AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk. Mål for temaet

Transkript

1 Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Sosialt nettverk Sted dato Hvorfor har dere valgt dette temaet? Lysbilde 2 Mål for temaet Økt bevissthet rundt betydningen av sosial kontakt for egen helse. Økt bevissthet om hvilke aktiviteter hver enkelt ønsker skal være en del av hverdagen for å oppleve å ha et sosialt liv. Økt bevissthet rundt eget nettverk og hvordan man bruker nettverket ved ulike behov. Økt kjennskap til treffpunkt for sosial kontakt i egen kommunen.

2 Lysbilde 3 Sosialt nettverk Hvordan virker sykdom og alder inn på sosial kontakt og deltagelse i nærmiljøet? Å ta del i ulike fritidstilbud og kulturelle arrangement viser seg å ha en positiv effekt på helse og velvære. Still først spørsmålet! Her er det mulighet for å få presentert hva frivilligsentralen har som rolle i kommunen. Kontakt med andre er viktige for alle og familie og venner er for mange viktige kontakter. Det å ha et sosialt nettverk er betydningsfullt uavhengig av om man har en funksjonsnedsettelse eller ikke, men om man støtter seg til nettverket sitt eller er bidragsyter er forskjellig fra person til person. Å ta del i ulike fritidstilbud og kulturelle arrangement viser seg å ha en positiv effekt på helse og velvære (Jfr. undervisning om aktivitet, helse og aktivitet) hentet fra boka «livskvalitet» av Næss, Siri; Moum, Torbjørn; Eriksen, John (red.), fagbokforlag, Lysbilde 4 her og nå Gir et bilde av nettverket den dagen kartet tegnes Nær familie Kan gi et bilde på din sosiale situasjon, synliggjøre sosiale ressurser og synliggjøre eventuelle behov for endringer i nettverket Grønn: de som står deg aller nærmest og som du har et fortrolig forhold til (det intime nettverket)

3 Orange: personer i nettverket som du møter og forholder deg til daglig. Det kan være naboer, hjemmehjelpere. Det er ingen selvfølge at relasjonene er gode (det effektive nettverket) Blå: Det er dem du møter sjelden. Personer du ikke har så omfattende eller nær kontakt med. Det kan også være fjernere venner, tidligere skolekamerater, kollegaer eller folk som vi fortsatt har kontakt med via mail, telefon, Facebook og lignende (det tilgjengelige nettverket) Hvit: Mennesker som vi på en måte kjenner og de kjenner oss. Disse kan eksempelvis være mennesker som bor på samme boligfelt. Det kan også være en fysioterapeut vi bruker, bibliotekaren på biblioteket hvor vi låner bøker, frisøren vi går til osv. Det er mennesker vi snakker mer overflatisk med og som vi hilser på når vi treffer dem (det utvidede nettverket). Kilde: (e-læringskurs: betydningen av fritid, kultur og venner) Lysbilde 5 Et eksempel, Petra Nærmeste familie Jan (sønn) og Trine Ivar (sønn), Ingrid, Siv og Espen Marianne, Mikkel og Torbjørg MEG SELV Alvilde, Knut Sigrid, Isak og Anette (søstre, svogere og svigerinne) Nærmeste familie er sønnene Ivar og Jan. Ivar er gift med Ingrid og har barna Siv og Espen. God kontakt med hele familien. Jan er gift med Ingrid. God kontakt med dem. De har en sønn, men han er ikke i nærmeste sone (kommer tilbake til) : Har to søstre som er gift (Alvilde +Knut og Sigrid +Isak). Hun hadde en bror som er død, men har god kontakt med konen hans Anette (svigerinne). : Har en bestevenninne Marianne og et vennepar Mikkel og Torbjørg som hun er mye sammen med og reiser litt med. : ingen som er i den nærmeste sonen

4 Lysbilde 6 Et eksempel, Petra Nærmeste familie Jan (sønn) og Trine Ivar (sønn), Ingrid, Siv og Espen Marianne, Mikkel og Torbjørg Margit og Mona MEG SELV Alvilde, Knut Sigrid, Isak og Anette (søstre, svogere og svigerinne) Sopranene i Petter (nabo) : Margit og Mona treffer hun 3 dager i uka når hun er på trening : Petter pleier stikke innom med avisen nærmest hver dag. Slår da av en liten prat. Sopranene i sang møter hun ukentlig og også noen av dem innimellom på kafe (men da alltid flere sammen, aldri 1 til 1) Lysbilde 7 Et eksempel, Petra Nærmeste familie Anders (barnebarn) Maiken, Sissel, Turid, Ingeborg og Petronella Jan (sønn) og Trine Ivar (sønn), Ingrid, Siv og Espen Marianne, Mikkel og Torbjørg Margit og Mona MEG SELV Alvilde, Knut Sigrid, Isak og Anette (søstre, svogere og svigerinne) Sopranene i Resten av Petter (nabo) Martine, Mads, Kasper, Oskar, Minda, Sverre og Nina Vanessa Nærmeste familie: barnebarnet Anders som er narkoman og bor i en annen by. Hun har ikke sett ham på en stund og kjenner ham ikke lengre, men hun er glad i ham og tenker ofte på ham. : har flere nevøer og nieser som hun ikke har så veldig ofte eller nær kontakt med, men som hun snakker med på telefon eller facebook innimellom eller treffer i store lag.

5 : Maiken, Sissel, Turid, Ingeborg og Petronella er gamle skolevenninner. Treffes maks en gang i året, men ringes og er på facebook. : Vanesse er den private rengjøringshjelpen som kommer hver 14. dag, resten av medlemmene i sang Lysbilde 8 Et eksempel, Petra Nærmeste familie Anders (barnebarn) Maiken, Sissel, Turid, Ingeborg og Petronella Jan (sønn) og Trine Ivar (sønn), Ingrid, Siv og Espen Marianne, Mikkel og Torbjørg Margit og Mona MEG SELV Alvilde, Knut Sigrid, Isak og Anette (søstre, svogere og svigerinne) Sopranene i Resten av Petter (nabo) Aslak Martine, Mads, Kasper, Oskar, Minda, Sverre og Nina Vanessa Ada Kristine Nærmeste familie: : : : Ada Kristine er fast frisør (bruker henne hver uke), Aslak er fysioterapeuten som leder treningene Lysbilde 9 HER OG NÅ OPPGAVE: Skriv inn navnene til de personene som du opplever at er en del av ditt nettverk Personer du har svært nær relasjon til plasseres i den innerste, grønne sirkelen. Personer i nettverket kan også være noen man er i konflikt med Alle får utdelt eget nettverks-skjema, gjerne i litt stort format (A3).

6 Gå etter hvert videre til neste slide som kan bidra til refleksjon rundt hvem de egentlig har i sitt nettverk og som kan være til hjelp for å finne fram til de som bør stå notert i kartet og dermed få fullført nettverkskartet. Lysbilde 10 Innledning til roller Når du har lyst til å slå av en prat: hvem tenker du på da? Når du har lyst til å komme deg ut: Hvem kontakter du da? Når du er syk: hvem er det da naturlig å kontakte. Og hva bistår de med? Når du trenger noen å snakke med: Hvem kunne du da tenkt deg å prate med? Når du trenger hjelp til noe: Hvem kontakter du? Dersom du lurer på noe? Bruker du google eller tar du kontakt med noen? Dersom man trenger skyss: Hvem kontakter du? Kan gruppa komme på andre ting vi bruker nettverket til? Lysbilde 11 Roller Roller er posisjoner / oppgaver vi har i ulike situasjoner og livsfaser Omgivelsens forventninger bygger på tidligere erfaringer. Først: Hva vil det si å ha en rolle? Forklaring til modellen: Ved tap av funksjon vil kanskje omgivelsenes forventninger være de samme, mens du kan oppleve rollene dine som annerledes enn før. Det blir et GAP mellom forventninger og forutsetninger. Dette kan skape store frustrasjoner og tapsopplevelser.

7 Illustrasjon Torunn Damman Nordby, fritt etter «GAP-modellen» av Ivar Lie, Rehabilitering og habilitering, prinsipper og praktisk organisering, Ad Notam Gyldendal, og videreført i stortingsmelding nr. 40. Lysbilde 12 Roller fortsettelse Kan man endre rolle for å beholde kontakten eller for å kunne gjøre liknende oppgaver? Åpenhet overfor omgivelsene i forhold til de utfordringer man møter er svært nyttig Eks. «jeg har behov for å gå tur, helst sammen med noen. Kan jeg spørre deg om å gå med meg noen ganger?» Er det noen som bruker bildetelefon eller kunne tenkt seg å bruke det for å holde kontakt med andre? Gruppeleder kan da høre om det er interesse for at dette vises i praksis, (se velferdsteknologi). Om noen bruker nettbrett kan de evt. ta med dette og vise de andre hvordan de bruker bildetelefon (da må det gjøres avtale om hvem som skal ringes opp slik at man har noen å snakke med). Lysbilde 13 FRAMTID Gir et bilde av nettverket på et tidspunkt i fremtiden Kan være med på å skape drømmer og fremtidstro og synliggjøre hvordan du ønsker at det sosiale nettverket skal være Her er det også mulig å anvende et skjema hvor brukerne kan skrive ned sine ønsker og behov for tjenester fra andre.

8 Det er gjerne lettere å komme med konkrete spørsmål om hjelp. Et behov som fører fram til et ytret ønske hvor noen kan svar ja eller nei på. Når en har sagt «nei» kan ønske fremmes for andre personer. Konkretiser gjerne også hvilken avtale man har kommet fram til og når det blir. Dette kan være hjelp til praktiske ting: «å flytte på møbler» for å frigjøre «et treningshjørne» til avtale om å ha telefonisk kontakt 1x i uke, en turvenn som kan ringes osv. Lysbilde 14 FRAMTID Aktuelt å reflektere over: Hva er positivt i det sosiale nettverk i dag som du ønsker å ta vare på? Er det behov for større nettverk? Hva kan du gjøre for å komme i kontakt med nye mennesker? Er det noen i ditt nettverk du kunne tenkt deg å ha mer kontakt med? Kan relasjonen utvikles til å bli bedre og mer betydningsfull? Kan relasjonen få et annet innhold enn den har i dag? Er det noen i ditt nettverk som du ønsker å bruke mindre tid sammen med? -Eller bruke tiden med dem annerledes? Noen konflikter trenger hjelp utenfra. Lysbilde 15 FRAMTID OPPGAVE: Marker med piler de endringer som holder på å finne sted / de endringer som er ønskelige En pil fra et navn og mot midten beskriver at en person holder på å bli mer viktig for deg / et ønske om å ha en tettere relasjon til vedkommende En pil fra et navn og ut mot ytterkant av sirkelen beskriver at en person holder på å bli mindre viktig for deg / et ønske om endret form for / mindre kontakt med vedkommende.

9 Lysbilde 16 Et eksempel, Petra Nærmeste familie Anders (barnebarn) Maiken, Sissel, Turid, Ingeborg og Petronella Jan (sønn) og Trine Ivar (sønn), Ingrid, Siv og Espen Marianne, Mikkel og Torbjørg Margit og Mona MEG SELV Alvilde, Knut Sigrid, Isak og Anette (søstre, svogere og svigerinne) Sopranene i Resten av Petter (nabo) Aslak Martine, Mads, Kasper, Oskar, Minda, Sverre og Nina Vanessa Ada Kristine Ønskede endringer for Petra. Hun synes det er veldig trivelig at Petter kommer innom med posten og hun kan godt tenke seg å prate mer med ham. Siden har bor så nærme vil hun ved å få enda mer kontakt med ham, føle seg enda litt tryggere i gata og kanskje ha noen å gå til på dager hun ikke orker så mye (gå så langt). Hun har dermed satt pil innover i sirkelen ved Petter sitt navn. Vanessa (vaskehjelpen) er flink til å vaske, men hun prater hele tiden og spør om så masse at Petra føler seg utslitt når Vanessa går. Hun kan godt tenke seg at hun fant en løsning på dette og har tegnet en pil ut av ringen ved hennes navn som et symbol for behov for endring. Lysbilde 17 FRAMTID Hvem har du satt piler ved? I hvilke retning går pilene / hvilken endring er ønskelig? Hva skal til for å kunne oppnå dette / hva kan du gjøre for å oppnå dette? Kjenner dere til aktiviteter i nærmiljøet som kan gi sosial kontakt og aktivitet? Evt. Hvilke? Ta i plenum: Noen som kan tenke seg at vi gjennomgår i plenum? I forkant av avrunding: Er det noen som ser at de trenger hjelp fra noen av oss for å komme frem til hva de kan gjøre for å komme i gang med eventuelle endringer?

10 Det er meningen at deltagerne skal notere seg de endringen de ønsker og hvordan de skal få dette til (mål og tiltak).