Min favorittlærer 20 Fotoreportasjen 28 Frisonen 35 Aktuelt SEPTEMBER 2011 Hovedsaken FÅR IKKE UTDANNING

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Hun var magisk Fotoreportasjen 28 Barnehagebarn på kokkekurs Frisonen 35 Fascinert av fugler Aktuelt 26 Flere søker norske skoler i Spania SEPTEMBER Hovedsaken Videreutdanning FÅR FÅR IKKE 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør september Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist William Gunnesdal Journalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Synnøve Maaø Markedssjef 12 Hovedsaken: storsatsning med skuffelser Da regjeringen lovet videreutdanningsløft gjennom «Kompetanse for kvalitet» var målet å fylle 2500 studieplasser, men til tross for over fire tusen søkere i år, står tusen plasser tomme. Satsningen stopper opp i kommunene. Flere vil til skolene i solen De norske skolene i Spania opplever økt søkning i høst. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hj@utdanningsnytt.no Innhold Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Salgskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ane Alvik Redaksjonskonsulent/ korrektur aa@utdanningsnytt.no Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Kort og godt 18 Min favorittlærer 20 Aktuelt 22 Ut i verden 24 Aktuelt 26 Fotoreportasje 28 Aktuelt 32 Friminutt 34 Frisonen 35 Bøker 36 Innspill 40 Dilemma 44 Aktuelt 45 Debatt 46 Rett på sak 51 Kronikk 52 Stilling ledig/ kunngjøringer 56 Kryssord 60 Minneord 61 Aktuelt 62 Lov og rett 63 Fra forbundet Min favorittlærer Kari Beichmann Hovden fikk hele gutteklassen til å stå oppreist ved pultene og synge. Tostemt! Det var en fryd. Vi sang av hjertens lyst, forteller forfatter Jan Kjærstad om sin favorittlærer ved Grorud barneskole i Oslo. 2 Utdanning nr. 15/23. september 2011

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no godkjent opplagstall Per 1. halvår 2010: issn: design Itera Gazette Valgvinneren som ikke ville møte lærerne Kommunevalget ble en stor opptur for Høyre med en framgang fra forrige kommunevalg på rundt 8 prosent. Arbeiderpartiet gjorde også et godt valg, men det er ingen tvil om hvilket parti som var den virkelige vinneren: Det var Høyre og leder Erna Solberg. Slik det ser ut nå, peker det i retning av et regjeringsskifte om to år med Solberg som ny statsminister. Med et svekket Fremskrittsparti og et noe sterkere sentrum kan det bli en bredere borgerlig regjering enn den vi eventuelt kunne ha fått for to år siden. For Høyre har kunnskap i skolen og å styrke lærernes kompetanse stått sentralt i de siste valgkampene. 28 Fotoreportasjen Fisk, rundstykker, sveler og honning. 400 unger fra hele Østfold smakte og bakte seg gjennom matfoldfestivalen i Gamlebyen i Fredrikstad. 35 Fascinert av fugler Kvitter, fløyting, pip og sang. Lærer Pål Rønningen fra Hedmark er fortrolig med alle slag fuglelåt, fuglekikker som han er. I Utdannings nye spalte «Frisonen» forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. trykk Aktietrykkeriet abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon forsidebildet Mens enkelte kommuner hvert år sender flere titalls lærere på videreutdanning gjennom den gunstige ordningen «Kompetanse for kvalitet», er det andre som ikke sender en eneste én. Marita Hodne Skjørestad og Marit Birkeland Johannesen jobber i to nabokommuner, men kun én av dem får tilbudet.. foto Marie von Krogh leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied sekretariatssjef Cathrin Sætre På bakgrunn av det tok Utdanning i august kontakt med ledelsen i Høyre for å få partileder Erna Solberg med i et hovedoppslag hvor hun skulle møte vanlige lærere. Tanken var å ta utgangspunkt i Høyres skoleresolusjon fra landsmøtet i våres og deres «Fem visjoner for skolen» som ble presentert i juli. Der kan vi blant annet lese at «den viktigste skolepolitiske utfordringen fremover ligger i å heve læreryrkets status. Kvaliteten på et skolesystem kan aldri overstige kvaliteten på lærerne. Gode lærere er den eneste faktoren som trumfer sosial bakgrunn.» Det heter også at lærere skal kunne gjøre karrière i klasserommet og bli spesialister med økt ansvar og lønn. Vi fikk positiv tilbakemelding på henvendelsen, og vi ble også enige om en dato for når dette skulle skje. I tillegg foreslo Høyre selv en skole i Oslo hvor møtet mellom Solberg og lærerne skulle foregå. I innspurten av en valgkamp hvor skolepolitikk stod høyt på dagsordenen, var dette noe vi trodde ville bli et spennende oppslag. Men så kom kontrabeskjeden fra Høyre med følgende begrunnelse: «Vi som skoleeiere og arbeidsgivere ønsker ikke (om så utilsiktet) å øve press ovenfor skolene om at deres lærere må vise sine politiske holdninger.» Redaksjonen i Utdanning trodde nesten ikke det vi leste at lærere skulle ha behov for beskyttelse for å gi uttrykk for sine meninger som fagpersoner og samfunnsborgere? Nei det blir rett og slett for tynt, Høyre. Skal partiet vinne kampen om skolen, må det også tåle å møte vanlige lærere og høre deres synspunkter om hvor skoen trykker. I et åpent demokrati er det helt ufarlig. Et annet parti som trenger å ha mye kontakt med vanlige lærere i tiden som kommer, er valgtaperen SV. Det hjelper ikke å komme med fagre løfter om bedre lærertetthet og større ressurser til skolen, hvis det ikke skjer noe i praksis. Lærerne har ventet i seks år hittil, de orker ikke å vente så mye lengre. 3 Utdanning nr. 15/23. september 2011

4 Aktuelt noen utvalgte får likevel statsstøtte etter noen måneder i tenkeboksen har Kunnskapsdepartementet kommet til at noen antimobbeprogrammer likevel skal få statlig støtte. 6,6 millioner kroner fordeles til Pals, et program mot uro og atferdsproblemer; antimobbeprogrammet Zero; læringsmiljøprogrammet respekt; læringsmiljømodellen lp og antimobbeprogrammet olweus. Barnevern Utelukker ikke nasjonal undersøkelse kunnskapsdepartementet har ikke egne tall på hvor mange barnevernsbarn som ikke får den opplæringa de har krav på. dersom problemet er så stort som Utdanning har avdekket, kan det bli satt i verk en landsomfattende undersøkelse. tekst Fred Harald nilssen Dette går fram av kunnskapsminister Kristin Halvorsens (SV) svar til Trine Skei Grande (V). Statsråden uttrykker bekymring dersom det viser seg at barnevernsbarn ikke får det opplæringstilbudet de har rett til etter opplæringslova. Hun viser til at fylkesmannen i Troms i januar i år 2011 slo alarm da det gjennom tilsyn med ulike barnevernsinstitusjoner ble slått fast at enkelte barn ikke fulgte ordinære opplæringsløp. Kunnskapsministeren viser til Troms i svaret sitt. Fylkesmannens bekymringsmelding er imidlertid basert på enkelte observasjoner gjennom tilsyn. Fylkesmannen skal nå undersøke skoletilbudet og organiseringa av det ved alle barnevernsinstitusjonene i fylket. Funnene vil avgjøre hvilke tiltak som eventuelt bør settes i verk. Det kan bli aktuelt med en tilsvarende landsdekkende undersøkelse. I et oppslag i Utdanning 13/2011 ble det slått fast at ett av fire barnevernsbarn ikke får opplæring i tråd med opplæringslova. ill.foto: tommy ellingsen Fylkeskommunene har mye av ansvaret I svarbrevet trekker statsråden fram at det kan være flere og sammensatte årsaker til at barnevernsbarn ikke får den opplæringa de har krav på. Hun understreker særlig fylkeskommunenes ansvar. Det kan være at disse ikke har rutiner for til enhver tid å ha oversikt over hvilke barn og unge som bor i barnevernsinstitusjonene. Fylkeskommunens opplæringsansvar forutsetter gode samarbeidsrutiner med institusjonene. Det er ikke minst vesentlig at institusjonene har gode rutiner for å melde fra til ansvarlig fylkeskommune om nyankomne barn og unge til institusjonen, slik at opplæringa kan komme i gang så raskt som mulig. Varslingsrutiner Ellers blir forhold ved barnet selv og institusjonene nevnt, som sjukdom og skolevegring og at institusjonen samarbeider for dårlig med skolene eller har for dårlig kjennskap til elevenes rettigheter og plikter. Til sist i brevet blir det vist til at Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet tidligere i fellesskap har sendt ut et brev til landets kommuner, fylkeskommu- ner, fylkesmenn og fylkesnemnder om varslingsrutiner når barn plasseres utenfor hjemmet etter barnevernstiltak. Kunnskapsdepartementet har dessuten nylig tatt kontakt med Barne- og likestillingsdepartementet om å sende et oppdatert brev om varslingsrutiner, i tråd med dagens ansvarsbestemmelser. Bakgrunn På bakgrunn av et oppslag i Utdanning 13/2011 hvor det blir slått fast at én av fire barnevernsbarn ikke får opplæring i tråd med opplæringslova, ble statsråden bedt om å gjøre rede for omfanget og hvilken strategi statsråden har for å sikre et tilfredsstillende opplæringstilbud for alle barnevernsbarn. 4 Utdanning nr. 15/23. september 2011

5 statsorgan bryt mållova nær halvparten av nynorskkommunane får sjeldan eller aldri brev frå statsorgan på nynorsk, trass i at dei har krav på det etter mållova. språkrådet ber no alle statsorgan om å skjerpe rutinane for målform i skriv til kommunar, skriv rådet i brev til ei rekkje statsorgan. skolemåltid har liten betydning I en studie fra nordisk ministerråd om skolemåltidets betydning i de nordiske land slås det fast at skolemåltidet i seg selv ikke har noen betydning for elevenes læring, helse eller vektkontroll. studien omfatter 13 systematiske oversikter og 20 enkeltstudier av forholdet mellom mat i skolen og læring og helse. Fosterbarn Fosterbarns psykiske helse skal kartlegges Mange barn i fosterhjem sliter med skolegang. nå skal norske forskere kartlegge fosterbarnas psykiske helse, og skolegang vil stå sentralt i undersøkelsen. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no og sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Forskningsprosjektet «Fosterbarns psykiske helse» starter opp denne høsten og omfatter rundt 500 fosterbarn i alderen 6-12 år. - Kartlegging av skolegang er en veldig viktig del av studien, og derfor henvender vi oss til hvert barns kontaktlærer for å spørre om forhold rundt skole. Fosterbarn presterer dårligere enn andre jevnaldrende på skolen, og vi vet fra undersøkelser i Sverige at barn som presterer dårlig på skolen, har mer psykiske vansker senere i livet, sier psykologspesialist Stine Lehmann, stipendiat ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Utdanning har i flere artikler satt barnevernsbarn og skolegang i fokus, noe som har ført til at kunnskapsminister Kristin Halvorsen nå vurderer en nasjonal undersøkelse på feltet. Første norske studie Lehmann leder studien, som er den første av sitt slag i Norge. Kartleggingen skal følges opp hvert tredje år frem til 2025 for å se hvordan det går med barna i voksen alder. Er det forskjell på barnevernsbarn som er i fosterhjem, og de som er i institusjon? Det vet vi ikke så mye om, men tradisjonelt er barn og unge i institusjon mer belastet enn barn og unge i fosterhjem. Myndighetene har nå gitt føringer om at barn fortrinnsvis skal plasseres i familier fremfor i institusjon. Derfor antar vi at gruppen fosterbarn fremover vil vokse og bli en mer heterogen gruppe, noe som øker behovet for kunnskap om disse barna, sier Lehmann. Brev og nett-undersøkelse Fosterforeldre, barnevernet og kontaktlærer vil bli spurt om å delta i undersøkelsen. Områder som blir tatt opp, er læring, humør, aktivitetsnivå og evne til å konsentrere seg, atferd, sterke sider, sosiale ferdigheter og skolesituasjon. Mange barnevernsbarn får ikke den skolegangen de har rett til. Hvorfor er det slik når alle studier viser at skolegang er det viktigste tiltaket for et normalt voksenliv? Min praksiserfaring i feltet tyder på at det er et generelt behov i barnevernet for en mer systematisk kartlegging av barnets behov, når det gjelder både psykisk helse og skolegang. I barnevernet er man i økende grad opptatt av å styrke barnevernbarns mestring av skolen, fordi den er en veldig substansiell del av hverdagslivet, ikke bare for læring, men også for det sosiale og for trivselen, sier Lehmann. Kontaktlæreren til fosterbarna som er med i undersøkelsen, vil motta en henvendelse per brev, og kartleggingen skjer gjennom en nettbasert spørreundersøkelse. Det tar rundt 20 minutter å svare på undersøkelsen. Vi håper at flest mulig av de kontaktede lærerne svarer, sier Lehmann. Omfang Undersøkelsen av fosterbarns psykiske helse gjennomføres i Bufetat region sør, som omfatter Vestfold, Buskerud, telemark, aust-agder og Vest-agder. Bruker privatlærere til leseopplæring: Foreldre bruker hundretusener av kroner på privatundervisning til barn som ikke har lært å lese og skrive på skolen, skriver romerikes Blad. det er skolens oppgave å lære elever å lese og skrive. men at bruk av spesialundervisning øker, gjør innføringen av en minstestandard for lærertetthet stadig viktigere, for å sikre nok lærere til undervisning i små grupper, større fleksibilitet og mer tilpasset opplæring, sier mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, til Utdanning. For første gang kartlegges fosterbarns psykiske helse i en stor studie som blant annet tar for seg betydningen av skolegang. ill.foto: tommy ellingsen 5 Utdanning nr. 15/23. september 2011

6 Aktuelt For mange fritak Fylkesmennenes tilsyn med gjennomføringa av nasjonale prøver i til sammen seks kommuner i rogaland og austagder i fjor viser at kommuner ikke hadde et forsvarlig system for å sikre at prøvene ble gjennomført i samsvar med reglene i forskrifter og forvaltningslova. samtlige kommuner får påtale for ikke å ha sikret at skolene praktiserer fritak fra nasjonale prøver i samsvar med opplæringslova. skolene fritar flere elever enn de som har rett til det. Kommune- og fylkestingsvalget Økonomien styrer skolepolitikken Politisk farge på flertallet i fylkestingene har lite å si for hvordan de videregående skolene blir styrt, mener evy ann eriksen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. tekst Fred Harald nilssen Evy Ann Eriksen er leder av kontaktforum for videregående opplæring i Utdanningsforbundet. Hun synes det er vanskelig å si hva ulike politiske konstellasjoner betyr for videregående skole. Det er ikke noe mønster for hvordan skolesektoren blir styrt. Vi er opptatt av at fylkeskommunene prioriterer skole, sier hun. - Gjør de det? Vi ser dessverre at det er økonomien og ikke pedagogikken som blir prioritert. Vi ser at elever ikke får de timene de har krav på, og at lovpålagte forpliktelser blir brutt. Utdanningsforbundet er opptatt av at det blir investert i skole, at lærertettheten blir økt, og at elevene får de timene de har rett på. Det er en del eksempler på at fylkeskommunene bygger nye skoler. Vi har noen eksempler på flotte arkitektoniske bygg, men noen av dem er bygd uten at lærerne er blitt involvert i utforminga. Nybygg må skje i dialog med lærerne, sier Eriksen. Selv om hun registrerer at det blir investert i skolebygg, mener hun at det er viktig å være oppmerksom på at det mangler penger til å oppgradere utstyr. Arne Bergsvåg, lærer i videregående skole, uttrykker det slik i et debattinnlegg på utdanningsnytt.no: «De siste åtte årene har ikke pedagogikk vært tema. Penger er det eneste det har dreiet seg om. Vi hadde trygge økonomiske rammer. Ble en klasse bestemt opprettet, fulgte det såkalte rammetimer med. På den måten kunne vi være trygge på at selv om søkertallet til en gitt linje var lavt, så var det likevel ikke et økonomisk sjansespill å sette klassen i gang», skriver Bergsvåg. Få maktskifter etter valget Det ser ut til å bli få politiske skifter i fylkene. Den mest oppsiktsvekkende endringa synes å finne sted i Telemark. Selv om Høyre har gjort et brakvalg her og dobler representasjonen sin i fylkestinget, må likevel fylkesordfører Gunn Marit Helgesen gi fra seg ordførerklubba. Senterpartiet er fortsatt et lite parti i Telemark, med kun 7,8 prosent av stemmene og tre plasser på tinget. Partiet, som historisk har lent seg mot borgerlig side i fylket, har skiftet side slik at partiets førstekandidat, tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, kunne manøvrere seg til topps. Han krevde ordførervervet for å støtte Høyre, men ble avvist. Han har imidlertid lyktes å forhandle seg til vervet med Ap og SV. I Buskerud ligger det an til at Høyre tar fylkesordføreren fra Ap. Dermed ser det ut til at Telemark, Sogn og Fjordane, Østfold, Hedmark Erna Solberg og Høyre hadde størst grunn til å juble etter kommune- og fylkestingsvalget. Men det er usikkert hvor mye partifargen har å si for prioriteringer lokalt. foto: aleksander andersen/scanpix og Oppland blir rød-grønne fylker i Sør-Norge. Nordafjells blir det antakelig bare Troms som blir borgerlig styrt. Høyre fester grepet I kommunevalget sikret Høyre seg et godt grep om landets største byer, og partiet har gjort brakvalg i flere kommuner. Partiet befestet posisjonen sin i Oslo, Stavanger og Bergen og står klar til å overta Tromsø. I Kristiansand inngår de borgerlige partiene valgteknisk samarbeid, og Høyre får ordføreren. I Drammen fikk partiet flertall, men i Trondheim lyktes ikke Høyre å overta for de rødgrønne. Arbeiderpartiet fikk på sin side nesten halvparten av stemmene i Fredrikstad. Partiet tar dermed over ordførertaburetten etter Frp-ordføreren som har hatt den de fire siste åra. 6 Utdanning nr. 15/23. september 2011

7 jenter får fortsatt best karakterer jenter har i gjennomsnitt høyere karakterer enn gutter i de fleste fag. Unntaket er i kroppsøving, der gutter gjør det bedre enn jenter. Minst forskjell mellom kjønnene er det i matematikk. I snitt har jenter 4,1 grunnskolepoeng mer enn gutter. det viser analysen av grunnskoleelevenes karakterer siste skoleår. Foreslår lik lengde på alle lærerutdanninger ei arbeidsgruppe oppnevnt av nasjonalt råd for lærerutdanning foreslår at alle lærerutdanninger skal bli 5-årige. arbeidsgruppa er likevel ikke samstemmig i hvorvidt også førskolelærerutdanninga skal være på mastergradsnivå, eller om den fortsatt skal være treårig med gode overgangsordninger til en toårig påbygning til mastergrad. Kartleggingsprøver Gjorde opprør mot regnetest Boken Kunnskapsbløffen har ført til hissig debatt om det økte testregimet i skolen. nå er årets nasjonale prøver i gang. tekst og foto jørgen jelstad jj@utdanningsnytt.no På Lilleaker skole i Oslo har lærerne tidligere i år gjort opprør mot en regneprøve for førsteklassinger, da skolene ble bedt om å gjennomføre en ny obligatorisk kartleggingsprøve i matematikk på første trinn. Nivået var lagt opp til elever på andre trinn, og skolen mente det var feil å gjennomføre prøven slik den var. De ville ikke utsette så unge elever for en testsituasjon de ikke hadde forutsetninger for å mestre, derfor varslet de om at de ville «jukse». Vi ble bedt om å legge bort våre planer for undervisningen og drille elevene til denne regneprøven, men det gjorde vi ikke. Vi øver til prøver vi som alle andre, og det skal man gjøre. Men vi kan ikke legge bort alt annet vi driver med, for å øve til enkelte prøver, for hva blir det igjen av skolen da, spør fungerende rektor Brit Boye Pedersen. Brit Boye Pedersen Overrasket over tause rektorer I høstens debatt om det økte resultatjaget i skolen har hun uttalt seg i media flere ganger. Det overrasker meg litt at så få ledere uttaler seg i denne debatten, sier Pedersen. Hun synes at de nasjonale prøvene isolert sett er bra. Det er bruken av dem som er problemet. Utdanningsetaten blir for opptatt av de lett målbare resultatene som prøvene gir. Rektorene blir målt etter hvor godt skolen gjør det på prøvene, sier Pedersen. Hun er skeptisk til antallet prøver i Oslo-skolen, som nå inkluderer nasjonale prøver, statlige kartleggingsprøver og Oslo-prøver. Det som er skummelt med et stadig økt fokus på slike prøver, er at det er prøvene som etter hvert blir læreplanen. Det er ikke prøver som skal bestemme målene i skolen, det er det Stortinget som gjør, sier Pedersen. Lærerne Hanne Eilhardt Pedersen og Vidar elvekrok er positive til kartleggingsprøver til internt bruk, men mener resultatjaget og rangering av skoler er problematisk. Man blir dratt inn i en konkurransekultur, sier Pedersen. Konkurransekultur To av lærerne på skolen, Hanne Eilhardt Pedersen og Vidar Elvekrok, har nettopp gjennomført høstens første nasjonale prøve, en 90 minutters leseprøve, i hver sin femteklasse. Lilleaker skole er blant skolene som scorer høyt på de nasjonale prøvene. Både Elvekrok og Pedersen synes prøvene er bra som kartleggingsverktøy til internt bruk, og de understreker at de ikke er imot prøver for elevene. Men de er skeptiske til måten prøveresultatene blir brukt på. Det blir fort en rangering av skoler, og jeg synes Oslo kommune bruker det til nettopp det, sier Elvekrok. Hanne Eilhardt Pedersen nikker. Man blir dratt inn i en konkurransekultur. Jeg har jobbet på denne skolen i 20 år, og jeg har kjent på hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet og læringssituasjonen, sier hun. Resultatpress Hanne Eilhardt Pedersen mener det ensidige fokuset på tester fort fører til et resultatpress nedover i systemet. Skoleledelsen blir kontaktet av områdedirektøren hvis resultatene er litt dårligere enn forventet. Og da er det kun prøveresultatene som teller. Det er også masse i skolen som ikke måles, som trygghet og skolemiljø. Vi skal utvikle hele mennesket på skolen, men slike resultater er det ingen som spør om, sier Pedersen. tilspisset debatt etter Kunnskapsbløffen I boken «Kunnskapsbløffen» av Magnus Marsdal kommer det frem at lærere i Oslo-skolen er redde for å ytre seg av frykt for sanksjoner fra kommunen. lærere forteller i boken at resultatjaget fører til juksing på nasjonale prøver. skolebyråd i Oslo, torger ødegaard, har kalt boken «vrøvl» og en hån mot lærerne. Marsdal svarte med å si at ødegaards reaksjon minnet om «Komiske ali». 7 Utdanning nr. 15/23. september 2011

8 Aktuelt Skole renvasket i mobbesak I fjor sommer ble dokka barneskole i Nordre land i Oppland og rektor ved skolen politianmeldt for brudd på opplæringslova i ei mobbesak. Nå har politiet henlagt saka som intet straffbart forhold, ifølge NrK Oppland. tid for å søke barnehagepris den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur skal stimulere utvikling, mangfold og bredde i arbeidet med kunst og kultur og styrke kvaliteten. I år deles prisen ut for fjerde gang. Søknadsfristen er 1. november, ifølge kunstkultursenteret.no. Yrkesfag Gode resultater med praksisbrevordninga foreløpige funn viser at praksisbrevkandidatene gjennomfører opplæringa. i tillegg viser en foreløpig oppsummering at ungdommene som er med i praksisbrevforsøket, lærerne og instruktørene i bedriftene anser ordninga som svært vellykket. tekst Fred HArAld NIlSSeN Det går fram av sluttrapporten som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har levert til Utdanningsdirektoratet. Nifu har evaluert forsøket med praksisbrevordninga i i pilotfylkene Akershus, Rogaland og Vestfold. 51 ungdommer deltar i forsøket. De fleste deltakerne sikter mot ordinært fagbrev. Praksisbrevkandidatene er ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring, men Nifu konkluderer med at ungdommene henger med. Utgangspunktet for halvparten av deltakerne i praksisbrevforsøket var at de hadde strykkarakter eller ikke var vurdert i ett eller flere fag fra grunnskolen. Ut fra tidligere erfaringer ville en regne med at elever med dette utgangspunktet enten ville være ute av opplæringa eller forsinket etter to år. Praksisbrevordninga er et toårig opplæringsløp hvor elevene er ansatt i bedrift samtidig som de får undervisning i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag én dag i uka. Praktisk arbeid og opplæring i bedrift er det viktigste skillet mellom praksisbrev og ordinær opplæring på videregående trinn 1 (vg1) og vg2. Nifu mener det er praksisen som er det mest utslagsgivende for at kandidatene har klart å gjennomføre opplæringa. Når eleven klarer å fullføre fellesfagene, kan det Praksisbrevordninga er et toårig opplæringsløp hvor elevene er ansatt i bedrift samtidig som de får undervisning i norsk, matematikk og samfunnsfag én dag i uka. arkiv-/ill.foto: BjØrN-erIK larsen blant annet forklares med hvordan undervisninga har vært organisert. Én dag i uka med fellesfag på skolen, oppfølging i veldig små grupper og store anstrengelser fra de fleste lærerne for å yrkesrette fagene har gitt resultater. I tillegg ser det ut til at mange av kandidatene har fått et løft i selvfølelsen av å være i en bedrift. Samtidig har det i denne perioden blitt tydeligere for dem at fellesfagene er noe de må gjennom for å fullføre opplæringa og gå opp til fagbrevet. Praksisbrevløpet er blitt en slags mellomstasjon mot fagbrev. Flertallet av elevene som deltok i undersøkelsen, ønsker å gå videre mot ordinær lærekontrakt og fagbrev på linje med de som har gått to år i skole på ordinært vg1 og vg2. Frafall Store utfordringer På norsk initiativ publiserer OECD for første gang sammenlignbare tall over videregående opplæring i ulike land. Det skjer gjennom den årlige undersøkelsen Education at a Glance, og tallene viser at Norge ligger under gjennomsnittet for de 19 landene som har levert statistikk. Det er særlig i yrkesfaglige programmer Norge har store utfordringer. Gjennomsnittet av landene som deltar i undersøkelsen, har en grad av fullføring som ligger ti prosentpoeng over Norge. På tross av de svake gjennomføringstallene for yrkesfag klarer Norge likevel å produsere relativt mange kandidater med fagbrev hvert år. Dette skyldes at voksne i Norge har gode muligheter til å fullføre videregående opplæring, ikke minst gjennom praksiskandidat-ordningen. For mer informasjon se www. oecd.org/edu/eag Utdanning nr. 15/23. september 2011

9 Nye millioner til Ny Giv I en budsjettlekkasje under Ny Giv-konferansen i Oslo 7. september lovet kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ytterligere 20 millioner kroner til Ny Giv, regjeringas storsatsing for økt gjennomføring i videregående skole, i neste års statsbudsjett. Én av fire faller helt utenfor Av ungdommer tilmeldt oppfølgingstjenesten sist skoleår var 4711 ukjente for fylkeskommunene ved skoleårets slutt, det vil si nær en firedel av ungdommene som har sluttet i videregående opplæring, viser en rapport fra Utdanningsdirektoratet. Frafall Fylkeskommunene må ta ansvar Stortingsrepresentant anne tingelstad Wøien (Sp) har registrert at mange fylkeskommuner ikke har oversikt over frafallet blant borteboende elever i videregående opplæring. Statsråd Kristin Halvorsen mener at fylkeskommunene må ta dette ansvaret. Statsråd Kristin Halvorsen (SV) forutsetter at fylkeskommunene har gode systemer for oppfølging og veiledning av borteboende elever i videregående skole. arkiv-/ill.foto: tom-egil jensen arkiv-/ill.foto: ANNelISe FlAVIK tekst Fred HArAld NIlSSeN Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) forutsetter at fylkeskommunene har gode systemer for oppfølging og veiledning av elever som er «borteboere». Hun mener det er avgjørende at fylkeskommunene utnytter det lokale handlingsrommet for oppfølging av elever som har behov for ekstra støtte og veiledning. Når det gjelder eventuell utvidelse av statistikken som rapporteres om videregående opplæring, må administrative kostnader og personvernhensyn veies opp mot informasjonsverdien til nye statistikkområder. I dette tilfellet vurderer jeg det slik at informasjonsverdien på nasjonalt nivå av statistikk om «borteboere/hybelboere» ikke veier tyngre enn administrative kostnader og personvernhensynene. Det finnes allerede forskning på denne problemstillingen, og det er mulig å få ytterligere kunnskap gjennom nye forskningsoppdrag, eventuelt også gjennom mer avgrensede spørreundersøkelser, skriver statsråden i svaret til Tingelstad Wøien. Nasjonale prøver Lover åpenhet om fritak Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) mener det er viktig at statistikk om fritak fra nasjonale prøver er offentlig. det vil gi et riktig bilde av de nasjonale prøvene. Hun kan imidlertid ikke love absolutt åpenhet. tekst Fred HArAld NIlSSeN Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V) er opptatt av størst mulig åpenhet om antall fritak fra nasjonale prøver. Derfor har hun tatt opp dette i et skriftlig spørsmål til statsråden. I svaret skriver Halvorsen at hun er opptatt av at offentliggjøring av statistikk om fritak fra nasjonale prøver gjennomføres på en slik måte at elever kan føle seg trygge på at personvernet deres blir ivaretatt, og at taushetsplikten overholdes. Derfor vil hver enkelt innsynsbegjæring blir vurdert. Statsråden slår fast at statistikk om fritak fra nasjonale prøver skal være offentlig så langt lovverket gir rom for det. I svaret vises det til at offentliggjøring av statistikk om antallet fritatte elever fra nasjonale prøver er regulert av offentlighetsloven og forvaltningslovens regler om lovbestemt taushetsplikt. Samtidig vises det til at hvis det statistiske materialet gis ut på en slik måte at elevenes behov for beskyttelse mot identifisering ikke blir ivaretatt, er dette brudd på taushetsplikten. Utdanningsnytt.no har nylig omtalt hvor stor prosentandel av elevene som ikke gjennomførte nasjonale prøver i Utdanning nr. 15/23. september 2011

10 Aktuelt navn Norgesmester Årets skolevalg ble det beste for Arbeiderpartiet (Ap) noensinne. Partiet fikk 29,7 prosent av stemmene. Resultatet ble dessuten det beste noe parti noen gang har oppnådd siden skolevalgordningen begynte i Ap ble rett og slett norgesmester i skolevalg. tekst Ingunn Blauenfeldt Christiansen Foto Monica Strømdahl, Aftenposten / Scanpix Eskil Pedersen (27) Hvem Leder av Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). Aktuell Arbeiderpartiet (Ap) gjorde det beste skolevalget noensinne. «Vi skal redde verden!» Hvorfor bør folk være opptatt av skolevalget? Fordi skolevalget sier noe om hva ungdom mener, og hvem de stemmer på. Det sier også noe om trenden. Ofte gjør partiene som har gjort gode skolevalg det også godt på valgdagen. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Gro Harlem Brundtland. Hun sitter inne med så mye kunnskap og formidler det på en inspirerende måte. Hver gang jeg hører henne holde et foredrag, lærer jeg noe viktig og nytt. Hvem ville du gitt straffelekse? Det ville være lett å si navnet til en politisk motstander, men jeg tror jeg vil gi straffelekse til alle dem som ikke bruker stemmeretten sin. Det finnes ingen unnskyldning. Vi har sett hvor viktig det er. Alle bør bruke sin rett til å delta i og kjempe for demokratiet. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Jeg «underviser» rett som det er holder foredrag på skoler. I dag skal jeg til en videregående skole i Narvik. Jeg skal snakke om hvor viktig det er at ungdom engasjerer seg og deltar i debatter om toleranse og det flerkulturelle Norge. At de står opp for demokratiet og engasjerer seg mot høyreekstreme krefter. Hva liker du best med deg selv? At jeg har fått muligheten til å ha en jobb som gjør at jeg får reise Norge rundt og treffe flotte og engasjerte mennesker fra hele landet. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), Arbeiderpartiet (Ap) og Landsorganisasjonen (LO). Det er noen andre også, men de tre er de viktigste. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Den siste til Jo Nesbø. Etter valgkampen skal jeg lese den. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Trener kanskje og noen ganger må jeg bare sette meg ned og roe meg helt, men trening er bra, jogging og i treningsstudio. Hvem er din favorittpolitiker? Må jeg velge bare én? Mine favorittpolitikere er alle de unge menneskene som bruker fritiden sin til å sitte i kommunestyrer og fylkesting rundt i hele landet. De er alle mine favorittpolitikere, ikke bare AUF-ere, men alle sammen. Har du lagt ut noe på Facebook denne uka? Jeg legger ut noe stort sett hver dag. Nå for tiden er det mest bilder fra forskjellige steder der vi har hatt valgkamp. Hvilke tvangshandlinger foretar du? He, he jeg må banke i bordet rett før flyet lander. men bordet er jo slått opp rett før flyet lander? Jeg får alltid banka i det, på en eller annen måte. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Å være med i AUF. Vi skal redde verden! 10 Utdanning nr. 15/23. september 2011

11 Det magiske klasserommet Prøv Redd Barnas unike, digitale læringsverktøy. Her kan elevene utforske og lære om barns rettigheter, skolegang og klimautfordringer i andre land. I Det magiske klasserommet kan elevene utforske ulike virtuelle klasserom Klima og nødhjelp, Nicaragua, Nepal og Uganda. Rommene inneholder fakta, oppgaver og lmer om forholdene for barn i de forskjellige landene og om Redd Barnas arbeid. Lærere får gode verktøy til menneskerettighetsundervisningen og tilgang på spennende og engasjerende aktiviteter som elever kan arbeide med på skolen og hjemme. Elevoppgavene er utviklet av lærere og opplegget ivaretar kompetansemål i Kunnskapsløftet. Alt materiell er gratis! Hovedmålgruppen er elever på 4. til 7. trinn. Det magiske klasserommet er tilgjengelig på våre nettsider. Lærerveiledning og cd til bruk i skolen kan bestilles på Redd Barnas nettsted: Redd Barna tilbyr også besøk og foredrag om Barnekonvensjonen, barns rettigheter og internasjonale tema. For mer informasjon, ta kontakt med ditt regionkontor. Utforsk! Se! Hør! Still spørsmål! Lær sanger, språk og leker! Møt barn! 11 Utdanning nr. 15/23. september 2011

12 Hovedsaken VIDEREUTDANNING Store forskjeller fra kommune til kommune: Vinner Marit Birkeland Johannesen jobber i Sandnes kommune og har fått videreutdanning i engelsk under satsingen «Kompetanse for kvalitet». Dermed fikk hun fri for å studere. Marita Hodne Skjørestad bor i Time kommune og må ta videreutdanning i matematikk på fritiden. Det tar 15 minutter å kjøre fra Smeaheia barneskole i Sandnes til Frøyland ungdomsskole i Time. 12 Utdanning nr. 15/23. september 2011

13 taper Marit i Sandnes har fått en gunstig videreutdanning som Marita i Time ikke får. 13 Utdanning nr. 15/23. september 2011

14 Hovedsaken Videreutdanning For tre år siden ble en historisk avtale om satsing på videreutdanning for lærere satt i gang. Mens enkelte kommuner hvert år sender flere titalls lærere på videreutdanning gjennom den nye ordningen, er det andre som ikke sender en eneste én. tekst JØRGEN JELSTAD og FRED HARALD NILSSEN jj@utdanningsnytt.no FOtO MARIE VON KROGH «Kompetanse for kvalitet»: Kommuner boikotter satsing Motstanden mot vidareutdanningsstrategien har vore stor og tydeleg i Rogaland frå strategien vart sett i verk. Fylkesmannen i Rogaland, Jeg ga beskjed til rektor om at jeg kunne tenke meg videreutdanning under den nye ordningen. Rektor snakket med kommunen, og de sa blankt nei, sier Marita Hodne Skjørestad, lærer ved Frøyland ungdomsskole i Time kommune i Rogaland. Ordningen hun snakker om, er «Kompetanse for kvalitet», lansert i 2008 av regjeringen som «et varig opplegg for videreutdanning av lærere». Staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene inngikk en historisk avtale, men for mange lærere stopper historien der. Time er en av mange kommuner som ikke har sendt en eneste lærer i videreutdanning gjennom ordningen i år. Politikerne snakker om at kvalitet og videreutdanning er så viktig, men hva gjør vel det, når kommunen ikke vil hjelpe oss med det, sier Skjørestad. Hun tar en liten pause. Jeg har en venninne i Sandnes, sier hun og ser ut gjennom vinduet, der vannet bølger friskt i vinden. Sandnes er nabokommunen, bare noen minutters kjøretur unna. Hun fikk videreutdanning under denne ordningen to år på rad. Good morning, Sandnes! Det er ikke til å stikke under en stol at vårt kontor har mottatt henvendelser fra fortvilte lærere som har fått beskjed om at kommunen ikke vil delta i ordningen. Fylkesmannen i Vest-Agder Good morning, everybody! Marit Birkeland Johannesen hilser klassen velkommen, og de kvitrer samstemt tilbake på prikkfritt engelsk. Johannesen er lærer ved Smeaheia barneskole, og hele fjoråret hadde hun én dag fri i uka for å videreutdanne seg i engelsk. I dag henger fargeklatter på tavla, og klassen snakker om red og yellow og turquoise og synger om regnbuen mens regnet høljer ned. Jeg videreutdannet meg ved Universitetet i Stavanger. Der var det mye snakk om hva slags støtte kommunen hadde gitt. Til slutt tok vi en håndsopprekning over hvor mange av deltakerne som fikk utdanningen gjennom «Kompetanse for kvalitet»: tre-fire stykker, sier Johannesen. Hun sitter nå inne på rektors kontor og husker tilbake. De tre-fire var fra Sandnes. Ingen av lærerne fra de andre kommunene fikk delta i denne ordningen. De måtte gjøre alt i fritiden, sier Johannesen. Da regjeringen lovet videreutdanningsløft gjennom «Kompetanse for kvalitet», var målet å fylle 2500 studieplasser, men til tross for over fire tusen søkere i år står tusen plasser tomme. Satsingen stopper opp i kommunene. I sommer har landets fylkesmenn rapportert til departementet hvordan storsatsingen fungerer ute i kommunene, og Utdanning har fått tilgang til rapportene. Fylkesmannen i Oppland skriver at kommunenes oppslutning om videreutdanningen i «Kompetanse for kvalitet» ikke har vært spesielt stor. Under halvparten av de frikjøpte plassene fra staten ble benyttet. I Vest-Agder har over halvparten av kommunene ikke meldt på lærere i det hele tatt. Fylkesmannen i Møre og Romsdal melder at en hel region med sju kommuner boikotter «Kompetanse for kvalitet», og konkluderer med at intensjonene med ordningen ikke oppfylles i fylket. Froland i Aust-Agder har kommunestyrevedtak på at de ikke skal delta i satsingen. Samtaler med flere fylkeslagsledere i Utdanningsforbundet bekrefter inntrykket av at mange kommuner nærmest boikotter ordningen. Hele den nordre delen av Rogaland har bestemt at de ikke skal delta i ordningen, sier Kristian Bøe, fylkesleder i Rogaland. Fylkeslaget sendte ut en e-post til medlemmene der de ba om tilbakemelding om hvordan det hadde gått for dem som søkte. Vi fikk sikkert inn hundre e-poster. Mange 14 Utdanning nr. 15/23. september 2011

15 Skal det satses på videreutdanning av lærere, må det kjøpes fri tid, sier Marit Birkeland Johannesen (t.h.), som forrige skoleår fikk et slikt tilbud. Utdrag fra fylkesmennenes rapporter hadde fått begrunnet sitt avslag med at kommunen ikke er med i ordningen, sier Bøe. Han forteller at rundt 150 lærere fordelt på 11 kommuner i Rogaland får videreutdanning gjennom ordningen. Det vil si at over halvparten av kommunene boikotter ordningen, sier Bøe. Føler meg ført bak lyset Kommunene sier de gjerne skulle, men ikke har råd til å videreutdanne lærere gjennom denne strategien. Fylkesmannen i Møre og Romsdal I nesten alle rapportene fra fylkesmennene går ett argument igjen fra kommunene for at de ikke deltar i ordningen: De har ikke råd. «Kompetanse for kvalitet» er en avtale som innebærer at staten tar 40 prosent av regningen, læreren tar 20 prosent og kommunen de siste 40 prosentene. Regjeringen ønsker å bruke rundt 300 millioner statlige kroner i året til ordningen. Hvis alle plassene fylles opp, innebærer dette en utgift for kommunene på 300 millioner, mens lærerne betaler rundt 150 millioner i egenandel. Samlet sett er det altså snakk om videreutdanning for rundt 800 millioner kroner. I en bladhylle i pauserommet på Frøyland ungdomsskole stikker «Studiekatalog 2011» fra Utdanningsdirektoratet så vidt opp bak andre brosjyrer. På første side i katalogen skriver tidligere direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, at «høyere kompetanse gir bedre læring»... «Snakk med din skoleleder om muligheten for å delta». I den turkise sofaen noen meter bortenfor sitter Marita Hodne Skjørestad, som fikk sin egen entusiasme lagt på hylla sammen med studiekatalogen da hun stilte det spørsmålet. Hun bestemte seg for å ta videreutdanning i matematikk uansett, i fritida, noe som er billigere for kommunen. Jeg kunne ikke vente på kommunen. Det kan jo fort ta flere år, sier hun. Når en lærer videreutdanner seg gjennom «Kompetanse for kvalitet», innebærer det at de frikjøpes fra arbeidstid, for eksempel én dag i uken, for å kunne studere, og det innebærer vikarutgifter for kommunen. Fylkesmannen i Rogaland sier at de kommunene som deltar i strategien, melder at de reelle vikarkostnadene er rundt kroner for at en lærer skal få ta 60 studiepoeng. For Skjørestad blir det hundre prosent jobb ved siden av studier og alt annet som skal gå i hop i hverdagen, og hun oppnår da 30 studiepoeng over tre år. Det går fort utover kvaliteten på undervisningen. Det er nesten umulig å klare å gi hundre prosent begge steder. Det er absolutt ikke som det burde være, sier Skjørestad, som ikke tror hun vil orke å ta mer videreutdanning etter dette hvis ordningene ikke blir bedre i kommunen. Inn kommer en annen lærer, Arna Helle, som også fikk avslag da hun ønsket å søke videreutdanning i norsk. Mot slutten av samtalen lener hun seg frem. Jeg føler meg egentlig litt ført bak lyset, sier hun. Hun synes det er urettferdig at man ikke trenger å dra lenger enn til nabokommunen før situasjonen er helt annerledes. Det blir lovet masse penger og stor satsing fra regjeringen, men det er opp til hver enkelt kommune om det blir noe av, sier Helle. Motstand og entusiasme Når det gjelder videreutdanningsstrategien så ser vi at det er lav deltakelse fra skoleeierne. Fylkesmannen i Finnmark Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Rogaland, Sølvi Ona Gjul, sier at resultatene over hvor mange kommuner i Rogaland som deltar i ordningen, tydelig viser en motstand. Bare 10 av 26 kommuner er med i ordningen I Rogaland er det kun 11 av 27 kommuner som sender lærere på videreutdanning gjennom den nasjonale strategien «Kompetanse for kvalitet». Det vil si at over halvparten av kommunene boikotter ordningen, sier Kristian Bøe, fylkesleder i Utdanningsforbundet Rogaland. > Rogaland: 16 av 27 kommuner har ikke meldt på lærere i år. Vest-agder: Over halvparten av kommunene har ikke meldt på lærere, inkludert fylkets største kommune Kristiansand. Finnmark: 11 av 19 kommuner meldte ikke på lærere i Oppland: Under halvparten av studieplassene ble benyttet i Vestfold: 9 av 14 kommuner har ikke meldt på lærere i år. Møre og Romsdal: 8 av 36 kommuner har ikke meldt på lærere siden strategistart i Hordaland: 31 av 33 kommuner meldte på lærere i år men innmeldte behov for midler til videreutdanning er under halvparten av beløpet staten dekker. telemark: 8 av 18 kommuner har ikke meldt på lærere i år. Hedmark: 9 av 22 kommuner meldte ikke på lærere i nordland: 44 av 123 tildelte studieplasser i 2010 sto ubrukte. Sogn og Fjordane: Meldte på 1lærer i Meldte på 64 lærere i år. Oslo og akershus: 4 kommuner meldte ikke på lærere i De fleste fylkeskommunene har meldt på lærere fra videregående skole. 15 Utdanning nr. 15/23. september 2011

16 Hovedsaken Videreutdanning Rektor Tor A. Isene på Smeaheia skole i Sandnes er glad for at kommunen satser slik at han får dyktigere pedagoger.. Studiekatalogen med påskriften «Kompetanse for kvalitet» har havnet bak andre brosjyrer på Frøyland ungdomsskole ettersom kommunen ikke satser på ordningen. Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere i grunnskole og videregående skole Underskrevet av lederne i Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Norsk Skolelederforbund, Skolenes landsforbund og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Lærerne får frikjøpt deler av sin arbeidstid for å studere. Av 2500 plasser står 1000 ubrukt, selv om 4000 lærere søkte ordningen i år. Av 96 videreutdanningstilbud ble 21 avlyst grunnet lav oppslutning. Utgiftene dekkes 40 prosent av staten, 40 prosent av kommunen og 20 prosent av læreren. Hver plass beregnes å koste kroner. Regjeringen bruker i år rundt 300 millioner kroner på ordningen. Ubenyttede midler grunnet få deltakere er omdisponert til etterutdanning. Ordningen evalueres nå av Danmarks Pedagogiske Universitetsskole / Oxford Research. Skoleeierne ga over 3000 lærere videreutdanning gjennom andre ordninger i 2009/2010. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Aftenposten og strategiplanen for «Kompetanse for kvalitet». gjennom «Kompetanse for kvalitet». Det er to hovedargumenter for ikke å delta fra kommunenes side, kostnaden og at det kommer for få lærere til gode, sier Gjul. De to storkommunene Stavanger og Sandnes ivrer imidlertid for ordningen. Sandnes markerte seg sterkest i utgangspunktet med å sette av veldig mye midler til dette i budsjettplanen. De har vist en forbilledlig entusiasme, sier Gjul. På sitt kontor på Smeaheia skole i Sandnes sitter rektor Tor A. Isene og smiler fra øre til øre mens han sparker lett i luften med et par lyseblå crocs. Sandnes har gått ut høyt på banen fra dag én, sier han. Isene synes ikke det er noe problem at en av hans ansatte må unnværes én dag i uken for å ta videreutdanning. Han er bare glad for å få en dyktigere pedagog tilbake etter endt løp. Ordningen har vært svært populær i Sandnes, særlig på ungdomsskolene, der mange lærere har søkt. Lærere som har deltatt på dette opplegget, har gitt overveldende positive tilbakemeldinger, sier Isene. Selv fikk han sendt lærer Marit Birkeland Johannesen på engelsk videreutdanning, og hun tok 15 studiepoeng på et år. Skal det satses på videreutdanning av lærere, må det også kjøpes fri tid. Det er ikke greit å måtte gjøre alt på fritiden, sier Johannesen. Over 70 lærere videreutdannet på tre år Me vil særskild nemna at Hordaland fylkeskommune hadde 25 deltakarar på vidareutdanning i 2010/2011, medan det neste skuleår er søkt om 3 plassar. Kommunane melder at behovet for vidareutdanning framleis er stort, men at finansieringsmodellen gjer at dei ikkje kan innfri fleire søknadar. Fylkesmannen i Hordaland Også i Time kommune, med ordfører fra Kristelig folkeparti, forsøkte man i fjor å benytte seg av Det blir lovet masse penger og stor satsing fra regjeringen, men det er opp til hver enkelt kommune om det blir noe av, sier lærer Arna Helle ved Frøyland ungdomsskole. Hun fikk avslag da hun søkte på videreutdanningsordningen. «Kompetanse for kvalitet». Ordningen er veldig god for de lærerne som får tilgang til den, men samtidig gir den for få lærere tilgang til videreutdanning sammenlignet med andre muligheter vi har, sier kommunalsjef Ørjan Daltveit i Time kommune. I år har de derfor valgt å videreutdanne lærere gjennom lokale avtaler med Universitetet i Stavanger, slik de har gjort tidligere. Er det en boikott av «Kompetanse for kvalitet»? Nei, men når vi ser at vi får flere studiepoeng til flere lærere gjennom andre ordninger, gjør vi det vi synes er best. Ordningen i «Kompetanse for kvalitet» er kjempegod for lærerne, men den blir for dyr for oss sett mot de studiepoengene vi får igjen, sier Daltveit. I år har de sendt rundt ti lærere til videreutdanning i matematikk, 30 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger, men altså ikke gjennom «Kompetanse for kvalitet». Men deres lokale ordning er dyrere for lærerne? Studiet er gratis og på dagtid, og forelesningsdagene får de permisjon med lønn. Men lesingen må de gjøre i fritiden. Slik sett er «Kompetanse for kvalitet» gunstigere enn vår ordning, sier Daltveit. Hvorfor kan nabokommunen Sandnes sende tretti lærere i året gjennom ordningen, mens Time ikke kan sende noen? Det må du nesten spørre Sandnes om, sier Daltveit. I Sandnes kommune, som har Høyre-ordfører, fikk rådgiver i fagstab for oppvekst og skole, Hege Egaas Røen, for noen år siden ansvaret med å skape en kompetanseutviklingsstrategi for skolene. Ett av Sandnes-skolens mål er at elevene skal være blant de beste i landet i grunnleggende ferdigheter. Da trenger vi høy kompetanse blant lærerne, sier Røen. Alle parter i skolemiljøet ble involvert for å komme i gang med strategien. Det første året «Kompetanse for kvalitet» ble innført, sendte kommunen 15 lærere på videreutdanning. De to påfølgende årene har de sendt rundt 30 lærere i 16 Utdanning nr. 15/23. september 2011

17 Marita Hodne Skjørestad og Marit Birkeland Johannesen er skjønt enige om at det burde være like muligheter til videreutdanning når det kun er en enkelt kommunegrense som skiller arbeidsplassene deres. året. Det vil si at over 70 lærere er videreutdannet gjennom ordningen i løpet av tre år. Røen sier at satsingen utfordrer kommunen til å tenke langsiktig. Vi skal ha de ansatte i kommunen i mange år, og skal vi oppfylle kravet om at lærere på ungdomstrinnet skal ha minimum 60 studiepoeng i enkelte fag, krever det en langsiktig tankegang, sier Røen. Hun har imidlertid forståelse for at små kommuner sliter med å følge opp ordningen fordi den er ressurskrevende å administrere og dyr. Hun mener derfor at man bør spørre om ordningen, slik den fremstår nå, kanskje er for god for de få som får benytte seg av tilbudet. Samtidig mener jeg at når kommunene ser at dette er kommet for å bli, må de tenke «hvordan skal vi få til dette i vår kommune?», sier Røen. Hun tror at samarbeid mellom kommunene kan være veien å gå. Da kunne de små kommunene fått drahjelp av de store. Rogalands store kommuner Stavanger og Sandnes har satset mye på «Kompetanse for kvalitet», men det finnes også små kommuner som har lyktes, som Sauda og Suldal. De har tenkt kreativt innenfor rammene, sier Røen. Stemmer for studier Dei fleste offentlege skoleeigarar søkjer altså ikkje om studieplassar via denne ordninga. Fylkesmannen i Rogaland Marit fra Smeaheia barneskole i Sandnes og Marita fra Frøyland ungdomsskole i Time møtes i et kort øyeblikk for et bilde. Marita sier at lærerne i alle kommunene i samme fylke burde ha like muligheter. Marit nikker. Snart forsvinner hun tilbake over kommunegrensen igjen, til der hvor «Kompetanse for kvalitet» er en hit. Marita Hodne Skjørestad står igjen i Time og titter ut på regnet. Jeg bor i Sandnes, og i valget nå stemmer jeg i Sandnes. Jeg hadde håpet å flytte før valget, så jeg kunne være med å påvirke litt her i Time, men jeg rakk ikke det, sier Skjørestad. Hun smiler forsiktig. Det er jo nesten litt komisk. Ikke fornøyd Vi er ikke fornøyd med at måltallet på 2500 lærere i videreutdanning ikke er nådd, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Lisbet Rugtvedt (SV). Samtidig er det en utfordring at mange kommuner mener ordningen er for dyr. Departementet samarbeider nå med partene for å utvikle en ny strategi, sier Rugtvedt. Hun mener imidlertid det er gode grunner til å velge videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet» fremfor lokale ordninger. Høy grad av frikjøp fra undervisning gjør at alle lærere kan gjennomføre videreutdanningen, ikke bare de som har kapasitet til å gjennomføre store deler av studiet på fritiden, sier Rugtvedt. Er det aktuelt at staten finansierer enda mer av ordningen? Dette er et budsjettspørsmål som vi ikke kan svare på nå, sier Rugtvedt. Har måttet legge ned fire av fem tilbud Høgskulen i Volda mener at «Kompetanse for kvalitet» har spilt falitt, skriver Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I rapporten fra Fylkesmannen står det at Høgskulen i Volda har måttet legge ned fire av fem videreutdanningstilbud grunnet for få søkere. Høgskulen i Volda har Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som nedslagsfelt, og der har kommunene nærmest boikottet denne ordningen. Det har selvsagt gått ut over søkningen til våre tilbud, sier seniorrådgiver Oddbjørn Nes ved Høgskulen i Volda. Han sier finansieringen gjør at det stopper opp. Kommunene opplever det som en veldig dyr ordning, sier Nes. Han mener derfor ordningen fører til at få lærere får videreutdanning. Under den tidligere ordningen med mer lokal styring tilbød de i Volda videreutdanning i matematikk. Men nå har staten bestemt at dette ikke inngår i ordningen. Hvis noen lærere i fylket vil ta videreutdanning i matematikk, må de til Trondheim. Der har staten kjøpt plasser innen det faget, sier Nes. Han etterlyser mer fleksibilitet i ordningen og viser til at selv om få lærere i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane får videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet», foregår det likevel mye videreutdanning lærere får videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet» i år, men bare her på Høgskulen i Volda har vi 800 studenter i skolerelevante videreutdanninger utenfor ordningen, sier Nes. Det er vel fordi lærerne tar mer av regningen og kommunene mindre? Det gjør de nok, men lærerne opplever også at videreutdanning styrker dem lønnsmessig, sier Nes. 17 Utdanning nr. 15/23. september 2011

18 Kort og godt «Produksjonen av en genser kan stå for et klimagassutslipp som tilsvarer opp mot 40 kilo CO 2.» Fra Bellonas nettside Tittel Lydbøker Lydbøker når som helst, hvor som helst Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) lanserer nedlasting og direkte avspilling (streaming) av alle lydbøkene i samlingen, heter det i en pressemelding fra NLB. På www. nlb.no/ har NLBs lånere tilgang til hele boksamlingen via den selvbetjente utlånsløsningen MappaMi. Her kan lånerne nå også laste ned lydbøker til PC-en eller spille av boken direkte. Alle lydbøker leveres med integrert DAISY-spiller som gjør det enkelt å høre på lydbøkene. Lånere som velger direkte avspilling (streaming), kobles automatisk til NLB-direkte. Via NLB-direkte får du boken du ønsker å lese med det samme, uten at den tar plass på PC-en. En avtale mellom rettighetshaverne og Kulturdepartementet er grunnlaget for at denne løsningen kan etableres. Alle lydbøkene inneholder digital vannmerking med kryptert informasjon for å forhindre ulovlig spredning. NLB er et gratis lydbokbibliotek for alle med dysleksi, synshemming eller andre dokumenterte vansker med å lese trykt tekst. Åpning av Geitmyra matkultursenter med byråd Torger Ødegaard, landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og elever fra 6B ved Ila skole i Oslo i sving. FOTO GEITMYRA GÅRD Matkultursenter for barn åpnet i Oslo 1. september åpnet Geitmyra matkultursenter for barn på Geitmyra gård i bydelen Sagene i Oslo. Geitmyra gård er en fredet 1700-tallsgård. Her skal barn lære om mat og matglede gjennom skole og i fritida. I tillegg skal det arrangeres kurs for spedbarnsforeldre og undervisningspersonell. For mer informasjon se no, eller kontakt Karin Rasmussen, karinrasmussen@hotmail.com, ; Lene Gjelsvik, lene@geitmyra.no, eller Andreas Viestad, andreas.viestad@getmail.com, Landbruksdepartementet, Sparebankstiftelsen, Mills og ingeniørbedriften Sweco og Fiskeri- og kystdepartementet bidrar med penger til driften av gården. Dikt Ei nysåen eng Vektlause svever vi tel og ifra, lasta med det som vi ikkje kan sei. Hemmelig fer det vi ikkje kan sei, langane lei. Inderlig leker vi lenge i lag. Avstand betyr ikkje nòkken ting no. Måtte det vare og bli nòkke no mellom oss to! Langsomt, så vev vi et mønster av gull. Smykka av ord lagt som frø utpå eng. Så skal vi gje tel ei nysåen eng det som ho treng. Kato Løvstad Senja Skriv og fotografer favoritt-treet Det norske skogselskap, en ideell medlemsorganisasjon for fremme av skogens mangesidige betydning, inviterer alle landets 6.-klassinger i skoleåret 2011/2012 til den landsomfattende konkurransen «Tre om tre». Elevene skal, gjennom bilder og tekst fra en skogstur, formidle hva skogen betyr for dem, og sende inn bidragene. Konkurransen er støttet økonomisk av Sparebankstiftelsen. Undervisningsmateriell er utarbeidet til bruk i skolene, og Skogselskapet vil være behjelpelige i gjennomføringen av skoleskogdager. For mer informasjon om frister og konkurranseregler se I en konkurranse utlyst av Det norske skogselskap skal elevene i bilder og tekst formidle hva skogen betyr for dem. ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN HØRESPILLKONKUR- RANSE FOR ELEVER Elever i ungdomsskolen oppfordres til å delta i en konkurranse om å lage hørespill for NRK Radioteateret. Alt de trenger av informasjon om hvordan lage hørespill, ligger her: no/lyddrama/. Fristen for å sende inn ferdige hørespill er 1. mars Vinnerne blir lagt ut på NRK.no, og den beste produksjonen lages også profesjonelt av NRK og sendes i radioen. Alle skoler får tilsendt informasjon fra NRK i løpet av høsten, slik at prosjektet kan legges inn i planene for dem som ønsker å bruke det faglig. 18 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

19 VINNER AV Gledessprederen og Publikumsprisen, Den Norske Filmfestivalen 2011 Forandringer begynner i det små. TARA FILMMAGASINET B A S E R T P Å D E N S E N S A S J O N E L L E B E S T S E L G E R E N PÅ KINO FRA 7. OKTOBER 19 Utdanning nr. 15/23. september 2011

20 Min favorittlærer Jan Kjærstad: Hun var magisk Eleven Hvem Forfatter Jan kjærstad, født i Oslo 6. mars Utdannet ved det teologiske menighetsfakultet i Oslo (cand.theol.). debuterte som forfatter i har skrevet ti romaner, flere billedbøker og noveller. har fått flere priser, blant annet nordisk råds litteraturpris i Lærer'n Hvem kari Beichmann hovden, født i Gulen i sogn og Fjordane 4. oktober Utdannet allmennlærer, grunnfag i engelsk. lærer i barneskolen i Bergen og i Oslo, sluttet da hun var 32. Fikk kunstnerstipend, hospiterte tre år ved kunstog håndverksskolen i Oslo. Ble maler og har levd som kunstner. Forfatter Jan Kjærstad har aldri tatt et slikt kvantesprang i kunnskap og dannelse som i 1. klasse med «frøken» Kari Beichmann Hovden som lærer. tekst lena Opseth lo@utdanningsnytt.no Hun var den perfekte los inn i den nye, kompliserte verden som åpnet seg da jeg forlot den lille verden hjemme, sier han. Han tror hele klassen bare har varme og gode minner om «frøken», som de kalte henne, læreren i klasse ved Grorud barneskole i Oslo. Jeg hadde bare sporadisk gått i barnehage og kunne verken skrive eller lese da jeg begynte på skolen. Plutselig ble jeg en del av den store verden. I 1. klasse måtte vi lære alt: Fra å gå på do til oppførsel og kunnskapsinnlæring. «Frøken» var døråpneren som lærte meg å lese og skrive, og som ga meg kjærlighet til begge deler, sier han. Kjærstad maler fram et bilde av en «frøken» med et usedvanlig varmt, sjenerøst og imøtekommende vesen. En bredspektret dame med mange talenter: flink til å tegne, til å ta klassen med på tur, glad i sang og musikk. Hun fikk hele gutteklassen til å stå oppreist ved pultene og synge. Tostemt! Det var en fryd. Vi sang av hjertens lyst. Hun var en oppdrager i dannelse og fikk hele klassen inn i en god utvikling. Jeg gledet meg hver dag til å gå på skolen, minnes Kjærstad. Lærerne fortjener ros Forfatteren har invitert Utdanning hjem til leiligheten sin bak Slottet for å fortelle om favorittlæreren sin. Han vil gjerne snakke om de gode lærerne! Han har hatt flere. Og han synes lærerstanden har fått ufortjent mye juling. Når han må trekke fram én, er det Beichmann Hovden som peker seg ut: Ingen annen lærer har hatt en så skjellsettende betydning for ham, forteller han. Hun var magisk. Samtalen foregår ved langbordet i Kjærstads svært bebodde kjøkken der kjøkkenmaskiner av diverse slag, barnetegninger (forfatteren er i gang med barnekull nummer to), planter, fotografier, bøker, papirer og en svær peis slåss om plassen. Omtalt i «Forføreren» Med ett kommer han på noe han har forberedt, spretter opp og kommer viftende tilbake med noen siders utskrift han vil vise fram. Det er et utdrag fra romanen «Forføreren», forklarer han. Over en hel side er favorittlærer Beichmann Hovden på Grorud barneskole omtalt med navns nevnelse og i vakre ordelag. På de fire påfølgende sider er andre gode lærere beskrevet. 20 Utdanning nr. 15/23. september 2011

21 «Vi burde skryte lærerne huden full offentlig. De gode lærerne fins!» Jan Kjærstad Jan Kjærstad gikk i ren gutteklasse med 26 gutter. Bildet er tatt i 1. klasse på Grorud skole i Oslo. Foto privat Vi burde skryte lærerne huden full offentlig. De gode lærerne fins! sier Kjærstad. Han opplever dem daglig gjennom sine to døtre i småskolen på Uranienborg skole. Litteraturen flommer over av utspekulerte lærere som driver elevene til vanvidd. Derfor har jeg bestrebet meg på å skrive om de gode lærerne. Det er vanskeligere, sier Kjærstad, pekende på arkene med en tykk blyant med bred spiss. Vi fikk en lignende i 1. klasse, kommer han på. Jeg bruker fortsatt blyant når jeg står fast i skriveprosessen. Da løsner det gjerne. Det skjer noe når grafittpartiklene legger seg ned på det hvite arket og jeg ser teksturen. Gode minner dras i gang. Fantasieggende tegninger Kjærstad snakker begeistret om metoden «frøken» brukte for å få klassen til å knekke lesekoden. Når en ny bokstav skulle læres, hadde hun med seg en stor plakat. På den tegnet hun alle de tingene vi foreslo som begynte på bokstaven. Vi var fulle av beundring. Hun tegnet så fint! Etter hvert hadde vi 26 papplater med fantasieggende figurer hengende i klasserommet og som åpnet vinduer mot helt nye verdener. Frøken viste oss at bokstavene er den frukt som vokser på kunnskapens tre, sier Kjærstad. Han tilføyer at han helt siden 1. klasse har vært fascinert av skrifttegn, ja for tegn på alle plan. Romanen «Tegn til kjærlighet» hadde vært umulig å skrive uten Beichmann Hovdens store plakater med bokstaver, forteller han. En god lærer betyr alt Det er avgjørende å ha en god lærer i barneskolen, en som trykker på de rette knappene, som utløser potensialet i eleven, og som vipper eleven i en riktig retning. I barneskolen lærer man alt, hjernen er myk, man er mottakelig, sier Kjærstad, som lett humrende og avslutningsvis vedgår at han ikke helt har gitt opp håpet om å oppleve et lignende kvantesprang i sin utvikling som han gjorde i 1. klasse. Men det forutsetter at man bestreber seg på å være myk i hjernen hele livet. Husker godt Jan Jeg husker godt de mørke øynene til Jan. Han satt bakerst i klasserommet og strålte. Når han hadde noe å si, gikk han rolig fram og fortalte det i fortrolighet. Han var en beskjeden gutt. Jeg husker jeg skrev i meldingsboka at han hadde gode muligheter for framtida, minnes «frøken» Kari Beichmann Hovden på telefon fra Ridabu, der hun bor. Hun fylte 80 i fjor, forteller hun. Og da kom hele jenteklassen fra Bergen på overraskelsesbesøk enda det var over 50 år siden jeg har hatt dem! Jeg er dypt rørt over at elevene er takknemlige overfor læreren sin, at jeg har klart å skape noe som har betydd noe for dem. At en stor forfatter som Jan Kjærstad både har skrevet og snakket så varmt om meg, har gitt meg stor glede. Det er raust og storsinnet! Som lærer forsøkte jeg å leve etter det min farfar, dikterpresten Anders Hovden, hadde lært meg: Å kaste lys, være en gledesspreder, skape liv, røre og festivitas. Jeg forsøkte å få barna til å tro på seg selv, ha det moro, få livsmot, sier hun. Øverst: Grorud skole i Oslo. Foto chell hill, wikipedia commons Nederst: «Frøken» kari Beichmann hovden fylte 80 år i fjor og husker både klassen og Jan kjærstad godt. Foto privat 21 Utdanning nr. 15/23. september 2011

22 Aktuelt Lærere drilles i spill Hvordan tenker ungdom som bruker mye tid på dataspill? Lærere på Østre Toten kurses for å få ungdommer i tale. tekst Bjørn kvaal Jeg forstår at noen foreldre blir frustrerte og truer ungdom med å ta fra dem PC-en. Dataspill kan gå på bekostning av søvn og omgang med venner og skape konflikter i hjemmet, sier Hugo Brekken, prosessleder og ansatt innen forebyggende arbeid ved Vardal ungdomsskole i Oppland. Men skal det lages kjøreregler, mener han det må skje gjennom dialog med ungdommene. De skal samtidig få vite at adferd som bekymrer foreldrene, også opptar politiet og lærere. I Østre Toten utdannes det nå 30 prosessledere fra skolene og fra Nav og skolehelsetjenesten. De skal lede diskusjoner i grupper med seks åtte ungdommer. Hensikten er å skape refleksjoner om adferd som er eller kan bli problematisk. Trøtte elever På kurset lærer de en metode som skal få elevene til å diskutere og reflektere. Målet er å gi ungdommene mestringsstrategier. Innenfor dataspill kan dette være nødvendig hvis de begynner å bruke svært mye tid på PC-en, blir oppfordret til å legge ut bilder av seg selv på nettet, hvis noen mobbes og så videre. Vi merker at noen elever er trøtte og uopplagte i skoletiden etter å ha brukt mye tid på dataspill. Men om det er spill i seg sjøl som fenger dem, eller om det er andre grunner til at de bruker time etter time foran PC-en, er et viktig spørsmål, sier Brekken. Noen ungdom spiller på grunn av ensomhet, andre fordi det er meningsfullt. Dataspill kan også føre til ensomhet. Da kan det spørres om de allerede har en sårbarhet, sier spesialrådgiver Øystein Bjørke Olsen. Han jobber ved Kompetansesenter rus region øst i Sykehuset Innlandet og skolerer de 30 prosesslederne i Østre Toten. Senteret er ett av syv regionale spesialmiljø innen rus i Norge. Denne avdelingen har i tillegg nasjonalt ansvar for spilleavhengighet og dobbeltdiagnose rus og psykiske lidelser. Bakgrunnen for satsingen i Østre Toten er kommunens og Kompetansesenterets treårige frafallsprosjekt. Det legger vekt på tidlig intervensjon innen problemadferd. Gir status Bjørke Olsen trekker opp positive sider ved dataspill: Det gir mestring, knytter kontakter og gir spenning, gir status og deltakelse, utvikler konsentrasjon, koordinasjon, språk, kunnskap om data og samhandling. Dessuten gir det ro i hjemmet og ungdommer som ikke driver ikke gatelangs. Negative sider kan være at ungdommene dropper skole og lekser og bryter samvær med venner. Det kan føre til krangling og tap av foreldreautoritet. Fysiske plager som mangel på søvn, dårlig hygiene og å være lite opptatt av utseende kan være en følge. Det samme kan redusert sosial kompetanse og mindre interesse for samhandling Lærere i Østre Toten forteller om dataspill som går under begrepet Massive Multiplayer Online (MMO). Man må spille hundrevis av timer for å komme på høyeste nivå, og likevel er det ikke slutt. Nye verdener og oppgaver legges til. Samtidig er nettbruken gratis og spillene billige. På kurset får lærerne oppleve World of Warcraft og krigsspillet Call of Duty, som er to av spillene som det rapporteres mest problemer med. Overdreven bruk av dataspill er ingen diagnose i dag. Men det er også en generasjonskløft her, sier Bjørke Olsen. Hvilke foreldre vil gå ut på fotballbanen midt under kampen og dra den fotballglade 14-åringen av banen? Harald Lødemels elever er år gamle. Deres nettbruk går ut over søvn, skolearbeid og sosial omgang med venner. Men jeg vet ikke om 22 Utdanning nr. 15/23. september 2011

23 7 spørsmål 1) Antall timer i uken på dataspill: 2) Hvor mange timer kan du bruke hvis du får bestemme selv? 3) Det beste med dataspill? 4) Det verste? 5) Går dataspill ut over skolearbeidet? 6) Lærer du noe av dataspill som du har nytte av i skolearbeidet? 7) Har dataspill vært tema i skolen? Er det spillet som fenger, eller er det andre grunner til at unge bruker time etter time foran PC-en? Det er et viktig spørsmål, ifølge Hugo Brekken. Espen gjermundrød (15), gjøvik: 1) 6 7 timer i uka. 2) Jeg kunne sikkert spilt mye mer, men etter hvert blir det litt kjedelig. 3) Du får et slags «kick». 4) Det går en del tid, og enkelte klarer ikke å skille mellom spill og virkelighet. 5) Hvis det går veldig mye tid og man begynner å spille utover natta. 6) Nei, tror ikke det. 7) Vi har snakket om det en gang. Jeg tror ikke jeg lærte så mye av disse diskusjonene. Vilde Cecilie Kristiansen (15), gjøvik: 1) Cirka to timer, men det er ikke så vanlig at jenter på min skole bruker veldig mye tid på dataspill. 2) Foreldrene mine har ikke satt noen spesiell grense. 3) Det er underholdende og litt lærerikt. 4) Det er avhengighetsskapende, og man bruker veldig mye tid på det. 5) Det kan gå ut over skolearbeidet hvis jeg blir altfor avhengig av å spille. 6) Litt engelsk, men ikke så mye at det er nyttig i skolearbeidet. 7) Databruk generelt, ikke bare spill, har vært tema. Erik Martinovic (15), gjøvik: 1) Maks fire timer. 2) Ikke mer enn fem timer. 3) Det gir meg mestringsfølelse og spenning. 4) Sløsing av tid og avhengighet. 5) Det gjorde det før, men i år tar jeg skole seriøst. 6) Engelsk, men ikke ting jeg har bruk for i hverdagen. 7) Ja, det har vært tema i skolen. Men har ikke noe effekt på min databruk. Foto: MIkAL SCHLoSSEr/SCANPIx Les om spill det kan kalles spilleavhengighet, sier han. Trude Stasviken er kontaktlærer for sjetteklassinger. Med unntak av noen gutter som hun vet bruker en del tid på spill, har hun ikke inntrykk av at dette er et stort problem blant hennes elever. På kan du laste ned brosjyren Veileder for ansatte i skolen. Her finner du også en veileder for foreldre. 23 Utdanning nr. 15/23. september 2011

24 Ut i verden Kort fra kloden Libya Far og datter på vei til en lekeplass i Misrata i nord-vestre Libya. Foto: Carl de Souza, AFP/Scanpix India Barn som endringsagenter En håndbok om rettighetsbasert forskning, utgitt av The i nærmiljøet. Derfor ble barn i organisasjonen «Makkala Concerned for Working Children (CWC) i India, viser hvordan barn kan påvirke lokalpolitikken. Boken er utviklet landsbyen ren»-aksjon. De plukket opp tomme sprit-poser Panchayat» (barnas kommunestyre) enige om en «hold på bakgrunn av barns aktiviteter i landsbyen Nandrolli i og telte dem, gjennom en hel uke, inklusive en høytidsdag Keradi, Karnataka. Med hjelp av voksne veiledere greide og en lørdag, som var lønningsdag for arbeiderne. Til slutt barna å påvirke lokalpolitikerne når det gjaldt alkoholisme, regnet de ut snittet: 300 poser per dag. En pose arak koster elleve rupier (ca. 1,35 kroner). Tre hundre koster 3300 skriver Solidaritetsaksjon for utvikling (FORUT) på sine nettsider. rupier (kr 406). Det ble rupier (kr ) i måneden og rupier (kr ) per år: en enorm sum for Nøyaktigheten og engasjementet til barna, ærligheten og en liten landsby med mennesker. For slutten på ønsket om å finne sannheten har vært forbløffende, sier historien se CWC-håndboken via denne lenken: Kavita Ratna, informasjonsleder i CWC. forut.no/barn-som-endringsagenter html. Boken inneholder også metodekommentarer som gjør det I landsbyen led kvinner og barn under mennenes drikking, som skapte uro og frustrasjoner både i familien og barn til lettere for andre å benytte samme teknikk for å mobilisere handling. Estland Estiske lærere krever anstendig lønn Estiske lærere bruker sosiale medier i kampen for bedre lønn. Facebookgruppa «Anstendig lønn til lærere» har til nå over medlemmer. Ifølge nasjonal statistikk er gjennomsnittslønna for yngre lærere litt over 600 euro (ca kroner) i måneden, vel 250 euro under snittlønna ellers i samfunnet. Den estiske lærerorganisasjonen har krevd en lønnsøkning på 20 prosent, noe statsminister Andrus Ansip har karakterisert som urealistisk, ifølge nettsidene til det estiske kringkastingsselskapet ERR. Tyskland Tysk-polsk barnehage opna Sist månad opna ein polsktysk barnehage i den vesle byen Löcknitz, 16 kilometer frå grensa til Polen, i delstaten Mecklenburg- Vorpommern nordaust i Tyskland. 41 av dei 250 barna er polske, og talet på polske barnehagebarn er venta å stige, skriv nettstaden taz.de. Mange polakkar flyttar over grensa. Byen har alt ein skole med namnet Europaskolen. Her kjem nokre av elevane frå Polen. Ein av tankane er at dei skal lære tyskarane polsk. Ifølgje taz.de meiner mange at den opne grensa mot Polen gir etterspurnad etter både arbeidskraft og husvære. Likevel satsar Tysk nasjonaldemokratisk parti, (NPD) sterkt på oppslutnad i regionen, mellom anna under slagordet «Vår heimstad, vårt arbeid». Dei ønskjer ikkje innvandringa frå Polen. Russland Slapp løs griser i departementet Tre unge demonstranter ble arrestert etter at de slapp løs til sammen seks griser i det russiske utdanningsdepartementet. Dette var en protest mot den vedtatte utdanningsreformen, som blant annet innebærer store kutt i antallet lærerstillinger. Ifølge nettavisa KM.ru ble grisene fanget av kommandanten for sikkerhetsvaktene i departementet. Internasjonalt Dårlig undervisning for fattige Flere barn i fattige land går på skole, men kvaliteten på undervisningen er stort sett elendig. Det hjelper lite om flere går på skole, hvis de ikke lærer noe, sier Anders Breidlid, professor i internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, på høyskolens nettsted. I mange fattige land er undervisningen på engelsk eller et annet kolonialt språk, og ikke på det lokale stammespråket. Forskning viser at da blir læringsutbyttet dårlig, sier han. Norge har nedprioritert utdanning i bistandspolitikken de siste årene, ifølge fagfolk ved Institutt for internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Vi mener denne utviklingen er svært uheldig. Bistand bør være langsiktig for å ha effekt. Det gjelder ikke minst bistand til utdanning, sier Karen B. Feldberg, høyskolelektor ved HiOA. 24 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

25 Indias hemmeligheter ,- Enkeltrom + kr ,- Delhi Himalaya Darjeeling Gangtok Agra INDIA Bagdogra Varanasi Eksotiske togturer, det magiske Taj Mahal, pilegrimer i Varánasi, te i Darjeeling og tibetansk kultur i Himalaya i det gamle kongedømmet, Sikkim, 13 dager med norsk reiseleder. Avreise 19/ Vi starter i Delhi med moskeer, basarer og kolonihistorie. Derfra drar vi til Agra der vi ser Det røde fortet og Taj Mahal. Videre til hinduenes hellige by Varánasi der vi følger pilegrimenes ferd ved Ganges på sykkelrickshaw. Så går reisen videre nordover med nattog til de rolige fjellbyene i Himalaya. Vi besøker først en teplantasje i tebyen Darjeeling og et senter for tibetanske flyktninger. Vi skal også reise med dampdrevet tog mellom Darjeeling og Siliguri, med en fantastisk panoramautsikt over Darjeeling og verdens tredje høyeste fjell, Kanchenjunga. Turen går videre til Gangtok, der den tibetanske innflytelsen for alvor begynner å vise seg. Vi suger inn fjelluften, nyter utsikten og går i dybden i tibetansk kultur når vi besøker de vakre buddhistklostrene og Det nasjonale institutt for tibetologi. Tett på grensen til Bhutan besøker vi Dr. Grahams homes et skolehjem for foreldreløse barn. Til tross for triste skjebner med tap av foreldre, har barn i alderen fra 3 måneder til 18 år her fått en ny familie i form av skolen. Dagsprogram: Dag 1 Avreise fra Norge 19. februar 2012 Dag 2 Ankomst til New Delhi, byrundtur Dag 3 Delhi Agra Dag 4 Agra, Besøk ved Verdens vidunderet Taj Mahal, fly til Varánasi Dag 5 Varánasi. Rickshaw-tur, basar og Ganges Dag 6 Varánasi, Sarnath, Skolebesøk, nattog til New Jalparguri Dag 7 Darjeeling, bytur Dag 8 Darjeeling, Toy Train, Himalayan Mountaineering Institute Dag 9 Darjeeling Gangtok (Sikkim) Dag 10 Gangtok, Rumtek klosteret og mulighet for helikoptertur til Kanchenjungga Dag 11 Gangtok Kalimpong, Dr. Grahams Homes skole. Markedsdag Dag 12 Kalimpong - Delhi, avskjedsmiddag Dag 13 Hjemreise og ankomst Norge Prisen inkluderer: Norsk reiseleder Fly Oslo Delhi t/r. Utflukter og entreer i følge dagsprogram Innkvartering i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom). Helpensjon. 1 natt om bord på nattog i 4-sengskupé. Oppgi annonsekode UTD ved påmelding Booking og mer informasjon på info@albatros-travel.no eller telefon UTDANNING Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag Se hele programmet på 25 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

26 Aktuelt Rekordstor søkning til norske skoler i Spania De fem norske privatskolene i Spania opplever sterk økning i søkermassen dette skoleåret. Flere skoler er fullt belagt og har ventelister. tekst Og FOtO Arne Bjørndal Helt fullt på barne- og ungdomstrinnet! For første gang har vi nådd «taket» og fylt opp alle våre 105 godkjente plasser, sier rektor Signy Munkeby ved Den norske skolen i Rojales på Costa Blanca, midt på den spanske middelhavskysten. Bare på videregående skole finnes det fortsatt noen ledige plasser. Vi søker om dispensasjon for å ta inn flere elever i grunnskolen fra neste skoleår. Rekordsøkning Også «naboskolen» Costa Blanca Undervisning melder om klart flere søknader enn tidligere år: Her er det helt fullt. Vi har godkjenning for å ta inn 60 elever på barne- og ungdomstrinnet, men kunne nok tatt inn både og 80 og 100 elever, sier skoleleder Lill Bakkelund Strømsnes. Ved skolestart sto 10 elever på venteliste. På Costa del Sol, lengst sør på den spanske middelhavskysten, er situasjonen den samme: Søkningen er klart større enn tidligere, og grunnskolen er full med 80 elever, opplyser konstituert daglig leder ved Den norske skolen i Málaga, Stefan Östgård. Også til det videregående studietilbudet har søkningen vært større enn tidligere: Vi har ti elever, men har plass til ti til. Noen ledige plasser Selv om en av de største norske privatskolene, Den norske skole Costa Blanca, fortsatt har ledige plasser, sier rektor Knut Lithell at søkningen på skoleplass har vært større enn tidligere: Vi har godkjenning for 205 elever på grunn- skolen og har 135. På videregående har vi til sammen 200 elever. Får fortsatt henvendelser Ikke helt fullt ennå. Vi får stadige henvendelser om plass på både grunnskole og videregående skole og tar inn til det er fullt, sier rektor Benedikte Grongstad ved den norske skolen på Gran Canaria, Colegio Noruego. Skolen har 196 elever i grunnskolen, og på videregående er det hittil 76. Taket er 90 elever, ifølge Grongstad, som sier søkningen har vært veldig bra i forhold til fjoråret. Vår skole ble startet som et tilbud til kronisk syke barn med særlig lunge-, astma- og allergiproblemer. I samarbeid med sykehus i Norge kommer grupper av elever hit til Kanariøyene i vintermånedene. Medregnet disse er også det videregående studietilbudet fullt, sier Grongstad. Hvorfor Spania? Det finnes flere forklaringer på populariteten til de 200 søkere til hver lærerjobb Vi får 200 søkere til hver lærerstilling. Utvelgelseskriteriene er harde: Gode kunnskaper og lang og bred erfaring fra skolen er nødvendig før det blir aktuelt med jobbintervju, sier konstituert daglig leder ved Den norske skolen i Málaga, Stefan Östgård: Dessuten må søkerne ha sosiale egenskaper og kunne stille opp på våre arrangementer. Det er helt nødvendig i det lille norske miljøet her nede. 26 Utdanning nr. 15/23. september 2011

27 Ønsker: gode venner og gode opplevelser 5.-klasseelever ved Den norske skolen i Málaga vet hva de vil ha ut av oppholdet i Syden. alle er venner Det beste ved skolen er at alle er venner, sier Christer. Han har begynt på sitt andre år ved Den norske skolen Málaga. Historien om hvordan han og familien havnet i Spania, deler de med mange andre: Mamma og pappa bestemte at vi skulle prøve noe nytt, sier Christer, som slett ikke har noe imot et par års sydenliv. Vil gjerne lære litt spansk Vetle kommer fra Stavanger og har begynt på sitt første år ved skolen. Det verste var å flytte fra vennene hjemme, sier han. Men allerede etter drøyt tre uker på Solkysten har han fått mange nye, norske venner. Vi skal i alle fall bli i ett år, kanskje tre om vi trives, sier Vetle, som sier han ønsker å lære seg litt spansk. Aldri tidligere har flere norske foreldre søkt om plass til sine håpefulle ved de norske privatskolene i Spania. Stadig flere ønsker seg et friår i sola med nye opplevelser. norske skolene i Spania. Flere skoleledere peker på at skolene driver mer aktiv markedsføring, særlig på skolenes hjemmesider på Internett. Dessuten er jo været og klimaet i seg selv et argument for å ta et friår, mener rektor Knut Lithell på Costa Blanca. Jeg tror på «munn til munn»-metoden, sier rektor Signy Munkeby: Folk er kjempefornøyd med oppholdet. Når dette spres, vil flere prøve. I tillegg har finanskrisen gjort det billigere å leie og kjøpe bolig i Spania. Fleksibelt arbeidsliv Jeg tror det finnes enda en forklaring: Dagens norske arbeidsliv er mer fleksibelt, sier konstituert daglig leder Stefan Östgård i Málaga: Mange familier bor her nede mens mor eller far jobber skift i offshoreindustrien. Andre tar med seg jobben hit og er like effektive som om de satt på et kontor i Norge. Det sørger datateknologien for. Omtale gir oppmerksomhet Skolen på Gran Canaria står i en særstilling blant utenlandsskolene. Etter at Utdanningsdirektoratet i fjor høst gjennomførte tilsyn ved skolen, ble det påpekt en rekke brudd på privatskoleloven og statuttene for skolens norske godkjenning. Skolens nye rektor Benedikte Grongstad hevder skolen har ryddet opp og «følger lovverket til punkt og prikke» nå. Har uroen skadet skolens renommé? Det ser ut til at Utdanningsdirektoratet er fornøyd med ryddejobben, og at skolens framtid er sikret. Gjennom medieomtalen har folk blitt oppmerksomme på skoletilbudet vårt. Det tyder jo den rekordstore søkningen på, avslutter Benedikte Grongstad. Kanskje blir vi lenger enn ett år Lina er også ny elev ved skolen: Det er morsomt å prøve ut forskjellige ting. Det ser bra ut, sier hun. Lina har allerede fått veldig mange nye venner. Hun tror ikke noen år siden. Nå ville hun kommer til å savne vi gjerne prøve å bo her den norske vinteren. et helt år og se hvordan Familien min kjøpte det er. Kanskje vi til og ferieleilighet her nede for med prøver et par år. Mange nye venner Jeg synes alt er bra ved skolen, sier Alvi som har startet på sitt tredje år ved skolen. I tillegg til veldig mange norske venner, har hun også fått to engelske og to spanske. Da vi bestemte at vi blir nok her nede i hvert skulle dra til Spania, gledet jeg meg, sier Alvi: fall to år til. Vi 27 Utdanning nr. 15/23. september 2011

28 Fotoreportasjen Matfold Skal vi gjøre noe med kostholdet vårt, må vi begynne med barna! Slik tenker kokk Bård Greni i Urban Food i Fredrikstad. Derfor arrangerte han i høst for 3. år på rad Matfoldfestival i Gamlebyen og inviterte 400 barnehageunger fra hele Østfold til å komme. Og ungene kom fra nært og fjernt. FOtO Tom -Egil Jensen tekst Lena Opseth Kokk Bård demonstrer hvordan en fisk sløyes. Slik får man filetene dere skal bruke når dere skal lage skattkiste, forklarer han. Seinere viser det seg at skattkista er ei pakke med fisk, grønnsaker og saus som barna komponerer selv, og som Bård griller. Nam! Men hva skjer? Plutselig er fileten borte. Hvem har tatt den? Kokkelibom til venstre, viser det seg, uten at verken Frida, Lukas, kokk Bård eller festivalleder Terje Bård Hansen har oppdaget det. Men publikum har! 28 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

29 Sola gløttet. Glade barn (og voksne med) koste seg med et innholdsrikt program: Her var fiskeskole, grønnsakskole, smoothieskole, nøtteskole, bakeskole og honningskole med smaksprøver på samtlige poster! Tid for underholdning ble det også. Fra scenen viser kokk Bård fram en diger fisk. Hvilken fisk er dette? Etterpå sendes både denne og andre fisker rundt blant publikum til skrekkbladet fryd! Noe så sleipt! 29 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

30 Fotoreportasjen En gjennomsiktig bikube! Er det sånn biene lever? Oscar i Gråtass barnehage er full av undring. Tenk å lure biene med sukkersaft og ta fra dem honningen! Og hvor er dronningen? Hun med hvit krone? Ja, ikke ordentlig krone da! En hvit flekk på hodet bare, og så er hun litt større enn de andre biene. Kanskje dere vil bli birøktere? undrer birøkter Kari Bjørnsgård fra Østfold birøkterlag. Hun har stand på Matfold. Vi trenger flere, sier hun og frister med smaksprøver på kortreist honning. 30 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

31 Edderkoppbaking I Kommandantens hus i Gamlebyen i Fredrikstad er det fyrt opp i bakerovnen. Gråtass barnehage er på plass rundt langbordet. Baker Bengt er full av spennende historier om huset de er i, og om baking. Rundstykker skal bakes som en edderkopp! forklarer han. Først griper dere om deigklumpen som rundt en edderkopp med utfalne bein. Så ruller dere deigen mellom hendene mens dere trekker inn beina. Åh ja! Så lett! synes ungene. Bakingen går som en lek. Det lukter godt på svelestanden. Nymalte jenter og gutter fra Gråtass barnehage er klare for en smaksprøve. Med epler og gulrot på kinn røres det i røra og stekes på takker. Oscar, Niklas og Klara deltar ivrig. Umm, sukker ungene. Så mye god mat på en dag! Fiskemåltid, fruktsmoothie, rundstykker, svele, nøtter og honning! Og i tillegg: Visstnok sunt alt sammen! 31 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

32 Aktuelt I 2009 gjorde høgskolelektoren Ønskjer ny debatt om makstid Fleire og fleire småbarn går lengre og lengre dagar i barnehagen. Styrarane i Volda-barnehagane vil ha debatt om lange dagar. tekst John Roald Pettersen Det vart lagt merke til då ei samla styrargruppe i Volda kommune kom med eit «hjartesukk» om makstid under høyringa til NOU-en «Med forskartrong og leikelyst» tidlegare i år. Der skreiv både barnehageadministrasjonen og styrarane i alle private og kommunale barnehagar at dei sakna ein diskusjon om maksimal opphaldstid, og at dei meinte det var på tide å innføre dette. Debatt om makstid er debatt om barnehagekvalitet, meiner Rune Humberset, styrar i Trollsletta barnehage, Reidun Klepp nilsen, barnehagesjef i Volda, og inger Anne Holm, styrar i engeset barnehage. Foto JoHn RoALD PeTTeRsen - Bakgrunnen var ein diskusjon som oppstod på styrarmøtet vårt, der fleire styrarar gav uttrykk for ei viss bekymring for dei lange dagane nokre av barna har. Etter at eittåringane fekk lovfesta rett til barnehageplass, har talet på små barn auka sterkt, og mange av desse går lange dagar. Fleire av styrarane fortalde om barn som verkar slitne på slutten av dagen, fortel barnehagesjef i Volda kommune, Reidun Klepp Nilsen. Kommunen har i dag ei form for makstid ved at vedtektene for dei kommunale barnehagane fastset at ingen barn skal vere meir enn ni timar i barnehagen kvar dag. Eit forslag om å utvide dette til ti timar er førebels lagt på is. Enkelte foreldre har fått unntak frå nitimarsregelen på grunn av særlege omstende. Handlar om kvalitet Rune Humberset er styrar i den private Trollsletta barnehage. Dei har følgt dei kommunale vedtektene om opphaldstid, og Humberset meiner det ikkje er sjølvsagt at tida skal utvidast sjølv om det kjem ønskje om det. Dette er ein del av ein større diskusjon som vi må vere viljuge til å ta. Daglegvarebutikkane har ope til kl. 23, men vil vi at barnehagane skal følgje denne utviklinga? Synest vi som fagfolk det er greitt at eitt- og toåringar er ti elleve timar eller meir i barnehagen? Og følgjer det fleire tilsette med utvida opningstid? Han får følgje av Inger Anne Holm, styrar i Engeset barnehage. - Utvidar vi opningstida utan meir personale, må vi strekkje vaktene i begge endar. Da får vi færre timar midt på dag med fullt personale og førskolelærar til stades ein mindre del av opningstida. Difor er dette ein del av den kvalitetsdebatten vi bør ta, seier ho. Holm og Humberset er einige om å ikkje seie bombastisk at vi skal ha makstid, eller kor mange timar makstida skal vere. Men fagfolk må tørre å ta debatten, også med foreldra. Førskolelærarane må gje råd om kva dei trur er best ut frå kva dei ser hos barna, anten det er seine kveldar, stress med fritidsaktivitetar eller lange barnehagedagar som gjer barna slitne. Foreldra si arbeidstid avgjer barnehagetida Debatt om makstid er eit feilspor, meiner Hanne Fehn Dahle I 2009 gjorde høgskolelektoren ved førskolelærarutdanninga ved Høgskolen i Oslo ei undersøking hos foreldre som nytta kveldsopne barnehagar. Ho har ved fleire høve argumentert for barnehagar tilpassa foreldra si arbeidstid. I debatten om makstid ser det ut til at mange trur foreldra ønskjer minst mogleg tid saman med barna. Eg trur dei ønskjer mest mogleg tid. Men folk med normal arbeidsdag må ha barna i barnehage meir enn åtte timar, seier Fehn Dahle. Undersøkinga om kveldsopne barnehagar viste at alternativet var at andre enn foreldra henta barna og passa dei den tida barnehagen ikkje var open. Det trur ho vil skje også om det vert innført makstid, og at dette ikkje er betre for barna. Vi førskolelærarar bør ikkje ha fokus på makstid, men på korleis barnehagen kan gje eit best mogleg tilbod. Er barna slitne, må barnehagen og foreldra diskutere det. Men vi skal ikkje gje foreldra dårleg samvit for å nytte barnehagen, seier Fehn Dahle. 32 Utdanning nr. 15/23. september 2011

33 Små barn blir slitne etter ein lang dag i barnehagen. Likevel er det usemje om makstid er eit godt tiltak. ill..f oto Tom-egiL Jensen Små barn blir slitne nei frå kunnskapsministeren Mange små barn blir slitne av lange barnehagedagar. Det treng ikkje ha negativ effekt på sikt, men kan bety mykje for livskvaliteten til barna her og no, seier førsteamanuensis May Britt Drugli ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ho har gjennomført fleire forskingsprosjekt i barnehagen, og saman med kollega Anne Mari Undheim kom ho tidlegare i år ut med boka «Liten i barnehagen». At små barn blir slitne, kom veldig tydeleg fram i vår intervjuundersøking blant 40 foreldre og barnehagepersonale til barn under eitt år. Særleg personalet syntest dei små hadde alt for lange dagar, og prøvde å ta godt vare på dei på slutten av dagen. Trass i dette verka mange av barna slitne når dei vart henta. Foreldra merka særleg at barna vart meir og meir slitne utover i veka. Dei foreldra som hadde redusert jobb og henta barna tidlegare, opplevde ikkje det. Men det er viktig å hugse at barn er ulike. Og jo meir sensitiv og tilpassa omsorg barnet får i barnehagen, og jo meir barnehagen har eit tilbod tilpassa dei yngste barnas behov, til dømes behovet for emosjonell tryggleik, jo mindre belastande vil det vere for dei. Spørsmålet om makstid eller reguleringar er vanskeleg, synest Drugli. Men ho meiner vi bør ta debatten. Skal barn ha lenger barnehagedagar enn foreldra har arbeidstid? Må det reguleringar til for å sikre barnas behov? Uansett bør barnehage og foreldre snakke om at barnet blir slitent, og kva alternativ ein har. Foreldre må få støtte i kor viktige dei er for sine små barn, så vi i det minste sikrar at dei ikkje undervurderer dette, seier May Britt Drugli. Nasjonale reglar for opphaldstid er ikkje føremålstenleg, meiner kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Ho trur dei aller fleste foreldra ønskjer mest mogleg tid med barna sine, men at det av ulike grunnar kan vere nokre som treng å vere lenge i barnehagen. KrF har foreslått ei makstid på 47,5 time i veka. Eg meiner det ikkje vil hjelpe foreldre som opplever press frå arbeidsgjevaren om å jobbe lengre dagar, tvert imot. Eg veit at tilsette i barnehagar er bekymra for at nokre barn er for lenge i barnehagen. Men eit arbeidsliv godt tilpassa småbarnsforeldre, og ein kollektivtransport som fungerer bra er viktige forhold her, seier ho. 33 Utdanning nr. 15/23. september 2011

34 Friminutt Tilbakeblikk Petit Swing-armer til besvær Stein Gjulem pensjonist og frilansskribent Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent, som han skrev, nå salige Henrik. Sitatet dukket opp i internminnet da jeg fant min plass i godstolen etter en utfordrende og lærerik kveld på dansegolvet. For det er ikke bare bare å delta på swingkurs for såkalt videregående. På den annen side, for oss som har levd en stund, er det alltid noe å hente. Noen nye turer og litt korreksjon på fotarbeid og lang armføring. Kortere armer, hvisket den unge, sjarmerende, dyktige kvinnelige instruktøren som holder swingkurs på Solvang i Grimstad. Enda litt kortere, hvisket hun på nytt, så diplomatisk som bare en ung, sjarmerende, kvinnelig danseinstruktør kan hviske, idet hun vandret forbi med sitt falkeblikk. For jeg regner med at det hun egentlig hadde sett, var noen overstadig lange blekksprutlignende fangarmer som slang løst og ledig fra side til side, til fare for noen hver i det overfylte danselokalet. Armer som våre roterende kvinnelige dansepartnere måtte forholde seg til så godt de kunne. Og det var de gode til. Danserinnene på Solvang er svært tilpasningsdyktige. Det skal de ha! Kortere armer, gjentok den instruktøren, nå med litt mer kraft i stemmen. Da får dere bedre kontroll på jentene, motiverte hun. Til trøst og oppmuntring observerte jeg at instruktøren nå snakket i flertallsform. «Dere». Felles skjebne, felles trøst, tenkte jeg i mitt stille sinn og registrerte at det var flere hankjønnsblekkspruter på dansegolvet den kvelden. Etter evne tok vi gutta tipset til etterretning, som politikerne pleier å si. Så vidt jeg har skjønt og ifølge min kone har jeg i mange henseender skjønt mye er den vanligste forståelsen av «å ta til etterretning», at man ikke bare hører hva som blir sagt, men at man faktisk, i tråd med gitte meddelelse, også forsøker å endre handlingsmønster i neste sving. «Danserinnene på Solvang er svært tilpasningsdyktige.» Og det gjorde vi, etter beste evne, i neste swing. Siden motivasjonen var å få bedre kontroll på jentene både de yngre og de litt eldre brettet vi gutta opp ermene og svingte med kortere fangarmer. Sånn gikk det med den saken! For 25 år siden Oslo-barnehagene: Aksjoner mot bemanning Det er bemanningskrise i Oslo-barnehagene. Mellom 100 og 200 førskolelærerstillinger er ubesatt. Dersom politikerne ikke handler raskt, står flere barnehageavdelinger i fare for å bli stengt etter 1. oktober. Oslo førskolelærerlag har klar en tiltaksplan som innebærer at avdelinger vil måtte stenge dersom Oslo kommune ikke ordner opp i vanskene. Norsk Skoleblad nr. 30/1986 For 50 år siden Norsk Lektorlags syn Norsk Lektorlag ga i mai en uttalelse om et P. M. fra Lærerskolerådet om samordning og spesialisering i lærerutdannelsen. ( ) Lærerskolerådets hovedsyn er at vi må komme bort fra såkalte skarpe skiller i lærerutdannelsen. ( ) Etter vår mening er dette hovedsynet ikke holdbart som det bærende prinsipp for utdannelsen. Dette må legges opp med reelle behov for høye, og reelt er det behov for forskjellige kategorier av lærere. Alle må under utdannelsen få tid til å fordype seg i problemene og forberede seg for den spesielle lærergjerning de går til. Den høgre skolen nr. 14/1961 PERSONALROMMET av Jorunn Hanto-Haugse 34 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

35 Frisonen I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Her kan du få hjelp Kontakt Norsk ornitologisk forening (NOF), en frivillig naturvernorganisasjon med hovedvekt på fugler og fuglevern. NOF har rundt medlemmer og fylkesavdelinger i alle fylker med unntak av Sogn og Fjordane, samt 51 lokallag. Mine tips Pål Rønningen Hvem Lærer for 7. trinn ved Breidablikk skole, Ilseng i Hedmark Hva Fuglekikking Dette trenger du: kikkert teleskop stativ felthåndbok notisbok cd med fuglelyder «lille måltrost, hvorfor er du så glad?» synger Alf Prøysen. Kanskje fordi den skal dra? Lærer Pål Rønningen ønsker fuglen god tur til Afrika. Kanskje ses de til våren? Fuglekikkeren Når lærer Pål Rønningen kaster et fjernt blikk ut av vinduet i klasserommet, regner elevene hans med at det flyr en flokk fugler forbi. TEKST OG FOTO: Marianne Ruud Det kan hakke litt hvis jeg får øye på en flokk grågjess, innrømmer Rønningen, som underviser elever på 7. trinn ved Breidablikk skole på Ilseng i Hedmark. Jeg har vokst opp med friluftsliv og fiske. Fuglekikking begynte jeg med da jeg gikk på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Hamar. Inspirasjonskilde var førstelektor i naturfag, Trond Vidar Vedum. Han har skrevet flere bøker om ornitologi. Denne formiddagen har Rønningen alliert seg med kompis Jan Fredrik Bøhler-Iversen for å vise Utdanning hvordan den lokale avdelingen av Norsk ornitologisk forening (NOF) ringmerker fugler. Bøhler-Iversen har A-lisens som gir ham lov til å fange fugler i nett. Vi kjører til en gård i nærheten av skolen. Her forvalter NOF, avdeling Hamar, et våtmarksområde i samarbeid med bonden som er grunneier. Vi vasser på en leirete gårdsvei ned til feltbrakka. Her har Bøhler-Iversen spent opp tre nett. Den første fuglen vi ser i nettet er: Kjøttmeis, sier Rønningen og legger til: De pleier ofte å være litt hissige. Kjøttmeisen hakker etter fingrene til fuglekikkeren, mens han skånsomt løsner den fra nettet. Denne metoden får vi lov å bruke fordi den svært sjelden skader fuglene, sier Rønningen. Han putter fuglen forsiktig i en hvit lerretspose. Her har vi en munk. Det vises på den mørke hetten på hodet. Og her er en hunnfugl av samme art, forklarer han. Bøhler-Iversen tar ut en løvsanger: Norges vanligste fugl. Likevel er den relativt ukjent. Når alle fuglene er hentet, setter fuglekikkerne seg ved bordet utenfor feltbrakka, åpner fuglebok, loggbok og en plastboks med ringer. Én og én fugl tas ut av lerretsposene. Rønningen holder fuglene med kyndig hånd og klemmer ringene på. Deretter blir fuglen målt og gransket for å bestemme kjønn og alder. Alt loggføres. Rundt 2000 fugler merkes her hvert år. Rønningen og Bøhler-Iversen skulle gjerne sett lappugle i år. Hele ti hekkende par av den sjeldne ugla er observert i området. Denne kan hakke og bite, sier Rønningen, tar på seg hanske og tar ut ei baksende kråke. Så merkes en måltrost som snart er på vei til Afrika. Nå kan fuglekikkere i Afrika gå inn på Internett og fortelle Rønningen hvor fuglen overvintrer. Vi har ofte med elever når vi merker fugler. Ved å lytte til sangen og se dem på nært hold prøver de å artsbestemme, sier Rønningen, som forsøker å spre interessen sin til elevene. Har interessen for fuglekikking tatt seg opp? Det har vel ikke akkurat blitt mote. Hva med resten av familien? Rønningen har kone, en datter på seks år og en sønn på åtte. De er kanskje litt lei av busslommer, når jeg vil ut med kikkerten og kameraet og ta et overblikk over våtmarksområdene her, sier han ettertenksomt. I familien Rønningen sykler kona Birken. Jeg synes av og til hun kunne trenge å roe seg ned med litt fuglekikking, smiler han. Les mer no.wikipedia.org/wiki no.wikipedia.org/wiki Liste_over_viktige_fugleområder_i_Norge 35 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

36 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Turi Pålerud Bok for tanken Etikk for pedagoger Lars Gunnar Lingås Gyldendal Akademisk, sider Hva skal til for at lærere og førskolelærere reflekterer over egen praksis i lys av etikk? Dette er et viktig spørsmål for Utdanningsforbundet, som i dag arbeider med å utvikle en yrkesetisk plattform. I dette arbeidet trengs det inspirasjon og kunnskap. Begge deler kan hentes i boka «Etikk for pedagoger» av Lars Gunnar Lingås. Boka begynner med en kort innføring i moralfilosofi og på 25 sider blir dette knapt noe mer enn en oppramsing. Derfor er det godt at Lingås viser sitt eget ståsted og sin faglige prioritering ved å gå dypere inn i en diskursetisk tradisjon i neste kapittel. Etisk argumentasjon etter denne modellen stiller store krav til deltagernes evne til å reflektere over samtalen. Det er ikke en hvilken som helst småprat på lunsjrommet som oppfyller prinsippene for den gode samtalen. Det er viktig at førskolelærere og lærere jobber med den profesjonelle samtalen om etikk, og dette budskapet er overbevisende i boka. Forfatteren følger opp med kunnskapsrike drøftinger av forholdet mellom etikk og livssyn utvilsomt aktuelle problemstillinger i en flerkulturell barnehage og skole. Overskrifter som «Den islamske utfordring» og «Politisk frihet eller sharia» er utfordrende formulert og antyder konflikt og konfrontasjon. Kapittelet rommer refleksjoner over ulike religiøse tolkninger. Dette kan være viktig nok, men de kulturelle praksisene som kan gjenfinnes i skole og barnehage, blir litt utydelige. Dette kapittelet svarer ikke så godt på utfordringene som ligger i et flerkulturelt samfunn fordi religion blir viktigere enn kultur. Det pedagogiske og yrkesnære Etter et kapittel hvor fenomenet yrkesetikk problematiseres, kommer Lingås til essensen i pedagoggjerningen: menneskesynet. Hvordan forstår vi barn og unge, og hvordan preger vårt syn på barn, barndom og ungdom vår pedagogiske praksis? Dette følges opp med et kapittel om barns rettigheter, konsentrert om barnekonvensjo- nen og vesentlig stoff i en tid hvor vi i stadig større grad innarbeider forståelsen av barn som medborgere. Barns medvirkning i barnehage og skole representerer et viktig område for etisk refleksjon. Så følger et kapittel om verdigrunnlaget i utdanning og noen etiske utfordringer hentet fra det pedagogiske feltet. Noen er lette å kjenne seg igjen i andre er kanskje litt mer på siden? Men sammen med eksemplene gis et begrepsapparat for å sortere etiske utfordringer. Det kan vi trenge. Siste kapittel gir en modell for refleksjon over etiske problemstillinger. Den heter GODT, som står for grunnlagsverdier, omstendigheter, deontologiske perspektiver (som handler mest om plikten og selve handlingen) og teleologiske perspektiver (som handler mest om formål og konsekvenser av handlingen). I Utdanningsforbundets arbeid med en yrkesetisk plattform kan boka «Etikk for pedagoger» være til nytte, mener anmelderen. ILL.-/ARKIVFOTO: RAMI ABOOD SKONSENG Det vi gjør og det vi sier Hvilken sammenheng er det egentlig mellom evnen til å tilegne seg teoretisk kunnskap og muligheten for overskridende praksis? Lingås viser i sin bok en sterk tro på rasjonaliteten. Jeg kunne ha ønsket at forfatteren hadde jobbet enda mer med å forankre boka til en pedagogisk praksis og i skolens og barnehagens materielle og politiske virkelighet. Men kanskje må førskolelærere og lærere selv gjøre denne jobben i møtet med teksten. Det er sannsynligvis verdt bryet. 36 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

37 Aktuell bok ANMELDT AV Per Arneberg Imponerende arbeid, men med mangler Å utforske praksis grunnskolen Marit Aas og Ruth Jensen Cappelen Damm Akademisk sider Boka «Å utforske praksis grunnskolen» satser høyt i nettopp å ville utforske praksis. Den inneholder gode og relevante oppgaver, og eksemplene er konkrete og lette å ta tak i. Men teorien og eksemplene burde vært knyttet tettere sammen. Mangfoldig om krydder Krydderleksikon Kari Vetlesen 520 sider Vega forlag Målet med Kari Vetlesens «Krydderleksikon» er som hentet fra læreplanen i kokkefaget der det står at elevene skal lære hvordan de skal «bidra med smaksopplevelser». Og i boka skriver Vetlesen ikke bare om det som vi tradisjonelt oppfatter som krydder, blant annet nevner hun matprodukter der Da jeg bladde i boka første gang og begynte å lese den, var min første tanke «at de tør!». Etter å ha lest boka er jeg glad for at de turte. Hva kom så min første tanke fra? Jo, forfatterne er i gang med et meget stort prosjekt: å utforske praksis. De har som intensjon å fange inn hele kompleksiteten i skolen. Vi får en innføring i ulike lærings-, organisasjons- og ledelsesteorier samt den evige utfordringen i pedagogikken: forholdet mellom teori og praksis. Dette krever mot, omfattende teoretiske kunnskaper, gode analytiske evner og innsikt i og erfaring fra praksis. Forfatterne har helt klart denne kompetansen. Spørsmålet er likevel om det blir for mange teorier og perspektiver på en gang. Ville det vært bedre å konsentrere seg om færre teorier og gå mer i dybden ansjos kan være en egnet smakstilsetning. Boka er et resultat av et innsamlingsarbeid som har foregått over mange, mange år. Hun inkorporerer også urter i det omfangsrike oppslagsverket, som inneholder rundt fire hundre artikler. Hun innleder med i noen av teoriene? Forfatterne har imidlertid tatt et valg. De vil ha bredde og kompleksitet, fordi det er slik praksis er. Skal leseren henge med, skal interessen ikke bare vekkes, men også holdes ved like, blir oppbyggingen av boken viktig. Og forfatterne har valgt en stram oppbygging av boka, en oppbygging som holder leseren fast, som gjør at leseren ikke faller ut. Boka har en innledning der bokas valg av tema begrunnes, en drøfting av de ulike teoriene, en oppsummering der essensen i teoriene løftes fram, og til slutt spørsmål som innbyr til refleksjoner over teksten. Videre følger forfatterne opp med en egen leseveiledning, og helt til slutt samles trådene. Denne oppbyggingen gjør at stoffet sitter, det gjentas og bearbeides. Når dette kombineres med at boka er forbilledlig når det gjelder å forklare nye eller vanskelige begreper, når oppgavene oppleves et kapittel om krydderhistorie. Allerede for fire tusen år siden ble krydder fraktet fra Østen til Sørøst-Europa. Boka har også informasjon om hva de ulike krydderne heter på dansk, svensk, engelsk, spansk, tysk, fransk og italiensk. Ei liste med latinske artsnavn er også tatt med. Navnet på de enkelte krydderartene er ledsaget av en kort historikk, anvendelse og en illustrasjon. OMTALT AV William Gunnesdal som gode og relevante for teksten og eksemplene er konkrete og lette å ta tak i, må konklusjonen bli at det er et imponerende stykke arbeid som her er gjort. Likevel dukker følgende undring opp: Boka er omfattende, veldig omfattende, hvert kapittel er i seg selv verdt ei egen bok. Her omtales og drøftes læring, organisasjonsteori, ledelse med mer. Det skjer i forholdsvis kortfattede kapitler, kanskje for kortfattede og muligens med for lite dybdedykk. Spørsmålet er om det blir for omfattende, blir det å skulle gripe såpass mye av kompleksiteten i skolen for komplekst? Jeg undrer også litt over oppbyggingen der hele teorien kommer først. I boka presenteres spennende caser som tar utgangspunkt i bruk av elevresponser, elevsamtalen og kartleggingsproblematikk. Men disse eksemplene dukker først opp etter en siders lesing. Kommer de for sent? Hvorfor ikke knytte teori og praksis tett sammen med en gang? Må teori og praksis skilles på denne måten? Hvorfor har forfatterne ikke startet opp med praksis? Eller hvorfor ikke knytte teorikapitlet og praksiskapitlet sammen. Kanskje hadde det blitt lettere for leseren praksisnær videreutdanning i sandnes: trening av sosial kompetanse med utgangspunkt i art (aggression replacement training) gir utdanningen en grundig teoretisk og praktisk opplæring i ulike programmer for etablering av sosial kompetanse, hvor du utdannes til å kunne identifisere, forebygge og behandle problematferd hos barn og unge. å kople teori og praksis da. Til slutt noe om målgruppa: Hvis lærere er målgruppe, er det da lurt å starte innledningene til de ulike kapitlene med massiv namedropping? Det gir et unødvendig tungt bilde av boka. Å møte en mengde kanskje ukjente navn som forutsettes kjent av leseren, er muligens ikke den beste måte å introdusere stoffet på. Hvis målgruppa er akademia, faller imidlertid mitt poeng. Helt til slutt: Hvorfor i all verden kommer leseveiledningen helt til slutt i boka? Den burde vært først, spør dere meg. Utdanningen retter seg mot deg som har helse-, sosial- eller pedagogisk bakgrunn, som jobber med barn og unge og er i et ansettelsesforhold hvor det gis mulighet for praksis og veiledning innenfor ART. For mer informasjon: e-post: art@diakonhjemmet.no tlf: Omfang: deltid, 60 studiepoeng over 2 år. Studiestart: januar 2012 Søknadsfrist: UTDANNING nr. 15/23. september 2011

38 På tavla Bøker Aktuell bok anmeldt av John Roald Pettersen Slitsom vei ut av arbeidslivet min vei med Parkinson på slep Anne Britt Stapelfeldt 112 sider Commentum forlag Å forlate arbeidslivet på grunn av at man har nådd pensjonsalder, kan være krevende nok. Å måtte forlate arbeidslivet ufrivillig på grunn av sykdom er langt mer krevende. I boka «Min vei» forteller Anne Britt Stapelfeldt hvordan hun opplevde å forlate skolen på grunn av Parkinsons sykdom. I Norge er det rundt 8000 mennesker som har diagnosen parkinsonisme, og hver dag får to tre nye vite at de har sykdommen. Parkinsonisme er en kronisk, nevrologisk sykdom som rammer bevegelsesapparatet slik at bevegelser som før var automatiske, ikke lenger er det. Årsaken er mangel på stoffet dopamin i hjernen. Skjelving og dirring i kroppen er typiske symptomer, og den som rammes, fratas motoriske, kommunikative og mentale funksjoner. Anne Britt Stapelfeldt har hele sitt voksne liv jobbet som lærer i Halden. Hun har «alltid» vært stiv i kroppen, men har ellers hatt normalt god helse. Det var først da hun var i femtiårene at det som senere viste seg å være symptomer på Parkinsons sykdom, dukket opp. Stapelfeldt begynte å dirre i kroppen når hun var i pressede situasjoner, for eksempel når hun skulle si noe på lærermøter eller foreldremøter, og det uten at stemmen skalv og uten at hun var spesielt nervøs. Etter hvert begynte det å dirre i kroppen også når hun skulle slappe av, for eksempel i pauser på jobben. At hun hele tiden ville prøve å skjule denne dirringen og skjelvingen, tappet henne for krefter. Folk rundt henne skjønte at noe ikke var som det skulle, og en kollega rådet henne til å oppsøke en nevrolog. Etter også å ha mistet følelsen i de ytterste leddene i en hånd, kom hun til nevrolog, som umiddelbart stilte diagnosen Parkinsons sykdom. Anne Britt Stapelfeldt var da 58 år og visste at hun ikke «Min vei» er blitt en nyttig og interessant bok. Den kan lære både skolefolk og andre hvordan det oppleves å måtte forlate arbeidsplassen ufrivillig, og hvordan kollegaer, arbeidsgiver, hjelpeapparat og medmennesker fungerer i en slik sammenheng. arkiv-/ill.foto: ERIK M. SUNDT kunne bli frisk. Men hun ønsket å fortsette å jobbe så lenge hun maktet. Det er flere forhold som gjør at denne boken er lærerik og nyttig lesning. For det første historien om denne sykdommen, som alle kan ha nytte av å vite mer om. For det andre historien om Stapelfeldts møte med trygdesystem og offentlig hjelpeapparat. Deler av dette er en historie vi har hørt altfor mange ganger før, og det er merkelig at det ikke skal være mulig å bli bedre på samordning og skjemabruk. Sist, men ikke minst er det svært interessant å lese om hvordan det oppleves gradvis å måtte forlate arbeidsplassen sin på denne måten, og hvordan kollegaer, skolen og Stapelfeldt selv taklet dette. En reduksjon til 50 prosent stilling kom ganske raskt på plass, men sykdommen gjorde også dette utfordrende. Toleransenivået for stress ble blant annet lavere og lavere, og en episode under en inspeksjon fikk en kollega til å si at «Du skal slippe å ha inspeksjon, jeg tar dine!» Dette var raust gjort, skriver Stapelfeldt, men samtidig et stort nederlag. Hun var ikke i stand til å utføre jobben sin. Tunge stunder førte det også til da hun i stedet for å følge klassen sin fra fjerde til femte trinn ble plassert i første klasse som en slags ekstraressurs. Dette er en type erfaringer som kan overføres til mange andre felt, uavhengig av arbeidsplass og type sykdom. Det året Stapelfeldt rundet 60 år, ble hennes siste som yrkesaktiv. Hun ble invitert til juleavslutningen sammen med pensjonistene og satt med tårer i øynene i kirken og så på «de små førsteklassingene som jeg ikke greide å jobbe med, og de store elevene som jeg var så glad i og gjerne ville ha fortsatt med. For aller første gang satt jeg på sidelinja. Jeg skulle aldri mer delta». Anne Britt Stapelfeldt forteller at hun på grunn av sykdommen har en knudrete, nesten uleselig håndskrift. Men skrive på et tastatur kan hun tydeligvis, og hun forteller også hvordan hun bruker skriving både poesi og prosa som terapi. «Min vei» er blitt en nyttig og interessant bok. Den kan lære både skolefolk og andre hvordan det oppleves å måtte forlate arbeidsplassen ufrivillig, og hvordan kollegaer, arbeidsgiver, hjelpeapparat og medmennesker fungerer i en slik sammenheng. På godt og vondt. 38 Utdanning nr. 15/23. september 2011

39 Inspirasjon til kunstarbeid i barnehagen Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen Kari Bakke, Cathrine Jenssen og Aud Berggraf Sæbø (red.) 250 sider Fagbokforlaget Denne boken tar for seg barnehagens arbeid med drama, forming, musikk og litteratur, og målet er å lære førskolelærerstudentene å skape gode Primstaver og helgener Primstaven i lys av helgenkulten Audun Dybdahl 308 sider tapir akademisk forlag barnehager for dagens og framtidens barn. Forfatterne ønsker å inspirere til å integrere arbeid med bildebøker, musikk, fiksjon, rollelek, tegning og tredimensjonale former og digitale uttrykk i prosjektbasert arbeid i barnehagen. Ifølge forlaget er boken velegnet for alle studieårene i utdanningen. Åtte forfattere har skrevet hvert sitt kapittel, de tre redaktørene er blant de åtte. Det skal godt gjøres å skrive uttømmende om et tema som kunst, kultur og kreativitet, men bokens forfattere gjør et ærlig forsøk! Redaktør Aud Berggraf Sæbø, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, har skrevet det første kapitlet, som på overordnet plan tar for seg kunstfagenes plass i barnehagen, mens redaktør Cathrine Jenssen, rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), i det åttende og siste kapitlet, Første stavelsen i ordet primstav prim er rett og slett det norrøne ordet for nymåne, og en kan få kjøpt kopier av gamle primstaver. Historien bak disse fortidens kalendre er imidlertid nokså omfattende. Professor Audun Dybdahl ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har skrevet boka «Primstaven i lys av helgenkulten». Hans grunnlagsmateriale for boka har vært 319 primstaver, alle datert før Tidligere holdt en styr på tidsregningen ved hjelp av måne- og solsyklusene. I katedral- og klosterskolene ble det i sin tid undervist i computistikk, Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur, presenterer tre konkrete vinnerprosjekter som er blitt tildelt prisen. I kapitlene imellom skriver førsteamanuensis Tone Birkeland, Høgskolen i Bergen (HiB), om språket; førstelektor Morten Sæther ved Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning, Trondheim om musikk og estetiske prosesser; høgskolelektor Kari Thorkildsen (HiB) slår til med fortellinger om smårollinger på vågale ekspedisjoner; redaktør og høgskolelektor Kari Bakke (HiB) tar for seg rom og flater; høgskolelektor Helene Torsteinson (HiB) skriver om barns medvirkning, og førstelektorstipendiat Ann-Hege Lorvik Waterhouse, Høgskolen i Oslo, presenterer de digitale mulighetene. omtalt av Arne Solli, Første steg som nettopp var å beregne de to nevnte syklusene. I tillegg til en oversikt over årstidene ble etter hvert minnedager for et stigende antall helgener avmerket på primstavene. Boka har grundige beskrivelser av disse merkedagene. I mange hjem og kanskje i en del skoler finnes det kopier av gamle primstaver. Med Dybdahls bok tilgjengelig kan en nokså sikkert finne bakgrunnen for markeringene på ulike typer primstaver. omtalt av William Gunnesdal Hva lykkes man med i barnehagen? Suksess i barnehagen Reidar J. Pettersen (red.) 280 sider SEBU Forlag Erfaringsdeling på sitt beste det må man kalle det vi kan lese i boka «Suksess i barnehagen». Forlaget sendte ut en oppfordring til barnehagefolket i Norge om å skrive inn om det en syntes en lykkes med i den barnehagen der en arbeidet. Flere hundre sendte inn sine bidrag. Det er blitt ei tipsbok om både smått og stort. Den er tematisk inndelt, slik at de som skal starte barnehageåret, kan gå rett inn et kapittel som omhandler nettopp denne fasen. Hva skal barna få være med og bestemme? Dette er et viktig tema Pedagogikk årsstudium Sosiologi årsstudium Statsvitenskap årsstudium Spesialpedagogikk GLSM for førskolelærere Biologi Karriereveiledning NYHETER Bachelor i pedagogikk Mediepedagogikk Pedagogisk utviklingsarbeid både i barnehage og heim. Ulike erfaringer fra det å være ute på tur deles også i boka. Det heter at den som har skoen på, vet hvor den trykker. Dette er ei bok som nettopp har tips om hvordan man kan lette trykket. Og det slås fast at en viktig forutsetning for at barna skal trives, er at også de voksne føler seg vel i sin posisjon. Forming er en mye brukt aktivitet i barnehagen barns kreativitet er derfor viet stor plass. omtalt av William Gunnesdal 60 stp. 60 stp. 60 stp. 30 stp. 30 stp. 30 stp. 7,5 stp. 180 stp. 15 stp. 15 stp. BRANCA LIE, veileder Førsteamanuensis, spesialpedagogikk PÅ NETT MED DE BESTE 39 Utdanning nr. 15/23. september 2011

40 Innspill «Alle vet at Mariam bruker hijab, men hvem sk lærerstudentene hvorfor Mariam bruker hijab Lars Unstad høgskolelektor i religion, livssyn og etikk, Høgskolen i Sør-Trøndelag / lektor ved Kvislabakken skole, Stjørdal F0T0 PRIVAT Innspillforfatteren tar for seg pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og innpassing av andre fagområder enn pedagogikk i faget. I Stortingsmelding /2009 Læreren rollen og utdanningen, blir vi introdusert for det nye faget i grunnskolelærerutdanningen, pedagogikk og elevkunnskap (PEL). I samme stortingsmelding blir, for første gang i norsk skolehistorie, kunnskap om religion(er) utelatt som et obligatorisk fag i lærerutdanningen. I Stortingets debatt rundt stortingsmeldingen blir det fra opposisjonen reist spørsmål rundt konsekvensene denne omprioriteringen kan få, spesielt med tanke på lærerens møte med elever og foreldre med forskjellig religion, livssyn og kultur. Svarene fra alle regjeringspartiene er at denne siden ved lærerens virke vil bli godt ivaretatt i det nye PEL-faget. Stortingsrepresentant og medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Anna Ljunggren fra Arbeiderpartiet, går til og med så langt som å si at «RLE-faget, eller den verdiformidlingen som ligger i RLE-faget i dag, skal bakes inn i pedagogikkfaget pedagogikk og elevkunnskap, og være en viktig del der». 1 I min naivitet trodde jeg det ville innebære at lærerne i religion, livssyn og etikk (RLE) fra lærerutdanningen skulle undervise i disse temaene i det nye PEL-faget. Men er det slik? Vi finner i stortingsmeldingen (s. 21) klart uttrykt at også andre enn fagpedagoger skal trekkes inn som lærere i faget, men ved den høgskolen hvor jeg arbeidet våren 2011, ser ikke det ut til å være tilfelle. Hvordan er det så ved de andre lærerutdanningsinstitusjonene i landet med tanke på bruk av lærere fra andre fag enn pedagogikk i PELundervisningen? I forbindelse med lærerutdanningsreformen er det dannet en følgegruppe som underveis skal vurdere hvordan de forskjellige sidene ved reformen blir ivaretatt og fulgt opp. I en oppsummering av lærerutdanningsinstitusjonenes 1. mai-rapporter til Kunnskapsdepartementet datert skriver følgegruppa at det kan trekkes «et grovt skille mellom de institusjonene som har lagt dette arbeidet til PED-seksjonen, og de institusjonene som har utarbeidet fagplaner i tverrfaglige arbeidsgrupper». 2 Denne oversikten viser at et lite flertall har valgt å legge utviklingen av PEL til pedagogikkseksjonene alene, kun med mulighet for innspill fra og i dialog med andre fagområder, mens et mindretall har valgt å opprette tverrfaglige arbeidsgrupper i arbeidet med PEL i grunnskolelærerutdanningen. Så langt det som er uttrykt i stortingsmeldingen og innrapportert til Kunnskapsdepartementet. Men hvordan er situasjonen i praksis nå, nesten ett år senere, når første året med PEL er gjennomført, undervisningsressursene er fordelt og planlegging av kommende års undervisning er godt i gang ved de forskjellige institusjonene? For å få vite mer om dette har jeg i en e-post til seksjonslederne i RLE ved landets lærerhøgskoler etterspurt hvordan det går med innpassingen av RLE-faglige områder i PEL og bruk av faglig kompetanse fra RLE-seksjonen i undervisningen av disse områdene. Tilbakemeldingene jeg har fått, viser at det er variasjoner mellom de ulike institusjonene. De fleste RLEfagmiljøene opplever at de må «slåss» for å få slippe til med det som de ifølge stortingsmeldingen skal ha, og da får de et absolutt minimum av tid. Andre steder blir ikke RLE-fagfolk trukket inn i PEL-undervisningen i det hele tatt. Enkelte steder fungerer samarbeidet godt. Interessant nok virker det som om det ikke har betydning for samarbeidet om det er PED-seksjonen alene som har hatt ansvaret for utviklingen av faget, eller om det har skjedd i en tverrfaglig gruppe. Det som framheves som avgjørende (og alarmerende?) fra flere RLE-seksjoner, er at det virker som om samarbeidet er avhengig av enkeltpersoner i pedagogikkseksjonene. Under grunnskulelærarutdanninga-konferansen i Oslo 15. mars i år kommenterer Arve Thorshaug fra Høgskolen i Nord-Trøndelag i et panelinnlegg Rapport nr fra Følgjegruppa for lærarutdanningsreforma 3. I sitt innlegg benevner han konsekvent PEL-faget som PED-faget, og når han selv blir klar over det, sier han «Æ e litt trassig, så æ vælge fortsatt å kaill det pedagogikkfaget, uinnskyld mæ!» Og han fortsetter innlegget med å uttrykke sin bekymring over andre fagområders forventninger om innpass i PEL og de konsekvenser det vil få for pedagogikkfaget. I sitt avslutningsinnlegg tar statsråd Tora Aasland opp denne tråden og poengterer at det nye pedagogikk- og elevkunnskapsfaget er noe mer enn det gamle pedagogikkfaget, og at noe av utfordringen blir utformingen av faget framover, hvor ikke minst elevkunnskapen er en viktig del. Og det er nettopp her, i spørsmålet om elevkunnskap, at lærere fra andre fagområder enn pedagogikk må være viktige samarbeidspartnere. Og det er her jeg mener at RLE-fagkunnskapen må inn i forbindelse med viktige emner fra RLE-faget som ikke lenger er obligatorisk i den nye grunnskolelærerutdanningen. Hvilke emner fra det obligatoriske RLE-faget i allmennlærerutdanningen er det så det nye PELfaget i grunnskolelærerutdanningen bør ha med? Hva er så viktig elevkunnskap at alle lærere i en flerkulturell grunnskole bør ha god kjennskap til den? Her kan nevnes alt fra livet i det flerreligiøse klasserommet generelt, via heim-skolesamarbeid med religions- og livssynsmessig relaterte spørsmål, til mer detaljerte renhetsforskrifter, mat- og klestradisjoner i ulike religioner som berører flere skolefag og ikke minst hvordan vi i skolen skal løse dette med offentlige norske høytidsmarkeringer som jul, påske og pinse og eventuelt andre høytidsmarkeringer i andre religioner. Listen kan (og bør) være mye lenger, og den inneholder mange temaer som mange har til dels sterke meninger om, temaer som har vært langt framme i samfunnsdebatten de senere årene. Og nettopp derfor er det viktig for alle kommende lærere å ha god kunnskap om disse tingene. Et av argumentene som er blitt brukt om at RLEseksjoner ikke er blitt trukket mer inn i PEL-faget, er at PED-seksjonene sier at de selv har god fag- 40 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

41 al fortelle» Har du et innspill? Et innspill er et poengtert, lengre leserinnlegg, med lengde fra 2500 til anslag/tegn med mellomrom. Lengden inkluderer en kort tittel og ingress på til sammen maksimum 200 anslag. Ingressen skal fungere som en interessevekkende oppsummering av hovedpoenget. Litteraturliste må være inkludert i antallet tegn. Legg ved et digitalt portrettfoto av deg selv, minimum 500 kb i oppløsning, og oppgi fotografnavn. Bilder fra nettsteder er som regel ikke høyoppløste nok til å trykkes på papir. Køen av innspill til Utdanning er gjerne lang. Vil du raskere på trykk, forkort innspillet ditt til debattinnlegg, det vil si under 2500 anslag, og få plass på debattsidene. kunnskap på disse områdene. Mitt hovedpoeng er at for å undervise lærerstudenter godt nok i disse RLE-relaterte emnene kreves at du har en bredde- og dybdekunnskap som gjør at du kan gå bak de mange meningene og skape en forståelse for både hvorfor og hvordan ting er som de er, og kanskje få fram at tingene slett ikke er slik som de ofte blir framstilt i massemedienes noe spesielle lyssetting. Og her kommer RLE-fagmiljøene inn i bildet. Disse miljøene sitter inne med den fagkunnskapen og den erfaringen som skal til for å kunne formidle dette stoffet på en best mulig måte til lærerstudentene, slik at de kan få den kunnskapen om elevene og deres bakgrunn som er nødvendig i den flerkulturelle skolen. innpass i faget, tror jeg heller ikke at vi får utviklet det nye PEL-faget på best mulig måte. Dette vil være til hinder for å gi lærerstudentene ved våre høgskoler den beste utdanningen de kan få. Jeg er derfor glad for at statsråden er våken og fanger opp de signalene som (u?)bevisst blir gitt av en pedagog om synet på PEL-faget. Jeg er også glad for at hun signaliserer så tydelig som hun gjør at dette synet ikke skal få være det rådende synet. Så gjenstår det å se om ledelsen ved de forskjellige lærerutdanningsinstitusjonene fanger opp signalene fra statsråden og er like tydelige inn mot fagmiljøene om intensjonene om tverrfagligheten i PEL-faget slik det framkommer i Stortingsmelding /2009. Da vil det kanskje bli slik at det er de som er best kvalifisert til det, som forteller lærerstudentene hvorfor Mariam bruker hijab Stortinget/ /090402/1/ 2. esearchstring=&incategories= yid=7051 (Del 4: Kommentarer til rapporten og avslutning ved statsråd Aasland) Dersom Arve Thorshaug er representativ for sin faggruppe, er jeg litt usikker på hvordan de utfordringene jeg peker på, vil bli ivaretatt i PEL-faget ved de forskjellige lærerutdanningsinstitusjonene. I sitt innlegg snakker han varmt om samarbeid mellom de forskjellige fagene i grunnskolelærerutdanningen, samtidig som han klart fra pedagogenes side avviser et samarbeid om PEL-faget, et fag som etter stortingsmeldingens intensjon skal være et samarbeidsfag, selv om det skal ha sitt faglige tyngdepunkt i pedagogikkfaget. Jeg tror at dersom pedagogikk og elevkunnskap skal bli det «nye» faget det er tenkt å være ut fra stortingsmeldingen, og ikke bare en utvidelse av det «gamle» pedagogikkfaget, så er det viktig å få inn andre fagområder enn pedagogikk i både planleggingen og gjennomføringen av de deler av faget hvor lærere i andre fag har den beste fagkunnskapen. Og de må komme inn, ikke som konkurrenter til pedagogikkfaget eller som en «oppstykking» av faget, men nettopp for å hjelpe lærerstudentene til å se det helhetlige i en skolehverdag hvor nettopp det med evnen til samarbeid og samhandling er et bærende element i lærergjerningen. Hvis det derimot oppstår en situasjon hvor de forskjellige fagområder må «slåss» med pedagogikkmiljøet for å få det innpasset de ifølge stortingsmeldingen skal ha, vil vi automatisk få den oppstykkingen av faget Arve Thorshaug er redd for: da vil ikke faget være utviklet i et samarbeidende og inkluderende klima. Og dersom det skal være personavhengig ved de forskjellige fagseksjonene om andre fagområder enn pedagogikk får «De fleste RLE-fagmiljøene opplever at de må «slåss» for å få slippe til med det som de ifølge stortingsmeldingen skal ha, og da får de et absolutt minimum av tid.» [design: rekylreklame.no] reklame.no] [foto: Studio Expose/Linda Varpe-Karlsen] Teknologer skal redde verden! Ønsker du som realfaglærer inspirasjon til å utdanne disse? Teknologifestivalen i Nord Norge oktober Høgskolen i Narvik Info og påmelding på teknologifestival.no teknologifestival.no 41 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

42 Innspill Grunnleggende misforståelser om grunnleggende ferdigheter Eivind Solfjell student, Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo F0T0 PRIVAT Klara Furuberg student, Master i lesing og skriving ved Universitetet i Oslo F0T0 PRIVAT Det er med forbauselse og undring vi merker oss skolebyråd Torger Ødegaards (H) respons på kritikken mot bruken av de nasjonale prøvene, slik den blant annet fremkommer i Magnus Marsdals bok Kunnskapsbløffen. I debatt med Marsdal i Politisk kvarter i NRK P2 23. august sier Ødegaard blant annet at det ikke kan være noe galt i å forberede seg til nasjonale prøver ved å løse gamle oppgavesett, og at tidligere prøver er tilgjengelige for nettopp dette formålet. Også tidligere har Ødegaard kommentert kritikken mot prøveforberedelsene: «det er ikke noe galt i å drille på grunnleggende ferdigheter, jeg mener det er fint å pugge gangetabellen» (til NRK, ). Ifølge Ødegaard er det altså nyttig å øve til prøvene, fordi det er det samme som å utvikle de grunnleggende lese- og regneferdighetene til elevene. Dette er ikke riktig. Vi ønsker oss en informert og faglig fundert skoledebatt og vil derfor prøve å oppklare noen grunnleggende misforståelser: Det er en misforståelse av man jobber med grunnleggende ferdigheter når man øver på prøveknekking. God leseutvikling fordrer en god lærer, ikke en god prøveadministrator en lærer som vet at effektiv videreutvikling av leseferdigheter krever tidlig innsats, gode lesestrategier, og fremfor alt motivasjon. For å si det folkelig: Det er bedre å hekte elevene på Harry Potter enn å terpe på gamle prøver. Hvis det virkelig er slik at det å pugge til nasjonale prøver er det mest læringsfremmende vi kan gjøre så mye at vi bør legge vekk annet pensum og bare fokusere på det burde vi ikke gjort dette hele tiden? Svaret er selvsagt at kompetansene elevene skal tilegne seg, er mer sammensatte enn det man kan få testet på en standardisert prøve; at skolen er ment å være så mye mer enn bare prøvepugging; og at så mange av skolens mål er umålelige. Vi kan kanskje måle leseferdighet. Men kan vi måle leseglede? Det er ikke riktig at Utdanningsdirektoratet oppfordrer til å lese og regne seg gjennom tidligere prøver. De nasjonale prøvene er ment som objektive kartleggingsverktøy; detaljerte forberedelser gjør tallene verdiløse. Skal de nasjonale prøvene måle lese- og regneundervisningens kvalitet, må man undervise etter kompetansemålene og normene for grunnleggende ferdigheter som allerede står i læreplanen. Motsatt av hva Ødegaard sier, forutsetter de faktisk at man ikke pugger spesielt til prøvene. På skole- og kommunenivå blir prøvene brukt som mål på skolens kvalitet. Dette er en utbredt, men også feilaktig slutning. Resultatene kan si noe om kompetanseområder en skole trenger å styrke, og en lærer kan bruke dem diagnostisk. Men de sier lite om hvor faglig dyktige lærerne eller skolen er, eller hvor godt de jobber med lesing og matematikk. Forskning slår entydig fast at elevprestasjoner mer enn noe annet er en funksjon av sosioøkonomiske forhold: En klasse som skårer relativt lavt, kan utmerket godt ha en dyktig lærer. Når det på toppen av dette er slik at noen terper på prøvene i månedsvis, mens andre følger læreplanen, blir tallene tilnærmet intetsigende. I debatten med Marsdal sier Ødegaard også at Osloskolen er landets beste. Om de nasjonale prøvene er grunnlaget for denne slutningen, kan vi ikke si annet enn at den er helt feilaktig. Det absurde og uendelig triste utslaget av testfokuset og prøvedrillingen er selvsagt dette: En klasse som presterer godt på en nasjonal prøve, kan paradoksalt nok ha utviklet mindre gode grunnleggende ferdigheter enn en klasse som presterer mindre godt om den første klassen har brukt tiden frem mot testen på tester, mens den andre klassen har brukt tiden på læring. «Vi kan kanskje måle leseferdighet. Men kan vi måle leseglede?» 42 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

43 Er du gullenkemann? Sylvia Johnsen jurist i Utdanningsforbundet Hordaland F0t0 privat Lov om Statens pensjonskasse er endret, slik at også menn nå får rett til gullenkepensjon. Gullenkepensjon har til nå vært forbeholdt kvinner og innebærer at enker etter menn som ble innmeldt i offentlige tjenestepensjonsordninger før , har fått etterlattepensjonen samordnet på en mer fordelaktig måte enn andre etterlatte pensjoner. Bakgrunnen for lovendringen var at EFTA-domstolen 30. oktober 2007 kom til at den norske praksisen er i strid med EUs likestillingsdirektiv. Rett til enkemannspensjon fra Statens pensjonskasse ble innført Fra samme dato innførte man reglene for avkorting i pensjonen for egen inntekt. Enker etter menn som var innmeldt i offentlige tjenestepensjonsordninger før 1. oktober 1976, fikk beholde retten til uavkortet pensjon. Det gjaldt derimot bare enker ikke enkemenn. Enkemannspensjon har således, siden den ble innført i 1976, alltid vært inntektsredusert. Siden menn ofte har tjent mer enn kvinner, har inntektsreduksjonen ført til at det ikke har kommet noe til utbetaling fra den offentlige tjenestepensjonsordningen. Dette har igjen ført til at enkemenn som har henvendt seg til konens pensjonsordning, kan ha fått opplyst at det ikke er noe vits å søke, fordi det likevel ikke kommer noe til utbetaling. Hvem er gullenkemann? For å bli gullenkemann må følgende vilkår være oppfylt: Du må være født før 1. januar Avdøde ektefelle må ha vært innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning første gang før Ekteskapet må ha vært inngått før 1. januar Du må ikke ha inngått nytt ekteskap. Gullenkepensjon innebærer som nevnt at etterlattepensjonen ikke skal samordnes med egen inntekt, og at enkepensjonen ikke skal samordnes med egenopptjent tilleggspensjon i tjenestepensjon. For å få enke-/enkemannspensjon må man være formelt gift eller registrert partner. Utdanningsforbundet gjør oppmerksom på at også fraskilte menn kan være gullenkemenn. Vilkårene er at du ikke er gift på nytt (du kan godt være samboer), at ekteskapet varte minst ti år, og at du var fylt 45 år på skilsmissetidspunktet. Hvordan søker man, og hvor søker man? Mange av Utdanningsforbundets medlemmer har hatt ektefeller som har vært innmeldt i kommunale tjenestepensjonsordninger som Kommunal landspensjonskasse (KLP) eller andre kommunale pensjonskasser. De kommunene eller fylkeskommunene som ikke har egen pensjonskasse eller som ikke er med i KLP, har sine offentlige tjenestepensjonsordninger i enten Vital eller Storebrand. Jobbet din kone/registrerte partner i helsevesenet eller i kommuner/fylkeskommuner, var hun sannsynligvis medlem i en av disse ordningene. Var hun lærer eller jobbet i staten, var hun medlem av Statens pensjonskasse. «Ikke stol på at din enkemannspensjon blir igangsatt utbetalt fra tjenestepensjonsordningen.» Nyhet Det kan være du allerede i dag har etterlattepensjon fra disse tjenestepensjonsordningene, men er du gullenkemann, skal disse omregnes, og du skal ha etterbetaling. Du må selv sørge for å fremsette krav om det. Fikk du i sin tid beskjed om at det ikke hadde noen hensikt å søke fordi pensjonen ville blitt så ervervsredusert at det ikke ville komme noe til utbetaling, må du søke nå. Avslutning Dette var en kort orientering om gullenkepensjon og dekker ikke unntaksregler som står i lov om Statens pensjonskasse eller i hovedtariffavtalen. Ikke stol på at din enkemannspensjon blir igangsatt utbetalt fra tjenestepensjonsordningen. Det er ikke engang sikkert at de som forvalter pensjonsordningen vet om du har en pensjonsrett, så du rådes til å fremsette kravet selv. Du kan lese mer om disse nye reglene på spk.no eller klp.no LINGDYS LingdysTysk fullverdig tysk leseog skrivestøtte i ett og samme program. Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil, ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. Skjermleseren Lingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fra alle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjent av NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens. Nå får du altså komplette lese- og skrivestøtteprogrammer fra Lingit for både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris og bestilling, gå inn på LingdysNorsk LINGDYS LingdysTysk LingrightEngelsk større leselyst og skriveglede på PC og nett Scanpartner 43 Utdanning nr. 15/23. september 2011

44 i denne spalten skriver ulike bidragsytere innen utdanningsfeltet om mot profesjonsetiske problemstillinger som de er opptatt av. Dilemma Hvorfor lærere trenger en profesjonsetisk plattform SpørSmål: trenger lærere en profesjonsetisk plattform for sin yrkesutøvelse? Er det ikke nok med skolens og barnehagens detaljerte lære- og rammeplaner? Lærere gjør omtrent 700 valg hver dag, og mange av disse valgene har klare etiske dimensjoner. Noen av valgene kan synes trivielle og skjer med støtte av en intuitiv moralsk vurdering. Andre er vanskelige og kalles etiske dilemmaer. Dilemmaene oppstår når ulike handlingsalternativer står mot hverandre og læreren må balansere mellom ulike etiske hensyn. For eksempel i situasjoner der lærere skal veie hensynet til et enkelt integrert barn på bekostning av klassens eller gruppens behov eller vice versa. Detaljerte planer for skole og barnehage gir lærere liten hjelp i vanskelige etiske valgsituasjoner. Planene har et uklart verdihierarki (Colnerud, 1995), og signaliserer en rekke gode verdier, men angir i liten grad hva som er viktigst. Planene gir altså ikke føringer for hva læreren bør ta mest hensyn til. Spørsmål har blitt reist om dokumenter i form av etiske plattformer eller retningslinjer egentlig vil være av noen verdi. Er ikke læreres intuitive moral nok for å kunne handle moralsk riktig? Problemet med å stole på egen samvittighet er at samvittighetens innhold og omfang varierer mellom mennesker. En annen innvending jeg har hørt, er at lærere som trenger etiske retningslinjer ikke burde være lærere. Denne uttalelsen hviler på antakelsen om at noen, de som kan bli i yrket, er etisk perfekte. Jeg vil hevde at ingen er etisk perfekte i dag, verken lærere eller andre, men at alle kan etterstrebe en høyere etisk kompetanse for sin profesjonsutøvelse. Min argumentasjon for at det er nødvendig å utvikle en profesjonsetisk plattform for norske lærere, bygger på følgende resonnement: Alle barn og unge har krav på å bli etisk godt behandlet. Barn og unge er utlevert til de lærere de møter. Det er ikke frivillig for dem å gå på skolen, ofte heller ikke i barnehagen. Erfaringer og opplevelser i skole og barnehage skal være gode for dem både her og nå og i fremtiden. Det er en etisk forpliktelse for alle lærere. Barn og unge er heller ikke i stand til selv å vurdere om de blir etisk godt behandlet. Lærernes maktposisjon gjør ansvaret enda sterkere på bakgrunn av den ujevne relasjonen. Lærere har krav på etisk veiledning. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan lærere skal håndtere de etiske dilemmaene som oppstår. Skoler og barnehager varierer for mye, og ingen situasjon er lik den andre. Men det er mulig å peke på etiske hensyn som er nødvendige å ta. Da er det viktig å gi lærerne mulighet til å granske, drøfte og reflektere over egne handlingsvalg og begrunnelser. Selv John Dewey (1957[1891]) understreket i sin tid at etiske retningslinjer kan være vurderingsgrunnlag for refleksjon: «A rule is a tool for analysis». Det aller viktigste er altså at det gis tid og rom for kontinuerlige og levende etiske diskusjoner i lærergruppene. Slike samtaler må starte allerede i lærerutdanningene - både i praksisopplæringen og i fagstudiene. Studentene kan da få hjelp til å identifisere, analysere og handle på etisk gode måter i skole og barnehage. Gjennom en eksplisitt profesjonsetikk kan lærerprofesjonen skape og opprettholde tillit i samfunnet. Lærere må kunne overbevise foreldre og andre om at vi er seriøse og tar barn og unge på alvor, også i etisk vanskelige situasjoner. Tillit skapes gjennom at vi synliggjør at samfunnsmandatet vi har fått, tas på alvor, og at det ikke er andre hensikter, som lærernes egne eller profesjonsfellesskapets hensikter, som har forrang når valgene gjøres (Grimen, 2008). En profesjonsetisk plattform vil også kunne understreke de felles verdiene lærernes valg gjøres ut fra. Nyere forskning (Colnerud, 1995; Ohnstad, 2008) viser at etiske dilemmaer får liten oppmerksomhet i lærerkollegiene, at lærerne i dag opplever å være alene med sine etiske dilemmaer og ofte håndterer vanskelige situasjoner ut fra sin egen privatmoral. Men mange lærere har ideer om hvordan en god lærer bør handle, selv om dette ikke eksplisitt knyttes til profesjonsetikkens begreper. Det er viktig at vi, i lærerutdanningene og i kollegiene på skoler og i barnehager, i fellesskap tolker og reflektere over hva som ligger i vår profesjonsetiske plattform. Slike diskusjoner og etiske samtaler vil bidra til lærernes profesjonelle utvikling. Frøydis Oma Ohnstad Førsteamanuensis, lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Foto privat «Problemet med å stole på egen samvittighet er at samvittighetens innhold og omfang varierer mellom mennesker.» Les mer Colnerud, g. (1995). Etik och praktik i läraryrket: en empirisk studie av lärares yrkesetiska konflikter i grundskolan. doktorgradsavhandling. Stockholm: HlS förlag dewey, J. (1957 [1891]). outlines of a Critical theory of Ethics. new York: Hillary House grimen, H. (2008). profesjon og profesjonsmoral. i: molander, a & terum. l.i. (red.). profesjonsstudier (s ). oslo: Universitetsforlaget 44 Utdanning nr. 15/23. september 2011

45 Intervju Nyskrevet norgeshistorie uten vikinger Hans Jacob Orning, May-Brith Ohman Nielsen og Magne Njåstad har skrevet Norges historie i bare fire bind og uten vikinger. TEKST William Gunnesdal wg@utdanningsnytt.no Vikingtid er en periode der folk fra nord drar ut i verden. Dette skjer over et lengre tidsrom enn det som vanligvis regnes som vikingtiden. Vi skriver om en periode med utferdstrang, og den har vi sett på i et bredt perspektiv. Derfor har vi valgt ikke å bruke begrepene viking og vikingtid, sa professor Hans Jacob Orning, professor ved Høgskolen i Volda. Han presenterte det nye verket, som har fått navnet «Norvegr», på forlaget Aschehougs pressekonferanse i Oslo. - Hva er nytt i verket? Det spesielle er at det er så kort. Vi har valgt å legge vekt på økonomi, fellesskap, på byen, på det regionale og på det nasjonale, sier førsteamanuensis Magne Njåstad, som ser fram til diskusjonen som vil komme om valgene de tre har gjort. Rent faglig kan vi i dag ikke skrive en norgeshistorie uten kvinneperspektivet. Synet på kjønn og på de kulturelle og sosiale rommene vi beveger oss i, forandrer seg hele tiden. Dessuten var det for tjue år siden et sterkere sjangerkrav for historieskriving. Vi har åpnet rammene, og vi kan i dag diskutere hva en norgeshistorie skal være. Det kan resultere i interessante debatter blant annet om historiske perioder, mener May-Brith Ohman Nielsen, professor ved Universitetet i Agder. Jeg tror vår vektlegging vil føre til refleksjon over hvilke betingelser vi lever under i dag, som jo er ganske forskjellige fra de våre forfedre hadde. Det har vært om å gjøre for oss at teksten skal være allment tilgjengelig, og at den har en skikkelig form, sier Orning. Den siste norgeshistorien Aschehoug ga ut, var på 12 bind. Utgivelsen av den startet for 17 år siden. KLASSETUR MED CLUB ENGLAND CLUB ENGLAND40 YEARS Velkommen på klassetur med Club England! I 40 år har de fleste skoler besøkt oss, mange år etter år. Lærerike programmer med dyktige guider dager fra kun 1695,- pr. elev og gratisplasser for foresatte og lærere*. Vi hjelper gjerne klassen med flyreisen. Velg mellom koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. Bli med oss til fantastiske England og få et klasseminne for livet! Scarborough Spennende og solfylt ferieby nær York, med Englands råeste fornøyelsespark. Klassetur-favoritten i 40 år. York Verdenskjent kulturby med The Viking Centre og den mektige katedralen. Brighton Stor og berømt badeby nær London, som vi besøker på dagstur. Et populært og fantastisk reisemål. Edinburgh Skottlands imponerende hovedstad er et annerledes reisemål med rik historisk arv. Vikinger og vikingtid er begreper som ikke forekommer i norgeshistorien «Norvegr». FOTO: ALF ØYSTEIN STØTVIK info@clubengland.net * Priseksempel for arrangement i England. Gratis lederplasser avhengig av gruppens størrelse UTDANNING nr. 15/23. september 2011

46 Debatt Velferd Myter om privat sektor Overlatt til seg selv vil privat sektor alltid finne måter å skaffe til veie tjenester på som er raskere, billigere og mer effektive enn offentlig sektor. Dette er mytene vi stadig blir foret med, som om det skulle være evige sannheter. Fakta leder oss imidlertid til motsatt konklusjon, skriver amerikaneren David Morris i en omfattende artikkel der han dokumenterer at private innslag innen helse, utdanning og det militære i USA har gitt både dyrere og dårligere løsninger. USAs helsesektor er i hovedsak privat. Den er også verdens dyreste. De har imidlertid også noen offentlige ordninger, blant annet Medicare, som er en offentlig helseforsikring for eldre og funksjonshemmede. Deler av denne er forsøkt privatisert i flere omganger, og Morris viser hvordan dette har ført til større utgifter og dårligere tjenester. De private tjenestene koster nå 14 prosent mer enn de offentlige. Likevel kjemper republikanerne for ytterligere privatisering koste hva det koste vil. USA har også hatt et offentlig tilbud om studielån. I flere omganger har dette blitt svekket ved at det er blitt åpnet for at studentene kunne låne fra banker, men med statlig garanti, altså ingen risiko for bankene. Det førte til at utgiftene skjøt i været. De private låneinstitusjonene hadde dermed fått smaken på studielån med statsgarantert profitt og har ført omfattende kampanjer mot at det skulle strammes inn. Før republikanerne igjen fikk flertall i Representantenes hus i fjor, klarte imidlertid Barack Obama å gjøre om det hele til en heloffentlig ordning. Ifølge Kongressens budsjettkontor vil det spare de offentlige utgiftene med 68 milliarder dollar over den kommende tiårsperioden. Privatiseringen av deler av det militæres virksomhet har også tatt av i USA, og med samme begredelige resultat, ifølge Morris dyrere og dårligere. Morris oppsummerer slik: Her har vi altså tre helt ulike eksempler på privatisering som alle leder til samme konklusjon: Privatisering lønner seg ikke. Til forskjell fra offentlig sektor er privat sektor først og fremst innrettet på å maksimere profitt. Overlatt til seg selv vil den alltid finne en enda mer profitabel måte å utføre tjenestene på, selv om det måtte bety økte kostnader, redusert effektivitet eller undergraving av den nasjonale sikkerhet. Asbjørn Wahl daglig leder For velferdsstaten Innsenderen minner om at det amerikanske helsevesenet, som i hovedsak er privat, er det dyreste i verden. ILLUSTRASJONSFOTO TOM EGIL JENSEN Arbeidsforhold Lærere setter grenser! Med bakgrunn i intensjonserklæringen av mellom de sentrale parter ble det gjennom skolepakke I og II gjennomført lønns- og avtalereguleringer. Viktige elementer for å nå målene i disse avtalene var: Økt kontakt mellom elev og lærer, med rom for veiledning og tilrettelegging. Muligheter for fleksibel arbeidsbelastning, arbeidsbyrde utarbeides i fellesskap med leder og arbeidstaker. Trygge og forutsigbare arbeidsvilkår for alle arbeidstakere. Forenklinger av arbeidsbyrder som frigjør tid til pedagogisk ledelse. Økt rom for kompetanseutvikling og faglig oppdatering. Partene var enige om at en utvikling i tråd med disse elementene ville kreve en vesentlig del av lærerens årsverk. En viktig forutsetning for dette vil være at de fysiske arbeidsforholdene for lærerne er tilfredsstillende med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler. Men hva har skjedd? I mange år har vi vært inne i en «prøveperiode» der arbeidstid er blitt forhandlet på den enkelte skole eller kommune. Dette har skapt store forskjeller mellom skoler i hele landet. Klubben på Borg videregående skole krever at en ny avtale skal forhandles sentralt. Her skal det avsettes tid til for- og etterarbeid og kompetanseheving, begrepet undervisning må defineres, det må gis reell reduksjon i leseplikten for store elevgrupper, og undervisningstiden må tilbake til 2000-nivå. Utdanningsforbundets tariffdelegasjon må fremme våre klare behov som krav når de skal forhandle. Vi krever å få klarlagt: Hva er undervisningstid og en undervisningstime? Arbeidsmiljølovens bestemmelser følges! Skal vi arbeide på skolen utenom undervisningstida, må arbeidsplassene tilrettelegges. Lærerens lønnsnivå løftes og følger næringslivets likeverdige lønn! Vi krever samme ferietid som resten av befolkningen. Vi krever at lærere går til avspasering i høst-, jule-, vinter-, påske-, og deler av sommerferien! Denne avspaseringen er en del av læreryrket tilpasset vårt arbeidsår og arbeidsbelastning, og er således ikke oppe til forhandlinger! Vi aksepterer ikke en arbeidstidsavtale som forutsetter forhandlinger på den enkelte skole i Østfold fylkeskommune. En ny arbeidsavtale må være sentralt avtalt. Vi krever etterutdanning og skikkelig oppdatering i våre fag. Etterutdanningen må tilrettelegges slik at en lærer kan jobbe med sitt fag ute i næringslivet eller oppdatere seg faglig. Vårt forslag er at minimum 5 prosent av de pedagogisk ansatte ved skolen får tilbud om «friår» allerede kommende skoleår. Marit Helene T. Sandem For klubben ved Borg videregående skole Økonomi Oljefondet har minka kroner Til artikkelen «Kutter lærerstillinger i mange kommuner» på utdanningsnytt.no har jeg følgende kommentar: Oljefondet har minka kroner den siste tiden. Klart vi må kutte i kommuneøkonomien. Spesielt viktig blir det jo nå som jagerflyene blir vesentlig dyrere. Vi mister jo kvantumsrabatten fordi USA ikke har råd til å kjøpe 2243 fly. Dessuten har vi kosta på oss noen handlegater i London og Paris. Nei, folkens, ikke klag. Kai Bråthen 48 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

47 Kronikk Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant og språket godt og forståeleg for ei brei lesargruppe. Stoff som byggjer på forsking må vere popularisert. Det betyr blant anna at forskingsresultatet er det sentrale i teksten og at det som handlar om metode har ein mykje mindre plass. Lengda kan vere mellom og teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må vere inkludert i talet teikn. Tester Testing av lærarar og elevar Mor mi og arne Ebeltoft (båe avlidne) hadde eit syn på den gode skule som levande heilskap. Mine personlege røynsler med talvurderingar frå ulike felt og med å vera aktiv «klassefar» er medverkande til at eg skriv dette innlegget. I USA lyste dei i fjor ut ei tevling mellom større skuleadministrasjonar om gode planar for omfattande testingar i skulen. New York vann og fekk premien på 700 millionar dollar for å gjennomføra planen. Røynde pedagogar som etterpå vart spurde av avisa The New York Times, ga opplegget liten tilslutnad. Eit klipp frå The New York Times 31. mai 2011 lyder: «Parents, teachers and certainly the children are weary of the standardized tests that have sapped so much of the joy from the classroom and pushed so many teachers to replace creative, imaginative lessons with timid and defensive ones.» (Foreldre, lærarar og ikkje minst barna er leie og trøtte av dei standardiserte testane som har suge så mykje av begeistringa ut av klasserommet og pressa så mange lærarar til å erstatta kreative og skapande timer med spak og defensiv undervisning. ) I USA som i Noreg har partipolitikken (og dimed media) flytta fokus frå eit heilskapssyn på skulens oppgåve og over til dei einskilde komponentane som høver best inn i kvart partis arvegods. Er den rådande undervurdering av heilskapspedagogikken årsak til at det ikkje vart nokon debatt etter min kronikk «Samspelsglede er ei rettesnor» som stod i Bergens Tidende ? truls W. gedde-dahl pensjonert forskar Utdanningskonferansen.no februar 2012 Clarion Bergen Airport Hotel VilVite, Marineholmen Læring uten grenser Innovasjon Forståelse Impulser En smakebit av neste års foredrag: Andreas Borud Vil utdanningsrevolusjonen bli styrt av brukernes krav? Elevenes opplevelse av IKT i skolen - generasjonskløft eller ubrukt potensial? Zenna Atkins Dataspill som læringsverktøy overfladiske tidstyver eller kraftfulle læremidler? Jon Bing Klasseromsledelse og IKT; hva sier forskningen, og hva mener du? Bergensbarnehagene inn i den digitale tidsalder Marianne Aasen Derek Robertson Les mer på: IKT i opplæringen 49 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

48 Debatt Økonomi Småskolenes endelikt Småskoler på bygdene legges ned grunnet dårlig kommuneøkonomi. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte i Dagsrevyen 21. august at nedleggingene skyldes dårlig pedagogikk ved småskolene. Skoleutviklingen går i retning av økt sentralisering som går utover småskolene i distriktene. Store skoler er økonomisk lønnsomme og sparer lønninger til rektorer, inspektører og lærere, samtidig som klassene fylles opp til smertegrensen. De store skolekonseptene styres, i likhet med sykehusene, ut fra et politisk krav om lønnsomhet og effektivitet som utvilsomt går på bekostning av kvaliteten. Halvorsen hevder at det pedagogiske tilbudet er for dårlig i småskolene. Tvert i mot er den faglige kvaliteten bedre ivaretatt ved små skoler. Skolemiljøet er mer oversiktlig, og elevene har langt bedre muligheter til å bli sett og hjulpet med fagene. Småskoler har ofte et lavere antall elever i klassen, noe som fører til gode læringsbetingelser og tettere bånd mellom lærer og enkeltelevene. Samtidig har små skoler bedre muligheter til kreative og dynamiske løsninger med undervisning og samarbeid på tvers av klassenivåer. Skolen er en viktig identitetsfaktor for barna. Identiteten formes av aktivitetene og kontaktene i skolens inne- og utemiljø. Stedet har stor betydning for trivsel og læring, og småskolene gir en særskilt trygghet for førsteklassingene. Skolegården er intim og tilbyr bedre kontakt mellom elevene. Dersom elevene må flytte til en større skole med lang skolevei, innebærer dette en alvorlig ignorering av skolens betydning for barna. Store skolesentra kan forringe kvaliteten og tryggheten. Skolegården blir bråkete og uoversiktlig, med større fare for mobbing og ensomhet som ikke oppdages. Nærheten mellom eleven og læreren blir borte, både i friminuttene og i klasserommet, siden elevtallet økes til det uforsvarlige. De svake elevene får ikke den hjelpen de trenger, siden læreren må styre etter majoriteten i klassen. Den livsviktige dialogen blir umulig å gjennomføre, og dermed får ikke elevene kjenne og erfare kunnskapen gjennom utforskende samtale. Det gis lite rom for enkeltelevens stemme. Opplæringa trues av uro og dårlig konsentrasjon grunnet store grupper i tette rom. Fellesskapet får ikke kjenne sin faglige og sosiale rekkevidde, men flykter inn i en stram løsning. Det går utover den faglige kvaliteten og den personlige veksten som hver enkelt elev har rettmessig krav på. Dersom økonomien skal være styringsinstrumentet i skoleutviklinga, vil skolen miste sin viktigste grunnverdi: elevens faglige, personlige og sosiale utvikling. Heidi Stakset Dersom økonomien skal styre i skoleutviklinga, vil skolen miste sin viktigste verdi: elevens faglige, personlige og sosiale utvikling, skriver innsenderen. Her ser vi hele elevflokken ved Oldedalen skule i Stryn i Sogn og Fjordane. ARKIVFOTO JOHN R. PETTERSEN Årsmøteresolusjon Forsvar uførepensjon forsvar offentlig pensjon I tariffoppgjøret 2009 vant Unio langt på vei fram med sine krav til videreføring av offentlige pensjonsordninger, i fellesskap med en samlet fagbevegelse. Kampen er likevel ikke over. I løpet av 2010 og 2011 har debatten om offentlig pensjon fortsatt på flere arenaer. Utdanningsforbundet Trondheim krever (om)kamp på to områder: A. Regjeringen foreslår ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. De foreslåtte endringene har blant annet omhandlet: Omgjøring av uføretrygd til midlertidig uførestønad. Levealdersjustering av uførestønaden. Redusert alderspensjon for uføre. Omgjøring av barnetillegget som kan føre til store reduksjoner. Skattlegging som lønnsmottaker. Noen av Utdanningsforbundets medlemmer forlater arbeidslivet som helt eller delvis uføre. Det er et politisk valg å skulle spare penger ved å ta fra dem som har lite fra før. På vegne av uføre medlemmer og andre uføre krever vi: 1. Behovsprøvd barnetillegg; de mest lavtlønte må slippe kutt på minst kr per barn. 2. Ytelsene til uføre og dem med de laveste ytelsene må minst ligge på dagens nivå. 3. Ytelsene må fortsatt gis som en uførepensjon og beskattes som pensjon, slik at uføre nyter godt av skattebegrensningsregler for pensjonister. 4. Alderspensjonen for uføre må ikke levealderjusteres. Uføre har ingen mulighet for å jobbe lenger for å unngå tapet. 5. Uføre skal fortsatt kunne tjene 1 G, i dag ca. kr kroner per år, uten avkorting i trygden. B. LO og NHO er kommet til enighet i lønnsoppgjøret for privat sektor, I denne enigheten ligger en klausul om å utrede «hindringer i forhold til jobbskifte fra offentlig til privat sektor og fra privat til offentlig sektor». Disse «hindringene» sikter i realiteten til de offentlige pensjonsordningene, som gir en såkalt «innelåsningseffekt», dvs. de gode pensjonsordningene i offentlig sektor «hindrer mobiliteten i arbeidsmarkedet» ifølge NHO. Det er et politisk valg å skape bedre ordninger for flere, heller enn å svekke gode ordninger for noen. På vegne av medlemmer i Utdanningsforbundet og offentlig ansatte krever vi at rettighetene i offentlig tjenestepensjon opprettholdes. Utdanningsforbundet Trondheim 50 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

49 Rett på sak Yrkesliv Mangel på førskolelærere Til «Førskulelærarmangel og konsekvensar», debattinnlegg på utdanningsnytt.no 23.6., vil jeg si: Gi oss førskolelærere lønn til å leve av og arbeidsforhold til å leve med! Da vil førskolelæreryrket få høyere status, rekrutteringen vil øke, og kanskje vil noen av de førskolelærerne som arbeider i skolen og på andre arbeidsplasser utenfor barnehagen, komme tilbake. For å få dette til må begynnerlønna økes, og videreutdanning må gi økonomisk utelling. I tillegg må arbeidsforholdene bedres: det må være penger til vikarer ved sykdom og ferieavvikling. Det er også viktig med så god økonomi i hverdagen at faglig oppdatering i form av kurs og videreutdanning er mulig. Marit Fjeldbu Organisasjonen Elevmedvirkning Undervisningsevaluering styrker samhandling Andreas Borud Leder i Elevorganisasjonen Tenk deg at du jobber på en gjennomsnittlig arbeidsplass. Sjefen din vurderer stadig arbeidet ditt, forteller deg hva du gjør feil, og hvordan du kan gjøre jobben din bedre. Dette er bra, men du har ingen arena hvor du kan fortelle sjefen hva han gjør som ikke fungerer for deg, og hvordan dere i samarbeid kan komme frem til en ordning som passer dere begge. Høres det kjent ut? si ifra. Ikke fordi de er redde for læreren sin, men fordi de naturlig trekker seg tilbake i møte med autoritetspersoner. Undervisningsevalueringen er et redskap som skaper dialog. Derfor må vi også ha en skriftlig, anonym evaluering, for å ivareta disse elevenes rettssikkerhet og sikre at alle elever kan delta både i klassefellesskapet og i fellesskapet rundt læringen. Gratulerer, Haldis Holst! Haldis Holst er gjenvalgt som visepresident i Educaton International. FOTO TOM EGIL JENSEN Jeg ser på utdanningsnytt.no at Haldis Holst er valgt til visepresident i EI. Jeg husker den gang du begynte med temaet i egen organisasjon i Akershus. Jeg visste at oppgaven kom til riktig person. Lykke til, Haldis! Ingvild Tautra Vevatne At ens eget arbeid blir evaluert av noen lenger opp i systemet, mens man selv har få muligheter til å gjøre det samme, er kjent for mange elever. I dagens klasserom styres evaluering fra én side: lærerens. Årsaken til dette ligger ikke i klasserommet. Systemet svikter ved ikke å oppfordre elevene til å være med på å utvikle undervisningen. Man må utnytte de mulighetene som allerede finnes, og sette større fokus på hvordan undervisningen kan forbedres. Slik kan elev og lærer sammen komme frem til en undervisning tilpasset alle aktører i klasserommet. Undervisningsevaluering handler om at lærer og elev sammen deltar i et læringsarbeid. Dette kan gjøres på to nivåer. Den formelle undervisningsevalueringen er den skriftlige, ofte anonyme undersøkelsen. Den uformelle skjer i møtet mellom lærer og elev, i klasserommet og elevsamtalen. Her er samtalen mellom lærer og elev den desidert viktigste. Samtalen mellom lærer og elev er grunnlaget for tilpasset opplæring, og dermed grunnlaget for bedre undervisning. Kan man snakke sammen og gi hverandre løpende tilbakemelding, vil undervisningen kunne tilpasses både elevens meninger og lærerens krav. Dessverre er det noen elever som ikke tør å Å gi elevene større mulighet til å evaluere arbeidet i klasserommet vil gi en større eierskapsfølelse til undervisningen. Dette vil gi elevene mer motivasjon og større forståelse for hva og hvordan de lærer. Får læreren vite hvordan han best kan planlegge, strukturere og gjennomføre undervisningen, får alle bedre forutsetninger for å fungere i klasserommet. En dypere forståelse hos eleven for hvordan undervisningen fungerer, vil slik være hensiktsmessig både for eleven selv og for læreren. Vi ønsker ikke et terningkastsystem der læreren blir vurdert med tall og karakterer. Vi ønsker oss elevmedvirkning, også når det gjelder undervisning og pedagogikk. Ved elevmedvirkning får elevene mulighet til å bidra til utvikling av skolen og hvordan den skal fungere. Det er når elevens stemme høres og inkluderes på alle plan at man kan snakke om reell elevmedvirkning. Undervisningsevaluering er dermed elevmedvirkning i praksis. God tilbakemelding skaper utvikling. Dette gjelder ikke bare tilbakemeldingen læreren gir eleven, men like mye den tilbakemeldingen eleven gir læreren. Man finner sammen frem til løsninger som forbedrer undervisningen, noe alle i klasserommet tjener på. Slik kan undervisningen styrkes for alle. 51 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

50 Kronikk Praksis som integrerende element i førskolelærerutdanningen Gudrun Halmrast Randi Taarud Bergljot Østerås alle høgskolelektorer ved Høgskolen i Hedmark FOtO: PRIVAT «I hvilken grad kan pedagogikklæreren være med å skape møtekultur hvor alle kommer til orde med sine faglige og praktiske refleksjoner?» En av flere utfordringer i førskolelærerutdanningen er å legge til rette for å skape mening og sammenheng mellom teori og praksis. Sammenhengen må skapes i et skjæringspunkt mellom praksisfeltet og høgskolen. I denne artikkelen vil vi rette søkelyset spesielt mot praksismøtene i utdanningen. illustrasjon Tone Lileng tonelileng.no Praksismøtene i utdanningen er tema i et forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) knyttet til førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark (Halmrast, Taarud & Østerås, 2011). Arbeidet har vært en del av det nasjonale prosjektet «Praksis som integrerende element i lærerutdanningen» (PIL). Gjennom observasjoner og intervju har vi sett på ulike sider ved innholdet og relasjonene i møtet mellom studenter, deres praksislærere og pedagogikklærer. Vi har undersøkt møtene som hører til første studieår. Noen utsagn fra intervju og samtaler er sitert i artikkelen. Forslag til endringer: Studentene presenterer en praksisfortelling som er skrevet ut fra observasjoner de har gjort i det daglige arbeidet i barnehagen. Fortellingen skal ha fokus på situasjoner som ikke er problemrettet, og analyseres ut fra Fennefoss og Jansens analysestruktur (Fennefoss & Jansen, 2004). Det er et arbeidskrav som skal vurderes og godkjennes. Målet er at studentene skal se sammenhenger mellom teori og praksis og bli mer bevisste på sin egen læringsprosess. Praksismøtene i profesjonsutdanningen skal bidra til å utvikle gode relasjoner som fremmer den faglige utviklingen og øker profesjonaliteten i førskolelærerutdanningen. Lærerprofesjonalitet kjennetegnes av ansvar og engasjement som er forankret i pedagogisk, faglig og yrkesetisk kompetanse (Bergem, 2000). Praksismøtet kan slik sett være en arena for kompetanseutvikling. Gjennom å bruke praksisfortellinger som en læringsstrategi i praksismøtene kan studenter, praksislærere og pedagogikklærere analysere fortellingene, dele erfaringer fra praksisfeltet og sammen være med og belyse praksisen ut fra ulike teoretiske perspektiver. Professor Berit Bae ved Høgskolen i Oslo og Akershus mener at «eksempelbaserte drøftinger har potensial til å fungere som motvekt mot deduktive og instrumentelle forståelser av teori praksis-forholdet, og kan utfordre hierarkiske posisjoner mellom aktører fra henholdsvis teori- og praksisfeltet» (2008, s. 43). Vi mener at praksisfortellingen kan fungere som utgangspunkt for eksempelbasert drøfting og meningsutveksling når det gjelder teoretiske og praktiske problemstillinger. Erfaringer fra våre praksismøter tilsier at dette ikke er uproblematisk. Det krever et spesielt mot å trå fram i relasjoner som er preget av et asymmetrisk forhold. Vi har vært opptatt av om det er mulig å utfordre hierarkiske posisjoner knyttet til ulike roller. I våre forsøk på å finne noen svar har vi stoppet opp ved begrepet likeverd. Likeverd som etisk grunnholdning Å legge til rette for kompetanseutvikling gjennom felles refleksjon og læring krever en møteform som bidrar til at alle får mulighet til å delta aktivt. Gjennom støttegruppemodellen til Askeland (1995) har vi funnet en form på møtene som vi mener kan fremme likeverd i samtalen. Et prinsipp i støttegruppemodellen er «bordrunder» hvor alle må presentere et tema for analyse og drøfting. I praksismøtet er det studentene som presenterer et tema og leder sin del av møtet, mens de øvrige deltakerne har ansvar for å bidra til å belyse det aktuelle temaet. Gjennom arbeidskravet utfordres studentene til å komme fram med egen erfaring og kompetanse. En bevisst likeverdig grunnholdning i møtet kan bidra til at studentene opplever interesse og engasjement for det tema som framlegges. Ved å lytte med åpenhet og innlevelse, forsøke å forstå og bekrefte og samtidig gi motstand, kan deltakerne bidra til at presentasjonen oppleves som viktig. Å bli sett og anerkjent er viktige sider ved et intersubjektivt møte (Bae, 2004). Det kan utvikles et fellesskap hvor det skapes rom for selvstendig tenkning hos deltakerne. Et annet prinsipp i støttegruppemodellen er at gruppa ikke bør være for homogen. Det kan gi liten dynamikk og driv i gruppa. Praksismøtet har en sammensetning av studenter, praksislærere og pedagogikklærere, hvilket bør tilsi ulike erfaringer og kompetanser. En slik sammensetning kan være utfordrende når det gjelder å ivareta likeverd > 52 Utdanning nr. 15/23. september 2011

51 53 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

52 Kronikk i samtalen. Alle sosiale forhold kjennetegnes av maktposisjoner. Maktstrukturene i praksismøtet preges av et asymmetrisk forhold, skapt gjennom de ulike roller og oppgaver som ligger i utdanningssystemet. Bergem (2000) viser til Løgstrup og Freire som belyser maktforhold i pedagogiske situasjoner ut fra et todelt perspektiv, maktutfoldelse som undertrykking eller fristilling. Vårt prosjekt har hatt et fristillingsperspektiv som er avhengig av at partene i utgangspunktet betrakter hverandre som likeverdige partnere. Målet er å finne fram til større bevissthet om innholdet i det pedagogiske arbeidet i praksisfeltet og en økt bevissthet om eget ståsted og kompetanse. Begrepet likeverd er sammensatt og kan problematiseres. Det kom også til uttrykk i samtaler med studenter og praksislærere. I forkant av praksismøtene ba vi studenter og praksislærere om å definere hva de legger i begrepet. I ytringene fra studentene blir det lagt vekt på at det er viktig å bli møtt med respekt og en lyttende holdning. Studentene mener at det handler om å dele erfaringer og kunnskaper og bli tatt på alvor. Hver og en eier sin egen opplevelse av og refleksjon over praksisfortellingen. Praksislærerne framhever blant annet betydningen av å avklare roller og forventninger i forkant av møtet. De mener også at møteledelsen er viktig for å få fram det likeverdige perspektivet i møtet. Noen av praksislærerne kommer med klare forventninger til hvordan de selv bør opptre for å ivareta likeverdigheten og sier at «vi må sikre at studentene får mulighet til å være aktive i møtet» og «viktig at vi signaliserer at vi også lærer noe av studentene». Vi pedagogikklærere har ut fra vår oppfatning av begrepet likeverdig dialog lagt noen premisser for samtalen. Alle har et ansvar, alle skal komme til orde, og alle har noe viktig å bidra med ut fra ulik utdanning og ulike erfaringer. Likeverdigheten i møtet handler ikke om at alle skal bidra med det samme. Dette underbygges av en praksislærers utsagn: «Jeg følte at alle var likeverdige. Alle sa jo det de følte og tenkte. Både studenter, vi og du. Alle bidro med sitt, og det var ingen som satt der og sa at det er feil». Praksismøtet som arena for kompetanseutvikling Personalets faglige og personlige kompetanse er den viktigste ressursen for kvaliteten i barnehagen (KD, 2006, 2007, 2009; NOU, 2010). Molander og Terum (2008) peker på at forholdet mellom lek og lærd er endret i samfunnet, og at profesjonelle yrkesutøvere ikke lenger møter en verden av ukyndige. For førskolelærerstudenter betyr det at de etter endt utdanning må være forberedt på å møte foreldre og andre samarbeidspartnere som ønsker begrunnelser og stiller spørsmål til kunnskap og pedagogisk praksis. Det forventes at førskolelærere skal kunne identifisere, begrunne og dokumentere barnehagens praksis og kunne reflektere over egen praksisteori. Erfaringer fra praksismøtet kan være med på å bygge opp den profesjonelle identiteten som kreves i yrket. Heggen definerer profesjonell identitet som «ein meir eller mindre medviten oppfatning av «meg» som yrkesutøvar,» (2005, s. 324). Å forstå seg selv som en framtidig yrkesutøver innebærer å gjøre seg erfaringer med å være i denne rollen underveis i studiet, å bli kjent med de krav som profesjonen stiller, og knytte kravene til egen personlighet. Skau (2005) peker på tre dimensjoner ved den profesjonelle kompetansen: den personlige kompetansen, yrkesspesifikke ferdigheter og den teoretiske kunnskapen. Den personlige kompetansen er avgjørende for kvaliteten på arbeidet vi gjør, og er nært knyttet til vår personlige væremåte. Hvordan vi er som personer, hva vi kan gi i et mellommenneskelig møte, og hvordan vi lar andre få være i møtet med oss. Hvordan kan praksismøtene styrke denne kompetansen? Det kan handle om i hvilken grad deltakerne i samtalen tar ansvar for å bidra, opplever at de har noe å bidra med og samtidig noe å lære av andres bidrag. Som en av pedagogikklærerne sier: «For jeg tenker også at jeg har mye å lære av disse møtene, og det var første gangen jeg har hatt med observatør som kan si noe om hvordan jeg har vært i møtet, og som ser hvordan møtet utspiller seg». Pedagogikklærerens rolle i møtet har vi blitt mer klar over i løpet av denne arbeidsprosessen. I hvilken grad kan pedagogikklæreren være med å skape møtekultur hvor alle kommer til orde med sine faglige og praktiske refleksjoner? Er det rom for dialog hvor uenighet kan gi nye tanker? Bakhtin (2003) beskriver dialogen som en gjensidig relasjon mellom stemmer. Responsen som oppstår i en flerstemmig dialog (polyfoni) kan være et viktig ledd i utvikling av kunnskap. En annen dimensjon av kompetansebegrepet omfatter yrkesspesifikke ferdigheter (Skau, 2005). For førskolelærere er det en ferdighet å kunne legge til rette for et pedagogisk miljø som bidrar til at alle barn opplever en meningsfull barnehagehverdag. Pedagogisk dokumentasjon, gjennomføring og vurdering vil være særlig viktige ferdigheter i yrkesutøvelsen. I dette arbeidet kan analyse av praksisfortellinger være en arbeidsmåte, særlig knyttet til vurdering, utvikling og endring av praksis. Fennefoss og Jansen skriver at «Gjennom å delta i strategien skal de lære et arbeidsredskap som kan benyttes i et fremtidig yrke» (Fennefoss & Jansen, 2004, s. 12). Analyse av praksisfortellinger blir betraktet som en læringsstrategi og kan samtidig, slik vi oppfatter det, være en yrkesspesifikk ferdighet. En av praksislærerne sier det slik: «Praksisfortelling, vi fikk se hvor viktig og nyttig og godt redskap det er for en god refleksjonssamtale.» Profesjonell kompetanse utvikles i et dynamisk samspill mellom de ulike dimensjonene, og det skjer over tid. Den personlige kompetansen er et fundament for de to andre dimensjonene i kompetansebegrepet. Den erfaring de enkelte deltakere får i møtet, vil være sterkt knyttet til opplevelsen av egen verdi som student eller yrkesutøver. Interessen, engasjementet, den personlige refleksjonen og evnen til å bidra i samtalen vil stå i fokus. Det krever sosialt mot, evne til å se sammenhenger og evne til å se en situasjon fra flere sider. Det krever også at det er noe vi «vet». Fagkunnskapen og forskrifter for arbeidet i barnehagen må være med som en horisont vi kan kommunisere ut ifra, slik at våre begrunnelser har en faglig forankret betydning. Dessuten vil den kompetanseutviklingen som skjer, knyttes til vår evne til å ta i bruk analyse av praksisfortellinger som et verktøy for læring og refleksjon. De ulike dimensjonene i kompetansebegrepet henger sammen og kan i praksis ikke skilles fra hverandre. Pedagogikklærerens utfordringer Inspirert av et sosiokulturelt læringssyn mener vi at samhandling og dialog i praksismøtet kan være med på å styrke møtedeltakernes kompetanse. En forutsetning er at møtene åpner for refleksjon og dialog omkring alternative tolkninger og handlingsmåter basert på ulike erfaringer og kunnskaper. I praksismøtene er det ikke et mål å utvikle kunnskap som er endelig og universell, men heller å skape en kultur hvor aktivitet og samhandling gir rom for ulike diskurser, nye perspektiver. Vi har erfart at pedagogikklærer har et stort ansvar for at det skal kunne skje. Vi vet at undervisningssituasjoner kan bli preget av teoretiske perspektiver som lett kan bli virkelighetsfjerne og uinteressante for studentene. I stedet for å styrke relasjonene mellom teoretisk og praktisk kunnskap kan vi i slike situasjoner stå i fare for å bidra til en reproduksjon av gammel teori som studenter ikke ser nytten av. Ved å kunne hjelpe hverandre til å se hvordan teoretisk kunnskap kan gi større forståelse, belyse og utdype fortellinger fra yrkesfeltet, blir det også mulig å se sammenhenger mellom teori og praksis. Samtalen med utgangspunkt i praksisfortellingen vil kunne synliggjøre behovet for større innsikt og mer kunnskap om ulike tema. Vi ser flere utfordringer knyttet til vår egen rolle i denne sammenhengen. Når analysen av praksisfortellingen skal være en del av et arbeidskrav som skal vurderes formelt, kan lærerens spørsmål i møtesammenheng oppleves som kontroll eller forhør som ikke appellerer til undring og faglige spørsmål. Utfordringen for læreren blir da «å kunne skape et miljø som bidrar til meningsforskjeller i en flerstemmig dialog» (Fennefoss & Jansen, 2004, s. 66). Målet er ikke at aktørene skal bli 54 Utdanning nr. 15/23. september 2011

53 enige, men at vi i fellesskap kan skape ny innsikt og dypere forståelse. Det å være uenig med den som vurderer deg, kan oppfattes som vanskelig. Studenten blir vurdert ut fra om vedkommende deltar i en samtale både med faglige kunnskaper og egne refleksjoner. Det betyr ikke det samme som at hun/han må være enig med de andre aktørene i møtet. Fennefoss og Jansen (ibid.) påpeker behovet for å lære seg å tåle uenighet i sak. Det er lærerens etiske ansvar å lede møtet på en slik måte at eventuell uenighet kommer fram og knyttes til det faglige og erfaringsbaserte fundamentet utdanningen bygger på. Gjennom vårt FoU-arbeid har det vært et uttalt ønske å styrke de ulike aktørenes kompetanse. I oppstarten av arbeidet hadde vi blikket mest rettet mot studentenes og praksislærernes kompetanse. Arbeidet har skapt en større forståelse og bevissthet om betydningen av vår egen rolle i dialogen. Hvordan legger vi til rette for en samtale hvor deltakerne opplever mening og anerkjennelse, samtidig som faglige utfordringer skaper refleksjon og utvikling av ny kunnskap? Dette er et spørsmål vi ikke er ferdige med. I vårt videre arbeid er vi i gang med å se nærmere på videoopptak fra nye praksismøter. Målet er å få større oppmerksomhet, bevissthet og kunnskap om pedagogikklærerens rolle og kompetanse i relasjon til de studenter og praksislærere vi møter. Vi mener det kan være et nyttig utgangspunkt i arbeidet med å videreutvikle og styrke sammenhengen mellom teori og praksis. Litteratur: Askeland, I.: Læring i grupper: innføring i støttegruppemodellen. Oslo: Pedlex Norsk skoleinformasjon (1995). Bae, B.: Dialoger mellom førskolelærer og barn. En beskrivende og fortolkende studie. Dr.philos. (Avhandling til Dr.philos.). Universitetet i Oslo, Oslo (2004). Bae, B.: Drøfting av samspillseksempler demokratiske møtepunkter mellom teori og praksis? I Guldal, T. M., Lillemyr, O. F., Løkken G., Naastad Nils, og Rønning, F. (red.), FoU i praksis Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning (s ). Trondheim: Tapir Akademisk forlag (2008). Bakhtin, M., & Mørch, A. J.: Latter og dialog: utvalgte skrifter. Oslo: Cappelen akademisk forlag (2003). Bergem, T.: Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal Akademiske (2000). Fennefoss, A. T., & Jansen, K. E.: Praksisfortellinger: på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget (2004). Halmrast, G. S., Taarud, R., & Østerås, B.: Praksis som integrerende del i førskolelærerutdanningen. I H. i Hedmark (red.), Rapport nr Heggen, K.: Fagkunnskapens plass i den profesjonelle identiteten. Norsk pedagogisk tidsskrift, 6/2005, s (2005). Kunnskapsdepartementet: Forskrift om rammeplan for barnehagen fastsatt 1. mars Oslo: Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsdepartementet: Kompetanse i barnehagen. strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Oslo (2007). Kunnskapsdepartementet: St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen. Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartement (2009). Molander, A., & Terum, L. I.: Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget (2008). NOU 2010:8: Med forskertrang og lekelyst. Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Oslo: Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning. (2010). Levende bøker gir levende læring Gratis utprøving: Smartbok er den nye, levende læreboka på nettet. Den kombinerer bokas gode pedagogiske struktur med muligheten for interaktive oppgaver, lyd og video. Prøv den selv på Utdanning nr. 15/23. september 2011

54 frantz.no Annonser Øst-Norge Fredrikstad er med sine vel innbyggere Norges sjette største by, sentralt beliggende i Østfold ved utløpet av Glomma. En urban bykjerne i et innbydende og vidstrakt kulturlandskap strekker seg mot skjærgård og hav. Fredrikstad er kjent for sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner. Gamlebyen er nordeuropas best bevarte festningsby en levende bydel. Sommerbyen, Teaterbyen, Fotballbyen, Plankebyen, Mediebyen og Skutebyen forteller om et mangfoldig tilbud. Fredrikstad gir et godt bolig- og tjenestetilbud til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår. Fredrikstad har et variert miljøog teknologibasert næringsliv. Rygge flyplass når du på 20 minutter, Oslo på en time og Gøteborg på vel to timer. Det er et mål at alle i Fredrikstad kommune skal oppleve nærhet, likeverd, trygghet og trivsel. Rygge kommune På Øreåsen barne- og ungdomsskole er det ledig en spennende rektorstilling Øreåsen barne- og ungdomsskole er en 1 10 skole med 520 elever, med ca 70 årsverk. Skolen ligger sentralt i Mossedistriktet. Øreåsen er en skole med ambisjoner, klare strategier samt langsiktige mål og planer. Skolen har moderne, funksjonelle undervisningslokaler samt et av Norges flotteste uteanlegg. Fullstendig utlysning og søknadsskjema finner du på: Undervisningsinspektør ved Cicignon skole Ved Cicignon skole er det f.o.m. snarest ledig stilling som undervisningsinspektør. Fullstendig utlysning se: Søknadsfrist: 5. 0ktober 2011 Søknadsfrist: 10. oktober 2011 Enebakk kommune Enebakk er en grønn kommune med unike naturmuligheter, både på land og til vanns. Kommunen ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, mot køen og har innbyggere. Enebakk kommune er en spennende og framtidsrettet organisasjon, der det satses på nettbaserte tjenester, offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Enebakk kommune har ca. 500 årsverk. Kultur og oppvekstavdelingen SKOLEKONSULENT Det er ledig 80 % stilling som skolekonsulent ved avdeling for kultur og oppvekst med tiltredelse 1. januar Søknadsfrist: 30. september 2011 Fullstendig utlysing, se: Mer om kommunen finner du på: Teamleder/Undervisningsinspektør Enhet Grålum barneskole, Sarpsborg Grålum barneskole ligger vest for Sarpsborg sentrum, nær ungdomsskole i et villaområde. Skolen har tilgang til flerbrukshall. Skolen har flotte turområder i umiddelbar nærhet. Skolen har ca. 380 elever og ca. 50 ansatte. Skolen ligger nært til E6 og Inspiria Science Center Østfold som åpnet denne sommeren. Skolens ledelse består av enhetsleder/rektor, to teamansvarlige/ undervisningsinspektører og teamansvarlig SFO. Som følge av endringer i ledelsen søker vi nå etter en ny dyktig, humørfylt og engasjert teamleder/undervisningsinspektør. Menn oppfordres til å søke. Se hele utlysningen og send inn søknad på www. sarpsborg.com Stillingen har referansenummer Søknadsfrist: 7. oktober 2011 Spørsmål om stillingen rettes til enhetsleder/rektor Camilla K. Dahlstrøm, tlf eller epost: camilla.dahlstroem@sarpsborg.com Hamar kommune har egen logopedtjeneste som er en del av Spesialpedagogisk team. Teamet er lokalisert i Hamar rådhus. Logoped i Hamar Hamar kommune søker logoped i 100 % fast stilling. Virkefeltet er barnehage og grunnskole. Kvalifikasjonskrav: Logoped med bakgrunn som lærer eller førskolelærer. Hamar kommune tilbyr gode faglige vilkår og fine muligheter til å holde seg faglig oppdatert. Lønn etter avtale. Arbeidet innebærer kjøring til barnehager/skoler, og det er derfor nødvendig å disponere bil. Søknadsfrist: 15. oktober Søkere bes bruke elektronisk søknadsskjema via nettsiden Ved tilsetting kreves politi- og tuberkulinattest ikke eldre enn 3 mndr. Spørsmål kan rettes til leder av teamet Bjørg Larsen, tlf Mob Utdanning nr. 15/23. september 2011

55 20-Svalbard Sigdal, Modum, Krødsherad kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Modum, Sigdal og Krødsherad Modum, Sigdal og Krødsherad har felles PP-tjeneste. Tjenesten har en samlet bemanning på ca 10 fagstillinger inkl kontorbemanning. Kontoret er plassert i Modum og Modum kommune har arbeidsgiveransvar for tjenesten. Skolefaglig ansvarlige i de tre kommunene er styringsgruppe for tjenesten. Saksbehandlerstillinger % fast stilling % vikariat fram til De som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest, jfr. Opplæringsloven Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 måneders prøvetid. Lønn etter avtale. For ytterligere opplysninger, henvendelse PPT-leder Elena Eika, tlf / Fullstendig utlysing finner du på: Modum kommune: Sigdal kommune: Krødsherad kommune: Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: Modum kommune, undervisningsetaten, postboks 38, 3371 Vikersund innen 10. oktober LEDIGE STILLINGER 1. Lærervikariat i 100 % stilling, Longyearbyen skole søker lærer med undervisningskompetanse i matematikk og naturfag på ungdomstrinnet. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Anne Gellein tlf , e-post anne.gellein@lybskole.no 2. Pedagogisk leder ved Longyearbyen barnehage For tiltredelse søker vi en selvstendig, fleksibel og kreativ førskolelærer med ledererfaring og gode samarbeidsevner. Spesialpedagogisk kompetanse er ønskelig. Menn oppfordres til å søke. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til styrer i Longyearbyen barnehage, Gunnhild Antonsen, tlf , e-post gunnhild.antonsen@lokalstyre.no For begge stillinger gjelder følgende: Søknad sendes elektronisk på innen Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/ Svalbard Mandal kommune Ledig 100% stilling som SFO leder ved Furulunden skole Lyst på nye utfordringer? Det er ledig 100% vikariat med mulighet for fast stilling som SFO leder ved Furulunden skole Stillingen er ledig fra med søknadsfrist 23. september Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til: Rektor, Marianne Fjeldsgaard Schau, tlf / Fullstendig utlysningstekst finner du på x Logoped / Psykolog / Spesialpedagog Det er ledig 40% fast stilling som kommunal logoped i Vaksdal kommune og 60% fast stilling som PP-rådgjevar ved PPT Vaksdal, Modalen og Samnanger. Stillingane kan kombinerast dersom den tilsette har fagutdanning som logoped. Det vil bli vektlagt om søkjaren kan fylle begge funksjonane. Full utlysingstekst med krav og vilkår for stillinga ligg på Søknadsfrist 9. oktober 2011 Neste utgivelse 7.10 For tekniske spesifikasjoner Fagmagasin for Utdanningsforbundet 57 Utdanning nr. 15/23. september 2011

56 Annonser Kunngjøringer Lærere og skoleledere, velkommen til Faglig-pedagogisk dag 27. oktober 2011 På lærernes årlige etterutdanningsdag gis over hundre forelesninger innen 20 fagløp. Skaff deg ny og oppdatert kunnskap innen dine fag! I år er Skolelederdagen også med i programmet, slik at skoleledere får en dag med kompetanseheving på Blindern sammen med lærerne. Program og påmelding 58 Utdanning nr. 15/23. september 2011

57 Stipend til elev- og lærerutveksling Søknadsfrist: 15. november Foreningen Nordens reisestipend tildeles elever og lærere som vil besøke nordiske vennskaps- og samarbeidsklasser. Utvekslingsreiser i Norden gir mulighet til å styrke elevenes kunnskap om de nordiske lands kultur, samfunn og språk, og kan legge grunnlag for vennskap og samarbeid over landegrensene. Søknadsskjema finnes på under Norden i skolen/stipend Søkere må være skolemedlem av Foreningen Norden «Når tall går i ball og bare blir tull» Hva gjør vi når tiltak skaper «tall i ball» og «hallelujamatematikken» får råde? Årets matematikkonferanse for lærere på alle trinn, ledere, rådgivere, spesialpedagoger, PPT og andre interesserte arrangeres på Rica Park Hotell i Sandefjord mandag 21.november kl Pris: 650,- pr. pers. (550,- for medl. av Dysleksi Norge) inkl. lunsjbord. Påmelding innen 1. november til Dysleksi Vestfold v/trine Aakermann på: trinet@vfk.no. «Meld på 3 og betal for 2» ved påmelding innen 1. oktober. Forelesere: Olav og Karin Lunde x Annonseavdelingen når du enklest via bk@utdanningsnytt.no rs@utdanningsnytt.no Fagmagasin for Utdanningsforbundet Utdanning Utgivelser 2012 Nr. Materiellfrist Utkommer des 13. jan jan 27. jan jan 10. feb feb 24. feb feb 09. mars mars 23. mars mars 13. apr apr 27. apr apr 11. mai mai 25. mai mai 08. juni juni 22. juni aug 24. aug aug 07. sep sep 21. sep sep 05.okt okt 19. okt okt 02. nov nov 16. nov nov 30. nov nov 14. des For annonser kontakt: Stillings-/kunngjøringsannonser: Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no Produktannonser og bilag: Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no Nettannonser: Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no Annonser Kunngjøringer 59 Utdanning nr. 15/23. september 2011

58 Kryssord Innsendelse Løsningen sendes Utdanning, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, innen 14. oktober 2011 (send hele siden). To vinnere får boksjekk. Navn Adresse Telefon E-post 60 Utdanning nr. 15/23. september 2011

59 Minneord Herman Hübenbecker Tillitsvalgt og førskolelærer Lørdag 20. august døde Herman. Et stort tap for Annik og deres barn, Jonas og Thea, og et stort tap for oss som var så privilegerte at vi fikk ta del i hans engasjement for fagforeninga si, for samfunnet og for førskolelærerne som yrkesgruppe. Herman har i sin lange fagforeningshistorie vært med på å sette preg på kampene. Han deltok i seirene og nedturene, viste støtte når det trengtes, og ga oss mot og kraft til å gå videre. I alle streikene fra 1987 til 2008 bidro han på en måte som fikk både de streikende og streikeledelse til å tro på at «visst nytter det» som det heter i en av førskolelærernes kampsanger. Herman var grasrotkrafta i fagforeninga vår. Han valgte å bruke sitt politiske engasjement lokalt, enten på arbeidsplassen eller i sin bydel. Det meste av tida si brukte han på lokale saker og å støtte tillitsvalgte i mange vanskelige situasjoner. I tillegg hadde Herman ulike verv i fylkesstyret i Oslo Lærerlag fra 1985 til Herman var også delegat på Norsk Lærerlags landsmøte på 1990-tallet. Hans særegne og gode framtoning på talerstolen, i sosiale sammenhenger og som Klassekampen-selger, resulterte i at alle visste hvem Herman var når de dro hjem igjen. Herman sto på krava på sin spesielle, karakteristiske måte. Han brukte ikke de store kampordene i sin argumentasjon. Han viste til realitetene, brukte hverdagshistoriene, og på sin lune, litt skjeve humoristiske måte kom stoltheten hans over å være utøvende førskolelærer alltid fram. Hans politiske hovedpoeng kunne ofte komme i form av en kort replikk, som vi måtte tenke litt på før vi alle forsto meningen. Han var aldri redd for å si det som det var. Ingen glemmer klemmene fra Herman. De sterke, gode, nærværende klemmene. Han hadde den unike egenskapen at han fikk alle til å føle seg helt spesielle. Mange av oss møtte ham i 1. mai-togene. Et av høydepunktene på Youngstorget var å møte Herman, se smilet hans og kjenne gleden over å møtes. Han var alltid der. Nå er han borte. Vi vil huske hans varme og hans kraft og takke for at vi fikk kjenne Herman. Det er vi utrolige glade for. En stor takk til Annik, Jonas og Thea som delte ham med oss og så mange andre. Tidligere ledere i Oslo Førskolelærerlag Gjertrud Eggen Aslaug Watten Gun Aamodt Anne Carlsen Ellinor Gilberg 61 Utdanning nr. 15/23. september 2011

60 Aktuelt For 40 år siden: Longyearbyen lærerlag stiftet I Norsk Skoleblad 01/1972 sto det en liten notis om at Longyearbyen lærerlag var stiftet i et konstituerende møte 25. oktober Laget ble lokallag nr. 15 under Troms fylkeslag. tekst WiLLiAm GunnEsdAL wg@utdanningsnytt.no Longyearbyen skole tidlig på 1970-tallet. arkivfoto: sverre spangen Hanna Nikoline Eidem og sverre spangen minnes tiden da de på svalbard startet lokallag av norsk Lærerlag. foto: WiLLiAm GunnEsdAL Formann og kasserer ble Hanna Eidem Mogstad, nestformann Dina Muri og sekretær Sverre Spangen. Hanna, i dag Hanna Nikoline Eidem, tilbrakte to år i jobben der oppe. Lærerne ble ansatt på åremål for tre år, og man kunne søke om få arbeide i skolen ytterligere en periode. Vi fikk brev fra Lærerlaget om at de ønsket oss velkommen som medlemmer, forteller Sverre Spangen, som var lærer der nord i tre år. Lærerlaget hadde i starten ti medlemmer, Norsk lektorlag ett. Eidem forteller at det ble lagt merke til i det lille lokalsamfunnet at lærerne hadde organisert seg. En gang ble kostpengene økt midt i en avtaleperiode. Vi skrev til Lærerlaget at vi mente dette var avtalebrudd. I svaret fra Lærerlagets sekretær Rolf Nesje kunne vi lese at Lærerlaget sentralt ikke støttet oss. Vi hadde en litt merkelig status der nord: Vi hadde egen husholdning, bodde på hybel, Store Norske Spitsbergen var vår arbeidsgiver, staten lønnet oss, og vi fikk pensjonsrettigheter etter statens vedtekter og betalte svalbardskatt, forteller Eidem. Om vinteren, mens isen lå rundt Svalbard, var øyriket nokså isolert. Etter hvert kom det forsyninger via dropp fra fly fra fastlandet. I 1959 ble det tatt i bruk en landingsbane i Adventdalen ikke langt fra Longyearbyen, ei flystripe som tyskerne anla under krigen. En mer permanent flyplass fikk ikke Svalbard før i Levde sitt eget liv Eidem forteller at de fikk ikke noe økonomisk støtte fra Lærerlaget i Troms. Penger til frimerker samlet de inn hos medlemmene. Vi hadde ingen telefonkontakt med organisasjonen på fastlandet. Troms fylke hadde tilsyn med skolen, men ingen derfra besøkte oss i et slikt ærend mens vi var der. Vi hadde ikke store forventninger til medlemskapet i Norsk Lærerlag, men vi mente det kunne være godt å ha i ryggen i tilfelle konflikt med arbeidsgiver. Vi drev lokallaget med stor nøysomhet, utgiftene var minimale. Når vi i lokallaget hadde årsfest, søkte vi Store Norske om en ekstrakvote på drikkevarer. Det ble også laget ei lokal «informasjonsblekke», «Svalbardposten», kopimaskinen vi brukte, kalte vi Gretchen. En gang i uka var noen av oss lærere med å brette og stifte den, og da tok vi oss også tid til å ta en øl sammen. Eidem, som nå bor i Ski i Akershus, forteller at hun har besøkt Svalbard flere ganger senere, senest i fjor. Spangen tok en «gjensynsreise» både i fjor og i forfjor. Han har nå sin bopel i Hurdal i Akershus. Står sterkt på Svalbard i dag Nestleder i Utdanningsforbundet i Troms, Geir Wedel Hestdahl, forteller at Utdanningsforbundet har i dag 58 medlemmer på Svalbard. Disse omfatter folk som arbeider i skole og barnehage samt i lokalstyret på Svalbard og i Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Hestdahl sier at det i dag er god kontakt mellom fylkesstyret i Troms og lokallaget på Svalbard. Litt skolehistorie Store Norske Spitsbergen kjøpte i 1916 rettighetene til kullgruvene i Longyearbyen fra John M. Longyear. I 1920 ble Torleif Fr. Østenstad ansatt som prest. I tillegg var han pålagt å være lærer for barna i familiene i gruvebyen. Under krigen ble befolkningen på Svalbard evakuert, men de kom tilbake etter krigen. I 1946 startet folkeskolen opp igjen. I 1974 ble en privat realskole etablert. Den ble avviklet samtidig med at niårig folkeskole ble innført i Longyearbyen I 1976 ble skolen avviklet som verksskole, og staten overtok driften. 1. januar 2007 ble skolen overført fra staten til Longyearbyen lokalstyre. Grunnskolen har i dag litt over to hundre elever, den videregående skolen om lag tretti elever. En skolefritidsordning er tilknyttet skolen. For voksne fremmedspråklige elever arrangeres kurs i norsk med samfunnskunnskap. Notis i Norsk skoleblad 01/ Utdanning nr. 15/23. september 2011

61 Bjørn Saugstad Advokat foto: Erik m. sundt Lov og rett Utdanningspermisjoner Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse i paragraf om rett til permisjon i forbindelse med utdanning. Begrunnelsen for bestemmelsen var at lovgiver ønsker å øke utdanningsnivået i samfunnet, og en slik permisjon er tenkt som et virkemiddel for å dekke arbeidstakernes behov for kompetanseutvikling. Utdanningspermisjon kan også være et tiltak i forbindelse med omstilling. Arbeidsmiljølovens regler om utdanningspermisjon gir rett til fri fra arbeidet, men det ligger ikke i loven en tilsvarende rett til lønn. Likevel står arbeidsgiver fritt til å bestemme at lønn skal dekkes ved en slik permisjon, helt eller delvis. I fellesbestemmelsene til Hovedtariffavtalen i kommunal sektor framgår det blant annet i paragraf 14: «Hvis det i forbindelse med utdannelse som er av verdi både for arbeidsgiver og arbeidstaker, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, skal dette innvilges, med mindre særlige grunner er til hinder for det.» Videre framgår det i paragraf 14 at dersom kommunen/ virksomheten mener det er nødvendig å heve kunnskapsnivået samt styrke kompetansen for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, skal det gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter. Det framgår videre at dersom kommunen/virksomheten yter vesentlig økonomisk støtte til opplæring, kan det avtales plikttjeneste med den enkelte arbeidstaker, begrenset til maksimalt 2 år. Hva er så vilkårene for å få utdanningspermisjon etter arbeidsmiljøloven? Arbeidstakeren må ha vært i arbeidslivet i minst tre år og vært tilsatt hos arbeidsgiveren de siste to årene. I tilfelle dette er situasjonen, har vedkommende arbeidstaker rett til heltids- eller deltidspermisjon for å delta i organisert utdanningstilbud i inntil 3 år. I utgangspunktet skal slik permisjon gis når vedkommende arbeidstaker ønsker det. Men permisjonen kan ikke kreves dersom den er til hinder for arbeidsgiverens forsvarlige planlegging av driften og personalmessige forhold. En arbeidstaker kan gis rett til utdanningspermisjon flere ganger, men for å få permisjon på ny, må det ha gått dobbelt så lang tid som den tidligere permisjonen varte og minimum ett år siden den begynte. Dersom en arbeidstaker ønsker å ha utdanningspermisjon, må vedkommende gi et skriftlig varsel til arbeidsgiver. Det er viktig å gi et slikt varsel så tidlig som mulig, slik at arbeidsgiver får områdd seg. I et slikt varsel må arbeidstakeren gi opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. Det er ikke gitt at arbeidsgiveren ønsker å gi utdanningspermisjon. Dersom det anføres at vilkårene for å gi utdanningspermisjon ikke er oppfylt, må det snarest mulig, og seinest innen 6 måneder, skriftlig gis en underretning til arbeidstakeren om dette. En arbeidstaker som har fått avslag på søknaden om utdanningspermisjon, har anledning til å klage avslaget inn for tvisteløsningsnemnda. Nærmere regler om tvisteløsningsnemnda finnes i arbeidsmiljøloven kap. 17. Fristen for å klage saken inn for tvisteløsningsnemnda begynner å løpe etter utløpet av arbeidsgivers svarfrist. Arbeidstakeren må etter forskrift om tvisteløsningsnemnda paragraf 3 sende saken til nemnda så snart som mulig, og innen fire uker etter at svarfristen til arbeidsgiver gikk ut. Det er ikke oppfylt noe formkrav til arbeidsgivers avslag. Dette innebærer en viss risiko for at arbeidstaker oversitter klagefristen, eksempelvis når arbeidsgiver har gitt et muntlig, vagt avslag. Gode grunner taler for at fireukersfristen tas inn i arbeidsmiljøloven direkte og ikke gjemmes bort i forskrift. Behandling i nemnda er en betingelse for et eventuelt søksmål seinere. «Arbeidstakeren må ha vært i arbeidslivet i minst tre år og vært tilsatt hos arbeidsgiveren de siste to årene.» 63 Utdanning nr. 15/23. september 2011

62 Fra forbundet Utdanningsforbundet Ragnhild Lied nestleder FOTO: ERIK M. SUNDT Etter valet I denne valkampen har Utdanningsforbundet prøvd å løfte fram lærargruppene sin kompetanse og kva denne kompetansen betyr for kvaliteten på utdanninga. Mange parti har snakka om skule og barnehage. Spørsmål kring utdanning tok stadig meir av tida i dei store debattane i riksmedia. Utdanningsforbundet har gjort ein stor innsats både lokalt og sentralt. Gjennom samtalar, møte og debattinnlegg i avisene har medlemmer og tillitsvalde markert utdanning som eit viktig politisk felt. Det er framleis grunn til å snakke med politikarar, både lokalt og sentralt. No skal det forhandlast om posisjonar og fordeling av makt. I kommunane står politikarane framfor vanskelege prioriteringar mellom mange gode saker. Valkampen har synt oss at partia prioriterer saker ulikt lokalt og sentralt. I mange høve har vi støtte hos sentrale politikarar i saker som er viktige for utdanning, medan dei lokale politikarane likevel prioriterer annleis når dei skal løyve pengar til dei ulike områda. Vidareutdanning for lærarar er ei sak som gir utfordringar lokalt. I valkampen lova alle partia å styrkje strategien for vidareutdanning. Fleire borgarlege parti har signalisert at dei ønskjer ei sterkare statleg finansiering av ordninga, men det er lite truleg at den sitjande regjeringa vil løyve meir pengar i førstkomande budsjettbehandling. Vi er avhengig av at politikarane i kommunar og fylkeskommunar ser kva oppgåve dei har i denne kompetansedugnaden, og yter sin del. Eit tiltak i dette arbeidet kan vere å synleggjere for politikarane skilnaden mellom ny kompetanseforskrift og faktisk kompetanse i lærarkorpset i ein kommune. Rekruttering av førskulelærarar er ei anna sak som er avhengig av dei lokale politikarane sin kunnskap og vilje. Tiltak for å få førskulelærarane tilbake til yrket må gjerast i kvar einskild kommune. Tilbod om rettleiing, kursing eller deltaking i lokalt utviklingsarbeid kan utan tvil lokke tilbake nokre av dei mange førskulelærarane som har funne seg andre arbeidsplassar enn barnehagen. Samarbeid med regionale høgskular kan gi spennande prosjekt mellom anna deltidsutdanning for personale som alt arbeider i barnehagen, men som manglar førskulelærarutdanning. Det lokale handlingsrommet i utdanningsspørsmål fører til at både sentrale og lokale krefter må setjast inn dersom vi skal få gjennomslag. Mange saker konkurrerer med utdanningsfeltet om dei økonomiske ressursane. I kommunane er eldreomsorg eit slikt døme, i fylkeskommunen er vegbygging ein stor budsjettpost. Vi må arbeide for at det i kommunebudsjetta blir tatt høgd for dei målsetjingane for utdanning som det er semje om både lokalt og sentralt. «Vi må arbeide for at det i kommunebudsjetta blir tatt høgd for dei målsetjingane for utdanning som det er semje om både lokalt og sentralt» 64 UTDANNING nr. 15/23. september 2011

63 Fagrikt fellesskap Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge. 230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap. Det bladet du holder i hånden er ett av dem. - først og fremst på sitt område

64 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet med økt fokus på profesjonsetikk Utdanningsforbundet har lenge satt verdispørsmål knyttet til utdanning på dagsorden. Fram mot Landsmøtet 2012 styrkes arbeidet med at det utvikles en profesjonsetisk plattform for alle førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Barnehagens og skolens formål er fundert på en rekke grunnleggende verdier, som vi som profesjon i fellesskap må gi et praktisk meningsinnhold. Vi må ta ansvar for å holde liv i dialogen om hvorvidt vår yrkesutøvelse lever opp til disse verdiene. I dette arbeidet er det viktig at så mange som mulig deltar og kommer med sine innspill. Nye nettsider om profesjonsetikk Utdanningsforbundet har nylig lansert nye nettsider for organisasjonens arbeid med profesjonsetikk. Der ønsker vi å styrke førskolelærere, lærere og lederes profesjonsetiske holdninger og kompetanse. Vi vil gjennom en åpen og inkluderende prosess utvikle den etiske plattformen som skal utgjøre en viktig del av profesjonens refleksjons- og handlingsgrunnlag. Nettsidene er bygd opp med nettopp dette for øyet. På sidene vil du finne etiske utfordringer og dilemmaer som det er mulig å diskutere med andre hvordan man kan håndtere. Vi ønsker konkrete innspill på hvordan en profesjonsetisk plattform bør bygges opp, og hvilke grunnlagsverdier alle førskolelærere, lærere og ledere i norsk barnehage og skole må dele. I tillegg til dette finner du faglige innspill og diverse lenker og litteraturtips, som berører ulike aspekter ved temaet profesjonsetikk. Nettsiden Delta i debatten! Vi har satt mål av oss å skape en levende nettside, der vi jevnlig vil laste opp nytt stoff. For at nettsidene skal fungere godt er vi er avhengige av deg, og din deltakelse i profesjonens videre arbeid med hvordan vi skal sikre de etiske overveielsene rom og tid i yrkesutøvelsen. Alle opplever utfordrende verdivalg som må tas i en hektisk arbeidshverdag. Bli derfor med og løft fram profesjonens felles verdigrunnlag, slik at den enkelte førskolelærer, lærer og leder ikke opplever å bli stående alene i møtet med sine etiske utfordringer og dilemmaer. Se mer på profesjonsetikk 66 Utdanning nr. 15/23. september 2011

65 Nyheter Utdanningsforbundet Mer byråkrati gir dårligere skole ni av ti lærere mener det har blitt mer byråkrati i skolen i løpet av de siste årene. det viser en undersøkelse fra Utdanningsforbundet. Mange lærere vil avvikle nasjonale prøver Lærerne ønsker å bruke mindre tid på meningsløst byråkrati og heller bruke mer tid på å tilrettelegge undervisningen på en best mulig måte for elevene, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, til Aftenposten 910 medlemmer i Utdanningsforbundet har svart på undersøkelsen som er utført av Respons Analyse for Utdanningsforbundet i perioden august. går ut over elevene. Hele 94 prosent av de spurte i undersøkelsen er helt eller delvis enig i at lærerjobben er blitt mer byråkratisert de siste årene. Lærerne på videregående og i ungdomsskolen er i større grad enig i påstanden enn lærerne på barnetrinnet. Samtidig sier 89 prosent at en mer byråkratisert lærerjobb i stor eller noen grad påvirker elevenes læringsutbytte. Med andre Nye nettsider for Pedagogstudentene ord mener ni av ti lærere at byråkratiet i skolen fører til dårligere undervisning. Vil inspirere. Vi som er lærere ønsker å gi av oss selv og være inspirerende for elevene. Drivkraften i læreryrket handler blant annet om å lage gode, kreative undervisningsopplegg. Med alt det vi nå er pålagt å gjøre rekker vi ikke det på samme måte, sier lærer Ingrid Røstad Harto ved Lilleaker skole til Aftenposten. Undersøkelsen finnes på Teatertilbud: «Lærere for livet» Si din mening før lønnsoppgjøret! Vi minner om tariffhøringen som foregår ute i organisasjonen nå der medlemmene er invitert til å si sin mening om hvilke krav Utdanningsforbundet skal stille i hovedtariffoppgjøret våren På vår nettside kan du laste ned høringshefter for tariffområdene KS, Oslo kommune, staten, Spekter, PBL-A/FUS (private barnehager), KA og HSH. Finn høringsheftet for ditt tariffområde, les det og bidra i tariffhøringen på din arbeidsplass! Gå inn på To av tre lærere ønsker å avvikle nasjonale prøver slik de brukes i dag. Det viser en undersøkelse Respons Analyse har utført for Utdanningsforbundet. Nesten halvparten av lærerne har opplevd pålegg eller press fra skoleledelsen om å drille elevene fram mot nasjonale prøver. Av de som sier at dette skjer i stor eller noen grad, mener 85 prosent at det har gått utover undervisningsopplegget. 910 medlemmer i Utdanningsforbundet har svart på undersøkelsen. Se hele undersøkelsen på Arbeidsliv og skole ønsker mer samarbeid En ny undersøkelse viser at arbeidslivsledere og lærere ønsker å samarbeide mer. HSH, som er hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge, og Utdanningsforbundet ønsker å legge forholdene bedre til rette for et slikt samarbeid. Undersøkelsen er gjennomført av HSH blant bedrifts- og virksomhetsledere mens Utdanningsforbundet har spurt lærere på ungdomstrinnet. Målet med undersøkelsen var å finne ut hvordan skole og arbeidsliv samarbeider i dag, og hvilke muligheter det er for videre samarbeid. Se hele undersøkelsen på Pedagogstudentene (PS) har fått nye nettsider. Her kan man blant annet finne informasjon om PS, politiske dokumenter og nyheter om hva som skjer i organisasjonen. På nettsidene ligger det også kontaktinformasjon til PS sine lokallag i tillegg til informasjon om medlemsfordeler. Se mer på Kurs for tysklærere Ønsker du å friske opp dine tyskkunnskaper? Utdanningsforbundet arrangerer seminar, etterutdanningskurs og hospiteringsopphold for tysklærere i Tyskland i 2012 i samarbeid med Deutsche Auslandsgesellschaft (DA). Seminarene arrangeres i mars Du kan velge mellom Litteratur, Medien og Jugendkultur. Det arrangeres også flere etterutdanningskurs: Deutschland und die Deutschen heute (juni), Aktuelle Landeskunde, intensivkurs (november) og Aktuelle Landeskunde, intensivkurs (november/desember). For mer informasjon og søknadsskjema kan du kontakte karianne. basteson@udf.no, telefon Du finner mer informasjon på Utdanningsforbundets medlemmer får nå rabatterte billetter til teaterforestillingen «Lærere for livet». Suksessforestillingen fra Sverige har endelig hatt premiere på Oslo Nye Teater. Teateret selv sier at «Lærere for livet» handler om dem som aldri slutter på skolen. Norsk presse har også gitt stykket knallgode kritikker. Forestillingen følger en gruppe lærere gjennom et skoleår. Vi ser dem på lærerværelset, med all den hverdagskomikk og mellommenneskelig drama som gjerne oppstår der. Du møter ulike lærertyper, de som elsker elvene sine og de som elsker fagene sine. Dette en sterk identifiserbar skildring av jobben i skolen og de hverdagssituasjoner du møter der. Sterkt gjenkjennelig og veldig morsomt! Utdanningsforbundets medlemmer får billetter til kr 250 (ordinært kr 345). Tilbudet gjelder t.o.m. 29. september. Les mer om stykket på Pressen sier: «INTELLIGENT OG UNDERHOL- DENDE... midt i blinken for Oslo Nye» Aftenposten «VELDIG, VELDIG MORSOMT fin timing, gode typer og kjent miljø...» Dagbladet «KLØKTIG KOMIKK... hylende morsom komikk...» Vårt Land Saker om utdanning, skole og barnehage Vi får inn de fleste saker i mediene om utdanning, skole og barnehage, og disse ligger tilgjengelig på vår nettside. Her kan du enkelt holde deg oppdatert på alt som skjer - gå inn på 67 Utdanning nr. 15/23. september 2011

66 B-POSTABONNEMENT Returadresse: Utdanning Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo Inter IKEA Systems B.V Har din klasse de beste telysjegerne? Alle 1. til 4.- klasser kan delta! Nå kan du sette læring om naturressurser, miljø og gjennvinning inn i en spennende sammenheng. Telysjakten er en konkurranse for alle 1. til 4.-klasser over hele landet. Konkurransen går ut på å samle inn flest mulig brukte telys per elev, registrere dem og levere dem til returpunktet for metallgjenvinning. Ved konkurransens slutt premieres 19 fylkesvinnere samt én norgesmester. Kunnskapsmateriell og informasjon om konkurransen finner du på TELYSJAKTEN 1. oktober mars 2012 I samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro