Hovedutvalg for samfunnsutvikling. Formannskapsrommet, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Hovedutvalg for samfunnsutvikling Formannskapsrommet, Selbu rådhus Faste medlemmer: Per Røsseth Jon Bakken Ole Morten Balstad Sissel Pettersen Uthus Per Einar Sæther Mikal Langseth Gro Anette Kirkhus Hågensen Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Per Røsseth leder Kristin Størseth Dyrdal sekretær Side1

2 Saksliste Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Innhold PS 67/14 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr PS 68/14 RS 94/14 RS 95/14 Referatsaker Treprosjektet - videre framdrift drøftes Turistkontor - innspill til mandat for utredning RS 96/14 Driftstilskudd - idrettsanlegg. Ny søknadsrunde 2008/2726 RS 97/14 RS 98/14 RS 99/14 RS 100/14 RS 101/14 RS 102/14 RS 103/14 RS 104/14 RS 105/14 RS 106/14 Endrede planer - Selbu Flerbrukshall - Selbu kommune - idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Kopi av brev til Selbu Flerbrukshall AS 120/010 - Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel etter 5 - Bård Ole Brudal 120/10 - Melding om delegert vedtak - Tillatelse til motorferdsel etter motorferdselloven 5e - Bård Ole Brudal Melding om delegert vedtak - tillatelse til motorferdsel i utmark etter motorferdselloven 6 med sjøfly Fradeling av festetomt til fritidsbolig fra eiendommen 078/001 i Selbu - omgjøring av kommunens vedtak etter jordloven. Kopi av brev til adv. Ole H. Bondahl 089/001 - Tillatelse til utslipp av svartvann og gråvann - Selbu skytterlag 083/005 - Godkjent søknad om utslipp av sanitært avløpsvann - John Hårstad Evjen 008/014 - Godkjent søknad om utslipp av sanitært avløpsvann 119/003 - Septik: Godkjent søknad om ny tømmefrekvens og endring av feieavgift 092/014 - Godkjent avtale om leie av jord og og hestebeite 2013/ / / / / / / / / /791 RS 107/14 014/008 - Godkjent jordleieavtale 2014/925 RS 108/14 Oppskriving av kommunale veger 2014/436 RS 109/14 Budsjett Selbuskogen Skisenter /1794 PS 69/14 Kulturminneregistrering - kulturminneplan 2013/157 PS 70/14 056/016 m.fl - Søknad om konsesjon 2014/1032 PS 71/14 PS 72/14 Konsesjonssøknad på erverv av fast eiendom Asle Garberg Høringsuttalelse til søknad om bygging av Sternesbekken kraftverk - Søker Statkraft Energi AS 2014/ /837 Side2

3 PS 73/14 103/005 - Fradeling av tilleggsareal til fritidsbolig 2014/880 PS 74/14 Tertialrapport HUSU 2014/1052 Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling PS68/14Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 Referatsaker RS95/14Turistkontor-innspilltilmandatforutredning Side7

8 Alle kommuner i Sør-Trøndelag Vår referanse Deres referanse Dato Driftstilskudd - idrettsanlegg Sør-Trøndelag fylkeskommune har de seinere årene gitt driftstilskudd til 4 idrettsanlegg av regional betydning i fylket (Granåsen skisenter, Selbuskogen Skisenter AS, Knyken skisenter og Kløvsteinbakken). Totalt beløp til fordeling i 2013 var kr ,-. Kultur-,velferd- og miljøkomiten i Sør-Trøndelag fylkeskommune behandlet sak om driftstilskudd til idrettsanlegg i sitt møte med følgende vedtak: 1. Ordningen med fylkeskommunalt driftstilskudd til idrettsanlegg opprettholdes. 2. For å kunne søke må følgende krav oppfyldes: Anlegget må enten være et interkommunalt idrettsanlegg eller et anlegg av stor regional/nasjonal betydning Anlegget må tiltrekke seg samlinger og/eller konkurranser/mesterskap på minimum nasjonalt nivå, aller helst internasjonalt nivå. Anlegget må være åpent for idrettslig aktivitet og tilgjengelig for alle brukere. Anlegget må ha en driftsplan. Anlegg som kan tilrettelegge for elever i videregående skole, idrettsfag, vil bli prioritert. Anlegg som legger til rette for helårsdrift (sommer- og vinteraktivitet), vil bli prioritert. 3. Fordelingen av tilskudd til det enkelte anlegg fordeles av Fylkesrådmannen etter årlige søknader. Søknadsfrist for 2014: 1. oktober. For senere år: 1. mai. Vi ber kommunene informere aktuelle søkere om vedtaket! Med hilsen (&3 Astrid Fuglås Fagsjef kultur Frank Gjenga r Fylkesidrettskonsulent Saksbehandler: Frank Gjengaar, frank.gjengaar stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 Fylkeshuset Bankkonto: Postmottak@stfk.no sluppen Erling Skakkesgt.14 Org.nr.: Internett: 7004 TRONDHEIM 7004 TRONDHEIM Side8

9 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Selbu Flerbrukshall AS v/ Oddstein Rygg 7580 SELBU Deres ref Vår refdato 13/ Endrede planer - Selbu Flerbrukshall - Selbu kommune - idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Kulturdepartementet har mottatt e-post datert 22. juli 2014, med søknad fra om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av endrede planer for Selbu ballklubbs flerbrukshall, Selbu kommune. Departementet har vurdert planene og godkjenner disse med følgende merknader: Kunstgressdekke i hallen skal tilfredsstille gjeldende funksjonskrav. Dette skal dokumenteres ved felttest av dekket. Det skal ikke brukes granulat av resirkulerte dekk (SPR) som innfyll i kunstgresset. Det forutsettes at friidrettsdekket tilfredsstiller funksjonskravene for friidrettsdekker og at det blir levert felttest av dekket etter overlevering. Det forutsettes at valgt belysning i flerbrukshallen tilfredsstiller krav i henhold til NS- EN 12193, klasse 2. Det forutsettes at anlegget er gjort tilgjengelig for brukere med nedsatt funksjonsevne og at garderober, dusjrom og toaletter utformes og utstyres i samsvar med veileder Universell utforming av idretts- og nærmiljoanlegg" V-0511 (2012). Det kan søkes om tilskudd på 1/3 av kostnadene inntil: 3,7 mill, kroner til fotballhall (spilleflate 40x60m) med 2 sett garderober. 0,7 mill, kroner for delanlegg for friidrett (4 sprintbane) 2,5 mill. kroner for klatrehall m/ minimum klatreflate på 200 m2 0,4 mill kroner til sosialt rom/klubbrom Ett sett planer følger i retur påført departementets godkjenningsstempel. Ytterligere ett sett planer vedlegges brevkopi til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Postadresse Kontoradresse Telefon* Idrettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Frode Langø NO-0030 Oslo Org. nr postmottakgkud.dep.no Side9

10 Skulle planene for anlegget bli endret, må nye oppdaterte planer for anlegget oversendes for fornyet idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning gjelder for 2 år. Det kan søkes om forlengelse. Det minnes om at det for denne typen anlegg forutsettes at det stilles kommunal selvskyldnergaranti når tilskuddbeløpet utgjør mer enn 3,0 mill. kroner, jf. bestemmelsene for tilskuddsordningen: web.pdf, pkt Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes og gir ikke garanti for tilskudd fra spillemidlene. Med hilsen Ole Fredriksen (e.f.) avdelingsdirektør Frode Langø seniorrådgiver Kopi med vedlegg til: Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Kopi til: Selbu kommune Gjelbakken SELBU Side 2 Side10

11 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur SESONG Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 134/14 Bård Ole Brudal Stokkvegen 7 Dato SELBU Sak.: 2012/ Tillatelsen gjelder ferdsel med: Tillatelsen er gitt med hjemmel i: Antall turer: Snøskuter Nasjonal forskrift 5 c 12 pr. sesong Sted/område/trasé/etc.: Fra Lillestokke etter godkjent trase til egen hytte 120/10 ved Stokkmarka. Formål: Transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte. Ren persontransport er ikke tillatt. Ved transport av bagasje og utstyr er det adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen. Tillatelsen omfatter også eiers/leiers nærmeste familie; ektefelle/samboer og barn. Spesifisert som alternative sjåfører i søknaden er; Janne Oddveig, Per Magnar, John Kristian Brudal og Håvard Jørgensen. Begrunnelse for tillatelsen: Område hytta ligger i, ligger lenger unna brøyta veg enn 2,5 km og slik plassert at behovet for transport ikke på en god måte kan dekkes ved bruk av leiekjører. Vilkår: A. Denne tillatelsen er ikke gyldig når det er brøytet veg og parkering nærmere enn 2,5 km fra hytta. B. Det er ikke tillatt med kjøring: 1. Søn- og helligdager i tiden kl unntatt palmesøndag og andre påskedag. 2. Mellom kl og natt før lørdag og søndag og natt før helligdag i perioden C. For motorferdsel i verneområder må det innhentes egen tillatelse fra verneområdemyndigheten D. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. E. Det er ikke tillat å kjøre etter sluttdato 5. mai. F. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. Merknader: Etter motorferdsellovens 10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Ferdsel etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er innhentet. Tillatelsen er gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement av 2013, etter søknad datert Besøksadresse: Postadresse: Tele: E.post: Bankgiro: Gjelbakken 15 Telefon: Postmottak@selbu.kommune.no Selbu 7580 Selbu Telefaks: Org.nr: Side11

12 Saken er vurdert slik etter naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Vi viser til vegetasjonskart, viltkart, kart over godkjente scooterløyper og kulturminnekart for kommunen. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Området har noen hytter og er noe påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området og antatt samlet motorferdsel vil ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget fordi den går før 5. mai og etter etablert vinterveg eller etter eksisterende veg gjennom området. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Tidspunkt for bruk av motorisert kjøretøy er gunstig og ferdsel etter omsøkte traseer gir minst skade etter en samlet vurdering. Klage på vedtak: Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Rune Garberg fagansvarlig miljø Vedlegg: Kjørebok 5 c 2014/2015 Kjørebok 5 c 2015/2016 Kjørebok 5 c 2016/2017 Kjørebok 5 c 2017/ Side12

13 KJØREBOK SNØSCOOTER Sesongen 2014/2015 For dispensasjoner etter 5c, 5d og 5e og 6 i Selbu kommune skal det føres kjørebok. Kjøreboka skal vise dato når turen(e) er utført. INNEHAVER AV TILLATELSEN, ELLER FØRER AV MOTORKJØRETØY, SKAL UNDERTEGNE FØR TUREN STARTER Manglende underskrift er å regne som brudd på vilkårene i tillatelsen, og kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. TUR/RETUR NR. DATO UNDERSKRIFT All kjøring skal skje på en slik måte at unødig forstyrrelse av dyr og mennesker unngås. Kjøreboken skal vises frem ved kontroll, kjøreboka skal ikke sendes inn etter endt sesong Side13

14 - 4 - Side14

16 - 6 - Side16

18 - 8 - Side18

20 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur SESONG Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 135/14 Bård Ole Brudal Stokkvegen 7 Dato SELBU Sak.: 2012/ Tillatelsen gjelder ferdsel med: Snøskuter Tillatelsen er gitt med hjemmel i: Nasjonal forskrift 5 e Antall turer: 6 Sted/område/trasé/etc.: Formål: Fra parkeringsplass til skog, og fra egen skog på 120/10 ved Stokkmarka, til egen hytte på samme eiendom. Transport av ved mellom hogststed og hytte. Spesifisert som alternative sjåfører i søknaden er; Janne Oddveig, Per Magnar, John Kristian Brudal og Håvard Jørgensen Begrunnelse for tillatelsen: Uttak av ved til egen hytte. Det vil være lite hensiktsmessig å benytte leiekjører til formålet. Vilkår: A. Det er ikke tillatt med kjøring: 1. Søn- og helligdager i tiden kl unntatt palmesøndag og andre påskedag. 2. Mellom kl og natt før lørdag og søndag og natt før helligdag i perioden B. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. C. For motorferdsel i verneområder må det innhentes egen tillatelse fra verneområdemyndigheten D. Det er ikke tillat å kjøre etter sluttdato 5. mai. E. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. Merknader: Etter motorferdsellovens 10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Ferdsel etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er innhentet. Tillatelsen er gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement av 2013, etter søknad datert Saken er vurdert slik etter naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Vi viser til vegetasjonskart, viltkart, kart over godkjente scooterløyper og kulturminnekart for kommunen. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken. Besøksadresse: Postadresse: Tele: E.post: Bankgiro: Gjelbakken 15 Telefon: Postmottak@selbu.kommune.no Selbu 7580 Selbu Telefaks: Org.nr: Side20

21 Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Området har mange hytter og er påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området til vedkjøring og antatt samlet motorferdsel vil ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Kjøringen fører normalt ikke til skader på terrenget fordi den går før 5. mai og etter etablert vinterveg eller etter eksisterende veg gjennom området. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Tidspunkt for bruk av motorisert kjøretøy er gunstig og ferdsel etter omsøkte traseer gir minst skade etter en samlet vurdering. Klage på vedtak: Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Rune Garberg fagansvarlig miljø Vedlegg: Kjørebok 5 e 2014/2015 Kjørebok 5 e 2015/2016 Kjørebok 5 e 2016/2017 Kjørebok 5 e 2017/ Side21

23 - 4 - Side23

25 - 6 - Side25

27 - 8 - Side27

29 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur SESONG Tillatelse til motorferdsel i utmark Melding om vedtak 126/14 Siri Eidissen Skipsbyggergt 3B Dato HUNDVÅG Sak.: 2012/ Tillatelsen gjelder ferdsel med: Sjøfly Tillatelsen er gitt med hjemmel i: Motorferdselloven 6 Antall turer: 1 tur Varighet: 2014 Sted/område/trasé/etc.: Formål: Landing med sjøfly på Kvernfjellvatn. Kjøring i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er begrenset til de vilkår som blir gitt i den enkelte tillatelse etter verneforskriften av fylkesmannen. Transport av proviant, utstyr og materialer til hytte i Roltdalen. Begrunnelse for tillatelsen: Søknad om å få benytte sjøfly til transport av utstyr til hytte skal behandles etter lov om motorferdsel 6 og lokal forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy. Sjøfly oppfattes som et effektivt og skånsomt transportmiddel ved siden av transport med snøscooter. Fylkesmannen har tidligere gitt tillatelse til én tur med sjøfly til hytta. Selbu kommune velger å gi tillatelse i samsvar med fylkesmannens vurdering, men ut fra de søknadspapirene vi har fått, er behovet noe dårlig begrunnet. Med bakgrunn i fylkesmannens vedtak, konkluderer vi likevel med at søker har et særlig behov for å transportere materialer, dette er ikke turkjøring og transporten er å anse som skånsom. Vilkår: A. Det skal foreligge dispensasjon fra verneforskriften. Dette gis av nasjonalparkstyret. B. Det skal innhentes tillatelse fra grunneier, i dette tilfellet Selbu Fjellstyre. C. Det er ikke tillatt med kjøring: 1. Søn- og helligdager i tiden kl Mellom kl og natt før lørdag og søndag og natt før helligdag. D. Tillatelsen skal medbringes under kjøring og forevises på forlangende til politi, oppsyn, grunneier eller bruker. E. Tillatelsen skal dateres og signeres før turen starter. F. Brudd på vilkår i denne tillatelsen, kan straffes etter motorferdsellovens bestemmelser. Kjørebok sjøfly 2014 Dato: Signatur: Besøksadresse: Postadresse: Tele: E.post: Bankgiro: Gjelbakken 15 Telefon: Postmottak@selbu.kommune.no Selbu 7580 Selbu Telefaks: Org.nr: Side29

30 Merknader: Etter motorferdsellovens 10 kan grunneier forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Ferdsel etter denne tillatelsen kan derfor ikke finne sted uten at grunneiertillatelse også er innhentet. Tillatelsen er gitt administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement av , etter søknad innkommet Saken er behandlet med vedtaksnr. 126/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling. Saken er vurdert slik etter naturmangfoldloven: Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Vi viser til naturbasen, viltkart og kulturminnekart for kommunen. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Kommunen har etter vår vurdering tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet for å kunne ta en god beslutning i saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Området har få hytter og er lite påvirket av motorferdsel og andre påvirkninger. Man kan ikke forvente mange framtidige søknader om dispensasjon fra regelverket i området til søknad om transport med sjøfly. Antatt samlet motorferdsel vil ikke kunne gi vesentlige eller alvorlige eller uopprettelige skader på naturmangfoldet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11 Transporten vil ikke ha påvirkning på naturmangfoldet. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12 Det forutsettes høytflyvning på transportetappen. Klage på vedtak: Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Rune Garberg fagansvarlig miljø Kopi til: Selbu fjellstyre Gjelbakken SELBU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Side30

31 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Trine Gevingås / Landbruk og bygdeutvikling Deres dato Deres ref. Advokat Ole Halvard Bondahl Postboks TRONDHEIM Fradeling av festetomt til fritidsbolig fra eiendommen Selbu 78/1 - omgjøring av kommunens vedtak etter jordloven Arild Hegge, eier av landbrukseiendommen gnr. 78 bnr. 1 i Selbu, har søkt om fradeling av tomt til en eksisterende fritidsbolig på åtte dekar. Selbu kommune ved hovedutvalg for bygdautvikling og det faste utvalg for plansaker har behandlet delingssøknaden i møter hhv og Delingssøknaden er avslått med hjemmel i jordloven 1 og 12. Kommunens avslagsvedtak er påklaget av deg på vegne av Hegge ved brev datert Selbu kommune ved hovedutvalg for bygdautvikling og det faste utvalg for plansaker har behandlet klagen i møter hhv og Klagen er ikke tatt til følge og saken er oversendt Fylkesmannen for endelig vedtak. Fylkesmannen vil i det følgende ta stilling til saken etter jordloven. Fylkesmannen ved justis- og beredskapsavdelingen vil vurdere saken etter planog bygningsloven i eget vedtak. Avtalen om tomtefeste ble inngått i 1951, og kopi av den er vedlagt i oversendelsen til oss. Tomtefestet er ikke formalisert gjennom fradeling og tinglysning. Delingsforbudet etter tidligere jordlovs 55 trådte ikke i kraft før Innløsning av festeavtaler som er stiftet før dette, trenger derfor ikke delingssamtykke etter jordloven 12. Det er etter dette ikke grunnlag for å behandle delingssøknaden etter jordloven, og kommunens vedtak etter nevnte paragraf må derfor oppheves. Det fattes etter dette følgende Vedtak: Med hjemmel i forvaltningsloven 34 oppheves Selbu kommune sine vedtak av og som er fattet etter jordloven 12. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Side31 Organisasjonsnummer: Telefaks

32 2 Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen Tore Bjørkli (e.f.) Magnhild Melandsø landbruksdirektør underdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Selbu kommune Postboks SELBU Side32

33 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Kyllo Maskin AS Hyttbakken 7580 SELBU Delegert vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/675-3/1664/089/001/RUNGAR Dok:12039/ /001 - Tillatelse til utslipp av svartvann og gråvann - Selbu skytterlag Saken er behandlet med vedtaksnr. 123/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling Bakgrunn: Selbu kommune mottok søknad om utslipp fra Selbu skytterlag på 1664/089/001 Myråsen datert Selbu skytterlag søker om bygging av en 5 m 3 tett tank for 1 - et klubbhus på eiendommen. Anlegget er dimensjonert for 5 Pe. Nabovarsel er levert sammen med byggesøknad for klubbhus. Kommunelegen samt planmyndigheten i Selbu kommune har i form av generell uttalelse sagt at de ikke har innsigelser til søknader om tett tank. Det skal montere alarmgiver for tanken når den nærmer seg full. Vedtak: Selbu kommune gir Selbu skytterlag, leier av gnr./bnr./fnr. 1664/089/001 Myråsen utslippstillatelse fra klubbhus med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) Tillatelsen gis på bakgrunn av de opplysninger som følger av søknad av Det er et vilkår for tillatelsen at utslippet til enhver tid tilfredsstiller kravene i forskrift om begrensning av forurensning 12-7 til slik som angitt i søknaden. I henhold til kommunale forskrifter om tvungen tømming av slamavskillere mv. betinger tillatelsen godkjent adkomst for tømmebil. Dette gjelder både i forhold til avstand og vegstandard, samt at vegen må være helårsveg. Når anlegget er ferdig skal skjema for ferdigmelding av sanitæranlegg sendes inn til Selbu kommune. Tømming vil ikke ta til før denne foreligger. Selbu kommune gir tillatelse til bygging av omsøkte avløpsanlegg for 1664/089/001 Myråsen etter 20-1 i Plan- og bygningsloven (Pbl.). Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side33

34 Saksnr. 2014/675-3 Kyllo Maskin AS gis ansvarsrett for hele tiltaket, ihht. planog bygningsloven. Dersom anlegget ligger på annen manns grunn må eier sørge for tinglyst rett til å ha anlegget liggende på naboeiendommen. Tillatelsen er gyldig fra den Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Kim Olsen Stokke tjenesteleder Rune Garberg fagansvarlig miljø Tlf: Faktura for saksbehandling ettersendes. Side34 Side 2 av 2

35 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Kyllo Maskin AS Øverbygda 7580 SELBU Delegert vedtak Att. John Tore Kyllo Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) 2014/973-2/1664/083/005/RUNGAR Dato Dok:12606/ /005 - Godkjent søknad om utslipp av sanitært avløpsvann - John Hårstad Evjen Saken er behandlet med vedtaksnr. 136/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling Vedtak: 1. Etter delegert myndighet, og i medhold av planog bygningslovens 20-1, godkjennes søknad om nedsetting av avløpsanlegg på eiendommen GNR 83, BNR Etter delegert myndighet, og i medhold av Forurensningslovens 11, Forurensningsforskriftens kapittel 12, godkjennes søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra 1 boenhet på eiendommen GNR 83, BNR 5, via minirenseanlegg. 3. Det må etableres egen prøvetakingskum for enkel og representativ prøvetaking av renset avløpsvann dersom dette ikke er innbygd i anlegget. 4. Utslipp kan kreves lagt til annen resipient dersom omsøkt resipient ikke tilfredsstiller rensekravene i gjeldende sentrale og lokale forskrifter som gjelder for utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse mindre enn 50 pe. 5. Undersøkelse av anlegget med tanke på rensegrad skal gjennomføres av nøytral fagkyndig hvert 10. år. Undersøkelsen skal innrapporteres til kommunen. Ved manglende innrapportering betraktes anlegget som ulovlig. Tillatelse gis på bakgrunn av de opplysninger som følger av søknad av Anlegget er ikke endelig godkjent før det utstedes ferdigattest. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side35

36 Saksnr. 2014/973-2 A. Søknader om ansvarsrett og lokal godkjenning av foretak: Følgende foretak gis ansvarsrett og lokal godkjenning for det omsøkte tiltaket for funksjoner, tiltaksklasser og fagområder som angitt (*= sentral godkjenning er gitt) * Kyllo Maskin AS: SØK søknad renseanlegg spredt bebyggelse * Kyllo Maskin AS: PRO prosjektering renseanlegg spredt bebyggelse * Kyllo Maskin AS: UTF utførelse av renseanlegg spredt bebyggelse B. Øvrige merknader: 1. Avløpsanlegget skal bygges og drives i samsvar med V/A-Miljøblad, forurensningsforskriften, samt driftsinstrukser fra leverandør. 2. Det gjøres oppmerksom på at selv om utslippstillatelse er gitt fritar dette ikke eieren av anlegget for plikt til å betale erstatning eller vederlag for eventuelle skader eller ulemper utslippet kan medføre for andre, j.fr. 10 i Forurensningsloven. Eieren skal derfor forvisse seg om at det ikke er private vannanlegg i området som kan forurenses av utslippet, og at det ellers ikke vil medføre ulempe for andre. 3. Ferdigattest kan utstedes etter søknad når vilkår etter planog bygningslovens er oppfylt. Søker skal bekrefte at byggets eier er overlevert tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen, gjennomføringsplan skal være innlevert, ajourførte tegninger og situasjonskart skal foreligge, jfr SAK Grunnlag for utregning av septikavgift og/eller tømmefrekvens endres når ferdigattest er gitt. FORØVRIG SKAL TILTAKET UTFØRES I SAMSVAR MED PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN MED GJELDENDE FORSKRIFTER OG VEDTEKTER. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Rune Garberg fagansvarlig miljø Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Kopi til: John Hårstad Evjen 7580 Selbu Side36 Side 2 av 2

37 Saksnr. 2014/973-2 Saksdokumenter: 1. Søknad om utslippstillatelse m/ vedlegg dat: Situasjonskart dat: Søknad om godkjenning og ansvarsrett dat: Sentrale opplysninger hentet fra søknaden: Det søkes om nytt utslipp på helårsbolig på gnr. 83, bnr. 5. Eiendommen har åpen helårsveg tilsvarende landbruksveg kl. 3. Tiltakshaver: John Hårstad Evjen Ansvarlig søker: Kyllo Maskin AS Ansvarlig prosjekterende: Kyllo Maskin AS Type tiltak: Nedsetting av avløpsanlegg Type anlegg: Kjemisk/biologisk Minirenseanlegg Resipient: Bekk Anleggets prosjekterte/dimensjonerte størrelse (pe) Antall boenheter på eiendommen (opplysninger fra matrikkel) Er det prosjektert felles anlegg for flere eiendommer (ja/nei) 5 (pe) 1 Nei Hvilke eiendommer er tilkoblet Vannklosett installert (ja/nei). Ja Type anlegg/modellbetegnelse Godkjent iht. NS-EN Integrert slamavskiller Klargester BioDisk BA1 Ja Ja Prosjektert størrelse slamavskiller 2m 3 Serviceavtale med Ikke levert Navn på resipient Utslippsanordning Prosjektert med etterpolering (ja/nei) Ukjent Utslipp til bekk Nei Type løsning for etterpolering Saksopplysninger: Det søkes om tillatelse til tiltak for etablering/nedsetting av avløpsanlegg på eiendommen 83/5, og tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra 1boenhet på eiendommen (-e). Side37 Side 3 av 3

38 Saksnr. 2014/973-2 Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel Selbu. Eiendommen er i planen vist med formålet LNF m/ spredt boligbygging Tiltaket omfatter 1ny boenhet. Anlegget er vist plassert på egen eiendom. Tiltaket er i tråd med planen. Kommunens vurdering av omsøkte anlegg - dimensjonering. Det søkes om utslippstillatelse for utslipp av sanitært avløpsvann, via minirenseanlegg, til utslipp i lokal bekk. Omsøkte anlegg er et Kjemisk/biologisk minirenseanlegg. Dimensjonerende hydraulisk kapasitet (makskapasitet) på anlegget er ikke beskrevet i søknaden. Godkjenningsdokumentet fra Sintef Certification sine sider opplyser at Klargester BioDisk BA 1 har en midlere hydraulisk kapasitet på 200 liter per pe per døgn. Anlegget må jamfør kravene i forurensningsforskriften og TEK 10 ha en dimensjonerende kapasitet (makskapasitet) på 1000 liter per bolig Dette betyr at omsøkte anlegg vil ha en hydraulisk kapasitet på 1000 liter per døgn. Omsøkte anlegg har videre en kapasitet på 5 pe. Kommunen anser denne dimensjoneringen for å være tilfredsstillende jamfør krav i TEK 10. Omsøkte anlegg har integrert slamavskiller på 2 m 3. Anlegget er godkjent i henhold til NS-EN Dokumentasjon av rensegrad. Minirenseanlegg godkjent etter NS-EN forventes å oppnå rensekravene. Krav til prosjektering, utførelse og drift. Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne og rensegrad under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Eier av avløpsanlegg med utslipp til vann og vassdrag er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at rensegraden opprettholdes iht. kravene. Det skal føres årlig driftsjournal som viser eiers oppfølging av anlegget og denne skal være tilgjengelig for kommunen ved behov. Undersøkelse av anlegget med tanke på rensegrad skal gjennomføres av nøytral fagkyndig hvert 10. år. Undersøkelsen skal innrapporteres til kommunen. Ved manglende innrapportering betraktes anlegget som ulovlig. Side38 Side 4 av 4

39 Saksnr. 2014/973-2 Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale.. Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, skal ha adgang til anlegget for inspeksjon og ev. prøvetaking. Det må settes ned egen prøvetakingskum etter anlegget, for å muliggjøre enkel og representativ prøvetaking av renset avløpsvann, dersom en slik kontrollanordning ikke er integrert i minirenseanlegget. Kummen må enten være produsert for dette formålet, eller være slik utformet at det er enkelt å ta ut en prøve på 5 dl 1 liter, fra en rennende vannstråle. Det presiseres her at det vil være anleggseier som vil være ansvarlig for at et nytt anlegg fungerer i henhold til kravene i forskriften. Utslippsstedet. Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. Utslipp til vassdrag skal kun forekomme til vassdrag med helårsavrenning. Med helårsavrenning menes vannføring som ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert 10 år i gjennomsnitt. Forurensningsfare: Søknaden er ikke vedlagt en spesifikk vurdering av mulig forurensningsfare. Søknaden inneholder blant annet ingen informasjon om eventuelle drikkevannsbrønner eller andre brukerinteresser som blir berørt av tiltaket. Kommunen har fått opplyst at det skal være offentlig vannforsyning for den omsøkte boligen på eiendommen gnr. 83, bnr. 5. Slamtømming. Anlegget har slamavskilling og anlegget skal således inngå i kommunens slamtømmeordning. Nabovarsel. Det er ikke vedlagt eget nabovarsel for utslippsanlegget. Det er vurdert at dette ikke er nødvendig. Ansvarsretter. PRO: UTF: SØK: Kyllo Maskin AS Kyllo Maskin AS Kyllo Maskin AS Hensynssoner. Tiltaket berører ikke hensynssoner i kommuneplanens arealdel for Selbu. Side39 Side 5 av 5

40 Saksnr. 2014/973-2 Kulturminner. Kommunen er ikke kjent med at tiltaket berører kjente kulturminner. Naturmangfoldloven. Naturmangfoldlovens 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I det aktuelle området er det imidlertid ikke registrert noen kjente arter eller naturtyper som direkte berøres av tiltaket, og det er ikke gjort nærmere vurdering etter 8-12, jfr. 7 i Naturmangfoldloven. Side40 Side 6 av 6

41 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Selbu kommune Gjelbakken Selbu Delegert vedtak Att. Bygg og eiendom Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/987-1/K23/RUNGAR Dok:12374/ /014 - Godkjent søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Saken er behandlet med vedtaksnr. 125/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling Bakgrunn: Selbu kommune søker om nedsetting 2m 2 tett tank for offentlig sanitærbygg på eiendommen 008/014. Anlegget skal ikke ha innlagt vann, men har integrert ferskvannstank på 1m 2. Kommunelegen samt planmyndigheten i Selbu kommune har i form av generell uttalelse sagt at de ikke har innsigelser til søknader om tett tank. Vedtak: Selbu kommune v/ landbruksavdelingen gir avdeling for bygg og eiendom utslippstillatelse fra offentlig sanitærbygg med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) Tillatelsen gis på bakgrunn av de opplysninger som følger av sak 68/14 i Formannskapet om innkjøp og etablering av sanitærbygg på Vikaengene Det er et vilkår for tillatelsen at utslippet til enhver tid tilfredsstiller kravene i forskrift om begrensning av forurensning 12-7 til slik som angitt i søknaden. I henhold til kommunale forskrifter om tvungen tømming av slamavskillere mv. betinger tillatelsen godkjent adkomst for tømmebil. Dette gjelder både i forhold til avstand og vegstandard, samt at vegen må være helårsveg. Når anlegget er ferdig skal skjema for ferdigmelding av sanitæranlegg sendes inn til Selbu kommune. Landbrukssavdelingen i Selbu kommune gir tillatelse til oppsetting av omtalt sanitærbygg etter 20-1i Plan- og bygningsloven (Pbl.). Selbu kommune gis ansvarsrett for hele tiltaket, ihht. planog bygningsloven. Dersom anlegget ligger på annen manns grunn må eier sørge for tinglyst rett til å ha anlegget liggende på naboeiendommen. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side41

42 Saksnr. 2014/987-1 Tømming av tett tank koordineres årlig med tømming og klargjøring for vinter Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Kim Olsen Stokke tjenesteleder Rune Garberg fagansvarlig miljø Tlf: Side42 Side 2 av 2

43 Selbu kommune Plan og kommunalteknikk Stokmo Eiendom Og Utleie AS v/johan Birger Stokmo Smørblomstv TRONDHEIM Delegert vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/922-3/1664/119/003/HEIWEL Dok:11895/ /003 - Septik: Godkjent søknad om ny tømmefrekvens og endring av feieavgift Saken er behandlet med vedtaksnr. 120/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling. Viser til søknad datert ang. redusert tømmehyppighet for slamavskiller/septiktank på Eiendommen, og søknad om sletting av feieavgift. Vedtak: I henhold til 12 i kommunal forskrift for tømming av slamavskillere, innvilges tømmehyppighet 3.hvert år, da det ut i fra søknadsskjemaet er å forstå at eiendommen nå ikke er bebodd, og toalett kun benyttes på ordinære arbeidsdager. Feieavgift innvilges slettet, da huset er ubebodd. Endringen gjøres gjeldende fra Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Heidi Flack Welve saksbehandler Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side43

44 Saksnr. 2014/922-3 Side44 Side 2 av 2

45 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Birgitte Hegseth Delegert vedtak 7580 SELBU Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/791-2//KIMSTO Dok:12665/ /014 - Godkjent avtale om leie av jord og hestebeite Saken er behandlet med vedtaksnr. 137/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling. Selbu kommune har mottatt avtale om leie av jord mellom Birgitte Hegseth og Mikal Stokke. Avtalen gjelder all jord og skogsbeite på Tryggstad og er på 10 år. Partene er enige om en klausul om oppsigelse i forhold til et eventuelt salg. Vedtak: Selbu kommune godkjenner den fremlagte jordleieavtalen. Avtalen gir en driftsmessig god løsning for begge parter, og er bygd på gjensidighet i forhold til et eventuelt salg av eiendommen. Vedtaket er fattet i medhold av jordloven 8. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Kim Olsen Stokke tjenesteleder Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Avtale om leie av jord og og hestebeite mellom Birgitte Hegseth og Mikal Stokke - gnr 092/014 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side45

46 Saksnr. 2014/791-2 AVtale om leie av jord Særlige vilkår Kopi til: Mikal Stokke 7580 SELBU Side46 Side 2 av 2

47 2 vdle jl AVTALEOM LEIE AV JORD I. AVTALENS PARTER: Mellom BIF( Cc avn og adresse) som eier av landbrukseiendommen bl IJJ(gårdsnavn og gnr/bnr) kommune, og 1 ' 1kk\ Sekti_ som leietaker er det inngått (navn og adresse) avtale om leie av følgende arealer: Arealslag Daa Fulldyrka jord Overflatedyrka jord V-e,d,(ecjci Innmarksbeite Arealet skal drives som tilleggsjord til leietakers egen landbrukseiendorn (gårdsnavn) kommune. BESKRIVELSE AV AREALENES BELIGGENHET: Omfatter leie av alt jordbruksareal på landbrukseiendommen? Kryss av: X Ja Nei Hvis nei vedlegges kart hvor arealet er inntegnet. (Gårdkart med jordregister finnes på ) LEIEFORHOLDETS VARIGHET. Se_ VeCkkj Leieforholdet gjelder fra og med vekstsesongen til og med vei(stsesongen Dersom det avtales en kortere leietid enn 10 år, må det søkes om fritak i henhold til hestemmelsene i jordloven 8a. Side47

48 OPPSIGELSE. Avtaleforholdet opphører uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leietiden. Avtalen kan ikke sies opp av utleier i leieperioden, unntatt ved vesentlig mislighold av avtalen fra leiers side. Som vesentlig mislighold regnes for eksempel at leieavgiften ikke er betalt innen 6 måneder etter fristen eller at arealene brukes til andre formål enn landbruk. Som vesentlig mislighold regnes også framleie som ikke er godkjent av eieren, eller at gjerder og/eller veier ikke blir vedlikeholdt. Det samme gjelder om jorda ikke drives forsvarlig. Leieren kan si opp avtalen med virkning fra forestående/framtidig årsskifte i løpet av leieperioden. AREALENES TILSTAND OG BRUK: Det kan settes opp en tilstandsrapport over landbruksarealene, gjerder og veier av partene i fellesskap, eller det kan avholdes skjønn av representanter som partene velger. Leiearealene skal brukes til jordbruksformål og drives på en jordbruksmessig forsvarlig måte. Tiltak ut over vanlig vedlikehold og hva som er nødvendig for forsvarlig og rasjonell drift, kan bare settes i gang etter særskilt avtale med eieren. Eventuelle skader og/eller ulemper som måtte bli påført andres eiendom, er leietakers ansvar uten medansvar for eier. Leietaker overtar jord, gjerder og veier i den stand som de er i ved tiltredelsen av avtalen. Leietaker har rett til å bruke eksisterende driftsveier for drift av de arealer som avtalen omfatter. Leietaker plikter å holde eventuelle gjerder og driftsveier i tilknytning til leiearealene vedlike. Ved avtaleperiodens utløp skal de leide arealer og eventuelle gjerder m.v. leveres tilbake i like god stand som da avtalen ble inngått. Skader på eksisterende grøfter forårsaket av leietaker skal utbedres av leietaker for hans regning. LEIEAVGIFT. Leieavgiften er kr e ' år. Den forfaller til betaling første gang siden årlig til samme dato. Etter krav fra en av partene kan leieavgiften reguleres etter 2- år. FRAMLEIE: Framleie er ikke tillatt uten samtykke fra eieren, og det kan ikke skje uten at eieren har fått tillatelse til slik endring i henhold til jordloven 8a. EIERSKIFTE: Hvis eieren dør eller hjemmelen skifter på annen måte, trer den nye eieren inn i avtalen med de samme rettigheter og plikter som tidligere eier. Ved eierskifte på leierens eiendom har den nye eier rett til å overta avtalen uendret. Side48

49 9. TVIST OM AVTALEN: Tvist eller tvil om denne avtalens forståelse avgjøres med bindende virkning av en voldgiftsnemnd som skal bestå av tre medlemmer. Partene skal oppnevne en representant hver og disse skal oppnevne en leder. Dersom representantene ikke blir enige om leder av nemnda, skal lederen oppnevnes av sorenskriveren. Voldgiftsnemnda fordeler kostnadene ved voldgiften mellom partene. Før tvisten bringes inn for voldgiftsnemnda, skal forhandlinger om minnelig løsning være forsøkt. UNDERSKRIFTER: Seflo,.252( \3 sted, dato sted, dato grunneier leietaker Som grunneiers ektefelle samtykker jeg i leieavtalen: sted, dato ektefellens navn Vi bekrefter herved at ovennevnte personer egenhendig har undertegnet denne avtalen i vårt nærvær, og at samtlige er over 18 år. sted, dato sted, dato 1,4 undéi1skrift vitne nr 1 underskrifrvitne nr 2 Denne avtalen er skrevet i tre eksemplarer, hvorav partene får hver sin og den tredje oppbevares av kommunen eller sendes til tinglysning. Side49

50 TIL PARTENES ORIENTERING: Fra 1. juli 2009 er reglene om driveplikt på jordbruksarealer endret. Driveplikten fremgår av 8 i jordloven (lov av 12. mai 1995). Jordloven 8a gir hjemmel for dispensasjon fra driveplikten. Jordloven 8 slår fast at "Jordhruksareal skal drivast". Som jordbruksareal regnes etter denne bestemmelsen fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innrnarksbeite slik disse er definert i AR5, arealklassifiseringene fra Skog og landskap. For at driveplikten skal være oppfylt, må jorda holdes i en slik kulturtilstand at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling vurdert i lys av produksjonsegenskapene. Dette innebærer at arealene som utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig. Eieren har en plikt til å drive eiendommens jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Eieren kan velge å oppfylle driveplikten ved bortleie. Følgende vilkår må da oppfylles: det må inngås skriftlig leiekontrakt leietiden kan ikke være kortere enn 10 år, og leiekontrakten kan ikke sies opp i leietiden c( J jorda må leies bort som tileggsjord til en annen landbrukseiendom i drift Z. leieavtalen må føre til en driftsmessige god løsning leieavtalen må sendes til kommunen som skal kontrollere om ovennevnte vilkår er oppfylt. For ytterligere informasjon: Ta kontakt med kommunen eller se Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3/2009. Side50

51 Vedl gg 1. Avtale om leie av jord og hestebeite. Det er inngått avtale om leie av følgende arealer Rundt husene a småbruket skal jordene slåes, mens området rundt bekken og jordet på den andre siden av bekken (mot s ogen) skal brukes som hestebeite. Jordet ovenfor skogen skal enten brukes som hestebeite eller slåes. De e er til sammen ca. 24 mål dyrkamark. Det skal også brukes en del av skogen til hestebeite, siden leietaker nsker å ordne 2 baner gjennom skogen, hvor gjerdet skal gå. Småbruket er på tilsammen 60 mål, og noe a skogsarealet blir altså leid av leietaker til hestebeite, usikker på hvor mye av skogen ennå, siden dette e er helt avklart i forhold til størrelse av baner og hvordan gjerdene settes opp. (Hvor stort område som s al brukes av skogen skal avtales med grunneier før trær blir hogd og før gjerdene blir satt opp). Leieforholdet jorder for slåin Leieforholdets v Punkt 3. Leieforholdets varighet 'elder ikke kun fra vekstsesongen, men fra dags dato. Dette pga at leietaker både skal leie og ha hester på beite. Hestene kan også være på sitt beite i vinterhalvåret + det brøytes da. righet er derfor fra den 29. oktober 2013 til og med den 29. oktober 2023 (se særlige vilkår, vedlegg 2). Punkt 6. Leieavgift Det er ikke avtal en leieavgift i kroner, men avtalen nå er brøyting av snø i bytte mot leie av jord og beite for hest. Det er ltså ikke gjort avtale om vanlig leieavgift. Leietaker skal ha hester på beite på jordene og gjennom skogen. Det blir brukt på en helt annen måte enn tidligere leietaker, som kun leide for å slå jordene. Det er mange nuligheter og fordeler for hester på eiendommen. Derfor burde man egentlig ta leieavgift, siden det f.eks. er jorder med vann tilgjengelig i bekk, slik at leietaker slipper å gi vann hver dag, som man ellers gjør + at leietaker skal få lage baner gjennom skog til et annet jorde på eiendommen. Det er derfor en del fordeler i f rhold til et vanlig beite, som folk tar ganske mye betalt for. Men siden det kan komme med endel utgifter t 1leietaker pga at det ene jordet er bløtt m.m., så tar grunneier ingen leieavgift nå, men kun brøyting av snø som avgift. Leieavgift kan reguleres etter 2 år (se hovedskjema, punkt 6). Avtalen er at he ene ikke skal være i nærheten av husene på småbruket. Gjerdet skal ikke være nænnere enn det er i dag. Hes ene skal også være langt bort fra brønnen som hører til småbruket. Derfor må gjerdet bli satt opp slik at det e langt unna brønnen i skogen. Hvor gjerdet skal gå avtales med grunneier før det settes opp. Avtalen er o så at leietaker må spørre grunneier før noe som helst gjøres på eiendommen + informere grunneier om lvilket tidspunkt det skal gjøres. Dette gjelder enhver ting som skal gjøres på eiendommen. Avtalen er at det skal brøytes når det trengs brøyting på Tryggstad, og at det alltid skal være brøytet før kl. 06:00 på morgenen, slik at det går an å komme ut med bil kl. 06:00 på vinteren. Hvis leietaker ikkehar mulighet til å brøyte en av gangene det trengs brøyting, så må leietaker selv ha ordnet med en erstatter som kan komme å brøyte r det trengs. Sign. Mikal Stokke (leietaker): Sign. Birgitte Hegseth (gru neier): Sign. vitne 1: e» k i-l 2oidb, Sign. vitne 2: Side51

52 Vedlegg 2. Særlige vilkår. Denne avtalen gjelder kun ved at grunneier kan si opp avtalen hvis hun ønsker å drive jorden selv. Leietaker må da varsles 1 år i forveien. Avtalen må også kunne endres av grunneier hvis hun skal bo en annen plass for en periode eller selge småbruket. Ved salg må det kunne skrives i salgsannonsen at nye eiere enten kan overta nåværende avtale eller drive jorden selv. Jeg, Birgitte Hegseth, snakket med Gunnar J. Forbord høsten 2009, hvor vi avtalte at jeg kunne skrive et vedlegg med særlige vilkår i forhold til det å kunne si opp avtalen tidligere hvis jeg ønsker det. Dette pga at jeg egentlig ønsker å drive jorden selv, men ikke har mulighet akkurat nå. Med tiden kan dette endre seg, og da er det viktig at det er mulighet for å si opp avtalen før 10 år er gått. Sign. Mikal Stokke (leietaker): LUJ.J,,L Sign: Birgitte Hegseth (grunneier): K6j 2c1P Sign. vitne 1: Sign. vitne 2: Side52

53 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Arnstein og Ingebrigt Fuglem Delegert vedtak 7584 SELBUSTRAND Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) 2014/925-2/1664/014/008/KIMSTO Dato Dok:12728/ /008 - Godkjent jordleieavtale Saken er behandlet med vedtaksnr. 139/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling. Selbu kommune har mottatt jordleieavtale mellom Arnstein og Ingebrigt Fuglem og Arne Sesseng. Avtalen gjelder 10 dekar dyrkajord og er på 10 år. Vedtak: Selbu kommune godkjenner den fremlagte avtalen. Avtalen gir en driftsmessig god løsning for begge bruk. Vedtaket er fattet i medhold av jordloven 8. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Kim Olsen Stokke tjenesteleder Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Vedlegg: 014/008 - Underskrevet jordleieavtale Kopi til: Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side53

54 Saksnr. 2014/925-2 Arne Sesseng 7584 SELBUSTRAND Side54 Side 2 av 2

55 JORDLEIEAVTALE 1. Avtaleps omfang 7f111 07, ,4(1 (heretter kalt eier) leier til (heretter kalt leier) følgende areal på eiendommen med gnr. fi bnr. i kommune. Arealstørrelse Utleid Ikke med i avtalen Fulldyrkajord / (._daa daa Overflatedyrkajord daa daa Barskog daa daa Lauvskog daa daa Innmarksbeite daa daa Annet areal daa daa Areal i alt daa daa Det leide arealet skal drives som tilleggsjord til eiendom med gnr. bnr. i Annet som avtalen omfatter: kommune. Det er lagt ved kart der leieavtalens arealer med videre er inntegnet. 2. Avtalens varighet Avtalens varighet er i U ar, og gjelder fra 2,yei:ik? a Avtalen er uoppsigelig fra eiers side i leieperioden, men kan heves ved mislighold (se pkt. 6). Leieren kan si opp avtalen med minst 1 års varsel. Andre forhold vedrørende oppsige1se og fornyelse av avtalen: Side55

56 3. Arealenes tilstand og bruk Leieren overtar jord, gjerder og veier i den stand som de er når leieavtalen trer i kraft. Leiearealet skal nyttes til jordbruksformål og drives på jordbruksmessig forsvarlig måte. Leiearealet skal brukes til:(") Det er gjort særlig avtale om følgende ( or eksempel rett ti( bruke eksisterende transport- og driftsveier, vedlikehold av gjerder og veier, investeringer på leiearealet, drenering, nydyrking, fornying/opprensking av eksisterende grøfter og kanaler): Leieavgift,, Leieav giften er kr /;)C) pr. daa pr. år. Den forfaller til betaling første gang den LL 20 /i' og i de påfølgende år til samme dato. Etter krav fra en av partene kan leien reguleres hvert 5. år etter konsumprisindeksen. Eieren kan ikke kreve leien forhøyet på grunn av forbedringer som er utført eller bekostet av leieren. Eier/brukerskifte Dersom eieren dør eller selger eiendommen, trer den nye eieren inn i avtalen med de samme retter og plikter som den tidligere eier. Ved eierskifte på leierens eiendom skal den nye eieren ha rett til å tre inn i denne avtalen på samme vilkår. Mislighold Vesentlig misligholdelse av denne avtalens bestemmelser gir partene rett til å kreve leieforholdet hevet. Som vesentlig mislighold regnes for eksempel at leieavgift ikke er betalt 6 måneder etter frist, bruk av areal til annet formål enn landbruk eller at jorda vanhevdes. Tvist om avtalen De tvister som ikke kan avgjøres ved skjønn, avgjøres av de alminnelige domstoler. 8, Tinglysing Avtalen kan tinglyses. Tinglysingsomkostningene bæres av leier. 9. Annet Partene oppbevarer hvert sitt eksemplar av denne avtale. Et tredje eksemplar, eventuelt en kopi, sendes til kommunen. den 20 /1 /174, den 20»:( Eier/utleier /4" f24"- Leier Ektefel e/medeier, 2 Side56

57 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Selbu Kommune Delegert vedtak 7580 SELBU Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/436-2/V83/JANMAR Dok:9146/ Oppskriving av kommunale veger Saken er behandlet med vedtaksnr. 93/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling Vedtak: Skognæringa er gitt bedre transportvilkår for tømmertransport i to forskriftsendringer gjennomført av Samferdselsdepartementet i Dette gjelder økt lengde på tømmervogntog fra 22 til 24 meter og økt totalvekt fra 56 til 60 tonn. For å realisere disse endringene må eierne av vegene, det være seg staten, fylkeskommunen eller kommunen skrive opp og endre i veglista til Statens Vegvesen. Administrasjonen i kommunen har gått igjennom veglista og befart aktuelle vegstrekninger som kan være aktuell for oppskriving. Personell med god kjennskap til det kommunale vegnettet har deltatt i arbeidet. For de vegene som nå er oppskrevet og de det ikke er gjort noen forandring på, har vegeier til en hver tid anledning å stenge vegen for transport når forholdene tilsier dette. Dette kan være ved teleløsning eller andre hendelser som gjør at vegen er i dårlig forfatning. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side57

58 Saksnr. 2014/436-2 Med hilsen Jan Erik Marstad skogbrukssjef Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Side58 Side 2 av 2

59 Oppskriving av kommunale veger 2014 Veger med uthevet skrift er oppskrevet. Kommunale veger Bruksdata Veg Vegstrekning Veg Bruks Veg lengde klasse gruppe Sommer Vinter KV 1 Rolseth- Kalvåa T.TOTV. 5 T.TOTV. KV 1-1 Rolseth bru, lengde u T.TOTV. 5T.TOTV. B KV 2 FV 968- Haverneset 380 Bk8 Bk8 KV 3 Selbu krk. - Teigen 1670 Bk10 Bk10 KV 4 Overvik- Samstad-Seter 4010 Bk10 Bk10 KV 5-1 Bellvegen 858 Bk10 Bk10 KV 5-2 Bellvegen Bk8 Bk 8 KV 5-3 Bellvegen Bk Bk8 KV 6 Hårstadvegen 964 Bk10 Bk10 KV 7 Labbi-Guldseth-Lerdalen 3097 Bk10 Bk10 KV 8 Avelsgård-Alset 3585 Bk8 Bk10 KV 9 Rødbergvegen 670 Bk8 Bk8 KV 10 Ausa ind.omr. 280 Bk10 Bk10 KV 11 Sentralbanevegen 190 Bk8 Bk8 KV 12 Innbygda skole 140 Bk8 Bk8 KV 13-1 Hårstadlia 580 Bk8 Bk8 KV 13-2 Hårstadlia Bk8 Bk8 KV 13-3 Hårstadlia Bk8 Bk8 KV 13-4 Nordlia 190 Bk8 Bk8 KV 13-5 Sørlia 272 Bk8 Bk8 KV 14-1 Almåvegen 1714 Bk10 Bk10 KV 14-1B Gml. Innb.bru KV 14-2 Grindvegen 460 Bk8 Bk8 KV 14-3 Øvre Gunnilåra 180 Bk8 Bk8 KV 14-4 Nedre Gunnilåra 230 Bk8 Bk8 KV 15-1 Fuglem bf. Gml.fv 618 Bk8 Bk8 KV 15-2 Fuglem bf. 702 Bk8 Bk8 KV 16 Nedpågården bf. 85 Bk8 Bk8 KV 17 Moslet bf Bk10 Bk10 KV 18 Skulbakken 250 Bk8 Bk8 KV 19 Brauta -Nedpågården 845 Bk10 Bk10 KV 20-1 Hoem - Kulset 832 5T.TOTV. 5T.TOTV. KV 20-2 Kulset bru T.TOTV. 5T.TOTV. B KV 21-1 Botnlisvingen 810 Bk8 Bk8 KV 21-2 Linkjelda 139 Bk8 Bk8 KV 22 Botnlia 400 Bk8 Bk8 KV 23 Hyttvang-Solvang 255 Bk8 Bk8 KV 23-1 Mølnå bru KV 24-1 Gjelbakken 500 Bk10 Bk10 KV 24-2 Gjelbakken bru 100 Bk10 Bk 10 KV 24-3 Gjelbakken bru-engene 967 Bk10 Bk10 KV 25 Rødmyrvegen 1750 Bk10 Bk10 Side59

60 KV 26 Overvik bf. 330 Bk8 BK8 KV 27 Åsvegen 940 Bk10 Bk10 KV 28 Røset- Evjen 1775 Bk10 Bk10 KV 29 Øybergvegen 290 Bk10 Bk10 KV 30 Espbakken-Moen 3941 Bk10 Bk10 KV 31 Aftretsvik -Kjøsnes 1700 Bk8 Bk8 KV 32 Nekåbjørga 1645 Bk10 Bk10 KV 33-1 Kyllo bf. 180 Bk8 Bk8 KV 33-2 Kyllo bf. 110 Bk8 Bk8 KV 33-3 Kyllo bf. 71 Bk8 Bk8 KV 34 Nestaringen 493 Bk8 Bk8 KV 35-1 Sentrum, stikkv. Sykehj. 112 Bk8 Bk8 KV 35-2 Sentrum, stikkv. omsorg. 95 Bk8 Bk8 KV 35-3 Sentrum, gågate Bk8 Bk8 KV 35-4 Sentrum, gågate Bk8 Bk8 KV 36 Uthus- Bakken 650 Bk10 Bk10 KV 37 Eidemsvegen 2120 Bk10 Bk10 KV 38-1 Dragsten bf. øvre st.veg 366 Bk8 Bk8 KV 38-2 Dragsten bf. nedre st.veg 495 Bk10 Bk10 KV 38-3 Dragsten bf. midtre st.veg 395 Bk8 Bk8 KV 38-4 Dragsten bf. tverr veg 60 Bk8 Bk8 KV39 Tømra bf. 590 Bk8 Bk8 KV 40-1 Marienborg-Sjøvold 161 Bk8 Bk8 KV 40-2 Sjøvold- Haugaringen 319 Bk8 Bk8 KV 40-3 Sjøvold- Kvellohaugen 674 Bk8 Bk Side60

61 Tillatt vogntog- Maks totallengde (m) vekt (tonn) , , , , Side61

62 , , Side62

63 Kommentar Uaktuell grunnet Rolseth bru. Mellom Samstad og Seter der det uaktuelt med tømmertransport grunnet svinger. Bak idrettshallen Bak videregående Burde vært forsterket mellom Guldseth og Aftret Boligfelt Er nylig forsterket Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Har ikke snuplass Boligfelt Vegen er generelt i god forfatning Boligfelt Boligfelt Boligfelt Foreligger brurapport. Side63

64 Boligfelt Bør utbedre sving ved I. Hårstad Er rustet opp Bør rustes opp mellom Hølbekkvegen og Langli Dårlig parti ved Bolmøyen. Lite skog. Bra forfatning. Boligfelt Boligfelt Boligfelt Rundt sykehjemmet Ikke aktuelt med tømmertransport Ikke aktuelt med tømmertransport Ikke aktuelt med tømmertransport Ikke aktuelt med tømmertransport Bra veg. For bratt! Kan kjøre rundt. Dårlig parti ved M. A. Eidem. Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Boligfelt Side64

65 Side65 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/158442_fix.html Side 1 av Fra: Ola Morten[ol-eid@online.no] Dato: :09:51 Til: Engan Joachim; Uglem Siv Ingebjørg Tittel: Budsjett Selbuskogen Skisenter 2015 Selbu Kommune v/ Siv Ingebjørg Uglem Stjørdal Kommune v/ Joachim Engan I.h.t. avtale om interkommunalt anlegg skal Selbuskogen Skisenter AS hvert år oversende kommende års budsjett til godkjenning i kommunene. Vedlagt følger styregodkjent budsjett for Dersom det er behov for mer informasjon, så bare ta kontakt. Dersom vi innen rimelig tid ikke mottar innvendinger mot vedlagte budsjett, anser vi budsjettet for 2015 som godkjent også av kommunene. Med vennlig hilsen For Selbuskogen Skisenter AS Ola Morten Eidem Styreleder

66 Selbuskogen Skisenter AS Budsjett 2015 res 2013 prog 2014 Bud 2015 inntekter lønn avskr snørydding+diesel+utg løypemaskin andre dr.kostn (inkl Strøm) sum kostnader finans ekstraord poster resultat spesifisering inntekter utleie reklame parkering tilskudd maskin fra kommunene div. tilskudd diverse sum Side66

69 Selbu kommune Arkivkode: C50 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 69/ Kulturminneregistrering - kulturminneplan Vedlegg: Invitasjon til møte vedrørende kulturminneregistrering i Selbu. Søknad om midler til oppstart av kulturminneregistrering Registrering av kulturminner i Selbu. Tilsagn om midler til kulturminneregistrering - Selbu kommune Rådmannens innstilling til hovedutvalget: Selbu kommune innstiller videre arbeid med kulturminneplan og kulturminneregistreringer. Administrasjonen har ikke personalressurser eller økonomisk grunnlag for å videreføre arbeidet, etter en gjennomgang med å få frem reviderte kostnader i prosjektet. Side69

70 Saksopplysninger Sommeren 2011 og 2012 mottok Selbu kommune invitasjon fra Riksantikvaren til å være med på et kunnskapsløft i forhold til kulturminneforvaltning og lokale kulturminner. I brevet kunne Riksantikvaren tilby hver kommune som søkte, kr til arbeidet med kulturminneplan og registrering. Høsten 2012 ble det arrangert et åpent møte der interesserte private, historielag og andre var deltakende. Det ble konkludert med at Selbu kommune skulle gå videre med arbeidet om å lage kulturminneplan. I februar 2013 ble det sendt søknad til fylkeskommunen, som forvalter midlene, om midler til arbeidet. Basert på en kostnad på kr inkl kommunale arbeidstimer på kr , ble det søkt om kr til prosjektet. Kostnadsoverslaget tok ikke utgangspunkt i andre kommuners faktiske kostnader til slikt prosjekt. Den ble det lagt frem sak for hovedutvalget, der det ble orientert om saken. Rådmannens innstilling ble vedtatt. «Hovedutvalg bygdautvikling støtter opp om arbeidet med kulturminneregistrering i Selbu» Hovedutvalget har altså ikke fattet vedtak om økonomisk bidrag og bevilgninger, men tatt saken til orientering. I brev av fikk Selbu kommune tilsagn på kr gjennom Kunnskapsløftet til registrering av kulturminner i Selbu kommune. I vedtaket ble det stilt følgende krav: Det utarbeides en plan for gjennomføring av registrering Det gjøres et politisk vedtak om utarbeiding av kulturminneplan Registreringene kreves innlagt i kulturminnesøk elelr andre databaser som kan utveksle data med kulturminnesøk Det lages en sluttrapport som sendes fylkeskommunen Egen mal/håndbok for «Kulturminner i kommunen» var også vedlagt vedtaket. I tillegg lå det også krav om delrapportering innen 1. september samme år og fullstendig rapport med regnskap innen 1. desember Det har sannsynligvis blitt gitt utsettelse på dette uten at det er kjent for undertegnede. Etter å ha blitt kjent med saken i januar 2014 har det blitt innhentet opplysninger fra andre kommuner som har gjennomført dette arbeidet. I Sør- Trøndelag har Holtålen kommune gjennomført registreringer, men ikke lagt data inn i egen base. Dette ble gjennomført fra januar til desember i Arbeidet i Holtålen ble gjort til en total kostnad på ca kr Da er registrering i database utenom denne summen. Den andre kommunen som relativt nylig har påstartet arbeid er Engerdal kommune. I sin prosjektplan har Engerdal budsjettert med kr til arbeidet. I dette inngår en 20 % stilling i 15 måneder. I tillegg er det en kostnad på innleid hjelp på kr Det som er spesielt for Engerdal er at her har fylkeskommunen i tillegg bevilget kr av egne midler i tillegg til kr fra Riksantikvaren. Dette medfører at tilskudd gir en dekning på 50 % av de budsjetterte utgiftene. Organiseringen i Engerdal er slik: Prosjektleder, prosjektgruppe med prosjektlederen, politisk valgt representant, fylkeskommunen, museumsansvarlig, reindrifta og historielaget. Fylkeskommunen har gitt beskjed om at de bevilgede midlene vil bli inndratt, da Selbu kommune ikke har utført arbeid i henhold til fristene i 2013, altså for ett år siden. Side70

71 Vurdering Administrasjonen vurderer dette arbeidet til å være langt mer omfattende enn forutsatt ved søknadstidspunktet på midler. Innleie av hjelp til arbeidet kan ikke forsvares med dagens økonomiske utfordringer. Dette vil i tillegg kreve oppfølging fra avdelingen som det ikke er kapasitet til pr i dag. Utføring ved hjelp av egne ansatte på kulturavdelingen er også vanskelig, da disse allerede er pålagt andre oppgaver i forbindelse med tidligere vakanser og permisjoner. Administrasjonen har sagt at vi skal starte opp arbeidet med ny kulturplan til høsten. Dette starter opp formelt med årsmøte i kulturrådet den Avtalen med fylkeskonservator på museet går også ut , og vi må vurdere å ta denne jobben selv på kultur og næring. I tillegg benyttes kultursekretær i arbeid med utbetalinger og bevilginger på næringssiden, og det behovet vil øke når tjenesteleder slutter og til ny er tilsatt. Vi har likevel bedt fylkeskommunen om å avvente inndraging av midlene til saken er politisk avklart i Selbu kommune. Side71

72 Selbu kommune Næring og kultur Selbu og Tydal historielag 7580 SELBU Deres ref: Vår ref: (må oppgis ved svar) Dato: 2013/157-1//SIVBER Dok:1513/ Invitasjon til møte vedrørende kulturminneregistrering i Selbu. Selbu kommune ønsker å starte med en kulturminneregistrering i bygda. I den forbindelse inviteres det til åpent møte i Selbu Rådhus, kommunestyresalen onsdag kl Se annonse og stoff i Selbyggen 1.febr Med hilsen Siv Uglem sekretær Tlf: Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side72

73 Selbu kommune Næring og kultur Riksantikvaren Postboks 8196 dep 0034 OSLO Deres ref: Vår ref: (bes oppgis ved svar) Dato: 2013/157-4//SIVBER Dok:2138/ Søknad om midler til oppstart av kulturminneregistrering Selbu kommune søker om kr til registrering av kulturminner. Selbu kommune har nå startet arbeidet med å få registrert kulturminner i bygda. Det er avholdt et åpent møte hvor mange interesserte deltok. Politisk forankring: Prosjektet vil bli behandlet i Hovedutvalg Bygdautvikling 1.mars Videre planer - prosjektplan: Status hva har vi som allerede er registrert? Hva skal registreres? Registreringsarbeid ute i felten Registrering av data på kulturminnesøk. Videre arbeid mot å få til en kulturminneplan for kommunen Status: Selbu kommune har allerede mange kulturminner som er registrert, men ikke alt er registrert i kulturminnesøk. En viktig del av prosjektet vil være å få en oversikt over disse. Her nevner vi kvernsteinsbrudda i Høgfjellet, helleristninger, kobberverk, jernvinneanlegg, gamle damanlegg, stadnamn, melkeramper og eldre bygninger. Hva skal registreres Selbu kommune ønsker først og fremst å registrere faste kulturminner. Også kulturminner andre kulturminner langs turveier ønskes registrert og merket. Slike kulturminner er lett tilgjengelig og gir turen ekstra opplevelser. SEFRAK oppdateres og digitaliseres. Stadnamnprosjektet ferdigstilles Selbu kommune har registrert mange stadnamn i bygda og er kommet langt med å legge disse inn på kart, men mangler noe ressurser på å få ferdigstilt dette prosjektet. Registreringsarbeid ute og inne. Vi ser for oss et samarbeid mellom frivillige i bygda og administrasjonen. Håndboka kulturminner i kommunen vil bli et viktig redskap. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side73

74 Saksnr. 2013/157-4 Selbu kommune vil innlede et samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Videre. Status nå er at arbeidet med en kulturminneplan for Selbu kommune ikke er prioritert i plansammenheng. Målet er å få vedtatt at administrasjonen skal arbeide med en kulturminneplan. Økonomi. Utgifter: Innkjøp av GPS/Ipader kr Betalt dugnad til lag og organisasjoner kr Kjøreregninger kr Kurs kr Kommunale arbeidstimer kr Total kostnad kr Finansiering Støtte fra Riksantikvaren kr Kommunale arbeidstimer kr Totalt kr Med hilsen Thomas Engan Sektorsjef Siv Uglem sekretær Tlf: Side 2 av 2 Side74

75 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2013/157-5 Saksbehandler: Siv Uglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for bygdautvikling og drift Registrering av kulturminner i Selbu. Rådmannens innstilling Hovedutvalg bygdautvikling støtter opp om arbeidet med kulturminneregistrering i Selbu. Side75

76 Saksopplysninger Selbu kommune har mange kulturminner som er registrert på ulike måter, og enda flere kulturminner som ikke er registrert. Målet er å få registrert våre kulturminner i kulturminnesøk.no som er et sentralt register. Det er avholdt et åpent møte hvor mange interesserte var tilstede og som ønsker å bidra videre.. Selbu kommune har sendt en søknad til Sør-Trøndelag fylkeskommune om midler til å starte opp dette arbeidet. Kostnadsramme kr Det er søkt om kr Vurdering Videre planer - prosjektplan: Status hva har vi som allerede er registrert? Hva skal registreres? Registreringsarbeid ute i felten Registrering av data på kulturminnesøk. Videre arbeid mot å få til en kulturminneplan for kommunen Selbu kommune har allerede mange kulturminner som er registrert, men ikke alt er registrert i kulturminnesøk. En viktig del av prosjektet vil være å få en oversikt over disse og registrere dem i det sentrale registret. Selbu kommune ønsker først og fremst å registrere faste kulturminner, andre kulturminner langs turveier ønskes registrert og merket. Slike kulturminner er lett tilgjengelig og gir turen ekstra opplevelser. SEFRAK oppdateres og digitaliseres. Stadnamnprosjektet ferdigstilles Vi ser for oss et samarbeid mellom frivillige i bygda og administrasjonen. Håndboka kulturminner i kommunen vil bli et viktig redskap. Selbu kommune vil innlede et samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det vil i løpe av mars bli avholdt et møte mellom administrajonen i kommunen Sør-Trøndelag fylkeskommune og frivillige. Om kommunen får positivt svar på søknaden vil det bli opprettet en styringsgruppe for arbeidet. Side76

77 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Deres ref: Vår ref: (må oppgis ved svar) Dato: 2013/157-10/C50/SIVBER Dok:10212/ Tilsagn om midler til kulturminneregistrering - Selbu kommune. Deres ref Tilsagn om midler gjennom Kunnskapsløftet Selbu kommune På grunn av Selbu kommunes økonomiske situasjon og vakanser i stillinger har ikke Selbu kommune mulighet til å gjennomføre dette prosjektet i år. Med hilsen Siv Uglem saksbehandler Tlf: Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side77

78 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 70/ /016 m.fl - Søknad om konsesjon Rådmannens innstilling til hovedutvalget: Selbu kommune gir Hans Kjetil Kristoffersen, SELBU, konsesjon for erverv av landbrukseiendommen Bjørklund gnr 56/16 m.fl på Eidem i Selbu. Konsesjonen forutsetter at søker innfrir driveplikten gjennom å fullføre jordleieavtale inngått i 2011 med Jon Are Eidem på 10 år. Det forutsettes også at kjøper tar bruket som sin reelle bolig innen ett år fra overdragelsen har skjedd. Dette gjelder som vilkår for konsesjonen, jf. konsesjonslovens 11. Vedtaket er gitt med hjemmel etter lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom mv. (Konsesjonsloven) Side78

79 Saksopplysninger Han Kjetil Kristoffersen (f. 1968), Selbu, søker om konsesjon for erverv av landbrukseiendommen Bjørklund gnr 56/16 og 63/70 på Eidem i Selbu. Selger er boet etter Alf Tørum. Eiendommen er ihht gårdskartet på 587 dekar. Av dette er 36 dekar betegnet som jord, 120 dekar er produktiv skog og resten på 431 dekar er annet areal inkl tunarealet. Søker er ikke i familie med selger og eiendommen er bebygd og over 100 dekar totalt. Overdragelsen krever derfor landbruksmyndighetenes konsesjonsgodkjenning. Søker er oppvokst på gård og har drevet som gartner og snekker. Han vil ha grønnsaker til eget hushold på eiendommen. Jorda har vært i drift gjennom utleie til nabobruk i over 30 år. Ny jordleieavtale ble inngått i 2011 og er på 10 år. Det er 4 teiger på bruket. Tunteigen med dyrkajord og 3 skogteiger ved hhv Børsjøen, Vølset og ved Selbuskogen skisenter. Bygningsmassen består av et våningshus fra ca 1950 i dårlig stand, et kårhus fra 1908 i dårlig stand, et fjøs fra samme år i dårlig tilstand, et stabbur og et naust ved Børsjøen der bruket har fiskerett. Pris ved overdragelse er satt til kr Vurdering Når en skal vurdere om konsesjon skal gis er det i henhold til lov om konsesjon for erverv av fast eiendom pålagt forvaltningen å vurdere det som påvirker landbrukets produksjonsarealer og eier og bruksforhold som er gagnlige for samfunnet. Dette for å tilgodese: *framtidige generasjoners behov *landbruksnæringen *behov for utbyggingsgrunn *hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser *hensynet til bosettingen Landbrukseiendommen vurderes som et småbruk med svært begrensede inntektsmuligheter fra tradisjonell landbruksdrift. Drift av eiendommen vil være best egnet som tilleggsjord-beite til annen eiendom. Så delvis brattlendt som den er kan den ikke drives rasjonelt med dagens utstyr. Ny eier vil ivareta skogsdriften på eiendommen og han vil bruke jorda til husholds grønnsaksdyrking. Dette vil han kunne gjøre fra 2021, ved jordleieavtalens utløp. Tidligere eier inngikk i 2011 jordleieavtale på 10 år med Jon Are Eidem. Den gjelder da til Konsesjon vil ikke stride mot hensynet til miljø, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. På grunn av brukets størrelse med tanke på dyrkajord, så er eiendommen pålagt lovmessig boplikt. Side79

80 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 71/ Konsesjonssøknad på erverv av fast eiendom Asle Garberg Rådmannens innstilling Hovedutvalg for Samfunnsutvikling innvilger Asle Garberg`s søknad om konsesjon for erverv av jordog skogbruksparsell fra landbrukseiendommen Nyberget, gnr/bnr 33/16. Erverv er vurdert i hht. konsesjonsloven av november 2003 nr.98. Side80

81 Lovgrunnlaget Denne saken er behandlet i hht. konsesjonsloven av november 2003 nr.98. Saksopplysninger Kommunen har mottatt konsesjonssøknad fra Asle Garberg for erverv av jordog skogbruksparsell fra landbrukseiendommen Nyberget, gnr/bnr 33/16. Beskrivelse av eiendommen Nyberget, gnr/bnr 33/16 Gnr/Bnr Dyrket Produktivt skogareal Uproduktivt areal Tilsammen 33/16 17 dekar 31 dekar 3 dekar 51 dekar (kilde Skog og landskap) Prisen er avtalt til kr mellom selger og kjøper. Eiendommen er ikke bebygd. Garberg skriver i søknaden at jordog skogbruksarealet skal brukes til beite og skogsdrift. Den omsøkte eiendommen ligger midt i mellom to landbruksparseller Garberg selv er eier av. Konsesjonssøkers eiendom Asle Garberg eier eiendommen Garberg Nordre, gnr/bnr 33/9 og 33/19. Gnr/Bnr Dyrket Produktivt skogareal Uproduktivt areal Tilsammen 33/9 og 33/ dekar 1491 dekar 1631 dekar 3248 dekar (kilde Skog og landskap) Vurdering Konsesjonssøknaden er vurdert særskilt ut fra følgende forhold: Konsesjonslovens 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. - Avtalt pris mellom selger og kjøper er på kroner. Parsellen består både av jordog skogbruksareal, og prisen kan derfor aksepteres. - Parsellen ligger inntil kjøpers eiendom. Dette medfører en god arrondering og er gunstig med tanke på drift og framtidige investeringer. Konsesjonsparsellen er ikke bebygd, slik at bosettingen i området vil bli uforandret. - Konsesjonssøker har tilfredsstillende kompetanse gjennom arbeid på egen gård. Han har derfor alle forutsetninger for å drive eiendommen. Etter en samlet vurdering av søknaden til Garberg, vil en anbefale at konsesjon blir innvilget som omsøkt. Side81

82 Selbu kommune Arkivkode: S11 Arkivsaksnr: 2014/837-5 Saksbehandler: Rune Garberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 72/ Høringsuttalelse til søknad om bygging av Sternesbekken kraftverk - Søker Statkraft Energi AS Vedlegg: Høringsbrev fra NVE Konsesjonssøknad for Sternesbekken kraftverk - Søker Statkraft Energi AS Rådmannens innstilling Selbu kommune mener at fordelene kraftproduksjon er større enn de ulempene utbyggingen vil medføre, og stiller seg positiv til konsesjonssøknaden. Utbygging av Sternesbekken kraftverk vil ha forholdsvis liten påvirkning på naturmangfoldet, men vil sannsynligvis føre til at et fiskevann forsvinner dersom det ikke gjøres forebyggende tiltak. Tjernet er ikke spesielt stort, men er et populært fiskevann for barn med tanke på lett tilgjengelighet. NVE bør vurdere om det finnes tiltak som ivaretar fiskehabitatet. Side82

83 Saksopplysninger NVE har mottatt søknad fra Statkraft Energi AS, den , om tillatelse til å bygge Sternesbekken kraftverk i Selbu kommune. Sternesbekken er en del av vannvegsystemet til Nedre Nea kraftverk i Nea-Nidelvvassdraget. Vann fra Krossåa overføres i dag via en tunnel til Sternesbekken og videre ned til Rotla. Kraftverket er planlagt med inntak i Sternesbekken rett nedstrøms utløpet av overføringstunnelen og med utløp i Rotla oppstrøms eksisterende inntak til Heggsetfoss- og Nedre Nea kraftverk. Sternesbekken kraftverket vil etter omsøkte planer gi en årlig midlere produksjon på 9 GWh. Det er også søkt om tillatelse etter energiloven for bygging og drift av Sternesbekken kraftverk med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinje. Sternesbekken på ca meter har et lokalt felt på ca. 1 km 2 og er derfor forsterket mot erosjon på strekningen fra der overføringstunnelen fra Krossåa munner ut og ned til inntaksbassenget i Rotla. Overføringstunnelen har en maksimal kapasitet på 10 m 3 /s, mens Sternesbekken kraftverk planlegges med en slukeevne på 2,8 m 3 /s. I tillegg til avrenning fra det lokale nedbørfeltet, vil det i perioder gå overskuddsvann i bekken. Ved en stopp i det omsøkte kraftverket vil det overførte vannet ledes i Sternesbekken slik det gjøres i dag. Det er derfor behov for å opprettholde erosjonssikringen i Sternesbekken. Inntaket er tenkt lagt ved utløpet av overføringstunnelen fra Krossåa. Det er planlagt en 6 meter lang, 2-3 m høy betongdam ved det eksisterende tunnelutløpet. Fra inntaket vil vannet føres i rør som blir nedgravd eller nedsprengt. Rørtrasen vil i stor grad følge vegen langs Sternesbekken fra inntaket ned til kraftstasjonen. Det er ikke nødvendig med hogst langs traseen. Kraftstasjonen plasseres i dagen ca. 260 meter oppstrøms inntaket i Rotla. Stasjonsbygget vil ha en grunnflate på omtrent 60 m 2 og høyde på 5 m. Arealbehovet er beregnet til under 1 da. Det blir noe sprenging, og en kanal ut i Rotla må anlegges ved utløpet. Det vil bli nødvendig med en ca. 350 m lang ny vegstrekning fra den eksisterende skogsbilvegen ned til kraftstasjonen. Arealbruk For å gjennomføre utbyggingen vil det være behov for areal til midlertidige og permanente anlegg. De midlertidige anleggsområdene blir benyttet til riggområde, mellomlager etc. og leveres tilbake arrondert og tilstelt når anleggsarbeidet er ferdig. Det tas sikte å benytte overflødige utgravingsmasser til arrondering av terrenget etter avtale med grunneier: Midlertidig (da) Permanent (da) Naturtype Inntaksområde 2 1 Utmark Rørgate 13 0 Utmark Veg til kraftstasjon 2 1 Utmark Kraftstasjonsområde 2 1 Elvekant Nettilknytning 7 0 Utmark Arealformål Areal for inntak, rørgate og kraftstasjonsområde er regulert til LNF i både gjeldende og kommende kommuneplan. Side83

84 Naturmangfold i området Det finnes i området en del vanlige viltarter, inkludert hjortevilt. Det jaktes på både storvilt og småvilt. Av rovdyr oppholder bjørn (EN), jerv (EN) og gaupe (VU) seg tidvis i prosjektområdet. Av fugler ble fossekall registrert under befaring, og det regnes som sannsynlig å finne strandsnipe (NT) innenfor prosjektets influensområde. Det er ikke registrert områder for ål, elvemusling eller anadrom fisk på prosjektstrekningen. Vegetasjonen i området er beskrevet i konsekvensutredningen som «preget av ordinære forekomster uten utpreget krevende arter». Det anses ikke å være et potensial for forekomster av sjeldne og truete lav og moser tilknyttet elva. Floraen ellers i influensområdet ble heller ikke funnet å være av en spesielt verdifull karakter. Det er et tjern langs bekken som blir omtalt som kunstig. Her vokser relativt vanlig vegetasjon med høyere artsmangfold enn ellers i området. Ingen særegne verdier ble likevel registrert under SWECOs befaring. Selv om det ikke ble observert fisk i tjernet under SWECOs befaring, kan en med sikkerhet bekrefte at det finnes fisk der, og at det er et populært fiskevann for familier og små barn. Vurdering Potensielle konsekvenser for naturmangfoldet Konsekvensene av utbyggingen vil hovedsakelig være knyttet til støy og aktivitet fra bl.a. sprenging, grøfting og bygging. Dette er midlertidig, og forventes ikke å ha mer enn relativt små innvirkninger på terrestrisk dyreliv. Dersom den registrerte fossekallen bruker den berørte strekningen til hekking kan reduksjon i vannføringen føre til økt fare for predasjon på reiret. Strandsnipa er i følge konsekvensutredningen lite sårbar for de vannføringsendringer som er planlagt. Langs elva skal grøfta i følge søknaden dekkes med jord og tilsås med stedegne frøsorter. På lang sikt er det derfor ikke forventet særlig negativ virkning på floraen. Redusering av vannføringen vil føre til en forminskning og forskyvning av naturmangfoldet i det akvatiske miljøet i bekken. I dag har bekken unaturlig høy vannføring grunnet funksjonen som overføringsstrekning. Tiltaket vil kunne medføre økt begroing og at fisken forsvinneri det tjernet i Sternesbekken, siden vanngjennomstrømmingen reduseres tilsvarende driftsvannføringen i Sternesbekken kraftverk. Statkraft Energi AS foreslår å avvente situasjonen for å se an utviklingen og deretter vurdere eventuelle tiltak. Fra flyfoto fra 70-tallet ser det ut til at området som tjernet dekker tidligere var myr. Andre vurderinger Vassdrag og området er generelt mye preget av menneskelig aktivitet gjennom reguleringer, kraftledninger og, veger. Det omsøkte tiltaket vil forsterke dette inntrykket, men det er bedre å nytte slike områder enn å regulere ellers uberørte elver tilknyttet nasjonalparken. Bekken, med sin kunstige forsterkning, vil mesteparten av tiden bli liggende som ganske tørr. Den vil likevel trolig gro igjen vesentlig i løpet av noen år, og effekten blir etter hvert mindre synlig. Dammen, kraftlinja og kraftstasjonen vil bidra til flere synlige anlegg i terrenget. Disse griper likevel ikke inn i INON-områder med uberørt natur. Side84

85 Vurderinger etter naturmangfoldloven I vedtaket i alle saker som berører naturmangfoldet skal vurderingene etter naturmangfoldlovens 8-12 komme tydelig frem. 8 kunnskapsgrunnlaget I utredningen er de aktuelle databaser og kilder tilsynelatende brukt så langt det er rimelig, i tillegg til at det er gjort feltarbeid på stedet. Dette vil aldri kunne dekke absolutt alle naturverdier, men utredningen har trolig belyst hva som blir berørt, og hvordan, på en tilstrekkelig måte. Kommunen vil likevel understreke at det finnes fisk i tjernet i Sternesbekken, noe som ikke ble avdekket i miljørapporten. 9 føre-var-prinsippet Naturmangfoldet som er funnet er ikke av en slik sjeldenhet eller type at man kan forvente irreversibel skade som følge av tiltaket. Føre-var-prinsippet bør derimot vurderes når det gjelder fare for at fisken forsvinner. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Samlet belastning vil øke noe på vassdraga i området med dette tiltaket. Likevel dreier dette seg om et allerede påvirket vassdrag uten åpenbart forbedringspotensial med dagens regulering. Dersom det omsøkte tiltaket gjennomføres vil vannføringen reduseres. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Utbygging av Sternesbekken kraftverk vil sannsynligvis føre til at fisken i tjernet vil forsvinne. Det bør vurderes tiltak som gjør at tjernet kan opprettholdes som fiskebiotop, da tjernet er av betydning for friluftsliv og fiske for barn med tanke på lett tilgjengelighet. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ikke relevant. Side85

86 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 312/123.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Ingrid Haug Statkraft Energi AS - Søknad om bygging av Sternesbekken kraftverk i Selbu kommune, Sør-Trøndelag - høring NVE har mottatt søknad fra Statkraft Energi AS, den , om tillatelse til å bygge Sternesbekken kraftverk i Selbu kommune. Sternesbekken er en del av vannvegsystemet til Nedre Nea kraftverk i Nea-Nidelvvassdraget. Vann fra Krossåa overføres i dag via en tunnel til Sternesbekken og videre ned til Rotla. Kraftverket er planlagt med inntak i Sternesbekken rett nedstrøms utløpet av overføringstunnelen og med utløp i Rotla oppstrøms eksisterende inntak til Heggsetfoss- og Nedre Nea kraftverk. Sternesbekken kraftverket vil etter omsøkte planer gi en årlig midlere produksjon på 9 GWh. Det er også søkt om tillatelse etter energiloven for bygging og drift av Sternesbekken kraftverk med tilhørende koplingsanlegg og kraftlinje. Søknaden skal behandles etter reglene i kap. 3 i vannressursloven og gjelder tillatelse etter vannressursloven 8. Søknaden med vedlegg blir lagt ut på og den blir kunngjort av NVE. Kopi av kunngjøringen er vedlagt. Hvis høringspartene ønsker papirutgave av søknaden, kan dere kontakte Leif Nordseth på tlf eller e-post: Leif.Nordseth@statkraft.com. Vi ber Selbu kommune om å legge to eksemplarer av søknaden ut til offentlig gjennomsyn på kommunens servicesenter frem til 15. september Det ene eksemplaret kan, om nødvendig, lånes ut for kortere tid (2-3 dager). Det andre må ikke fjernes fra utleggingsstedet. Vi viser ellers til vedlagte informasjonsark som forklarer saksbehandlingen fra søknaden blir sendt på høring frem til endelig vedtak. Av dette går det fram hvilken tilbakemelding vi ønsker. NVE foretrekker at uttalelser sendes elektronisk via så snart som mulig og senest innen 15. september I tillegg kan uttalelser sendes per e-post til nve@nve.no eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side86

87 Side 2 Uttalelser eller deler av uttalelser vil bli referert i et endelig vedtak. Dersom uttalelsen er lang, er det derfor en fordel om det utarbeides et sammendrag som kan brukes til dette. Med hilsen Carsten Stig Jensen seksjonssjef Ingrid Haug seniorrådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: 4 Kopi: Søknad til kommunen Kunngjøringstekst Informasjonsark Adresseliste Statkraft Energi AS, Postboks 200 Lilleaker, 0216 OSLO Mottakerliste: Direktoratet for Mineralforv. med Bergmesteren for Svalbard, Postboks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIM Essand Reinbeitedistrikt v/laila Bergstrøm, Stordalen, 7530 MERÅKER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Norges Miljøvernforbund, Postboks 593 Sentrum, 5806 BERGEN Norges Miljøvernforbund v/arne Roger Hansen, Håkon Sverressons v 4, 7051 TRONDHEIM Reindriftsforvaltningen i Alta, Postboks 1104, 9504 ALTA Samediggi/Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 KARASJOK Selbu Energiverk AS, Postboks 23, 7581 SELBU Selbu kommune, Gjelbakken 15, 7580 SELBU Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Trondheimsregionens Friluftsråd, Tempevegen 22, 7004 TRONDHEIM Trondhjems Turistforening, 7012 TRONDHEIM TrønderEnergi Nett AS, Postboks 9480 Sluppen, 7496 TRONDHEIM Side87

88 Side88 Side 3

89 Side89

90 Side90

91 Sammendrag Trondheim Energi Kraft AS startet planleggingen av et småkraftverk i Sternesbekken i Selbu kommune i Trondheim Energi Kraft AS ble fusjonert inn i Statkraft Energi AS i Statkraft Energi AS har ført planene i Sternesbekken videre og søker nå om konsesjon for bygging av småkraftverket. Sternesbekken er i dag en del av vannvegsystemet til Nedre Nea kraftverk i Nea-Nidelvvassdraget. Sideelva Rotla tas inn på tilløpssystemet til Hegsetfoss og Nedre Nea kraftverker gjennom en overføringstunnel og et inntak i Rotla. Kossåa er en nordlig sideelv til Rotla. De øvre delene av Krossåa tas inn og overføres til Rotla oppstrøms inntaket. Fra inntaket i Krossåa føres vannet gjennom en ca 500 lang tunnel og ut i Sternesbekken som munner ut i Rotla. Sternesbekken har et lokalt felt på ca 1 km 2 slik at bekkefaret er forsterket mot erosjon på strekningen fra der overføringstunnelen fra Krossåa munner ut og ned til inntaksbassenget i Rotla. Fra utløpet av overføringstunnelen og ned til inntaksbassenget er det en høydeforskjell på ca 120 m. Det er denne fallhøyden som planlegges utnyttet i Sternesbekken kraftverk. Overføringstunnelen fra Krossåa har en maksimal kapasitet på 10 m 3 /s, mens Sternesbekken kraftverk planlegges med en slukeevne på 2,8 m 3 /s. I tillegg til avrenningen fra det lokale nedbørfeltet til Sternesbekken som fortsatt vil gå uberørt i bekken, vil det derfor i perioder også bli tilskudd av overskuddsvann fra Krossåa på strekningen fra kraftverksinntaket og ned til Rotla. Inntaket til Sternesbekken er tenkt lagt i skjæringen til utløpet av overføringstunnelen fra Krossåa. Driftsvannet til kraftverket vil derfor fullt ut komme fra Krossåa. For å oppnå tilstrekkelig vanndybde i inntaket, vil det være nødvendig å bygge en 2-3 m høy betongdam ved det eksisterende tunnelutløpet. Det må antakelig også fjernes noe fjell for at inntaksrøret skal få nødvendig dykking. Det vurderes å sette farge til betongen slik at den får en mørkere farge som svarer til fjellet i området. Fra inntaket vil vannet føres i et nedgravd rør av glassfiber med diameter 1,2 og lengde ca 1350 m ned til kraftstasjonen ved bredden av Rotla oppstrøms det eksisterende inntaket. Kraftverket vil få en installasjon på 2,8 MW og årlig middelproduksjon er beregnet til 9 GWh, som fordeler seg med 3,6 GWh i vinterhalvåret og 5,4 GWh om sommeren. Krafta overføres til koblingsanlegget for Hegsetfoss og Nedre Nea kraftverker gjennom en kabel med spenning 8,5 kv. Denne kabelen vil gå på samme stolperekke og gjennom samme grøft som dagens 1 kv kabel som forsyner Rotlainntaket med strøm. På prosjektstrekningen går Sternesbekken i stryk, unntatt gjennom et kunstig tjern i øvre del. Vegetasjonen er påvirket av utbygging og forstyrrelse og er ikke spesielt frodig eller artsrik. Jaktfalk, strandsnipe, jerv, gaupe og bjørn er observert, men området er ikke av stor verdi for noen av artene. Det er ikke funnet rødlistede lav- og mosearter langs bekken. Det er ikke registrert verdifulle akvatiske lokaliteter, og elva har ingen verdi for fisk, ål eller elvemusling. Samlet forventes det liten negativ konsekvens på terrestrisk miljø og ubetydelig til liten negativ konsekvens på akvatisk miljø. Vannføringen i Sternesbekken vil bli redusert store deler av året sammenlignet med situasjonen etter utbygging av Nedre Nea. Avrenningen fra hele lokalfeltet vil likevel fortsatt gå i Sternesbekken, slik at det foreslås ikke slipping av minstevannføring i tillegg til denne naturlige vannføringen. Side91

92 Innhold SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV STERNESBEKKEN KRAFTVERK... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. SAMMENDRAG INNLEDNING OM SØKEREN BEGRUNNELSE FOR TILTAKET GEOGRAFISK PLASSERING AV TILTAKET BESKRIVELSE AV OMRÅDET EKSISTERENDE INNGREP SAMMENLIGNING MED NÆRLIGGENDE VASSDRAG BESKRIVELSE AV TILTAKET HOVEDDATA TEKNISK PLAN FOR DET SØKTE ALTERNATIV Hydrologi og tilsig Overføringer Inntak Rørgate Kraftstasjonen Kjøremønster og drift av kraftverket Vegbygging Massetak og deponi Nettilknytning KOSTNADSOVERSLAG FORDELER OG ULEMPER VED TILTAKET Fordeler Ulemper AREALBRUK OG EIENDOMSFORHOLD Arealbruk Eiendomsforhold FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER OG NASJONALE FØRINGER Kommuneplan Samlet plan for vassdrag (SP) Verneplaner for vassdrag, kommuneplaner og andre offentlige planer Eventuelt andre planer eller beskyttede områder Inngrepsfrie naturområder (INON) EU s Vanndirektiv ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN HYDROLOGI VANNTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA GRUNNVANN RAS, FLOM OG EROSJON RØDLISTEARTER TERRESTRISK MILJØ AKVATISK MILJØ VERNEPLAN FOR VASSDRAG OG NASJONALE LAKSEVASSDRAG LANDSKAP OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) KULTURMINNER OG KULTURMILJØ REINDRIFT JORD OG SKOGRESSURSER FERSVANNSRESSURSER BRUKERINTERESSER SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER KRAFTLINJER Side92

93 3.17 DAM OG TRYKKRØR EVENTUELLE ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER SAMLET VURDERING SAMLET BELASTNING AVBØTENDE TILTAK REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA VEDLEGG TIL SØKNADEN Side93

94 1 1 INNLEDNING 1.1 Om søkeren Daværende Trondheim Energi Kraft AS startet planlegging for bygging av et småkraftverk i Sternesbekken i Selbu kommune. I 2010 ble Trondheim Energi Kraft AS fusjonert inn i Statkraft Energi AS som nå er søker. Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme. Som følge av fusjonen med Trondheim Energi Kraft eier Statkraft i dag 15 kraftverk i Nea/Nidelva og er deleier i 5 kraftverk i Orkla. Midlere årsproduksjon i disse kraftverkene ligger på 3,2 TWh. Statkraft er dermed en viktig bidragsyter til verdiskaping og vekst i Sør-Trøndelag. 1.2 Begrunnelse for tiltaket I de siste årene har veksten i elektrisitetsforbruket i Midt-Norge vært større enn økningen i produksjonen. I år med middels nedbør er det regionale forbruket større enn produksjonen av elektrisitet. Det importeres derfor kraft fra andre deler av landet og fra utlandet for å dekke behovet. I Nea og Nidelva produserer Statkraft i dag 2,55 TWh i de 15 kraftanleggene. Det har opp gjennom årene foregått en kontinuerlig effektivisering av produksjonssystemet i vassdraget. Som ledd i denne effektiviseringen ønsker Statkraft nå å bygge Sternesbekken småkraftverk for å utnytte vannfallene mellom elvene Krossåa og Rotla bedre. I forbindelse med bygging av Nedre Nea kraftverk som ble driftssatt i 1989, ble Krossåa overført til Rotla ved å etablere tunnel og kanal til Sternesbekken. Det var nødvendig å sikre Sternesbekken mot erosjon pga økt vannføring. Sternesbekken renner ut i Rotla noen hundre meter oppstrøms inntaksdammen som leder vannet til Nedre Nea kraftverk. Fra utløpet av overføringstunnelen er det et fall på om lag 125 meter ned til Rotla, og dette ønskes utnyttet i et småkraftverk, Sternesbekken kraftverk. Et småkraftverk vil kunne gi reduserte kostnader til vedlikehold av erosjonsforsterkningene i Sternesbekken. 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Rotla med Krossåa tilhører Nea-Nidelvvassdraget som renner gjennom kommunene Tydal, Selbu, Klæbu og Trondheim i Sør-Trøndelag fylke. Størrelsen på nedbørfeltet er 3119 km 2 og midlere vannføring ved utløp i Trondheimsfjorden er 110 m 3 /s. Vassdraget betegnes Nea ovenfor Selbusjøen og Nidelva fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden. Rotla er et sidevassdrag på østsiden av Nea i Selbu kommune med utløp i Nea ca 10 km oppstrøms Selbusjøen. Krossåa er igjen en sideelv på nordsiden av Rotla. Elvene har sitt utspring i fjellområdene i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Parken omfatter et stort skogog fjellområde som er typisk for Trøndelagsregionens fjellområder. Nedbørfeltet avgrenses i sør og øst av fjellområdene Melshogna (1026 moh), Ruten (1179 moh), Tronshatten (1298 moh) og Fongen (1441 moh). Mellom Rotla og sideelva Krossåa ligger Høgfjellet (846 moh). Side94

95 2 I nord avgrenses nedbørfeltet til Krossåa av Turilarsfjellet (847 moh) og i vest ligger Vordfjellet (728 moh). Krossåa renner sammen med Rotla ca på kote 230 og Rotla renner ut i Nea ved Rollset omkring kote 180. Rotla har et samlet nedbørfelt på 257 km 2, av dette utgjør Krossåa 41 km 2. Den midlere avrenningen i Krossåa er på 44,8 l/s km 2. Krossåa overføres i dag fra et inntak (Krossådammen) ca 2,5 km oppstrøms samløpet med Rotla gjennom en tunnel til Sternesbekken. Omtrent 1,5 km lenger ned munner bekken ut i Rotla oppstrøms et eksisterende inntak som fører vannet til Hegsetfoss og Nedre Nea kraftverker i Nea. Sternesbekken kraftverk vil ha inntak like etter utløpet av den eksisterende overføringstunnelen (kote 393). Kraftstasjon med utløp plasseres ca. 260 m oppstrøms Rotlainntaket (kote 271). Tiltaksområdet ligger omtrent 8 km øst for Øverbygda i Selbu. Figur 1 nedenfor viser dagens situasjon og figur 2 viser situasjon etter bygging av Sternesbekken kraftverk. For øvrig følger vedlegg som viser overføring og Sternesbekken kraftverk på kart. Bekkeinntak Krossåa Bekkeinntak Krossåa Krossåa Overføringstunnel Krossåa Inntaksdam Overføringstunnel Mot Nea Sternesbekken Bekkeinntak Rotla Kanal Bekken har forsterket løp pga overføringa Rotla Mot Nea Sternesbekken Rørgate Bekkeinntak Rotla Kanal Bekken har forsterket løp pga overføringa Sternesbekken kraftstasjon Rotla Til Nedre Nea kraftverk Til Nedre Nea kraftverk Figur 1 Dagens system Figur 2 Med Sternesbekken kraftverk 1.4 Beskrivelse av området Nedbørfeltene til Krossåa og Rotla er ganske mye berørt av menneskelige aktivitet. Fra gammelt av er det noen setrer i området øst og nord for samløpet mellom Krossåa og Rotla. Tidlig på 80-tallet ble det bygd skogsbilveger fra bygda og opp i området, dels på begge sider av Krossåa opp til Krossådammen og videre opp på nordsiden av Rotla. Skogen er for en stor del tatt ut med taubanedrift fra toppen av dalsidene. Nedbørfeltet til Sternesbekken strekker seg fra ryggen sør for Krossåa vel 395 moh og går ned til Rotla på omkring 270 moh. Bekken er ca m lang og er bratt med unntak av en slak myrstrekning på ca. 300 m i øvre del. Bekken går gjennom en skogsdal med bratte sider, typisk for terrenget i dette området. Liene er tilvokst med høyereliggende granskog som i de senere ti-årene er hogd ut. Bunnvegetasjonen der skogen er intakt er typisk for området, mens grasarter og lyng vokser til på de snauhogde flatene. Side95

96 3 Nedenfor myrområdet i øvre del faller bekken ca 100 m over en lengde på omkring 800 m. Det er derfor stor hastighet på vannet og forholdsvis grovt substrat på bunnen. Det er få eller ingen kulper i dette området. Den siste delen før samløpet med Rotla er spesielt bratt og bekken går her på fjell og over i stryk og fossefall. Området ligger mellom én og to kilometer fra grense for arealer som er definert som 1-3 km fra inngrep. På det nærmeste ligger utbyggingsområdet ca 5 km fra Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i øst. 1.5 Eksisterende inngrep Rotla med Krossåa ble på slutten av 80-tallet overført til Hegsetfoss og Nedre Nea kraftverker. Vannet fra Krossåa føres gjennom en ca. 500 m lang tunnel og videre i Sternesbekken ned til Rotla. For å tåle den økede vannføringen ble bekkeløpet utvidet og forsterket langs hele strekningen under utbyggingen. I nedre ende av den slake myrstrekningen i øvre del ble det bygd en terskeldam slik at det ble dannet et grunt tjern og et vannspeil. Sternesbekken renner ut i Rotla ca. 200 m oppstrøms inntaksdammen for overføringen til Nedre Nea. Vannet fra Krossåa føres fra utløpet av overføringstunnelen inn i bekken gjennom en ca 150 lang kanal. Kanalen munner ut Sternesbekken m fra toppen av feltet. Det er dermed ca 1 km av Sternesbekken som er påvirket av overføringen. Det kunstig dannete tjernet i øvre del av strekningen ligger omkring 370 moh. Det er spesielt på strekningen nedenfor tjernet at bekken er forsterket og steinsatt. Bildene i Vedlegg 7 viser utløpet av overføringstunnelen, området rundt tjernet og bekken nedenfor tjernet. Bilde 5 gir en oversikt over Sternesbekken og terrenget rundt fra det kunstige tjernet og ned til samløpet med Rotla. Det går fram at den siste delen før samløpet med Rotla er spesielt bratt. I forbindelse med byggingen av overføringstunnelen og inntaket i Krossåa og inntaket i Rotla med overføring til Hegsetfoss og Nedre Nea kraftverker, ble deler av de eksisterende skogsbilvegene utbedret og forlenget slik at det i dag går veg til begge inntaksstedene. 1.6 Sammenligning med nærliggende vassdrag Vannet fra Rotla (vassdrags-nr. 123.CA) utnyttes i Nedre Nea kraftverk. Det nærliggende vassdraget i øst er Lødølja (123.DA) som renner ut i Nea ved Aunet i Tydal kommune. Finnkosjøen øverst i Lødølja reguleres mellom 758 moh og 769 moh. Garbergelva (123.B8Z) i nord renner ut i østenden av Selbusjøen, ved Innbygda. Det er søkt om tillatelse til bygging av Prestfossan kraftverk for å utnytte fall på opptil 183 m i Garbergelva, mellom 468 moh og 285 moh. Side96

97 4 2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 2.1 Hoveddata I tabellene nedenfor er hoveddata for kraftverket og det elektriske anlegget samlet. Tabell 1: Kraftverket. Sternesbekken kraftverk, hoveddata TILSIG Nedbørfelt km 2 37 Årlig tilsig til inntaket mill. m 3 51 Spesifikk avrenning l/s/km 2 44,4 Middelvannføring m 3 /s 1,6 Alminnelig lavvannføring (m 3 /s) m 3 /s 0,07 5-persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s 0,13 5-persentil vinter (1/10-30/4) m 3 /s 0,06 Restvannføring** m 3 /s 0,04 KRAFTVERK Inntak moh. 393 Avløp moh. 271 Lengde på berørt elvestrekning m 1200 Brutto fallhøyde m 122 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,27 Slukeevne, maks m 3 /s 2,80 Slukeevne, min m 3 /s 0,8 Tilløpsrør, diameter (mm) mm 1200 Tilløpsrør, lengde (m) m 1350 Installert effekt, maks MW 2,8 Brukstid timer 3200 PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10 30/4) GWh 3,6 Produksjon, sommer (1/5 30/9) GWh 5,4 Produksjon, årlig middel GWh 9,0 ØKONOMI Utbyggingskostnad mill.kr 33 Utbyggingspris kr/kwh 3,67 Side97

98 5 Tabell 2: Elektriske anlegg. Sternesbekken kraftverk, Elektriske anlegg GENERATOR Ytelse MVA 2,8 Spenning kv 0,69 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 2,8 Omsetning kv/kv 0,69/8,5 Omsetning (stasjonstrafo) kv/kv 0,69/0,23 evt 0,69/0,40 NETTTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler) Lengde km 3,1 Nominell spenning kv 8,5 Jordkabel km 3,1 2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ Sternesbekken kraftverk vil utnytte fallet på 122 meter midlere brutto mellom inntak på kote 393 og utløp på ca. kote 271. Inntaksdammen plasseres i skjæringen ved utløpet av den eksisterende overføringstunnelen for Krossåa, se prisippskisser i figur 1 og 2 på side 3. Det vil ikke bli tilført vann ved utløpet av overføringstunnelen. Tilsiget til kraftverket vil derfor bli det samme som for inntaket til overføringstunnelen i Krossåa. Inntaksbassenget i Krossåa har lite volum slik at tilsiget til Sternesbekken kraftverk vil være uregulert, bare begrenset av kapasiteten til overføringssystemet fra Krossåa. Fra inntaket vil vannvegen, som består av ca m tildekket rør i grøft, delvis følge bekken og dels vegen stort sett hele strekningen ned til kraftstasjonen. Kraftstasjonen er foreslått plassert ca. 260 m oppstrøms den eksisterende inntaksdammen i Rotla. Stedsvalget er gjort for å minske eventuelle virkninger på stasjonen ved isganger i Rotla. Det vurderes ombygging av inntaket i Rotla på grunn av problemer med is og sarrdannelse. En slik ombygging kan få innvirkning ved valg av endelig plass for den nye kraftstasjonen Hydrologi og tilsig Det eksisterer ingen tidsserie for tilsig i Krossåa. Tilsigsserie for Inntak Krossåa er estimert på grunnlag av observasjoner fra VM Kjelstadfoss i Garbergelva. Garbergelvas nedbørfelt er nabofelt til Krossåa, og har store likheter med Krossåas nedbørfelt mht. klima, topografi og morfologi. VM Kjelstadfoss antas å være godt representativ for Krossåa. For estimering av tilsig til Inntak Krossåa er tilsig til VM Kjelstadfoss skalert i forhold til feltareal og spesifikk avrenning. Dette gir en skaleringsfaktor på 0,24. Side98

99 6 Tabell 3: Hydrologiske parametere Periode Feltareal (km 2 ) Spesifikk avrenning (l/s km 2 ) VM Kjelstad ,2 45,4 Middelavrenningen til inntaket i Krossåa og dermed til Sternesbekken kraftverk er på 1,6 m 3 /s og det midlere avløpet på 51 millioner m 3 per år (basert på NVEs beregninger for perioden ). Nedbørfeltet til inntak for Sternesbekken kraftverk er på 37 km 2 og ligger mellom kotene 393 og 847. Restfeltet ned til kraftstasjonen, som består av hele nedbørfeltet til Sternesbekken, har et areal på 1,1 km 2. Kart over feltene er lagt med som vedlegg Overføringer Hele vannmangden til Sternesbekken kraftverk baseres på vannet som overføres fra Krossåa i dag gjennom den eksisterende ca 500 m lange overføringstunnelen til Sternesbekken. Tunnelen har en kapasitet på ca 10 m 3 /s Inntak Inntaket til kraftverket vil bli anlagt i skjæringen ved utløpet av overføringstunnelen fra Krossåa. Inntaksdammen vil bli utformet med en fri overløpsterskel. Når vannføringen i overføringen er høyere enn maksimalkapasiteten til kraftverket, vil overskytende vann fra overføringstunnelen gå i overløp og følge den eksisterende kanalen ned til Sternesbekken og gå i bekken videre ned til Rotla. Kapasiteten til overføringssystemet fra Krossåa er anslått til 10 m 3 /s, mens slukeevnen til Sternesbekken kraftverk er satt til 2,8 m 3 /s. Inntaket blir utstyrt med bjelkestengsel, en vertikal inntaksrist, inntakskonus og inntaks- og tappeluke. Ved inntaket må det fjernes noe fjell for å oppnå tilstrekkelig dykking av inntaket. Det er ønskelig med 3-4 m dykking. Fargetilsetting for å oppnå en mørkere betong vil bli vurdert. Inntaksbassenget vil ha HRV på kote 393. Magasinet vil holdes på jevn vannstand, det er kun aktuelt med mindre reguleringer i kraftverket som vil kunne medføre vannstander i inntaksbassenget ned mot kote 392, Rørgate Fra inntaket blir vannet ledet inn i en 1350 m lang nedgravd rørgate med diameter 1,2 m. Røret er av type GRP (glassfiberarmert umettet polyester). Rørtraséen vil i stor grad følge vegen langs Sternesbekken fra inntaket ned til kraftstasjonen. Langs rørtraséen er det i hovedsak løsmasser av varierende mektighet og noe fjell. På den øverste og den nederste strekningen er det dels fjell i dagen slik at grøft må sprenges. Det er ikke nødvendig med hogst langs traséen. Vedlegg 3 viser situasjonskart med rørtrasé. Bilde 2 og 5 i Vedlegg 7 gir et inntrykk av terrenget rundt rørgata. Side99

100 7 Rørgata krysser under Sternesbekken. Dette medfører at røret for en kort strekning graves noe dypere ned i terrenget. Dette skal gjennomføres slik at det ikke medfører forandringer av betydning i bekkeløpet. I og med at rørgata stort sett vil følge den eksisterende vegen regnes det med at nødvendig bredde på rørtraséen kan begrenses til 10 m i anleggsfasen. I driftsfasen vi bredden begrenses til 5 m. Traséen vil bli sådd igjen med stedegne frøsorter Kraftstasjonen Kraftstasjonen plasseres i dagen ca. 260 meter oppstrøms inntaket i Rotla. Stasjonsbygget vil ha en grunnflate på omtrent 60 m 2 og høyde på 5 m. Fasaden vil bli tilpasset omgivelsene. Arealbehovet for en slik kraftstasjon vil være under 1 da. Kraftstasjonsområdet består av en blanding av fjell og løsmasser, slik at det må påregnes noe sprengning og rensk, og en kanal ut i Rotla må anlegges ved utløpet. Det vil bli installert en Francis-turbin med nominell effekt på 2,8 MW og slukeevne 2,8 m 3 /s. Generatoren vil ha en ytelse på 2,8 MVA og en spenning på 0,69 kv. Generatorspenningen transformeres opp til 8,5 kv via en trafo med samme ytelse som generator. I tillegg vil det bli installert en trafo som transformerer generatorspenningen ned til spenning i området 0,23-0,40 kv. Når kraftverket kjøres kan dette gi strøm til drift av kraftstasjonsbygget, og kan eventuelt også forsyne Rotla-inntaket med strøm Kjøremønster og drift av kraftverket Kraftverket er ikke planlagt med reguleringsmagasin, dermed blir kjøremønsteret i avhengig av tilsiget til inntaket i Krossåa. I perioder med lite tilsig vil eventuelt vannvolumet i overføringstunnelen til en viss grad kunne benyttes til start/stopp-kjøring for å unngå tap av vann. Om dette ikke skulle være mulig, vil ca. 6 % av vannmengden gå tapt, noe som tilsvarer en produksjon på omtrent 0,8 GWh. En mulig start/stopp-kjøring i Sternesbekken kraftverk vil ha små negative virkninger og vil være begrenset til en kort strekning i Rotla, nærmere bestemt fra kraftverkets utløp til øvre ende av Rotlas inntaksmagasin. Med foreslått plassering av Sternesbekken kraftstasjon vil denne strekningen være om lag 120 m. En heving av vannspeilet i Rotla-inntaket er aktuelt for å bedre driftsforholdene. Dette vil gi en berørt strekning i Rotla på om lag 70 m. Sternesbekken kraftverk får vann fra 37 km 2 sammenlignet med Rotlas 243 km 2 ved inntaket, noe som viser at variasjoner i vannføring gjennom Sternesbekken kraftverk vil ha relativ liten innvirkning på vannføringa i Rotla på den korte strekningen Vegbygging Det går en skogsbilveg fra Øverbygda opp forbi utløpet av overføringstunnelen fra Krossåa og videre ned langs Sternesbekken til Rotla. Fra denne vegen går det avstikkere til inntaket i Krossåa, til utløpet av overføringstunnelen og ned til Rotla-inntaket. Sternesvegen Vegforening planlegger en opprustning av vegen og ønsker i den forbindelse et samarbeid ved en eventuell bygging av Sternesbekken kraftverk. Det vil bli nødvendig å etablere en ca. 350 m lang ny vegstrekning fra den eksisterende skogsbilvegen ned til kraftstasjonen. Eier av Kjeldstad Skog AS har interesse av denne vegen, da det er ønskelig å frakte skog fra sørsiden av Rotla over til skogsbilvegen på nordsiden. Side100

101 Massetak og deponi Mesteparten av grøftemassene forutsettes benyttet til gjenfylling langs rørtraséen. Overskuddsmasser etter sprengningsarbeidene forutsettes brukt til vegbygging og planeringsarbeider i kraftstasjonsområdet. Eventuelle restmasser vil i overensstemmelse med grunneier arronderes inn i terrenget Nettilknytning Inntaket i Rotla er i dag forsynt strøm fra koblingsanlegget til Hegsetfoss kraftverk gjennom en 3,5 km lang kabel. Kabelen drives i dag med spenning 1 kv. Den er gravd ned den første kilometeren fra koblingsanlegget til den passerer under en 132 kv linje, før den går videre i luftlinje fram til inntaket i Rotla. Linja er bygd slik at den kan oppgraderes til 8,5 kv uten utskifting av stolper. Linja ble konstruert slik med tanke på et framtidig kraftverk i Sternesbekken som kunne kobles til maskinspenningen i Hegsetfoss kraftkverk på 8,5 kv. Kraftlinja på 132 kv går fra Tydal til Stjørdal og passerer ca. 2 km sydvest for det aktuelle anleggsområdet. Traséen for den 2,5 km lange luftlinja på 8,5 kv fram til Rotla er svært bratt og ulendt og ikke egnet for nedgraving av kabel. Selbu Energiverk er områdekonsesjonær. Selbu Energiverk er underrettet om konsesjonssøknaden, og samtykker i at anlegget kan bygges og drives gjennom en avtale basert på Selbu Energiverk sin områdekonsesjon. Brev fra Selbu Energiverk er tatt inn i Vedlegg 12. Som nevnt over vil krafta fra Sternesbekken kraftverk bli matet inn i overliggende nett gjennom Hegsetfoss kraftverk og videre gjennom felles koblingsanlegg med Nedre Nea kraftverk. Det er tilstrekkelig kapasitet i dette systemet. 2.3 Kostnadsoverslag Foreløpig overslag gir en kostnad på 33 millioner kroner, se tabellen nedenfor. Kostnadene er basert på prisnivå Tabell 3: Kostnadsoverslag. Sternesbekken Kraftverk mill. NOK Inntak/dam 3 Driftsvannveier 7 Kraftstasjon, bygg 3 Kraftstasjon, maskin og elektro 10 Kraftlinje 3 Transportanlegg 0,5 Div. tiltak (landskapspleie) 0,5 Uforutsett 3 Planlegging og administrasjon. 2 Finansieringsutgifter og avrunding 1 Sum utbyggingskostnader 33 Side101

102 9 2.4 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler Sternesbekken kraftverk er en del av Statkrafts produksjonseffektivisering i Nea- Nidelvvassdraget. Ved å utnytte fallet i den eksisterende overføringen av Krossåa til Rotla, vil en få en produksjonsøkning på 9,0 GWh (3,6 GWh i vinterhalvåret og 5,4 GWh om sommeren). Midt-Norge har et kraftunderskudd og kan oppleve en anstrengt forsyningssituasjon. I tillegg til bidrag til kraftoppdekningen gir kraftverket noen inntekter til det offentlige i form av skatter og avgifter. En viss godtgjørelse vil tilfalle grunneier i form av erstatninger, oppkjøp eller leie av grunn og for eventuelle ulemper. Prosjektet vil gi en viss økning av sysselsettingen i lokalsamfunnet i anleggsfasen Ulemper Nedgraving av rør og støping av inntak vil foregå i øvre deler og langs store deler av Sternesbekken. Det må forventes en del sprengningsarbeid for etablering av adkomstveg til kraftstasjonen og for kraftstasjonstomt. En del transportvirksomhet vil føre til økt trafikk på skogsbilvegen fra Øverbygda og inn til området. Anleggsarbeidene vil føre til støy som er uvant i området og vil generelt virke negativt inn på fugle- og dyrelivet. Allmenne interesser i form eventuell tur- og jaktaktivitet langs veiene og i terrenget rundt vil kunne bli påvirket i perioder. Støyen og ulempene vil reduseres etter hvert som anleggsaktiviteten skrir fram og reduseres. Når kraftverket er kommet i drift, vil økningen i trafikken inn i området være minimal. 2.5 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk For å gjennomføre utbyggingen vil det være behov for areal til midlertidige og permanente anlegg. De midlertidige anleggsområdene blir benyttet til riggområde, mellomlager etc. og leveres tilbake arrondert og tilstelt når anleggsarbeidet er ferdig. Det tas sikte å benytte overflødige utgravingsmasser til arrondering av terrenget etter avtale med grunneier Tabell 5: Arealbruk. Midlertidig (da) Permanent (da) Naturtype Inntaksområde 2 1 Utmark Rørgate 13 0 Utmark Veg til kraftstasjon 2 1 Utmark Kraftstasjonsområde 2 1 Elvekant Nettilknytning 7 0 Utmark Side102

103 Eiendomsforhold På det berørte område er det en grunneier, Kjeldstad Skog AS, som blir berørt i tillegg til areal som Statkraft allerede eier og disponerer. Avtale om tillatelse om utbygging av Sternesbekken kraftverk for bruk av areal ble inngått 8. mai 2007 (vedlegg 13). Den bygger på tidligere inngåtte avtaler og Skjønn i forbindelse med bygging av nedre Nea kraftverk. Det ble gitt tillatelse til erverv av de nødvendige fall for bygging av Nedre Nea kraftverk og til overføring av Rotla og Krossåa på de vilkår som er angitt i kongelig resolusjon av 3. mai Nedre Nea kraftverk ble satt i drift i For overføring av vann fra Krossåa er det gitt fallerstatning til rettighetshavere på strekningen fra inntaket i Krossåa til Nedre Nea sitt utløp i Nea. Gjennom skjønn (Midt-Trøndelag herredsrett, skjønn 15. april 1993, og Frostating lagmannsrett, overskjønn ) og avtaler i forbindelse med overføringen er det gitt rett til å føre vannet i Krossåa over en annen eiendom til Rotla. Avtale med grunneier langs Sternesbekken gir stedsevarig rett til å føre det overførte vannet langs en kanal ned til Rotla. Avtalen vil stå ved lag etter bygging av Sternesbekken kraftverk, der driftsvann til kraftverket nå vil bli ført i rør i stedet for i den kanaliserte bekken. Da avtalen med grunneier ble inngått i 2007 var partenes felles forståelse at utbygger gjennom de tidligere inngåtte avtalene vedrørende Nedre Nea kraftverk hadde ervervet nødvendige fallretter også for en utbygging av Sternesbekken. Det er imidlertid i den senere tid kommet rettsavgjørelser som gjør at det kan stilles spørsmål ved om dette er en korrekt oppfatning. For å få en ny avklaring på dette er grunneier nå kontaktet for å avklare dette. Grunneiere: Kjeldstad Skog AS Gnr. 93, bnr. 4 Statkraft Energi AS Gnr. 93, bnr. 39 Kart over Statkraft Energis eiendom følger som Vedlegg 8 til konsesjonssøknaden. 2.6 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Kommuneplan Utbyggingsområdet er avsatt til kraftverksregulering i kommuneplanens arealdel Samlet plan for vassdrag (SP) NVE innvilget etter samråd med Direktoratet for naturforvaltning unntak fra Samlet plan for prosjektet Sternesbekken kraftverk den 24. september Stortinget vedtok i 2005 at prosjekter med mindre installert effekt enn 10 MW automatisk skal unntas behandling i Samlet plan. Prosjektet kommer heller ikke i konflikt med andre prosjekter i Samlet plan Verneplaner for vassdrag, kommuneplaner og andre offentlige planer Prosjektet kommer ikke i konflikt med vassdrag som er foreslått vernet under Verneplan for vassdrag. Side103

104 Eventuelt andre planer eller beskyttede områder I den nordøstlige delen av nedbørfeltet til Krossåa er omtrent 6 km 2 (ca 16 %) av arealet innenfor Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark. Innenfor selve tiltaksområdet ligger det ingen naturvernområder Inngrepsfrie naturområder (INON) Tiltaket berører ikke inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Som Vedlegg 4 viser, ligger området minst en kilometer unna arealer definert som inngrepsfri sone EU s Vanndirektiv Krossåa og Sternesbekken er ikke tatt med i regional forvaltningsplan etter vannforvaltningsforskriften. I henhold til 12 i Forskrift om rammer for vannforvaltningen, anses samfunnsnytten av inngrepene å være større enn tapet av miljøkvaliteter. 2.7 Alternative utbyggingsløsninger Et alternativ til den valgte utbyggingsløsningen kan være å flytte inntakspunktet ned til terskeldammen i Sternesbekken, fallet vil da reduseres til ca. 100 m. Ved å velge dette alternativet vil årsproduksjonen bli redusert fra 9 til 7 GWh. En ulempe er at vannføringen fra feltet til Sternesbekken vil bli berørt og at det vil bli et inngrep i bekken. I tillegg vil det bli vanskelig å få til et dypt nok inntak i terskeldammen. Side104

105 12 3 VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN I arbeidet med denne konsesjonssøknaden har Trondheim Energi etterspurt opplysninger om området fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Sametinget og Områdestyret for reindrift i Sør-Trøndelag og Hedmark. Selbu kommune og grunneiere er orientert om prosjektet i et informasjonsmøte. Kopi av svarbrev fra Sametinget følger som Vedlegg 10. Biologisk mangfoldrapport for tiltaket er utarbeidet av Sweco Norge AS og er lagt med som Vedlegg 14. Den berørte strekningen av Sternesbekken er allerede sterkt påvirket av inngrep som kanalisering og forbygning etter overføringen av Krossåa. Bekken vil i større grad få tilbake sin naturlige vannføring ved bygging av Sternesbekken kraftverk, siden restfeltet ned til kraftstasjonen vil utgjøre hele Sternesbekkens naturlige felt. 3.1 Hydrologi Den naturlige avrenningen til inntaket i Krossåa er relativt jevn og med trege endringer i flomsituasjoner. Feltet er på 37 km 2 og den midlere vannføringen er på 1,6 m³/s. Den alminnelige lavvannføringen er 0,07 m 3 /s, og 5-persentil sommer- og vintervannføring henholdsvis 0,13 og 0,06 m 3 /s. Restfeltet i Sternesbekken ned til kraftstasjonen og utløpet i Rotla er på omtrent 1,1 km 2 som gir en midlere vannføring på ca 0,04 m 3 /s. Konsesjonen for Nedre Nea gir mulighet til å overføre inntil 10 m 3 /s fra Krossåa og det planlagte kraftverket har kapasitet på 2,8 m 3 /s. Ved vannføringer større enn overføringens kapasitet, vil vann gå tapt i Krossåa. Ved vannføringer større enn kapasiteten i Sternesbekken kraftverk, vil vann gå forbi kraftverksinntaket ved utløpet av overføringstunnelen og renne i Sternesbekken ned til inntaket i Rotla. Gjennomsnittlig er samlet flomtap i Krossåa og Sternesbekken ca. 40 % av tilsiget. I perioder med vannføringer lavere enn turbinens minste slukeevne (ca. 0,8 m 3 /s), vil om mulig inntaksbassenget sammen med overføringstunnelen kunne benyttes til start/stoppkjøring for å redusere vanntapet. En slik kjøring vil bare påvirke vannføringsforholdene på den korte strekningen i Rotla mellom kraftverkets utløp og inntaksbassenget i Rotla. Verken vannføringsforhold i Sternesbekken eller i Rotla nedstrøms inntaket til Nea/Hegsetfoss kraftverk berøres av dette. Kurver som viser vannføringen på utbyggingsstrekningen før og etter utbygging i et middels, vått og tørt år er lagt med som vedlegg. I et midlere år vil det gå vann i bekken i mai, juni og deler av juli, mens det kun går vann i bekken i mai og juni i tørre år. I våte år vil det gå relativt mye vann i bekken stort sett hele sommeren (mai til september). Ellers i året vil det kun gå vann i bekken i form av flomtopper som varer i fra noen få dager til flere uker i strekk. Vannføringen vil være større enn største slukeevne ca. 64 dager i et middels år, ca. 93 dager i et vått år og ca. 17 dager i et tørt år. Side105

106 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Bygging av Sternesbekken kraftverk medfører gjennomgående redusert vannføring i Sternesbekken sammenlignet med situasjonen etter at reguleringene for Nedre Nea kraftverk ble satt i verk i I perioder med lite tilsig vil vannføringen tilsvare den naturlige avrenningen fra lokalfeltet til Sternesbekken. En lavere vannføring vil medføre økt oppvarming av vannet i bekken om sommeren og raskere nedkjøling på vinteren. 3.3 Grunnvann Grunnvannsressursene i området er ikke kartlagt, men de antas ikke å bli berørt. I øvre del av Sternesbekken er en slak myrstrekning på ca. 300 m hvor en terskeldam danner et vannspeil. Vannføringen forbi inntaksrøret sammen med tilsig fra lokalfeltet vil opprettholde vannstanden i terskelbassenget. 3.4 Ras, flom og erosjon Sternesbekken på ca m er fylt med sprengstein for å hindre erosjon i bekkeløpet. Tiltaket vil redusere størrelsen på flommene med 2,8 m 3 /s, noe som igjen reduserer faren for erosjon. Ved en stopp i det framtidige Sternesbekken kraftverk, vil det overførte vannet ledes i Sternesbekken slik det gjøres i dag. Det er derfor behov for å opprettholde erosjonssikringen i Sternesbekken. 3.5 Rødlistearter Bjørn, gaupe og jerv har med jevne mellomrom tilhold i prosjektområdet. Jaktfalk har blitt observert i området. Det er ikke registrert kjente hekkeplasser for arten i området. Den rødlistede arten strandsnipe er registrert i vanntilknyttede områder i regionen, og en forventer at denne også kan ha leveområde i tilknytning til Sternesbekken. Sternesbekken er kanalisert, i enkelte partier med opp til 3 meter høye steinlagte vegger. Det er ikke registrert rødlistede kryptogamer eller rødlistede karplanter langs den berørte elvestrekningen. Det vises for øvrig til rapport om biologisk mangfold, Vedlegg 14, og Tabell 6. I Vedlegg 14 er prosjektområdet vurdert til å ha liten til middels verdi for rødlistede arter. Side106

107 14 Tabell 6: Registrerte og sannsynlige rødlistede arter i influensområdet. NORSK NAVN VITENSKAPELIG NAVN RØDLISTE KATEGORI FUNN Bjørn Urusus arctos Sterkt truet Jevnlig Jakt PÅVIRKNINGSFAKTORER Jaktfalk* Falco rusticolus Nær truet Sporadisk Jakt og menneskelig forstyrrelse Gaupe Lynx lynx Sårbar Antatt streifende Jerv* Gulo gulo Sterkt truet Antatt streifende Strandsnipe* Acititis hypoleucos Nært truet Antatt leveområde Jakt Jakt, menneskelig forstyrrelse og habitatpåvirkning Påvirkning utenfor Norge * Rødlistede arter som ikke er registrert i influensområdet, men antas å ha tilstedeværelse her 3.6 Terrestrisk miljø Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ligger nord og øst for tiltaksområdet. Nasjonalparken inneholder et tilnærmet urørt fjell- og skogområde typisk for Trøndelag. I følge Direktoratet for naturforvaltning er området et av de største inngrepsfrie i regionen, og inneholder en rekke interessante kulturminner, spesielt knyttet til kvernsteindrifta. Sentralt i nasjonalparken ligger Schultzhytta, som drives av Trondheim Turistforening. Utbyggingsplanene i Sternesbekken berører ikke nasjonalparken, og skogsbilveien som vil bli benyttet i anleggsperioden er ikke benyttet som innfartsåre til turisthytta. Virkninger på floraen i området antas å være små. Det vil fortsatt gå vann tilsvarende naturlig vannføring i Sternesbekken. I flomperioder vil det til dels gå mye vann, i perioder opptil 7 m 3 /s mer enn vannføringen fra eget felt. Dette er likevel bortimot 3 m 3 /s mindre enn overføringskapasiteten fra Krossåa. Det er ikke registrert noen prioriterte naturtyper i prosjektområdet. I fossen, der Sternesbekken renner ut i Rotla, er det ingen utvikling av fossesprøytsone- eller bekkekløftvegetasjon. Prosjektets influensområde har liten verdi for verdifulle naturtyper og for karplanter moser og lav, se Vedlegg 14. Det finnes generelt vanlige viltarter som er representative for regionen i området. Det er en rik og sikker elgstamme i området rundt Sternesbekkenn. Det finnes også en del hjort og rådyr i området. Det jaktes både storvilt og småvilt. Av rovdyr oppholder bjørn, jerv og gaupe seg tidvis i prosjektområdet. Det er ikke kjent at det er spesielle funksjonsområder (yngling/trekk etc.) som gir spesiell verdi for artene i eller nær influensområdet. Influensområdet vurderes å være av middels verdi for fugl og pattedyr og planene forventes å gi liten til middels negativ påvirkning med liten negativ konsekvens (Vedlegg 14). Side107

108 Akvatisk miljø Sternesbekken renner over berggrunn som kan forvitre forholdsvis raskt og avgi kalsium, men elva er forholdsvis ensformig, uten stille partier eller partier med vegetasjon. Det eneste unntaket er det kunstige tjernet, hvor det er mye vegetasjon både i og ved vannet. I bunndyrsamfunnet forventes det et artsmangfold som er representativt for lignende elver i regionen. Det er usikkert om det finnes fisk i Sternesbekken. I forbindelse med overføringen fra Krossåa, kan ørret fra Krossåa ha funnet vegen til Sternesbekken. Det er ikke observert fisk under befaring verken i elv eller tjern. Prosjektstrekningen er lite egnet til gyting og oppvekst grunnet kanalsieringen av elva. Prosjektområdet forventes ikke å ha noen verdi for fisk, Vedlegg 14. Prosjektområdet vurderes å være av liten verdi og med liten negativ påvirkning for akvatisk miljø vil det gi ubetydelig til liten negativ konsekvens (Vedlegg 14). 3.8 Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag Prosjektet kommer ikke i konflikt med vassdrag som er vernet under Verneplan for vassdrag. Vassdraget er ikke lakseførende. 3.9 Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) En del av vannføringen, tilsvarende driftsvannføringen i kraftverket, som har gått i Sternesbekken i de senere år vil bli tatt bort fra bekken. Landskapsinntrykket kan bli noe påvirket av dette. Sternesbekken er kanalisert og sikret med tanke på å føre vannmengder ut over det naturlige og kan etter utbygging i noe større grad framstå som en kunstig forbygd kanal. Vannveien til kraftverket består av rør som vil bli gravd ned over hele strekningen. Etter arrondering og tilsåing vil rørtraséen være lite synlig i terrenget. Inntakskonstruksjonen ved utløpet av overføringstunnelen vil bli lagt inn i terrenget så godt som mulig. Farget betong vil kunne benyttes og bidra til å skjule tunnelskjæringen og utløpet slik det er i dag, se bilde 1 i Vedlegg 7. Kraftstasjonen vil bli plassert nede i elvegjelet der Rotla går. Terrenget her er bratt og utilgjengelig. På sørsiden av Rotla finnes det ingen veger i dette området. Fra nordsiden må man helt ut på kanten av gjelet for å få øye på kraftstasjonsbygningen. Den forsterkede kraftlinjen fra stasjonen og ned til Hegsetfoss kraftverk vil gå på eksisterende stolperekke. Tiltaket berører ingen inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Vedlegg 4 viser at området ligger mellom én og to kilometer unna arealer definert som inngrepsfri sone Kulturminner og kulturmiljø Fylkeskommunens kulturminnevernavdeling hadde ikke gjennomført undersøkelser i dette området tidligere og ønsket derfor å gjennomføre en påvisningsundersøkelse med henblikk på Side108

109 16 automatisk fredete kulturminner. Befaringen ble gjennomført sommeren 2007, og det ble ikke funnet slike kulturminner, se Vedlegg 11. Fylkeskommunens innspill knytter seg derfor til at anleggsvirksomhet må stoppes hvis det kommer fram slike funn under anleggsdrifta. Sametinget har oversikt over kjente samiske kulturminner, og kan ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner, se Vedlegg 11. Selbu kommune kjenner ingen registrerte kulturminner i tiltakets influensområde. Det er for øvrig registrert kulturminner knyttet til kvernsteindrift over et stort område i Selbu, spesielt innenfor Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Skulle det graves fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet, vil funn umiddelbart meldes Sametinget og Fylkeskommunens kulturminnevernavdeling Reindrift Tiltaksområdet inngår i Essand Reinbeitedistrikt. Reindriftforvaltningens hjemmeside inneholder kart som viser at tiltaksområdet ligger i utkanten av høstbeitet og ca 1 km fra vårbeitet. Reindriftsforvaltningen for Sør-Trøndelag/Hedmark er orientert om tiltaket, og har videresendt informasjon til Essand Reinbeitedistrikt. Det vil bli opprettholdt dialog med reinbeitedistriktet. Under anleggsperioden vil det oppstå støy som kan forstyrre omgivelsene. Når kraftverket kommer i drift og opprydding er gjennomført, vil anlegget ikke hindre ferdsel eller forårsake støy av betydning. Det var ingen innsigelser i forbindelse med anleggsarbeidene på slutten av åtti-tallet Jord og skogressurser Siden rørgata er nedgravd og kraftstasjonen plassert ved bredden av elva Rotla, vil ikke tiltaket beslaglegge utmarksområder. Ved å lage overganger hvor grunnen over røret forsterkes, vil skogsmaskiner kunne krysse rørtraséen, slik at skogbruk drevet av grunneier ikke hindres Fersvannsressurser Det vil ikke være noen endringer i vannkvalitet i driftsfasen. I anleggsfasen kan vannkvaliteten i Sternesbekken reduseres noe, da bygging av inntakskonstruksjon og nedlegging av rør kan føre til tilslamming av vannet. Det er ingen interesser knyttet til vassdraget når det gjelder vannforsyning. Det er heller ingen interesser tilknyttet vassdraget som resipient Brukerinteresser Tiltaket vil medføre en del støy og anleggstrafikk i anleggsperioden. Kraftstasjonen vil bli plassert i dagen, dermed må en gjøre regning med noe støy i forbindelse med daglig drift. I Side109

110 17 Sternesbekken vil det bli benyttet Francis-turbin, det er en løsning med dykket turbin som er forholdsvis støysvak under drift. Friluftslivet i området er begrenset til grunneiernes og storviltjegernes/småviltjegernes ferdsel og bare sporadisk av andre som til dels går videre til Roltdalen. Vegen inn til området er ikke brøytet og derfor åpen kun om sommeren, vintertørrleggingen av bekken vil dermed ikke være av stor betydning sett i sammenheng med friluftsliv. Det er ikke knyttet fiskeinteresser til Sternesbekken Samfunnsmessige virkninger Det skal ikke betales grunnrenteskatt eller naturressursskatt fra anlegget, fordi det har en generatorytelse på mindre enn 5,5 MVA. Det må betales eiendomsskatt til Selbu kommune og skattegrunnlaget for kraftanlegg er satt til 2,35 kr/kwh. Siden det ikke er reguleringsmagasin knyttet til kraftverket er det ikke plikt til å avgi konsesjonskraft. Produksjonen i kraftverket er under 40 GWh slik at det blir heller ikke krav om betaling av konsesjonsavgifter. En del av investeringen vil knyttes til lokale entreprenører, leverandører og arbeidere. På grunn av dette vurderes tiltaket å ha en viss positiv samfunnsmessig effekt. Det kan være aktuelt å inngå avtaler med grunneierne om gjennomføring av drift og vedlikehold av adkomstveg. Det er stort behov for ny kraft i regionen. Kraftverket vil bidra positivt til kraftbalansen i Midt-Norge Kraftlinjer Kraftlinjen vil få en moderat oppgradering ved at det henges opp en 8,5 kv-kabel i tillegg til eksisterende 1,0 kv-kabel. Eksisterende kabel er nedgravd på strekning fra koblingsanlegget til Hegsetfoss kraftverk fram til kryssing av 132-kV-linja. Den nye kraftlinjen forutsettes å gå i samme trasé som eksisterende linje, og vil dermed ikke føre til endringer av nåværende situasjon. I og med at linja går som kabel vil høyere spenningsnivå ikke ha konsekvenser for fugl eller reindrift. Området ligger utenfor reinbeiter som er markert innenfor Essand reinbeitedistrikt. Vedlegg 9 viser kart med eksisterende linje tegnet inn Dam og trykkrør Det vises til utfylt skjema for klassifisering av dam og trykkrør. Største høyde på inntaksdammen er ca 3 m og den totale lengden av dammen er satt til 6 m. Dammen vil kunne demme opp et magasin inne i den 500 m lange overføringstunnelen fra Krossåa som er anslått til m 3. Etter NVEs overslagsformel er vil brudd av en slik dam kunne gi en vannføring på 60 m 3 /s. Dammen vil bli fundamentert på fjell og det regnes som ganske usannsynlig at dammen skal gå til brudd. Side110

111 18 Vannføringen ved et fullstendig rørbrudd nede ved kraftstasjonen er beregnet til mindre enn 14 m 3 /s. Kastevidden til vannet ved et slikt brudd er anslått til maksimalt 13 m. Dette vil lokale erosjonsskader rundt røret og videre langs bekkefaret ned til Rotla. Ved en sprekk i røret vil vannføringen fra lekkasjen bli mindre, men trykket i røret vil holde seg høyere. Kastevidden kan da bli atskillig større, anslagsvis opp til 60 m. Dette vil gi erosjonsskader der strålen lander og videre skader i terrenget der vannet tar seg tilbake til bekken. Det ikke hus eller hytter i nærheten av Sternesbekken, men en skogsbilveg følger dalen ned til Rotla. Et brudd vil kunne føre til skader på denne vegen der den er nær bekken. Det kan ikke utelukkes at et brudd på dam eller trykkrør også vil kunne medføre skade på adkomstveg eller kraftstasjon. De eventuelle erosjonsskadene vil likevel være av begrenset betydning for miljøet og infrastrukturen i området og det anbefales at dammen og trykkrøret klassifiseres i bruddkonsekvensklasse Eventuelle alternative utbyggingsløsninger Den alternative utbyggingen, hvor en bygger ut fallet fra terskeldammen ned til Rotla, vil redusere faren for mer begroing i tjernet fordi vanngjennomstrømningen da blir som i dag. På den andre siden vil det være en strekning av bekken som fortsatt vil ha den økte vannføringen som i dag. Produksjonen vil gå ned med ca 2 GWh i dette alternativet Samlet vurdering Tabell 7: Forventede konsekvenser. TEMA KONSEKVENS SØKER/KONSULENT SIN VURDERING Vanntemp., is og lokalklima Ingen til liten positiv søker Ras, flom og erosjon Ingen til liten positiv søker Ferskvannsressurser Ingen søker Grunnvann Ingen søker Brukerinteresser Ingen til liten negativ søker Rødlistearter Liten negativ konsulent Terrestrisk miljø Liten negativ konsulent Akvatisk miljø Ubetydelig til liten negativ konsulent Landskap og INON Liten negativ søker Kulturminner og kulturmiljø Ingen søker Reindrift Ingen til liten negativ søker Jord og skogressurser Ingen søker Oppsummering Liten negativ konsulent/søker Side111

112 Samlet belastning Rotla med Krossåa tilhører Nea-Nidelvvassdraget og renner ut i Nea i Øverbygda i Selbu ca 10 km ovenfor Selbusjøen. Nedbørfeltet til Rotla er på 205 km 2 og feltet i Krossåa som vil bli utnyttet Sternesbekken kraftverk er på 36 km 2, dvs. ca 18 % av Rotlas felt. Det lokale feltet til Sternesbekken som er på ca 1 km 2 vil være restfelt ned til kraftstasjonen. Nabovassdraget i nord er Garbergelva i Selbu med sideelva Elvåa i sør som grenser opp til Krossåa. Videre i nord og øst ligger Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Sør for Rotla ligger et fjellparti som videre sørover igjen fører ned til Neavassdraget. De nærmeste kraftverkene er Hegsetfoss og Nedre Nea kraftverker. Begge er fjellanlegg og ble satt i drift henholdsvis i 1962 og I Garbergelva er det søkt om utbygging av Prestfossan kraftverk, et småkraftverk på 5 MW som vil utnytte et fall på 183 m. Selve kraftstasjonsbygget for Sternesbekken kraftverk vil være lite synlig fra området rundt. Elvedalen der Rotla renner er generelt trang og bratt og lite tilgjengelig på strekningen der kraftstasjonen er tenkt plassert. Tilløpsrøret til kraftverket vil bli gravd ned. På grunn av at elvedalen er trang og bratt vil friluftslivet i området helst foregå langs veger og stier i de flatere partiene høyere opp. I dalen der Sternesbekken går er det allerede bygd skogsbilveg ned til toppen av brinken ovenfor Rotla, og det er adkomstveg ned til det eksisterende inntaket i Rotla. Utbyggingsområdet ligger innenfor Essand reinbeitedistrikt, i utkanten av høstbeiteområdet. Området er generelt utsatt for utbygging av skogsbilveger og askomstveger til beiteområder inn mot nasjonalparken. Side112

113 20 4 AVBØTENDE TILTAK Minstevannføring Sternesbekkens naturlige tilsig er ikke berørt av overføringa fra Krossåa, og vil heller ikke berøres av Sternesbekken kraftverk. Kraftverksinntaket som er planlagt i utløpet av overføringstunnelen vil ta inn mye av det overførte vannet fra Krossåa som i dag renner i kanalen. Etter utbygging vil vannføringen i Sternesbekken i perioder med liten eller middels avrenning være lik den opprinnelig naturlige avrenningen. Slipping av en minstevannsføring i Sternesbekken ut over den naturlige antas å gi liten gevinst og ikke stå i forhold til tapt kraftproduksjon. Opprydding og revegetering Det er forutsatt at inngrep fra anleggsperioden ikke skal tilsås med ordinære frøblandinger, men bli revegetert av den naturlige flora på stedet. Det forventes at slik revegetering går forholdsvis raskt uten spesiell tilførsel av annen vekstmasse enn avdekningsmassene. Økt begroing i tjern Tiltaket vil kunne medføre økt begroing i det kunstige tjernet i Sternesbekken, siden vanngjennomstrømmingen reduseres tilsvarende driftsvannføringen i Sternesbekken kraftverk. Det foreslås å avvente situasjonen for å se an utviklingen og deretter vurdere eventuelle tiltak. Utforming av inntaksdammen Det vil være aktuelt å bruke tilslag i betongen slik at fargen på dammen skiller seg lite fra naturfarger i inntaksområdet. Andre forhold Alle inngrep i terrenget vil bli gjennonført så skånsomt som mulig. Det er i stor grad bygd tilstrekkelig med skogsveger i området slik at det kreves bare en kort ekstra strekning med vegbygging for adkomst og transport til kraftstasjonsområdet. Det mest omfattende inngrepet vil være knyttet til graving og nedlegging av rør. Rørtraséen vil bli lagt skånsomt i terrenget og der transporten ikke kan foregå langs eksisterende veg vil den bli lagt til traséen. Overskuddsmasser fra rørtraséen vil bli brukt til utfylling rundt kraftstasjonen eventuelt arrondert in i eksisterende grustak. I alle anleggsområder vil det bli ryddet opp og terrenget vil bli planert og tilrettelagt for revegetering. Miljøbefaring Områder hvor eventuelle overskuddsmasser planlegges arrondert befares av personer med miljøfaglig kompetanse før utførelse. Plassering kan da justeres dersom spesielle verdier blir oppdaget. Side113

114 21 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA Litteratur Norges vassdrags- og energidirektorat, Kostnadsgrunnlag for små vannkraftanlegg (< kw). Håndbok Norges vassdrags- og energidirektorat, Veileder i planlegging, bygging og drift av små kraftverk. Veileder Norges vassdrags- og energidirektorat, Søknad om bygging av små kraftverk. Standard disposisjon for søknader. Norges vassdrags- og energidirektorat, 2006, Støy fra små kraftverk. Muntlige kilder Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Direktoratet for naturforvaltning Sør-Trøndelag fylkeskommune, Kulturminnevernavdelingen Selbu kommune Grunnlagsdata NVE Atlas Vannføringsserie for målestasjon Kjelstad Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning (versjon nr. INON.01.03) Direktoratet for naturforvaltning, om Skarvan og Roltdalen nasjonalpark Vedlegg til søknaden 1. Oversiktskart. 2. Oversiktskart nedbørfelt (ca. 1:65000). 3. Situasjonskart (1:5000). 4. INON-kart over berørt område. 5. Varighetskurve. 6. Kurver som viser vannføringen på utbyggingsstrekningen før og etter utbyggingen i tørt, vått og middels år. 7. Bilder av berørt område. 8. Kart over Trondheim Energis eiendom i utløpet av overføringstunnelen. 9. Kart over eksisterende linje, Trondheim Energi tegning nr ED-B Brev fra Sametinget 11. Brev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Rapport etter arkeologisk befaring om kulturminner 12. Brev fra Selbu Energiverk som tillater installasjoner innenfor sitt konsesjonsområde 13. Avtale med grunneier Kjeldstad Skog AS 14. Rapport om virkninger på biologisk mangfold Side114

115 Side115 Vedlegg 1: Oversiktskart

116 Side116 Vedlegg 2: Oversiktskart nedbørfelt

117 Side117 Vedlegg 3: Situasjonskart

118 Vedlegg 4: INON-kart over berørt område Tiltaksområdet Målestokk: 1 : 5000 Rørgate Dam Kraftstasjon Side118

119 Vedlegg 6: Vannføring i tørt, vått og middels år Side119

120 m3/s m3/s Vedlegg 6: Vannføring i tørt, vått og middels år Vannføring før og etter utbyggingen i et tørt år 12 Tørt år (1930) Før regulering Etter regulering Vannføring før og etter utbyggingen i et vått år 12 Vått år (1989) Før regulering Etter regulering Side120

121 m3/s Vedlegg 6: Vannføring i tørt, vått og middels år Vannføring før og etter utbyggingen i et middels år 12 Middels år (2005) Før regulering Etter regulering Side121

122 Vedlegg 7: Bilder av berørt område Bilde 1: Utløpet av overføringstunnelen fra Krossåa. Bilde 2: Del av Sternesbekken nedenfor området hvor vegen krysser bekken. Side122

123 Vedlegg 7: Bilder av berørt område Bilde 3: Terskel og nedre del av tjernet. Bilde 4: Tjernet sett oppstrøms. Side123

124 Vedlegg 7: Bilder av berørt område Bilde 5: Nedre del av Sternesbekken. Side124

125 Vedlegg 8: Kart over Trondheim Energis eiendom i utløpet av overføringstunnelen Side125

126 Vedlegg 9: Kart over eksisterende linje ROTLA NEA 250 m Side126

127 Vedlegg 10: Brev fra Sametinget Side127

128 Vedlegg 11: Brev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Side128

129 Vedlegg 12 Brev fra Selbu Energiverk om linjetilknytning Side129

130 Vedlegg 13 Avtale med grunneier Kjeldstad Skog AS Side130

131 Vedlegg 13 Avtale med grunneier Kjeldstad Skog AS Side131

132 Vedlegg 14 Rapport om Virkninger på biologisk mangfold Side132

161 Selbu kommune Arkivkode: 1664/103/005 Arkivsaksnr: 2014/880-2 Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 73/ Det faste utvalg for plansaker 103/005 - Fradeling av tilleggsareal til fritidsbolig Vedlegg: 103/005 søknad om deling og rekvisisjon av oppmålingsforretning Kart over Nilstrøa - dagens situasjon Kart over Nilstrøa - totalt areal med tilleggsareal Rådmannens innstilling til hovedutvalget: Hovedutvalget godkjenner fradeling av tilleggsareal og omdisponering til fritidsformål, slik at totalt areal for gnr 103/9 blir på 3 dekar. Godkjenningen forutsetter at planutvalget dispenserer fra bestemmelsene i kommuneplanen om arealets størrelse. Delingen vil ikke gi negative konsekvenser for landbruket. Vedtaket er fattet i medhold av jordloven 1, 9 og 12. Rådmannens innstilling til planutvalget: Planutvalget dispenserer fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel og godkjenner fradeling, slik at total tomtestørrelse blir på 3 dekar. Vedtaket er fattet i medhold av planog bygningsloven 19-2 og 20-1 bokstav m. Side161

162 Saksopplysninger: Ole Magnar Rønsberg, eier av landbrukseiendommen Trøen Østre gnr 103/5 m. fl, søker om fradeling av tilleggsareal til fritidsbolig på Nilstrøa gnr 103/9. Det søkes om tilleggsareal slik at total størrelse på tomt blir på 3,2 dekar. Delingen betinger derfor at det dispenseres fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel med tanke på tomtens størrelse. Arealet som søkes fradelt benyttes i dag av eier av Nilstrøa som fritidstomt. Arealet er sonert i LNF- 2 med tillatelse til spredt boligbygging, og er ikke benyttet til landbruksdrift. Klassifiseringen i hht Skog og landskap er fulldyrka jord, mens den faktiske tilstanden på arealet i beste fall er innmarksbeite. Dette er nå rettet i markslagskartet slik at ny klassifisering vil fremkomme i oktober. Arealet benyttes ikke i aktiv jordbruksdrift i dag. Lovverk: Jordlov: Vilkår for å kunne omdisponere dyrkajord følger av jordlova 9 annet ledd, som lyder: Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn tilgodkjende planar etter planog bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Vilkår for å gi delingssamtykke følger av jordlova 12 annet ledd, som lyder: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drift- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter planog bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. En kan gi samtykke dersom ett av de to vilkårene er oppfylt, men en har likevel ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet kan. Bestemmelsen nevner en del hensyn som skal tillegges vekt: * Samfunnsinteresser av stor vekt * Omsynet til den avkastning eigedomen kan gi Oppramsingen er ikke uttømmende, jfr uttrykket mellom anna. Plan- og bygningslov: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Side162

163 Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a c) fasadeendring d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig h) oppføring av innhegning mot veg i) plassering av skilt- og reklameinnretninger j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg k) vesentlig terrenginngrep l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Vurdering: Arealet er ikke av kvalitet fulldyrka eller overflatedyrka jord. I verste fall er konsekvensen et tap på 1,5 dekar beite. Et beite som ikke er hensiktsmessig å benytte i forhold til den totale teigens størrelse. Dette er dermed vurdert til å ha svært liten betydning slik potensialet er i dag. Når det gjelder forholdet til dispensasjon og tomtens størrelse, legges det vekt på at eiendommen de siste år har tatt i bruk arealet som sitt eget. Dette selvfølgelig i overenskomst med eier. Arealet er ikke høgproduktivt og lett utnyttbart slik tilstanden er i dag. En kan ikke se at delingen medfører større ulemper enn fordeler, og det anbefales derfor at dispensasjon kan gis. Dette selv om tomtens totalstørrelse vil bli 3 dekar. Side163

164 Si I) Søknad om tiltak; oppretting eller endring Journalforing/stempel: av matrikkelenhet (deling). Pb1 20-1m liii II) Krav om matrikulering av enhet(er) som ikke krever behandling etter Pb1 20-1m, eller oppmålingsforretning etter Ml 33. NII 5, siste ledd og matrikkelforskr III) Rekvisisjon av oppmålingsforretning Nlatrikkello en 33 Eiendom Gnr. Bnr Festenr. Seksjonsnr....?? Bruksnavn/adresse: Søknad om tiltak (deling) etter, Pb og matrikulering etter Ml 5. Sakstype, pb1 20-1, oppretting av fl Ny grunneiendom Ny anleggseiendom Nytt jordsameie O Ny festegrunn over 10 år Arealoverforing Deling i hht. O Reguleringsplan fl Bebyggelsesplan (eldre lovverk) Privat forslag D Annet- Soknad om dispensasjon jf. pb1 19-1: fl Plan- og bygningslov Kommuneplan Reguleringsplan 111 Bebyggelsesplan (eldre lovverk) II) Krav om matrikulering av enheter som ikke krever behandling etter Pbl 20-1m, eller oppmålingsforretning etter Ml 33. fl Sammenslåing (matrikkelforskr. 43) Føring av referanse til eksisterende grense, (matrikkelforskr. 44) O Føring av samlet fast eiendom (matrikkelforskr. 45 (2)) Registrering av (ekisterende)uregistrert jordsameie (matrikkelforskr. 32,ML 34, 6(særlige grunnerer) E Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (matrikkelforskr. 31 ML 34, 6(særlige grunnerer) O Annet (angi hjemmel): III) Rekvisisjon av oppmålingsforretning, Ml 33. Oppmålingsforretning for matrikkelenhet(er) i henhold til tillatelse (delingsvedtak) etter Pb120-1m: fl Grunneiendom fl Anleggseiendom O Jordsameie fl Festegrunn Arealoverforing Må besvares: A) trr Onskes gjennomfort uten 13) D Onsker a utsette oppmåling C) E Onsker etter særlige ugrunnet opphold. og matrikulering til mnd angitt grunner å gjennomfore (Kommunens frist er 16 uker etter nedenfor (Kan etter rekvirentens matrikulering, men utsette pb1-vedtak, 20-Im + event vinter- onske utsettes i inntil 3 år. Etter 3 år fullforing av oppmålingsforskrift. matrikkel forskriften 18.3) faller tillatelsen etter pb1 20-Im forretningen. Foretrukket mnd el dato for bort.) (matrikkelforskriften 25). forretningen: Foretrukket mnd el dato for Kommunen fastsetter frist for forretningen: fullforing. ikke lenger enn 2 ar. For alt C): angivelse av særlige grunner (eyentuelt i eget Vedleg): Oppmålingsforretning for matrikkelenhet(er) som ikke krever tillatelse (delingsvedtak) etter PbI20-1 m: Klarlegging av eksisterende grenser (eventuelt grensepåvisning) (matrikkelforskr. 36) Grensejustering (matrikkelforskr. 34) fl Uteareal til eierseksjon (jf. eierseksjonsloven 7. matrikkelforskr. 35) Registrering av (ekisterende) uregistrert jordsameie (matrikkelforskr. 32) (se også felt II) Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (matrikkelforskr. 31) (se også felt II) D Annet (angi hjemmel): Side164

165 Parsell nr. Are l ca. m2 Arealtype for deling Eventuelt journal nr. Eventuelt navn og adresse pa kjøper/fester i 7, 15oo LAi-,VgtzuK J05-ri-J1-e-kiE:&5&--)1.-tit,-,51.5^)v,krZ `-0Y3R"gr-,--(Ir Parsellen(e) skal benyttes til Gnr./Bnr./Fnr./Snr. D Sevsengrusene"Xeggsarea ltdib kl htill t til ( o 3/ 61 D Bolighus o Offentlig virksomhet o Offentlig friluftsområde X FritidshusO Landbruk/FiskeO Offentlig veg O Industri/Bereverk D Naturvern111 Kornrnunikasjonsareal/tekn. anlegg 13 Varehandel/bank/forsikring/hotell/restaurant Adkomst Pbl 66.1 Vegloven O Riks-/fylkesveg13 Kommunal veg0 Privat veg D Ny avkjørsel fra offentlig veg O Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel O Avkjorselstillatelse gitt (vedlegges)o Soknad om avkjorseltillatelse vedleeges13 Adkomst sikret ifølge vedlagte dokument Pbl 65 O Offentlig vannverko Privat fellesvannverk. Tilknytningstillatelse vedlegges O Annet: Avlop Pbl 66.2 El Offentlig avlopsanleggo Privat enkeltanlegg D Privat fellesanlegg Beskriv: D Utslippstillatelse gitt (vedlegees)13 Sokn. om utslippstillatelse vedlegges111 Avlop sikret ifolge vedlagte dokument Vannforsyning Nr. fra - til Ikke relevant Partsliste/naboliste (alternativt nyttes s. 4 eller kvitteringsskjema for rekommandert sendine) W.- Kart og situasjonsplaner D Avtale om veg/adkomst, inkl. kart El Private servitutter D Uttalelser/samtykke fra andre offentlige myndigheter N Skjema for krav om sammenslåing E Andre avtaler, dokumentasjon 13 Andre vedlegg N Bekreftelse på/erklæring om at det er ordnet opp i / ikke foreligger heftelser, urådigheter eller andre restriksjoner som er til hinder for matrikulering Side2 av4 zr D Side165

166 Andre opplysninger (lbr eksempel rettighetsbavere av betydnme) Hjemmelshaver(e) Navn: k-æ t-) "krz R(T,SJ1-13 Tlf: Adresse Postnr o Sted: F",J)J [?.e= t'a Underskrift E-post Ste /k-c-lin5co?co 02Dato;... UnderskW 7", Hjemmelshaver(e) Navn: TIE Postnr: Sted: E-post. nderskrift Sted: Dato: Underskrift: Fakturaadresse: (Dersom dette er en annen enn hjemmelshaver): Navn: JO )-TC- 30kt5 MwSt4\-5 i12_?e---c--tc- Sted: r4k 1. /14tH Tlf: 671Oti E-post: s ET Eventuelt utfyllende merknader: LL-4- kk3 ( ti r oc_t_ Side 3 av 4 Side166

167 Navn: Adresse: Navn Adresse: Eiendom (gur., bnr., far., snr): Partsstilling: Eiendom (gnr., bnr., fnr., snr): Partsstilling: Sted: Dato: Underskrift: Sted: Dato: Underskrift: Navn: Adresse Na n: Adresse: Eiendom (gnr., bnr., for, snr): Partsstilling: Eiendom (gnr., bnr, fnr, snr): Partsstmlumg- Sted: Dato: Underskrift: Sted: Dato: Underskrift: Navn: Adresse: Navn: Adresse: Eiendom (grir_. bor., fnr.. snr): Partsstilling: Eiendom (gnr., bar., fnr., snr) Partsstilling: Sted: Dato. Underskrift: Sted: Dato: Underskrift: Navn: Adresse: Navn: Adresse: Eiendom (gnr., bnr., fnr., sni ): Partsstilling: Eiendom (gnr., bnr., fnr., snr): Partsstilling: Sted: Dato: Underskrift: Sted: Dato: Underskrift: Navn: Adresse: Navn: Adresse: Eiendom (gnr., bnr,, fnr., snr): Partssblimg: Eiendom (gnr., ber., fnr., snr)- Partsstiffing: Sted: Dato: Underskrift: Sted- Dato: Underskrift: Side 4 av 4 Side167

168 Vedlegg 1 103/9 Nilstrøa dagens situasjon Areal ca 1.1 da MAL Breddegrad N LengOegrad ' Omkrets- Areal m fl? Side168

169 Vedlegg 2 Totalt areal med tilleggsareal 103/9 Areal ca 3.2 da, dvs tilleggsareal ca 2 da Side169

170 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 74/ Tertialrapport HUSU Vedlegg: Tertialrapport Selbu Kommune Rådmannens innstilling Selbu Kommunes tertialrapport pr tas til etterretning Side170

171 Saksopplysninger Rådmannen skal avlegge skriftlige rapporter til kommunestyret. Dette skal skje i form av to rapporter og en samlet rapportering ved årets slutt. For 2014 vil dette si en halvårsrapport pr samt en tertialrapport pr samt årsmelding Rapporten skal omfatte en status for kommunens drift, investeringer og andre tiltak, en økonomisk vurdering for perioden og utsiktene for resten av året. Rådmannens rapporter behandles i formannskapet og kommunestyret. Hovedutvalgene behandler rapporten for egen sektor før formannskapets behandling. Vurdering I foreliggende rapport er det lagt opp til rapportering på tre-sifret ansvarsnivå. Siktemålet er å tydeliggjøre enhetsledernes budsjettansvar. I hver ansvarsrapport er også ansvarlig enhetsleder angitt. Tertialrapporten ferdigstilles i slutten av uke 38 og ettersendes HUSU. Side171

172 Selbu kommune Tertialrapport pr SELBU KOMMUNE 2014 Side172

173 Selbu Kommune Tertialrapport Innholdsfortegnelse 1 Samlet oversikt Drift Investeringer Personal... 4 Sammenlignet sykefraværsprosent 1., 2. og 3. tertial 2012 og 2013 og 1. og 2. tertial Sentral Økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Utbytte fra aksjeselskaper Tilleggsbevilgninger Innlån, leasing, aksjer/andeler og plassering av likvide midler Gjeldsportefølje Plassering av likvide midler Aksjer og andeler Prognose Sentral økonomi Innkjøp... 6 Sentraladministrasjonen Regnskap pr Rådmannens vurdering Ansvarsområdene enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Oppvekst Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene enhetsledernes vurdering Arkivsak: 2014/ Side 2 Side173

174 Selbu Kommune Tertialrapport Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Helse og sosial Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene - enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Samfunnsutvikling Sektorsjefens vurdering Regnskap pr Ansvarsområdene - enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Investeringsregnskapet Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Regnskapsrapport investeringer pr Arkivsak: 2014/ Side 3 Side174

175 Selbu Kommune Tertialrapport Samlet oversikt I henhold til oppsatt plan skal tertialrapporten pr behandles i formannskapet 07. oktober og i kommunestyret 20. oktober. Regnskapet pr er avsluttet Dette betyr at det kan være fakturaer som gjelder 2 tertial som ennå ikke er bokført. 1.1 Drift Driftsregnskapet pr viser totalt et merforbruk på kr i forhold til periodisert revidert budsjett for Sentraladministrasjonen og sektorene. tall i 1000-kr negativt tall er MERFORBRUK/Mindreinntekt DRIFTSOVERSIKT PR Regnskap Budsjett Avvik 2014 VA Totalt 2014 Sentraladministrasjonen Oppvekst Helse og sosial Samfunnsutvikling ekskl VA Alle sektorer Medberegnet VA viser Driftsregnskapet pr et mindreforbruk på kr Et evt mindreforbruk eller merforbruk på disse områdene vil måtte avsettes/dekkes av bundne driftsfond for områdene. Detaljerte forklaringer ligger i rapporten for hvert ansvarsområde. 1.2 Investeringer Pr er det totalt utgiftsført kr på ulike objekter i investeringsregnskapet. Avdrag og utlån av startlån er utgiftsført med til sammen kr Status for hvert enkelt objekt finnes i kapittel 6 i rapporten. 1.3 Personal Sykefravær Selbu kommune per 2. tertial 2014 Sammenlignet sykefraværsprosent 1., 2. og 3. tertial 2012 og 2013 og 1. og 2. tertial 2014 Sektor/seksjon 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 Sentraladministrasjonen 4,5 1,5 6,7 3,3 0,2 3,9 7,3 6,3 Oppvekst 9,4 7,7 8,8 10,5 14,3 8,9 9,1 6,5 Helse- og sosial 11,2 7,4 9,5 15,2 13,3 9,2 9,1 6,9 Samfunnsutvikling 9,1 9,1 7,9 9,2 9,5 10,5 8,9 12,0 Total % 9,8 7,5 8,9 11,8 12,5 9,0 8,9 7,7 Mer detaljerte rapporter legges fram for arbeidsmiljøutvalget. Arkivsak: 2014/ Side 4 Side175

176 Selbu Kommune Tertialrapport Sentral Økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue For 2014 er det budsjettert med skatt på inntekt og formue på kr 79,27 mill. Pr er skatteinngangen på kr 51,79 mill. Dette er kr 1,45 mill over periodisert budsjett Eiendomsskatt Det er budsjettert med kr 10,5 mill i eiendomsskatt for Regnskapet viser en inntekt på 10,1 mill Rammetilskudd Det er budsjettert med rammetilskudd på kr 127,5 mill (inkl. skjønnsmidler) og inntektsutjevnende tilskudd på kr 19,0 mill i Pr ser tallene ut som følger: tall i mill-kr Pr B-2014 Rammetilskudd/Skjønnstilskudd 89,36 127,5 Inntektsutjevnende tilskudd 6,65 19,0 Sum 96,01 146, Utbytte fra aksjeselskaper Det er budsjettert med kr 11,7 mill i utbytte fra aksjeselskaper i Det er pr mottatt utbytte på kr 10,97 mill Tilleggsbevilgninger Under tjenesten Tilleggsbevilgninger er det avsatt kr 4,5 mill til lønnsøkninger og kr til generelle tilleggsbevilgninger. Pr er helårsvirkningen av lokalt oppgjør fra 2013 på kr 0,46 mill belastet avsetningen til lønnsøkninger. Til sammen kr er belastet konto for generelle tilleggsbevilgninger. Arkivsak: 2014/ Side 5 Side176

177 Selbu Kommune Tertialrapport Innlån, leasing, aksjer/andeler og plassering av likvide midler Gjeldsportefølje Kommunens totale lånegjeld utgjorde pr kr 284,4 mill. Det er ikke tatt opp lån pr i Det er ikke tatt opp startlån pr Det er gjennomført en re-finansiering av kommunens lånemasse med sikte på å redusere kostnadene til avdrag med ca kr 3,0 mill på årsbasis Plassering av likvide midler Ved utgangen av 2.tertial 2014 er alle likvide midler, med unntak av kassabeholdning, plassert i Selbu Sparebank. Plasseringen er i henhold til finansreglementet. Selbu kommune har et ansvarlig lån til Selbu Energiverk AS på kr 15,5 mill Aksjer og andeler Selbu kommune har pr ikke solgt eller kjøpt aksjer i Prognose Sentral økonomi De sentrale inntekts- og utgiftspostene er beheftet med stor usikkerhet. Pr vurderes disse inntektene og utgiftene samlet sett å ligge på budsjettert nivå med unntak av budsjettert avsetning til disposisjonsfond. Ut fra de anslag som i dag er kjent antas det at det ikke vil komme en økning av pensjonsutgiftene som følge av sluttavregning fra KLP/SPK. Skatteinngangen ser så langt gunstig ut, men det må påregnes en vesentlig reduksjon i tilskudd til inntektsutjevning som følge av den økte skatteinntekten. Videre får vi en viss effekt av re-finansieringen også i 2014, samtidig som rentenivået er gått noe ned som følge av den generelle renteutviklingen og fordi bindingstiden for enkelte lån med bundet rente er gått ut. De positive effektene oppveies i noe grad av at renteinntekter er budsjettert for høyt sett i forhold til at disposisjonsfondet er redusert kraftig som følge av regnskapsresultatet i I tillegg er konsesjonskraftsinntekter og utbytte fra aksjeselskaper justert ned med ca kr 1,7 mill. 1.7 Innkjøp Selbu Kommune fratrådte samarbeidet gjennom fylkesanbudet (innkjøpsavtalene i Sør-Trøndelag fylkeskommune) Kommunen deltar aktivt i innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen. Det jobbes i dag med flere anbud gjennom Værnesregionen, av de største kan nevnes juridiske tjenester, kjøp av elektrisk kraft samt leasing/kjøp av biler og bedriftshelsetjeneste. En anbudsprosess er tidkrevende, behov må kartlegges og lovverket er meget omfattende. Gjennom samarbeidet drar alle kommunene stor nytte av hverandres kompetanse, styrke og erfaring på området. Felles strategi for anskaffelser og etiske retningslinjer for Værnesregionen ble vedtatt i Regionrådet og skal behandles i alle kommuner iløpet av høsten. Saken behandles i Selbu i FSK samt Fagrådet for Innkjøp i Værnesregionen har bedt deltagende kommuner om å få innmeldt behov for anbudskonkurranser i 2015 innen november Arkivsak: 2014/ Side 6 Side177

178 Selbu Kommune Tertialrapport Sentraladministrasjonen 1.8 Regnskap pr RÅDMANN Alle tall i kr negativt tall er MERFORBRUK/Mindreinntekt Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat POLITISKE ORGAN OG TILTAK Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON ØKONOMI 130 SERVICETORGET Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON LØNN OG PERSONAL Utgifter Inntekter Resultat TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Utgifter Inntekter Resultat FRIVILLIGSENTRALEN Utgifter Inntekter Resultat T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 7 Side178

179 Selbu Kommune Tertialrapport Rådmannens vurdering Regnskapet som helhet har et mindreforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak mindreforbruk på lønn/tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjøring. Det er ikke satt inn vikarer ved sykefravær, lavere utbetaling av møtegodtgjørelser og tapt arbeidsfortjeneste samt vakanse i stilling Ansvarsområdene enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 100 RÅDMANN Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Karsten Reitan Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Underforbruk pga mindre fakturert kjøp av tjenester enn budsjett Inntekt skyldes ref sykepenger Tiltak 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Karsten Reitan Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Underforbruk skyldes lavere utbetalt tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelse enn budsjettert. Tiltak 120 SEKSJON ØKONOMI Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Kolbjørn Ballo Arkivsak: 2014/ Side 8 Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Kr i overforbruk og merinntekt skyldes tilbakeført kostnad for utkjøp av leasingavtaler kopimaskin. Øvrig merforbruk er knyttet til økte kostnader på IT-utstyr Tiltak Side179

180 Selbu Kommune Tertialrapport Budsjettansvarlig: Gerd Fuglem 130 SERVICETORGET Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll Tiltak Ingen tiltak 170 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Anita Røset Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering P tjeneste 1200 "Administrasjon og service" er det balanse per Underforbruk skyldes poster på tjeneste 1204 "Fellesutgifter ansatte" og omfatter blant annet: Erkjentlighetsgaver ,-, opplæring kurs ,- konsulenttjenester ,- bedriftshelsetjeneste ,- velferdstiltak ansatte ,- lisenser, avgifter, gebyr ,-, utgiftsdekning ,- Tiltak 171 TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Anita Røset Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk skyldes at refusjon fra Utdanningsforbundet for deler av frikjøp tillitsvalgt ikke har kommet. Tiltak Arkivsak: 2014/ Side 9 Side180

181 Selbu Kommune Tertialrapport FRIVILLIGSENTRALEN Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Karin Galaaen Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll, et evt merforbruk ved årets slutt kan dekkes ved bruk av fond og tidligere tildelte gavemidler/tilskudd. Tiltak Ingen tiltak 1.11 Oppfølging av politiske vedtak Vedtak KST 62/13 Kommunestyret tar rapporten for 2. tertial 2013 til orientering med følgende merknad: 1. Kommunestyret er bekymret over at sykefraværet fortsatt er høyt. Dette må følges nøye. 2. Kommunestyret har merket seg at det er overforbruk i forhold til budsjettet per 31.08, og ber rådmannen sette inn de tiltak som er mulig for å komme i balanse 3. Kommunestyret ber rådmannen vurdere om en kan gå over til rapportering 2 ganger for året i stedet for tertialrapportering. KST87/13 A. Det må så snart som mulig foretas en gjennomgang av verditakst på verker og bruk, samt alle kommunenes fond og deres beregningsgrunnlag. B. Gjennomgang av bilbruk inkl. leasingavtaler. Status Det er i IA-møte planlagt handlingsplan for IA i Selbu kommune. Det ble vedtatt å velge ut enkelte tjenesteledere med høyt sykefravær og jobbe spesielt med disse. Tiltak skal vurderes konkret for hvert utvalgt tjenestested. Evaluering av tiltakene skjer i neste IA-møte som er avtalt til Under oppfølging Følgende rapporteringspraksis er iverksatt i 2014: 1. I tillegg til årsmelding gjennomføres en halvårlig rapportering (august) til kommunestyret etter mal som tidligere tertialrapporter. 2. Det gis en forenklet månedlig rapport til hovedutvalgene og formannskapet etter samme mal som rådmannen bruker i sin interne oppfølging/rapportering.(første rapportering skjer i mars/april.) Anbudskonkurranse Rammeavtale for taksering eiendomsskatt verker og bruk gjennomføres sept oktober 2014 Hovedtakstering skal være ferdig til Igangsatt, Bilbehov pr dato er kartlagt Leasing biler teknisk utgår og for Arkivsak: 2014/ Side 10 Side181

182 Selbu Kommune Tertialrapport hjemmetjeneste Anbudskonkurranse for biler gjennomføres i regi av Værnesregionen oktober-november C. Gjennomgang av leasingavtaler D. Gjennomføre husleieøkning tilpasset standarden på våre utleieboliger. E. Videreføre ansettelsesstopp i F. Det må fremlegges en samlet oversikt over medlemskap/kontingenter som kommunen betaler. G. Salg av flere boliger/tomter, inkl. oppmåling og salg av "branntomta" bak Selbu vgs. J. Kommunestyret er bekymret over at sykefraværet på nytt ser ut til å være økende, og vil påpeke viktigheten av å involvere tillitsvalgte og ansatte i et målrettet arbeid for å redusere sykefraværet. PS21/14 2. Regnskapet for 2013 viser igjen store avvik mellom revidert driftsbudsjett og driftsregnskapet, noe som bekrefter at økonomistyringen ikke er god nok. Budsjettet er det viktigste styringsdokumentet administrasjonen har. Det må derfor tilstrebes større samsvar mellom det reviderte driftsbudsjettet og det endelige driftsregnskapet. Budsjetteringa må bli bedre og mer realistisk, og kontrollene gjennom året må bli hyppigere, slik at det er mulig å foreta endringer i løpet av året. 3. Kommunestyret ber rådmannen tilstrebe større samsvar mellom investeringsbudsjett og hvilke investeringer kommunen har kapasitet til å gjennomføre. Jfr kontrollutvalgets uttalelse til kommunens regnskap. 4. Et sykefravær på 11% i kommunen er urovekkende høyt. Årsakene må utredes og kartlegges og tiltak settes inn, slik at en får redusert sykefraværet vesentlig. En reduksjon til ned mot rundt 7%, eller aller helst enda lavere, vil gi store økonomiske besparelser. 5. Kommunestyret savner fortsatt en bedre oversikt over oppfølging av vedtak som blir gjort i kommunestyre og hovedutvalg. 7. Kommunestyret ber om at det tas initiativ til en temadiskusjon høsten 2014 om våre etiske verdier, i forhold til bevisstgjøring blant politikere, ledere Leasing kopimaskin gjennomgått. Øvrige gjennomgås fortløpende ved utløpsdato. Gjennomføres iht gjeldende lovverk Medlemskap og kontingenter er gjennomgått og mye er sagt opp på hvert enkelt ansvar/sektor. Det er ikke laget en felles oversikt Se KS 62/13 1 De ulike ansvarene rapporterer iht til regnskap til økonomiavdelingen hver mnd. Ifb med rapporteringa «ryddes» det aktivt i budsjettet med tanke på å få et riktig budsjett ift til riktig konto, periodisering, tjeneste og ansvar. Under fortløpende vurdering Se KS 62/13 1 Dette er under arbeide, men en rasjonell løsning er ikke klar ennå. Ikke fastsatt Arkivsak: 2014/ Side 11 Side182

183 Selbu Kommune Tertialrapport og andre ansatte. Rådmann legger fram forslag til et opplegg som vedtas av ADMU. PS 28/14 6. Kommunestyre ber rådmannen forberede en opplæringsøkt for kommunestyret på budsjett og regnskap før budsjettbehandlinga for KS har opplegg i sitt folkevalgtopplæringsprogram. 8. Dersom regnskap 2014 viser at vi fortsatt ikke har en tilfredsstillende økonomistyring, vil kommunestyret vurdere hvilke konsekvenser dette bør få. Dato ikke fastsatt 1.12 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Fortsatt gjennomgang, kontinuerlig kontroll og oppfølging ved månedlig rapportering. Det «ryddes» aktivt i budsjettet med tanke på å få et riktig budsjett ift til riktig konto, periodisering, tjeneste og ansvar. Det er viktig å avdekke avvik tidlig for å kunne sette inn tiltak slik at vedtatte budsjett holdes. Arkivsak: 2014/ Side 12 Side183

184 Selbu Kommune Tertialrapport Sektor Oppvekst 1.13 Regnskap pr Alle tall i kr negativt tall er MERFORBRUK/Mindreinntekt Regnskap pr Revidert budsjett pr Arkivsak: 2014/ Side 13 Avvik Revidert Budsjett SEKTORSJEF OPPVEKST Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT FRITID OG SLT Utgifter Inntekter Resultat SKOLESKYSS Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Resultat DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD Utgifter Inntekter Resultat SELBUSTRAND SKOLE Utgifter Inntekter Resultat BELL SKOLE Utgifter Inntekter Resultat ØVERBYGDA SKOLE Utgifter Inntekter Resultat SELBU UNGDOMSSKOLE Utgifter Inntekter Resultat Side184

185 Selbu Kommune Tertialrapport SELBU FOLKEBIBLIOTEK Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat DRAGSTEN BARNEHAGE Utgifter Inntekter Resultat TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat MEBOND BARNEHAGE Utgifter Inntekter Resultat VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat PP-TJENESTEN SELBU OG TYDAL Utgifter Inntekter Resultat SELBU KULTURSKOLE Utgifter Inntekter Resultat T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 14 Side185

186 Selbu Kommune Tertialrapport Sektorsjefens vurdering Et mindreforbruk på kr pr , viser at det er god økonomisk styring totalt på sektoren. Tjenestelederne viser i sin rapportering at de har god kontroll. Det vil alltid være uforutsette utgifter som kommer i løpet av et driftsår. Dette er spesielt utfordrende for skolene og barnehagene som har et driftsår, som går over to budsjettår. Likevel viser rapporteringen at det er god styring og kontroll Ansvarsområdene enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 200 Sektorsjef Oppvekst Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk skyldes manglende refusjon lønn regionkonsulent Nearegionen, og merforbruk lønn voksenopplæring. Tiltak Refusjonskrav lønnsutgifter regionkonsulent sendes ut i oktober/november Krav etter avtalt fordeling i Nearegionen for perioden Stillingsreduksjon ved voksenopplæringa iverksatt fra KONSULENT FRITID OG SLT Vurdering Positivt regnskap Tiltak Ingen tiltak Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Tove Storhaug Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat SKOLESKYSS Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Arkivsak: 2014/ Side 15 Side186

187 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering God kontroll. Tiltak Ingen tiltak Resultat KONSULENT GRUNNSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Negativt avvik som skyldes manglende tilskudd. Tilskuddsordningen for den kulturelle skolesekken er endret fra og med Tiltak Endring periodisering på 1730 og Ikke utført enda, men må endres på budsjettet for DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruket skyldes at det er større utgifter til kjøp av skoleplasser og spesialpedagogiske tiltak enn budsjettert. Tiltak Merforbruket på tas inn på tjeneste grunnskole. 212 SELBUSTRAND SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Kristin Balstad Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Ett underforbruk skyldes sykmeldinger ved skolen, og at de fleste innkjøp skjer rundt sommerferien. Lønnsutgiftene vil øke fra høsten pga av økt assistent stilling. Tiltak Arkivsak: 2014/ Side 16 Side187

188 Selbu Kommune Tertialrapport BELL SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Geir Håvard Mebust Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Avvik (Underforbruk på 286) skyldes økt ramme knyttet til elever med spesielle behov, samt refusjon fra andre kommuner. Dette er refusjoner vi ikke visste om da budsjettet ble lagt, samt at det refusjonene er større enn det som ble gitt garanti for forrige skoleår. Det er heller ikke leid inn vikar ved sykemeldinger, samt at vikarer har lavere lønn. Brukerbetaling SFO er lavere enn budsjettert. Skyldes færre barn i SFO. Utgjør pr ,- Tiltak Underforbruk er planlagt brukt høsthalvåret 2014 i form av ansettelser fra ØVERBYGDA SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Elin Skrødal Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Vurderer å være godt i rute. Tiltak Ingen spesielle tiltak 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Nils Kjøsnes Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Vi har god kontroll på regnskapet. De forhøyde utgiftene skyldes hovedsaklig vikarutgifter. Disse dekkes inn gjennom refusjoner som gir høyere inntekter enn budsjettert. Tiltak Ingen tiltak nødvendig Arkivsak: 2014/ Side 17 Side188

189 Selbu Kommune Tertialrapport SELBU FOLKEBIBLIOTEK Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Oddbjørg Øiberg Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruket skyldes kontrollert mindreforbruk på bøker pga e-boksamarb. I fylket. Får regn på e-bøker på nov. Det utgis også mer bøker på høsten Tiltak Vurdere bedre periodisering av konto for bokkjøp 270 KONSULENT BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk. God kontroll. Tiltak Mindreforbruket må ses opp mot merforbruket på ansvar DRAGSTEN BARNEHAGE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Vigdis Warmdal Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Dette overskuddet er litt feilvisende. En ansatt fikk stoppet lønnen sin Vedkommende skal ha tilbakebetalt ferietrekket på ca Likeledes skal det utbetales lønn til pedagogisk leder. Dette er det ikke budsjettert med. Vi må også gjøre noen investeringer for å drive forsvarlig. (Vaskekluter, hansker etc) Tiltak Ingen tiltak, men Mindreforbruket vil utlignes over tid Arkivsak: 2014/ Side 18 Side189

190 Selbu Kommune Tertialrapport TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Grete Lund Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Vurdering : Nesten på plussida :), tross en oppstart av året med feilført barnehagekontingent Januar 2014, ført i budsjett 2013 Tiltak Sjekke at posteringa av barnehagekontingent blir korrekt ført i Vi fortsetter et nøkternt budsjett 274 MEBOND BARNEHAGE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Beathe Skogmo Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering 61 mer enn budsjettert på KLP, pensjon og arbeidsgiveravgift, noe b.hg ikke har kontroll på. Pga færre barn har vi fått 45 mindre i brukerbetaling. Mye fravær har ført til at vikarutgifter sett opp mot refusjoner gir en reell vikarbruk på 57. Ekstrahjelp og spesialpedagogisk hjelp skulle vært med på regnskap for 2013, så det er ikke budsjett for de 51 som bl.a kom for utbetaling av ferie som ikke ble tatt ut pga sykmelding. Tiltak Fra 15. august reduserere vi med 130 % ansatte. Vi får også inn for ekstern vurderer 277 VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Cathrine Fuglem Arkivsak: 2014/ Side 19 Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll. "Overskudd" på kr. (Men dette er ikke det reelle overskuddet.) Konto 1011: Det er et positivt avvik på , skyldes redusert bemanning. Konto 1021 og konto 1710 må ses opp mot hverandre: Det er brukt en del vikar konto 1021 pga sykefravær, Konto 1710 refusjoner fra NAV Fører til et "overskudd" på kr. Noe av dette vil reduseres, da vikarutgifter blir belastet i etterkant. Konto 1600: Et negativt avvik på kr. Avviket er egentlig større. Men kontigent for september er inntektsført i august. Dermed er avviket kr høyere enn det som kommer fram i rapporten. Altså totalt et negativt avvik på Brukerbetaling på Side190

191 Selbu Kommune Tertialrapport Størstedelen av dette avviket skyldes at brukerbetaling for januar 2014 på kr er inntektsført i regnskap Det er viktig at dette ikke skjer i 2015 også. Det reelle overskuddet er dermed på Tiltak Konto 1011: Det er lagt inn noe høyere bemanning fra høsten, slik at avviket ikke blir så stort utover året. Dette da det er flere barn i barnehagen i høst. Samt at det er økt behov for spesialpedagogisk hjelp. Det vil bli bedt om en ombudsjettering når vi ser reelle lønnskostnader i høst. Mulig noe av overskuddet på lønn kan dekke inn noe av underskuddet på brukerbetaling. I forhold til vikarbruk og refusjoner fra NAV, vil vikarbruk ved langtidsfravær belastes etterskuddsvis. Derfor er dette "overskuddet" i realiteten noe lavere. 280 PP-TJENESTEN SELBU OG TYDAL Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Ann Kristin Geving Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk. God kontroll. Stillingsreduksjoner gjennomført etter at Tydal kommune gikk inn i felles PPT VR. Vakanse i stillinger pga langtidsfravær som ikke er dekket inn fullt ut med vikar. Tiltak Ingen tiltak 290 SELBU KULTURSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Frode Fredriksen Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Det er enkelte lærere som ikke har fått utbetalt lønn i august, og dette vil bli etterbetalt og regnskapsført senere. Utgiftssiden vil derfor vokse noe, og er noe underrapportert her. Tiltak Ingen Arkivsak: 2014/ Side 20 Side191

192 Selbu Kommune Tertialrapport Oppfølging av politiske vedtak Vedtak PS 14/13 Konsekvenser av å beholde dagens barnehagestruktur Status Investeringene ved barnehagen i Innbygda er gjennomført. Investeringene i Vikvarvet og Øverbygda er ikke påbegynt. Avventer vedtak i forbindelse med hvilken barnehage som skal legges ned. PS 26/13 Rutiner for godkjenning av barnehagene i Selbu kommune PS 29/13 Økonomiplan Budsjett 2014 sektor oppvekst: Leirskoletilbudet «Hvite Busser» tas opp som sak i skolenes FAU i løpet av 1. halvår Deretter legges det fram en sak for hovedutvalget om videre leirskoletilbud. Det arbeides for å få på plass et generelt mekketilbud for ungdom i 2014 innenfor budsjettrammen til sektor oppvekst. Selbu ungdomsskole har en bygningsmasse med stor behov for oppgradering/rehabilitering. Sak om skolebyggets framtid legges fram for hovedutvalget i Her må det beregnes kostnaden ved å investere i nytt skolebygg. Skoleskyss skilles ut som et eget ansvarsområde i budsjettet for neste år. Sikringsskyss skilles ut som egen post hvis mulig. PS 4/14 Rutiner og refusjonssatser for betaling av skoleplasser for fosterhjemsplasserte barn i Sør-Trøndelag PS 5/14 2. hovedopptak barnehageåret 2013/2014 PS 8/14 Revidert spesialpedagogisk veileder for skole Rutinene for godkjenning av barnehagene etter barnehagelovens 10 er vedtatt. Godkjenningsvedtak for barnehagene fattes endelig, når alle barnehagene blir godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern. Saksbehandling i gang. Alle foreldreutvalg har uttalt seg. Settes opp som sak til politisk behandling høsten Det er ikke funnet rom for å etablere et generelt og åpent mekketilbud for ungdom i 2014 innenfor sektorens budsjettrammer. Saken er ikke påbegynt. Utført. Det er ikke mulig med dagens system å skille ut kostnadene knyttet til sikringsskyss. Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Arkivsak: 2014/ Side 21 Side192

193 Selbu Kommune Tertialrapport PS Veileder for spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehagen PS 10/14 Videreføring av tilbudet om Kjør for livet Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den , Formannskapet den og i Kommunestyret den PS 11/14 1. hovedopptak 2014/2015 Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den PS 12/14 Revidert budsjett per Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den PS 15/14 Årsmelding og regnskap 2013 Selbu kommune Tatt til orientering i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Formannskapet med 7 forslagspunkt til endringer, den Vedtatt i Kommunestyret den med 7 endringer. PS 18/14 Endring i purregebyrsatsene Selbu Folkebibliotek PS 21/14 Ny Mebonden barnehage antall avdelinger Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt bygd med 4 avdelinger i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt bygd med 6 avdelinger i Formannskapet den Vedtatt bygd med 6 avdelinger i Kommunestyret den Det legges fram en ny sak til politisk behandling, med innstilling på hvilken enhet som skal legges ned, i løpet av høsten Saken er under arbeid og skal sendes ut på høring til berørte parter i uke 33. PS 24/14 Halvårsrapport pr. 30. juni 2014 PS 25/14 Høring barnehagestruktur i Selbu PS 26/14 Halvårsrapporten ble tatt til etterretning i hovedutvalg oppvekst den Høringsutkastet ble vedtatt sendt ut på åpen høring, med høringsfrist satt til den , i hovedutvalg oppvekst den Hovedutvalg oppvekst vedtok enstemmig i sitt møte den at: «Sjøbakksvingen legges til i Selbu kommune sine egne bestemmelser som gjelder for skyss og sikringsskyss, underpunkt: Regler for skoleskyss for særlig trafikkfarlige Arkivsak: 2014/ Side 22 Side193

194 Selbu Kommune Tertialrapport strekninger som gjelder for elever i trinn ved Bell skole under forutsetning av: 1. Det utarbeides et eget reglement for skoleskyss. Arbeidsutvalget for trafikksikkerhet og ev. ekstern bistand tar en gjennomgang av skoleskyssordninga i Selbu og vurderer trafikksikkerheten på hver enkelt strekning. 2. Et slikt reglement for skoleskyss bør rulleres jevnlig Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Kontinuerlig kontroll og oppfølging ved månedlig rapportering. Det «ryddes» aktivt i budsjettet med tanke på å få et riktig budsjett ift til riktig konto, periodisering, tjeneste og ansvar. Det er viktig å avdekke avvik tidlig for å kunne sette inn tiltak slik at vedtatte budsjett holdes. Arkivsak: 2014/ Side 23 Side194

195 Selbu Kommune Tertialrapport Sektor Helse og sosial 2.1 Regnskap pr Alle tall i kr negativt tall er MERFORBRUK/Mindreinntekt Regnskap pr Justert budsjett pr Avvik Justert budsjett SEKTORADMINISTRASJON HS Utgifter Inntekter Resultat HELSESTASJONSVIRKSOMHET Utgifter Inntekter Resultat LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat MEDISINSK REHABILITERING Utgifter Inntekter Resultat SOSIALTJENESTEN/NAV 322 BARNEVERNTJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Utgifter Inntekter Resultat FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 24 Side195

196 Selbu Kommune Tertialrapport BOTILTAK B Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Utgifter Inntekter Resultat SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Utgifter Inntekter Resultat BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat ETG. SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat KJØKKENAVDELINGEN Utgifter Inntekter Resultat ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat TOTALT Utgifter Inntekter Resultat Sektorsjefens vurdering Sektoren har uforutsette kostnader innen barnevern, merkostnader knyttet til kommunal medfinansiering og botiltak. Som det framgår av tabellen overfor kommer sektorens Arkivsak: 2014/ Side 25 Side196

197 Selbu Kommune Tertialrapport regnskapsresultat ut med et mindreforbruk på kr Det må påpekes at det er et øremerket tilskudd på kr medregnet på inntektssiden. Dersom det korrigeres for dette er et mer realistisk resultat et merforbruk på kr Ansvarsområdene - enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 300 Sektorsjef Helse og sosial Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Karsten Reitan Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering På utgiftssiden er overforbruket knyttet til kommunal medfinansiering (avregningsfaktura for 2013 på 300'). I tillegg til avregningsfakturaen kommer økte kostnader fra og med august basert på tertialjustering fra Helsedirektoratet (Ephorte 2012/1051-9). Frisklivssentralen ligger med en utgift på 71' denne post er av uklar grunn ikke budsjettert. Totalt sett er det 47' overforbruk i forhold til budjsett VR. Videre er øremerket tilskudd på 1080' inkludert i resultatet - dette er midler som skal brukes og vil derfor ikke gi den postitive innvirkning på resultatet som vi ser her. Totalt sett er resultatet per ' sæmre, dvs et overforbruk på 332'. Tiltak Ingen mulighet for å hente inn økte kostnader på kommunal medfinansiering. Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET Vurdering God budsjett kontroll Tiltak Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 312 LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 26 Side197

198 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering Manglede inntekter på legekontoret pr føres i september, ellers god budsjettkontroll Tiltak Ingen Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 314 MEDISINSK REHABILITERING Vurdering God budsjettkontroll Tiltak Ingen Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Budsjettansvarlig: Ingunn Myhre 321 SOSIALTJENESTEN/NAV Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Oversiktlig og grei budsjettsituasjon, kun mindre differanser på enkelte poster. En stillingshjemmel ubesatt etter at ansatt sluttet pr En deltakere startet opp i Kvalifiseringsprogrammet fra sept. Som utløser introduksjonsstønad.. Tiltak Ingen konkrete tiltak nødvendig pr.d.d. Vurdere tilsetting i ledig stilling Budsjettansvarlig: Karsten Reitan 322 BARNEVERNTJENESTEN Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk pga økt behov for plassering av barn utenfor hjemmet Tiltak Det jobbes med langsiktige løsninger for å redusere kostnader 323 AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Budsjettansvarlig: Sissel Nestvold Arkivsak: 2014/ Side 27 Side198

199 Selbu Kommune Tertialrapport Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk pr. dato knyttet til konto 1054 Oppdragsavtale (støttekontakt): lønn utbetales etter innleverte timelister, mange av støttekontaktene samler opp flere måneder. Erfaringsmessig er utgiften til lønn større i desmeber enn i foregående måneder, men vil jevne seg ut jfr. budsjettet. Tiltak oppfølging av støttekontakter mtp. faglig veiledning og praktiske rutiner med timelister. Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 330 FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindre utgifter enn det en har budsjettert med i forhold til leasing av biler og kostnader knyttet til disse (forsikring, drivstoff, vedlikehold). Mer leieinntekter enn det en har budsjettert med. Brukerbetaling for trygghetsalarm dekker ikke utgiftene vi har. Tiltak Ingen Budsjettansvarlig: Kristin Østbyhaug 331 HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Resultatet for ansvar 331 er pr så vidt i pluss. Post for ekstrahjelp (1031) er underbudsjettert pga av at alle vikarer for lovbestemt fri blir postert på denne kontoen. Avtalen om leie av arbeidstøy via Selbutrykk kom ikke i gang som planlagt, og det er derfor stort underforbruk på post Dette vil endre seg når avtalen kommer igang. Det er god budsjett kontroll på andre driftsposter. Tiltak Hovedtiltakene er fortsatt restriktiv innleie ved fravær, og om mulig unngå overtid. Budsjettansvarlig: Sissel Nestvold 333 BOTILTAK B Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Arkivsak: 2014/ Side 28 Side199

200 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering Utgifter Inntekter Resultat Tiltak Budsjettansvarlig: Sissel Nestvold 340 HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Regnskapet for august måned for ansvar 340 er isolert sett i balanse. Merforbruket er hovedsaklig knyttet til månedene februar ( helligdagstillegg for jul og nyttår 2013) og juni/ juli ( helligdagstilleg for påske og mai-dager 2014). I tillegg er det knyttet merforbruk til konto 1025 Ferievikar. Periodisering for helligdagstillegg er lik i hver måned - mens utgiften ligger i februar, juni og juli. Ferievikar er periodisert i utakt med faktisk utbetaling men vil utjevnes i løpet av regnskapsåret. Tiltak Budsjettansvarlig: Sissel Nestvold 341 HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Se kommentar for 340 ang ferievikar og helligdagstillegg. Mindreforbruk ansvar 341 på konto 1011/ 1031 Fast lønn/ ekstrahjelp pga. restriktiv bruk av vikarer ved vakanser, permisjoner og sykefravær. Tiltak Budsjettansvarlig: Marit Hernes 350 SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Regnskap pr Revidert budsjett pr Arkivsak: 2014/ Side 29 Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Side200

201 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering Budsjettkontroll, merinntekt i fht budsjettert (vederlagsberegning) Tiltak Budsjettansvarlig: Marit Hernes 351 BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk tilskrives sykefravær/fravær, overtid (46'), variabel lønn (112'), vask/leie av tøy (18'), med.utstyr/inventar (93'), medikamenter (44') transport (70') og noe ekstrahjelp Tiltak Korttidsavdelingen må tilføres ressurser for å opprettholde daglig drift. Fra tilføres 72% personalressurs fra Hjemmetjenesten 1 Budsjettansvarlig: Marit Hernes ETG. SYKEHJEMMET Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk tilskrives sykefravær/fravær, overtid (81'), variabel lønn (134') inventar og utstyr (14'), vask og leie av tøy (26') Tiltak Budsjettansvarlig: Ingjerd Tuset 353 KJØKKENAVDELINGEN Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Det har vært en markert nedgang i salg av middagsporsjoner. Dette medfører et inntektstap på kr første halvår, og ca kr totalt i år. Matutgiftene reduseres ikke tilsvarende pga. nødvendig innkjøp av spesialmat (dyr i innkjøp, samt ikke mulig å kjøpe i stor kvanta), samt at produksjonskostnaden pr. middag blir lavere jo flere middager en produserer. Kjøkkenavdelingen har vært utsatt for flere uforutsette hendelser, som har ført til økte driftsutgifter Arkivsak: 2014/ Side 30 Side201

202 Selbu Kommune Tertialrapport (både i forbindelse med ekstra innleie, samt kostnader for ulike driftsmidler og materiell): - Fryselagret med matvarer for mellom og kr sluttet å fungere på en lørdag. Forsikring dekket kr av matvaretapet. - Matpakkemaskinen sluttet å fungere. Tiltak Fortsette å vurdere bruken av vikarer nøye. Dette er en balansegang, da det er viktig å leie inn tilstrekkelig med arbeidshjelp for å forebygge sykefravær. Deler av merforbruket må dekkes inn av andre ansvarsområder under tjenesteområdet Helse, aktivitet og service, som har en mindreforbruk. Det skal settes ned en gruppe, som skal se på rutinene i forbindelse med middagssalg ved Eldresentret Budsjettansvarlig: Marit Hernes 354 ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk tilskrives sykefravær/fravær, noe overtid (16'), vask og leie av tøy (16') Tiltak 2.4 Oppfølging av politiske vedtak VEDTAK: K-sak 51/10 Justere helse- og sosialplan for å oppdatere datagrunnlag og sikre at den tar høyde for de utfordringer kommunen har på område. Det er viktig at helse- og sosialplanen svarer på de utfordringer som bl.a. ligger i Samhandlingsreformen. Viser også til Stortingsmelding 29- Morgendagens omsorg i dette arbeidet K-sak 5/11 1) Så snart som mulig etableres det tre nye sykehjemsplasser. En plass ved dagens BRAavdeling og to plasser ved enhet for demente. Ansatte ved enhet for demente må ha sitt vaktrom på egen avdeling. 2) Økning av 3 sykehjemsplasser skjer innenfor dagens bemanning på BRA-enhet og Enhet for demente. 3) De resterende 2 plassene som er skissert i sakens alt. 3, tas i bruk fra 2012, og drifta STATUS: Det vil bli påstartet arbeid på denne planen når planprogram for samfunnsplan er avklart Demensavdelingen har økt fra 6 til 7 plasser i 2011, og BRA-avdelingen har økt fra 14 til 16 plasser i 2011 og Enhet for demente vil øke kapasitet med en ekstra plass. Tjenestetilbudet vil bli gitt innenfor eksisterende ramme. Arbeidet forventes sluttført av SU i løpet av august Arkivsak: 2014/ Side 31 Side202

203 Selbu Kommune Tertialrapport innarbeides i budsjett ) Aktivitetsstua beholdes som i dag 5) En må sikre muligheten for at det fortsatt kan drives med aktivitet blant beboerne. K-sak 29/14 Kommunestyret støtter innstillingen til arbeidsgruppa i plasseringen av ny base til hjemmetjenesten. Innstillingen til arbeidsgruppen tar utgangspunkt i å etablere ny base i eksisterende lokaler. Tilrettelegging og nødvendige utbedringer vil medføre en investeringskostnad. Dette arbeidet er påstartet men ikke ferdigstilt. Oversikt over økte utgifter og skisse over ny base i eksisterende lokaler må foreligge innen i samarbeid med SU. K-sak 33/14 Prosjekt velferdsteknologi 1. Selbu kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen om bruk av velferdsteknologi. 2. Kostnader knyttet til dette prosjektet for år 2014 finansieres innenfor sektor for helse, pleie og omsorg sitt ordinære budsjett. 3. Eventuelle ekstra investeringskostnader inntas i budsjett og økonomiplan for det året kostnadene påløper. K-sak 24/14 Økning av timesats for utleie av terapibasseng på kveldstid Timepris for utleie av terapibasseng på kveldstid økes til kr. 240,-. Timeprisen vil være kr. 240,- uavhengig av hvor mange personer som har gått sammen om å leie bassenget i et tidsrom. Det informeres ytterligere om tilbudet i lokal media. K-sak 39/14 Omsorgsboligutredning - utsatt frist for utredningsarbeid Fristen for å få gjennomført utredningen om omsorgsboliger forlenges fra til Saken tas opp på nytt i siste del av Saken fremmes da først i hovedutvalg helse og sosial. K-sak 71/10 K-styret har vedtatt at området utenfor demensenheten skal ha en sansehage. Planlagt gjort delvis ved bruk av frivillige. K-sak 122/12 pkt 2. Arbeidet med innføring av Multidose må videreføres Aktivitetsstua forsvinner i forbindelse med etablering av ny base jfr. vedtak KS 29/14 HS venter på tegninger og kostnadsberegning fra SU. Det er ikke kommet svar fra SU innen , men det har vært dialog mellom partene. Prosjektet videreføres Iverksatt fra Iverksatt våren 2014 Multidose innført våren 2014 Arkivsak: 2014/ Side 32 Side203

204 Selbu Kommune Tertialrapport K-sak 23/14 Trygghetsalarm betalingssats mobilalarm 1. Selbu kommune innfører ordning med mobilalarm til brukere uten fasttelefon. 2. Kommunestyret fastsetter betalingssats for brukere med mobilalarm til kr. 150,- pr. måned på grunn av økte kostnader. Dette kommer i tillegg til ordinær egenbetaling for trygghetsalarm som er kr. 233,- pr. måned for alle husstander uansett inntekt. For husstander med inntekt under 2G koster tjenesten kr. 180,-. Dette forutsetter at tjenesten skal oppfylle et hjelpebehov som gir krav på tjenesten etter loven(kommunestyrevedtak , sak 83/13). 3. Betalingssatsen gjøres gjeldende fra Iverksatt fra Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det arbeides kontinuerlig med å bedre driften på sektoren med sikte på å oppnå budsjettbalanse i Større reduksjoner som er forventet i 2015 og 2016 vil være krevende og vil ta tid. Det er derfor viktig at også utredning av mer langsiktige tiltak startes opp allerede i Arkivsak: 2014/ Side 33 Side204

205 Selbu Kommune Tertialrapport Sektor Samfunnsutvikling 3.1 Sektorsjefens vurdering Tabellen nedenfor viser et underforbruk på sektoren på kr Dersom det tas hensyn til at underforbruk på VA-områdene må avsettes til fond, er et mer realistisk resultat et overforbruk på kr Overforbruket ligger i hovedsak på områdene Renhold og Plan, bygg og oppmåling. Innenfor Plan, bygg og oppmåling skyldes overforbruket i stor grad feil periodiserte inntekter. Rammen til enhet Bygg og Eiendom utgjør nærmere 70 % av sektorens budsjett og må gjennomgås med sikte på kostnadsreduksjoner både innenfor renholdsområdet og drift av kommunens bygningsmasse. 3.2 Regnskap pr Alle tall i kr - minusfortegn = mindreforbruk/merinntekt Regnskap pr Justert budsjett pr Avvik Justert budsjett SEKTORSJEF SAMFUNNSUTVIKLING Utgifter Inntekter Resultat BRANN OG FEIERVESEN 611 PROSJEKTLEDELSE 620 NÆRING 621 LANDBRUK 622 KULTUR Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Utgifter Arkivsak: 2014/ Side 34 Side205

206 Selbu Kommune Tertialrapport Inntekter Resultat VEIER, PLASSER OG GATER Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON VANN 633 SEKSJON AVLØP 640 BYGG 641 RENHOLD 642 BOLIGFORVALTNING TOTALT Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Ansvarsområdene - enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 600 Sektorsjef Samfunnsutvikling Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Karsten Reitan Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Arkivsak: 2014/ Side 35 Side206

207 Selbu Kommune Tertialrapport Vurdering Budsjettkontroll. Tiltak 610 BRANN OG FEIERVESEN Vurdering Budsjettkontroll. Tiltak Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Karsten Reitan Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat PROSJEKTLEDELSE Vurdering Budsjettkontroll Tiltak Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Karsten Reitan Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat NÆRING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Kim Stokke Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Lønn er overført 50% til kultur pr september. Ikke mottatt RDA- midler, som ble utbetalt i august i 2013 Tiltak Fortsatt overføre fra fondskapital og spisse budsjettering ut i fra nye kontoer. Får det mest korrekt fra 2015 når nytt budsjett er vedtatt. Vurderer eget skyggeregnskap for næringsfondet som gjør kontrollen enklere Arkivsak: 2014/ Side 36 Side207

208 Selbu Kommune Tertialrapport LANDBRUK Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Kim Stokke Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Budsjettkontroll også her. Avviket skyldes at veterinærtilskudd ikke er periodisert riktig og at vi har mottatt annet tilskudd som ikke var budsjettert. Tiltak 622 KULTUR Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Kim Stokke Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Budsjettkontroll her også. Differansen skyldes at UKM ikke er budsjettert. I tillegg er tilskudd til kultur utbetalt tidligere enn budsjettert. Tiltak 630 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Ove Mogård Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Juridisk bistand vedr. vindkraft (123') ikke viderefakturert. Fakturering av saksbehandlingskostnader vindkraft, ikke foretatt. Utgjør ca. 400'. Mangler 200' i tilskudd fra Blilyst vedr. Mulighetsstudie. Noe ompostering av lønnskostnader kommer i neste månedsrapport. Kan gi små resultatvirkninger ift. andre ansvarsområder Tiltak Viderefakturering når begge vertskommuneavtalene er returnert signert Arkivsak: 2014/ Side 37 Side208

209 Selbu Kommune Tertialrapport Budsjettansvarlig: Ove Mogård 631 VEIER, PLASSER OG GATER Regnskap pr Revidert budsjett pr Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindre vintervedlikehold enn budsjettert, omprioritert til ekstra periodisk vedlikehold sommer. Inntekter fra refusjoner ikke fakturert i 2013 er kommet til inntekt på 2014 Tiltak 632 SEKSJON VANN Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Ove Mogård Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindre innkjøp av tjenester enn budsjettert. Inntekter fra tilknytningsavgifter (+220) Må korrigeres/reduseres med ca. 700' pga. feilfakturering ifob. Overgang til nytt VA-system. Kommer til korrigering på neste fakturarunde i høst Tiltak 633 SEKSJON AVLØP Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Ove Mogård Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mangler inng.faktura fra deponering av slam, Høvringen (ca. 1 mill.). Noe mindre vedlikeholdskostnader enn budsjettert Tiltak Arkivsak: 2014/ Side 38 Side209

210 Selbu Kommune Tertialrapport BYGG Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Marius Sørensen Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Underforbruket skyldes mindre kostnader enn budsjettert (533"). Leieinntekter har en mindreinntekt på 287" i forhold til budsjett. Kommunale avgifter er ikke budsjettert riktig, dette vil påvirke årsresultatet i negativ retning. Tiltak Budsjett og regnskap gjennomgås fortløpende. Ny tjensesteleder vil bruke 2014 på å skaffe seg oversikt over områdene 641 RENHOLD Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Marius Sørensen Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Inntekt er refusjon sykepenger. Avviket skyldes merforbruk på lønn. Ansvarsområdet er redusert med 500" i revidert budsjett for 2014, tiltakene er ikke gjennomført. Noen mindre budsjettposter er ikke overført fra 640 i forbindelse med omorganisering Tiltak Budsjett og regnskap gjennomgås fortløpende. Ny tjenesteleder vil bruke 2014 på å skaffe seg oversikt over områdene. Ny renholdsplan viser en mulig besparelse på 1,3 årsverk, dette er ikke mulig å effektuere i BOLIGFORVALTNING Vurdering I samsvar med budsjett Budsjettansvarlig: Regnskap pr Revidert budsjett pr Marius Sørensen Avvik Revidert budsjett 2014 Utgifter Inntekter Resultat Tiltak Budsjett og regnskap gjennomgås fortløpende. Ny tjenesteleder vil bruke 2014 på å skaffe seg oversikt over områdene. Vurderer å overføre reelle utgifter og inntekter for boligforvaltning til dette ansvarsområdet Arkivsak: 2014/ Side 39 Side210

211 Selbu Kommune Tertialrapport Oppfølging av politiske vedtak Oppfølging av politiske vedtak: Vedtak: Sentrumsutviklingsplan Plan for bruk av eiendommen Flatås Vedlikeholdsplan for kommunale bygg Status: Gjennomført Stedsutviklingsanalyse. Anbud på planarbeidet innhentes i September. Huset på eiendommen benyttes til brannøvelse i 2014/15. Plan for bruk av eiendommen framover legges fram innen Benytter web basert opplegg; IK-bygg. Hensyntas i øk.planarbeidet for Nytt sanitærbygg på Vikaengene Montert og tatt i bruk i juli Grunnundersøkelser næringsområde Bønnløken Gjennomføres høsten 2014 Landbruksplan Ferdigstilles høsten 2014 Tiltak i revidert budsjett: SU BE Bemanning Gjennomført i samsvar med budsjett SU BE Drift av idrettsbygg Gjennomføres med redusert hallbestyrerstilling SU BE ENØK kommunal bygningsmasse Rådhuset i 2014, plan for alle kommunale bygg for økonomiplanperioden SU BE Prisøkning i Selbuhallen Gjennomføres fra høsten 2014 SU BE Prisøkning i kantina Gjennomført SU BE Renhold Arbeid med tilpasning av stillinger høsten 2014 SU NK Bemanning Gjennomført SU NK Redusert tjenestekjøp motorferdsel Gjennomført Arkivsak: 2014/ Side 40 Side211

212 Selbu Kommune Tertialrapport SU NK Turistinformasjon SU NK Utleie Næringsbygg SE PS 47/14. Det legges opp til felles befaring for HUSU og SNF til Trøndelag reiseliv og Visit Trondheim i september Utleie av gamle brannstasjon når brannvesenet flytter pr Det arbeides kontinuerlig for å skaffe flere leietakere på Myrstad SU PKL Bemanning Gjennomført Gjennomført SU PKL Bemanning vei, vann, avløp SU PKL Tjenestesalg vindkraftutredninger Gjennomført 3.5 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det største resultatmessige merforbruket ligger på renholdsområdet. En gjennomgang av arbeidsforutsetinger og organisering er allerede igangsatt, men økonomiske resultater av dette arbeidet kan ikke forventes før i På bygningssiden tas det sikte på en grundig kartlegging av bygningsmassen med sikte på avhending, ENØK-tiltak og revurdering av FDV-kostnadene. I tillegg bør avgiftsnivået innenfor tekniske tjenester vurderes. Arkivsak: 2014/ Side 41 Side212

213 Selbu Kommune Tertialrapport Investeringsregnskapet Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 15 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2013 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 61 objekter for ikke fullførte tiltak. Ved budsjettrevisjon i mars 2014 ble følgende investeringstiltak korrigert eller forskjøvet til senere år: Ferdigstillelse tomter, Dragsten Base for hjemmetjenesten Gang- og sykkelvei, Molia Sum Pr er det i løpet av året gitt bevillinger til følgende investeringer: PS 68/ Sanitæranlegg på Vikaengene PS 32/ kommunal egenandel Selbu Flerbrukshall AS Sum Dette gir følgende totale investeringer i 2014 Vedtatte investeringer Overført fra Revidert budsjett Bevilgninger Sum Investeringene er vedtatt finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Statstilskudd Overført fra driftsregnskapet Bruk av ubundne driftsfond Sum Pr er det totalt utgiftsført kr 14,87 mill på ulike objekter i investeringsregnskapet. Avdrag og utlån av startlån er utgiftsført med til sammen kr 2,61 mill. 4.1 Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Objekt 1003 IT-investeringer Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjettramme 2014: Regnsk : 269 Planlagt framdrift: Avsatt til kommunens andel av IT-investeringer i Værnesregionen Status : Objekt 1016 Egenkapitalinnskudd Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjettramme 2014: 862 Regnsk : 867 Planlagt framdrift: Avsatt til kommunens andel av IT-investeringer i Værnesregionen Status : Betalt Arkivsak: 2014/ Side 42 Side213

214 Selbu Kommune Tertialrapport Objekt 2120 Ny Mebond barnehage Ansvarlig: Oppvekst: prosjektstyring Samfunnsutvikling: gjennomføring Regnsk : Budsjettramme 2014: Planlagt framdrift: 2013/2014 Status : Politisk vedtak om 6 avdelinger våren Grunnerverv gjennomført juli 14. Valg av entrepenør er foretatt, prosjektoppstart høsten Objekt 2123 Renovering ungdomsskolen Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift:videre arbeider tas fortløpende innenfor budsjett etter prioritering. Utføres i samarbeid med skolen. Status : Første del ombygging av arbeidsrom lærere er ferdig. Neste arbeider er under planlegging Objekt 3002 Omsorgsboliger/eldresenter Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 232 Regnsk : 244 Planlagt framdrift: Status: Oppussing av kjøkkenet foretatt vinteren 2013/14. Kjøkken ferdig, byggeregnskap ikke avlagt. Objekt byggetrinn omsorgsboliger Ansvarlig: Helse og sosial (for romprogr.) Budsjettramme 2014: 514 Regnsk : 37 Planlagt framdrift: Omsorgsboligutredning Status : utsatt til etterjulsvinteren Objekt 4001 Grunnvannsanlegg Flora Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 86 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status : Avsluttes i Objekt 4058 Utvidelse Selbustrand kirkegård Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 4 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse Status : Arbeidene i gang. Objekt 4077 Høydebasseng Espet - Mogrenda Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 49 Regnsk : 26 Planlagt framdrift:. Status : Ferdig, byggeregnskap ikke avlagt Objekt 4089 Planlegging Innbygda renseanlegg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 182 Regnsk : 2 Planlagt framdrift: 2014 Status : Nytt anlegg er i utgangspunktet planlagt plassert i steinbruddet ved Garbergselva. Objekt 4095 Ferdigstille tomter kommunale boligfelt Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 46 Regnsk : 39 Planlagt framdrift: Status : Ferdig, byggeregnskap ikke avlagt Objekt 4096 Infrastruktur Mebond Tømra Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 846 Regnsk : 0 Arkivsak: 2014/ Side 43 Side214

215 Selbu Kommune Tertialrapport Planlagt framdrift: Status : Arbeidet tas inn i utarbeidelse av områdereguleringsplan for areal avsatt til boligformål Tømra- Innbygda. Objekt 4097 Flisfyrt fjernvarmeanlegg Bellområdet Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 158 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status : Det utarbeides avtale om varmeleveranse til SVGS i løpet av 2. halvår 2014 Objekt 4101 Selbuhallen nytt tak Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 158 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: I løpet av Status: Alle arbeidene er ferdige, byggeregnskap ikke avlagt. Objekt 4102 Selbuhallen-varmtvannsberedere Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: I løpet av Status: Nytt tilbud innkommet fra rørlegger, venter på tilbud fra elektriker. Beregnes å igangsettes i høst. Objekt 4104 kommunale veger - asfaltering Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 821 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse Status: Anbudsrunde gjennomført, entreprenør antatt. Objekt 4111 Ombygging vaskeri Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 0 Regnsk : 189 Planlagt framdrift: Status: Noen småarbeider gjenstår utvendig, samt opprusting av gang. Objekt 4114 Mottakssilo for kalk, Dragsjø vannbehandlingsanlegg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 221 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status: Ferdig, byggeregnskap ikke avlagt Objekt 4116 Overvik renseanlegg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Prosjektering starter etter Status: Ikke igangsatt, men aktuelle løsninger vurdert. ferien.fremdrift sees i sammenheng med obj4154 Objekt 4117 Renseanlegg Innbygda Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Revidert vurdering av løsning, høst 2014 Status: Ved gjennomgang av dimensjoneringsgrunnlag og skisser for renseprosess fremkommer en stipulert kostnad betydelig over avsatt beløp. Se for øvrig objekt Adm ønsker å gjøre en revidert vurdering på størrelse/kapasitet/renseteknologi som bør velges for nytt renseanlegg i Innbygda. Dette har bakgrunn i redusert påslipp fra Tine, samt at ny renseteknologi gjør at vi kan ha mulighet til Arkivsak: 2014/ Side 44 Side215

216 Selbu Kommune Tertialrapport å få tilfredsstillende anlegg til en langt lavere investeringskostnad enn tidligere antatt. Objekt 4143 Vedlikehold gulv/oppvarming, Selbu kirke Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 242 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse aug Status: Tilnærmet ferdig, kun mindre arbeider gjenstår. Objekt 4141 Digitalisering av bygdebøker Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 30 Regnsk : 35 Planlagt framdrift: Bygdebøkene ble ferdig digitalisert i desember Oppdateringen er et omstendelig arbeid og vil koste mye mer enn de midler som skaffes tilveie gjennom salg av boklageret. Det er pr i dag ikke kapasitet hverken hos private eller det offentlige til å Status:. Det er ikke inngått avtale med DIS Nea. Det er ikke gitt tilbakemelding fra DIS Nea etter deres årsmøte i februar. Gjenværende lager av bygdebøker legges ut for salg for å bidra til finansiering av digitaliseringsprosjektet. Det er foreløpig solgt 145 sett av bøkene til redusert pris. gjennomføre arbeidet. Objekt 4144 Oppfølging av vernerunder Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 733 Regnsk : 46 Planlagt framdrift: Høsten 2014 Status: Gjennomføres med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra vernerunder på sektorene. Objekt 4147 Fysisk sperring gangvei Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 150 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2014 Status: Under utredning. Objekt 4145 Ventilasjonssystem sykehjem Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 173 Regnsk : 45 Planlagt framdrift: Høsten 2014 Status: Ferdig og satt i drift, noen mindre bygningsmessige arbeider gjenstår. Objekt 2124 Mebond barnehage, adkomst Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2014/2015 Status:.Se objekt 2120 Grunnerverv gjennomført juli 14. Entrepenør valgt. Objekt 4103 Omsorgsboliger Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 10 Planlagt framdrift: 2013/2014 Status:. Se objekt 3011 Objekt 4125 Høydebasseng Mebonden Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Videre prosjektering starter Status: Diverse grunnlagsdata innhentet. etter ferien. Objekt 4133 Utbedring av kurve FV. 967 Flønes Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Arkivsak: 2014/ Side 45 Side216

217 Selbu Kommune Tertialrapport Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2014 Status:Ferdig,E-veg. StatensVegvesen innehar prosjektledelsen. Objekt 3005 Med.rehab ny garderobe Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status: Under planlegging Objekt 4023 Dragsten boligfelt II Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 26 Planlagt framdrift: 2015 Status: Objekt 4024 Kvelloringen - omlegging Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 0 Regnsk : 2 Planlagt framdrift: Status: Objekt 4120 Oppgradering kommunale bygg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 339 Planlagt framdrift: Ferdig høsten Status: Arbeider med ventilasjon er snart ferdig, videre arbeider med skifting av vinduer går ut i doffin denne uken. Objekt 4124 Videreføring sanering kloakk Nesta - Hårstadbakkene Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: høsten 2014 Status: Objekt 4153 Sanering avløp Uglemsmoen Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 800 Regnsk : 726 Planlagt framdrift: Status: Utført, men noen regnskapsmessige fordelinger med Mesta og Vegvesenet, samt byggeregnskap gjenstår. Objekt 4154 Nytt renseanlegg Tømra Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Prosjektering starter etter Status: Aktuell løsning og kostnadsoverslag innhentet. ferien. Fremdrift sees i sammenheng med objekt Objekt 4156 Opprydding av landbruksdelen på Andelssagbruket Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 127 Regnsk : 146 Planlagt framdrift: Status: Ferdig Objekt 4157 Infrastruktur Øystrand - Garberg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 53 Planlagt framdrift: Objekt 4158 Gang- og sykkelvei Molia Status: Innhenting av anbud på reguleringsarbeid, september 2014 Arkivsak: 2014/ Side 46 Side217

218 Selbu Kommune Tertialrapport Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 500 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2015 Status: Objekt 4159 Base Hjemmetjeneste Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 53 Planlagt framdrift: Status: En liten jobb ferdig, resten under planlegging. Objekt 4160 Infrastruktur vann og avløp Botnlia Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 557 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse september Status: Arbeidene i gang Objekt 4161 Sanitæranlegg på Vikaengene Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 300 Regnsk : 260 Planlagt framdrift: Status: Ferdigstilt innenfor budsjettramme Objekt 9571 Selbu Flerbrukshall AS Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status: Budsjettbeløpet representerer 10% av kostnadsoverslag på tippemiddelgodkjent idrettsanlegg, i henhold til kommunedelplan for idrett, anlegg og fysisk aktivitet. Objekt 9910 Brann- og ambulansestasjon Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 1665 Planlagt framdrift: Overtakelse av bygget pr 1. september 2014 Status: Uoverensstemmelse mellom kommunen som byggherre og totalentrepenør om enkelte forhold ved utførelsen har ført til forsinket overtakelse. Arkivsak: 2014/ Side 47 Side218

219 Selbu Kommune Tertialrapport Regnskapsrapport investeringer pr Rapporten viser utgifter for de enkelte tiltak. Arkivsak: 2014/ Side 48 Side219

Vise mer