglige utdanninger for at de skal bli bedre tilpasset praksisfeltets behov. Rapportens innhold og inndeling Rapporten er skrevet av flere aktører fra partene i prosjektet og forfatternes navn står under hver hovedoverskrift. Rapporten er delt inn både i hoveddeler og i kapitler. Etter et felles sammendrag fra praksis og forskning kommer en innledende del, hvor det vises til bakgrunn og formål for prosjektet. I kpt 1 beskrives prosjektets omfang og organisering, mens utprøvingene og kunnskapssystemet beskrives sist i denne delen i henholdsvis kpt. 2 og 3. Rapporten deles deretter i to deler hvor del I er fra praksis og del II er fra forskning. I del I presenterer de tre arenaene sine utprøvinger hver for seg. Deretter samler NAV sine erfaringer og det gis en oppsummering av resultatene fra prosjektsamarbeidet og fra prosjektet. Sist i denne delen vises det til resultater i forhold til mål og resultater, risikovurdering i siste prosjektår samt avslutning og veien videre. I del II beskrives utprøvingene hver for seg, men nå med utgangspunkt i forskernes erfaringer og resultat. Delen avsluttes med oppsummering og diskusjon, samt litteraturliste. Helt til slutt i rapporten kommer vedlegg. 14

21 PROSJEKTETS OMFANG OG ORGANISERING Av Ann Kristin Løe Prosjektdeltakere og oppstart Til sammen har ca 40 prosjektmedarbeidere deltatt i forsøket i Sør-Trøndelag. Under vedlegg finnes en oversikt over involverte aktører med kontaktinformasjon. Partene har prøvd ut relevante arbeidsmetoder i sitt arbeid med ungdom, deltatt i utviklingen av prosjektet, forsket på prosessen og lært sammen underveis har vært: o NAV-veiledere o Brukerrepresentanter o Representanter fra forsknings- og utdanningssektoren Vi baserte oss på tidligere forskning på de aktuelle områdene og vi og vi fulgte ekstra godt med på pågående forskning på området i vår egen prosjektperiode. De deltagende partene var enige om at ungdom var en viktig gruppe å skaffe seg bedre kunnskap om. Da vi startet prosjektet, var det var mange hypoteser og ulike forklaringsmodeller blant de involverte, på utfordringsbildet for unge brukere. Delprosjekt 1: Utfordringer med ungdomssatsing på systemnivå Første delprosjekt omfattet kartlegging av status for oppfølging av ungdom i NAV, hvor unge mellom år under oppfølging fra NAV, ansatte (ledere og medarbeidere) i alle NAVkontor i Sør-Trøndelag og deres sentrale samarbeidspartnere innen kommune, fylkeskommune og stat ble invitert til å delta. Forskningen ble gjennomført av Sintef og har fått stor oppmerksomhet både i NAV, hos samarbeidspartnere, i forskningsmiljø og i media. Rapporten fra Sintef ble vår felles kunnskapsstatus om oppfølging av ungdom i NAV. Her er denne rapporten finansiert+av+nav/_attachment/402864?_download=true&_ts=14ae7cfc910 Delprosjekt 2: Gode arbeidsmetoder for oppfølging av ungdom med sammensatte behov Delprosjekt 2 handlet om å utvikle gode arbeidsmetoder for oppfølging av ungdom med sammensatte behov. Med utgangspunkt i funn fra delprosjekt 1 og lokale behov og ønsker, kom vi frem til seks ulike utprøvinger som vi ønsket å se nærmere på. Primærmålgruppen for delprosjektet var ungdom/unge voksne år med sammensatte behov, som kunne ha konsekvenser for deltakelse, sosial integrering og livskvalitet, og som igjen kan ha negativ innvirkning på mulighetene for deltakelse i arbeidslivet. Det ble i tillegg prioritert å ha et eget perspektiv på å utvikle kunnskap om ungdom med minoritetsbakgrunn og ungdom med funksjonsreduksjon. 15

22 I tillegg til de seks utprøvingene ble det også etablert en forløpsstudie knyttet til dette delprosjektet, for at man skulle kunne gi pålitelige svar på effekten av utprøvingen. Organisering Det ble opprettet en styringsgruppe for prosjektet, bestående av representanter for de fire partene praksis, forskning, utdanning og brukerne. I løpet av de fire årene prosjektet varte endret prosjektorganisasjonen seg, samtidig som det ble opprettet flere undergrupper. Det siste året ble det også opprettet et arbeidsutvalg som bistod prosjektet i den daglige driften, og prosjektledelsen ble delt mellom praksis og forskning. Skissen nedenfor viser organisasjonskart for prosjektet slik det var organisert fra våren Organisasjonskart 16

23 Partenes roller og oppgaver Alle som har vært involvert i prosjektet står oppført med navn og kontaktinformasjon på en oversikt over ressurser for hver utviklingsarena. (Se vedlegg) Prosjekteier Prosjekteier har vært Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med NAV Sør-Trøndelag. Prosjekteier har ansvar for drift og resultatoppnåelse i prosjektet. Det var forventninger fra direktoratet til prosjekteierne om at de skulle representere et breddesyn og et fugleperspektiv på prosjektet. Dette innebærer å se utover egne oppdrag og mål for å fokusere på å skape en varig verdiutvikling i arbeidet med å følge opp ungdom Styringsgruppe Styringsgruppa har bestått av representanter fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NAV Sør- Trøndelag, NTNU (og tidligere HiST), Trondheim kommune som også representerer Orkdal kommune, samt representanter fra brukerne: Navn Tittel Rolle i styringsgruppen Organisasjonstilhørighet Jan Vaage Fylkeslege Leder Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Arve Winsnes Assisterende Nestleder NAV Sør-Trøndelag fylkesdirektør/ avdelingsdirektør utviklingsavdelingen Ingvild Rådgiver Kommunerepresentant Rådmannens fagstab i Heggstad for både Trondheim og Trondheim kommune Orkdal Solrun Valen Dekan Representant for NTNU ledelsen ved NTNU* Riina Kiik Professor/instituttleder Representant for NTNU ledelsen ved NTNU Hanne-May Brukerombud Brukerombud Trondheim kommune Bruheim Marianne Brukerrepresentant Brukerrepresentant NAV Lerkendal Wagelid * HiST ble fusjonert med NTNU fra Styringsgruppas oppgaver har vært: o Å gjøre nødvendige strategiske avgjørelser for å sikre at prosjektet utvikler seg i tråd med vedtatt prosjektplan og forskningsdesign. o Vedta nødvendige og hensiktsmessige korrigeringer til prosjektplanen og forskningsdesignet. o Å være det formelle kontaktpunktet med oppdragsgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet. 17

24 o Å vedta budsjettfordeling mellom partnerne i prosjektsamarbeidet (NAV, NTNU og HiST) etter forslag fra arbeidsutvalget (fra våren 2015) Styringsgruppa hadde innledningsvis hyppige møter, men behovet for møter har vært avtagende, og i det siste prosjektåret ble det avholdt 2 ordinære møter Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget ble opprettet våren 2015, og har bestått av styringsgruppens leder, nestleder, en brukerrepresentant, prosjektleder praksis og forskningsleder. I tillegg har koordinator for styringsgruppa hatt sekretærfunksjon. Arbeidsutvalget skulle ha en tettere oppfølging av prosjektet, og har hatt møter ca hver 6.uke. Her er det gitt informasjon fra forskningsleder og prosjektleder praksis, knyttet til status og framdrift på den enkelte arenas handlingsplaner, budsjett og eventuelle avvik eller spesielle problemstillinger som må håndteres. Problemstillinger som ikke kunne løses på utprøvingsarenaen skulle i første omgang diskuteres i arbeidsutvalget, mens større og/eller prinsipielle problemstillinger skulle tas opp med styringsgruppa. Det er skrevet referat fra møtene i arbeidsutvalget som er sendt til styringsgruppa til orientering Koordinator for styringsgruppen og arbeidsutvalget Koordinator har hatt følgende oppgaver: o Innkalle til møter i henhold til plan o Etterspørre innspill til saksliste, sette opp forslag på saksliste sammen med leder for styringsgruppa. o Sende saksliste til møtedeltagerne sammen med relevante vedlegg, senest en uke før neste møte o Skrive referat fra møtene o Være kontaktperson for AVdir når det gjelder dialogmøter og sentrale nettverkssamlinger o Ansvar for tilskuddsforvaltningen knyttet til PKU ved å: I samarbeid med styringsgruppas leder sette opp budsjett for prosjektet. Skrive fullmaktsbrev til tilskuddsmottagerne i henhold til vedtak i styringsgruppa og fullmaktsbrev fra AVdir Følge opp og gi råd og veiledning knyttet til økonomi ved behov Ta imot og vurdere økonomirapporter for foregående år o Rapportere på økonomi til AVdir, i henhold til krav i fullmaktsbrevet Prosjektleder praksis Prosjektleder praksis har hatt ansvar for NAVs bidrag i forsøket Praksis og kunnskapsutvikling i NAV i Sør-Trøndelag. Dette innebar faglig ansvar for at utvikling og fremdrift i arbeidet fra praksisfeltet er i samsvar med de rammer som er gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet og 18

25 styringsgruppen. Prosjektleder praksis har hatt ansvar for at utviklingsarenaene når resultatmålene på de områdene som omfatter NAVs bidrag, og rapporterer til prosjekteiere og styringsgruppen. Følgende ansvar og oppgaver har vært lagt til stillingen: All virksomhet fra utviklingsarenaene styres på bakgrunn av godkjente prosjektdokument Skriftlig statusrapportering til styringsgruppen på NAVs områder i prosjektet, i forkant av hvert styringsgruppemøte Sikre at viktige avklaringer og spørsmål om prinsipielle valg med konsekvenser for prosjektet tas opp med styringsgruppen Sikre skriftlighet i forhold til planer, oppfølgingspunkter og prosess Det er en langsiktighet i valg og at berørte parter i NAV involveres i god tid før valg fattes Samarbeide med forskningsleder om å koordinere arbeid som foregår på forskjellige områder i prosjektet Ansvarlig for utarbeidelse av risikoanalyser for bidrag fra NAV og oppfølging av disse Ansvar for rapportering fra praksisfeltet til Arbeids- og velferdsdirektoratet Sikre løpende evaluering ved å følge opp praksisfeltet etter gitte rammer og føringer Ansvar for budsjett og økonomiske rammer gitt til NAV Sør-Trøndelag Ansvar for NAVs bidrag med å utarbeide kommunikasjonsplan og oppdatere prosjektdokumenter i samarbeid med forskningsleder Etablere gode system for erfaringsdeling og læring i praksisfeltet og bidra med kunnskap og erfaringer fra andre relevante prosjekter i NAV. Lede arbeidsgruppen og bringe saker videre til styringsgruppen Delta i forskergruppemøter ved behov Planlegge og ha ansvar for det faglige bidraget fra NAV i felles nettverkssamlinger for prosjektmedarbeiderne i fylket i samarbeid med forskningsleder Ansvar for intern informasjon til prosjektdeltakerne. Praksisfeltet og forskningsleder gis anledning til å utarbeide egne punkt i infomeldingene. Sikre at praksis og kunnskapsutviklingen i de utvalgte NAV-kontorene er i tråd med det øvrige utviklingsarbeidet i NAV i Sør-Trøndelag. Koble på og samarbeide med aktuelle interne ressurspersoner i NAV etter behov. Sørge for at aktuell erfaring og kunnskap spres i organisasjonen Gi tilstrekkelig og hensiktsmessig informasjon om forsøket til ansatte og ledere i NAV og eksterne samarbeidspartnere underveis. Bidra i videreutviklingen av innholdet i programmet på nasjonalt nivå, sammen med forskningsleder Ansvar for at publiseringer fra prosjektet er meldt til prosjektledelsen i Arbeids og velferdsdirektoratet i henhold til sperrefristen. Bidra til god mediehåndtering fra prosjektet i henhold til NAV sin mediestrategi, i samarbeid med ledelsen, partene og kommunikasjonsrådgiver i fylket Følge opp brukerråd og bidra til utvikling av partssamarbeidet med brukerrepresentantene, i samarbeid med NAV Lerkendal 19

26 Bidra med kunnskap og erfaringer fra andre relevante prosjekter i NAV Samarbeid med praksisarenaene for å sikre medinnflytelse, slik at man oppnår gjensidig kommunikasjon, læring og inspirasjon. Bidra til erfaringsdeling og gjensidig informasjon mellom utviklingsarenaene Sikre god lederforankring på utviklingsarenaene Følge opp og sørge for at NAV sine oppgaver i forløpsstudien blir ivaretatt. Samle inn data og kode disse før oversendelse til forskere og direktoratet. Være NAVs kontaktperson If til direktoratets statistikkavdeling. Sikre brukermedvirkning på de lokale arenaene Sammen med aktørene sikre at NAV får beskrevet et læringsmateriell som er nyttig for videreformidling av erfaringer fra utprøvingene Forskningsleder Forskningsfaglig har hatt ansvar for forskningen ved å styre, lede og koordinere forskningsprosessen, og slik sikre kvalitet på forskningen i prosjektet. Forskningsleder skulle sikre at forskningsaktivitetene foregikk i samsvar med godkjent forskningsdesign og vitenskapelige kvalitetskriterier. Av praktiske og faglige hensyn kunne det være nødvendig å foreta revideringer innenfor forskningsdesignet. Store endringer innenfor forskningsdesignet som eventuelle nye studier eller ikke gjennomføring av planlagte studier skulle tas opp i styringsgruppen. Det vises for øvrig til forskningsdesignet som beskriver forskningsaktiviteter T0, T1, T2 og T3. Forskningsleder har hatt det overordnet ansvaret for følgende aktiviteter: Refleksjon og dialog mellom praktikere og forskere om spissing av utprøvingene og problemstillinger knyttet til utprøvingene Dataproduksjon (datainnsamling ved individuelle intervju, fokusgruppeintervju, refleksjonsnotater, refleksjoner/workshop) som er tilpasset utprøvingene og handlingsplanene på den enkelte utviklingsarena. Tilbakemeldinger fra forskningen til praktikere ved at det legges opp til dialog og refleksjon om analysene Samarbeid med utviklingsarenaene om nødvendig skriftlig dokumentasjon i tråd med forventninger fra AVdir, jf. krav om dokument formidlet Samarbeid mellom forskere og praktikere slik at dataproduksjon tilbakemeldinger kan gjennomføres Tilbakemelding som brukere deltar på. Dette foregår i samarbeid med prosjektleder og delprosjektleder Bistå i implementering av kunnskap i læringssystemer som utvikles i praksis All virksomhet i prosjektene styres på bakgrunn av godkjente prosjektdokument Statusrapportering til styringsgruppen Sikre at viktige avklaringer og spørsmål om prinsipielle valg med konsekvenser for prosjektet tas opp med styringsgruppen 20

27 Ansvarlig for utarbeidelse av risikoanalyser for forskningens bidrag og oppfølging av disse Sikre rapportering/tilbakemelding fra forskningsarbeidet i henhold til framdriftsplan og rapporteringskrav. Samarbeid med prosjektleder praksis. Forskningsleder samarbeider med prosjektleder praksis om å koordinere arbeidet mellom forskning og praksis og rapporterer til styringsgruppen 4-5 ganger pr år. Forskningsleder deltar i prosjektledelsen med prosjektleder. Andre oppgaver er å delta på dialogmøter med AV-direktoratet, styringsgruppe samt arbeidsgruppe, forskningsgruppemøter, nasjonale og lokale nettverkssamlinger mv Forskergruppe Involverte forskere har hatt fire seks møter pr år der vitenskapelige spørsmål har vært diskutert, som for eksempel ulike teoretiske spørsmål, forskningsmetodiske- og etiske problemstillinger, dataproduksjon, dataanalyse og formidling. Forskergruppen ble ledet av forskningsleder, og agenda for møtene ble bestemt av forskere og forskningsleder. Forskerne har brakt analyser og resultater videre til utviklingsarenaene og andre relevante fora. Ved behov har saker vært løftet til videre beslutning i styringsgruppa. Forskernes rolle har vært å ha ansvar for det forskningsfaglige bidraget i prosjektet, herunder å fremskaffe en ny oppdatert kunnskapsoppsummering gjennom kartlegging av status i fylket på utfordringer knyttet til ungdommers arbeidsdeltakelse, basert på undersøkelse i alle NAVkontor og med brukere og videregående skoler Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen har bestått av utvalgte kontaktpersoner fra forskning og praksis, og har vært ledet av prosjektleder praksis. Representant fra faggruppen for ungdomssatsing ved NAV Sør- Trøndelag deltok i arbeidsgruppen i 2016 for å sikre læringssløyfe i NAV Sør-Trøndelag. Arbeidsgruppens oppgave har vært å bidra til kvalitetssikring av en samlet utvikling i prosjektet som helhet. Arbeidsgruppen har diskutert og delt erfaringer mellom aktuelle utprøvinger. Dersom det har vært behov for avklaringer har det blitt fremlagt forslag for arbeidsutvalget eller videre til styringsgruppen. Prosjektleder praksis har hatt rapporteringsansvar fra arbeidsgruppen til arbeidsutvalget og styringsgruppen Praksisfeltet, oppgaver for deltakende NAV-kontor De utvalgte NAV-kontorene har hatt et særlig ansvar for å planlegge og følge opp aktiviteter knyttet til utprøvingene: Rekruttere deltakere som skal være med i utprøvingen. Gjennomføre og evaluere utprøvingene 21

28 Dokumentere utprøvingene og kontekstuelle sammenhenger som påvirker utprøvingen, f.eks. forhold i NAV-kontoret, kompetanse hos NAV-veilederne og andre organisatoriske forhold. Bidra til å utvikle læring knyttet til den konkrete utprøvingen og med de andre aktørene i prosjektet Kartlegge behov for kompetanseheving og gjennomføre nødvendig opplæring til medarbeidere ved utviklingsarenaene. Utvikle og etablere samarbeidsrelasjoner til aktuelle parter som er knyttet til utprøvingene. Det er andre offentlige tjenesteytere, skoler, arbeidsgivere og andre. Bistå med datainnsamling fra deltakerne til bruk i forskningen Formidle den nye kunnskapen på en slik måte at den skal kunne tas i bruk av andre enheter utover de som har vært involvert i utprøvingen. Hver enkelt utviklingsarena har vært en selvstendig arena for forskning og praksisutvikling. Ledelsen ved hver utviklingsenhet utnevnte en kontaktperson som koordinerte aktiviteten sammen med prosjektledelsen og forskere fra de ulike delprosjektene Brukerinvolvering og oppgaver for brukerrepresentanter Brukerne har vært involvert i prosjektet som likeverdig part, og har medvirket på flere nivå: 1. Brukermedvirkning på individnivå hvor den enkelte får tilbud fra NAV. Brukerne får ta del i egen prosess i samarbeidet med NAV, for eksempel gjennom utarbeidelse av behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplaner. Brukeropplevelsen på individnivå undersøkes gjennom følgende aktiviteter: Brukerundersøkelser som måler brukertilfredsheten Spørreundersøkelse i første kartleggingsrapport fra Sintef Telefonintervju med forskere 6 mnd. etter oppstart av utprøvingen. Dybdeintervju med forskere som jobber med metode, minoritetsperspektivet og /eller funksjonsreduksjon. Brukermedvirkning på gruppe/ NAV-kontornivå har vært ivaretatt gjennom brukerutvalgene på de kontorene som var med i prosjektet og i Grupper med ungdommer som har mottatt det samme tilbudet (f.eks. kurs ved jobbhuset eller andre gruppetilbud ved de utvalgte kontorene) 2. Brukerombudet i Trondheim kommune har vært med i styringsgruppa sammen med en representant fra brukerne 3. Representant for brukerne har vært med i arbeidsutvalget Brukerråd bestående av to brukerrepresentanter fra ungdomsgruppen ved hver utviklingsarena som ble utnevnt til å delta i prosjektet, sammen med brukerombudet. Det har vært utnevnt seks brukerrepresentanter som alle er eller har vært brukere av NAV. Ingen av dem har vært tilknyttet brukerorganisasjoner. 22

29 Økonomi og ressursbruk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har mottatt kr ,- til gjennomføring av Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV. Tilskuddsmottagerne har rapportert årlig på forbruk. Tilskuddet er fordelt som følger: Tilskudd 2013 Tilskudd 2014 Tilskudd 2015 Tilskudd 2016 Sum tilskudd Tilskudd fra AVdir Trondheim kommune Jobbhuset (NAV Østbyen og NAV Midtbyen) Trondheim kommune NAV Lerkendal Orkdal kommune NAV Orkdal Høgskolen i Sør Trøndelag NTNU* NAV Sør Trøndelag** Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sum fordelt pr år * NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag ble slått sammen fra 2016 ** NAV Sør-Trøndelag fikk ekstra tildeling pålydende kr ,- til kjøp av tjenester fra SINTEF. Overføring av midler til NAV Sør-Trøndelag har dekket alle driftsutgifter i forbindelse med felles arrangement i prosjektet. Tilskuddet er fordelt på kommunale- og statlige tilskuddsmottagere slik: Kommunale tilskuddsmottakere: kr ,- Statlige tilskuddsmottagere: kr ,- Driftsutgifter til Fylkesmannen: kr ,- Ressurser til brukerrepresentanter Det er etablert et brukerråd for ungdom som består av 6 deltakere, to fra hver utviklingsarena. Brukerrepresentantene har fått honorar etter statens satser for deltakelse i prosjektet. Brukerrådet har hatt egne midler til disposisjon til reiser og andre utlegg. 23

30 Ressurser fra NAV NAV Orkdal har hatt tre medarbeidere som har fulgt prosjektet hele vegen. I perioder med kurs har de brukt 50% stilling hver til kursgjennomføring, noe som tilsvarer med 150 % stilling i 4-ukers perioder. Gjennomføringen av utprøvingen har isolert sett vært beregnet til 260 timer pr kurs (totalt for 3 veiledere). I 2015 ble det gjennomført 4 kurs, som tilsvarer 1040 timer eller 0,6 årsverk. I tillegg kommer etterarbeid etter kurs, da veilederne har arbeidet ekstra tett med ungdommene etter kursslutt. Utover direkte involvering i gjennomføring av utprøvningen, har de også brukt mye tid på dokumentasjon, rapportering, møtevirksomhet, og prosjektstyring. Ut i fra timebruk har Nav Orkdal brukt 1,4 årsverk pr. år i prosjektperioden, inklusiv møtevirksomhet og prosjektering. Jobbhuset har hatt en prosjektleder i 60 % stilling i tillegg to ressurser på 50 % fra henholdsvis Midtbyen og Østbyen i utprøvingene knyttet til AAP-kursene. NAV Lerkendal har brukt hoveddelen av finansieringen i prosjektet til frikjøp av ansatte. Den lokale koordinatoren har vært frikjøpt i 40% stilling, for å koordinere samarbeidet med forskere og ha overordnet ansvar for fremdrift i de ulike delprosjektene i kontoret. De har også hatt en fast medarbeider på deltid knyttet til utprøvingene «brukerråd for ungdom», «samhandlingskompetanse» og «avklarings- og karriereveiledningssamtaler», samt en medarbeider knyttet til «arbeidsrettet oppfølging av unge med tegnspråk som førstespråk». Totalt har NAV-kontoret hatt i overkant av 20 veiledere involvert i utprøvingene- Med unntak av lønnsmidler har kontoret også dekket kompetansehevende tiltak av tilskuddsmidlene som er overført. Blant annet er det innleid eksterne kursveiledere i forbindelse med sertifisering og oppdatering av kompetanse i karriereveiledning. Det har også vært utgifter til å holde møter, noe læringsmateriell og utgifter i forbindelse med to studieturer. NAV Sør-Trøndelag har satt av 1,5 stilling til prosjektet i hele prosjektperioden, hvorav 50 % er finansiert av prosjektmidler tildelt via Fylkesmannen. Ressurser fra NTNU (og tidligere HiST) I tillegg brukt til tilskuddet som vist i budsjettet over har daværende Høgskolen i Sør- Trøndelag, NTNU og NTNU Samfunnsforsking brukt betydelige midler. Egenandelen fra forsknings- og utdanningsinstitusjonene er i underkant av 1,1 mill kroner. Ressurser fra Fylkesmannen Tilskuddet til Fylkesmannen har vært brukt til lønn til to medarbeidere, reisevirksomhet i forbindelse med lokale og sentrale samlinger, samt til møter i styringsgruppa og arbeidsutvalget. Fylkesmannen har bidratt med en betydelig egenandel i arbeidet med Praksisog kunnskapsutvikling i NAV. 24

31 UTPRØVING AV ARBEIDSMETODER Arbeids- og velferdsdirektoratet satte krav om at utprøvingen skulle kunne gi pålitelig kunnskap på flere nivå: 1. Måloppnåelse for delprosjektene i fylket - Kom deltakerne i arbeid eller ikke? - Andre gevinster for brukerne som deltok? 2. Hva virket og eventuelt virket ikke i utprøvingen? - Hva var virksomt med fremgangsmåten som ble anvendt? - På hvilken måte ble utøvende praksis utformet og utviklet underveis? - Bidro kunnskap- og kompetansetilførselen til måloppnåelse gjennom styrket kvalitet i brukeroppfølgingen eventuelt hva og på hvilken måte? - Hva var særlige gode tilpasninger og tilretteleggelser i NAV-kontoret? 3. Fungerte «Utviklings- og læringssystemet»? - Bidro samarbeidet mellom aktørene til god tilrettelegging av det fylkesvise prosjektet og hva var særlige suksessfulle tilretteleggelser? - Var samarbeidet likeverdig mellom aktørene brukerne involvert og delaktig? - Er «systemet» bærekraftig med god forankring og egnet til videreføring? Utprøvingene i Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag valgte vi målgruppen ungdom/unge voksne i alderen år med sammensatte behov. Det kan være mange årsaker til at ungdommene har sammensatte behov, som for eksempel: Sosiale forhold, miljøforhold Har falt ut fra skole og arbeidsliv Liten formell kompetanse og mangel på arbeidserfaring Utfordringer innen psykisk helse, rus og atferd Med andre diffuse og uavklarte problemer Sykdom og helsevansker Redusert funksjonsevne med spesielt fokus på døve Minoritetsspråklig bakgrunn som på grunn av migrasjon kan ha mangelfulle norskkunnskaper, avbrutt skolegang og lite eller ingen arbeidserfaring fra Norge Ungdom med nedsatt arbeidsevne på grunn av psykiske og/eller sosiale problemer og liten formell kompetanse er en stor og krevende målgruppe for NAV (Ose 2013). Ulike egenskaper, erfaringer og sosiale forhold kan hver for seg være hinder for deltakelse i arbeidslivet, men tanken er at når flere hindringer opptrer samtidig, vil de ofte virke sammen og forsterkes. Ved prosjektets oppstart erfarte vi at det manglet kunnskap om ungdoms sammensatte behov, og særlig for enkelte undergrupper. Det individuelle fokuset i arbeidet på NAV-kontorene, kan gjøre at mønstre og sammenhenger ikke er tydelige og kommer ikke frem som en naturlig del av arbeidet i en hektisk hverdag. Praksis og kunnskapsutvikling ga 25

32 oss muligheten til å bruke mer ressurser til å gå i dybden og se sammenhenger i arbeidet lokalt. Det enkelte NAV-kontor valgte selv hvilke brukergrupper de ønsket å få mer kunnskap om, slik at målgruppene for utprøvingen varierer mellom utviklingsarenaene. Dette handler både om alder, egenskaper ved den enkelte ungdommen, bistandsbehov, ytelse og innsats fra NAV Vi valgte å prøve ut et brukerråd for ungdom fordi vi manglet en systematisk tilnærming til ungdom på systemnivå. Vi har godt fungerende brukerutvalg bestående av representanter fra brukerorganisasjoner i fylket, men ungdommene er ikke organisert i slike organisasjoner. Ungdom representerer en gruppe av brukere som har størst behov for tjenester fra NAV, og bør derfor være en viktig stemme inn i utviklingsarbeidet i NAV-kontor. Vi ønsket å finne nye måter å treffe denne målgruppen på og finne nye måter å samarbeide med dem om å utvikle NAV for å skape beste praksis sammen. I tillegg har prosjektet også hatt andre målgrupper i fokus, som: Praktikere som prøver ut relevante arbeidsmetoder i sitt arbeid med ungdom Subsidiære målgrupper er arbeidskollegiet innenfor den enkelte deltakende enhet (organisasjon) og praksisfelt forøvrig der det arbeides med lignende tematikk. Brukerrepresentanter som deltar i utviklingen av prosjektet Forsknings- og utdanningssektoren en sentral målgruppe i forhold til formidling av kunnskap og etablering av nye undervisningstilbud. Studenter involvert i prosjektet Ulike perspektiver i tilnærmingen De ulike utviklingsarenaene og utprøvingene har hatt ulike fokus og perspektiver. NAV Lerkendal Jobbhuset NAV Orkdal Funksjonsreduksjon, døve Minoritetsperspektivet Minoritetsperspektivet Metodeprosjektet Metodeprosjektet Metodeprosjektet Forløpsstudiet Forløpsstudiet Forløpsstudiet NAV Lerkendal har hatt flest utprøvinger. De har i tillegg sett spesielt på ungdom med funksjonsreduksjon. Dette arbeidet ble mer som et eget delprosjekt etter hvert med flere 26

33 involverte aktører og mange aktiviteter. Vi fant det derfor hensiktsmessig å lage en egen kunnskapsbeskrivelse på dette området. Når det gjelder minoritetsperspektivet har dette vært en forskningsaktivitet der man har fulgt spesielt med på denne målgruppen uten at det er lagt opp til egne aktiviteter i utprøvingene. Det er deltakere som har vært på kurs ved Jobbhuset og NAV Orkdal som har blitt fulgt opp av forskning på minoritetsperspektivet. Forløpsstudiet har fulgt alle tre utviklingsarenaene. Det har vært frivillig å delta for brukerne og det er heller ikke alle utprøvingene som har vært fulgt av forløpsstudiet. Ved NAV Lerkendal er det kun de som har fått tilbud om karriereveiledning som har fått tilbud om deltakelse i forløpsstudiet. Alle utprøvingene har vært fulgt opp av metodeprosjektet, som har vært det mest omfattende samarbeidet i prosjektet. 27

34 LÆRINGSSYSTEMET Av Ann Kristin Løe Kunnskapsutvikling og læring på ulike nivå i prosjektet Kunnskapsutvikling har skjedd på ulike nivå i prosjektet, på den enkelte utviklingsarena, mellom disse tre og mellom de fylkene som deltar. Det har skjedd læring hos alle partene som deltok i prosjektet, og utenfor prosjektet til enheter som ikke har vært med. Sør-Trøndelag har valgt en kompleks prosjektorganisasjon med mange fokusområder, mål, aktiviteter og aktører som skulle dele på ressursene, samordne seg og lære av hverandre. Det var krevende å skape engasjement for læring ettersom utprøvingsaktivitetene i starten ble opplevd å være et stykke fra hverandre uten direkte overføringsverdi seg imellom. I ettertid ser vi flere sammenhenger mellom utprøvingene enn de vi gjorde i starten av prosjektet. At det var mange involverte i det konkrete arbeidet rundt utprøvingene, gjorde det krevende å finne gode samarbeidsformer der alle parter fikk sine interesser ivaretatt samtidig. Vi synes imidlertid at vi etter hvert har funnet samarbeidsformer som har funger godt og som har skapt både ny læring og kunnskapsutvikling. Figur 1 Læring mellom partene i prosjektet Forståelsen bygger på at det er utprøvingene som danner grunnlaget for læringen, og at både brukere, praksisfeltet, forskningsfeltet og utdanningsinstitusjonene skulle lære. I modellen over er partene illustrert med hver sin farge. De innerste delene i sirkelen som overlapper hverandre var det vi skulle gjøre og lære av i fellesskap i prosjektet. De delene som ligger lenger ut i sirkelen kan forklares med at hver av partene har sine oppgaver og læringsperspektiv hver for seg. De helt ytterste delene av fargesirklene kan forklares med 28

35 læringen som skjer i hver av partenes organisasjoner. I utdanningsfeltet kan dette f.eks. være at man utvikler innholdet i studiene basert på erfaringer fra prosjektet eller at man utvikler nye studietilbud. For praksisfeltet kan dette bety at man bruker resultatet av utprøvingen til å implementere ny praksis i egen organisasjon både i det kontoret som er med i prosjektet, og til andre NAV-kontor i fylket. Kobling mellom praksis og teori kan i seg selv bidra til å styrke både forståelse og handling, og vekselvirkningen mellom teori og praksis har derfor blitt vektlagt som et ledd i samarbeidet mellom forskning og praksis Møtearena og deltakelse fra aktørene i prosjektet Alle møtene i prosjektet har hatt avklarte mål som vi har kommet frem til i fellesskap, og fremgangsmåter som støtter formålet med møtet. Vi har hatt flere faste møtefora med alle involverte, og med grupper av involverte for å sikre fremdrift, deling av erfaringer og læring underveis. I tillegg til møter i de ulike gruppene i prosjektet, har vi også gjennomført fire nettverkssamlinger pr. år hvor alle prosjektdeltakerne har deltatt. Hver samling har hatt et klart mål hvor formen har vært tilpasset partene, slik at alle har hatt en reell mulighet til å delta på sine premisser. Det har også vært mange dialoger med partene, både sammen og hver for seg for å skape en felles forståelse for hvordan læringssystemet skal forstås. Følgende møtearena er etablert i prosjektet: Styringsgruppe Arbeidsutvalg Arbeidsgruppe NAV-ledere for de utvalgt kontor Møter på utviklingsarenaene Forskergrupper/nettverk Brukerne Andre Prosjekteierne ved NAV Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, representant fra rådmannens fagstab i Trondheim kommune, lederrepresentanter fra NTNU (og HiST), brukerombud i Trondheim kommune og brukerrepresentant ved leder for brukerrådet i prosjektet. Prosjekteierne ved NAV Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, prosjektleder praksis, leder i brukerrådet og forskningsleder Koordinatorer fra forskning og praksis for hver utviklingsarena, prosjektleder, delprosjektleder og forskningsleder. Prosjektleder praksis og NAV-ledere møtes ved behov. Representant fra ledelsen, lokal koordinator, forskere, prosjektledelsen, brukerrepresentanter. Forskningsleder, prosjektledelsen og alle forskerne som er med i prosjektet. De utvalgte representantene på hver utviklingsarena, brukerutvalget, egne møtepunkt med brukerne samlet. Nettverkssamlinger i regi av direktoratet, nettverk i fylket med de deltagende kontorene, brukere og forskere, ledermøter for alle enhetsledere i fylket, brukerutvalget. 29

36 Det har vært ulik hyppighet på møter i de ulike delene av læringssystemet, med tettest møtehyppighet på den enkelte utviklingsarena. Arbeidsgruppemøtene og forskergruppemøtene har vært gjennomført ca 4 ganger i året. Brukerrådet startet også med møter fire ganger i året, men valgte å utvide til 6 ganger pr år i siste prosjektår. Det er utarbeidet en kalender med oversikt fellesaktiviteter for å få forutsigbare møtepunkt og sikre prosjektfremdrift og læring. (Se vedlegg) Læring mellom de likeverdige partene På nettverkssamlingen i oktober 2016 ble det evaluert vi hva vi hadde lært av hverandre i prosjektperioden. Hver gruppe skrev ned i stikkordsform hva de kom fram til: Hva har NAV Lært? Erfaring fra samarbeid med forskerne Erfarer at det er kulturell forskjell mellom NAV og forskerne Det er to ulike fagfelt Har vært ulike forventninger til samarbeid/resultat Viktig samarbeidspartner Ved å styre og samle kunnskap rundt det vi har gjort / utprøving Gitt et overordet blikk Bistått med å presentere funn mv. internt i kontoret Bistått i å sette i gang prosesser og tankegang (nye tanker) ved å stille spørsmål ved måten vi gjør ting på i NAV Mer og mer relevant lengre ut i prosjektet Likeverdig part Fint at noen andre fremhever/oppsummerer det gode arbeidet som gjøres i NAV Erfaring med andre brukere/brukerrepresentanter De er en stor ressurs, større enn vi trodde ved oppstarten i prosjektet Har vært en prosess å komme dit vi er i dag Representantene har vokst i rollen Oppleves som likeverdige nå Skummelt til å begynne med Viktig å tørre å involvere de i alle faser Måtte være en prosess, - eks; avklaring av begreper/hva er NAV; dette tar tid, og må ta tid Erfaringer fra samarbeidet med de andre Mye erfaring som kan utveksles på tvers i prosjektet Gir oss flere perspektiver 30

37 Lurt å ha andres blikk på seg Vi er godt kjent, og tør å være i dialog med hverandre, og ikke samme behov for å fronte «sin løsning» som den eneste gode løsning. Lurt å få til et forum for utveksling på tvers av kontorene i fortsettelsen; ungdomsforum Viktigste erfaring fra NAV sitt ståsted Vi får flere perspektiver i jobben vi gjør, både med innspill fra andre utprøvningsarenaer, forskere og brukerrepresentanter Fokus på brukerperspektivet har vært litt «nytt» og veldig «nyttig» Etablert brukerråd, som kan bli en viktig bidragsyter for NAVs utvikling fremover Fått innpass i utdanningsinstitusjonene med informasjon/hospitering/læring og utveksling med mulighet for å påvirke utdanningstilbudet Trygg på hverandre på tvers i prosjektet, og tørr derfor å bruke hverandre/komme med erfaringer og be om råd Hva har forskerne lært? Lært av praksis Som ansatte i ulike organisasjonstyper har måttet bli kjent og bygge tillit, for å kunne oppleve hverandre som likeverdig Praksis foregår i en hierarkisk organisasjon, med ulike rammer, noe som påvirker måtene man kan samarbeide. Hva er det mulig å gjøre, hvilke begrensninger? F eks enkelte ting må godkjennes i fylkesledd, NAV-leder osv., mens forskere behøver ikke samme legitimitet fra leder-nivå. Positiv erfaring med samarbeid på utøver-arena i praksis selv om de har tett program. Lederforankring kan gjøre det enklere å implementere resultat fra forskning. Mens diskusjoner på utøvernivå foregår uavhengig av dette. Vi behøver begge deler for praksis og kunnskapsutvikling. Enklere å delta i praksis- og kunnskapsutvikling når ledere aksepterer. Har lært om NAV som organisasjon, hvordan org opererer, og hvordan vi kan samarbeide. Praksis og kunnskapsutviklingen sitter i NAV-organisasjonen, dagens diskusjon viser dette. Hva er det å lære sammen, dvs forskning, praksis og brukere i samarbeid? Å sette av tid til å kunne arbeide sammen med dette. Har tatt tid for å få til dette. Kontorene forskjellig på dette. Hvilket fora er det mulig å utveksle og utvikle kunnskap i? Veiledning vs kunnskapsutvikling i fellesskap. Opplever det forskjellig på de ulike arenaene hvilke rom som er gitt og tatt for å utvikle kunnskap i fellesskap. Både praksis og forskning har strevet med å finne rollene i hvordan samarbeide. Nå kan vi mye mer om samarbeid på denne måten, skulle gjerne ha startet nå? 31

38 Lært av brukere Utfordrende å utvikle likeverdig samarbeid med brukere som kan oppleves nyttig. Gjelder språk, tema for diskusjon osv. Kan etablere strukturer, dvs brukerrepresentasjon er nyttig, men må oppleves nyttig. Brukere i gruppe gjorde det noe enklere å få fram brukerstemmen. Utprøving av brukerråd innebar utvikling av et likeverdig samarbeid. Brukerrollen som likeverdig partner har utviklet seg underveis i prosjektet fra start til nå. Forskerne lært av hverandre: Nå når mye analysearbeid er utført, så ser vi tydeligere sammenheng mellom resultatene og innholdet i disse. Lettvint for oss som kjenner hverandre da vi vet hvordan vi kan utfylle hverandre. Vi har også hatt samarbeid med Fylkesmannen, dette bør også diskuteres. At FM har ledelse innebærer en balanse, nyttig unntatt forsøket med endring i styringsgruppa Hva har brukerne lært? Av samarbeidet med forskerne/forskning Hva og hvordan? Dette har vært en prosess Snakke med /om brukermedvirkning på egen fagdag Sintef var lydhøre for endringer og innspill til spørreskjema Nysgjerrig Observatører Gitt nye tenkemåter og refleksjoner Bidratt med faktakunnskap, forstå kunnskap Ikke tenkt forskerne som vitenskapelige, men en kollega De snakker ikke lenger over hodet på oss, men det har skjedd en utvikling der vi har tilpasset oss hverandres nivå og språk. Av samarbeidet med NAV representanter i prosjektet, hva og hvordan? De er dyktige, stemmer ikke med det negative mediebildet De deler positive opplevelser Overraskende at NAV også er medmennesker, vi blir sett! Prosjektet har gitt oss mer forståelse for NAV Ikke negativ konsekvens ved konstruktiv kritikk Bedre forståelse for de forskjellige arenaene Villigheten til å kommunisere, bli hørt Samarbeidet med brukerne har vært positivt i assistentrollen og i dialogmøter med ledelsen der forslag til forbedringer har blir formidlet og tatt imot som forbedring av tilbudet. 32

39 Skulle hatt mer om NAVs oppbygging på 1,2 3. Bedre forkunnskap og forståelse for NAV-språket ville gjort det lettere i starten. NAV har inkludert oss med på opplevelser Samarbeid og læring ligger i prosessen Vi har lært å nakke i forsamlinger og presentert brukerrådet NAV er omstillingsvillig Av samarbeidet med NAV representanter i prosjektet, hva og hvordan? De er dyktige, stemmer ikke med det negative mediebildet De deler positive opplevelser Overraskende at NAV også er medmennesker, vi blir sett! Prosjektet har gitt oss mer forståelse for NAV Ikke negativ konsekvens ved konstruktiv kritikk Bedre forståelse for de forskjellige arenaene Villigheten til å kommunisere, bli hørt Samarbeidet med brukerne har vært positivt i assistentrollen og i dialogmøter med ledelsen der forslag til forbedringer har blitt formidlet og tatt imot som forbedring av tilbudet. Skulle hatt mer om NAVs oppbygging på 1,2 3. Bedre forkunnskap og forståelse for NAV-språket ville gjort det lettere i starten. NAV har inkludert oss med på opplevelser Samarbeid og læring ligger i prosessen Vi har lært å nakke i forsamlinger og presentert brukerrådet NAV er omstillingsvillig Hva er det aller viktigste brukerne har erfart gjennom samarbeidet med de andre partene i prosjektet? Vi burde hatt oftere møtepunkt Det tar tid å bygge opp et helt nytt brukerråd Brukerrepresentanter er med på alle nivå i prosjektet, fra styringsgruppe og arbeidsutvalg og på nettverkssamlinger, det er veldig bra. Vi har en spesiell brukererfaring som nylige brukere av NAV, uten en organisasjon i ryggen Læring mellom forsøksfylkene sett fra Sør-Trøndelags ståsted Vi har deltatt med representanter på sentrale samlinger for hele landet og holder kontakt med de andre underveis for å utveksle relevante erfaringer. Det har vært givende å samhandle med de andre fylkene, men det har tatt litt tid før vi var klar for å ta innover oss erfaringene fra de andre. I startet av prosjektet var vi mer opptatt av våre egne utprøvinger, og så ikke helt sammenhengen med de andre fylkenes arbeid. Det at vi har hatt ulike innretninger og utprøvinger har selvsagt også gjort det mer krevende å se relevansen i hverandres arbeid. 33

40 Informasjon og kommunikasjon I følgende kapittel beskrives informasjon og kommunikasjon internt i prosjektet, til andre i de berørte organisasjoner, til eksterne utenom prosjektet, medieoppslag og publikasjoner Informasjonsmeldinger internt i prosjektet Vi la opp til en omfattende informasjonsstruktur for at alle involverte parter skulle få samme informasjon til samme tid. Det var også et ønske om at de som kom til etter hvert lett skulle kunne tilegne seg informasjon om prosessene som hadde foregått i prosjektet. Vi etablerte tidlig et system for informasjonsmeldinger til alle involverte, med elektroniske informasjonsmeldinger. Prosjektleder praksis hadde ansvaret for meldingene, og andre involverte sendte inn sine bidrag. Informasjonsbehovet avtok etterhvert, men meldingene ble også brukt til å be om tilbakemeldinger på aktiviteter, samt å orientere sentrale støttespillere. Dette informasjonssystemet har også hatt en positiv effekt i de tilfellene noen nye har kommet til i prosjektet underveis. Det har vært enklere å få oversikt over hva som har skjedd og dermed en mulighet for koble seg raskere på Informasjon om prosjektet til andre Flere av aktørene fra Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag deltatt i flere sammenhenger deltatt nasjonale og internasjonale samlinger og møter og informert om erfaringer fra prosjektet. Her et utvalg: Leder i brukerrådet for ungdom er invitert fast til å delta i fylkets brukerutvalg. Møte mellom representanter for brukerutvalget i Trondheim kommune og brukerrådet for ungdom i PKU. Møte mellom brukerrådet i PKU og Arbeids og velferdsdirektoratet, hvor brukerrådet ble intervjuet og ga innspill til ny kanalstrategi for digitale løsninger for brukere som mottar sosiale ytelser. Møte med Arbeidsdepartementet: Utviklingsarenaene i Praksis og kunnskapsutvikling er invitert til å møte departementsråd Ellen Seip og to av hennes medarbeidere. Tema for møtet var informasjon om hva som skjer i NAV-kontorene i forsøket praksis og kunnskapsutvikling, og vi hadde 1 t og 15 min til rådighet. Fra Sør-Trøndelag deltok prosjektleder praksis, delprosjektleder, kontaktpersoner fra Jobbhuset og Lerkendal samt NAV-leder fra Orkdal. Nettverkssamlinger i regi av direktoratet, presentasjon av status og erfaringer. OT-samling for Fylkeskommunen hvor tema var erfaringer fra delprosjekt 1. Solveig Osborg Ose fra Sintef deltok med innlegg og erfaringene fra delprosjektet ble diskutert i grupper. Prosjektleder praksis deltok med innlegg på nettverkssamling for distriktspsykiatri Innlegg fra koordinator for jobbstrategien i Sør-Trøndelag og fra utprøvingen ved NAV Orkdal på samling for Jobbstrategien og koordinatorer for tilretteleggingsgarantien. Storbysamling for de største byene, jobbhuset deltok med innlegg. 34

41 Partnerskapskonferanse i NAV, innlegg fra brukerrepresentanter Konferanse om unge NAV-brukere, innlegg fra brukerrepresentanter Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til ansatte i sosial- og helseavdelingen og oppvekst- og utdanningsavdelingen Mediedekning og publikasjoner Resultatet av kartleggingen fra delprosjekt 1, skapte stor interesse og fikk stor oppmerksomhet internt i NAV, hos samarbeidspartnere og i media prosjektet er blitt omtalt både i aviser og på sosiale medier. Avisene som har omtalt prosjektet er Klassekampen, Adresseavisen, Aftenposten. Artikler som har stått på trykk eller som er publisert i nettaviser er delt på sosiale medier som Facebook, LinkdIn og Twitter. I tillegg har prosjektet vært omtalt på flere ulike nettsteder og på radio. Prosjektledelsen i NAV har skrevet en artikkel på NAVet med intervju av de som jobber ved NAV Lerkendal om prosjektet med unge døve, i forbindelse med publisering av en ny rapport om unge døve på NAV.no. Det er også publisert en artikkel på NAVet med oppsummering av prosjektet i forbindelse med prosjektavslutningen. I tillegg har det vært to nyhetsartikler om NAV Orkdal i avisa Sør-Trøndelag og en del medieoppslag om Jobbhuset i lokale aviser. Det har også vært et oppslag om brukerrådet der alle brukerrepresentantene møtte Adresseavisen til intervju, der de fortalte om hvordan de bidro til å gjøre NAV bedre. Rapporter fra prosjektet er også lagt ut på Fylkesmannens hjemmesider. Kompetanseutvikling i de deltakende NAV-kontorene NAV-kontorene har hatt fokus på fagutvikling og læring i flere sammenhenger de siste årene. NAV Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag utvikler hvert år en felles kompetanseplan med opplæringstiltak, og det er blant annet blitt gjennomført en omfattende opplæring i sosialtjenesteloven de siste årene. Aalle NAV-kontor har fått et rammeverk for det faglige arbeidet gjennom «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging», det er satt fokus på arbeidsevnemetodikken gjennom kvalitetsgjennomganger og tilbakemeldingssløyfer for læring og kontinuerlig forbedring. Hvert NAV-kontor har ansvar for planlegging og gjennomføring av egne kompetansetiltak basert på lokale kompetansebehov og medarbeidernes utviklingsbehov. Dette betyr at det foregår svært mange og ulike kompetansetiltak i fylket. Det er ulike former for kompetansetiltak, alt fra studier med studiepoeng til fylkesvise samlinger, lokale kurs, e- læring og skulder til skulderopplæring mellom kolleger. 35

42 Flere av medarbeiderne som er involvert i prosjektet har tidligere deltatt i forsøket HPMT (Helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming), et forskningsprosjekt i regi av direktoratet i årene I samarbeid mellom NAV Sør-Trøndelag og HiST ble det utviklet en modul for NAV-ansatte på MI (Motiverende intervju), hvor tre kull fullførte i årene NAV-veiledere fra flere NAV-kontor deltok i studiet. Flere medarbeidere ved NAV Lerkendal fikk formalisert sin kompetanse på MI i denne perioden ved å ta eksamen. NAV Orkdal har hatt alle sine prosjektmedarbeidere med på dette, og det har vært en nyttig basiskompetanse å ta med seg inn i utprøvingen. Praksis og kunnskapsutvikling har gitt økt mulighet for å prøve ut nye arbeidsmetoder, tid og ressurser til å gjøre godt forarbeid med å hente erfaringer fra andre NAV-kontor. Det er mye kunnskapsutvikling i å systematisere arbeidet gjennom å lage gode planer for egne utprøvinger, og å følge opp og dokumentere arbeidet over tid. Det har også vært anledning til å samhandle med andre, både i og utenfor NAV, samt evaluere og justere kursen underveis og stadig forbedre fremgangsmåtene. Gjennom grundig arbeid hvor vi fått et godt grunnlag for å reflektere over erfaringene, dele disse med andre, få innspill på egen praksis, lære nye måter å jobbe på og sist men ikke minst, forbedre tjenestene. Prosjektet i Sør-Trøndelag har ventet med å dele erfaringene fra prosjektet til vi hadde konkrete resultater å vise til. Vi har imidlertid gitt informasjon til mange aktører underveis slik at NAV-lederne i fylket og fylkesledelsen andre ressurspersoner ved fylkesleddet og i organisasjonen har vært orientert om hva vi arbeidet med. Det har vært mye læring rundt hver enkelt utprøving. Mange kolleger i de deltakende NAVkontor har vært tett påkoblet, mens andre har deltatt i mindre grad. I større NAV-kontor er arbeidet ofte organisert mer spesialisert slik at ikke alle er med på alt. Å ha utprøvinger i større kontor vil gi en være en fordel når man skal implementere ny valid kunnskap internt i et NAV-kontor fordi det er flere å dele med. Ved å avvente med erfaringsdeling til man har konkrete resultater å dele, vil man få mindre spredning av kunnskap underveis i utviklingsarbeidet, men i større grad få en kvalitetssikring på at det man velger å dele er valid og nyttig kunnskap om hva som virker Læring og forankring på den enkelte utviklingsarena Vi har lagt stor vekt på lokal forankring og eierskap til prosjektet helt fra starten og underveis. Det ble gitt stor frihet både med hensyn til tema for utprøvingen og antall utprøvinger. Det har handlet om at hvert enkelt deltakende kontor selv har fått velge hva de ønsket å utvikle. Fordelen var at NAV-kontorene opplevde stor grad av myndiggjøring, at de opplevde dette som sitt eget utviklingsarbeid og at fremdriften gikk bra uten for mye styring fra prosjektledelsen. Dette bidro også til at vi fikk en kvalitetssikring av at vi jobbet med det riktige utprøvingene, de områdene praksisfeltet selv kjente behov for å utvikle og som de 36

43 hadde tro på. En annen fordel var at overgangen mellom utvikling og implementering i deltakerkontorene, nærmest gikk helt naturlig av seg selv. Den enkelte utviklingsarena skisserte i egne handlingsplaner hvordan de planla intern læring i prosjektet. Flere beskrev dynamiske læringsprosesser underveis der man fikk tilbakemeldinger fra brukerne som deltok i utprøvingen hvorpå tilbudet ble justert. På samme måte bidro tilbakemeldinger fra forskerne til utvikling i NAV-kontoret. Figur 2 illustrerer hvordan det fungerte i praksis: Figur 2 Modell for brukerinvolvert tilbakemelding og kvalitetsutvikling Lederforankring på utviklingsarenaene Lederforankring har vært et sentralt tema i læringssystemet, og prosjektledelsen har hatt flere møtepunkt hvert år med lederne ved de involverte NAV-kontorene. Lederne har også deltatt i en av styringsdialogene med direktoratet. Videre har det vært flere møter med ledelsen ved NAV Orkdal i perioden og månedlige møter i styringsgruppa for jobbhuset. Mellomlederne ved de deltagende kontorene har vært tettere på utviklingsarbeidet gjennom deltakelse i den praktiske gjennomføringen av utprøvingene lokalt. Implementering av forsøket i NAV i Sør-Trøndelag etter utprøvingene Vi har delt mellom erfaringslæring internt i prosjektet mellom aktørene som deltar i utprøvingene, og implementering og spredning av kunnskap til andre. Vi har benyttet etablerte system for læring i organisasjonen for spredning av erfaringer underveis. Vi har hatt utprøvinger i mellomstore og store kontor. I større NAV-kontor er det naturlig at alle er med på alt i utprøvingene, men det er en fordel at det er flere å dele med når man skal implementere ny valid kunnskap i NAV. Vi har lagt stor vekt på lokal forankring og eierskap til prosjektet både fra starten og underveis. Å få tilgang på ny kunnskap har satt oss i bedre stand til å gjøre mer av det som virker. Alle utprøvingene har gitt god læring og oppleves av NAV som relevante og nyttige, og blir videreført helt eller delvis etter at prosjektet avsluttes. Noe av årsaken til at utprøvingene har 37

44 vært vellykket og at de videreføres, er etter NAV sin vurdering at det har vært et sterkt eierforhold til utprøvingene i de deltakende NAV-kontor. En sterk lederforankring ved fylkesleddet har vært en viktig suksessfaktor for at den nye praksisen og kunnskapen som er skapt gjennom forsøket, er relevant og viktig for NAV. I tillegg har NAV lært mye om å delta i forsknings og utviklingsarbeid som brukes inn i nye prosjekter som iverksettes. Den nye kunnskapen som er skapt i forsøket vil brukes i videre utvikling av tjenester i fylket Læring til andre NAV-enheter i fylket som ikke har vært med i prosjektet. Vi har benyttet allerede eksisterende arena for kunnskapsspredning: Ledersamlinger, brukerutvalg, brukermøter, fellessamling med alle NAV-medarbeiderne i fylket (ca. 700) legemøter, samarbeidsgrupper mellom NAV og Fylkesmannen, partnerskapsmøter samt ulike forum i NAV for formidling av kunnskap. Det er mange som har besøkt NAV-kontorene som deltar i utprøvingene i prosjektperioden, i tillegg til omfattende besøk fra andre NAV-kontor i eget fylke og fra andre fylker. Det er stor forskningsaktivitet med NAV-relaterte oppgaver både på master og doktorgradsnivå, og vi er med i flere nasjonale forsøk og forskningsprosjekt i tillegg til Praksis og kunnskapsutvikling. Vi har brukt dialogverksted for presentasjon av forskningsresultater, hvor det er tilrettelagt med videokonferanseoverføring slik at alle NAVkontor i fylket kan delta uten å måtte reise inn til Trondheim. Her inviteres forskere som jobber med NAV-relatert forskning til å presentere arbeidet sitt. Det er også etablert mange arenaer for samhandling om kompetanseutvikling i NAV i Sør- Trøndelag, som brukes til å diskutere og formidle erfaringer fra prosjektet. I tillegg er det flere aktuelle arenaer for samhandling, læring og utvikling i forsknings og utdanningsorganisasjonene. Brukermedvirkning er et eget utviklingsområde i prosjektet og vi har spredd denne erfaringen til andre deler av organisasjonen og til fylkets brukerutvalg. Med ny kunnskap fra seks ulike utprøvinger etter prosjektperioden er vi enda bedre i stand til å gjøre enda mer av det som virker. Nå er tiden inne for å høste frukter av arbeidet og bringe den nye kunnskapen videre til andre NAV-kontor i eget fylke og nasjonalt. 38

45 DEL 1 RAPPORTERING FRA PRAKSIS 39

46 RAPPORTERING FRA PRAKSIS VED NAV Dette kapittelet vil gi erfaringer og oppsummeringer, sett fra NAV sitt ståsted, fra hver av de ulike utprøvingsstedene. Alle funn fra registerdata som det refereres til i kapittelet fra NAV, er hentet fra interne registerdata. Det er ikke gitt ut noe datamateriale til forskere eller andre utenfor NAV, utover det som blir presentert i dette kapittelet. Det er kun deskriptive data som presenteres her, det er ikke foretatt noen analyser med koblinger mellom dataene. Disse dataene ble hentet ut på slutten av prosjektperioden som et supplement til forskningen, da vi så at vi ikke fikk inn resultater fra forløpsstudien tidsnok til å behandle de i sluttrapporten. Fakta om Jobbhuset Jobbhuset og ungdomssatsningen er et samarbeidsprosjekt mellom NAV Østbyen og NAV Midtbyen, to av fire bydelskontor i Trondheim. Begge kontorene har felles leder for statlige og kommunale tjenester, med hver sin statlige ansatte NAV-leder. Hvert kontor har i tillegg tre avdelingsledere. Ved Østbyen er det ca 50 årsverk statlige ansatte og 25 kommunale. Ved Midtbyen er det ca 50 statlige årsverk og ca 30 kommunale. Jobbhuset Øst er et eget lokale i et ubyråkratisk gammelt trehus adskilt fra resten av NAVkontorene. I tillegg disponeres egne kontorplasser i et nærliggende lokale. Jobbhuset har egen daglig leder under de to NAV-lederne. Det jobber 7 fast ansatte ved huset. I tillegg er 5 ansatte jevnlig i samarbeid med ungdom på huset. Bydelene har til sammen innbyggere. Pr var totalt 711 ungdommer mellom 18 og 25 år registrert hos NAV med situasjonsbestemt eller spesielt tilpasset innsats. Antall sosialhjelpsmottakere i samme aldersgruppe var da 163. I november 2016 var det totalt 335 ungdommer som mottok AAP ved de to NAV-kontorene. Utprøving Brukerinvolverte evalueringsprosesser av kurs og oppfølging. Kurs og arbeidsrettet oppfølgingsmetodi kk utenfor NAVkontoret for ungdommer som mottar arbeidsavklaringspenger. Mål Gjennom et samarbeid med ungdom som er brukere av Jobbhuset ønskes det å utvikle metoder for å involvere brukere i utviklingsarbeid, og at vi gjennom dette oppnår bedre avklaring og en mer treffsikker og robust oppfølgingsmetodikk. Undersøke om oppfølgingsmetodikken med gruppeprosesser og tett oppfølging ved Jobbhuset er et tilbud som fungerer godt for målgruppen som mottar arbeidsavklaringspenger. Vi ønsker å finne ut om det er nødvendig å gjøre noe annerledes enn for målgruppen med sosiale ytelser. Jobbhuset håper gjennom forsøket å utvikle en effektiv metode for å kartlegge og bli kjent med ungdommene. Vi har som mål at ungdommene skal ta styring over eget liv gjennom kursperioden. Målet er at vi raskere skal få ungdommene ut i arbeidsrettet aktivitet gjennom fokus på deres styrker og ressurser. 40

47 Brukerinvolvert evaluering Av Arild Kristensen Jobbhuset holder til i egne lokaler utenfor NAV-kontoret til Lademoen bydelshus. Når vi spør ungdommen om viktigheten av et eget og egnet sted svarer de: Huset/arenaen «eies» av alle. Åpent hus. Trenger ingen avtaler for å komme hit. Vi kan vise oss fram sånn som vi er. Viktig med et trygt sted med god atmosfære. Faktorer som preger livene til våre ungdommer kommer fram på en helt annen måte, en i en vanlig kontorsamtale. Rundt felles måltider blir vi godt kjent på en uformell måte. NAV husene kan oppleves stigmatiserende. Høgskolen i Oslo og Akershus ved AFI har evaluert flere ungdomssatsinger, blant annet Jobbhuset og skriver følgende: «Generelt finner vi mer misnøye enn fornøydhet blant ungdommene om oppfølgingen de får fra NAV-kontorene, selv om noen også skryter av bistanden de har fått derifra. Det er samtidig gjennomgående at ungdommene er svært fornøyde med oppfølgingen de har fått gjennom det lokale «prosjektet», selv om dette også er NAV enten ved at enkelte NAV-veiledere jobber der eller ved at NAV-kontoret har etablert egen «ungdomsfilial» lokalisert utenfor NAV-kontoret. Prosjektene skiller seg ifølge ungdommene, fra NAV-kontorene ved at de bygger bedre relasjoner, er mer fleksible i sin tilnærming, følger tettere opp og formidler i mye større grad forståelse for den enkelte 41

48 ungdoms situasjon. De jobber i det hele tatt mer i tråd med sosialfaglige standarder.» (Frøyland m.fl., 2016:01) Kursene våre blir alltid evaluert av ungdommene etter endt kurs og deretter gjennom gruppeevaluering ca 2 måneder etter endt kurs. For å få evaluert selve kurset bør evalueringen inngå i den siste kursdagen når gruppen er samlet. Samtidig har det vært viktig for oss at evalueringen også har foregått to måneder etter endt kurs for å få med overgangen fra kurset og til individuell oppfølging i evalueringen. Å bruke andre ungdommer som har gått gjennom gruppeprosessen tidligere som assistenter, tettet gapet mellom ungdommene og kursveilederne. Assistentene er nærmere i alder og har nylig vært i tilsvarende situasjon og speiling er lettere for dem i dialogen. Dette skaper troverdighet og tillit i møtet mellom ungdom og Jobbhuset. Assistentrollen blir av ungdommene på kurset uttalt som helt avgjørende for prosessen. Assistentene som deltar i gruppene gir også innspill underveis i kurset om hva som fungerer og hva som ikke virker like godt. Basert på innspill fra assistentene har vi blant annet innført veiledning av assistentene annenhver mandag for å styrke kvaliteten i de små refleksjonsgruppene de leder underveis i kurset. Det er gruppeevalueringen som vi har kalt «brukerinvolvert evaluering» som her er en del av utprøvingen. Hvilken oppfølging har ungdommene behov for i overgangen fra kurs til tett individuell oppfølging? Det er kunnskap vi etterspør fra dem i dette møtepunktet. Vi har gjennomført totalt syv gruppeevalueringer av kursene våre i utprøvingsperioden og gjennomført to dialogmøter med ledelsen, brukerrepresentanter og kursveiledere ved Jobbhuset. Det er skrevet referat fra alle møtene. Evalueringene gjennomføres i grupper ved Jobbhuset. Gruppene har vært ledet av prosjektkoordinator og daglig leder ved Jobbhuset sammen med en prosjektmedarbeider. Ungdommene har reflektert om oppgavene de har fått uten ansatte ved Jobbhuset tilstede. Tilslutt har ungdommene presentert hva de har erfart i plenum. Det har gitt oss en mulighet til å kunne være nysgjerrige på hva ungdommene mener samt stille oppfølgingsspørsmål for å få tak i hva de egentlig mener. Dette for å unngå feil tolkning av deres utsagn. Det har vært blandet oppmøte på disse gruppeevalueringene fra ett par til et tosifret antall ungdommer. Den mest krevende delen av utprøvingen har vært å finne ut hva som skal til for å få ungdommene til å møte opp to måneder etter at de avsluttet kurset. Vi opplever at innspillene fra ungdommene som har deltatt på kursene er nyttige for å kvalitetssikre kursopplegget og justere oppfølgingen etter kursene. Tilbakemeldingene har gitt oss verdifull informasjon og kunnskap om ungdom som mottar arbeidsavklaringspenger. Erfaringene omhandler ungdommene sine erfaringer med NAV, søkeprosessen om AAP, selve kurset og tiden ved Jobbhuset samt oppfølgingen etter endt kurs. Det handler om hvordan NAV kan forbedre Jobbhuset og de tjenestene vi skal levere til ungdom. De viktigste innspillene som har kommet frem i evalueringene er blitt ivaretatt. 42

49 4.1.1 De viktigste tiltakene som er fremkommet: Informasjon i forkant av kursene har vært opplevd som mangelfull av ungdommene. Det har resultert i egen side på NAV.no om Jobbhuset. I tillegg er det blitt utarbeidet en brosjyre om Jobbhuset og kurset vårt som skal deles ut ved NAV kontoret ved henvisning til kurs. Det bør være et kontaktpunkt mellom ungdom og Jobbhuset før kursoppstart. Dette skaper trygghet for ungdommene. Bruken av informasjonsmøte før oppstart har vært avgjørende for oppmøte og gjennomføringsevnen Et annet viktig innspill har vært overganger mellom kurs og oppfølgingsperson i NAV. Ungdommene sitt råd til NAV er å la kursveilederne følge sine ungdommer etter kurset for å ivareta den relasjonen og tilliten som kurset har skapt mellom de to menneskene. Ungdommene på AAP kurset ønsket seg et lengre kurs og vi ble enige om å utvide kurset med ei uke for å sikre et enda bedre utbytte av kurset. Utvidelse fra tre til fire uker. Ungdommene er også tydelige på at de som har AAP og har gått igjennom den prosessen nyter godt av å delta i egne grupper. De gjenkjenner hverandre sin livssituasjon og føler selv de er i en litt annen situasjon enn ungdom som mottar sosialhjelp. For øvrig har ungdommene gitt innspill på spørsmål og temaer de ønsker vi kunne tatt opp i kurset og endret på underveis. Et av hovedmålene med kurset å få på plass en konkret plan for hva som skal skjer etter kurset. Et innspill i denne forbindelse er å få avtalt og bli enig om aktivitetsplan før kurset er ferdig. Gjennom utprøvinger ble unge med minoritetsbakgrunn intervjuet individuelt eller i grupper. Dette var viktig for å fange flere stemmer i tilbakemeldingene og i evalueringen. Ungdommene ga viktige innspill, og det vi erfarte var at deres opplevelser av kurset ikke skilte seg fra andre ungdommers tilbakemeldinger. Gjennom å ta inn disse stemmene ble det tydelig at tilbudet faktisk kan favne alle unge som står i fare for å falle utenfor skole/utdanning og arbeid. Unge som står utenfor er per definisjon en gruppe som potensielt kan bli en marginal gruppe i samfunnet. Jobbhusets tilbud gir dem et fellesskap og en tro på at de ikke er alene om å ha utfordringer. Denne støtten kan hindre utenforskap, uansett de unges utfordringer eller bakgrunn Hva har vi oppnådd gjennom utprøvingen? Våre erfaringer fra utprøvingen viser at effekten av å involvere ungdommene i utviklingen av tjenestene ved Jobbhuset er en god og riktig vei å gå. Innspillene fra ungdommene har medført en mer helhetlig oppfølgingsmetodikk fra Jobbhuset som er utprøvd over tid. Først og fremst bidrar ungdommene til å kvalitetssikre Jobbhuset sitt faglige opplegg samtidig som vi får innspill på hvordan vi kan utvikle tilbudet vårt fremover. 43

50 Gruppebasert avklaring med individuell oppfølging -for ungdom med AAP. Av Arild Kristensen Hvem er ungdommene som har deltatt i utprøvingen? Ungdommene som mottar AAP har vært lengre tid utenfor arbeidslivet og skolegang enn ungdom på sosialhjelp. De forteller at de oppfatter seg selv langt fra arbeidslivet. De beskriver mange ulike følelser rundt det å få AAP og hvordan møte med NAV har vært. Mange ungdommer beskriver søknadsprosessen knyttet til AAP som negativt med et stort fokus på begrensninger og sykdom. De bruker uttrykk som «elendighetsbeskrivelse» om arbeidsevnevurderingene. De uttrykker lite håp og tro på fremtiden og flere uttrykker at perioden med AAP oppleves som en venteperiode før de får uførepensjon. NAV har ført en oversikt over alle de 90 deltakerne som har deltatt på kurset. Denne viser at 74 % av dem ikke har fullført videregående skole. Derimot har 68 % av ungdommene registrert ett eller flere arbeidsforhold i AA-registeret før oppstart ved Jobbhuset. Vi har ikke analysert varigheten og omfanget av den tidligere tilknytningen til arbeidslivet i denne sammenhengen. 53 av 90 ungdommer (59 %) har vært i arbeidsrettede tiltak før oppstart ved Jobbhuset. Dette er ungdommer som har prøvd og mislykkes i arbeidsrettede tiltak tidligere. Ungdommene er opptatt av at ting bør komme til riktig tid fordi det er avgjørende for å lykkes med å nå målet. Oversikt over deltakernes tidligere tiltakshistorikk. NB! Ny tekst som beskriver innhold i tabellen under. Kvalitetssikres av Arild: De mest brukte tiltakene i forkant av utprøvingen var arbeidspraksis, arbeidspraksis i skjermet virksomhet og avklaring. Ca en tredjedel, 37 av brukerne hadde deltatt i arbeidspraksis. 12 deltakere hadde deltatt i arbeidspraksis i skjermet virksomhet og 12 hadde deltatt i avklaringstiltaket. Disse tre tiltakene til sammen utgjør tiltakshistorikken for halvparten av de som startet på kurs for AAP mottakere ved Jobbhuset. Resterende hadde deltatt på tiltak som AMO, oppfølgingstiltaket, Arbeid med bistand, Lønnstilskudd, Jobbklubb og Arbeidsrettet rehabilitering. 44

51 Figur 3 Oversikt over tidligere tiltakshistorikk Gjennomsnittsalderen for deltakerne var 23,6 år og kjønnsfordelingen viser 52 % kvinner og 48 % menn. Figur 4 oversikt over deltakernes alder 45

52 Deltakernes dokumenterte psykiske diagnoser En gjennomgang av sakene fra interne dataregister, gjort av NAV, viser at ungdommene som har vært tilbudt kurset, og gjennomført, har i all hovedsak fått arbeidsavklaringspenger (AAP) på bakgrunn av psykiske lidelser. En gjennomgang viser at 91 % av dem har dette som dokumentert medisinsk årsak. De fleste av ungdommene har flere diagnoser (90 %), og en andel har kombinasjon psykiske lidelser og rusavhengighet/stoffmisbruk (18 %). Dette er diagnoser ved oppstart og dokumentert ved søknad om arbeidsavklaringspenger. Av erfaring vet vi fra Jobbhuset at vi avdekker en del rusproblematikk underveis når kurslederne blir kjent med ungdommene. Derfor vil vi anta at det er mørketall knyttet til rusmisbruk i gruppen, men dette oppleves som en mindre utfordring enn for den gruppen som Jobbhuset tradisjonelt har jobbet med. Vi ser av erfaring at ungdom med psykiske lidelser som ønsker å ta del i tilbudet ved Jobbhuset responderer godt på tilbudet vårt. Erfaringsmessig oppleves Jobbhuset som en trygg arena å delta på, og flere uttrykker at det å møte andre i samme situasjon er effektfullt. Ut fra tilbakemeldinger fra ungdommene, er dette en god arena for ungdommer som sliter med angst og depresjon. Figur 5 oversikt over deltakernes dokumenterte psykiske lidelse Periode med AAP før oppstart på kurs Innsyn som er gjort internt i NAV i sakene viser at 1/3 av ungdommene hadde hatt AAP i inntil 6 måneder ved oppstart, totalt hadde i overkant av 50% hatt AAP i inntil ett år. Men i gjennomsnitt hadde ungdommene hatt arbeidsavklaringspenger (AAP) i måneder før oppstart ved Jobbhuset. 46

53 Figur 7 Periode med AAP før utprøvingen Justert metode med utgangspunkt i tilbakemeldinger Gjennom tilbakemeldingene fra ungdommene har de vært tydelige på at de ikke ønsker seg tilbake til livssituasjonen de hadde før de begynte på kurset. Det å møte andre i samme situasjon, dele erfaringer og se seg selv i møte med andre har vært lærerikt for ungdommene. (Se også forrige kapittel om brukerinvolvert evaluering). Senter for jobbmestring Et av innspillene som har kommet underveis i utprøvingsperioden angående innholdet i kurset, er å anvende kunnskapen til NAV Arbeidsrådgivningskontor sitt Senter for jobbmestring. Kursveilederne opplevde at mange av ungdommene opplever seg selv som «for syk» til å jobbe. De inntar en sykerolle eller en offerrolle. Bidraget fra Senter for jobbmestring har et fokus på «normalisering» av psykiske lidelser, samt at det er flere i arbeidslivet enn utenfor arbeidslivet med denne typen lidelser. Dette bidraget oppleves som positivt fordi det kommer noen utenfra og sier dette i stedet for kursveilederne. Varighet Ungdommene har gitt tilbakemeldinger på at kurset på 3 uker var for kort tid, og at de behøvde lengre tid. Vi endret kurset til 4 uker etter første halvår Dette for å gi ungdommene bedre tid til refleksjoner og prosessen de står i. Kursveilederne opplever at ungdommene som mottar arbeidsavklaringspenger har et større behov for trygghet og den kommer til uttrykk på følgende måter: Ungdommene opplevde at når de oppnådde trygghet i gruppa etter 2-3 uker var kurset over. 47

54 De opplevde kurset og atmosfæren som trygg og de ønsket å kjenne litt lengre på denne følelsen av mestring. Tilhørigheten til gruppen var uttalt som viktig for ungdommene. Kursveilederne opplevde at den ekstra uka gav tid til å dvele med ulike problemstillinger som opptar ungdommene underveis i kurset. Ungdommene på AAP oppleves som mer ambivalent i forhold til spørsmålet om de ser seg selv i jobb. Er det realistisk å kunne få seg arbeid? Ja, mener vi på Jobbhuset. Kursveilederne opplevde at det var lettere å snakke med ungdommene om veien til arbeid når de fikk en uke lengre tid til modningsprosessen. Assistentenes rolle Med utgangspunkt i målgruppens egenrapportering gjennom følgestudiet, og innsyn i saksdokumentene, viser det seg at en veldig stor andel av deltakerne på disse kursene for ungdom med AAP, har diagnoser og utfordringer knyttet til psykisk helse. I denne situasjonen, er det kanskje i enda større grad enn for de tradisjonelle gruppene som har vært gjennomført på Jobbhuset, av stor betydning å ha med assistenter med brukererfaring og egne utfordringer. Assistentenes rolle har også blitt videreutviklet gjennom utprøvingen. Relasjon med kontinuitet Et annet innspill fra ungdommene underveis i utprøvingen har vært å ivareta relasjonen mellom kursveileder og kursdeltaker. De møtes ved fullt oppmøte 32 til 36 timer i løpet av 4 uker. Det gir et godt utgangspunkt for å skape en god relasjon. De blir godt kjent med hverandre. Ungdommene opplever dette som et godt utgangspunkt for et samarbeid som gir dem håp om fremtiden i forhold til hva de kan få til i arbeidslivet på kort og lang sikt. Ungdommene ønsker at kursveilederne som de blir godt kjent med er de samme som har ansvaret for oppfølgingen i etterkant av kursene. Det har blitt gjennomført for ungdommene som tilhører NAV Midtbyen, men ved NAV Østbyen har ungdommene i stor grad blitt tilbakeført til veileder i sitt ungdomsteam. I kursperioden får kursveileder en unik mulighet til å bli godt kjent med ungdommene. Tryggheten og den gode relasjonen som skapes i kursrommet tas med videre i den individuelle oppfølgingen. Kurset er lagt opp slik at deltakerne skal komme i fokus. Ungdommene kommer selv på banen og deler det som opptar dem mest. Som kursveileder får man tilgang til mye informasjon om ungdommene, og den delte kunnskapen benyttes i samarbeidet om å utarbeide en aktivitetsplan. I tillegg får kursveileder observert hvordan deltakerne er i samspill med andre. Maktforholdet mellom kursveileder og ungdom blir mer utjevnet i løpet av kursperioden da kursveileder må gi av seg selv for å skape rom for ungdommene. Dette øker tilliten mellom ungdommen og kursveileder som bidrar til at man får informasjon om de reelle problemstillingene som ungdommene står overfor. På en annen side tørr ungdommene også å dele mer av sine positive erfaringer og ressurser. De behøver ikke å legge frem sykdomshistorikken sin i like stor grad. Dersom kursveileder tar oppfølgingen etter endt 48

55 kurs får man en god mulighet til å lage aktivitetsplaner som gjenspeiler behovet til ungdommene. De trygge rammene som er skapt på kurset er knyttet til konseptet Jobbhuset, og innebærer assistentene, andre interne deltakere, kursveiledere, arbeidsledere og lokalene. Kursdeltakerne får ta del i fellesskapet på Jobbhuset, og de har mulighet til å observere andre ungdommer i samspill med veilederne. Dette har en positiv effekt i forhold til tilliten til kursveileder, noe som skaper en mer naturlig dialog rundt den enkeltes behov. Kursveileder som har erfart å følge ungdommene gjennom kursene og som har individuelt oppfølgingsansvar i etterkant, opplever et positivt forventningspress på begge partene om å realisere den aktivitetsplanen de har blitt enige om. De har stått sammen i prosessen og har et godt og sterkt eieforhold til prosessen og aktivitetsplanen som er utarbeidet Oppfølging etter gjennomført kurs Jobbhuset har gjennomført en utprøving i perioden med ungdommer i alderen år som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Totalt har 90 ungdommer tatt del i utprøvingen i perioden. Disse ungdommene har fullført kurset og gruppeprosessen de har vært en del av. De 4 første gruppene (37 ungdommer) gjennomførte kurset over 3 uker mens de øvrige har hatt 4 uker (53 ungdommer). I etterkant av disse ukene har ungdommene blitt fulgt opp på to ulike måter. Jobbhuset eies av to NAV kontor, og disse har organisert seg litt ulikt i arbeidet med ungdom. Organisering ved NAV Østbyen og NAV Midtbyen Det har vært ulikheter i organiseringen for de to NAV-kontorene som har benyttes seg av tilbudet ved Jobbhuset. Den største forskjellen er ansvaret for oppfølgingen etter kurset. NAV Østbyen har et eget ungdomsteam som driver med oppfølging av ungdom på AAP. Ungdomsteamet har i hovedsak hatt oppfølgingen av ungdommene etter kurset. NAV Midtbyen har ungdommene fordelt på dato i en tradisjonell organisering av NAV. De har overført en oppfølgingsressurs til Jobbhuset, og den kursveilederen har hatt oppfølging av ungdommene som tilhører NAV Midtbyen også etter kurset. 49

56 Figur 6 Organisering ved NAV Østbyen og NAV Midtbyen Overgang til arbeidsrettet aktivitet Ungdommene har gitt en tydelig tilbakemelding om at kursveilederne som blir godt kjent med ungdommene må følge de opp etter endt kurs. Den relasjonen som er skapt må ivaretas. Dette er spesielt viktig for denne gruppen med ungdommer som definerer seg selv langt unna arbeidslivet. Dette støttes gjennom resultatene for utprøvingen og tydeliggjør at tett individuell oppfølging etter kurset er en viktig faktor for å lykkes med å få flere ungdommer ut i arbeid, utdanning eller arbeidsrettet aktivitet. Resultatene viser også at ungdommene som har fått oppfølging fra kursveileder i etterkant av kursene har en høyere overgang til arbeid/utdanning samt høyere aktivitet i arbeidsrettede tiltak, enn de som har fått videre oppfølging av annen ungdomsveileder. Dette understøttes av tallene og funnene i utprøvingen ved Jobbhuset. Figuren nedenfor viser til 12 måneders tidspunktet etter gjennomfør kurs og som omfatter 58 av 90 deltakere. I mangel på annen kontrollgruppe på skrivende tidspunkt, er det naturlig å sammenligne gruppen som har deltatt på kurs på Jobbhuset med den totale gruppen med ungdom som mottar AAP i de to NAV-kontorene. Det er her sett på antallet mellom år. Pr november 2016 er det 171 ungdommer registrert hos NAV Midtbyen med AAP. Tilsvarende tall for NAV Østbyen er 164. Dette gir totalt 335 ungdommer, inkludert ungdom som har gått på kurs hos Jobbhuset. De som har tiltaksstatus «gjennomføres», i saksbehandlingsverktøyet Arena, dvs er i arbeidsrettet tiltak, utgjør 33 % ved Midtbyen inkludert de som er ved Jobbhuset og 50

57 27 % for Østbyen. 40 av de som er i arbeidsrettede tiltak per nå har deltatt på AAP kurs på Jobbhuset og er en del av utprøvingen. Vi ser av tabellen over at tiltaksaktiviteten isolert for dem som har vært på Jobbhuset er høyere enn gjennomsnittet i kontorene. Figur 7: Arbeidsrettet aktivitet 12 måneder etter kurs - fordelt på deltakernes kontortilhørighet. Tallene gir en pekepinn på forskjellene mellom to NAV-kontor hvor ulikheten er organisering av arbeidet. I tillegg har NAV Midtbyen sin ressurs en mindre portefølje med AAP ungdommer enn NAV Østbyen sine veiledere. I forsøket har kurslederen fra NAV Midtbyen hatt mellom ungdommer i sin portefølje. Ideelt sett bør tallet ligge rundt 30 ungdommer for å kunne ivareta oppfølgingsbehovet til ungdommene, - i tillegg til kursavvikling. En av ungdommene svarte på spørsmålet om en gang i måneden er god nok oppfølging. Svaret fra ungdommen var følgende: «En måned er altfor lang tid mellom samtalene med veileder.» I forskningsrapporten «Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning?» som var et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Mandal, Ofte, Jensen og Ose konkluderer rapporten med følgende: «Den største svakheten med AAP som ordning er at NAV-kontorene ikke har ressurser til å gi den tette oppfølgingen av AAP-mottakerne som ofte blir langvarige og passive trygdemottakere. Årsaken er at NAV-kontorene pålegges en rekke oppgaver som i praksis er skrivebordsarbeid som tar ressurser bort fra oppfølging og over til registrering og rapportering som har begrenset betydning for brukerne og deres utfall (arbeid og aktivitet).» Alle ungdommene i disse kursene hadde søkt om eller mottok arbeidsavklaringspenger ved oppstart hos Jobbhuset. I løpet av utprøvingsperioden har 22 ungdommer avsluttet AAP på følgende måte. I tillegg har 7 ungdommer gradert AAP gjennom deltidsarbeid. 51

58 Figur 9: årsak til avsluttet AAP under utprøvingsperioden: Heltidsjobb 7 Utdanning 6 Uførepensjon 1 Avslag AAP 4 Arbeidssøker 3 Permisjon 1 Deltidsarbeidende gradert AAP 7 Totalt 29 Ved å loggføre utviklingen på hver enkelt deltaker, ser vi at overgangen til arbeid og utdanning øker jevnt etter endt kurs. Måletidspunktene er på 6 uker, 6 måneder, 12 måneder og 18 måneder etter kurset. Den høyeste overgangen til arbeid/utdanning ser vi på ungdommene som har passert 18 måneder etter endt kurs. Det forteller oss at ungdommene trenger tid og muligheter til å få vist seg frem i arbeidslivet, samtidig som dette er ungdom som trenger tid for å bli trygg på seg selv og sine ressurser. Nettopp derfor er oppfølging av en person som kjenner deg godt, viktig får forankre tilknytningen til arbeidslivet over tid. Vi har ikke gode sammenlignbare resultater å vise til. Det nærmeste er å se på overgang til arbeid for personer som har avsluttet AAP pr 2014 og Et halvt år seinere har vi pålitelige data i forhold til hvor stor andel som er registrert i arbeidsgiverregisteret. Denne statistikken viser «Overgang til arbeid» for ungdom som har hatt AAP og er under 26 år. For Sør-Trøndelag var det en vekst i antall med avgang fra AAP fra 2014 til Mens 312 personer avsluttet sin AAP-periode i 2014, var det 348 personer som avsluttet sin AAPperiode i De første deltakerne fra forsøket på Jobbhuset fikk kurs i De som avsluttet sitt AAP-løp som følge av eller i fortsettelsen av kurset samme året, inngår dermed i dette tallmaterialet. Av totalen avsluttet 22,4% til arbeid i 2014 og i tillegg var 6,7% tilbake med kombinasjon arbeid og oppfølging fra NAV. I 2015, hadde andelen økt til 25,3% til arbeid, og 7,2% kom i tillegg med kombinasjonsløsning arbeidstaker og oppfølging fra NAV. For jobbhuset er 7/29 som har avsluttet AAP i perioden gått til heltidsjobb. Dette er 24%. I tillegg har like stor andel en kombinasjon av arbeid og oppfølging fra NAV og 6/29 (21%) har begynt på skole uten oppfølging fra NAV. 52

59 Figur 8: Overgang til arbeid. AAP-mottakere - under 26 år. Når AAP ordningen ble innført i 2010 var en av intensjonene at flere skulle kombinere medisinsk behandling med arbeidsrettede tiltak som en effekt lovgiver ønsket seg. Av grafen ser vi at andelen uten aktivitetsplan stuper det første halvåret. Vi ser også en jevn nedadgående kurve over antall ungdommer som kun har medisinsk behandling som sin viktigste aktivitet. 1/3 del i denne gruppen har medisinsk behandling i kombinasjon med å ta opp fag for å fullføre videregående skole parallelt. Dette er skolegang som ikke er registrert og godkjent som arbeidsrettet tiltak. 53

60 Figur 9: Utvikling for ungdommen etter kurs 54

61 Figur 10: Status over ungdommene som har deltatt i utprøvingene - pr november Hvilke jobber får ungdommene? Mange av ungdommene ønsker seg fast jobb og sikker inntekt når de beskriver drømmene sine på lang sikt i et 5-10 års perspektiv. Samtidig er dagens arbeidsmarked for ungdom preget av korttidskontrakter og hyppigere jobbskifter (Ose, 2014:105). I følge Arbeidskraftundersøkelsen (SSB, 2016) var det i 2. kvartal 2016, midlertidig ansatte i Norge. Dette er flere enn i samme kvartal året før. Samlet for alle næringer vokste omfanget av midlertidige ansettelser fra 8,0 til 8,8 prosent. Dette sier litt om hvilket arbeidsmarked NAV skal bistå disse ungdommene ut i. Stabil tilknytning på arbeidsmarkedet, når en stor andel også mangler fullført videregående utdannelse, er utfordrende. Mindre utfordrende er det ikke når vi vet at storparten av kursets ungdommer oppgir psykisk helse som et hinder for å komme i jobb. Derfor er det viktig at NAV har gode relasjoner til de arbeidsgiverne vi samarbeider med, både før, under og etter at ungdommer har vært i bedriften. Ungdommene som har gått ut i arbeid etter kurs på Jobbhuset, har fått seg jobber i det ufaglærte arbeidsmarkedet som butikkmedarbeider, vekter, på restaurant/kafe, som barnehageassistent, innenfor salg, butikksjef, murerlærling med mål om fagbrev for å nevne noen yrker. 55

62 4.1.8 Ungdommenes nytteverdi av gruppeprosessene Kurset og gruppeprosessen er en effektiv og tidsbesparende arbeidsmåte samtidig som det er en samarbeidsform som ungdommen setter pris på. NAV inviterer til et samarbeid om hvordan ungdommene kan komme seg ut i arbeid/utdanning eller aktivitet. Den relasjonen og motivasjonen som skapes i løpet av kursperioden skaper håp om fremtiden ifølge ungdommene. Ungdommene forteller oss at dette er effektene av kurset: De har opplevd kurset som positivt og det har gitt dem håp om fremtiden og økt selvtilliten til ungdommene og økt bevissthet på sine egenskaper. Ungdommene føler seg veldig godt ivaretatt og sett. Ungdommene er godt fornøyd med gruppeprosessen (95% svarere dette på en anonym evaluering). Kurset skaper høy uttalt motivasjon for arbeid (95% svarer dette på en anonym evaluering). Kurset skaper bedre selvtillit og selvbilde hos ungdommene. De sier de får tro på fremtiden og at de kan få til noe NAV-ansattes nyttevurdering av gruppeprosessene Det å samle ungdommer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i en gruppeprosess er en effektiv arbeidsmåte som bidrar til at NAV blir godt kjent med ungdommene i løpet av relativt kort tid. Vi erfarer at gruppeprosesser bidrar til å skape en god relasjon til ungdommene samtidig som de gir et godt utgangspunkt for viktige observasjoner. Gruppeprosessen gir ungdommene aktiv og reell brukermedvirkning og eieforhold til egen prosess, skaper en økt motivasjon om arbeid og utdanning. Vi må tørre å engasjere ungdommene og bruke deres ressurser i arbeidet. Vi ser nytten av å slippe til ungdommene og gi dem innflytelse. Det gir også en kvalitetssikring av tjenestetilbudet som bidrar til et positivt omdømme for NAV. Gruppeprosessene ender opp med en aktivitetsplan som begge parter har et eieforhold til og har utarbeidet sammen. Dette gir et godt utgangspunkt for et samarbeid hvor ungdommene får reell brukermedvirkning. Kursveilederne er tydelige på at ungdommene som mottar AAP og som har deltatt i gruppeprosessene ved Jobbhuset er i en litt annen situasjon enn ungdom som mottar sosialhjelp. Noen av ungdommene på sosialhjelp er nok i en relativt lik situasjon som ungdom som mottar AAP. Fellesfaktorene er utgangspunktet deres og hvor de står i forhold til arbeidsmarkedet samt behovet de har for oppfølging og sammensatte tjenester fra NAV og det offentlige for øvrig. Utprøvingen har vist at ungdommene på AAP har et behov for tett oppfølging som må til for at NAV skal evne å snu trenden og lykkes med å få flere ungdommer ut i arbeid/skole eller aktivitet. 56

63 Kurset gir et godt bilde på hvor ungdommene er på veien mot arbeid, utdanning eller aktivitet Dette gir NAV økt kunnskap og kjennskap til ungdommene sine, ressurser, sosiale ferdigheter, motivasjon, samt utfordringer og hva som må gjøres. Dette gir NAV muligheter til å få flere ut i arbeidslivet eller tilbake på skolen og flere i arbeidsrettet aktivitet. Vi som jobber på Jobbhuset mener at vår utprøving har hatt en positiv effekt og gitt ønskede resultater som skaper en positiv bevegelse for ungdommene mot arbeid/utdanning og arbeidsrettet aktivitet. Samarbeidet mellom kursveileder og den enkelte ungdommen bidrar til å skape en positiv bevegelse blant ungdommene som muliggjør at flere kommer i arbeid/skole og aktivitet. NAV må evne å prioritere ressurser for å satse på ungdommer som mottar AAP. Vi må skape arenaer og tiltak som ungdommene ønsker, og gi tett individuell oppfølging med individuelle samtaler underveis til de som har behov for dette. Kurset og gruppeprosessen alene gir ikke et optimalt resultat for ungdommer på AAP. I kombinasjon med tett individuell oppfølging fra samme person gir best resultat. Vår erfaring er at å jobbe med ungdom i grupper gir en effektiv tidsbruk. Det innebærer at NAV får mer tid sammen med flere ungdommer i løpet av 4 uker (32-36 timer) enn hva som er mulig å oppnå gjennom individuelle samtaler. Erfaringene fra arbeidet med ungdom som mottar AAP handler om at ungdommene må jobbe frem et målbilde som gjør at de evner å se seg selv ute i arbeidslivet. De må skape en tro på at dette er mulig. Utprøvingen har vist at det er mulig å skape bevegelse og tro på at det finnes en fremtid for mange ungdommer i arbeidslivet, selv om de en periode mottar AAP. Et viktig element for å lykkes i arbeidet med å bistå ungdom med sammensatte bistandsbehov ut i arbeidslivet, er at de har en heiagjeng. De må ha noen som tror på dem, og som er der og heier dem fremover, enten det er medgang eller motgang. For at NAV skal kunne være denne heiagjengen, må vi oppdage ressursene deres. Vår utprøving viser at det er mulig å oppnå gode resultater ved å organisere arbeidet på en litt annen måte. Det er en utfordring som NAV bør reflektere over. Hvordan kan vi som organisasjon best mulig oppnå bedre resultater? 57

64 NAV Orkdal Fakta om NAV Orkdal og Agdenes NAV-kontoret ligger i samme bygg som Rådhuset i Orkanger sentrum, en industrikommune 4,5 mil utenfor Trondheim med stor grad av bosetning av flyktninger. Kontoret dekker kommunene Orkdal og Agdenes med i underkant av henholdsvis og 2000 innbyggere. Totalt er det pr 18/ , 74 brukere i alderen år registrert hos NAV med situasjonsbestemt eller spesielt tilpasset innsats, totalt 136 registrert som arbeidssøkere hos NAV. Kontoret har felles NAV-leder for statlige og kommunale tjenester. Det er organisert med en mottaksavdeling og en oppfølgingsavdeling, totalt 26 årsverk. Utprøving - Gruppebasert avklaring for ungdom uavhengig av ytelse og innsatsbehov, med ca 4 kurs pr. år. - Varighet 4 uker med 2 kursdager pr. uke (8 totalt), samt en dag med fysisk aktivitet pr. uke (4 totalt) - Brukerstyrte tilbakemeldinger for evaluering av hvert kurs - Tett individuell oppfølging i etterkant av kurs, der Motiverende intervju (MI) ble benyttet Mål - Mer stabil tilknytning til arbeid/utdanning. - Tidligere og bedre avklaringer. - Større eierskap til sin egen aktivitetsplan og mål. - Økt motivasjon til å gjennomføre planen. Avklaring og oppfølging av ungdom i gruppe. Av Tove Aune Storsand Organisering Utprøvningen omhandlet avklaring av ungdom gjennom bruk av gruppemetodikk som metode. Hovedfokuset var at gruppetilbudet skulle rigges på en slik måte at ethvert middels stort NAV-kontor rundt omkring i landet skulle ha mulighet til å etablere tilsvarende tilbud innenfor ordinær drift. Dette ga en del føringer på hvordan vi rigget tilbudet. Vi valgte å holde kurstilbudet inne i eksisterende lokaler, noe som har sine fordeler og utfordringer: Fordeler: Utfordringer: 58

65 Kort vei til kolleger som kan bistå praktisk rundt gjennomføringen av kurset Enkelt å ha dialog med veileder som kan gå inn i saken til den enkelte ungdom og gi tilbakemelding i forhold til spørsmål / tilby samtaler underveis i kurset, om noe er uklart i forhold til ytelser mv. Gir muligheter til å «multitaske» for kursveiledere, når det er pauser etc., har vi tilgang til fagsystemer mv. Kostnadsbesparende, ingen utgifter til leie av rom Behov for et stort møterom, med god ventilasjon, og tilgang til toalett Eneste egnet møterom er innenfor «sikker sone», altså med tilgang til kontorlandskapet Binder opp kontorets møterom i stor grad under kursperioden Behov for å rigge opp/ned rommet før og etter kursdager, da rommet benyttes av andre i mellomtiden Oppmøte Vi slet med å etablere godt oppmøte på kursene. Vi hadde opp mot 20 påmeldte til hvert kurs, men kunne oppleve 60% fravær første kursdag. Etter innspill fra brukerrepresentantene kom det opp at for ungdom, gjerne med sosial angst, vil det være nyttig å treffe kursveileder i forkant av førte kursdag. Vi praktiserte derfor at en kursveileder ble med inn i samtaler der ungdomskurs var aktuelt, sammen med opprinnelig veileder/kontaktperson, og informerte om kurset, og trygget ungdommen i dette møtet. Dette gjaldt både internt i NAV-kontoret, men også hos andre instanser, som psykisk helsetjeneste i kommunen, og fastlege. På denne måten fikk vi opp oppmøteprosenten vesentlig Ressursbesparelsen av gruppetilbud Gjennom ungdomskurset har tre veiledere truffet og sett ungdommene i totalt 4 x 8 timer; altså totalt 32 timer som et minimum. I tillegg kommer tid sammen under fysisk aktivitet. På om lag 4 timer. Om vi skulle brukt tilsvarende tid på individuelt vis, hadde vi brukt måneder, om ikke år på å avklare og avdekke det samme. Gruppetilbudet anses å være ressurs krevende for de veiledere som holder kurs, men samtidig oppnår man veldig god avklaring på kort tid Gruppetilbud for alle, uavhengig av ytelse/innsatsbehov For å kunne ha tilstrekkelig med kursdeltakere til hvert kurs, var det nødvendig å åpne opp for at all ungdom i alderen fikk delta på kurs. Vårt kontor hadde ikke nok deltakere til å arrangere kurs spesielt for de som står nærmest jobb, eller ungdom på sosial stønad, for å nevne noen typer grupper. Vår erfaring var at ungdomsgruppa er relativ homogen i en kartleggingsfase. De har alle behov for bistand til å se sine muligheter, sine styrker, bli bevisst sine svakheter, samt å få hjelp til å legge en realistisk plan. 59

66 Figur 11: Alder ved kursstart. Fordeling på alder ved kursstart Gj.snittsalder: 21 år Utfordringer Det anses som viktig at to kursveiledere er inne på kurset til enhver tid, dette for å kunne følge opp og gi et godt nok tilbud til alle i gruppa. Ved å sette sammen ei gruppe med forskjellig bakgrunn med tanke på arbeidserfaring, utdanning, alder, samt helse, måtte vil foreta en del individuelle tilpasninger. Ungdom er vant til å sitte i klassesituasjon, og tålte godt at kursveilederne ga individuell veiledning underveis. Hvilke stønader den enkelte hadde var det svært lite fokus på i gruppene. Vi tok hensyn til kjente utfordringer ved oppstart av gruppene, det betyr at vi var ekstra på vakt i forhold til eksempelvis rusmisbruk eller angstproblematikk der dette var kjent for NAV Tidlig avklaring Et av målene med tidlig avklaring er at færrest mulig skal gå på passiv sosialhjelp, men få en ytelse og aktivitet som er mer riktig for den enkelte, og som på sikt skaper tilknytning til arbeid eller utdanning. 60

67 Figur 12: Utvikling i deltakernes inntektskilde. 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Dagpenger Sosial stønad Uten ytelse fra NAV Stipend/lån Tiltakspenger Lønn Foreldrepenger Overgangsstønad Sykepenger Uføretrygd Kvalifiseringsstønad Arbeidsavklaringspenger 0,0 % Oppstart Etter 2 uker 3 mnd 6 mnd 9 mnd 1 år 1,5 år En loggføring av status knyttet til alle kursdeltakerne over tid, har gitt oss en god beskrivelse av deltakerne og hva som har skjedd med dem. I underkant av halvparten av kursdeltakerne hadde sosial stønad som inntektskilde ved oppstart av kurs. Etter 6 mnd. hadde denne andelen sunket til 14,7%, og ved 1 år nede i 9,1 %. Vi ser dog en prosentvis økning etter 1,5 år, men dette kan skyldes at utvalget er mindre, da det er færre grupper som har kommet til 1,5 års tidspunktet etter endt kurs. Kurven for lønn er jevnt stigende, og krysser aksen for sosialstønad allerede på 3 mnd. tidspunktet. Kurven for «uten ytelse fra NAV» vil si personer som ikke har noen av de andre inntektsformene, og faller kraftig allerede ved oppstart i kurset. Dette må ses i sammenheng med at mange får avklart sine rettigheter gjennom kurset, og mange av disse går over på tiltakspenger Samarbeid med andre For å lykkes med å få lagt en realistisk plan for den enkelte ungdom, så vi at det var viktig å kartlegge muligheten for videre utdanning. Vår erfaring var at mange ungdommer trodde de hadde fullført videregående, men hadde ikke bestått i alle fag, eller at de trodde at mangel på lærlingeplasser var årsaken til at de sto uten lærlingeplass, mens realiteten kunne være dårlige 61

68 referanser. Et tett samarbeid med OT-tjenesten og opplæringskontoret har derfor vært svært viktig for at mange av ungdommene har gått tilbake til skole eller fått lærlingeplass. Figur 13: Utdanningsnivå for kursdeltakere ved NAV Orkdal Mangler lærlingeplass 31 % Utdanningsnivå Fagbrev 9 % Fullført høyere utdanning 0 % Fullført vgs 9 % Ikke fullført høyere utdanning 1 % Kompetansebevis 3 % Ikke fullført vgs 47 % Diagrammet viser at 78% av kursdeltakerne ikke har fullført videregående skole, eller mangler lærlingeplass for kunne ta et fagbrev Samarbeid med arbeidsgivere Ved å være såpass tett på ungdommene over tid, lærte kursveilederne den enkelte ungdom godt å kjenne, og på den måten kunne NAV lettere formidle ungdommen ut i arbeidsmarkedet. Det ble lettere å matche arbeidsgiver og ungdom. Det holder ikke å ha riktig kompetanse, om man ikke matcher riktig mot arbeidsgiver. NAV har godt samarbeid med de lokale arbeidsgiverne i Orkdal, og denne kunnskapen har vært viktig for å lykkes med å få ungdommene ut i jobb/lærlingeløp. 62

69 Figur 14: Jobberfaring/tilknytning før kursstart. Jobbtilknytning Ikke vært i jobb mer enn 6 mnd før kurs 3-6 mnd før kurs 0-3 mnd før kurs 29 % 35 % 7 % 29 % Diagrammet over viser at 64% av kursdeltakerne ikke hadde vært ut i ordinært lønna arbeid, eller at det var mer enn 6 mnd. siden de hadde vært i jobb ved kursstart. Mange hadde derfor få referanser, og arbeidstreningsplass ble av den grunn mye brukt, som ledd i kartlegging og kompetanseheving av den enkelte ungdom Eierskap til egen aktivitetsplan En av målsettingene med utprøvingen var å treffe bedre på utarbeidelsen av aktivitetsplanen for den enkelte ungdom, der ungdommen skulle ha større eierskap til egen plan, og på den måten lykkes bedre. Gjennom kurset fikk de informasjon om muligheter innen utdanning, AMO-tilbud, andre kommunale tjenester, og sammen med kursveileder ble det lagt en plan for å dekke flere av den enkeltes livsområder. I de tilfeller ungdommen ikke klarte å legge en tydelig plan, ble Motiverende Intervju benyttet i oppfølgingssamtalene. Vår erfaring var at ungdommen hadde satt i gang prosesser i løpet av kursperioden, som det var viktig at den enkelte veileder/kursveileder imøtekom i form av hyppige samtaler i etterkant av avsluttet kurs. Vi hadde som mål å gjennomføre individuell oppfølging av den enkelte ungdom senest 1 uke etter kursslutt, der plan skulle skrives. 63

70 Prosentandel Varig tilknytning til arbeid eller utdanning Figur: Aktivitet etter endt kurs 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Aktivitet etter endt kurs 2 uker 3 mnd 6 mnd 9 mnd 1 år 1,5 år Utdanning Ordinær jobb Tiltak Uten aktivitet Ukjent Annet Søkt skole Tabellen viser at allerede etter 2 mnd. etter kursslutt, er flere i NAV-tiltak, enn uten aktivitet. Andel i ordinær jobb er på drøyt 32 % etter 9 mnd., og ligger jevnt på dette nivået også frem til 1,5 år etter endt kurs. Også utdanning går gradvis opp fra kun 1,3 % rett etter endt kurs, til drøyt 20% etter 9 mnd. Denne kurven går noe ned ved 1,5 år, men ca 18 % av kursdeltakerne står fortsatt i utdanning, 1,5 år etter kursslutt. Figur 17: Overgang til arbeid og skole etter endt kurs ved NAV Orkdal Jobb og skole 0 2 uker 3 mnd 6 mnd 9 mnd 1 år 1, 5 år Ett år etter avsluttet kurs er 56% av kursdeltakerne ved NAV Orkdal i jobb eller skole. Tendensen vedvarer også 1,5 år etter avsluttet kurs. 64

71 Tre suksessfaktorer til slutt Kontinuitet For å oppnå best mulig progresjon hos den enkelte ungdom, er det viktig at kursveileder også har oppfølgingen av ungdommen i etterkant av kurs. Kursveilederne har opparbeidet seg en svært god relasjon til ungdommen, samt kunnskap om den enkelte, som vanskelig lar seg skriftlig gjøre i notat eller muntlig formidles til annen veileder. Denne kunnskapen anses viktig både for å kunne matche den enkelte ungdom mot arbeidsgiver, men like mye for å klare å holde kontakt med ungdom som ellers ville falt ut av systemet. I løpet av prosjektperioden var det kun en ungdom vi mistet kontakten med, også dette for en kort periode. Det er viktigere å ha lengre friperioder mellom hvert kurs, for at den enkelte kursveileder skal få lagt plan sammen med ungdommen, enn å dedikere enkelte til å holde kurs, for deretter å overføre deltakerne til andre veiledere for videre oppfølging. Slike friperioder gjør at kursveileder også klarer å ta igjen de andre oppgavene som man normalt har i et NAV-kontor Arbeidsgiverkontakt Skal man lykkes med å få ungdom uten erfaring og utdanning ut i jobb eller lærlingeløp, må man ha et godt samarbeid med arbeidsgiver. Det kreves at veileder er ute i bedriften, slik at arbeidsgiver opparbeider seg en god relasjon til NAV-veileder. Bruk av «avtale om tilrettelegging og oppfølging» og mentortilskudd har vært nyttig Samarbeid med andre tjenester Mange av ungdommene har sammensatte behov av ulik grad, og vil ha behov for oppfølging/dialog med andre tjenester enn NAV, som opplæringskontor, OT-veileder, psykisk helsetjeneste eller fastlege. Å være brobygger opp mot de andre tjenestetilbyderne, slik at man får gitt ungdommen et helhetlig tilbud, gjør at man raskere kommer i mål i henhold til avtalt aktivitetsplan. Statistikkdata fra NAV Orkanger: Tabellene i dokumentet er utarbeidet ut ifra registerdata i NAV, samt opplysninger fra direkte kontakt med ungdommene. Eksempelvis har vi ikke registerdata i NAV for deltakerne som tar utdanning, men tallene baserer seg da på tilbakemeldinger fra den enkelte om status på de ulike sjekkpunktene. Tallene avviker noe fra forløpsstudien, dette med bakgrunn i at i dette tallmaterialet er det med to kurs ekstra, et i forkant av oppstart av forløpsstudien, og et kurs som ble gjennomført etter at forløpsstudien ble avsluttet. I tillegg har forløpsstudien ikke hatt tilgang til informasjon om utdanning og sosiale ytelser. Med «tiltak» menes alle typer arbeidsretta tiltak i regi av NAV, med «ordinær jobb» regnes ordinært inntektsgivende arbeid, både deltid og heltid. 65

72 NAV Lerkendal Fakta om NAV Lerkendal NAV-kontoret er ett av fire bydelskontor i Trondheim kommune. Bydelen har innbyggere. Totalt er det pr brukere i alderen år registrert hos NAV med situasjonsbestemt eller spesielt tilpasset innsats. Kontoret har felles NAV-leder for kommunale og statlige tjenester. Det er organisert med en mottaksavdeling og en oppfølgingsavdeling. Det er 40 statlige og 35 kommunale årsverk ved kontoret. Kontoret har siden 2010 vært et satsningskontor for veiledere med tegnspråklig kompetanse. Kontoret har hatt følgende fire utprøvinger: Arbeidsrettet oppfølging av unge med tegnspråk som førstespråk Avklaring- og kartleggingssamtaler Samhandlingskompetanse Brukerråd for ungdom Avklaring- og kartleggingssamtaler Av Anne Aasback Målsetning Å finne frem til gode arbeidsmetoder for å følge opp ungdommer med sammensatte vansker over i ordinært arbeid handler om å se sammenhengen mellom de ulike delene av avklaringsog oppfølgingsarbeidet og jobbe mot en helhetlig oppfølging med «rett hjelp til rett tid». Hovedmålsettingen med å ha utprøvinger med karriereveiledning som en del av avklaringssamtaler med unge under 30 år har vært styrke de metodiske tilnærmingene i avklaringsarbeidet. Bakgrunnen for å ha med karriereveiledning i avklaringsarbeidet var også et ønske om å ivareta jobbfokus, finne ressurser og bidra til motivasjon og det å kunne se muligheter, samt å i større grad gi riktig type bistand til unge som oppsøker NAV kontoret Opplæring i bruk av metodikken Karriereveiledning er en metodikk som en gruppe av veiledere fra både mottak og oppfølgingsteamet ved NAV Lerkendal var sertifisert i allerede ved oppstart av prosjektet høsten I forbindelse med prosjektet var det behov for at flere veiledere ble sertifisert i metoden og det ble derfor kjørt en ny runde med opplæring høsten Det ble i tillegg før oppstart gjennomført en fordypningsopplæring i det internettbaserte verktøyet WIE for både for de som ble sertifisert da og de som hadde tatt opplæringen i karriereveiledning tidligere. Det har vært mellom 8-12 veiledere med tilknytning til ulike deler av kontoret som har vært 66

73 med og hatt avklarings- og karriereveiledningssamtaler til enhver tid, men det har vært noen utskiftninger i teamet og antallet som har fått opplæring i metodene har derfor vært mye høyere. Ved oppstarten i 2014 ble de ansatte som deltok i utprøvingen satt opp i par for å gjennomføre karriereveiledningssamtalene og alle gikk to og to i samtaler. Parene ble forsøksvis satt sammen av en som hadde noe tidligere erfaringer med bruken av verktøyene og en som nylig hadde fått sertifisering. Dette ble gjort konsekvent hele det første halvåret av utprøvingen og gjorde at samtalene ble noe mer ressurskrevende i denne perioden. Samtidig opplevde veilederne at de fikk stort utbytte av å kunne observere hverandre og gi konstruktive tilbakemeldinger. Man opplevde at denne formen for kollegaveiledning ga rom for utvikling av ferdigheter innen både karriereveiledning og motiverende intervju. Noen av veilederne har også i etter det første halvåret gått to og to i samtaler enten i opplæringsøyemed eller for å kunne spille på hverandre i samtalene. I august 2015 ble det gjennomført en ny opplæringsrunde hvor fokuset var på WIE. På grunn av at noen av veilederne som opprinnelig var en del av teamet hadde sluttet var det behov for opplæring av nye for å holde kompetansen på kontoret ved like og delta i avklarings- og kartleggingssamtalene. Det ble denne gangen også lagt opp opplæring med en del for de som var helt ukjent med WIE og en del som gikk på nye elementer som var lagt til i programmet som var for alle veiledere. Opplæring innen jobpics og strukturerte karriereintervju for de nye ble deretter lagt opp internt, med observasjon og kollegaveiledning Målgruppe og henvisninger Målgruppe Ungdom under 30 år med sammensatt livsproblematikk og behov for en arbeidsevnevurdering. Dette er en bredt sammensatt gruppe av unge med stor variasjon i interesser, ressurser og utfordringer i forhold til arbeidslivet Henvisninger Aktuelle kandidater for karriereveiledning/avklaring blir henvist fra veiledere som jobber i jobb- og veiledningssenteret som har ordinær oppfølging av ungdommene. Dersom veileder vurderer at det er behov for mer avklaring rundt ungdommen eller at det er behov for karriereveiledning så søkes de inn til dette. Det gjøres med en mail med noe informasjon vedrørende ungdommen og behovet for avklaring/karriereveiledning. Rutinen for innsøking skal være enkel slik at veileder raskt skal kunne søke inn ungdommer han/hun er usikker på bistandsbehov eller videre tiltak. I forkant av at vi sender ut innkallinger har også to av karriereveilederne med spesielt ansvar for å ta imot henvendelser gått inn og sett på hva slags informasjon som ligger i de ulike oppslagsverktøyene til NAV om tidligere arbeidserfaring, utdanning osv. 67

74 Metodikk i samtalene Formålet med avklarings- og karriereveiledningssamtalene er at NAV og bruker skal ha et godt felles beslutningsgrunnlag for å ta avgjørelser når det gjelder hva slags bistand brukeren har behov for videre fra NAV og karrierevalg videre. Det er derfor viktig med kompetanse både innen karriereveiledning, generelt NAV arbeid og samtalemetodikk. Når det gjelder samtalemetodikk har NAV Lerkendal gjennom flere år hatt fokus på Motiverende intervju (MI) og gjennom alle samtaler i karriereveiledningen legges det opp til en utstrakt bruk av MI. I forhold til bruk av karriereveiledningsverktøy har NAV Lerkendal valgt karriereverktøy. Karriereverktøy er et sett med kartleggingsverktøy som er utarbeidet av arbeidspsykolog, Arne Svendsrud. Karriereverktøyene består av tre deler: 1. Strukturerte karriereintervju (SCI) 2. Work interest explorer (WIE) 3. Jobpics Strukturert karriereintervju (SCI) er et papirbasert verktøy som hjelper veileder å strukturere veiledningssamtalen etter karriereveiledningens viktigste hovedområder, mestringserfaringer, personlighet og verdier. Skal foregå som et strukturert intervju og har elementer fra andre strukturerte veiledningsmetoder som gir innsikt og endring og som bruker intervju som metodikk som Motiverende intervju, LØFT og kognitive metoder. Work Interest Explorer (WIE) er et nettbasert verktøy som brukes av bruker i samarbeid med veileder i sin egen valg og utforskningsprosess. Er en systematisk måte å samle, analysere og anvende informasjon om jobbmuligheter, utdanningsmuligheter og om bruker selv for å komme frem til løsninger og valg på en kvalitetssikret og systematisk måte. Jobpics er et billedbasert interesseutforskningsverktøy. Jobpics besår av en koffert med 183 ulike billedkort med yrker hvor interesseprofil og utdanningskrav er angitt. Kortene er basert på RIASEC systemet, deler inn interesser i kategoriene praktisk (R), teoretisk (I), kreativ (A), sosial(s), foretaksom(e) og systematisk (S). Jobpics er godt egnet for brukere som har dårlig norskkunnskaper eller har liten kunnskap om det norske arbeidsmarkedet. Vi har i utprøvingen vært opptatt av å prøve ut bruk av verktøyene på en måte som passer inn med den resterende arbeidsmetodikken i NAV. I tillegg har vi derfor i avklaring- og karriereveiledningssamtalene også aktivt brukt NAVs Egenvurdering. Alle brukere har fått med seg dette i forkant av første individuelle samtale. Mange av opplysningene fremkommer gjennom bruk av karriereveiledningsverktøy, men egenvurderingen har hatt en viktig utfyllende funksjon for at brukerne skal være forberedt til samtalene og de temaene som tas opp og for å kartlegge andre dagliglivsforhold som økonomi og sosiale forhold. 68

75 Praktisk gjennomføring av samtalene I forhold til gjennomføring av samtalene har det vært en større endring i prosjektperioden hvor vi januar 2016 gikk fra bare individuelle samtaler til å starte opp karriereveiledningen i gruppe. Vi har etter dette kalt inn 5-7 ungdommer til et felles møte hvor vi informerer om litt hva som skal skje videre i karriereveiledningen og alle får hjelp til å starte opp med interessekartleggingsdelen av WIE. Det forekommer også at det er unge som ikke ønsker å delta på gruppeoppstart og de kalles da inn til en individuell førstesamtale. Tiden fra innsøking til ungdom er innkalt etterstrebes å være kortest mulig. Vi har hatt månedlig inntak og om det har vært venteliste så har vi gått gjennom sakene for å se om noen kanskje kan nyttiggjøre seg av andre tilbud og ikke blir stående passiv å vente på oppstart. Ungdommen kalles inn til samtale pr brev som skal være mottatt ei uke før samtale. I starten av prosjektet ble egenvurdering sendt ut med innkallingen og skulle leveres utfylt i første samtale, men etter at vi gikk over til gruppeinnkalling har vi begynt å dele den ut på infomøtet. Vi utarbeidet i perioden rutiner for å sende varslinger og påminnelser til brukerne for å sikre oppmøte og vi opplevde at gruppeinnkalling og disse rutinene gjorde at oppmøtet ble bedre. Det gjennomføres etter den felles oppstarten 2-3 individuelle samtaler. Disse samtalene er individuelt tilpasset når det gjelder bruk av karriereveiledningsverktøy. Vi hadde gode erfaringer med å benytte egenvurderingsskjema og strukturert karriereintervju (SCI) i den første samtalen for å bli kjent med bruker. I det strukturerte karriereintervjuet går man systematisk gjennom tidligere arbeidserfaring (både lønnet og ulønnet), skoleerfaring, personlige egenskaper og karriereverdier. Fokuset i disse samtalene å hente ut ressurser, men gjennom bruk av spørsmålene fra SCI og MI-metodikk får vi også et inntrykk av ungdommens helhetlige livssituasjon med tanke på døgnrytme, fritid, nettverk, familie og helse. Den andre samtalen går med til det å se på muligheter i arbeidsmarkedet. Da brukes gjerne Jobpics eller man går videre med yrkeslisten i WIE. Det er her et stort fokus på yrkesønsker og karriereplaner. På slutten av denne samtalen er målet at man skal sitte med en liste over aktuelle yrkesønsker og det er ofte også lagt en handlingsplan over hva man må ha svar på for å kunne legge plan videre. Det kan omhandle hvordan tilfanget av stillinger er i et bestemt yrke, hvilke utdanningskrav det er til yrket, hvilke utdanningsmuligheter som finnes om man ønsker seg innen en bestemt bransje eller hvilke fysiske krav som stilles i utførelsen av et yrke. I dette arbeidet er styrking av beslutningskompetanse sentralt. Det lages videre en plan for hva brukere skal finne ut av for å styrke beslutningsgrunnlaget til neste samtale og hva veileder skal gjøre. I den avsluttende delen av karriereveiledningen er det fokus på valg og gjennom verktøyene vi bruker har vi ulike muligheter for bruk av valgstrategier. 69

76 Avslutningsvis legges det i karriereveiledningen opp til et siste møte med sammen med veileder hvor videre plan legges for å nå de målene man har kommet frem til i karriereveiledningen. I tilfelles hvor ungdommene vurderes å ha bruk for kvalifiseringsprogram vil det bli et skifte i veileder og det vil da være den nye veilederen som tar ansvar for videre fremdrift. I og med at mange som deltar i karriereveiledningsteamet jobber med Kvalifiseringsprogrammet (KVP) ser vi at i praksis så har denne fulgt opp ungdommen videre etter karriereveiledningen selv Arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan Det har vært viktig for oss at det som kommer frem i avklarings- og kartleggingssamtalene kommer dokumenteres på en slik måte at det kan brukes for de som kommer i kontakt med bruker videre og at brukerstemmen kommer tydelig frem. I de tilfeller hvor vi vurderer at bruker har behov for spesielt tilpasset innsats gjøres det en arbeidsevnevurdering. På bakgrunn av arbeidsevnevurdering utarbeides aktivitetsplanen i tett samarbeid mellom bruker og veileder. Vi har vært opptatt av at innholdet i planen skal være så konkret som mulig både når det gjelder hva bruker selv skal undersøke og eventuelle tiltak fra NAV. En gjennomgang av de som har fått tilbud om og gjennomført karriereveiledning i prosjektperioden viser at rundt halvparten har blitt vurdert til spesielt tilpasset innsats fra NAV gjennom avklaring- og karriereveiledningssamtalene. Av de som har blitt vurdert til spesielt tilpasset innsats igjen har litt mer enn halvparten startet opp i kvalifiseringsprogrammet, mens de resterende har hatt rettigheter til arbeidsavklaringspenger. Noen av disse hadde en søknad inne om arbeidsavklaringspenger (AAP) eller hadde nylig fått innvilget AAP og karriereveiledningen ble da brukt som en måte å komme frem til hensiktsmessige tiltak i aktivitetsplanen Evalueringer og erfaringer underveis For å gjøre evalueringer og justeringer har det blitt avholdt møte 1-2 ganger per halvår med teamet av karriereveiledere som har bidratt i avklaringssamtalene. Hovedmålet med disse møtene er erfaringsutveksling i gruppa når det gjelder bruk av karriereveiledningsverktøy. I tillegg har mer organisatoriske forhold slik som innkallingsbrev og, system for innsøkinger og så videre blitt diskutert. Opplegget med gruppeinnkallinger ble også et viktig tema i overgangen fra kun individuelle samtaler. Forskere knyttet til prosjektet har vært med i alle disse møtene for teamet. Forsker har også benyttet evalueringsmøtene for å be om innspill til intervjuguide når brukere skulle intervjues om karriereveiledningen. Mot slutten av prosjektperioden har det blitt gitt tilbakemeldinger fra forsker fra brukerintervjuene. Tilbakemeldingene fra NAV veilederne som har deltatt i utprøvingen har vært at bruk av karriereveiledningsverktøy har gitt struktur rundt samtalene og det blir sett på som en positiv måte å snakke om arbeid. Verktøyene som benyttes gjør at man kan se på ulike muligheter i arbeidslivet med utgangspunkt i egne ferdigheter og interesser på en konkret måte. Karriereveiledning ses derfor på som nyttig i møte med unge som ikke har mye kjennskap til 70

77 arbeidslivet fra tidligere. Samtalene opplevdes også fra et veilederperspektiv som svært ressursorienterte selv om både begrensninger og muligheter ble tematisert, og veilederne forteller at de opplever dette som en måte å jobbe på som gir motivasjon både til veileder og bruker. På bakgrunn av positive tilbakemeldinger fra både brukere og veiledere som har søkt inn sine brukere til avklarings- og karriereveiledningssamtaler har NAV Lerkendal valgt å videreføre tilbudet også etter utprøvingsperioden tok slutt til sommeren Det er nå lagt opp til at teamet med karriereveiledere fortsetter og det er månedlige oppstart av karriereveiledning i gruppe med påfølgende individuelle samtaler. I tillegg til videreføring av fullskala karriereveiledningssamtaler ønsker NAV Lerkendal å videreføre erfaringene fra prosjektet til alle veiledere i kontoret. Å kunne gi veiledning i forhold til karrierevalg er en sentral oppgave i møte med mennesker som av ulike årsaker med å tenke nytt når det gjelder arbeid. Kompetanse på karriereveiledning bør derfor styrkes i NAV som organisasjon. For å få til denne kompetanseoverføringen er det planlagt fagmøte med tema karriereveiledning hvor de som har deltatt i utprøvingen forteller om sine erfaringer og man sammen ser på hva av metodikken som kan være overførbar til de «vanlige» oppfølgingssamtalene på NAV. Arbeidsrettet oppfølging av unge med tegnspråk som førstespråk Av Anne Aasback og Sigrid Tesli Bakgrunn og målsetting Mange tegnspråklige erfarer at det er vanskelig å komme ut i arbeid. Årsakene til dette kan være mange, men en utfordring som går igjen er at tegnspråklige opplever at arbeidsgivere er skeptiske til å ansette personer med nedsatt hørsel, ofte fordi de er skeptisk til hvordan kommunikasjonen med den tegnspråklige vil fungere. En annen årsak er at mange voksne tegnspråklige i dag mangler høyere utdanning og dermed ikke har kompetanse som kvalifiserer dem til annet enn ufaglærte yrker. Yngre tegnspråklige fullfører i større grad utdanning som gir dem formell kompetanse. Fagkompetanse gir flere muligheter og konkurransedyktighet på arbeidsmarkedet. Samtidig opplever også disse ungdommene at de etter endt utdanning har langt større utfordringer knyttet til å finne arbeid enn sine hørende medstudenter. Tall fra arbeidskraftundersøkelsen viser at 43 % av funksjonshemmede i Norge i dag er i arbeid mot hele 74 % av befolkningen totalt (SSB, 2015). Av Anne Aasback m.fl. NAV Lerkendal i Trondheim har siden 2010 hatt veileder med tegnspråkkompetanse. Fra 2012 har det vært to stillinger med byomfattende ansvar for arbeidsrettet brukeroppfølging av tegnspråklige i NAV. Veilederne har i tillegg hatt saksbehandler ansvar knyttet til statlige ytelser for brukergruppen. Målet med disse stillingene er å kunne ha direkte kommunikasjon med brukere uten bruk av tolk. Veilederne har i tillegg til tegnspråkkompetanse, sosialfaglig kompetanse, tolkekompetanse og erfaring fra arbeid med døve. De tegnspråklige veilederne 71

78 ved NAV Lerkendal har gjennom sitt arbeid opplevd at en av de største hindringene for å få flere døve ut i arbeid er tilgangen til motiverte arbeidsgivere. Ettersom NAV Lerkendal har disse veilederne har et mål med prosjektet vært å utvikle metodene de jobber etter, som også kan videreføres etter prosjektslutt. Med bakgrunn i de eksisterende stillingene med tegnspråklige veiledere har målsettingen med dette prosjektet vært: Å fremskaffe kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølgingen av unge med tegnspråk som førstespråk. Å opprette og drive et arbeidsgivernettverk for arbeidsgivere med tegnspråklige unge ansatte. Rekruttere og kvalifisere bedrifter til å ta imot døve arbeidstakere, koble rett person på rett jobb og følge opp begge parter. Brukerne som følges opp av de tegnspråklige veilederne har som andre brukere i NAV ulike utfordringer. Når det kommer til utfordringer knyttet til å komme i arbeid har noen av brukerne tilleggsproblematikk med psykiske og fysiske helseplager men andre har andre tilleggs utfordringer knyttet til norsk/norsk tegnspråk, kultur og forståelse av normer og regler i arbeidslivet. Det må likevel presiseres at det i dag finnes mange døve som kommer i arbeid uten bistand fra NAV, men målgruppen for dette prosjektet var døve som er i kontakt med NAV og som har behov for tett arbeidsrettet oppfølging for å komme i arbeid Kunnskapsinnhenting Etablering av en kunnskapsoversikt over virksomme virkemidler når unge med tegnspråk skal bistås til arbeid I februar 2015 ble en kunnskapsoversikt utgitt i rapportform (ISBN ). Denne oppsummerer aktuell kunnskap av betydning når unge tegnspråklige skal bistås til arbeid. Kunnskapsoversikten består av forskningsbasert kunnskap fra vitenskapelige artikler og rapporter, erfaringsbasert kunnskap innhentet fra arbeidsgivere samt fra fagmiljø i Sverige og Danmark, foruten brukerkunnskap basert på intervju med unge tegnspråklige arbeidstakere. Fokus for kunnskapsbasen var å tydeliggjøre aktuelle suksessfaktorer i arbeidsrettet oppfølging som samtidig ivaretar de spesielle behov tegnspråklige ungdommer har i overgangen mellom skole, jobb og i arbeidssituasjonen Kunnskapsoversikten ble presentert på en søkekonferanse For å fremskaffe aktuelle prosjektideer basert på kunnskapsoversikten, ble flere aktører som arbeider med tegnspråklige i Trondheim invitert til en søkekonferanse. Aktørene kom fra arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner, arbeidsmarkedsbedrifter, Enhet for voksenopplæring, Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde i Trondheim kommune, NAV arbeidslivssenteret, NAV hjelpemiddelsentralen, NAV Lerkendal og NAV Sør-Trøndelag. Alle deltakerne på søkekonferansen var viktige aktører som arbeider med tegnspråklige innen sitt fagområde. Dette faglige nettverket var sentralt for å diskutere mulige prosjektideer for 72

79 prosjektet. Det faglige nettverket var delt opp i mindre arbeidsgrupper på søkekonferansen og hver arbeidsgruppe kom frem til et forslag til prosjektide. Basert på en av prosjektideene fra søkekonferansen ble det bestemt at NAV Lerkendal skal opparbeide seg et nettverk av arbeidsgivere som ønsker å samarbeide for å få flere unge tegnspråklige i arbeid Prosjektet; Rekruttere og kvalifisere bedrifter til å ta imot døve arbeidstakere. Hensikten med prosjektet var å rekruttere aktuelle arbeidsgivere samt å gjøre seg kjent med aktuelle arbeidsoppgaver på disse arbeidsplassene, som utgangspunkt for mulig ansettelse av unge tegnspråklige arbeidstakere. Ansatte ved NAV og forskere skulle sammen planlegge og oppsummere resultatet fra prosjektet Metodeutvikling Prosjektgruppe og oppstart Basert på det faglige nettverket på søkekonferansen, ble det i etterkant av søkekonferansen opprettet en prosjektgruppe. I denne prosjektgruppen deltok prosjektleder for Praksis og kunnskapsutvikling i NAV kontor fra Sør Trøndelag, forsker fra HiST/NTNU, arbeidslivscoach fra NAV arbeidslivssenter, rådgiver for tolk på arbeidsplass fra NAV Hjelpemiddelsentralen, lokal koordinator for prosjektet, avdelingsleder og de to tegnspråklige veilederne fra NAV Lerkendal. NAV Lerkendal hadde en gjennomgang av de unge tegnspråklige som var registrert hos NAV, fylkeskommunen ble kontaktet for en oversikt over studieretninger med tegnspråklige elever. Vi gikk også gjennom yrkesvalg for ungdommen i kontakt med NAV Lerkendal. Fra denne informasjonen ble det laget en oversikt over bransjer det var hensiktsmessig å opprette kontakt med for samarbeid med NAV Lerkendal knyttet til unge tegnspråklige Arbeidsgivermøte Etter å ha samlet informasjon om aktuelle arbeidsgivere ble rundt 70 bedrifter i og rundt Trondheim invitert til et frokostmøte med NAV, hvor et ønske om et fremtidig samarbeid ble presentert. Målet med møte var å tydeliggjøre hva et samarbeid med NAV kan innebære, samt et ønske om å ufarliggjøre det å ha tegnspråklige ansatte. På møtet deltok det 7 arbeidsgivere der noen allerede hadde erfaring med tegnspråklige ansatte. En arbeidsgiver sammen en ung tegnspråklig arbeidstaker delte sine erfaringer fra arbeidshverdagen. Det å benytte prosjektgruppen sitt nettverk i planleggingen av arbeidsgivermøte opplevdes som avgjørende for NAV veilederne. De fleste arbeidsgiverne som hadde en relasjon med noen i prosjektgruppen og som var direkte invitert av denne kom på arbeidsgivermøte. Slik det ble opplevd av NAV var de fleste arbeidsgiverne svært positive til å ansette personer med 73

80 forskjellige utfordringer. Det var kun et fåtall av arbeidsgiverne som kom på frokostmøte som var noe skeptiske knyttet til å ha døve ansatte. NAV opplevde frokostmøte som svært positivt og virkningsfullt. Da det for det meste var arbeidsgiver og døv arbeidstaker som snakket om potensielle muligheter, utfordringer og løsninger Oppfølgingspakke Basert på funn fra kunnskapsinnhentingen ble det utarbeidet en oppfølgingspakke bestående av ulike virkemidler til bruk ved rekruttering og ansettelse av unge tegnspråklige. Oppfølgingspakken ble presentert på frokostmøte. En oppfølgingspakke kan være viktig for å trygge arbeidsgivere og arbeidskolleger, da det ofte kan være behov for ekstra oppfølging når unge tegnspråklige ansettes i det ordinære arbeidslivet. Oppfølgingspakken er utarbeidet i prosjektgruppen med bakgrunn fra kunnskapsinnhentingen. 74

81 Figur 15: Oppfølgingspakke benyttet ovenfor arbeidsgiverne For de tegnspråklige veilederne ved NAV Lerkendal så har oppfølgingspakken blitt utgangspunktet for oppfølgingen av tegnspråklige i arbeid eller arbeidsrettede tiltak. NAV veilederne opplevde oppfølgingspakken som noe tidkrevende ved oppstart i arbeid eller tiltak. Videre vurderer de at med slik tett oppfølging i en oppstartsfase var veldig tidsbesparende og avgjørende for det videre løpet. Vi opplevde at kontakten med arbeidsgiver og døv bruker ble styrket. For arbeidsgiverne var det også en trygghet å vite at de ofte ville få besøk av veileder. Ved noen bedrifter så var det i begynnelsen avtalt konkrete tidspunkt hvor NAV veileder skulle komme innom for oppfølging, men de fleste arbeidsplassene ble det etter hvert mer naturlig at NAV veileder bare stakk innom. NAV Lerkendal kjøpte inn en ipad som ble brukt av arbeidsgivere og brukere under arbeidstrening. ipaden inneholdt blant annet tegnordbok slik at kollegaer og ledere kunne lære seg tegn dersom de ønsket det. 75

82 Hospitering Etter frokostmøte ble det etablert kontakt med flere arbeidsgivere. For å bli bedre kjent med arbeidsoppgaver, arbeidskultur og forventinger har NAV hospitert på flere ulike arbeidsplasser. Her har man arbeidet sammen med de ansatte og fulgt deres arbeidshverdag i en halv arbeidsdag. På denne måten blir NAV ansatte godt kjent med både arbeidsgiver og arbeidsoppgavene, noe som er et godt utgangspunkt for en positiv relasjon med arbeidsgiver foruten en forutsetning for en god jobbmach mellom arbeidstaker og arbeidsoppgavene. NAV veilederne opplevde at ved hospitering ble det enklere for NAV veileder å gjøre en god «jobb match» gjennom å bli bedre kjent med arbeidsoppgavene, forventninger til fysikk og arbeidskulturen. Videre opplevde NAV veilederne at dette var en fin måte å bygge relasjon med arbeidsgiver og ansatte. Ved hospiteringen fikk også NAV veileder mulighet til å ufarliggjøre det å ha døve ansatte ved å snakke om dette med arbeidsgiver og de ansatte i løpet av hospiteringsdagen Tilretteleggings og oppfølgingsavtale Etter hospiteringen har NAV Lerkendal opprettet arbeidstreninger der oppfølgingspakken har blitt brukt aktivt. Oppfølgingspakken har også vært bakgrunn for tilretteleggings- og oppfølgingsavtalene som er laget ved oppstart av arbeidstreningen. Ved oppstart av arbeid eller tiltak har oppfølgingen fra NAV blitt konkretisert i en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale. I tilretteleggings- og oppfølgingsavtalene var også hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentralen spesifisert, som blant annet tolk, bildetolk og andre tekniske hjelpemidler Arbeidsgivernettverk På NAV sitt initiativ har aktuelle arbeidsgivere med interesse og erfaring dannet et nettverk hvor de kan få mulighet til å dele erfaringer med hverandre når det gjelder å ha tegnspråklige ansatte. Det ble høsten 2016 invitert til en nettverkssamling for bedriftene som nylig hadde samarbeidet med tegnspråklige veiledere ved NAV Lerkendal eller som hadde deltatt på arbeidsgivermøte. Flere av arbeidsgiverne som NAV veilederne hadde et tett samarbeid med, uttrykte i forkant av møte at de ikke hadde et stort behov for å komme. Dette begrunnet de med at de opplevde at det fungerte meget bra med den døve arbeidstakeren og samarbeidet med NAV. Flere av arbeidsgiverne ville allikevel komme for å snakke med andre arbeidsgivere som kanskje var usikre eller skeptiske til å ansette døve. I utgangspunktet så skulle fem bedrifter delta på nettverksmøte, men grunnet forskjellige omstendigheter var det bare to bedrifter som fikk til å komme den aktuelle dagen. De tegnspråklige NAV veilederne deltok på møte sammen med arbeidsgiverne. Noe av planen for møte var å vise frem bildetolk som et mulig hjelpemiddel for arbeidsgiverne. For de arbeidsgiverne som kom så var dette et kjent hjelpemiddel. Arbeidsgiverne snakket seg imellom om erfaringer med inkludering av døve ansatte. Bakgrunnen for nettverksmøte var 76

83 tilbakemeldinger fra arbeidsgivere i den første fasen av prosjektet, kunnskapsinnhentingen. Etter diskusjon i prosjektgruppen kom vi frem til at det beste tidspunktet for nettverksmøte var tidlig på morgningen, da det var da de fleste arbeidsgiverne var ledige. Likevel opplevde NAV veilederne at de som kom på nettverksmøte var de arbeidsgiverne som ønsket å eventuelt formidle til andre arbeidsgivere hvordan de hadde fått inkluderingen til å fungere på sin arbeidsplass. Begge arbeidsgiverne opplevde at det fungerte godt med den døve i arbeid og opplevde at det fungerte godt med døve i arbeid og samarbeidet med NAV. I etterkant av møte vurderte NAV veilederne at det for neste møte vil være hensiktsmessig å informere arbeidsgiverne som det samarbeides med at det er sterkt ønskelig at de deltar på nettverksmøte med andre arbeidsgivere. Fremover i 2017 er det planlagt nettverksmøte 1 gang i halvåret Oppfølging på arbeidsplassen Det var forskjellige ønsker og behov fra arbeidstakere og brukere knyttet til oppfølging fra NAV på arbeidsplassen. Det ble gitt informasjon til kollegaer om kommunikasjon med tegnspråklige- med og uten tegnspråktolk, sikre at beskjeder/arbeidsoppgaver var forstått, opplæring til arbeidstaker om tegn og begreper knyttet til arbeidsplassen av NAV Lerkendal i samarbeid med tegnspråktolker ved NAV Hjelpemiddelsentral, gjennomgang av dokumenter/rutiner/regler knyttet til arbeidsplassen, informasjon om rettigheter og plikter som arbeidstaker osv. Oppfølgingen ble gjennomført på arbeidsplassen, noe som også var med på å trygge arbeidsgiver på samarbeidet med NAV, samtidig som arbeidstaker ikke var fraværende fra arbeid grunnet oppfølging. NAV opplevde også at oppfølgingen var med på å videreutvikle relasjonen med arbeidstaker, arbeidsgiver og kollegaer. Gjennom prosjektarbeidet opplever også de tegnspråklige veilederne ved NAV at flere små utfordringer har blitt avdekket og løst tidlig i arbeidstrening. Slik sett opplever vi at vi har ivaretatt relasjonen til arbeidsgiverne til tross for utfordringer og eventuelt avslutting av arbeidstrening. Gjennom oppfølgingen og samarbeidet opplevde NAV veilederne at overganger til ansettelse med lønnstilskudd og ansettelse uten lønnstilskudd var uproblematisk da arbeidsgiver og NAV hadde tydelige og konkrete forventninger Resultater og erfaringer fra NAV på arbeidsinkludering av døve De tegnspråklige veilederne ved NAV Lerkendal har siden begynnelsen av 2015 hatt 50 brukere. 30% av disse er fremmedspråklige døve, dette innebærer at de ikke har norsk tegnspråk som førstespråk og at de har måttet lært seg dette i voksen alder. I denne brukerkategorien er det mange som har kommet til Norge som flyktning, og flere har lite skolegang fra hjemlandet, da det i mange land er begrenset med skoletilbud for døve barn. For denne gruppen vil det ofte være lite kunnskap om arbeidslivets normer og regler i tillegg til begrenset norsk tegnspråknivå som gjør inngangen til norsk arbeidsliv ekstra utfordrende. 15 av de tegnspråklige brukerne har kommet i arbeid siden 2015, 5 personer i 2015 og 10 personer hadde kommet i arbeid fra januar til november Noen er ansatt uten lønnstilskudd mens de fleste blir ansatt med lønnstilskudd i begynnelsen etter en 77

84 arbeidstreningsperiode. To personer er i en arbeidstrening i november Det er også fire personer som gjennomfører utdanning og ytterligere to på arbeidsmarkedsopplæringstiltak (AMO). 16 personer er på andre arbeidsrettede tiltak, fire personer har behandling og egenaktivitet som sin aktivitet med sikte på å komme i arbeid. De resterende personene har hatt omfattende tilleggsproblematikk og har blitt avklart til en varig ytelse fra NAV. Status etter endt prosjektperiode Antall døve Overgang til jobb (med og uten lønnstilskudd) 15 Arbeidsmarkedsopplæringstiltak (AMO) 2 Utdanning 4 Arbeidsmarkedstiltak 16 Behandling og egenaktivitet 4 Avklart til varige ytelser 9 Sum totalt 50 Figur 21: Oversikt for døve etter endt prosjektperiode NAV veilederne opplever at i prosjektperioden har de fått en annerledes relasjon med arbeidsgivere som har døve i tiltak eller i samarbeid med NAV. For å bidra til IA avtalens delmål 2 er det sentralt med et tett samarbeid med arbeidsgivere, i tillegg til god og riktig oppfølging fra NAV. Resultatene i prosjektperioden viser at antall døve som kommer i jobb, øker med de tegnspråklige veiledernes kompetanse på arbeidsinkludering i praksis. I prosjektperioden er veilederne sin kompetanse styrket både med forskning, men også med erfaringer. Det at stillingene som ble brukt i prosjektet var eksisterende stillinger ved NAV Lerkendal gjør at videreføringen av arbeidet blir naturlig i det videre arbeidet med tegnspråklige brukere ved NAV i Trondheim. For de tegnspråklige veilederne har det i perioder vært krevende å ivareta den tette oppfølgingen av arbeidstaker og arbeidsgiver i kombinasjon med andre arbeidsoppgaver. Det vil være viktig for videreføringen og eventuell 78

85 implementering til andre NAV kontor og brukergrupper å se på organiseringen av slike typer stillinger da de krever en stor del fleksibilitet. De tegnspråklige NAV veilederne erfarer også at en organisering der andre veiledere i NAV hadde vært saksbehandler på ytelse kunne vært mer hensiktsmessig, da dette ofte er veldig tidkrevende og kan utfordre relasjonen mellom bruker og NAV veileder. Avslutningsvis anbefales det at det i NAV arbeides med en «sertifisering» av bedrifter som tar et samfunnsansvar utover IA avtalen for å bidra til en styrking av delmål 2. Samhandlingskompetanse Av Anne Aasback Målsetning For å kunne gi rett bistand til rett tid er det avgjørende at de ulike instansene koordineres og at det er en helhetlig plan bak de tiltakene som gjennomføres. Dette krever kompetanse fra veilederne i forhold til samarbeid og det krever en oversikt over de ulike tilbudene som finnes for målgruppa. Mange unge under 30 år med sammensatt livsproblematikk har bistand fra ulike instanser fra hjelpeapparatet. Det kan for eksempel være kommunale tjenesteaktører slik som uteseksjon, eller oppfølgingstjeneste, aktører fra primær- og spesialisthelsetjenesten eller rådgivere innen utdanningssektoren. Samhandlingskompetanse er derfor en viktig faktor i arbeidsrettet oppfølging av målgruppen. Målsetningen i denne delen av prosjektet ved NAV Lerkendal har vært: Å skaffe kunnskap om de ulike partenes erfaringer fra tverrfaglige/tverretatlige samarbeidsmøter Å identifisere eksempler på utfordringer og ut fra det identifisere sentrale sider ved samhandlingskompetansen som kan styrkes Å utvikle handlingsgrep som kan bidra til å styrke samhandlingskompetansen Prosjektet har foregått i to faser, hvor den første har hatt som hovedfokus å skaffe kunnskap og den neste fasen har bestått i utprøving av et redskap for bedre brukerinvolvering og møteledelse Utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag I utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget har NAV Lerkendals oppgave vært å bistå forskerne med å skaffe informanter, samt å fungere som sparringspartnere i utarbeidelsen av intervjuguider og analyse av intervju. Det har gjennom hele perioden vært tett samarbeid mellom forskerne tilknyttet denne delen av prosjektet og de ansvarlige for prosjektet ved NAV Lerkendal. Det ble som et første steg i prosjektet foretatt fokusgruppeintervju av ansatte 79

86 ved NAV Lerkendal med tema samhandling med andre aktører og samarbeidsmøter. Deretter ble det gjort intervjuer av samarbeidspartner til NAV. Det ble arrangert totalt tre fagmøter for oppfølgingsavdelingene i løpet av prosjektperioden i samarbeid med forskerne. Første fagmøte sammen med forskerne omhandlet målgruppa for prosjektet mer generelt, og en av temaene som kom opp var samhandling med andre aktører. De to neste fagmøtene var knyttet spesifikt til samhandlingskompetanse. På det første av disse møtene ble det holdt en presentasjon av funn fra fokusgruppeintervju med NAV veiledere, samt diskusjoner og gruppearbeid rundt en case. Det andre fagmøtet som ble arrangert var for å presentere funn fra forskningsintervju med NAVs samarbeidspartnere, men også her ble det lagt opp til innspill, diskusjoner spørsmål fra salen. På grunnlag av de forholdene som ble belyst i kunnskapsgrunnlaget og det veilederne ved kontoret har vært opptatt av i fagmøtene i kontoret ble det utarbeidet et forslag til utprøving av et konkret redskap for møteledelse Utprøving av redskap for møteledelse fase: Etablering av en gruppe Det første vi gjorde før utprøvingen var å gå ut med informasjon til alle veilederne som jobbet på oppfølgingsteamet. De fleste hadde deltatt på fagmøtene som hadde blitt arrangert som en del av kunnskapsinnhentingen og kjente slik sett til prosjektet. En gruppe på 7 veiledere meldte seg og var interesserte i år prøve ut og jobbe videre med prosjektet i utprøvingsdelen. Da deltakerne i gruppa var på plass ble det arrangert oppstartsmøte for gruppa med gjennomgang og diskusjon av modellen og forankring i kunnskapsgrunnlag. På bakgrunn av diskusjonene i gruppa ble det gjort noen endringer i handlingsplan-dokumentet fase: Systematisk utprøving Fase to besto i utprøving av handlingsplan som redskap i møte med bruker og flere andre aktører. Det ble også laget et system for dokumentasjon av møtene som holdes med flere parter ved hjelp av et refleksjonsskjema. En av de punktene som kom frem i kunnskapsgrunnlaget som ønskes ivaretatt i utprøvingen er at brukerstemmen kommer tydelig frem i møter med flere parter. I bruk av handlingsplan legges det derfor opp til at bruker får starte med å legge frem de temaene/livsområdene han eller hun opplever som viktige for seg. Eksempler på slike tema kan være, bolig, arbeid eller rusmestring. Deretter får resten av deltagerne i møtet en mulighet til å legge til saker de ønsker å ta med seg inn i møtet. For hvert tema settes det opp konkrete punkter med tidsaspekt på arbeidet og hvem som er ansvarlig. Handlingsplanen kan på denne måten brukes som et møtereferat som alle deltagerne kan få med seg i slutten av møtet. Den kan også tas opp igjen ved neste samarbeidsmøte for å gjøre opp status. 80

87 Figur 16: Handlingsplan - arbeidsredskap for møteledelse Etter møtet hvor handlingsplanen er brukt som verktøy var det meningen at veilederne skulle fylle ut et refleksjonsskjema for å bedre kunne huske og ta med seg innspill i evalueringsmøtene. Det viste seg at de to skjemaene ble brukt også hver for seg, da en del veiledere brukte refleksjonsskjema for å og gå gjennom møter med samarbeidspartnere også der hvor handlingsplanverktøyet ikke ble brukt. Spørsmålene i dette refleksjonsskjemaet var: Hvilke erfaringer ble gjort i møte? Har du forslag til forbedringer når det gjelder møteledelse eller brukermedvirkning? Forsker utarbeidet også i samarbeid med gruppa en mal med en del hjelpespørsmål til skjemaet. Alle i gruppa fikk utdelt en perm med refleksjonsskjemaer, handlingsplaner, samt hjelpespørsmålene til refleksjonsskjema fase: Evaluering Det ble avholdt to evalueringsmøter for gruppa sammen med forsker. Det første av disse ble avholdt midtveis i fasen med systematisk utprøving. På dette møtet ble bruken så langt av handlingsplanen og refleksjonsskjemaet gjennomgått. For å gjøre en sluttevaluering ble gruppa av veiledere som hadde deltatt i utprøvingen kalt inn til en halvdag med erfaringsutveksling. På dette møtet bidro forsker med et innlegg hvor det 81

88 ble knyttet teori til de funnene som hadde blitt gjort tidligere. Og det ble delt eksempler på handlingsplaner samt at vi oppsummerte erfaringene ved å gå gjennom refleksjonsskjema. Implementering av verktøyet for andre i kontoret ble diskutert på dette møtet, og det ble lagt en plan for det siste fagmøte for de ansatte på oppfølgingsteamet fase: Implementering. Som siste del av denne utprøvingen er det planlagt å dele erfaringene med resten av oppfølgingsteamet. Dette skal gjøres i et fagmøte i januar hvor handlingsplanen presenteres og gruppa og forsker deler erfaringer og refleksjoner rundt metoden Erfaringer fra NAV på samhandlingskompetanse Erfaringene NAV Lerkendal har gjort som en følge av dette delprosjektet omhandler både forhold som omhandler samarbeid med forskere og selve den metodiske utprøvingen. NAV Lerkendal oppfattet denne måten å samarbeide med forskere rundt fagutvikling på som positiv. Det å få tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere via forskningsintervju og muligheten til å diskutere med kollegaer rundt hvilke typer strategier man velger i slike møter var interessant og lærerikt. Mange uttrykte at man gikk alene i samarbeidsmøter og sjelden fikk innblikk i hvordan kollegaer i NAV løste denne type arbeidsoppgaver og at det derfor var viktig å sette det på dagsorden. Intensjonen med handlingsplanen var at den skulle benyttes til å koordinere flere instanser sammen, men det viser seg at flere av veilederne oppfattet det som et nyttig verktøy også når de hadde samtaler med brukere alene. De sikret på denne måten at bruker fikk tatt opp det han eller hun ønsket, og at de var enige om konklusjonene fra møtet. For mange ble det også oppfattet som nyttig å kunne sette opp noe skriftlig både for sin egen del da det lettet arbeidet med referat fra møtet. En annen positiv faktor var at handlingsplanen skulle gjøre det lettere for bruker å huske informasjon som ble gitt og arbeidsoppgaver som ble fordelt i møtet. Etablering av brukerråd for ungdom. Av Erla Gunnarsdottir, Marianne Wagelid og Kine Røen Frostad Målsetting: Brukerrådet skal ta opp saker som er relatert til prosjektet. Dette kan være brukerrollen, tilbakemeldinger på spørreskjema/intervjuguide og å sikre brukermedvirkning i alle ledd av prosjektet. Brukerrådet skal være representanter for ungdommene på de lokale utprøvningsarenaene og det må jobbes med å få fram brukerstemmen fra de lokale arenaene. Brukerråd for ungdom ble etablert på bakgrunn av innspill fra brukerrepresentantene i PKUprosjektet. De ga selv ga uttrykk for at det var ønskelig å ha et eget fora bestående av brukerrepresentanter, blant annet med bakgrunn i erfaringer fra samlinger der 82

89 brukerrepresentantene opplevde usikkerhet rundt forventninger til deres rolle og funksjon i prosjektet. Et annet argument for å opprette et eget Brukerråd for ungdom var også at ungdom var underrepresentert i de allerede eksisterende brukerutvalgene i NAV. Til forskjell fra andre brukerutvalg representerer ungdommene dessuten ikke noen organisasjon. For å kompensere for den manglede organisatoriske tilknytningen, og for å støtte brukerrepresentantenes representasjon ble det derfor etablert nær kontakt med Brukerombudet fra Trondheim kommune. Utprøvning av Brukerråd for ungdom ble lagt til NAV Lerkendal da vi i vårt prosjekt ønsket å se på måter å få til brukermedvirkning for ungdom på Gjennomføring Brukerrådet består av seks representanter, to fra hver utprøvningsarena. Disse representantene var allerede valgt ut som brukerrepresentanter fra hver av utprøvningsarenaene og deltok på samlinger i oppstarten av PKU. Utprøvningsarenaene hadde selv valgt ut to ungdommer som var interesserte i å være brukerrepresentanter. Det ble tidlig valgt en leder som sitter for hele prosjektperioden og som representerer brukerne i arbeidsutvalget og i styringsgruppa. Noe senere ble det også valgt en nestleder. Brukerombudet fra Trondheim kommune er også med i brukerrådet, som en støtte for brukerrepresentantene. NAV Lerkendal er representert og hjelper til med møteledelse, referatskriving og prosessen. Prosjektledelsen er representert med og for å holde tråden i forhold til prosjektets mål. Det er kun brukerrådets representanter som har stemmerett, alle har forslagsrett. Forsker fra NTNU har også deltatt på en del av brukerrådene. Møtene finner sted ved NAV Lerkendal og starter alltid med en felles lunsj. Dette for å skape trygge rammer rundt møtet og mulighet for smalltalk og å bli bedre kjent. Brukerrådet varer i to timer. I forkant av møtet sendes det ut en møteinnkalling fra brukerrådets leder, denne utformes i samarbeid med NAV. NAV Lerkendal skriver referater og sender disse ut i etterkant av møtene. Det har blitt avholdt ni Brukerrådsmøter i regi av NAV Lerkendal fra høsten 2014 og ut Disse har vært avholdt en gang i kvartalet og i sammenheng med møter og frister for resten av PKU. Temaene på Brukerrådene har vært knyttet opp mot PKU og har omhandlet ulike måter å få partnerskapet i prosjektet til å bli likeverdig for alle parter. Brukerrådet har blitt brukt for å få konkrete tilbakemeldinger på hvordan nettverkssamlinger bør legges opp, hva forventes av rollen som brukerrepresentant og hvordan sikre brukermedvirkning fra ungdom i NAV etter prosjektets slutt. Det ble også avholdt en fagdag/workshop for Brukerrådet høsten Brukerrådet har i tillegg hatt egne presentasjoner på nettverkssamlinger, hatt innlegg på Partnerskapskonferansen og Inkluderingskonferansen og hatt stand under NAV dagen for alle NAV ansatte i Sør-Trøndelag. Brukerrådet har vært representert i møter med NAV Sør- Trøndelags brukerutvalg og vært i møter med brukerutvalget til NAV Trondheim. De har 83

90 også vært i dialog med direktoratet vedrørende nye tjenester for ungdom i NAV. Brukerrådet har også hatt kontakt med andre brukerrepresentanter fra andre fylker i prosjektet, det ble avholdt en egen nettverkssamling i Rogaland for brukerrepresentanter. Brukerrepresentanter har vært ute og snakket med unge brukere som har deltatt på kurs i regi av NAV. De har vært på Jobbhuset Sør og Jobbhuset Øst. Dette for å innhente erfaringer og tilbakemeldinger fra de lokale utprøvningsarenaene. Representanter fra brukerråd for ungdom har deltatt i et samarbeid med studenter fra NTNU hvor de har utarbeidet en brosjyre ved Navn «Fra NAVsk til norsk». Leder og nestleder av brukerrådet fikk et kort engasjement ved NAV Sør- Trøndelag vår 2016 i forbindelse med PKU. De hadde en praktisk arbeidsoppgave i forbindelse med følgeforskning Erfaringer Etter ett år med brukerråd ble det klart at det var noen tema som var gjentagende på møtene. Dette var temaer som omhandlet brukerrepresentant rollen, både forventinger til hva denne skulle innebære og formelle krav, samarbeid med de lokale utprøvningsarenaene, opplæring og kontinuitet. Det ble avholdt en fagdag/workshop for brukerrådet i november Forsker fra NTNU bidro med den faglige rammen rundt. Denne dagen opplevdes som forløsende for det videre arbeidet. Det ble utarbeidet et mandat og system rundt fraværsvarsling og opplæring av nye brukerrepresentanter kom på plass. En negativ erfaring med størrelsen på brukerrådet var at det kunne bli en litt for liten gruppe når noen ikke hadde mulighet til å møte. Brukerrådet består kun av seks ungdommer og dersom to eller tre meldte frafall, ble dette sårbart. NAV Lerkendal sin rolle har vært å drifte brukerrådet, skrive referat og støtte brukerrepresentantene i sitt arbeid. Det har hele tiden vært et uttalt mål at Brukerrådet skal bli mest mulig selvgående. I dette ligger det også en utfordring da brukerrepresentantene ikke har en brukerorganisasjon som støtte. Det har vært et utstrakt samarbeid med leder og nestleder mellom brukerrådene, og NAV Lerkendal opplever at dette samarbeidet har fungert godt og at Brukerrådet har blitt mer selvstyrt lengre ut i prosjektperioden. I tillegg til det har det vært viktig å ivareta det miljøterapeutiske perspektivet for NAV Lerkendal. Det har vært viktig å støtte og motivere brukerrepresentantene slik at de opplever mestring og myndiggjøring. Det har flere ganger vært tema hva de ulike profesjonelle sine roller i brukerrådet har vært. Forsker har hatt en viktig rolle som samtalepartner og med å knytte teori til praksis. Det har også vært viktig at brukerombudet fra Trondheim kommune har deltatt og prosjektleder for å sørge for at prosjektets mål blir holdt. Allikevel har det opplevdes som det ikke alltid er klart hvilke ansvarsområde som er NAV Lerkendal sitt og hva som er andre aktører sitt ansvar. Dette burde vært klarer i utgangspunktet slik at man ikke skaper misforståelse og får anvendt kompetanse på en mest mulig hensiktsmessig måte. I enkelte av møtene har det også vært utfordrende at det har vært fire profesjonelle til stede, noen ganger har det vært flere enn 84

91 brukerrepresentantene og det har da vært bekymring knyttet til om vi får en reel brukermedvirkning som ikke er styrt av de profesjonelle. Dette ble tatt opp i brukerråd og det ble utarbeidet rutiner for fravær og hvilke forventninger det er til deltagelse. Samarbeidet med de ulike utprøvningsarenaene har vært stort sett gått gjennom brukerne. Det har ikke kommet mange saker inn til brukerråd fra de lokale utprøvningsarenaene, tilbakemeldinger har vært at de ikke helt har vist hvordan de skal bruke brukerrådet. Det var også uklart for brukerrådet, men ble klarer etter mandat ble skrevet. Det vært nok saker til diskusjon i Brukerrådet, de har hovedsakelig kommet fra brukerne selv og prosjektledelsen Videreføring I vårt utprøvningsarbeid med brukerråd for ungdom har det kommet tydelig fram at det er ønskelig med en videreføring av brukerråd for ungdom. Det har vært kontakt med NAV Sør- Trøndelag Fylkesavdeling og det jobbes med å se hvordan en videreføring kan skje. Det er avholdt et møte med NAV Sør-Trøndelag og representant fra NAV Sør-Trøndelags brukerutvalg for å se på videreføring av Brukerråd for ungdom. NAV Sør-Trøndelag ønsker å sikre et brukerråd for ungdom for NAV Sør- Trøndelag. Brukerrådet hadde utarbeidet et forslag til diskusjon og har fått tilbakemeldinger på dette. På nåværende tidspunkt ser vi for oss at følgende: Det etableres et brukerråd for ungdom på fylkesnivå. Brukerrepresentantene rekrutteres fra brukermassen hos NAV. I møtet med Fylket kommer det fram at Brukerrådets ønske om to representanter fra hver NAV kontor vil bli for stort å organisere og også en betydelig kostnad. Det må jobbes videre med å se på hvordan en gruppe brukere på rundt åtte stykker kan ivareta representasjonene for NAV brukerne i hele Sør- Trøndelag. Når brukerrepresentanter er valgt bør det arrangeres et brukerrådseminar med fokus på brukerrollen, mandat, praktiske spørsmål, hva er NAV og hva man ønsker å bruke brukerrådet til. Dette bør gjøres i samarbeid med ressurspersoner innen tema fra forskning og utdanning, brukerorganisasjoner eller lignende. Brukerråd for ungdom møtes en gang i kvartalet, det må sees på om det skal etableres et arbeidsutvalg som møtes hyppigere. Leder for brukerrådet for ungdom må ha en fast plass i fylkets brukerutvalg slik at tilhørigheten og samarbeidet med det ordinære brukerutvalget sikres. Brukerrådet foreslår å bruke allerede eksisterende ungdomsarenaer i regi av NAV som Alle kan, Jobbhusene og andre ungdomstiltak til å arrangere temamøter/workshops for ungdom. Da vil ungdom som er brukere av NAV sine tjenester være representert og det vil være mulighet til å hente ut erfaringer og få innspill på NAVs tjenester til ungdom. Dette vil sikre at brukerrepresentanten ikke bare representerer seg selv, men brukergruppen som helhet. Her vil det også være aktuelt å invitere samarbeidsaktører til å delta som LO, NHO, Røde Kors og Kirkens bymisjon. Det er diskutert om det er mulighet for å frikjøpe leder av Brukerrådet, det er konkrete utfordringer knytet til dette med tanke på hvem leder da vil representere dersom vedkommende er i et ansettelsesforhold hos NAV. Det kan heller være aktuelt å ha kortere 85

92 engasjement ved konkrete oppgaver. Brukerrådet opplevde det som positivt at leder og nestleder var ansatt en kort periode ved NAV Sør-Trøndelag og tenker at dette førte med seg positive effekter ved å få vist fram hva brukerrådet gjør og viktigheten av å tenke brukerstemmen i NAV sitt arbeid. Etter brukerråd for ungdom er etablert på fylkesnivå er det ønskelig at det etterstrebes å opprette lokale brukerråd for ungdom ved NAV kontor. Dette for å sikre brukerstemmen fra ungdom og at brukerrepresentanter representerer flere enn seg selv. I hvilken form et slik brukerråd skal etablerers er åpent for diskusjon hvor de lokale NAV kontorene må komme med innspill som passer for de lokale forholdene. Det må også diskuteres om man på sikt skal få med representanter fra relevante organisasjoner som Mental Helse, RIO (rusinteresseorganisasjon), Elevorganisasjonen og samarbeid med andre etablerte brukerutvalg som St.Olav, enslige mindreårige asylsøkere o.l. Dette bør imidlertid skje i en senere fase da det på nåværende tidspunkt er viktigst å sikre en videreføring av brukerråd for ungdom i NAV. NAV Lerkendal opplever at vi i prosjektperioden langt på vei har lyktes med å få til et likeverdig samarbeid hvor brukerne er klar over hva deres rolle i prosjektet er. Brukerne har gått fra å være usikre til å bli aktive deltagere med meningers mot. Det har vært svært givende å følge brukerrepresentantenes utvikling, de tar ordet i store forsamling og har holdt innlegg på konferanser og framstår som myndige NAV brukere Mandat Brukerråd Ungdom- praksis og kunnskapsutvikling i NAV Bestemmelser om brukermedvirkning er nedfelt i 6 i Lov om Arbeids- og velferdsforvaltningen: Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at representanter for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester. Brukerråd for ungdom er et rådgivende organ som skal medvirke til forbedring og kvalitetsutvikling av tjenestene i NAV på systemnivå. Brukerrådet skal sikre at brukernes erfaringer med NAVs tjenester blir tatt hensyn til i utviklingen av virksomheten. Brukerrådets rolle er å være: Et rådgivende organ for NAV-kontor og prosjektet i saker som angår tjenestetilbudet til brukere i aldersgruppen år Et forum for tilbakemelding fra brukere om erfaringer innenfor NAV-kontorets ansvarsområde. Brukerrådet skal ikke behandle enkeltsaker, men løfte saker opp til systemnivå for å se om endringer i praksis, lovverk el.l er påkrevd. Et samarbeidsforum mellom NAV-kontor og brukere i alder år. Brukerrådet skal også samarbeide med andre brukerutvalg og relevante brukerorganisasjoner. 86

93 Brukerrådets formål er å: Sikre brukermedvirkning i prosjektet gjennom tilbakemeldinger og samarbeid med NAV, forskning og utdanning. Bidra til at tjenestetilbudet på NAV-kontoret har god kvalitet for ungdom Bidra til god medvirkning fra brukere og organisasjoner Bidra til at brukerkompetansen blir benyttet som grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenestene. Brukerrådets oppgaver er å: Bidra til å bedre kvaliteten på tjenester fra NAV til ungdom. Dette skal gjøres ved at brukerrådet bidrar til å opprettholde fokus på ungdom som målgruppe samt å komme med innspill og tilbakemeldinger til NAV i arbeidet med denne målgruppen. Bidra til utvikling og evaluering av brukerundersøkelser. Arbeide for god kontakt mellom brukerrådet for ungdom og øvrige brukerutvalg i NAV. Evaluere sitt arbeid i løpet av prosjektperioden. Sammensetning av brukerutvalget Brukerrådet skal representere ungdom som brukergruppe. Representantene blir innstilt fra de lokale utprøvningsarenaene og skal ha erfaring som bruker av NAV. Brukerrådet kan komme med forslag dersom de kjenner til aktuelle kandidater. Krav til brukerrepresentantene er at de er i aldersgruppa år og har en opparbeidet brukerkompetanse fra NAV. De tre lokale utprøvingsarenaene skal stille med to brukerrepresentanter hver. NAV Lerkendal har i prosjektperioden ansvar for gjennomføring av brukerrådet og oppfølging av arbeidet. Prosjektledelsen er også representert i møtene og med den praktiske gjennomføringen. Ledelse Brukerrådet skal ledes av en av de seks representantene. Leder velges av brukerrådet og skal sitte hele prosjektperioden. Leder for brukerrådet skal lede møtene og sende ut møteinnkalling. Leder er også representert i arbeidsutvalget og i styringsgruppa til prosjektet. Leder vil bli innkalt til brukerutvalget ved NAV Sør-Trøndelag ved behov og kan også komme med saker fra brukerrådet til dette fora. Arbeidsform NAV-kontor og brukerrepresentantene har et likeverdig ansvar for å melde inn saker til behandling. Rådet må utarbeide gode rutiner for innkalling, dagsorden og referat, det gjelder også for saker som meldes inn. Brukerrådet skal involveres tidlig i prosesser for å sikre at brukermedvirkningen blir reell. NAV-kontoret/ene har ansvar for å stille tilstrekkelig sekretariatsfunksjon til rådighet. Rådet anbefales å møtes fire ganger pr år eller oftere ved behov. 87

94 Saker som framlegges brukerrådet før de er offentlig tilgjengelige, skal behandles med fortrolighet. Kravet om fortrolighet vil bli presisert de gangene det gjelder. Funksjonstid Funksjonsperioden for brukerrådet er prosjektets periode. Brukerrepresentanter kan trekke seg dersom de selv ønsker det. Opplæring Opplæringen av brukerrepresentantene og NAVs ansatte skal holdes jevnlig. NAV har ansvaret for å formidle til brukerrepresentantene nødvendig kunnskap om NAV slik at disse til enhver tid har den kunnskapen som er nødvendig for å kunne utøve sin rolle på en god måte. Godtgjørelse Brukerrepresentantene skal gis kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, reise- og møtegodtgjørelse. Kompensasjonens størrelse diskuteres i partnerskapet og nedfelles i Samarbeidsavtalen som er inngått mellom NAV og kommunen. Kompensasjonen gis etter reglene i Statens personalhåndbok eller kommunale bestemmelser. Erfaringer sett fra NAV Sør-Trøndelag sin side Av Ann Kristin Løe Oppsummering av erfaringer fra prosjektsamarbeidet Vi har i denne fireårsperioden gjort oss mange nyttige erfaringer i samhandlingen mellom NAV, brukerrepresentanter med fersk NAV-erfaring og ulike forsknings og utdanningsmiljø. Vi har vært involvert i mange ulike forskningsprosjekter og forskningsmiljø de siste årene, men vi hadde ikke tidligere vært så aktivt inne i ledelsen av så store komplekse forskningsprosjekter som dette. Ambisjonsnivået for prosjektet var høyt og forventningene til hva det var mulig å få ut av prosjektet var minst like store. Vi ønsket oss helt konkrete beskrivelser av hva som eventuelt virket og virket mindre bra, både på systemnivå med det metodiske arbeidet og på individnivå med hensyn til overgang til arbeid og aktive tiltak og eventuelt andre gevinster for brukerne. Vi har hatt mange utprøvinger og en kompleks prosjektorganisasjon i Sør-Trøndelag. Dette har vært krevende for alle parter, men det har også gitt mye læring og praksisutvikling på mange viktige områder. 88

95 NAV Sør-Trøndelag opplever at vi har hatt gode erfaringer med aktiv samhandling mellom forskning og praksis der det har blitt gitt aktiv prosess-støtte underveis og rom for involvering av både lokale NAV-kontor, spesialenheter og fylkesleddet I dette prosjektet har praksis og kunnskapsutviklingen vært basert på at partene skal utfylle hverandre og jobbe sammen om å utvikle bedre tjenester til brukerne. Fra NAV-Sør- Trøndelag sin side har vi derfor opplevd den forskningstilnærmingen som har jobbet tettest på oss som mest hensiktsmessig. Vi har ventet på å sette i gang implementering til andre utover de som har deltatt i utprøvingene fordi vi har ønsket å ha en tydelig anbefaling basert på dokumenterte forskningsfunn. Vi har likevel vi har spredd erfaringer fra Praksis og kunnskapsutvikling i NAV underveis ved at vi har hatt en god forankring i fylkesleddet i NAV på dette arbeidet. At prosjektleder praksis har vært ansatt i utviklingsavdelingen ved fylkesleddet har også ført til at erfaringene inngår som en naturlig del av utviklingsarbeidet i prosjektperioden. Brukerrepresentantene i prosjektet har virkelig imponert med sine ærlige og tydelige tilbakemeldinger i prosjektperioden. NAV har sett betydningen av å trekke inn brukerne i flere sammenhenger i arbeide med å videreutvikle NAV. Samarbeidet med utdanningsinstitusjonene har fungert godt og gitt læring til NAV i hele fylket når fylkesleddet har vært en del av koordineringen på dette området. Fra NAV sin side ser vi potensiale i å jobbe sammen med flere parter for å utvikle tjenestene. Det er imidlertid viktig å avklare forventinger, rammer, fullmakter, roller og partenes bidrag tidlig i et slikt samarbeidsprosjekt, slik at dette ikke får for stort fokus i utviklingsarbeidet. Det vil også være en stor fordel om samarbeidspartene i en tidlig fase i et samarbeidsprosjekt gis mulighet for å sette seg inn i nødvendige deler av NAV sin kompleksitet og tjenester Erfaring fra samarbeid med ulike forskningsmiljø I Sør-Trøndelag har vi hatt mange forskere og forskningsmiljø inne i prosjektet og opplevd stor variasjon i forskningstilnærmingen. Ulike forskningstradisjoner og personlige preferanser har gitt forskjellig utfall på hvor tett på praksis den enkelte forsker har vært. NAV-konferansen 2016 behandlet dette temaet ved et innlegg fra Førsteamanuensis Randi Wåge Aas, UiS og HiOA, Hun var opptatt av hvordan broen mellom forskning og offentlig tjenestetilbud bør bygges. Wåge Aas viste til at resultater fra forskning både kan inspirere, informere, opplyse, utfordre og/eller styre praksis. Hun viste til at det har skjedd en utvikling i forskningstilnærmingen de senere år der forskere i økende grad jobber mer sammen med praksisfeltet i forskningsarbeidet. Det har vært diskusjoner i Sør-Trøndelag rundt hvilken rolle forskerne skulle ha i samhandlingen med praksis. For NAV har dette vært forvirrende, da enkelte utprøvinger har 89

96 ventet på mer støtte til utviklingsarbeidet mens andre har erfart å bli en mer en aktiv del av en forskningstilnærming. Vi har gode erfaringer med aktiv samhandling mellom NAV og forskning i praksis og kunnskapsutviklingen, der det har blitt gitt rom for involvering av både lokale NAV-kontor, fylkesledd, spesialenheter og andre aktuelle samarbeidsaktører. Et eksempel på dette er samarbeidet i prosjektgruppen for arbeidsinkludering av døve. Her ble arbeidsgiverlosen fra Arbeidslivssenteret koblet på for å gi tilgang på IA plasser (Schafft, A et al. 2012) Videre ble det koblet på ressurspersoner fra Hjelpemiddelsentralen som ble viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom at de kjente både døve og arbeidsgivere som var gode på arbeidsinkludering. Vi har hatt positiv effekt av samhandling på tvers av enheter i organisasjonen, noe som også er beskrevet tidligere i evaluering av Jobbstrategien (Dyrstad K, m. fl 2014) I det innledende samarbeidet med Sintef erfarte vi at det var viktig at forskerne vi samarbeidet med kjente NAV fra før, og visste hva som var mulig å få ut av NAV-data og at de var i stand til å se hvilke andre supplerende undersøkelser som var nødvendig å foreta for å få frem et godt helhetlig bilde av situasjonen for ungdom i fylket. Forskerne hadde komplementær kompetanse og kunne variere tilnærming etter behov. Samme forskere benyttet en rekke ulike forskningstilnærminger for å svare på forskningsspørsmålene. Vi fikk til en god smidig samhandling mellom forskerne og NAV med bruk av mange ulike fagressurser på fylkesnivå og i med lokale NAV-ledere, NAV-veiledere, brukerrepresentantene og samarbeidspartnere. Samhandlingen med forskerne var preget av åpenhet og tillit. Rapporten ble levert som avtalt til riktig tid og ble nyttig for NAV nasjonalt og ble et viktig grunnlag for arbeidet videre lokalt. De forskere som har vært aktivt med i forløpsstudiet har hatt minst kontakt med NAV-kontor og mest kontakt med NAV Sør-Trøndelag og Arbeids og velferdsdirektoratet. Det har vært seks medarbeidere med ulik kompetanse fra NAV Sør-Trøndelag som har bistått i ulike deler i dette arbeidet. Det har vært medarbeidere med juridisk kompetanse, prosjektlederkompetanse, kompetanse på styringsverktøy, statistikk og analyse, bruk av fagsystemer og kompetanse på fagutvikling på ungdomsarbeid fra NAV-kontor. Medarbeiderne som har bistått i arbeidet har jobbet koordinert og alle har mastergrad og kunnskap om kvantitativ analyse. NAV er en kompleks organisasjon. (Andreassen, et.al 2011) Vi har lært gjennom interaksjon med andre at NAV sine strukturer og inndelinger er komplekse og sammensatte. Å tolke NAV-data krever at man kjenner konteksten man analyserer data fra. At vi har flere datasystemer som registrerer ulike velferdsytelser fra NAV, er med på å komplisere bildet ytterligere. I Sør-Trøndelag har vi vært tydelige på at vi ikke har ønsket å forskuttere resultater og har vært svært forsiktige med å spre erfaringer fra utprøvingene underveis. Årsaken var at vi ønsket å kunne vise til resultater fra forløpsstudien for å med sikkerhet kunne si hvordan de 90

97 fremgangsmåtene som er prøvd ut virker. Det har av ulike årsaker vært forsinkelser på forløpsstudiet i forhold til godkjent fremdriftsplan. Dette har gjort det vanskelig for praksis å beskrive relevante erfaringer fra utprøvingene, samt å spre kunnskap om dette i prosjektperioden. Som et supplement til analysene fra forløpsstudiet har NAV-kontorene utviklet interne forløpsregistreringer for å få frem lokale resultater i prosjektperioden. Dette har medført et stort merarbeid for NAV, men gjør at vi nå sitter med en oversikt over utfallet for alle deltakerne som har deltatt i utprøvingene ved NAV Orkdal og Jobbhuset. Dette er langt flere enn de som har takket ja til å delta i forløpsstudiet. Det har gjennom flere år vært en omfattende samhandling fra NAV Sør-Trøndelag mot ulike utdanninger. Dette har handlet om forelesninger fra NAV, oppgaver på bachelor, master og doktorgradsnivå samt praksisplasser til studenter. Det har også vært en del slike aktiviteter i som omfatter utdanningen i relasjon til forsøket Praksis og kunnskapsutvikling. Det har vært et ønske fra NAV Sør-Trøndelag om at denne typen samhandling koordineres fra fylkesleddet. Fra NAV Sør-Trøndelag sin side har vi hatt god læring i flere deler av organisasjonen i de tilfellene vi har klart å samhandle med utdanningsinstitusjonene og koordinert dette fra fylkesleddet. Vi har opplevd at de samhandlingsrelasjonene som har vært tettest på oss, de som har involvert både fylkesleddet og NAV-kontorene og samhandlet med oss om tjenesteutviklingen, har gitt et godt grunnlag for utvikling av tjenestetilbudet i NAV. I ettertid ser vi at flere av aktørene fra fylkesleddet i større grad burde vært koblet på arbeidet med praksis og kunnskapsutvikling i forsøket. Ettersom dette har vært et felles utviklingsprosjekt med bidrag fra flere parter, har forskningstilnærming der forskerne har jobbet tett sammen med praksis om tjenesteutviklingen, vært den mest hensiktsmessige tilnærmingen, sett fra NAV Sør- Trøndelag sitt ståsted. Forskere som har bidratt med å sette agenda, være prosessdrivere, tilføre ny kunnskap fra teori og belyse fremgangsmåter, har i stor grad hjulpet oss til å se oss selv i et nytt perspektiv. I disse tilfellene har NAV-veilederne fått ny energi og opplevd faglig utvikling som har ført til tjenesteutvikling. Hva vi i NAV Sør-Trøndelag ville gjort annerledes i samarbeidet med forskning om vi skulle startet på nytt nå? Vi erfarte at prosjektet ble for omfattende med for mange aktører og for mange utprøvinger. Prosjektet hadde en kompleks organisering i eierstruktur. Det var uklart i starten av prosjektet hvilken myndighet som lå til direktoratet og hvilken myndighet som lå lokalt hos prosjekteiere og styringsgruppen. Det bør foreligge tydelige avklaringer av beslutningsnivåenes ansvar og myndighet før oppstarten av store prosjekt. Dersom det oppstår uklarheter om hvilket nivå som har beslutningsmyndighet må dette avklares raskt. Det er vanskelig å oppnå et likeverdig partnerskap dersom deltakerne har forskjellige interesser, oppgaver og forutsetninger for å delta. Likeverdig partsamarbeid er en spennende 91

98 samarbeidsform som gir mange muligheter for fagutvikling utover den tradisjonelle tilnærmingen. Fra NAV sin side har vi opplevd samhandlingen med de andre partene som inspirerende kunne vi tenkt oss et enda mer aktivt partnerskap i selve utprøvingen både fra brukerrepresentanter og fra forskningen, noe som ville krevd økt finansiering. Store komplekse prosjekter med mange aktører med ulike interesser som skal jobbe med ulike oppgaver mot samme mål, krever enhetlig og tydelig prosjektstyring. I ettertid ser vi at prosjektet hadde blitt enklere å gjennomføre med færre utprøvinger. Det er viktig med god forankring og delegert myndighet til å ta avgjørende beslutninger for å sikre prosjektets fremdrift, ta ned risikoer underveis og sikre måloppnåelse. Hva som skal gjøres av partene underveis og når det kan forventes ferdigstilt bør avklares tidlig i prosjektperioden. Dersom avtalt fremdrift ikke skjer, må man sørge for å finne alternative måter å få til gjennomføringen på. I dette prosjektet var planen i utgangspunktet at fylkesleddet skulle bistå med å innhente registerdata. Fylkesleddet har ikke hjemmel for å samle inn og videreformidle sensitiv informasjon som mailadresser og telefonnummer til brukerne. Da forskerne ønsket å få tilgang og eierskap til denne typen informasjon, måtte direktoratet overta oppgaven med å gi ut registerdata. Det hadde vært en fordel for prosjekter som styres fra fylkesledd at ble gitt mulighet for å administrere og gi ut data direkte til forskere fra fylkesleddet. Et ledd i å utvikle mer myndige fylkes- og regionledd kan være å delegere flere hjemler og større fullmakt til å disponere etatens sentrale registerdata. Vi erfarer at det er behov for en sterk kobling mellom fagkompetanse og statistikk og analysekompetanse i et fremtidig regionnivå. NAV sine krav til taushetsplikt og konsekvensen av dette må være klargjort, forstått og akseptert av både NAV ansatte og alle samarbeidsparter før prosjekter settes i gang. Alle fullmakter og godkjenninger må være på plass både fra NAV og fra forskerne før en utprøving kan starte. I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet har NAV rett og plikt til innsyn i søknader til NSD eller etisk forskningskomite for å vite hva som blir søkt om og hva som er gitt godkjenning til, som berører lovverk og ressurser i NAV. Dette bør inngå som en kvalitetssikring fra NAV sin side for å sikre at all nødvendig dokumentasjon og godkjenninger foreligger før forskingsaktiviteten som berører NAV settes i gang. Det er også viktig å avklare hvilken type informasjon som skal gis ut, da de ulike forvaltningsnivåene i NAV har forskjellige bestemmelser for hva de kan gi ut. Dette handler blant annet om planlegging av ressursbruk fra ulike deler av NAV i forskingsprosjekter. I starten av slike prosjekt bør NAV sikre at samarbeidspartnere har basiskunnskap om NAV og en forståelse av rollene og nivåene for styring i organisasjonen, både i NAV-kontoret, fylkesleddet, fylkesmannsembetet, direktoratet og departementet. Vi har etablert en kompleks organisasjon og det er krevende for nye samarbeidspartnere å forstå sammenhengene. Det er ikke alltid enkelt å forholde seg til registerdata fra NAV. Det er komplekse sammenhenger mellom begrep som innsatsbehov, status arbeidssøker/arbeidstaker og de 92

99 ulike tiltakene og ytelsene. Det brukes mange forkortelser som er vanskelig for andre utenfor organisasjonen å forstå. Noen kategorier supplerer hverandre, mens andre kategorier inngår i hverandre. Det er også behov for at NAV skal være mer tydelig på hva som er mulig å ta ut av NAV-registre på ulike nivå i organisasjonen og hvilke krav som stilles med hensyn til taushetsplikt for de som skal forske på NAV. Det hadde vært positivt om det kunne blitt utviklet et tilbud om opplæring for bruk av registerdata i NAV både for egne ansatte og for samarbeidspartnere som skal inn i NAV-relatert forskning. Vi ville forsikret oss om at de lokale NAV-kontorene hadde fått tilstrekkelig støtte underveis i utprøvingen og at det ikke glippet på grunn av uklare rolleforventninger Erfaring fra samhandling mellom NAV og brukerrepresentanter NAV har tidligere erfaring fra brukermedvirkning på systemnivå gjennom samarbeid med brukerutvalg på NAV-kontor og på fylkesnivå. Disse brukerutvalgene består av representanter fra brukerorganisasjoner. Ofte er de som sitter i utvalgene ikke brukere av NAV, men de representerer andre som er det eller har vært det. Ofte er det erfaringer som går en tid tilbake da mange av de som deltar aktivt i brukerorganisasjonene har en høyere alder og i mange tilfeller har de brukt noen år på å få avklart sin helsesituasjon. I starten av prosjektet ble brukerutvalget i fylket oppfordret til å komme med noen representanter fra ungdom i sine organisasjoner. Ingen av organisasjonene klarte å finne aktuelle kandidater. Dette ble forsøkt flere ganger i løpet av prosjektperioden uten at vi klarte å finne noen aktuelle som ønsket en slik rolle. NAV Sør-Trøndelag deltok i en følgeforskning om brukermedvirkning på systemnivå som ble gjennomført av Fafo. Konklusjonen fra denne rapporten var at det var viktig å få frem brukerstemmen til de som er nåværende brukere av NAV. Rapporten viser at det er noen grupper som sjelden deltar i de ordinære brukerutvalgene. Ungdom en av de gruppene som ofte er fraværende. (FAFO, 2015) I søknadsprosessen benyttet vi oss av tilbakemeldinger fra grupper som deltok i tiltak i regi av NAV, for å få innspill til hva det var viktig å ha fokus på i et utviklingsprosjekt. NAVkontorene beskrev deretter hva de kunne tenke seg å prøve ut basert på disse innspillene. Først da vi fikk beskjed om at vi var valgt ut som et av de tre forsøkene i landet, ble det valgt ut to representanter fra hver utviklingsarena. De hadde ikke møtt hverandre før og visste lite om hva som skulle skje i prosjektet da de møtte på første oppstartsamling. Da vi startet prosjektet Praksis og kunnskapsutvikling var vi opptatt av å forsøke å skape et best mulig grunnlag for et likeverdig partnerskap mellom praksis, forskning/utdanning og brukerrepresentantene. Dette var en viktig, prioritert og svært krevende oppgave. Særlig ble det krevende fordi vi var i en etablering der ikke alle rammer var på plass. Når diskusjonene gikk på valg av forskningsmetodikk og dette ble blandet med NAV-språk med masse 93

100 forkortelser, er det lett å forstå at nye prosjektmedarbeidere som representerte brukerne opplevde å bli snakket over hodet på. Brukerrepresentantene sa fra om dette og ba om egne samlinger der de kunne få bli kjent med hverandre og medvirke på sine vilkår. Vi etablerte derfor egne møtefora for brukerne i tillegg til felles nettverkssamlinger det første halvåret etter prosjektstart. Brukermøtene ble ledet av prosjektledelsen i NAV Sør-Trøndelag. Vi ønsket å styrke innflytelsen fra brukerne for å skape en større balanse mellom brukerrepresentantene og de andre partene i prosjektet. Etter råd fra kommunerepresentant i styringsgruppen ble brukerombudet i Trondheim kommune påkoblet. Dette fungerte godt og vi lærte masse av hverandre. Hovedaktiviteten i prosjektet i denne perioden var å utvikle en spørreundersøkelse blant ungdommer i Sør-Trøndelag. Ose m.fl., (2014) ved Sintef som hadde ansvaret for spørreundersøkelsen, koblet brukerne på og benyttet de som sparringspartnere for å få en best mulig undersøkelse med relevante spørsmål. Forskerne fikk gode råd fra brukerrepresentantene om hvilke fremgangsmåter som vil gi best svarprosent i en spørreundersøkelse og ikke minst hvilket språk man bør benytte for å få riktige og mest oppriktige svar fra ungdommene. Da de lokale utprøvingsarenaene kom opp med konkrete forslag til hvilke utprøvinger de ønsket å satse på, kom NAV Lerkendal opp med et ønske om å prøve ut brukermedvirkning på systemnivå, ved å etablere et brukerråd for ungdom. Det var på den tiden svært mange forslag til utprøvinger og vi forsøkte å redusere antallet utprøvinger for at prosjektet ikke skulle bli for stort. Vi diskuterte dette med brukerrepresentantene og vi valgte å la de 6 brukerrepresentantene i prosjektet inngå i en utprøving i regi av NAV Lerkendal. NAV Sør- Trøndelag hadde et sterkt ønske om at denne utprøvingen måtte være godt forankret i prosjektledelsen fordi brukerrepresentantene var en av de fire likeverdig partene i prosjektet. Brukerrådet fikk derfor med en representant fra prosjektledelsen som sekretær for gruppen. Det innebar at vi da hadde tre aktører i brukerrådet som hadde en ansettelse i NAV og kommunen. Etter hvert ble det et behov for å koble forskning på denne utprøvingen og dermed ble det fire som deltok i gruppen som ikke var ungdommer i brukerrådet. Dette krevde at vi måtte være bevisst på hvilken rolle vi inntok i møtene og at vi måtte legge vekt på at brukerne skulle få mest taletid og makt i disse møtene. Fra NAV Sør-Trøndelag var det viktig å holde kontakten med brukerrådet for å spille inn aktuelle tema og for å få innspill til utviklingsarbeidet i prosjektet og ellers i organisasjonen. Etter hvert som brukerrådet for ungdom utviklet seg og ble kjent i NAV kom det stadig flere forespørsler om deltakelse eller innspill til utviklingsarbeid. De felles nettverkssamlingene med de andre aktørene fikk også en annen form etter innspill fra brukerrepresentantene. Vi fant etter hvert en form som både ga rom for å utveksle erfaringer i egen gruppe og på tvers mellom partene i prosjektet. Fra NAV Sør-Trøndelag sin side er vi svært fornøyd med det bidraget brukerne har gitt og vi er imponert over deres evne til å ta en profesjonell brukerrolle. De viste tydelig at de har personlige erfaringer, men uten at det blir utlevering av deres private personlige sak. 94

101 I en periode jobbet vi hardt med å forsøke å få inn nye samtykkeerklæringer fra ungdom. Vi hadde problem med å få kontakt med ungdommene og valgte derfor å engasjere leder og nestleder av brukerrådet for ungdom i midlertidige engasjementstillinger i NAV Sør- Trøndelag. De delte kontor med prosjektleder og ble utstyrt med hver sin mobiltelefon og mulighet til å bruke leiebil. I tillegg hadde de frie avtaler om bruk av arbeidstid. Dette resulterte i at de kunne ringe opp ungdommer til ulike tidspunkt og avtale å møte de der de var. Dermed fikk de tak i svært mange ungdommer og fikk inn svært mange samtykker. En positiv bieffekt av denne tilsettingen var at vi ved NAV Sør-Trøndelag ble bedre kjent med ungdommene i brukerrådet og at vi så betydningen av å bruke de som diskusjonspartnere i større grad enn tidligere Erfaringer fra NAV Sør-Trøndelag om læring og utvikling i NAV-kontor Gjennom arbeidet med Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag har vi etablert et læringssystem som bl.a. består av systematisk samhandling mellom ulike utprøvinger i flere NAV-kontor. I ekspertutvalgets innstilling ble det fremhevet at NAV-kontorenes behov må ivaretas bedre og det må tilrettelegges for økt systematisk læring (læringssløyfer) mellom kontorene og nivåene i organisasjonen (Bay et al. 2015) Arbeidet med Praksis og kunnskapsutvikling har gitt flere medarbeidere mulighet til å sette av tid til fag og kompetanseutvikling. Mange medarbeidere får ikke brukt sin jobbrelaterte kompetanse. Kompetansemobilisering er derfor et av de viktigste områdene man må jobbe med for å sikre måloppnåelse og verdiskaping (Lai, 2013). Kontor som har en god læringskultur og trygghet på å dele, vil gjøre det. Vi ser at vi har vært med å forsterke en delingskultur i prosjektperioden. En konkurransebasert kultur som verner om sitt eget, vil verken dele eller lære av andre. Ledelse som fremmer kultur for læring og deling er avgjørende for at organisatoriske og strukturelle ordninger for læring kan gi effekt. (Bay, et.al, 2015) Fra et medarbeiderperspektiv vil kompetanseheving, tillit og mulighet til å ta selvstendige beslutninger, gjøre at de ønsker å fortsette i jobben og gjøre en innsats for at organisasjonen skal få gode resultater (Kuvaas & Dysvik, 2012). Målsettingen med Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor er å få en systematisk og forskningsbasert styrking av kvaliteten i utvikling av tjenestene til brukerne. NAV Sør- Trøndelag er opptatt av å vite mer om hva som fremmer innovasjon og påvirker resultatoppnåelsen i NAV. Dette ble dermed problemstillingen i en masteroppgave i 2016 om innovasjon og resultatoppnåelse i NAV-kontor. Totalt 274 respondenter fra NAV-kontor i Sør-Trøndelag svarte på en spørreundersøkelse. Resultatet viser at myndiggjøring er det som viser sterkest sammenheng til resultater på oppfølging av brukere i NAV. Myndiggjøring og deltakelse i fagnettverk med andre NAV-kontor gir økt innovasjonsadferd. Medarbeidere som er styrt av en indre motivasjon, vil være myndige medarbeidere som jobber bedre, og tar større ansvar for organisasjonens mål. Medarbeiderne i NAV i Sør-Trøndelag mener at følgende er 95

102 viktigst: å få brukt sin kompetanse, jakte etter nye muligheter i markedet, at brukerne er topp prioritert, kollegastøtte, støttende ledelse, samt at forslag til forbedringer løftes opp og vurderes for iverksetting i hele fylket (Løe, 2016). Disse funnene vil være viktig å ha med i videre kunnskapsformidling fra Praksis og kunnskapsutvikling og i implementering av funn fra forskningen i NAV etter prosjektperioden. Mer myndige NAV-kontor med bedre kultur for læring og endring Gjennom arbeidet med forsøket Praksis og kunnskapsutvikling har vi på ulike måter fått et forsterket bevissthet gjennom samhandling med andre, hvor kompleks og hierarkisk organisasjon NAV er, noe som utdypes i boka «Den store reformen: Da NAV ble til» (Andreassen og Aars, 2015) Sentrale myndigheter anbefaler nå å legge til rette for større lokalt handlingsrom, mer myndige NAV-kontor og utvikling av en mer tydelig ledelse som bygger en bedre kultur for læring og endring. (ASD, 2015) Dette blir fulgt opp og beskrevet enda nærmere i Meld. St 33. NAV i en ny tid. (Regjeringen, ) KS har følgende definisjon av begrepet myndige NAV-kontor: Et NAV-kontor som har myndiggjorte medarbeidere som har fått og grepet retten til å beslutte på områder de er kompetent. Det dreier seg om kontroll og innflytelse over egen arbeidssituasjon. NAV skal sikre gode og likeverdige tjenester til brukerne uavhengig av hvilket NAV-kontor de tilhører. Økt myndiggjøring kan føre til privatpraksis. Det er viktig at prosessen med å skape mer myndige NAV-kontor holdes innenfor en ramme som både ivaretar at brukerne oppfatter oss som ett NAV, rettsikkerheten til brukerne og samtidig gir rom for lokalt handlingsrom på områder som det er hensiktsmessig med økt myndiggjøring. Myndige NAV-kontor slik vi tenker det, lever i en hierarkisk sammenheng. NAV-kontor kan ikke være myndige uten at det har konsekvenser både for hvordan de styres/ledes fra direktorat og fylkes/region-ledd. (Ekspertutvalget, 2015) Dette betyr at det vil være nødvendig med koordinering av oppgaver/måter å løse oppgavene på, og det må bli mindre styring mer støtte fra direktorat og fylkesledd til NAV-kontorene fremover, også når det gjelder praksis og kunnskapsutvikling. Hvordan vi har spredd erfaringer fra Praksis og kunnskapsutvikling i NAV I Sør-Trøndelag har vi hatt en god lederforankring i prosjektet med interesse for arbeidet og vilje til å prioritere prosjektet. Vi har etablert arena og strukturer for å dele erfaringer og diskutere funn i arbeidet underveis. På den måten har arbeidet vi har gjort i Praksis og kunnskapsutvikling vært en naturlig del av utviklingsarbeidet ved NAV-Sør-Trøndelag i disse fire årene. Prosjektleder praksis er ansatt i utviklingsavdelingen på fylkesleddet og deltar i alle relevante utviklingsfora og møter der erfaringer fra Praksis og kunnskapsutvikling er relevante å diskutere. Eksempler på fora og ansvarsområder: Faggruppe for forskning og utdanning all forskningsaktivitet i regi av NAV Undervisning fra NAV til ulike utdanninger 96

103 Praksis for studenter i NAV Faggruppe for ungdomssatsning Jobbstrategien Samarbeidet mot brukerorganisasjonene Samarbeidet med fylkeskommunen (Oppfølgingstjenesten og NAV i skole mm) Samhandling med Hjelpemiddelsentralen og Arbeidgiverlos Redaksjonsforum Mediekontakt og oversikt over relevante NAV-saker Strategier for hvilke saker vi presenterer Praksis og kunnskapsutvikling har vært tema på NAV-ledersamlinger. Ellers har det vært nyttig for prosjektet at prosjektleder har deltatt i arbeidsgruppen for arrangement av NAV dagen med rundt 700 deltakere i Sør-Trøndelag. Der stilte Praksis og kunnskapsutvikling med stand fra brukerrådet for ungdom og fikk laget en film fra arbeidet med brukerkontakten som ble vist i innledning av dagen etterfulgt av at Fylkesmannen og NAV direktøren diskuterte hvordan vi kan jobbe annerledes med utviklingsarbeid og bruke forskning for å videreutvikle NAV. Oppsummering av resultater fra NAV Oppsummering fra Jobbhuset Kartlegging av deltakere på Jobbhuset viser at de aller fleste av de har utfordringer med psykiske lidelser som hovedårsak til at de har fått innvilget AAP. På spørsmål om hvilke forhold som hindrer deg i å komme i jobb oppgir 65% problemer med psykisk helse. På tross av dette ser man at deltakelse på kurs ved Jobbhuset for ungdom som mottar AAP, i stor grad fører til en mer aktiv situasjon mot arbeid og/eller utdanning. Ungdom som mottar AAP har ofte gått gjennom elendighetsbeskrivelser av seg selv gjennom arbeidsevnevurderingen. Dette kan føre til lav mestringstro med hensyn til deltakelse i arbeidsliv og utdanning. Gruppeprosessen bidrar til å skape bevegelse i ungdommene og økt mestringstro på at det er mulig å komme i jobb. Gjennom relasjonen som er skapt kommer kursveileder i posisjon hos ungdommen for å snakke om fremtiden. Sammensetning av grupper bør skje etter hvilke behov for støtte ungdommene har. Homogene grupper med samme bistandsbehov er et godt utgangspunkt en god gruppeprosess Oppfølgingen etter kurset bør skje fra en av kursveilederne som har etablert tillit til ungdommene. Det bør ikke gå for lang til fra kurset til den aktive oppfølgingen inntreffer. En forutsetning for at det skal fungere er at man har en robust organisering som gir kursveilederne rom for dette. En forutsetning for at det skal fungere er at man har en robust organisering som gir kursveilederne rom for dette. 97

104 Et organisert strukturert opplegg for å få tilbakemelding fra brukere er nyttig for å kvalitetssikre og forbedre tilbudet. Et oppmøtested som er plassert utenfor NAV-kontorets lokaler gir en tilleggsdimensjon for deltakerne med andre muligheter for ungdommene som deltar i tilbudet. Å bruke andre ungdommer som har gått gjennom kurset tidligere som assistenter, gir en bedre kobling mellom deltakere og kursveilederne Oppsummering fra NAV Orkdal Gruppebasert ungdomskurs gir effektiv og treffsikker avklaring, uavhengig av ungdommens ståsted/innsatsbehov/inntekt. Det er viktig med en kontinuitet i arbeid rundt ungdom, at de prosesser som startes i gruppe, må videreføres av samme veileder for best mulig nå de mål man har satt gjennom gruppetilbudet. Dette krever at man enten har tilstrekkelig med ressurser slik at man kan veksle på å være kursholder, eller at man begrenser antall kurs. Arbeidsgiverkontakt og god kjennskap til næringslivet er viktig for å bistå ungdommene i videre valg og for å følge opp den enkelte mot arbeid eller utdanning. Tilrettelegging og oppfølgingsavtalen er et viktig virkemiddel i samarbeidet med arbeidsgivere. Brobygging til andre tjenester er avgjørende for at ungdommene skal få et helhetlig tjenestetilbud. Et oppmøtested som er plassert innenfor NAV-kontorets lokaler har både fordeler og ulemper. For et mellomstort eller mindre NAV-kontor et det ofte den eneste muligheten man har for å organisere et slikt tilbud å ha det i samme lokaler. NAV. Brukerne har ikke etterspurt noe annet og gir positive tilbakemeldinger på det tilbudet de har fått. Orkdal har også vist at det er mulig å organisere flere aktiviteter utenom NAV sine lokaler Oppsummering fra NAV Lerkendal Avklarings og kartleggingssamtaler Bruk av karriereveiledningsverktøy har gitt mer struktur i samtalene og hjelper til med å se flere muligheter i arbeidslivet ut fra brukernes egne interesser og ferdigheter. Karriereveiledning oppfattes av NAV-veilederne som en motiverende, ressursorientert måte å veilede på. Det er ikke nødvendigvis avgjørende hvilke karriereveiledningsverktøy som benyttes, men? at man har en veiledning som er konkret i forhold til den enkeltes forutsetninger og muligheter i arbeidsmarkedet. Det er enkelte perspektiv som virker bedre enn andre for å bistå ungdommer til å komme frem til yrkesvalg eller valg av utdanningsretning. Disse perspektivene er diskutert og delt med andre veiledere i kontoret. 98

105 Gjennom avklarings- og kartleggingssamtalene legges det opp til å styrke brukers ressurser knyttet til det å ta valg i spørsmål relatert til karriere og arbeidsliv, noe som i dagens omskiftelige arbeidsmarked er en nødvendig ferdighet også videre i et karriereløp. Samhandlingskompetanse Det er viktig å få tilbakemelding fra samarbeidspartnere på hva som virker bra og hva som eventuelt kan forbedres. Det var positivt å få støtte fra forsker til å gjennomføre intervju med samarbeidspartnere og til å lede prosessen med tilbakemeldingen i kontoret. Det ble etablert en god læringssløyfe i kontoret som involverte alle aktuelle veiledere og ledere. Bruk av handlingsplan i møter gir større mulighet for brukeren å medvirke, samt at det er enklere for veilederen å sikre at beslutninger blir tatt i møtet. Brukerråd for ungdom Det er viktig å ha brukermedvirkning på systemnivå fra representanter som er eller nylig har vært brukere av NAV, for å kunne gi nødvendig og hensiktsmessige innspill til tjenesteutviklingen. Det er viktig å ha en god forankring av arbeidet i NAV slik at man får en reell medvirkning på utvikling som pågår i NAV til enhver tid. Det er ønskelig med et fast brukerråd for ungdom i Sør-Trøndelag. Dette bør kobles til det eksisterende brukerutvalget i fylket, ved at leder for brukerrådet deltar i deres møter. Det er sårbart om det er for få medlemmer i brukerrådet. Man bør ha vararepresentanter som stiller opp ved frafall. Det må etableres god kontakt med ungdommer som mottar tjenester fra NAV i dag. Dette kan skje ved besøk på allerede eksisterende tilbud for ungdom i fylket. Brukerrepresentantene forsøket i Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag har hatt en formidabel utvikling. De har tatt på seg krevende oppgaver, bl.a. å holde foredrag for store forsamlinger, noe de har taklet svært godt. De har også gitt tydelige tilbakemeldinger til NAV på forbedringsområder. Gjennom samarbeid med de andre partene i prosjektet etablert en trygge og myndig rolle som likeverdig brukerrepresentanter. Arbeidsinkludering for døve For unge døve er det viktig å få hjelp av en veileder som har tegnspråklig kompetanse. Det er viktig med kunnskap om arbeidsinkludering samt å ha mulighet og handlingsrom i jobben til å være tilstede på arbeidsplassen for å gi nødvendig støtte til den enkelte unge døve og til arbeidsplassen. Tilbud om oppfølgingspakke til arbeidsgivere og er en stor fordel for å få arbeidsgiverne med på laget. 99

106 Tilbud om en ipad til arbeidsgivere i forbindelse med opplæringen på arbeidsplassen har gitt positiv effekt. Tilretteleggings og oppfølgingsavtalen har vært nyttig etter at relasjonene er etablert, fordi den bidrar til å konkretisere ansvar og forpliktelser mellom partene. Forskningssamarbeidet har fungert som en aktiv prosessdriver og bidratt til et solid kunnskapsgrunnlag og at de valg man tok var basert på denne. Det har vært positivt å koble på andre enheter som har kompetanse på tilrettelegging for døve og mot arbeidslivet i NAV i prosjektgruppen. Alle i målgruppen har fått en avklaring enten mot aktive løp eller mot en varig ytelse. De fleste unge døve har kommet i jobb, tiltak, behandling og egenaktivitet eller utdanning. Erfaring fra arbeidsinkludering gjennom utprøvingene Av Ann Kristin Løe Et felles kjennetegn ved alle utprøvingene i Sør-Trøndelag, er at vi har utviklet kompetanse på arbeidsinkludering. Her er en modell som viser sammenhengen mellom utprøvingene og arbeidsinkludering som fagfelt: 100

107 Erfaringer fra arbeidsinkludering gjennom gruppetilbud Kontinuitet i oppfølgingen etter kurs Gruppetilbudet har understreket betydningen av å etablere og opprettholde tillit en god relasjon mellom NAV-veileder og bruker. Dette handler blant annet om at man opparbeider seg en felles forståelse for muligheter på arbeidsmarkedet for brukeren og at relasjonen som er bygget opp gir tillit som er et viktig fundament for å lykkes på veien videre. Om man skifter NAV-veileder etter gruppetilbudet kan dette være en kritisk overgang for brukerne. For NAV kan det by på organisatoriske utfordringer med porteføljehåndtering å både følge opp ungdommer i gruppetilbud og følge opp individuelt etterpå. Dette kan løses ved at det setter flere veiledere inn på gruppetilbudene slik at man oppnår en rullering og rekker å følge opp brukerne tilstrekkelig frem til neste gruppe starter. Det kan også være sårbart for organisasjonen om man kun har to til tre veiledere ved et NAV-kontor som er i stand til å drive et gruppetilbud. Ved å skolere flere vil man få mer robuste tilbud. Gruppesammensetning Ved Jobbhuset opplever de at det kan være forskjeller internt i gruppene med at en ungdom som mottar sosialstønad kan ha minst like store problemer som en som mottar arbeidsavklaringspenger. Det har vært delte meninger rundt hvordan dette påvirker en gruppeprosess dersom man blander gruppene. Noen hevder at det vil gi større synergier for de som er lenge unna jobb fordi de vil få motivasjon fra de som er nærmere jobb. Noen er bekymret for at det kan være skremmende for de som selv oppfatter seg langt unna jobb å komme i gruppe mad andre som har andre forutsetninger. Å blande grupper er ikke forsøkt i prosjektperioden, så resultatene fra den brukerstyrte tilbakemeldingen er basert på erfaringer med delte grupper. En felles oppfatning blant brukere, NAV-veiledere og forskere er imidlertid at det ikke handler om ytelse, men om avstanden til jobb og oppfølgingsbehovet til ungdommene. Lokaler for kurstilbud Jobbhuset har hatt et tilbud utenom NAV-kontorets lokaler. Dette fremhevet både av brukere og NAV-veiledere som en viktig suksessfaktor. Dette gir flere muligheter for å tilpasse tilbudet utover den perioden kurset varer og man erfarer at omgivelsene understøtter relasjonsbyggingen og skape trygge gode rammer rund oppfølgingen. Samtidig ser vi at der gruppetilbudet har vært organisert innenfor NAV-kontorets lokaler, også har gitt de samme gode effekter for deltakerne, samt at de involverte opplever at dette har gitt positive synergieffekter for brukernes opplevelser av NAV og bruk av andre kolleger internt i NAV. For å få til fleksible tilbud i oppfølgingen benyttes da andre aktører i nærområdet. Erfaringer fra arbeidet med valgt målgruppe fra utprøvingene generelt er at det er ungdom som ikke er klare for ordinære tiltak som kjøpes hos tiltaksleverandører. NAV-kontorene som har deltatt i utprøvingene ser at det er flere fordeler av å ha mulighet for å gi et slikt tilbud i regi av NAV, fremfor å kjøpe det hos andre tiltaksleverandører. En fordel er at man ved å tilby slike tjenester i regi av NAV gir større mulighet for fleksible tilpasninger av tilbudet ut fra brukernes behov. Man trenger ikke å låse seg i et opplegg som er anbudsutsatt og tilpasset 101

108 mange, men kan skreddersy individuelt eller i grupper for færre brukere. Tilbud i regi av NAV gir også større rom for å tilpasse og endre opplegget raskt etter behov som oppstår. Resultater fra gruppetilbud Resultatene fra interne registerdata ved Jobbhuset for 90 deltakere med arbeidsavklaringspenger som har deltatt på kurs, målt på 6 uker, 6 måneder, 12 måneder og 18 måneder etter kurset, viser at overgang til arbeid og utdanning øker jevnt etter avsluttet kurs. Den høyeste overgangen er på 18 måneder etter endt kurs. Etter 18 måneder er 35 % i arbeidsrettet tiltak, mot 17% 6 uker etter kurs. 27% er i jobb etter 18 måneder mot 3% 6 uker etter endt kurs. Det er også mange som går tilbake til skolen. Etter 18 måneder er 18 % i utdanning, mot 2 % 6 uker etter endt kurs. Registerdata fra NAV Orkdal for 75 ungdommer som deltok på kurs viser samme positive trend, flere går fra passiv til aktiv situasjon og tendensen øker med tiden. 2 måneder etter kurs er flere i arbeid, tiltak og utdanning enn uten aktivitet. Andel i ordinær jobb er drøyt 32% 9 måneder etter endt kurs, og denne trender holder seg også etter 18 måneder etter endt kurs. 9 måneder etter endt kurs er 20% i utdanning, dette avtar noe etter 18 måneder, men fortsatt står 18% i utdanning Samlet erfaringer fra arbeidsinkludering Hindringsopplevelser og jobbhåp De unge som har ønsket å delta i forskningen har fylt ut et spørreskjema på det tidspunktet de startet utprøvingen. Her oppgir de blant annet hva de opplever som den viktigste hindringen for at de ikke er i arbeid eller aktivitet. NAV-kontorene ser at egenrapporterte hindringsopplevelser er et viktig perspektiv som gir et godt grunnlag for å jobbe sammen om å avklare brukerens situasjon og skape et jobbhåp som NAV-veilederen og brukeren etablerer sammen. Samtidig erfarer NAV-kontorene at det som oppleves som hindringer i starten av en prosess ofte endrer karakter i løpet av avklaringen og oppfølgingen fordi brukeren får et annet bilde av hva de kan klare og for en større forståelse for deres muligheter og hindringer i arbeidsmarkedet. For eksempel har mange unge fått en økt forståelse for hva som kreves av å stå i ufaglærte jobber, og at det ofte kan være manglende utdannelse som er det største hinderet for å få en jobb man kan mestre. Andre erfaringer fra NAV-veilederne er at mange unge oppgir psykiske problem som det største hinderet for å ikke være i arbeid eller aktivitet, mens når man går nærmere inn på dette, handler det ofte om utfordringer med sosiale forhold, relasjoner, eller manglende mestringsopplevelser. Dette støttes også av delprosjektrapport fra delprosjekt 1, som beskriver status for unge i Sør-Trøndelag (Ose m.fl. 2014) Riktig avklaring og oppfølging til riktig tid En viktig erfaring som har kommet frem i alle utprøvingene er at det er viktig å komme inn på riktig tidspunkt i forhold til arbeidsretting. Særlig viktig er dette for ungdom med helseutfordringer. Det er også avgjørende å finne riktig nivå for aktivitetene for at deltakerne 102

109 skal oppleve mestring utfra sin egen opplevde situasjon. Mange av brukerne vil ikke kunne nyttiggjøre seg tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak i en tidlig fase med trenger mer fleksibel tilpasning. Det er ikke alltid riktig å komme inn tidlig med tett tilnærming. Ofte ser vi at brukerne med helseutfordringer profiterer bedre på å vente til de er mer modne for en arbeidsrettet oppfølging og heller tilby andre lavterskeltiltak i starten. Hvor tett på NAV skal være en svært individuelt, noen trenger hyppig kontakt mens andre har bedre utbytte av å få støtte til å finne sin vei fremover og ta mer ansvar for å følge opp aktiviteter selv. Det viktigste er at NAV-veilederne har et bevisst forhold til hva dialogen og samhandlingen med brukerne skal handle om til enhver tid. På denne måten får man mer treffsikre tilbud. Gjennom utprøvingene i forsøket har det kommet tydelig frem at arbeidet med avklaring og oppfølging er integrerte prosesser og at det er mest hensiktsmessig å se disse prosessene samlet. Når man ser muligheter for virkemidler og tiltak samlet vil man ha større mulighet til å finne gode løsninger sammen med den enkelte Arbeidsinkludering med støtte fra andre utenom NAV-kontoret En annen viktig erfaring som er gjort er å styrke samhandlingen med andre aktører utenom NAV-kontoret. Dette gjelder å ta i bruk kontaktnett og kompetanse internt i NAV til spesialenheter som Arbeidslivssenteret og hjelpemiddelsentralen og å samhandle bedre med andre samarbeidsaktører som står sammen med NAV om å bistå brukerne. Sist men ikke minst har NAV gjennom dette prosjektet opparbeidet seg ny og svært viktig kompetanse på arbeidsinkludering med støtte på arbeidsplassen til arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette er et viktig satsingsområde fremover. Hva er gode resultater for ungdom som har deltatt i utprøvingene? Mange av ungdommene som har deltatt i utprøvingene har helseutfordringer eller andre livsutfordringer og et stort behov for støtte fra mange aktører for å komme seg i en jobb som gjør de selvforsørget. Flere mangler fullført videregående skole og veien frem til en varig jobb kan synes. Uten formell utdanning er det ufaglærte yrker som er det som er mest aktuelt å få. Ofte er dette midlertidig stillinger. Flere føringer fra myndighetene viser retning om å velge skole først for ungdom. Gjennom å få økt sin formelle kompetanse vil de øke muligheten for å kunne delta i arbeidslivet på lik linje med de som har fullført en utdannelse. Mange av ungdommene har imidlertid opplevd nederlag i skolesituasjonen og trenger tid til å gjøre noe annet en periode før de finner ut hvilken retning de skal ta videre. Med dette bakteppet er det å anse som gode resultater at ungdommene får en bevegelse i riktig retning og at de opplever mestring, økt livskvalitet og en mer aktiv livssituasjon. Dette kan hjelpe de til å ta nødvendige grep videre på veien mot selvforsørgelse eller avklaring av sin helsesituasjon med økt forståelse for hvordan den påvirker livet deres. Hva skal til for å bistå ungdommene til en avklaring eller en mer aktiv livssituasjon? Deltakelse i grupper sammen med andre ungdommer i lignende situasjon ser ut til å ha god effekt på utviklingen til deltakerne. 103

110 Karriereveiledning har gitt mer struktur i samtalene og hjelper til med å se flere muligheter i arbeidslivet ut fra brukernes egne interesser og ferdigheter. NAV-veilederne som en motiverende, ressursorientert måte å veilede på. Erfaringene viser at karriereveiledning fører til mer tydelig mål og aktivitetsplaner for ungdommene. Dette kan være viktige bidrag på veien videre. Å jobbe systematisk med å støtte relasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på arbeidsplassen er også erfaringer som har kommet frem som nyttige for å skape økt arbeidsinkludering. For ungdommer som har omfattende behov for støtte fra mange ulike aktører, har vi sett at å jobbe med å bli enda bedre på samhandling med andre fra NAV sitt ståsted har gitt positive ringvirkninger, nåde for bruker og for andre samarbeidsaktører. Kunnskapsdeling og inspirasjon kontra implementering? Vi har spredd erfaringer fra Praksis og kunnskapsutvikling i NAV underveis, men vi har ventet på å implementere metoder utover de kontorene de som har deltatt i utprøvingene fordi vi har ønsket å ha en tydelig anbefaling basert på dokumenterte forskningsfunn. Vi ser imidlertid at mange hav utprøvingene har skapt stort engasjement hos andre NAVkontor både i eget fylke og i andre fylker. På mange måter har arbeidet gjennom praksis og kunnskapsutvikling bidratt til å inspirere andre til å ta i bruk lignende metoder. Det kan også stilles spørsmålstegn ved hvordan man skal støtte opp om myndige NAV kontor samtidig som man skal sørge for at organisasjonen blir mer kunnskapsbasert. Når man tenker på implementering av gode grep, kan man se for seg en toppstyrt utrulling av metoder og prosedyrer og dermed se implementering og lokal handlefrihet og myndiggjøring i et motsetningsforhold. I den sammenheng blir det viktig å skape rom for å videreutvikle NAV som er lærende organisasjon, å skape en kultur for deling av kunnskap. Praksis og kunnskapsutvikling i Sør- Trøndelag har bidratt til dette. Vi vet at myndiggjøring og deltakelse i fagnettverk med andre NAV-kontorer de to viktigste dimensjonene for å skape utvikling og gode resultater i NAVkontor. Kunnskapsdeling og inspirasjon vil være viktige bidrag til andre NAV-kontor. Vi vil presentere erfaringene fra de seks utprøvingene våre i en kortfattet kunnskapsmateriell som vil bli publisert på NAV.no. Et felles kjennetegn ved alle utprøvingene i Sør-Trøndelag er at man han har utviklet kompetanse på alle delene av arbeidsinkluderingen. Dette vil være nyttig fagutvikling for NAV fremover. 104

111 Hvilken rolle skal brukerrepresentanter for ungdom ha i utviklingen av NAV fremover? NAV har vært svært fornøyd med det bidraget brukerne har gitt og vi er imponert over deres evne til å ta en profesjonell brukerrolle. Det har gitt NAV en ny dimensjon å samarbeide med brukerrepresentanter som har fersk erfaring og kunnskap om det å være bruker av NAV. Dette gjør det svært relevant å trekke de med i konkret utviklingsarbeid fremover. Hva er det viktig for at resultater fra samarbeidsforskning skal tas i bruk i NAV? For at vi skal ta i bruk ny kunnskap må kunnskapen oppleves som relevant og viktig for NAV. Vi må vite hva vi skal bruke resultatene til før vi setter i gang forskningen Dette er ikke alltid tilfelle, men vi har vi fått det til i forsøket Praksis og kunnskapsutvikling i Sør- Trøndelag. Det var NAV-kontorene som valgte hva de ville prøve ut basert på erfaringer og lokal kunnskap om ståstedet i sitt NAV-kontor. Sannsynligheten for at resultatene fra utprøvingen vil tas i bruk vil antakelig være større når eierforholdet til utprøvingen er så sterk. Et annet viktig moment for å sikre at resultatene tas i bruk er å sikre at forskningen gir tydelige svar på de problemstillingene som er viktige for NAV å få svar på. På mange områder innenfor dette forsøket har vi fått frem gode beskrivelser både underveis og i ettertid. Utvikling i NAV går i hurtig tempo og NAV trenger innspill fra forskning underveis i et forskningssamarbeid som går over flere år. Dette har påvirket utprøvingene underveis og vil være avgjørende for videre beslutninger om hva som skjer videre etter at prosjektet avsluttes. Vi må tenke på at alle utviklingstiltak vi setter i gang skal være mulige å evaluere. Det hender at utviklingsprosjekter blir satt i gang i NAV uten at vi kobler på forskning i riktig tid. Vi må være flinkere til gå i dialog med forskere i en tidlig fase om vi ønsker å få en evaluering av det vi utvikler. I mange tilfeller opplever vi på fylkesleddet at forskingsprosjekter er ferdig beskrevet og finansiert før vi trekkes inn i samarbeidet. I Praksis og kunnskapsutvikling jobbet vi sammen helt fra starten av med å skrive søknaden sammen. En god forankring i fylkesleddet i NAV på dette arbeidet har vært avgjørende for muligheten til å ta i bruk kunnskapen i organisasjonen, fordi erfaringene har inngått som en naturlig del av utviklingsarbeidet underveis. Dette høster vi tydelige frukter av nå når resultatene fra forskingen skal implementeres i organisasjonen. Resultat i forhold til mål og planer for forsøket Av Ann Kristin Løe Vi velger her å evaluere resultatmålet om å utvikle ny kunnskap og prøve ut alternative organisasjons- og arbeidsformer i arbeid med ungdom med sammensatte behov. Dette skal resultere i følgende: 105

112 1. Fremskaffe en ny oppdatert kunnskapsoppsummering gjennom kartlegging av status i fylket på utfordringer knyttet til ungdommers arbeidsdeltakelse, basert på undersøkelse i alle NAV-kontor og med brukere og videregående skoler. 2. Sikre en kunnskapsbasert informasjon som status for oppfølging av ungdommer som bl.a. kan brukes til bedre styring og prioritering i oppfølgingen av ungdom i NAV (partnerskapet stat og kommune, NAV-kontor og fylkesledd og beslutningstakere på tvers av etater.) 3. Utvikling av ny kunnskap gjennom utprøving av ulike arbeidsmetoder i praksis. Gi kunnskap om utprøvingene ivaretar behovet til brukergruppen og hvilke resultater de gir. Fremskaffe kunnskap om suksesskriterier og barrierer i oppfølging av minoritetsungdom og unge døve. Tydeliggjøre kontekstuelle sammenhenger som påvirker utprøvingen, f.eks. forskjeller mellom bykommune og en landkommune. Gi kunnskap om overgangen til jobb eller utdanning etter deltakelse i utprøvingene 4. Samle og utvikle kunnskap om tettere samarbeid mellom NAV og næringsliv tilknytning til følgende utprøvinger: a. Fremskaffe og utvikle gode og aktuelle arbeidsplasser for unge døve i Trondheimsområdet. b. Etablere samarbeid mellom NAV-kontoret og bedrifter i Orkdalsregionen. 5. Utvikle effektive læringssystemer og virksomme samarbeidsarenaer i prosjektet, for tettere samarbeid mellom brukere, forskning, utdanning og NAV. Kompetanseheving til medarbeidere ved utviklingsarenaene, forskerne og brukerrepresentanter på oppfølging av ungdom i NAV. 6. Dokumentasjon og formidling av den nye kunnskapen på en slik måte at den skal kunne tas i bruk av andre enheter utover de som har vært involvert i utprøvingen. 7. Bidra med kunnskap til bruk i undervisning og praksisstudier i relevante helse og sosialfaglige utdanninger for at de skal bli bedre tilpasset praksisfeltets behov. Resultatmål 1 og 2 er oppnådd gjennom delprosjekt 1 som ble gjennomført som planlagt og avsluttet til avtalt tid. 106

113 På resultatmål 3 har vi fått en muntlig kunnskapsstatus og beskrivelse av baseline underveis i prosjektet. I tillegg fikk vi en ny publikasjon i siste tertial i 2015 med kunnskapsstatus for unge døve. Vi har også god oversikt over barrierer og suksesskriterier for oppfølgingen av minoritetsungdom gjennom at vi har hatt en forsker som har hatt dette som et eget perspektiv og fulgt alle med minoritetsbakgrunn som har deltatt i utprøvingene både ved NAV Orkdal og Jobbhuset. Det punktet vi sitter igjen med dårligst resultat på er kunnskap om overgang til jobb etter utprøvingen. Når vi oppsummerer erfaringene fra prosjektet i slutten av november, har vi fortsatt ikke mottatt kontrollgrupper fra forløpsstudiet eller oversikt over forløpet for samme personer over tid. Dette innebærer at vi ikke har måloppnåelse på mål 3. på nåværende tidspunkt. Det var i utgangspunktet ikke planlagt at NAV-kontorene skulle dokumentere forløpet for deltakerne. Da vi på slutten av prosjektperioden så at vi ikke fikk tilstrekkelige data tidsnok fra forløpsstudien, valgte de lokale koordinatorene å gå gjennom registerdata lokalt for alle deltakerne som hadde vært med i utprøvingen. Dette er data som er viktige for NAV, men vi får ikke maksimal effekt ut av de når vi ikke kan se de i forhold til brukernes motivasjon i forkant av utprøvingen eller til deres oppfatninger om tilbudet fra NAV, som forskerne skulle innhente etter 6 mnd. Resultatmål 4 er oppnådd gjennom etablering av nye relasjoner med arbeidsgivere både i forbindelse med døveprosjektet og i Orkdalsregionen Når det gjelder resultatmål 5 med å utvikle møteplasser og skaffe oss ny kompetanse mener vi at vi har funnet samarbeidsarena og fremgangsmåter som fungerer. Resultatmål 6 er ivaretatt både gjennom delprosjekt 1 og 2. I delprosjekt 2 har vi utviklet kunnskapsbeskrivelser og læringsmateriell, skrevet oppsummeringer fra forskning og praksis gjennom sluttrapporten. Resultatmål 7 er delvis ivaretatt fra Praksis og kunnskapsutvikling men i hovedsak fra den ordinære samhandlingen mellom NAV og UH sektoren. Risikovurdering og tiltak i siste prosjektår Av Ann Kristin Løe Det har vært jobbet med risikohåndtering i hele prosjektperioden og vi har klart å ta ned de fleste identifiserte risikoer underveis i prosjektperioden. Ved inngangen til siste prosjektår var de viktigste utviklingsgrepene å jobbe aktivt for å følge opp de fire områdene som er skissert som mest kritiske: 107

114 1. Manglende involvering av andre i praksis-, utdanning- og forskningsfeltet i fylket, ut over dem som er direkte involvert. 2. At kunnskapen fra prosjektet ikke tas i bruk 3. At man ikke får prøvd ut mandatet for brukerrådet godt nok i løpet av utprøvingsperioden som gjenstår til og med juni At forløpsstudiet ikke gjennomføres etter målsettingen 1.Risikohåndtering av manglende involvering av andre utenom prosjektet Tiltak: - Vi har lagt vekt på å dele informasjon fra forsøket og delt erfaringer i fellessamlinger/møter både i NAV og i forsknings- og utdanningssektoren. - Det viktigste grepet som er gjort i NAV på dette punktet er at vi etablerte en faggruppe for alt arbeid med ungdom på fylkesleddet. Vi har koblet på arbeidet med Jobbstrategien, Fylkeskommunen, Arbeidsgiverlos og Hjelpemiddelsentralen. - Mange ressurspersoner fra fylkesleddet er i tillegg koblet på konkrete oppgaver i prosjektet. Flere fra utviklingsavdelingen har også deltatt på to av nettverkssamlingene. Vurdering: Påkobling av flere ressurser i NAV kunne med fordel ha vært ytterligere forsterket i perioden. Utprøvingene er kjent på et overfladisk nivå hos kolleger ved fylkesleddet og hos NAV-lederne. Kunnskapsbeskrivelsene er delt. Det er imidlertid enda viktigere å få til en god påkobling nå når den konkrete kunnskapen fra prosjektet skal spres. 2. Risikohåndtering av at kunnskap fra prosjektet ikke tas i bruk Tiltak: - Erfaringsdeling og spredning av ny kunnskap, implementere nye måter å jobbe på hos alle partene i prosjektet i fylket og på landsbasis - Ta i bruk kunnskap fra prosjektet i alle aktuelle utviklingsprosjekter - Presentere kunnskapsbeskrivelsene på ledersamling for alle NAV-ledere Vurdering: Vi har brukt mye tid på å få frem dokumentasjon av utprøvingene og har ikke hatt så stort fokus på å dele erfaringer før vi har fått frem en klar beskrivelse av hva som er prøvd ut og hvilken effekt det har hatt. Når dette nå kommer tydeligere frem gjennom dokumentasjon fra forskning, vil det ligge godt til rette for å dele kunnskapen med andre NAV-kontor. Vi mener at det arbeidet som er gjort med beskrivelser av kunnskapsmateriell er godt egnet for å dels med andre. 3. Risikohåndtering av at mandatet for brukerrådet ikke blir godt nok prøvd ut Tiltak: - Ettersom mandatet ble utarbeidet først i november 2015, var brukerrådet usikker på om 6.mnd er tilstrekkelig tid til utprøving. Styringsgruppen vedtok derfor å forlenge perioden med utprøving av brukerråd ut året

115 - Det ble også bevilget økte rammer med tilstrekkelig med ressurser for å delta i møter og besøke andre fyker. - Brukerrepresentantene fikk tilbud om hospitering på de tre utviklingsarenaene. - Brukerrådet for ungdom fikk erfaringer om brukerinvolvering fra andre fylker som jobber med Praksis og kunnskapsutvikling gjennom nettverkssamling i Rogaland i mars/april i 2016 som arrangeres i regi av AV-dir. - Det ble arrangert ytterligere opplæring i rollen som brukerrepresentant i regi av NAV 2016 Vurdering: Tiltakene har fungert og vi fikk en tilstrekkelig utprøving av prosjektperioden til å kunne etablere et fast brukerråd for ungdom etter prosjektperiodenes utløp. 4. Risikohåndtering av at forløpsstudien ikke gjennomføres som avtalt Dette var beskrevet som en av de mest kritiske faktorene i prosjektet. NAV sin rolle og erfaring med samhandling rundt forløpsstudien har vært at dette arbeidet har vært krevende for mange av partene i prosjektet. Prosjektet har en del avhengigheter mellom de ulike aktivitetene og vi har tidligere rapportert at vi har opplevd sårbarhet og stor risiko pga forsinkelser på forløpsstudiet. Dette er fulgt tett opp også i Tiltak: Vi har jobbet aktivt for å ta ned denne risikoen og sørge for at data fra forløpsstudiet skulle kunne tas bruk. Fra NAV Sør-Trøndelag sin side har følgende tiltak blitt gjennomført for å ta ned risikoen: Satt på en ekstraressurs av egenfinansiert midler fra NAV Sør-Trøndelag til å bistå forskeren på forløpsstudiet fra januar 2016 Overføringsmøte mellom forskere og NAV fylkesledd i forbindelse med skifte av kontaktperson og endring av ansvar og roller i NAV 21. januar 2016 Søknad fra NAV-Sør-Trøndelag om dispensasjon til utlevering av kontaktopplysninger og registerdata, samt utlevering av innhentede spørreskjema i tråd med det gamle samtykket Innhente samtykke på nytt for at flest mulig av de 120 som har samtykket på et tidligere skjema som ikke tillater utlevering av mail og telefonnummer samt oppbevaring ved NTNU, samtykker på nytt. Ansettelse i NAV- Sør-Trøndelag av to brukerrepresentanter som var midlertidig engasjert i NAV. Mai 2016 Dispensasjonsvedtak fra direktoratet om å gi ut alle tidligere data, Overlevering av data til fra tidligere samtykker mai 2016 Veiledning fra NAV Sør-Trøndelag om hva man kan be om av tall fra registerdata i direktoratet Oversetterfunksjon fra NAV Sør-Trøndelag mellom direktoratet og forskerne vedr. hva de utleverte registerdata inneholder. Veiledning om hvilke kontrollgrupper man kan be om Koding av data fra lokale statistikker til direktoratet Tilbakemelding til forskerne fra NAV-Sør-Trøndelag på første utkast til rapport med konkrete ønsker om justeringer for at analysene skulle gi tilstrekkelig verdi lokalt. Hovedtrekk: 109

116 Behov for oppdeling etter utviklingsarena, Behov for kontrollgrupper. Ønske om å følge utviklingen fra 0-punkt til slutt for samme personer for å se forløpet. Faglig forståelse for innholdet i ulike kategorier Vurdering: I følge prosjektplanen skulle forløpsstudiet være ferdig i september 2016, slik at vi kunne benytte tall fra forløpsstudiet og kombinere dette med funn fra de andre studiene i prosjektet når vi skrev sluttrapporten. Vi kom ikke så langt som vi hadde håpet med dette arbeidet. Det er imidlertid mye å lære av disse erfaringene for alle involverte i prosjektet Hva ble oppnådd Som vist i kapittelet om gjennomgang av resultatmålene er de aller fleste resultatmål innfridd Hva ble ikke oppnådd, analyse/hvorfor Vi kom ikke så langt som vi hadde håpet med forløpsstudiet ved prosjektets slutt. Slik situasjonen er nå på slutten av prosjektperioden kan vi dessverre ikke benytte tall fra forløpsstudiet og kombinere dette med funn fra de andre studiene i prosjektet. Dette er kritisk for flere deler av prosjektet. Det forelå ikke godkjenning fra NSD for forløpsstudiet på det tidspunktet vi startet utprøvingene. Vi valgte å ikke utsette oppstart av utprøvingene fordi vi ikke ville miste tid i prosjektperioden for metodeutprøvingene. NAV kunne heller ikke innhente samtykkeerklæringen på vegne av NTNU uten godkjenning fra NSD. Alternativet var å måtte starte med en pilot der NAV innhentet samtykkeerklæringer. Det viste seg i ettertid at det var vanskelig for forskerne å få benyttet dette da det ikke var i tråd med deres søknad til NSD. NAV Sør-Trøndelag fikk heldigvis etter hvert dispensasjon fra direktoratet til å gi ut disse dataene. Det har vært kjent for alle parter at dette studiet har vært en av prosjektets største risikofaktorer med store konsekvenser for prosjektets totale måloppnåelse. Det har derfor vært satt inn mange tiltak i løpet av prosjektperioden for å forsøke å ta ned risikoen. De mest kritiske forhold er tatt ned og det foreligger nå alle nødvendige godkjenninger og alle data er overlevert til forskerne. Fra NAV Sør Trøndelag sin side er det lagt ned betydelig arbeid for å bistå med å ferdigstille dette arbeidet, fordi det har så stor betydning for tolking av resultatene for mange av utprøvingene. Tilgangen på nødvendig datamateriale og antall respondenter som har gitt samtykke til deltakelse i studien er stor. Det er komplekst og krevende å forholde seg til de data som gis ut fra direktoratet og det er ofte nødvendig å kjenne til interne sammenhenger mellom ulike 110

117 brukergrupper for å forstå tallgrunnlaget. NAV har derfor tilbudt støtte til å forklare sammenhenger i tallmaterialet og til å eventuelt etterspørre ytterligere registerdata dersom det er nødvendig. Disse forholdene danner til sammen grunnlag for ferdigstillelse av studien. Avslutning og veien videre Av Ann Kristin Løe Det har vært fire krevende, lærerike og givende år. Prosjektet i Sør-Trøndelag har vært omfattende og komplekst med mange mål, aktiviteter, perspektiver og aktører involvert. Dette har vært krevende for alle parter, men det har også gitt mye ny kunnskap, læring og praksisutvikling på mange områder. Utprøvingene i prosjektet betraktes som vellykkede både fra forskning, brukere og praksis. Nå er tiden inne for å høste frukter av arbeidet og bringe den nye kunnskapen videre til andre NAV-kontor i eget fylke og nasjonalt. Fra NAV sin side er det planlagt flere aktiviteter i tiden fremover for å dele erfaringer fra prosjektet. I første omgang planlegges det en egen avslutningssamling i Sør-Trøndelag der vi presenterer funn fra de seks utprøvingene. Vi har presentert kunnskapsbeskrivelsene på ledersamling for alle NAV-ledere og har flere konkrete planer deling av erfaring fra prosjektet. Vi står foran store omstillinger både lokalt og i fylket i kommende år. Kunnskapen om arbeid med ungdom i NAV i etablering av to nye NAV-kontor i Trondheim. Sør-Trøndelag er valgt som pilot for fylkesammenslåing og det er naturlig å bruke kunnskapen vi har fått i Praksis og kunnskapsutvikling i etableringen av Ett Trøndelag. NAV Sør-Trøndelag er inne i mange ulike store forskningsprosjekter og det er nødvendig og naturlig å bruke kunnskapen fra samarbeid med forskning inn i nye forskningsprosjekt. Samarbeidet mellom NAV og utdanningsinstitusjonene fortsetter og erfaringene fra Praksis og kunnskapsutvikling vil brukes aktivt i det videre arbeidet. Vi har besluttet å etablere fagnettverk for arbeid med ungdom og for arbeid med grupper slik at erfaringene som er skapt i NAV gjennom utprøvingene kan deles med andre. Ved de lokale utviklingsarenaene vil også kunnskapen tas videre. NAV Orkdal har besluttet å videreføre tilbudet om kurs for ungdom i 2017 og har satt inn flere ressurser og sørget for økonomiske rammer for dette. Situasjonen for Jobbhuset er mer uklar da de står overfor en større omstilling med nye NAVkontor i byen. Erfaringene fra utprøvingene vil tas med i vurderingen om hvordan tilbudet til ungdom i Trondheim skal utformes. 111

118 NAV Lerkendal vil videreføre det metodiske arbeidet de har startet på innenfor de rammene de har. Det er etablert et fast brukerråd for ungdom i Sør-Trøndelag. Å ha tett samarbeid med brukerrepresentanter som vet hvor skoen trykker og har god kjennskap og kontakt til andre som får oppfølging fra NAV, gir oss mulighet for å trekke de mer aktivt inn i utviklingsarbeidet. Det er krav om forskningsbasert undervisning i høyere utdanning. Prosjektet har gitt mye kunnskap om NAV, metoder i arbeid med ungdom, arbeidsinkludering, brukerdeltakelse i tillegg til hvordan praksis og forskning sammen kan produsere kunnskap. Undervisningstema og opplegg fornyes kontinuerlig, og erfaringer fra prosjektet vil bli inkludert i dette arbeidet. Erfaringene fra prosjektet har gitt mange gode eksempler som det er verdt å bygge videre på, både i undervisning og i praksisstudier. Vi har etablert nye samarbeidsrelasjoner mellom forskning, utdanning, praksis og brukere som kan videreutvikles, både i utdanning og forskning. Et neste trinn vil også være å inkludere erfaringene i helse- og sosialfaglige studenters praksisstudier innenfor NAV. Her er et utviklingspotensial. Etter prosjektets avslutning vil det være fokus på å spre erfaringer og inspirasjon til andre NAV-kontor i eget fylke og i landet. Dette skjer både gjennom spredning av skriftlig materiale fra prosjektet og gjennom fagsamlinger lokalt og nasjonalt. Erfaring og kunnskap fra prosjektet bør absolutt formidles både vitenskapelig og mer popularisert. Det foreligger data til flere vitenskapelige publikasjoner, noe som representanter fra forskningen må ta ansvar for i fortsettelsen. Et mulig samarbeid med praksisrepresentanter i slikt arbeid vil være ønskelig. En idé er å lage undervisningsmateriell eller lærebok basert på erfaringer og data fra prosjektet. Materialet foreligger, men vil kreve et betydelig løft for aktuelle aktører. Samlet sett har alle parter gjort mange erfaringer i prosjektet, praksis og kunnskap er utviklet og skal spres/formidles. Minst like viktig er at det er lagt et grunnlag for fortsatt praksis og kunnskapsutvikling. 112

119 Del 1 litteraturliste Andreassen, TA & K Fossestøl (2011) NAV ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform. Oslo: Gyldendal Akademisk Andreassen og Aars Den store reformen: Da NAV ble til. Oslo: Universitetsforlaget Dyrstad K, Mandal R og Ose SO (2014) Evaluering av Jobbstrategien. SINTEF Rapport Fafo-rapport Et bedre NAV for brukerne Frøyland K. & Spjelkavik Ø Inkluderingskompetanse. Ordinært arbeid som mål og middel. Oslo: Gyldendal Akademisk Kuvaas & Dysvik, Lønnsomhet gjennom menneskelig ressurser,-evidensbasert HRM. (2.utg). Bergen: Fagbokforlaget Lai, L Strategisk kompetanseledelse (3.utg.). Bergen: Fagbokforlaget Løe, A Innovasjon og resultatoppnåelse i NAV-kontor. Masteroppgave NTNU Mandal, Ofte, Jensen og Ose «Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning?» SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Mandal, R., Ofte, H. J., Jensen, C. og Ose, S. O Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning? Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Forskningsrapport. Oslo, Trondheim: Sintef, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Ose, S. O. m.fl Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag: Et system- og aktørperspektiv. Rapport. Trondheim: SINTEF Regjeringen Meld. St. 33 ( ) NAV i en ny tid - for arbeid og aktivitet. Regjeringen Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen ). Hentet juli 2016 fra sikkerhet/inkluderende_arbeidsliv/ia-avtalen /ia-avtalen /id752432/ Regjeringen Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet. Sluttrapport fra Ekspertgruppen. Hentet juli 2016 fra pport-ekspertgruppen-nav_ pdf Salvanes K.G. Arbeidsliv i omstilling (2016). Institutt for samfunnsøkonomi. Schafft, A et al Arbeidsgiverlos lederstøtte i arbeidet med psykisk helse på arbeidsplassen. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-rapport 16/

120 Andre referanser, hefter tidsskrifter og undersøkelser og sentrale føringer Ett skritt frem. (Nordlandsforskning) oppsummering av erfaringer i ungdomssatsingenpsykiske lidelser. Tre samlerapporter fra AFI om ungdomsprosjekter i Norge Oppslagsverk hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv? (April 2013 BUF-dir) SSB tall fra Arbeidskraftundersøkelsen, 2 kvartal Unges tilknytning til arbeidslivet- arbeids og velferdsdirektoratet august 2013 Diverse hefter fra brukerorganisasjonen Unge Funksjonshemmede: Hvordan få flere funksjonshemmede og kronisk syke ungdommer i jobb? Kampen for tilrettelegging (om funksjonshemming i videregående opplæring) Tilrettelagt for tilrettelegging? (Læreres syn på informasjon om tilrettelegging i videregående skole) Ute av øye-ute av sinn? (Tilrettelegging i høyere utdanning for studenter med usynlig funksjonshemming) Nyhetsbrev fra NAPHA Førende dokumenter og lokale strategier og planer Virksomhetsstrategien for NAV Kompetansestrategien og kompetansepolicy for Arbeids og velferdsetaten Kunnskapsstrategien for Arbeids og velferdsetaten Arbeids og velferdsdirektoratets mål og disponeringsbrev for NAV for 2013, 2014og 2015 Arbeids og velferdsdirektoratets embetsoppdrag til Fylkesmennene for 2013, 2014 og 2015 Fylkesvis felles kompetansestrategi og kompetanseplan samt lokale virksomhetsplaner 2013 St melding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis St melding Flere i arbeid Oppfølgingsplan psykisk helse Arbeidsdepartementet, helse 114

121 DEL 2 RAPPORTERING FRA FORSKNING 115

122 RAPPORT FRA FORSKNING Innledning Av Anne Moe og Inger Marii Tronvoll Denne delen av rapporten gjelder redegjørelse for forskning, resultater og drøfting i delprosjekt Gode arbeidsmetoder for oppfølging av ungdom med sammensatte behov i utviklingsprogrammet Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor ( ) Bredde i mål og forventninger til resultater Arbeidsdepartementet la føringer for målene og gjennomføringen for prosjektene knyttet til utviklingsprogrammet Praksis og kunnskapsutvikling i NAV. Programmet har utspring i HUSK-forsøket ( ) uten å være en videreføring, men involverer forskning, utdanning, praksis og brukere. Føringene ifølge utlysningen av prosjekter er følgende (NAV utlysing ): Bidra til god kompetanse og kvalitet i det samlede tjenestetilbudet i NAV-kontorene, både statlige og kommunale tjenester Bidra til at personer med sammensatte behov mottar helhetlig bistand med inkludering i arbeid og samfunnsliv som mål Bidra til kunnskapsbasert praksis og nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, tjeneste og brukere både på nasjonalt, fylkes- og lokalnivå Gi rom for prosjekter initiert ut fra lokale behov Direktoratet legger sentrale rammer for programmet og har et koordineringsansvar for satsningen, herunder ansvar for å følge opp forsøkene, oppsummere og spre erfaringer Eierskapet til utviklingsarbeidet skal først og fremst ligge på fylkesnivå hvor NAV Sør-Trøndelag og Fylkesmannen vil være sentrale samarbeidspartnere i gjennomføringen, men Fylkesmannen som hovedansvarlig Det legges opp til en geografisk avgrensing, da midlene ikke vil strekke til en nasjonal satsing. I beskrivelsene av utviklingsprogrammet viser Arbeids- og Velferdsdirektoratet at prosjektene må prøve ut fremgangsmetode eller en metode overfor brukere med sammensatte behov med mål om tilknytning til arbeidslivet. Dette skal gjennomføres gjennom et likeverdig samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. De ulike delprosjekter skal gi pålitelig kunnskap om utprøvingene har ført til måloppnåelse og hva i selve utprøvingene som har ført til resultatoppnåelse/evt. mangel. Utprøvingene skal rette seg mot brukere med sammensatte behov/nedsatt arbeidsevne, som har behov for tett individuell oppfølging med arbeid som mål. Forsøket skal inneholde: Utforming av en fremgangsmåte overfor en definert målgruppe for å nå målet om arbeidstilknytning 116

123 Ansatte som deltar i utprøvingen må tilføres relevant kunnskap, kompetanse og ferdigheter Utvikling og etablering et læringssystem på ulike nivåer rundt selve utprøvingen Utprøvingsperioden av en bestemt fremgangsmåte i arbeidet skal være tydelig (T1-T2), og resultatoppnåelse skal basere seg på endringer med utgangspunkt i baseline (T0) før oppstart og utprøvingens slutt (T2). Delprosjektene skal gi pålitelig kunnskap om: Måloppnåelse Hva virket og eventuelt ikke virket i utprøvingen Fungerte Utviklings- og læringssystemet Utvikling av forskningens rolle og bidrag i prosjektet var avhengig av utviklingen og samarbeidet mellom partene innenfor delprosjektet i Sør-Trøndelag. Målgruppe var ungdom i alderen 18-25/30 år med sammensatte problemer utenfor jobb og utdanning, og som søkte hjelp i NAV. Det enkelte deltakende NAV-kontor i prosjektet bestemte hvilke nye arbeidsmåter de ønsket å prøve ut Utvikling av delprosjekt i Sør-Trøndelag forskernes oppgaver Representanter fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NAV-fylke, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, NAV-fylke, lokale NAV-kontor, NTNU, NTNU Samfunnsforskning AS, daværende HIST og brukerrepresentanter ved to lokale NAV-kontor etablerte et samarbeid allerede i søknadsprosessen høsten Det ble arrangert en workshop med representanter fra relevante faglige miljø og brukerrepresentanter for å utvikle prosjektideer knyttet til utprøvinger av arbeidsmetoder. NAV Sør-Trøndelag inviterte NAV kontor til å komme forslag på tema som kunne være aktuelle for utprøvinger i prosjektet. I denne delen av startfasen ønsket NAV Sør-Trøndelag at deltakende NAV-kontor skulle ha stor frihet til å velge og utforme sine metodiske utprøvinger. Ut fra forslagene som forelå ble tema for utprøving valgt, nemlig arbeid med ungdom. Målgruppen ble ungdom i alderen 18-25/30 år med sammensatte problemer som stod utenfor jobb og skole. NAV Lerkendal og NAV Midtbyen/Østbyen ble invitert til å delta. De to sistnevnte kontorene ble representert ved Jobbhuset. Senere ble NAV Orkdal invitert og takket ja til å delta i prosjektet. I tillegg til utprøving av arbeidsmetoder bestemte styringsgruppen å gjennomføre en kartleggingsstudie av ungdommenes situasjon i Sør-Trøndelag. Sintef Helse fikk oppdraget, og leverte rapporten Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trøndelag. Et system- og aktørperspektiv (Ose, Mandal og Mordal 2014). Sentrale funn i undersøkelsen var at 20 % av ungdommene opplyste selv at de var for syke til jobb eller skole og ca. 7 % av ungdom i alderen år i Sør-Trøndelag mottok ytelser fra NAV. De mest rapporterte problemene var angst og depresjonssymptomer. I følge forfatterne var det tvilsomt om alle disse ungdommene hadde behov for behandling innenfor psykisk helse. Behovet ble vurdert til mer å gjelde utvikling av mestringsfølelse, selvtillit og selvfølelse. Resultatene i kartleggingsundersøkelsen skulle gi grunnlag for utprøving av arbeidsmetoder i deltakende 117

124 NAV-kontor (delprosjektet Gode arbeidsmetoder i oppfølging av ungdom med sammensatte behov). De lokale deltakende NAV-kontor fikk ansvar for å presisere utprøvinger med målgruppe, innhold og mål (handlingsplaner). Representanter for forskning og utdanning ble forventet å bistå noe i denne prosessen, spesielt i forhold til formuleringer. Da målgruppen for utprøvingene var bestemt, brukte forskerne den første tiden i prosjektet til å lage kunnskapsstatus om både målgruppe og arbeidsmetoder. Minoritetsungdom og ungdom med funksjonsnedsettelser (døve) ble inkludert. Arbeid med kunnskapsstatus har vært et kontinuerlig arbeid i prosjektet etter hvert som arbeidsmetodene har blitt spisset og tilpasset slik at det ble mer avklart hva som ble relevant kunnskap. Relevant kunnskapsstatus ble utviklet og formidlet i ulike fora innenfor prosjektet. Imidlertid viste det seg vanskelig å få oversikt over relevant utviklingsarbeid som hadde foregått eller pågikk innenfor NAV da prosjektets forskere ikke har tilgang til interne informasjonssystemer i NAV. Samarbeidet med de lokale NAV-kontorene var en viktig kilde til å kunne velge ut hva som kunne være viktig og relevant kunnskap for dem. Kunnskapen ble formildet på fagmøter og samlinger innenfor prosjektets regi. Parallelt arbeidet forskerne med å utvikle problemstillinger og forskningsdesign for å utvikle kunnskap om utprøvingene, måloppnåelse og hva som virket/ikke virket. Etter hvert ble det tredje delprosjektet, Forløpsstudien utviklet. Denne studien ble ønsket for å kunne gi kunnskap om hvordan det har gått med ungdommene som har deltatt i utprøving av arbeidsmetoder ved det enkelte kontor Forskergruppe I starten av prosjektet var Ann Kristin Løe, NAV Sør-Trøndelag prosjektleder og styrerepresentanter fra utdanning/forskning hadde ansvar for å koordinere forskningen i prosjektet. I februar 2015 framla styringsgruppa ønske om å dele prosjektledelsen mellom praksis og forskning ved at prosjektleder Ann Kristin Løe fikk ansvar for praksis og Anne Moe ved daværende HIST fikk ansvar som forskningsleder. Denne ordningen ble formelt vedtatt i styremøte 27. mai Forskere fra flere forsknings- og utdanningsinstitusjoner har deltatt i forskergruppen. Da prosjektet gikk over flere år har både arbeidsforhold og utvikling i prosjektet inkludert økonomi påvirket omfang av forskerdeltakelse. I den første fasen deltok professor Berit Berg, førsteamanuensis Inger Marii Tronvoll og stipendiat/prosjektmedarbeider Nina Skjefstad fra NTNU samt dosent Klara Jakobsen og førsteamanuensis Anne Moe fra daværende HIST. Nina Skjefstad og Berit Berg gikk ut av prosjektet i den første fasen mens seniorforsker Melina Røe fra NTNU Samfunnsforskning kom inn. Fra 2015 har stipendiat/prosjektmedarbeider Kirsti Gjeitnes, NTNU og førsteamanuensis Lisbeth Kvam, NTNU blitt tilknyttet prosjektet. Masterstudent Tonje Strugstad, NTNU var tilknyttet prosjektet deler av 2014/

125 Ansvarlige for forløpsstudien har vært førsteamanuensis em. Ove Gustafsson og professor Tor Georg Jakobsen, Handelshøyskolen, NTNU Perspektiv på likeverdig samarbeid mellom deltakende parter fra forskning Det var krav fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet at prosjektet skulle inneholde et likeverdig samarbeid mellom praksis, forskning, utdanning og brukere. Praksis foregår i NAV og retter seg mot brukere, - uten brukere ingen praksis! Brukere er avgjørende for å få tilgang til brukeres erfaringer og opplevelse av praksis (Jenssen og Tronvoll 2012). For å styrke et likeverdig samarbeid der brukere inngår som partner, bør brukere være representert når beslutninger i prosjektet tas og ellers ha en aktiv rolle i prosjektet. Forskning kan bidra med vitenskapelig kunnskap i tilknytning til den praksis der både praktikere og brukere inngår. Denne kunnskap skal kunne bidra til at praktikere kan forstå og analysere sine praksiserfaringer og kunnskap på en bedre måte enn de kan gjøre alene (Moe, Tronvoll, Gjeitnes 2014). Et samarbeid mellom forskning, praksis og brukere forventes å være nyttig for å utvikle praksis og kunnskap, og forutsetter at kunnskapen oppfattes relevant, nyttig og anvendbar for både praktikere og brukere. Kunnskapen må også være tilgjengelig for dem. Forskning om og på praksisutøvelse behøver praksis som en forskningsarena, både for samarbeid om å produsere data, kvalitetssikre analyse og tolkninger samt teste ut anvendelse av relevante funn (Uggerhøj 2014). Forskningsbasert kunnskap kan gi avgjørende bidrag og innspill i utvikling av praksis og velferdstjenester. Denne kunnskap kan gi hjelp til å artikulere, systematisere, analysere, teoretisere og dokumentere erfaringsbasert kunnskap slik at den kan videreutvikles. På den måten kan kunnskap fra praksis bli tilgjengelig for andre og dermed overførbar (Molander 1996). Slik blir både praksis og brukere sentrale partnere i forskning som skal bidra i praksisutvikling. Forskerne har hatt et særskilt ansvar i å fremskaffe etterprøvbar og overførbar kunnskap i prosjektet. Gjennom forskningens bidrag skal kunnskap i praksis bli mer tydelig. Det er ønskelig med dokumentasjon om hva som er virksomt og gir effekt i utprøvingen av nye arbeidsmetoder. Det innebærer at forskere må inngå samarbeid med partene i praksis om hvordan framskaffe og utvikle kunnskap. Utvikling og utprøving av praksis foregår i praksis med brukere og praktikere, og ikke innenfor forskning. Samarbeid mellom forskning, praksis og brukere kan gi viktige kunnskapsbidrag i praksisutvikling. Utdanning har en sentral oppgave i kvalifisering av ansatte i praksis, spesielt innenfor bachelor- og masterutdanninger. Undervisning i høyere utdanning skal være forskningsbasert slik at studenter kan få forståelse og kunnskap om relevante problemstillinger i praksis for å håndtere disse på en god måte. Utdanningene må derfor være oppdaterte og kunne tilby relevant undervisning. Ofte er det nært samband mellom utdanning og forskning. I dette prosjektet har de fleste forskere dobbeltroller siden de har stillinger hvor utdanning og 119

126 forskning kombineres. Det gir store muligheter til å omsette kunnskap og forskningsresultater til utdanning. I et prosjekt som dette der deltakende parter i prosjektet skal være likeverdige, vil partene være gjensidig avhengige av hverandre for å kunne gjennomføre prosjektet. Det betyr ikke at alle parter skal utføre samme oppgaver eller har samme kompetanse, men at partene inngår i et samarbeid for å gjennomføre «oppdraget» som ligger i prosjektet. Partenes ulike posisjon og roller innebærer at det er utfordrende å finne gode løsninger, men slikt samarbeid må utformes og løses i det enkelte lokale prosjekt eller kontor Forskningsdesign og metodisk tilnærming Samarbeidet mellom forskere og ansatte på den enkelte praksisarena var avgjørende for å konkretisere forskningsdesign og forskningens bidrag i utprøving av arbeidsmetodene. På bakgrunn av føringene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, innspill fra styringsgruppen, NAV og samarbeid med praksis har forskerne utviklet forskningsdesign i prosjektet. De problemstillinger som vi har funnet mest sentrale i dette prosjektet, er følgende: 1. Hvilken kunnskap utvikles i utprøving av arbeidsmetodene i prosjektet? 2. Hva er resultatene av utprøvingene? 3. Hvordan spres kunnskap i et læringssystem? 4. Hvordan har det gått med ungdommene som har deltatt i utprøvingene? Metodisk tilnærming og dataproduksjon For å få kunnskap om praksis og kunnskapsutvikling som foregår i praksis, vil en kvalitativ tilnærming fungere best for å fremskaffe kunnskap om innholdet i praksisutviklingen, og hva som framstår mest relevant. Forskningen skal vise hva innholdet i utviklingen var og hvilken nytte den kunne ha for brukerne. Utprøvingene av arbeidsmetoder har vært av forskjellig karakter og foregått i forskjellige tidsperioder. Det har vært viktig å finne metoder for dataproduksjon som gir best mulig data. Vi har derfor hatt en multi-metodisk tilnærming. Det innebærer at gjennom samarbeid med praksis har vi kommet fram til hvilke metoder som har egnet seg for den enkelte utprøving. De mest brukte metodene har vært fokusgruppeintervjuer og individuelle intervju av prosjektdeltakere i NAV (NAV-ansatte), samarbeidspartnere, ungdommer før deltakelse i utprøvinger, underveis og i etterkant. Det har også vært brukt metoder som følgeforskning og innslag av aksjonsforskning, spesielt i utprøving av metoder om arbeidsinkludering av unge døve og etablering av brukerråd for ungdom i NAV. I tillegg har forskere deltatt i ulike interne arbeidsmøter og aktiviteter som ble igangsatt for å prøve ut den bestemte arbeidsmetoden. Ulike fagmøter og andre møtepunkter med ansatte, brukere og forskere har vært viktige kilder for å produsere og validere data gjennom å utveksle erfaringer, tolkninger, analyser og resultater. Etter å ha analysert deler av datamaterialet har tema og faglige problemstillinger blitt presentert og diskutert med praksis. Det samme gjelder utkast til 120

127 rapporteringen fra forskning. Omfanget av dette har variert da det har vært avhengig av den enkelte utviklingsarenas muligheter og ønsker. For å gjennomføre dataproduksjon ved ulike former for intervju og møter, var det nødvendig med omfattende samarbeid med praksis. Ansatte i NAV rekrutterte og organiserte intervjuene med ungdommer. Ansatte var også svært villige til å stille seg til disposisjon for intervju. Nærmere beskrivelser av dette kommer fram i presentasjon av forskning knyttet til den enkelte utprøving. Dataproduksjon foregikk i starten av prosjektet for å kartlegge hva som var utgangspunktet og situasjonen før utprøvingene startet (T0, base-line). Dataproduksjon underveis i utprøvingene ga data og kunnskap om selve utprøvingene (T1). Perioden med utprøvinger foregikk over en periode på ca. 1 ½ år. Den siste dataproduksjonen var etter den enkelte utprøving var avsluttet, dvs. data om resultatene/effekten av utprøvingene (T2). Tidspunkt for disse periodene varierte i de forskjellige utprøvingene da de startet til forskjellige tider og hadde ulik varighet. Dataproduksjonen ble tilpasset til tidspunkt som passet for praksis og utprøvingen av arbeidsmetodene. Totalt ble det produsert et stort datamateriale som det har vært tidkrevende å bearbeide og analysere. I den siste fasen av prosjektet mottok vi ønsker og forventninger om å presentere hovedtrekk fra analysene som kunne være til nytte for beslutningstakere i NAV og kommuner i pågående lokale prosesser. I den grad det har vært mulig, har vi forsøkt å imøtekomme slike ønsker. For å gjennomføre forløpsstudien var det nødvendig med et nært samarbeid med NAV Sør- Trøndelag og deltakende kontorer for tilgang til og innsamling av data. Det ble benyttet spørreskjema ved 0-punkt, telefonintervju etter seks måneder og registerdata etter både seks og 12 måneder. Spørreskjema og intervjuguide ble utviklet i nært samarbeid med NAV Sør- Trøndelag og representanter for brukerne. Registerdata ble utlevert av Arbeids- og Velferdsdirektoratet i et samarbeid med NAV Sør-Trøndelag. Det vises til egen rapport fra forløpsstudien Å være forsker i et samarbeidsprosjekt Vi har lagt vekt på at partene i prosjektet skal lære og utvikle kunnskap og praksis sammen. Det lokale prosjektet er komplekst i den forstand at det har hatt mange aktører fra flere institusjoner og organisasjoner som representerer ulike virksomheter, organisasjonskulturer og tradisjoner. Det har tatt tid å bli kjent med de ulike partene så vel som med deltakerne i forskergruppen, men det har vært en spennende erfaring å oppleve at vi gjennom samarbeidet har utviklet kunnskap om hverandres bidrag som har bygd tillit og vært hjelpsomt for å finne løsninger på utfordringene som ligger implisitt i denne type samarbeidsprosjekter. Forskere har hatt behov for å samarbeide med både NAV-veiledere og brukere på den enkelte arena i prosjektet. Samarbeidet har utviklet seg forskjellig i de enkelte kontorene ved at 121

128 forskerne har prøvd å etterkomme behov og ønsker fra praksis. Samtidig har vi vært nødt til å ta høyde for våre behov om å produsere gode data. Det var nødvendig å etterstrebe situasjoner som var tilrettelagt slik at det var en åpen og fri atmosfære til å intervjue, reflektere over analyser som har gitt ytterligere data og validering av foreløpige analyser. Vår erfaring er at disse situasjonene har fungert noe forskjellig, avhengig av personlig stil, hvem som har deltatt og hvilke roller disse har hatt. Det har også vært begrensninger i hva forskere har kunnet bidra med. Det har ikke vært mulig å innfri alle forventninger som har kommet fra praksis, bl. a. om deltakelse i deres virksomhet og levering av rapporter knyttet til enkeltspørsmål som har dukket opp. Rollen som veileder og forsker i slik praksis kan være uklar. Forskere har ikke fungert som veiledere, men har presentert funn, løftet fram sentrale tema og deltatt i faglige diskusjoner. Avgjørelser i praksis har NAV-veiledere måttet ta. Å bidra aktivt som forsker i utvikling av arbeidsmetoder i praksis for senere å evaluere samme arbeidsmetoder for å komme fram til resultater/effekt, vil være et paradoks ved å utvikle og evaluere samme sak. Derfor har forskerne bestrebet seg på at bidragene i utprøving av arbeidsmetoder på ethvert tidspunkt har vært forankret i tilgjengelig datamateriale. I tillegg har vi formidlet relevant teori og kunnskap om aktuelle tema for praksis. Å utvikle og skape læringssystemer for å formidle og spre kunnskap inngikk også som en del av kravet i prosjektet. Vi har tatt et særlig ansvar for læringssystemer relatert til utdanningssektoren som forskerne har nær tilknytning til, mens NAV har tatt et særlig ansvar for læringssystem tilpasset sin organisasjon. Samtidig har vi bidratt på tvers der vi ser muligheter for det, for eksempel ved at ansatte i NAV bidrar som gjesteforelesere i relevante utdanningsmoduler, og at forskere skriver relevante tekstbidrag i læringsmateriell til bruk innenfor NAV Etiske vurderinger Prosjektet ble meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS (NSD) og behandling av personopplysninger ble godkjent. Det innebar godkjenning av informasjonsskriv om prosjektet, samtykkeerklæring, metodevalg, intervjuguide og oppbevaring av data. Ansatte i NAV, samarbeidspartnere og ungdommer som er blitt intervjuet har fått tildelt informasjonsskriv og skrevet under på samtykkeerklæringer. De fikk også informasjon om at de til enhver tid kunne trekke seg fra deltakelse i undersøkelsen. Vi opplevde ingen som ønsket å trekke seg. I forløpsstudien har vi hatt utfordringer med å sikre forskningsetiske krav ved datainnsamlingen. NAV tok i bruk egne informasjonsskriv og samtykkeerklæringer som ble delt ut til ungdom som deltok i utprøvingene, og det tok forholdsvis lang tid før godkjente skriv fra NSD ble tatt i bruk. Dette skapte problemer med å bruke innsamlet data og mye merarbeid for NAV ved at det senere måtte innhentes godkjente samtykkeerklæringer og ekstra søknad om tilgang til registerdata på en gruppe ungdommer. 122

129 Det tok lang tid før tilstrekkelig informasjon om søknadsprosedyre for tilgang på registerdata forelå. Da denne informasjon endelig forelå ble det etter kort tid levert søknad som ble prioritert i Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Dispensasjon fra taushetsplikt fra NAV forelå og dermed godkjent tilgang til registerdata i NAV på utvalget av deltakende ungdommer i prosjektet og kontrollgruppe. NAV ORKDAL: KURSGRUPPEN «ALLE KAN» Kirsti Gjeitnes Bakgrunn NAV Orkdal ble rekruttert inn i prosjektet av NAV Sør-Trøndelag etter ønske fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet om å involvere et NAV-kontor utenfor Trondheim i prosjektet. Da var allerede målgruppen for prosjektet bestemt. Tre ansatte som hadde erfaringer fra tidligere arbeid med ungdom i grupper både fra barnevern, skole og kulturenheter fikk ansvar for å gjennomføre utprøvingene. Problemstillingene i dette delprosjektet var: Hvordan utformet NAV Orkdal sine gruppekurs, og hvilken kunnskap utviklet de gjennom utprøvingene? Hvilken effekt hadde utprøvingene? I overgangen mellom 2013 og 2014 diskuterte forskere og ansatte i NAV Orkdal utforming av utprøvingen. Prosjektleder og daværende delprosjektleder fra NAV deltok også på noen av disse møtene. Forskerne ønsket å samle data om situasjonen før utprøving, om utprøvingen, og om effekten av utprøvingene etter avslutning. Prosjektdeltakerne laget et notat som beskrev deres arbeidssituasjon før utprøvingene startet. I tillegg hadde forskere fokusintervju med de tre veilederne som gjennomførte utprøvingene. Det var innledningsvis krevende å finne tid for å utveksle erfaringer. Men kontoret hadde fått tilført en ekstra stilling som ble brukt til å avlaste ulike funksjoner i kontoret, slik at det etter hvert ble lettere å finne tilstrekkelig tid til forskningssamarbeidet. Videre ble tre ungdommer intervjuet for å framskaffe data om deres erfaringer med hjelp fra NAV før de startet med grupper (T0), underveis og etter gjennomførte kurs. De ansatte rekrutterte ungdommer til forskningsintervju, men vi erfarte at noen av intervjuene ble avlyst på grunn av manglende oppmøte Før utprøving (T0) De tre ansatte prosjektdeltakere ved NAV Orkdal hadde ulike oppgaver og roller. Den ene var avdelingsleder, den andre arbeidet med oppfølging, og den tredje hadde en ungdomskontakt-stilling ved NAV-kontoret. Ungdomskontaktens arbeid var mer fristilt fra det ordinære arbeidet som foregikk på NAV-kontoret, og kunne dermed møte ungdommene utenfor NAV-kontoret. Hun hadde også opprettet en facebook-side som fungerte som kontaktforum i tillegg til sms og personlige møter. Ettersom de også ønsket å fokusere på ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn, var også en ansatt med ansvar for arbeid med minoritetsspråklige/innvandrere innledningsvis med inn i prosjektet. 123

130 Prosjektdeltakerne beskrev utfordringer knyttet til drop-out i skolen, spesielt i videregående skole, og mange av disse ungdommene henvendte seg til NAV med søknad om økonomiske stønader. I forbindelse med disse utfordringene var det allerede etablert et samarbeid mellom Oppfølgingstjenesten (OT) og ungdomskontakten på NAV. I tillegg hadde de også regelmessig samarbeid med psykisk helse/rus innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester. I intervju med de tre prosjektdeltakerne fremkom at de så behov for å styrke oppfølgingen med ungdom som mottok stønad fra NAV. Dette gjaldt også minoritetsungdom. Et område å styrke var avklaring av ungdommenes behov for oppfølging. Ungdommene som ble intervjuet før oppstart av utprøving hadde erfaringer fra ulike NAVkontor, men viste i hovedsak til negative erfaringer. De opplevde det vanskelig å få svar på telefoner, og å få avtale når de opplevde behov for hjelp. På den måten opplevde de NAV som lite tilgjengelig. Ungdom som hadde kontakt med ungdomskontakten i NAV beskrev imidlertid andre erfaringer. Kontakten med disse ungdommene omfattet langt mer enn korte møter og samtaler på NAV-kontoret, og ungdommene opplevde at det var lett å komme i kontakt med henne, og at hun var fleksibel og tilgjengelig. Dette illustrerte noe NAV Orkdal ønsket å videreutvikle. Fra T0 til T1 Avklaringsarbeidet som i utprøvingsperioden ble gjennomført som gruppebaserte tiltak, ble tidligere gjort individuelt. Det innebar at den enkelte ungdom kom til NAV-kontoret for å ha individuelle samtaler, og i mellomtiden gjorde de selv eventuelle aktiviteter på egen hånd. Dette medførte imidlertid at brukeren ikke hadde «noe å gå til» på dagtid, dersom vedkommende ikke hadde konkrete avtaler med NAV eller andre samarbeidspartnere. Dette fremsto som et svakt ledd i avklaringsprosessen. Ulempene ved denne formen for oppfølging var dessuten at det kunne bli krevende for bruker å opprettholde aktiviteten mellom samtalene med NAV, og at kontakten med NAV var begrenset til samtaler med en NAVveileder. Relasjonen til NAV kunne da bli sårbar dersom NAV-veilederen i perioder hadde knappe ressurser til å følge den enkelte tett, eller dersom relasjonen mellom veileder og bruker på andre måter ikke var konstruktiv Utvikling av utprøving og gjennomføring (T1) Prosjektdeltakerne laget egen handlingsplan på utprøvingen som ble utgangspunkt for samarbeidet mellom forskning og praksis. Hovedmålene i handlingsplanen var å arbeide for: Tidligere og bedre avklaringer At ungdommene får større eierskap til egen aktivitetsplan og mål, og økt motivasjon til å gjennomføre planen Mer stabil tilknytning til arbeid og utdanning 124

131 Kurslederne gjorde forberedelser på flere områder. Videreutdanning i Motiverende Intervju var et ledd i å styrke kommunikasjonsmetodiske tilnærminger som var nyttige i samspillet med kursdeltakerne. I tillegg gjennomførte de hospiteringsopphold på Jobbhuset i Trondheim, og innhentet informasjon fra liknende gruppetiltak i Skien. For å utarbeide eget kursopplegg anvendte de kunnskap fra tidligere erfaringer med grupper fra blant annet barnevern og NAV, samt erfaringer fra andre tiltaksarrangører. De utarbeidet også brosjyrer rettet mot potensielle arbeidsgivere for å innlede samarbeid om å rekruttere relevante arbeidsgivere. Kurslederne tok dessuten klatrekurs, brattkort og sikringskurs for å kunne legge deler av kursaktiviteten til klatrehallen i Orkdal Metode Forskningsmetodisk tilnærming Samarbeidet mellom forskning og praksis fant sted i form av møter mellom forskere, praktikere og brukere på Nav-kontoret. Vi gjennomførte intervjuer med ansatte, samarbeidspartnere og brukere, og var tilstede som observatører ved utvalgte kursdager. I 2014 ble både ansatte og samarbeidspartnere (OT-tjenesten og Ungdomsteam) intervjuet. En forsker var tilstede som observatør under 4 kursdager i 2015, og i tillegg ble det i denne perioden også foretatt individuelle intervjuer med 5 deltakere, samt 4 gruppeintervjuer med deltakere. Under individuelle intervjuer brukte vi en semi-strukturert intervjuguide, mens vi i de gruppebaserte intervjuene anvendte en mer åpen temaguide. Underveis hadde forskerne og kurslederne jevnlige møter der vi planla hva som skulle inngå i forskningssamarbeidet, samt diskuterte foreløpige resultater, justeringer og tilpasninger i utprøvingene. Avslutningsvis (juni 2016) gjennomførte representanter fra forskning og praksis en dagsamling der første halvdel ble brukt til å drøfte ulike tema og funn i lys av teoretiske perspektiver. Andre halvdel av denne dagen ble brukt sammen med representanter fra mottak og oppfølgingsteam, samt Nav-kontorets leder, der vi drøftet forholdet mellom utprøvingene og øvrig virksomhet i Nav-Orkdal. Temaene for denne dagen ga grunnlag for å drøfte og analysere de faglige problemstillingene vi hadde samarbeidet om, i lys av relevante teoretiske perspektiver. Dette ble en første valideringsrunde sammen med kursholderne, mens en andre valideringsrunde ble avholdt ved at vi drøftet forskningsrapportens funn og analyser. T1- Utprøvingene Hensikten med utprøvingen var å videreutvikle eksisterende metoder og fremgangsmåter som kunne styrke arbeidet med å avklare oppfølgingsbehovet hos ungdommene som oppsøkte NAV-kontoret. Den mest sentrale endringen var at avklaringsarbeidet ble gjennomført i grupper. Kursgruppene ble gjennomført over 4 uker i NAV-kontorets lokaler, og ungdommene ble rekruttert gjennom mottaket i NAV. Et av delmålene var å tilby alle ungdommer med behov for avklaring et tiltak innen 4 uker etter brukers første møte med NAV. Kursene ble gjennomført som ukesbolker som hadde ulike, men sammenhengende hovedfokus. Det ble stilt krav om oppmøte 4 timer, 2 dager pr uke, kombinert med en frivillig aktivitetsdag. 125

132 Målsettinger om stabil tilknytning til arbeid og utdanning skulle jamfør prosjektplanen skulle nås gjennom følgende delmål: Tidlig inngripen (Gruppebasert avklaring innen 4 uker fra første henvendelse) Individuell tilnærming (Etablere en relasjon som skal ende i aktivitetsplan) Eierskap til aktivitetsplan (Sterkt eierskap til mål og delmål, jobbe med planen som en del av den gruppebaserte avklaringen. Konkrete yrkesmål, og delmål for arbeid/utdanning) -Tett individuell oppfølging (Tilbud om videre oppfølging i henhold til aktivitetsplanen.) Etter at kurset hadde fungert i en innledende fase hadde forskerne og kurslederne et møte der noen forsknings- og utprøvingstema ble utkrystallisert for høsten Kurslederne hadde da opparbeidet et erfaringsgrunnlag som dannet bakgrunn for å konkretisere noen av problemstillinger i utprøvingene. Disse var elementer som kurslederne så langt hadde erfart burde styrkes eller utbedres: Innsøking Kurslederne opplevde innledningsvis en begrenset innsøking av ungdom til kursene, samtidig som de hadde kapasitet til å ta inn flere på hvert kurs. Et spørsmål som oppstod var hvorvidt flere burde henvises til «Alle kan», eller om ungdommer som ikke ble henvist fikk andre og mer relevante tilbud om hjelp. Det ble også stilt spørsmål om hvilke vurderingskriterier som lå til grunn for henvisning, og om de øvrige veilederne i kontoret kjente kurstilbudet godt nok til å vurdere relevansen for aktuelle deltakere. Det ble besluttet å gjøre en utprøving med gjennomgang av alle aktuelle kandidater på et felles møte for kurslederne og øvrige ansatte i kontoret. Dette var et nødvendig grep for å styrke samspillet med resten av kontoret slik at kurset fungerte som et en del av kontorets helhetlige tilbud. Kurset kunne ellers stå i fare for å bli en satellitt som resten av kontoret ikke kjente godt nok til. Dette var også en relevant problemstilling for overganger mellom kurset og andre tilbud. Oppstart/oppmøte Kurslederne erfarte også at en del av ungdommene som ble henvist til kurset ikke møtte opp. Spørsmålet var hvordan de skulle få alle henviste til å møte opp og styrke ungdommenes trygghet for å komme til NAV. Det ble besluttet å tilpasse henvisningsprosedyrene ved å presentere kurslederne for den aktuelle brukeren, vise frem kursrommet og gi mulighet for å danne seg et bilde av hva de gikk til. I tillegg ga kurslederne sms-påminnelser til brukerne, og hentet om nødvendig også enkelte brukere. Dette dreide seg om å legge større vekt på de innledende fasene av arbeidet med brukerne, og styrke samspillet med veilederne som henviste ungdommene. Kursdeltakerne Det ble tidlig besluttet å ta inn ungdommer på ulike stønadsordninger, det vil si både arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, sykepenger m.m. Noen av ungdommene mottok 126

133 dessuten ikke noen form for stønad, men ble forsørget av familie eller andre inntektskilder. Å kombinere deltakere med ulike ytelser innebar at ungdommene kunne ha ulike utfordringer og årsaker for å være i kontakt med Nav. Deltakernes individuelle behov måtte stadig håndteres parallelt med at avklaringsarbeidet stort sett foregikk i grupper, noe som tidvis også medførte behov for justeringer av aktivitetene i gruppa. Selv om målgruppen primært var ungdom over 18 år, tok tidvis også ungdommer under 18 kontakt med NAV. Kurslederne besluttet å ta OT-ungdom inn i gruppa, noe som omfatter ungdom mellom 16 og 21 år. Dette var relevant for å gjøre erfaringer med denne gruppens utbytte av å delta i slike gruppetilbud uavhengig av at ungdom under 18 år falt utenfor målgruppen. Individuell tilpasning av innhold og aktiviteter Kurslederne gjorde kontinuerlig erfaringer med både planlegging, gjennomføring og tilpasning av innholdet i kursene. Spørsmål rundt hva som skulle inngå i kursene av aktiviteter, og hvilket innhold dagene skulle ha i de ulike kursbolkene var sentrale gjennom hele utprøvingsperioden. Innholdet var avklart innenfor en relativt tydelig ramme, men ulike problemstillinger som oppsto dannet samtidig grunnlag for fortløpende justeringer. Dette handlet for eksempel spesifikt om fordeling av arbeidsoppgaver og justeringer av samspillet mellom kurslederne. I tilknytning til aktivitetsdagene oppsto også spørsmål knyttet til hvordan man best kunne treffe ulike behov og ønsker i gruppa. Justeringene ble gjort ut fra kursledernes kompetanse og muligheter, og vurderinger av hva slags funksjon aktivitetene skulle ha for deltakerne. Kurslederne gjorde utprøvinger av ulike tilpasninger underveis i kursene, men en spesifikk problemstilling handlet eksempelvis om å gjøre tilpasninger for deltakere som ikke greide å delta i klatreveggen. For å gi ungdommene mulighet til å påvirke innholdet i aktivitetsdagene hadde de ønskeliste på veggen i kursrommet der brukerne selv kom med forslag som det senere ble stemt over i gruppene. Aktivitetsplaner Et av målene for utprøvingene var å styrke brukernes tilknytning til aktivitetsplanene sine. Sentrale spørsmål var hvorvidt hensikten og målene i aktivitetsplanene ble oppfylt. Andre spørsmål var knyttet til hvordan kurslederne jobbet med utformingen av aktivitetsplanene, hvilket innhold de fikk, hvilke faglige retningslinjer som ble fulgt, og med hvilke begrunnelser. Det var dessuten litt ulikt hvordan aktivitetsplanene ble anvendt, og hva som kunne bidra til å styrke brukers eiendomsforhold til aktivitetsplanene. Kursholderne ble enige om å ta ut planer fra hver og en av dem, og studere og diskutere nærmere hvordan de selv gjorde dette. Forsker gikk også gjennom noen av aktivitetsplanene. Overganger Et sentralt tema var oppfølging etter endt kurs, og et kjernespørsmål var hvorvidt brukeren skulle tilbakeføres til veileder eller fortsatt være kursleders ansvar? Det var også sentralt å finne gode måter å «fange opp» brukere som eventuelt kom tilbake etter å ha vært ute i 127

134 aktivitet. Muligheten til å trekke en ansatt fra bakland/oppfølging inn i kurset ble vurdert som en mulig løsning for å styrke overgangen fra kurs til oppfølging. Dette var et sentralt spørsmål for samspillet med resten av kontoret og samarbeidspartnere. Konklusjonen ble etter hvert at kurslederne selv tok ansvaret for oppfølgingen, noe som inkluderte både overgangene inn i relevant arbeid og aktivitet, og oppfølgingen i samarbeid med arbeidsgivere e.a. mens de var i tiltak Analyse Datamaterialet som er samlet gjennom intervjuer har vært innrettet mot de ansattes og deltakernes kvalitative erfaringsbeskrivelser fra utprøvingene. Fokus var rettet mot kursets innhold og form, og den metodiske fremgangsmåten i kurset. Samtidig var forhold som beskrev samspillet mellom Nav-veilederne og brukerne, og mellom deltakerne i gruppa også relevant. Dette var sentralt for å beskrive og forstå kurset som et gruppebasert tilbud der den individuelle oppfølgingen inkluderes inn i gruppevirksomheten. Samlet dannet målsettingene i prosjektet og temaene som ble tatt opp i samarbeidet mellom forskning og praksis grunnlag for datainnsamling og analyse på følgende måte: Prosjektmål Tidlig inngripen Stabil tilknytning til arbeid og utdanning Styrket motivasjon Eierforhold til aktivitetsplanene (Individuell tilnærming og tett individuell oppfølging) Utprøvingstema Oppstart/rekruttering OT/AAP/SOS Individuelle tilpasninger Oppgavefordelinger Første oppmøte Fullføre kurset Utforming og anvendelse Forskningsspørsmål Hvem passer inn? Prosess/innhold: Hvordan styrke tilknytning til arbeid gj. kursgrupper? Hva/hvordan motiveres brukerne? Utbytte av å delta? Hvordan utformes og anvendes aktivitetsplanene? Hvilket forhold har brukerne til planen? Hvordan ivaretas overgangene? Teoretiske tema Typer grupper og gruppedannelse Gruppeprosesser Gruppeledelse Faser i arbeidsprosessen Vekslinger mellom individ og gruppe 128

135 Resultater Tidlig inngripen Hva innebærer det? Tidlig intervensjon med ungdom som oppsøkte NAV var et sentralt mål. Med det betydde både å unngå at kontakten tidsmessig ikke skulle være for langvarig, og tidlig inngripen i forhold til denne gruppens unge alder. Dersom ungdom søkte sosialhjelp var det ofte relevant å rekruttere ungdommene til kurs ved deres første kontakter med NAV. Mange av disse ungdommene bodde fortsatt hjemme hos sine foreldre, og kunne derfor også stå i fare for å bli gående ledige uten nødvendig oppfølging fra NAV. Dette ble også bekreftet gjennom individuelle intervjuer. Flere av ungdommene fortalte at de ble sendt til NAV av foreldre som var oppgitte over at de ikke hadde tilknytning til arbeid og aktivitet. Noen fortalte også at de drøftet invitasjonen til å delta på kurs med sine foreldre før de besluttet å starte. I tidlige intervjuer med veiledere i mottak og oppfølgingsteam fremkom det at ungdommene også kunne være ambivalente til om de passet inn i «Alle kan». Noen kunne føle stigma eller utrygghet i forhold til å delta i gruppe, eller uvilje mot å delta i gruppe med andre man «kjente til fra før». Men ifølge intervjuer med ungdom som hadde deltatt på kurs utviklet det seg samtidig også positive rykter om «Alle kan» underveis i utprøvingene, noe som ga en motsatt effekt. Presentasjon av kursholderne og å vise kursrommet i forkant var imidlertid viktig, og det kunne skje i tilknytning til møter i mottak siden de holder til i samme lokale. For ungdom som mottok arbeidsavklaringspenger var deltakelsen i kurset viktig for å motarbeide varig arbeidsuførhet, og for å tilføre et ressursperspektiv i oppfølgingsarbeidet. I intervju med veiledere fra mottak og oppfølging fremkom det at AAP-mottakere gjerne burde inkluderes i kurset tidlig for å få hjelp til å vurdere sine evner til å delta i aktiviteter. Dette kunne erstatte noe de selv syntes var vanskelig å tilføre. En veileder sa: «Når de først er inne i AAP blir det fort «for sent», og det blir vanskelig å snu løpet». En annen veileder påpekte også både størrelsen på stønaden og et ensidig fokus på sykdom kunne bli et hinder for mulig positiv utvikling. «Når vet man at sykdom er et varig hinder?» var et spørsmål disse veilederne løftet frem under intervju. For OT-ungdom var muligheten for å delta i kurs viktig for å styrke muligheten for å gå tilbake til skolen. Det som var viktig for denne gruppen var både motivasjonsarbeid, og avklaringer knyttet til skolerett og alternative skoleløp relevant hjelp. Men kursets tette kontakt med OT-tjenesten var også et viktig bindeledd mellom NAV, ungdommene og skolen. I følge intervju med OT-ungdom som hadde deltatt på kurs, fikk de en «annerledes veiledning» samt at de dro nytte av å være sammen med andre som også sto uten aktivitet. «Her handler det om oss, på skolen var det mer fokus på klassen eller tema utenfor oss selv», sa en av ungdommene under intervju. De mente også at de fikk en form for oppfølging som også burde vært implementert i skolen. Mens de gikk på skole var «ordentlige» samtaler som handlet om årsaker til at de ikke mestret skolen, eller hva som skulle til for å unngå at de sluttet, så å si fraværende ifølge ungdommene. 129

136 Å samle deltakerne i gruppe hva slags type gruppe er «Alle Kan»? Kursledernes erfaringer fra utprøvingene var at det fungerte godt å ha bredt sammensatte grupper som inkluderte både ulike stønadsformer og årsaker til å stå utenfor arbeid og aktivitet. Samtidig var gruppene også relativt homogene med tanke på kjønn og alder der de fleste deltakerne var gutter i 20-årsalderen. Kurslederne opplevde imidlertid at innholdet og aktivitetene samlet gruppedeltakerne på tross av alder, kjønn og problemområder. Forskers observasjoner støtter også dette inntrykket. En årsak til det kan være at aktiviteter knyttet til jobbsøk var hovedfokus i kurset, samtidig som ulike begrensninger også ble tematisert uten at de gikk i dybden med å dele detaljer med hverandre. Dette gjør at de kan samles om noe felles, samtidig som det som skiller dem ikke løftes frem i gruppa. Når ungdommene beskrev kursets innhold og aktiviteter la de først og fremst vekt på jobbsøk og utredning av praktiske muligheter. Prosessuell egenutvikling ble mindre betonet i intervjuene, men samtidig beskrev ungdommene at de startet med å reflektere rundt hvem de «er» som arbeidssøkere. De diskuterte også ulike oppfatninger og følelser som var relevante i situasjonen som arbeidssøkere. Dette beskrev de som nyttig, men sosialt samhold og aktiviteter ble likevel beskrevet som et positivt innslag i kurset, og som noe som gjorde det «artig» å være med på. Å møte andre og ta del i ulike arbeidsoppgaver sammen, ble trukket frem som viktig. Gruppearbeid, lunsj og aktiviteter ble generelt sett beskrevet mer som en «bonus», enn som et faglig begrunnet innhold i kurset. I følge Zastrow (2012) kan ulike typer grupper beskrives teoretisk ut fra gruppenes ulike funksjoner og målsettinger med å samles. Han viser til rene samtalegrupper som vanligvis også har andre mål enn samtalen, og aktivitetsgrupper som kan ha fokus på rehabilitering eller opptrening av konkrete ferdigheter. Det finnes dessuten utdanningsgrupper som fokuserer på utvikling og læring rettet mot spesielle læringsområder, og på mer oppgaveorienterte grupper som fokuserer på spesielle oppgaver som skal utføres e.l. Dessuten finnes problemløsende grupper eller fokusgrupper som likner på de oppgaveorienterte gruppene. Det sentrale i denne sammenhengen er at «Alle kan» på mange måter rettes inn mot alle disse gruppefunksjonene. Hensikten var å løse problemer knyttet til manglende tilknytning til arbeidslivet gjennom samtaler om veien mot arbeid og aktivitet. Samtidig inngikk konkrete oppgaver og aktiviteter i kurset som skulle bidra til å styrke både sosiale og oppgaveorienterte ferdigheter. Dette var kursets mest uttalte og tydelige funksjon. Men selv om tilknytning til arbeid og aktivitet er hovedfokus, dreide de problemløsende aktivitetene seg også om mer underliggende og individuelle tema som nettverk, familie, økonomi, psykiatri, mv. Sosial trening var også sentralt for eksempel ved at enkeltpersoner ble tatt til side for å reflektere over øvrige gruppemedlemmers reaksjoner og tilbakemeldinger, eller når noen trengte støtte eller utfordring i forhold til deltakelsen i gruppa. Grupper som fokuserer mer på å overkomme sosiale eller personlige problemer, eller jobbe med holdninger og adferd betegnes av Zastrow (2012) ofte som selvhjelpsgrupper eller 130

137 gjensidig hjelp-grupper. I tillegg nevnes også behandlingsgrupper eller mer terapeutiske grupper som er rettet mot behandling av mer alvorlige problemer og lidelser, eller å øke deltakernes interpersonlige bevissthet (ibid). Kurslederne mente at gruppene ikke kunne karakteriseres som selvhjelpsgrupper fordi deres ledelse var såpass tydelig, men samtidig mente de at deltakerne opplevde støtte hos hverandre. Deltakerne ga i intervju uttrykk for at de både hjalp og støttet hverandre når de gjorde ulike oppgaver, men at de ikke delte dypere problemer eller indre prosesser med hverandre. Dette illustrerer til dels også at gruppene ikke bar særlig preg av å gå i dybden på alvorlige problemer eller lidelser, men at de først og fremst var rettet mot lettere sosial trening og oppgaveorientert problemløsning. Problemene kunne likevel være både komplekse og sammensatte, men individuell dybdeproblematikk ble i større utstrekning fulgt opp på individnivå. Hvordan formes de ulike gruppene fra gang til gang? Hva påvirket gruppestrukturene? Teoretiske perspektiver på gruppestrukturer er relevante i forhold til sammensetning av grupper og relasjonsbyggingen som skjer i gruppene. I følge Lewin (1952) ser man gjerne en samling individer som en gruppe, men han påpeker at det er relasjonene som medlemmene utvikler som skaper gruppen. Det innebærer en forståelse av at enhver gruppe er forskjellig avhengig av relasjonene som utvikles mellom medlemmene. Forholdet mellom medlemmene, og medlemmenes forhold til gruppen har på ulikt vis påvirket forståelsen av grupper innen gruppepsykologien. Noen hovedlinjer er at gruppen forstås som attraksjonsstruktur, som over- og underordninger eller som rollespill. I «Alle kan» er disse relevante for å belyse hvorvidt deltakerne tiltrekkes av hverandre fordi de har likhetstrekk, om det dannes hierarkier blant deltakerne, og om de inngår i et rollespill knyttet til forventningene som stilles gjennom kurset. I følge kurslederne var ikke hierarkier, eller tydelige over- og underordninger synlige i gruppene. Det så heller ikke ut til at det dannet seg smågrupperinger eller «klikker», selv om noen deltakere kjente hverandre litt fra før, eller fikk en god tone. Imidlertid var noen mønstre gjenkjennbare som stadig gikk igjen i gruppene. Disse kunne for eksempel beskrives i lys av ulike roller der en deltaker var ledende og svært aktiv, mens en annen var mer tilbakeholden og stille. I følge kurslederne var det også typisk at en person tok rollen som «klovn», en person var alltid litt mer utfordrende og kverulerende, mens en annen var forsvarer for andre. En fremtredende omsorgsperson var også vanlig, samt at enkelte alltid var mer tilbakeholdne. Men gruppemedlemmene endret også rollene sine i ulike situasjoner. For eksempel var det vanlig at enkelte kunne være stille i storgruppa, mens de ble mer aktive og tok ansvar i smågruppene. Noen skiftet også væremåte når de kom ut av gruppa, og for eksempel inn i tiltak eller i individuelle samtaler. Stabil tilknytning til arbeid og utdanning Hva skal til? Kursdeltakerne ga uttrykk for at de satte pris på at kurset både ga individuell oppfølging og hadde jobbrelaterte aktiviteter. Selv om mye av aktiviteten foregikk med alle deltakerne samlet, følte de likevel at oppfølgingen var individuell ved at jobbsøknadene, cv-skriving og 131

138 egeninnsats dreide seg om den enkeltes behov. Når kurslederne for eksempel anvendte kartleggingsverktøy som Jobpics forgikk dette i individuelle samtaler. En ungdom uttalte: «Jeg lærte noe nytt, og fikk til å se muligheter og gjøre valg.» Jobpics var ikke noe alle fikk tilbud om, men flere deltakere uttalte at de opplevde kurset motiverende og at det bidro til at de ble klare over egne muligheter på flere områder. Den innledende delen av kurset som handlet om personlige ønsker og erfaringer, var viktig for å skape trygghet i gruppa. Det så ut til at dette særlig var viktig for å få tilhørighet og trygghet til kurslederne. Som gruppemedlemmer ga de i intervju uttrykk for at de var der i «samme ærend», noe som i utgangspunktet bidro til å samle dem. Men deltakernes fokus så først og fremst ut til å være rettet mot kurslederne og det de satt i gang, mer enn på hverandre. Aktivitetene var altså det som primært samlet gruppemedlemmene. Arbeidet med søknader, cv, jobbintervju bidro til at ungdommene utviklet seg som selvstendige arbeidssøkere ved at de forsto hvordan de kunne gå frem og hva som var viktig ut fra et arbeidsgiverperspektiv. Mange ga i intervju uttrykk for at de tidligere visste lite om hvordan de skulle gå frem, og at de tidligere bare hadde fått råd hos foreldre eller lærere. En av ungdommene sa: «Vi får et anna syn på hvordan ting fungerer. Hvordan arbeidsgivere ser deg og søknadene dine og sånt.» Men det fremkom også at det var viktig for ungdommene å bli sett med andre øyne. Flere påpekte at det var berikende å bli sett på som ansvarlige voksne, med ressurser og muligheter til å utvikle seg som personer. Kurslederne hadde en plansje på veggen med navn på kursdeltakerne og avkryssing etter hvert som oppgaver som søknad, cv, jobpics, mv. ble gjennomført. Dette satte kursdeltakerne pris på: «Det er jo veldig enkelt og strukturert, og du vet hva du skal forvente». Dette ble fremhevet av de fleste. Samtidig påpekte enkelte at det også kunne oppstå behov for individuell tilpasning, og at et forutsigbart og målrettet opplegg ikke nødvendigvis passet for alle: En ungdom sa i intervju: «Gruppedeltakerne er forskjellige, og har ulike behov. Kanskje man burde delt opp mer i forhold til hva en trenger?» Men under intervjuene var det en tendens til at ungdommene heller kommenterte hva de mente andre kunne føle, enn hva som gjaldt dem selv. Slike utsagn var derfor ikke entydige. Noen oppfattet at kurset på forhånd hadde oppgaver som bygde på klare hensikter. En fordel med avklarte oppgaver var at innholdet ble forutsigbart, men samtidig kunne dette fokuset tilsløre brukers oppmerksomhet om de sosioemosjonelle arbeidsprosesser som også inngikk i kurset. En ungdom uttalte at: «Kurset passer ikke for de som ikke vet hva de vil.» Dette sitatet kan tyde på at brukeren først og fremst så kurset som et oppgaveorientert kurs rettet mot på forhånd avklarte mål. I dette tilfellet så det ut til at denne brukeren satte pris på at han selv visste hva han ville, og at han oppfattet det som en forutsetning for å ha utbytte av å delta. Samtidig var aktivitetene i kurset også rettet mot å finne ut av hva man vil, noe flere av informantene fortalte at de trengte hjelp til. Flere fortalte at de fikk større klarhet i hva de ville gjøre videre, samtidig som nettopp dette også er en vanskelig beslutning for ungdom generelt. Kombinasjonene mellom klare oppgaver, løsere refleksjoner og sosialt samvær var 132

139 derfor nyttige ved at deltakerne måtte tenke og dele refleksjoner med hverandre. Variasjonene så dessuten ut til å være viktig for ungdommenes trivsel under kurset. Et spørsmål var om gruppearbeid, lunsj og aktivitetene på fredager var en sekundær bonus, eller en forutsetning for at kurset skulle fungere godt. Ungdommenes svar på dette var ganske unisont at det var noe de satte pris på, og at det løftet kurset og gjorde det «artigere» å delta på. En ungdom sa under intervju: «Aktiviteter og gruppearbeid er viktig for å holde på folk. Det er viktig for å unngå å snakke folk lei.» Når brukerne i intervjuene ble spurt om de bidro i utformingen av kursets form og innhold, fremgikk det at de oppfattet at det som skulle inngå i kurset var planlagt, og at kurslederne fulgte noen faste prosedyrer og fremgangsmåter. De fleste påpekte dette, men var også tydelige på at de mente de kunne komme med innspill underveis, og at disse ble tatt på alvor. En bruker illustrerte dette slik: «De bestemmer retningen og hensikten, men vi påvirker hvordan det blir. For det er vi som gjør det.» Eierforhold til aktivitetsplanene Et ledd i tett individuell oppfølging Aktivitetsplanene var et av målene, men ble likevel lite fokusert på i forskningssamarbeidet. Dette kan skyldes at aktivitetsplanene hovedsakelig inngikk i oppfølgingsarbeidet etter kurset, noe som betydde at veilederne tok opp arbeidet med aktivitetsplanene etter kurset. Brukerne hadde heller ikke noe sterkt forhold til egne aktivitetsplaner da de ble spurt om dette under intervju. I løpet av prosjektperioden utviklet oppfølgingsarbeidet etter gjennomført kurs seg til å bli et ansvarsområde kurslederne selv tok hånd om. Innledningsvis var oppfølgingsarbeidet tiltenkt andre veiledere i kontoret, og aktivitetsplanen var sentralt i overgangen fra kursleder til andre veiledere. Dette ble imidlertid etter hvert organisert ved at kurslederne selv tok ansvar for ungdommene til de var etablert i en varig tilknytning til arbeid eller utdanning. En svakhet ved dette var at kurslederne sto i fare for å opparbeide store arbeidsmengder. Men samtidig viste det seg også at med oppstart av nye kurs hver 7. uke, greide kurslederne å holde kontinuitet i arbeidet med både å lede kurs for nye deltakere, og oppfølging av tidligere deltakere. Oppfølgingsarbeidet avtok dessuten i intensitet når ungdommene i tillegg fikk oppfølging gjennom deltakelse i tiltak, arbeid eller utdanning. Slik oppfølging kunne ofte vare i opptil 1 år, men det var vanligvis de 3 første månedene etter endt kurs som var hektiske. Kurslederne ønsket også at det ikke måtte gå mer enn 6 uker mellom hvert kurs, fordi man da kunne stå i fare for at nye ungdommer som henvendte seg til NAV ble gående uten avklaringstiltak. Et argument for å gjøre oppfølgingsarbeidet på denne måten var at kurslederne ønsket å ivareta kontinuiteten og intensiteten i arbeidet som bygde på en allerede etablert samarbeidsrelasjon. Muligheten for å være fleksibel og tilpasningsdyktig i oppfølgingsarbeidet ble også styrket av at bruker og kursleder kjente hverandre og kunne videreførte et allerede veletablert samspill. Aktivitetsplanene som arbeidsredskap Kurslederne var klare på at aktivitetsplanene kan utformes og anvendes på svært ulike måter. De la vekt på at planene bør omfatte flere livsområder og helhetlig tenkning for å dekke 133

140 brukernes behov. Det innebærer imidlertid at planen favner langt bredere enn livsområdene som er rettet mot arbeid og aktivitet i NAV. Arbeidsplanen bør etter kursledernes erfaringer anvendes som prosessredskap eller arbeidsredskap der målene justeres underveis i samspill med brukerne. Det innebar at delmål og oppgaver kontinuerlig tilpasses brukers behov og situasjonsbetingede forhold. Aktivitetsplan i oppfølgingsarbeid Kurslederne var også klare på at de så oppfølgingen og aktivitetsplanen som en forutsetning for å hjelpe ungdommene ut i arbeid. Oppfølging innebar blant annet å forberede ungdommene på overgangen til arbeid eller tiltak, og å følge ungdommene opp i forhold til ulike konkrete deloppgaver. Dette gjaldt også kontakt med andre aktører i hjelpeapparatet eller med skole og arbeidsgivere. Dette illustrerer et bredt spekter av oppfølgingsoppgaver som kurslederne tok ansvar for. Men dette var ifølge kurslederne også oppgaver de ikke hadde tilstrekkelige rutiner for å dokumentere. Mye av oppfølgingsarbeidet skjedde fortløpende i form av sms, og telefoner, noe de arbeidet med å dokumentere regelmessig. Ungdommenes eierforhold til aktivitetsplanene Kurslederne la vekt på at ungdommene selv måtte sette målene underveis i oppfølgingsarbeidet. Dette ville styrke deres eierforhold til aktivitetsplanene. Samtidig hadde ungdommene ulike forutsetninger for å bruke aktivitetsplanen aktivt. Det var dessuten individuelt betinget hvorvidt brukerne greide å forholde seg til et dokument og tenke på det som et arbeidsredskap. En av kurslederne påpekte: «Ungdommene har kanskje ikke det samme overblikket over det som står i en slik plan som vi har». De mente at poenget først og fremst var å styrke eierforholdet til deloppgavene som inngår i planen, noe de måtte arbeide med kontinuerlig. Gruppeledelse Kurslederne la vekt på at de hadde ulike egenskaper, styrker og svakheter. De ønsket derfor å utfylle hverandre, og å la seg utfordre av å observere hverandres fremgangsmåter. Generelt ga ungdommene uttrykk for at de oppfattet kurslederne som nærværende, interesserte og aktive. De beskrev kurslederne som humørfylte og engasjerte, men påpekte også at de var svært effektive. Kombinasjoner mellom det å bry seg, og å være effektive ble ofte trukket frem og typiske eksempler på utsagn fra brukerne var: «Kurslederne bryr seg» eller «Tre kursledere er effektivt. Vi merker at de bryr seg.». Kurslederne var selv opptatte av at deres travle hverdag ikke skulle virke nevneverdig inn på kursdeltakerne, noe som illustrerer vekslingene mellom tidspress og de mer tålmodige prosessene de måtte stå i. Generelt hadde kurslederne ulik personlig stil og fordelte også ansvar for ulike oppgaver mellom seg. Shein (1988) legger vekt på kontekst og samspill, og ser lederskap som en komplisert prosess som avhenger av både oppgavens karakter, gruppens situasjon og organisatorisk tilknytning. I «Alle kan» utformet kurslederne kurset ut fra deres organisatoriske tilknytning, og tok hovedansvar for ulike oppgaver ut fra oppgavens karakter. 134

141 Selv om oppgavene ikke kunne skilles klart fra hverandre skjedde slike fordelinger for eksempel både i forhold til praktiske oppgaver, sosiale og emosjonelle prosesser, og oppgaveorienterte aktiviteter. Det finnes mange teorier og forestillinger rundt gruppeledelse (Olsson og Martin, 2012; Zastrow, 2012; Trotzer 2006). En av disse tilsier at gruppers samspill avhenger av lederens personlighet og formål (Olsson og Martin, 2012). Ut fra denne forståelsen kan en også tenke seg at personlig stil påvirker hva slags oppgaver man tar hovedansvar for. I tilknytning til kurslederne kan dette relateres til ulike beskrivelser av stadier og faser i gruppeprosessen (Olsson og Martin, 2012). Kurslederne mente selv at de til en viss grad fordelte hovedansvar mellom seg ut fra hva som typisk inngår i de ulike fasene. Faseinndelingen inkluderer ofte innledende prosesser som handler om å trygge deltakerne, avklare hensikt og rolle, og etablere et trygt gruppeklima. Denne fasen skilte seg noe fra den mer oppgaveorienterte arbeidsfasen der gruppa gjennomførte mer konkrete arbeidsoppgaver. At kurslederne selv tok ansvar for oppfølgingsarbeidet innebar for øvrig at avslutningsfasen ble annerledes enn den ville vært ved overgang til en annen veileder. I følge kursdeltakerne var det i de innledende fasene viktig å være litt åpen. En av ungdommene sa under intervju: «Viktigste er å ha en løs og ledig tone slik at det blir litt avslappet og uformelt». Men for kurslederne var det i denne fasen også nødvendig å arbeide for å få alle med som mest mulig aktive deltakere. Ungdommene delte tanker om hvordan dette kunne gjøres. En av ungdommene anbefalte under et gruppeintervju et inkluderende grep som kunne styrke de som var tilbakeholdne: «Bruk de som er tilbakeholdne som eksempler og løft de fram!» En annen kursdeltaker repliserte imidlertid med at ting kun var skummelt i begynnelsen, og at man ikke måtte være for redde for å utfordre: «Ikke vær for forsiktig med de tilbakeholdne, Pønk på! Panikken gir sæ! Men spør først om det er greit å bruke de som eksempel.» Kursdeltakerne kommenterte også den arbeidsfasen der de arbeidet med søknader, cv og jobbintervju, og påpekte at det var denne fasen av kurset som var «effektiv». Poenget var at kurset koblet oppgaveorienterte og sosioemosjonelle arbeidsprosesser (Olsson og Martin, 2012) der sosiale aspekter og emosjonell støtte ble kombinert med konkrete oppgaver knyttet til hensikten med kurset. Dette handler også om å koble prosess og innhold, noe som er et grunnleggende perspektiv for sosialfaglige arbeidsprosesser (Shulman, 2003; Levin, 2004). I evalueringene ser vi også at kursdeltakerne legger ulik hovedvekt på hva de har opplevd gjennom kurset. Noen brukere trekker frem det sosiale mens andre trekker frem det konkrete arbeidet med å søke arbeid og aktivitet Oppsummering Faglige begrunnelser Det gruppebaserte kurstilbudet er virksomt på følgende måter: Kontinuitet: Kontinuitet i samhandlingen bidro til å styrke forutsigbarheten i kontakten med ungdommene, noe som også reduserte faren for brudd i samhandlingen. Kontinuitet i 135

142 samspillet bidro dessuten til at ungdommene inntok en mer aktiv posisjon. Avklaringer gjennom individuelle samtaler over tid kan i motsatt fall medføre at ungdommene i perioder får en mer avventende og passiv posisjon. «Gruer meg litt til å gå tilbake til ingenting å stå opp til» «Førsteuka etter kurset kommer til å bli ganske dau» (Sitat kursdeltaker) Intensitet: Intensiteten i samhandlingen bidro til at ungdommene åpnet seg og delte relevante tanker og ønsker. Dette medførte at ungdommene følte seg sett og hørt, og at endringsprosessen opplevdes mer sammenhengende enn den vil gjort i en mer fragmentert samspillsprosess. For ungdommene ga denne arbeidsformen en mulighet til å jobbe jevnt og intensivt med motivasjon og egne mål i samspill med Nav og med hverandre. «Her handler det om oss, på skolen var det mer fokus på klassen eller tema utenfor oss selv» (Sitat kursdeltaker) Samspill: Kontakten mellom brukerne og Nav-veilederne under kurset hadde en brobyggerfunksjon som skapte en positiv tilknytning til NAV blant annet på grunnlag av at samhandlingen inkluderte ungdommens deltakelse. Idealet om brukermedvirkning ble styrket gjennom kursdeltakelsen: «De bestemmer retningen og hensikten, men vi påvirker hvordan det blir. Fordi det er vi som gjør det». (Intervju med kursdeltaker) Produktive utfall: Kursdeltakelsen dannet et tydeligere grunnlag for videre oppfølging, samt at ungdommene så ressurser og muligheter. I tillegg til at oppfølgingsarbeidet ble avklart raskere, modnes ungdommene også som selvstendige arbeidssøkere gjennom kursdeltakelsen. Samspillsformen bidro også til kvalitativt bedre arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner, noe som sammenfalt med arbeidsoppgaver NAV ellers ville gjennomført på grunnlag av individuelle samtaler. Nav-ansatte opplevde dermed at kurstilbudet er en effektivisering av Navs samlede arbeidsoppgaver for brukergruppen. «Tre kursledere er effektivt. Vi merker at de bryr seg.» (Intervju med kursdeltaker) Faglige krav: En forutsetning var at kursene ble ledet av kompetente kursholdere. Å lede slike kurs krever bred og sammensatt kompetanse, samt evne til å engasjere seg i samhandlingen med ungdommene. Resultatmål Tidligere avklaring: Utprøvingene viser at de gruppebaserte kursene har bidratt til å korte ned avklaringsperioden som ellers kan trekke ut i tid i form av mindre hyppige individuelle samtaler. Ressursbesparende: Kurset har vist seg å være ressursbesparende ved at avklaringsarbeidet gjennomføres i grupper med flere ungdommer samlet. Gruppeprosesser førte til raskere avklaring av muligheter og behov. I tillegg har det gitt mer effektive resultater ved at samarbeidet mellom ungdommene og Nav ble intensivert og ga grunnlag for mer treffsikker oppfølging. 136

143 Konstruktivt samspill med Nav: Det tette samspillet mellom ungdommene og Nav medførte at samarbeidet opplevdes konstruktivt og positivt av ungdommene, noe som styrket brukernes medvirkning og selvstendighet i samspillet med Nav. Kvalitativt bedre avklaring: Gruppearbeid bidro til prosesser som gir kvalitativt bedre arbeidsevnevurderinger og arbeidsplaner for den enkelte ungdom som deltok. Dette er arbeid som ellers måtte gjennomføres som individuelle samtaler mellom den enkelte ungdom og NAV-veileder og som vanligvis vil ta lang tid. Kursgrupper på Jobbhuset, NAV Midtbyen og NAV Østbyen Av Anne Moe Bakgrunn Arbeid med grupper i Lademoen bydelshus, omtalt som Jobbhuset, har pågått i mange år. Det startet med et prøveprosjekt for sosialhjelpsmottakere allerede i 1998, og senere ble tilbudet utviklet som kurs innenfor tiltaksenheten Arbeid og kompetanse (AK), Trondheim kommune. I perioden forgikk prosjektet Aktiv Start ved Jobbhuset som en del av ungdomssatsningen, og som et kurstilbud til ungdom med vilkår for å motta sosialhjelp. Lederne som sammen med brukerrepresentanter etablerte og utviklet gruppearbeid som kurs, la avgjørende vekt på at deltakende ungdommer skulle sikres reell påvirkning i utforming av aktiviteter og daglig samhandling i kursene. Ungdommene skulle være aktive deltakere og betegnelsen deltakere ble anvendt i stedet for brukere som er vanlig på sosialhjelpsmottakere. Deltakere og ansatte skulle jobbe side om side og bl.a. dele pauserom, måltider og ha adgang til uformelle samtaler i daglige aktiviteter. Tidligere kursdeltakere som ikke var kvalifiserte til å gå ut i jobb eller arbeidspraksis, fikk intern praksis som assistenter på kursene (Lysø, Samuelsen og Tronvoll 2012). Aktiv Start på Jobbhuset var ett av 15 prosjekter med pågående utviklingsarbeid rettet mot ungdom som ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet i perioden (Frøyland, Maximova-Mentzoni og Fossestøl 2016; Frøyland og Fossestøl 2014; Frøyland 2012). Evalueringen omhandlet utviklingsforsøk og utviklingsarbeid i oppfølging av ungdom innenfor NAV. I evalueringsrapportene diskuteres ulike modeller og samarbeidsformer i oppfølging av utsatt ungdom diskuteres (ibid.). Aktiv Start ble beskrevet som en 5-ukers jobbklubb, et «motivasjonskurs» der ungdommene prekvalifiserte seg til tiltak/praksisplass etterfulgt av individuell oppfølging og praksis/arbeidstrening med praksis. Aktiv Start ble reetablert som Jobbhuset ved et samarbeid mellom NAV Midtbyen, NAV Østbyen og Trondheim kommune i Tilbudet rettet seg mot unge sosialhjelpsmottakere i alderen år. Kursvirksomheten har vokst de senere årene ved at det arrangeres flere kurs enn før, flere ungdommer deltar og staben av ansatte er utvidet. 137

144 Utprøving av arbeidsmetode Jobbhuset deltok fortsatt i evalueringsprosjektet om oppfølging av ungdom da prosjektet Praksis og kunnskapsutvikling i NAV startet. I dette prosjektet valgte de å prøve ut gruppearbeid med en ny målgruppe, nemlig ungdom som mottar Arbeidsavklaringspenger. De valgte også utprøving av brukerstyrte evalueringer av kurs. Ifølge handlingsplanen fra Jobbhuset omhandlet utprøvingene (Jobbhuset 2014): Gruppearbeid med en annen målgruppe. Ønsket var å prøve ut gruppemetodikken med ungdommer i alderen år som mottok Arbeidsavklaringspenger. De ønsket å finne ut om denne formen for oppfølging var hensiktsmessig og effektiv for denne gruppen. Brukerstyrt evaluering, - bedre avklaring og oppfølging gjennom brukerevaluering for å kvalitetssikre arbeidet systematisk. Problemstilling For å utvikle forskningsbasert kunnskap om Jobbhusets utprøvinger oppfatter vi følgende problemstillinger som mest sentrale: 1. Kursgrupper for ungdom som mottar AAP: a) Hva er viktig kunnskap om og i gruppearbeid som metode rettet mot ungdom som mottar AAP? b) Hvilke resultater gir kursene, og passer metodikken for ungdom som mottar AAP? 2. Brukerstyrte evalueringer som arbeidsmetode: a) Hva er viktig kunnskap om og i brukerstyrte evaluering som arbeidsmetode? b) Hvilke resultater gir brukerstyrt evalueringer? Kunnskap om disse problemstillingene skal bidra til utvikling av praksis og gjøre den mer kunnskapsbasert Fremgangsmåte samarbeid mellom praksis, forskning og brukere på Jobbhuset I praksis og kunnskapsutvikling der det skal prøves ut nye arbeidsmetoder og effekten skal dokumenteres, vil et samarbeid mellom praksis og forskning øke mulighetene til å lykkes. Brukere er også en del av praksis og vil ha en naturlig plass i samarbeidet. Ansatte på Jobbhuset og aktuelle forskere samt prosjektledelsen hadde flere møter i den første fasen av prosjektet for å komme fram til hva vi kunne samarbeide om, hvordan og hva som skulle gjøres. Vi ville samarbeide for å utvikle kunnskap om situasjonen før utprøving av arbeidsmetoder (T0), utprøvingen(e) (T1) og resultatene/effektene av utprøvingene (T2). I starten var prosjektet og målsettingene noe forvirrende og vi famlet, men det ble skapt et grunnlag for samarbeid. Ansatte som var en del av utprøvingene i prosjektet deltok i samarbeidet mens den lokale prosjektkoordinatoren på Jobbhuset hadde ansvar for å koordinere prosjektaktivitetene som involverte de ansattes samarbeid med forskere. 138

145 Underveis har Jobbhuset arrangert fagmøter for ansatte, både de som deltok i prosjektet og øvrige ansatte. NAV-veiledere fra NAV Midtbyen og NAV Østbyen som arbeidet med ungdom og mottakere av AAP, ledere/avdelingsledere ved NAV-kontorene og prosjektledelse praksis ble invitert og deltok på møtene. Det varierte noe hvem disse personene var. NAV-veilederne var viktige samarbeidspartnere for Jobbhuset i forbindelse med henvisning av ungdommer til kurs, men også i oppfølging etter fullført kurs. Forskerne fikk forespørsler om å presentere relevant kunnskapsstatus og foreløpige resultater fra prosjektet på møtene. Våre presentasjoner og diskusjoner ble tilpasset tema og problemstillinger som kunne være av interesse for en stor gruppe møtedeltakere av ansatte på Jobbhuset, deres samarbeidspartnere og ledere. Spørsmål knyttet til detaljer om innhold og prosesser i forbindelse med utprøving av nye arbeidsmetoder som tre-fire ansatte var involverte i, var lite egnet som diskusjonstema i disse fora. I tillegg har vi hatt presentasjoner om kunnskap og analyser av data om utprøvingene på de lokale nettverkssamlinger og arbeidsgruppemøter innenfor prosjektorganisasjonen. Presentasjonene har blitt oversendt til prosjektleder og/eller prosjektkoordinator. Alle møtepunktene innenfor prosjektet har vært nyttige samarbeidsfora som har gitt kunnskap om aktuell situasjon, for å gjøre møteavtaler og avtale dataproduksjon samt diskusjon om dataanalyse. Det har også vært egne møter med kursledere som arbeider med utprøvinger der vi har diskutert innhold, prosesser og resultater i utprøvingene. Prosjektkoordinator, prosjektleder og/eller representant fra NAV Sør-Trøndelag har også deltatt på møtene Metodisk tilnærming og datainnsamling Kvalitativ tilnærming med intervju var den beste måten å fremskaffe data og kunnskap om innholdet i praksis når det gjaldt erfaringer fra både ansatte og deltakere. Vi var interessert i innholdet i gruppearbeidet, men også kontekst og struktur var viktige tema da slike forhold påvirker arbeidet. Gruppearbeid kan foregå på mange ulike måter, og vi ønsket faglig kunnskap om gruppearbeidet på Jobbhuset, både slik det foregikk før og under utprøvingen samt hvilke resultater utprøvingen har gitt. Vi ønsket også kunnskap om innholdet i brukerstyrte evalueringer og hvilke resultater det ga. Intervju med kursledere, deltakere, assistenter og prosjektkoordinatorer har vært en viktig datakilde. Intervjuene har vært individuelle eller i gruppe. Prosjektkoordinator og kursledere har vært behjelpelige med å rekruttere og tilrettelegge intervjuene. Kurslederne var lett tilgjengelige for intervju, og vi har hatt mange interessante diskusjoner i intervjuene og ellers i samarbeidet og møtene vi har hatt. Prosjektkoordinator og kursledere har også organisert intervjuene med ungdom til tidspunkt det var størst mulighet for at de ville møte opp. Likevel opplevde vi noen ganger at de ikke møtte til avtale. De fleste ungdommene har vært interessert i å formidle sine erfaringer og synspunkter, men det har vært situasjoner der noen ikke har hatt interesse av å formidle eller vært komfortable med intervjusituasjonen. Slike situasjoner måtte løses der og da, gjerne ved å avslutte ganske raskt. De ungdommene som er intervjuet har gjennomført kurs, og flere av dem har også vært assistenter. 139

146 Dataproduksjon med intervjuer ble delt inn i tre faser: 1) Baseline om situasjonen før utprøving 2) Utprøving av arbeidsmetoder 3) Resultater av utprøvingene. I den første fasen av dataproduksjon var fokus arbeidsmetoden eller gruppearbeidet som ble anvendt før utprøving av ny arbeidsmetode. Vi intervjuet to erfarne kursledere og fem ungdommer i gruppe i tillegg til fire individuelle intervju med ungdom som nettopp hadde deltatt på kurs. Den andre og tredje fasen har vært noe sammenfallende. Utprøvingen av gruppearbeid for ungdom som mottok AAP pågikk i perioden januar 2015 juni 2016, dvs. 1 ½ år, mens ungdommene deltok på kurs i tre eller fire uker (den første tiden varte kursene i tre uker, men ble etter hvert utvidet til fire uker). Kursledere ble intervjuet i to tidsperioder, underveis og ved avslutning. Det ble utført 6 individuelle intervjuer med kursledere og 2 intervju og møter i gruppe. Vi intervjuet 10 grupper med ungdom. Gruppestørrelsen varierte fra 4 10 ungdommer. I tillegg intervjuet vi en gruppe ungdommer som bestod av bare assistenter. Det kom fram at assistentene hadde noen utfordringer med sin rolle som assistenter. For å imøtekomme assistentenes behov ble det avtalt og gjennomført en senere refleksjon i grupper med dem. Det første intervjuet ble transkribert og analysert, og relevante tema fra intervjuet ble løftet fram og reflektert over i gruppen med assistenter. Forsker var prosessleder i disse refleksjonene. Samme prosess ble gjentatt med en ny gruppe med assistenter. Alle intervjuene er tatt opp på lydfiler og transkribert. I dataproduksjon knyttet til brukerstyrt evaluering har forskere deltatt på tre evalueringsmøter med deltakere, kursleder og prosjektkoordinator. Vi har lest og gått gjennom alle referatene fra møtene. I tillegg har vi deltatt i gjennomgang og analyse av et utvalg av evalueringsskjemaene sammen med prosjektkoordinator. En forsker har også deltatt på ett dialogmøte der deltakernes evalueringer og nye forslag ble diskutert og avgjort hvordan de skulle tas videre. Forskningsetikk Alle ansatte og ungdommer som ble intervjuet individuelt eller i gruppe deltok frivillig. De fikk utdelt informasjonsskriv og skrev under samtykkeerklæringer på deltakelse. Alle personopplysninger er anonymiserte. NSD har godkjent informasjonsskriv, samtykkeerklæring og oppbevaring av datamateriale. Vi måtte ta hensyn til at ungdom kunne oppleve gruppepress ved å delta i gruppe. Da måtte vi presisere at det var frivillig å delta. Når ungdommer ikke deltok konstruktivt i intervjuet, forsøkte vi å avslutte raskt. De ansatte var positive til å bruke av sin knappe arbeidstid til å snakke med oss og de uttrykte interesse i faglige diskusjoner med forskere. Vi erfarte mange interessante refleksjoner gjennom intervjuene med dem, og dialogformen mellom ansatte og forskere bidro til å kvalitetssikre og validere data og mulige tolkninger av data. 140

147 Analyse Lydfiler fra intervju er hørt og transkripsjoner er lest. Det er gjort en innholdsmessig kvalitativ analyse av data som ble validert og kvalitetssikret ved presentasjoner og dialoger om foreløpige analyser. Analysene og resultatene presenteres under overskriftene (T0) Gruppearbeid som metode for ungdom før utprøving, (T1) Utprøving av kurs for mottakere av arbeidsavklaringspenger og (T2) Resultater. I tillegg har vi anvendt publikasjoner som omhandler arbeidet på Jobbhuset (T0) Gruppearbeid som metode for ungdom før utprøving Aktivitetene på Jobbhuset bygde på langvarige erfaringer med ulike former for gruppearbeid i kurs før utprøving av gruppemetodikken med ny målgruppe. Tradisjonelt har kursdeltakerne hatt ulike økonomiske stønader, de fleste mottok økonomisk sosialhjelp. Riktignok kunne det være noen få som ikke hadde søkt eller mottok noen form for stønader og ble forsørget av foreldre/familie. Mange ungdommer hadde deltakelse på kurs som vilkår for å motta økonomisk sosialhjelp. Det ble lagt vekt på et mest mulig likeverdig samarbeid mellom kursledere og brukere/deltakere. Dette kom til uttrykk gjennom deltakernes innflytelse i kurset, både ved tilrettelegginger av praktiske aktiviteter, omgangstone og innhold. Ungdommer som hadde fullført kurset og av forskjellige grunner likevel ikke var klar for overgang til jobb eller arbeidstrening, fikk tilbud om å være assistenter på senere kurs som en form for intern praksis. Assistentene ble trukket inn i planlegging, gjennomføring og evaluering av kursene. De fikk dermed en viktig rolle i kursene og fungerte som gruppeleder når kursgruppen var inndelt i smågrupper. Når assistentene hadde delansvar for gjennomføring av kursene, virket det enklere for deltakerne å komme med innspill om utformingen og innholdet. Assistentene ble et viktig symbol på deltakernes medvirkning og innflytelse, og ble en viktig og avgjørende ressurs i kursene (Lysø, Samuelsen og Tronvoll 2012, Lysø 2007). Dette lå til grunn for utvikling av kursene på slutten av 90-tallet, og er blitt videreført. Struktur og innhold i kurs Da Jobbhuset ble med i prosjektet Praksis og kunnskapsutvikling i NAV, Sør-Trøndelag hadde kursene en varighet på tre uker à to dager, fire timer pr. dag. I tillegg var det en dag pr. uke med sosiale aktiviteter og trening. Kursene hadde varierende deltakerantall, men kurslederne anså deltakere å fungere best. Hvert kurs hadde assistenter, fra tre til åtte. Kurslederne anså det viktig at på den første kursdagen ble lagt et grunnlag slik at deltakerne kom tilbake neste kursdag. Dette innebar at deltakerne allerede første dag gjorde erfaringer med å bli respektert og anerkjent, og at de som enkeltpersoner ble ivaretatt som den de var. Dette krevde at kurslederne var trygge i situasjonen og avslappet i samhandlingen med deltakerne. De måtte også vise seg fram som personer med følelser. Når det oppstod situasjoner som gjorde kursleder usikker eller bekymret, var det viktig å formidle dette. Slik bidro kurslederne til å sette en norm i gruppa om at det var greit å uttrykke følelser og være personlig. 141

148 Gruppearbeidet i kurset hadde en tydelig struktur og et faglig innhold med progresjon: På første kursdag presenterte kurslederne hensikten med gruppearbeidet og kurset. Sammen skulle de prøve å komme fram til nye muligheter og planer for den enkelte av deltakerne. Kurslederne presiserte at for å oppnå dette, var det nødvendig med aktivitet og deltakelse fra deltakerne. Assistentene måtte også presentere seg for deltakerne på første kursdag, og de fortalte om sine egne prosesser så langt og hva som var planer og drømmer for framtiden. De bestemte selv hvor mye de ville fortelle. Assistentene fortalte om egne prosesser og ble slik «gode selgere» av kurset. Kursdeltakerne ble allerede første dag delt inn i refleksjonsgrupper med assistenter der de diskuterte barrierer og utfordringer i framtidige prosesser. Deltakerne laget også «ordensregler». Deretter samlet storgruppen med kursledere, assistenter og gruppedeltakere seg og satte fokus på den enkelte deltakers styrker. De laget lister for å tydeliggjøre hva som kunne bringe dem videre i sine utviklingsprosesser. Med en slik avslutning av dagen ble de fleste deltakerne inspirerte til å møte opp på neste samling. Tidligere hadde de lagt mer vekt på deltakernes hindringer, men etter tilbakemeldinger var dette endret. Etter hver økt i løpet av en kursdag møttes kursledere og assistenter for å utveksle informasjon, evaluere siste arbeidsøkt og lage planer for den neste dagen slik at det ble et tett samarbeid mellom dem. Spesielt assistentene hadde behov for evaluering og planlegging. Det viste seg at assistentene gjerne fikk flere spørsmål fra deltakerne enn kurslederne. Assistentene var selv ungdommer i intern praksis på Jobbhuset uten økonomisk godtgjøring, noe som bidro til at de fungerte som brobyggere mellom deltakerne og kurslederne. Kurslederne anså assistentenes funksjon som viktig. Den andre dagen var fokus deltakernes ambisjoner og drømmer for fremtiden. Refleksjonene i smågruppene bidro til å utvikle eller tydeliggjøre egne ønsker og håp. Senere samme dag var tema for samtalene hvilken type jobb deltakerne ønsket å vite mer om. Temaet ble fulgt opp og utdypet senere i kurset slik at deltakerne fikk svar på sine spørsmål. Tema på den tredje dagen var hva deltakerne brukte tiden til i løpet av et døgn, og hva de ville savne og oppleve at de ofret hvis de skulle bruke tid på kvalifisering eller jobb. Deltakerne måtte presisere hva de måtte ofre eller redusere/gjøre ubetydelig for å kunne nå sine mål. Sentralt spørsmål var hva er du villig til å kaste over bord? Det kunne være dataspill, venner, rusmidler mm. På kursets fjerde dag kom inviterte gjester for å informere om økonomi og hvordan håndtere gjeld og greie seg med lite penger. Innholdet den femte kursdagen var å lage både en kort- og langsiktig plan om utdanning eller kvalifisering til jobb. Planene inneholdt konkrete detaljer om hva de skulle gjøre. På kursets sjette og siste dag ble disse planene diskutert med kursledere og NAV-veiledere. Dersom de ikke greide å fullføre dette i løpet av kursets siste del, ble det gjort nye avtaler for å sikre at alle deltakerne avsluttet kurset med konkrete planer om aktivitet. 142

149 Kursene ga deltakerne en anledning til å vurdere og reflektere over sine muligheter til jobb og mulige valg i den forbindelse, og kursledere, assistenter og deltakere ble godt kjent med hverandre. Deltakernes erfaringer fra kursgrupper Ungdommenes erfaringer fra kursgrupper for ungdom bygger på intervjuer som ble utført før utprøving av kurs for ungdom som mottar AAP startet. Det er også laget en masteroppgave på datamaterialet: Jobbhuset. Et NAV-tiltak for motivasjon og endring for unge arbeidsledige med gruppemetoder som hjelp (Strugstad 2015). Veien til Jobbhuset Flere ungdommer fortalte at de hadde oppsøkt NAV for økonomisk støtte, og var så blitt henvist til Jobbhuset. «Ble bare sendt hit» som en ungdom sa. De fleste ga uttrykk for at de hadde ulike tilleggsproblemer av psykisk karakter uten at de hadde et bevisst forhold til det før de kom til Jobbhuset. Rus-problemer og drop-out fra skolen var også en vanlig bakgrunn. Som en ungdom uttalte: «Egentlig hadde jeg det ikke helt bra før jeg kom på Jobbhuset, jeg bare ikke skjønte det». Flere hadde hatt kontakt med OT (Oppfølgingstjenesten i skolen) uten at de hadde opplevd hjelp derifra. Hverdagene kunne oppleves meningsløse, ifølge en ungdom: «Jeg sløste bort alt og ødela alt». Riktignok var det unntak, som en ungdom sa: «Jeg har ingen hull i min CV, jeg behøver bare en lærlingplass». Dette viser at ikke alle ungdommene som kom til Jobbhuset hadde samme behov for hjelp til å få orden på livet sitt. Noen hadde mer omfattende hjelpebehov, mens andre hadde behov for hjelp til å finne jobb. Endring og utvikling gjennom kursdeltakelse Flere ungdommer fortalte om sine overraskelser da de kom til Jobbhuset. Det opplevdes både befriende og et godt sted å være. Kurslederne ble omtalt som fantastiske personer med takhøyde, og som tok tak i problemene og hjalp ungdommene. De opplevde å bli sett, hørt og tatt på alvor. Samvær og samhandling under slike forhold ga smitteeffekt, og en ungdom sa: «Er glad for at jeg er her og jeg drar alltid herifra i et godt humør». Flere fortalte at de hadde fått en forståelse for sine problemer og at de måtte gjøre noe med det: «ting har falt på plass nå, og jeg har oppdaget at jeg ikke er alene». Hun tilføyde at hun var glad for å ha fått mulighet til å lære mer om seg selv og sine muligheter. Om å delta i en gruppe, fortalte en ungdom: «Det er mye bedre å være i en gruppe, man er flere i samme båt og det gjør det enklere å åpne seg opp». En annen sier: «vi passer på hverandre, vi hjelper hverandre opp og ser hverandre for de vi er». Gruppa ble på denne måten et potensial for motivasjon, støtte, gjensidig hjelp og fellesskap. Ungdommene fortalte om at de for første gang tenkte over sin fremtid og fant nye muligheter for seg selv. Det kom fram at mange ungdommer opplevde det betryggende og støttende at de ikke var alene, og fant støtte i hverandre i løpet av kurset. Fellesskapet i gruppa ga trygghet. De som hadde opplevd hverdagene lite meningsfulle, opplevde det som godt å komme i gang med aktivitet. 143

150 Realisering av nye aktiviteter og/eller jobb forutsatte nye tankeprosesser. Aktivitetene innebar økt livskvalitet og deltakerne fikk tro på en ny hverdag som de kunne mestre. Deltakerne var svært godt fornøyde med kursene og kontakten de hadde med hverandre og kurslederne. Det gjaldt både den individuelle oppmerksomheten og hjelpen de fikk av kursledere, men også den hjelp de opplevde gjennom deltakelse i gruppa. Imidlertid var flere misfornøyde med oppfølgingen på NAV og ønsket heller fortsatt kontakt med Jobbhuset, både for å ha et sosialt liv og for å få hjelp på ulike områder i livet. Mange ønsket spesielt hjelp til spørsmål om økonomi og noen uttrykte usikkerhet på hvordan de skal kunne gå frem for å få kontakt og hjelp fra NAV-veileder. Det ble fortalt om negative erfaringer med NAV, og de skilte mellom NAV og Jobbhuset. Ungdommene kunne stort sett bare fortelle om positive erfaringer fra Jobbhuset. Assistenters erfaringer Assistentene hadde selv vært deltakere på tidligere kurs, men hadde behov for ekstra oppfølging for videre tiltak. Deltakerne som var assistenter snakket mye om sin rolle og betydning av funksjonen. De mente at de var et bindeledd mellom deltakere og kursledere, og trodde ikke at kursene hadde fungert uten dem. En assistent uttalte at han fikk mye ansvar i starten ettersom «skal pushe deltakerne i gang» når de leder refleksjonsgruppene/smågruppene. Når de omtaler arbeidet sitt, sier de også «vi som jobber der, vi som utvikler». Dette viser at assistentene har en viktig rolle i en mellomposisjon og at de tar ansvar, noe som kan være en positiv erfaring å bygge videre på (T1) Utprøving av kurs for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) Kursene skulle ha samme innhold som tidligere, men med målgruppen ungdom i alderen år som mottok Arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP er en rettighetsbasert folketrygdytelse som ble innført i 2010 og erstattet tidligere ytelser som attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Ifølge Folketrygdloven 11-6 må man for å motta AAP enten Delta i arbeidsrettet tiltak Være under medisinsk behandling eller Motta en mer ordinær oppfølging via NAV-kontoret (i situasjoner der brukeren har gjennomført tiltak og/eller medisinsk behandling, men fortsatt vurderes til å ha et potensial for arbeid) AAP er en helserelatert ytelse som skal sikre inntekt i en periode der mottakeren grunnet sykdom, skade eller lyte, «har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid» ( 11-5) (Mandal m fl 2015). Ungdom som mottok AAP hadde fått vurdering av arbeidsevnen til nedsatt. Det ble etablert egne kurs og kursgrupper for ungdom som mottok AAP i tillegg til kursene for ungdom som mottok sosialstønad. Det viste seg raskt at det ble behov for å justere gruppearbeidet når kursene hadde en ny målgruppe. 144

151 Rekruttering til kursene Deltakerne i den nye målgruppen behøvde lang tid for å våge eller ha tro på at kursene kunne være et alternativ for dem. Kurslederne behøvde å gjøre en innsats for å møte ungdommene før kursstart. Det ble utviklet et system med informasjonsmøter for å rekruttere henviste deltakere i tillegg til individuelle samtaler for de som hadde behov for det. Disse møtene fungerte støttende slik at ungdommene kom fram til at de skulle gå på kurs. Det viste seg at veien fra at ungdommene ble henvist til kurset av sin NAV-veileder og til kursstart kunne være lang for mange deltakere. Derfor var det viktig å tilrettelegge for å samtaler med ungdommer både i grupper og individuelt før kursstart. Utvidelse av kursene Kursgrupper med mottakere av AAP brukte lenger tid på å reflektere over ulike tema og sin egen rolle enn det ungdommer på tidligere kurs hadde hatt behov for. Det påvirket framdriften i kursopplegget og førte til saktere progresjon enn tidligere. Kursdeltakerne ga tilbakemelding om at de ønsket å utvide varigheten på kursene, noe som også ble støttet av kurslederne. I løpet av første halvåret ble kursene utvidet fra tre til fire uker, noe som også omfattet kurs for sosialhjelpsmottakere. Grundige refleksjoner Deltakerne viste vanligvis stort engasjement, ønske og vilje til å arbeide med kursinnholdet, spesielt refleksjoner i små grupper. Deltakerne hadde mange erfaringer som de ønsket å reflektere over, noe som bidro til god personlig utvikling. Det var avgjørende at kurset ga rom for slike refleksjoner. Inntrykket var at deltakerne på kursene var eldre og mer modne enn på kursgrupper for sosialhjelpsmottakere. Deltakernes forståelse av egen helse De aller fleste av deltakerne oppfattet seg som syke, og sykdom var årsak til at de var utenfor jobb, utdanning eller aktivitet. Mange hadde vært syke og passive i flere år før de fikk innvilget AAP. AAP hadde heller ikke bidratt til aktivitet for ungdommene, men hadde redusert økonomiske bekymringer da stønadsbeløpet i AAP er langt høyere enn sosialhjelp. Lang tid i passivitet og helserelatert stønad kunne form mange bidra til å forsterke oppfatningen av seg selv som syke. Tanken om redusert arbeidsevne og helseproblemer var ofte befestet og blitt en del av selvbildet hos mange kursdeltakere, ifølge kurslederne. Deltakelse i aktiviteter og refleksjoner i løpet av kurset medførte at mange ungdommer utviklet en ny forståelse av seg selv og eget liv som å være «mer» enn syk. Ønsker om mulige aktiviteter, kvalifiseringer og arbeid oppsto selv om de hadde helseplager. Utfordringer med psykisk helse Kurslederne erfarte at de aller fleste deltakerne hadde ulike psykiske utfordringer som grunnlag for sin stønad, bare unntaksvis var det deltakere med fysisk sykdom som stønadsgrunnlag. Det kom fram at de fleste slet med ulike grader av sosial angst og depresjon, mens noen hadde mer alvorlige psykiske lidelser med mange og langvarige behandlinger. Flere var fortsatt i behandling mens de gikk på kurs. Deltakernes usikkerhet, angst, depresjoner og manglende selvtillit satte sitt preg på gruppearbeidet. 145

152 Tanke på jobb er skremmende pga. sykdom Spørsmål og utfordringer knyttet til jobb og aktivitet kunne virke skremmende på ungdom som i lang tid hadde vært passive og oppfattet seg for syke til å være i jobb eller utdanning. Noen deltakere hadde vært i jobb eller utdanning og hadde mislyktes. Kursinnholdet er lagt opp til å mobilisere til aktivitet og yrkesliv, men i kursgrupper med AAP-mottakere var det behov for å være forsiktige i tilnærming til jobb. Spørsmål som utfordret tanker om jobbaktivitet måtte tilpasses både når det gjaldt når og hvordan tema ble reist. Kurslederne måtte vurdere situasjonen for den enkelte og gruppen om de hadde tilstrekkelig tillit og trygghet til å møte og reflektere over slike tema, og om gruppen kunne fungere tilstrekkelig støttende for den enkelte deltaker. Alminneliggjøring av psykiske helse-utfordringer Da deltakerne har en helserelatert stønad, var alminneliggjøring av helse-utfordringer en måte kurslederne brukte for å justere selvforståelsen. Det ble invitert gjester som fortalte om kombinasjonen psykiske problemer og arbeidsliv, og slik ble det løftet fram at livet består av mye mer enn sykdom. Individuell tilpasning Deltakerne hadde behov for stor individuell tilpasning, både i rekruttering til kurs, underveis og i planlegging av framtidige aktiviteter. Mange opplevde vansker med oppmøte, stabilitet i deltakelse og aktivitet i kurset. Individuell støtte og tilrettelegging var avgjørende for at deltakerne kunne være så aktive som mulig og delta ut fra sine forutsetninger. Det dreide seg om å tilrettelegge aktiviteter som den enkelte ungdom mestret. Behov for langvarig oppfølging Underveis i kursene ble deltakernes behov for støtte og oppfølging avklart. Deltakerne hadde vanligvis behov for oppfølging etter endt kurs, gjerne over lang tid. Veien til aktivitet kunne fortsatt være lang, men de aller fleste deltakere endte opp med planer som ga livet en ny retning. Økt behov for samarbeid internt i NAV og eksternt Mange deltakere hadde over lang tid, gjerne flere år, hatt liten kontakt med det ordinære hjelpesystemet i NAV. Andre deltakere hadde fortsatt kontakt med spesialisthelsetjenesten, fortrinnsvis psykiatrien. Deltakernes utfordringer og hjelpebehov medførte samarbeid mellom deltakerne, kursledere, NAV-veiledere og andre eksterne samarbeidspartnere innenfor hjelpesystemene for å igangsette aktiviteter og hjelpetilbud. Det var ofte utfordrende å finne tid og anledning til slikt samarbeid. I tillegg kan tverrfaglig og tverretatlig samarbeid være krevende, både tidsmessig og faglig. Nye gjester til å informere om aktuelle tema, relatert til gruppens ønsker I gruppearbeidet kommer det fram spørsmål som deltakerne ønsket å vite mer om eller viste interesse for. Ofte kunne det være tema som ble tatt opp for alle på kurset, gjerne med inviterte gjester. Det gjaldt sider ved økonomi og psykisk helse. 146

153 Nye rutiner og system for veiledning og oppfølging av assistenter Assistentene på kurset uttrykte behov for støtte til å gjennomføre sine oppgaver innenfor kurset. Kurslederne utviklet derfor nye rutiner som inneholdt et system for veiledning, planlegging og evalueringer sammen med assistentene. Dette behovet oppstod etter at virksomheten ved Jobbhuset økte med flere arrangerte kurs enn før, flere deltakere og ansatte enn tidligere. Kurslederne ble mindre tilgjengelige for assistentene enn de hadde vært før når virksomheten var mindre i omfang. Med nye rutiner ble kurslederne mer tilgjengelig for assistentene Prosessuelle endringer i kursene under utprøvinger Gruppearbeid med ny målgruppe endret prosessene i gruppene, og nedenfor presenteres disse endringene skjematisk. Endringer Rekruttering Utvidelse av kursene Grundige refleksjoner Deltakernes forståelse av egen helse Utfordringer med psykisk helse Tanke på jobb skremmende Alminneliggjøre psykiske helseutfordringer Individuell tilpasning Behov for langvarig oppfølging Økt behov for samarbeid internt i NAV Ta opp aktuelle tema Veiledning og oppfølging av assistenter Prosessuelle tema Utvikle nye rutiner og innhold Mer tid og grundighet til refleksjon Økt samhandling mellom aktørene/deltakerne Økt vekt på selvforståelse og endring Endre forståelse av egen psykisk helse og muligheter Tilpasse tilnærming og innhold ut fra det som passer i situasjonen Tilpasse innhold og tema om muligheter Se individet i gruppen Utvikle systemer for fortsatt kontakt etter kursavslutning Utvikle samarbeidsprosesser Oppmerksomhet knyttet til tema gruppen oppfatter som viktige for seg Oppmerksomhet på assistenters behov og utvikling av nye rutiner (T2) Resultater Utprøving av gruppearbeid i kurs for mottakere av AAP har gitt resultater både når det gjelder utvikling av praksis og kunnskap om denne. Aktørene har hatt faglige utvekslinger med forskere, andre prosjektmedarbeidere, brukere/ungdommer innenfor prosjektorganisasjonen slik at det har gitt grunnlag for utvikling av praksis. Assistenter og deltakere har også bidratt til denne utviklingen. 147

154 Kontekst har avgjørende betydning Konteksten for kursene på Jobbhuset har avgjørende betydning for hvordan samhandlingen har foregått. Lademoen bydelshus gir rom for mange aktiviteter og samhandling i grupper som kan bidra til personlig vekst og utvikling. Bydelshuset er godt egnet til intern praksis for deltakere som etter sluttført kurs fortsatt har behov for ytterligere trening og støtte før ekstern arbeidspraksis. Fysiske, økonomiske, organisatoriske rammer og faglig kompetanse må være på plass for å kunne arrangere og videreutvikle kurs som vektlegger personlig vekst og «dannelse» for ungdommene. Tidligere kursvirksomhet i Lademoen bydelshus har vært utført som prosjekt, men en viss ro og stabilitet om fortsettelse av kursvirksomheten vil gi rom for å videreutvikle kurs og gruppearbeid som tilpasses deltakerne. Det er en forutsetning for kursvirksomheten at NAV-kontor henviser og rekrutterer ungdom til kursene. Derfor er Jobbhuset avhengig av at NAV-kontorene er kjent med virksomheten og har tilstrekkelig kunnskap om hvilke ungdommer som kan ha nytte av deltakelse. Dette krever et visst samarbeid mellom NAV-kontorene og Jobbhuset. Hva er det med gruppearbeidet som virker? Kurset varer til sammen ca timer. I tillegg har deltakerne mulighet til å oppsøke Jobbhuset og oppholde seg i fellesarealene utenfor kurstiden. Dette gir økte muligheter til et sosialt fellesskap med andre ungdommer og bli kjent. Samtidig vil det innebære uformell omgang mellom kursledere og deltakere som også øker grunnlaget for faglige vurderinger om den enkelte deltakers behov og mulig hjelp. Det fysiske rommet, innholdet i kursene, aktiviteter og uformell samhandling innenfor Lademoen bydelshus er relasjonsskapende for aktørene. Trygghet og tillit utvikles underveis og påvirker den sosiale interaksjonen slik at det åpner opp for nærhet og fortrolighet i samhandlingen mellom dem. Interaksjonen påvirker ungdommene til deltakelse i aktiviteter og etter hvert deres vilje og ønsker om forandringer i eget liv. Ved å delta i aktiviteter og reflektere over seg selv og sine muligheter, ble deltakerne inspirert til egeninnsats og gjøre noe med sin situasjon. Det er helt nødvendig med egeninnsats fra ungdommene selv for å endre sin situasjon, men de har ofte behov for støtte, stimulans og inspirasjon for å komme dit. Ingen andre kan forandre ungdommenes holdninger og innstillinger til livet, men kan stimulere! En dynamisk interaksjon mellom deltakere, assistenter og kursledere kan inspirere til å gå nye veier eller være støttespiller. For å utnytte potensialet i slike grupper må kursledere ha kompetanse som prosessledere. De må kunne vurdere sine handlinger i den enkelte situasjon, om de skal intervenere og eventuelt hvordan. Situasjoner der praksis foregår, forandrer seg for hver gang, og utfordrer praktikernes situasjonsforståelse og bruk av dømmekraft (Lundstøl 1999). Situasjoner og dynamikk som oppstår i kursgrupper kan være vanskelig å definere, også finne ut hva som er best å gjøre. Praktikeres reflekterende dialog om det unike og usikre i enhver situasjon kan gi forståelse om hva det skal arbeides med og hvordan (Schön 1983). Kursledere må derfor utvikle dømmekraft for å forstå og håndtere sosiale situasjoner som oppstår i gruppearbeidet, og tilpasse egne handlinger slik at de akkumulerer positiv gruppedynamikk og egeninnsats. 148

155 Samhandlingen og møtene mellom ungdommene, assistentene og kursledere gir rom for samtaler og refleksjoner som utløser nye muligheter og løsninger. I dette samspillet oppstår prosesser der kursledere balanserer mellom Å fasilitere og veilede Katalysere og støtte Utforske og strukturere/avklare Forenkle og se kompleksitet Mobilisere og konfrontere. Som prosessledere vil kursledere observere, sortere for så å handle/intervenere slik at det blir god dynamikk i en gruppe. Fasilitering kan ha innholdsmessige fellestrekk med veiledning, men ungdom oppsøker ikke Jobbhuset med ønske om veiledning, svar på spørsmål eller refleksjon over ulike spørsmål. Ungdommene må derimot inspireres til refleksjoner, aktivitet, deltakelse og egeninnsats. I slike prosesser fungerer kursledere katalyserende ved å påskynde eller «pushe» på ungdommene i deres prosesser, men i en tilpasset styrke og fart. Dette må kombineres med støtte og tilpasses i den enkelte situasjon. Videre må kurslederne være utforskende i møte med deltakere for å komme fram til både ressurser og muligheter for å tydeliggjøre disse og se sammenhenger som blir relevante for ungdommene. Ressurser må kobles til realistiske muligheter. For mye struktur og avklaring i kursene kan virke begrensende på ungdommene, derfor må utforsking foregå i dynamiske prosesser. Mange ungdommer lever i kompliserte livssituasjoner, og det kan være behov for å forenkle eller dele opp problemstillinger og mål slik at håp og løsninger kan framstå realistiske. Det er også viktig at deltakerne opplever hjelp og støtte til å se sammenhenger mellom muligheter og kompleksitet for å avklare sitt ansvar for hva de selv kan gjøre noe med. Deltakerne mobiliseres til konstruktiv aktivitet, men ofte er det nødvendig å balansere mellom mobilisering og konfrontasjon for å unngå destruktive prosesser. Gruppearbeidet og ledelse av prosessene bygger på faglige vurderinger og hva som skal til for å tilpasse gruppearbeidet til situasjonen på Jobbhuset og de gruppene som etableres der. Gruppearbeidet skiller seg fra annet typisk gruppearbeid som er behandling eller terapigrupper, selvhjelpsgrupper eller student- og læringsgrupper. Gruppemetodikken på Jobbhuset har elementer fra andre typiske grupper, men har i praksis utviklet en egen metodikk. Deltakernes erfaringer Kursdeltakere som mottar AAP har stort sett de samme erfaringene og evalueringene av kursene som mottakere av sosialhjelp. Imidlertid er deltakergruppen som mottar AAP vanligvis lenger fra en aktiv situasjon med jobb og utdanning enn sosialhjelpsmottakere. Mottakere av AAP er preget av lange perioder med helseproblemer og uten aktivitet. Derfor kan deres «snu-operasjon» eller forandringer i eget liv innebære meget store endringer, både på kort og lang sikt. 149

156 Fra destruktiv til konstruktiv tilværelse Deltakere fortalte at de hadde vært passive mottakere av AAP gjerne i 2-3 år uten at noe som helst hadde skjedd. Som en ungdom sa: «Jeg har gått i 2 ½ år med AAP uten at noe som helst har skjedd. Årene har vært helt bortkasta». Mange ungdommer hadde mistet tro på framtida, men opplevde at forventningene til framtiden ble snudd på hodet gjennom deltakelse på kurs. Som en annen ungdom sa: «Jeg har sittet hjemme og drukket i mange år, og så for meg at uføretrygd blir det neste. Men nå tror jeg faktisk at jeg blir en nyttig samfunnsborger og skattebetaler!» De fleste ungdommene med AAP hadde vært passive i mange år og opplevd svært begrenset oppfølging fra NAV. Da er det lett å utvikle destruktiv tilværelse med fokus på egen sykdom og helseplager som hindrer aktivitet. Ungdommer uten særlig jobberfaringer vil være ekstra sårbare i en slik situasjon, og blir lett ytterligere marginalisert. Det kan gi en opplevelse av at veien til utdanning, aktivitet og jobb framstår uendelig lang og lite håp om selvforsørgelse eller et godt liv. Å snu en destruktiv tilværelse til aktivitet og håp kan gi livsvarige konsekvenser for den det gjelder samtidig som det også er av samfunnsmessige interesser. Fra isolasjon til sosialt fellesskap Flere ungdommer fortalte om angst og depresjon, isolasjon, data-spill, bruk av rusmidler og passivitet som forsterket seg desto lengre dette pågikk. Gjennom kursene opplevde de å bli inkludert, ha sosial omgang og stiftet vennskap som de videreførte etter endt kurs. Det ble etablert facebook -grupper slik at de fikk sosialt nettverk både digitalt og gjennom sosial omgang. Som en ungdom sa: «Før satt jeg bare hjemme og drakk, gikk ikke ut. Men her har jeg fått venner for livet» Handlingsplaner gir håp for fremtiden Kurset eller den nærmeste tiden etter kursslutt endte med en plan for hva ungdommene skal gjøre for å nå sine mål og delmål. Disse planene er konkrete og inneholder realistiske aktiviteter for den enkelte ungdom. For mange ungdommer innebar dette store forandringer i livet fra en passiv til aktiv tilværelse med konkrete planer om hva de skulle gjøre. Planene ga livet mål og mening, og ikke minst håp for fremtiden. Assistentene, bidrag og utvikling Assistentene har behov for fortsatt støtte og hjelp før de er klare for ekstern arbeidstrening, praksis eller utdanning/annen aktivitet. De har en viktig rolle når en kursgruppe blir inndelt i smågrupper der de sammen skal reflektere over egne styrker. Samtidig som assistentene har ansvar og viktig oppgave i smågrupper, har de også behov for å arbeide med egen utvikling og framtidsplaner. Deres aktivitet i kursene skal i tillegg til å være et bidrag i gjennomføring av kurs, også være del av egen prekvalifisering og utvikling. Som en assistent sa: «Jeg har lært veldig mye om meg selv, men det høres rart ut». I smågruppene blir assistentenes erfaringer som brukere viktige. De kan fortelle om sine erfaringer med å overvinne hindringer i livet og dermed førte til et passivt liv og veien til deltakelse på kurs og aktivitet. Deres rolle og funksjon i smågruppene har fellestrekk med 150

157 likemannsarbeid i selvhjelpsarbeid eller selvhjelpsgrupper. Assistentene kan bistå eller utveksle erfaringer med andre ungdommer i tilsvarende situasjoner og vise muligheter. Gjennom samtaler og refleksjoner kan de drøfte og støtte hverandre i hva erfaringene har ført til og hvordan de kan løse hindringer. Når assistenter deler sine erfaringer i smågruppene, kan de framstå som modeller eller prøvekluter for de andre deltakerne som skal utvikle framtidshåp. Det er en god situasjon for begge parter, assistentene får trent seg på å dele erfaringer og bearbeide disse, mens kursdeltakerne får trent på å dele erfaringer i en ufarlig situasjon med andre ungdommer i tilsvarende situasjon. Assistentene fortalte at de opplevde at oppgaven medførte egen vekst. De hadde ansvar og oppgaver, andre hadde behov for dem og de opplevde å være til nytte for både deltakerne og kurslederne. Det kan oppstå situasjoner i samhandling med deltakere, spesielt i smågruppene som blir vanskelige for assistentene, spesielt når deltakere forteller noe som blir vanskelige å håndtere for assistentene. Assistentene bryr seg og ønsker å være til hjelp og støtte, men det kan bli vanskelig å vite hva som bør gjøres. Jobbhuset vektlegger sosialt fellesskap som gir vennskap og sosial omgang på fritida, noe som kan føre til at assistentene opplever et ekstra ansvar for å stille opp utover kursdagen og kurset. Dette kan bli for stort ansvar og assistentene kan oppleve behov for debriefing og støtte/oppfølging av kursledere. Dette behovet kom tydelig til uttrykk i kurs for AAP-mottakere, og det ble som tidligere nevnt laget nye rutiner for å dekke assistentenes behov. Når kursgruppene er store, blir også smågruppene store slik at det kan være vanskelig for assistene å passe på at alle deltakerne blir sett og hørt. Det kan bli vanskelig å se den enkeltes spesielle behov, noe som kan slå uheldig ut i en gruppe. Enkelte kan ta for stor plass mens andre kan bli oversett, og slikt kan bli vanskelig å håndtere for assistenter. Gruppestørrelsen bør ikke være større enn at assistentene greier å ivareta en likemanns-funksjon overfor alle deltakerne. Likevel virker det som om assistentene er gode på å tilpasse seg til den enkelte gruppe slik at de oppnår vellykkete refleksjoner. Assistentenes innflytelse i kursene kan forstås som brukermedvirkning. Assistentene har ansvar og oppgaver som de vanligvis kan håndtere, og blir slik et symbol på at deltakerne medvirker i utvikling og gjennomføring av kurset. Kursdeltakere som blir assistenter er hverken «eksperter» eller profesjonelle brukere, men ungdommer som har behov for ytterligere hjelp og støtte før de kan gå over til andre mulige tiltak eller aktiviteter. Assistentenes innflytelse innebærer at kurslederne fraskriver seg noe makt og kontroll over gjennomføringen av kursene. Kurslederne og assistentene må samarbeide om kursene og blir slik gjensidig avhengig av hverandre. Denne gjensidige avhengigheten kan gi grunnlag for å utvikle et mest mulig likeverdig samarbeid mellom partene. Utprøving av brukerstyrte evalueringer (T0) Før utprøving av brukerstyrte evalueringer 151

158 Kontinuerlige samtaler med ungdommer underveis og etter kurs bidro til at kursledere fanget opp deltakeres synspunkter. Slike kommentarer og evalueringer blir sjelden systematiske, og overleveringer av innspill risikerer å bli noe tilfeldig. Da Jobbhuset har vektlagt ungdommenes deltakelse og innflytelse i kursene, ønsket de gjennom dette prosjektet å sette fokus på evalueringene og hvordan de systematisk kunne forsterke deltakernes innflytelse. (T1) Utprøving av brukerstyrte evalueringer Tidligere kursdeltakere utviklet i løpet av 2014 et evalueringsskjema som deltakere skulle fylle ut siste kursdag og levere. Skjemaene fylles ut anonymt. Prosjektkoordinator/daglig leder ved Jobbhuset har gjennomgått og analysert evalueringsskjemaene. Forsker har deltatt i analyse av et utvalg av skjemaene. Svarene på evalueringene er veldig positive på alle variablene. Det kommer fram at ungdommene verdsetter kursene stort, det samme gjelder kurslederne. Mange uttrykker at de gjerne hadde ønsket at kursene hadde vart lenger. Ca. to mnd. etter kursslutt innkaller prosjektkoordinator/daglig leder ved Jobbhuset alle som har deltatt på kurs til evalueringsmøte. Daglig leder har fortalt at oppmøte fra ungdommene ofte har vært dårlig. For mange gjelder det at de er opptatt i aktivitet eller jobb, og at de ikke ønsker fravær for å delta på evalueringsmøte. Andre ungdommer uteblir sannsynligvis på grunn av manglende prioritering. I tillegg til prosjektkoordinator/daglig leder deltar også en kursleder (prosjektmedarbeider) og delprosjektleder/prosjektleder praksis. Sistnevnte har skrevet referat. Forskere har deltatt på tre evalueringsmøter. Møtene gir rom for deltakerne til å komme med sine synspunkter om kursene og hvilke forbedringer de ønsker. Hensikten er at tidligere deltakere utveksler erfaringer og kommer med mulige innspill til forbedringer. Innspillene blir senere drøftet i kvartalsvise dialogmøter mellom leder ved Jobbhuset og ledere ved involverte NAV-kontor for å ta beslutninger om endringer ut fra ungdommenes evalueringer. Forslag som har kommet fra ungdommene på evalueringene og som har ført til endringer har vært: Tilgjengelig informasjon om kurset. Det er laget en brosjyre som kan deles ut av NAV-veiledere som henviser til Jobbhuset og en egen nettside på nav.no. Kontakt og informasjonsmøte mellom Jobbhuset og henviste ungdommer før kursstart som gjorde det enklere å møte til opp første dag. Forlengelse av kurset fra tre til fire uker, noe som ble iverksatt første halvår Kursdeltakere ønsker kontakt og oppfølging med kurslederne etter kursene. De ønsker å fortsette kontakten med kurslederne som de er blitt godt kjent med. NAV Midtbyen har satt i system at en kursleder følger ungdommene en viss periode i etterkant av kursene før tilbakeføring til lokalt NAV-kontor. (T2) Resultat Evalueringen innebærer et system der ungdommene har mulighet til å komme med innspill til forbedringer. Systemet sikrer at Jobbhuset har et forum der deltakerne kan utveksle og nyansere problemstillinger knyttet til innspill og forslag. De kan uttale seg og blir hørt, forslagene dokumenteres uten at det betyr at de automatisk blir tatt til følge. 152

159 Tidligere kursdeltakere representerer bare seg selv i evalueringene, men gjennom sosialt fellesskap i løpet av kursperioden fanger de opp synspunkter fra andre deltakere. Desto flere kursdeltakere som møter, desto flere stemmer høres. Selv om det er få som møter, er synspunktene fra de som møter viktige for Jobbhuset. Innspill som kommer underveis i kurset og i dette evalueringssystemet, vil kunne være en viktig kvalitetssikring av kurset og om det treffer ungdommene. Hvis ungdommene ikke erfarer kurset som nyttig for seg, vil et slikt rykte sannsynligvis spre seg og ungdommer vil ikke møte opp. Derfor er det avgjørende at Jobbhuset og kursdeltakere har en løpende dialog om hva som kan bidra til at kurset blir best mulig for å være til nytte og ønsket av deltakerne. Evalueringssystemet krever en viss grad av innsats og organisering ved utsending av møteinnkalling og gjennomføring av møter. Med begrenset hyppighet i evalueringsmøtene vil innsatsen være relativt beskjeden og bidrar til å opprettholde et system for verdifull kvalitetssikring. Det er utarbeidet rutiner for å fortsette evalueringene etter prosjektslutt Diskusjon og konklusjon Målsetting om at ungdom skal komme seg i jobb og bli selvstendige og uavhengig av stønader er en ambisiøs målsetting, spesielt for ungdommer med tydelige og langvarige helseutfordringer. Ungdom som mottar AAP har vært med en ungdomsgruppe som har stått langt fra jobb og mange har muligens vært nærmere uførestønad enn jobb. Selv om deltakerne har hatt en lang vei å gå til jobb, har de hatt en positiv utvikling og mange har kommet over i en praksis eller utdanning. De er i tidlig voksen alder, har definerte helseutfordringer og andre sammensatte problemer. Kontakt med og oppfølging fra det ordinære hjelpesystemet i NAV har vært begrenset, og ungdommene har gjerne negative erfaringer fra slike kontakter. Flere år med problemer og passivitet kan lett skape negative sirkler og passivitet uten framtidshåp. Deltakelse på Jobbhuset har snudd opp ned på livet for mange ungdommer som har fortalt om personlig vekst i tillegg til håp og tro på framtiden. Flere ungdommer vil sannsynligvis ha fortsatt store utfordringer, men å stoppe en destruktiv livsførsel til fordel for et aktivt og konstruktivt liv med økt livskvalitet kan ha avgjørende betydning for hvordan voksenlivet blir. Denne gruppen ungdommer behøver støtte og inspirasjon til endringer i livet som kan innebære store samfunnsøkonomiske besparelser som tvilsomt kan beregnes nøyaktig i kroner. Jobb, utdanning eller aktivitet vil ikke alene løse deres problemer. Det er åpenbart at mange ungdommer med sammensatte problemer utenfor jobb og utdanning er en mangfoldig gruppe der deres behov og muligheter må vurderes og avklares. Noen har behov for omfattende hjelp og støtte til å endre livet sitt, mens andre har behov for jobb. Dette viser at det er behov for differensierte tilbud til ungdomsgruppen som helhet. Gruppearbeid kan tilpasses den enkelte gruppe og de behov som eksisterer, men det krever stor grad av mulighet til fleksibelt arbeid. Utprøvingene har bidratt til å sette ord på praksis for å videreutvikle den. Gruppearbeid med ungdom som mottar AAP ble tilpasset gruppen, og har tydeliggjort ulike tema i 153

160 gruppeprosessene og hvordan disse kan arte seg. Den faglige utvikling kan fortsette hvis rammene er til stede. Konklusjon Ungdom som mottar AAP har hatt stor nytte av deltakelse på kurs, og kursene og gruppearbeidet har vært tilpasset deres behov. Mange ungdommer har økt sin livskvalitet og fått tro på et meningsfullt liv i fortsettelsen. Dette har skjedd som et resultat av gruppearbeid der gruppeprosessene er utnyttet til å styrke den enkelte ungdom til egeninnsats. Evalueringssystemet som ble utviklet bidro til å økt anerkjennelse av deltakernes synspunkter og er et system for kvalitetssikring. Minoritetsperspektivet: Minoritetsungdom i NAVs gruppetilbud Av Melina Røe, seniorforsker v/ntnu Samfunnsforskning Innledning «Minoritetsperspektivet» var en del av delprosjekt 2, og søkte å tydeliggjøre hvorvidt NAVs tilbud om avklaring og oppfølging i grupper passer for alle ungdommer i aldersgruppen år som står uten en aktivitet (skole, utdanning eller arbeid). Et utgangspunkt var at utprøvingsarenaene (praksisfeltet) ønsket å gi et tilbud til alle ungdommer og stusset på hvorfor det var så få minoritetsungdommer på kurs. Spørsmålene var blant annet om de hadde andre kurstilbud eller om de ikke ble henvist til kursene på bakgrunn av vurderinger som ble gjort i andre deler av systemet. Minoritetsperspektivet fulgte to av utprøvingene: Jobbhusets gruppetilbud gjennom «Brukerinvolvert evaluering» og NAV Orkdals gruppebaserte avklaring «Alle kan». Intervjuer med ansatte, med minoritetsungdom som deltok i utprøvingene, og andre relevante aktører, tegnet et komplekst bilde av individuelle forløp, og rammebetingelser som slår ut forskjellig. I dette kapitlet beskrives både bakgrunnen for Minoritetsperspektivet, utprøvingene og resultatet av utprøvingene. Resultatet i denne sammenhengen er både ansatte, ungdommer og samarbeidsparters erfaringer med utprøvingen. Relevante spørsmål har vært: Hva kjennetegner minoritetsungdom i NAV? Trenger de en annen tilpasning enn annen ungdom? Har de andre utfordringer enn andre ungdommer som gjør at de skiller seg ut? Men også: Hvorfor er det ikke flere på kursene, og hvor henvises de? Kapitlet tar utgangspunkt i data fra individuelle intervju, fokusgruppeintervju, møter/dialogmøter samt litteraturstudier. Samtidig har det vært stor aktivitet og samlinger både på regionalt og nasjonalt nivå i PKU-prosjektet der det jevnlig har vært diskutert og reflektert rundt utvikling av ny kunnskap og læring. Det har derfor vært mange kilder til læring, men aktørene i utprøvingene ungdommene og ansatte er de primære kildene. Minoritetsungdommene som deltok i utprøvingene og som ble intervjuet hadde et stort aldersspenn. Da de kom til Norge var noen i førskolealderen og har hatt hele skoleløpet sitt her, mens andre kom som eldre tenåringer. Noen av dem igjen var analfabeter da de kom, og 154

161 lærte seg å lese og skrive først ved ankomst til Norge. De er med andre ord en mangfoldig gruppe med ulike forutsetninger og behov for ulik grad av tilpasning. Mange hadde droppet ut av skolen. De forteller at de venter på å begynne på nytt program i videregående opplæring, eller at de ønsker å jobbe. Andre har gått introduksjonsprogram og opplever vansker med å skaffe seg arbeid etter dette. Noen ønsker mer utdanning, men opplever at behovet for å tjene penger på grunn av ønske om familiegjenforening kan gjøre valget om utdanning vanskelig. Noen virker litt låst i en situasjon der de sårt trenger inntekt, samtidig som de innser at med lite formell utdanning, er det vanskelig å skaffe jobb. Andre påpeker at de ønsker mer utdanning, men at de ikke har økonomi til å studere. De tenker at de trenger enda mer hjelp fra NAV, både for å få formell kvalifisering eller for å få en jobb i Norge. Ved NAV Orkdal, som var den ene utprøvingsarenaen, hadde de ved oppstart av prosjektet et godt etablert ungdomsteam, men i utprøvingen ønsket de å sette i gang et gruppetilbud (gruppebasert avklaring) for ungdom. De ønsket å tilby et fireukers lavterskel tilbud for alle ungdommer som henvendte seg til NAV og det skulle gjennomføres i NAVs lokaler 2. Jobbhuset er NAV Midtbyen og NAV Østbyen sitt tilbud til ungdommer i alderen år 3. Bakgrunnen for å etablere Jobbhuset var et ønske om å tilby et alternativt oppmøtested for ungdommer hvor man kunne komme raskt i gang med avklaring, arbeidsrettet tiltak og jobbsøking. Jobbhuset valgte å videreutvikle sin gruppemetodikk som de hadde erfart at fungerer godt. I prosjektet Ungdom i NAV gode grep på veien mot arbeid og aktivitet hadde Jobbhuset som målsetting å kvalitetssikre arbeidet med ungdom gjennom en bred brukerevaluering (delmål 1 i handlingsplanen), og man ønsket å prøve ut gruppemetodikken overfor ungdom som mottok Arbeidsavklaringspenger (AAP) (delmål 2 i handlingsplanen). Minoritetsperspektivet fulgte utprøvingen i forhold til delmål 1, for å høste erfaringer med tilbudet overfor minoritetsungdom. I delmål 1 skulle innspillene fra ungdommene dokumenteres og forslag til forbedringer skulle prøves ut i praksis, med mål om en mer treffsikker og robust metodikk. Målet med denne utprøvingen var å utvikle gode metoder for å involvere brukere i utviklingsarbeid, og en av målsettingene til Jobbhuset var å besvare: Hvordan kan brukerne hjelpe oss til å jobbe smartere på Jobbhuset? 4 Jobbhuset erfarte at det var få brukere som møtte på disse evalueringene, men de så tidlig at det som kom fram av tilbakemeldinger var relevante og bidro til en viktig sløyfe i læringen. På denne måten skulle brukerstemmene tas mer aktivt inn i utviklingsarbeidet. Minoritetsperspektivet sikret at også minoritetsstemmene ble tatt inn ved at ungdommer ble intervjuet individuelt eller i gruppe om deres erfaringer. 2 Det å arrangere egne kurs er også i tråd med signaler i Meld. St. 33 ( ) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet, der man vil i større grad gi NAV-kontor økt myndighet og handlingsfrihet, og derigjennom fleksibilitet til å kunne velge om avklarings- og oppfølgingstjenester skal kjøpes av eksterne tiltaksarrangører eller foregå i egenregi innen avklarte økonomiske rammer. 3 Primært har Jobbhuset vært et tilbud for ungdom på sosialhjelp, men tilbudet har også vært åpent for ungdom på andre ytelser, eller som har kontaktet NAV for annen hjelp i en periode. 4 Fra Jobbhusets egen prosjektplan. 155

162 Minoritetsungdom innenfor/utenfor Begrepet «minoritetsungdom» blir brukt i mange sammenhenger, og er en såkalt sekkebetegnelse. Noen ganger er fokus på etnisitet, og da kan den eneste fellesnevneren være at det er snakk om ungdom med en annen bakgrunn enn kun «det etnisk norske». Noen ganger er det fokus på språket, og da snakker man om de minoritetsspråklige når de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Andre ganger kan fokus være på innvandring, og da er det snakk om ungdom som har innvandret til Norge sammen med foreldre, eller at de er født i Norge med innvandrerforeldre. I følge SSB defineres ikke norskfødte med innvandrerforeldre som innvandrere. Likevel vil disse ungdommer i enkelte sammenhenger omtales som ungdom med minoritetsbakgrunn, hvis poenget er å vise hvordan ulik bakgrunn kan påvirke unges skole- og utdanningsløp, tilknytning til arbeidsmarkedet eller se på inklusjons- eller eksklusjonsmekanismer. I dette prosjektet har vi primært hatt fokus på ungdom med flyktningbakgrunn 5. Ungdom med flyktningbakgrunn som står utenfor utdanningssystem og arbeidsmarked er en mangfoldig gruppe med varierende oppholdstid i Norge. De fleste har kommet fra forhold og situasjoner foreldre har følt seg tvunget til å forlate, og noen har erfaring fra flyktningleirer. Noen har vært i gjennom en lang asylprosess med opphold i asylmottak, andre har kommet som overføringsflyktninger. Noen har kommet gjennom familiegjenforening noen år etter at andre familiemedlemmer har fått opphold. Noen har bodd her siden førskolealderen, mens andre er nylig ferdig med introduksjonsprogrammet. Noen vil ha språklige utfordringer, avbrutt skolegang fra hjemlandet, mangelfull kjennskap til det norske samfunnet som kan ha betydning for skole- og yrkesvalg, og noen kan slite med seinvirkninger etter krig, forfølgelse og flukt. Dette er faktorer som bidrar til at enkelte i perioder vil trenge skreddersydde opplegg og tett oppfølging. Integrering gjennom språk og skole står sentralt i Norge. Grunnleggende lesing og skriving ses som en viktig forutsetning for at nyankomne innvandrere skal kunne delta i utdanning, arbeidsliv og samfunnet for øvrig. I NOU 2010:7 Mangfold og mestring (NOU, 2010: 7) påpekes det at selv om flerspråklige barn, unge og voksne er en mangfoldig gruppe i Norge i dag, hvor mange lykkes svært bra i opplæringssystemet, er det likevel noen utfordringer knyttet til at minoritetsspråklige elever skal ha like muligheter videre i utdanningssystemet. Det er økt fokus på å bedre skoleprestasjoner til minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen, og øke andel minoritetsspråklige elever og lærlinger som begynner på - og fullfører - videregående opplæring (Thorshaug & Svendsen, 2014). Samtidig jobbes det stadig med løsninger for at ungdommer ikke skal bli gående for lenge utenfor ordinære tilbud, da egne tilbud for nyankomne kan virke lite motiverende og lite integrerende (Svendsen, Berg, & Thorshaug, 2010; Thorshaug, Paulsen, & Røe, 2013). Samtidig vil det å komme for tidlig over i ordinær opplæring, kunne føre til at ungdommene ikke mestrer det faglige, og i verste fall må bryte av utdanningsløpet. AFI-rapporten med den treffende tittelen «Famler seg fram til god etteroppfølging» (Maximova-Mentzoni & Widding, 2015) har tatt utgangspunkt i minoritetsungdom utenfor 5 To av de som ble intervjuet hadde ikke fluktbakgrunn. 156

163 skole og jobb og peker på viktige utfordringer også etter tiltak, som for eksempel hvordan følge opp, eller sikre at de som kommer ut i aktivitet etter endt tiltak blir fulgt godt nok opp og blir i aktivitet. Det er også påpekt av flere 6 at NAV bør ha mer fokus på utdanningsløp slik at unge ikke sluses inn i velferdssystemene via sosialhjelp og andre ytelser (Rudningen, 2013). Meld. St. 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» viser samtidig at tidlig inngripen, tett individuell oppfølging og godt tverrfaglig samarbeid på både helse-, arbeids- og utdanningsfeltet, er viktig for å lykkes med å få unge i jobb eller utdanning (Regjeringen, 2016) Forskningsmetode/framgangsmåte Både før, under og etter utprøvingen ble det samlet inn data. I dette kapitlet skal vi presentere data fra alle disse punktene. I forskningsplanen delte vi inn fokuset i tre punkt: T0, T1 og T2. T0 var nåsituasjonen (slik den var før utprøving). T1 var utprøvingsperioden, og T2 var resultater av utprøvingen. «Resultater» i denne sammenhengen må forstås som en samlet vurdering av erfaringene med utprøvingen. Den metodiske tilnærmingen har vært kvalitativ, og data er hentet gjennom mange ulike kilder i møter med relevante aktører gjennom dialog og deling av erfaring, også beskrevet som samarbeidsforskning. Minoritetsperspektivet har ikke vært et passivt evalueringsprosjekt, men et handlingsrettet utviklingsprosjekt i tett samarbeid mellom forsker, brukere og ansatte i utprøvingene (NAV). Berg og Thorseth (1995) har beskrevet at det spesielle med handlingsrettet forskning er at den skal bidra til handling/endring i de enheter som er berørt, og den skal gi ny kunnskap (s. 45). Det ble gjennomført fokusgruppeintervju og individuelle intervju av ansatte og ungdommer. I tillegg var en viktig datakilde regelmessige prosjektmøter på hver utviklingsarena med refleksjoner over erfaringer og felles analyser. Generell datainnsamling/kontekst Selv om utprøvingen handlet om gruppe som metode i NAV, har de aktivitetene som kan beskrives som kontekst (som foregår utenfor eller rundt utprøvingen), vært av stor betydning. Minoritetsperspektivet har derfor hatt en bred datainnsamling. I tillegg til ungdom og ansatte i utprøvingene, har det også vært gjennomført intervjuer med mottak i NAV-kontorer, leder for NAV Intro samt ansatt ved fylkesleddet i NAV Sør-Trøndelag med spesielt fokus på innvandrere, intervju med ansatte ved Innvandrerteamet ved NAV Midtbyen, leder ved Jobbsjansen 7, samt et gruppeintervju ved avdeling for enslige mindreårige ved Omsorgsenheten i Trondheim kommune. I tillegg til dette har det i Orkdal vært intervju med OT i videregående skole og representanter for Opplæringskontor og Flyktningtjeneste. Intervjuene med disse aktørene ga et godt grunnlag for å forstå tenkning, organisering og ikke minst de tilbudene som finnes for denne gruppa. 6 På oppdrag av Arbeidsdepartementet arrangerte Arbeidsforskningsinstituttet i april 2013 seminaret «Barrierer mot arbeid for langtidsmottakere av sosialhjelp og deltakere i kvalifiseringsprogrammet» med representanter fra forskning, forvaltning, arbeidsliv og brukere. Dette resulterte i AFI-rapport nr. 10/2013 (redigert/forfattet av Gudrun Rudningen). 7 Jobbsjansen i Trondheim er et tilbud for innvandrerungdom mellom år som er avhengige av sosialhjelp. Tilbudet er i regi av Trondheim kommune i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 157

164 Datainnsamling NAV Orkdal Datagrunnlaget i NAV Orkdal og utprøvingen «Alle kan» er basert på intervjuer, møter, evalueringer av kurs, og ulike faglige samlinger. Det har også vær gjort intervjuer av og om konteksten rundt ungdommene. Hva er utfordringene for ungdom generelt i Orkdal? Hvem er de unge som er i NAV? Hvordan er frafallet fra videregående opplæring, og hvordan jobbes det systematisk rundt dette? Hvordan er arbeidsmarkedet i kommunen? I starten av utprøvingen hadde vi et nært samarbeid med to ungdommer som ble brukerrepresentanter gjennom hele prosjektperioden. Deres innspill var viktig for det videre fokus. Forsker intervjuet individuelt seks minoritetsungdommer som fikk bistand fra NAV underveis i utprøvingen. I tillegg ble det gjennomført to gruppeintervju med «Alle kan»- grupper, en midt i perioden og en mot slutten av utprøvingen. Det var få minoritetsungdommer som deltok, og fokus ble både på å spørre ungdommene om hvordan de opplevde kurset og samtidig utforske hvorfor ikke flere ungdommer ble henvist til kurset. Det ble også gjennomført gruppeintervjuer med ansatte: Ungdomsteamet i NAV Orkdal (kurslederne) ble intervjuet flere ganger, og to ansatte som jobbet i mottaksgruppa og en som jobbet i oppfølgingsavdelingen ble også intervjuet samlet. Målet her var å utforske hva de opplevde som hovedutfordringene i arbeidet med ungdom i NAV generelt, hvilken rolle de hadde i forhold til utprøvingen, hvordan de tenkte når de henviste ungdom til kurset og hvorvidt utprøvingen påvirket hele kontorets fokus og arbeidsmåter. I møter med kurslederne diskuterte vi elementer som kom fram i de ulike intervjuene vi gjorde. Disse møtene kalte vi interne analyseseminar. Her ble data presentert og diskutert i samarbeid. Dette ble den fortløpende tilbakemeldingen fra forskerne, og i fellesskap ble det lagt inn noen justeringer av utprøvingen underveis. I tillegg til de formelle intervjuene og analysemøtene, var det en rekke andre møter mellom forskere og NAV-ansatte. Datainnsamling Jobbhuset (NAV Midtbyen/Østbyen) Også fra Jobbhuset har vi et bredt datagrunnlag. Det ble viktig før utprøvingen å få et overblikk over situasjonen, hvilke tilbud som finnes og hvilke instanser som er involvert. Flere aktører med fokus på, og tilbud til flyktninger og innvandrere, ble intervjuet. Gjennom hele prosjektet ble det gjennomført mange møter mellom Jobbhuset og forskerne. I starten handlet møtene om å spisse utprøvingen, og underveis i utprøvingen var det flere dialogmøter der vi sammen diskuterte problemstillinger som kom opp i intervjuer. I stormøter fikk vi innblikk i hvordan andre deler av NAV arbeidet og ikke minst oppfattet utprøvingen, og fikk nyttige innspill i forhold til arbeidet med oppfølging etter endt kurs. To ansatte ved NAV Østbyen og NAV Midtbyen som tidligere hadde sittet i mottaket til Jobbhuset 8, ble også intervjuet om deres erfaringer med Jobbhuset og hvilke vurderinger de gjorde i møtet med ungdom. 8 I starten av prosjektet hadde man et eget mottak ved Jobbhuset, hvor søknader om sosialhjelp ble tatt imot og behandlet der. Dette ble tilbakeført til NAV-kontorene våren 2014, blant annet for å konsentrere Jobbhusets innsats opp mot avklaring og oppfølging mot arbeid og aktivitet. 158

165 Det ble gjennomført intervjuer med 14 minoritetsungdommer med erfaring fra Jobbhuset. Fire av dem deltok i et gruppeintervju, de andre var individuelle intervju. Minoritetsperspektivet fulgte ikke hele grupper, men snakket med ungdommer med minoritetsbakgrunn som har vært deltakere på ulike kurs over et tidsspenn på to år om deres erfaringer med tilbudet ved Jobbhuset Utprøvingene og resultatene Jobbhuset og NAV Orkdal hadde i utprøvingen av gruppemetodikken også et fokus på om tilbudet treffer minoritetsungdoms behov. Spørsmål var om kurset ble opplevd som hjelpsomt for ungdommene, om kursets innhold eller andre forhold traff også denne målgruppa. I starten av utprøvingen var det et spørsmål om det egentlig var litt for få minoritetsungdommer som deltok i forhold til antallet som kunne vært aktuelle. De ønsket derfor å rekruttere flere unge med minoritetsbakgrunn i utprøvingene. Aktuelle spørsmål var: Hvordan er overgangene mellom skole og studier, studier/fagbrev og arbeid og mellom introduksjonsprogram og utdanning, arbeid eventuelt NAV? Hvilke vurderinger gjør NAVansatte og hvordan blir minoritetsungdom vurdert og deretter sluset inn i ungdomsspesifikke tjenester og tilbud i NAV? Vi skulle med andre ord - sammen med praksis - se hvordan utprøvingene i NAV Orkdal og Jobbhuset fungerte i forhold til bedre avklaring og målrettet bistand til minoritetsungdom i forhold til deres spesielle utfordringer og individuelle behov. NAV Orkdal: «Alle kan» Seks ungdommer med minoritetsbakgrunn ble intervjuet i forbindelse med utprøvingen ved NAV Orkdal. De var mellom 11 og 18 år da de kom til Norge, og alle kom som flyktninger fra land i krig og konflikt i hhv Afrika og Midtøsten. Enten kom de som overføringsflyktninger sammen med familien, eller som familiegjenforente, og en kom som enslig mindreårig asylsøker. De som kom før fylte 16 år har gått grunnskole og videregående skole i Norge. Det som kjennetegner dem er at de har falt fra videregående, noen på grunn av feil valg eller dårlige karakterer. De har alle valgt en yrkesretning, og en opplevde ikke å få læreplass. En forteller at han ikke får begynt på påbygg på grunn av for dårlige karakterer. Noen forteller at de kunne tenkt seg enda mer støtte i norsk da de opplever at det kan være vanskelig å henge med på videregående. En har fått fagbrev, men ikke lyktes med å få jobb. Han ønsker hjelp fra NAV til å få en mer stabil arbeidstilknytning. De to som kom som 17/18 åringer har gått på introduksjonsprogram i to år. De hadde ingen skolegang fra opprinnelseslandet og opplever sterkt at de burde fått tilbud om mer norskundervisning for å kunne studere eller gå kurs som kunne gjøre dem mer konkurransedyktige i Norge. Disse opplever at progresjonen har stoppet opp, og mener at de ikke får jobb fordi de snakker for dårlig norsk. De sier at for å få jobb trengs bedre norsk og enda mer skolegang enn de har nå. De har litt erfaring med praksisutplassering og noe jobb tidligere. 159

166 Selv med særlig fokus på rekruttering av minoritetsspråklig ungdom, var det få som deltok i «Alle kan». Fokus ble derfor både på å spørre ungdommene om hvordan de opplevde kurset og det å utforske hvorfor ikke flere ungdommer ble innmeldt til kurset. En ansatt i mottaksgruppa fortalte spesielt om minoritetsungdom: De som kom som barn er stort sett godt integrert. De man sliter mer med er de som har kommet senere; i årsalderen og som da blir en del av voksenløpet. De har særlige utfordringer særlig når det gjelder språk. De har heller ikke mulighet til å gå skoleveien på samme måte. Dette må i så fall dekkes av dem selv. Det NAV kan tilby dem er arbeidsrettede opplegg der språkopplæring kan være en bit av det. Ellers så er det stor bruk av praksisplasser. Alle tre kurslederne utgjorde mottaksgruppas ungdomsteam, og de uttrykte at de kunne tenkt seg flere ansatte inn i kurset. Likevel ble det de tre som utviklet konseptet. Ansatte i mottak og oppfølging (som ikke jobbet direkte med kurset) var positiv til «Alle kan». De hadde bare fått positive tilbakemeldinger fra unge som hadde deltatt, og det at de alltid hadde et kurs å tilby dem innen kort tid, syntes de var en fordel. De som jobber i mottak ble spurt om hvilke vurderinger de gjorde i forhold til minoritetsspråklige, og en med spesielt ansvar for flyktninger, sa: Når det gjelder flyktninger eller fremmedspråklige er det en utfordring i forhold til språknivå. Der var det en som ble meldt på, men som måtte tas ut fordi han ikke snakka godt nok norsk. Da ble han et hinder for gruppa som ikke fikk utviklet seg. Så det kan være en utfordring med det, da. Da må vi eventuelt ta en språktest og se hva slags nivå han er på og vurdere: Er det mulig å være med, å få noe ut av det? Hvis det er det, så ser jeg ikke noe i veien for at de skal være med. Jeg vet at det har vært med fremmedspråklige før, men jeg har ikke hatt oppfølging av dem. Det er noen ungdommer som NN har hatt oppfølging av som jeg ikke kjenner til. Men jeg tror det har fungert. De har vært med på hele seminarrekka de som har deltatt. Det tror jeg har resultert i at de har vokst eller blomstret på kurset. De har kommet ut i noe etterpå. Også sosialt, forstod jeg på NN. De får nye venner, med ungdommer på sin egen alder. Tror det er positivt at språket er der, og at de er motivert selv. Også andre peker på språket som den største hindringen for at gruppebaserte kurs skal passe for minoritetsspråklige. Som en kursleder sier: Hvis man må si det samme fem ganger blir de andre i gruppa gørrlei. En gruppe syntes det var ugreit å ha den språksvake på gruppa. Samtidig er det også personavhengig, hvordan den fremmedspråklige er. De som har vært med har hatt godt utbytte av «Alle kan». De ansatte i ungdomsteamet fortalte at NAV alltid kunne komme opp med et tilbud til en ungdom, men det viktige for dem var at de kunne gi ungdommene det rette tilbudet, og dette fikk de langt bedre til gjennom avklaringsprosessen og den tiden de hadde sammen med ungdommene i gruppen. Hyppighet i kursene den første delen av utprøvingen gikk ut over 160

167 kapasiteten til å følge deltakerne godt nok opp, og de ansatte opplevde at de ikke fikk hentet seg inn eller jobbet med de andre sakene sine. Det ble derfor besluttet at de skulle prøve å ha en måned mellom hvert kurs. Oppfølging av ungdommene ble et tema under utprøvingen, men dette løste de etter hvert gjennom de erfaringene de fikk underveis. De ansatte ble også spurt underveis i utprøvingen om alle minoritetsspråklige ungdommer faktisk fikk tilbud om å delta på kurset, sa de ansatte at de ikke hadde klart å favne alle. De skulle derfor jobbe mer med bevisstgjøring på kontoret: Vi må ta ut lister og få en status over alle fremmedspråklige, om det er noen som står uten aktivitet. Og så er det å få veilederne til å tenke at kurset er aktuelt selv om de er språksvake. Det handler om bevisstgjøring på kontoret. Dette ble gjort underveis i utprøvingen, og de opplevde at det ble en bedre systematikk etter dette. Også andre tilpasninger ble gjort underveis. Det dukket opp utfordringer knyttet til mat og måltider, og der foreslåtte aktiviteter (for eksempel klatring) ikke kunne gjennomføres på grunn av deltakernes forutsetninger, ønsker eller behov (for eksempel krav om å slippe fysisk kontakt med det annet kjønn), eller at kurset måtte gi rom for deltakeres religiøse aktivitet. Kurslederne strakk seg langt i tilpasningen, blant annet ved at de la inn fysiske aktiviteter tilpasset kursdeltakerne, og de la til rette for at ungdommer som ønsket dette fikk gå til et tilstøtende rom for å be under kurset. Dette var vurderinger som ble tatt fortløpende og tilpasninger ble etterstrebet så langt de mente at det lot seg gjøre. Ungdommene la vekt på at spesielt minoritetsungdom trenger gruppetilbud, der de kan se at andre har de samme utfordringene og på den måten blir disse utfordringene normaliserte. En sier: «Vi er i samme båt, og trenger mye hjelp til de samme tingene». En annen ungdom viste til utfordringer til unge flyktninger og sier: «Jeg hadde en drøm om å få gå på skole, men jeg fikk kun 2 år på intro». Dette er et eksempel på eksisterende tilbud til flyktninger kan være for knappe og der blir avhengig av hjelp fra NAV for å komme seg videre inn i arbeidsmarkedet. «Alle kan» hadde mange tema som ble gjennomgått, og stort sett gikk alle gjennom det samme. De aller fleste har visst lite om kurset på forhånd og hva som skulle skje fra dag til dag. Dette ble det gjort noe med underveis, da ansatte begynte å møte hver deltaker før kurset der de informerte om kurset. Dette hjalp også på oppmøtet. Ungdommene opplever kurset som godt, men neon ungdommer mente at det kanskje hadde vært bedre om deltakerne ble delt inn i mindre grupper etter hvor i løpet de befant seg. Noen var veldig usikre og trengte å reflektere eller besøke ulike arbeidsplasser. Andre var nærmere arbeid og trengte fokus direkte på jobb eller på å forbedre søknaden og cv en sin. En som deltok på et kurs med «Alle kan» med over 10 deltakere (kun to minoritetsungdommer) hadde fagbrev og vært i jobb, men stod nå uten arbeid. Han forteller om kurset: Jeg tenker at det var noen som hadde kommet litt lengere enn hva andre hadde gjort. Men for all del, jeg syns ikke det var bortkastet tid. Aldeles ikke. Jeg fikk jo masse hjelp med cv, søknader. 161

168 Han sier videre at oppfølgingen i etterkant var bra. Han legger vekt på at mye handlet om egen innstilling, og utdyper dette: Det handler jo litt om deg også, da. Hvis du er litt frampå og viser at du er interessert, så er jo saksbehandleren din viktig også. Jeg viste interesse for å delta på et tiltakskurs og for å få kontakt med arbeidsgivere. Det er jo viktigste metoden for å komme seg ut i arbeid, og det er at arbeidsgivere kan komme og holde foredrag, gi tips og slike ting. Det er jo bra for oss og dem for å bli kjent, da. Det får vi mulighet til på det tiltakskurset jeg er nå. Der kommer mange arbeidsgivere innom. Der traff jeg bemanningsbyrået som jeg kanskje skal jobbe for. På slike samlinger kan man bli lagt merke til. Han peker på egen motivasjon (å være «frampå»), saksbehandlerens måte å jobbe på og ikke minst etablering av en arena for å møte potensielle arbeidsgivere som nøkkelfaktorer for at tiltak som «Alle kan» skal lykkes. Resultat fra NAV Orkdal Ansatte vi intervjuet forteller at det å jobbe tett på slik som ungdomsteamet gjør det i «Alle kan», krever en spesiell interesse og kompetanse på ungdom. Ungdomsteamet hadde gått gjennom samme kurs i MI (motiverende intervju). I tillegg hadde de ulik spisskompetanse etter flere år innen sosialt arbeid/barnevern, arbeidsformidling og trygd. De påtok seg ulike roller, og ulike ansvarsområder. Ungdomsteamet tok en prat med aktuelle ungdommer før kurset der de informerte om opplegget. Tidligere kunne de innkalle ungdommer til samtale gang på gang, uten at de møtte. Dette hadde snudd, noe de mente skyldtes at de nå hadde noe konkret å tilby dem. De opplevde at de fikk avklart de unge bedre ved at de var tett på, og som kursledere har de ulike ressurser som de mener utfyller hverandre. Økt fokus på å henvise minoritetsungdom, samt det å ha blitt litt kjent før kursstart, økte antall unge med minoritetsbakgrunn på kurset. Alle som var med i ungdomsteamet jobbet i kontorets mottaksgruppe, og de opplevde at kurset «ble en sånn mottaksgreie». De ønsket at hele kontoret skulle ha et eieforhold, og at flere skulle kunne bidra inn i kurset. Dette ble et av ankepunktene etter utprøvingen. De ønsket at flere skulle bli ansatt i teamet, og at ledelsen skal prioritere dette 9. Ungdomsteamet mente det kunne bli utfordrende å ha ansvaret for å implementere utprøvingen i hele kontoret og i vanlig drift. Det å gjøre kurset kjent for andre deler av systemet, og vise at alle ungdommer passet til et slikt kurs, også minoritetsungdom, ble viktig for faktisk å nå alle aktuelle ungdommer. De ansatte følte at kurset var litt sårbart siden det var kun de tre som var involvert, så de brukte god tid på å skrive en manual om det de gjorde slik at andre kunne ta over kursene dersom noen av dem sluttet. Det at kurset ble holdt i lokalene til NAV, vurderte ungdomsteamet som en suksess. Det bidro til at barrierer ble brutt ned. Ungdomsarbeidet ved NAV Orkdal hadde allerede før 9 Etter utprøvingen besluttet ledelsen ved NAV Orkdal å videreføre «Alle kan». 162

169 utprøvinga et godt rykte, og de så at dette tilbudet styrket kontakten og tilliten mellom NAV og ungdommer ytterligere. Dette gjelder hele målgruppa, uavhengig av minoritet/majoritetsdimensjon eller hvor i løpet de befinner seg. Suksesskriteriet med kurset var, slik de ansatte i ungdomsteamet så det, «bedre avklaring, relasjonsbygging og mye handler om stor grad av brukerorientering i arbeidet». De mente at dette var framtiden: Det å jobbe i gruppe gir bedre avklaring og bedre kvalitet. Det er for eksempel enklere å søke dem på tiltak. Vi har jo mer informasjon om den enkelte nå. Vi kjenner ungdommene på en bedre måte. Vi har til og med stilt som referanser for ungdommene etter at vi har blitt kjent med dem på kurset. For ungdommene er det også en fordel, mener ungdomsteamet: De får sett på hele livsområdet sitt. Gruppesettingen er en fordel for ungdommene: Det er et sted å møtes, se andre i lignende situasjoner og de får sosiale relasjoner. Mange trenger sosial trening, så de setter pris på samværet. Og mange blir lei seg når kurset slutter. Minoritetsungdom er som andre ungdommer; de har ulike årsaker til at de deltar og er på ulike steder i sin egen kvalifiseringsprosess. Likevel mente ungdommene at minoritetsungdom kanskje trenger enda mer støtte fra NAV enn andre ungdommer, de trengte enda mer fokus på kvalifisering og de fleste hadde et særlig ønske om arbeid. Vi så mange eksempler på tilpasninger som ble gjort, og både justeringer i forhold til måltider, aktiviteter og behov for bønnetid, ble tatt tak i. Viktige spørsmål knyttet til for eksempel kvinnesyn ble også tatt tak i. Ungdommene ble utfordret og måtte reflektere over både holdninger og motivasjon til å få, og stå i en jobb. Jobbhuset: Minoritetsungdoms evaluering av gruppetilbudet Ansatte ved Jobbhuset formidlet underveis at en utfordring med enkelte unge med minoritetsbakgrunn var at de droppet ut eller hadde varierende oppmøte. Lederen ønsket derfor at vi under utprøvingen skulle fange de som faktisk droppet ut. Hva sier de unge? Hvorfor droppet de ut? Han mente å se at enkelte hadde mye annet å ordne opp i, blant annet familieforhold som kunne legge en del hindringer i eget kvalifiseringsløp. Utfordringene deres var at de ikke fikk så mange unge som de ville forventet ut i fra NAVs statistikk. En annen utfordring var minoritetsungdom som sluttet underveis i kurset. De ønsket at vi sammen utforsket dette. De ønsket mer kunnskap for å justere sitt tilbud. Jobbhuset ønsket å favne alle ungdommer, og ikke skille ut enkeltgrupper. Et sentralt spørsmål var hvordan tiltaket kunne virke integrerende uten å være et skreddersydd «integreringstiltak». Jobbhuset formidlet tidlig i dialogen vi hadde (allerede i 2013) at det var 163

170 akkurat det som kjennetegnet Jobbhuset. De opplevde at minoritetsungdom som gjennomførte kurset, hadde like god nytte av kurset og opplevde å komme seg videre. Ansatte i mottak ved NAV Midtbyen og NAV Østbyen som vi intervjuet, fortalte at Jobbhuset hadde et godt rykte og at ungdommene ønsker seg dit. De opplevde at det er stor kompetanse hos de som jobber der. En av dem sa: «Ideelt sett skulle Jobbhuset hatt et eget hus for ungdom der alt var samlet». De trodde at en av årsakene til at ikke flere med minoritetsbakgrunn ble henvist til Jobbhuset kunne være at minoritetsungdom også hadde andre tilbud spesielt for innvandrere. De kunne for eksempel sende dem til Jobbsjansen som er spesielt for minoritetsungdom. Var det usikkerhet på om ungdommene passer inn på grunn av språkferdigheter, ble de ofte sendte til NAV Intro for en språktest. Utfallet her kunne påvirke hvor de henviste ungdommene, fortalte de. Ungdommene som ble intervjuet ved Jobbhuset i løpet av 2014, 2015 og 2016 hadde ganske ulikt utgangspunkt. En kom noen måneder gammel, en var 6 år, en var 12 år, to var 14 år, to var 15 år, en var 16 år, to var 17 år, to var 18 år, en var 19 år og en var 20 år da han kom til Norge. Ved intervjutidspunktet var de mellom 18 og 25 år. Den ene som ble intervjuet hadde deltatt på flere kurs, men droppet ut. Hun hadde begynt på nytt nå, men likevel bar det preg av ustabilt oppmøte. Noen av ungdommene som kom tidlig, har gått på videregående skole, men enten har de droppet ut eller så må de ta opp flere fag for å få vitnemål. En fikk ikke lærlingplass. Ungdommene som kom som voksne har hatt en annen kvalifiseringsvei, og jobber fortsatt med å få på plass grunnskolen. Mange begynner å bli voksne og er i etableringsfasen. De er ikke da alltid motiverte for mer utdanning, da de ser at det er en lang vei å gå for å bli kvalifisert til arbeidslivet. En som kom som flyktning som 20-åring har brukt lang tid på norsk og grunnskole. Han er nettopp ferdig med det nå, men «gidder ikke mer». Han forteller at han er gift og må jobbe for å kunne forsørge familien. Han er desperat etter jobb. Han opplevde at han fikk god hjelp ved Jobbhuset, men det er jobb han trengte. Det samme sier en annen som kom som voksen til Norge. De var begge rundt 25 år de de ble intervjuet, og vil helst ha en jobb. Disse to er akkurat i overgangen mellom ungdom og voksenlivet, og kan ha falt mellom to stoler. På spørsmål om hvordan de kom i kontakt med Jobbhuset, var svaret som regel «via NAV». De ønsket hjelp fra NAV til å finne arbeid, eller for å søke om sosialhjelp. Den ene forteller at: «NAV sa at det var aktuelt for meg å gå til Jobbhuset fordi jeg er ungdom som har gått på videregående og har kvalifisering, på en måte». En annen ungdom forteller at han droppet ut fra videregående og rådgiver sa at alle som dropper ut må til Jobbhuset. De hadde ulike forventninger til kurset. En ungdom forteller: Jeg bare tenkte at det blir kurs, at det står en person og prater om de kravene som skal til for at vi skal få jobb. Men det ble en helt annerledes opplevelse, da. Litt spennende. Vi ble for eksempel delt i grupper og pratet om konsekvenser rundt oss og 164

171 hva som hindrer oss i å komme i arbeid, og sånne ting da. Jeg syns det var et bra opplegg. På spørsmål om hun føler at kurset kan hjelpe henne i egen prosess nærmere jobb, svarer hun: Ja, jeg har trua. Fordi at det kommer arbeidsgivere her og prater om sin bransje og hva de kan tilby. Og du møter jo andre som er i samme situasjon som deg, da. Du forstår at det ikke handler om deg, da. Det finnes mange andre som har det sånn som du. Man blir lettet av å se andre som har det sånn som deg. Også denne ungdommen viser til tiltaket som en arena for å møte andre i samme situasjon og der man kan møte arbeidsgivere. En annen ungdom føler at Jobbhuset hjelper men akkurat nå vil hun jobbe, sier hun. Derfor hjelper de henne med å finne praksis, og hun får veiledning. Hun kom året før fra et lengre opphold i utlandet, og ønsket påbygg studiespesialisering. På grunn av at hun kom etter semesterstart, måtte hun vente til året etter. Derfor dro hun til NAV for å høre hva hun kunne gjøre, og ble sendt til Jobbhuset. De sa hun måtte gå på kurs der, og det første kurset var altså for ett år siden. Hun synes hun fikk hjelp ved Jobbhuset, og at hun kom nærmere arbeid. Hun fikk blant annet hjelp med cv og søknadsskriving. Etter tre uker med kurs var det praksis på et sykehjem i 2 måneder. Etter det fikk hun jobb der og jobbet som tilkallingshjelp et halvt år. Hun sluttet fordi hun var mye syk. Etter at hun ble bedre igjen gikk hun til NAV igjen, og målet nå var at kurset skulle hjelpe henne å skaffe seg jobb. En ungdom på 25 år som har bodd i Norge i 6 år har gått et kurs. Han syns det var bra og han lærte en del ting, for eksempel om planlegging av framtida. Han synes ikke det var vanskelig å følge kurset. Han forstod nesten alt, forteller han, men syntes det var vanskelig av og til å delta aktivt i vanskelige samtaler. Han sier at det var en annen innvandrer på kurset hans, men han var med kun i to dager. Etter kurset har han ventet på praksisplass fra Jobbhuset, men ikke fått noe tilbud ennå. En kom som 18-åring og hadde bodd i Norge i kun tre år. Han klarte å følge med på det som foregikk i gruppa, men fant ut etter to dager at han ønsket å gå mer skole, og sluttet. En ungdom forteller at de to månedene han har vært ved Jobbhuset har han møtt tre deltakere som kunne for lite norsk. Han hevder at de ikke fikk med seg mer enn 20 % av det som skjedde i gruppene, og tror egne grupper for minoritetsspråklige kunne vært noe å tenke på. Noen peker på helseutfordringer som årsak til at man ikke er i jobb eller utdanning. En hadde begynt på universitetet, men på grunn av en operasjon måtte han hoppe av, og var ved Jobbhuset i en overgangsperiode mens han ventet på å begynne på studieløp igjen. Resultat Jobbhuset Hva kan trekkes ut som resultater etter utprøvingen ved Jobbhuset? Ved denne arenaen har det vært mange deltakerstemmer som har blitt hørt, og for å trekke fram viktige poenger, oppsummeres dette ved enkelte av stemmene og beskrivelser av situasjoner. Den ungdommen 165

172 som etter et inngrep gikk til NAV og ble henvist til Jobbhuset, beskriver seg selv som en sosial person og ble glad for tilbud om kurs. Han forteller: Kurset var veldig nyttig for meg som aldri har vært på sånn kurs før. Det bygger veldig på framtida og hvilke mål du har. At du ikke går i feil retning. Han mente at kurset var spesielt viktig for de som mangler støtte hjemmefra, har sosial angst eller som undervurderer seg selv. Han mener at Jobbhuset bygger opp og jobber med hvordan ungdom kan gjøre det bedre, finne ut hva som gir oss motivasjon, reflektere over livet og stiller åpne spørsmål. Vi lærer metoder, sier han. Når det gjelder gruppemetodikk sier han: I grupper er det veldig viktig at du er åpen med de andre og komfortabel med dem. Noen er kanskje ikke så åpne, men de har kanskje nytte av det likevel. En annen mener at noen få ikke har særlig nytte av kurset, og det er de som kødder hele tiden og som ikke tar det seriøst. Han mener det er veldig bra med humor, men det bør være grenser. Han opplevde at de som virkelig ønsket jobb er seriøse og blir veldigengasjerte i gruppa. Han forteller at det som er spesielt er at når man kommer til Jobbhuset kjenner man ingen, men så får man venner, man lager Facebook-grupper og får venneforespørsler. Flere peker på at tilbudet om gratis mat hver dag er veldig bra. De har ikke god råd, og et godt måltid er viktig. Også det sosiale er viktig, og at de har sosialt samvær på ettermiddagstid. Det å få på plass døgnrytme er også gull verdt. For å trekke fram noen sitater: Jobbhuset er en god plass. Det var annerledes enn jeg trodde. Man blir mest kjent med seg selv. Jeg bestemte meg for hva jeg vil i løpet av disse ukene. Jeg har fått mer et mål enn før. Det er artig, morsomt, alt er som det skal. Jobbhuset er bra, man blir kjent med mye folk. Alle har mye til felles, alle er i samme båt. Blir bevisst på ting, mer kjent med seg selv. Man får ideer ved å høre andre. Var litt skeptisk i begynnelsen. Men det fungerer veldig godt. Samtidig ga de også et mer nyansert bilde om kurset. Blant annet var en deltaker noe skuffet fordi han opplevde at kurset var noe annet enn han hadde forventet. Han trodde kurset skulle hjelpe ham med å finne lærlingplass, men det ble noe helt annet: «Det skulle vært mer fokus på jobb og jobbmuligheter. Det skuffet meg litt». En annen sier at kurset ikke er for de som er nær arbeid, men mer egnet for folk som sliter, som ikke vet hva de vil, og sier: «Det er et bra sted, men ikke et sted å få jobb». Noen hadde fortalt ham at Jobbhuset kunne hjelpe ham å få lærlingplass, men det ble ikke tilfelle: «Det er kanskje en fin erfaring, men ikke det jeg trengte». Alle som ble intervjuet har ulike mål og forventninger. Vi ser at mer informasjon om kurset kunne avhjulpet misforholdet mellom forventinger og realiteter. Vi ser også at enkelte av minoritetsungdommene vurderer seg selv som nærmere jobb enn andre deltakere som de tror 166

173 sliter mer psykososialt enn dem. Dette er noe som selvfølgelig kan diskuteres og følges opp nærmere. Alle ungdommene formidlet at deres ønsker var å komme videre i livene sine, og få utdanning og jobb. Selv om noen mente kurset ikke passet akkurat for dem, ville alle likevel anbefalt kurset til andre Oppsummering: Fra minoritetsperspektivet til mangfoldsperspektivet Hvem er de unge? Minoritetsungdommene i studien er mellom år, kommet primært som flyktninger i grunnskolealdre eller senere. De er som ungdom flest som befinner seg i en situasjon uten skole eller arbeid. De beskriver selv at de ønsker mer skole eller jobb, men venter på at nytt semester skal begynne eller at de skal få plass på en ny yrkesretning, det vil si at de definerer at de er i en midlertidig «mellomromsaktivitet». De trenger ofte mer støtte i forhold til norskopplæring og gjennomføring av videregående skole. At de får hjelp av NAV handler ofte om sårbare overganger, for eksempel fra grunnskoleløp til videregående opplæring med høye kompetansekrav, overganger fra introduksjonsprogram til arbeid m.m. De med svakest bakgrunn når det gjelder språk og yrkeskompetanse, trenger stor grad av skreddersøm. Planlagte overganger og god tiltakskjeding er viktig. Fokus bør være på grunnskole og realistiske løp innen VGO, da formalisert kompetanse er svært viktig for å sikre stabil arbeidstilknytning. Hvordan opplever de kursene? Studien viser at minoritetsungdom ikke opplever kursene som noe annerledes enn annen ungdom, men en del ungdommer ønsker mer tydelig jobbrettet tiltak og bistand. Samtidig sier flere av ungdommene at det rommet disse kursene skaper til å reflektere over nåtid og framtid, og over hva man egentlig ønsker, er unikt og bør gripes. En stor fordel med grupper er at de møter andre unge i tilsvarende situasjon. Hva er viktig å trekke ut på bakgrunn av erfaringene med utprøvingen? Det er viktig at planene som legges både er og oppleves som realistiske. For å komme i posisjon til å utvikle realistiske og skreddersydde planer er det avgjørende at det skapes en relasjon. Ofte trenger man tid for å etablere en tillitsfull relasjon. Kursene gir tid og rom for å komme i denne posisjonen, da ungdommene tilbys over tretti timer i løpet av en periode på fire uker. Dette er en unik situasjon, og ofte beskriver de ansatte at de kommer i posisjon på en helt annen måte enn om man kun har individuelle samtaler. Mange av ungdommene står i fare for å bli marginaliserte, og gjennom disse kursene får de hjelp til å se mulighetene som finnes, og oppleve at de ikke er alene om å føle seg utenfor. Dette er faktorer som gjelder alle ungdommene, uavhengig av minoritet/majoritet-dimensjonen. De ansatte erfarer at de kommer i bedre posisjon til å skape relasjon med ungdommene, de får avklart den enkelte bedre og ser at gjennom gruppedeltagelsen blir ungdommene mer bevisst sitt eget løp. NAV Orkdal var med i utprøvingen fordi de hadde et mål om å 167

174 spesialisere seg ytterligere på ungdomsarbeid, gi et bedre tilbud til ungdom, og få til en bedre avklaringsprosess. Gjennom at de spesialiserte seg på kurs og gruppemetodikk, opparbeidet de en unik spisskompetanse på unges behov og hva som skal til for å lykkes. Denne kunnskapen kan videreføres, både innad i kontoret, men også i tilsvarende kontor i Norge. De valgte å holde kursene selv, og i selve NAV-kontoret. Ved Jobbhuset oppleves det å ha et eget hus (ungdomsarena) som svært viktig for å jobbe med ungdom. Dette har utviklet seg gjennom mange år, og er en etablert arena og metodikk i Trondheim. Utprøvingene har vist viktigheten av tilpasning av kursene underveis, tilpasning til individuelle behov, og ikke minst informasjonsarbeid opp mot samarbeidspartnere og andre deler av NAV-systemet. De er en del av et større hele som må fungere for at også tiltakene skal fungere optimalt. Veien videre Verden utenfor selve utprøvingen er viktig for å forstå prosesser og resultater av utprøvingen. Samtidig er det viktig å ha kunnskap om hvem minoritetsungdommene i NAV er, hvilke behov de har og hvorfor de er i en situasjon der de står utenfor arbeid og utdanning. Å avdekke flaskehalser, ordninger og overganger som mangler skreddersøm, eller kanskje også ordninger som i praksis kan få et diskriminerende utfall, er viktig for i neste omgang å kunne lage ordninger og tiltak som treffer. Selv om man ønsker å ha fokus på hele ungdomsgruppa og ikke skille i undergrupper, kan fokus på enkeltgrupper bidra til at man bedre får øye på hvordan et tiltak treffer alle. Følgeprosjektet Minoritetsperspektivet kunne vel så gjerne vært kalt Mangfoldsperspektivet, da fokus på minoritetsungdommene tydeliggjør at «ungdom i NAV» ikke er en stereotyp kategori, men et mangfold av unge mennesker i et mangfold av livssituasjoner som møter komplekse systemer. Mangfoldskompetanse er ikke lenger «for de spesielt interesserte», men en kompetanse som alle som møter og jobber med ungdom må ha; i alle fall et reflektert forhold til. Minoritetsungdommene er med andre ord som ungdom flest, og gjennom deltakelse i grupper er de med og skaper et vi i fellesskap med de andre ungdommene. Avklarings- og kartleggingssamtaler i Nav - Karriereveiledning Av Kirsti Gjeitnes Bakgrunn NAV Lerkendal ønsket gjennom dette delprosjektet å videreutvikle de metodiske tilnærmingene i avklaringsarbeidet med ungdom under 30 år. Dette var et ledd i å styrke det helhetlige oppfølgingsarbeidet, og utvikle konkrete moteoder for å utrede ungdommenes ønsker og ressurser knyttet til arbeid og utdanning. NAV Lerkendal ønsket å bli mest mulig treffsikre i avklaringsarbeidet for å unngå innsøking i «feil» type tiltak som kan påføre brukerne nederlag eller forsinke tilknytningsprosessen til arbeid og aktivitet. Et element var 168

175 også at NAV Lerkendal er organisert i mottaksteam og to oppfølgingsteam, noe som medførte at det kunne oppleves noe tilfeldig hvilken oppfølging ungdommer får. T0 Situasjonen før utprøvingene Nav Lerkendal hadde før utprøvingene ikke spesiell satsing på karriereveiledningstiltak, men hadde allerede noen sertifiserte karriereveiledere i kontoret. Generelt ble avklaringsarbeidet hovedsakelig gjennomført i form av ordinære individuelle samtaler. Tilnærmingsmåten i disse samtalene ble bestemt ut fra veiledernes erfarings- og kunnskapsgrunnlag, og med støtte i ulike systemorienterte oppgaver som for eksempel arbeidsevnevurderinger, egenvurderinger, mv. Målsettingene for prosjektsamarbeidet var å styrke grunnlaget for å finne gode tiltak for brukerne slik at Nav blir mest mulig treffsikre i oppfølgingen av ungdom ved NAV Lerkendal. Det var dessuten et mål å legge til rette for mer systematiske tilnærminger i arbeidet med avklaringer og kartlegginger som et ledd i et bredere oppfølgingsarbeid. T1 - Utprøvingene Karriereveiledningsteamet som var involvert i utprøvingene ble sertifisert i metodikkene Jobpics (bildebasert yrkesveiledningsverktøy), WIE (det internettbaserte verktøyet Work Interest Explorer) og SCI (Strukturert karriereveiledning). Underveis i prosjektet gjennomførte forskere evalueringsmøter med de sertifiserte veilederne der vi delte erfaringer og tilbakemeldinger fra brukere. Disse møtene dannet grunnlag for justeringer under utprøvingene, og individuelle intervju med brukere ga grunnlag for konkrete tilbakemeldinger som var retningsgivende for fremgangsmåtene i utprøvingene. Men utprøvingsperioden har også vært en treningsperiode for de sertifiserte veilederne, noe som gjør at de også har styrket sin kompetanse gjennom øvelse og trening der de gradvis har styrket sine ferdigheter i samtalene. Brukerne som ble intervjuet kan derfor ha hatt samtaler med mer eller mindre erfarne veiledere, ut fra veiledernes erfaringer med Karriereveiledningsverktøyene. En interessant problemstilling var å undersøke hvordan karriereveiledningen kan bidra til å styrke avklarings- og oppfølgingsarbeidet som ellers gjøres i NAV Gjennomføring av utprøvingene Karriereveiledningen gjennomføres som 2 4 veiledningssamtaler a 1 1,5 timer. Verktøy som inngår i samtalene er VIE, SCI, og Jobpics og i tillegg inngår MI som samtalemetodisk tilnærming. I utprøvingsperioden er 15 veiledere sertifisert, og det er gjennomført utprøvinger med nærmere 40 brukere. Under utprøvingene arbeidet veilederne hovedsakelig to og to sammen som et ledd i opplæringen, og for å ha fokus på utvikling av metodikken. Rekruttering 169

176 Aktuelle kandidater for karriereveiledning henvises fra mottaket i NAV, og fra veiledere som har ordinær oppfølging av ungdommene. Dersom disse ser behov for karriereveiledning søkes de inn til dette via mail med bakgrunnsinformasjon om den aktuelle ungdommen, og ungdommen innkalles til samtale pr brev sammen med egenvurdering som bruker skal fylle ut til første samtale. Tiden fra innsøking til ungdom er innkalt skal være kortest mulig. Gjennomføring av samtaler Karriereveiledningssamtalene gjennomføres i løpet av i løpet av 2 til 3 uker. Først benyttes egenvurderingsskjema og SCI skjema, og deretter gjennomføres yrkesveiledning med WIE eller Jobpics. Til sist gjennomføres en samtale hvor aktivitetsplan legges og arbeidsevnevurderingen kan gjennomgås sammen med bruker. Første kartleggingssamtale gjennomføres ved hjelp av SCI skjema. SCI skjema går systematisk gjennom tidligere arbeidserfaring (både lønnet og ulønnet), skoleerfaring, personlige egenskaper og karriereverdier. Fokuset er å hente ut ressurser, noe MI-metodikken støtter opp om. Anvendelsen av skjema og MI metodikk gir veilederne også et inntrykk av ungdommens helhetlige livssituasjon. Samtale nummer to avtales og i denne samtalen brukes det enten Jobpics eller WIE etter avtale med bruker, og det er her et stort fokus på yrkesønsker og karriereplaner. På slutten av denne samtalen sitter man igjen med en liste over aktuelle yrkesønsker, og det er ofte lagt en handlingsplan over hvilke spørsmål som må sjekkes ut for å legge plan videre. Det kan omhandle hvordan tilfanget av stillinger er i et bestemt yrke, hvilke utdanningskrav som stilles, hvilke utdanningsmuligheter som finnes innen bestemte bransjer, eller fysiske krav som stilles i utførelsen av et yrke. Det lages en plan for hva brukere skal gjøre til neste samtale og hva veileder skal gjøre. I tilfeller der bruker ikke har behov for annet enn avklaring av yrkesmål i forhold til videre jobbsøking, avsluttes kartleggingen etter andre samtale. Bruker følges da videre opp av sin veileder. Ofte gjennomføres en tredje samtale hvor det legges mer konkrete planer for tiltak videre og aktivitetsplan, samt sikring av videre oppfølging. Dersom ungdommen skal vurderes med behov for spesielt tilpasset innsats må det skrives en arbeidsevnevurdering på grunnlag av informasjonen som er fremkommet i kartleggingssamtalene. I noen tilfeller sluttføres arbeidsevnevurderingen i samarbeid med andre veiledere eller samarbeidspartnere, som for eksempel lege Teoretisk bakteppe SCI-kurs (Structured Career Interview) Arne Svensrud, psykolog med spesialitet i arbeidspsykologi, har tatt patent på «Structured Career Interview» og har utviklet flere karriereveiledningsverktøy som forener tidligere tiders teorier med nye konstruktivistiske karriereteorier. Verktøy som er i utstrakt bruk i profesjonelle miljøer i Norge er Jobpics, SCI, og WIE (Work Interest Explorer). Det er også etablert et høyskolestudium i karriereveiledning (10 stp). Karriereveiledning integreres i eksisterende produkter og selges til Nav som handlingsstøtte. Det selges også til bedrifter i 170

177 omstilling, til kommuner, skoleverket og til enkeltpersoner. For å få tilgang til SCI, WIE og Jobpics kreves det sertifisering for bruk, bestilling av redskaper hos samt betaling i form av engangssummer eller abonnement. Litteraturen som sertifiseringene bygger på (Holland 1997, Jørgensen 2004, Højdal og Poulsen 2007, Zunker, 1998) viser til følgende forståelser av karriereveiledning: Det henvises til at karriereveiledningsbegrepet omhandler å hjelpe mennesker med å finne sin plass i samfunnet, finne en yrkesrolle og å bygge en karriere gjennom livsløpet. I denne sammen hengen forstås tilknytningen til arbeid som er en viktig mekanisme for sosial integrasjon i et samfunn. Det bygger på et mål om å styrke evnen til å tilpasse seg krav som stilles i yrkeslivet og å håndtere ulike hindringer for å fungere, vokse og utvikle seg som samfunnsborger. For karriereveilederne handler dette samlet sett om å støtte bruker i prosessen med å bli kjent med seg selv, kjenne mulighetene sine, og reflektere over relevante sammenhenger. Dette er imidlertid en omfattende prosess, særlig i situasjoner der bruker har sammensatte og komplekse problemer slik man ofte møter i NAV. Det teoretiske grunnlaget det refereres til ovenfor knyttes i praksis også til veiledernes kommunikasjonskompetanse, og til konkrete metoder som Motiverende Intervju (Barth, Børtveit og Prescott, 2001, Barth og Nâsholm 2007). Det er derfor sentralt å skille mellom den form for kunnskap som allerede er dokumentert og beskrevet i tilknytning til det patenterte konseptet, og et bredere kunnskapsgrunnlag som kreves for å implementere karriereveiledningsredskapene i avklaring- og oppfølgingsarbeidet med ungdom i NAV. I den spesifikke handlingskonteksten som NAV representerer vil for eksempel også andre sosialfaglige ferdigheter være sentrale for å lykkes med anvendelsen av redskapene i praksis Metode I dette delprosjektet har forskning og praksis samarbeidet underveis, der vi har diskutert problemstillingene som skal ligge til grunn for forskningsarbeidet, metodiske fremgangsmåter for å samle data, samt gjennomført drøftinger av erfaringer og funn fra intervjuer underveis i prosjektsamarbeidet. Datamaterialet er hovedsakelig samlet gjennom intervjuer, men drøftingene underveis er også dokumentert, og inngår som refleksjonsnotater i datamaterialet. Utprøvingene var knyttet til anvendelse av allerede etablerte samtaleverktøy, som har dokumentert virkning. I dette prosjektsamarbeidet var det imidlertid interessant å studere implementeringen av slike verktøy som ledd i Navs øvrige avklarings- og oppfølgingsarbeid med ungdom. Dette danner grunnlag for følgende forskningsspørsmål: Brukers utbytte Hvordan bidrar metodikken til å styrke brukers medvirkning i avklaringsarbeidet? 171

178 Hvordan oppleves sammenhengen mellom karriereveiledningen og andre hjelpetiltak i Nav? Styrking av de ansattes praksis Styrker karriereveiledningen NAV`s øvrige arbeid med brukerne? Hvordan styrker karriereveiledningen de ansattes øvrige metodiske fremgangsmåter i avklarings- og oppfølgingsarbeidet? Læring og kunnskapsutvikling Hva skiller kompetansen knyttet til dette konseptet, og kompetansen som NAV ellers anvender i avklarings- og oppfølgingsarbeid? Hva opplever de ansatte at de har lært gjennom utprøvingene? Hvordan har vi fulgt utprøvingene? Underveis i prosjektsamarbeidet ble flere NAV-veiledere sertifisert som karriereveiledere. Disse gjennomførte veiledningssamtaler med brukere kontinuerlig, og ansatte rekrutterte samtidig brukere som lot seg intervjue om sine erfaringer med å delta. Forsker og ansatte hadde i tillegg jevnlige samlinger der de ansattes erfaringer og evalueringer ble nedfelt sammen med refleksjoner over brukernes erfaringer. De ansattes erfaringer ble dessuten delt med brukerne under intervjuene slik at de kunne kommentere deres oppfatninger og supplere med egne. Individuelle intervju med brukere Fem individuelle intervju er gjennomført med brukere som har vært med på karriereveiledning. Vi gjennomførte altså få intervjuer, men samtidig var erfaringene fra brukerne relativt like, men også nyanserte. Dette gjorde at datamaterialet vi satt igjen med var relativt mettet. Intervjuene ga kvalitative data om deres erfaringer med karriereveiledningsverktøyene, og ga grunnlag for å drøfte kjernepunktene de presenterte. I intervjuene med brukere stilte vi åpne spørsmål som inviterte til å fortelle bredt om erfaringene fra samtaler der karriereveiledningsverktøyene ble anvendt. Rekrutteringen av brukere var innledningsvis litt prøvende og rekrutteringsmåten ble justert litt for å unngå frafall, og for å sikre at brukerne så hvilken sammenheng intervjuene inngikk i. Vi oppdaget raskt at det var nyttig å spørre bruker om samtykke til å delta i forskningsintervju allerede ved første karriereveiledningssamtale, fremfor å kontakte bruker i etterkant. Intervjuene ble da gjennomført like etter siste karriereveiledningssamtale. Dette styrket brukers mulighet for å huske detaljer og konkrete erfaringsinntrykk. Relevante data fra forløpsstudien Forløpsstudien viser noen resultater som kan gi en pekepinn på om karriereveiledningen styrket deltakernes tilknytning til arbeid og aktivitet. Generelt viser tallene at ungdommene som mottok karriereveiledning fra NAV hadde noe mer arbeidserfaring enn andre deltakere i PKU-prosjektet. Tallene viser også at et høyt antall brukere som deltok i forløpsstudien fra NAV Lerkendal har kommet i arbeid 12 måneder etter at de mottok karriereveiledning. Samtidig er disse tallene ikke entydige, og sier heller ikke noe om brukernes ulike 172

179 forutsetninger for rask tilknytning til arbeid eller utdanning. I denne sammenhengen er det sentralt å påpeke at karriereveiledningen inngår i et bredere oppfølgingsarbeid i NAV, der veiledernes metodiske fremgangsmåter tilpasses et bredt spekter av individuelle behov og forutsetninger. Anvendelsen av karriereveiledningsverktøy som et ledd i det bredere oppfølgingsarbeidet som gjøres i NAV er derfor det som løftes frem i denne rapporten. Utveksling av kunnskap mellom forskning og praksis Kontakten mellom forskning og praksis fant sted som kontinuerlige erfaringsutvekslinger og innsamling av data. Vi gjennomførte også samlinger som ble organisert ved at de ansatte delte og kommenterte hverandres erfaringer, mens forsker stilte utdypende spørsmål. Forsker delte også generaliserte erfaringsinntrykk fra brukerne slik at de ansatte kunne trekke veksler på disse. Vi ønsket også å skape sammenheng mellom opplæringer, utprøvinger og forskning ved at informasjon fra evalueringene med ansatte og brukerintervjuene ble delt og drøftet underveis. Forsker introduserte foreløpige funn, og slik at de ansatte kunne drøfte hvordan de foreløpige funnene kunne tolkes og anvendes videre NAV-veiledere og brukeres erfaringer og opplevelser med karriereveiledningsverktøyene Konkrete utfall av samtalene for brukerinformantene som ble intervjuet Informantene ga rike beskrivelser av erfaringene med å delta i karriereveiledningen. Oppsummert ga samtalene utbytte på følgende måte: «Jeg har oppdaget at jeg vil tilbake til skolen. Det har ligget i bakhodet, men nå fant jeg ut at det var på tide». Denne brukeren oppsummerte at det var oversikten verktøyene ga om kompetanse, personlighet, og interesser, i kombinasjon med råd og refleksjoner underveis i samtalen som bidro til å komme frem til en beslutning. «Det var en fordel at jeg visste litt på forhånd og at jeg ikke var helt «lost» i forhold til hva jeg ville gjøre. Selv om jeg fant ut at det jeg trodde jeg ville, slettes ikke var det jeg ville». Brukeren fortalte at det mest sentrale var å få hjelp til å avklare hva som var «kneika» for å komme seg videre, og å oppdage egenskaper hos seg selv som fjernet tankemessige hindringer. «Jeg kan ikke si hvordan dette løste seg, men plutselig begynte jeg å gjøre ting, også løsnet det, og alt ble bedre». I dette tilfellet fikk brukeren hjelp til å se hva som kunne skape konstruktive endringer. Brukeren var deprimert og sykemeldt uten å forstå hvorfor hun var nedtrykt. Hun fikk endret arbeidsoppgaver på arbeidsplassen sin, og greide å se hvordan hun selv kunne bruke egenskaper hos seg selv for å fungere i overensstemmelse med egne ønsker og behov. «Jeg fikk bekreftet at studiet jeg har tenkt på kan passe for meg. Det som kunne vært annerledes var kanskje å snakke om flere forslag og retninger. Jeg hadde jo på en måte 173

180 funnet ut litt på forhånd, så da snakket vi om det.» I dette tilfellet fikk brukeren inngående kunnskap om detaljer rundt utdanningen hun hadde rettet interessen mot. Hun fikk viktige bekreftelser på at det var gjennomførbart og at det kunne passe for henne, noe som bidro til å ta en endelig beslutning. «Jeg fikk endelig avklart spørsmål knyttet til skolerett, og skal begynne på skole.» Den siste informanten hadde i tidligere samtaler snakket mest om ulike former for praksis, men hadde i liten grad delt egne tanker om å ta opp skolen. Bruker hadde vært litt tilbakeholden med å gi uttrykk for ønske om å starte på skole etter å ha «droppet ut», og opplevde lettelse over å få avklart spørsmål knyttet til skolerett og muligheter fremover. Ressursfokus, refleksjon og medbestemmelse Karriereveiledningsverktøyene representerte en konstruktiv tilnærming i samtalen ved at det styrket brukernes mulighet for å presentere seg selv, noe som hadde innvirkning for ungdommenes medvirkning og deltakelse i avklaringsprosessen. Verktøyene opplevdes av NAV-veilederne som en støtte for strukturen i samtalen, og ble av brukerne fremhevet som «skjema de forsto hensikten med». Det ble en motpol til samtaler eller skjema som etterspurte informasjon som først og fremst var nyttig for NAVs registreringssystemer. Brukerne fremhevet at planmessigheten i samtalene og klare avtaler om 3 4 samtaler over et avgrenset tidsrom, ga forutsigbarhet og trygghet for at de kunne gå inn i prosessen med en viss intensitet, uten avbrudd og «venting». Karriereveiledningen fremsto derfor som et nyttig supplement til det øvrige oppfølgingsarbeidet i NAV. Brukerne ga uttrykk for at de ervervet kunnskap om egenskaper og ønsker, og at karriereveiledningsverktøyene ga «oversikt»: «Alt blir satt på pidestall, og man får i alle fall en oversikt over konkrete muligheter. Ikke avgjørelser der og da, men noe man kan tenke over.» Utsagnet viser at karriereveiledningen oppleves som en prosess som innebærer at en kan tenke, vurdere og treffe beslutninger ut fra et bredt spekter. Det presenteres som en motsetning til konkrete tilbud eller råd, som bruker lett kan føle seg forpliktet til å følge uten å dele egne relevante betraktninger. En bruker påpekte betydningen av at beslutninger ikke ble forhastet: «At de bare lytter rett og slett, det er jo derfor de er der, for å veilede og hjelpe oss, ikke for å fortelle oss hva vi skal gjøre. Det er fort at ting blir forhastet da.» Samtalene ble ressursorienterte selv om både begrensninger og muligheter ble tematisert, og ungdommene fikk styrket sin bevissthet på ulike områder som hadde betydning for deres vei mot arbeid og aktivitet. De ble også klare over sammenhenger mellom for eksempel egne forutsetninger og ulike yrkeskrav, eller egne ønsker og relevante muligheter. Brukerne påpekte at de opplevde økt lydhørhet fra veilederne, at de ble sett og hørt, og at samhandlingen var en «åpen prosess». Dette innebar blant annet at beslutninger ikke ble tatt for raskt, og i mindre grad var styrt av forhåndsbestemte premisser. Tilnærmingsmåten ga ikke minst frihet til å tenke selv, og var en prosess som ga mulighet for å reflektere, vurdere og treffe beslutninger ut fra et bredt spekter av muligheter. 174

181 Selv om dette også var krevende å gå inn i for veilederne, ga de samtidig uttrykk for at det var berikende fordi det ga muligheter for å jobbe på en litt annerledes måte. «Å bli kjent på den måten utgjør en forskjell. Det tvinger frem et ressursfokus, og skaper en samtale om konkrete muligheter mer enn hindringer.» Brukerne opplevde på sin side at det virket som om veilederne likte denne måten å jobbe på, og at det ga dem anledning til å bruke seg selv. En bruker påpekte at veilederen hun hadde under karriereveiledningen var mer åpen for hennes ønsker og behov enn hun tidligere hadde opplevd og mente at verktøyene bidro til dette: «Det gir dem en pekepinn på hvordan tankesettet mitt er, som de ikke ville fått uten skjemaet. Da er det lettere for de å være spesifikke på hva de hjelper meg med også.» Brukerne påpekte også at konkrete tema der det stilles spørsmål opplevdes som relevante fordi man forsto hensikten med spørsmålene og så sammenhenger. De opplevde at de involverte seg i både spørsmål og svar, noe som ble et samspill mellom bruker og veileder som var annerledes enn mange av deres tidligere erfaringer. En bruker påpekte at hun opplevde at denne samtaleformen ga veilederen åpning for å gi tilbakemeldinger knyttet til det de snakket om: «For meg var det hjelpsomt fordi jeg liker å få konkrete tilbakemeldinger. Slike verktøy hjelper veilederne i å gi tilbakemeldinger. Det er sikkert mer positivt for veilederne også.». Men brukerne hadde også forståelse for at veilederne kunne havne i krevende samtalesituasjoner, og at dette må sees som et toveis samspill. En bruker sa: «Det må være vanskelig å snakke med mennesker som er umotiverte, og ikke vil dele.». Dette påpekes også av NAV-veilederne som en typisk utfordrende situasjon, men samtidig forløste strukturen og temaene i samtaleverktøyene noe, også hos de mer ordknappe brukerne. Individuelle forutsetninger hos bruker På tross av at karriereveiledningsverktøyene representerer en relativt tydelig ramme om samtalen, møter veilederne generelt sett brukere med brede individuelle variasjoner av behov. Brukerne har dessuten ulike forutsetninger for å involvere seg i avklaringsprosessen, både når det gjelder modenhet, erfaringsbakgrunn og kompleksitet i egen livssituasjon. Dette krever at veilederne er fleksible, og kan tilpasse karriereveiledningen til brukers ståsted. «Vi må være treffsikre i forhold til hvem det passer for», påpekte en veileder. Kunnskap om verktøyene alene, var derfor ikke tilstrekkelig for å tilpasse anvendelsen til kompleksiteten i arbeidet, men krevde at veilederne arbeidet selvstendig og tilpasset anvendelsen til øvrig oppfølging og samhandling i NAV. Hvorvidt man som bruker har arbeidserfaring eller ikke, påvirket ifølge noen av brukerne forutsetningene for å dra nytte av karriereveiledningen. De mente også at samtalene krevde et visst modenhetsnivå dersom man skulle ta del i refleksjoner rundt egne muligheter og begrensninger. «Man reflekterer bedre lenger ut i livet enn på skolen», sa en av brukerne. En av brukerne opplevde at det var vanskelig å finne ord og å formulere seg: «Det er viktig å få hjelp til å sette ord på ting, og da får man litt hjelp til å komme frem til noe». For ham 175

182 bidro bildene i Jobpics, og strukturen i samtaleverktøyene til at det for ham ble lettere å være aktiv. Han mente det var bedre enn å svare på mer åpne spørsmål, og at det gjorde det mulig å gå tilbake og oppsummere fra gang til gang. For ham bidro dette til å holde tråden og huske hva han hadde sagt tidligere. En annen bruker mente at en viss motivasjon måtte være tilstede for å dra nytte av karriereveiledningen. Hun reflekterte over dette i lys av at hun selv hadde vært deprimert og sykemeldt da hun startet karriereveiledningen. Hun hadde likevel en viss motivasjon til endring, og opplevde at det ga grunnlag for å få noe ut av det. Hun påpekte: «Jeg vet ikke hvordan det ville vært dersom jeg var helt umotivert. For hvis man gjør en innsats, får man mer tilbake også». Nettopp dette er sentralt i alle samhandlingssituasjoner, men i dette tilfellet fortalte bruker også at hun «bare visst hva hun ikke ville». Likevel hadde hun motivasjon til å gjøre en innsats og snu fokuset mot konstruktive endringsgrep. Det kan også oppstå variasjoner for hvor mye tid den enkelte bruker har behov for. En av brukerne påpekte at samtalene var tidkrevende, og at det var viktig at de ble brukt tilstrekkelig tid på prosessen: «Vi brukte nok 5 timer på meg, ikke 3 slik det er avsatt tid til.». En annen bruker påpekte at det også var viktig at det ble lagt inn åpning for at noen kan trenge ekstra hjelp: «Av og til må man ha hjelp i prosessen, - for det er en prosess dette her. For eksempel hvis jeg ikke husker hva jeg sa under forrige samtale, eller ikke forsto skjemaet eller nettsida.» Anvendelse av skjema og nettbaserte verktøy Anvendelse av skjema og nettbaserte verktøy fungerte jamfør brukerne godt. Selv om de noen ganger kunne «stå fast» når de jobbet selvstendig, løsnet dette når de fikk hjelp av veileder. Å knytte samtalene til «skjema», ble beskrevet som noe annet enn skjemaene NAV ellers anvendte i samhandling med bruker. En bruker påpekte at «skjemaene fungerte fordi de hadde en hensikt, ikke bare fordi NAV skal registrere informasjon i sine systemer». Dette ble også fremhevet av en annen bruker som påpekte: «I de andre samtalene har det handlet om å fylle ut et skjema, følge en rutine», men her er det mer til støtte for å se hva man skal spørre om og for å sortere tankene på en annen måte enn ved det hun betegnet som «frisamtaler». Medvirkning Veilederne påpekte også at samtalene innbød til deltakelse og involvering, noe som påvirket relasjonen mellom bruker og veilederen. De påpekte også at brukerne ble tvunget til å tenke, men at de samtidig fikk inntrykk av at brukerne likte måten å samtale på. En veileder uttalte at brukerne hennes hadde gitt positive tilbakemeldinger på denne formen for samhandling: «Brukerne syntes det var veldig artig å være med på disse samtalene». Det fremgikk tydelig at det også krever noe av bruker å gjennomføre disse samtalene. For det første krever samtalene en del forarbeid, noe som skapte et felles utgangspunkt for samtalen. I følge brukerne bidro dette til at de ble mer involvert i prosessen, og ikke kunne stille seg utenfor. Men også ressursfokuset bidro også til å se muligheter når man vet mer om hva man ikke vil, enn hva man vil. En bruker sier: «Det ville vært vanskelig å snu samtalen uten verktøyene for i den situasjonen jeg var i, så visste jeg bare hva jeg ikke ville.» Hun påpekte 176

183 at skjemaene inneholder spørsmål som driver deg fremover, og som gjør at ulike alternativer og muligheter ble plantet slik at hun kunne tenke videre på det. Hun mente også at «det ene temaet brakte en inn på det andre», noe som bidro til at prosessen ikke stoppet opp. At spørsmålene genererer innhold og retning kan ha stor betydning fordi det avlaster veiledernes ansvar for å finne retning og velge tema i samtalen. Dette kan også bidra til at partene får større rom for nyansert tenkning, og kan unngå «sort/hvitt-tenkning» med fokus på ensidige løsningsalternativer. Brukerne var relativt klare på at kontinuitet og planmessighet også var viktig for å opprettholde motivasjon og styrke deres medvirkning. «Man føler at man tar del i et program» og «Man vet at man skal ha samtaler fortløpende og i sammenheng» var uttalelser som uttrykte dette. Brukerne refererte til tidligere opplevelser der de etter en samtale opplevde uvisshet i forhold til hva som skulle skje: «Tidligere har jeg hatt samtaler også plutselig måtte jeg vente i tre måneder, og purre». Det kan også ha sammenheng med uklare planer og avtaler, der partene opplever gjensidig utydelighet, tilbakeholdenhet eller usikkerhet i forhold til hva den andre foretar seg. Viktige egenskaper hos veileder Brukerne påpekte at de viktigste egenskapene hos veilederne var at de lyttet, var åpne, og tenkte selvstendig. «De må komme med et åpent sinn og være mottakelig for innspill», sa en bruker. Det ble også beskrevet som viktig at de evnet å reflektere og å gå i dybden på det brukerne sa. Men dette handlet både om å hjelpe å tenke, gi rom for å tenke, og hjelpe til med å sette ord på ting. «De må være forståelsesfulle og forstå det du vil frem til, og flink til å hjelpe en til å få frem ting» Denne brukeren mente dette handlet både om ord og tanker, noe som i seg selv er en krevende øvelse uavhengig av karriereveiledningsverktøyene. Dette dreide seg om å oppfatte dybden i det som ble sagt, og å kunne gå inn i det som lå bak, fordi det bidro til at man ble hjulpet til å reflektere selv. En bruker påpekte at samtalene ga frihet til å tenke selv, men at dette etter hans mening også så ut til å gjelde veilederne: «De får vel brukt seg selv litt mer de også, og slipper å være så A4, og de får tenke litt de også, og bruke hodet på en litt annen måte. Det er sikkert positivt for dem. De får jobbe med noe der alt er relativt». Dette kan tyde på at samtaleformen åpner opp for en slags autentisk tilstedeværelse der men opplever å komme relativt nært innpå hverandre. Ambivalens og motstand «Vondt i orken» eller manglende frihet til å prosessuell endring? En av brukerne la gjennom hele intervjuet sterk vekt på frihet. Informanten knyttet frihet både til det å få tenke fritt rundt ulike alternativer, og frihet til å gå inn i en endringsprosess der man selv kan bestemme hvordan man vil gå frem for å styrke sin egen innsats og skape progresjon. Informanten påpekte at dette var annerledes enn annen oppfølging som ofte hadde handlet om konkrete jobbsøk eller tiltak, uten at man selv har fått reell anledning til å vurdere handlingsstrategiene. Informanten forteller: «For det er noe jeg har merket meg er veldig til og fra her i NAV, at noen bare kommer og forteller deg hva du skal gjøre, og hvis du motsetter deg det så har du ikke noe du skulle ha sagt. Og det tror jeg er litt selvmotsigende i alle fall i et slikt program, så det viktigste for min del har vært at, og det 177

184 tror jeg min veileder tenker også, at jeg har fått veldig mye forståelse og frihet til å tenke som jeg vil og komme frem til det jeg mener er best for meg». Samtidig påpeker han også at det nok må være vanskelig å vurdere hvem som trenger frihet, og hvem som kanskje «må ha litt ekstra spark i...». Balansen dreier seg for ham om å gi frihet, men samtidig ikke så mye at det ikke stilles noen form for krav. En annen bruker bekreftet dette, men knyttet det til følelsen av å forplikte seg. «Dette avgjør ikke livet ditt». Poenget var at man unngikk frykten for at «nå avgjøres fremtiden min». For denne brukeren var det viktig at man kunne gå inn i det, men samtidig slippe å være redd for å bomme eller gi et feil bilde av seg selv. Dette handlet med andre ord at å få tid til å tenke, også bidrar til å roe ned ambivalens og motstand. Samlet viser intervjuene også at å koble frihet til å tenke med krevende og konkrete spørsmål generer fremgang. Tanker om seg selv Bekrefte hindringer eller konstruktive endringer? En bruker påpekte at hun alltid hadde hatt litt lav selvtillit, og at for henne var prosessen god for å avklare at hun faktisk hadde noen styrker hun kunne anvende i arbeidslivet. Dette ble blant annet tydeligere da de anvendte ulike egenskapskategorier i et av verktøyene. Brukeren fortalte i intervju: «Å være kreativ for eksempel, sammen med systematisk. Det var jo to helt forskjellige ting, og de ble veldig overrasket over kombinasjonen. Og jeg tenkte, - enda en ting jeg ikke er flink på, - å være en ordentlig person. Men de greide å fremstille dette som en super kombinasjon for arbeidslivet, og det hjalp meg til å se at jeg kanskje ikke var helt håpløs i forhold til arbeidslivet.» Brukeren påpekte at dette er tema man oftest ikke får vite noe om gjennom for eksempel arbeidspraksis, og at det sannsynligvis vil fungere godt som «boost» eller bevisstgjøring før man går ut i en jobb, og kan styrke muligheten for å greie seg godt i en arbeidsutprøving. Dette bekreftes også av en annen bruker. Hun fortalte at hun både ble betegnet som kreativ, sosial og foretaksom, men at kreativ var den mest fremtredende egenskapen hos henne. «Det ble en eye-opener på en måte», både fordi det bidro til å forstå at hun måtte gjøre endringer i forhold til sine arbeidsoppgaver, og fordi det styrket hennes evne til å fungere i samspill med andre både på jobb og fritid. «Jeg arbeider fortsatt der jeg var, men jeg har litt andre arbeidsoppgaver. Det er kanskje ikke helt optimalt nå heller, men nå vet jeg ting som er relevante. For eksempel når man jobber i team så må man være utadvendt, det kreves en del kreativitet, og jeg liker å være aktiv, så jeg forstår at jeg må gjøre andre ting også.» Kort prosess, eller prosessuell endring? En bruker påpekte at han tidligere hadde hatt samtaler med Nav, både om praksisplasser, søknader og stønad og «alt mulig rart». Forskjellen på karriereveiledningssamtalene og andre samtaler var ifølge ham at de andre var «En litt kortere prosess, kanskje?». Han illustrerte hva en kort prosess kunne bety ved å fortelle om sin forrige samtale om arbeid: «Vi gikk vel så vidt gjennom hva jeg kunne tenke meg og sånn, og hva jeg så for meg, men Det kom egentlig ganske rett på det jeg spurte etter (praksisplass), men det gikk jo ikke så greit likevel det da». Praksisplassen han startet i ble avsluttet fordi det ikke fungerte. Dette ga en følelse av at det tidligere hadde handlet om å komme ut i jobb så fort som mulig, men at det samtidig er vanskelig å komme med egne innspill fordi man «ikke har prøvd det som 178

185 foreslås». Men dette så han som en mer langsiktig plan, og dermed også som noe med større mulighet for å lykkes med. Dette kan også sees i sammenheng med at brukerne ble involvert i refleksjoner og selvstendig tenkning rundt egne planer. De ansatte påpekte også at de oppfattet at verktøyene bidro til at brukerne ble tvunget til å tenke. Flere deler i verktøyene synliggjorde tema, og bidro til å tematisere vanskelige ting. En ansatt sa: «Det er en klok måte å snakke med folk om arbeid på.». Til sammenlikning sa en bruker: «Det kan høres ut som dette er noe effektivt, og en lett løsning med sterk effekt. Men dette er jo ikke noe enkelt, og det både er krevende og impulsivt, og vi snakker ikke om lette løsninger -så det er en klok måte, ja.». Et sentralt spørsmål er imidlertid hva som skiller den sertifiserte kunnskap gjennom karriereveiledningen fra den profesjonelle kompetansen NAV-veilederne ellers besitter? Brukerne fremhever samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter hos veilederne som handler om evne til å lytte, stille relevante spørsmål, og å få frem sammenhenger. Veilederne må dessuten evne å involvere, engasjere, motivere og skape endring. I brukernes uttalelser skilles det imidlertid relativt tydelig mellom karriereveiledningen som ramme om samtalen, og kompetanse som inngår som profesjonell kunnskap eller faglige forutsetninger for å lykkes i denne konteksten. Samspillet med ungdom i NAV krever ofte en bred forståelse for komplekse problemer og sammenhenger, noe som kan sies å være et særtrekk ved det som inngår i samhandlingskonteksten i NAV, og dermed også for karriereveiledning i NAV Oppsummering Oppsummert ga utprøvingene følgende svar på forskningsspørsmålene: Brukere opplevde utbytte gjennom - Frihet til å tenke og reflektere - Hjelp til å se muligheter og ressurser - Konkrete utgangspunkt for tilknytning til arbeid og utdanning - Kontinuitet og dybde i samhandlingen De ansattes praksis ble styrket gjennom - Bli kjent med bruker på en annerledes måte - Bruker ble involvert i samhandlingen - Struktur, støtte og konkretisering - Positive samspillsprosesser Kompetanseelementer som ble løftet frem var: - Forståelse for komplekse og sammensatte problemer (kontekstuell forståelse) - Kommunikasjonsferdigheter (åpne spørsmål, lytte, speile) - Evne til å få frem sammenhenger og forstå brukers budskap (refleksive samspill) - Evne til å kombinere støtte og utfordring i samtalene (idealer og motsetninger) 179

186 Forskningsresultatene viser at Karriereveiledningen var et nyttig ledd i det bredere oppfølgingsarbeidet med ungdom i NAV. Karriereveiledningen styrket grunnlaget for å treffe tiltak, noe som var viktig for å innlede et produktivt samarbeid med ungdommene. Arbeidsinkludering av unge tegnspråklige - gjennomført ved et deltakerstyrt utviklingsarbeid Klara Jakobsen Innledning Dette utviklingsarbeidet er i tråd med intensjonene i IA-avtalen, og omhandler arbeidsinkludering for utsatte grupper (Arbeids- og sosialdepartementet 2016). Basert på de utfordringer unge tegnspråklige kan oppleve som arbeidssøkere, retter prosjektet seg mot ansatte i NAV som arbeider med inkludering av brukere med sammensatte behov og nedsatt arbeidsevne (Hernes, Heum, Halvorsen 2010; Frøyland & Spjelkavik 2014). I sluttrapporten som evaluerer NAV, tydeliggjøres behovet for at ansatte på NAV-kontorene skal ha en tettere kontakt med næringslivet (Regjeringen 2015). For å bistå til arbeidsinkludering av utsatte grupper av arbeidssøkende, beskrives at en god praksis vil være å oppsøke aktuelle arbeidsgivere for å informere om de tjenester som NAV kan tilby. Videre påpekes det hvordan god arbeidsmarkedskompetanse primært utvikles på arbeidsplassen i møtet med arbeidsgiveren, og at NAV som organisasjon må utvikle og tilby en bedre koordinering og mer helhetlige tjenester til arbeidsgiverne (Regjeringen 2015). På bakgrunn av de utfordringer som er skissert i evalueringen av dagens NAV, tydeliggjøres derfor betydningen av et utviklingsarbeid med et spesielt fokus rettet mot arbeidslivet og arbeidsgiverne. Søknaden fra Sør-Trøndelag om midler til gjennomføring av prosjektet «Ungdom i NAV gode grep på veien mot arbeid og aktivitet» hadde som hovedmål å videreutvikle kunnskap og skape bedre praksisutøvelse i NAV-kontor. I søknaden beskrives flere delprosjekt, hvorav Suksessfaktorer i arbeidsrettet oppfølging av ungdom med funksjonsreduksjon omtales her. I dette kapittelet beskrives både bakgrunn for prosjektet Arbeidsinkludering av unge tegnspråklige, hvordan det ble gjennomført og resultatet basert på erfaringene til deltakerne i prosjektgruppen, foruten tegnspråklige som hadde kommet over i jobb i løpet av prosjektet og deres arbeidsgivere. Eksempler på aktuelle spørsmål som man ønsket belyst i løpet av prosjektet var; Hva vet vi om tegnspråklige og arbeidsdeltakelse? Hvilke erfaringer har arbeidsgivere som har døve ansatte? Hva kan vi lære av de tegnspråklige som er i jobb og deres erfaringer? Hva kan være aktuelle suksessfaktorer, og hvordan kan de best hjelpes til lønnsarbeid? Hvordan NAV kan bistå denne gruppen til arbeidsinkludering har dessuten vært en svært aktuell problemstilling. Siden dette prosjektet skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis på NAV-kontorene, ble en deltakerstyrt arbeidsmetode anvendt. I denne prosessen arbeidet derfor forsker og de øvrige 180

187 gruppedeltakerne sammen om å identifisere og reflektere over områder og forhold som utgangspunkt for aktuelle tiltak. Basert på et forutbestemt design ble prosjektet gjennomført i følgende faser som vil bli beskrevet nærmere. 1) Problemidentifisering 2) Kunnskapsoppsummering (T0) 3) Skape ideer og formulere målsetting 4) Planlegging og utvikling av tiltak 5) Forberedelse av tiltak 6) Implementering av tiltak (T1) 7) Hva viser erfaringene - evaluering og resultat. (T2) Prosessen er også inndelt i T0, T1 og T2; hvor T0 beskriver nåsituasjonen før utprøvingen, T1 beskriver utprøvingen og T2 beskriver resultatet av utprøvingen. 1. Problemidentifisering Med utgangspunkt i innspill fra NAV Lerkendal ble forsker invitert til møte med ledelse og ansatte ved kontoret for å tydeliggjøre aktuelle temaer knyttet til gruppen unge med tilhørende problemstillinger. Ønsket var å gjennomføre et prosjekt som fokuserte på arbeidsrettet brukeroppfølging for ungdom i alderen år med helseplager og sammensatte behov. Med dette utgangspunkt, og siden NAV Lerkendal har et byovergripende ansvar for tegnspråklige, ble arbeidsinkludering med et spesielt fokus mot arbeidslivet valgt som fokus for et utviklingsarbeidet. Etter innspill fra forsker, og som resultat av diskusjoner mellom forsker og en gruppe ansatte ved NAV Lerkendal, ble et design for gjennomføringen av prosjektet diskutert og besluttet. 2. Kunnskapsoppsummering (T0) Som en start tok forsker initiativ til utarbeidelse av en kunnskapsoversikt om aktuelle forhold av betydning når unge døve skulle bistås til arbeidsdeltakelse. Fokus for kunnskapsbasen var å tydeliggjøre aktuelle suksessfaktorer i arbeidsrettet oppfølging som samtidig ivaretar spesielle behov tegnspråklige ungdommer har i overgangen mellom skole, jobb, foruten i arbeidssituasjonen. Generell kunnskap av betydning for tegnspråklige og arbeidsinkludering ble samlet basert på lovverk, Stortingsmeldinger, statistikk og aktuelle rapporter. Erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap ble innhentet ved intervju som forsker gjennomførte med unge tegnspråklige samt arbeidsgivere som var/hadde vært ledere for døve arbeidstakere. Basert på studiebesøk, utført av NAV-ansatte prosjektmedlemmer, foruten fokusgruppeintervju via SKYPE, ble erfaringer utvekslet og innhentet med ansatte i kompetansemiljø som hadde arbeidsinkludering av døve som arbeidsfelt i Sverige og Danmark. Aktuell forskning på området ble deretter nøye gjennomgått og oppsummert. Til sammen utgjorde dette en solid kunnskapsbase for videreutvikling av inkluderingskompetanse for unge tegnspråklige. Resultatet fra kunnskapsinnsamlingen ble 181

188 utgitt i rapportform (Jakobsen & Carstensen 2015), og gjort tilgjengelig både i trykt og elektronisk utgave. Rapporten ble også ble lagt ut på NAV sine hjemmesider. 3. Skape ideer og formulere målsetting Informasjon fra kunnskapsbasen ble deretter presentert på en idedugnad i form av en søkekonferanse som ble planlagt av forsker. Hensikten var å fremskaffe gode prosjektideer basert på tilgjengelig kunnskap på feltet (Magnus et al. 2016). Til denne konferansen ble invitasjon sendt ut til aktuelle deltakere som hadde kunnskap og erfaring med unge døve i prosessen mot arbeid, foruten til utvalgte arbeidsgivere som hadde erfaring med denne gruppe arbeidstakere. Konferansedeltakerne kom fra arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner, arbeidsmarkedsbedrifter, Enhet for voksenopplæring, Rådgivertjenesten for døve og døvblinde i Trondheim kommune, NAV arbeidslivssenter, NAV hjelpemiddelsentralen, NAV Lerkendal og NAV Sør-Trøndelag. Til sammen deltok vel 20 personer. Gjennom en idemyldring og ulike gruppearbeid skapte søkekonferansen en anledning til å utveksle erfaringer og frembringe nye ideer. Som et resultat ble flere aktuelle prosjektforslag presentert. Med utgangspunkt i oppdraget fra AV-direktoratet og på basis av disse forslagene ble en bestemt målsetning formulert som inneholdt suksessfaktorer for arbeidsinkludering av unge tegnspråklige. 4. Planlegging og utvikling av tiltak Når suksessfaktorer for arbeidsinkludering av unge tegnspråklige var målet med prosjektet, ble en prosjektgruppe opprettet bestående av personer med kunnskap og erfaring av betydning for å nå denne målsetningen. Prosjektgruppen besto derfor av forsker, representanter fra NAV Sør-Trøndelag, NAV hjelpemiddelsentralen, NAV arbeidslivssenteret, foruten en leder og to ansatte tegnspråklige veiledere som til daglig jobbet tett med individuell oppfølging ved NAV Lerkendal. Gjennom en deltakerstyrt prosess ble prosjektgruppen derfor ansvarlig for den videre utvikling og gjennomføring av prosjektet, hvor målet var å fremme inkludering av unge tegnspråklige i det ordinære arbeidslivet. Prosessen i gruppearbeidet ble bestemt gjennom en gjensidig informasjonsutveksling hvor den enkeltes erfaring og kompetanse ble tydeliggjort og søkt utnyttet. Forskeren bisto i løpet av samarbeidet både aktivt og passivt i ulike faser av prosjektet, da det i en dialogbasert prosess er viktig å ha legitimitet både som deltaker og som den som «evaluerer» (Cornwall & Jewkes 1995). Ved gjennomføringen av prosjektet ble det etter hvert tydelig at prosjektgruppen hadde variert og relevant kompetanse, både når det gjaldt brukererfaring med tegnspråklige, kunnskap om det lokale arbeidsliv, samt forskningskompetanse. 5. Forberedelse av tiltak Første fase av prosjektet besto først og fremst i å rekruttere og kvalifisere arbeidsgivere samt å kartlegge behovet til potensielle unge tegnspråklige arbeidssøkere. 182

189 Ved at NAV tok en gjennomgang av de unge tegnspråklige som allerede var registrert i NAV-systemet ble en behovsprofil utarbeidet. Videre ble Tiller videregående skole kontaktet for å få en oversikt over tegnspråklige avgangsskoleelever som kunne trenge oppfølging av NAV de neste årene. Veilederne med tegnspråkkompetanse var også i kontakt med tegnspråklige ungdommer på et bofellesskap for døve. Spørsmål en ønsket besvart var hvem som var arbeidsledig i dag og hvem som kunne være aktuelle døve arbeidssøkere som behøvde bistand av NAV i fremtiden. På bakgrunn av de behov og ønsker som fremkom når det gjaldt yrkesvalg, ga dette en pekepinn om hvilke bransjer det var hensiktsmessig å kontakte for et fremtidig samarbeid. 6. Implementering av tiltak (T1) I den videre utvikling av prosjektet ble tiltakene primært rettet mot aktuelle arbeidsgivere som man antok kunne ta imot unge tegnspråklige arbeidssøkere. I denne perioden bidro deltakerne i prosjektgruppa aktivt med forslag til aktuelle bedrifter og kontaktpersoner. Ved bistand fra representanten fra arbeidslivssenteret og med forslag fra de andre prosjektdeltakerne ble aktuelle arbeidsplasser utpekt. På bakgrunn av kjennskap til det lokale arbeidsliv og etter å ha samlet informasjon om aktuelle arbeidsgivere, ble rundt 70 bedrifter i og rundt Trondheim invitert til et frokostmøte med NAV. Her ble et ønske om et fremtidig samarbeid presentert. Målet med møtet var å tydeliggjøre hva et samarbeid med NAV kan innebære, samt et ønske om å ufarliggjøre det å ha tegnspråklige arbeidstakere. Tilbudet til arbeidsgiverne inneholder blant annet en oppfølgingspakke; det vil si en liste over tiltak som NAV forplikter seg til å følge opp, eller bidra med, ved at bedriften tar inn en tegnspråklig arbeidstaker. Innholdet i det oppfølgingstilbud som ble tilbudt arbeidsgiverne var basert på aktuell kunnskap hentet fra kunnskapsbasen, samt nyere forskning om Supported Employment og Place and Train, hvor en aktiv oppfølging og nærhet til arbeidsgiverne beskrives som det viktigste for å lykkes (Swanson, Becker & Bond 2013; Campell, Bond & Drake 2009; Bond 2004). 11 bedriftsledere fra ulike bransjer deltok på frokostmøtet, og en tegnspråklig arbeidstaker og dennes leder fortalte om sine erfaringer fra samarbeidet og aktuelle arbeidsforhold i bedriften. Frokostmøtet ble omtalt over en hel side i Adresseavisen, hvor forsker og en prosjektdeltaker foruten en tegnspråklig arbeidstaker ble intervjuet. I etterkant av frokostmøtet ble arbeidsledere på potensielle arbeidsplasser kontaktet for et mulig samarbeid, og de arbeidsgivere som ga et positivt gjensvar på forespørselen ble oppsøkt. Etter at kontakt var opprettet, inviterte de to tegnspråklige veilederne seg til å hospitere på de arbeidsplasser som ansås å være relevant for tegnspråklige som ønsket arbeid. Ved at disse valgte å utføre arbeidsoppgavene sammen med de ansatte over en halv dag, ga dette nyttig kunnskap om gjeldene rutiner av betydning for tilrettelegging og oppfølging. På denne måte ble de tolkekyndige også godt kjent med arbeidsstedets forventninger til 183

190 arbeidstaker, foruten at hospiteringen skapte en positiv relasjon med arbeidsgiver. Når de hadde kunnskap om arbeidsmiljøet og tilhørende arbeidsoppgaver fikk de også et godt utgangspunkt for å vurdere egnethet for aktuelle tegnspråklige arbeidssøkere. Deltakerne i prosjektgruppen diskuterte også muligheten for å danne et nettverk bestående av arbeidsgivere som var interessert i å jobbe langsiktig med døve arbeidstakere Basert på den innsats i prosjektet, som ble rettet mot arbeidsgiver og tegnspråklig arbeidstaker, søkte tiltakene i prosjektet derfor å svare på forhold beskrevet i siste evaluering av IA avtalen, hvor det påpekes at funksjonshemmede fremdeles i liten grad inkluderes i dagens arbeidsliv (Arbeids- og sosialdepartementet 2016). 7. Hva viser erfaringene - evaluering og resultat (T2) For å samle erfaringer fra de aktive deltakerne i dette prosjektet ble det gjennomført fokusgruppeintervju med de deltakerne i prosjektgruppen som ikke hadde sitt virke på NAV Lerkendal. Det vil si representanten fra NAV Sør-Trøndelag, NAV hjelpemiddelsentralen og NAV arbeidslivssenteret. Individuelle intervju ble også utført med en av lederne ved NAV Lerkendal, samt prosjektleder og de to veilederne med tegnspråkkompetanse. I utvalgte bedrifter hvor det var etablert et arbeidsforhold som et resultat av dette prosjektet ble erfaringen til arbeidsgivere og unge tegnspråklige innhentet ved individuelle intervju. Intervjuene ble gjennomført ute på arbeidsplassene. Fylkesprosjektet med tilhørende intervjuguider var godkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Samtlige informanter ble derfor orientert om formålet med informasjonsinnhentingen, at det var frivillig å delta og at den informasjon som gjengis på bakgrunn av intervjuene ville bli anonymisert. I et så vidt lite materiale er det derfor lagt stor vekt på å gjengi informasjonen på en slik måte at anonymiteten ivaretas. Under samtlige intervju ble lydopptak anvendt før materialet ble transkribert fra tale til teks Resultat: Prosjektmedlemmenes erfaringer Basert på intervju av prosjektmedlemmene framkom tre tema; Tydeligere arbeidsgiverperspektiv og innsalg av brukerens kompetanse Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging Lederskap og utviklingsarbeid. Tydeligere arbeidsgiverperspektiv og innsalg av brukerens kompetanse NAV ansattes erfaringer etter å ha tatt kontakt med «fremmede» arbeidsledere viser en varierende respons. Hos noen fikk de avslag med det samme, da det ikke passet å ta imot en ny person, eller arbeidsstedet viste seg lite interessert. Flere arbeidsgivere signaliserte imidlertid at de var åpne for mer informasjon om hva NAV kunne tilby, og at de gjerne ønsket mer kontakt. Gjennom intervjuet, hvor blant annet representanten fra arbeidslivssenteret deltok, ble det tydeliggjort at det kunne være utfordrende for ansatte i NAV å benytte det lokale arbeidsliv 184

191 på en ny måte. Anledningen til å oppnå en så vidt god relasjon til arbeidslederne at forholdet mellom den NAV-ansatte og arbeidsgiver kunne benevnes som et «kaffe-sup-nivå» ble beskrevet som en stor fordel for det videre samarbeidet. Detaljkunnskap om bedriften ble også beskrevet som et pluss. For at NAV skal kunne gjøre en god nok jobb når inkludering av personer med funksjonshemming skal realiseres, viser også forskningen at hyppige besøk for å holde kontakten med arbeidsgiver er en forutsetning (Swanson et al. 2013). I tråd med forskning peker også de NAV-ansatte på betydningen av å fokusere på den enkelte jobbsøkers ønsker, og peker samtidig på behovet for en individuell oppfølging over lang tid. For at arbeidsgiver skal kunne håndtere en ansatt med nedsatt funksjonsevne må den informasjon som gis om arbeidssøker til arbeidsgiver være etterrettelig, samtidig som det er av betydning å fremheve brukerens ressurser (Campell, Bond, Drake 2009). Den NAVansattes kunnskap om den enkelte arbeidssøkers kompetanse og ferdigheter beskrives derfor som en forutsetning for et godt «innsalg» og som en forutsetning for et positivt resultat. Hvorvidt lederen erfarer at en får tilstrekkelig støtte, tydeliggjøres derfor av de NAV-ansatte som avgjørende for et positivt utfall. Dersom det er en realitet at det i dag først og fremst snakkes om viktigheten av de NAV-ansattes relasjon til arbeidssøkeren, viser dette prosjektet at dersom det skal åpnes for et samarbeid, er det minst like viktig å påse at relasjonen fungerer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I tråd med supported employment er det derfor av betydning å velge konkurransedyktige arbeidsplasser som er åpen for personer som ønsker å jobbe når aktuelle bedrifter skal kontaktes (Campell, Bond, Drake 2009). Tverrfaglig prosjektarbeid og nettverksbygging En felles enighet innen prosjektgruppen om målsetningen for arbeidet er en forutsetning for et positivt resultat. Prosjektmøtene ble derfor anvendt til aktuell orientering påfulgt av tverrfaglige diskusjoner om veien videre. Gjennom intervjuet ble det tydelig at prosjektgruppen var sammensatt av personer med ulik kompetanse og erfaring, noe som frembragte viktige diskusjoner. Siden prosjektmøtene var en anledning til å bli bedre kjent med hverandres kompetanse, ble det også klargjort at å delta i prosjektarbeidet hadde vært lærerikt og åpnet muligheten for videre arbeid med nye samarbeidspartnere. Forskerens bidrag i gruppen beskrives av deltakerne som hjelpsomt for å holde en struktur i arbeidet, samt faglig bistand og hjelp til en naturlig progresjon ved å stille gode spørsmål underveis. Foruten bistand til en grundig kunnskapsbase, beskriver deltakerne at de har lært hvordan et utviklingsarbeid kan planlegges og gjennomføres. For at kunnskapen som prosjektet har frembragt også skal kunne være til nytte for de andre på kontoret, beskriver de imidlertid behovet for at denne arbeidsmåten i større grad burde formidles mer aktivt til aktuelle kolleger. Lederskap og utviklingsarbeid 185

192 En av lederne ved det lokale NAV kontor deltok i prosjektgruppen med sin kompetanse. På samme måte som de andre, bidro denne med aktuelle innspill i diskusjoner og med forslag til tiltak. Gjennom intervjuene blir betydningen av at en leder var aktivt med i prosjektgruppen fremhevet av flere deltakere som positivt. Det ble påpekt at lederens deltakelse kunne føre til at arbeidet både ble mer synliggjort og bekreftet som viktig for de øvrig ansatte i organisasjonen. Samtlige prosjektdeltakere fremhevet betydningen av å videreformidle de «gode grep» og virksomme virkemidler for arbeidsinkludering som dette prosjektet hadde frembragt. Hvorvidt disse erfaringene virkelig var tydeliggjort og poengtert for andre ved kontoret ble imidlertid problematisert av flere av prosjektdeltakerne. Anledninger som seminardager eller workshop ble imidlertid foreslått som fora hvor erfaringene fra prosjektet kunne fremlegges og diskuteres. Gjennom intervjuene fremkom også informasjon som at de fleste saksbehandlere i NAV i dag har en stor portefølje med brukere. Det ble derfor stilt spørsmål til hvorvidt det var realistisk at flere kunne jobbe så konsentrert med en bestemt gruppe brukere. Selv om prosjektet synes å føre til gode resultat og utvikling av viktig kunnskap, tydeliggjør informantene derfor at det er behov for en grundig omlegging av arbeidsrutiner og ansvarsområder for at de positive grepene skal kunne realiseres også etter prosjektets slutt Resultat: Erfaringene til de tegnspråklige arbeidstakerne og deres arbeidsgivere Basert på intervju av unge tegnspråklige og deres arbeidsgivere fremkom erfaringer som kan være av stor nytte for utvikling av et fremtidig nærmere samarbeid mellom NAV, potensielle arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne og arbeidslivet. De NAV ansattes egenskap til å tydeliggjøre den tegnspråkliges kompetanse samt å styrke samspillet mellom den unge og arbeidslederen ble derfor tydeliggjort som svært viktig, noe som også fremheves i aktuell forskning (Gilbridge et al. 2003). Individuelle intervju av arbeidsgivere som hadde inngått samarbeid med NAV tidligere beskrev hvordan denne erfaringen ikke alltid hadde vært positiv, og de understreket derfor at den største utfordringen ikke primært lå hos den døve men hos NAV. To arbeidsledere tydeliggjorde dette ved beskrivelse av situasjoner hvor de opplevde seg overlatt hele ansvaret ved at NAV hadde trukket seg tilbake når det fungerte dårlig med en arbeidstaker. Andre uttrykte også hvordan de hadde store betenkeligheter med å ta inn en døv i arbeidsstokken. De var engstelige for hvordan arbeidsmiljøet ble påvirket, noe dette sitatet kommenterer; Det jeg var engstelig for var om vi ville lykkes med å inkludere de i arbeidsstokken. Det tror jeg også andre arbeidsgivere tenker. Videre ble flere og ulike tiltak beskrevet som betydningsfulle for en vellykket inkluderingsprosess. Behovet for oppfølging og bistand av personer med tegnspråklig kompetanse tydeliggjøres; Det at den som kommer fra NAV også forstår døvespråk og kan følge opp i opplæringsfasen er en viktig kombinasjon. Foruten bistand fra tegnspråklige 186

193 veiledere, fremheves også tjenester fra arbeidstolketjenesten som vesentlig. Denne tjenesten ble beskrevet som særlig viktig den første tiden. Etter hvert kunne arbeidstolketjenesten også bli anvendt i enkelte spisepauser og utvalgte møter. Både arbeidsgivere og arbeidstakere understreket hvor viktig det var for resultatet at de kun behøvde å forholde seg til én bestemt person i NAV systemet. Når det oppsto problem var det dessuten viktig å ha anledning til å tilkalle bistand raskt. En arbeidsgiver fremhevet derfor hvordan samarbeidet med en tolkekyndig NAV ansatt muliggjorde at både arbeidsgiver og ansatt raskt fikk svar og bistand uten forsinkende runder i NAV-systemet. Kvaliteten på kontakten mellom arbeidsgiver og NAV-veileder beskrives også som en viktig variabel når et arbeidsforhold skal oppnås, og flere arbeidsgiverne tydeliggjør ved eksempler hvordan de hadde etablert en gjensidig og god kontakt. En leder beskriver hvordan han pleide å ringe til vedkommende når han hadde behov for et møte, mens en annen hadde faste møter med tegnspråklig veileder etter fredagspausen hvor det også ble servert kake og kaffe til hele arbeidsstokken. Eksempler på hvordan veilederne søkte å opprettholde en nær kontakt med arbeidsstedet beskrives slik av en arbeidsleder. Hun sender av og til en mail og hører om hun kan komme innom. Det er ikke ofte, men det passer meg utmerket da det ikke må ta for mye av en travel hverdag. Hun var med fysisk også, hadde på seg varmekjeledressen og tok et tak sammen ungdommen (arbeidsgiver). På denne måten ble den tolkekyndige NAV-veilederen godt kjent med aktuelle arbeidsoppgaver, men også med arbeidsmiljøet på bedriften. Også de unge arbeidstakerne beskrev oppfølgingen av en tegnspråklig veileder som betydningsfullt, og besøkene på arbeidsplassen var viktig. Hun kom ofte innom meg på arbeidsplassen for å høre hvordan jeg klarte meg med kommunikasjon og slikt, og når jeg hadde pause kunne hun også komme innom for å høre hvordan jeg hadde det. De unge tegnspråklige syntes å løse utfordringene med kommunikasjon i jobbsituasjonen, hver på sin måte. Noen kommuniserer med arbeidskamerater og leder ved å lese på munnen, andre skriver på lapper når det er noe de ønsker å formidle. De fleste benyttet sin egen mobiltelefon til å skrive og motta beskjeder fra arbeidskamerater og ledelse, mens to døve hadde fått en ipad de kunne bruke for å kommunisere. En av de tegnspråklige arbeidstakerne som ble intervjuet anvender også bildetolktjenesten når noe vanskelig skulle diskuteres, mens en arbeidsgiver beskriver sine erfaringer slik; Vi greier å gjøre oss forstått med noen få riktige tegn, foruten kroppsspråk og tålmodighet. At arbeidsplassen fremstår som åpen og problemløsende synes å være betydningsfullt for et godt resultat. Et viktig forhold som ble understreket av flere arbeidsledere var viktigheten av å presentere den nyankomne på en positiv måte for de denne skal jobbe sammen; Dersom dette går bra er suksessen sikret. Siden god kjemi i arbeidslaget er en forutsetning uansett funksjonsnivå. Personligheten til den nyankomne arbeidstakeren omtales derfor som betydningsfull for hvordan denne mottas i arbeidsstokken. En arbeidsleder uttrykker hvordan et arbeidsmiljø som har hatt flere tegnspråklige ansatte også vil kunne ivareta en døv arbeidstaker på en god måte; Det er ufarliggjort å være døv på 187

194 arbeidsplassen vår nå, de (arbeiderne) synes det er naturlig å snakke med døve, og noen har selv tatt initiativ til å lære seg grunnleggende tegn. Også i forberedende fase til arbeidslivet beskriver enkelte av de døve hvordan bistand fra de tegnspråklige veiledere var betydningsfullt. Dette kunne være hjelp til å forstå innholdet i brev fra offentlige myndigheter eller hjelp til å søke om dekning av barnehageutgifter. En arbeidstaker med annet enn norsk etnisk bakgrunn, beskriver hvordan hun fikk hjelp til å skrive jobbsøknad, og når hun skulle på sin første arbeidsdag fikk hun følge til den nye arbeidsplassen av veilederen, da hun ikke var kjent i byen. I tråd med gjeldene forskning viser NAV-veilederne hvordan de på denne måten jobber systematisk ved å bygge opp gode relasjoner til arbeidsgiverne, samtidig som de bistår med tett oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver over tid (Gilbride et al. 2003; Campell, Bond & Drake 2009). Basert på studier av andre utsatte grupper på arbeidsmarkedet, viser forskning at de metoder som Supported employment bygger på, også viser seg å gi god langtidsvirkende effekt (Hoffmann et al. 2014). Ved utgangen av oktober 2016 har 15 hørselshemmede personer kommet over i arbeid, hvorav seks er kvinner. Av disse har 10 en overgang til arbeid i 100% stilling, 1 arbeider som vikar uten lønnstilskudd, mens 2 er i arbeid med varige ytelser. Kun 8 arbeidstakere er oppvokst i Norge, noe som kan bety at majoriteten har en ikke-norsk bakgrunn. Problem idenitifisering 1 Evaluering og resultat (T2) 6 Implementere tiltak (T1) 5 Arbeidsinkludering av unge tegnspråklige - et deltakerstyrt utvilingsarbeid Kunnskapsbase (T0) 2 Formulere målsetning 3 Planlegge og utvikle tiltak 4 Figur 1. Arbeidsprosessen i deltakerstyrt utviklingsarbeid ved NAV Lerkendal. De resultat dette utviklingsarbeidet har fremskaffet viser derfor gode resultater når det gjelder å bistå personer med funksjonshemning til arbeid. Siden kunnskapsmaterialet i denne sammenheng kan beskrives som utviklingen av et samarbeid mellom forskning, NAV ansatte 188

195 og arbeidslivet, tydeliggjør dette prosjektet dessuten en fremgangsmåte som kan generere ny og viktig erfaring, også når andre utsatte grupper skal bistås til arbeidsinkludering Resultat: Kunnskapsflyt Ved avslutningen av prosjektet Arbeidsinkludering av unge tegnspråklige vises et positivt resultat, både når det gjelder arbeidsmetodikk og antallet tegnspråklige som har kommet i jobb. Basert på beskrivelser fremkommet gjennom intervjuene tydeliggjøres imidlertid behovet for et nærmere samarbeid og kunnskapsflyt internt i NAV, men også mellom NAV og næringslivet. Resultatet fra prosjektet viste hvordan ansatte på NAV kontoret både måtte ha fokus på brukerens kompetanse og ønsker, foruten en oppmerksomhet rettet mot utvalgte arbeidsplasser. Muligheten til å finne frem til arbeidsgivere som hadde en åpen holdning for alle som ønsket å jobbe ble sentralt, da målet var å oppnå en positiv kontakt med arbeidsgivere og derigjennom et varig samarbeid som også kunne føre til langsiktige arbeidsforhold for brukerne. Nær og personlig kontakt med arbeidsgiver var derfor en forutsetning for et gjensidig ansvarsforhold (Gilbridge, Stensrud, Vandergoot & Golden 2003). I dette arbeidet var kunnskap blant annet fra ansatte i arbeidslivssenteret sentralt. Flere av de tegnspråklige hadde behov for langvarig personlig veiledning og tilrettelegging. Samtidig viste deg seg å være viktig at de tegnspråklige veiledere i NAV hadde anledning til jevnlig «å stikke innom» på arbeidsplassen. For at en slik arbeidsform med tett oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver skal være mulig forutsettes imidlertid en organisatorisk tilrettelegging. Hovedintensjonen med IA-avtalen er å bistå til at flere inkluderes i dagens norske arbeidsliv. Hensikten med tiltaket i dette prosjektet er derfor i tråd med delmål 2 som beskriver behovet for å bidra til økt arbeidsdeltakelse for personer med redusert funksjonsevne basert på bedriftenes sosiale ansvar, eller social responsibility (Mandal & Ose 2015). At et slikt sosialt ansvar kan være viktig for bedriftens profil utad tydeliggjøres ved at majoriteten av de firma i USA som inkluderer personer med funksjonshemning i arbeidsstyrken viser sitt sosiale ansvar utad ved uttalt informasjon om sin mangfolds- og praksispolitikk på sine nettsider (Ball, Monaco, Schmeling, Schartz & Blanck 2005). Dersom mulighetene for arbeidsdeltakelse for personer med redusert funksjonsevne skal bedres, viser dette prosjektet tydelig hvordan oppmerksomheten i større grad må rettes mot hvorvidt bedriftskulturen skaper eller forsterker hindringer for personer med redusert funksjonsevne, men også hvordan disse hindringene kan fjernes eller overvinnes. Ved de tiltak og gjøremål som er utprøvd i dette prosjektet beskrives en måte NAV- ansatte kan bidra til å utvikle en slik inkluderende bedriftskultur. Formidling fra resultat basert på første del av prosjektet ble formidlet ved to av prosjektdeltakerne på forskningskonferansen arrangert av Nordic Network on Disability Research i begynnelsen mai

196 Basert på eksempler og resultat fra prosjektet Arbeidsinkludering av unge tegnspråklige, gjennomgås aktuell forskning og tiltak både på Bachelorutdanning for ergoterapeuter og i fordypningsemnet Arbeid og helse i Bachelor aktivitet og bevegelse ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Her vektlegges også helsefremmende tiltak i dagens arbeidsliv. Basert på de erfaringer som allerede er kjent, er det også aktuelt å tilby praksisplasser og studentprosjekt for ergoterapeutstudenter og masterstudenter som under veiledning kan bidra til å studere og videreutvikle inkluderingstiltak for utsatte grupper Oppsummering og anbefalinger videre I dette prosjektet er søkelyset rettet mot hvordan NAV-ansatte kan arbeide mer effektivt når unge tegnspråklige skal inkluderes i arbeidslivet, og tiltaket har bestått av en individtilpasset oppfølging. Fokus har først og fremst vært rettet mot behovene i arbeidssituasjonen både når det gjelder tilbud om tilrettelegging og oppfølging. De unge tegnspråklige som har kommet i jobb i løpet av prosjektet synes imidlertid å være velfungerende. Dersom dette er riktig, kan andre unge tegnspråklige med sammensatte utfordringer være valgt bort i dette prosjektet. Siden Arbeid med bistand først og fremst er utviklet for å bistå utsatte grupper til arbeid, gjenstår derfor en grunnleggende oppgave for å bistå unge med sammensatt problematikk til arbeidsinkludering. Hensikten har vært å gjennomføre et prosjekt ved et deltakerstyrt utviklingsarbeid hvor NAV ansatte og forsker har arbeidet aktivt sammen for å nå målet. Basert på resultatet fra dette prosjektet med unge tegnspråklige, vil de erfaringer og tiltak som er utprøvd også kunne være til stor nytte når andre utsatte grupper skal bistås til arbeidsinkludering. Et slikt prosjekt vil imidlertid ikke alene føre til en lærende organisasjon. Hvorvidt de erfaringer som fremkommer oppleves som virkningsfulle for å nå målet vil være avgjørende, men også hvordan erfaringene ivaretas, videreformidles og implementeres. Muligheten for å dra nytte av erfaringer og resultat fra et slikt prosjektarbeid er derfor avhengig av hvordan organisasjonen er i stand til å endre seg. Samhandlingskompetanse Nav Lerkendal Av Kirsti Gjeitnes og Lisbeth Kvam Utforming av prosjektsamarbeidet Bakgrunnen for delprosjekt samhandlingskompetanse var NAV-Lerkendals ønske om å styrke samhandlingskompetansen i tverrfaglige møter. Prosjektets problemstillinger på baseline-nivå ble utarbeidet våren 2014 gjennom en prosess der forskerne hadde møter med ulike NAV-veiledere. Det ble foretatt to gruppeintervjuer av veiledere som henholdsvis hadde 190

197 erfaring med arbeid med oppfølging av ungdom og med arbeid med ungdom i grupper. Det ble også foretatt individuelle intervju med fire brukere. Resultatet fra prosessen var at kommunikasjon og samarbeid med andre om tjenester til brukere, både internt i NAV og med relevante aktører utenfor NAV, fremstod som viktig. Dette ble blant annet formidlet tilbake til NAV-veiledere på fagdagen , med følgende oppsummering av aktuelle spørsmål og problemområder: NAV har mange samarbeidspartnere som f.eks. leger, psykologer etc. Hva skal til for å få slikt samarbeid til å fungere? Samarbeidspartnere har forskjellige oppgaver i forhold til brukeren. Hvordan få til progresjon? Behov for presise bestillinger i samarbeid Dokumentasjon på presise bestillinger og utprøvinger. Veilederne diskuterte tilbakemeldingen og bekreftet at de ønsket dette som et område det ble arbeidet videre med for å tilrettelegge utprøving. Vi oppsummerte følgende momenter fra diskusjonen: Tilfeldig om en bruker får en veileder med kunnskap om/erfaring fra relevante samarbeidspartnere Hvordan få «pondus» til å ansvarliggjøre samarbeidspartnere? Det finnes samarbeidsmodeller som kan være gode eksempel, SAMUR har utformet en NAV-veiledere kan øve på samarbeidsferdigheter i MI-gruppene Samarbeid er et viktig område å ha fokus på Behøver å skape et godt samarbeidsklima mellom alle parter, både samarbeidspartnere og brukere NAV-veilederne opplever ikke statusforskjeller, men opplever at partene kan ha ulike fokus: rusetaten har fokus på helse, NAV har fokus på arbeid hvordan håndtere ulike fokus i samarbeidet? Den foreløpige konklusjonen på fagdagen var at NAV-veilederne ønsket en utprøving på dette temaet, men at det måtte jobbes videre med konkretisering og operasjonalisering for å finne en egnet form for utprøving. Operasjonalisering av prosjektet På bakgrunn av den innledende fasen ble følgende prosjektplan utarbeidet: Del 1) Samhandlingskompetanse i tverrfaglig sammensatte møter Den første delen av utprøvingene dreide seg om å danne grunnlag for å drøfte kompetansen hos NAV-veilederne og deres samarbeidspartnere. Hovedtemaene var møteledelse og kommunikasjon, mål og hensikt i samarbeidet, brukers involvering og styringsmuligheter, og veiledernes kompetanseutvikling. 191

198 Utprøvingene ble gjennomført stegvis, og som vekselvirkninger mellom intervju, foreløpige analyser, og presentasjoner og drøftinger på fagmøter i kontoret: Steg 1) Gjennomføre to gruppeintervjuer med Nav-veiledere om samhandlingen mellom ulike parter i tverrfaglige/tverretatlige møter, ut fra Nav-veiledernes perspektiv. Steg 2) Oppsummere og drøfte det som fremgikk i intervjuene med veilederne, og systematisere disse i lys av en teoretisk modell for samhandling på individ- gruppe og organisasjonsnivå. Steg 3) Intervjue ni samarbeidspartnere og to brukere om deres opplevelser av tverrfaglige møter med Nav. Steg 4) Presentere og drøfte resultater under fagmøte våren 2015 med veiledere ved Nav Lerkendal. Del 2) Utarbeidelse og utprøving av et arbeidsredskap til støtte for møteledelse Den andre delen av utprøvingen ble gjennomført i en mindre gruppe på sju veiledere ved Nav Lerkendal. Erfaringer fra datamaterialet i del 1 ble anvendt som faglig perspektiv i utprøvingens del 2. Det betydde blant annet at det ble lagt sterkest fokus på elementer som viste seg å være fremtredende både hos Nav-veilederne, brukere og samarbeidspartnere. To NAV-veiledere, som også hadde en ledende rolle i prosjektsamarbeidet, utarbeidet et arbeidsredskap for møteledelse. Dette var inspirert av elementer fra individuell plan og andre kjente metodiske tilnærminger, eksempelvis fra rusomsorgen. Hensikten med dette arbeidsredskapet var først og fremst å undersøke hvordan dette kunne støtte NAV-veiledernes oppfølging i møter over tid, men også hvordan redskapet kunne fungere som et samarbeidsdokument for flere parter under møtene. Det ble utarbeidet et refleksjonsskjema som fungerte som grunnlag for å dokumentere erfaringer fra utprøvingene og for å evaluere utprøvingene. Samarbeidet mellom forskning og praksis ble i denne delen av utprøvingene gjennomført som vekslinger mellom praktikernes utprøvinger i møter, og evalueringer og drøftinger i prosjektgruppa. Avslutningsvis ble arbeidet evaluert og oppsummert i prosjektgruppa der praksis vurderte videre anvendelse av ny kunnskap Teorigrunnlag PINCOM-modellen - Perception of Interprofessional Collaboration Model (Willumsen og Ødegaard 2012). Modellen skiller mellom samhandling på individ, gruppe og organisasjonsnivå der ulike elementer i samhandlingen knyttes til de ulike nivåene. På individnivå plasseres elementer som motivasjon, rolleforventninger, personlig stil og profesjonell makt, mens vi på gruppenivå finner elementer som gruppeledelse, kommunikasjon, mestring og sosial støtte. På organisasjonsnivå plasseres organisasjonskultur, organisasjonsansvar, organisasjonsmål og organisasjonsmiljø. 192

199 Modellen fremstilles slik: INDIVID Motivasjon Rolleforventninger Personlig stil Profesjonell makt GRUPPE Gruppeledelse Mestring Kommunikasjon Sosial støtte ORGANIASJON Organisasjonskultur Organisasjonsmål Organisasjonsansvar Organisasjonsmiljø Modellen samler sentrale aspekter som kan knyttes til det vi forbinder med samarbeid, og som kan bidra til å klargjøre hvordan samarbeid kan forstås i en større sammenheng. For oss ble modellen også anvendt til støtte for å kommunisere om samarbeid, og for å knytte praksis` erfaringer til elementene i modellen. PINCOM er blant annet tenkt brukt for å kartlegge hvordan ulike aktører opplever samarbeid (Strype, Gundhus, Egge & Ødegård, 2014). Konstruktivt samarbeid er viktig for kvalitet i tjenestene, samtidig som det er et fenomen som kan oppfattes forskjellig. Modellen skal derfor bidra til å belyse hvilke sider ved samarbeidet som kan forbedres, og til å identifisere hvilke nivå og tema forbedringspotensialet kan plasseres på. PINCOM-modellen belyser også oppfatninger rundt hvordan samarbeid konstrueres. Et spørsmål er da hvorvidt konstruksjonene skapes av de profesjonelle, eller om de tar form i selve samhandlingen mellom profesjonelle. Personene som inngår i ulike samarbeidskonstellasjoner vil ha ulike forutsetninger for å bidra til konstruktive samspillsprosesser, noe som kan knyttes til ulike erfaringsbakgrunn, rammebetingelser og situasjonsbetingede forhold. Schön (1991) skiller mellom forfektede teorier og bruksteorier for å belyse at praktisk kunnskap ofte også er skjult kunnskap. Det innebærer at vi ikke alltid gjør det vi sier at vi gjør. Dette kan medføre at samarbeidet preges av rutinemessige gjentakelser som kan medføre at man ikke i tilstrekkelig grad arbeider med bevisstheten rundt det som skjer i ulike samarbeidssituasjoner. Mye av samarbeidet mellom forskning og praksis i dette delprosjektet har dreid seg om bevisstgjøring av både hva som skjer i tverrfaglige møter, og hvordan en selv fremstår, blir oppfattet og handler. Sammen med empiri fra intervjuene med NAV-veiledere, brukere og samarbeidspartnere har PINCOM-modellen 193

200 fungert til støtte for å kunne metakommunisere om tverrfaglige samarbeidsrelasjoner i dette prosjektsamarbeidet Metode Forskningssamarbeidet ble gjennomført som gjentatte vekslinger mellom forskningsintervjuer individuelt og i grupper, og oppsummeringer og drøftinger av funn mellom de ansatte i Nav Lerkendal og forskere. Den metodiske fremgangsmåten fremgår til dels av presentasjonen av de stegvise utprøvingene ovenfor, men utdypes her fordi samarbeidsprosessen mellom praksis og forskerne er grunnlaget for delprosjektets utforming og gjennomføring. Både tema, problemstillinger og fortolkning av funn skjedde gjennom gjensidige innspill og gjennom utvikling av begge parter over tid Forskningsmetodisk samarbeid i del 1) - Erfaringer fra tverretatlige møter Intervjueguiden til gruppeintervjuene med NAV-veilederne ble utformet i samarbeid med to veiledere fra Nav Lerkendal som hadde begge har hatt ledende roller i prosjektsamarbeidet gjennom hele samarbeidsperioden i PKU-prosjektet. Første ledd i utprøvingens del 1 ble gjennomført under et fagmøte i kontoret der informasjon fra gruppeintervjuene ble oppsummert og knyttet til PINCOM-modellen. Fagmøtet ble gjennomført for hele oppfølgingsteamet med fremlegg, gruppearbeid (case) og diskusjon (vår 2015). Denne gjennomgangen ga mulighet for å diskutere tematikken på bakgrunn av noen analytiske betraktninger av egen praksis. Det bidro til å løfte frem flere spørsmål som var nyttige for å styrke bevisstheten rundt dette temaet. Denne formen for utveksling bidro også til å drøfte NAV-veiledernes læring om samhandling i møter. Det var fremtredende at de fleste hadde opplevd å lære om samhandling i tverrfaglige møter gjennom egen erfaringslæring, men samtidig fremkom det at de mente det var nyttig å få snakke om det som skjer, og reflektere mer systematisk over egne erfaringer. Et spørsmål var om man kanskje tar for gitt at man lærer og samler kunnskap i «riktig» retning. Flere påpekte dessuten at det hadde stor betydningen å få tilbakemeldinger på egen praksis, men at dette vanligvis skjedde svært tilfeldig. Spørsmål som dukket opp var også hvorvidt det å bli «trygg i egen rolle» handlet om å bli fleksibel eller statisk. Noen så et potensiale for å justere egen praksis, men mange fikk behov for å vite hva samarbeidspartnere tenkte om tematikken. I neste omgang ble derfor samarbeidspartnere og brukere intervjuet. Samlet ble det gjennomført 12 intervjuer (psykiater, et legeteam, ansatte ved tiltaksbedrifter, rusomsorgen, PP-tjeneste, kommunal oppfølgingstjeneste og to brukere). Det kan være vanskelig å få et anvendbart datamateriale ved hjelp av bare to brukerintervjuer, men disse brukerne representerte på mange måter to motpoler der den ene refererte til gode erfaringer, mens den 194

201 andre var mer misfornøyd og fortalte om dårligere erfaringer. Dette ble intervjuer som var nyttige å trekke veksler på. Datamaterialet fra intervjuene ble etter en foreløpig analyse presentert på en andre fagdag for veiledere på Nav Lerkendal. Denne samlingen ble en forlengelse av den forrige samlingen, og datamaterialet fra samarbeidspartnere beriket drøftingene ytterligere. Utgangspunktet for det videre utprøvingsarbeidet var materialet som ble gjennomgått under de to foregående fagdagene, og det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utforske temaet «møteledelse». Arbeidsgruppen besto av fem veiledere samt de to veilederne som hadde særansvar for prosjektdeltakelsen. I denne fasen var det viktig å sørge for at utprøvingene gled inn i daglig praksis, slik at vi unngikk unødvendig slitasje og ekstraarbeid for veilederne på kontoret. Dette illustrerer at deltakelse i prosjektarbeid for NAV-veiledere generelt er krevende, og særlig når det medfører arbeidsoppgaver i tillegg til øvrig praksis. Deltakerne i arbeidsgruppa skulle i første omgang fokusere på noen av samarbeidsområdene skissert i PINCOM-modellen og utforske disse temaene ytterligere i kommende samarbeidsmøter. Samtidig gjorde NAV-veilederne også utprøvinger med arbeidsredskapet som skulle utforskes som støtteverktøy for møteledelse. For å registrere erfaringene sine, laget arbeidsgruppen et refleksjonsskjema for korte refleksjonsnotater om erfaringene de gjorde under samarbeidsmøter i de innledende månedene av denne utprøvingsperioden. I refleksjonsnotatet noterte de eksempelvis utsagn som utløste en utfordring, eller som åpnet opp for en løsning, tanker man hadde rundt samhandlingen i møtet mv. Dette ga grunnlag for å drøfte erfaringer i gruppa, og ga også retning for tilpasninger i nye utprøvinger, og for gjentatte evalueringer. Senere hadde arbeidsgruppa og forsker møter der vi drøftet erfaringene med anvendelsen av dette. Samarbeidet mellom forskning og praksis Lærings og utviklingsprosesser gjennom samspill Prosjektet har vært godt forankret i kontoret, og det har vært viktig at prosjektet har vært lederforankret gjennom to veiledere med delegert myndighet til både å ta beslutninger og gjøre avtaler med andre i kontoret. Nav Lerkendal har også i de øvrige delprosjektene vært et kontor som har lagt vekt på læreprosesser som involverer hele kontoret. Det har fungert godt med lederforankring der representanter med delegert myndighet deltar i relativt fritt samspill med de øvrige veilederne på kontoret. Samtidig er det også viktig å være klar over at de som har fått delegert myndighet hadde ansvar for både drift, koordinering og deltakelse i utprøvingene. Det er en krevende posisjon som kan bli sårbart fordi prosjektsamarbeidet i så stor grad hviler på enkeltpersoner. På en annen side styrket denne formen for lederforankring også muligheten for å inkludere de ansattes perspektiver, og utvikle kunnskap sammen med dem underveis i 195

202 prosjektsamarbeidet. Dette har blant annet dreid seg om frihet til å forme egen læringsprosess i kombinasjon med muligheter for å tilpasse læringsopplegget. En viktig side var også å være observante for at læring ikke kun skjer som individuelle prosesser, men som organisatorisk læring der man deler kunnskap med hverandre. Det var imidlertid nødvendig å gjøre avveininger i forhold til forventningene som kan stilles til Nav-veiledernes innsats og involvering i prosjektsamarbeidet fordi de jevnt over hadde en presset arbeidshverdag. Justeringer for hva vi fikk gjennomført av utprøvinger var knyttet til tilbakemeldinger om hva de ansatte opplevde som henholdsvis berikelser eller påkjenninger. Likevel har utprøvingene hvilt på et jevnt sterkt engasjement og deltakelse, noe som har vært der på tross av knappe ressurser Resultater fra del 1 Gjennom utformingen av prosjektsamarbeidet om samarbeid i møter ble følgende tema løftet frem for videre utforsking: - Møteledelse og kommunikasjon - Mål og hensikt i samarbeidet - Brukers involvering og styringsmuligheter - Muligheter for kompetanseutvikling innen samhandlingskompetanse Temaene var retningsgivende for spørsmålene i fokusgruppeintervjuene med NAVveilederne og fastlegene og i de individuelle intervjuene med samarbeidspartnerne og brukerne. Samtidig var intervjuguiden åpen og fleksibel sånn at informantene kunne bringe inn nye tema. Ulike møter ulike kontekstuelle rammer Nav-veilederne mente at selv om Dialogmøte 2, ansvarsgruppemøter og møter med arbeidsmarkedsbedrifter hadde mange fellesnevnere var det hensikten med møtene som la føringer for samspillet mellom deltakerne. Både antallet deltakere, omfanget på samarbeidet, og forutsetningene for å forberede seg var betinget av hva slags møte det var snakk om. NAV-veilederne mente at det var brukers behov som bestemte handlingsrommet i de ulike møtene, men samtidig var nettopp brukers behov noe det kunne oppstå uenighet om i møtene. Noen mente dessuten at møter som hadde til hensikt å avklare brukers behov, oftest ikke ble gjennomført som store møter med mange aktører, men mindre møter der Nav i forkant hadde arbeidet med å avklare ønsker, behov, ressurser og muligheter. Hovedfokuset i større møter var da å koordinere hverandres innsats i samarbeidet, og å arbeide for at alle trekker i samme retning. Ulike tema så dessuten ut til å ha varierende betydning i ulike faser av samhandlingsprosessen, noe som kan ha sammenheng med at tverrprofesjonelle møter i realiteten består av mange delprosesser, Vanskelige situasjoner ble særlig eksemplifisert i tilknytning til møter som dreide seg om helserelaterte begrensninger som er vanskelig å vurdere, konflikter med arbeidsgivere, eller komplekse problemer. Møter som dreide seg om avslag på uførestønad eller AAP ble for 196

203 eksempel beskrevet som vanskelige, blant annet fordi disse ofte dreide seg om motsetninger mellom «frisk» og «syk». Slike klare motsetninger gjorde det vanskelig å være ressursorientert og å se etter alternative løsninger og muligheter. NAV-veilederne var derfor opptatte av å fremheve at det ikke finnes én oppskrift for disse samhandlingssituasjonene, men at det avhenger av brukers ståsted og av de øvrige deltakernes oppgaver, ansvar og tilnærmingsmåte. Samarbeidspartnerne hadde i store trekk samme oppfatning av kontekstuelle aspekter ved de ulike typene møter. Møter med mange aktører ble beskrevet som blant annet «rapportering av fremdriften i sakene», «avklaring av ansvarsfordeling» og «justering av tiltakene eller behandlingen brukeren gjennomgår.» Avklaring av brukernes behov, ønsker og ressurser ble oppfattet å egne seg bedre for små møter. Hvilke typer møter som ble avholdt mente samarbeidspartnerne, i likhet med NAV-veilederne, var avhengig av hensikten med møtene som igjen var avhengig av hvilke behov bruker hadde til enhver tid. Samarbeidspartnerne hadde i tillegg en oppfatning av at NAVs regelverk var førende for hvilke type møter som ble avholdt på ulike tidspunkt. Dette kunne føre til at møter ble avholdt søm følge av NAVs behov og ikke brukernes eller samarbeidspartnernes behov. Uhensiktsmessige møter kunne ifølge samarbeidspartnerne påvirke samarbeidet, spesielt ved at brukerne kunne oppleve møtene som irrelevante, og at møtene ikke dreide seg om brukerne. Betydningen av hensiktsmessige typer møter var også et tema blant brukerne som ble intervjuet. Brukerinformantene var opptatt av at møtene måtte ha en tydelig og relevant hensikt, og passe med hva som var deres behov på det tidspunktet møtet ble avholdt. Med dette utgangspunktet var de videre refleksjonene i intervjuene særlig rettet mot ulike tilnærminger til møteledelse og deltakelse, og forventninger som virket inn for samhandlingen. Å styrke brukers styringsmuligheter var hele tiden et underliggende kjernetema, der utfallet ble knyttet både til de profesjonelles fremgangsmåter, samarbeidet mellom partene og brukers situasjon og væremåte. Perspektiver på samhandlingskompetanse Nedenfor utdypes resultatene fra fokusgruppeintervjuene med Nav-veiledere, samarbeidspartnere og brukere nærmere med utgangspunkt i to problemstillinger: 1. Hvordan opplever de ulike aktørene samarbeidet, og hvor kan forbedringspotensialet plasseres? 2. Hvordan kan aktørene lære sammen, og av hverandre, for å styrke samhandlingskompetansen i tverrprofesjonelle møter? Samspill på flere nivå Aktørenes vekt på ulike elementer i PINCOM-modellen PINCOM-modellen tydeliggjør ulike elementer som inngår på hhv individ-, gruppe, og organisasjonsnivå. Dette var nyttig for å belyse og drøfte enkeltstående elementer som i praksis kommer til uttrykk i en kompleks sammenheng. Modellen var anvendbar for å belyse kompetanseelementene på et mer generelt nivå, og å sette de i sammenheng med hverandre, men samtidig var det også vanskelig å plassere praksiserfaringer på ett nivå, eller under ett kompetanseelement. Selv om modellen trekker skillelinjer mellom kompetanseelementer og 197

204 nivå, belyste den også at det i praksis kanskje er forståelsen for sammenhengene som kan danne grunnlag for å styrke samhandlingskompetansen i praksis. Samhandlingselementene som var mest fremtredende i fokusgruppeintervjuene med NAVveilederne var hovedsakelig plassert på individnivå der rolleforventninger og personlig stil var fremtredende. De diskuterte også gruppeledelse og kommunikasjon som er elementer på gruppenivå. Organisasjonsnivået ble lite berørt av NAV-veilederne, men organisasjonsmål og organisasjonsansvar fremstod som underliggende rammebetingelser. Dette gir kanskje et bilde på hva slags tema de ansatte var vant med å trekke inn i drøftinger over egen praksis. De var mest opptatt av egne ferdigheter og handlingsvalg som betydningsfulle for å nå de gitte målsetningene. Profesjonell makt, sosial støtte og organisasjonsansvar representerer bevissthetsområder som bør være transparent i all praksis, men dette var elementer som ikke var fremtredende i NAV-veiledernes diskusjoner. De ansattes motivasjon og mestring er sentralt for veilederne, men fremstår kanskje noe underkommunisert. På den andre siden kan vektleggingen av egne ferdigheter og handlingsvalg forstås som at NAV-veilederne oppfattet at det er disse elementene de kan gjøre noe med sånn at elementer på organisasjonsnivå kommer i bakgrunnen. Analysen viste at det som foregikk på gruppenivå, altså samhandlingen, var hovedfokus for begge parter. Imidlertid synes det som NAV-veilederne knyttet det de kunne gjøre for å styrke samhandlingen til elementer på individnivå, mens samarbeidspartnerne resonerte med utgangspunkt i elementer på organisasjonsnivå. Selv om dette fremsto som et hovedmønster var temaer på organisasjonsnivå også et underliggende perspektiv hos NAV-veilederne. Likeså trakk og de fleste samarbeidspartnerne og brukerne frem både hensiktsmessige og uhensiktsmessige varianter av personlig stil og rolleforventninger som er elementer på individnivå som kunne påvirke samhandlingen i møtene. Selv om informantene har hovedfokus på enkelte elementer er det en sammenheng mellom de tolv elementene som inngår i PINCOM-modellen, noe som gjenspeiler kompleksiteten av opplevelser av tverrprofesjonelt samarbeid. Aktørenes perspektiver i intervjuene kan også bidra til å belyse hvilke elementer og perspektiver deltakerne i undersøkelsen ikke inkluderer i forståelsen av tverrprofesjonelt samarbeid. I dette ligger en antakelse av at forskjeller mellom partene i tverrprofesjonelle samarbeid er mer eller mindre skjult, og derfor må løftes frem og gjøres eksplisitte (Shön, 1991). At NAV-veilederne først og fremst reflekterer over egen praksis i tverrprofesjonelt samarbeid ut fra et individuelt perspektiv, mens samarbeidspartnerne snakker om samarbeidet på organisasjons- og gruppenivå kan skyldes flere forhold. For eksempel er teorier for hvordan personer skaper seg «meningssystemer» interessante idet disse ofte karakteriseres som personlige konstruksjoner eller mentale kart som påvirker arbeidsmetodikken (Strype, Gundhus, Egge & Ødegård 2014). Et interessant spørsmål i tilknytning til vår andre problemstilling; Hvordan kan aktørene lære sammen, og av hverandre, for å styrke samhandlingskompetansen i tverrprofesjonelle møter? er da om slike konstruksjoner også kan skapes i samhandlingen mellom profesjonelle, mer enn av den enkelte profesjonelle. Det 198

205 innebærer i så fall at aktørene må lære av hverandre som et ledd i å styrke praksis, noe som krever mer enn den mer tilfeldige erfaringslæringen. Noe av hensikten med å samle data både fra NAV-veiledere, og deres brukere og samarbeidspartnere var nettopp å danne grunnlag for å se slike koblinger for læring og styrking av aktørenes samhandlingskompetanse. Et poeng er at effektive og positive samarbeid sannsynligvis krever at de profesjonelle engasjerer seg i dialoger om hvordan de arbeider sammen (Shön, 1991). Roller og forventninger NAV-veiledernes tilnærming til samhandling i møter var påvirket av forventningene de følte de andre aktørene hadde. Nav måtte «komme med noe», lede og ta ansvar for å skape endring. Stillhet og avventende holdninger hos de øvrige deltakerne kunne for eksempel forsterke følelser av forventningspress. Analysen viste at NAV-veilederne kunne ta ulike roller som initiativtaker, koordinator, fremdriftsansvarlig, pådriver, grensesetter og advokat og at alle disse rollene var strategier for å ivareta bruker og sikre fremdrift i møtene. De kunne også benytte strategier som å være aktive eller tilbakeholdne, for eksempel der de ønsket at bruker skulle ta mer initiativ eller der sakene ikke var godt nok belyst. Her synes det som at NAV-veiledernes opplevelser av roller og strategier var knyttet til deres ansvar for at de var representanter for NAV. Hvis møtene gikk i stå eller det ble stille følte NAVveilederne at det kunne bli stilt spørsmålstegn som «hvem styrer dette egentlig» og at deres ansvar for å finne veien videre ikke ble ivaretatt. Dette viser at NAV-veilederne så på samhandlingen som knyttet til hva de selv presterte som individuelle aktører i møtene, men at dette var påvirket av de andre aktørenes forventninger til NAV som organisasjonen som «står i sentrum». Dette viser litt av kompleksiteten i det å samhandle i møter der aktører fra ulike faglige enheter sitter sammen fordi de ulike partene opplever ulike forventninger og har ulik grad av myndighet eller profesjonell makt samtidig som alle involverte jobber for brukerens sak. Samarbeidspartnerne var mye på linje med NAV-veilederne når det gjaldt å vurdere roller og forventninger. Analysen viste likevel at samarbeidspartnerne var mer opptatt av samspillet enn av den enkelte aktørs strategier. Det var en gjennomgående opplevelse hos samarbeidspartnerne at samhandlingen i møtene måtte bygge på de forberedelsene som ble gjort i forkant, men at man også måtte være åpne for å fange opp eventuelle misforståelser, nye behov eller problemer som brukerne hadde behov for å fremme. Da kunne møtene ta en annen vending enn forventet og det kunne bli nødvendig å justere planer eller beramme nye møtepunkt for å få viktige ting opp på bordet. Eksempel på dette var når brukeren var i arbeidstiltak men ikke klarte å fortsette pga nye helseproblemer, familiære problemer eller økonomiske utfordringer. Samarbeidspartnerne var, i likhet med NAV-veilederne, opptatt av å løse det som kunne løses der og da, men det virker som om samarbeidspartnerne var mer opptatt enn NAV-veilederne på å ta et skritt tilbake sammen brukerne og NAV for å komme videre på en annen måte. 199

206 Dette kan koples til at partene hadde noe ulike mandater i sakene. NAV skal, i tillegg til å være veileder, vurdere vilkår for økonomiske ytelser. Samarbeidspartnerne har som oppgave å være behandlere og veilede og støtte arbeidsforsøk o.l. uten at de selv har myndighet til eller nødvendigvis har innsikt i alle forhold som NAV-veilederne må ta hensyn til, og som er bundet til juridiske avgjørelser. Vi ser altså at opplevelsen av roller og forventninger om samhandling i møtene er knyttet til forhold som ifølge PINCOM-modellen ligger på alle de tre nivåene. Det kan således være nødvendig for de involverte å forstå hverandres valg av strategier mer inngående enn det som kanskje ofte er tilfelle. Analysen av brukerintervjuene tyder på at for at brukeren skal oppleve å bli ivaretatt er det nødvendig at partene forstår hverandre, og hvilket handlingsrom de enkelt aktørene har, for å kunne gi en best mulig oppfølging. Brukerne var ikke opptatt av hvem som gjorde hva, men hva som ble gjort. Opplevelse av mestring og fremgang ble beskrevet som for eksempel at «alle vet hva som er best for meg» og «de snakker sammen utenom møtene og i møtene snakker vi om hva som har skjedd.» Eksempel på når brukerne opplevde frustrasjon og tilbakeslag var for eksempel «De skjønte ikke at jeg var for dårlig til å begynne der (arbeidstiltak) NAV prøvde å motivere meg og hørte ikke på legen og meg.» Liknende situasjoner ble diskutert både av NAV-veilederne og samarbeidspartnerne og det var en gjennomgående opplevelse av at alle saker er forskjellige, og både brukerne, NAVveilederne og samarbeidspartnerne er ulike i stil og væremåte, de har ulike ressurser, og kjemien mellom personer kan være god eller dårlig. Oppsummert kan man si at aktørene må være fleksible og tilpasningsdyktige i samhandlingen med hverandre for å inngå i et koordinert samspill rundt bruker. Det krever både sensibilitet og bevissthet rundt samspillselementene på alle nivåene i PINCOM-modellen. Modellen viser elementer som bør styrkes for å løfte kvaliteten i tverrprofesjonelle møter, men i denne sammenhengen var det også sentralt å identifisere elementer man var mindre oppmerksomme på, og som kan være særlig nyttige for å får en bedre, og mer felles forståelse for hvordan aktørene virker inn på hverandre i samhandlingen. Dette er kunnskap som kan gi grunnlag for læring om samhandling i denne spesifikke konteksten Tilnærminger til møteledelse/gruppeledelse Hvem leder hvilke prosesser? NAV-veiledernes refleksjoner rundt temaet møteledelse rommet flere sentrale kompetanseelementer. Det forelå en klar forventning om at møtene må ledes og koordineres av noen og at dette i praksis ofte blir NAV. De påpekte at den som innkaller gjerne er den som får eller tar ledelsen, og at det ofte er NAV. Men dette kunne også endre seg i det videre samarbeidet etter hvem som deltok og hva sakene dreide seg om, noe samarbeidspartnerne også var enig i. Alle var opptatt av at det var brukers medvirkning som var hovedmålet, og som burde styre hvem som ledet møtene. Derfor kunne det noen ganger også være riktigst at bruker selv ledet møtet. For å få til dette var det blant annet avgjørende at alle var forberedt til møtet og at 200

207 rutiner for å være forberedt var på plass. I lys av begrepet «gruppeledelse» i PINCOMmodellen kan flere spørsmål være sentrale for å nyansere posisjonen som møteleder. Kaufman & Kaufman (2003) hevder at kompetanse og kvalifikasjoner, mandat eller mulighet for å fatte beslutninger kan være sentralt for å bestemme hvem som tar ledelsen. Ifølge PINCOM-modellen vil profesjonelle ha ulik grad av profesjonell makt, noe som kan knyttes til både posisjon, kompetanse og språk/person. I denne sammenhengen så det ut til at NAVveiledernes tilknytning til lederrollen først og fremst hang sammen med deres organisatoriske posisjon. NAV kan sees som kjernen i velferdssystemet, og veilederne besitter samtidig også profesjonell makt ved at de forvalter økonomiske ressurser. Både samarbeidspartnere fra arbeidsmarkedsbedrifter, behandlere og pedagogiske tjenester fremhevet at NAV må ha tillit til at i enkelte faser av sakene er det riktig at ansvar og ledelse overlates til den som er nærmest bruker. Det er da viktig at man kjenner hverandres arbeidsmåter og regelverk og at det er mulig å ta kontakt med NAV-veilederne for korte avklaringer mellom møter. I praksis foregår det således en fordeling av hvem som leder hvilke prosesser, der det kan skilles mellom ledelse og koordinering av gruppesamspillet og det nære endringsarbeidet med bruker. I lys av PINCOM-modellen kan dette knyttes til at samspillet foregår på ulike nivå. Det er dessuten sentralt at lederansvar sjelden så ut til å bli avtalt formelt, men heller oppsto ut fra mer uformelle antakelser av hvem som skulle ta ledelsen. Kommunikasjon Kommunikasjon var også et viktig tema knyttet til samhandling i møter, og beskrives i PINCOM-modellen som selve limet i alt samarbeid (Ødegård, 2015). I PINCOM-modellen er dette et av begrepene som plasseres på gruppenivå, men NAV-veilederne reflekterte først og fremt over kommunikasjon ut fra individnivå. I samspill med samarbeidspartnere ble refleksjoner rundt kommunikasjon sterkest knyttet til holdninger og væremåte, mens de beskrev konkrete kommunikasjonsteknikker, som MI, når de snakket om samspill med bruker. Noen påpekte at det tidvis var nødvendig å «rydde unna støy», noe som henviste til dårlig kommunikasjon rundt motsetninger og uenigheter. Det er imidlertid en kompleks og krevende oppgave som ikke alene kan være møteleders ansvar. Samarbeidspartnerne var også opptatt av kommunikasjonen, men selv om holdninger og væremåte også ble trukket frem av samarbeidspartnerne ble det lagt større vekt på organisatoriske dimensjoner, som fysisk plassering og organisering av arbeidet, som kunne fremme eller hemme hensiktsmessig kommunikasjon. Som for eksempel at NAV-veilederne var vanskelige å nå før møter, eller mellom møter, pga store saksmengder eller at NAV-kontoret var organisert sånn at det var vanskelig å komme gjennom til riktig person på telefon. Et sitat fra en samarbeidspartner illustrer dette: «Det er mye bedre når vi kan omgås sånn som nå (etter at kontorene ble lagt til samme bygning). Da kan vi stikke innom og gjøre korte avklaringer. Det var det ikke mulig å få til før, for NAV har jo så mange brukere å følge opp.» 201

208 Individuelle tilnærminger til kommunikasjon og møteledelse NAV-veilederne beskrev ulike tilnærminger til møteledelse som både handlet om individuelle innfallsvinkler og situasjonsbestemte forhold. I hovedsak ble to dimensjoner beskrevet der den ene la vekt på å være tydelig og målrettet, mens den andre hadde et mer fleksibelt og åpent utgangspunkt. Innfallsvinklene kan knyttes til aktørenes ulike personlige stil, noe som ifølge PINCOM-modellen vil ha stor betydning for hvor godt man samarbeider. Betydningen av å ha en klar agenda og å ha gjort seg opp en mening om det som skulle tas opp ble diskutert blant NAV-veilederne. Dette perspektivet fremhevet at det var viktig å møte godt forberedt, informere best mulig, og ta konstruktiv kontroll om møtet. Dette handlet blant annet om å sørge for progresjon i møtet. Denne innfallsvinkelen kan være problematisk i situasjoner der man ikke er enige om en felles agenda eller klare mål, men i disse situasjonene ble det påpekt at ansvaret for progresjon også handlet om å forsvare brukers rettigheter. Det skjedde for eksempel dersom man så at brukers stønadsperioder ble «brukt opp», uten at det skjedde endring. Dette kan knyttes til organisatorisk ansvar der profesjonsutøveren tar hensyn til sin organisasjons spesialområde, og hva de gjennom lover og forskrifter er ment å gjøre (Thompson, 1980). Her vil sannsynligvis hensyn til forpliktelser de ansatte har overfor brukeren ha betydning, men samtidig er det viktig å erkjenne at disse også kan stå i motsetning til organisatoriske hensyn den profesjonelle tar. Dette kan knyttes til PINCOM-modellens begrep mestring som illustrerer gruppens kollektive tro på sin evne til å organisere og iverksette handlinger for å nå gruppens mål (Ødegård, 2015) Spørsmålet blir i denne sammenhengen todelt: hva tenker den enkelte om tro eller mistro, og hvordan arbeider man med gruppas felles tiltro? Den andre dimensjonen var å innta en åpen innstilling, og å unngå rollen som den som overstyrer. Det ble fremhevet at det var nyttig å prøve å ha en nøytral rolle, spille ballen over til bruker, lene seg tilbake, gi rom, og skape flatere struktur. NAV-veilederne la her vekt på å forvalte sin profesjonelle makt i forhold til de øvrig deltakernes posisjoner og innspill, noe som ifølge PINCOM-modellen kan knyttes til bevissthet rundt definisjonsmakt og virkningen av å være premissleverandører i samarbeidet. PINCOM-modellens begrep sosial støtte så her ut til å være fremtredende. Ødegård (2015) påpeker at profesjonelles opplevelse av støtte i tverrprofesjonelt samarbeid sannsynligvis er varierende, og at mangel på støtte vil kunne medføre at man trekker seg fra samarbeidet. Spørsmålet er i denne sammenhengen om man i forsøk på å støtte bruker undervurderer betydningen av å støtte hverandre som profesjonsutøvere. Det handlet om å jobbe på flere nivå: «Vi må finne en balanse mellom NAVs agenda og brukers styring og deltakelse». Dette hentyder igjen på at rammevilkårene både hadde betydning for samhandlingen for hvor de ulike partene plasserer forbedringspotensialet. NAV-veilederne så i hovedsak innover mot seg selv, mens samarbeidspartnerne ser mot kontekster der samarbeidet foregår. En samarbeidspartner sa for eksempel: «Det hender man støter på noen (veiledere fra NAV) som ikke klarer å sette seg inn i brukerens situasjon, men det henger nesten alltid sammen med om de er forberedt eller ikke. Det er ikke ofte du møter noen som er helt håpløse det går som oftest bra.» En annen samarbeidspartner var opptatt 202

209 av den fysiske konteksten der møtene fant sted: «NAV bør oftere komme hit (til behandleren) sånn at brukeren er tryggere og føler at møtet er på hans premisser.» Disse sitatene viser at samarbeidspartnerne i hovedsak var opptatt av organisatoriske forhold som påvirker samarbeidet som for eksempel muligheten til å være forberedt til møtet og hvor møtet avholdes. Brukers medvirkning og styringsmuligheter Både NAV-veilederne og samarbeidspartnerne var opptatt av strategier eller handlingsalternativer der brukers medvirkning og styring i møtene var spesielt vanskelig å få til. En utfordrende situasjon som ble nevnt var når bruker ikke sier stort, eller er tilbakeholden eller når det er møter hvor ikke alt kan sies. Det kan være snakk om ømtålige tema som der bruker ikke er klar over sin egen fremferd, eller der bruker har liten innsikt i egen funksjon. «Da er det viktig å «pirke litt» i forestillinger om seg selv». Både NAVveilederne og samarbeidspartnerne diskuterte også at man måtte prøve å forstå hvem brukeren har en allianse med sånn at brukeren kan spille på lag med noen i møtet. For å få til dette mente de at det var nødvendig med samtaler i forkant, men begge parter mente at det ofte var for tidkrevende for NAV-veilederne. Både NAV og samarbeidspartnerne ønsker, og mener det er nødvendig, at man har forberedende samtaler og kommunikasjonsflyt, men begge ser på det som en hindring at NAV-veilederne ofte ikke har tid til å gjennomføre dette. Igjen ser vi at elementer på organisasjonsnivå henger sammen med, og spiller inn på, aktørenes muligheter til å fremme brukernes medvirkning og styringsmuligheter i møtene. NAV-veilederne problematiserte brukers styringsrett dersom det var motstridende interesser i møtene mellom bruker og NAV. Da kunne veilederne fremstå som dårlige saksbehandlere dersom bruker hadde planer som ikke kunne gjennomføres pga NAVs regelverk. Trening og kompetanseheving Ødegård (2015) viser til kjennetegn ved kommunikasjon som knyttes til kvaliteten på tilbakemelding og uformell støtte i gruppen. For NAV-veilederne var det vanligst å få tilbakemelding som nyansatt ved å bli med andre kollegaer på møter etter å ha forberedt seg sammen og for å reflektere sammen i etterkant. Dette opplevdes som nyttig, men fordi denne formen for læring ble beskrevet som tidkrevende var det ikke vanlig å gjøre dette når man ikke lenger var ny. NAV-veilederne diskuterte at de savnet å få tilbakemeldinger på sin egen innsats. Selv om det forekom ble det å få tilbakemeldinger beskrevet som tilfeldig, ikke vanlig, sporadisk, usystematisk og at det å be om tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne opplevdes «utenkelig.» En NAV-veileder sa: «Vi ser på hvordan andre gjør det, og da ikke bare egne representanter, men også samarbeidspartnere. Men vi snakker ikke med hverandre om det.» En annen sa: «Vi er så forskjellige, så den beste måten å lære på er av hverandre.» Her ser vi at NAV-veilederne reflekterte rundt personlig stil som i PINCOM er plassert på individnivå. Samtidig tyder ønsket om tilbakemelding, og å lære av hverandre, på at læring like gjerne hører hjemme på gruppenivå. Det var et uttrykt ønske blant samarbeidspartnerne at tilbakemelding burde forekomme på tvers av organisatorisk tilhørighet. Det synes som et viktig funn at samarbeidspartnerne hadde 203

210 behov for formelle og uformelle arenaer der de kunne gi og få tilbakemeldinger om hva som fungerer og ikke fungerer i samarbeidet med NAV, og lære om hverandre. Dette hang sammen med behovet for «å kjenne» hverandres arbeidsmåter og regelverk for å styrke brukerfokuset i tillegg til å styrke den enkeltes profesjonelle kompetanse i samhandlingen. Brukerne følte seg ivaretatt og i førersetet i eget liv så lenge samhandlingen mellom partene førte til at de ble sett og forstått. Det forutsatte at partene kjente til hverandres vurderinger og utfordringer og at møtene som ble avholdt var om bruker på brukers premisser, i motsetning til å være en «diskusjon om mitt liv.» Som en av brukerne uttalte i forbindelse med at han hadde følt på fremmedgjøring og avmakt i møtesituasjonen. I dette perspektivet er det en sammenheng mellom alle nivåene i PINCOM-modellen, noe dette delprosjektet også har vist. Elementer på individuelt-, gruppe- og organisasjonsnivå spiller en rolle i samhandlingen og mye tyder på at det er forståelsen for sammenhengene mellom elementene og ulike nivå som er interessante for å styrke samhandlingskompetansen. Møteledelse Utprøvingen av redskap for møteledelse er også beskrevet tidligere i rapporten av NAV Lerkendal. Redskapet inneholdt rubrikker for å registrere konkrete oppgaver, tidsfrister og fordeling av ansvar, samt valg av ulike livsområder som ble tematisert under møtene. Som støtteredskap ble det også utarbeidet kort med ulike livsområder, som innledningsvis i møtene kunne «trekkes» for å illustrere hvilke tema man ønsket å ta opp. Dette var et sentralt ledd i å involvere brukers ønsker og perspektiver. Utprøvingene ble gjort fortløpende av veilederne, som også registrerte og diskuterte erfaringene de gjorde underveis. Denne delen av prosjektet ble gjennomført avslutningsvis i prosjektperioden, og fant derfor sted under strammere tidsrammer enn vi ønsket. Refleksjonsskjemaene som veilederne anvendte for å registrere egne erfaringer under utprøvingene, ble først og fremst anvendt for å støtte deres egen bevisstgjøring og læring rundt tema og spørsmål som dukket opp underveis. Grunnlaget for å analysere erfaringer i denne rapporten, ble lagt gjennom evalueringsmøter der erfaringene med utprøvingene ble drøftet Resultater Hensikten med å gjøre disse utprøvingene var å utvikle og styrke NAV-veiledernes ledelse og oppfølging i tverrprofesjonelt samarbeid. Et hovedmål var at dette skulle styrke brukers mulighet for medvirkning, og at redskapet støttet kompetanseområder som ble belyst gjennom intervjuer og analyser i del 1. Dette gjaldt interaksjonistiske elementer som å avklare forventninger, involvere bruker, be om tilbakemelding, og å være oppmerksomme på ulike sider ved samspillet mellom partene. Samtidig hadde arbeidsredskapet også en pragmatisk hensikt, der det ble lagt vekt på å holde oversikt over det helhetlige samarbeidet som inkluderte flere delprosesser og oppgaver med de ulike aktørene. Selv om dette først og fremst hadde til hensikt å støtte NAV-veiledernes oppfølging i møter over tid, var det også interessant å undersøke hvordan redskapet kunne fungere som et 204

211 samarbeidsdokument som de øvrige aktørene involverte seg i. Å undersøke brukers nytte av arbeidsredskapet var da særlig sentralt. Sammenheng med andre arbeidsoppgaver i NAV Veilederne opplevde at møteledelsesredskapet støttet øvrige arbeidsoppgaver i NAV på flere områder. En veileder fortalte at hun anvendte redskapet i sammenheng med Modia: «Når redskapet brukes i samtaler med bruker har jeg slått det sammen med referatsformen for Modia. Det har de samme elementene i forhold til å registrere hva ble vi enige om, og hvem gjør hva.» En annen uttalte at strukturen og innholdet tydeliggjorde flere relevante forhold: ««Jeg likte skjemaet fordi det tydeliggjør hvem gjør hva, og både datoer og samarbeidskonstellasjoner fremgår. Det er også fint for å avklare roller, agenda, og progresjon fremover.» Det fremkom også at møteledelsesredskapet dannet godt grunnlag for å skrive referater. Det var både tidsbesparende og en effektiv støtte for å formulere presise notater underveis i møtet. Ofte fremkom mye informasjon under møtene, og skjemaet bidro til støtte for å systematisere informasjonen. Da hadde man dessuten et godt grunnlag for å oppsummere på bakgrunn av det man hadde notert på skjemaet. Andre veiledere påpekte at skjemaet var nyttig når de i etterkant skulle fylle ut aktivitetsplan. Det viste seg dessuten å fungere til støtte for tilretteleggings- og oppfølgingssamtalen i situasjoner der NAV har stilt tilretteleggingsgaranti. Oppsummert fremkom det at redskapet var godt egnet som grunnlagsverktøy for andre oppgaver og verktøy man anvendte i NAV-systemet. Strukturen og innholdet i redskapet var i overensstemmelse med øvrig arbeid som også måtte gjøres både i Arena, aktivitetsplaner, referater m.m. Dermed hadde det også en tidsbesparende funksjon. Det fungerte for øvrig som et godt strukturredskap fordi det støttet ledelsen av samtaler og møter, og fordi det ga oversikt over tema som måtte tas opp, og sammenhengen mellom dem. Som prosessredskap fikk man samlet kunnskap om hva som har skjedd, og hva som skulle skje. På sikt vil det også kunne støtte opp under rutiner for forberedelse og kontakt med samarbeidspartnere Samhandlingsredskap med andre aktører En veileder hadde fått respons fra en arbeidsmarkedsbedrift om at redskapet også for dem tydeliggjorde mål, oppgaver, hensikter og veien videre. De fleste veilederne hadde imidlertid ikke gjort mange erfaringer med å dele redskapet med andre aktører. Veilederne opplevde ambivalens i forhold til å involvere de øvrige aktørene i redskapet, noe som dels dreide seg om at det føltes nytt, og dels hadde sammenheng med at de gjerne ville utvikle anvendelsen av det før de tok det «et skritt videre». Samtidig så veilederne også et potensiale for å videreutvikle redskapet som et samarbeidsdokument som flere aktører anvendte aktivt. 205

212 Å dele redskapet med bruker var lettere, og føltes mer naturlig. En innvending for det kunne ifølge en av veilederne eventuelt være at brukerne ender opp med litt for mange skjema. Man burde derfor tilpasse dette til den enkelte brukers behov og ønsker. Hvordan styrker redskapet brukers medvirkning? Å anvende redskapet aktivt i samtaler med bruker virket både naturlig og nyttig. Det fungerte godt for å løfte frem brukers behov og perspektiver, og var for eksempel en god støtte for å få bruker med inn i utformingen av aktivitetsplan. I intervjuene i del 1 fremkom det at det særlig kunne være vanskelig å involvere bruker i situasjoner der bruker ikke sier stort, eller er tilbakeholden. Det kunne også oppstå situasjoner der alt ikke dunne deles mellom alle aktørene, eller at temaene var ømtålige og vanskelig å snakke om i gruppe med flere. Redskapet for møteledelse støttet imidlertid arbeidet med å involvere bruker ved at det velges livsområder, og ved at redskapet i seg selv er en visuell konkretisering av samtalene. NAV-veilederne i tillegg vekt på at å signalisere tilgjengelighet og interesse var sentralt for å knytte en relasjon til bruker som åpnet for medvirkning. Noen påpekte at «det er viktig å vise at du liker å treffe brukeren», mens andre påpekte at det også var viktig «å få bruker til å skjønne at de har ansvar i eget liv». Når veilederne brukte møteledelsesredskapet signaliserte det både interesse, og ønske om å involvere bruker i eget liv. En veileder brukte eksempelvis skjemaet i samtale med en bruker som var vanskelig å lede i samtalen fordi han tok opp svært mange og springende tema. Det var derfor et mål å gjøre handlingsplanen hans mer konkret. Det hadde også vært et problem at han ikke gjennomførte ting som måtte gjøres for å komme videre. Tidligere erfaringer var at det lett ble lange samtaler uten progresjon, og utfordringen for veilederen var hvordan hun kunne lede samtalen på en måte som skapte endring. Redskapet bidro i dette tilfellet til å strukturere samtalen både ved at bruker valgte tre livsområder som de gikk i dybden på, noe som skapte struktur og oversikt i samtalen. Bruker tok avslutningsvis på eget initiativ mobilbilde av skjemaet fordi han selv ønsket å bruke det videre. Redskapet støttet ifølge veileder planen og systematikken for veien videre, og ga grunnlag for å avklare status og å synliggjøre fremdriftsplanen. Redskapene fungerer imidlertid ikke alene, men i kombinasjon med relevante kompetanselementer. Derfor var kompetanselementer som styrker brukers medvirkning også nødvendige elementer som fungerte i samspill med redskapet. Ulike kommunikasjonsferdigheter ble beskrevet som et svært relevant virkemiddel for å involvere bruker. Grep for å få frem brukers stemme kunne være å tolke brukers kroppsspråk og fornemme stemninger, men det viktigste var å stille åpne spørsmål, se etter løsninger, bruke humor, og å styrke brukers selvtillit og mestringsfølelse. Dette var eksempler på kommunikasjonsferdigheter som inngikk i anvendelsen av redskapet for møteledelse. 206

213 Et sentralt element i denne utprøvingen var at det både handlet om å støtte møteledelsen i enkeltstående møter, og samtidig også var et redskap som støttet samarbeidsprosessen over tid. For NAV var det nyttig å utvikle dette som et av deres redskap fordi de sitter med et overordnet organisatorisk ansvar med vekslende intensitet i samhandlingsprosesser som foregår over tid Oppsummering Datamaterialet i denne utprøvingen viser flere nyanser av aktørenes erfaringer med tverrfaglige /tverretatlige samarbeidsmøter. Her gjengis imidlertid noen utvalgte tema som var fremtredende hos alle aktørene, og som også førte til at NAV-veilederne ønsket å utvikle et verktøy til støtte for møteledelse og kommunikasjon i samarbeidsmøter. De ulike partenes erfaringer Generelt fremgikk det av intervjuene med NAV-veiledere, samarbeidspartnere og brukere, at ulike typer møter representerte ulike utfordringer. Brukers behov og medbestemmelse var hovedprioritering hos alle parter, noe som oftest inngikk i en lengre samarbeidsprosess som dreide seg om å koordinere flere tjenester over tid. Derfor var oppgaver og ferdigheter som inngikk i dette koordineringsarbeidet relevante å utforske i utprøvingen. Forberedelse, møteledelse og koordinering av samarbeidsprosessen Forberedelse trekkes frem som svært viktig hos alle parter, men samtidig var det også en utfordring at partene av og til hadde ulike ressurser og muligheter for å forberede seg. NAV-veilederne hadde ofte ansvar for å kalle inn til møtene på grunn av NAVs rolle som dør inn til flere tjenester, og forutsetningene for å forberede seg var oftest betinget av type møte, og om de hadde personlig kontakt med bruker. Samarbeidspartnere var ofte innkalt ut fra en på forhånd avklart hensikt, som var betinget av virksomheten de representerte, og et mer avgrenset ansvarsområde. Samarbeidspartnerne satte pris på at forberedelsesarbeidet var preget av god informasjonsflyt, at man ble litt kjent med hverandre, eller hadde kontakt i forkant. NAV-veilederne hadde på sin side lite tid til å forberede seg ved å kontakte brukere og samarbeidspartnere i forkant av møtene, men opplevde samtidig forventninger om å ha overblikk over situasjonen. NAV har oftest et overordnet ansvar for samarbeidsprosessen, selv om samarbeidspartnerne tar ansvar for utvalgte delprosesser. Derfor var det ønskelig å utarbeide et støtteredskap for å styrke koordineringsarbeidet. Mål og hensikt Vekslende ansvar i en lengre samhandlingsprosess Å avklare mål og hensikt i forkant ble fremhevet som sentralt for å styrke samspillet i hvert møte, men samtidig var det nødvendig å være fleksible og tilpasningsdyktige til mer uforutsigbare prosesser. Et kjernepunkt var at partene sjelden diskuterte forventninger og oppfatninger rundt hverandres funksjoner og posisjoner, men at dette var et underliggende tema. 207

214 Samarbeidet var preget av at aktørene hadde oppgaver og ansvar som vekslet og gled over i hverandre, og kontinuerlige avklaringer av dette var viktig for å styrke koordinering av ulike funksjoner over tid. Slike avklaringer var en sentral oppgave for møteleder, og ble inkludert i utprøvingen for å styrke møteledelsen. Møteledelse Et verktøy for å støtte koordinering av tjenester over tid For å styrke ledelsen av ansvarsgruppemøtene og ivareta brukers medbestemmelse, ble det utarbeidet et arbeidsredskap for møteledelse. Her inngikk fordelinger av ansvar og oppgaver på ulike tidspunkt i samarbeidet, avklaringer av hensikten med de enkelte møtene, og spørsmål knyttet til kommunikasjonen mellom aktørene. Det ble også utarbeidet et system for å velge samtaletema ut fra ulike livsområder som «økonomi», «arbeid og aktivitet», «helse», «fritid», «bolig», og «nettverk», noe som kunne øke brukers mulighet for å styre samtaletemaene. Utprøvingen var et ledd i å styrke Nav-veiledernes kompetanse for å koordinere samarbeidet med øvrige aktører. Refleksjoner over erfaringene de gjorde underveis bidro til øke forståelse for ulike ferdigheter, og for å tilpasse anvendelsen av redskapet til praksis. Arbeidsverktøyet støttet Nav-veiledernes arbeidsmetodikk, både ved at de styrket oppmerksomheten rundt kompetanseområder de ellers kunne overse, og ved at strukturen i arbeidsredskapet støttet øvrige arbeidsoppgaver som for eksempel aktivitetsplaner. Utprøvingsperioden for denne delen var kort, men bidro til å synliggjøre utviklingsmuligheter det bør arbeides videre med. Nav-veilederne opplevde faglig utvikling gjennom refleksjoner over konkrete kompetanseelementer som er sentrale for tverrprofesjonelt samarbeid. Både Nav-veilederne og samarbeidspartnerne mente at tiltak for å dele kunnskap, gi hverandre tilbakemeldinger, og lære om hverandres arbeidsmåter og regelverk ville kunne være et nyttig bidrag for å styrke samarbeidskompetansen på tvers av posisjoner og organisatorisk tilknytning. Brukerrepresentanter må inkluderes som partnere i slike samarbeid for å styrke praksis. Brukerråd for ungdom Av Kirsti Gjeitnes Bakgrunn Brukerråd for ungdom ble etablert på bakgrunn av innspill fra brukerrepresentantene i prosjektet. De ga selv ga uttrykk for at det var ønskelig å ha et eget fora bestående av brukerrepresentanter, blant annet med bakgrunn i erfaringer fra nettverkssamlinger der brukerrepresentantene opplevde usikkerhet rundt forventninger til deres rolle og funksjon. Et annet argument for å opprette et eget Brukerråd for ungdom var også at ungdom var underrepresentert i de allerede eksisterende brukerutvalgene i NAV. Til forskjell fra andre 208

215 brukerutvalg representerer ungdommene dessuten ikke noen organisasjon. For å kompensere den manglede organisatoriske tilknytningen og for å støtte brukerrepresentantenes representasjon ble det etablert nær kontakt med Brukerombudet fra Trondheim kommune. En forskingsrapport fra Fafo (juni 2015) konkluderer med at ungdom, innvandrere, og rusmisbrukere er dårlig representert i dagens brukerutvalg. Noe av årsaken til dette er at disse gruppene ikke har vært organisert i brukerorganisasjoner. Samtidig representerer denne gruppen brukere som har bredt behov for tjenester fra NAV, og bør derfor være en viktig stemme inn i utviklingsarbeidet i NAV-kontor. Rapporten påpeker også at det blir viktig å finne nye måter å treffe disse målgruppene på, og finne nye måter å samarbeide på om å utvikle NAV for å styrke praksis. Etableringen av Brukerrådet skulle utvikle samarbeidet mellom brukerrepresentantene og Nav med mål om styrke deres muligheter for å bidra i utviklingen av bedre tjenester for ungdom. For å frembringe kunnskap om Brukerrådets muligheter og begrensninger ble tema som etablering, funksjon og samspill særlig sentrale. Forskningsspørsmålene som belyses her er: På hvilken måte kan Brukerråd representere og styrke ungdommers medbestemmelse i samarbeidet med NAV? - Hvordan bør Brukerråd organiseres, og hvilke aktiviteter er relevante for et Brukerråd? Hvilke forutsetninger finnes for at Brukerrådet skal fungere konstruktivt? - Hva slags kompetanse kreves av en brukerrepresentant? - Hvilke forventninger stilles til brukerrepresentantene? - Hvilken funksjon skal brukerrepresentantene ha, og hvordan skal de utøve sin funksjon? Brukerrådet som utprøvingsområde Utprøvingen var først og fremst knyttet til arbeidet med å etablere Brukerrådet. Etableringen dreide seg både om sammensetningen av Brukerrådet, avklaringer rundt Brukerrådets funksjon, og spørsmål knyttet til samspillet mellom de fire partene i prosjektet. Etablering og sammensetning Brukerrådet ble satt sammen av to representanter fra hver utprøvningsarena, og utgjorde en gruppe på til sammen seks representanter. Blant disse ble det valgt en leder som satt for hele prosjektperioden og som representerte brukerne både i prosjektets arbeidsutvalg og styringsgruppe. Senere ble også nestleder valgt for å supplere leders funksjon. Brukerombudet fra Trondheim kommune inngikk som medlem i Brukerrådet, både som støttespiller for brukerrepresentantene, og som bindeledd til en relevant klageinstans for brukere av Nav. En ansatt fra NAV Lerkendal var dessuten representert som kontaktperson mot Nav-kontoret, og hadde blant annet som oppgave å bistå med møteledelse, referatskriving og prosessledelse. I tillegg var prosjektleder representert for å holde tråden i 209

216 forhold til prosjektets mål. Begge representantene fra NAV hadde altså en slags støttefunksjon for Brukerrådet, men NAV Lerkendal fungerte som støttespiller både for praktiske spørsmål og ivareta myndiggjøringsperspektiver, mens prosjektleders funksjon i større grad dreide seg om lederforankring. Forsker deltok i Brukerrådemøtene som deltakende observatør. Oppgaven var å følge prosessen, og å komme med innspill underveis som kunne belyse relevante problemstillinger som var viktige å ta hensyn til i etableringen av rådet. Organisering og møtestruktur Brukerrådet har hatt møter fire ganger i året, og møtene fant sted ved NAV Lerkendal med en varighet på 2 timer. Møtene ble innledet med en felles lunsj for å skape trygge rammer rundt samhandlingen, samt mulighet for uformell prat og bli bedre kjent. I forkant av møtet sendte Brukerrådets leder møteinnkalling som var utformet i samarbeid med representanten fra NAV Lerkendal. Hun skrev også referater som ble sendt ut i etterkant av møtene. Formål og funksjon Formålet med Brukerrådet var innledningsvis å representere brukerperspektivet i ulike spørsmål relatert til prosjektet. Dette kunne for eksempel være generelle spørsmål knyttet til brukerrollen, tilbakemeldinger på spørreskjema og intervjuguider, samt spørsmål som oppsto om brukermedvirkning i prosjektet. Senere ble det også utarbeidet et mandat for Brukerrådet, og i dette arbeidet inngikk også diskusjoner om hva som kunne være relevante aktiviteter for et selvstendig fungerende Brukerråd etter at prosjektet avsluttes. Et mål var at Brukerrådet skulle representere ungdommene på de lokale utprøvningsarenaene, og det var derfor viktig å jobbe med å få fram brukerstemmen fra de lokale arenaene. Målgruppene for Brukerrådet var først og fremst ungdom i alderen år. Aktiviteter I løpet av utprøvingene var Brukerrådets aktiviteter knyttet til representasjon i prosjektet, innspill til konkrete saker som NAV tok opp samt oppsøkende virksomhet mot aktuelle samarbeidspartnere. Brukerrepresentantene hadde egne presentasjoner på nettverkssamlinger og stilte for øvrig som deltakere ved ulike seminarer og samlinger. Ved en anledning stilte Brukerrådet med stand under en større NAV-konferanse. De hadde dessuten innlegg på Partnerskapskonferansen og Inkluderingskonferansen i 2016 i regi av Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Leder og nestleder av Brukerrådet innledet også et samarbeid med brukerutvalget ved NAV Sør-Trøndelag og deltok i møter med brukerutvalget til Trondheim kommune. Dette samarbeidet er aktuelt å videreføre. I 2016 samarbeidet Brukerrådet med masterstudenter fra NTNU på deres prosjekt «Fra NAVsk til norsk», et undervisningsopplegg i Eksperter i Team (EiT). Oppsøkende virksomhet ble blant annet gjennomført ved at to av brukerrepresentantene kontaktet unge brukere som var deltagere på jobbkurs for ungdom i regi av NAV. Hensikten var å sikre brukerstemmen fra de lokale utprøvningsarenaene. Det 210

217 var dessuten sentralt å styrke kontakten mellom Brukerrådet og lokalkontorene, selv om det på forhånd ikke forelå konkrete planer for hva som skulle inngå i et slikt samarbeid. Flere andre aktiviteter ble i tillegg drøftet underveis. For eksempel drøftet Brukerrådet muligheten for å få innblikk i typiske klagesaker som brukerombudet mottar fra ungdom, fordi disse kunne belyse tema som kan være relevante for Brukerrådet å komme med innspill til. Dette ble ikke gjort, men kan være relevant dersom Brukerrådet videreføres Forskningsmetode Deltakende observasjon I dette delprosjektet var forsker deltagende observatør. Kapittelet er utarbeidet på bakgrunn av deltakende observasjoner, drøftinger og tolkninger som fant sted underveis. Det ble avslutningsvis gjennomført et valideringsmøte om funn og konklusjoner sammen med brukerrepresentantene. De øvrige representantene har lest og kommentert på kapittelet. Forsker deltok i Brukerrådsmøtene fra og med høsten 2015, og hensikten var å observere etableringen av Brukerrådet, registrere ulike tema som var relevante å drøfte underveis, og løfte frem spørsmål knyttet til forskningsspørsmålene. Dette ga grunnlag for å belyse sentrale tema som gjenspeiler brukerrepresentantenes opplevelser og erfaringer i prosjektsamarbeidet. Samspillet i gruppa gjorde det unaturlig å ha en helt tilbaketrukket ikke-deltakende observatørposisjon. Dette ble tidlig diskutert og avklart i gruppa, og de øvrige medlemmene uttrykte ønske om at forsker bidro med innspill i diskusjoner og det øvrige arbeidet med å etablere Brukerrådet. I november 2015 tok forsker initiativ til en egen fagdag for brukerrepresentantene. Hensikten var å belyse og drøfte ulike tema som stadig gikk igjen som tema under møtene, og som var kjente problemstillinger fra tidligere erfaringer fra forskning i blant annet HUSK, og litteratur med opphav i undersøkelser gjort via AFI. Tanken var at en gjennomgang av disse temaene kunne styrke brukerrepresentantenes kunnskap og bevissthet rundt egen rolle, samtidig som deres refleksjoner var viktige for å belyse opplevelser og erfaringer knyttet til det vi identifiserte som kjernetema i utprøvingen. Problemstillingene som ble introdusert innledningsvis dannet bakgrunn for forskers organisering av fagdagen. Tidligere forskning og teoretisk betraktninger bidro til å belyse relevante problemstillinger og utfordringer, og til å begrepsfeste og belyse komplekse tema. Hensikten var å styrke grunnlaget for å reflektere rundt brukerrepresentantenes roller, posisjoner, og system. Dette ga dessuten et nyttig grunnlag for arbeidet med å konkretisere Brukerrådets funksjon, og å utarbeide mandat. Aktuelle tema vi tok opp var spørsmål knyttet til brukerperspektivet, brukerrepresentasjon, brukerkompetanse, rollen som brukerrepresentant, aktiviteter og samhandlings- og kommunikasjonsstrukturer Avtalen var at forsker presenterte teori og tidligere forskning på disse områdene. Dette ga grunnlag for dypere og konkrete refleksjoner over tema som ellers fremsto som diffuse og uklare. Fagdagen ble noe amputert fordi andre aktiviteter ble lagt inn samme dag, og drøftingene som skulle inngå som datamateriale ble derfor noe begrenset. Alle medlemmene i 211

218 brukerrådet deltok dessuten i refleksjonene over de utvalgte temaene denne dagen, noe som bidro til at brukerrepresentantenes stemme ble et supplement til forskers, NAVrepresentantenes, og Brukerombudets stemmer. Det beriket refleksjonene ved at flere perspektiver inngikk i drøftingene, men samtidig begrenset dette også brukernes mulighet for å reflektere fritt ut fra eget perspektiv. Avslutningsvis ble det imidlertid gjennomført en felles refleksjon med brukerrepresentantene med forsker som prosessleder for å tydeliggjøre deres oppfatninger og erfaringer om disse temaene som hadde blitt diskutert. Foreløpige resultater og tolkninger ble drøftet og validert. I ettertid ser vi at brukerrepresentantene gjerne kunne hatt flere refleksjoner sammen med forsker for å belyse erfaringene. Men samtidig var de ulike temaene mulig å drøfte grundig først mot slutten av prosjektperioden da representantene hadde et visst erfaringsgrunnlag Resultater Kjernetema i etableringen av Brukerråd Tre tema var særlig relevante i utprøvingsperioden og ga kunnskap som belyste forskningsspørsmålene. Den ene var at målene Brukerrådet skulle arbeide mot, ble tydeligere enn hvordan de skulle gå frem for å nå disse. Dette gjorde at aktivitetene og brukerrepresentantenes deltakelse i prosjektsamarbeidet kunne virke diffus og utydelig. Dette var blant annet knyttet til komplekse forventninger, og implisitte antakelser der man blant annet lett kunne ta det for gitt at samarbeidet bygde på gjensidig forståelse om relevante tema. Forventningene som var knyttet til brukerrepresentantenes innsats og deltakelse viste seg å være komplekse, og hadde innvirkning på deres forståelse av egen rolle og funksjon. Det andre temaet var knyttet til kontinuitet og jevn deltakelse i Brukerrådet, noe som blant annet medførte diskusjoner rundt hvilke krav som skulle stilles til brukerrepresentantene hva gjelder oppmøte, deltakelse og involvering. Spørsmål om kontinuitet og stabil deltakelse handlet altså både om å avklare forventninger og om å etablere stabile rammer om aktiviteten i Brukerrådet. Det tredje temaet dreide seg om samspill og ledelse, og rommet spørsmål knyttet til både sammensetning, oppgavefordeling, ledelse og likeverd. For eksempel var det en intensjon at Brukerrådet skulle fungere mest mulig selvstendig og selvstyrt, samtidig som tilknytningen til prosjektet og NAV også var fremtredende og dannet klare rammer om deres virksomhet. Brukerrådets funksjon og oppgaver Spørsmål knyttet til mål og middel for virksomheten Det fremkom under møtene at forventningene til brukerrepresentantene både var komplekse og utydelige. Disse var først og fremst knyttet til representantenes deltakelse og forståelse av egen rolle, og til gruppas mandat. Disse forventningsområdene kan generelt være vanskelige å forholde seg til når det skal etableres et likeverdig samarbeid mellom personer i ulike posisjoner som ikke er likestilte. 212

219 Det oppsto derfor behov for å styrke bevisstheten rundt rollen som brukerrepresentant. Flere tema som var gjennomgående i Brukerrådet var gjenkjennbare fra flerpartssamarbeidet i HUSK-prosjektet. Det var for eksempel spørsmål om rollen som brukerrepresentant, hvilke krav som inngikk i brukerrepresentasjonen, og hvordan de skulle bruke sine individuelle erfaringer inn i prosjektet. Som følge av dette ble Brukerrådet og forsker enige om å utarbeide ideer til hva vi kunne gjøre for å styrke representantenes generelle bevissthet rundt roller, posisjoner og system. Dette var relevant både for å avklare hva man bør være oppmerksomme på i samarbeidet mellom de fire partene, og for å finne ut av hvordan Brukerrådet kan ha en virkningsfull og konstruktiv funksjon i NAV-systemet. Utarbeidelse av mandat Et sentralt ledd i selve etableringen av Brukerrådet var også å videreutvikle brukerrådsrepresentantenes involvering i praktiske oppgaver. Utarbeidelsen av mandat ble gjennomført som en forlengelse av fagdagen/workshopen, og også her bidro teoretiske tema og tidligere forskning til å belyse aktuelle teoretiske tema som var relevante for Brukerrådets mandat (Andreassen, 2009). Aktuelle spørsmål var for eksempel om Brukerrådet skulle være et midlertidig eller permanent utvalg, om det skulle være et samarbeidsorgan for NAV eller en møteplass der de har brukerkontakt, og om de skulle ha kontakt knyttet til den overordna beslutningsmyndighet eller til den utøvende virksomheten. I forkant av utarbeidelsen av mandatet ble flere konkrete spørsmål drøftet. Et spørsmål dreide seg om hvem de representerte, og hva slags problemstillinger de skulle arbeide med. Hvordan skal brukerrådet representere en bredt sammensatt gruppe, og hvordan kan Brukerrådet bidra med innspill i forhold til konkrete problemstillinger? Et annet spørsmål handlet om samspillet med lokalkontorene, og profileringen av Brukerrådet. Hvordan etablere samhandling i lokalkontorene? Hvordan skal Brukerrådet profileres? Et tredje spørsmål var knyttet til brukerrepresentantenes ønsker, og oppfatninger av å kunne bidra. Hva ønsker representantene skal være deres bidrag? Mandatet som ble utarbeidet viser at det i slike drøftinger kan være lett å bygge planer om begreper som medvirkning og medbestemmelse. Samtidig kan slike begreper lett fremstå abstrakte, og dermed ikke gi tydelig retning for innholdet eller forutsetningene for at det skal fungere etter hensikten. Spørsmålet Brukerrådet forsøkte å konkretisere var hvordan målene skulle omsettes i praktisk handling. Det fremkom at Brukerrådet så for seg flere fremgangsmåter for å skape anledning til å gi råd, uttrykke meninger, formidle erfaringer, fremme synspunkter mv. Følgende aktiviteter ble belyst som aktuelle for Brukerrådet: Lokale brukerundersøkelser om brukererfaringer Innspill til utformingen av NAV-kontorene Råd i diskusjoner om kompetanseutvikling i kontoret Identifisere og belyse utviklingsområder Være en tilbakemeldingskanal for brukerne om deres erfaringer Systemer for serviceklager Planlegging og gjennomføring av dialogkonferanser 213

220 Deltakelse i utviklingsarbeid, arbeidsgrupper og prosjekter Et sentralt spørsmål var likevel hvordan Brukerrådet reelt kunne påvirke, og bidra med kunnskapsutvikling. Et sentralt spørsmål som ble løftet frem var hva som skal til for at ny kunnskap også tas i bruk. Hva slags kunnskap krever brukerrepresentasjon? Slik brukerrepresentantene oppfattet sin funksjon, hvilte kunnskapsgrunnlaget først og fremst på deres brukererfaringer. Samtidig ga de uttrykk for at de ofte følte usikkerhet knyttet til hva de skulle si, hvordan de burde formulere seg, og hva som eventuelt kunne fremstå som «dumme» eller irrelevante innspill. Dette var vanskelig å konkretisere dette. Oppsummert så dette ut til å være knyttet til kunnskap og individuell trygghet, det vil si både anvendelse av egne erfaringer og kontekstuell kunnskap. Vi anvendte derfor tidligere forskning for å belyse hva andre har oppfattet som aktuelle kunnskapsområder for brukerrepresentanter. Andreassen (2009) oppsummerer at generell kunnskap om brukererfaringer, om hjelpeapparatet og forvaltningens organisering og styring, samt kunnskap om hva som ligger i oppgaven og rollen som brukerrepresentant er viktige kunnskapsområder. Opplæringsmoduler som er utarbeidet for brukerrepresentanter i brukerutvalg på fylkesnivå (Andreassen, 2009:49) illustrerte brukerrepresentanters opplæringsbehov knyttet til rollen som brukermedvirker, kunnskap om NAV systemet, samt ulike møte- og samhandlingsformer. Denne gjennomgangen bidro til å belyse at brukerrepresentantene følte de hadde mangelfull kunnskap om hvordan NAV er organisert, og om skillelinjer i oppgaver og ansvar hos henholdsvis direktorat, fylke, kommune og stat. Dette er oversiktskunnskap som kan være sentral for eksempel under store samlinger der alle parter deltar, men det fremkom samtidig at det lett tas for gitt at brukerrepresentantene besitter slik kunnskap. Som en fortsettelse av dette kom Brukerrådet frem til at de ville vurdere opplæring på ulike områder, for eksempel oppbygningen av NAV som system. NAVrepresentantene gjennomførte senere egne opplæringsdager for brukerrepresentantene. Hvordan forstås sentrale begreper som ligger til grunn for brukerrepresentasjon? Det fremkom også at brukerrepresentantene ofte hadde problemer med å forstå språkbruk og sentrale begreper som ble anvendt av både praktikere og forskere under møter, konferanser o.l. For eksempel har begrepet brukermedvirkning nyanserte betydninger dersom man går nærmere inn på hva som ligger i begrepet. Dette viste seg også å være relativt utydelig for brukerrepresentantene. Vi anvendte derfor teoretiske henvisninger til hva som ligger i begrepet. Dette bidro blant annet til å konkretisere drøftinger av brukermedvirkningsbegrepet, noe som også gjorde det lettere å drøfte egen funksjon som brukerrepresentant. Å representere et system er mer enn å representere seg selv og egen sak, noe som blant annet kan knyttes til teoretiske forskjeller mellom brukermedvirkning på systemnivå og personnivå. Dette dannet bakgrunn for å drøfte hvordan man som brukerrepresentant må gjøre avveininger i forhold til hvordan egne erfaringer anvendes i arbeidet som brukerrepresentant. 214

221 Blant annet var det sentralt at brukerrepresentantenes individuelle forståelser og tolkninger av konkrete eksempler eller situasjoner også måtte forstås i sammenheng med ansattes opplevelser av egne tjenester. Å delta i slike drøftinger kunne imidlertid oppleves som en krevende øvelse. Brukermedvirkningsbegrepet ble utdypet ved hjelp av teoretiske illustrasjoner som belyste at brukermedvirkning finner sted på ulike nivå (individnivå og systemnivå) og i ulike former (nærhet og distanse, praktiske eller relasjonelle fokus). I tillegg vil brukermedvirkning være viktig på ulike måter til ulike tidspunkt i samarbeidsprosessen mellom bruker og system (problemdefinering, planlegging og utredning, beslutning, gjennomføring, evaluering). Dette ble relevant for brukerrepresentantene å skille mellom ulike funksjoner for brukermedvirkning på individnivå som handler om den enkeltes innflytelse på relevante beslutninger og å være aktiv i sin egen sak, mens brukermedvirkning på systemnivå dreier seg om dialoger mellom Nav og brukerorganisasjonene om relevante tema som berører flere. En nyttig kobling for brukerrepresentantene var å se at deres representasjon for å styrke brukermedvirkning på systemnivå skulle være et middel for å styrke tjenestetilbudet, og dermed også styrke brukermedvirkning på individnivå Brukerrådet som etablert organ Forventninger knyttet til deltakelse og representasjon I Brukerrådet ble det flere ganger drøftet hvilke krav man skulle stille til brukerrepresentantenes deltakelse. De mest sentrale temaene som ble drøftet var knyttet til presist oppmøte og konsentrert deltakelse, noe som blant annet innebar krav om å rette oppmerksomheten mot det som foregikk i situasjonen man inngikk i. Men konkrete krav til forberedelse eller deltakelse ut over å være til stede, ble ikke diskutert i samme utstrekning. Referansene til andres erfaringer bidro til å belyse dette nærmere. Andreassen (2009) viser til ulike krav knyttet til brukerrepresentanters funksjon, og oppsummerer at brukerrepresentanter stilles overfor krav om å utføre vervet samvittighetsfullt, innhente saksopplysninger, sette seg inn i problemstillinger som skal drøftes, delta aktivt og konstruktivt i samtalen, drøfte synspunkter aktivt med andre brukerrepresentanter, melde fra om behov for opplæring og oppfølging, og møte presist. Dette fremsto som krav som brukerrepresentantene kjente seg igjen i, men var samtidig krevende fordi kvaliteten på forberedelser og deltakelse også henger uløselig sammen med både informasjonsflyt, overskudd og ressurser, og ikke minst kunnskap om aktuelle tema. Noe som også vakte interesse var en referanse (Andreassen, 2009) til et foredrag fra leder av brukerutvalget i Helse Stavanger, der hun beskriver forventninger knyttet til brukers innfallsvinkler og væremåte. Hun trakk frem at brukerrepresentantene burde ha bearbeidet egne negative opplevelser, være løsningsorientert fremfor problemorientert, se det positive fremfor det negative, evne å «nedtone» egne opplevelser og kunne diskutere saker på et generelt nivå uten å fokusere på enkeltopplevelser. Dette fremsto som egenskaper som brukerrepresentantene kunne lære av fordi dette berørte spørsmål vi hadde tatt opp og dreide 215

222 seg om å skille representasjon på personnivå og systemnivå. Samtidig åpnet dette også opp for diskusjoner rundt brukerrepresentantenes mulighet for å forstå hvordan de kunne være kritiske, og ta opp negativt ladede spørsmål uten å knytte disse ensidig til personlige erfaringer. Spørsmål knyttet til kontinuitet og sammenheng Et sentralt tema var Brukerrådet mulighet for å skape kontinuitet og sammenheng i virksomheten over tid. Å forplikte seg til representasjonen som brukerrådsrepresentant dreide seg om å inngå i gjensidige forpliktelser både til brukerrådet som gruppe, og som betalte representanter i prosjektet. Utfordringen var knyttet til at brukerrepresentantene ikke skulle «holdes» brukerrollen, men samtidig var en viss stabilitet nødvendig for at Brukerrådet skulle fungere konstruktivt. Behov for utskiftinger skyldtes blant annet vurderinger av brukerrepresentantens innsats eller nye forpliktelser til arbeid eller utdanning. Relevante problemstillinger var da både hvordan nye brukerrepresentanter best kunne rekrutteres, og hvordan kontinuitet og sammenheng kunne ivaretas. Et forslag som fremkom avslutningsvis i prosjektet, var å styrke forpliktelsen gjennom 1- eller 2-årige verv der aktivitetene tilpasses brukernes forpliktelser til arbeid og aktivitet Samarbeid, ledelse og medvirkning Mange av temaene som tas opp i litteratur om brukersamarbeid (Jenssen, 2012, Andreassen, 2009) berører spørsmål som var gjenstand for diskusjon i Brukerrådet. Blant annet var en typisk utfordring knyttet til det vi lett betegner som likeverdig samarbeid. Brukerrepresentanter kunne for eksempel få en følelse av å fungere som maskot dersom representasjonen i ulike fora ikke hadde en tydelig funksjon. Partnerskapsbegrepet er ofte fremtredende i samarbeidet mellom brukere og omkringliggende systemer (ibid), og dette hviler gjerne på intensjoner knyttet til likeverdig samhandling. Men å være likeverdig innebærer ikke nødvendigvis at man er likestilt. Dette opplevde brukerrepresentantene som et gjennomgående tema. Organisering, struktur og møteledelse Samhandlings- og kommunikasjonsstrukturene i Brukerutvalget var et viktig tema. Dersom brukerrådet skulle fungere som et selvstendig brukerstyrt organ var det relevant å legge til rette for god kontakt mellom Brukerrådet og omgivelsene. Et spørsmål var for eksempel hvordan kommunikasjonsformer som telefon og eventuelt kunne fungere som bindeledd mellom brukerrådet og relevante aktører. Hvem skulle i så fall ha hovedansvar for å svare på henvendelser, og hvilke typer henvendelser ville være relevante for Brukerrådet? Oppdatering og informasjonsflyt internt i prosjektet var også et tema. Det ble tidlig etablert en struktur der leder av Brukerrådet skulle ha hovedansvar for å distribuere mailer og informasjon til de øvrige medlemmene. Representanten fra NAV Lerkendal hadde i tillegg et delansvar sammen med Brukerrådets leder. 216

223 Brukerrepresentantene delte for øvrig erfaringer rundt egen møtedeltakelse, og fant at de hadde hatt svært ulike utgangspunkt, men at de samtidig lærte mye av hverandre underveis som var nyttig for at møtene skulle fungere konstruktivt. Dette var for eksempel erfaringer med å be om ordet, be om replikk, og notere seg hverandres innspill. Ledelse av Brukerrådet Generelt kan en si at både formelle og uformelle ledelsesstrukturer medvirket til at samarbeidet i Brukerrådet ble ledet ut fra flere ulike posisjoner. Det ble ved flere anledninger drøftet at antallet «voksne», det vil si representanter med andre roller i prosjektsamarbeidet, tidvis var like mange eller flere enn antall brukerrepresentanter. Dette påvirket naturlig nok brukernes stemmer i prosjektsamarbeidet. Aktørenes ulike former for deltakelse virket dessuten inn på de interne kommunikasjonsstrukturene i Brukerrådet ved at noen var mer aktive enn andre. Aktørene som ikke var brukerrepresentanter deltok ut fra ulike posisjoner, og med ulike organisatorisk tilknytning. Dette påvirket deres initiativ og deltakelse, men den enkeltes fremgangsmåter og handlingsvalg hadde også betydning for samspillet i Brukerrådet. Forsker påvirket for eksempel Brukerrådets refleksjoner rundt brukerperspektivet, blant annet ved å initiere fagdag og stille kritiske spørsmål knyttet til brukermedvirkning. Brukerombudets innspill var ofte knyttet til erfaringer fra egen praksis, og hennes kjennskap til utfordringer brukere ofte opplever i møtet med hjelpeapparatet ga retning for diskusjoner rundt ulike tema. Representanten fra Nav Lerkendals oppgave var å forberede møter sammen med Brukerrådets leder og inngikk således også formelt i ledelsen av arbeidet i Brukerrådet. Dette fungerte ifølge brukerrepresentantene som en viktig praktisk støttefunksjon, men var samtidig en posisjon som måtte forvaltes med en viss sensibilitet for brukerrådets autonomi. Prosjektleder skulle holde tråden i forhold til prosjektets mål, noe som samtidig hadde innvirkning på ledelsen av arbeidet i Brukerrådet. Selv om dette er sider ved samspillet som kanskje var nyttige i en utprøvingsperiode, viser disse erfaringene at det er sentralt å være observante for hvordan Brukerrepresentantene involveres, og involverer seg, som selvstendige deltakere med en sterk stemme som ikke svekkes av formelle ledelses og organisasjonsstrukturer. Noen av brukerrepresentantene mente at de øvrige representantene tidvis tok litt mye plass, og at det da kunne være lett å bli overkjørt. Samtidig var det enighet blant brukerrepresentantene om at forutsetningene for å fungere selvstendig ble styrket etter hvert som medlemmene utviklet trygghet i egen rolle. De ulike partenes representasjon bidro innledningsvis til å støtte brukerrepresentantene, ikke minst skjedde dette ved at de andre aktørene tilførte kunnskap på ulike områder som styrket Brukerrådets kunnskapsgrunnlag. Brukerrepresentantene påpekte for øvrig at jevnlige evalueringer og avklaringer av aktørenes rolle og hensikt kan være et godt grep for å forebygge potensielle samhandlingsproblemer. 217

224 Oppsummering Utprøvingene ga kunnskap som kan være generaliserbar for etablering av Brukerråd andre steder, og for videreføring av Brukerrådet i NAV Sør-Trøndelag. Nyttige erfaringer var knyttet til opprettelsen og etableringen av Brukerrådet, samt forutsetninger for at Brukerrådet skulle kunne videreføres som representativt organ for ungdom i NAV. Erfaringene ledet til noen forslag og anbefalinger som kan støtte andres etablering av Brukerråd: Utprøvingene viste at det var viktig å arbeide med brukerrepresentantenes forutsetninger for å fungere i Brukerråd. Det dreide seg både om styrke brukerrepresentantenes kunnskap om brukerperspektivet og tematikken de skal samarbeide om med de omkringliggende systemene, samt å drøfte ulike forståelser av brukerrepresentanters rolle og funksjon. Som aktører i Brukerrådet opererer de både på individ- og systemnivå, noe som kan være utfordrende å koble konstruktivt. I en innledende etableringsfase kan en bred sammensetning med både brukerrepresentanter og andre aktuelle aktører være nyttig. Det kan bidra til å utvikle organisatorisk tilknytning, utveksle kunnskap og for å samarbeide om utarbeidelse av mandat. At flere aktører er aktive i Brukerrådet i en innledende fase fungerte ifølge en av brukerrepresentantene som «øvelseskjøring», der de ervervet nødvendig kompetanse. Samtidig påpekte brukerrepresentantene at det er viktig at arbeidet ledes av Brukerrådet, og at aktører uten brukererfaring etterhvert trekker seg tilbake. Brukerrådet foreslår likevel at en representant fra NAV er aktiv i Brukerrådet for å sikre forankring i organisasjonen. I dette delprosjektet så vi at 4- partssamarbeidet bidro til kunnskapsdeling der de ulike aktørene bidro med kunnskap som styrket Brukerrådet på ulike områder. Brukerombudet bidro med generell kunnskap om brukeres erfaringer, og satte søkelys på relevante diskusjoner om lovverk og juridiske rammer. Forsker bidro med kunnskap og forskning om sentrale tema og begreper som bidro til å drøfte og belyse hva som ligger i oppgaven og rollen som brukerrepresentant. NAV-representantene bidro med kunnskap om NAVs virksomhet og oppgaver, og om hvordan hjelpeapparatet og forvaltningen er organisert og styres. Utarbeidelse av mandat var et viktig ledd etableringen av Brukerrådet, noe som bør vektlegges. Det er en kompleks oppgave som krever at overordnede intensjoner omarbeides til konkrete planer og oppgaver som illustrerer Brukerrådets funksjon. Erfaringene tilsa at ulike oppgaver og funksjon lett ble tilslørt av retningsgivende begreper som «medvirke», «representere», «påvirke», noe som var utydelige beskrivelser av Brukerrådets aktivitet. Brukerrådet påpekte derfor at man bør være oppmerksomme på å konkretisere rådets oppgaver, fordi det styrker Brukerrådets mulighet for å fungere konstruktivt. 218

225 Forskningsresultat fra utdanning og læringssystem Av Anne Moe og Inger Marii Tronvoll Resultater innen utdanning Utdanning var én av partene i dette prosjektet. Forskning og utdanning har i hovedsak vært representert ved samme personer slik at forskere har hatt dobbeltroller som forsker og lærer innenfor høgere utdanning ved NTNU. Forskningsrepresentantene kom fra forskjellige institusjoner innenfor utdanning og forskning: institutt og fakultet fra daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag, NTNU og NTNU Samfunnsforskning AS. Ikke alle kjente hverandre fra før, men forskerne avklarte og fordelte forskningsoppgavene mellom oss. Det innebar fordeling av utviklingsarena og utprøvinger slik at det ble mest mulig hensiktsmessig både for praksis og forskning. Det har vært noen forandringer underveis for å få til best mulig løsninger med hensyn til kontaktpersoner for forskning. Dobbeltrollen forsker og lærer har forenklet overføringen av kunnskap fra prosjektet til utdanninger ved at forskningsbasert kunnskap er blitt implementert i profesjonsutdanninger. Samarbeid mellom praksis og forskning gir gode muligheter til utvikling av ny kunnskap som raskt kan implementeres både i utdanning og praksis. På den måten kan utdanningene fornye seg og utvikle gode undervisningsopplegg for å utdanne profesjonsutøvere som er godt kvalifiserte for yrkespraksis i NAV. Samarbeid mellom partene i prosjektet har bidratt til følgende aktiviteter innen utdanning ved NTNU: På bachelor-nivå: Ergoterapiutdanningen har utviklet en fagdag om NAV der forelesere fra NAV deltar. Sosionomutdanningen har NAV som tema innenfor flere forskjellige emner, spesielt emner som omfatter organisasjon og arbeidsplass for utøvelse av sosialt arbeid. En konsekvens av prosjektet har vært at undervisningstemaene er blitt presisert og pensum justert med ny kunnskap og erfaring. Gjesteforelesere fra NAV, både brukere og ansatte. NAV-relatert tema i intensivt tre-ukers tverrfaglig prosjektarbeid for barnevernspedagog- og sosionomstudenter i 3. studieår. Undervisningsopplegget i prosjektarbeidet er inspirert av Eksperter i Team (EiT) med tema «Overganger i ungdoms liv». Der ble aktuelle faglige tema og problemstillinger fra prosjektet belyst og videreutviklet av studenter. Praksisstudier: Flere helse- og sosialfaglige utdanninger har perioder med obligatoriske praksisstudier der NAV er en sentral praksisplass. Dette samarbeidet er videreført i prosjektperioden og kan videreutvikles. 219

226 På masternivå Ny kunnskap som er utviklet i prosjektet har vært viktig for å lage et nytt valgemne, «Arbeid med grupper i helse- og sosialfag», 7,5 stp. Masteremnet «Sosialt arbeid som kunnskapsfelt og forskningsområde», 15 stp. ble justert for å kombinere tema som viser sammenheng mellom organisasjon og praksisutøvelse. Det brukes gjesteforelesere fra NAV om samarbeid mellom forskning og praksis. Bruk av gjesteforelesere fra NAV i spesifikke undervisningstema. Masteroppgaver: Foreløpig har det blitt innlevert én masteroppgave som baserte seg på data fra prosjektet: Strugstad, Tonje Jobbhuset. Et NAV-tiltak for motivasjon og endring for unge arbeidsledige med gruppemetoder som hjelp. Masteroppgave i sosialt arbeid. Trondheim: NTNU Det forventes minst to masteroppgaver fra Fakultet for økonomi, NTNU i løpet av våren På ph.d.-nivå: Ph.d.-kurs «Brukermedvirkning» i 2015 ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap bygde på vitenskapelig kunnskap fra prosjektene HUSK og Praksis og kunnskapsutvikling i NAV. Ph.d.-kurs «Practice research» i 2016, samarbeid mellom NTNU og Nordic Baltic Network in Social Work, Summerschool. Her ble erfaringer fra prosjektet anvendt i dialog med lærere og stipendiater i et internasjonal nettverk Forskningsformidling Forskning har etablerte kanaler med forskningskonferanser der vi har formidlet fra prosjektet. Det har blitt formidlet på nasjonale og internasjonale konferanser samt internasjonale seminarer og workshops. Slik formidling vil fortsette også i etterkant av prosjektet, det samme gjelder vitenskapelig publisering i nasjonale og internasjonale tidsskrift. Formidlingene og publiseringene baserer seg på anonymiserte data fra prosjektet Forståelse av kunnskap og læring i læringssystem Hva som er gyldig og relevant kunnskap og læring har sammenheng med hvilket kunnskapssyn man har. Vårt utgangspunkt er at kunnskap ikke er statisk, kunnskap er i kontinuerlig endring og er dynamisk (Molander 1996). Vi har i dette prosjektet vært ute etter å søke og bidra til utvikling av best mulig kunnskap, vel vitende om at kunnskap er i endring. Kontekstuelle og situasjonsspesifikke forhold påvirker hva som er best kunnskap i en gitt praksissituasjon. I prosjektet har vi derfor hatt fokus på kunnskap som har blitt produsert i praksis i forbindelse med utprøvingene av arbeidsmetoder. Utveksling av erfaringer, analyser fra forskning og refleksjoner mellom praktikere og forskere innebar videreforedling av kunnskap og ga grunnlag for handling i praksis. I møter mellom mennesker, som NAV- 220

227 veileder og bruker eller de øvrige partene i dette prosjektet, kan vi aldri på forhånd forutsi den andres reaksjoner og handlinger eller hva resultatet blir. Dette kunnskapssynet innebærer at praksis utvikler seg nedenfra ved at yrkesutøvere selv utvikler nye forståelser og skaper handlingsrom for god praksis. Imidlertid er det en forutsetning at slik kunnskap og praksisutvikling er ønsket og legitim, og at det legges til rette for aktiviteter som støtter at ansatte utvikler sin kompetanse og praksis på slike måter. Dette skiller seg fra et kunnskapssyn der erfaringskunnskap ikke anerkjennes som gyldig vitenskapelig kunnskap som helst skal framkomme ved randomiserte studier og gi svar på riktig og sann kunnskap. Hvilket kunnskapssyn som legges til grunn er avgjørende for forventinger om forskningsresultater og hva disse skal inneholde. Kan forskning gi eksakt kunnskap om hvilke arbeidsmetoder rettet mot ungdom med sammensatte problemer som gir best effekt? Eller skal forskning gi kunnskap om viktige elementer og innhold som gode grep i praksis? I forskning og formidling av resultater har vi lagt vekt på den siste forståelsen som innebærer et bredere syn på resultater. Resultater av praksis kan være påvirket av mange faktorer, også utenfor praksis. I tillegg omfatter resultater flere sider ved ungdommenes livssituasjon, som f.eks. at deltakelse i utprøvingene har gitt bedre livskvalitet og ikke bare om ungdommene har kommet i jobb. Vi har vektlagt erfaringsbasert kunnskap om hva som virker og hvordan i praksisutvikling. Refleksjon over erfaringer og dokumentasjon gjennom rapportering av erfaringer bidrar til å gjøre erfaringsbasert kunnskap tilgjengelig for andre. En dynamisk forståelse av organisasjoner som NAV innebærer at tjenester må utvikles i en dialog mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. I dette prosjektet med firepartsamarbeid var læringsarenaer og samarbeidsarenaer avgjørende for om og hvordan læring, videreutvikling og overføring av kunnskap har foregått. Når partene deltar i læring på ulike måter, kan man snakke om lærende organisasjoner (Argyris 2011). En organisasjon i seg selv kan ikke lære, det er menneskene og samhandlingen mellom menneskene som utgjør organisasjonen som lærer. Dermed er det avgjørende hvordan det blir lagt opp til møtepunkter og arenaer hvor læring kan foregå. Prosjektorganisasjonens møtepunkter var ett sett av slike møtepunkter, andre avgjørende møtepunkter for læring og praksisutvikling foregikk på den enkelte utviklingsarena. Vi har vektlagt et samarbeid mellom forskning og praksis i den enkelte utprøving som en arena der læring kunne foregå gjennom utveksling, diskusjon og refleksjon. Det forutsatte tilrettelegging av situasjoner der det var legitimt og tilstrekkelig tillit for åpne og frie refleksjoner blant deltakerne. Det har variert i hvilken grad det har vært tilrettelagt for slike situasjoner på utviklingsarenaene. Samarbeidet mellom forskning og det enkelte kontor/arena har vært forskjellig, og det ble utviklet like mange samarbeidsformer som utprøvinger innenfor prosjektet. Innholdet i utprøvingene har påvirket samarbeidsformene, men også praksis sine muligheter, ønsker og vilje til samarbeid har vært vel så viktige i tillegg til forskernes tilnærming. De samarbeidsformene som ble utviklet underveis i prosjektet kan forstås som lokale læringssystem mellom forskning og praksis for å utvikle kunnskap og spre den lokalt. Når det gjelder å spre kunnskap i organisasjoner, kan vi skille mellom strukturperspektiv og det sosiokulturelle perspektivet (Gotvassli 2015). I strukturperspektivet vektlegges bruk av teorier og oppskrifter, manualer, datasystemer, identifisere ekspertløsninger i spredning av 221

228 kunnskap til andre. Formell læring er viktig og foregår som top-down styring av læring og spredning av kunnskap. I det sosiokulturelle perspektivet legges det vekt på spredning gjennom sosial interaksjon. Da må det legges til rette for sosial interaksjon med refleksjon og diskusjon der uformell læring blir sentralt. I utvikling av praksis vil slike prosessuelle aktiviteter være avgjørende for kunnskap- og praksisutvikling. I kunnskapsprosesser vil det være interessant om og hvordan praksis utvikler seg, og hvilken kunnskap praksis bygger på og inneholder. Dette innebærer at kunnskap vanskelig overføres direkte fra rapporter og resultater til praksis, men utvikles mer på grunnlag av kunnskapsprosesser som foregår i praksis Resultater med relevans for læringssystem Ny kunnskap produseres i møtet mellom teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Et læringssystem skal ikke bare spre kunnskap, men også være en arena for utvikling av ny kunnskap som i dette prosjektet. Hvordan kunnskap utvikles og spres har foregått på forskjellige måter på de ulike utviklingsarenaene i fylkesprosjektet. Forskjellige rammer, interne strukturer og muligheter til prioriteringer har påvirket læringssystemene. NAV Lerkendal og forskere har samarbeidet om utvikling av utprøvinger, noe som også medførte utvikling av utprøvinger underveis i prosjektperioden. Der var allerede etablert en struktur med fagmøter for å diskutere faglige spørsmål knyttet til arbeidet på tvers i staben. Utveksling av erfaring og refleksjoner mellom ansatte og forskere i prosjektet inngikk i eksisterende møtestruktur slik at det ikke var nødvendig å etablere en ny struktur for faglige diskusjoner med forskere. Samtidig virket møtestrukturen tilstrekkelig robust og fleksibel til å inkludere faglige diskusjoner i prosjektet. Dette medførte også at det var enkelt å finne tidspunkt for at forskere og praktikere kunne møtes. Vi tolker denne praksis med fagmøter dithen at ledelsen anerkjente og oppmuntret staben til fagutviklende aktiviteter som i en lærende organisasjon. Ved NAV Orkdal har tre ansatte utført utprøvinger ved siden av daglig drift med ordinær portefølje. Det medførte at de ansatte NAV-veilederne hadde en meget krevende arbeidssituasjon mens utprøvingene pågikk, og det ble vanskelig å finne tid til samarbeid med forskere. Dette påvirket hvordan og i hvilken grad det var mulig å utveksle erfaringer mellom forskning og praksis. Forskere inngikk ikke i interne møtestruktur. Det fikk konsekvenser for den forskningsmetodiske tilnærmingen og resulterte i at forskere deltok som observatører i ansattes oppsummering og evaluering av kurs samt var deltakende observatører på kurs. På Jobbhuset har samarbeid med forskerne i hovedsak vært delegert til lokal prosjektkoordinator. Prosjektkoordinator har arrangert flere fagmøter med ansatte på Jobbhuset, NAV-veiledere fra NAV Midtbyen/NAV Østbyen, mellomledere og ledere ved NAV kontorene og prosjektledelse praksis/nav Sør- Trøndelag. Vi forstår at møtene ble godt lederforankret og fungerte informativt for både NAV-ledere og -veiledere. Jobbhuset arbeider på en alternativ måte enn det som gjøres til daglig innenfor et NAV-kontor, og kunnskap om virksomheten kan gjøre det lettere for NAV-veiledere å henvise ungdommer dit eller gi oppfølging etter sluttført kurs. Møtene ble store, og var mindre egnet for utveksling av erfaringer og refleksjoner fra arbeid med grupper som ble prøvd ut i prosjektet og omfattet noen få medarbeidere. 222

229 Brukerne har også en viktig stemme i kunnskapsproduksjonen og i prosjektet. Brukernes erfaringer gir viktig kunnskap til praksis da de representerer en viktig part i praksis (Moe 2010). Brukerrådet for ungdom i NAV er et system der erfaringene kommer fram og kan bringes videre. Det er etablert ulike brukerorganisasjoner og brukergrupper, f.eks. Forandringsfabrikken og Landsforeningen for barnevernsbarn som viser at ungdommer som brukere har en viktig stemme. Et system for dialog er avgjørende for om brukeres erfaringer bringes videre og inn i praksisutvikling. Samarbeidet mellom partene i prosjektet har gitt positive resultater både innen utdanning og forskning, men har fortsatt stor utviklingspotensial. Lokale læringssystem på utviklingsarenaer kan gi gode prosesser for utvikling av praksis og kunnskap som igjen gir grunnlag for videre kunnskapsspredning. De lokale læringssystemene for utvikling og spredning av kunnskap fungerte forskjellig på den enkelte utviklingsarena, noe som påvirket resultatene av læringssystemene så langt. Både universitet og NAV er institusjoner med forskjellige tradisjoner og samfunnsoppdrag og har forskjellige rammer og strukturer for faglige aktiviteter i læringssystemer. Det bør videreutvikles hvordan brukerne kan inngå i læringssystemer. Oppsummering og diskusjon Oppsummering resultater Resultatene av utprøvingene kan i korte hovedtrekk presenteres slik: Samhandling og samarbeid innenfor hjelpesystemer Samarbeid internt i NAV og med aktører i andre hjelpesystemer er avgjørende for å kunne gi god oppfølging til ungdom med sammensatte behov. Samarbeid kan være krevende, og kunnskap om samhandlingskompetanse bør utvikles videre både innenfor NAV og i utdanningssystemer. I høgere utdanning er det viktig å videreutvikle innovative undervisningsopplegg som gir kompetanse i samhandling både tverrfaglig og tverretatlig. Gruppearbeid - effektiv arbeidsmetode Gruppearbeid som kurs for ungdom gir gode resultater ved at ungdommene oppnår en aktiv hverdag som er nærmere arbeid enn det de tidligere har vært. Det har vært utprøvinger av gruppearbeid som kurs både på NAV Orkdal og Jobbhuset. Gruppene var noe forskjellig sammensatt og hadde ulik kontekst. Dette påvirket innholdet og hvilke prosesser som foregikk eller kunne vektlegges. Men begge utprøvingene viste at gruppearbeid ga kunnskap og innsikt i den enkelte deltaker sin situasjon og ga et godt grunnlag for videre støtte og hjelp. Gruppedynamikken utnyttes til å stimulere ungdommenes egeninnsats i å gjøre endringer i livet. Mange ungdommer uttrykte økt livskvalitet og tro på framtiden som en effekt av kursene. Ungdomsgruppene var mangfoldig, noen deltakere var langt fra jobb og hadde behov for omfattende endringer i livet mens andre hadde langt mindre behov og var nær 223

230 utdanning/jobb. Gruppearbeidet bør tilpasses og differensieres for å være best mulig tilpasset den enkelte gruppe og deltakernes behov. Ungdom som mottar AAP har behov for mer støtte og hjelp enn det som kan betegnes som en jobbklubb. Ungdommer opplevde god hjelp Ungdommene var godt fornøyde med deltakelse i gruppearbeid og karriereveiledning. De opplevde å ha fått god og nyttig hjelp. Gjennom gruppearbeidet forbedres NAV sitt omdømme blant ungdommene. Karriereveiledning nyttig verktøy Det har vist seg å være et godt verktøy for å involvere brukerne i sine prosesser om egne valg. Verktøyene støttet også veilederne i deres arbeid, og det var nyttig å la brukerne få tid til å tenke selv og komme med innspill. Strukturen i redskapene bidro til å belyse ulike yrkesvalg og muligheter, noe som var viktig for ungdommer som var usikre på hva som passet for seg. Redskapene dannet en konstruktiv ramme om veiledernes øvrige kompetanse som inngikk i avklaringssamtalene. Kunnskap som fremkom gjennom karriereveiledningssamtalene styrket oppfølgingsarbeidet og ga godt grunnlag for å utarbeide gode aktivitetsplaner. Samarbeid med arbeidsgivere Mange ungdommer, inkludert ungdom med funksjonshemminger har behov for tilrettelegging og oppfølging i arbeidslivet, og arbeid rettet mot arbeidsgivere gir effekt. Tett og individuell oppfølging er viktig når en ungdom med spesielle behov skal bistås i arbeidssituasjonen, og innsatsen bør rettes mot både privat og offentlig virksomhet. For å oppnå et godt resultat kreves det at Nav veilederne må bruke like mye tid på de ulike arbeidsplasser som på NAV kontoret. Avgjørende for en vellykket arbeidsinkludering kan også være veiledernes mulighet for å bistå de unge på andre livsområder. Skreddersøm for ungdom med minoritetsbakgrunn Ungdom med minoritetsbakgrunn og svak bakgrunn når det gjelder språk og yrkeskompetanse hadde behov for planlagte overganger og god tiltakskjeding. De behøvde ofte mer støtte til norskopplæring og hjelp til gjennomføring av videregående skole enn det de hadde fått. Minoritetsungdom må inkluderes på linje med annen ungdom i en vanskelig overgangsfase Ungdom med minoritetsbakgrunn har nytte av deltakelse i gruppe på lik linje med andre ungdommer i vanskelige overgangsfaser. Gruppearbeidets mål er bedre avklaring som kan danne grunnlag for en realistisk og gjennomførbar plan for den enkelte. Intensivt gruppearbeid innebærer tett kontakt med andre ungdommer og kursledere i en avgrenset periode og gir et godt utgangspunkt for å stake ut veien videre. Flere av minoritetsungdommene trenger mer norskopplæring og større innsats for å gjennomføre videregående skole. 224

231 Brukermedvirkning brukerråd Utprøvingene ga kunnskap som kan være overførbar ved etablering av Brukerråd andre steder. Erfaringene viste at det var viktig å utarbeide et tydelig mandat, og å styrke forutsetningene for at Brukerrådet skulle fungere konstruktivt. Det dreide seg både om å tilføre relevant kunnskap, og å etablere samhandlingsstrukturer som styrket brukerrepresentantenes mulighet for reell medinnflytelse Diskusjon Sentralt for utprøvingene i prosjektet var at NAV ønsket bedre kvalitet på avklaringer og arbeidet med ungdommer i NAV. Ungdommene som ble rekruttert eller henvist til utprøvingene ved utviklingsarenaene var en mangfoldig gruppe. De var i ulik situasjon og hadde forskjellige behov. Å gjøre gode faglige vurderinger som grunnlag for praksis er avgjørende. Ungdommer som mottar AAP har helseutfordringer og som gruppe har de større avstand til arbeid enn flere av ungdommene som deltok i karriereveiledning og kurset «Alle kan». Uansett vil god avklaring være avgjørende for å planlegge realistiske planer og aktiviteter videre, enten framtidsutsiktene er utdanning/jobb eller aktiviteter/praksis. Planer og tiltak som ikke virker eller er lite treffsikre, vil lett bli en ekstra belastning for ungdommer som risikerer å oppleve at de mislykkes enda en gang. Arbeid som ikke bygger på god faglig kunnskap og vurderinger blir lett bortkastet innsats fra NAV. Derfor er det viktig for begge parter at avklaringene er så gode som mulige og gir best mulig grunnlag for å planlegge videre løp for ungdommene slik at de kan utnytte sine muligheter i livet og samfunnet. Arbeidet med utprøvingene har på alle tre utviklingsarenaene medført utvikling av et systematisk faglig arbeid for å øke ungdommenes muligheter til yrkesdeltakelse. Det har framkommet at arbeid rettet mot arbeidsgivere har vært en avgjørende faktor for inkludering av døve ungdommer i arbeidslivet, og mange vil nok også i fortsettelsen ha behov for ekstra tilrettelegginger og oppfølging fra NAV. Om slik tilrettelegging lar seg gjøre vil være avhengig av vilkår i dagens arbeidsmarked, men også av sosialt engasjerte arbeidsgivere. Interessante erfaringer fra prosjektet viser at det er mulig å mobilisere arbeidsgivere til å inkludere unge med tilrettelegginger når arbeidsgiverne opplever at hjelp fra NAV er støttende. Utviklingsarenaene valgte forskjellige arbeidsmetoder og metodikk for å bedre avklaring, kartlegging og oppfølging av ungdom med sammensatte behov, noe som ga et godt grunnlag for å gi god hjelp og støtte til ungdommene i kombinasjon med stimulering av ungdommenes egeninnsats. Vi er imponerte over hva praksis har fått til gjennom utprøvingene som har foregått i prosjektet. NAV Orkdal og Jobbhuset prøvde ut forskjellige former for gruppearbeid som kurs. Deler av innholdet er sammenlignbart, mens andre deler er forskjellig. Konteksten for arbeidet og ungdommene er forskjellig. Gruppemetodikken på Jobbhuset som involverer assistenter kan i større grad utnytte eksisterende kontekst og gruppedynamikkens kraft til å stimulere ungdommenes bevisstgjøring og egeninnsats. NAV 225

232 Orkdal har utviklet en gruppemetodikk som innebærer avklaring der ungdommene oppnår økt bevissthet på egne interesser, behov og muligheter før fokus rettes mot jobbsøk. Deres kurs ble tilbudt til alle ungdommene som søkte økonomisk sosialhjelp slik at situasjonen til deltakerne i utprøvingene var mer mangfoldig enn på Jobbhuset. Begge former for gruppearbeid har verdi og var til stor nytte for deltakende ungdommer. I gruppearbeid oppstår det dynamikk som kan bidra til å styrke både enkeltindividet og gruppen som helhet. Gruppearbeidene har inneholdt både individuelle samtaler og arbeid med hele gruppen slik at individet ble ivaretatt. Samtidig ble gruppen som ressurs for den enkelte styrket. Gruppene har også blitt anvendt til å utvikle sosiale nettverk, noe som har gitt en mer aktiv og sosial fritid for mange deltakere. Dette har en positiv effekt på livskvaliteten. Det oppstod tett kontakt mellom kursledere og deltakere i kursene. Denne tette kontakten bidro til bedre kommunikasjon og samarbeid mellom dem og ble et nyttig «redskap» i arbeidet med å avklare og planlegge videre vei mot jobb eller aktivitet. Ved at deltakerne ble bevisst på egne interesser i kombinasjon med gruppedynamikken, ble lysten og vilje til egeninnsats for endringer i livet vekket. I hvilken grad dette foregikk var avhengig av mange samspillende faktorer: rammevilkår i ungdommenes livssituasjon og i hjelpesystemet, innsats fra ulike aktører som var aktuelle for å hjelpe, innsatsen fra ungdommene selv samt håp og tro på hva dette kan føre til. På NAV Lerkendal har én av utprøvingene vært en metodikk for karriereveiledning. Det viste seg at hvordan metodikken ble tilpasset den praktiske situasjon og hverdag var avgjørende for resultater den ga. Overganger er kritiske perioder i ungdommenes liv. I dette prosjektet var overgangen fra passiv stønadsmottaker til deltakelse i avklaring og planlegging av framtida viktig. Overgangen fra gruppearbeid eller karriereveiledning til å gjennomføre planer og et aktivt liv i retning yrkesaktivitet var en kritisk periode som måtte sikres gjennom oppfølging. I denne perioden ble det viktig å utnytte kraften i ungdommenes tro og håp om å komme videre i retning arbeid. Dersom det oppstår et tomrom uten aktivitet kan resultater oppnådd gjennom kurs/karriereveiledning lett gå tapt. Oppfølging etter kursene er avgjørende for langsiktige resultater. Det bør derfor sikres et system slik at risikofylte perioder unngås. En forutsetning for å lykkes i arbeidet med utprøvinger av ny metodikk har vært NAVveiledernes vilje og evne til å videreutvikle sin kompetanse. Denne viljen kom tydelig fram gjennom deltakelsen i prosjektet. Likevel er ikke kompetanse og vilje til videreutvikling tilstrekkelig, det kreves organisatoriske grep som tilrettelegger for utvikling og anvendelse av kompetanse. Vi ser at slike tilrettelegginger er noe forskjellig ved utprøvingsarenaene. Når det gjelder arbeid med ungdommer ser vi at standardiserte manualer og løsninger er utilstrekkelig. Kartleggingsmetodikken som ble prøvd ut er en form for begrenset avklaring av yrkesønske og bygger på standardiserte manualer. Erfaringen var at den fungerte best når den ble tilpasset den konkrete situasjonen. Samtidig er erfaringene at ungdommer som søkte NAV og deltok i utprøvingene ofte har sammensatte problemer på mange områder, og behøver hjelp utover karriereveiledningen. Dette innebærer at ungdommene har behov for 226

233 endringer på mange områder i livet, inkludert ungdommenes tro på at forandringer er mulig. Ungdommer har behov for praksis som er variert, noe konsepter som Jobbhuset gir tilgang til. Dette er også i tråd med evalueringene av ungdomssatsningen i NAV (Frøyland m fl 2016). Ungdommer kan være i situasjoner der materielle, personlige, strukturelle eller individuelle problemer gjør livet vanskelig og håpet for framtiden mørk. Det må skapes et handlingsrom i NAV for å kunne møte slike utfordringer. Tilbakemeldingen fra deltakende ungdom tilsier at kontekster som gir rom for ulike former for aktiviteter og samhandling gir langt bedre og videre muligheter enn individuelle samtaler på et NAV-kontor. Samtidig kan det være et spørsmål om hvilke muligheter som foreligger for alternative og utradisjonelle arbeidsmåter innenfor virksomheten i NAV og de målesystemer som eksisterer der Om forskningens kunnskapsbidrag Målsettingen for prosjektet slik det var presentert i Arbeids- og Velferdsdirektoratets utlysning var ambisiøst. Gjennom nye samarbeidsformer mellom fire likeverdige parter skulle styrke kunnskapsbasert praksis for at tjenestene skulle bli helhetlige og kvalitativt gode. Effekten av arbeidsmetodene som ble prøvd ut skulle dokumenteres. Prosjektet har hatt fokus på samarbeid, både for å bevisstgjøre og utvikle kunnskap i praksis, men også å gi gode tilbud til brukere. I sluttrapporten så vel som i kunnskapsmateriell om utprøvingene som er utarbeidet (se vedlegg) viser at deltakerne fra NAV har god kunnskap. Tekstene inneholder beskrivelser av hvordan ansatte anvender kunnskap i praksisutøvelse. Brukerne har bidratt med etablering av Brukerråd for ungdom, deltatt i møter med diskusjoner underveis i prosjektet og har gitt omfattende bidrag i dataproduksjonen. Forskernes bidrag har blant annet vært å analysere datamaterialet og formidle tilbake til både ansatte og brukere. Sett fra vårt ståsted har det vært viktig at kunnskapen ble værende i praksis, og som en bevisstgjort kunnskap. Ansatte skal kunne anvende slik kunnskap for å justere og videreutvikle sin praksisutøvelse og gi kvalitativt gode tjenester til brukerne. Har vi greid å dokumentere at den kunnskapsbaserte praksisen er styrket gjennom prosessene i prosjektet? Gjennom datamaterialet fra T0 ser vi at praksisarenaene hadde en rekke arbeidsmetoder, ulike arbeidsredskaper og kunnskap om brukernes behov før utprøvingene startet. I Sør- Trøndelag har prosjektet vært komplekst med mange utprøvinger og mange deltakere. Det kan reises spørsmål om hvilke sammenhenger det er mellom resultatene fra de ulike utprøvingene, og hva som er tilført av ny kunnskap sammenlignet med det man visste fra før. Kommentarer på dette vil være at praksisarenaene selv valgte hvilke arbeidsmetodiske forbedringer de ønsket å prøve ut, basert på den kunnskap de hadde på forhånd. Deres kunnskapsgrunnlag hadde innslag av erfaringskunnskap som de ønsket bedre dokumentasjon på, særlig i forhold til nytten for brukerne. I en travel hverdag kan kunnskapen som praksis bygger på, bli tatt for gitt og nedfelt i rutiner og handlingsmønstre. Deltakelse i prosjektet har medført kritisk refleksjon og økt bevissthet om kunnskapsgrunnlaget ansatte i NAV har, 227

234 samtidig som ny kunnskap er blitt utviklet, både som erfaringskunnskap gjennom utprøvingene og gjennom den forskningsbaserte dokumentasjonen underveis. Praksisfeltet har tilegnet seg ny kunnskap gjennom flere kilder via andres erfaringer, gjennom besøk og hospitering, litteratur, refleksjon og diskusjon om utprøvinger og tilbakemeldinger basert på datamateriale. Informasjon og kunnskap fra brukerne har vært sentralt i de analytiske tilbakemeldingene. Kunnskapsutviklingen som har skjedd underveis i prosjektet er blitt anvendt til å justere utprøvingene og få mer presis erfaring og kunnskap. Denne rapporten dokumenterer dette. I tråd med vårt syn er denne kunnskapen likevel i stadig endring, slik at rapporten representerer en kunnskapsprosess så langt den er kommet ved avslutning av prosjektet, men har potensiale til å utvikles videre. Avslutning Ungdommene som deltok i utprøvingene hadde behov for avklaring av sin situasjon og eventuelle hjelpebehov for å oppnå arbeid, utdanning eller aktivitet. Å gjennomføre slike avklaringer kan være krevende. Utprøvingene omhandlet arbeidsmetoder for at ungdommene skulle få hjelp på veien videre, fortrinnsvis til arbeid. Ungdommene hadde ulike behov, og arbeidsmetodene fungerte best når de ble tilpasset den praktiske situasjon. Fleksible tilnærminger fungerer best for ungdom. Prosjektet har bidratt til systematisk praksis og kunnskapsutvikling for deltakende parter. Praksis eller NAV har utviklet kunnskap om de arbeidsmetodene som er brukt, og hva som fungerte best. Det er etablert Brukerråd, og det er skapt et grunnlag for bedre samarbeid mellom de unge og NAV. Utdanning og forskning har utviklet kunnskap om praksis og bidratt i å utvikle og spre kunnskap. Samarbeidet mellom de fire partene er i seg selv en viktig erfaring for felles innsats om å utvikle praksis og kunnskap som er gyldig for deltakende parter. Slik har prosjektet gitt mye erfaring å bygge videre på. 228

235 Del 2 litteratur Andreassen, T. A Brukermedvirkning i Nav Oslo: Gyldendal Arbeids- og sosialdepartementet Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen. Målene om et mer inkluderende arbeidsliv status og utviklingstrekk. Rapport 29.juni Hentet juli 2016 fra Argyris, C Organizational traps. Leadership, culture, organizational design. New York: Oxford University Press. Ball P., Monaco G., Schmeling J., Schartz H. & Blanck P Disability as Diversity in Fortune 100 Companies. Behavioral Sciences and the Law, 23, Barth, T., Børtveit, T. & Prescott, P Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Barth, T. & Näsholm, C Motiverende samtale MI: endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget. Berg, B., & Thorseth, M Kommunalt flyktningarbeid i endring. Trondheim: SINTEF IFIM. Campell K., Bond G.R. & Drake R.E Who benefits from supported employment: a meta-analytic study. Schizophrenia Bulletin, 37(2), Cornwall, A & Jewkes, R What is participatory research? Social Science & Medicine, 41(12), Frøyland K. & Spjelkavik Ø Inkluderingskompetanse. Ordinært arbeid som mål og middel. Oslo: Gyldendal Akademisk. Frøyland, K. & Fossestøl, K Inkludering av ungdom i skole eller arbeid 2. Tiltak, metoder, samarbeid og samordning i og rundt NAV-kontor. Andre delrapport fra evaluering av utviklingsarbeid i 15 prosjektområder. AFI-rapport 1/2016. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Arbeidsforskningsinstituttet. Frøyland, K., Maximova-Mentzoni, T. & Fossestøl, K Sosialt arbeid og oppfølging av utsatt ungdom i NAV. Tiltak, metoder, samarbeid og samordning i og rundt NAVkontor. Sluttrapport fra evaluering av utviklingsarbeid i 15 prosjektområder. AFIrapport 1/2014. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Arbeidsforskningsinstituttet. Frøyland, K Inkludering av ungdom i skole eller arbeid 2. Tiltak, metoder, samarbeid og samordning i og rundt NAV-kontor. Første delrapport fra evaluering av utviklingsarbeid i 15 prosjektområder. AFI-rapport 20/2012. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Arbeidsforskningsinstituttet. Gilbride D., Stensrud R., Vandergoot D. & Golden K Identification of the Characteristics of Work Environments and Employers Open to Hiring Accommodating People with Disabilities. Rehabilitation Counseling Bulletin. 46(3), Gotvassli, K. Å Kunnskap, kunnskapsutvikling og kunnskapsledelse i organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Hernes T., Heum I. & Halvorsen P Arbeidsinkludering. Om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. 229

236 Hoffman H., Jäckel D., Glauser S., Mueser KT. & Kupper. Z Long-Term Effectiveness of Supported Employment: 5-Year Follow-Up of a Randomized Controlled Trial. Am J Psychiatry, 171(11), Jenssen, A. G. & Tronvoll, I. M Brukermedvirkning. Likeverd og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget. Jobbhuset Handlingsplan for Jobbhuset Datert Internt notat. Kaufmann, G. & Kaufmann, A Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbogforlaget. Levin, I Hva er sosialt arbeid, Universitetsforlaget, Oslo Lysø, Karin, Samuelsen, René Michael & Tronvoll, Inger Marii Dialoggruppa hvordan et brukerstyrt HUSK-prosjekt utviklet seg. Jenssen, Anne Grete & Tronvoll, Inger Marii (red.) Brukermedvirkning. Likeverd og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget. Lysø, Karin Tiltaksarbeid en ny sjanse. Marthinsen og Skjefstad (red.) Tiltaksarbeid i sosialtjeneste og NAV tett på. Oslo: Universitetsforlaget. Magnus E., Knutsen MS., Wist G., Weiss D. & Lillefjell M The search conference as method in planning community health promotion actions. Journal of Public Health Research, 5:621. Mandal R. & Ose S. O Social responsibility at company level and inclusion of disabled persons: the case of Norway. Scandinavian Journal of Disability Research,17(2), Mandal, R., Ofte, H. J., Jensen, C. & Ose, S. O Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning? Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Forskningsrapport. Oslo, Trondheim: Sintef, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Maximova-Mentzoni, T. & Frøyland, K Oppfølging av ungdom i NAV. Tipshefte med forskningsbaserte anbefalinger. AFI-rapport 01a/2016. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Arbeidsforskningsinstituttet. Maximova-Mentzoni, T., & Widding, S Famler seg fram til god etteroppfølging: Resultater fra undersøkelsen om oppfølging av deltakere som har kommet i arbeid eller utdanning etter å ha fullført Jobbsjansen. Oslo: Arbeidsforskningsintituttet (AFI). Moe, A Praksis som kunnskapskilde. En studie av brukere og hjelperes erfaringer. Ph.d.-avhandling. Trondheim:NTNU. Moe, A., Tronvoll, I. M & Gjeitnes, K A reflective approach in practice research. Nordic Social Work Research, 4, Suppl. 1, Molander, B Kunskap i handling. Gøteborg: Daidalos. NAV Utlysning av prosjektmidler. Brev datert NOU. 2010: 7. Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Olson, E. & Martin, I Socialt arbete med grupper. Lund: Studentlitteratur AB Ose, S. O., Mandal, R. & Mordal, S Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør- Trøndelag: Et system- og aktørperspektiv. Rapport. Trondheim: SINTEF Regjeringen Meld. St. 33 ( ) NAV i en ny tid - for arbeid og aktivitet. 230

237 Rudningen, G Barrierer mot arbeid for langtidsmottakere av sosialhjelp og deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Schön, D The reflective practitioner: How professionals think in action. Aldershot: Avebury. Shein, E. H Organizational Psychology, 3 rd edition. Englewood Cliffs: Prentice Hall. Shulman, L Kunsten å hjelpe individer og familier. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Strype, J., Gundhus, H. I., Egge, M., & Ødegård, A Perceptions of interprofessional collaboration. Professions and Professionalism, 4(3). Strugstad, T Jobbhuset. Et NAV-tiltak for motivasjon og endring for unge arbeidsledige med gruppemetoder som hjelp. Masteroppgave. Trondheim: NTNU Svendsen, S., Berg, B., & Thorshaug, K Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger : erfaringer fra to bykommuner. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. Swanson S.J., Becker D.R. & Bond G.R Job development guidelines in Supported Employment. Psychiatric Rehabilitation Journal. 36(2), Thompson, J. D Hur organisationer fungerar (Organizations in action). Oversatt av Grip, A., Olofson, C. & Svensson, P.H. Stockholm: Berlings Arlow. Thorshaug, K., Paulsen, V., & Røe, M Mot en ny bosettingsmodell?: direkteplassering av enslige mindreårige. Rapport. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. Thorshaug, K., & Svendsen, S Helhetlig oppfølging: Nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet og deres opplæringssituasjon. Rapport. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. Trotzer, J. P The Counselor and the Group. New York: Routhledge Uggerhøj, L Learning from each other: collaboration process in practice research. Nordic Social Work Research, vol. 4, Suppl. 1, pp Willumsen, E., Ahgren, B., & Ødegård, A A conceptual framework for assessing interorganizational integration and interprofessional collaboration. Journal of Interprofessional Care, 26(3), Zastrow, C, H Social Work with Groups: A Comprehensive Worktext. Canada: Brooks/Cole. Ødegård, A. & Wullumsen, E Sosial innovasjon: Fra politikk til tjenesteutvikling. Bergen: Fagbokforlaget. 231

238 Vedlegg: Vedlegg nr 1: Kontaktinformasjon og møteplan 2016 Vedlegg nr 2: Intervjuguider, informasjonsskriv og samtykkeerklæringer Vedlegg nr 3: Forløpsstudien (legges med som eget dokument) Vedlegg nr 4: Notat til rapport fra forløpsstudien fra NAV Sør-Trøndelag (legges med som eget dokument) 232

239 Vedlegg 1. Kontaktliste og møteplan for 2016 oppdatert Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor i Sør-Trøndelag Styringsgruppen Kontaktinformasjon og møteplan 2016 Prosjekteiere Styreleder: Jan Vaage, Fylkeslege i Sør-Trøndelag,har mailadresse: fmstjva@fylkesmannen.no og mobiltelefonnummer: Nestleder: Arve Winsnes, Avdelingsdirektør NAV Sør-Trøndelag, har mailadresse: arve.winsnes@nav.no og mobiltelefonnummer: Lederrepresentanter ved forsknings og utdanningsinstitusjonene Institutt leder ved SVT, Riina Kiik, har mailadresse: og mobiltelefonnummer: Dekan ved NTNU (tidl HiST), Solrun Valen, har mailadresse: solrun.j.valen@ntnu.no og telefonnummer: Brukerrepresentant Leder av brukerrådet, Marianne Wagelid har mailadresse: marianne@wagelid.no og mobiltelefon: Brukerombud Hanne-May Bruheim har mailadresse: Hanne-may.bruheim@trondheim.kommune.no og mobiltelefonnummer: Representant for kommunene Ingvild Heggstad. Har mailadresse ingvild.heggstad@trondheim.kommune.no. i