OVER UTENRIKSHANDELEN 1982

Transkript

1 STATISTISK VAREFORTEGNELSE FOR MiINEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

2 STATISTISK VAREFORTEGNELSE FOR MÂNEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISSN

3 FORORD Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen blir trykt særskilt og vedlagt årspublikasionen Utenrikshandel, hefte I og januarheftet av publikasjonen Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Varefortegnelsen for 1982 er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FN's Standard International Trade Classification (SIC Rev. 2) og den felles nordiske statistiske varefortegnelse. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 4. januar 1982 Arne Oien Leif Skaug

4

5 INNHOLD Side 1. Formal 7 2. Statistikkens omfang 7 3. Det statistiske materialet 9 4. Definisjoner Varegrupperingen Mengdetall Verditall Landgrupperingen i.9 Statistisk landliste 1982,, 11 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 16 Alfabetisk vareregister med henvisning til posisjonsnummer (CQCN) 100 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet,, 129 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli Standarder for norsk statistikk (SNS), 135

6

7 7 1. FORMAL Formålet med statistikken over utenrikshandelen er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Statistikken skal såvidt mulig dekke bedriftenes behov for data til planlegging av produksjon, salg og markedsføring. Den gir dessuten en viktig del av datagrunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige etater, forskningsinstitusjoner osv. Internasjonale organisasjoner, som FN's statistiske kontor og andre, gjør stor bruk av de opplysninger som de enkelte lands utenrikshandelsstatistikk gir. Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og nyttes også ved oppstillingen av nasjonalregnskap og utenriksregnskap. Det er således av stor betydning at statistikken følger internasjonalt vedtatte definisjoner og standarder for gruppering av varer og land. 2. STATISTIKKENS OMFANG Omfanget av statistikken er i det alt vesentlige fastlagt etter de retningslinjer som er trukket opp av FN's statistiske kommisjon. Fra og med 1959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen, mot i arene spesialhandelen. For 1939 ble varene også registrert etter generalhandelsprinsippet. Forskjellene mellom spesialhandelen og generalhandelen består hos oss vesentlig i forskjellig behandling av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. I tidsrommet ble bare den del av importen som ble tatt inn i den frie omsetning fra slike lager, registrert som innførsel, samtidig som gjenutførsel fra lagrene ikke ble tatt med i utførselsstatistikken. Fra 1959 blir, som i årene for 1939, med enkelte unntak alle fremmede varer som passerer transittopplag eller frilager tatt med i statistikken. Når en ser bort fra tobakksvarer, øl og enkelte andre provianteringsvarer, betyr endringen i registreringsmåten lite for sammenlikningen av statistikken for 1959 og seinere med tidligere statistikk. I årene ble den indirekte importen registrert på fortollingstidspunktet, mens registreringen fra 1959 skjer på tidspunktet for innleggingen på lager. En del motorkjøretøyer ble imidlertid i perioden fortsatt tatt med i statistikken ved uttaket fra lager, men fra 1976 skjer registreringen som for andre varer ved innlegging på lager. Den del av importen som blir fortollet direkte, blir registrert på samme måte som tidligere. Innforselen omfatter således de varer som innføres direkte til bruk herilandet og varer som legges inn på transittopplag og frilager. Innførselen av varer direkte til faste installasjoner på den norske kontinentalsokkelen er hittil ikke tatt med i statistikken over utenrikshandelen. Samlede anslag for denne importen er imidlertid tatt inn i driftsregnskapet overfor utlandet. Varer til sokkelen via norsk tollsted blir registrert på vanlig måte. Ustabilisert råolje blir fort i ror fra norsk område til Storbritannia. Der blir den bearbeidd til stabilisert råolje og forskjellige våtgasskomponenter. En del av produktene blir innført til Norge og blir i statistikken registrert som innførsel fra Storbritannia. Følgende varer er for øvrig ikke tatt med i innførselen: a) Varer i direkte transitt b) Fiskefartøyers og fangstekspedisjoners fangst under norsk flagg c) Norske varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.1.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Lan f) Vareposter (varelinjer på innførselsangivelsen) av verdi under kr 500 g) Reiseutstyr, flyttegods o.l. h) Varer bestemt for det Kongelige hus eller til bruk for fremmede makters representasjoner i) Krigsmateriell til Forsvaret i henhold til militæravtaler

8 8 j) Varer til vitenskapelig bruk, uten handelsverdi k) Prover, gaver, reklamemateriell m.v. av mindre verdi 1) Monetært gull m) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker o.i., gyldige i Norge; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdiparlrer; sjekkhefter og -blanketter n) Bunkers o) Proviant fra norske skip og fly p) Varer innført til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsok, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk Utførselen omfatter utførsel av norske og fremmede varer fra den frie omsetning og fra kredittopplag, transittopplag og frilager. Fra 1957 er fiske- og fangstprodukter levert direkte fra fangstfeltene, tatt med i statistikken. Utførselen omfatter også råoljeog gass levert direktefra den norske del av kontinentalsokkelen. Fra oktober 1975 blir oljen fra den norske del av kontinentalsokkelen, som transporteres i rørledning til Teesside, i sin helhet registrert som eksport til Storbritannia. Oljedirektoratet gir månedlige oppgaver over de kvanta norsk naturgass som er eksportert til Storbritannia og Vest-Tyskland fra Nordsjøen. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i utførselsstatistikken. (Når skipene og flyene overtas, blir dette utstyret regnet med i innforselsverdien som skal svare til den fulle verdi.) I utforselen holdes følgende varer utenfor statistikken: a) Varer i direkte transitt b) Varer fra tollpakkhus eller tollager c) Forsendelser av varer til Svalbard, Bjørnøya, Jap Mayen og Hopen d) Varer til midlertidig bruk (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere,presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.) i inntil 12 måneder i utlandet og varer i retur etter tilsvarende bruk i Norge e) Varer i retur etter reklamasjon mot erstatningsleveranser, varer i retur etter gratis reparasjon (garanti) i Norge, gratis erstatningsleveranser fra Norge, gratis reparasjon (garanti) i utlandet for gjeninnførsel til Norge f) Varer til skip, luftfartøyer og oljeplattformer registrert i Norge i utenriks fart g) Varer til reparasjon i utlandet for norsk regning og seinere gjeninnførsel h) Varer i retur etter reparasjon i Norge for utenlandsk regning i) Kommisjons- og konsignasjonsvarer i retur eller som annen overforing, eller reeksport j) Returemballasje k) Reiseutstyr, flyttegods o.l. 1) Varer til eget bruk ved norske stasjoner i utlandet m) Krigsmateriell fra forsvaret i henhold til militæravtaler n) Prover, reklamemateriell mv. av mindre verdi o) Gaver av verdi under kr 500,- p) Proviant, bunkers og utstyr til norske og utenlandske skip eller fly i norsk havn q) Monetært gull r) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker og liknende, gyldige i bestemmelseslandet; papir forsynt med slike merker, pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter For 1936 ble reparasjons- og foredlingshandelen tatt med i statistikken over utenrikshandelen med den "tillagte verdi", dvs. at bare selve reparasjons- og foredlingskostnadene ble tatt med i innførsels- og utforselsverdien. I årene gikk reparasjons- og foredlingshandelen inn i statistikken med sin "fulle verdi", dvs. den verdi varen hadde ved innførselen eller utførselen. På grunn av vansker med å få inn pålitelige oppgaver ble reparasjonsog foredlingshandelen helt holdt utenfor statistikken i årene I 1946 og 1947 ble den på ny registrert med den tillagte verdi. Fra 1948 inngår reparasjons- og foredlingshandelen i statistikken med den fulle verdi. Fra 1972 er reparasjonshandelen holdt utenfor statistikken, mens foredlingshandelen fortsatt inngår med sin "fulle verdi" (se hefte II).

9 9 3. DET STATISTISKE MATERIALE Statistikken over utenrikshandelen bygger på gjenparter av de administrative oppgaver som Tollvesenet innhenter med hjemmel i tollovens 32 og 40 og tollovforskriftenes kap. 5. Ved innførsel og utførsel av varer mottar Byrået således kopi av henholdsvis Tolldeklarasjon ved innførsel av varer, og Tolldeklarasjon ved utførsel av varer. Disse dokumenter fylles ut av henholdsvis importører og eksportører og blir kontrollert ved tollekspedisjonsstedene. Oppgaver over import til og eksport fra Norge, men utenfor Tollvesenets virkeområde, f.eks. import til norsk kontinentalsokkel, kjøp og salg av skip, elektrisk strøm m.m. blir hentet inn ved bruk av spesielle spørreskjemaer med hjemmel i lov av 25. april 1907 nr. 2 med tillegg av 1. juni 1934 nr. 11 (statistikkloven). Noen fullstendig oversikt over importen direkte til norsk kontinentalsokkel foreligger imidlertid ikke. Norskprodusert olje som blir eksportert fra oljefeltene i Nordsjøen,blir registrert på grunnlag av månedlige mengdeoppgaver mottatt fra Oljedirektoratet. Det samme gjelder eksporten av norskprodusert gass til St.Fergus og Emden. Verdien av oljeeksporten blir beregnet ved hjelp av blant annet "normpriser" fastsatt kvartalsvis av Olje- og energidepartementet. Verdien av gasseksporten blir foreløpig anslått med grunnlag i allment tilgjengelige opplysninger (se avsnitt 4.3.) 4. DEFINISJONER 4.1. Varegrupperingen I årene bygde varegrupperingen på Minimum List of Commodities for International Trade Statistics utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk. Fra 1953 ble Standard International Trade Classification () utgitt av FN's statistiske kontor, lagt til grunn ved grupperingen. I følges -Rev., og fra Rev. 2. (Se Statistical Papers, Series M, No. 34.) Fra 1959 følger den mest detaljerte varegrupperingen Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer følger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. Den statistiske varefortegnelse er trykt i serien Norges offisielle statistikk (NOS)og er også tatt inn i tolltariffen. I Utenrikshandel, hefte I, er varene gruppert etter denne. I Utenrikshandel, hefte II, er varene gruppert etter Standard International Trade Classification. Standarden foreligger på norsk i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker Mengdetall Mengdetallene gjelder for innførte varer belagt med vekttoll, den fortollede mengde. For andre innførte varer og for utførte varer er nettomengden oppgitt Verditall Verdien av innførselen er oppgitt cif og verdien av utførselen fob norsk havn eller grensestasjon, eventuelt henholdsvis cif og fob ved operasjonsområdet innenfor den norske del av kontinentalsokkelen. Verdien av norskprodusert olje eksportert fra oljefeltene i Nordsjøen bl ir beregnet ved hjelp av administrati vt fastsette "normpriser" korrigert for frakt- og termi nal kostnader. Når det gjelder prisen på gass eksportert i rørledninger til St.Fergus og Emden blir denne av Byrået foreløpig anslått på grunnlag av allment tilgjengelige data, blant annet i mottakerlandenes offisielle importstatistikk, publiserte meldinger om transportkostnader for naturgass og anslag på terminalkostnader Landgrupperingen I alle tabeller med landfordeling er innførte varer fordelt etter produksjonsland og utførte varer etter forbruksland. I tabell 18 (hefte II) er innførselen fordelt både etter produksjonsland og innkjøpsland og utførselen både etter forbruksland og salgsland.

10 10 Følgende definisjoner er brukt: Produksjonsland (opprinnelsesland) er for råvarer det land hvor varen er frambrakt, og for bearbeidde (herunder raffinerte) varer det land hvor varen har fått den form som den har ved innførselen. Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet som bearbeiding (unntatt blanding av te). Fra 1972 blir biler satt sammen ved samlefabrikk regnet som produsert i det land sammensetningen foregår. Forbruksland er det land hvor varen vil bli brukt til det formal den er produsert for, eller hvor den vil bli bearbeidd. I noen tilfelle er som forbruksland regnet det sist kjente bestemmelsessted. Ompakking, sortering eller blanding regnes ikke som bearbeiding. Innkjøpsland er det land hvor selgeren av varen har sin forretning, eller - hvis varen er kjøpt gjennom agent, kommisjonær e.1., som ikke selger for egen regning - det land hvor den egentlige selger bor. Salgsland er det land hvor den utenlandske kjøper har sin forretning, eller - hvis varen er solgt gjennom agent, kommisjonær e.1., som ikke kjøper for egen regning - det land hvor den egentlige kjøper bor. Landkoden er tresifret og er bygd opp slik at 1. siffer fra venstre angir verdensdelen. Ellers er landene gruppert alfabetisk innen hver verdensdel.

11 1 1 STATISTISK LANDLISTE 1982 Europa 101 Danmark (Grønland se nr. 631) 102 Færøyane 103 Finland 105 Island 106 Sverige 111 Albania 112 Belgia; Luxembourg 113 Bulgaria 117 Frankrike; Monaco; Andorra 118 Gibraltar 119 Hellas 121 Irland (Eire) 123 Italia; Vatikanstaten; San Marino 125 Jugoslavia 126 Malta (med Gozo og Comino) 127 Nederland 131 Polen 132 Portugal (med Azorene og Madeira) 133 Romania 135 Sovjetunionen 137 Spania (med Balearene og Kanariøyene) 139 Storbritannia og Nord-Irland (med Kanaløyene og Man) 141 Sveits; Lichtenstein 142 Tsjekkoslovakia 143 Tyrkia 144 Tyskland, Vest- (Forbundsrepublikken Tyskland) 151 Tyskland, Ost- (Den Tyske Demokratiske Republikk) 152 Ungarn 153 Østerrike Afrika 203 Algerie 204 Angola (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 205 Botswana (tidl. Bechuanaland) 209 St.Helena, herunder Ascension og Tristan da Cunha 213 Britiske områder i Indiske hav, Chagos-oyene 216 Burundi 229 Benin (tidl. Dahomey) 231 Komorene 235 Ekvatorial-Guinea, herunder Fernando Po (tidl. Spansk Guinea) 239 Elfenbenskysten 246 Etiopia 249 Den Arabiske Republikk Egypt 250 Djibouti (tidl. Franske Afar- og Issaområdet) 254 Gabon 256 Gambia 260 Ghana 264 Guinea 266 Guinea-Bissau (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 270 Kamerun 273 Kapp Verdeøyene (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 276 Kenya 278 Kongo (Brazzaville) 279 Zaire (tidl. Kongo-Kinshasa) 281 Lesotho (tidl. Basutoland) 283 Liberia 286 Libya 289 Madagaskar 296 Malawi (tidl. Nyasaland) 299 Mali (tidl. Fransk Sudan) 303 Marokko (med Ifni) 306 Mauritania 307 Mauritius 308 Namibia (tidl. Sørvest -Afrika) 309 Niger 313 Nigeria 319 Mozambique (tidl. Portugisisk Ost-Afrika) 322 Réunion og Mayotte 326 Zimbabwe (tidl. Rhodesia) 329 Rwanda 333 SaoTomé og Principe (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 336 Senegal 337 Sentralafrikanske republikk 338 Seychellene og tilhørende områder 339 Sierra Leone 346 Somalia (tidl. Britisk og Italiensk Somaliland) 349 Spanske områder i Afrika (Ceuta, Melilla mfl. ) unntatt Kanariøyene 356 Sudan 357 Swaziland (Ngwana) 359 Sør-Afrika 369 Tanzania (Tanganyika og Zanzibar med Pemba) 373 Tchad 376 Togo 379 Tunisia 386 Uganda 389 Zambia (tidl. Nord-Rhodesia) 393 Ovre Volta Asia 404 Afghanistan 409 Bahrain 410 Bangladesh 412 Bhutan 416 Brunei 420 Burma 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 426 Unionen av Arabiske Emirater (Abu Dhabi, Ajman, Dubai, Fujairah, Ras al-khaymah, Sharjah og Um-al Qaiwain) 428 Filippinene 432 Taiwan (tidl. Formosa) 436 Hong Kong 444 India (med Sikkim, Andamanene, Lakkadivene, Nikobarene, Mincoy OQ Aminidivene) 448 Indonesia, herunder Vest-Irian (den vestl. halvdel av Ny-Guinea) 452 Irak 456 Iran 460 Israel 464 Japan, unntatt Ryukyu-øyene 476 Jordan 478 Kampuchea (tidl. Cambodia) 484 Kina, Folkerenublikken 488 Korea, Nord- (Den Demokratiske Folkerepublikk Korea) 492 Korea, Sol'. (Republikken Korea) 496 Kuwait 500 Kypros 504 Laos 508 Libanon 510 Macao 512 Malaysia (Malaya-føderasjonen, Sarawak og Sabah) 513 Maldivene 516 Mongolia 520 Oman (tidl. Maskat og Oman) 528 Nepal 534 Pakistan 540 Qatar 544 Saudi-Arabia (herunder Nøytralsonen)

12 12 Asia (forts.) 548 Singapore 556 Yemen, Den Folkedemokratiske Republikk (tidl. Sør-Arabia og Aden) 564 Syria 568 Thailand 571 Ryukyu-øyene 575 Vietnam (Den Sosialistiske Republikk Vietnam) 578 Yemen, Den Arabiske Rebublikk Nord Amerika og Mellom Amerika 602 Barbados 604 Belize (tidl. Britisk Honduras - jfr. 644 Honduras) 607 Bahamaøyene, Bermudaøyene, Caymanøyene, Dominica, Grenada, St.Lucia, St.Vincent, Turks- og Caicosøyene, Vestindia [Antigua, St.Christopher, (St.Kitts)- Nevis- Anguilla, brit. Virqinoyer, Montserrat] 612 Canada 616 Costa Rica 620 Cuba 624 Domingo-republikken 628 Franske Antiller (Guadeloupe, Martinique, Marie-Galante, Les Saintes, La Désirade, Petite Terre, St.Barthélemy og fransk del av St.Martin) 631 Grønland 632 Guatemala 636 Haiti 644 Honduras (jfr. 604 Belize) 648 Jamaica 652 Mexico 656 Nederlandske Antiller (Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, St. Eustatius oa nederlandsk del av St. Martin) 664 Nicaragua 669 Panama med kanalsonen 672 Salvador (El Salvador) 676 Saint-Pierre og Miquelon 680 Trinidad og Tobago 684 USA (med Puerto Rico) 688 Amerikanske Virginoyer Sør Amerika 705 Argentina 710 Bolivia 715 Brasil 720 Guyana (tidl. Britisk Guiana) 725 Chile 730 Colombia 735 Ecuador (med Galapagosøyene) 740 Falklandsøyene; Sør-Georgia 745 Frans Guiana (Cayenne) 755 Paraguay 760 Peru 765 Surinam (tidl. Nederlandsk Guiana) 770 Uruguay 775 Venezuela Oceania 804 Australia (med Christmasøya, Cocos (Keeling)- øyene, Nordfolkøya) 806 Papua - Ny Guinea med Bismarckarkipelet 807 Pitcairnøyene 808 Kiribati (tidl. Gilbertøyene) 809 Salomonøyene 811 Fiji 812 Vanuatu (tidl. Ny Hebridene) 813 Tenga 814 Tuvalu (tidl. Ellisoyene) 815 Franske besittelser i Oseania (Fransk Polynesia, Ny Kaledonia, Wallis- og Futuna-øyene) 818 Nauru 820 New Zealand med besittelser (herunder Campbelløya, Cookøyene, Kermadecoyene, Niue, Tokelau) 825 USA's besittelser i Oseania (amerikanske Samoaøyer, Guam, amerikanske tilsynsøyer og amerikansk-kontrollerte øyer i Stillehavet, herunder Marianene, Karolinene og Marshalløyene) 830 Vest-Samoa NO Internasjonale organisasjoner

13 13 FORTEGNELSE OVER KAPITLER Levende dyr; animalske produkter KAP. 1 Levende dyr 2 Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall 3 Fisk, krepsdyr og bløtdyr 4 Mjølk og meieriprodukter; fugleegg; naturlig honning; spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 5 Produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 Vegetabilske produkter 6 Levende trær og andre planter; loker, rotter og liknende; avskårne blomster og blad til pryd 19 7 Grønnsaker, røtter og knoller, spiselige Spiselige frukter og nøtter; skall av sitrusfrukter og meloner 20 9 Kaffe, te, maté og krydderier Korn Mølleprodukter ; malt ; stivelse ; gluten ; inulin Oljeholdige frø og frukter; forskjellige andre frø og frukter; planter til industriell eller medisinsk bruk; halm og fôrplanter Naturlige gummier, harpikser og andre vegetabilske safter og ekstrakter Vegetabilske materialer til fletting ; produkter av vegetabilsk opprinnelse,ikke nevnt eller innbefattet annet sted 23 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks 15 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks Produkter fra næringsmiddelindustrien; drikkevarer, etylalkohol og eddik; tobakk SIDE Varer av kjøtt, flesk, fisk, krepsdyr og bløtdyr Sukker og sukkervarer Kakao og varer derav Produkter av korn, mjøl eller stivelse ; bakverk Produkter av grønnsaker, frukter og andre plantedeler Forskjellige tilberedte næringsmidler Drikkevarer, etylalkohol og eddik 27 KAP. SIDE 23 Reststoffer og avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr Tobakk 28 Mineralske produkter 25 Salt; svovel; jord og stein; gips, kalk og sement Malm, slagg og aske Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminøse stoffer; mineralsk voks 30 Produkter fra kjemiske og nærstående industrier 28 Kjemiske grunnstofi er; uorganiske kjemiske forbindelser; organiske og uorganiske forbindelser av edle metaller, sjeldne jordmetaller, radioaktive stoffer og isotoper. 29 Organiske kjemiske forbindelser 30 Farmasøytiske produkter 31 Gjødsel 32 Garvestoff- og fargestoffekstrakter; tanniner og derivater derav; fargestoffer, farger, maling og lakker; kitt, sparkelmasse og liknende; trykkfarger, blekk og tusj 33 Flyktige vegetabilske oljer og resinoider ; parfymer, kosmetikk og toalettpreparater 34 Såpe, organiske overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilberedt voks, polérmidler og skuremidler, lys og liknende varer, modellgrmasse og d entalvoks ***** Proteiner; klebemidler; enzymer. 36 Krutt og sprengstoffer; pyrotekniske produkter; fyrstikker; pyrofore legeringer; visse lorennstoffpreparater 37 Varer til fotografisk og kinematografisk bruk 38 Diverse produkter fra den kjemiske industri Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav; gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 39 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav Gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 42 Rå huder og skinn, lær, passkinn og varer derav; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer 'av tarmer (unntatt av wormgut) 41 Huder, skinn (unntatt pelsskinn) og leer

14 42 Varer av lær ; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) Pelsskinn (også kunstig) og varer derav KAP. SIDE KAP. SIDE 66 Paraplyer, parasoller, spaserstokker, sveper, ridepisker og deler dertil Bearbeidde fjær og dun samt varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår 64 Tre og trevarer; trekull; kork og korkvarer; kurvmakerarbeider og andre varer av flette- Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer materialer og liknende materialer; keramiske produkter; 44 Tre og trevarer; trekull 45 glass og glassvarer 45 Kork og korkvarer Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer 46 Kurvmakerarbeider og andre varer av flette- og liknende materialer 64 materialer Keramiske produkter Glass og glassvarer 66 Materiale til framstilling av papir; papir, papp og varer derav 47 Materiale til framstilling av papir 48 Papir og papp; varer av papirmasse, papir og papp 49 Boker, aviser, bilder og andre trykksaker; håndskrevne eller maskinskrevne arbeider samt arbeidstegninger Naturperler, edle steiner, edle metaller, metaller plettert med edelt metall og varer derav; bijoute- 4 G rivarer; mynter 71 Naturperler, edle steiner, edle metaller, me- 4 8 taller plettert med edelt metall og varer derav ; bijouterivarer 72 Mynter Tekstilmaterialer og varer derav 50 Silke Endeløse syntetiske og kunstige tekstilfibrer Tekstilvarer i forbindelse med metall Ull og andre dyrehår Lin og rami Bomull Korte syntetiske og kunstige tekstilfibrer Andre vegetabilske tekstilfibrer; garn av papir og vevnader derav Tepper, matter og liknende varer; fløyel-, plysj- og chenillevevnader; bånd ; possement; tyll og andre nettstoffer; blonder, kniplinger og broderier Vatt og filt; hyssing, snorer, liner og tau; spesielle tekstilstoffer; tekstilstoffer med impregnering eller belegg; tekstilvarer egnet til bruk i industrien Trikotasje Klær og tilbehør dertil, av tekstilstoff, unntatt trikotasje Andre ferdige tekstilvarer Brukte klær og andre brukte tekstilvarer; filler 62 Fottøy, hodeplagg, paraplyer, parasoller, sveper, ridepisker og deler dertil; bearbeidde fjær og varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår; vifter 64 Fottøy, gamasjer og liknende samt deler dertil Hodeplagg og deler dertil 63 Uedle metaller og varer derav 73 Jern og stål og varer derav 74 Kopper og varer derav 75 Nikkel og varer derav 76 Aluminium og varer derav 77 Magnesium og beryllium og varer derav 78 Bly og varer derav 79 Sink og varer derav 80 Tinn og varer derav 81 Andre uedle metaller og varer derav 82 Verktøy, redskaper, kniver, skjeer og gafler, av uedelt metall samt deler dertil 83 Forskjellige varer av uedelt metall Maskiner, apparater og mekaniske redskaper; elektrisk materiell; deler dertil 84 Kjeler, maskiner, apparater og mekaniske redskaper samt deler dertil 85 Elektriske maskiner og apparater samt elektrisk materiell; deler dertil Transportmidler Lokomotiver, vogner og annet materiell for jernbaner eller sporveier samt deler dertil; trafikkreguleringsutstyr (ikke elektrisk drevet) Kjøretøyer og deler dertil, unntatt kjøretøyer for jernbaner og sporveier Luftfartøyer og deler dertil; fallskjermer; katapulter og liknende startutstyr for luftfartoyer; stasjonære flytreningsmaskiner Skip, båter og annet flytende materiell

15 1 5 KAP.SIDEKAP. SIDE Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisionsinstrumenter og -apparater; ur; musikkinstrumenter; apparater for opptak og gjengivelse av lyd; apparater foropptak og gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler dertil 90 Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; deler dertil.. 91 Ur og urdeler 92 Musikkinstrumenter; apparater for opptak eller gjengivelse av lyd; apparater for opptak eller gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler og tilbehør til slike instrumenter og apparater Våpen og ammunisjon samt deler dertil 93 Våpen og ammunisjon samt deler dertil 96 Forskjellige forarbeidde varer 94 Møbler og deler dertil; sengebunner og sengeutstyr, såsom madrasser, puter og liknende varer Varer av utskjærings- eller formematerialer Koster, børster, pudderkvas ter, sikter og såld Leketøy, spill og sportsartikler samt deler 95 dertil Forskjellige forarbeidde varer Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter 99 Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter 99

16 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen Varenr. Vareslag Mengde- enhet ) Uspesifiserte varer, tollbare kg )Uspesifiserte varer, tollfrie )Proviant )Forbruksartikler )Uspesifiserte varer KAPITTEL 1. LEVENDE DYR Hester, esler, muldyr og mules ler, levende hester over i år kg/stk ellers Storfe, levende til avl andre Svin, levende Sauer og geiter, Levende sauer geiter KAPITTEL 2. KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall av dyr som horer under pos , ferskt, kjølt elzer fryst kjøtt av hest, esler, muldyr eller mulesler kjøtt av storfe: med bein: - ferskt eller kjølt: av kalv ellers - - fryst: av kalv ellers - utbeinet: ferskt eller kjølt fryst kjøtt av svin (flesk): - hele eller halve skrotter: ferske eller kjølte fryste - annet: skinker ellers kjøtt av sau eller geit spiselig slakteavfall: tunger annet Slaktet fjærfe og spiseig slakteavfäll(unntatt lever), av dyr som horer under pos , ferskt, kjølt eller fryst slaktet fjærfe,ikke oppdelt: høns ender, gjess, kalkuner og perlehøns slaktet fjærfe, oppdelt: høns kg ender, gjess, kalkuner og perlehøns spiselig slakteavfall Lever av fjerfe, fersk, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake Annet kjøtt og spiselig slakteavfall, ferskt, kjol eller fryst kjøtt av rein kjøtt av skogsfugl og ryper kjøtt av hval annet kjøtt spiselig slakteavfall: - tunger - annet % ) Høns, ender, gjess, kalkuner Svinefettreintfor kjøtt samt og perlehons, levende fjærfefett (ikke utpresset, høns: utsmeltet eller ekstrahert av vekt pr. stk. høyst 185g med løsningsmiddel), ferskt, andre kjølt, fryst, saltet eller ender i saltlake, tørket eller gjess røykt kalkuner ister It perlehøns annet: røykt Andre levende dyr ellers dyr som hovedsakelig skal brukes til menneskeføde: Kjøtt, flesk og spiselig slak reinsdyr 001; fasaner andre pelsdyr: mink blårev,sølvrev og platinarev andre andre kg teavfall (unntatt lever av fjærfe), saltet eller i saltlake, tørket eller røykt kjøtt av svin (flesk): - saltet eller i saltlake: skinker annet - tørket: skinker annet røykt kjøtt av sau: tørket, saltet eller i saltlake røykt kjøtt av rein kjøttpulver annet kjøtt: tørket, saltet eller i saltlake røykt spiselig slakteavfall: tunger annet KAPITTEL 3. FISK, KREPSDYR OG BLØTDYR Fisk, fersk (levende eller 011:12 død), kjølt eller fryst ferskvannsfisk: - fersk eller kjølt: - - laksefisk: - - laks: oppdrettet laks annen aure annen laksefisk ål akvariefisk annen ferskvannsfisk - fryst: - - laksefisk: laks: oppdrettet laks annen aure annen laksefisk ål annen ferskvannsfisk 1) Forenklet tollekspedisjon ved innførsel av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost. 2) Gjelder proviant og utstyr til norskeide skip registrert i utlandet i utenriksfart. 3) Forenklet tollekspedisjon ved utførsel av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost. It 011:89 It :90 034:10 034:20

17 Varenr. Vareslag saltvannsfisk (unntatt fileter): - størje (tunfisk): makrellstørje kg 034: annen - annen saltvannsfisk: - - fersk eller kjølt: sild: storsild 034: vårsild feitsild småsild banksild (nordsjøsild) _ - annen sild brisling, ansjos og sardiner - flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite 'annen flyndrefisk torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell lodde annen saltvannsfisk. - - fryst: sild: storsild 034: vårsild feitsild småsild banksild (nordsjøsild) annen sild brisling, ansjos og sardiner flyndrefisk: kveite rødspette blåkveite annen flyndrefisk. torskefisk: brosme hyse torsk lyr sei lysing lange annen torskefisk uer steinbit pigghå håbrann skate (rokke) makrell lodde annen saltvannsfisk "farse" - blokker fileter av saltvannsfisk: - ferske eller kjølte: av flyndrefisk av torskefisk: av hyse av torsk kg 034: av sei av annen torskefisk av sild av annen fisk - fryste: - av flyndrefisk: av blåkveite 034: av annen flyndrefisk. av torskefisk: av hyse av torsk av sei av annen torskefisk av sild av steinbit av uer av annen fisk rogn leven melke og andre spiselige deler av fisk Fisk, saltet eller i saltlake, tørket eller røykt (også varmrøykt) fisk (unntatt fileter), saltet eller i saltlake eller tørket: - sild: storsild vårsild feitsild og småsild - - banksild (nordsjøsild): sukkersaltet ellers islandssild annen sild torskefisk: - - saltet eller i saltlake: brosme hyse torsk sei lange annen - - tørrfisk: brosme hyse torsk, rotskjær torsk, finnmarksrundfisk torsk, lofotrundfisk torsk, annen rundfisk sei, rotskjær sei, rundfisk annen - klippfisk: brosme hyse torsk sei lange annen - annen fisk: laks, saltet makrell annen fileter, saltede eller tørkede (ikke røykte) fisk, røykt (også varmrøykt): laks sild annen rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk fiskemjøl egnet til menneskeføde 03 Mengde-. enhet 035:03 035:02 It 035:

18 03-05 Mengde- enhet Krepsdyr og bløtdyr, med Bust av svin eller villsvin, eller uten skall, ferske, (levende eller døde), kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake, krepsdyr med skall, kokt i vann hummer kg 036: kreps Tagl og avfall derav, også i reker: fryste andre krabber andre krepsdyr Tarmer, blærer og mager av bløtdyr: østers, levende, med innpakning andre Mjølk og!tote, konservert, konsentrert eller sukret mysepulver tørrmjølk: med høyst 1,5 vektprosent fett med over 1,5 vektprosent fett flote i pulverform eller som granulat: usukret Bein og hornkjegler, avfettet, ellers mjølk og flote i annen form: usukret 022: ellers horn, gevirer, klover, negler, klør og nebb, ubearbeidd eller enkelt be-,- arbeidd, men ikke tilskåret, samt mjøl og avfall Fugleegg og eggeplommer, derav; hvalbarder o. 1., friske, tørkede eller ubearbeidd eller enkelt preserverte på annen mate, bearbeidd, men ikke tilskåret samt bardefrynser også sukrede egg med skall: og annet avfall derav - hønseegg: tjenlig til menneskeføde 025:10 Koraller o.l., ubearbeidd ellers eller enkelt bearbeidd; - andre fugleegg: skall av bløtdyr, ubearbeidd eller enkelt bear tjenlig til menneskeføde ellers beidd, men ikke tilskåret; andre: mjøl og avfall av skall av tjenlig til menneskeføde 025:20 bløtdyr ellers Honning, naturlig Spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 grevlinghår og annet hår tiz børstebinderarbeider; avfall av slik bust og hår bust av svin eller villsvin, avfall av slik bust kg 291: ellers plater, med eller uten støttemateriale krollhår 268: ellers andre dyr enn fisk, hele eller i stykker tarmer 291: blærer og mager silderisp 291: sundmager fiskehoder og avskjær, torkede, også revne (cuts) ellers Fiskeavfall KAPITTEL 4. MJØLK OG MEIERI- PRODUKTER; FUGLEEGG; NATUR- LIG HONNING; SPISELIGE PRO- DUKTER AV ANIMALSK OPP- RINNELSE, I.E.N Mjølk og fløte, frisk, ikke Skinn og andre deler av fug- konsentrert eller sukret sterilisert 022: ellers ler, med påsittende fjar eller dun, fjar og deler av fjer (også med klipte kanter) samt dun, ubearbeidd eller bare renset, desinfisert eller konservert; pulver og avfall av fjer eller av deler av fjær sengefjær og dun: urenset 291: ellers andre fjær ellers syrebehandlet eller befridd for gelatin, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl Smør og avfall av bein og hornkjegler Ost og ostemasse 05.09Elfenbein, fersk ost og ostemasse 024:00 skilpaddeskall, smelteost mysost og geitost muggoster andre skjellsand ellers KAPITTEL 5. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, i. e\. n Menneskehår, ubearbeidd også vasket eller avfettet; avfall av menneskehår

19 05.13 Svamper, naturlige kg Ambra, bevergjel, civet og moskus; spanske fluer; galle, også tørket; animalske produkter, ferske, kjølte, fryste eller på annen måte midlertidig konservert, som hovedsakelig brukes til framstilling av farmasøytiske preparater Animalske produkter, i. e. n ; døde dyr av de slag som hører under kapitlene 1 eller 3, utjenlige til menneskeføde blodpulver, utjenlig til menneskeføde kjøtt samt annet blod saltet rogn, utjenlig til menneskeføde industrifisk (kolmule, tobis, elyepal o.1.) stueasalea (Azalea indica) urteaktige planter - - ellers - uten klump av jord eller annet vekstmedium: - - amerikansk sypress (Chamaecyparis), alperoser/ asalea (Rhododendron), barlind (Taxus), biodbøk og vanlig bøk (Fagus), blågran (Picea pungens), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), einer (Juniperus), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), poselyng (Erica), trollhassel (Hamamelis), tuja (Thuja), vinterpryd (Aucuba) urteaktige planter ellers andre if Avskårne blomster og blomsterknopper til buketter eller KAPITTEL 6. LEVENDE TWER OG ANDRE PLANTER; LOKER, pryd, friske, tørkede, ROTTER 0.L.; AVSKÅRNE fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD Løker, rotknoller, stengelknoller og rotstokker i friske: annen måte hvilende tilstand, i syrin, mimosa, genista, vekst eller i blomst orkidéer, anemoner og blomsterlok: ranunkler i blomst andre i vekst ellers - i hvilende tilstand: til bruk i gartnerier Lauvverk, blad, greiner og ellers andre plantedeler (unntatt rotknoller og stengelknoller: blomster og knopper), gras, - i blomst: mose og lav til buketter begonia (Begonia), fagerblomst (Sinninga) og fargede, bleikte, impreg- elter pryd, friske, tørkede, georginer (Dahlia) nerte eller preparerte på andre annen måte - i vekst: kapkonvall (Freesia) andre friske eller bare tørkede: reinlav Adianthum og Asparagus - i hvilende tilstand: andre kapkonvall (Freesia) andre 0601.O50 rotstokker ellers: av innenlandske lauvtrær og av konglepalme (Cycas), laurbærtre (Laurus), magnolia (Magnolia), ruskus (Ruscus), silkeeik (Grevillea) og vinterpryd (Aucuba) av andre vekster Andre levende planter, hvorunder trer, busker, røtter, stiklinger og podekvister grunnstammer og podekvister: av planter etc. nevnt under varenr , 12 og andre nellik (Dianthus) andre: - med klump av jord eller :99 292: KAPITTEL 7. GRØNNSAKER, ROTTER OG KNOLLER, SPISELIGE annet vekstmedium: Grønnsaker, friske eller amerikansk sypress (Chamaecyparis), barlind (Taxus), blodbøk og vanlig Ink (Fagus), blågran (Picea pungens), einer (Juniperus), poselyng (Erica), tuja (Thuja) alperoser/hageasalea (Rhododendron), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), trollhassel (Hamamelis), vinterpryd (Aucuba) Kalmia, Pieris, Pyracantha og Stranvaesia 19 kjølte poteter rater og knoller: gulrøtter knollselleri - reddiker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars andre løk, purre og gresslok: sjalottløk hvitlok purre gresslok annen 292:71 292: :59 054:51

20 07-08 Mengde- SIT C enhet kål: hvitkål og rodkål. kg blomkål: i tiden 15. juni til 30. nov i tiden 1. des. til juni - aspargeskål (brokkoli) - rosenkål - annen beigfrukter: - erter og bønner - andre sopper: - sjampinjonger - andre tomater: - i tiden 1. juni til 31. okt - i tiden 1. nov. til 31. mai asparges: i tiden 1. mai til 14. nov i tiden 15. nov. til 30. april agurker: - slangeagurker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars - andre agurker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars salat, herunder endevie (Witloof): - issalat: i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars - endevie (Witloof): i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars - annen salat: i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til 31. mars kruspersille stangselleri artisjokker: i tiden 1. juni til 30. november i tiden 1. des. til 31. mai spansk humle oliven kapers paprikafrukt: i tiden 1. juni til 30. november i tiden 1. desember til 31. mai spinat dill, portulakk, gresskar og rabarbra andre 07.02Grønnsaker (også kokte), i fryst tilstand asparges, artisjokker, erter og bønner blomkål kruspersille sopper andre Grønnsaker, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e.l. oppløsninger, men ikke spesielt tilberedt for direkte bruk ; i saltlake: - oliven - andre ellers: gulrotter - tomater og sopper - lok - knoll- og stangselleri.. - blomkål og oliven - erter og bønner - kapers - andre Grønnsaker, tørkede, dehydrerte eller evaporerte, hele, oppdelte, knuste eller pulveriserte, men ikke videre tilberedt poteter hvitlok andre Belgfrukter, tørkede, avskallede, også skrelte eller splittede erter !winner andre Manioka-, arrow- og salepprot, jordskokker, søtpoteter og andre liknende røtter og knoller med høyt stivelseseller inulininnhold, friske eller tørkede, hele eller oppdelte; sagomarg manioka- og arrowrot andre: - friske - torkede KAPITTEL 8. SPISELIGE FRUKTER OG NØTTER; SKALL AV SITRUS- FRUKTER OG MELONER Dadler, bananer, ananas, mangos, mangostan, avokatparer, guavas, kokosnotter, paranotter, akajounotter, friske eller tørkede, med eller uten skan dadler bananer ananas mangos, mangostan, avokatpmrer og guavas kokosnetter kokosmasse para netter akajounotter (cashew-netter) Sitrusfrukter, friske eller torkede appelsiner grapefrukt sitroner mandariner (herunder tangeriner og satsumas); klementiner, wilkings o.l. krysninger av sitrusfrukter andre sitrusfrukter Fiken, friske eller tørkede friske tørkede Vindruer, friske eller tørkede friske: i tiden 1. aug. til 28/29. febr i tiden 1. mars til 31. juli tørkede: rosiner korinter Mnd enhet 054;62 kg ;10 054; ; ;52

21 Nøtter som ikke hører under Frukter, midlertidig konservert Poe , friske eller i saltlake, svovel- tørkede, med eller uten syrlingvann e.l. oppløsninger, skazz men ikke spesielt mandler kg tilberedt for direkte bruk hasselnøtter sitrusfrukter hasselnottkjerner kirsebær og moreller valnøtter 057: aprikoser og ferskener valnottkjerner andre kastanjer blandinger som vesentlig består av nøtter (herunder kjerner) som hører under pos andre nøtter og nøttekjerner Epler, parer og kveder, friske epler: i tiden 1. aug. til 15. febr i tiden 16. febr. til 15. mars i tiden 16. mars til 31. juli pærer: i tiden 1. aug. til 15. jan i tiden 16. jan. til 14. febr i tiden 15. febr. til 31. juli kveder Kaffe, rå eller brent, også Steinfrukter, friske koffeinfri; skall og moreller og kirsebær: hinner av kaffe; kaffeerstatninger med innhold i tiden 15. april til 30. juni av kaffe, uansett blandingsforhold i tiden 1. juli til 31. okt ubrent kaffe i tiden 1. nov. til brent kaffe 14. april kaffeerstatninger med innhold av kaffe aprikoser: i tiden 16. mai til skall og hinner av kaffe 15. aug i tiden 16. aug. til Te 15. mai ferskener og nektariner: i tiden 16. mai til 15. aug i tiden 16. aug. til 15. mai plommer: i tiden 15. april til Mat juni Van-I1je i tiden 1. juli til 15. sept i tiden 16. sept. til 31. okt i tiden 1. nov. til 14. april andre Andre friske frukter meloner andre Frukter (også kokte), i fryst tilstand, uten tilsetning av sukker jordbær tyttebær og multer andre 058: Frukter, tørkede, som ikke hører under pos epler pærer aprikoser ferskener plommer (svisker) blandede frukter blåbær andre Ska7,1 av sitrusfrukter og meloner, friske, fryste, tørkede, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e.l oppløsninger KAPITTEL 9. KAFFE, TE, MATE OG KRYDDERIER Pepper av slekten Pipe,); krydderier av slektene Capsicum og Pimenta svart og hvit pepper allehånde andre 09.06Kanel og kanelblomster Nellik og nellikstilker : Muskat, muskatblomme og kardemomme muskat og muskatblomme kardemomme Bar, friske bringebær, stikkelsbær, rips Anis, stjerneanis, og solbær koriander, spisskommen, hagejordbær: karve og einebar i tiden 15. april til karve 30. juni einebær: i tiden 1. juli til umalt okt malt i tiden 1. nov. til andre: 14. april umalte multer malte tyttebær Timian, safran og Zaurbar andre blad; andre krydderier ingefær safran: umalt malt timian, karri, laurbær, laurbærblad og sellerifro andre: umalte malte 1.(ig : : : :28

22 Gryn og grovt mjøl av korn; annet bearbeidd korn (f.eks. valset, bearbeidd til flokker eller perlegryn, polert eller grovknust, men ikke videre bearbeidd), unntatt ris som hører under pos ; kornkimer, hele, valsede, bearbeidde til flokker eller malte gryn og grovt mjøl (herunder i form av pellets): av hvete av annet korn korn, bearbeidd på annen måte kornkimer, hele, valsede, bearbeidde til flokker eller malte Mjøl av belgfrukter som hører under pos eller av frukter som hører under kapittel 8; malt sago og malte røtter og knoller som hører under pos Pulver, flokker og korn av poteter Merindeenhet KAPITTEL 10. KORN KAPITTEL 12. OLJEHOLDIGE Hvete og blandinger av FRO OGFRUKTER; FORSKJELhvete og rug durumhvete (hard hvete)... kg annen LIGE ANDREFRØ OG FRUKTER; PLANTER TIL INDUSTRIELL ELLER MEDISINSK BRUK; Rug HALM OG FORPLANTER Oljeholdige fro og frukter, Bygg Malt, også røstet Sukkerroer, også oppsnittede, friske, tørkede Stivelse; inulin maisstivelse 592:11 eller pulveriserte; potetstivelse sukkerrør strykeristivelse annen stivelse; inulin Gluten av hvete, også tørket også knuste Havre jordnetter kg jordnottkjerner Mais kopra Ris palmenotter og palmekjerner uavskallet og avskallet soyabonner gryn og bruddris: linfrø til menneskeføde bomullsfrø : ellers ricinusfro rapsfro Bokhvete, hirse, kanarifr sennepsfrø sorghum; annet korn solsikkefro sorghum sesamfrø hirse andre kanarifro andre Mjøl, ikke avfettet, av oljeholdige fro og frukter, unntatt KAPITTEL 11. MOLLEPRODUKTER; sennepsmjøl MALT; STIVELSE; GLUTEN; Fr0 frukter og sporer av INULIN Finmalt mjøl av korn hvetemjøl blandingsmjøl av hvete ogrug rugmjol 047: byggmjøl havremjøl annet det slag som brukes som såvarer av engbelgvekster: blå lucern 292: alsikkekløver rodkløver annen kløver (f.eks. hvitklover) andre av enggras: rappgras hundegras svingel timotei vein raigras og revehale andre av andre gronnfôrplanter: vikker ellers av rotvekster og grønnsaker: fôrbete (herunder fôrsukkerroe) sukkerroe kålrot og turnips gulrot rødbete blomkål, lok, agurk og salat kål, unntatt blomkål persille ellers av skogstr&r: furu (Pinus sylvestris) gran (Picea excelsa, Picea abies) ellers andre slag (herunder av prydplanter) Humle oghumlemjøl (lupulin) humle u 054: humlemjøl (lupulin) Planter, plantedeler, fro og frukter somvesentlig brukes tilframstilling avparfymer, tiz farmasøytiske preparater, tilinsekt- og soppdrepende midlere. Z. friske, tørkede, skårne, knuste eller pulveriserte