KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Animalia, Grethe Ringdal.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Animalia, Grethe Ringdal."

Transkript

1 KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR Sjekkliste med rettleiing Foto: Animalia, Grethe Ringdal 2017 Matmerk

2 Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er markert med grøn bakgrunnsfarge. (* IA = ikkje aktuelt) 6.1 SPORING Er dyra forskriftsmessig merka med eitt merke i kvart øre og er det rutinar for bestilling av erstatningsmerke? Korrekt merking av dyra saman med dokumentasjon av kjøp og sal, er ein føresetnad for å kunne spore eventuell smitte. Merking sikrar at eigar og røktar kjenner identiteten til dyra. Dyra må vere merkte i samsvar med forskrifta for å kunne leverast til slakteri. Storfenæringa innfører krav om at alle storfe født etter 1. januar 2017 skal merkast elektronisk, dvs. ha RFID-brikke støypt inn i eit av øyremerka. Tiltaket blir innført for å effektivisere arbeidet med identifisering, feil- og endringshandtering i forbindelse med innmelding og slakting. Les meir om RFID-merking på animalia.no. Les meir om merking og registrering av produksjonsdyr på mattilsynet.no Blir det kontinuerleg ført driftseiningsregister (dyrehaldjournal) for alle dyr i besetninga, enten via husdyrkontrollen eller dyrehaldjournal på papir (skjema godkjent av Mattilsynet)? Småfe: Regelverket for sporing av småfe stiller krav til at dyrehald med småfe skal føra ein dyrehaldjournal (driftseiningsregister). Dyrehaldjournalen skal vere ei fortløpande registrering over hendingar i dyrehaldet, og skal blant anna brukast til sporing i samband med utbrot av smittsame dyresjukdomar. Hendingar må derfor registrerast når dei finn stad. Også vêrar og bukkar skal førast i dyrehaldjournalen. Oversikten skal førast på eit format som er godkjend av Mattilsynet, og skal kunne lagrast i papirformat eller elektronisk. Skjema for føring av driftseiningsregister finn du på mattilsynet.no. Opplysningane i driftseiningsregisterert skal lagrast i 10 år, og vere tilgjengelege for Mattilsynet ved inspeksjon av småfehaldet. Dersom vêrar og bukkar blir brukt i avl saman med fleire dyrehald (avlsgrupper), skal dyrehaldar utstede eit identitetskort som skal følgje med dyret resten av livet. Identitetskortet skal vere godkjend av Mattilsynet. Det er ikkje lov å føre vêr eller bukk utan identitetskort inn i eit dyrehald. Den dyrehaldaren som vêren eller bukken til ei kvar tid oppheld seg hjå, skal sørgje for at identitetskortet ajourførast. Identitetskort for hanndyr i avl skal oppbevarast i 10 år. Storfe: Regelverket for sporing av storfe stiller krav til at dyrehald med storfe skal føre ein dyrehaldjournal (driftseiningsregister). Dyrehaldjournalen skal vere ei fortløpande registrering over hendinga i dyrehaldet, og skal blant anna kunne brukast til å spore flytting av dyr i samband med utbrot av smittsame dyresjukdomar. Alle hendingar som det er plikt til å rapportere må derfor registrerast fortløpande. Oversikten skal førast på eit format som er godkjend av Mattilsynet, og skal kunne lagrast i papirformat eller elektronisk. Skjema for føring av driftseiningsregister finn ein under følgjande lenke: Dyrehaldjournal for storfe. I Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen er det laga eigne styringslister som tilfredsstiller krava til dyrehaldjournal. I Kukontrollen er denne under Resultater og rapporter, Dyreholdjournal, i Storfekjøttkontrollen under Rapporter-Dyreholdsjournal. I kontrollane må registreringa gjerast den datoen hendinga (fødsel, livdyrsal, etc.) skjer. Dersom hendingane ikkje blir rapportert til kontrollane same dag som dei skjer, Drøvtyggarar

3 må ein føre hendingane manuelt inntil dei blir rapporterte til kontrollane. Opplysningane i dyrehaldjournalen skal lagrast i 10 år, og vere tilgjengelege for Mattilsynet ved inspeksjon av storfehaldet Er det etablert rutinar som gjer at rapporteringspliktige hendingar blir meldt til husdyrkontrollen eller direkte til Husdyrregisteret (for dei som ikkje er medlem i husdyrkontroll) innan fristen? Storfe: Rapportering skal skje innan 7 dagar, anten til Husdyrkontrollen eller direkte til Husdyrregisteret for dei som ikkje er medlem i kontroll. Småfe: Rapportering til Husdyrregisteret skal skje innan 30 dagar etter frist for dyreteljing for dei som ikkje søkjer produksjonstilskot. Storfe: Rapportering til Husdyrregisteret blir gjort via medlemskap i ein av husdyrkontrollane. Dei som ikkje er medlem i ein husdyrkontroll, skal rapportere i Mattilsynet si skjemateneste (via Altinn), eller på papirskjema til Mattilsynet. Rapporteringane skal vere på individnivå og skal skje seinast sju dagar etter at ei rapportpliktig hending har funne stad. Dyrehaldar er ansvarleg for å rapportere når nyfødde storfe blir merkt fyrste gong, og ved overføringar inn og ut av dyrehaldet (ved kjøp, sal, levering til slakt, import, eksport eller andre årsaker). Småfe: Rapportering blir gjort direkte til Husdyrregisteret hos Mattilsynet og skal vere på buskapsnivå. Dyrehaldar plikter å rapportere generelle opplysingar om dyrehaldet (eigar, kontaktperson, adresse, driftsform) og tal på dyr i besetninga på teljedato 1. januar kvart år. Tal på dyr og dato for teljing skal rapporterast innan 30 dagar etter fristen for teljing. For produsentar som søkjer om produksjonstilskot for småfe, blir rapporteringa av dyretal dekt via denne søknaden. Les meir hos Mattilsynet. Les meir om Husdyrregisteret på mattilsynet.no. --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om merking, registrering og rapportering av småfe --Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt 6.2 HALD AV SAU OG STORFE SOM GÅR UTE HEILE ÅRET (UTEGANGARDYR) Gå til punkt 6.3 dersom det ikkje er hald av utegangardyr på garden. Denne driftsforma har eigne oppfølgingspunkt i tråd med dyrevelferd og krav i lovverk. Informasjon om kva du må passe på dersom dyra går ute når det er kaldt finn du på mattilsynet.no Har dyra som går ute hele året tilfredsstillande tilgang til opphaldsrom? (For småfe på utegang etter dispensasjon, er naturleg le/ly i form av terreng og vegetasjon tilfredsstillande.) Storfe og småfe skal ha tilgang til liggeplass som gir tilstrekkeleg vern mot vind og nedbør. Minimumskravet for liggeområde er tre tette vegger og tak, og med moglegheit for å tette den fjerde veggen dersom været eller andre forhold tilseier det. Det skal avsettast særskilt plass for dyr som treng spesielt tilsyn. På vinteren skal eigna rom med tilstrekkeleg lys og som kan varmast opp vere tilgjengeleg for slike dyr, i rimelig nærleik til de andre dyra. For småfe på utegang etter dispensasjon, skal terreng og vegetasjon gi tilstrekkelig ly og dyra skal ha beskyttande ullfell i den kalde årstida Er det søkt om dispensasjon frå kravet om at dyr i dyrehald skal ha tilgang til egna og trygt tilhaldsrom, og er vilkåra for dispensasjonen oppfylte? Påbodet om at dyr i dyrehald skal ha tilgang til eigna og trygt tilhaldsrom gjeld ikkje for tamrein. Elles kan Mattilsynet etter søknad gi dispensasjon frå påbodet for nærare angjevne dyreslag, område og årstider. 6 - Drøvtyggarar 3

4 6.2.3 Har dyra god ullfell til den kalde årstida? Småfe på utegang skal ha beskyttande ullfell i den kalde årstida. I rettleiar til forskrift for hold av storfe står det at dyra sitt hårlag skal vere tilpassa klima, oppstallingsforhold og årstid Er det etablert opplegg for tilleggsfôring dersom vêrforhold og beiteverdi tilseier dette? For småfe på utegang skal det raskt kunne skaffast tilstrekkeleg og eigna fôr i tilfelle der beitet ikkje gir tilstrekkeleg næring. Det skal etablerast fôringsplass som gjer det mogleg å fôre dyra på ein god måte. I rettleiar til forskrift for hold av storfe står det at det ved dyr på utegang skal takast omsyn til ekstra behov for energi til å oppretthalde kroppsvarmen Er arronderinga og omfanget av denne på beiteareal/uteareal slik at det ikkje blir blaute/klinete forhold for dyra i nedbørsrike periodar? Storfe på utegang skal ha liggeplassar som er godt drenert, og dei skal ikkje liggje slik til at vatn kan renne inn frå områda rundt. Liggeplassen skal vere dekka av halm eller liknande materiale som har liten varmeleiingsevne og held underlaget tørt. Grunnen under fôringsplassar og andre sterkt belasta område skal ha fast dekke. Uteareal som både storfe og småfe brukar, skal vere eigna til formålet og skal kontrollerast jamleg med tanke på forhold som kan påføre dyra fare for skadar og liding. Dyra skal gis godt og regelmessig stell, irekna at dei skal haldast rene. Dyra må ikkje stå på gjørmete underlag, i overvatn eller i avføring og urin av betyding for velferda til dyra Blir det ført regelmessig tilsyn med dyra? Storfe som blir halde utandørs skal ha tilsyn minst ein gong dagleg. Dyr som er nyfødde, sjuke, skada eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn fleire gonger dagleg. Kravet om hyppigare tilsyn gjeld også for høgt drektige dyr, og særskilt i tida omkring fødsel. Småfe som blir haldne på utegang skal sjåast etter minst ein gang pr. veke i område utan særskilt risiko. Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiverast slik at forhold som kan medføre dårleg velferd, sjuke, skadde og avmagra dyr blir oppdaga så tidleg som råd er. --Forskrift om velferd for småfe --Forskrift om hold av storfe --Veileder til forskrift om hold av storfe --Forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr 6.3 SMITTEFØREBYGGING Blir ei hensiktsmessig smittesluse brukt dagleg av alle som besøker fjøset, der ein skiftar til besetninga sine klede og sko (smittesikker påkledning) og vaskar eller desinfiserer hender før ein går inn i fjøset? Det er viktig å leggje opp til gode rutinar for å hindre overføring av smittestoff til eller frå besetninga. Smitterisiko knytt til besøkjande i husdyrhaldet skal vurderast. Ved utgang frå husdyrrom skal det vere mogleg å reingjere hender, støvlar, overtrekkstøy og utstyr. Utstyr som blir brukt i fleire besetningar (klippeutstyr, vekt, skannar, klauvboks) skal reingjerast og desinfiserast før dei blir flytta til nytt husdyrhald. Storfe: Inngangspartiet til husdyrrom skal vere utstyrt med smittesluse for å motverke smitteoverføring og sikre god hygiene. Med smittesluse for persontrafikk til og frå husdyrrom, meiner ein at persontrafikk skal Drøvtyggarar

5 oganiserast slik at smittestoff så langt det er praktisk mogleg ikkje blir ført med inn eller ut av besetninga. Det skal ved inngang til husdyrrom vere eit tydeleg skilje mellom rein og urein sone. Det optimale er at smitteslusa utgjer eit eige rom der det er klart skilje mellom sonene (tydeleg fysisk smittesluse). Praktiske forhold tilseier likevel at slusa også kan vere eit avgrensa og merka areal utan at den utgjer eit eige rom i bygningen. Slusa skal vere i direkte tilknyting til inngangen til husdyrrommet/husdyrsona. Det skal vere skifte mellom yttertøy og fottøy som blir brukt i urein sone, og overtrekkstøy og fottøy som blir brukt innanfor i rein sone. Her skal det også vere mogleg for vask med varmt og kaldt vatn. Les om smittesluse i Veileder til forskrift om hold av storfe (side 5 og 6). Denne finn du på mattilsynet.no. Småfe: Det skal etablerast føremålstenleg smittevern. Det blir anbefalt at ein følgjer rettleiinga i Friskere geiterprosjektet og NGS sin NSGs Standard for smittevern i saueholdet. Med føremålstenleg smittevern meiner ein systematiske tiltak i dyrehaldet for å hindre at smittestoff for smittsame dyresjukdomar slepp inn og spreiast. Personell som har direkte kontakt med dyra skal ha tilgang til eigna stad der det er mogleg å skifte klede, vaske seg og reingjere utstyr Går inn- og utlasting av dyr føre seg på ein sikker måte med omsyn til dyrevern og smitte? Livdyrhandel er den største risikofaktoren for spreiing av smitte. Smitteførebyggande tiltak ved innkjøp av dyr i besetninga må vurderast i kvart enkelt tilfelle og i samråd med veterinær. Helsestatus for dyra i den besetninga som det blir kjøpt dyr frå, bør vere kjent. Det skal vere egna plass som sikrar at inn- og utlasting av dyr kan skje på ein sikker måte med tanke på dyrevern og smittestoff Storfe: Les meir om inn- og utlastingsplass i Veileder til forskrift om hold av storfe (side 6 og 7). Denne finn du på mattilsynet.no. Småfe: Det skal etablerast føremålstenleg smittevern. Det blir anbefalt at ein følgjer rettleiinga i Friskere geiterprosjektet og NGS sin NSGs Standard for smittevern i saueholdet. Med føremålstenleg smittevern meiner ein systematiske tiltak i dyrehaldet for å hindre at smittestoff for smittsame dyresjukdomar slepp inn og spreiast. Dyr som blir tekne inn i besetninga bør ha ein helsestatus minst på same nivå som dei opphavlege dyra i besetninga Er du kjent med kravet om å varsle Mattilsynet ved mistanke om utbrot av alvorlege smittsame sjukdomar, og er det rutinar i drifta som sikrar at Mattilsynet, veterinær og varemottakar blir varsla dersom det er mistande om smittsame dyresjukdomar? Dyrehelsepersonell, dyreeigarar og publikum er ein viktig del av overvakinga av alvorlege og smittsame dyresjukdomar. Funn eller mistanke om utbrot av A- og B- sjukdomar hos landdyr skal varslast til Mattilsynet på telefon Som hovudregel skal derfor verksemda beinveges varsle Mattilsynet, veterinær og varemottakar ved mistanke om smittsam dyresjukdom som kan gi vesentlege samfunnsmessige konsekvensar (t.d. munn- og klauvsjuke og miltbrann). I samråd med Mattilsynet og aktuelle varemottakarar skal det straks setjast i verk nødvendige tiltak for å førebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadeverknader. Kva for dyresjukdomar som blir rekna som A-, B- og C-sjukdomar går fram av Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr. Meir informasjon om ansvar ved dyresjukdomar og råd for å unngå spreeing av dyresjukdomar finn du på mattilsynet.no Er det rutinar som sikrar at personar som har vore i kontakt med husdyrhald i utlandet ikkje får tilgang til husdyrrom før det har gått minst 48 timer, og at personar som har vore i land med førekomst av eller mistanke om alvorleg smittsam husdyrsjukdom ikkje får tilgang til husdyrrom før det har gått minst 72 timar? Personar som har vore i kontakt med husdyrhald i utlandet skal ikkje ha tilgang til husdyrrom før det har gått 48 timar. Ved utbrot av husdyrsjukdomar i utlandet, må ein halde seg til dei regelendringar dette medfører. 6 - Drøvtyggarar 5

6 I mange land er det husdyrsjukdomar som vi ikkje ønsker å få inn i Noreg. Særleg aktsemd skal derfor utvisast når det gjeld personar som nyleg har vore i utlandet. Dette gjeld turistar og utanlandsk sesonghjelp så vel som folka på garden. Les meir om førebygging av smittespreiing etter reise på animalia.no Finst det dokumentasjon på kva for besetningar det er kontakt med gjennom: felles røktar felles beiteområde og samlekveer felles transport omplassering/leige av husdyrrom der andre besetningar er til stades bruk av felles avlsdyr bruk av felles utstyr som kjem i kontakt med dyra Ved eit eventuelt smitteutbrot og behov for å spore smitte er det viktig å ha oversikt over dyra sin kontakt med andre besetningar, bruk av felles utstyr som kan føre med seg smitte og om røktarane arbeider i fleire besetningar Er helsestatus for innkjøpte dyr kjend, og ligg det føre dokumentasjon i forbindelse med kjøp, sal og leige av dyr? Det er viktig å legge opp til gode rutinar for å hindre overføring av smittestoff til eller frå besetninga. Smitteførebyggjande tiltak ved innkjøp av dyr i besetninga må vurderast i kvart enkelt tilfelle og i samråd med veterinær. Namn på seljar, dyretransportør og dato for flyttinga skal noterast. For storfe skal kjøp og sal dokumenterast gjennom Husdyrregistreret, og helsetilstanden skal dokumenterast med bruk av Attest ved omsetning av storfe frå Helsetjenesten for storfe. For småfe skal dokumentasjon vere i samsvar med regelverket for kjøp, sal og leige av sau og geit. Helsetjenesten for sau, Helsetjenesten for geit og Mattilsynet har informasjon om regelverket Er alle som jobbar i besetninga, og som har vore i kontakt med husdyrhald i utlandet eller som av andre grunnar har økt risiko for å vere berar av MRSA, testa for MRSA? Og blir det brukt nødvendig verneutstyr inntil prøvesvar er kjend? Det er fleire risikofaktorar for å bli smitta av MRSA. Myndigheitene tilrår testing av alle personar som skal arbeide i svine-, storfe- eller småfebesetning og som i løpet av dei siste 12 månader har: hatt fast bustad i utlandet pendla mellom utlandet og arbeidsstad i Noreg vore i kontakt med ei bekrefta smitta husdyrbesetning besøkt eller arbeidd i husdyrbesetning i andre land vore innlagd i helsetenesta i land utanfor Norden (gjeld også tannbehandling) Med alle meiner ein eigar og andre som jobbar i besetninga. MRSA er gule stafylokokkbakteriar som har blitt motstandsdyktig mot antibiotika. LA-MRSA er MRSA-stammar som spreiast lett mellom husdyr. Når du skal teste deg for MRSA: ta kontakt med din fastlege eller kommunelege (testing skal gjennomførast i samarbeid med offentleg helsevesen og med godkjent metode) det er enkelt og smertefritt å ta prøven du får svar på prøva etter ei vekes tid Kva skjer dersom det blir funne MRSA-smitte hos personar? alle som blir smitta av MRSA vil få tilbod om behandling behandlinga varar i ei veke. Det vil bli tatt kontrollprøvar 1, 2 og 3 veker etter avslutta behandling. Alle Drøvtyggarar

7 tre kontrollprøvane må vere negative før behandlinga blir rekna som vellykka. Det anbefalast også å ta kontrollprøvar etter 3, 6 og 12 månader personar som blir smitta med MRSA kan ha normal kontakt med andre og gå på arbeid som vanleg. Barn kan gå i barnehage og på skule som før Personar som har fått påvist MRSA, eller fell innanfor ei av risikogruppene (sjå over) og ikkje kan dokumenterast fri for MRSA, skal ta følgjande forholdsreglar dersom dei skal ha kontakt med husdyrbesetningar: det skal brukast verneutstyr som hovudplagg, eingongshanskar og maske av standard FFP-3 utan ventil, for å unngå å smitte grisane i besetninga der tilhøva ligg til rette for det, bør ein dusje før ein går inn i grisehuset det skal skiftast til reine arbeidsklede kvar dag arbeidsklede skal vaskast ved minst 60 C Det finst detaljerte anbefalingar om smittevern i svinebesetningar på mattilsynet.no. Dersom smitteverntiltaka ikkje let seg gjennomføre i praksis, tilrådast det at personane held seg borte frå husdyr til dei er dokumentert fri for MRSA. På mattilsynet.no kan du finne meir informasjon om testing og behandling Er det rutinar som sikrar at alle besøkjande som har økt risiko for å vere smitta med MRSA, og som har ukjent smittestatus, bruker nødvendig utstyr for smittevern? For å unngå at norske husdyrbesetningar blir ei kjelde for MRSA ynsker Mattilsynet at alle som skal jobbe med husdyr skal vere fri for MRSA-smitte. Alle som ikkje kan dokumenterast fri for MRSA må behandlast som om dei er smitta. I første rekkje betyr det at personar som ikkje har nødvendig ærend inn i fjøset ikkje skal sleppast inn. Dersom det er nødvendig å bevege seg inn i fjøset så skal ein leggja til grunn følgjande reglar: bruk besetninga si smittesluse der forholda ligg til rette for det, bør ein dusje før ein går inn i grisehuset heng ureint tøy i urein sone, helst i eit skap som berre blir bruka til dette vask hendene grundig med såpe og vatn og tørk dei med papir skift til overtrekkstøy og skotøy som blir brukt i besetninga bruk hovudplagg, eingongshanskar og maske av standard FFP-3 utan ventil det skal skiftast til reine arbeidsklede kvar dag, og arbeidskleda skal vaskast ved minst 60 C Flerie råd om smittevern i storfe- og småfebesetninger finn du på mattilsynet.no Blir det utført tiltak slik at fuglar og smågnagarar blir haldne borte frå fôret? Det skal finnast rutinar for å sikre at det ikkje blir overført smitte til fôret. Til dømes kan fugl, mus og rotter vere berarar av salmonella. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Lov om dyrevelferd --Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek --Forskrift om velferd for småfe --Forskrift om hold av storfe --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om merking, registrering og rapportering av småfe --Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt --Veileder til forskrift om hold av storfe --Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr 6 - Drøvtyggarar 7

8 6.4 IMPORT AV DYR, SÆD ELLER EMBRYO Gå til punkt 6.5 dersom det ikkje har vore eller er planlagt import av dyr, sæd eller embryo Blir Mattilsynet og KOORIMP varsla før import og ved vidaresal/overtaking av dyr, embryo og sæd frå utlandet? Kan det ved import dokumenterast at offentlege krav er oppfylt, at dyr og avlsmateriale er undersøkt, og at tiltak er utført i samsvar med krav utarbeida av KOORIMP? Ved import av levande dyr, sæd og embryo skal offentlege krav og KOORIMP* sine tilleggskrav oppfyllast. Den som er ansvarleg for import skal kontakte KOORIMP for å varsle om import, og for å få informasjon om krav til undersøkingar, tiltak og dokumentasjon (koorimp@animalia.no). Manglande dokumentasjon på at offentlege krav og KOORIMP sine tilleggskrav er oppfylt kan medføre KSL-trekk frå varemottakar på produkt frå garden, uavhengig av dyreart. Formålet med tilleggskrav frå KOORIMP er å redusere risikoen for å innføre smitte, ved å dokumentere status for dyrehelse for dyr, sæd og embryo som skal importerast og besetningane desse kjem frå. KOORIMP-krava gjeld forhold som ikkje er tilstrekkeleg dekka av dei offentlege krava, og der det er kjent førekomst av smittestoff i husdyrpopulasjonen i eksportlandet eller der utbreiing og førekomst er usikker. * KOORIMP er den norske husdyrnæringa sitt eige organ for smittevern ved import. Husdyrnæringa har oppretta KOORIMP for å sikre den norske husdyrhelsa etter at myndigheitene sin moglegheit for å stille helsekrav ved import vart avgrensa av EØS-avtalen. Meir informasjon: animalia.no Kan det dokumenterast at KOORIMP sine tilleggskrav ved vidaresal/overtaking av storfe eller småfe innført frå utlandet er oppfylt? Ved overtaking eller kjøp i Noreg av dyr, sæd eller embryo som er innført frå utlandet, skal det kunne leggast fram dokumentasjon for at KOORIMP sine tilleggskrav er oppfylt i forbindelse med innførsla. Krav til dokumentasjon er skriftleg stadfesting frå KOORIMP om at tilleggskrava er oppfylt i forbindelse med innførsla. Kontakt KOORIMP (koorimp@animalia.no) dersom det er spørsmål. Manglande dokumentasjon kan medføre KSL-trekk frå varemottakar på produkt frå garden, uavhengig av dyreart. --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende dyr, sæd, egg og embryo (forskrift om handel av dyr) 6.5 HALD AV KAMELIDAR (LAMA, ALPAKKA) Gå til punkt 6.6 dersom det ikkje er hald av kamelider på garden Er kamelidane (lama og alpakka) øyremerkt? Det er krav i regelverket om å øyremerke lama og alpakka, og registrering av opplysningar om dyra i ein dyrehaldjournal skal finnast i dyrehaldet. Eksotiske drøvtyggjarar som lama og alpakka, kan utgjere ein smitterisiko for andre husdyr. Dei kan også vere berarar av smittestoff (bakteriar, virus og parasittar) som kan smitte til menneske (zoonosar). Mange av lamaene og alpakkaene som held til i Noreg no er importert. Det skjer jamleg import av kamelidar (lama og alpakka) til Noreg, og mange av desse blir haldne saman med, eller i nærleiken av matproduserande dyr. Les meir om merking, registrering og øyremerking på mattilsynet.no For kamelidar (lama og alpakka) som er importert, ligg det da føre dokumentasjon på at offentlege krav og anbefalingar, og KOORIMP sine tilleggskrav er oppfylt? Ved hald av eksotiske drøvtyggjarar som lama og alpakka på gardsbruk der det også blir halde matproduserande dyr gjeld følgjande: Drøvtyggarar

9 ved import skal alle offentlege krav og anbefalingar frå Mattilsynet følgjes, inkludert forsvarleg gjennomføring av isolat når dei kjem til Noreg. Ved import skal også KOORIMP sine tilleggskrav når det gjeld kamelidar følgjast opp og dokumenterast ved anskaffing av importerte kamelidar frå norske dyrehald, skal det føreligge dokumentasjon på at alle offentlege krav og anbefalingar, og KOORIMP sine tilleggskrav vart oppfylt ved import kamelidar skal vere utstyrt med øyremerker og det skal registrerast opplysingar om dyra i en dyrehaldjournal (driftseiningsregister) som skal finnast i dyrehaldet Les meir om krav til dyrehaldjournal på mattilsynet.no Blir alvorlig sjukdom og funn av sjølvdaude kamelidar meldt til Mattilsynet? Blir daude dyr undersøkt av veterinær og obdusert? Alvorlig sjukdom og funn av sjølvdaude kamelidar skal varslast til Mattilsynet. Daude kamelidar skal undersøkjast av veterinær, og obduserast av kyndig veterinær, eller ved Veterinærinstituttet. --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Forskrift om merking og registrering av lamadyr og oppdrettshjort 6.6 HELSE OG MEDISINBRUK Det skal leggast vekt på førebyggande tiltak, slik at risiko for sjukdom blir minst mogleg. Sjuke dyr skal bli gitt nødvendig stell, behandling eller dei skal avlivast. Det skal vere etablert faste rutinar for korleis dyr skal avlivast, og anbefalte avlivingsmetodar skal brukast. Les meir om avliving av sau og geit hos på animalia.no Blir KSL-medisinstandard følgt? KSL-medisinstandard, gyldig frå 2010, er ein del av KSL-standarden for husdyrproduksjonane. Medisinstandarden definerer krava som kvalitetssystemet (KSL) stiller til husdyrprodusentane når det gjeld bruk av medisinar i besetninga. Veterinær har ansvar for at det blir gitt tilstrekkeleg opplæring ved inngåing av medisineringsavtale. Opplæringa skal dokumenterast. Når den nye forskrifta forskrift om bruk av legemidler til dyr blir sett i verk, vil den erstatte KSL-medisinstandard Er det rutinar som sikrar at; fôr er utan skadelege framandstoff (til dømes medisinrestar i mjølk til kalv, innhald av mykotoksin ved bruk av eige korn og framandlekamar i grovfôr) produkta som blir levert til foredling er utan skadelege framandstoff? Bruk av reseptpliktige legemiddel skal berre baserast på diagnose stilt av veterinær. Merking av medisinbehandla dyr (individ eller binge) skal vere slik at alle som steller dyra har god kjennskap til kva for individ som er behandla og kva for fristar som gjeld for tilbakehalding for mjølk og/eller kjøtt frå desse. Mjølkekyr og geiter må merkast også etter at frist for levering av mjølk er passert dersom det enno er tilbakehaldingsfrist for slaktet. Blankettane Tilbakeholdelse av mjølk og kjøtt frå veterinær skal oppbevarast i husdyrpermen i eitt år. Ved bruk av eigeprodusert korn til fôr, er det viktig å vurdere om kornet kan innehalde mykotoksin. Ved mistanke om dette skal det gjennomførast analysar. Ferdige fôrblandingar skal ikkje innehalde mykotoksin ut over Mattilsynet sine anbefalte grenseverdiar. Bruk av mjølk med antibiotika vil kunne knekke floraen i vomma, og særleg er kalven sårbar når denne floraen etablerer seg når kalven er fire til fem veker gamal. Fôring med mastittmjølk (bakteriehaldig mjølk) kan også føre til at kalvar blir smitteberarar, kanskje særleg i bingeoppdrett der kalvane ofte syg på juranlegga til kvarandre etter fôring. 6 - Drøvtyggarar 9

10 Jorde som ligg inntil hovudvegar er ofte ei utfordring ved at bilistane kastar søppel. Dette kan vere ein utfordring ved beiting og hausting av grovfôr Krev du at veterinær rapporterer alle behandlingar, og har du rutinar om rapportering av eigne behandlingar av dyra slik at slakteriet har tilgang til matkjedeinformasjon frå besetninga di 24 timer før slakting? Animaliehygieneforskrifta sett krav om at slakteriet skal ha tilgang på matkjedeinformasjon frå besetning 24 timar før slakting for å kunne planleggje slakting og kjøttkontroll. Opplysningar om besetninga og dei aktuelle dyra sin helsetilstand er sentral matkjedeinformasjon. Formelt er det dyreeigaren sitt ansvar å skaffe denne informasjonen, men dataflyten i husdyrnæringa er bygd opp slik at slakteriet har tilgang på relevant informasjon også frå andre kjelder. Kravet er oppfylt dersom: mistanke om alvorlig smittsam dyresjukdom alltid meldast til Mattilsynet praktiserande veterinær rapporter alle behandlingar i besetninga gjennom Dyrehelseportalen. Dersom dette ikkje er tilfelle, må veterinæren endre sine rapporteringsrutinar eller du som produsent må sørgje for å rapportere alle helsehendingar som inneber veterinærbehandling løpande gjennom den aktuelle husdyrkontrollen eller sjølv gjere dette i Dyrehelseportalen alle behandlingar utført av dyreeigar med reseptpliktige preparat t.d. parasittbehandling, rapporterast fortløpande gjennom den aktuelle husdyrkontrollen eller direkte i Dyrehelseportalen av dyreeigar andre helsetilstandar som kan ha betyding for slakting og transport, som brokk, haltheit, speneskade m.m., rapporterast gjennom husdyrkontroll eller Dyrehelseportalen i rimeleg tid før slakting Blir det ført helsekort/helsejournal i besetninga, og blir opplysningane rapportert inn til den aktuelle husdyrkontrollen? Diagnose, dato, type og mengde av medisin/preparat/parasittmiddel skal førast på helsekort og arkiverast i minst ti år. Dette gjeld også ved eigenbehandling. Det må finnast ein tilgjengeleg papirkopi på garden. Til dømes kan det kome ein ny veterinær som ikkje har tilgang til historikk og tidlegare behandlingar, fordi vedkomande ikkje har tilgang til den elektroniske løysninga eller systemet kan vere nede. Helsekort for storfe og Helsekort for småfe finn du høvesvis på tine.no og animalia.no Blir analyseresultat og obduksjonsrapportar arkivert? Følgjande skal arkiverast: analyseresultat frå laboratorium rapportar frå Mattilsynet eventuelle obduksjonsrapportar frå veterinær --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Lov om dyrevelferd --Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek --Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella hos levende storfe og svin --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om merking, registrering og rapportering av småfe --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utføring av arbeid) Drøvtyggarar

11 --Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskrifta) --Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt 6.7 KADAVERHANDTERING Er det rutinar som sikrar at Mattilsynet blir varsla når storfe over 4 år og/eller småfe over 18 månader døyr, eller blir avliva grunna sjukdom? (på tlf eller via Mattilsynet si nettside) Varsling skal skje til Mattilsynet på tlf eller via Mattilsynet si nettside for innmelding av daude produksjonsdyr. Aldersgrensene (4 år/18 månader) gjeld ikkje når dyret har endring i åtferd eller har mista evna til å bevege seg naturleg. Er årsaka ukjent, skal Mattilsynet ta prøve uansett alder. Meld difor frå til Mattilsynet som vil vurdere om det er aktuelt å ta prøve med tanke på overvaking av skrapesjuke og kugalskap Skjer midlertidig oppbevaring av kadaver på ein tilfredsstillande måte med tanke på smitte, lukt og at dei ikkje er synlege? Daude dyr representerer ein fare for smittespreiing og forureining. Dette gjeld både til andre dyr, menneske mat og vatn. Førebels oppbevaring fram til kadaver blir henta skal gå føre seg slik at det ikkje fører til forureining eller at åtseldyr kjem til kadavera Blir kadaver levert til godkjent mottak? I følgje forskrift om animalske biprodukter er det generelt ikkje lov å grave ned kadaver, men i 7 blir det opna for unntak for fjerntliggjande område. Her er det lov til å grave ned kadaver etter melding til og tilvising frå Mattilsynet. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) --Forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) --Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om håndtering av dyrekadaver ved utbrudd av smittsomme dyresjukdommer 6.8 FÔR OG VATN Fôr og vatn skal ikkje medføre fare for helseskade hos dyr eller menneske, eller skade på miljøet. Det er eit krav at det ikkje skal brukast fôr som inneheld genmodifiserte organismar (GMO). Fôrleverandørar er ansvarleg for at dette kravet blir følgt. Kravet byggjer på ei avtalt haldning i norsk landbruk om ikkje å bruke genmodifiserte organismar. Det er ikkje lov å fôre drøvtyggjarar med fiskemjøl og kjøttbeinmjøl. Forbodet gjeld ikkje fiskemjøl i mjølkeerstatning til unge drøvtyggarar som fortsatt blir fôra med mjølk. Gardsbruk med både drøvtyggjarar og einmaga dyr (svin og fjørfe) kan oppbevare og bruke fiskemjøl (til andre dyr enn drøvtyggjarar) på garden dersom det er godkjent av Mattilsynet. Tiltak må sikre at dyr som ikkje skal ha fiskemjøl, ikkje har tilgang til lagerrom med fiskemjøl eller blandingar med fiskemjøl. Gras, høy, halm og lucerne kan importerast frå land i EØS. Om varen er berekna til dyrefôr, strø eller på annan måte kan kome i kontakt med dyr skal det følgje med ei stadfesting frå produsenten om at han er hausta på areal som ikkje har vært gjødsla med husdyrgjødsel i løpet av dei siste 2 åra, samt ein attest frå offentleg veterinær i avsendarlandet om at varen kjem frå eit område kor det ikkje er restriksjonar grunna smittsam dyresjukdom. Ved bruk av eigeprodusert korn til fôr, er det viktig å vurdere om kornet kan innehalde mykotoksin. Ved mistanke om dette skal det gjennomførast analysar. Ferdige fôrblandingar skal ikkje innehalde mykotoksin 6 - Drøvtyggarar 11

12 ut over Mattilsynet sine anbefalte grenseverdiar Ved bruk av reine tilsetningsstoff og/eller premiksar ved heimeblanding av fôr: Er du registrert hos Mattilsynet som fôrprodusent? Dersom det blir brukt premiks*) og/eller reine tilsetningsstoff (til dømes urea) ved heimeblanding av fôr, er ein å rekne som fôrprodusent. Gardsblanderiet skal da blant anna registrere seg særskild hos Mattilsynet og foreta ein fareanalyse (HACCP) knytt til produksjonen. Heimeblandarar kan også bruke ein kraftfôrblanding eller vitamin- og mineralfôrblandingar tilpassa dei andre ingrediensane. Denne blandinga skal vere merka tilskotsfôr og er ikkje ein premiks. Fullfôr til drøvtyggarar er oftast ei blanding av grovfôr, kraftfôr og eventuelt tilskotsfôr. Dei som lagar denne type blandingar er ikkje omfatta av kravet om registrering hos Mattilsynet. *) Premiks er ei blanding med høg konsentrasjon av tilsetningsstoff, og skal vere merkt premiks Blir drikkekar, niplar, anna drikkeutstyr og vasstilgang på innmarksbeite kontrollert dagleg slik at dyra har god tilgang på vatn? Fôr og vatn skal bidra til god helse og velferd for dyra. Mengda skal være tilpassa dyra sin alder, vekt og fysiologiske og åtferdsmessige behov. Dyra skal ha tilgang på tilstrekkelege mengder vatn av tilfredsstillande kvalitet. Vassautomatar, drikkekar, niplar og liknande skal kontrollerast dagleg for å sikre at dei fungerer og gir nok vatn til dyra sine behov. Dette gjeld også for dyr på innmarksbeite. Innretningane med drikkevatn skal vere reine og haldne ved like. Ver særleg merksam på at sau ikkje vil ta til seg drikke frå drikkekar som er forureina med avføring. Drikkekar der berre eit enkelt dyr kan drikke om gongen, kan forsyne maksimalt 8 vaksne dyr. Ved bruk av store drikkekar der fleire dyr kan drikke samtidig, bør det reknast ca cm lengde pr. ku. Dette inneber at 1 meter drikkekar kan forsyne ca kyr. Vasskapasiteten (liter/minutt) skal vere tilstrekkeleg og alle bingar bør ha minst to vasspunkt. Dette vil gi større moglegheit for at alle dyra i gruppa kan drikke vatn uforstyrra, og fungerer også som ein tryggleik dersom eit av vasspunkta blir sett ut av funksjon. Drikkenippel skal ikkje brukast til vaksne kyr fordi vasskapasiteten er for låg. Sjå også tabell side 23 i rettleiaren til forskrift om hald av storfe med normer for vassforsyningskapasiteten i drikkekar. Med omsyn til vassmengder og kapasitet så bør drikkekar gi minimum 20 liter/minutt til storfe i laktasjon. I lausdriftsfjøs anbefalast det å plassere drikkekar i tverrgangar slik at det er friplass rundt karet Blir det teke vare på fôrprøvar og varedeklarasjon/fôrsetel for innkjøpt kraftfôr? Fôrprøvene skal lagrast så lenge dei kan ha betyding for produksjonsresultat og produktkvalitet. Prøvene kan vere av betyding ved ei eventuell reklamasjonssak. Dersom ein vel å la fôrleverandør oppbevare fôrprøvene, er det ikkje krav om at ein samtidig skal oppbevare fôrprøver på garden. Dokumentasjonen skal innehalde: Dato for leveranse og transportør (når dette ikkje er bonden) og varedeklarasjon/fôrsetel. Rekneskapsvedlegg er tilstrekkeleg dokumentasjon av dato for leveranse og transportør. Varedeklarasjon/ fôrsetel skal arkiverast så lenge fôrprøva blir lagra Har du rutinar for å kontrollere at innkjøpt grovfôr blir produsert i samsvar med KSL-standarden? Alle ledd i produksjonen skal ha eit kvalitetssystem. Dei som kjøper grovfôr skal krevje at den som sel kan dokumentere at produksjonen er i samsvar med KSL-standarden Finst det dokumentasjon knytt til eventuell bruk av alternative fôrmiddel? Det skal dokumenterast kven alternative fôrmiddel kjem frå, kva som er kjøpt og når det er brukt Drøvtyggarar

13 Alternative fôrmiddel kan vere brød, sjokolade, myse, mask og liknande. Alt fôr skal vere utan emballasje før fôring. Alle som leverer restprodukt til fôr, t.d. bakeri, bryggjeri og meieri skal vere registrert eller godkjent som fôrverksemd hos Mattilsynet. Leverandøren skal kunne leggje fram kvittering for registrering hos Mattilsynet. Det kan også sjekkast på mattilsynet.no Er det rutinar for å sjekke behaldning av kraftfôr slik at ein unngår å gå tom? Fortløpande oversikt over kraftfôrbehaldning og forbruk er viktig slik at ein bestiller nytt fôr i tide både for å unngå å gå tom, og ikkje minst unngå hastetillegg på leveransen. Bestilling i tide gir også den beste logistikken for leverandør og det kan også spare miljøet i form av ein meir effektiv transport. --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Lov om dyrevelferd --Forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) --Forskrift om velferd for småfe --Forskrift om hold av storfe --Forskrift om fôrvarer --Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om fôrhygiene (fôrhygieneforskrifta) --Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer --Veileder til forskrift om hold av storfe --Forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander 6.9 OPPSTALLING, STELL OG REINHALD AV DYR God dyrevelferd skal sikrast med godt stell og korrekt oppstalling Er oppstalling av dyra i samsvar med forskrift om hold av storfe/forskrift om velferd for småfe? Forskrift om hold av storfe og forskrift om velferd for småfe inneheld eit kapittel om oppstalling. Nokre punkt er: Storfe: Kyr skal ha tilgang på liggjeplass med mjukt underlag og tett golv. Dette gjeld også kviger som har mindre enn 2 månader igjen til kalving. Kalvar under 6 månader skal ikkje haldast bundne. Kalvar skal ha tørr og trekkfri opphaldsplass, og mjuk liggjeplass med tett og varmeisolerande golv. Storfe skal kunne bevege seg fritt, og mosjonere på beite eller i eigna luftegard i minimum åtte veker i løpet av året. Føresegna gjeld ikkje hanndyr over seks månader som ikkje er kastrerte. Småfe: Småfe skal ha tilgang til behageleg, tørr og trekkfri liggjeplass. Små lam og kje skal ha tilgang til tett liggjeunderlag med tilfredsstillande varmetekniske eigenskapar Blir sjuke og skadde dyr, samt dyr som skal kalve/lamme, skjerma frå andre dyr? Dyr som er sjuke eller skadde skal om nødvendig isolerast på eigna stad med tørr og mjuk liggjeplass. Kyr som går i lausdrift skal skjermast frå andre dyr ved kalving. I lausdriftsfjøs skal det for kvar 25 ku vere minst ein binge som skal brukast ved behandling av sjuke dyr, og kor dyr kan haldast fiksert eller bundne i kortare tid i samband med prøvetaking, behandling og tilsvarande. Det skal vere minst ein kalvingsbinge for kvar 25 ku. Kravet om kalvingsbinge trer i kraft 1. januar 2024 for båsfjøs som var i bruk 22. april 2004 og har vore i samanhengande bruk sidan. Les meir om oppstalling i 22 i forskrift om hald av storfe. 6 - Drøvtyggarar 13

14 6.9.3 Blir dyra oppstalla og stelt slik at dei held seg reine? Reine dyr er ein grunnleggjande føresetnad for god dyrevelferd, og for å kunne gjennomføre ein hygienisk slakteprosess. Reine dyr er eit samspel mellom fjøsmiljø, fôring, stell og røktar. Dersom dyra er skitne er det viktig å finne kva som er årsakene og deretter setje i verk tiltak som betrar forholda. Brosjyra Reine dyr (storfe) og Reint dyr rein skrott (sau) frå Animalia inneheld råd og illustrasjonar. Animalia si rettleiing knytt til reine dyr er retningsgjevande for standarden KSL stiller til reinhald av dyr, også medan dei står i produksjon. Brosjyrane kan bestillast frå Animalia (animalia@animalia.no), eller lastast ned frå animalia.no Blir klauvene til dyra undersøkt regelmessig og skore ved behov? For vaksne storfe: Blir alle dyr eldre enn 24 månader inspisert i klauvboks av kyndig person minst ein gong i året, og blir klauvene skorne ned til korrekt form? God klauvpleie og klauvhelse er viktig for dyra si velferd og produksjon. Les meir om klauvsjukdomar og klauvstell hos sau på animalia.no. Storfe: Dårleg klauvhelse og halte dyr er ei av dei aller største helsemessige utfordringane internasjonalt i mjølkeproduksjonen. Regelmessig skjering av klauver er eit av dei viktigaste førebyggjande tiltaka mot dårlege klauver. Medlemmar i husdyrkontroll skal rapportera inn klauvlidingar, og unormale klauver for alle kyr og kviger som blir klauvskjært Er det tilstrekkeleg ventilasjon som gir eit tilfredstillande klima i husdyrrommet gjennom heile året? Temperatur og luftråme skal regulerast etter dyra sine behov. Gassar i uheldige konsentrasjonar skal ikkje kome inn i eller oppstå i rom kor det er dyr. Fôr og dårleg fjøsmiljø kan gi smaksfeil på mjølka. Ventilasjonssystemet må sikre god luftkvalitet. Ved omrøring og utkjøring av gjødsel skal det vere rutinar som sikrar at det ikkje oppstår fare for gjødselgassforgifting av dyr eller menneske. --Forskrift om hold av storfe --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om velferd for småfe --Lov om dyrevelferd --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Veileder til forskrift om hold av storfe 6.10 REINHALD OG HYGIENE I FJØS, FÔR- OG LAGERROM Blir husdyr-, fôr- og lagerrom reingjort regelmessig slik at husdyr- og arbeidsmiljø blir godt, og smittepresset blir redusert? Husdyrrom skal reingjerast regelmessig. Det skal vere godt reinhald i alle husdyrrom, slik at dyra har eit godt miljø og smittepresset blir redusert. Fôrrestar kan tiltrekkje seg skadedyr. Dersom det er uryddig gjer dette reinhaldet vanskelegare Ved bruk av desinfeksjonsmiddel, blir dato og kva for middel som er brukt notert? Dato og type desinfeksjonsmiddel som er brukt skal dokumenterast. --Forskrift om fôrhygiene (fôrhygieneforskrifta) --Forskrift om hold av storfe --Forskrift om velferd for produksjonsdyr Drøvtyggarar

15 --Forskrift om velferd for småfe --Lov om dyrevelferd --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Veileder til forskrift om hold av storfe 6.11 DYR PÅ BEITE Får alle storfe, unntatt hanndyr over 6 månader, moglegheit for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 veker i løpet av sommarhalvåret? Driftsmåtar skal leggje til rette for at storfe gis gode moglegheiter for fri bevegelse, mosjon og naturleg åtferd. Dersom eigna beite ikkje er tilgjengeleg for fjøs bygd før denne regelen blei iverksett (2004 for båsfjøs og 2014 for lausdriftsfjøs), skal dyra i staden ha tilgang til eigna luftegard eller anna utandørs område der dyra sikrast moglegheit for fri bevegelse og mosjon. For dyr som er født på ei slik tid på året at det ikkje er forsvarleg å halde dei utandørs i løpet av den første sommaren, er det tilstrekkeleg at mosjonskravet blir oppfylt neste vår/sommar. Når kalvar blir haldne ute, må det takast særlege omsyn for å tilfredsstille dei spesielle behova kalv har, mellom anna ly og tørt liggeunderlag, hyppig nok tilsyn, høveleg behandling ved sjukdom, og nok fôr og drikke. Tiltak og rutinar for å sikre kalven nok fôr og drikke er spesielt viktig når den ikkje går saman med mora Blir det gjennomført forskriftsmessig tilsyn med dyr på beite? Storfe: Det er eit krav i forskrifta at storfe som går ute skal ha dagleg tilsyn. Storfe som er på utmarksbeite skal ha tilsyn minimum 2 gonger i veka. Småfe: Det er eit krav i forskrifta at småfe på utmarksbeite skal ha tilsyn kvar veke. Dette er minimumskrav og gjeld når det ikkje er spesielle forhold som tilseier oftare tilsyn. Eigar, eller annan med ansvar for dyra, skal sikre at dyra får tilsyn etter behov Blir datoane for når dyra blir slepte på beite og når dei blir tekne heim/sett inn notert? Ved søknad om Tilskudd til dyr på beite skal ein kunne sannsynleggjere at dyra har gått på beite det tal veker som er ført opp i søknaden. --Lov om dyrevelferd --Forskrift om velferd for småfe --Forskrift om hold av storfe --Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Veileder til forskrift om hold av storfe 6.12 KRAV FRÅ VAREMOTTAKAR Blir eventuelle tilleggskrav frå varemottakar følgt? Dersom ein har spesielle krav frå sine varemottakarar, skal desse følgjast. Dette kan vere krav som gjeld spesielle kvalitetar eller produkttypar. 6 - Drøvtyggarar 15

16 Tiltaksplanar KRAV NR. FORBETRINGAR/TILTAK ETTER EIGENREVISJON Frist dato Utført dato MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: ksl.no

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 6 - Drøvtyggarar Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggarar. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 6 - Drøvtyggarar KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista 6.1

Detaljer

RETTLEIAR. 6 Drøvtyggarar KSL-STANDARD. KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

RETTLEIAR. 6 Drøvtyggarar KSL-STANDARD. KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk RETTLEIAR 6 Drøvtyggarar Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Grethe Ringdal, Animalia.

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Grethe Ringdal, Animalia. KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 8 SVIN Sjekkliste med rettleiing Foto: Grethe Ringdal, Animalia 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 8 - Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR. Sjekkliste med rettleiing Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 6 DRØVTYGGARAR Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 8 - Svin Foto: Foto: Animalia/Cathrine Animalia/GretheHexeberg Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 8 SVIN. Sjekkliste med rettleiing Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 8 SVIN Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning

Detaljer

RETTLEIAR. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 nynorsk

RETTLEIAR. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk RETTLEIAR 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing

Detaljer

VEILEDER. 6 Drøvtyggere KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål

VEILEDER. 6 Drøvtyggere KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER 6 Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfatter både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane

KSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane KSL-medisinstandard Bruk av medisinar til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innleiing KSL-medisinstandard

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 12, oktober 2016 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 12, oktober 2016 bokmål KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten 6.1 SPORBARHET

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning. Foto: Animalia, Grethe Ringdal.

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning. Foto: Animalia, Grethe Ringdal. KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 6 DRØVTYGGERE Sjekkliste med veiledning Foto: Animalia, Grethe Ringdal 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor

Detaljer

VEILEDER. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål

VEILEDER. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standard omfatter både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning. Foto: Grethe Ringdal, Animalia.

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning. Foto: Grethe Ringdal, Animalia. KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 8 SVIN Sjekkliste med veiledning Foto: Grethe Ringdal, Animalia 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 6 DRØVTYGGERE. Sjekkliste med veiledning Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 6 DRØVTYGGERE Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 - Svin. Versjon 12, oktober 2016 bokmål KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål VEILEDER 8 - Svin Foto: Foto: Animalia/Cathrine Animalia/GretheHexeberg Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 8 SVIN. Sjekkliste med veiledning Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 8 SVIN Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon er

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9- Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista er lovpålagte krav eller

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 4 POTET. Sjekkliste med rettleiing Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 4 POTET. Sjekkliste med rettleiing Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Nynorsk 4 POTET Sjekkliste med rettleiing 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9- Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista er lovpålagte krav eller

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED STORFEHALD

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED STORFEHALD PER STÅLE LILLESTØL 6763 HORNINDAL Dykkar ref: Vår ref: 2017/177736 Dato: 31.08.2017 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED STORFEHALD Mattilsynet gjennomførte 16.08.2017

Detaljer

4 POTET. Sjekkliste med rettleiing KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk

4 POTET. Sjekkliste med rettleiing KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 4 POTET Sjekkliste med rettleiing Foto: Kristin Sørensen/ Tromspotet/ Produsentorganisasjonen Ottar Matmerk 2017 Sjekklistespørsmål med rettleiing

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019 Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019 Anbefalingen bygger på utkastet til «Den norske kjøttbransjens retningslinjer for omsetning av livdyr i storfeproduksjonen som er utarbeidet

Detaljer

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD

Detaljer

Reinhald, hygiene og kvalitet

Reinhald, hygiene og kvalitet Som forbrukarar blir vi i vår del av verda meir og meir bevisste på kva vi et og drikk, og kva maten inneheld. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi et, er trygg. At maten er trygg, vil seie

Detaljer

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)

Detaljer

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 11 - Inn på tunet Namn: Dato for utført eigenrevisjon: 11.0 IPT-VERKTØY: MÅL OG ORGANISERING 11.0.1 Har du fylt ut opplysingar

Detaljer

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program

Detaljer

Tilskottssamling 29/1-13. Tema: Risikobasert kontroll

Tilskottssamling 29/1-13. Tema: Risikobasert kontroll Tilskottssamling 29/1-13 Tema: Risikobasert kontroll 1 Oppdrag til fylkesmannen Veilede og følge opp kommunene i forvaltningen av økonomiske og juridiske virkemidler og regelverk knyttet til gårdbrukerens

Detaljer

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 9 - Fjørfe Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikkje 9.1.1 Egg: Sikrast det at

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta

Detaljer

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Rettleiingshefte for Tilskot til organisert beitebruk i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Førebels satsar: kr 20 per heimsanka sau/geit/storfe Regionalt miljøprogram

Detaljer

Dyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte

Dyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte Dyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte 15.11.2017 Asle-Håvard Miklegard, fagrådgivar/spesialinspektør Mattilsynet region Nord Leiar av «Interregionalt fagforum Dyrevelferd» i Mattilsynet

Detaljer

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk

Detaljer

Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad

Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad villsau. Gammelnorsk sau (GNS) (villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau ) Liten og hornet,

Detaljer

Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten

Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten Arve Viken Seniorinspektør/veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Mattilsynet avdeling for Bergen og omland 25 kommuner 3 kontorsteder

Detaljer

5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus

5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

Detaljer

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Styrende dokument Utarbeidet av: 10571 Sist endret: 28.01.2015 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Kristina Landsverk Retningslinje Utgave: 1 ephorte saksnr: 2014/123461 BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE Retningslinjene

Detaljer

Definisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt?

Definisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt? Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE postmottak@skodje.kommune.no Gjerde: Levegg: Definisjonar: Innhegning med enkle, lette konstruksjonar som skal hindre ferdsel, til dømes flettverksgjerde

Detaljer

Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest

Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest Nytt om tilsyn og regelverk Driftsforum kompostering 2018 Marit Larssen Sekse, Mattilsynet Region Sør og Vest Kampanjetilsyn 2018 Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) Forskrift om gjødselvarer

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

Landbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv

Landbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv Landbruksvarehandelen I eit mattryggleiksperspektiv Torbjørn Tufte 17/11-2017 Snapshot frå eg byrja å jobbe i landbruket I ein nys utarbeid rapport frå Den vitskaplege komité for EU kommisjonen vert stoda

Detaljer

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk KSL-STANDARDEN 2018 Versjon 14, oktober 2018 - Bokmål 4 POTET Sjekkliste med veiledning 2018 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 20.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse 13/756 Bømlo kommune Leirdalen 1 5430 BREMNES ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

Kravstandard for FarmSert

Kravstandard for FarmSert Kravstandard for FarmSert Sjekkliste med kravelementer Versjon V 26. mars 2014 Oppdretter: Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 26.3.2014 Kravstandard

Detaljer

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne, Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 18.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:

Detaljer

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! NSG - Norsk Sau og Geit Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! Forfatter Bente Fjermestad-Eie, Mattilsynet Sammendrag 1. juli i år ble den reviderte dyrehelseforskriften

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny

Detaljer

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr

Detaljer

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SCANDIC HOTELL TROMSØ Postboks 2243 9269 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/221568 Dato: 02.10.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av

Detaljer

5 - Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus

5 - Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 5 - Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus Foto: Metro Branding KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge

Detaljer

Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde

Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Dyrehelseforskriften: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Samling i Økologisk landbruk 6. 7. januar 2011 Britt I. F. Henriksen Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit

Detaljer

Rundskriv 61/09. Fylkesmannen, kommunen. Meland, Modalen og Radøy. Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Rundskriv 61/09. Fylkesmannen, kommunen. Meland, Modalen og Radøy. Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. Rundskriv 61/09 Fylkesmannen, kommunen Kontaktperson: Vår dato: 18.12.2009 Vår referanse: 200900001-61/046.1 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

Småfe og varslingsplikt

Småfe og varslingsplikt 1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt

Detaljer

SIKRINGSINSTRUKS FOR TJØDNALIO BARNEHAGE Til tilsette og foreldre/føresette.

SIKRINGSINSTRUKS FOR TJØDNALIO BARNEHAGE Til tilsette og foreldre/føresette. SIKRINGSINSTRUKS FOR TJØDNALIO BARNEHAGE Til tilsette og foreldre/føresette. Gjer dykk kjent med reglane som gjeld for dei ulike punkta i instruksen, og spør personalet dersom det er noko som er uklart.

Detaljer

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Forskrift om forbud mot bruk av animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet 29.mars 2007 i medhold av lov 19. desember 2003

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og

Detaljer

5 GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR

5 GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - nynorsk 5 GRØNSAKER, FRUKT OG BÆR Sjekkliste med rettleiing 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg

Detaljer

Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt?

Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Send søknad til: Bremanger kommune Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Når du skal setje opp støttemur er det tre ulike kategoriar

Detaljer

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Oktober 2015 LOVGRUNNLAG Opplæringslova 9a 3 andre ledd plikta til å undersøkje, varsle

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket

Produksjonstilskot i jordbruket SLF 051 N Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysningar Har du søkt om tilskot før, er grunnopplysningane

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS) Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke SMØRKRINGLA CAFE AS Sjøgata 11 9008 TROMSØ Dykkar ref: Vår ref: 2014/219961 Dato: 30.09.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer