Forfatter: Trude Boldermo Prosjektleder PROSJEKT: PSYKISKE LIDELSER 2004/3/0031 SPILLEAVHENGIGHET I NORD BLÅ KORS NORGE

Transkript

1 PROSJEKT: PSYKISKE LIDELSER 2004/3/0031 SPILLEAVHENGIGHET I NORD BLÅ KORS NORGE Forfatter: Trude Boldermo Prosjektleder Medforfatter: Boy Gunnar Moe Greve psykolog --- Spilleavhengighet i Nord, UNN Ruspoliklinikken, Tromsø --- 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE: Forord 3 Sammendrag 3 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETTING 1.1. Bakgrunn for prosjektet Hva er gjort tidligere Prosjektets tema Hvilke spørsmål ønskes besvart Hvilke aktiviteter ble gjennomført Hvilken omgang og begrensninger har prosjektet Problemstillinger Målsettinger med prosjektet Målgruppe Finansiering 5 2. PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE 2.1. Praktisk gjennomføring Metoder som ble benyttet Samarbeid med frivillige organisasjoner Hva er gjort i f.h. til opprinnelig plan/hva er ikke gjort Endringer av målsettinger/delmålsettinger Endringer i aktivitetsnivå, målgruppe, progresjon 8 3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING 3.1. Resultatene Statistikk/tabeller Hva ble funnet ut? Hva ble svaret på problemstillingen? Spillefrekvens før og etter behandling Virker gruppe behandling? - En statistisk analyse av behandlingseffekten til Tromsø-modellen Måloppnåelse i fht oppsatte mål Hvilken nytte har prosjektet hatt for de ulike aktører Hvilke erfaringer er gjort gjennom prosjektet? OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER 4.1. Konkret, hva skal gjøres videre. Skal prosjektet forankres i egen organisasjon? 17 Litteratur/kildehenvisninger 18 2

3 SLUTTRAPPORT SPILLEAVHENGIGHET I NORD FORORD Prosjektet Spilleavhengighet i Nord hadde en varighet på to år, fra 2005 til Prosjektet hadde en lønnet 100 % stilling, prosjektleder Trude Boldermo. I tillegg gikk UNN Rusavdelingen inn med bistand fra egne ansatte; psykolog Boy Gunnar Moe Greve i 20 % og kontormedarbeider Judith Christensen i ca 7 %. Omfanget har vært spillere fra Troms og Finnmark, med tilbud om gruppebehandling og enkelte individuelle behandlinger. Vi har samarbeidet pr tlf., mail og live med førstelinjetjenesten i kommuner i Troms og Finnmark, med PTS (Pårørendeforeningen for spilleavhengige). Vi vil takke til Helse og Rehabilitering, Norge, som gjorde det mulig å gjennomføre prosjektet. Vi vil takke Blå Kors Norge for deres samarbeidet for å kunne starte opp prosjektet. Vi vil også takke Blå Kors Oslo for deres faglige bidrag i oppstarten, og for vår hospitering ved klinikken i Storgt. Det samme til SIHF Innlandet for hospitering. Takk til Hjelpelinjen som har videreformidlet spillere til behandling, til Spilleforeningen med mange interessante innlegg og innspill på Spilleproblemer@yahoogroups. Vi vil takke spesielt til PTS Pårørende grupper til spilleavhengige og Lill Tove Bergmo som alltid har sagt ja til våre forespørsler om å delta på gruppemøter, og for deres perspektiv på pårørende. SAMMENDRAG Denne rapporten er i all hovedsak skrevet av prosjektleder Trude Boldermo, bortsett fra kap Virker gruppebehandling? som er skrevet av psykolog Boy Gunnar Moe Greve. Rapporten gir en beskrivelse av bakgrunnen for oppstarten av prosjektet, om gjennomføringen og målsettingen av prosjektet. Kapittel 2 omhandler metoder som ble benyttet i behandling, hvilke endringer som ble gjort. I kapittel 3 ser vi på resultater av kartlegginger vi foretok og vi drøfter om behandling nytter. Vi håper rapporten kan være til glede og nytte for andre aktører, enten det er ansatte som jobber med problematikken, frivillige organisasjoner eller andre interesserte. 3

4 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET / MÅLSETTING 1.1.Bakgrunnen for prosjektet Spilleavhengighet har økt i omfang på landsbasis de siste årene. Fra rundt år 2000 ble det satt ut nye pengespillautomater som viste seg å være langt mer aggressive (kunne putte på 200 kr. sedler, kunne vinne større beløp, pengene gikk fortere unna) og avhengighetsskapende enn tidligere automater. Flere og flere instanser ble oppmerksomme på problematikken og startet opp poliklinisk behandling til spilleavhengige. Dette gjaldt det offentlige (ruspoliklinikker/dpser) eller på privat basis (enkeltpersoner). Noen selvhjelpsgrupper ble også opprettet. I Nord-Norge fantes ikke behandlingstilbud til spilleavhengige, selv om behovet var tilstede. Pårørendeforeningen til spilleavhengige (Lyngen) startet opp i ca år 2000, og belyste gjennom media og andre kanaler behov for behandlingstilbud. Også en privatperson hadde kurs for enkelte individer. Ut fra dette ble tanken lansert om å starte opp et prosjekt for Troms og Finnmark, der behandling, veiledning og hjelp til oppstart for andre var tema. Og i 2004 ble det sendt søknad til Helse og Rehabilitering om midler til oppstart av behandling m.m. fra Blå Kors Norge i samarbeid med UNN Rusavdelingen. 1.2.Hva er gjort tidligere Ved Rustiltakene i Troms (i dag UNN Rusavdelingen) hadde man over tid hatt mange forespørsler etter behandlingstilbud til spilleavhengige. Det ble høsten 2003 etablert et tilbud på forsøksbasis. Etter avvikling av dette tilbudet har det vist seg fortsatt stort behov for behandlingstilbud i landsdelen, men det var ikke mulig for Rustiltakene i Troms å finne økonomiske midler og personalressurser til videreføring. 1.3.Prosjektets tema Prosjektets navn: Spilleavhengighet i Nord. Formålet var å etablere behandlingstilbud til spilleavhengige, etablere oppfølgingsgruppe, kartlegge omfang, etablere nettverk, kunne gi veiledning, samarbeide med frivillige organisasjoner, spre kunnskap. 1.4.Hvilke spørsmål ønskes besvart Gjennom prosjektet Spilleavhengighet i Nord var det ønskelig å kartlegge omfanget av spillelidelser, av behandlingsbehovet og hvor stort informasjonsbehovet om spill var hjelpeapparatet. Det var også ønskelig å se nærmere på behandlingen, om behandling nytter og hvilke metoder som var best egnet. 1.5.Hvilke aktiviteter ble gjennomført Vi vil i kap. 2 beskrive mer grundig om prosjektets gjennomføring. I korte trekk ble følgende tiltak gjennomført: informasjon til 1. linjen om spilleavhengighet og om prosjektet behandling av spilleavhengige oppfølging av de som har vært i behandling samarbeid med PTS (Pårørendeforening til spilleavhengige) kurs for kommunale ansatte om spilleavhengighet egenutvikling, deltakelse på kurs og konferanser 4

5 1.6.Hvilken omgang og begrensninger har prosjektet Opprinnelig ble det i prosjektet søkt om fremdriftsplan på 3 år med én ansatt i 100% stilling i hele perioden og etter 2. året økning av staben på 20%. Det ble søkt om utvidete reisemidler fra 2. året. Prosjektet fikk innvilget en person i 100 % stilling i 2 år. Det ble ikke innvilget utvidelse av staben eller ekstra reisemidler. Dette har ført til noen begrensninger av prosjektet, som vi kommer tilbake til i kap. 2. Prosjektet har likevel i all hovedsak blitt gjennomført som planlagt. 1.7.Problemstillinger Hvilke problemstillinger var vi opptatt av ved oppstartet av prosjektet? Det var særlig tre problemstillinger vi satte i fokus: a) Vi ønsker å finne ut om frafallsprosenten var stor, og om antall spillefrie etter behandling var 70 %, som enkelte studier tilsier (Fekjær, 2002) b) Er det flere spilleavhengige i Nord Norge enn i landet for øvrig? Dette kunne belyses gjennom en kartlegging av omfanget. c) Kan vi måle endringer/bedringer av behandlingen? Vi ønsket å finne ut om behandlingen ga effekt. 1.8.Målsettinger med prosjektet Hovedmålsettingen med prosjektet var å etablere behandlingstilbud til spilleavhengige Etablere oppfølgingsgrupper for personer som har vært i behandling Kartlegge omfang av problemet i Troms og Finnmark Etablere nettverk og samarbeid med selvhjelpsgrupper, pårørendeforeninger og offentlige aktører som er i kontakt med målgruppa Spre kunnskap og kompetanse om spilleavhengighet til andre instanser i Troms og Finnmark Bidra til at nødvendige hjelpe- og behandlingstiltak videreføres av andre aktører på permanent basis etter prosjektets avslutning 1.9.Målgruppe I forhold til behandling: Voksne over 18 år med spillelidenskap. I forhold til informasjon: Behandlingsapparatet: spesielt førstelinjetjenesten. Pårørende Finansiering Spilleprosjektet Spilleavhengighet i Nord er i all hovedsak finansiert av Helse og Rehabilitering, Norge. I tillegg er prosjektet finansiert av egne midler, fra UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge). Prosjektet lønnet en stilling, prosjektleder Trude Boldermo. I tillegg valgte UNN Ruspoliklinikken å bruke av egne ressurser, 20% av psykologstillingen til psykolog Boy Gunnar Moe Greve. Dette ble gjort i hovedsak fordi det bør være to personer som driver gruppebehandling, men også fordi det psykologiske aspektet skulle ivaretas. Psykologen har godt kjennskap til kognitiv behandlingsmetode. 2005: Bevilget til prosjekt fra HR for 2005: Kr ,- Egenandel fra UNN/Sosialmedisinsk Senter for 2005: Ca. kr ,- 2006: Bevilget til prosjekt fra HR for 2006: Kr ,- Egenandel Fra UNN /Sosialmedisinsk Senter for 2006: Ca. kr ,- 5

6 2. PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE 2.1.Praktisk gjennomføring a) Hospitering, kurs o.a. Hospitering vedr. gruppebehandling, Hamar, HF Innlandet. 1 dag 1 person Hospitering vedr. gruppebehandling, Blå Kors Oslo. 1 dag 2 personer Nasjonale konferanser/kurs om spilleavhengighet og 2006, Hamar. 2 personer. Lokale konferanser arr. av Kompetansesenteret i N-N. Våren 2005 og høst Nettverkssamling for ansatte som jobber med spilleavhengige og Arr. Kompetansesenteret på Hamar. á 2 dager, 2 personer b) Forberedelser før oppstart Brev til alle kommunene i Troms og Finnmark med info og tilbud av gruppebehandling. Sendt alle sosialkontor, legekontor og spesialisthelsetjenester. Kontaktet media for spredning av informasjon om gruppeoppstart Hengt opp plakater i Tromsø Sentrum om behandlingstilbudet Alle spilleavhengige fikk tilbud om kartleggingstime hvor de fyller ut kartleggingsskjema (SOGS) og gis info om gruppebehandling c) Gruppebehandling Første gruppe startet Møte en gang pr uke á 3 timer. Andre gruppe oppstart Møte likedan som over. Tredje og fjerde gruppe med oppstart høsten 2005 Femte og sjette gruppe våren 2006, siste gruppe høsten 2006 Oppfølgingsgruppe startet opp senhøsten 2005 PTS deltok en gang på hver gruppe, der pårørende var invitert og pårørende var tema Tromsø kommune ved økonomikonsulent var invitert til å snakke om gjeld. Fulgte opp med avtaler for enkelte. d) Individuell behandling. Få henvendelser, ble gjennomført kun unntaksvis. Disse henvendelsene var todelt: der spiller selv ikke ville/torde delta i grupper og der foreldre ønsket råd/veil. vedr. deres barn. Dette gjaldt ca personer. e) Annet Vi var invitert til PTS (pårørendegruppe til spilleavhengige) for å fortelle om behandlingsopplegget til UNN, samt svare på spørsmål. Vi deltok på tre PTS møter Vi har hatt telefonisk kontakt med beh.inst. i Nord Norge som startet opp spillebehandling, samt ett møte med Mosjøen DPS. Hatt leserinnlegg i lokalavisa Nordlys (des.05) om spilleautomatene Sendt brev til Tromsøs ordfører Herman Kristoffersen der vi oppfordrer til å se på om kommunene skal gjøre noe med antall automater i kommunen. Des. 06 skulle vi arrangere dagskurs for førstelinjetjenester i Troms, ble avlyst/utsatt pga få påmeldinger. 2.2.Metoder som ble benyttet Hovedmålsettingen med prosjektet var å etablere behandlingsvirksomhet for spilleavhengige. Vi ønsket ikke å finne opp nye behandlingsmetoder eller prøve oss frem, men ville bruke metoder som allerede ble benyttet i behandling. Internasjonale 6

7 studier/forskning viser til at kognitiv behandling i gruppe gir best resultat. (Ladeoceur, ). Vi støttet oss på Behandling av spilleproblemer behandlingsveileder (Skjerve og Prescott 2003). Denne behandlingsmalen brukes i all hovedsak i Norge. Vi hospiterte ved Blå Kors i Oslo og ved SIHF Sanderud. Ruspoliklinikken i Tromsø valgte, med bakgrunn i ovennevnte, i hovedsak en kognitiv løsningsorientert behandlingsmodell. Gruppedeltakerne ble henvist fra Troms og Finnmark, enkelte fra Nordland, som fikk et tilbud om et gruppeprogram på 8 ganger á 3 timer over 10 uker. Etter behandling fikk alle tilbud om å delta i oppfølginsgrupper. Klientkartleggingsverktøy: Før gruppeoppstart og underveis i behandlingen brukte vi kartleggingsverktøy. Før gruppeoppstart: a) SOGS South Oaks Gamling Screen: brukt som diagnoseinstrument og til generell opplysning om bakgrunn, utdanning, antall år spilleproblemer, o.lign. b) Basisskjema: Registrering av klientopplysninger, mer utfyllende enn SOGS Etter gruppeoppstart: c) G-SAS Gambling Symptom Assessment Scale: Måler endringer i spillesymptomer (tanker, føleleser, handlinger). Utføres 2 ganger i løpet av behandlingen. d) GBQ Gamblers Beliefs Questionnaire: Måler kognitive feilslutninger. Behandlingsmetoder: Gruppebehandlingen var tredelt: a) Kartlegging og gjennomgang av aktuelle spillesituasjoner Gruppebehandlingen var strukturert og i hovedsak styrt av behandlerne. Hver gang ble deltakerne bedt om å si noe om spillesituasjoner og spilletanker siden forrige gang. Disse ble gjennomgått i detalj, for å få økt bevissthet rundt automatiske spilletanker. De skrev ned positiv/negative sider med og uten spill, de skulle skalere sin spilleavhengighet og sin målsetting på en skala fra 0-10 der 10 er 100 % spillefri. b) Teoretisk/praktisk undervisning. Vi gjennomgikk faser i spilleavhengighetsutvikling, hadde tema om tilfeldigheter ved spilling. c) Hjemmeoppgaver. Mellom hver samling skulle deltakerne observere seg selv og sin spilling, samt tenke og prøve ut hvordan de skulle unngå å spille. Vi fikk underveis gode tilbakemeldinger på metoden vi utførte behandlingen på. 2.3.Samarbeid med frivillige organisasjoner Samarbeid med PTS (Pårørendegrupper til spilleavhengige) Telefonisk kontakt da AG (Anonyme Gamblere) startet opp i Tromsø og Harstad. Noe samarbeid med Odin Kompetanse, Tromsø. 2.4.Hva er gjort i forhold til opprinnelig plan/ hva er ikke gjort Verden har beveget seg fort siden prosjektet ble planlagt og søknad om prosjektstilling ble sendt. I all hovedsak har vi gjennomført tiltak som opprinnelig planlagt i prosjektet, mens andre målsettinger/tiltak er håndtert og gjennomført av andre aktører: a) Nordnorsk kompetansesenter startet opp undervisning/skolering av ansatte i 1. og 2. linjetjenesten, hvor etablering av tilbud i Nord-Norge var hovedmålsetting. De hentet forleser psykolog Marianne Hansen fra Blå Kors Senter i Oslo. Således ble 7

8 målsettingen om skolering og etablering av tilbud til spilleavhengige i Nord Norge imøtekommet. Men ikke av dette prosjektet. b) Kartlegge spilleomfang i Nord Norge. Det er kommet ut to landsomfattende undersøkelser på spilleomfang i Norge, den ene i 2002, den andre høsten Sistenevnte undersøkelse tilsa omtrent personer med omfattende spilleproblemer i Norge. Vi hadde telefonisk kontakt med de som stod bak undersøkelsen (MMI), som mente tallene var representative for hele Norge, og at ingenting tyder på at spilleproblemer var høyere i nord enn i sør. De kunne se ulikheter ut fra forholdet tettsted/by, der hvor tettheten av automater var størst (byer), var forekomsten av spilleproblemer høyere. På en annen side er internett tilgjengelig over alt, ingen signifikante ulikheter på landsdel, by, bygd. c) Vi ville likevel foreta en undersøkelse i Nord, og formulerte brev og spørreskjema som skulle sendes alle 1. linjetjenester. Dette ville gi et bilde om personer som oppsøker 1. linjen for andre problemer, også hadde spilleproblematikk. Vi vurderte det som vanskelig å foreta en befolkningsundersøkelse, ut fra våre begrensede ressurser. Vi sendte forespørsel til Regional komité for medisinsk forskningsetikk i Nord Norge, Tromsø, om retningslinjer for gjennomføring. Etter en del brev frem og tilbake valgte vi å skrinlegge undersøkelsen, da de etter vår mening stilte for strenge kriterier til praktisk gjennomføring av undersøkelsen. Den ble for omfattende og byråkratisk. d) Behandling er gjennomført som planlagt. Vi har brukt en rekke kartleggingsskjemaer som alle har fylt ut. Dette gir et godt grunnlag for opplysninger om spillere og evaluering av behandling,. e) Samarbeid med andre aktører er gjennomført, både offentlige og private organisasjoner. 2.5.Endringer av målsettinger/delmålsettinger En av målsettingene var å skolere ansatte i Troms og Finnmark. Dette ble skrinlagt av to grunner: 1) Kompetansesenteret i Nord Norge igangsatte etterutdanning for samme målgruppe hvor tema var å kunne drive behandling av spilleavhengige. Etterutdanningen begynte samtidig som prosjektet startet opp. Førstelinjetjenesten og DPS er i Nord Norge var invitert. 2) Det ble søkt om midler for tre år og for flere stillinger utover den ene som ble ansatt. Dette ble ikke innvilget, og prosjektet har vært ledet av en person. 2.6.Endringer i aktivitetsnivå, målgruppe, progresjon Aktivitetsnivået har ikke vært like høyt som ønsket (jmf søknaden), men har vært jevnt høyt hele perioden. Målgruppen har vært personer over 18 år, men vi har fått henvendelser også fra foreldre med tenåringer med store spillelidelser. Dette har ikke vært pengespill, men nettbasert spill der ungdommen har spilt underholdningsspill á la WOW World of War Craft. Vi har da gitt rådgivning/veiledning til foreldrene, samt hatt noen samtaler med ungdommen tilstede. Vi har også gitt veil. til barnevernet vedr. ungdom og spill. Antall henvendelser har i perioder variert. Da spilleprosjektet var nyoppstartet, om det en rekke henvisninger. Også da det var mye avisskriving om spill våren 2006, fikk vi mange henvisninger, både vedr. pengeautomatspilling og nettspill. Våren 2006 hadde vi en gruppe på åtte personer, hvorav tre spilte på nett. Etter seddelforbudet på automater fra 1. juli 2006, har vi merket en markant nedgang i antall henvendelser høsten Det ble kjørt ordinær gruppebehandling denne høsten, og oppfølgingsgruppa fortsatte ut året. Da gruppen var ferdig til 1. nov., hadde vi for første gang for få henvisninger til å kunne starte opp en ny gruppe. De som ble henvist, fikk da tilbud om individuelle samtaler. 8

9 3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING 3.1.Resultatene. I dette kapittelet vil vi se nærmere på tallmaterialet vi har innhentet fra prosjektet. Vi har som tidligere nevnt, brukt en del kartleggingsinstrumenter. Noen av dem gir informasjon om demografiske data, andre om effekt av behandlingtilbudet. Antall henvisninger vedr. spill, totalt i prosjektperioden: 76 Antall personer som gjennomførte hele behandlingsprogrammet: 26 (34%) Antall oppmøte 3 ganger el. mer: 13 (17%) Møtte kun til første gruppemøte: 14 (18%) Ikke møtt til behandling/ikke ønsket behandling: 23 (30%) Oppsummert ser vi at 51 % av de som var henvist deltok i gruppebehandling, mens 48 % uteble eller valgte å ikke delta i gruppebehandling. Av 51 personer var 14 (27%) fra ikke-vestlige land, mens 37 (73%) kom fra Europa (Norge). Vi har i denne rapporten ikke sett på om det f. eks er ulike behandlingsresultater avhengig av fødeland. Vi vil nedenunder se på hvem det er som blir henvist (kjønn, inntekt, utdanning), om de har hatt spilleproblemer lenge og om deres psykiske helse. 3.2.Statistikk/tabeller N=70 på følgende statistikker. Tabell A. Antall henviste fra Troms og Finnmark i fordelt på kjønn og alder Kjønn/Alder år år år år år SUM MANN KVINNE SUM Antall henviste i prosent. Kjønn/Alder år år år år år SUM MANN 24,3 27,1 18,6 10,0 80,0 KVINNE 5,7 8,6 5,7 20,0 SUM 24,3 32,8 27,2 15,7 100,0 Kommentar: 80 % av henvisningene til UNN Ruspoliklinikken var menn, mot 20 % kvinner. De fleste menn er i alderen år (27,2 %), tett etterfulgt av aldersgruppen år (24,3 %), færrest i alderen over 50 år. De fleste kvinner som er henvist, er hovedsakelig i aldersgruppa år (8,6%). Hjelpelinjen ( for spilleavhengige hadde i % telefonhenvendelser 1 fra menn, 21 % fra kvinner (4% ukjent). På landsbasis (Hjelpelinjen) var gj.snittalderen for menn (2005) 35 år, for kvinner 42 år. Ved MMI sin befolkningsundersøkelse Undersøkelse om pengespill (2005), er kjønnsfordeling for risiko- og problemspillere 70 % menn og 30 % kvinner (n = 148). Nærmere 40 % av risiko- og problemspillere er i aldersgruppen år, dernest er aldersgruppen med 19 % problemspillere. 1 Hjelpelinjen registrerer antall henvendelser, ikke antall personer 9

10 SIRUS hadde en befolkningsundersøkelse i 2003 Pengespill og pengespillproblemer i Norge. 64 % av frekvente spillere (frekvente= siste året har spilt daglig (..) eller en til flere ganger i uka (SIRUS 2003:56) var menn, 36 % kvinner (n = 535). 37 % av frekvente spillere var i aldersgruppa år, også 37 % i aldersgruppa år. MMI (2005) sin befolkningsundersøkelse viser at spilleproblemer er høyest (40%) i den yngste aldersgruppe (15-24 år) mens SIRUS (2003) oppgir 14 % i samme aldersgruppe. Aldersfordeling ved Hjelpelinjen og ved UNN ligger i aldersgruppa 30 år og over, altså høyere enn hvor mange som iflg MMI oppgir er risiko- eller problemspillere. MMI sine resultater kan være et speilbilde av hvem i samfunnet som spiller mest og som er risikospillere, de yngst. Men henvisningene sier kanskje noe om hvem som har lavere terskel for å ta kontakt, nemlig den voksne befolkning. Dette kan være en utfordring hos hjelpeapparatet i fremtiden, hvordan nå den yngre aldersgruppe med spilleproblemer. Fig. 1. Antall henviste til UNN Ruspoliklinikken i prosent. N = ,0 100,0 80,0 60,0 40,0 MANN KVINNE SUM 20,0 0, år år år år år SUM Tabell B. Antall år spilleproblematikk fordelt på kjønn Kjønn/Ant. år probl 0-1 år 2-3 år 4-5 år 6-10 år 11 år + ukjent SUM MANN KVINNE SUM

11 Fig. 2. Antall år spilleproblemer i prosent. N = MANN KVINNE SUM år 2-3 år 4-5 år 6-10 år 11 år + ukjent Kommentar: 26 % av de som ble henvist har hatt spilleproblemer 2-3 år, 20 % av spillerne i 4-5 år, de fleste menn. Så mange som hver femte spiller (21 %) har hatt spilleproblemer i mer enn 6 år. Knapt ingen har tidligere vært i behandling tidligere. Det kunne vært interessant og sett om behandlingsresultatet avhenger av antall år med spilleproblemer. Vi har sett på behandlingsresultatet (se kap. 3.3.) i forhold til antall ganger de møtte til behandling, ikke i forhold til antall år spilleproblemer. Vi har her ikke funnet sammenlignbare tall fra andre undersøkelser. Tabell C. Spilleproblemer og psykisk helse. (Gjennomsnitt n = 50 ) Nei Ja Ukjent SUM Vært i psyk. beh.? Overveiet selvmord? Hatt rusprobl.? Noen i fam. spilleproblemer? (Vi har ikke fått opplysninger fra alle pasientene vedr. ovennevnte, tallene gir ikke godt nok bilde av psykisk helse o.a.) 11

12 Tabell 3. Psykisk helse, rus og spilleproblem i familien Vært i psyk. beh.? Overveiet selvmord? Hatt rusprobl.? Noen i fam. spillepr 5 0 Nei Ja Ukjent Kommentar: 47 % av de spurte (n = 51) oppgir at de har hatt psykiske problemer og hatt behandling for dette p.g.a. spill, mens 31 % oppgir å ikke ha psykiske problemer.. 40 % av de spurte (n = 47) har overveid eller prøvd selvmord. 23 % (n = 51) oppgir å ha/hatt rusproblem mens 56 % oppgir å ikke ha rusproblem. 25 % (n = 52) har familiemedlemmer med spilleproblemer, 48 % har det ikke. Det er altså færre pasienter med rusproblem enn med psykiske lidelser. Dette har nok direkte sammenheng med at spilling i seg selv medfører psykiske problemer, særlig er skamfølelse, depresjon og angst sterkt forekommende. Hans Olav Fekjær opplyser i Spillegalskap (2002) at 40 % av de som henvises for spilleproblemer har hatt alvorlige selvmordstanker (s. 49). Det er samme resultat som vi har kommet frem til. SIRUS rapporten opplyser at 23,5 % av frekventspillere (n = 529) har familie eller andre med spilleproblemer. Av de som er henvist til UNN, opplyser 25 % (n = 52) at de har familiemedlemmer med spilleproblemer. Funnene er jevnt over like, uavhengig om det er en befolkningsundersøkelse (SIRUS) eller antall henviste pasienter (UNN). Fig. D. Inntekt fordelt på utdanning 200' - Over SUM Utdanning/Inntekt Under 100' 100' - 200' 300' Ukjent Grunnskole (16%) Yrkessk./Videreg (43%) Høgsk./Univ (11%) Annet/Ukjent (31%) SUM (%) 9 (13) 16 (2) 14 (20) 13 ( 19) 18 (26) 70 (101%) 12

13 Fig. 4. Inntekt fordelt på utdanning Gr unnskol e Yr kessk./ Vider eg. Høgsk./ Univ. Annet/ Ukj ent 2 0 Under 100' 100' - 200' 200' - 300' Over Kommentar: Fordeling av inntekt er forholdsvis jevnt fordelt, de fleste som ble henvist til behandling hadde en årsinntekt mellom ,- (23 %). De aller fleste av spilleavhengige har videregårende utdanning (42 %), kun 11 % har høgskole eller universitetsutdannelse. Disse tallene er i tråd med andre studier. MMIs befolkningsundersøkelse har samme fordeling i inntekt og utdanning, de fleste med inntekt mellom ,- kr (38,8%) og med videregående skole (49,3%). Konklusjon: Av det tallmateriale vi hadde til rådighet gjennom prosjektperioden, sammenlignet med andre undersøkelser i Norge, ser vi at resultatene er jevnt over like. Dette gjelder henvisninger fordelt på kjønn (75/25), aldersgjennomsnittet for de med spilleproblemer (35 år), antall personer som har psykiske problemer i tillegg til spilleproblemer (40% med selvmordstanker) samt inntektsfordeling (lav) og utdanning (videregående). Dette forteller oss at den spilleavhengige fra Nord Norge er akkurat som befolkningen forøvrig i landet, ingen skiller seg ut. 3.3.Hva ble funnet ut? Hva ble svaret på problemstillingen? Spillefrekvens før og etter behandling Vi opplevde i hele prosjektperioden av frafallet var relativt stort. Dette er en kjent problemstilling også ved andre behandlingsinstanser. Vi valgte i forkant av hver gruppeoppstart å ta inn personer, slik at gruppa ikke skulle bli uforsvarlig liten. Ideell størrelse er 4-8 deltakere. Selv om vi tok inn personer, endte vi alltid opp med at 4-5 personer gjennomførte programmet. Kun én gruppe bestod av 7 personer alle gangene. Det henvises til at ca 70 % blir spillefri etter behandling. Ved Blå Kors senter i Oslo er omtrent ¾ spillefrie etter endt fullført behandling. (Fekjær 2002 s. 101) Vi ville se om dette resultatet gjaldt alle som ble henvist til behandling, eller de som har gjennomført behandling. Vi foretok en liten etterundersøkelse i fht alle som var henvist til behandling, der vi ba den enkelte svare på spørsmål om de er spillefri, spiller periodisk, har kontroll eller ikke. Vi sendte brev til 55 personer. 18 personer (33 %) svarte. Ca 10 av brevene kom i retur pga ukjent adresse. Svarprosenten er for lav til å gi et reelt bilde, men vi vil likevel legge 13

14 frem svarene i sin helhet. Av disse 18 personene har 11 personer har fullført behandlingen, dvs deltatt på alle gruppemøtene, resterende 7 har deltatt 3 ganger eller mer. Ingen av de som har møtt til behandling 1-2 ganger eller ikke møtt overhodet, svarte på undersøkelsen. Av 18 personer, svarer 12 (67 %) at de her helt spillefri. 5 personer (28 %) spiller mindre enn før og har kontroll på spillingen, mens 1 person (5 %) spiller som før oppstart i behandling. Hvis vi ser på de 11 personene (av 18) som gjennomførte hele behandlingsforløpet, er 82 % (9) helt spillefri. Av de 7 personene som møtte 3-7 ganger, er 43 % spillefri. Resultatene tenderer mot samme resultater som Renåvangen og Blå Kors senter i Oslo har funnet. (Fekjær 2002). Vår forsiktige konklusjon er at behandlingsresultatet er langt bedre hos de som fullfører behandlingen (82 %) enn hvis man deltar færre ganger (43 %). Det skulle vært interessant å vite hvordan det har gått med de som ikke møtte til behandling. Pr. tlf har vi fått opplyst at noen av spillerne sluttet da seddelforbudet ble innført juli 2006, og ønsket av den grunn ikke behandling. Dessverre svarte ikke disse på undersøkelsen. Tabell E. Resultater etter behandling. GRUPPE A. Fullført behandling. Spørsmål nr: JA NEI 1. Helt spillefri? Spiller litt og har 2 9 kontroll? 3. Spiller uten kontroll? 0 11 SPILLER MER SOM FØR SPILLER MINDRE SPILLER IKKE Fornøyd med behandlingen? 0-24 % % % % 11 GRUPPE B Deltatt 3-7 ganger i gruppe JA NEI 1. Spillefri? Spiller litt og har 4 3 kontroll? 3. Spiller uten kontroll? 0 7 SPILLER MER SOM FØR SPILLER MINDRE SPILLER IKKE Fornøyd med behandlingen? 0-24 % % % % 5 14

15 Virker gruppe behandling? - En statistisk analyse av behandlingseffekten til Tromsø-modellen (Forfattet av Boy Gunnar Moe Greve) Vi ønsket gjennom prosjektet ikke bare å etablere ett gruppebehandlingstilbud for spilleavhengige i Nord, vi ønsket også evaluere den jobben vi gjorde og å undersøke om gruppebehandling hjelper mot spilleavhengighet. Gruppebehandlingen baserte seg i hovedsak på en kognitiv løsningsorientert behandlingsmodell. Vi støttet behandlingen vi tilbød på; Behandling av spilleproblemer Behandlingsveileder (Skjerve & Prescott, 2003) og Behandling av spilleavhengighet (Hansen, 2002), som har blitt til gruppebehandling i Bergen og ved Blåkors i Oslo. Gruppedeltagerne, som besto av klienter henvist fra Tromos og Finnmark, fikk tilbud om et gruppeprogram på 8 ganger 3 timer over 8 uker. Lengden på vært enkelt møte var på 3 timer, noe som var 1 time lengre enn de fleste andre behandlingsinstanser. Dette ble gjort for å kompensere for Nord-Norske reiseavstander. 70 henvisninger ble mottatt av disse tok 55 i mot tilbudet om gruppebehandling. For å måle om behandlingen hjalp mot spilleavhengighet valgte vi å bruke Gambling Symptom Assessment Scale (G-SAS) (Gyllstrøm, Hansen, Skaug & Wenzel, 2004), da dette skjemaet er utviklet for å måle endringer i spillesymptomer under behandling og egner seg derfor godt til å vurdere behandlingseffekt (Gyllstrøm, Hansen, Skaug & Wenzel, 2004). Skjemaet som består av 12 spørsmål, måler symptomer på en skala fra 0-4, maksimal score er 48 poeng, noe som tilsier et alvorlig spilleproblem. Skjemaet er ikke et diagnose verktøy, det måler alvorligheten av spilleproblemer. Klienter som deltok i spillebehandling fylte ut skjemaet ved oppstart på behandling og ved nest siste gruppemøte, dette for at de kunne få tilbakemelding om mulige endringer fra de startet behandlingen og til behandlingen var over. Av de 70 henviste fylte 48 (N = 48) ut G-SAS ved oppstart på gruppebehandlingen, 32 av disse gjennomførte behandlingen og fylte ut G-SAS ved nest siste gruppemøte. For å finne ut om behandlingen hadde effekt ble gjennomsnittssummen og gjennomsnittsverdiene mellom oppstart og avslutning på behandling sammenlignet. Resultat: Gjennomsnittssummen (M) for alle (N = 48) som tok GSAS1 var M = 25,02. Standardavvik (SD: 10,88), gjennomsnittscoren var M: 2,09 (SD: 0,92) ved oppstart. De (n = 32) som hadde fullført behandlingen hadde en G-SAS1 sum på M: 24,06 (SD: 10,76) ved oppstart, og en G-SAS2 gjennomsnittssum på M: 11,94 (SD: 9,54) ved avslutning av behandlingen. De som fullførte behandlingsopplegget hadde en sum på G-SAS som var over 50 % lavere, enn ved oppstart, de hadde redusert scoren på G-SAS med 12,13 poeng. For å se om gruppebehandling førte til symptom reduksjon for de som fullførte behandlingen, ble score på G-SAS ved oppstart (G-SAS1) og ved avslunting (G-SAS2) sammenlignet (n = 32). Det ble gjort en paret T-test for differensen på gjennomsnitts score på alle 12 spørsmålene, på summen og gjennomsnittsverdien. Det var en signifikant (sig. < 1 %) forskjell fra klientene hadde startet i gruppen til de avsluttet. Da de startet behandlingen hadde de en GSAS1 sum på 24,06 (SD: 10,76), og en gjennomsnitt score på 2,01 (SD: 0,9) ved avslutningen på behandlingen hadde de en GSAS2 sum på 11,94 (SD: 9,52) og en gjennomsnitt score på 1 (SD: 0,79). Differansen mellom summen på GSAS1 og GSAS2 var på 12,13 (SD: 10,59) den var statistisk signifikant t = 6,48 (sig. < 0,000). Forskjellen var også signifikant; t = 6,48 (sig. < 0,000) for differansen 1,01 på gjennomsnittsverdien mellom GSAS1 og GSAS2. 15

16 Det var også en signifikant (sig < 0,001) forskjell på gjennomsnitts score på alle 12 spørsmål. Den største differansen (1,41) var på spørsmål 12) I løpet av den siste UKEN, i hvilken grad har du hatt personlige problemer (i forhold til andre, økonomi, jobb lovbrudd, helse osv.) pga. pengespill?; fulgt av spørsmål 11) I løpet av den siste UKEN, i hvilken grad har du følt ubehag (psykisk smerte, skam, skyld osv.) på grunn av pengespill? (1,34) og spørsmål 4) I hvilken grad har du vært i stand til å kontrollere trangen til å spille den siste UKEN? (1,13). Den minste differansen var på spørsmål 10) I løpet av den siste UKEN, i hvilken grad har du opplevd begeistring og glede i forbindelse med gevinst utbetalinger? Om du ikke har vunnet, antyd hvordan du tror dette hadde vært dersom du hadde spilt (0,75), spørsmål 8) I løpet av den siste UKEN, omtrent hvor mye tid har du brukt på å spille eller på aktiviteter som har med spill å gjøre? (0,78) og spørsmål 3) I løpet av den siste UKEN, hvor mange timer (legg sammen antall timer) har du hatt trang til å spille? (0,81). De scoret høyest på spørsmål 11) I løpet av den siste UKEN, i hvilken grad har du følt ubehag (psykisk smerte, skam, skyld osv.) på grunn av pengespill.? (M: 2,72, SD: 1,2) og lavest på spørsmål 8) I løpet av den siste UKEN, omtrent hvor mye tid har du brukt på å spille eller på aktiviteter som har med spill å gjøre? (M: 1,38, SD: 1,18) før behandling. Ved endt behandling scoret de fremdeles høyest på spørsmål 11) (M: 1,38, SD: 1,52) og lavest på spørsmål 8) (M: 0,59, SD: 0,95). Det var ingen signifikant forskjell mellom differansen på GSAS1 til de 16 som ikke fullførte behandlingen og de 32 som fullførte behandlingen. Det var ikke noe ved deres spille avhengighet som gjorde at noen fullførte og andre ikke gjorde det. Konklusjon: Resultatene våre viser at 8 ukers gruppebasert kognitiv behandling virker mot spilleavhengighet. De som deltok i gruppe behandling halverte scoren på en test som måler spillesymptomer. De opplevde størst forandring på symptomer som gjaldt personlige konsekvenser av spill og ubehag av spill og på tid brukt på spill. De spiller mindre enn ved oppstart til behandlingen og de opplever mindre negative konsekvenser av spillingen. Den behandlingen vi har gitt i Tromsø har virket og kognitiv gruppebehandling av spilleavhengighet har hatt positiv effekt. 3.4.Måloppnåelse i fht oppsatte mål Vi vil langt på vei si oss fornøyd med måloppnåelse. Den primære målsettingen var å opprette og igangsette behandlingstilbud for spilleavhengige. Dette har vi prioritert svært høyt, og satte i gang behandlingstilbud tidlig i prosessen. Alle som er blitt henvist, har fått tilbud om behandling, selv om alle ikke har benyttet seg av tilbudet. Vi har ikke fått utført i den grad vi ønsket mer utadrettet virksomhet, som veiledning, nettverksmøter og reisevirksomhet. 3.5.Hvilken nytte har prosjektet hatt for de ulike aktører Både henvisende instanser, familier og spillere selv har over tid etterlyst behandlingstilbud i Nord Norge, og det var en stor lettelse for svært mange aktører at spilleprosjektet kom i gang. Vi håper og tror at PTS har hatt nytte av at det ble gitt behandlingstilbud til spilleavhengige. 16

17 3.6.Hvilke erfaringer er gjort gjennom prosjektet? Prosjektet Spilleavhengighet i Nord har gitt oss mange gode erfaringer med henblikk på spilleproblematikken. Vi var svært spent på om behandling nytter og om vårt behandlingsopplegg var en suksessfaktor. Selv om vi fikk forholdsvis få tilbakemeldinger vedr. etterundersøkelsen, var tallene oppmuntrende (kap. 3.3). Også undersøkelsen G-SAS (se kap. ), viser at behandling nytter. Vi fikk tilbakemeldinger fra noen som har hatt en svært omfattende spilleproblematikk, som klarer seg fint i dag. Vi ser i høyeste grad nytteverdien av å ha behandlingstilbud for de som spiller. Vi opplever at behandlingsmetoden kognitiv tilnærming har vært riktig metode. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra gruppedeltakerne vedr. behandlingsopplegget (se Tabell E sp.mål 6) 4. OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER 4.1.Konkret, hva skal gjøres videre. Skal prosjektet forankres i egen organisasjon? Prosjektet som sådan er ferdig pr Ledelsen i Rusavdelingen UNN har besluttet at det opprettes en ny, fast stilling som både skal jobbe med spilleavhengighet og rusavhengige. Det er usikkert hvor stort behov det er for å ha en hel ansatt for spilleavhengige, da det ser ut til bli automatforbud fra Vi har konkludert med at Tromsømodellen fungerer godt både når det gjelder behandlingsmetoden og gruppebehandlingen. Det har for noen vært viktig med oppfølgingsgrupper i etterkant. Vi ønsker derfor å videreføre opplegget som før. Imidlertid har det vært færre henvendelser siden seddelforbudet sommeren 2006, og etter at prosjektperioden var over har vi tilbudt kun individuell behandling. Vi vil likevel se om det i løpet av våren 2007 er mulig å starte opp små grupper. En stor utfordring i fremtiden er gruppen unge menn som spiller poker o.lign. på internett. Det er også presserende behov for rådgivning/behandling til pårørende vedrørende ungdom som spiller på nett. Vi vil antakelig se langt mer til den yngste gruppen spillere, de som har kuttet skolen og det sosiale livet, de som låser seg inne på rommet og spiller i timevis. Mange foreldre føler seg alene og opprådd for hvordan de skal håndtere deres tenåringer. Bekymringsmeldingene fra foreldre har økt betraktelig i første del av 2007, de ønsker rådgivning og veiledning i forhold til hvordan de skal imøtekomme spilleproblemet. Dessverre finnes det ikke i dag tilbud til verken tenåringer eller foreldrene, selv om UNN Ruspoliklinikken har gitt noe veiledning til foreldre. Når fjerning av spilleautomater antakelig blir fjernet i løpet av 2007, håper vi mange individer og familier får et bedre liv med hensyn på økonomi, psykiske helse, samt tillit til hverandre (fravær av løgner). Mange spillere og deres familie bærer et stort håp om dette når automatene fjernes fra det offentlig rom. Tromsø, Trude Boldermo prosjekteleder 17

18 Litteratur/kildehenvisninger: Spilleavhengighet Et utvalg kartleggingsinstrumenter til klinisk og forskningsmessig bruk Prosjekt : Finn Gyllstrøm, Marianne Hansen, Torbjørn Skaug, Hanne Gro Wenzel. Østnorsk kompetansesenter Spillegalskap vår nye landeplage Hans Olav Fekjær. Gyldendal Nors Forlag 2002 Pengespill og pengespillproblemer i Norge Ingeborg Lund, Sturla Nordlund. SIRUS Rapport 2/2003 Undersøkelse om pengespill spillevaner og spilleproblemer i befolkningen Håkon Kavli og Wenche Berntsen. Rapport MMI 2005 Statusrapport Manual Behandling av spilleavhengighet Gruppebehandling ved Blå Kors senter, Marianne Hansen Oslo 2002 Manual Behandling av spilleproblemer behandlingsveileder Randi Skjerve og Peter Prescott. Stiftelsen Bergensklinikkene 2003 Foredrag av Robert Ladouceu, Advanced workshop in the behavioral and cognitive treatment of pathological gamlers Hamar, sept I regi av NPF Norsk forening for pengspillproblematikk 18