Veileder om innholdet i taushetsplikten til frivillige og ansatte i Røde Kors

Transkript

1 Veileder om innholdet i taushetsplikten til frivillige og ansatte i Røde Kors 1

2 Innhold Del I. Innledning 3 Formål 3 Begreper 4 Del II. Innholdet i taushetsplikten til frivillige og ansatte i Norge 4 1 Innledning 4 2 Hvilken informasjon skal innhentes fra våre brukere 4 3 Innholdet i taushetsplikten utenfor rettergang 3.1 Lovbestemt opplysningsplikt Ved alvorlige forbrytelser Når noen er i livsfare Opplysningsplikt ved omsorgssvikt, mishandling eller at barns liv og hele er i fare Opplysningsplikt ved omsorgssvikt, mishandling Eller at voksnes liv og helse er i fare Taushetsplikten i oppsporingstjenesten og aktiviteter rettet mot innvandrere 8 4 Regelverket om taushetsplikt i rettergang 9 5 Helsepersonellovens betydning for frivillige og ansatte i Røde Kors 9 6 Eksempler på innholdet i taushetsplikten i enkelte av Røde Kors Kors aktiviteter Informasjonstelefonen om tvangsekteskap Røde Kors-visitorer Frivillige som arbeider med barn i ulike aktiviteter Hjelpekorpset 10 2

3 DEL I. Innledning Formålet med veilederen Når man blir frivillig eller ansatt i Røde Kors, skal man underskrive en taushetserklæring. Denne erklæringen er først og fremst laget fordi brukerne av våre tjenester skal føle seg trygge. De skal kunne stole på våre frivillige og ansattes diskresjon, slik at de ikke unnlater å oppsøke Røde Kors aktiviteter ved behov. Derfor snakker for eksempel ikke våre frivillige og ansatte til venner, offentlige myndigheter eller media om hvem vi hjelper og hva de forteller oss. Taushetserklæringen er også ment å sikre at vi får tilgang til de personer vi ønsker å hjelpe. Eksempelvis ville ikke våre visitorer kunne besøke fanger hvis vi ikke hadde tillit hos fengselsmyndighetene eller den de innsatte som vi ønsker å besøke. Vi vil sannsynligvis heller ikke kunne tilby ulike aktiviteter for innvandrerungdom om ikke foreldrene deres hadde tillit til Røde Kors. Den generelle taushetsplikten kan imidlertid komme i konflikt med Røde Kors sin visjon om mest mulig effektivt å hindre og lindre nød. Det finnes situasjoner hvor fravikelse fra taushetsplikten mer effektivt vil bidra til en forbedret humanitær situasjon for enkeltindividet. Særlig ved overgrep mot barn er det nødvendig med unntak fra den taushetsplikten som er pålagt våre frivillige og ansatte gjennom taushetserklæringen. Denne veiledningen redegjør for hovedregelen om taushetsplikt samt for unntakene fra denne plikten. Veilederen gjelder kun taushetsplikten for ansatte og frivillige som arbeider for Røde Kors aktiviteter i Norge. Det er laget en egen veileder for taushetsplikten til de delegater som Røde Kors sender til utlandet. Når det gjelder hva man kan si i media, vises det til også til mer utfyllende informasjon i Håndbok for talspersoner og Etiske retningslinjer for bruke av personlige historier i media og interne kanaler. I situasjoner hvor man vurderer å kontakte offentlig myndigheter om informasjon som angår en av våre brukere skal alltid nærmeste overordnede og, ved behov, Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors kontaktes. Ved forespørsel om å vitne i rettssaker skal alltid Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors konsulteres. 3

4 Begreper brukt i veilederen A) Taushetsplikt Taushetsplikt er en plikt til å hindre at visse opplysninger, herunder opplysninger om personlige forhold, blir kjent for uvedkommende. Alle ansatte og frivillige i Røde Kors har en taushetsplikt som følge av at man har underskrevet taushetserklæringen 1. Unntaket fra denne taushetsplikten er beskrevet nedenfor. For helsepersonell følger taushetsplikten også av helsepersonelloven. Betydningen av helsepersonelloven for ansatte og frivillige i Røde Kors er beskrevet i punkt 5 nedenfor. B) Opplysningsplikt En opplysningsplikt innebærer en plikt til å gi opplysninger. Denne veilederen skiller mellom opplysningsplikt som følger av norsk lov og den opplysningsplikten som følger av interne retningslinjer for ansatte og frivillige i Røde Kors. Norsk lov inneholder flere bestemmelser som pålegger våre frivillige og ansatte å gi opplysninger i gitte tilfeller. Den lovbestemt opplysningsplikten går foran den taushetsplikten som er pålagt alle frivillige og ansatte i taushetserklæringen de har undertegnet med Røde Kors. Som vi skal se nedenfor pålegger Røde Kors ofte sine frivillige og ansatte en opplysningsplikt som går videre enn det som følger av loven. DEL II. Innholdet i taushetsplikten til frivillige og ansatte i Norge 1. Innledning Som et utgangspunkt er taushetsplikten absolutt. Frivillige og ansatte i Røde Kors skal ikke uttale seg til privatpersoner utenfor Røde Kors, offentlige myndigheter eller media, ei heller vitne i en rettssak, om det man har opplevd i tjeneste for Røde Kors i Norge. Det finnes likevel følgende unntak fra denne taushetsplikten 2 : 1. Ansatte og frivillige har en opplysningsplikt når våre egne har vært utsatt for kriminelle handlinger. Eksempelvis vil vi alltid anmelde og vitne mot personer som har angrepet en av våre frivillige eller ansatte. 2. Ansatte og frivillige har en opplysningsplikt når dette følger av loven, om omfanget av denne plikten, se punkt Brudd på denne taushetsplikten kan medføre straffe- og erstatningsansvar og/eller at vedkommende blir ekskludert fra å utføre frivillig aktiviteter, være medlem eller inneha tillitsverv i Røde Kors. 2 Om uttalelser til media, se informasjon i Håndbok for talspersoner 4

5 3. Ansatte og frivillige har en opplysningsplikt ved omsorgssvikt eller mishandling av barn, om omfanget av denne plikten, se Ansatte og frivillige har en opplysningsplikt ved omsorgssvikt eller mishandling av voksne, om omfanget av denne plikten, se 3.3. I punkt 3.4 vil vi særlig se på taushetsplikten i forbindelse med oppsporing og frivillig aktiviteter for innvandrere. I punkt 4 vil taushetsplikten i rettergang bli behandlet. I punkt 5 behandles helsepersonellovens betydning for frivillige og ansatte i Røde Kors. 2. Hvilken informasjon skal innhentes fra våre brukere? Av hensyn tilliten til Røde Kors skal våre frivillige og ansatte bare innhente opplysninger fra våre brukere som er absolutt nødvendig for å utføre tjenestene. Det er opptil den enkelte aktivitet å utarbeide nærmere retningslinjer om hvilke opplysninger som er nødvendig i tjenesten. 3. Innholdet i taushetsplikten utenfor rettergang Lovbestemt opplysningsplikt Lovbestemt opplysningsplikt ved alvorlige forbrytelser I henhold til straffeloven 139 har alle en plikt til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser. Med alvorlige forbrytelser menes blant annet (for fullstendig liste over alvorlige forbrytelser, se ): Drap, se straffeloven 233 Betydelig legemsbeskadigelse, se straffeloven 231 Voldtekt, se straffeloven 192 Ran, se straffeloven 267 Seksuell omgang med mindreårige under 14 år, se straffeloven 195 (Seksuell lavalder i Norge er 16 år, jfr straffeloven 196. Opplysningsplikten i 3 Med utenfor for rettergang menes alle situasjoner utenom rettssaker og rettslig etterforskning (etterforskning med bistand fra domstolene) hvor våre frivillige kan tenkes å bli bedt om å utlevere informasjon som de har fått i forbindelse med sitt arbeid for Røde Kors : Med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom betimelig anmeldelse for vedkommende myndighet eller på annen måte å søke avverget et etter militær lov straffbart mytteri, krigsforræderi, spioneri eller forbund om rømming eller en forbrytelse mot loven om forsvarshemmeligheter 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99a, 100, 104a, 148, 149, 150, 151a, 152, 153, 154, 159, 169, 192, 195, 197, 199, 217, 223 annet ledd, 225, 231, 233, 234, 243, 267, 268 eller 269 eller sammes følger, skjønt han til en tid da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne forebygges, har fått pålitelig kunnskap om at den er i gjære eller er forøvd. Ved forbrytelse mot 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd. På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig. 5

6 Norge ved seksuell omgang med mindreårige er imidlertid satt til 14 år i straffeloven 139). Incest, se straffeloven 197 Følgende skal etter dette alltid rapporteres til politiet (eksemplene er ikke uttømmende): 1. Informasjon om at barn eller eldre blir utsatt for legemsbeskadigelse. 2. Informasjon om fremtidige ran som visitorer får kunnskap om i sitt arbeid. 3. Informasjon om seksuell omgang med mindreårige under 14 år eller incest (Selv om den opplysningsplikten er satt til seksuell omgang med mindreårige under 14 år, er frivillige og ansatte i Røde Kors pålagt en utvidet opplysningsplikt ved seksuell omgang med mindreårige under 16 år, se punkt 3.2) Lovbestemt opplysningsplikt når noen er i livsfare I henhold til straffeloven 387 har alle en plikt til enten selv, etter evne, å hjelpe noen som er i overhengende livsfare eller melde fra til ansvarlige myndigheter om dette 5. Hvis f.eks frivillige i våre aktiviteter får informasjon om at en av brukerne ønske å ta sitt eget liv, skal alltid helsemyndighetene kontaktes. Hva som menes med overhengende livsfare etter straffeloven er ikke alltid klart. Terskelen for når man skal kontakte helsemyndighetene er imidlertid meget lav når noen truer med å ta sitt eget liv. Våre tjenester bør alltid informere brukeren før helsemyndighetene kontaktes. 3.2 Opplysningsplikt ved omsorgssvikt, mishandling eller når barns liv og helse er i fare Med barn menes her personer under 18 år. Med omsorgssvikt menes at foreldre eller de som har omsorgen for barnet, påfører det fysisk eller psykisk skade, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling kan være i fare 6. Røde Kors sine frivillige og ansatte skal så langt som mulig hindre at det skjer omsorgssvikt, mishandling eller at barns liv og helse settes i fare. Våre frivillige og 5 387: Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som undlader, uagtet det var ham muligt uden særlig Fare eller Opofrelse for ham selv eller andre, 1. efter Evne at hjælpe den, der er i øiensynlig og overhængende Livsfare, eller 2. gjennem betimelig Anmeldelse for vedkommende Myndighed eller paa anden Maade efter Evne at afverge Ildsvaade, Oversvømmelse, Sprængning eller lignende Ulykke, der medfører Fare for Menneskeliv. Saafremt paa Grund af Forseelsen nogen omkommer, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes. 6 Barnevernloven beskriver omsorgsvikt 4-12: - Alvorlige mangler ved daglig omsorg og personlig kontakt og trygghet - Manglende oppfølging av sykdom, funksjonshemming og opplæring - Mishandling eller andre alvorlige overgrep - Alvorlig skade på barnets helse eller utvikling 6

7 ansatte har i slike tilfeller derfor en opplysningsplikt til offentlig instanser som går utover det som følger av straffelovens 139 og 387. Ved mistanke om at barns helse er i fare bør vi derfor vurdere å kontakte en eller flere av følgende instanser: 1. Barneverntjenesten 7 har som hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De skal derfor gripe inn når et barn ikke bli godt nok ivaretatt av sine foreldre eller andre primære omsorgspersoner. Barneverntjenesten har således et sentralt ansvar for barn som utsettes for vold i familien. 2. Skolen har som primæroppgave i samarbeid og forståelse med hjemmet å gi den enkelte elev opplæring og oppdragelse. Skolen kan således være en viktig samarbeidspartner for Røde Kors ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt eller mishandling av barn. 3. Helsetjenesten får også ofte kontakt med et barn som kan være utsatt for vold eller omsorgssvikt i familien og kan dermed være en viktig samarbeidspartner ved overgrep mot barn. 4. Sosialtjenestens formål er blant annet å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkår for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og å forebygge sosiale problemer. Sosialtjenesten rår over en rekke tiltak og virkemidler som også kan være av vesentlig betydning for barn. Eksempler på slike tiltak er hjelp til å finne midlertidig bolig i en akutt krisesituasjon, hjelp til å finne ny permanent bolig, økonomisk støtte, formidling av støttekontakt eller annen avlastning til familien og særlige tiltak overfor rusmisbrukere. 5. Familievernkontoret er en spesialtjeneste som skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Det skal også foreta mekling etter ekteskapsloven og barneloven. 6. Politi kan være en viktig samarbeidspartner for Røde Kors i saker som gjelder omsorgssvikt eller mishandling av barn. Når og hvilken av disse ulike offentlige myndighetene som kontaktes, avgjøres av den ansvarlige for de enkelte aktivitetene. De enkelte aktivitetene må også utarbeide nærmere retningslinjer for hvordan kontakten skal være med de enkelte instansene. I de tilfellene hvor man velger å kontakte offentlig myndigheter er det viktig at man hele tiden i best mulig grad ivaretar Røde Kors behov for tillit hos alle grupper man søker å hjelpe. 7 Av barnevernloven 6-4, 2. ledd går det frem at Røde Kors kan ha opplysningsplikt til barnevernet om alvorlige saker etter barnevernloven. Opplysningsplikten inntrer hvis Røde Kors f eks har inngått avtale om å utføre tjenester for det offentlige, f eks avtale med familievernkontorene om følge til samvær, eller avtale med sosialkontorene om å motta familier til Ferie for alle. Det er ikke tilstrekkelig at Røde Kors utfører oppgaver som egentlig er det offentliges ansvar. Det må foreligge et formalisert samarbeid. Ettersom den opplysningsplikten som er pålagt våre frivillige og ansatte går lenger enn den lovbestemte opplysningsplikten, redegjøres det ikke nærmere for denne lovbestemte opplysningsplikten i disse retningslinjene. 7

8 Selv om den frivillige eller ansatte alltid bør konsultere med barnet før man kontakter offentlige myndigheter, skal vi kontakte de aktuelle myndigheter selv om barnet ikke samtykker i dette. Det er derfor viktige at man aldri lover barnet ikke å gå videre med informasjon om omsorgssvikt eller mishandling. 3.3 Opplysningsplikt ved omsorgssvikt, mishandling eller når voksnes liv og helse er i fare Med voksne menes her personer over 18 år. Med omsorgssvikt eller mishandling menes her f.eks: - Fysisk mishandling - Seksuell misbruk - Økonomisk utnyttelse - Forsømmelse av omsorg Ved informasjon eller mistanke om omsorgssvikt, mishandling eller at voksnes liv eller helse er fare skal den frivillige eller ansatte i Røde Kors alltid støtte den det gjelder til selv å ta opp dette forholdet. Hvis ikke dette er mulig, må det gjøres en konkret vurdering av om forholdet bør tas opp med enten pårørende eller offentlige myndigheter. I denne vurderingen må hensynet til den enkeltes rett til privatliv veies opp mot den enkeltes evne til selv å avgjøre hva som er til beste for seg. Viktige momenter i denne avgjørelsen er: - Rettslig handleevne. Er personen umyndiggjort? I så fall skal vergen alltid kontaktes. - Følgene av at forholdet ikke blir rapport til pårørende eller myndigheter? Hvis forholdet vil kunne få alvorlige helsemessige konsekvenser for den voksne, skal pårørende alltid kontaktes. - Tilliten til Røde Kors som følge av forholdet blir rapport uten samtykke fra den det gjelder. Når og hvem som skal kontaktes, avgjøres av den ansvarlige for de enkelte aktivitetene. De enkelte aktivitetene som er rettet mot voksne og eldre skal utarbeide nærmere retningslinjer for hvordan kontakten skal skje ved mistanke om overgrep eller mishandling av voksne. 3.4 Taushetsplikten i oppsporingstjenesten og aktiviteter for innvandrere 8 I forbindelse med Røde Kors sitt oppsporingsarbeid eller i forbindelse med aktiviteter for innvandrere vil våre frivillige og ansatte kunne få tilgang til meget sensitiv informasjon for den enkelte brukeren. F.eks vil oppsporingstjenesten kunne få kunnskap om en utlendings virkelige identitet som vedkommende ønsker å holde skjult fra norske myndigheter i frykt for å bli returnert til sitt hjemland. Det kan også 8 Dette punktet kan også være aktuelt overfor andre aktiviteter som ikke er omfattet av øvrige punkter i denne veilederen. 8

9 tenkes at frivillige og ansatte vil få kjennskap til personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Slik informasjon skal våre frivillige og ansatte aldri utlevere til offentlige myndigheter. Hvis våre frivillige og ansatte i slike tilfeller blir avkrevd informasjon, skal de alltid kontakte Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors. Oppsporingstjenesten i Røde Kors vil også kunne få informasjon som tilhører Den Internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Denne informasjonen kan ikke utleveres uten samtykke fra ICRC. For nærmere informasjon om dette, se Guidelines on confidentiality and disclosure for Norwegian Red Cross volunteers and staff deployed abroad. 4. Regelverket om taushetsplikten i rettergang 9 Vitner er pliktig til å forklare seg når de er lovlige innkalt 10, selv om de har underskrevet en taushetserklæring med sin oppdragsgiver. Både tvistemålsloven og straffeprosessloven, som regulerer taushetsretten, fritar likevel et vitne for å svare på spørsmål om det som blir betrodd dem under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid eller lignende virksomhet 11. Disse bestemmelsene skal gjøre at befolkningen oppsøker den hjelpen de trenger uten fare for at informasjonen de utlever gis videre. Bestemmelsen bidrar dermed til at de som driver med sosialt hjelpearbeid eller lignende virksomhet får den informasjonen de trenger for å yte nødvendig hjelp. Uten et slikt fritak risikerer man at personer som trenger noen å snakke med om sine tanker og opplevelser ikke oppsøker slik hjelp i frykt for at informasjonen blir gitt videre. De aller fleste av Norges Røde Kors sine aktiviteter er rettet mot personer som er i en vanskelig fase i livet. For at disse menneskene skal oppsøke tjenestene til Røde Kors, og for at Røde Kors faktisk får den informasjonen de trenger, kan frivillige og ansatte nekte å vitne hvis dette kan ødelegge for tilliten til Røde Kors sitt arbeid. Fritakelse etter straffprosessloven og tvistemålsloven er avhengig av et skjønn fra rettens side. Det er imidlertid forutsatt i forarbeidene til loven at retten skal frita for vitneplikt hvis vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Vitnet må selv møte for domstolen og påberope seg denne fritakelsesretten, eller eventuelt på forhånd få en aksept fra domstolen at man er fritatt fra vitneplikten og dermed også slippe å være til stede. Unntakene i straffeprosessloven og tvistemålsloven gir Røde Kors en taushetsrett. Som nevnt ovenfor er det situasjoner hvor Røde Kors sitt vitneprov vil gagne den personen taushetsplikten søker å beskytte. Det kan således tenkes at Røde Kors i enkelte tilfeller vil anbefale at våre frivillige og ansatte vitner om opplysninger de har fått i tjeneste for Røde Kors. Eksempelvis vil det kunne tenkes at vi vitner om overgrep mot barn hvis informasjon om overgrepet ikke kan innhentes av andre. 9 Med rettergang menes informasjon som våre frivillige blir bedt om å vitne om i en rettssak eller utlevere i forbindelse med rettslig etterforskning. 10 Se straffeprosessloven 108 og tvistemålsloven I henhold til tvistemålsloven 206 a og straffeprosessloven

10 Dette vil alltid vurderes i den konkrete saken. Avgjørelsen om man i slike situasjoner skal vitne tas i konsultasjon med Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors. 5. Betydning av taushetsplikten i helsepersonelloven for frivillige og ansatte i Røde Kors Etter helsepersonelloven 21 skal helsepersonell hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Ifølge 3 i helsepersonelloven er helsepersonell blant annet: - Personell med autorisasjon i henhold til loven. - Personell i helsetjenesten som utfører helsehjelp. 5.1 Er personell med autorisasjon omfattet av taushetsplikten i helsepersonelloven når de er ansatt eller frivillig i Røde Kors? Personer med autorisasjon vil også være omfattet av taushetsplikten i helsepersonelloven når de er ansatt eller frivillig i Røde Kors hvis de mottar informasjon i egenskap av å være helsepersonell..det vil si at hvis for eksempel en person med autorisasjon etter helsepersonelloven deltar i hjelpekorpset uten å ha noen funksjon som helsepersonell, så er vedkommende ikke omfattet av taushetsplikten i helsepersonelloven. Hvis derimot leger, sykepleiere eller ambulansearbeidere er innleid eller deltar frivillig i Røde Kors i funksjon av sin autorisasjon som helsepersonell, er de omfattet av taushetsplikten i helsepersonelloven. 5.2 Kan frivillige og ansatte i Røde Kors anses som personell i helsetjenesten som utfører helsehjelp? Helsehjelp er i helsepersonelloven definert som enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. Som hovedregel vil ikke helsepersonelloven komme til anvendelse i våre aktiviteter ettersom formålet vårt ikke er å drive helsehjelp, men redningshjelp og sosiale aktiviteter. Dette kan likevel være annerledes for Røde Kors personell som kjører ambulanse for førstelinjetjenesten. Disse vil være etter all sannsynlighet være omfattet av helsepersonelloven ettersom de vil anses for å utføre helsehjelp i helsetjenesten. Spørsmål om helsepersonellovens betydning for frivillige og ansatte i Røde Kors kan rettes til Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors. (folkerettseksjonen@redcross.no) 6. Eksempler på innholdet i taushetsplikten i enkelte av Røde Kors aktiviteter 6.1 Informasjonstelefonen om tvangsekteskap 10

11 Informasjonstelefonen om tvangsekteskap har som hovedoppgave å gi hjelp og råd til mennesker som tar kontakt, og å bistå mennesker som er personlig berørt av tvang i forbindelse med ekteskapsinngåelse. Kan og bør ansatte og frivillige ved informasjonstelefonen utlevere informasjon de har om tvangsekteskap eller andre alvorlige overgrep mot brukerne? 1. Frivillige og ansatte skal alltid utlevere informasjon om alvorlige forbrytelser, jfr punkt Frivillige og ansatte skal alltid kontakte offentlige myndigheter for å hindre overgrep eller alvorlig omsorgssvikt av barn, jfr 3.2 ovenfor Ved spørsmål om å vitne i rettssaker om tvangsekteskap skal Folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors alltid konsulteres, jfr 4.1 ovenfor. 6.2 Røde Kors-visitorer Røde Kors-visitorer skal være til støtte for innsatte i fengsel som trenger noen å snakke med. Kjernen i visitormandatet er den fortrolige samtalen. Gjennom denne samtalen kan visitorene få informasjon om straffbare forhold. Skal Røde Korsvisitorer utlevere informasjon de sitter inne med om straffbare forhold? Skal visitorer be om informasjon om hvorfor de innsatte sitter i fengsel? 1. Visitorer skal alltid kontakte politiet dersom de får kunnskap om alvorlige forbrytelser som vil finne sted i fremtiden, jfr punkt 3.1 ovenfor. 2. Alvorlige forbrytelser som allerede er utført er visitorer ikke forpliktet til å rapportere til politiet med mindre det er fare for gjentagelse. 3. Visitorer skal ikke be om informasjon om hvorfor innsatte sitter i fengsel. 6.3 Frivillige som arbeider med barn i ulike aktiviteter (f.eks Barnas Røde Kors, Ferie for alle, Leksehjelp og Røde Kors telefonen) Frivillige og ansatte som arbeider med barn i Røde Kors kan få direkte eller annenhånds informasjon om overgrep mot barn. Disse frivillige kan også få informasjon om barn som ønsker å ta sitt eget liv. Skal frivillige og ansatte som arbeider med barn i ulike aktiviteter hos Røde Kors utlevere informasjon denne informasjonen? 1. Frivillige og ansatte skal alltid kontakte politiet dersom man har informasjon om at barn blir utsatt for vold eller andre overgrep. 2. Frivillige og ansatte skal alltid kontakte helsemyndighetene når de har informasjon om at barn ønsker å ta sitt eget liv eller utsette det for fare. 3. Ved kunnskap om omsorgssvikt eller mishandling skal frivillige eller ansatte vurdere å kontakte barneverntjenesten, skolevesenet, helsetjenesten, sosialtjenesten eller familievernkontoret. 6.4 Hjelpekorpset 12 Selv om ikke tvangsekteskap som er forbudt i straffeloven 222, 2. ledd som sådan er å anse som en alvorlig forbrytelse etter straffeloven 139, kan måten denne forbrytelsen blir utført på bli ansett som en alvorlig forbrytelse, jfr punkt Tvangsekteskap anses alltid som omsorgssvikt og skal derfor rapporteres til offentlige myndigheter, jfr punkt

12 Den frivillige ambulansetjenesten blir bedt av akuttmedisinsk kommunikasjonssentral om å transportere en lettere skadd person til legevakt etter en mindre trafikkulykke. Under transport til legevakt får personellet vite at pasienten var sjåfør på den ene bilen, og at han hadde inntatt rusmidler som gjorde at han ikke hadde lov til å føre bilen. 1. Kan/bør de frivillige melde fra til politiet om bruken av narkotiske stoffer? De frivillige skal ikke fortelle til politiet om at pasienten hadde inntatt rusmidler, med mindre det er fare for at personen igjen kjører bil i beruset tilstand. Dette gjelder både uavhengig av om vårt personell er omfattet av helsepersonelloven, jfr helsepersonelloven 31. Under en konsert får sanitetsmannskapene inn en 17 år gammel kvinne som har besvimt. Etter at sanitetsmannskapet har fått liv i pasienten ønsker hun ikke selv å dra til legevakt for videre undersøkelse. Sanitetsmannskapene får misstanke om at hun er ruset, og når hun blir spurt bekrefter hun at hun har tatt et narkotisk stoff. Pasienten ønsker ikke å oppgi navn, og vil gå tilbake til konserten. Blant sanitetsvaktene er det både personell som har autorisasjon som lege og sykepleiere og personer som kun har tatt førstehjelpskurset til Røde Kors. 1. Kan/bør de frivillige melde fra til politiet om bruken av narkotiske stoffer? Nei, ikke med mindre det ikke er fare for at hun vil alvorlige skade andre personer. Dette gjelder både for de frivillige som har og ikke har autorisasjon. 12