for Statistisk VAREFORTEGNELSE UTEN RIKSHANDELEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 96 ISBN ISSN STATISTISK SENTRALBYRÅ

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 96 47;07.7 r...;7 Statistisk VAREFORTEGNELSE for UTEN RIKSHANDELEN 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1980 ISBN ISSN

3 FORORD Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen blir trykt særskilt og vedlagt årspublikasjonen Utenrikshandel, hefte I og januarheftet av publikasjonen Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Varefortegnelsen for 1930 er utarbeidd etter samme retningslinjer som tidligere. Ved utformingen av varefortegnelsen er det tatt omsyn til FN's Standard International Trade Classification ( Rev. 2) og den felles nordiske statistiske varefortegnelse. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 21. desember 1979 Petter Jakob Bjerve Leif Skaug

4

5 INNHOLD Side I. Formål 7 2. Statistikkens omfang 7 3. Det statistiske materialet 9 4. Definisjoner Varegrupperingen Mengdetall Verditall Landgrupperingen 9 Statistisk landliste 1980 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 16 Alfabetisk vareregister med henvisning til posisjonsnummer (CCCN) 100 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 129 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 135

6

7 7 1. FORMAL Formålet med statistikken over utenrikshandelen er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Statistikken skal såvidt mulig dekke bedriftenes behov for data til planlegging av produksjon, salg og markedsforing. Den gir dessuten en viktig del av datagrunnlaget for prognose- og analysearbeid utfort av organisasjoner, offentlige etater, forskningsinstitusjoner osv. Internasjonale organisasjoner, som FN's statistiske kontor og andre, gjør stor bruk av de opplysninger som de enkelte lands utenrikshandelsstatistikk gir. Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og nyttes også ved oppstillingen av nasjonalregnskap og utenriksregnskap. Det er således av stor betydning at statistikken følger internasjonalt vedtatte definisjoner og standarder for gruppering av varer og land. 2. STATISTIKKENS OMFANG Omfanget av statistikken er i det alt vesentlige fastlagt etter de retningslinjer som er trukket opp av FN's statistiske kommisjon. Fra og med 1959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen, mot i årene spesialhandelen. For 1939 ble varene også registrert etter generalhandelsprinsippet. Forskjellene mellom spesialhandelen og generalhandelen består hos oss vesentlig i forskjellig behandling av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. I tidsrommet ble bare den del av importen som ble tatt inn i den frie omsetning fra slike lager, registrert som innførsel, samtidig som gjenutførsel fra lagrene ikke ble tatt med i utførselsstatistikken. Fra 1959 blir, som i årene for 1939, med enkelte unntak alle fremmede varer som passerer transittopplag eller frilager tatt med i statistikken. Når en ser bort fra tobakksvarer, øl og enkelte andre provianteringsvarer, betyr endringen i registreringsmåten lite for sammenlikningen av statistikken for 1959 og seinere med tidligere statistikk. I årene ble den indirekte importen registrert på fortollingstidspunktet, mens registreringen fra 1959 skjer på tidspunktet for innleggingen på lager. En del motorkjøretøyer ble imidlertid i perioden fortsatt tatt med i statistikken ved uttaket fra lager, men fra 1976 skjer registreringen som for andre varer ved innlegging på lager. Den del av importen som blir fortollet direkte, blir registrert på samme måte som Innførselen omfatter således de varer som innføres direkte til bruk herilandet og varer som legges inn på transittopplag og frilager. Innførselen av varer direkte til den norske kontinentalsokkelen er foreløpig ikke med i statistikken over utenrikshandelen. Samledeanslag for denne importen er imidlertid tatt inn i driftsregnskapet overfor utlandet. Varer til sokkelen via norsk tollsted blir registrert på vanlig måte. Norskprodusert råolje som er hjemfort fra Teesside, er siden oktober 1975 tatt med i statistikken som import fra Storbritannia. Følgende varer er for øvrig ikke tatt med i innførselen: a) Varer i direkte transitt b) Fiskefartøyers og fangstekspedisjoners fangst under norsk flagg c) Norske varer i retur til leverandør i uforandret stand (reklamasjoner o.l.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Lån f) Vareposter (varelinjer på innførselsangivelsen) av verdi under kr 500 g) Reiseutstyr, flyttegods o.l. h) Varer bestemt for det Kongelige hus eller til bruk for fremmede makters representasjoner i) Krigsmateriell til Forsvaret i henhold til militæravtaler

8 8 j) Varer til vitenskapelig bruk, uten handelsverdi k) Prover, gaver, reklamemateriell m.v. av mindre verdi 1) Monetært gull m) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker 0.1., nyldige i Norge; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter n) Bunkers o) Proviant fra norske skip og fly p) Varer innført til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsok, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk Utførselen omfatter utførsel av norske og fremmede varer fra den frie omsetning og fra kredittopplag, transittopplag og frilager. Fra 1957 er fiske- og fangstprodukter levert direkte fra fangstfeltene, tatt med i statistikken. Utførselen omfatter også råoljeog gass levert direktefra den norske del av kontinentalsokkelen. Fra oktober 1975 blir oljen fra den norske del av kontinentalsokkelen, som transporteres i rørledning til Teesside, i sin helhet registrert som eksport til Storbritannia. Oljedirektoratet gir månedlige oppgaver over de kvanta norsk naturgass som er eksportert til Storbritannia og Vest-Tyskland fra Nordsjøen. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i utførselsstatistikken. (Når skipene og flyene overtas, blir dette utstyret regnet med i innførselsverdien som skal svare til den fulle verdi.) utførselen holdes følgende varer utenfor statistikken: a) Varer i direkte transitt b) Varesendinger av en samlet verdi under kr 500 c) Utenlandske varer i retur til leverandør i uforandret tilstand (reklamasjoner 0.1.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Lån f) Reiseutstyr, flyttegods o.l. g) Värer til eget bruk ved norske stasjoner i utlandet h) Krigsmateriell fra Forsvaret i henhold til militæravtaler i) Varer til vitenskapelig bruk, uten handelsverdi j) Prover, gaver, reklamemateriell mv. av mindre verdi k) Proviant, bunkers og utstyr til norske og utenlandske skip eller fly i norsk havn 1) Utstyr og andre varer til norske skip eller fly i utenriksfart Monetært gull n) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker og liknende, gyldige i bestemmelseslandet; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter o) Varer utført til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsok, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk For 1936 ble reparasjons- og foredlingshandelen tatt med i statistikken over utenrikoandelen med den "tillagte verdi", dvs. at bare selve reparasjons- og foredlingskostnadene ble tatt med i innførsels- og utførselsverdien. I årene gikk reparasjons- og foredlingshandelen inn i statistikken med sin "fulle verdi", dvs. den verdi varen hadde ved innførselen eller utførselen. På grunn av vansker med å få inn pålitelige oppgaver ble reparasjonsog foredlingshandelen helt holdt utenfor statistikken i årene I 1946 og 1947 ble den på ny registrert med den tillagte verdi. Fra 1948 inngår reparasjons- og foredlingshandelen i statistikken med den fulle verdi. Fra 1972 er reparasjonshandelen holdt utenfor statistikken, mens foredlingshandelen fortsatt inngår med sin "fulle verdi" (se hefte II).

9 9 3. DET STATISTISKE MATERIALE Statistikken over utenrikshandelen bygger på gjenparter av de administrative oppgaver som Tollvesenet innhenter med hjemmel i tollovens 32 og 40 og tollovforskriftenes kap. 5. Ved innførsel og utførsel av varer mottar Byrået således kopi av henholdsvis Tolldeklarasjon ved innførsel av varer, og Tolldeklarasjon ved utførsel av varer. Disse dokumenter fylles ut av henholdsvis importører og eksportorer og blir kontrollert ved tollekspedisjonsstedene. Oppgaver over import til og eksport fra Norge, men utenfor Tollvesenets virkeområde, f.eks. import til norsk kontinentalsokkel, kjøp og salg av skip, elektrisk strøm m.m. blir hentet inn ved bruk av spesielle spørreskjemaer med hjemmel i lov av 25. april 1907 nr. 2 med tillegg av 1. juni 1934 nr. (statistikkloven). Noen fullstendig oversikt over importen direkte til norsk kontinentalsokkel foreligger imidlertid ikke. Norskprodusert olje som blir eksportert i rørledning til Teesside, blir registrert på grunnlag av månedlige mengdeoppgaver mottatt fra Oljedirektoratet. Det samme gjelder eksporten av norskprodusert gass til St.Fergus og Emden. Verdien av oljeeksporten blir beregnet ved hjelp av blant annet "normpriser" fastsatt kvartalsvis av Olje- og energidepartementet. Verdien av gasseksporten blir foreløpig anslått med grunnlag i allment tilgjengelige opplysninger (se avsnitt 4.3.) 4, DEFINISJONER 4.1. Varegrupperingen I årene bygde varegrupperingen på Minimum List of Commodities for International Trade Statistics utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk. Fra 1953 ble Standard International Trade Classification () utgitt av FN's statistiske kontor, lagt til grunn ved grupperingen. I følges -Rev., og fra Rev. 2. (Se Statistical Papers, Series M, No. 34.) Fra 1959 følger den mest detaljerte varegrupperingen Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer følger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. Den statistiske varefortegnelse er trykt i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker og er også tatt inn i tolltariffen. Utenrikshandel, hefte I, er varene gruppert etter denne. I Utenrikshandel, hefte II, er varene gruppert etter Standard International Trade Classification Mengdetall Mengdetallene gjelder for innførte varer belagt med vekttoll, den fortollede mengde. For andre innførte varer og for utførte varer er nettomengden oppgitt Verditall Verdien av innførselen er oppgitt cif og verdien av utførselen fob norsk havn eller grensestasjon, eventuelt henholdsvis cif og fob ved operasjonsområdet innenfor den norske del av kontinentalsokkelen. Verdien av olje eksportert i rorledning til Teesside blir beregnet ved hjelp av administrativt fastsatte "normpriser" korrigert for frakt- og terminalkostnader. Når det gjelder prisen på gass eksportert i rørledninger til St.Fergus og Emden blir denne av Byrået foreløpig anslått på grunnlag av aliment tilgjengelige data, blant annet i mottakerlandenes offisielle importstatistikk, publiserte meldinger om transportkostqader for naturgass og anslag på terminalkostnader Landgrupperingen alle tabeller med landfordeling er innførte varer fordelt etter produksjonsland og utforte varer etter forbruksland. I tabell 18 (hefte II) er innførselen fordelt både etter produksjonsland og innkjøpsland og utførselen både etter forbruksland og salgsland.

10 10 Følgende definisjoner er brukt: Produksjonsland (opprinnelsesland) er for råvarer det land hvor varen er frambrakt, og for bearbeidde (herunder raffinerte) varer det land hvor varen har fått den form som den har ved innførselen. Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet som bearbeiding (unntatt blanding av te). Fra 1972 blir biler satt sammen ved samlefabrikk regnet som produsert i det land sammensetningen foregår. Forbruksland er det land hvor varen vil bli brukt til det formal den er produsert for, eller hvor den vil bli bearbeidd. I noen tilfelle er som forbruksland regnet det sist kjente bestemmelsessted. Ompakking, sortering eller blanding regnes ikke som bearbeiding. Innkjøps1and er det land hvor selgeren av varen har'sin forretning, eller - hvis varen er kjøpt gjennom agent, kommisjonær e.1., som ikke selger for egen regning - det land hvor den egentlige selger bor. Salgsland er det land hvor den utenlandske kjøper har sin forretning, eller hvis varen er solgt gjennom agent, kommisjonær e.1., som ikke kjøper for egen regning - det land hvor den egentlige kjøper bor. Landkoden er tresifret og er bygd opp slik at 1. siffer fra venstre angir verdensdelen. Ellers er landene gruppert alfabetisk innen hver verdensdel.

11 STATISTISK LANDLISTE 1980 Europa 101 Danmark (Grønland se nr. 631) 102 Færøyane 103 Finland 105 Island 106 Sverige 1 Albania 2 Belgia; Luxembourg 3 Bulgaria 7 Frankrike; Monaco; Andorra 8 Gibraltar 9 Hellas 121 Irland (Eire) 123 Italia; Vatikanstaten; San Marino 125 Jugoslavia 126 Malta (med Gozo og Comino) 127 Nederland 131 Polen 132 Portugal (med Azorene og Madeira) 133 Romania 135 Sovjetunionen 137 Spania (med Balearene og Kanariøyene) 139 Storbritannia og Nord-Irland (med Kanaløyene og Man) 141 Sveits; Lichtenstein 142 Tsjekkoslovakia 143 Tyrkia 144 Tyskland, Vest- (Forbundsrepublikken Tyskland) 151 Tyskland, Ost- (Den Tyske Demokratiske Republikk) 152 Ungarn 153 Osterrike Afrika 203 Algerie 204 Angola (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 205 Botswana (tidl. Bechuanaland) 209 St.Helena, herunder Ascension og Tristan da Cunha 213 Britiske områder i Indiske hav (Amirante, Chagos m.m.) 216 Burundi 229 Benin (tidl. Dahomey) 231 Comorene 235 Ekvatorial-Guinea, herunder Fernando Po (tidl. Spansk Guinea) 239 Elfenbenskysten 246 Etiopia 249 Den Arabiske Republikk Egypt 250 Djibouti (tidl. Franske Afar- og Issaområdet) 254 Gabon 256 Gambia 260 Ghana 264 Guinea 266 Guinea-Bissau (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 270 Kamerun 273 Kapp Verdeøyene (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 276 Kenya 278 Kongo (Brazzaville) 279 Zaire (tidl. Kongo-Kinshasa) 281 Lesotho (tidl. Basutoland) 283 Liberia 286 Libya 289 Madagaskar 296 Malawi (tidl. Nyasaland) 299 Mali (tidl. Fransk Sudan) 303 Marokko (med Ifni) 306 Mauritania 307 Mauritius 319 Mozambique (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 308 Namibia (tidl. Sørvest-Afrika) 309 Niger 313 Nigeria 319 Mozambique (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 322 Munion og Mayotte 326 Zimbabwe/Rhodesia 329 Rwanda 333 SaoTomé og Principe (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 336 Senegal 337 Sentralafrikanske republikk 338 Seychellene 339 Sierra Leone 346 Somalia (tidl. Britisk og Italiensk Somaliland) 349 Spanske områder i Afrika (Ceuta, Melilla mfl. ) unntatt Kanariøyene 356 Sudan 357 Swaziland (Ngwana) 359 Sør-Afrika 369 Tanzania (Tanganyika og Zanzibar med Pemba) 373 Tchad 376 Togo 379 Tunisia 386 Uganda 279 Zaire 389 Zambia (tidl. Nord-Rhodesia) 393 Ovre Volta Asia 404 Afghanistan 409 Bahrein 410 Bangladesh 412 Bhutan 416 Brunei 420 Burma 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 426 Unionen av Arabiske Emirater (Abu Dhabi, Ajman, Dubai, Fujairah, Ras al-khaymah, Sharjah og Um-al Qaiwain) 428 Filippinene 432 Formosa (Taiwan) 436 Hong Kong 444 India (med Andamanene, Lakkadivene, Nikobarene, Minicoy og Aminidivene) 448 Indonesia, herunder Vest-Irian (den vestl. halvdel av Ny-Guinea) 452 Irak 456 Iran 460 Israel 464 Japan, unntatt Ryukyu-øyene 476 Jordan 478 Kampuchea (tidl. Cambodia) 484 Kina, Folkerepublikken 488 Korea, Nord- (Den Demokratiske Folkerepublikk Korea) 492 Korea, Seq. (Republikken Korea) 496 Kuwait 500 Kypros 504 Laos 508 Libanon 510 Macao 512 Malaysia (Malaya-føderasjonen, Sarawak og Sabah) 513 Maldivene 516 Mongolia 520 Oman (tidl. Maskat og Oman) 528 Nepal 534 Pakistan 537 Timor, Ostre 540 Qatar 544 Saudi-Arabia (herunder Noytralsonen) 546 Sikkim

12 12 Asia (forts.) 548 Singapore 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 556 Se Yemen 564 Syria 432 Taiwan (Formosa) 568 Thailand 571 Ryukyu-øyene 575 Vietnam (Den Sosialistiske Republikk Vietnam) 578 Yemen, Den Arabiske Rebuplikk 556 Yemen, Den Folkedemokratiske Republikk (tidl. Sør-Arabia og Aden) Nord-Amerika og Mellom-Amerika 602 Barbados 604 Belize (tidl. Britisk Honduras - jfr. 644 Honduras) 607 Bahamaøyene, Caymanøyene, Turks- og Caicosøyene, Montserrat, brit.-virginoyer; Bermudaøyene; Antigua, Dominica, Grenada, St.Kitts-Nevis Anguilla, St.Lucia, St. Vincent 612 Canada 616 Costa Rica 620 Cuba 624 Domingo-republikken 628 Franske Antiller (Guadeloupe, Martinique, Marie-Galante, Les Saintes, La Dêsirade, Petite Terre, St.Barthêlemy og fransk del av St.Martin) 631 Grønland 632 Guatemala 636 Haiti 644 Honduras (jfr. 604 Belize) 648 Jamaica 652 Mexico 656 Nederlandske Antiller (Aruba, Bonaire, Curaqao, Saba, St. Eustatius og nederlandsk del av St. Martin) 664 Nicaragua 668 Panama (unntatt Panamakanalsonen - se 688) 672 Salvador (El Salvador) 676 Saint-Pierre og Miquelon 680 Trinidad og Tobago 684 USA (med Puerto Rico) 688 Panamakanalsonen og amerikanske Virginøyer (USA's områder) Sør-Amerika 705 Argentina 710 Bolivia 715 Brasil 720 Guyana (tidl. Britisk Guiana) 725 Chile 730 Colombia 735 Ecuador (med Galapagosøyene) 740 Falklandsøyene; Sør-Georgia 745 Frans Guiana (Cayenne) 755 Paraguay 760 Peru 765 Surinam (tidl. Nederlandsk Guiana) 770 Uruguay 775 Venezuela Oseania 804 Austral-Sambandet med besittelser (Christmasoya, Cocos. I(eelingloyene, Norfolkøya og austr. Salomonoyer) 806 Papua - Ry Guinea med Bismarckarkipelet 810 Britiske besittelser i Oseania (Brit. Salomonoyer, Gilbertøyene, Pitcairn) 8 Fiji 812 Ny-Hebridene 813 Tonga 814 Tuvalu (tidl. Ellisøyene) 815 Franske besittelser i Oseania (Fransk Polynesia, Ny Kaledonia, Wallis- og Futuna-øyene) 818 Nauru 820 New Zealand med besittelser (herunder Campbelloya, Cookøyene, Kermadecoyene, Niue, Tokelau) 825 USA's besittelser i Oseania (amerikanske Samoaøyer, Guam, amerikanske tilsynsøyer og amerikansk-kontrollerte øyer i Stillehavet, herunder Marianene, Karalinene og Marshalloyene) 830 Vest-Samoa 900 Internasjonale organisasjoner

13 13 FORTEGNELSE OVER KAPITLER Levende dyr; animalske produkter KAP. SIDE 1 Levende dyr 16 2 Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall 16 3 Fisk, krepsdyr og bløtdyr 16 4 Mjølk og meieriprodukter; fugleegg; naturlig honning; spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted Produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 Vegetabilske produkter 15 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks Rå huder og skinn, ler, peisskinn og varer derav; saimakerarbeider; 25 reiseefyekter, håndvesker KAP. SIDE 23 Reststoffer og avfall fra nwringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefòr Tobakk 28 Mineralske produkter 25 Salt; svovel; jord og stein; gips, kalk og sement 26 Malm, slagg og aske 27 Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminøse stoffer; mineralsk voks 6 Levende trær og andre planter; løker, rater Produkter kjemiske og nærstå ende industrier og liknende; ayskårne blomster og blad til 28 Kjemiske grunnstofier; uorganiske kjemiske pryd 19 forbindelser; organiske og uorganiske forbindelser av edle metaller, sjeldne jordmetal- 7 Grønnsaker, røtter og knoller, spiselige Spiselige frukter og nøtter; skall av sitrusfrukter og meloner Organiske kjemiske forbindelser 33 ler, radioaktive stoffer og isotoper 31 9 Kaffe, te, maté og krydderier Farmasøytiske produkter Korn Gjødsel 35 Mølleprodukter ; malt ; stivelse ; gluten ; inulin Garvestoff- og fargestoffekstrakter; tanniner 12 Oljeholdige fro og frukter; forskjellige andre og derivater derav; fargestoffer, farger, maling og lakker ; kitt, sparkelmasse og liknende; fro og frukter; planter til industriell eller medisinsk bruk; halm og fôrplanter 22 trykkfarger, blekk og tusj Naturlige gummier, harpikser og 33 Flyktige vegetabilske oljer og resinoider; parfymer, kosmetikk og toalettpreparater 6. andre vegetabilske safter og. ekstrakter Såpe, organiske overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilbe- 14 Vegetabilske materialer til flett ing; produkter av vegetabilsk opprinnelse,ikke nevnt eller liknende varer, modellgrmasse og redt voks, pol6rmidler og skuremidler, lys og innbefattet annet sted 23 dentalvoks Proteiner ; klebemidler; enzymer Krutt og sprengstoffer; pyrotekniske produkter; fyrstikker; pyrofore legeringer; visse Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks brennstoffpreparater Varer til fotografisk og kinematografisk bruk Diverse produkter fra den kjemiske industri 38 Produkter fra næringsmiddelindustrien; drikkevarer, etylalkohol og eddik; tobakk 16 Varer av kjøtt, flesk, fisk, krepsdyr og blotdyr 17 Sukker og sukkervarer 18 Kakao og varer derav 19 Produkter av korn, rnjøleller stivelse ; bakverk 20 Produkter av grønnsaker, frukter og andre plantedeler 21 Forskjellige tilberedte næringsmidler 22 Drikkevarer, etylalkohol og eddik Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav; gummi, naturlig og syntetisk, /aktis samt varer derav 39 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav Gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 42 og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) 41 Huder, skinn (unntatt pelsskinn) og laer

14 14 KAP. SIDE 42 Varer av leer; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) Pelsskinn (også kunstig) og varer derav 45 KAP. SIDE 66 Paraplyer, parasoller, spaserstokker, sveper, ridepisker og deler dertil Bearbeidde fjær og dun samt varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår 64 Tre og trevarer; trekull; kork og korkvarer; kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer 44 Tre og trevarer; trekull 45 Kork og korkvarer 46 Kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer; keramiske produkter; glass og glassvarer 68 Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer Keramiske produkter Glass og glassvarer 66 Materiale til framstilling av papir; papir, papp og varer derav 47 Materiale til framstilling av papir 48 Papir og papp; varer av papirmasse, papir og papp 49 Bøker, aviser, bilder og andre trykksaker; håndskrevne eller maskinskrevne arbeider samt arbeidstegninger Naturperler, edle steiner, edle metaller, metaller plettert med edelt metall og varer derav; bijoute- 4 Pi rivarer; mynter 71 Naturperler, edle steiner, edle metaller, me- 4 8 taller plettert med edelt metall og varer derav; bijouterivarer Mynter Tekstilmaterialer og varer derav 50 Silke Endeløse syntetiske og kunstige tekstilfibrer Tekstilvarer i forbindelse med metall Ull og andre dyrehår Lin og rami Bomull Korte syntetiske og kunstige tekstilfibrer Andre vegetabilske tekstilfibrer; garn av papir og vevnader derav Tepper, matter og liknende varer; fløyel-, plysj- og chenillevevnader; bånd; possement; tyll og andre nettstoffer; blonder, kniplinger og broderier Vatt og filt; hyssing, snorer, liner og tau; spesielle tekstilstoffer; tekstilstoffer med impregnering eller belegg; tekstilvarer egnet til bruk i industrien Trikotasje Klær og tilbehør dertil, av tekstilstoff, unntatt trikotasje Andre ferdige tekstilvarer Brukte klær og andre brukte tekstilvarer; filler 62 Fottøy, hodeplagg, paraplyer, parasoller, sveper, ridepisker og deler dertil; bearbeidde fjær og varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår; vi/ter 64 Fottøy, gamasjer og liknende samt deler dertil Hodeplagg og deler dertil 63 Uedle metaller og varer derav 73 Jern og stål og varer derav Kopper og varer derav Nikkel og varer derav Aluminium og varer derav Magnesium og beryllium og varer derav Bly og varer derav Sink og varer derav Tinn og varer derav Andre uedle metaller og varer derav Verktøy, redskaper, kniver, skjeer og gafler, av uedelt metall samt deler dertil Forskjellige varer av uedelt metall 77 Maskiner, apparater og mekaniske redskaper; elektrisk materiell; deler dertil 84 Kjeler, maskiner, apparater og mekaniske redskaper samt deler dertil Elektriske maskiner og apparater samt elektrisk materiell; deler dertil 86 Transportmidler 86 Lokomotiver, vogner og annet materiell for jernbaner eller sporveier samt deler dertil; trafikkreguleringsutstyr (ikke elektrisk drevet) Kjøretøyer og deler dertil, unntatt kjøretøyer for jernbaner og sporveier Luftfartøyer og deler dertil; fallskjermer; katapulter og liknende startutstyr for luftfartoyer; stasjonære flytreningsmaskiner Skip, båter og annet flytende materiell 92

15 KAP. SIDE Instrumenter og apparater til optisk, /otografisk, kinemalografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisionsinstrumenter og -apparater; ur; musikkinstrumenter; apparater /or opptak og gjengivelse av lyd; apparater fororptak og gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler dertil 90 Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; deler dertil Ur og urdeler Musikkinstrumenter; apparater for opptak eller gjengivelse av lyd; appa - rater for opptak eller gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler og tilbehør til slike instrumenter og apparater 95 5 KAP. Våpen og ammunis ton samt deler dertil SIDE 93 Våpen og ammunisjon samt deler dertil. 96 Forskjellige forarbeidde varer 94 Møbler og deler dertil; sengebunner og sengeutstyr, såsom madrasser, puter og liknende varer Varer av utskjeerings- eller formematerialer Koster, børster, pudderkvas ter, sikter og såld Leketøy, spill og sportsartikler samt deler dertil Forskjellige forarbeidde varer 99 Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter 99 Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter 99

16 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen )Uspesifiserte varer, tollbare )Uspesifiserte varer, tollfrie KAPITTEL 1. LEVENDE DYR Hester, esler, muldyr og mulesler, levende hester over år kg/stk ellers Storfe, levende til avl andre Svin, levende Sauer og geiter, Zevende sauer geiter, ROns, ender, gjess, kalkuner og perlehons, levende av vekt pr. stk. høyst 185g andre ender gjess kalkuner perlehons Andre levende dyr dyr som hovedsakelig skal brukes til menneskefode: reinsdyr fasaner andre pelsdyr: mink blårev,solvrev og platinarev andre andre KAPITTEL 2. KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfdil av dyr som horer under pos , ftrskt, kjølt eller fryst kjøtt av hest, esler, muldyr eller mulesler kjøtt av storfe: - med bein: - - ferskt eller kjølt: av kalv ellers - fryst: av kalv ellers utbeinet: ferskt eller kjølt fryst kjøtt av svin (flesk): - hele eller halve skrotter: ferske eller kjølte fryste - annet: skinker ellers kjøtt av sau eller geit spiselig slakteavfall: tunger annet Slaktet fjerfe og spiselig slakteavfall(unntatt lever), av dyr som /wrier under pos , ferskt, kjølt etter fryst slaktet fjarfe,ikke oppdelt: hems ender, gjess, kalkuner og perlehøns kg 931;00 kg : ; : slaktet fjærfe, oppdelt: hems kg ender, gjess, kalkuner og perlehøns spiselig slakteavfall Lever av fiarfe, fersk, kjoit, fryst, saltet eller i saltlake Annet kjøtt og spiselig slakteavfall, prekt, kjølt eller fryst kjøtt av rein.0 1-9, kjøtt av skogsfugl og ryper kjøtt av hval annet kjøtt spiselig slakteavfall: tunger annet Svinefett reint for kjøtt samt fjerfefett (ikke utpresset, utsmeltet eller ekstrahert med løsningsmiddel), ferskt, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake, tørket etter røykt ister 4-31 annet: røykt IS ellers Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfåll (unntatt lever av fjarfe) saltet eller i saltlake, tørket ellerroykt kjøtt av svin (flesk): - saltet eller i saltlake: skinker 012: annet 41 tørket: skinker annet røykt It kjøtt av sau: tørket, saltet eller i saltlake 012: mkt kjøtt av rein kjøttpulver annet kjøtt: It JI tørket, saltet eller i saltlake røykt spiselig slakteavfall: tunger annet KAPITTEL 3. FISK, KREPSDYR OG BLØTDYR Fisk, fersk (levende ener clod), kjølt eller fryst ferskvannsfisk: - fersk eller kjølt: - laksefisk: laks aure annen laksefisk ål akvariefisk annen ferskvannsfisk - fryst: - laksefisk: laks II aure annen laksefisk II al annen ferskvannsfisk 1) Forenklet tollbehandling av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost.

17 laks sild annen rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk fiskemjøl egnet til menneskeføde saltvannsfisk (unntatt fileter): - størje (tunfisk): makrellstørje kg 034: annen - annen saltvannsfisk: - fersk eller kjølt: - sild: storsild 034: vårsild feitsild småsild banksild (nordsjøsild) if annen sild brisling, ansjos og sardiner... ll flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite 'annen flyndrefisk torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) If makrell lodde annen saltvannsfisk - fryst: - - sild: storsild 034: vårsild _ - feitsild småsild banksild (nordsjøsild) annen sild brisling, ansjos og sardiner - - flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite annen flyndrefisk torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell lodde annen saltvannsfisk "farse" - blokker fileter av saltvannsfisk: - ferske eller kjølte: av flyndrefisk av torskefisk: av hyse av torsk av sei - av annen torskefisk - - av sild - av annen fisk - fryste: - av flyndrefisk: - av blåkveite - av annen flyndrefisk - av torskefisk: - - av hyse - av torsk - av sei - av annen torskefisk - av sild - av steinbit - - av uer - - av annen fisk rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk Fisk, saltet eller i saltlake, torket eller roykt (også varmrøykt) fisk (unntatt fileter), saltet eller i saltlake eller tørket: - sild: storsild vårsild feitsild og småsild - banksild (nordsjøsild): sukkersaltet ellers islandssild annen sild - torskefisk: - - saltet eller i saltlake: brosme hyse torsk sei lange annen tørrfisk: brosme hyse torsk, rotskjær torsk, finnmarksrund f torsk, lofotrundfisk torsk, annen rundfisk sei, rotskjær sei, rundfisk annen - klippfisk: brosme hyse torsk sei lange annen - annen fisk: laks, saltet makrell annen fileter, Saltede eller tørkede (ikke røykte) fisk, røykt (også varmrøykt): 03 kg034:30 034: If Pi :

18 Varenr. Mengde- Meng Vareslag de- Varehr. Vareslag enhet enhét Krepsdyr og blotdyr, med Bust av svin eller vinsvin, eller uten skall i ferske, grevlinghår og annet hår (levende eller døde), tit borstebinderarbeider; kjølte, fryste, tørkede, avfall av slik bust og hår saltede eller i saltlake; bust av svin eller villsvin, krepsdyr med skall, kokt avfall av slik bust vann ellers 291; hummer 036: kreps Tagl og avfall derav, også i reker: fnyste andre krabber andre krepsdyr Tarmer, blarer og mager av bløtdyr: inters, levende, med innpakning andre Fiskeavfall KAPITTEL 4. MJØLK OG MEIERI silderisp 291;94 PRODUKTER; FUGLEEGG; NATUR , sundmager LIG HONNING; SPISELIGE PRO fiskehoder og avskjær, DUKTER AV ANIMALSK OPP- torkede, også revne (cuts) RINNELSE, I.E.N ellers 04.02Mjølk og flote, konservert, konsentrert eller sukret mysepulver tørrmjølk: med høyst 1,5 vektprosent fett med over 1,5 vektprosent fett flee i pulverform eller som granulat: usukret ellers mjølk og flote i annen form: usukret ellers SmOr Ost og ostemasse fersk ost og ostemasse smelteost mysost og geitost muggoster andre Fugleegg og eggeplommer, friske, tørkede el-ler preserverte på annen måte, også sukrede egg med skall: - hønseegg: 025; tjenlig til menneskeføde ellers - andre fugleegg: tjenlig til menneskefode ellers... andre: tjenlig til menneskeføde ellers Honning, naturlig Spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted : : plater, med eller uten støttemateriale krollhår 268: ellers andre dyr enn fisk, hele eiler i stykker tarmer. 291: blærer og mager Mjølk og fiøte, frisk, ikke Skinn og andre deler av fug- konsentrert eller sukret sterilisert 022T, ellers ler, med påsittende fjer eller dun, fjer og deler av fjer (også med ktipte kanter) samt dun, ubearbeidd etter bare renset, desinfisert eller konservert; paver og avfall av fjer eller av deler av fjmr sengefjær og dun: urenset ellers andre fjær ellers Bein og hornkjegler, avfettet, syrebehandlet eller befridd for gelatin, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mj07, og avfall av bein og hornkjegler Elfenbein, skilpaddeskall, horn, gevirer, klover, negler, klør og nebb, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret, samt mjøl og avfall derav; hvalbarder o.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret samt bardefrynser og annet avfall derav skjellsand ellers Koraller 0.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd; skall av blotdyr, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl og avfall av skall av bløtdyr , KAPITTEL 5. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, i. e. n Menneskehår, ubearbeidd også vasket eller avfettet; avian av menneskehår

19 Varenr. Varesiag Svamper, naturlige kg Ambra, bevergjel, civet og moskus; spanske flueri gale, også tørket; animalske produkter, ferske, kjølte, fryste eller på annen måte midlertidig konservert, som hovedsakelig brukes til framstilling av farmasøytiske preparater Animalske produkter, i. e. n ; døde dyr av de slag som hører under kapitlene 1 eller 3, utjenlige til menneskeføde blodpulver, utjenlig til menneskefode kjøtt samt annet blod saltet rogn, utjenlig til menneskeføde andre Varenr ;99 292: Vareslag stueasalea (Azalea indica) - - urteaktige planter ellers - uten klump av jord eller annet vekstmedium: - amerikansk sypress (Chamaecyparis), alperoser/ asalea (Rhododendron), barlind (Taxus), blodbok og vanlig besk (Fagus), blågran (Picea pungens), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), einer (Juniperus). kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), poselyng (Erica), trollhassel (Hamamelis), tuja (Thuja), vinterpryd (Aucuba) - urteaktige planter - ellers Avskårne blomster og blomsterknopper til buketter eller KAPITTEL 6. LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LOKER, pryd, friske, tørkede, ROTTER 0.L.; AVSKARNE fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD Løker, rotknoller, stengelknoller og rotstokker i friske: annen måte hvilende tilstand, i syrin, mimosa, genista, vekst eller i blomst orkidéer, anemoner og blomsterlok: ranunkler i blomst 292: andre i vekst ellers - i hvilende tilstand: til bruk i gartnerier Lauvverk, blad, greiner og ellers rotknoller og stengelknoller: - i blomst: begonia (Begonia), fagerblomst (Sinninga) og georginer (Dahlia) andre - i vekst: kapkonvall (Freesia) andre - i hvilende tilstand: kapkonvall (Freesia) andre rotstokker Andre levende planter, hvorunder trer, busker, rotter, stiklinger og podekvister grunnstammer og podekvister: av planter etc. nevnt under varenr , 12 og andre nellik (Dianthus) andre: - med klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (ChamaecyParis), barlind (Taxus), blodbøk og vanlig bell( (Fagus), blågran (Picea pungens), einer (Juniperus), poselyng (Erica), tuja (Thuja) alperoser/hageasalea (Rhododendron), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), trollhassel (Hamamelis), vinterpryd (Aucuba) Kalmia, Pieris, Pyracantha og Stranvaesia andre plantedeler (unntatt blomster og knopper), gras, mose og lav til buketter eller pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte friske eller bare tørkede: reinlav Adianthum og Asparagus andre av innenlandske lauvtrær og av konglepalme (Cycas), laurbærtre (Laurus), magnolia (Magnolia), ruskus (Ruscus), silkeeik (Grevillea).og vinterpryd (Aucuba) av andre vekster 95.-A7 kg ;72 KAPITTEL 7. GRØNNSAKER, ROTTER OG KNOLLER, SPISELIGE Grønnsaker, friske eller kjølte poteter rotter og knoller: gulrotter 054: knollselleri - reddiker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars andre lok, purre og gresslok: sjalottløk hvitlok purre gresslok annen

20 07-08 varenr. Vareslag kål: hvitkål og rodkål kg - blomkål: i tiden 15. juni til 30. nov i tiden 1. des.til 14. juni aspargeskål (broccoli) rosenkål annen belgfrukter: erter og bonner andre sopper: sjampinjonger andre tomater: i tiden 1. juni til 31. okt i tiden 1. nov. til 31. mai asparges: i tiden 1. mai til 14. nov i tiden 15. nov. til 30. april agurker: - slangeagurker: ì tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars - andre agurker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars salat, herunder endevie (Witloof): - issalat: i tiden I. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars - endevie (Witloof): i tiden 1. april til 30. november i tiden I. desember til 31. mars - annen salat: i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars kruspersille stangselleri artisjokker: i tiden 1. juni til 30. november i tiden 1. des. til 31. mai spansk humle oliven kapers paprikafrukt: i tiden 1. juni til 30. november i tiden 1. desember ti) 31. mai spinat dill, portulakk, gresskar og rabarbra andre Grønnsaker (også kokte), i fryst tilstand asparges, artisjokker, erter og!donner blomkål kruspersille sopper andre Grønnsaker, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann a. i. oppløsninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk i saltlake: oliven andre gulrotter tomater og sopper lok knoll- og stangselleri blomkål og oliven erter og 'Donner kapers andre Grønnsaker, tørkede, dehydrerte eller evaporerte, hele, oppdelte, knuste eller pulveriserte, men ikke videre tilberedt poteter hvitlok andre Bagfrukter, tørkede, avskallede, også skrelte eller splittede erter bonner andre Manioka-, arrow,- og salepprot, jordskokker, ' søtpoteter og andre liknende røtter og knoller med høyt stivelseseller inulininnhold, friske eller tørkede, hele eller oppdelte; sagomarg manioka- og arrowrot andre: friske tørkede KAPITTEL 8. SPISELIGE FRUKTER OG MUTER; SKALL AV SITRUS- FRUKTER OG MELONER Dadler, bananer, ananas, mangos, mangostan, avokat- Nrer, guavas, kokosnøtter, paranotter, akajunøtter, friske ener tørkede, med eller uten skall dadler bananer ananas mangos, mangostan, avokatparer og guavas kokosnøtter kokosmasse paranøtter akajunotter (cashew -netter) Sitrusfrukter, friske eller tørkede appelsiner grapefrukt sitroner mandariner (herunder tangerifler og satsumas); klementiner, wiikings o.l. krysninger av sitrusfrukter andre sitrusfrukter Fiken, friske eller tørkede friske tørkede Vindruer, friske eller tørkede friske: i tiden 1. aug. til 28/29. febr i tiden 1. mars til 31. juli tørkede: rosiner korinter Mengde-. enhet li 054:62 kg ;10 054: ; ;52

21 08.05 ;trotter som ikke hører under pos , friske etic.: - tørkede, med eller uten skall mandler Meng de - enhet 08. T ukter, midlertidig konservert i saitlake, svovelsyrlingvann e. i. opplosninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk sitrusfrukter kirsebær og moreller aprikoser og ferskener andre Frukter, tørkede, som ikke blandinger som vesentlig hører under pos består av utter (herunder 08. kjerner) som horer under epler pos pærer andre utter og nottekjerner aprikoser Epler parer og kveder, friske epler: ferskener plommer (svisker) blandede frukter i tiden 1. aug. til 15. febr blåbær andre i tiden 16. febr. til Ska4i at sitruefrukter og meloner, frieke, fryste, torkede, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e.1. opplosninger KAPITTEL 9. KAFFE, TE, MATt OG KRYDDERIER kveder Kaffe, rei eller brent, også koffeinfri; skall og hinner av kaffe; kaffeerstatninger med innhold av kaffe, uansett blandingsforhold ubrent kaffe brent kaffe kaffeerstatninger med innhold av kaffe skall og hinner av kaffe Muskat, muskatbiomme og kardemomme muskat og muskatblomme kardemomme hasselnøtter 1,(, hasselnottkjerner valnøtter valnottkjerner kastanjer mars - i tiden 16. mars til 31. juli. pærer: - i tiden 1. aug. til 15. jan i tiden 16. jan. til 14. febr. - i tiden 15. febr. til 31. juli Steinfrukter, friske moreller og kirsebær: i tiden 15. april til 30. juni i tiden 1. juli til 31. okt i tiden 1. nov. til 14. april. aprikoser: i tiden 16. mai til 15. aug i tiden 16. aug. til Te mai Maté ferskener og nektariner: i tiden 16. mai til Pepper av slekten Pipew; 15. aug krydderier av slektene i tiden 16. aug. til Capsicum og Pimenta 15. mai svart og hvit pepper plommer: allehånde i tiden 15. april til andre juni Vanilje Kanel og kanelblomster Nellik og nellikstilker andre - i tiden 1. juli til 15. sept - i tiden 16. sept. til 31. okt - i tiden 1. nov. til 14. april andre Andre friske frukter meloner andre Frukter (også kokte), i fryst tilstand, uten tilsetning av sukker jordbær tyttebær og multer andre 057:98 058: Bar, friske bringebær, stikkelsbær, rips Anis, stjerneanis, fennikel, og solbær koriander, spisskommen, hagejordbær: karve og einebar i tiden 15. april til karve 30. juni einebær: i tiden 1. juli til umalt okt malt i tiden 1. nov. til andre: 14. april umalte multer malte tyttebær Timian, safran og laurbærblad; andre krydderier ingefær safran: umalt malt timian, karri, laurbær, laurbærblad og sellerifro andre: umalte malte 1,ig ( : if : T, ,;28

22 :01 047; Varenr. Vareslag KAPITTEL 10. KORN KAPITTEL 12. OLJEHOLDIGE Hvete og blandinger av FRO OGFRUKTER; FORSKJELhvete og rug LIGE ANDREFRØ OG FRUKTER; durumhvete (hard hvete) PLANTER TIL INDUSTRIELL annen ELLER MEDISINSK BRUK; Rug HALM OG FORPLANTER Oljeholdige fro og frukter, Bygg Havre Mais Ris uavskallet og ayskallet gryn og bruddris: til menneskeføde ellers Bokhvete, hirse, kanarifro, sorghum; annet korn sorghum hirse kanarifro andre KAPITTEL. MØLLEPRODUKTER; MALT; STIVELSE; GLUTEN; INULIN.01 Finmalt mjøl av korn hvetemjøl blandingsmjøl av hvete og rug rugmjøl byggmjøl havremjøl annet.02 Gryn og grovt mjøl av korn; annet bearbeidd korn (f.eks. valset, bearbeidd til flokker eller perlegryn, polert eller grovknust, men ikke videre bearbeidd), unntatt ris som horer under pos ; kornkimer, hele, valsede, bearbeidde til Pokker eller malte gryn og grovt mjøl (herunder i form av pellets): av hvete av annet korn korn, bearbeidd på annen måte kornkimer, hele, valsede, bearbeidde til flokker eller malte.04 Mjøl av belgfrukter som horer under pos eller av frukter som horer under kapittel 8; malt sago og matte rotter og knoller som hører under pos Stivelse; inutin maisstivelse potetstivelse strykeristivelse annen stivelse; inulin.09 Gluten av hvete, også tørket 592: også knuste jordnøtter jordnottkjerner kopra palmenøtter og palmekjerner soyabønner linfro bomullsfrø ricinusfro rapsfrø sennepsfrø solsikkefrø sesamfrø andre Mi0l, ikke avfettet, av oljeholdige frø og frukter, unntatt sennevsmj01 it FrO, frukter og sparer av det slag som brukes som såvarer av engbelgvekster: blå lucern alsikkekløver rodkløver annen kløver (f.eks. hvitklover) andre av enggras: rappgras hundegras svingel timotei vein raigras og revehale andre av andre grønnf6rplanter: vikker ellers av rotvekster og grønnsaker: förbete (herunder forsukkerroe) sukkerroe kålrot og turnips gulrot rødbete blomkål, lok, agurk og salat kål, unntatt blomkål persille ellers av skogstrwr: furu (Pinus sylvestris) gran (Picea excelsa, Picea abies) ellers andre slag (herunder av prydplanter).05 Pulver, flokker og korn av poteter Malt, også rostet Sukkerroer, også oppsnittede, friske, tørkede eller pulveriserte; sukkerrør Humle oghumlemjøl (1uptain) humle humlemjøl (lupulin) Planter, plantedeler, fro og frukter somvesentlig brukes tilfromstilling avparfymer, tilfarmasøytiske preparater, tilinsekt- og soppdrepende midlere.i. friske, tørkede, skårne, knuste eller pulveriserte 042 : kg It :50 St II II :