13/11 Referat fra møte i ASG (A)

Transkript

1 ASG Inn-Trøndelagsregionen 13/11 Referat fra møte i ASG (A) Referat fra felles møte i ASG for INVEST Møtedato Sted Referent Verran Anders H Haraldsen Deltagere Forfall Jon Arve Hollekim, Inderøy kommune Jacob Br. Almlid, Verran kommune Torunn Austheim, Steinkjer kommune Rolf Bosnes, TV Nanna Dyrendal, TV Morten Aakvik, TV Anders H Haraldsen SP-INVEST (Referent) Sak Frist Ansvar Vedtak: Delutbetaling av fondsmidler i de kommunale og det regionale næringsfondet følger NTFK's praksis: 13/1 Delutbetalinger av midler fra regionalt og kommunalt næringsfond. Første del av tilskuddet kan utbetales når halvparten av prosjektet er ferdig. Det kan da utbetales tilskudd tilsvarende den prosentandelen av tilskuddsgrunnlaget som har gått med (inntil 75%). Søknad om delutbetaling må inneholde: Spesifisert regnskapsstatus som kan sammenholdes med kostnadsoverslaget i tilsagnet Kort statusrapport (som viser status i prosjektet) 13/2 Inn-Trøndelag IKT 13/3 Revisjon av samarbeidet 13/4 Evaluering av ASG 2012 I enkeltsaker vil det kunne være behov for forskuddsutbetaling. Disse sakene vil bli behandlet særskilt av administrativ styringsgruppe. Vedtak: ASG ønsker at et formelt styremøte i Inn-Trøndelag IKT avholdes så snart sommulig. Helst Vedtak: Administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen henstiller kontrollutvalget i de respektive kommuner til å prioritere revisjon av INVEST-samarbeidene. Evalueringen skal legge vekt på om samarbeidet har oppnådd de mål som ble satt før etableringen, og som var konkretiserte i de saker som kommunestyrene i kommunene behandlet" Fungert bra. Faste månedlige tidspunkt.

2 Styremøter og helsemøter samme dag Sekretær som fungerer godt 3 tillitsvalgte, repr. fra alle kommuner Forbedringer Innkalling og referat offentlig ut. Sende til postmottak (journalføres) Tidligere på'n i enkeltsaker Fast pkt. på saklista tema på neste møte 13/5 3-partsmøte Vedtak: Det tas initiativ til et 3-partsmøte for å ha en dialog om utfordringer og muligheter i Inn- Trøndelagsregionen. Møteform og tidspunkt utredes. 13/6 Styringsdokumentet, hvor begynner vi? Vedtak: Disse områdene prioriteres i i f sykefravær - 2a post/arkiv - 2b sentralbord - 4c Næring (strategi/areal) - 5 arbeidsmarkedsbedrifter I tillegg skal miljørette helsevern utredes sammen med det interkommunale samarbeidet på helse 13/7 - Møteplan Vedtak: Møter i Inn-Trøndelagsregionens avholdes siste mandag i hver måned med unntak av juli og desember. Møteplan blir da følgende: /8 Møtedator for RUP Vedtak: Foreslått dato OK. Ønsker et innspill mot samkommunen 13/9 Revisjon avtaler Vedtak: Alle aktuelle avtaler samles, signeres og behandles som en kommunestyresak. Avtalene tilgjengeliggjøres gjennom egen mappe på Ephorte. 13/10 - Eventuelt Ingen saker Neste møte ASG Steinkjer

3 13/12 Referat fra møte i PSG (A) Referat fra møte i PSG for Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Steinkjer Anders H Haraldsen Deltagere Ida Stuberg, Bjørn Skjelstad, Bjørn Arild Gram, Jacob B Almlid, Anders H Haraldsen Forfall Sak Frist Ansvar OK 13/8 - Referat fra møtet i PSG /9 - RUP-møte /10 Logopedsituasjonen i Inn- Trøndelagsk. 13/11 - Søknad - Inntrøndelag Kulturgründernettverk KulturKaia 13/12 - Samhandling attføring/vekstbedrifter 13/13 - Henstilling til kontrollutvalgene i Inn-Trøndelagssamarbeidet Alle kommunene sender sine innspill til sekretær som sammenstiller og sender ut til avtalt formøte Vedtak: Saken sendes til administrasjonen utredes til neste møte Vedtak: Prosjektet «Inntrøndelag kulturgründernettverk» innvilges kr ,- i støtte fra Inntrøndelag regional fond. Det undersøkes i forhold til saksgang. Skulle denne vært innom ASG først? Sekretær og prosjektleder fortsetter "mulighetsstudien". Arbeidsmøte med lederne i de 5 bedriftene Henstilling til kontrollutvalgene om revisjon av de etablerte samarbeidsløsningene underskrevet av PGS. Sendes 13/14 Eventuelt 3-partsmøte. Det planlegges ut fra dato aktuelle tema. Utenforskapet/det offentliges rolle og sykefravær. AHH/ordførere AHH AHH AHH AHH AHH Neste møte PSG Inderøy

4 13/13 Samhandling om Vekst/Attføring i Inn-Trøndelag (O) Referat fra møte med lederne i de kommunale vekst og attføringsbedriftene i Inn- Trøndelagsregionen Tema: Vekst/attføringsbedriftene verneverdige eller verdifulle! (for hvem) Sted: Flyndra Dato: Tilstede: REKO AS: Fritjof Tangen og Eva Berg STAS AS: Gunn Sofie Dahl Jekta AS: Endre Skjervø, Flyndra AS: Kjell Gulstad, Per jensen Inn-Trøndelag: Anders Haraldsen Bakgrunn for møtet: Styringsdokumentet for Inn-Trøndelagsregionen skisserer konkrete forslag til samarbeidsområder som skal utredes i perioden. I alt 17 områder. For 2013 er følgende områder prioritert: miljøretta helsevern sykefravær post/arkiv næringssamarbeid og arbeidsmarkedsbedrifter-/tiltaksarbeid Undertegnede har i perioden februar/mars hatt møte med alle lederne, pluss NAV Fylket for å sondere grunnlaget for å gå videre i prosessen. Kort oppsummert ga møtene et svært godt utgangspunkt for videre utredning av mulighetene for økt samhandling. Det ble derfor innkalt til fellesmøte Møtet: Undertegnede startet møtet med noen innledende betraktninger knyttet til følgende lysark:

5 Tiltaksdeltakere snitt pr mnd etter servicegruppe Inn-Trøndelag AMB Kvalifisering AMB tilrettelagt arbeid APS VTA AB SUM Skjerma Arbeidspraksis ordinær Utdanning Lønnstilskudd Andre tiltak Sum "uskjerma" sum Inn-Trøndelag ordinære arbeidssøkere tilpasset innsats varig tilpasset innsatss 0,1 17,5 0,0 0,2 0,0 40,1 0,0 1,0 0,1 17,3 0,2 76,0 39,6 89,7 0,4 105,4 9,5 5,1 8,5 15,3 58,0 215,5 58,2 291,4 aktivitet snitt deltakere forbruk mill kr månedspris kr alle 0,0 17,6 22,6 22,7 3,1 43,2 60,8 61,8 2,7 20,1 89,2 165,4 0,3 129,5 0,1 105,9 19,2 33,9 17,4 41,2 37,0 310,5 126,2 475,9 AMB Kvalifisering AMB tilrettelagt arbeid APS VTA AB SUM Skjerma Arbeidspraksis ordinær Utdanning Lønnstilskudd Andre tiltak sum (rammestyrte kostnader) 17, , , , , , , , , , ,

6 Deltakere som får livsoppholdsytelse gjennomtiltak Rest (475,9-121) som får livsopphold gjennom folketrygden lønn g 121 anslag kostnad folketrygden 355, sum statlig tilskudd mill kr Svarene på utfordringen kan oppsummeres på følgende måte: Utfordringen er moden (overmoden?) Det er snakk om felles utfordringer «et godt tilbud til målgruppen». Undertegnedes rolle i det videre arbeidet må avklares Den enkelte bedrift må kartlegges. Gjerne gjennom en SWOT-analyse Bygge på hverandres styrker NAV og spesielt de kommunale NAV-kontorene må utfordres på samme måte i forhold til tankegang og virkemiddelbruk (struktur og fleksibilitet) En aktuell «prosjektledelse» vil kunne være Erik Stene Velferdsdirektør, Tor Anders Reitlo fra NAV Nord-Trøndelag og undertegnede Vekst/arbeidsmarkedsbedriftene MÅ koordinere de menneskelige ressursene blant annet pga. store krav til kompetanse Ligger åpenbare effektivitet/kvalitetsgevinster i koordinering Ligger åpenbare utviklingsmuligheter for bedriftene i markedet En bør se spesielt på rehabiliteringsområdet en hurtig kommende utfordring for kommunene En videre prosess må gå hurtig, men samtidig være nøye med involvering av ansatte. En felles bedrift ? OBS! viktig med lokal forankring. Ref: Anders H Haraldsen 13/14 Felles næringsplan/apparat i Inn-Trøndelag (D) Undertegnede innleder til meningsutveksling i møtet. 13/15 3-partsmøte (D) Det legges opp til et møte med alle hovedtillitsvalgte i kommunen Forslag til tema er "Utenforskapet"/inkludering Sykefravær Orientering om Inn-Trøndelagssamarbeidet

7 13/16 Bærekraftig velferdspolitikk i Inn-Trøndelag (O) Orientering om forprosjektet som går mot slutten. Møte med styringsgruppen hvor rapporten skal framlegges og veien videre stakes ut. 13/17 Miljøretta Helsevern i Inn-Trøndelag (A) Saken legges fram med forslag til vedtak selv om alle data ikke har latt seg gjøre å få fram til d.d. og uten språkvask. Miljøretta helsevern sak til ASG Inn-Trøndelag 1.0 Sammendrag Kommunene Snåsa, Steinkjer, Verran og Inderøy har et felles interkommunalt prosjekt støtta av Helse- og omsorgsdepartementet der det blir utredet ulike område innen Helse- og omsorg der interkommunalt samarbeid kan være nyttig. Et av områda som utredes er interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern. Arbeidet med å holde oversikt og føre tilsyn har i mange kommuner vært delegert til kommuneoverlegen eller til en egen avdeling for miljøretta helsevern. Store kommuner har egne slike enheter, mindre kommuner kan velge interkommunale løsninger. For å ivareta kommunene sitt ansvar og oppgaver innen miljøretta helsevern kreves det kompetanse på mange områder, og små kommuner har problem med å ha god nok kompetanse og kapasitet for å kunne føre tilsyn etter folkehelselova. Kommunene er pliktige til å ha samfunnsmedisinsk kompetanse. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler, reglement m.m.: LOV Folkehelselova Kapittel 3. Miljøretta helsevern nr. 0486: (HOD) Forskrift om miljøretta helsevern nr. 0692: (HOD) Forskrift om oversikt over folkehelsa nr. 0928: (HOD) Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skular m. v nr. 0592: (HOD) Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v nr. 0581: (HOD) Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr. 1406: (HOD) Forskrift om skadedyrbekjempelse nr. 1372: (HOD) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskrifta) nr. 0158: (AD) Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) FOR Strålevernforskrifta.

8 2.0 Status per i dag i hver kommune: Steinkjer kommune: Dette har i mange år vært gjort på den måten at Steinkjer kommune har kjøpt tjenesten hos PreBio. De utfører arbeid med tilsyn og skriving av rapporter. De følger også opp merknader og avvik og ser til at de lukkes. Kommunelegen har noen ganger deltatt ved tilsynsbesøk. Dette har teknisk sett fungert helt greit. Det har imidlertid aldri vært i tråd med Forskrift om miljørettet helsevern. Den krever at slikt arbeid utføres av kommunen eller et IKS. Omfanget har tilsvart omlag 40% stilling.budsjett Verran kommune: Verran har ikke skilt ut miljørettet helsevern særskilt, og her er det nok liten aktivitet. Miljørettet helsevern skal føres på KOSTRA-funksjon 233-Annet forebyggende helsearbeid. På denne funksjonen har Verran kun ført lønns- og drifts-/kontorkostnader til leder for Forbyggende enhet Snåsa kommune: Det viser seg nå at vi ikke kan basere oss på å forlenge avtalen vi har hatt med PreBio vedr. miljøretta helsevern for Noe kan skyldes at vi av ulike grunner ikke rakk å ta tidlig nok kontakt, men ut fra det PreBio melder tilbake, hadde nok ikke oppdragene hos oss (ca timer pr. år) gjort noen forskjell i en situasjon der en av de ansatte har gått over til en stilling hos Mattilsynet. PreBio har derfor ikke kapasitet pt til å ta på seg slike oppdrag utover de avtaler de har (bl.a. med Steinkjer). Vi hadde utgifter på dette området på kr i 2012, og har et budsjett på kr for 2013 Inderøy kommune: Inderøy kommune har avtale med Innherred HMS som utfører tilsyn med barnehager og skoler etter forskrift om miljøretta helsevern. Avtalen gjelder for 1 år og går ut Budsjett for 2013 er kr Brukt i 2012 kr

9 3.0 Fakta Lov om folkehelsearbeid med forskrifter pålegger kommunen en rekke oppgaver knyttet til miljøretta helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. ( 8 i Folkehelseloven) OPPGAVER SOM KOMMUNEN SKAL IVARETA INNEN MILJØRETTA HELSEVERN: 1. Oversikt over positive og negative faktorer i miljøet Folkehelselova 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkninga og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal mellom anna baserast på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenestelova 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningas helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklinga som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problem eller sosiale helseforskjeller." Forskrift om miljøretta helsevern 5: Kommunen skal ha oversikt over positive og negative faktorer i miljøet som kan virke inn på befolkningas helse i kommunen. Oversikten skal i tilstrekkelig grad omfatta: a) vurdering av aktuelle faktorer i miljøet, som til for eksempel forurensning, støy, sosiale miljøfaktorer, ulykkesrisiko o.a., og årsakene til deres opptreden b) vurdering av miljøfaktorenes helseeffekter på befolkninga c) forslag til mulige helsefremmende, forebyggende eller avlastende tiltak. jf. forskrift om miljøretta helsevern 5 2. Tilsynsoppgaver (Folkehelselovas 9 og tilhørende forskrifter) Tilsyn med skoler og barnehager Godkjenning av skoler og barnehager Tilsyn med badeanlegg, basseng og badstuer o.a. Tilsyn med frisør, hudpleie og tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Tilsyn med solarium (der både kommunene og Statens strålevern har plikt og rett til føra tilsyn)

10 Tilsyn med legionella 3. Samfunnsmedisinsk rådgiving og oppfølging av andre punkt i Folkehelselovens kap3, Plan og bygningsloven, diverse forskrifter o.a. Rådgiving i saker knytt til miljøretta helsevern Uttale i reguleringsplaner, støysaker, o.a. Behandling av klagesaker etter Folkehelseloven Mottak av meldinger og godkjenning av meldepliktige virksomheter: ( 10 i folkehelseloven) Asylmottak Hospits Campingplasser og andre lignende virksomheter hvor allmenheten har tilgang eller som blir brukt av mange mennesker Lokale for undervisning og andre forsamlingslokale der hvor allmenheten har tilgang eller som blir brukt av mange mennesker Virksomheter som har utslipp av avløpsvatn Oppfølging av virksomheter som bryt lova i form av krav om konsekvensutredning, gransking, retting, vedtak om stansing osv. jf i folkehelselova. 4. Samfunnsmedisinsk hastekompetanse Kommunen skal i følgje 27 i folkehelselova ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter lova her. Det skal tilsettes eller flere kommuneleger som medisinskfaglig rådgiver for kommunen for å ivareta mellom anna: a) samfunnsmedisinsk rådgiving i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 andre ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljøretta helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om tilsetting av kommunelege. Kommunen sitt ansvar og oppgaver innen miljøretta helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap ( 9 i Folkehelselova).

11 4.0 Oversikt over aktuelle tilsynsobjekt i de fire kommunene Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Totalt Skoler Barnehager Frisører Basseng Badeplass Kjøletårn Solarium Tatoo Evt. Andre tilsynsobjekter! I tillegg til dette kjem: Meldepliktige virksomheter etter forskrifter: Asylmottak Hospits Campingplasser og andre lignende virksomheter med allmenn tilgang eller som blir brukt av mange mennesker Lokale for undervisning og andre forsamlingslokale med allmenn tilgang eller som blir brukt av mange mennesker Virksomheter som foretar utslipp av avløpsvatn. Dusjanlegg i bygninger som er tilgjengelig for offentligheten og kommunale boliger og institusjoner med tanke på legionella

12 5.0 Vurderinger: Estimert tidsbruk totalt alle 4 kommuner: 1.OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN, FOLKEHELSELOVEN 5: 3 dagsverk pr kommune. Totalt 12 dagsverk Oversikt over positive og negative faktorer i miljøet; Forskrift om miljøretta helsevern 5: 2 dagsverk pr kommune. Totalt 8 dagsverk 2. TILSYNSOPPGAVER: Definisjon systemrevisjon: Systemrevisjon er et kontrollsystem som baserer seg på at virksomheten har etablert eit internkontrollsystem. Revisjonen eller kontrollen består av at en gjør verifikasjon i form av stikkprøve på at IK - systemet fungerer. En legg fram objektive bevis på at spesifikke krav er oppfylt. En total systemrevisjon vil då være å gjennomgå Ik - systemet og sikre at Ik systemet oppfyller lovkrav og forskrifter som er gitt av offentlig myndighet. Typiske vil følgende punkt være aktuelle: Kven som skal revidere virksomheten Formål for revisjon Kva aktivitet / punkt i forskrifta en skal revidere Kven som er omfatta av revisjon Praktisk gjennomføring: Revisjonsvarsel (kven, kva, kor) Forberedelse Formøte (ev) Åpningsmøte Intervju Verifikasjon Synfaring Rapportskriving Det krever god tid til forberedelse både fra revisor si side, vin og fra Virksomheten som skal ha gjennomført en revisjon. Dersom mange tilsyn følger samme mal, kan det føra til tidsinnsparing i henhold til forberedelse og utføring av tilsynet. Rapport blir sendt til revidert virksomhet, med kopi til eier. Eventuelle avvik blir handtert i tråd med virksomheta sine rutiner for handtering av avvik. Definisjon tilsyn: Tilsyn kan i kommunal sammenheng defineres som ei overordna myndighet si inspeksjon- /verifikasjon av en eller flere funksjoner i ei virksomhet. Dette kan være tilsyn med rutiner, verifikasjon av dokument, kontroll av fysiske faktorer, kontroll av kvalitet osv. Ofte vil en kunne presisere / definere tilsyn til et avgrensa område, til for eksempel kontroll av lys i henhold i

13 beboerrom på en sjukeheim. Slike tilsyn er ofte retta mot et enkelt område og kan ofte gjennomføres på kortere tid enn en systemrevisjon. I det arbeidet som står føre oss vil vi ha som forutsetning at objekt som skal ha tilsyn har godkjenning og at systemrevisjon er gjennomført. Ved grundig tilsyn blir 3. år vinner vi at vi vil oppnå tilfredsstillende kontroll og kvalitet innenfor akseptable tidsrammer ved å leggja rammene til 5 dagsverk pr tilsyn. Kompetansekrav: Miljøretta helsevern er heimla i Folkehelselova, kapittel 3, som er lovgrunnlaget for miljøretta helsevern. Det er krav til at det er helsefaglig kompetanse i og med at myndighet kan delegeres til kommunelegen eller til et kommunalt /interkommunalt organ som har tilsett en eller flere leger. Det er krav om at vedtak skal fattast i den kommunen der saka har sin opphav. Det er berre kommunelege som kan treffa hastevedtak, jf. Folkehelseloven 27.Det er også krav om at kommunens medisinsk faglige rådgiver si vurdering skal følge saker om miljøretta helsevern. Kommunen er tillagt ansvar for å ha en oversikt over positive og negative faktorer i miljøet Det er ikke sagt noko om korleis en skal oppnå denne innsikt eller krav til kva kompetanse kommune skal rå over. Det blir ofte brukt ord som nødvendig og tilstrekkelig kompetanse i slike sammenhenger. Det vil derfor ofte være slik at einingar i små kommuner må kjøpe kompetanse av eksterne firma for å løyse oppgaver som går på lyd, lys, bakteriologi, immunologi, teknisk innsikt osv. Dersom en skal ha en interkommunal løysing for å arbeide med dette er det naturlig å tenke på folk med helsefaglig bakgrunn, veterinærer eller til for eksempel folk med utdanning frahøgskole. Høgskolen i Bø har masterstudie i natur, helse og miljø. Det viktigeste er at de som skal arbeide med dette har et overblikk over fagfeltet vir enn spesifikk innsikt i et spesielt fagfelt. Saksbehandling og tilsynsvirksomhet blir arbeidsfeltet. Uansett interkommunalt samarbeid vil det bli behov for å kjøpa inn fagkompetanse til særskilte oppgaver, vin en vil venta at slik ekstern kjøp av kompetanse vil få et mykje mindre omfang enn det har i dag. Skular og teknisk avdeling i kommunene har hatt til dels store utgifter til måling av inneklima som en ikke finn igjen i helsebudsjetta. Mange kommuner har gått bort ifrå systemrevisjon og gjør bare vanlige tilsyn. Det er en forutsetning at alle skuler og barnehager er godkjente. Forslag til frekvens og ressursbruk ved tilsyn og revisjoner i skular og barnehager: Tilsyn: 5 dagsverk per objekt, hvert 3. år Godkjenning av nye skuler / barnehager eller med vesentlige endringer; 6 dagsverk Tilsyn i skuler og barnehager er viktig av omsyn til barna si helse. Siden det ikke er tenkt systemrevisjon, vin tematilsyn, vil det være ulike tema hvert 3. år. For å kunne nå over alle viktige tema, bør ikke tilsyna vera sjeldnere enn hvert 3. år. Viss kommunene ved inngåing av avtalen ikke har godkjente objekt, kan kommunen kjøpa godkjenningsoppgava av det interkommunale miljøretta helsevernet, tilsvarende 6 dagsverk pr objekt. Tilsvarende viss det ikke har vore tilsyn eller godkjenning av objektet på vir enn 10 år, må virksomheta gjennomgå ei systemrevisjon. Om godkjenning av skular og barnehager. Det skal søkes om godkjenning på planleggingsstadiet. Det skal gås inspeksjon og vera systemrevisjon før nytt objekt tas i bruk. Retningslinjer for dette arbeidet må bli utarbeida. Basert på kva som de siste åra har vore omfanget av nybygg og renoveringer i de 4 kommunene,

14 har en estimert dette til å gjelde om lag? bygg i hver kommune hvert år (6 dagsverk per bygg). Totalt? dagsverk. Tabell 1 Tidsbruk tilsyn skoler og barnehager: Steinkjer? Snåsa? Verran? Inderøy? Totalt? Antall skoler/bhg. Antall dagsverk per år Stillings% (1 årsv.=235 dagsv.) Tabell 2 Tidsbruk andre oppgaver. Kommunene: Antall DV per tilsyn Tilsynsfrekvens Frisør og 0,5 1 gang per 10 år 0,05 annet Basseng 1,0 1 gang per år 1,0 Badeplass 0,1 1 gang per år 0,1 Kjøletårn 1,0 1 gang per år 1,0 Solarium 0,5 1 gang per 3 år 0,17 Totalt DV per objekt per år DV per år Når det gjeld kjøletårn er oppfølging av dette er estimert til 2 dagsverk. 3. SAMFUNNSMEDISINSK RÅDGIVING MV. Andre oppgaver som nevnt i pt 3 over, klagesaker innen miljøretta helsevern, uforutsette hendelser o.a. er estimert til 6 dagsverk pr kommune pr år, interkommunale møte, kurs og konferanser 8 dagsverk. Totalt 32 dagsverk pr år. 4. SAMFUNNSMEDISINSK HASTEKOMPETANSE OG ANDRE OPPGAVER KOMMUNEOVERLEGEN HAR Tidsbruk for hastekompetanse er vanskelig å estimere. Hastekompetansen inneholder miljøretta helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og tvungen psykisk helsevern der kommuneoverlegen gjør vedtak om tvungen legeundersøking. I tillegg til miljøretta helsevern har kommuneoverlegene i de fire kommunene det daglige ansvaret for smittevern, er medisinsk faglige rådgivere for kommunen si leiing og helse og omsorgstjeneste mellom anna når det gjeld planlegging og drift av helse og omsorgstjenesten, ikke minst i samband med samhandlingsreforma. Kommuneoverlegen er også i flere kommuner sakshandsamar i samband med klagesaksbehandling etter lov om pasient- og brukerrettigheter, helsepersonelloven og lov om kommunale helse og omsorgstjenester, og har også roller i anna lovverk.

15 Samfunnsmedisinsk beredskap/hastekompetanse forutsetter en døgnbasert beredskapsordning. Til nå har ikke kommuneoverlegens beredskap vore formalisert gjennom avtale og lønn, vin de nye lovene har oppgaver som tilsier døgnkontinuerlig tilgang på samfunnsmedisinskfaglig kompetanse. Dette gjeld hastekompetanse innen miljøretta helsevern, smittevern og beredskapssituasjoner, samt lov om tvungen psykisk helsevern. Kommunene har pr nå: % kommuneoverlege Regnskap miljøretta helsevern 2012 Budsjett 2013 Steinkjer Snåsa Verran Inderøy Totalt Interkommunale løsninger: Planlegging av miljøretta helsevern interkommunalt er motiverende og setter fokus på dette underprioriterte området. Det er et fagområde med krav til spisskompetanse pga. komplekse og allsidige oppgaver. Fagområda i kommunene er små og fagfolka/ kommuneoverlegene kan lære av hverandre, noe som vil bidra til økt kompetanse. Hver kommune for seg har et avgrensa behov for servise innenfor dette området, men spesialkompetansen som blir krevd, vil være den samme uansett om behovet gjeld en eller fire kommuner. Det blir vanskelig å rekruttere folk med interesse, erfaring og kompetanse til disse oppgavene i hver kommune for seg, mens ved en felles løsning kan vi klare oss med færre fagfolk. Samarbeid vil også resultere i bedre fordeling og bruk av ressurser i kommunene. Feks. kan vi være sammen om kartlegging, kostnadsoverslag, spørreskjema osv., som vil resultere i høyere kvalitet og mindre tidsressurs. Økonomisk er det og noe å spare ved å kjøpa inn felles utstyr til disse miljøundersøkelsene. Synergieffekten nevnt over vil resultere i økt tilbud til institusjonene/ publikum, som har rett på, at denne servicen fungerer og blir utført i samråd med lovverket. Formålet må være å sikre et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Mange kommuner har derfor valgt interkommunalt samarbeid for å ivareta miljøretta helsevernoppgaver.

16 Tabell 3 Synergieffekt ved interkommunalt samarbeid. Oversikt over helsetilstanden Oversikt over negative og positive faktorer i miljøet Tilsyn skoler og barnehager Godkjenning skoler og barnehager Andre tilsynsobjekt Samfunnsmedisinsk rådgivning Sum interkommunal ressurs (DV) Sum interkommunal ressurs. Stillings% Estimert dagsverk alle kommuner (totalt) Synergieffekt ved interkommunalt samarbeid Kommentar Disse oversiktene er pålagde i folkehelselova og plan og bygningslova som grunnlag for strategivalg i planprosessene Disse oppgavene krever spesialkompetanse, og blir gjort raskere og med høyere kvalitet når kompetansen er samlet. Synergieffekten er med i de opprinnelige beregninger Samfunnsmedisinsk hastekompetanse og andre oppgaver kommuneoverlegen har: Hver kommune skal til ei hver tid ha denne hastekompetansen og må vurdere hvor mye ressurser de vil nytt til dette i tillegg til det interkommunale samarbeid. Denne utredningen foreslår derfor at hver kommune har kommuneoverlege i minst 20% til å dekke disse oppgavene. Vaktordninger utover arbeidstid er ikke tatt med her, men kan bli aktuelt. Pr nå kan kommuneoverlegene bli kalt ut i samfunnsmedisinsk beredskap døgnet rundt i hver kommune. Synergieffekt ved samarbeid om samfunnsmedisinsk beredskap vil ikke ha økonomiske konsekvenser da dette ikke blir kompensert, men vil utgjøre en redusert belastning for de 4 kommuneoverlegene som då kan fordele beredskapen seg imellom. Samtidig vil de 4 kommunene ha større garanti for å få tak i kommuneoverlege viss det oppstår en beredskapssituasjon.

17 6.0 Modeller for samarbeid: Modell 1: Ikke interkommunalt samarbeid. Viss kommunene tek på seg oppgavene hver for seg i tråd med estimert tidsbruk vil det bli økte kostnader for kommunene. Viss en velger å fortsette som før, vil konsekvensene for de kommunene som pr nå ikke har gode ordninger for miljøretta helsevern bli at kommunene framleis må leve med at kommunene sine plikter i lovverket blir mangelfullt ivaretatt i henhold til lovkrav. Modell 2: Interkommunalt samarbeid om tilsyn av skular og barnehager. Resten av oppgavene blir ivaretatt i hver kommune. Det krever at alle kommuner i tillegg har stor nok kommuneoverlegestilling til å dekke de andre oppgavene. Felles tilsyn og godkjenning skular og barnehager dagsverk (% stilling). Andre kommunale oppgaver blir løyst i den enkelte kommune. Modell 3: Som modell 2 med tillegg av annet tilsyn dagsverk; dagsverk; % stilling Modell 4. Samarbeid om alt unntatt pkt 4 der hver kommune har kommuneoverlege som dekker hastekompetansen o.a. i tillegg: dagsverk interkommunalt. Tabell 4 Interkommunale stillingsressurser modell 3 og 4 Oversikt og annet Tilsyn/godkj. skoler Annet tilsyn Rådgivning MHRV Antall DV Samla stillings% Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 Som før 100% Tilsyns - og godkjenningsoppgavene tar dobbelt så lang tid viss hver enkelt kommuneoverlege skal gjøre de alene. Det er mykje arbeid i å sette seg inn i ulikt regelverk og lage maler og prosedyrer for gjennomføring av tilsynene. MILJØMESSIGE KONSEKVENSER: Bedre oversikt og tilsyn med negative faktorer i miljøet. BEREDSKAP OG SAMFUNNSTRYGGLEIK: Sikring av helsemessig beredskap i form av vaktordninger og interkommunalt samarbeid.

18 7.0 Økonomiske konsekvenser Tabell 10 c Kostnadsfordeling med 12 fast og 88% folketall. 12 % fast 88% folketall Sum Steinkjer Snåsa Verran Inderøy Organisering 4a-3. (Delegasjon av myndighet) Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunestyret, kan med unntak av den myndighet som er nevnt i 4a-11 tredje ledd, delegeres etter reglene i Kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Kommunestyrets myndighet eller myndighet delegert etter første ledd kan utøves av kommunelegen, dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres. Når kommunestyret har lagt oppgavene innen miljørettet helsevern etter denne lov til et interkommunalt organ, kan myndighet etter denne bestemmelse utøves av en eller flere leger ansatt i dette organet. Dette gjelder likevel ikke for kommunestyrets myndighet etter 4a-11, tredje ledd. En udatert oversikt fra? (Helsedirektoratet) 20?? viser 53 interkommunale samarbeid om miljørettet helsevern som omfatter i alt 251 kommuner. Oversikten viser at: Det er fra 2 til 18 kommuner i samarbeidene Med et befolkningsgrunnlag fra til % har en vertskommuneordning 23 % har IKS 24 % er ikke oppgitt/motstridende opplysninger 51 % har ikke tilknyttet lege 28 % er ikke oppgitt/motstridende opplysninger 21 % har lege tilknyttet En ser altså at samarbeidene enten organiseres som IKS eller vertskommunesamarbeid. Med eller uten lege tilknyttet samarbeidet.

19 Delprosjekt P1A utredet i 2012 spørsmålet om kommuneoverlege. I den forbindelse ble også spørsmålet om miljørettet helsevern berørt. Gruppa anbefalte opprettelse av en interkommunal enhet for miljørettet helsevern, organisert som IKS eller vertskommunemodell. Erfaringer fra etablerte samarbeidsordninger i Inn-Trøndelag og prinsipper i styringsdokumentet tilsier at miljørettet helsevern organiseres som en vertskommune Vurdering og konklusjon Miljøretta helsevern er i varierende grad underprioritert i alle de fire samarbeidskommunene. Interkommunalt samarbeid vil gi økt kvalitet og økt prioritet til arbeidet. Det er og økonomisk synergieffekt knyttet til at de 4 kommunene samarbeider. Ikke minst fordi oppgavene krever spisskompetanse. Det er rasjonelt at denne spisskompetansen blir delt med de samarbeidende kommunene RÅDMANNEN SITT FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Det blir oppretta 1,0 årsverk til å ivareta arbeidet med miljøretta helsevern i kommunene Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy ut fra føringene som ligg i saka.?????????? blir vertskommune for tiltaket som blir gjeldende fra Den enkelte kommune har ansvar for å ha kommuneoverlege tilsett i en stillingsstørrelse de mener er stor nok til å ivareta hastekompetansen i henhold til samfunnsmedisinske oppgaver i kommunen. 3. Fordeling av økonomiske kostnader med 12% på tilsynsobjekt og 88% på folketall; jamfør tabell for kostnadsfordeling under kapittel om økonomiske konsekvenser. 4. Tilsetting av kvalifisert personell i stillinga skal primært løses med interne ressurser i den grad det finns i de fire kommunene. 5. Rådmannen får fullmakt til å inngå nødvendige samarbeidsavtaler i tråd med forutsetningen i saken.

20 13/18 Styringskurs i Helse og Omsorg (O)LIMN Orientering om kommunal/interkommunal deltagelse i : STYRINGSKURS HELSE OG OMSORG Tilbud til kommunegruppene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag BAKGRUNN Kommunene har et uttrykt behov for å kunne analysere egne styringsdata som grunnlag for egen virksomhetsstyring og planlegging. I forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformens ulike satsninger fra og i framtid, er det viktig at kommunens ledere og planleggere følger med på konsekvensen av reformens virkemidler, arbeidsfordeling og prioriteringer, samt analyserer utvikling av egen drift av tjenestene. Når kommunene skal planlegge utvikling av sine helse- og omsorgstjenester, trenger vi grundig innsikt i effekter av dagens drift, både det kommunen kan påvirke sjøl og det som kommunen pålegges av oppgaver og funksjoner som resultat av statlig styrte reformer. Generelt kan det hevdes at vi har for lite av troverdige og relevante styringsdata innenfor helse og omsorg, og for øvrig annen kommunal tjenesteproduksjon. Dette kan hevdes å ha sin årsak i at vi mangler tilstrekkelig felles registreringsmetoder, at vi har ulike praksis for registrering av egne driftsdata eller at kommunene har liten tradisjon for systematisk å registrere data som beskriver egen drift av egne tjenester. Andre kan hevde at vi har mer enn nok styringsdata, men at det kan reises spørsmål ved kvaliteten på registrerte data, at data kan være vanskelig å finne og sammenstille, og at egen erfaring med å analysere og forstå egne driftsdata kan være mangelfull. Mange kommuner er prisgitt kostbare rådgivertjenester fra eksterne leverandører for å finne tak i, sammenstille og analysere styringsdata fra kommunens drift. Dette bygger vanligvis ikke kompetanse i kommunen, slik at mange kommuner er avhengig av å gjenta kjøp av ekstern rådgivning, særlig i forkant av eller i forbindelse med planprosesser. Noen kommuner har opparbeidet seg god analysekompetanse gjennom flere år, og har kapasitet til sjøl å foreta både uttrekk av relevante styringsdata (fra KOSTRA, IPLOS, SSB, Folkehelseinstituttet, relevant forskning etc.) samt sammenstille og analysere tallgrunnlaget. Disse kommunene vil klare brasene også i årene framover,

21 men bør kanskje i større grad utgjøre en støtte for nærliggende kommuner i regionen eller kommunegruppen. TILBUD OM STYRINGSKURS For å styrke kompetansen på analyse av tilgjengelige styringsdata innenfor helse og omsorg, både for de kommunene som har god kompetanse fra før og i andre kommuner, ønsker KS å legge til rette for kursopplegg 2013 på til sammen 6 dager ( ) for et begrenset antall personer i de 10 kommunegruppene i begge trøndelagsfylkene. Det gis rom for ca personer fra kommunegruppene i hvert av fylkene. Utvalg gjøres i samarbeid med KS. Som føring for utvalg av deltakere foreslås følgende: Det bør være minst 2 aller helst 3 deltakere fra samme kommune i kommunegruppen. Deltakerne i sum fra kommunene bør helst dekke funksjoner som fagledere, planleggere, økonomiansvarlige, stabsfunksjoner hos rådmannen eventuelt rådmannsfunksjonen. De som skal delta bør være personer som enten har oppgaver internt i kommunen knyttet til driftsanalyse og sammenstilling av styringsdata, eller er tiltenkt slike oppgaver. De personene som deltar i dette opplegget over totalt 6 dager, må være villige til å utgjøre faglig støtte for andre kommuner i kommunegruppen, som ikke har hatt deltakere med i kursopplegget. De 3 til personene som deltar fra en kommunegruppe skal utgjøre spisskompetanse på analyse av styringsdata for kommunene i sin gruppe, samt være en del av et kompetansenettverk sammen med tilsvarende fra de andre kommunegruppene, for videre kompetanseutvikling. Ved et slikt opplegg er det mål om at samtlige kommuner i alle kommunegruppene, vil kunne ha tilgang til lokal/regional spisskompetanse på driftsanalyse, som grunnlag for kommunenes felles eller egen planlegging. Kurssamlingene kjøres felles for begge trøndelagsfylkene for samling 1 og 2, men deles opp fylkesvis for samling 3 og 4. Fellessamlingene arrangeres fortrinnsvis i Stjørdal, mens de 2 siste samlingene legges etter nærmere avtale i hvert fylke. Tidspunkt for samling 1 og 2 er allerede lagt, mens tidspunkt for samling 3 og 4 avklares senere. SKISSE FOR OPPLEGG Samling 1: 6. mai, Rica Hell Stjørdal, kl til Fellessamling.

22 a) Gjennomgang av opplegg for sammenstilling av styringsdata, og analyse av disse. Data fra hovedsakelig KOSTRA, Iplos, befolkningsstatistikk, folkehelse etc. Opplegg i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, med prosjekt for å realisere en felles styringsdataportal for alle relevante styringsdata. Et prosjekt finansiert av HOD. b) Presentasjon av modell for sammenstilling av styringsdata for bruk i pasientforløp. Somatiske sykehuspasienter og kommunale brukere i Trondheimsområdet. v/ Trondheim kommune og SINTEF. Samling 2: 3. og 4. september, Rica Hell, Stjørdal, kl til og kl til Fellessamling. Styringskurs, spesielt med vekt på effekter av samhandlingsreformen, folkehelse, kommunenes bruk av sykehustjenester etc. Opplegg KS v/geir Halstensen som presenterer data fra prosjekt i samarbeid mellom KS og Helsedirektoratet. Se ellers KS` hjemmeside og søk på «styringskurs». Hjemmelekse til neste samling og avtale på dato for fylkesvise samlinger. Samlinger 3 (over 2 dager) og 4 (1 dag) avholdes senere på høsten. Alle samlingene er uten deltakeravgift, men kommunene dekker sjøl sine reise- og oppholdsutgifter. Dagpakkepris for samling 1 er kr 800,- Nærmere om opplegget for hver samling sendes ut til deltakerne seinere. KS i Nord-Trøndelag og KS i Sør-Trøndelag vil samarbeide nærmere med kommunegruppene om utvalg av kommuner og deltakere. Deltakerliste og antall må være klare innen 26. april. Kontaktpersoner for ytterligere opplysninger: KS Nord-Trøndelag: Laila Steinmo tlf

23 KS Sør-Trøndelag: Ottar Vist tlf /19 Barnevernsvakt i Nord-Trøndelag (O) AHH REFERAT fra møte den Tid: Sted: Møterom Kvenna, Fylkets Hus Tema: Barnevernsvakt Tilstede: Fra kommunene: Ann Tove Storholmen, Inderøy. Bente Nestvold, Verdal. Siv Lorentzen, Verran. Gunlaug Rønsberg, Steinkjer. Eli Bjørås Weiseth, Levanger. Fra fylkesmannen: Erik Stene og Kine Beat Olsen Fra BUP, Levanger: Wenche Dehli og Jan Egil Wold Fra KS: Einar Jakobsen Invitasjon fra KS datert 17. desember Bakgrunn for møtet ligger i a)rapport om felles barnevernsvakt b) rådmannsutvalgets ønske om å ta saken videre mot gjennomføring og c) innspill fra BUP v/wold underveis. Status på prosessen på bakgrunn av rapporten er at kommunene i «sør» ønsker felles barnevernsvakt mens kommunene i «nord» ønsker en annen løsning. J.E.Wold/W.Dehli presenterte nye tanker fra BUP knyttet til samhandlingen med barnevernet i kommunene ut ifra at BUP har døgnkontinuerlig tjeneste/vakt. Denne samhandlingen forutsettes basert på samforente innleggingskriterier/rutiner gjennom en avtale om samarbeid. Synspunkter underveis i møtet: Alle var samstemt om at dette er helt nødvendig. Det vil koste penger Det vil være vel anvendte penger. Avlaste barnevernet på dagtid. Rekrutteringselement En barnevernsvakt må ha myndighet og tilgang til fagsystemer Barnevernvakta kan påta seg tilsynsoppgaver, saksbehandling osv. Ikke gjør det komplisert..gjør det Situasjonen for politiet i mange akuttsaker er langt ifra optimal slik vi har det i dag hvor vi ringer barnevernsansatte som vi bla. vet ikke har vakt osv. Barnevernsvakt vil gjøre håndteringen av vanskelige og utfordrende situasjoner vesentlig bedre/tryggere for alle (barn/unge, politiet og barnevernet). Hva med BUF-etat?? Sammendrag:

24 -Orientering om møtet i RU den 14 d.m. med forslag om å videreføre prosessen med sikte på å ha en ordning klar innen en bestemt dato. -Det foreslås oppnevnt en gruppe bestående av 2 repr. Fra kommunene, 1 fra fylkesmannen og 1 fra politiet og 1 fra BUP som sammen med innleid fagperson jobber fram det endelige forslaget til organisering og innhold inkl. avtale med BUP/HNT Einar Jakobsen 11/01/2013 Møtedato for denne gruppen er fastsatt. 13/20 Logopedsituasjonen i Inn-Trøndelag (O) LIMN Steinkjer: PPT Karianne Lund er ansatt i 100% stilling som logoped ved PPT, hun har dette året permisjon i 10% av stillingen. Målgruppen som dekkes er barn i førskole og grunnskole (0-16).Vi kjøper ikke tjenester av eksterne tilbydere. Henvisninger som gjelder voksne avslås og kanaliseres til privatpraktiserende logopeder, i hovedsak til Knut Sandnes. Steinkjer rehabilitering: Vi har gjort avtale med Birgit Høin Schei som er under utdanning som logoped. Hun har kommet så langt i studiet at det ikke er noe i veien for henne å ta pasientoppfølging. Hun får imidlertid ingen støtte fra Helfo før autorisasjonen er på plass, så vi må betale vanlig timepris.for tiden har hun oppfølging av et par pasienter tilsvarende ca 6 timer pr. uke, men det er stadig etterspørsel, så jeg må vurdere hvor mye vi kan prioritere.' Verran: Verran kommune kjøper tjenester fra Logopedisk senter i Trondheim, og noen saker er blitt kjøpt fra Steinkjer kommune (privatpraktiserende (Anne Grete Bragstad). Noen saker er blitt henvist til Statped (gratis tjeneste) (det er ofte saker som er komplekse). Kan ikke si vi bruker logopedtjenesten mye (3 barn 2012, kostnad ca. 6000kr), (2 foreløpig i 2013). De som har mottatt logopedtjeneste er hovedsakelig barn i barnehage ( tidlig innsats)og grunnskole ( barnetrinnet, som regel oppfølgingstime). Inderøy: Snåsa: 13/21 Eventuelt Tema til neste møte