I presentasjoner fikk jeg også bruke mine ferdigheter innenfor de visuelle fagene illustrasjon og grafisk design

Transkript

1

2 Innledning Jeg hadde ingen stor erfaring med presentasjoner før jeg i 2009 skulle forberede en stipendierapport for et reise-stipend jeg fikk på jobben. Jeg hadde mistanke om at en ordinær rapport ville havne ulest i en eller annens skuff. Mitt budskap var alt for viktig til å få en slik skjebne! Det jeg hadde på hjertet var meget viktig å få formidlet til kollegaer og sjefer. Jeg bestemte meg derfor for å levere rapporten i form av en presentasjon. Jeg gikk igang med forberedelsene, og tok oppgaven på STORT alvor. Ved siden av å lese alt jeg kom over av bøker om emnet, fikk jeg uvurderlig hjelp av Jon Morten Melhuus, en gammel gangster i faget som jeg hadde lyttet til ved et par anledninger og som jeg synes hadde veldig bra dreis på sine presentasjoner. Mens jeg jobbet med denne rapport-presentasjonen sammen med Jon Morten, skjønte jeg at jeg hadde kommet inn på et område der jeg virkelig hadde mulighet til å få til noe bra. - OG noe som jeg etterhvert også fikk en sterk motivasjon til å hjelpe andre med. 2

3 Jeg har undervist i mange år og har alltid hatt en verbal og pedagogisk «drive». Jeg vil gjerne forklare og formidle. I presentasjoner fikk jeg også bruke mine ferdigheter innenfor de visuelle fagene illustrasjon og grafisk design I tillegg var det å lage en god presentasjon noe som hadde veldig mye til felles med det å forberede et stykke musikk for fremførelse. Jeg kunne ta i bruk mange av mine erfaringer fra mitt «tidligere liv» som musiker. 3

4 Disse 3 ferdighets- eller fagområdene ligger til grunn for min måte å tilnærme meg presentasjons-skaping i dag. Jeg har laget et konsept som jeg kaller for VVV, som står for ordene verbalt, visuelt og virtuost. Når jeg lager presentasjoner selv, og når jeg hjelper andre med å lage dem, tar jeg utgangspunkt i disse tre byggestenene. Konseptet er enkelt å huske og tar i betraktning at det å skape og holde en presentasjon, handler om 3 ganske ulike delferdigheter, som alle må få sin tilmålte oppmerksomhet i form av økede kunnskaper og ferdigheter. Dette kompendiet er bygget opp rundt disse 3 delferdighetene, som blir behandlet i tur og orden. Imidlertid er en del overordnede generelle retningslinjer for å lage og holde en presentasjon, som er så viktige og som det syndes mot i så stor grad, at jeg lar dem få det første kapittelet i dette kompendiet helt alene. Lykke til med lesning og presentasjoner! 4

5 Noen generelle tips om presentasjoner 5

6 Mennesket er genetisk innstilt på å ta i mot informasjon både via hørsel og syn. Via hørselen mottar vi verbal informasjon på en auditiv måte - vi hører hva andre sier til oss. Via synet mottar vi informasjon på en visuell måte. Både når vi leser tekst og når vi ser på bilder. Det blir imidlertid kræsj når vi prøver å lese en tekst, samtidig som noen snakker til oss. Vi kan altså enten lese eller høre - ikke begge deler på en gang. Å lytte og å lese er to sanseaktiviteter som er i konflikt med hverandre, de kan ikke foregå samtidig. 6

7 Hvis du ikke tror meg, kan du prøve å snakke med noen som leser en SMS! 7

8 Dette er et dokument Ed qui conseria vel endisquis eius et pla etur adi doloreic temoluptur, quae ratate pelit quiaspe rchilla cestessus auda dolo debitae nullacerum eum id quae quia cus utate volecerion nonsequam in eatem enimintur? Hilitem sunt aliquam eium faccusaest, Ga. Harum quia vero eture inumqui consequiam qui cuptatem ex et que necum fuga. Re, et landae plit, sapeles tionsec epelesto eatibus et, volori dolorio. Et volorent vero ideseruptae voluptatus ero eos sint lam aut quisimusam, ut qui reperum ius. Endus. Obis es dolo torem qui consequ idestiore late nimusapellab istecti ullicid untium hic tem voluptas re, serspid magnihi ctatent. Emporiam voluptasped ma idipienima venim endia prat. Fugiatur restiat aut fugiae ma arupid mo dicaepu digenisit ad ullibus, sam sus et, ad eat quo et quia quia que nullaut plat quis ute porem hillaut expersp eribus eumqui corem quiatianim laut est optaqui dis evel maxim rest, et il int que nobit aspit dolecup turempor autesci psamuscit que poribus asitatur amet eaquibu stempor aut anditio mod quiatem facest, tem quiae nullande lacerorita invelia doluptium as repeliqui volorest est il ipietusam quae volorehent abore con restorro odisque pro Med dette faktum klart for oss er det lett å se at en av de største og vanligste feilene som gjøres med presentasjoner, er at man skaper teksttunge DOKUMENTER, - ikke slides. 8

9 Vi må bekjempe noen fordommer. Vi har vent oss til at presentasjoner er dårlige, og stønner når vi må gå til et møte der vi vet at en presentasjon vil utgjøre mesteparten av innholdet. Vi sniker oss gjerne unna! Vi har blitt forutinntatt. Folks dårlige bruk av Powerpoint og presentasjonsmediet må ta en stor del av skylda for dette. 9

10 Hvordan? Vi har blitt opplært i verbal kommunikasjon helt fra småskolen. De fleste ga opp Visuell Kommunikasjon etter småskolens tegnetimer, der «alle» kunne tegne, - og gjorde det!! Nå bruker vi verktøy beregnet på visuell kommunikasjon (Powerpoint og KeyNote) til verbal kommunikasjon, på en måte som ødelegger både det vi SIER og det vi VISER fram. Vi ødelegger også holdningen til presentasjoner hos folk flest. Vi knebler et medium som kunne vært svært kraftig i formidlingen av våre budskap, våre ideer og våre brand. Men en presentasjon skal jo ikke kneble den verbale kommunikasjonen. Du skal fortsatt SNAKKE med og til ditt publikum!! Men du skal samtidig spisse, støtte og hjelpe ditt verbale budskap fram med visuell kommunikasjon. 10

11 Derfor må vi tørre å ta spranget fra den verbale til den visuelle kommunikasjonen, og for å klare dette må vi lære oss en del tidløse prinsipper for visualisering, design, persepsjon og fremføring. I følge noe som heter «Picture superiority effect» prosesseres bilder i hjernen ganger raskere enn ord. Og vi HUSKER bilder 6 ganger letter enn ord. Dette er nyttig informasjon for oss som skal lage presentasjoner. hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, Fortsatt i følge «The Picture superiority effect» eller «bilde-overlegenhets-effekten» har konsepter (altså saker og ting) en mye større sannsynlighet til å bli husket som en erfaring/opplevelse hvis de blir presentert som bilder heller enn som ord. Forklaringer på hvorfor «bilde-overlegenhets-effekten» virker, mangler fortsatt, men forskerne debatterer dette, står det på Wikipedia. Men er det ikke nok å minne seg selv om hvor lenge mennesket har SETT og BRUKT BILDER, i forhold til hvor kort tid det har lest og brukt ord? Å bruke visuell kommunikasjon er nok mer naturlig for oss enn vi tror, så finn fram «tegneren» i deg! 11

12 Gjør vi det ved hjelp av programvaren? Ja, selvfølgelig det også - etterhvert! Men mitt bidrag her er IKKE en programvare-manual. Selv om jeg også gjerne hjelper deg med DEN siden av saken, - om ønskelig!! Dette kompendiet er ment som en guide om tidløse prinsipper innenfor visuell formidling. Disse prinsippene er fullstendig uavhengige av den programvaren man velger å bruke til vise sin presentasjon med. 12

13 Effektiv kommunikasjon er et krav i arbeidslivet og har du noe på hjertet er du nødt til å beherske presentasjoner for å kunne dele dine ideer med andre og skape en tilhørerkrets som LIKER å høre på deg. Interne presentasjoner i egen organisasjon eller bedrift er ikke mindre viktig enn de eksterne. Møter med de ansatte kan være enestående arenaer for å bygge eierskap til bedriftens verdier og visjoner, - og styrke organisasjonskulturen. Likeså viktig som den eksterne kommunikasjonen er den enestående anledningen til INTERN branding som f.eks en allmøte-presentasjon innebærer. Intern branding? Ja, mange ledere ser ut til å ha oversett eller kanskje aldri helt innsett hva branding egentlig er. Det minste brukergrensesnittet mellom et varemerke og et individ, uansett om det er en kunde eller en ansatt, er den personlige en-til-en kontakten. En presentasjon kan være en slik kontakt, hvis den blir fremført på en helhjertet, og ikke minst ærlig måte. Isteden står ledere forann slides fulle av bulletpointede tekster eller ubegripelige grafer og leser opp 13

14 sitt eget budskap, gjerne med ryggen halvveis til publikum. Dette er IKKE-presentasjon. Det kan til og med godt hende at ditt publikum leser fortere enn deg og blir utålmodige og lurer på når du har tenkt å gå videre til neste slide. Hvis din kommunikasjon ikke krever din personlige leveranse for å bli oppfattet og akseptert, så stol på at folk kan lese selv, avlys presentasjonen og send ut en mail eller en rapport. R.I.P Store ideer, motivasjon, inspirasjon og kreativitet Døde etter lang tids bruk av Powerpoint Den utbredte misbruk av presentasjoner som medium har formet vår mening om dem. Både ansatte og kunder vegrer seg for møtet med nok en søvndyssende presentasjon. Powerpointdøden tar langsomt knekken på et medium som egentlig representerer en av de mest kraftfulle og personlige måtene å påvirke noen på. Vi må redde dette mediet! På de neste sidene i dette kompendiet skal vi derfor gå igjennom de tre byggestene for en god presentasjon; verbalt, visuelt og virtuost. Bli med! 14

15 verbalt hvem? hva? hvordan? Her er vi i den viktige forberedende fasen av jobben, og kan få god hjelp på riktig vei ved å stille disse tre spørsmålene: - hvem skal jeg snakke til? - hva skal jeg si? - hvordan skal jeg si det?

16 Hvem skal du snakke til? Hvem er din målgruppe? Vi må skaffe oss svar på noen viktige spørsmål om publikum: 1. Hvem og hvordan er de? 2. Hvorfor er de der i dag? Frivillig eller tvunget fremmøte?? 3. Hvordan kan du løse deres problem? 4. Hva vil du at de skal gjøre når de har hørt din presentasjon. = CALL TO ACTION. 5. Hva slags motstand kan de oppvise? 6. Hvordan kan du best nå dem? Finn ut så mye du kan om målgruppen din, lag en målgruppe-persona og snakk til vedkommende. Tenk deg at du skal ha en personlig samtale med denne eller disse personene. 16

17 Og HVA kan du gjøre for disse menneskene? De kommer ikke for å høre på DEG, men for å få hjelp til ett problem. HVA er deres problem? Hvordan kan du hjelpe dem? Definér din rolle overfor ditt publikum. Skal du være deres lærer, deres helt, deres mentor, deres heiagjeng eller deres coach. Skal du provosere eller empatisere? Det må også finnes en klar handlingsdriver - en Call to Action. Når folk reiser seg og går ut fra presentasjonen din, skal du ha gitt dem en klar idé om hva de skal gjøre videre! ACTION 17

18 verbalt hvem? hva? hvordan?

19 Spørsmål nummer 2: «hva skal du si?» kan kanskje virke litt fornærmende på deg. Du er jo selvsagt eksperten på ditt fagfelt og kjenner ditt tema ut og inn, - det er klart du vet hva du skal snakke om? Men vet du hvordan du skal presentere det på en visuell måte for akkurat den målgruppen du skal møte idag? Hvilke ord og bilder skal bære budskapet ditt fram til mottageren og hvordan skal du trigge en aksjon, en handling hos vedkommende? Du skal lage en visuell historie! Har du noen ideer om hvordan den historien skal forløpe og hvordan du skal fortelle den? Lag idéer, ikke slides! 19

20 Du får ingen ideer av å starte Powerpoint! Jobb med gule lapper, blyant, papir og gjerne en whiteboard. Du kjenner ditt tema og ditt publikum godt, og er nå klar for å begynne det store ide-arbeidet. Skap masse ideer! Ikke vær kritisk, men øs ut én ide på hver lapp - ikke mer - med enkle ord som beskriver essensen i det du vil si. Opp med lappene på en vegg, vindu eller whiteboard. Dette er din verbale kommunikasjon, DET DU SKAL SI under presentasjonen din. Men det skal jo ikke stå på dine slides, alt sammen! Vi skal finne ut hvordan visuelle hjelpemidler kan styrke ideene dine og gjøre dem lettere å forstå. 20

21 Kast ut dårlige og upassende lapper, og samle de gjenværende i en struktur. Nå ser du «skjellettet» av din presentasjon komme fram. Det meste er fortsatt bare ORD, men ideer kan også komme til deg i form av bilder og da tar du dem med. Arrangér lapper i bolker etter tema og tenk allerede nå på forløpet - du skal skape en historie som skal fenge og holde på lytternes interesse. Skriv så ut din presentasjon i form av et manusskript, men... 21

22 ...før du skriver ut et manus bør du omfangsberegne budskapet. Hvor mye skal du si? Hvor mye er det sannsynlig at ditt publikum klarer å ta til seg? Hvor lang tid har du til rådighet? Du bør også justere leveransen din med tanke på kanal. Din presentasjon bør være meningsløs uten deg tilstede, derfor bør du forberede: litt tekst litt mer tekst Uptatibus, exped quo te labores exeritis estem aborehent reritatur as qui apictat inciant aut aut ea nonse ani tecum aut aliqui ut optatio blaut moluptassit rest, sunt, ea dessum sum que invelia ent ex eossund aepere voloratem vel mos modipid excest omniaer natium harunt magnatur sed quatur? Ihillab orumquo explabo. Nempor rescian daerrum aut desto veriat debit quo et es deliqui dolupti onsequameni soluptiae volut qui que repernatur, quam, quae. Et dusandit, te voluptaquam nonsequ odignatem que parchic tem autatio quis minum, ius, que nisqui occatqu odioreseque odit et lant fugia vit aut vel modis sequi bero beatem liciendem sapiciuntiis simodis ditat et mini ad magnisque consecus si delit aut resed ut est, corum lab ipictorro berio. Archil imus nonseque vendigendi quam ad ma doleser spedit et porest Matriell til print og utdeling, hvis du har avtalt dette med arrangør, i tilleggg bør du ha en selvgående Nettpresentasjon med innpilt voice-over, eller mer tekst, slik at den får mening også uten deg.

23 Uptatibus, exped quo te labores exeritis estem aborehent reritatur as qui apictat inciant aut aut ea nonse ani tecum aut aliqui ut optatio blaut moluptassit rest, sunt, ea dessum sum que invelia ent ex eossund aepere voloratem vel mos modipid excest omniaer natium harunt magnatur sed quatur? Ihillab orumquo explabo. Nempor rescian daerrum aut desto veriat debit quo et es deliqui dolupti onsequameni soluptiae volut qui que repernatur, quam, quae. Et dusandit, te voluptaquam nonsequ odignatem que parchic tem autatio quis minum, ius, que nisqui Så endelig: Ditt verbale manus - din historie - er klar for å få en visuell form! occatqu odioreseque odit et lant fugia vit aut vel modis sequi bero beatem liciendem sapiciuntiis simodis ditat et mini ad magnisque consecus si delit aut resed ut est, corum lab ipictorro berio. Archil imus nonseque vendigendi quam ad ma doleser spedit et porest 23

24 verbalt hvem? hva? hvordan? - skal den se ut når du presenterer den til publikum?

25 Nå går vi fra verbal til visuell kommunikasjon Noen begreper og ting, som f.eks en hest, er konkrete og lette å visualisere. hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, hest, 25

26 Visuelle metaforer eller symboler «Usynlige emner» som personlig forandringer, ulike tjenester, change management, din egen eller bedriftens visjoner eller lederskap krever at man bruker visuelle metaforer som kan forklare hva vi snakker om, ut fra ideen om noe annet. Metaforer er visuelle bilder eller symboler for begreper som er vanskelige å visualisere. Let til du finner noe som du mener kan forløse ideen hos tilhøreren. Ikke let etter det perfekte konkrete «fotoet» på Istockphoto eller en annen bildebase med en gang, men bruk ord først. Utforsk ordassosiasjoner. Konseptualiser ideer. Se hva som lar seg visualisere. Da jeg skulle finne en visuell metafor for «å løse et problem» for den presentasjonen som dette kompendiet bygger på, var jeg gjennom en laaang rekke ord og begreper før jeg fant den jeg brukte, - en handymann, eller «altmulighjelper». Usynlige emner «løse et problem» stoppe blødningen trylle vekk stumpe røyken tette lekkasjen komme gjennom labyrinten spjelke benet det falt en sten fra mitt hjerte rette ut bulken ta børen av skuldrene løsne på knutene finne veien skrape vinduene løse gåten

27 Hvor mange metaforer kan du komme opp med for ordet «forandring»? 27

28 Uptatibus, exped quo te labores exeritis estem aborehent reritatur as qui apictat inciant aut aut ea nonse ani tecum aut aliqui ut optatio blaut moluptassit rest, sunt, ea dessum sum que invelia ent ex eossund aepere voloratem vel mos modipid excest omniaer natium harunt magnatur sed quatur? Ihillab orumquo explabo. Nempor rescian daerrum aut desto veriat debit quo et es deliqui dolupti onsequameni soluptiae volut qui que repernatur, quam, quae. Et dusandit, te voluptaquam nonsequ odignatem que parchic tem autatio quis minum, ius, que nisqui occatqu odioreseque odit et lant fugia vit aut vel modis sequi bero beatem liciendem sapiciuntiis simodis ditat et mini ad magnisque consecus si delit aut resed ut est, corum lab ipictorro berio. Archil imus nonseque vendigendi quam ad ma doleser spedit et porest Fra manus til storyboard Lag et storyboard ut fra din historie. Tegn eller skriv inn de visuelle metaforene og den teksten du trenger. Ofte vil vi se at vi har planlagt for mye materiale på enkelte slider og at det lønner seg å dele innholdet over fler. 28

29 Fra storyboard til slides Fra storyboardet jobber du videre med å gi hver enkelt slide sin endelige form, stil og utseende. Vi tar i bruk presentasjonsprogramvare og benytter dens muligheter til å designe ferdige profesjonelle uttrykk. Vi lager eller leter etter illustrasjoner, jobber med typografi, farger, kontraster og luft. Vi er på god vei inn i den neste fasen av arbeidet, som vi kaller visuelt. 29

30 visuelt grafisk design: typografi form farge sammenheng nærhet kontrast Grafisk design er et komplekst fagområde som ikke lett lar seg beskrive på noen få sider i et kompendium. Her gir jeg deg bare de mest grunnleggende tipsene. Som grafisk designer med et stort hjerte for å lære folk om viktigheten og moroa med faget, står jeg alltid til disposisjon med opplæringstilbud, dersom du trenger mer påfyll!

31 typografi typografi handler om skrift, bokstavers utseende og deres forhold til hverandre. Det viktigste for presentasjoner er å bruke stor nok skrift. Det som står på din slide skal være synlig fra bakerste benk. Ha gjerne en fast størrelse for hver tekst-type (titler, vanlig tekst, sitater etc.) som er konsekvent gjennom hele presentasjonen. Vær også konsekvent med hensyn til justering (høyre, venstre eller sentrert justering) og plassering av tekster på hver slide. Enten må dette være helt likt, eller det må være helt forskjellig Ikke for mange ord på hver slide - del heller innholdet over flere slider hvis teksten blir for lang i den størrelsen du har valgt. IKKE la programvaren justere teksten ned i størrelse når den sprenger tekstboksen! Ikke godta automatisk verken den linjehøyden eller den avstanden mellom de enkelte bokstavene som programvaren er satt opp med «fra fabrikken». Det er ikke gitt at en font «skriver pent» av seg selv, vi må ofte hjelpe til med dette. Lær deg hvor kontrollene for typografiske endringer finnes i ditt program. Fonter er sett med bokstaver tegnet i samme stil. De har ulike egenskaper og passer til ulike ting. Det finnes tusenvis av dem. Prøv å finn en font som passer ditt emne. Første pri er LESBARHET! Unngå såkalt «word-art», effekter som skygger, 3D, transformasjoner etc. Slike skal kun brukes hvis det øker lesbarheten. abgtrmi Fonter med lik (eller tilnærmet lik) vekt/tykkelse i hele bokstavens «strek», og uten «føtter», kalles groteske eller sans-serif fonter. De ser moderne og klare ut og er ikke så høytidelige av seg. abgtrmi Fonter med ulik vekt i bokstavens «strek» og med «føtter» (serifer), kalles antikva eller serif-fonter. Disse gir et mer «gammeldags» inntrykk og ser høytidelige og seriøse ut. 31

32 form med form i grafisk design mener vi BÅDE hvordan det vi legger på en flate (tekstbokser, bilder etc.) er og har FORM i seg selv, hvordan de virker på og med hverandre og danner nye former, og hvordan alle formene på en flate forholder seg til selve flaten, «arket» eller sliden, som også er en form! Dette kan virke overveldende, men husk dette ene begrepet: I forhold til. God form oppstår ved at du sørger for at objektene på din flate har en god relasjon med hverandre og sin grunnflate. Dette løses enklest og mest praktisk ved at man har en god grid. En grid er en forhåndsinndeling av flaten som er lik for alle slider, eller alle slider av samme type. Griden tar seg av objektenes forhold til hverandre. Hvis du plasserer objektene dine på flaten i henhold til griden, vil en del form-messige problemer allerede være løst. Presentasjonen din vil se formmessig konsistent ut og gir øyeblikkelig et mer seriøst og gjennomarbeidet inntrykk. Grid er ikke kjedelig. De 3 slidene til høyre bruker samme grid, men varierer innholdet i de ulike «boksene». dette er headingen i denne formen kommer det tekst, men den behøver ikke fylle hele! hvis bildet er stort skal det kanskje få denne plassen? 32 bilde her, kan, men må ikke fylle hele boksen headingen hvis det er mindre tekst kan den kanskje bytte plass med bildet og stå her? bare bilde, med noen få ord, som står her = samme grid

33 farge vi rydder i form ved hjelp av en grid, og vi rydder i farge ved hjelp av en PALETT, som er et forhåndsdefinert utvalg av farger som går igjen gjennom hele presentasjonen. Paletten kan være definert av den visuelle brandingen hos organisasjonen som står bak presentasjonen, man bruker den grafiske profilhåndboken, (- som kanskje også inneholder ferdige maler, med farger, logo, grid og hele stasen?). Hvis din presentasjon er uavhengig av branding, definerer du din egen fargepalett. Da er det greit å vite litt om farger: Hannes mikrofargeskole Komplementærfarger ligger rett overfor hverandre i fargesirkelen. Komplementære par er, f.eks: Ikke bruk for mange farger i paletten, det blir sirkus: Komplementærfarger ligger rett overfor hverandre i fargesirkelen og gir en «naturlig» kontrast (se illustrasjon i høyre spalte). Du kan også gå langs kanten på sirkelen og bruke farger som ligger ved siden av hverandre: Du kan bruke en signalfarge pluss sort/hvitt. De behøver ikke være så skrikete. Hvis du blander dem med sort eller hvitt, blir de litt mer avbalansert. 33

34 sammenheng og nærhet disse begrepene betyr det samme i grafisk design som ellers i livet. Ting som hører sammen opptrer gjerne nært hverandre og har et forhold til hverandre. Slik ser vi at de hører sammen. Ønsker vi å markere at noe IKKE hører sammen, dvs. at de f.eks handler om helt ulike ting, plasserer vi dem i god avstand fra hverandre. Denne AVSTANDEN kaller vi på grafisk for LUFT. (på engelsk kalles dette for white space - noe som er ganske presist for avstanden mellom formene er jo ofte HVIT). LUFT er fint. Det er ikke farlig at det er for mye luft på en side, men for lite blir fort plagsomt. Som i det virkelige livet kan ting komme litt for nærme hverandre også, selv om de hører sammen. Alle elementer på en side har en slags «intimsone» eller buffer. Innenfor der skal vi ikke plassere noe, det vil se påtrengende, trangt og overfylt ut. Når du lager din grid, tar du vare på luften og lar det være behagelig pusterom mellom objektene. Objekter som hører naturlig sammen, som en heading til sin tekst, står nærmere hverandre enn headeren gjør til f.eks det foregående avsnittet. ikke plasser objekter for tett opp mot hverandre eller kanten på formatet (sliden). La det også være LUFT rundt tekst inni en boks som dette Dette er tittelen til avsnittet under Men det skulle ingen tro, for det er for mye luft mellom tittelen og denne teksten, som hører til den. Vi tror automatisk at tittelen hører til den grå tekstboksen over. Redusér avstand! Et bilde er nødt til å ha litt luft rundt seg hvis det ikke skal se helt sprengt ut. Bare flytt denne teksten noen millimeter til høyre, så er det gjort. Får puste! På side 31 i dette kompendiet, er det for lite luft! Noen ganger må man sluke kameler 34

35 kontrast om kontrast er det bare det å si at den MÅ være stor nok. Vi bruker kontrast til å vise at det er forskjell på noe. «Nesten-forskjell» er ikke oppsiktsvekkende, den blir effektløs Tråkk derfor til med en skikkelig kontrast hvis du mener å bruke dette virkemiddelet for å gjøre forskjell på elementer. Kontraster kan være i mange ulike parametre: stor - liten høy - lav bred - smal fet - mager a a sort - hvitt komplementær farge 35

36 Illustrasjonsstiler Her kommer også den viktige delen om Illustrasjoner - hvilken stil velger du? Her er 6 ulike måter å gjengi et eple på. Alle sier EPLE, men de sier det på hver sin DIALEKT. Valg av illustrasjonsstil påvirker også valg av typografi og farger - eller omvendt. Poenget her er å etablere en visuell stil som man konsekvent holder seg til gjennom hele presentasjonen. Grafikk og diagrammer hører også til i denne delen. I motion-design-delen vurderer vi om/hvordan vi kan bruke presentasjonsverktøyenes muligheter for animasjon, pluss selve fremdriften i presentasjonen, til å gjøre budskapet klarere. Ikke bruk animasjoner bare fordi de finnes! Animasjon og fremdrift leder over til neste bolk: 36

37 virtuost

38 Du skal føle deg litt som en virtuos Det er bare mulig hvis du er dønn sikker på ditt eget stoff og er godt forberedt. 38

39 Å ha overskudd og trygghet i presentasjonsfremførelsen er bare mulig hvis du er helt sikker på ditt eget stoff og er godt forberedt. Det krever tid. Det er viktig å forstå dette: Effekten av din presentasjoner er direkte avhengig av hvor mye tid du bruker på forberedelsene. I tillegg til det verbale og visuelle arbeidet med å skape selve presentasjonen, - altså idégenerering og grafisk utforming, kommer den forberedelsen de fleste velger å droppe; å trene på selve fremførelsen! Det er som med idrett Øvelse gjør mester! For å bli en virtuos må man ØVE. 39

40 Du må lære deg stoffet og kunne presentere det, uten å være avhengig av «stikkords-lister» i form av slider fullstappede av tekst og bulletspoints! Du skal ha kontroll over hele fremførelsen. Timing er viktig. Og øvelse, øvelse, øvelse. Du skal aldri lure på hva som kommer på neste slide. Du skal time overganger og animasjoner med ditt verbale budskap, altså det du FORTELLER. Med unntak av de gangene du aktivt interagerer med ditt eget innhold på slidene, skal det ikke være nødvendig for deg å snu deg mot lerretet; - du VET jo HVA du skal si, NÅR du skal si det og din oppmerksomhet er hos din tilhører, ikke på dine egne slides. Er du usikker på om du kommer til å huske alt du skal si, har presentasjonsprogramvarene muligheter for å vise deg et felt med notater på en skjerm som publikum ikke kan se. Ha disse framme som en trygghet (det er ofte nok å vite at de er der) men stå ikke å les direkte opp fra notatene, det er ikke noe særlig bedre enn å lese fra egne slides. Bruk slidene som visuelle hjelpemidler for å få fram budskapet. 40

41 Du må komme over «flauheten» ved å stå forann et speil, ektefellen, eller i et hotellrom, å «holde» presentasjonen om og om igjen, til du kan den utenat. 41

42 Din Powerpoint-fil bør være meningsløs hvis du ikke er tilstede, fordi den viktigste informasjonen kommer fra din munn. 42

43 Vi jobber oss vekk fra usikkerhet og panikk, gjennom forståelse for mediet og finner din formidlingsglede! Du skal være sikker, inspirert og glad når du formidler et budskap du har pasjon for- og kunnskap om. Du skal ikke brenne inne med dine ideer, men innta scenen for å snakke om det du brenner for. 43

44 Få et nytt syn på deg selv som presentatør! 44

45 Så får du også påvirkningskraft!! Det er vel ingenting som kan måle seg med kraften i det å kunne levere et budskap på en personlig og overbevisende måte. Al Gores Oscarbelønte film startet som en Key Note presentasjon...

46 De beste presentører snakker til sitt publikum slik at hver enkelt i salen opplever at de har en personlig samtale med vedkommende! DET er påvirkningskraft! Skal du SELGE INN din idé til noen må du bokstavelig talt kunne stå opp for den og levere den videre til andre med pasjon og innlevelse. Vi som tilhørere må oppleve at du faktisk TROR på det du selv sier. 46

47 Pasjon! Å finne din pasjon trigger din vilje og evne til å snakke. Har du en overbevisning som du vil dele med andre, blir du vanskelig å stoppe. Folk som virkelig utmerker seg, har ofte fokus på noe utenfor sin egen person. I have a dream... 47

48 Ledere som utmerker seg har stor pasjon og et genuint ønske om å hjelpe andre. Folk som bare ønsker spotlight på seg selv, vil ikke være interessante i det lange løp. Virtuoser blir ikke husket kun for sin egen person, men for det de ga sitt publikum. Finn pasjonen i livet ditt og det vil gi resonnans. Lykke til med dine presentasjoner! Ønsker du å lære mer? Kikk på neste side! 48

49 Ønsker du å lære mer? Delta på en dag spesielt for deg: VVV VIP VENUE verbalt, visuelt, virtuost - for ledere som vil høres. En praktisk in-person 1-1 opplæring, som inkluderer blant annet: Personlig målgruppe-analyse og skaping av personas. Personlig gjennomgang av ditt budskap og hjelp til storyboarding. Personlig opplæring innen prinsipper for god grafisk design og motion design Personlig kursing i foretrukket presentasjons-programvare; KeyNote eller Powerpoint Personlig coaching og øvingsassistanse i praktisk presentasjons-fremføring Den praktiske in-person opplæringen utgjør minimum 8 timer som gis over en hel dag eller kan fordeles over flere møter etter ditt ønske, og omfatter individuell forberedelse og oppfølging i form av nettbaserte, interaktive e-læringsmoduler. Ta kontakt med meg på hannebroter@icloud.com Jeg kommer gjerne til dere og snakker om presentasjoner! 49