Karnrsr- 21 Spesielle metodesporsmel i priv atrett - Introduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Karnrsr- 21 Spesielle metodesporsmel i priv atrett - Introduksjon"

Transkript

1 353 tt Karnrsr- 21 Spesielle metodesporsmel i priv atrett - Introduksjon 5i tt 5-l 5S t6 lo Problemstillingene Hvordan skal kontrakter og testamenter tolkes? For 6 kunne svare p6 det, rekapitulererjeg f6rst hovedpunktene i kap, Etterpi girjeg en oversikt over -erunnprinsippene i kontraktsretten. Begge deler gjor jeg for t f6 satt de spesielle metodespprsmilene i kontraktsretten inn i en sammenheng. I moderne kontraktsrett ses mange av de grunnleggende kontraktsrettsspdrsm61ene under en metodesynsvinkel. Det er en klar vinning. Ulempen er at begrepet rcttskilde brukes om litt for mange fenomener. Hvordan kontraktstolking skal arte seg, dreier seg ikke om rettskildebruk i vanlig forstand. Rettskilder er rflstoffet tll de generel/e normene for rett og plikt, ikke ristoff for individuelle rettigheter og plikter som parter f6r n6r de ordner sine mellomverender med kontrakter. Reglene om avtaletolking ser jeg derfor ikke som rettskilderegler. Metodesporsmilene om kontraktstolking kan med hell kalles saerskilte metodesporsmal i kontraktsrett, s6 unngir vi fl utvanne begrepene rettskildefaktor og rettskilde. uenigheten gflr sfl langt pfl terminologien. Terminologien er imidlertid ikke uvesentlig, for jeg er redd for 6 forkludre bildet av hvordan rettsanvendere mfl gfl fram for 6 tolke og anvende rettsregler. Min skepsis 6ker n6r ogsfl- andre fenomener enn kontraktstolking, som prinsippene om kontraktsfrihet, formfrihet og kontraktslempingsregler, angivelig skal ses under en rettskildesynsvinkel som mfl <avklares etter til dels andre synspunkter og prinsipper enn dem som den alminnelige rettskildelaren gir anvisning p6> (selvig, i Knophs oversikt over Norges rett s. 321). Dette fordunkler og mystifiserer kontraktsreglene. Ingen kontrakter eller testamenter stflr pfl egne bein. De bygger pa og er rammet inn av rettsreglene. Rettsreglene bestemmer hvem som som kan inngfl kontrak, ter og opprette testamenter, personelle regler. De bestemmer hvordan disposisjonene kan inngis, prosessuelle regler. og de sier hvilket innhold disposisjonene kan ha, materielle regler. Disse reglene m6 tolkes p6 vanlig rettskildemaner, med h6yde for sertrekkene i privatrett, kap For ikke 6 tape av syne forbindelsen til rettsreglene som kontrakter hviler pfl, har jeg valgt fl kalle kontraktsbruk og opprettelse av testament indirekte regelanvendelse (kap. 5.51). Med denne sprikbruken kommer det bedre fram at det er den alminnelige rettskildeleren som bestemmer evnen til 6 binde ses ved

2 354 Knp. 21 SpnsrelLB METoDESPORsTTIAI- t PRIVATRETT - INTRoDUKSJoN kontrakt, retten til fl ffl revidert eller tilsidesatt en kontrakt, hvor langt testasjonsfriheten rekker, og hvordan en arvelater mfl gi fram for 6L opprette et gyldig testament, mens det er spesielle metoderegler som bestemmer innholdet til den konkrete disposisjonen (kontrakten, testamentet). ne SO ell nr 2l.2 Korfiraktsrettslige grunnprinsipper Npyaktig hva en skal regne til grunnprinsippene, er langt pi vei et terminologisk sp6rsmil. I denne innfpringsboka jeg meg med fire hovedprinsipper: prinsippet om kontraktsfrihet, prinsippet om formfrihet, prinsippet om kontraktsfrihetens grense r o g prin sippe t om kontraktsrevi sj on' 2I.20 Kontraktsfrihet Grunnprinsippet om kontraktsfrihet bestar egentlig av to deler. Den ene delen bestemmer at det stflr enhver fritt 6 gi l6fter og inngt avtaler. Det er kjemen i prinsippet. Den andre delen, som h enger n4y e sammen med friheten, er at kontrakter er bindende. Det man lover, mi man holde. Uten denne rettsvirkningen ville ikke friheten til fl inngi kontrakter vare mye verd. Tanken om at kontrakter er bindende er si grunnleggende at den er kjent i alle kulturer. Den kom til uttrykk i romerretten, og det har aldri senere v&rt reist tvil om den. I grunnen er det bare denne delen av kontraktsfrihetens prinsipp som f6lger direkte av lovverket i Norge. Alle <Contracter>> som er inngitt, <<skule holdis i alle deres Ord og Puncter, saasom de indgangne ere>>, heter det i NL Selve friheten til 6 innga kontrakter er tatt som en selvf6lge. Friheten til 6 inngfl kontrakter har b6de en positiv og negativ side. Den positive siden er at det gfu an fl binde seg selv ved ensidige disposisjoner, og at det glr an 6 binde bflde seg selv og medkontrahenten gjennom avtaler. Den negative siden er at det er opp til rettssubjektene fl velge om de vil inngi kontrakt eller ikke. Rettssubjektene har valgfrihet. Fullt ut gjelder valgfriheten likevel ikke. Det gjelder kontraheringsplikt for rettslige og faktiske monopoler. Skulle bedrifter og foretak som rflr grunnen alene kunne avslfl fl slutte kgntrakt, ville det bli umulig for dem som nektes varen, tjenesten eller servicen fl ffl disse andre steder. Derfor har institusjoner som Postverket, NSB og Vinmonopolet kontraheringsplikt etter ulovfestete rettsprinsipper, og derfor kan Konkurransetilsynet gripe inn overfor forretningsnektelser og andre konkurransebegrensninger etter konkurranseloven av m.65, se isrer $ Bedrifter og institusjoner som dominerer et marked fullstendig, som NRK eller et kabelnettselskap som er uten konkurranse innenfor sitt distrikt, kan etter omstendighetene ogs6 vere underlagt strengere kontraheringregler enn andre foretak. Det gar videre ikke an 5 diskriminere etter nasjonalitet innenfor EU-omridet, hovedloven av 27 III 1992 nr. 109 Art. 4. Det er ogs6 forbudt 6 forskjellsbehandle pa grunn av kjonn, likestillingsloven av nr. 45 $ 3, og fl 21 Dr fri er' ei << of kr H et Fr ik kj SE sj ta a a D v( lt kt S( el S s r r( a k -d{*t

3 KAp-. 2l SpESELLE METoDESpORsvrfu- r prtvatrett - INrnooursroN 355 nekte folk varer eller tjenester pi samme vilkar som andre <p8 grunn av en persons trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse>> eller <<homofile legning, leveform eller orientering>>, straffeloven av ZZIS l90z nr. 10 $ 349 a. 2I.21Formfrihet Det andre grunnleggende kontraktsrettslige prinsippet er prinsippet om formfrihet. I gamle dager ble hpytideligheten av fl binde seg ofte understreket med en sarskilt handling. Det kpnne vare I forsegle kontrakten, h gore kjopskil eller andre rituelle handlinger som understreket alvoret. I NL 5-l-1 st6r det: <<En hver'er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haveo>. Akkurat det med <<Segl>> betyr ikke noe i vire dager, for kontrakter er selvfglgelig bindende uten segl. Heller ikke det med <<Mund og Haand>> skal du ta bokstavelig, for kontrakter kan inngis uten 6 si si mye som et ord, og de kan inngis muntlig sflvel som skriftlig. Ikke alle er klar over det. Fortsatt lever troen i mange kretser pi at <jeg ikke har bundet meg s6 lenge jeg ikke har underskrevet pi et papir>>, men det er og blir en myte. Norsk rett anerkjenner muntlige avtaler som like bindende som skriftlige avtaler. Forpliktelser kan som sagt til og med oppst6 gjennom ordlgse handlinger. Jeg tar en sjokolade i en kiosk, betaler for den, og 96r. Jegkj4rer inn i et parkeringshus, tar parkeringsbilett, -en parkerer bilen, og betaler nir jeg kjgrer ut igjen. A sette ned pa papiret hva partene er blitt enige om, er selvfplgerig lurt for 6 sikre beviset. om ikke annet, s6 garderer det mot at medkontrahent n prover fl komme unna det hele ved i spille uskyldig og si <<nei, jeg lovet ingenting>. Det kan ogsfl spille en rolle for rettsvemet overfor konkursbo, godtroende erververe og hjemmelsmenn. Blant annet bestemmer tinglysingsloven av nr. 2 kap.2 at overdragelse av fast eiendom mi foreligge skriftlig for 6 kunne tinglyses, og tinglysing er et vilkdr for i fi vern overfor en ny kj6per som tror at alt er i orden, og som sorger for 6 fi tinglyst sitt erverv. Det er ogsi en betingelse for 6 ffl vem overfor kjoperens kreditorer. Mange av dagens kontrakter hviler i virkeligheten pt skiftlighet selv om den ene parten i kontraktsforholdet ikke reflekterer over det. Det skyldes bruken av standardkontrakter. Den som kjoper en selskapsreise, finleser sjelden de siste sidene i reisekataiogen. Den som tegner telefonabonnement, undersoker normalt ikke standardkontrakten til relenor AS, og den som leverer dressen til rensing, vet ikke om selskapets standardvilkar, som. kanskje stir pi baksiden av renserilappen. Ikke desto mindre ligger selskapenes standardkontraktsvilkar i utgangspunktet til grunn for kontraktene. Som vi kommer til, er samfunnskontrollen med standardkontrakter mer intensiv enn ved skreddersydde avtaler. Domstolene tolker standardkontraktene strengere enn kontrakter som er blitt til etter giensidige forhandlinger. Retten ser ogsi leilighetsvis bort fra kontraktsvilkir som ikke anses vedtatt, og standardkontrakter kan lettere enn andre kontrakter settes ti1 side eller lempes i tav6r av den som ikke er profesjonell. 'kermyndighetene Forbru_ f6rer i tillegg kontroll med standardkontrakter.

4 KAP. 21 SpTSIBLIE METODESPORSiTAAT- T PRTVATRETT * INTRODUKSJON Kontraktsfriheten s gren ser Et tredje fundament er kontraktsfrihetens grenser. Allerede NL 5-1*1 stilte opp visse begrensninger. Disse var dels av personell art (<<der ere Myndige, og komme til deris Lavalde>), dels av materiell art (<<som ikke er imod Loven, eller,,erbarhed>). Arbarhetsskranken pikaller i v&re dager kanskje smilet, men v&r klar over at den ikke bare fanger opp avtaler som er direkte anstgtelige. Den rammer for eksempel ogsfl l6fter som er h6yst moralske, men som ikke bgr kunne gjpres ti1 en rettsplikt, for eksempel et ekteskapsl6fte. Og den trekker grenser for blant annet hvilke medisinske eksperimenter pi mennesker som det gir an 6 samf kke i. Viktigere er likevel lovverkets kontroll med kontrakter. Skulle prinsippet om kontraktsfrihet f6res ut i sin ytterste konsekvens, kunne det lede til at den som har makten i et kontraktsforhold, ffu utnytte en svak part som han ellerhun vil. En slik rendyrking av kontraktsfrihetens prinsipp er fremmed for dagens rettsorden. Begrensningene g5r bflde pfl hvem som kan forplikte seg, ph hvor' dan avtalene mfl inngis, og pil hva som gyldig kan avtales. Personell inkompetanse gir i privatretten under betegnelsen habilitetsmangler. De prosessuelle begrensningene kalles formmangler og tilblivelsesmangler, mens de materielle skrankene betegnes innholdsmangler P ersonelle og prosessuelle kontraktsregler De personelle regler finnes f6rst og fremst i vergemfllsloven av '7 nr. 3, supplert med umyndiggjorelsesloven av og med ulovfestete habilitetsregler som verner sinnssyke mot fl p6dra seg plikter som er motiverte av sykdommen. Prosessuelle regler stiller unntaksvis formkrav. Blant annet mfl avtaler mellom ektefeller inngis i ektepakts form (ekteskapsloven av 411 l99l nt.47 $ 42 jft $ 54), og overdragelse av fast eiendom mi gj6res skriftlig hvis en kontraktspart forlanger det (lov om avhending av fast eiendom av 3l'l 1992 nr.93 $ 1-3). Reglene om tilblivelsesmangler betyr mer. De viktigste av disse reglene stir i avtaleloven E* Loven skjelner mellom sterke og svake ugyldighetsgrunner. Er en avtale fremkalt av tredjemann for eksempel ved grov tvang' falsk eller forforfalskning, hjelper det ikke at medkontrahenten er i aktsom god tro. Kontrakten binder ikke. Skyldes mangelen sf,kalt svak ugyldighetsgrunn' kan den ikke paberopes over aktsom godtroende adressat. I denne kategorien faller kontrakter som- er framkalt blant annet ved tvang som ikke er grov, svik og tilfeller hvor det ville stride mot redelighet og god tro fl gjpre kontrakten gjeldende. Spesielt den siste bestemmelsen, avtaleloven $ 33, er viktig' Den innebaerer en delvis lovfesting av det alminnelige lojalitetskravet i kontraktsforhold. Det er det negative, den illoiale framferden, som rammes. Sett at en kredittinstitusjon far en en gammel dame til fl underskrive som selvskyldnerkausjonist for sin enda selskapet forst6r at at hun tror hun bare bevitner at st rant 21. De kon Fra Lol ler. forl f4rs hett ann vatl me( SON ikk hir I vek ikk pos sitr ikk go til r de Fo stfl sv.*rr*f

5 5,Xfs KAp. 21 Spssrer-r-B METoDESpORSMAL I PRTvATRETT - INTRoDUKSJoN 357 i-l-l.trlte llndrge- og nod Lorcn. {.f.mrlet. \ < en.l..te- 3. mcn.om fic. Q.len I rncnne\kef t Prln\lPpel de trl lt den sn eller hun I it-r rlagenr!. firi lrr orrrll inkrxnpr-r.c..uelle dc m.rteriel- 1-! l9lr nr. trfs'rtete hatr[rll\ erte a\ alcr mellom '. r- g -11 jfr ontraktspart '. e-i g l_3). c!:lene star i ugr ldighetstrtr\ Iyang. raltsom -god ighe t'grunn. 3 Lrtegorien lr grtrr. svik I \ontrakten r rktig. Den r \ffilraktss Sdtt at en elr.kr ldnernre bevitner at s6nnen er myndig. Da ville det stride mot redelighet og god tro 6 gjpre garantiforpliktelsen gjeldende. I og med at mange ikke vet hva kausjon er i det hele tatt, kan det diskuteres om profesjonelle ldngivere har plikt til i opplyse hva kausjon inneberer. I spesielle tilfeller kan institusjonene faktisk ha plikt til i frar6 kausjon. Disse tilfellene ldses imidlertid bedre med regelen om innholdsntangel i avtaleloven $ 36 enn med regelen om tilblivelsesmangel i avtaleloven $ 33. Nermere om sporsmilene, Hagstrgm, Lov og Rett 1996 s. 78 flg. 2 I.221 Mate rielle kontraktsre gler De materielle begrensningene i avtalefriheten er de mest bety dningsfulle. Det kommer av at mange lovbestemmelser ikke kan fravikes ved avtale. Fravikelig og ufravikelig lov Lovbestemmelser som ikke kan fravikes ved avtale, kalles preseptoriske regler. Bestemmelsene er ufravikelige enten for 6 beskytte en part i et kontraktsforhold eller for fl tilgodese samfunnsinteresser utover kontraktsforholdet. Det fgrste er lett 6 skjonne, det siste krever et eksempel. Sett at offentlige myndigheter fritt kunne inngi avtaler om hvordan forbuds- og pabudsmyndighet eller annen offentlig myndighet skal brukes eller ikke brukes overfor bestemte privatpersoner. Det kunne vrere bra for akkurat de som klarte 6 sikre seg avtaler med det offentlige. Men hva med alle andre, og hva med samfunnsinteressene som skal tilgodese? Skal den slags interesser og verdier ikke risikere fl bli spilt over sidelinjen, mi det trekkes grenser for adgangen til 6 inngi avtaler om bruk av offentlig myndighet. Uansett hva grunnen er til prespetoriske regler, nytter det ikke fl avtale seg vekk fra lovbegrensningene. En part som ikke pnsker vemet loven gir, kan ikke for egen del gi avkall pa vemet. Tenk deg en leieboer som betaler et depositum til utleieren, og som forplikter seg til 6 la utleieren fi rentene av depositumet. Det er hyggelig mot utleieren, men kontraktsklausulen st6r seg likevel ikke. Grunnen er at husleieloven av nr.6 $ 11 bestemmer at <<Renter godskrives leieren> og at <Regler i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale til skade for leieren>>. Loven er preseptorisk blant annet for fl veme parter mot deres egen uforstand. Foreligger det avtale pfl et felt som reguleres av preseptorisk lovgivning, oppstflr fplgelig ikke spprsmilet om hva som skal gi f6rst, loven eller avtalen. Det svarct er gitt i og med at loven er preseptorisk. Derimot kan sporsmilet melde seg i to andre varianter. Det ene er hvordan kontrakter skal tolkes for ikke 6 komme i strid med loven. Akkurat som lov kan tolkes irurskrenkende for ikke i komme i strid med Grunnlov, kan en kontrakt me$e blkes innskrenkende for 6 bringes i harmoni med preseptorisk lov. Et eksempel pi det, var dommen i Rt s Den andre varianten gir ut pi h identifisere motstridstilfellet. Hva hvis oppfinnsomme kontraktsskrivere har prgvd 6 finne smutthull i loven? M6 man da skjere gjennom, og si at rettsordenen ikke oppmuntrer til i omgi dens mening ved mer

6 358 Kep. 21 SpesmlLs METoDESpoRsrraAl r privatrett - INTRoDUKSJoN eller mindre smarte prokuratorknep, altsa med knep som vrir og vrenger p6 lovens ord for 6 finne lakuner i lovverket? Sammenlign problemet med omgielser i skatteretten. Langt pi vei mi en skj:ere gjennom i begge tilfellene. Saken kan likevel stille seg annerledes hvis en kontrakt fanger opp en situasjon som forst oppsto lenge etter at loven kom til, som dekker et legitimt behov, og som 96r klar av lovens form6l. men ikke av dens ordlyd',4, tolke /oven innskrenkende i et slikt tilfelle er noe annet enn d ipne for illojale og spekulative forsgk p6 6 komme utenom en tvingende lov. som Krtiger sier, <kan (man) jo ikke anse enhver utnyttelse av <<restkontraktsfriheb i lovverket som noe illjoalt, like lite som som man over hele linjen kan underkjenne <tax planning> som pa skatteydersiden eller omstote enhver disposisjon som er innrettet pd 6 veme ektefellen fra den okonomiske risiko som er forbundet med eierens narrnssvirksomhet>> (Kriiger: Norsk kontraktsrett s. 439_440). Mange kontraktsrettsregler kan imidlertid fravikes ved avtale. En lov eller en lovregel som kan fravikes ved avtale, kalles deklaratorisk.enkelte ganger kan en hel lov fravikes, andre ganger kan deler av en lov fravikes. Husleieloven av 16/ nr. 6 er eksempel pi det siste, sammenlign blant annet g 13 siste ledd med $ 4. Atter andre bestemmelser sier at de bare kan fravikes i den ene retningen. Husleieloven gir eksempel ogsi p6 det, se for eksempel g 14 siste ledd og den foran nevnte g 11 siste ledd. Ikke minst kjopsloven av l3l5 rggg nr.2i er skdret over denne lesten. Kjopsloven kan ikke fravikes i forbrukerkjop til skade for forbrukeren, jamf6r g 4. I prinsippet er det et om en lov er preseptorisk eller deklaratorisk, og hvor langt den er det ene eller det annet. Vanlig rettskildebruk bestemmer hvordan loven skal tolkes. A stille opp loven og kontrakten som likeverdige faktorer i tolkingsprosessen, er etter mitt syn ikke treffende, for problemet er i virkeligheten et ordinrert lovtolkingssporsmil. Utgangspunktet er her som ellers lovens ordlyd, lovens forarbeider, form6ret med loven og de andre rettskildefaktorene. Det kan heller ikke vere riktig 6 se eksistensen av en kontrakt som et tungtveiende moment for 6 oppfatte loven som deklaratorisk. Kontraktsforekomsten kan i hoyden vere et moment som i tvilstilfeller gjgr utslaget, jamfgr kap Er det inngitt kontrakt p6 et omrflde med fravikelig lov, far du et samspill mellom kontrakt og deklaratorisk lov. Mange kontraktsparter tar seg ikke bryet med 6 avtale avvikende losninger, eller de regulerer kun noen forhold, mens andre fortsatt stflr flpne. I begge tilfellene kommer deklaratoriske regler inn som bakgrunnstoff for 6 forsti kontrakten. Lovreglene virker som bakgrunnsrett, sier vi. De ufuller kontraktene. Narmere om det ikap Avtaleloven g 36 som ugyldighetsgrunn Den viktigste preseptoriske, materielle kontraktsbegrensning er avtaleloven $ 36. I likhet med avtaleloven g 33 har avtaleloven g 36 blant annet 6 glore med lojalitet i kontrakrsforhold, men g 36 rekker renger enn g 33 gjor. Den gir ikke minst anvisning pa bredere vurderingstemaer. Temaene er av to slag. Dels dreier de seg om hva som er <<i strid med god forretningsskikk>, dels om hva som vil felt. Kc $36 sen er r delvis : dedor r ter som fareson kontrak standar hetene ; annen, f represe ven $ 3 Avtr sky kom revi Det i ka prak som sikts Avtalelc til doms vende, f ikke kar 6 mstte I inngikk melig kc dard for Siden bestemn regler, o ikke avte feltet ale klausul tr delsesvu kontraktr Jeg ko revisjon, mindre ti

7 KAP. 21 SPPSTE,LIN, METODESPORSMAL I PRIVATRETT _ INTRODUKSJON lar g1. trrd B[efellcn. llc x-: rn- Fr li h.r en Fo rlic er I iprx ior lruser.rer. al x{tl noc ft' --m etreltet Pa gir ir\- a eller en nger kan lloren av!l\te ledd n ene retsrste ledd 9trt nr. 17 rrl_iop til \ eller detrldebruk rn som lir. lor prg punklet er Jear os de Icn\an av deklarato- 'ilrtilfeller t \amipill ikle br1'et pld- mens regler inn rlgrunnsr1al lo\ en gtore med en gir ikke slag- Dels lb om hra som vil <virke urimelig>>. Spesielt det siste kriteriet gir $ 36 et bredt nedslagsfelt. Kontrakter underkas les e n ko nkr e t urime l i g he t s be l s e. $ 36 gir videre rom for vurderinger ikke bare p6 <hvis>>- siden. Bestemmelsen er minst like flpen p6 <<sfl>-siden. Kontrakter kan <endres>> eller <helt eller delvis settes til side>. Som alternativ til A sette kontrakten til side kan retten derfor revidere kontraktsvilkirene, jamf6r nedenfor. Spesielt standardkontrakter som er uformet av den ene siden i et kontraktsforhold, kan lett komme i faresonen. Dette er likevel ikke mer enn en tommelfingerregel. En standardkontrakt trenger ikke innebrre skjev balanse mellom partene, spesielt ikke standardkontrakter som er forhandlet fram av for eksempel forbrukermyndighetene pfl den ene siden og naringsdrivende eller deres organisasjoner pi den annen, sikalte <<agreedocuments>>. Omvendt kan individuelle kontrakter godt representere en uforholdsmessig fordeling av rettigheter og plikter. Avtaleloven $ 36 dekker begge kontraktstypene. Avtaleloven $ 36 er et av de fremste eksemplene pa domstolsskjonn i norsk rett' Det skyldes ikke bare at $ 36 er forholdsvis 6pen bflde pa <hvis>- og pd <sb>-siden' I tillegg kommer at domstolene har ft,lt frihet ttl A bestemme om det ei grunn til A opphev eller revidere en urimelig konffakt. De <kan> opphevellerjustere kontrakten, star det i $ 36' Det vil si avhengig av hva domstolene finner grunn til i det enkelte tilfellet. Som nevnt i kap. 6.40, flyter imidletid kan-skjonnet si sterkt over i urimelighetsskjpnnet at for praktiske formal har det lite for seg 6 identifisere hvilke deler av domstolsvurderingene som knytter seg til urimelighetsbedommelsen, og hvilke som handler om hvor hensiktsmessig domstolene finner bruken av $ 36 i den enkelte sak' Avtaleloven $ 36 bpr ikke utelukkende ses som en bestemmelse som retter seg til domstolene. Vel sa viktig er den preventive funksjonen. Bflde neringsdrivende, forbrukere og andre privafolk skal bli klar over at urimelige konffakter ikke kan inngis. Det forebygger rettskonflikter, og det sparer domstolene for fl mfltte foreta en urimelighetsbedpmmelse som partene burde ha foretatt fpr de inngikk kontrakten, eller som de burde ha tatt nir endrede forhold gj$r en rimelig kontrakt urimelig. Avtaleloven $ 36 kan derfor sies 6 ha satt en ny standard for hva som er akseptabel kontraktsbruk i samfunnet' Siden avtaleloven $ 36 favner vidt, har den mye til felles med sflkalte sekkebestemmelser. Forskjellen er at mens sekkebestemmelse supplerer spesifikke regler, og skal fange opp tilfeller som faller utenfor spesialreglene, forutsetter ikke avtaleloven $ 36 at det eksisterer andre regler om urimelighet. Den dekker feltet alene. En riktigere karakteristikk er generalklausul'betegnelsen generalklausul passer godt fordi $ 36 gir anvisning pi en generell og bred rettsanvendelsesvurdering, samtidig som den avspeiler en grunntanke i modeme kontraktsrett. Jeg kommer tilbake til bestemmelsen innhold under synsvinkelen kontraktsrevisjon, for det er p5 det feltet $ 36 har storst betydning. Det skal kanskje mindre til for 6 ffl lempet en kontrakt enn for 6 ffl satt den helt til side.

8 360 KAP. 21 SPESIELLE METODESPORSMAL I PRIVATRETT- INTRODUKSJON En regel som ligner pfl avtaleloven $ 36, er markedsf6ringsloven av nr.4'7 $9 a. Forskjellen er at $ 9 a gir forvaltningsmyndigheter, Forbrukerombudet og Mar-. kedsr6det, administrativt rilsyn med at neringsdrivende ikke bruker kontraktsvilkir som er urimelige overfor forbrukere. Denne delen av samfunnskontrollen supplerer domstolskontrollen. Den gj6r at forbrukere slipper e ge til rettssak om kontraktsvilk6r som blir lgst pi generelt plan gjerurom offentlig saksbehandling. Forbrukerombudet forhandler med Norges Bilbransjeforbund om bransjens rett til A kreve prisforhpyelse i tiden mellom kjopet og bilens ankomst til Norge, med Reisebransjeforeningen om turoperatorenes rett til 6 annullere selskapsreiser uten kompensasjon, med bankene om retten til e frifi e heve renten pi lopende lin, og mye mer. Markedsfpringsloven $ 9 a likevel pa ingen mite domstolskontrollen. Dels nir ikke forbrukermyndighetene bestandig fram overfor naringsdrivende, dels er det bare generell urimelighet som kan avbgtes administrativt. Forbrukermyndighetene kan ikke sette til side kontraktsvilkir i den enkelte sak, de kan gi forbud mot fl bruke kontraktsvilkiret, markedsfgringsloven g 12 annet punktum. Individuell urimelighet mi derimot hindteres domstolsveien. Endelig rekker avtaleloven $ 36 videre fordi den ikke er innskrenket til forbrukerforhold. Trass i at bide avtaleloven $ 36 og markedsforingsloven $ 9 a gir anvisning pa en urimelighetskontroll, avviker bedpmmelsesesmatenoe. Det kornmer blant annet av at forbrukermyndighetene retter sokelyset mot kontraktstypen eller mot kontraksklausulen i sin alminnelighet, mens domstolene underspker om kontrakten er blitt urimelig i det konkrete tilfellet. Det er en av grunnene til at forbrukermyndighetene antakelig stillerkravene til urimelighet noe lavere enn det domstolene gjor. 2l.23 Kontraktsrevisj on Et fjerde kontraktsrettslig prinsipp dreier seg om adgangen il e fe endfet eller lempet en kontrakt. Utgangspunktet hal tradisjonelt vert at det skal svaert mye til for i fajustert kontrakter. En part kan angre pfl det han eller hun har gjort, men kan naturligvis ikke gi fra avtalen bare fordi den viser seg a bli mindre fordelaktig enn parten hadde regnet med. Da ville det ikke ha blitt mye tilbake av prinsippet om at avtaler skal holdes. Leren om bristende forutsetninger har gitt visse Spninger, for vel skal avtaler holdes, men det far vere grenser, Lemping mfl godtas ner en storstreik rammer en bransje, nir leveranddren i utlandet blir avskaret fra 6levere pi grunn av krig, og se videre. Avtaleloven $ 36 som kontraktslempingsregel I vire dager gir retten til 6lempe kontrakter lenger enn for. Laren om bristende forutsetninger er i det store og hele blitt oppslukt av avtaleloven $ 36. Samtidig er gfensene blitt flyttet med avtaleloven $ 36. Blir et kontraktsforhold urimelig pe grunn av omstendigheter som inntraff etter at kontrakten ble inngitt, kan kontrakten <helt eller delvis settes til side> eller <endres>. $ 36 far med det en dobbeltfunksjon. Den virker som ugyldighetsregel. Det vil si at den rammer kontrakter som alt var urimelige da de ble sluttet. I tillegg fungerer S 36 som en lempingsregel for kontrakter som det ikke var noe i si pfl da de ble inngfltt, men hvor kontraktsforpliktelsene er blitt ekstra tyngende eller kontraktsrettishetene spesielt lite verdt. M: lik au qlr Lempi kontrc rett ut ledd). $3 det va kunne s.295 nr. l, r bruke motsa Avtak Lemp (..og c Peris Peris trakni LeienI i lys av atde at urim kelt el e iere men fo "s n 0! e si b Rette girde Ogs re

9 x)\ KAp. 21 SpSStgLLB METoDESpoRSMAL I PRIVATRETT - INTRoDUKSJoN 36r ' le-l nr. -17 dct og \larrn\r.rilkar ltr.ripplerer rn\t.rilkar lcnrmbudet Fitrrtxrvelse lfan om turkrlerr om plor en 9 a "\,tnrlermvnru unmeligroc trl side rll.lret. mard hlndteres ar.l.renket til rrnrne pa en l.rnttst a\ al lrel'.klausun unmelig i ra\r'lig stil- :ndret eller s\ ert mye r har gjort, bli mindre nle tilbake lnrnger har n\ r. Lemn r ullandet Dfrl bristen- $ i6. SamrLl.iorhold rn ble inn- ;. :i -i6 far l- Det vil si trllegg funtisipada gende eller Markedsf6ringsloven $ 9 a er etter sitt innhold ingen lempingsregel. I praksis kan den likevel komme til i virke slik. Dels justerer nreringsdrivende kanskje sine klausuler for A unngi et forbudsvedtak i Markedsridet. Dels vil sikalte <agreed documents> ofte bli gjort gjeldende b6de for nye og l6pende kontrakter. Lempingssiden av $ 36 er i dag den viktigste. Den forskyver ryngdepunktet i kontrollen fra inngielsen av avtalen til oppfyllelsestidspunktet. Paragrafen sier rett ut at det skal tas hensyn <ogse til senere inntrfldte forhold> ($ 36 annet ledd). $ 36 f&r derfor spesiell betydning for langtidskontrakter. To eksempler p6 det var Rpstad- og Skjelsvikdommene, der Hpyesterett kom til at en tomteleie kunne oppjusteres p6 grunn av meget sterkt prisfall (Rt s.276, Rt s. 295). Se om dommene, kap. l6.32.legg for pvrig merke til avtaleloven $ 37 nr. 1, som setter en grense for adgangen til 6 forhgye vederlag til skade for forbrukeren i standardkontraktsforhold. Andre ganger virker urimelighet den motsatte veien. Vederlaget er blitt pifallende hpyt pfl grunn av utviklingen. Avtaleloven $ 36 gir anledning til fl justere begge veier. Lemping kan gjores pi grunnlag av alt som fir en kontrakt dl e bh urimelig (<og omstendighetene for 6vrig>). Periscopusdommen Periscopusdommen viser at endringer utenfor det konkrete kontraktsforholdet kan tas i betrakning. Dommen glaldt adgangen til d ske husleier etter at en ny eier overtok en bygard. Leien hadde sakket akterut iforhold til pris- og boligutviklingen, men den lave leien matte ses i lys av at leietaker,ne 0pprinnelig hadde finansiert store deler av garden m0t a fa sikkerhet for at de kunne sitte med leilighetene uten risiko for leieforhsyelser. Denne siden av saken viser at unmelighetsbedommelsen md skje under ett {or en kontrakt. Det nytter ikke i lssrivet enkelt element. Det er likevel ikke akkurat dette som interesserer 0ss na. Det er at den nye gardeieren hadde skaffet seg girden til en klar underpris. Han var godt kjent med leiekontraktene, men f0rlangte likevel leien satt kraftig 0pp. H0yesterett sa at domstolene "skal foreta en bred, konkrel vurdering av alle sider ved avtaleforholdet - sl ik det var ved avtaleinngielsen 0g slik det senere kan ha utviklel seg. Loven viser ogs6 utlrykkelig til "partens stilling", og noen forutsetning om at det sistnevnte kriterium bare sikter til partens stilling ved avtaleinngielsen, er ikke kommet til uttrykk i lovteksten. Etter min mening vill en slik begrensning i det som skal vare g runlaget for rime lighetsvurderingen etter $ 36, ikke alltid stemme godt me de hensyn bestemme lsen skal vareta. " Retten fant at hvis den skulle vare nodtil a se bort fra hvordan den ntle eieren haddervervet garden 0g 0mstendighetene rundt anskaffelsen,.ville det vare ensbetydende med at selskapet.. ville fi bide i pose og sekk. Det ville vare et resultat som jeg vanskellg kan godta" (Rt s. 500, side 511 i dommen) Ogsi ny lovgivning kan stille en kontrakt i annet lys enn fpr.

10 KIp. 2I SPESIELLE METODESPoRsMAI- I PRIVATRETT - INTRODUKSJON Bergridveiendommen En dame pd 89 dr med tidsbegrenset leiekontrakt ble sagt opp da kontrakten utlop. Hun hadde "en kvalifisert forventning om forlengelse, skapt ved uteleierens forhold", sa Hoyesterett. Retten fant at "tungtveiende hensyn taler for lempning, mens det pi den annen srs er tale om en profesjonell utleier, som utelukkende skal disponere leiligheten som formuesobjekt.. Husleielovens bestemmelser til vern for leietakeren utelukket ikke vernet i avtaleloven S 36. "A innta et slikt absolutt standpunkt i forhold til avtalelovens g 36, harmonerer etter mitt syn ikke si godt med rettsutvi kl i ngen i ti lknytn ing til boligforhold. Jeg viser ti I nyere lovg ivn ing blant annet om festeforhold og tvangsfullbyrdelse, som viser den store vekt lovgiver legger pi sosiale hensyn pi dette omrddet. Denne utuiklirlg bsr etter min mening tillegges betydning ogsi for det sporsmil vi har for oss. Dette ser jeg i sammenheng med at avtalelovens g 36 tar sikte pd d fange opp utviklingen i synet pa hva som er urimelig" (Rt. i 991 s. j 47, s. I 52 i dommen). Dommen viser videre at sosiale hensyn er en faktor som influerer pi bed6mmelsen etter avtaleloven $ 36. Det gjelder spesielt ved kontrakter om boliger og andre situasjoner hvor parten vil kunne utsettes for et betydelig velferdstap. Videre fant retten at det "mi... ogsd legges vekt pi den helt spesielle betydning leiligheten har for A pd grunn av hennes sykdom. Jeg viser her til legeerklaringen gjengiil tidligere.. I legeerklaringen sto det blant annet at personer som A $innssve kket kausjonistdommen En mor med sinnsforstyrrelser hadde stilt sin leilighet som sikkerhet for et 16n s0m s0nnen hadde tatt opp for d kjope leilighet til seg og sin samboer. Det var usikkert om sinnslidelsen vararsak til m0rens disposisjon. Derfor kom hun ikke fri ettereglene om sinnssyk motivering. Samtidig var hennes vurderingsevne klart svekket da hun stilte leiligheten som sikkerhet. Saken tydet ogsi pd at hun bar pd skyldfolelse for 6 ha sviktet barna. Retten fant at -.'"en alvorlig sinnslidelse kan... vare et mqment i vurderingen av 0m en avtaler urimelig eller i strid med god forretningsskikk i de tilfelleidet kan vare tvii om sinnslidelsen har pivirket disposi sjonen". "har en klart svekket evne til I kunne tilpasse seg nye situasjoner og nye miljoer. De er i sterkere grad enn andre avhengig et stabilt miljog en forutsigbar ytre situasjon. Hvis A skulle bli nodt til i forlate sin nivarende bolig, ville delte kunne ha meget negative konsekvenser for hennes fremtidige psykisk funksjonsevne, 0g det vil da kunne by pd alvorlige problemer d fd til en ny sosial tilpasning for henne, slik at hun fortsatt skulle kunne vare i stand til d bo for seg selv utenfor institusjon" (Rt s. 1540, sjde i dommen). Tilsvarende sosiale tankegang kan ikke ventes i kommersielle forhold. Da blir milestokken en annen. lloradommen "Jeg forutsetter da at leiekontrakten er inngdtt mellom jevnbyrdige forretningsparter og at leien i utgangspunktet ikker urimelig. Det er i den slags tilfelle naturlig i se det slik at hver av panene ta risikoen for hvordan forholdene vil utvikle seg i lopet av kontraktstiden, pa samme mite som ved andre lonetningsavtaler. Noe annet ville skape usikkerhet i fonetningslivet" (Rt s. 39, side 43 i dommen). Avtaler r en part rn men hell, sinnssve vanlig fo taleloven tolkes til Urime har med i mark, de: pantoblig med bank per pfl gir motsatte I et pressm esterett fa pressmid s Det er r En kontra sjon. Karz generelle side 296) Men fl ger bred og m terett gaft Rettsprak hvem son sterke sos eller illoja nen er. - KoNrRori "r"* 2. Hva inn kontrak 3. Hva er I 4. Hvilke r 5. Hva er I 6. Hva er d 7. Hvaer I pingsre + '

11 KAp. 2l SpEsrs,LI-E METoDESPORSMAL I PRTvATRETT - INrRooursloN r --- ladde I -rr, :Sit toll. r r l; cr illp --:::: ekt' b:.=^ S 36. Y--:,'"ikke i'i,: : a^: annel l;::::-gnsyn tr ::::3gfsmal r.---- ^^^,,t C 3 :: -PP utr pi bedomr (rr boliger r elic'rdstap. F::- Sgnnen n s --siidelsen S.. -Ciivering.. :..:'let. sar -' -: g eller i r :':. '<et dispol;'---?v hennes f ::.- slerkere s r :'.-: bli nodt It -:.:''ll ngnngs 2]l'.' "y S0Sial B; r:, -lenfor inrhold. Da blir 3{.' -l at lelen i I 3' -, ' a' Parlene it^ ^^m :c : dle JUI ll ' :' '134 s. 38, Avtaler mellom to privatpersoner blir et mellomtilfelle. Bedommelsen av hva en part ma fofutse og brere riskoen for, blir mindre streng enn i forretningslivet, men heller ikke si forstflelsesfull som n6r en q/pisk svak kontraktspart som en sinnssvekket kausjonist stir overfor en profesjonell finansinstitusjon' Stir en vanlig forbruker pi den ene siden og en neringsdrivende p5 den annen' sier avtaleloven $ 37 nr. 3 at <Ved tvil om tolkingen av et avtalevilkar, skal vilkiret tolkes til fordel for forbrukeren>. Urimelighetsbed6mmelsen tar videre farge av hvor gode hensikter en part har med 6 motsette seg kontraktsrevisjon. nevner et tilfelle fra Danmark, der en firma som leide lokaler i en bygird, motsatte seg 6 skifte ut sin pantobligasjon i garden med en bankgaranti. Firmaet ville komme like bra ut med bankgarantien, mens pantobligasjonen p6 sin side ville legge en klar demper pfl gardeierens muligheter til fl dele opp glrden i eierseksjoner. Nflr firmaet motsatie seg ombyttingen, var det nettopp av den grunn. Det gnsket A beholde et pressmiddet p6 gflrdeieren for et annet krav som det mente fl ha. Dansk hoyestefett fant at det ikke var lojal opptreden. Firmaet s6kte a bevare et urimelig pressmiddel. Derfor lempet retten kontrakten (Hagstr6m, Lov og Rett 1994 s ). Det er vanlig 6 si at mangel p6 rimelighet ikke er nok til i justere kontrakten' En kontrakt skal virkelig bli urimelig for endrete forhold gir grunnlag for revisjon. Karakteristikken stemmer godt med signalet i Selsbakkdommen (<denne generelle bestemmelse er forutsatt brukt med varsomhet>, Rt s. 284, se 'io.zqo).typiskeforretningskontrakterharvartbedomtpfldennemflten. Men i generalisere derfra kan gi deg overraskelser, ettersom $ 36 er fleksibel, bred og med et klart dynamisk element. Iallfall p6 enkelte omrader har H6yesterett gatt lenger i 6 revidere kontrakter enn det rettsteorien har gitt inn for. Rettspiaksis viser klart og tydelig at urimelighetsbedommelsen varierer med hvem som er kontraktsparter, hvordan balansen og styrkeforholdet er, hvor sterke sosiale og samfunnsmessige grunner som gjor seg gjeldende, hvor lojal eller illojal partenes framferd er, og hvor risikofylt eller spekulativ transaksjonen er. KoNTRoLLSPoRSMAL ril KAP. 2l 1. Hva er forskjellen p6 en metoderegel og et kontraktsrettslig prinsipp? 2. ]Hvainnebarer kontraktsfrihetens prinipp, og hvilke hovedbegrensninger i kontraktsfrihet inneholder norsk rett? 3. Hva er forskjellen pi deklaratorisk og preseptorisk lov? 4. Hvilke skjonn og skjonnselementer bestfrr avtaleloven $ 36 av? 5. Hva er hovedforskjellen pi avtaleloven $ 33 og avtaleloven $ 36? 6. Hva er den viktigste likheten mellom avtaleloven $ 33 og avtaleloven $ 36? 7. Hva er forskjellene pi avtaleloven $ 36 som ugyldighetsregel og som lempingsregel?

Forhandlinger teori anvendt på et case Studentarbeid i APL306

Forhandlinger teori anvendt på et case Studentarbeid i APL306 ILP - UMB Forhandlinger teori anvendt på et case Studentarbeid i APL306 Berit Helene Handeland Høsten 2009 Forhandling i en alminnelig kontekst i fagområdet jordskifte. Det brukte caset er like mye oppdiktet

Detaljer

Likes, jus og etikk i sosiale medier

Likes, jus og etikk i sosiale medier Likes, jus og etikk i sosiale medier LIKES, JUS OG ETIKK i sosiale medier Forord side 03 Hvor mange «likes» for at sjefen er en dust? side 04 Administrerende direktør Anne-Kari Bratten, Spekter Sosial

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

Kapittel 1: Politiavhør

Kapittel 1: Politiavhør Politiavhør Kapittel 1: Politiavhør Denne boken handler mest om hva som skjer under soningen, men vi mener det også er viktig å si noe om det som skjer før soningen starter. Denne første delen vil derfor

Detaljer

Erik Boe. Offentlighetsprinsippet i en ny tid

Erik Boe. Offentlighetsprinsippet i en ny tid Erik Boe Offentlighetsprinsippet i en ny tid Offentlighetsprinsippet i en ny tid Av professor dr. juris Erik Boe, Norge Sett i utviklingsperspektiv, kan dagens lov om offentlighet i forvaltningen ses som

Detaljer

Samarbeid mellom konkurranse- og forbrukermyndighetene

Samarbeid mellom konkurranse- og forbrukermyndighetene Samarbeid mellom konkurranse- og forbrukermyndighetene - anbefalinger om fremtidig samarbeid mellom Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Konkurransetilsynet INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 FORBRUKERPOLITIKK

Detaljer

Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender

Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender Den juridiske rammen for yrkesutøvelsen Av vernepleier og jurist Wenche Natland Dahlen Innledning Et kjennetegn ved velferdsstaten er at den ivaretar

Detaljer

Arbeidsgivers adgang til å innskrenke utvelgelseskretsen ved nedbemanninger. av Ida Lejon

Arbeidsgivers adgang til å innskrenke utvelgelseskretsen ved nedbemanninger. av Ida Lejon Arbeidsgivers adgang til å innskrenke utvelgelseskretsen ved nedbemanninger av Ida Lejon Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren 2009 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvor uavhengige er vi egentlig?

Hvor uavhengige er vi egentlig? Hvor uavhengige er vi egentlig? Rapport om redaksjonell uavhengighet i Fagpressen Basert på spørreundersøkelse blant journalister, redaktører og utgivere September 2014 Analyse av Nils Øy 1 Forord Til

Detaljer

Samliv i lys av Bibelen Veiledning om aktuelle spørsmål knyttet til ekteskap, samboerskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt samliv

Samliv i lys av Bibelen Veiledning om aktuelle spørsmål knyttet til ekteskap, samboerskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt samliv Samliv i lys av Bibelen Veiledning om aktuelle spørsmål knyttet til ekteskap, samboerskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt samliv Godkjent i NLMs hovedstyre 2. desember 2011 1 Innhold Innledning s 3

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen : FORORD Dette er en innføring i etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen. Her presenteres et utvalg av innsikter, begreper, figurer og verktøy

Detaljer

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner Tekst: Bennedichte C. R. Olsen og Marit O. Grefberg Illustrasjoner: Eldbjørg Ribe Formgivning: Statens trykning Sats og trykk: Melsom

Detaljer

VEILEDER I GOD FORRETNINGSSKIKK OG SAMFUNNSANSVAR

VEILEDER I GOD FORRETNINGSSKIKK OG SAMFUNNSANSVAR RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING VEILEDER I GOD FORRETNINGSSKIKK OG SAMFUNNSANSVAR Innhold FORORD / Innledning 4 Del I: FORSLAG TIL Bruk av veilederen 7 Hvordan starte arbeidet i egen bedrift? 7 Del II:

Detaljer

HUSLEIERETT. Husleierett 1

HUSLEIERETT. Husleierett 1 HUSLEIERETT Husleierett 1 2 Husleierett Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - oktober 2012 Forside Trond Angeltveit Kommunikasjonsavdelingen, UiB 2000

Detaljer

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre

Detaljer

Arbeidsrett og styringsrett et perspektiv*

Arbeidsrett og styringsrett et perspektiv* Arbeidsrett og styringsrett et perspektiv* Av Stein Evju + Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Arbeidsrettens basis. Det avhengige lønnsarbeid... 4 2.1 Arbeidsrett som disiplin; røttene... 4 2.2 Arbeidsavtalen

Detaljer

PLENUMSDOMMENE OM DOMSTOLSPRØVING: KAN BARNETS BESTE INTERESSER VÆRE UNDERLAGT FORVALTNINGENS FRIE SKJØNN?

PLENUMSDOMMENE OM DOMSTOLSPRØVING: KAN BARNETS BESTE INTERESSER VÆRE UNDERLAGT FORVALTNINGENS FRIE SKJØNN? Jussens Venner vol. 48, s. 287 319 PLENUMSDOMMENE OM DOMSTOLSPRØVING: KAN BARNETS BESTE INTERESSER VÆRE UNDERLAGT FORVALTNINGENS FRIE SKJØNN? Av professor dr. juris Terje Einarsen Terje Einarsen (f. 1960)

Detaljer

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien 4 Forord 5 Viktige begreper i debatten om tvang 8 Tvang og menneskeverd 10 Snakk til meg! 12 Dobbeltdiagnoser Bruker vi mer tvang overfor det vi

Detaljer

Etikk, Etikker og. Etikk i SINTEF

Etikk, Etikker og. Etikk i SINTEF Om Etikk, Etikker og Etikk i SINTEF Tore Gimse, ledersamlingen SINTEF, februar 2006 Tor Hoff, Himmelsten, monotypi 1973 1 Etikk Riktig eller galt? 2 + 2 = 4 og 4 2 = 2? 3 + 3 = 6 og 6 3 = 2? Vi trenger

Detaljer

Finansnæringens Autorisasjonsordninger GOD RÅDGIVNINGSSKIKK. Kommentarhefte

Finansnæringens Autorisasjonsordninger GOD RÅDGIVNINGSSKIKK. Kommentarhefte Finansnæringens Autorisasjonsordninger GOD RÅDGIVNINGSSKIKK Kommentarhefte : INNHOLD Side FORORD 3 Hvem reglene gjelder for 3 Åndsverksloven 3 Innspill til forbedringer 3 DEL 1 OM GOD RÅDGIVNINGSSKIKK

Detaljer

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction KANDIDATNUMMER: 427 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Bacheloroppgave Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction Innleveringsdato: 26.05.2011

Detaljer

Far og barn. Advokat Øivind Østberg, Norge

Far og barn. Advokat Øivind Østberg, Norge Far og barn Advokat Øivind Østberg, Norge Internasjonalt har diskusjonen om fedres rettigheter og plikter fått stor oppmerksomhet. En problemstilling som har blitt diskutert er om fedre regelmessig kommer

Detaljer

De nordiske høyesterettene som konstitusjonsdomstoler: Noen nyere utviklingslinjer i Norges Høyesterett

De nordiske høyesterettene som konstitusjonsdomstoler: Noen nyere utviklingslinjer i Norges Høyesterett Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen, Norges Høyesterett De nordiske høyesterettene som konstitusjonsdomstoler: Noen nyere utviklingslinjer i Norges Høyesterett Nordisk høyesterettsdommerseminar,

Detaljer

EF-rettens prinsipp om direktivers direkte virkning og det norske presumsjonsprinsippet.

EF-rettens prinsipp om direktivers direkte virkning og det norske presumsjonsprinsippet. EF-rettens prinsipp om direktivers direkte virkning og det norske presumsjonsprinsippet. av Marit Sevaldsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Våren

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler

Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler En utredning avgitt til Justisdepartementet 02.03.2012 v/ professor Erling Johannes Husabø og postdoktor

Detaljer

FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER -

FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER - FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER - 1 FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss. Brosjyren er ment som en lettfattelig innføring i regelverket om forliksrådet.

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer