Tilstede: Dag Henry Hansen, Janniche Engmark, Audun Hattrem-Berge Bjørg Imeland, Line F. Nyborg, Robert Hellerslien og Ruth R.

Transkript

1 Songdalen kommune Tunballen skole Medlemmer av samarbeidsutvalget Vår ref.: 16/ (Bes oppgitt ved henvendelse) Deres ref.: Dato: Songdalen, Referat fra Samarbeidsutvalget på Tunballen skole 25.april 2017 Tilstede: Dag Henry Hansen, Janniche Engmark, Audun Hattrem-Berge Bjørg Imeland, Line F. Nyborg, Robert Hellerslien og Ruth R. Kolnes Fraværende: Mathias og Runar Sak 7/2017 Innkalling og referat godkjent. Sak 8/2017 Faste poster. Rektors rapport fra skolen: Avviksmeldinger. Det er meldt inn ett avvik siden forrige møtet. Avviket er lukket. Sykefravær. Sykefraværet er stabilt veldig høyt. For perioden 1.jan-31.mars har vi et korttidsfravær på 1,9%, mellomlangt på 1,1, mens langtidsfraværet er på 9,1. I fjor på samme tid lå vi på 2,1 på korttids, 0,4 på mellomlangt og 6,7 på langtidsfravær. Det er langtidsfraværet som har fått den store økningen. Det er krevende både for den ansatte det gjelder, men også for orqanisasjonen rundt. Tunballen vil, i likhet med andre enheter som over tid har et høyt sykefravær få ekstra oppfølging fra personalavdelingen hvor man sammen kan se hvilke tiltak som kan gjøres for å holde folk friskere og/eller få de syke fortere tilbake på jobb. Skolemiljøet. Det generelle bildet er at vi har et godt miljø på skolen. I følge trivselsundersøkelsen trives elevene bra på skolen. Likevel er det noen som føler seg utrygge på grunn av enkeltbarns atferd. Det å jobbe med sosial kompetanse og skape gode relasjoner barna i mellom er et arbeid vi aldri blir ferdig med. Ingen på 7. trinn utrykker at de er redde for noen og at de opplever mobbing. Men jo yngre barna er, jo flere navn oppgir de som de er redde for eller at de mobber andre. Noen navn blir nevnt av mange forskjellige. Disse barna blir fulgt opp ekstra med fokus på hvordan opptre overfor andre slik at andre ikke blir skremt av dem. Det er viktig at vi voksne på skolen ikke bagatelliserer det som barna forteller oss. Nå regner vi med at snøen er borte for denne gangen og da er det nødvendig med søppelrydding. Klassene har tildelte områder de rydder i umiddelbar nærhet av skolen. I tillegg har vi blitt bedt om å delta på strandryddedagen 5.mai. Da vil elever hos oss rydde langs Gratjønn og Grunnetjønn. Det skjer samme dag som 6. trinn skal til Hellevika på orientering. Fra dagliglivet ellers. Kongebesøket kan vel ikke regnes som dagligdags, men heller en stor begivenhet. 3. trinn hadde øvd lenge på å synge for Kongen i Haugenparken. Det gjorde de med glans. På grunn av kongens forsinkelse ble det mye venting på barna, men de var tålmodige og hadde forhåpentligvis en grei Postadresse Besøksadresse E-postadresse Songdalen kommune Songdalsvegen 53 Tunballen.skole@songdalen.kommune.no Tunballen skole Vår saksbehandler Webadresse Tunballvegen 21 Ruth Ringstad Kolnes NODELAND Telefon Foretaksregisteret NO

2 dag, tross kaldt vær. Noen elever har også laget eikeblader som ble brukt i dekorasjoner foran Rådhuset og Noden. En folkemusiker fra Bhutan besøker skolen tirsdag rett etter påske trinn skal få oppleve han, samtidig vil 3. trinn har generalprøve på sangen de skal synge for Kongen. Fredag før påske hadde klassene påskelunsj. Noe som er en hyggelig sosial happening med mye god mat og hyggelig stemning. Maten gikk ned på høykant og noen spiste gladelig opp til 10 skiver. Samme dag hadde vi besøk av prest og organist på vår tradisjonelle påskesamling. 1. og 3. trinn hadde laget fine bilder som prydet veggen. 4. trinn tok oss gjennom påskebudskapet med deler av påskemusikalen «Har du hørt?». 2. trinn hadde laget palmegreiner og vandret inn med dem mens 4. trinn sang. Elevrådet rapporterer. Ingen rapport fra elevrådet i dag. Sak 9/2017 Organisering av skoledagen/uka. Elevene skal ha 5272 timer i løpet av de 7 årene de går i barneskolen trinn skal i tillegg ha min 2 t fysiske aktivitet i løpet av tre år. Skolen står fritt til å fordele timer utover uka og i en viss grad gjennom uka og åra. Vi har fordelt til slik 18,5 timer for 1.-3.trinn, 19,5 for 4. trinn og 20,5 for trinn pr uke. Fysisk aktivitet har vi lagt ut med 20 min 2 g pr uke for 5.-7.trinn. Slik det er nå, får 5.-7.trinn det de skal ha, i tillegg får 4. trinn 20 min en gang i uka. Siden vi har så mange elever som trenger skyss, må vi hensyn til det og legge opp skoledagen slik at det blir færrest mulig start og slutt-tider. Våre elever begynner derfor samtidig alle dager og slutter samtidig tre ganger pr uke. Lærerne er bundet på skolen utover det elevene er på skolen. Tida brukes til møter, trinnsamarbeid, kompetanseheving osv. Onsdag har vært øremerket til kompetanseheving. Vi har gjennom flere år gjort den erfaringen at den tida vi har til disposisjon på onsdagen med 1,5 til effektiv jobbing, kan blir for knapp. Ofte blir det også lagt kurs i det tidsrommet og vi kommer for seint eller må gå fra undervisningen for tidlig. Det er meget ugunstig. Hvis vi endrer litt på skoledagen for elevene, vil vi kunne få en lengre økt en dag i uka til møter og kompetanseheving. Flere av våre nabokommuner har en kort onsdag for elevene og kan legge en god økt på ettermiddagen med mulighet for kompetanseheving og nødvendig møtetid. Tabellen under viser hvordan vi vil organisere skoledagen fra neste skoleår. Mandag får en økt på 90 min og 3 med 60, mot dagens , for mellomtrinnet. Onsdagen får to økter med 90 min mot dagens og fredag får lik dagens onsdag for alle klasser. Tirsdag og torsdag blir som i dag for mellomtrinnet, mens 4.trinn får to dager og en til Start og sluttider er med uthevet tekst i tabellen. Vi legger også opp til å starte dagen kl 8.30 og håper det går i orden i forhold til busstider. Fysisk aktivitet blir flyttet til tidligere på dagen, da vi tror elevene vil være mer motiverte for det rett etter en 90 minutters økt. Det åpner opp for at alle klasser kan delta på det. Leksehjelp blir lagt til mandag kl for 3. og 4. trinn, på tirsdag og torsdag kl for 5.-7.trinn. Siden det er kommet noen kritiske kommentarer, vil vi ha dette som en prøveordning kommende skoleår, gjøre oss noen erfaringer og evaluere jan/febr 2018 fra foreldresida, lærersida og ledelsens side tr ma tir ons 1.økt

3 pause/fysak økt matpause inkl 15 min spising økt pause økt lekse lekse tr ma tir ons 1.økt pause økt matpause inkl 15 min spising økt lekse økt tr ma tir ons 1.økt pause økt matpause inkl 15 min spising økt pause Lekse for 3.tr økt Vedtak: Tas til etterretning. Sak 10/2017 Prinsipper for organisering av klasser 3

4 Når vi skal sette sammen klasser, er det viktig å ta hensyn til ulike ting. Tradisjonelt har vi sett på hvor barna bor, hvem de ønsker å gå sammen med, innspill fra barnehage eller tidligere skole, forholdet gutter-jenter osv. Det har noen ganger vært vellykket og andre ganger ikke. Gjennom vår arbeid med Inkluderende læringsmiljø er vi blitt gjort oppmerksom på forskning knyttet til dette med klasseinndeling. Det har gjort at vi har tenker litt annerledes. For det første har vi Bukowski og Abecassis normalfordelingskurve. Det er inndelt slik at man har i midten en gruppe barn som er velfungerende faglig og sosialt (lite aggresjon, lite egosentriske, tilpasser seg andre, men kan hevde seg selv) På hver side av den finner vi de barna som er stille og forsiktige (ikke aggressive, tilpasser seg andre litt for mye, i fare for å falle utenfor) og de som er mer frampå (høyere på aggresjon, tilpasser seg dårligere). Disse fungerer greit med litt hjelp. I ytterkantene har vi de barna som er meget innadvendte (sensitive, sårbare, står i fare for å bli utestengt) eller utagerende (høyt ego, høy aggresjon, tilpasser seg ikke, problemer med å få venner, risiko for utestenging) og trenger mye hjelp for å fungere optimalt. Se fig under. Modellen måler ut ifra lav eller høy grad av aggresjon. Høy eller lav egosentrisitet, og i hvilken grad de tilpasser seg andre. Lav Høy 5% 15% 70% 15% 5% Hvis vi i en klasse får en overvekt av elever i den ene eller andre enden av denne kurven, vil klassen ikke fungere optimalt. Derfor ønsker vi å bli kjent med elevene før vi endelig bestemmer oss for klasseinndeling. I tillegg er det gunstig med en så jevn fordeling av gutter og jenter som mulig. Vi prøver også å fordele barn som trenger særskilt oppfølging faglig enten på grunn av språk eller andre ting i de ulike klassene. Hvis barnehagen eller foresatte har noen helt spesielle grunner til at barn ikke bør gå sammen, f.eks ved at de har dårlig innflytelse på hverandre, kan vi ta hensyn til det, men vi har et ønske om at alle skal fungere med hverandre. Noen vil kanskje ønske at de barna som bor i samme gate eller har gått sammen i barnehage, eller er bestevenner, skal fortsette å gå sammen på skolen. Et fullt forståelig ønske, siden det som er kjent, er trygt og godt. Samtidig vet vi ut fra forskning (Roland, senter for atferdsforskning) at det kan være en fordel å bryte opp kjente grupperinger og lage nye. Det er opptil 50 % mer mobbing i grupper som er satt sammen etter bomiljø, av følgende grunner: Er du stigmatisert i nærmiljøet, blir du stigmatisert på skolen, ev klikkdannelser i nærmiljøet fører til klikkdannelse på skolen og ev utestenging i bomiljøet, fører til utestenging på skolen. Dermed er «blandingsklasser» bedre. Man oppnår opptil 50% mindre mobbing. Man får en ny arena med mange nye deltakere, og dermed nye relasjoner og en annen rolle. Eventuelle klikkdannelser, utestenging eller mobbing i nærmiljøet vil ikke være like dominerende i skolesituasjonen. Konklusjon: Følgende prinsipper brukes ved klasseinndeling: 1. Mest mulig jevn fordeling av gutter og jenter 2. mest mulig jevn fordeling av barn med særskilte behov 3. 4

5 a. blanding av barn fra ulike barnehager ved oppstart b. normalfordelingskurven når vi er blitt kjent med barna 4. Innspill fra barnehage/foreldre i spesielle tilfelle. 5. klassesammensetningen kan endres gjennom skoleløpet hvis en ser at det kan være til det beste for elevene, i dialog med foresatte. Vedtak: SAU slutter seg til prinsipp for klasseinndeling ved Tunballen skole. Sak 11/2017 Mobbeombud Malene Oppheim ble utnevnt til mobbeombud for Tunballen skole i høst. Vi har ikke gått høyt ut med å fortelle det da mandatet til mobbeombudet ikke er drøftet. Hun har nå deltatt på en mobbekonferanse. Saken ble drøftet i FAU samme dag som vi har SAU. Vi tar med oss innspill fra FAU i det videre arbeidet med å lage et mandat. Vi har fått oversendt hva de gjør på Rosseland og vil tilpasse det til vårt forslag til mandat. Mobbeombudets oppgaver Vedkommende skal være en tillitsmann/-kvinne som kan være behjelpelig hvis noen foresatte ønsker å ta opp saker med skolen og synes det er vanskelig. Det er et tilbud til alle foreldre. Hvis foreldre ikke ønsker å involvere mobbeombudet, så står de fritt til det. Når barnet ditt sier det blir mobbet, er det ikke alltid like lett å ta dette direkte opp med lærer eller rektor. I sånne saker, når det gjelder egne barn, er det så mye følelser inne i bildet. Mobbeombudet skal være et bindeledd mellom skole og foreldre slik at det hele tiden er et åpent samarbeid og en åpen dialog. Vedkommende skal være et medmenneske og en støtte for foreldre til et barn som blir mobbet. Inkludert i dette ligger det å holde de aktuelle sakene varme i forhold til skolen og rektor. Vedkommende skal bidra til at det ikke tar lang tid før det gjøres nødvendige vedtak og tiltak. Desto raskere sakene blir tatt tak i, desto bedre blir resultatet. Mobbeombud har taushetsplikt i sakene vedkommende blir involvert i. Mobbeombudet kan også kontaktes - om man hører via sine barn om noen som ikke har det greit på skolen. - om man har gode idéer og tanker for å få en best mulig skole som har minst mulig mobbing. FAU ønsker at mobbeombudet skal bestå av to personer. Personen trenger ikke være med av FAU. Disse personene bør ikke representere samme klasse. FAU legger en invitasjon til å bli mobbeombud på hjemmesida. Hvis flere melder sin interesse, velger FAU. Det bør legges til rette for samarbeid mellom mobbeombudene i kommunen og på tvers av kommuner. Mobbeombudet få tilbud om å delta på relevant kompetanseheving. Mobbeombudet skal ikke operere på egenhånd uten samtykke fra foresatte. Vedtak: SAU Tunballen bruker samme mandat som Rosseland med noen tillegg. Mobbeombudet består av to foresatte fra ulike klassetrinn. EV 5

6 Med hilsen Ruth Ringstad Kolnes Rektor Dokumentet er godkjent elektronisk og gyldig uten underskrift 6