Hvordan bli bedre på å mestre krevende kommunikasjon?
|
|
- Amanda Sørensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan bli bedre på å mestre krevende kommunikasjon? Landsdelssamlingen 2017 Seniorrådgiver Hjørdis Rasmussen
2 Hvem er du som kommunikasjonspartner? Hvem er du i møte med den andre? Er du den du ønsker å være? Vær nysgjerrig på egne reaksjonsmønster. 11 oktober
3 Å forandre på andre Prinsipielt umulig å forandre på andre Endring hos deg selv gir stor mulighet for at andre lar seg påvirke «Alle vil forandre på verden, ingen vil forandre på seg selv» ukjent opphav 11 oktober
4 Viktig å kjenne seg selv: Hvilke mennesker/situasjoner gjør meg redd? Hvilke mennesker/situasjoner gjør meg sint? Hvilke mennesker/situasjoner gjør meg flau/skamfull? Hvilke mennesker/situasjoner gjør meg irritert? Hvilke mennesker/situasjoner får meg til å skru av /være passiv/trekke meg? 11 oktober
5 Din kommunikasjon avslører deg Hva sier jeg om meg selv når: Når jeg klager over umulige kollegaer/samarbeidspartnere? Når jeg alltid fremhever styrker/ressurser hos den/de andre? Når jeg stadig finner negative ting om andre? 11 oktober
6 Det du sender ut får du tilbake Negativ kommunikasjon, forutinntatthet eller pessimistiske holdning, tilrettelegger for en tilsvarende respons. Vennlig positiv innstilling åpner for vennlighet tilbake. Stive personer kommer i konflikt, ikke sterke. 11 oktober
7 Personlige mønster Gamle mønster utløses når kommunikasjonen blir tilspisset (sinne,sladring,gråt, løgn, furting osv.) Voksne i uenighet/konflikt, barn i store kropper. Vi utvikler mønster ubevisst, men må endres bevisst. I oppmerksomheten ligger kuren. Fritz Perls 11 oktober
8 Etablering av mønster Vi lager våre egne begrensninger Ser ikke mulighetene vi har Noen ganger stopper mønstrene oss og gjør at vi ikke opplever å ha valg. Ved å endre rolle/adferd vil andre påvirkes av dette. 11 oktober
9 Om du plasserer lopper i et glass uten lokk vil de uten videre forsøke å unnslippe glasset ved å hoppe over kanten. Om ikke glasset er for høyt vil de greie det. Men hvis det blir satt et lokk på glasset vil det skje en interessant utvikling. I begynnelsen vil loppene hoppe rett opp i lokket, men etter en stund vil de hoppe akkurat så høyt at de ikke støter oppi lokket. De har skjønt at det går en grense de ikke kan krysse. Om lokket blir tatt av igjen så vil loppene fortsatt hoppe like høyt som om lokket var på. De er fysisk i stand til å hoppe mye høyere, og igjen er det mulig for dem å unnslippe glasset. Men de gjør det ikke. Det er ikke lenger lokket som setter en grense for dem, men det er deres innstilling. Det er som om de legger lokk på seg selv. Dette kan overføres til mennesker. Vi har kanskje gjort en negativ opplevelse (blitt avvist, gjort narr av, ikke strekke til osv) og disse opplevelsene fester seg på en slik måte at de styrer opplevelsen av virkeligheten. Kanskje er det ingen som gjør slik lenger, men mange lever som om det er en overhengende fare. De sørger for å utfordre skjebnen, de aksepterer sin egen hjelpeløshet, de resignerer 11 oktober
10 Fleksibilitet i roller Roller: Et sett av handlinger som er karakteristisk for personer i en bestemt sosial kontekst Oppmerksomhet og fokus på egne roller gjør at vi har flere valgmuligheter. Ved å ta en annen rolle enn det du vanligvis gjør kan skape en endring i kommunikasjonen. 11 oktober
11 Det er ikke den sterkeste arten som overlever, heller ikke den mest intelligente. Men den som er mest tilpasningsdyktig for endring. Charles Darwin 11 oktober
12 Når du forandrer på måten du ser ting på, vil tingene du betrakter, forandre seg.» Wayne W. Dyer 11 oktober
13 Relasjonelt mot Mellommenneskelig styrke Har lite med dristighet å gjøre Vilje til å møte mennesker når dette kjennes ubehagelig. Mot til å konfrontere urettferdighet og uklarheter. 11 oktober
14 Relasjonelt mot 11 oktober
15 11 oktober
16 Altså. Relasjonelt mot = å snakke med dem det gjelder når det kjennes ubehagelig 11 oktober
17 Relasjonell feighet Uttrykkes i adferd: Når du velger bort/unngår å møte noen Når du blir unnvikende i ordvalg Når du skriver om det som bør snakke som Når du beskytter deg mot følelsesmessige påkjenninger. 11 oktober
18 Konflikttrappa Må ha hjelp. Fiendebildet retter seg også mot hjelper. Partene sjelden i stand til å finne en løsning selv. Polarisering Åpen fiendtlighet Fiendebilder Samtalen reduseres Problemet vokser Fokus på krigføring Viktig grense Fokus på personen Viktig grense Løser selv event. 8 hjelp V i k t i g g V V i Personifisering Uoverensstemmelser 11 oktober 2017 Fokus på sak 18
19 Måten vi kommuniserer på er avgjørende for å bygge og vedlikeholde grønn sone. 11 oktober
20 Empatisk kommunikasjon Ikkevoldskommunikasjon Sjiraffspråket Anerkjennende kommunikasjon Livets språk Hvis du vil uttrykke deg så du bli hørt Hvis du vil høre hva den andre sier, selv når uttrykker er aggressivt Marshall B.Rosenberg 11 oktober
21 Verdigrunnlaget empatisk kommunikasjon Marshall R. Rosenvinge Mennesket er født empatisk og er i natur godt. Bakgrunn: 1. Hva er det som fører til at vi mister kontakten med vår medfølende natur, og får oss til å oppføre oss voldelig og utnytte andre? 2. Hvordan klarer enkelte mennesker å beholde kontakten med sin medfølende natur selv under de vanskeligste forhold? 11 oktober
22 Giraffspråk kontra ulvespråk Klargjør hva som foregår inni oss, uttrykke egne følelser og behov, si hva vi ønsker annerledes uten å angripe den andre. Se den andre som et menneske med behov som ikke er møtt, selv om uttrykket er aggressivt. Den måten vi vanligvis uttrykker oss på, ved å bedømme, kritisere, vurdere, blir kalt ulvespråk, fordi vi ofte biter hodet av oss selv og andre ved måten vi snakker på. 11 oktober
23 Empati Handler om å være helt til stede for den andre Handler om her og nå Handler om å være i kontakt med følelser og behov Møte den andre i stedet for å gi gode råd 11 oktober
24 Empatisk kommunikasjon: Forenkler kommunikasjonsstrømmen Fokus på felles menneskelige verdier og behov Språk som øker velvilje Unngår språk som bidrar til motstand og dårlig selvbilde. 11 oktober
25 Empatisk kommunikasjon Viser hvordan vi kan endre måten vi uttrykker oss på og hvordan vi lytter til andre. Våre uttalelser blir fundert på en bevissthet om hva vi oppfatter, følelser og ønsker. Resultatet er at vi uttrykker oss på en oppriktig og tydelig måte og samtidig lytter til andre med respekt og empati. Vi lærer oss å oppfatte vår egen så vel som andres dypere behov i enhver meningsutveksling. Vi kan trene opp iakttakelsesevne og lære å kjenne igjen adferd og forhold som påvirker oss. Vi kan lære å identifisere og gi tydelig uttrykk for hva vi ønsker i en gitt situasjon. Formelen er enkel, men har like fullt et enormt forvandlingspotensialet. 11 oktober
26 Kjernen i empatisk kommunikasjon Vi handler ut fra å få våre behov dekket Begge parters behov er like viktige Behovene blir trigget gjennom følelser Ved å uttrykke våre behov har vi større sjanse for å få dem tilfredstilt 11 oktober
27 Universelle behov: autonomi ( bestemme over seg selv) integritet ( ikke bli krenket) fysiske behov kontakt med andre/sosial åndelige behov bli sett 11 oktober
28 Få tak i hva du har behov for Bak enhver handling er det et behov! Følelsene kan være stimulert av hva vi observerer eller tenker, men årsaken ligger i behovene våre. 11 oktober
29 Be om det du trenger All dømming av andre er et tragisk uttrykk for ikke møtte behov Ikke bruk uheldige strategier for å få oppfylt dine behov 11 oktober
30 Er du en ulv eller sjiraff? Ulveadferd: Opptatt av hva som er galt med den andre. Skaper frykt, skyld eller skam hos den andre. Kritiserer, angriper og bedømmer. Sjiraffadferd: Opptatt av hva som foregår inne i mennesket, konstruktiv kommunikasjon og godt samarbeid. Vet at det finnes flere «sannheter», og at det er mer nyansert enn riktig eller galt, men vi er forskjellige. 11 oktober
31 7 trinn fra ulvespråk til sjiraffspråk 1) fra avbryter til lytter 2) fra likeglad til interessert 3) fra Du-språk til Jeg-språk 4) fra ledene spørsmål til åpen spørsmål(hvor, hvis, hva, hvordan) unngå hvorfor. 5) fra anklage til si hva du ønsker/trenger 6) fra fokus på fortid til nåtid og fremtid 7) fra fokus på person til fokus på situasjon 11 oktober
32 Gjennom empatisk kommunikasjon vil du få sjansen til å: Å kvitte deg med følelser av skyld, skam, frykt og depresjon. Å overføre raseri eller frustrasjon til alliansebygging og løsninger basert på samarbeid. Å oppnå løsninger basert på trygghet, gjensidig respekt og samstemmighet. Å få dekket grunnleggende individuelle behov på en livsberikende måte. 11 oktober
33 Observer: Når jeg ser at du Føler: Lar meg irritere Har behov for: Fordi jeg trenger Ønsker: Derfor ønsker jeg at 8 du 33
34 Identifisere og uttrykke følelser Å gi uttrykk for vår sårbarhet kan bidra til å løse konflikter Skill mellom følelser og tanker Skill mellom hva du føler og hvordan du tror andre reagerer på eller oppfører seg mot deg 11 oktober
35 Observere uten å vurdere Skill observasjon fra vurdering. Sammenligning, vurdering, merkelapper, er avstandsskapende Trine jobber for mye Per er aggresiv Du trener for lite 11 oktober
36 Eks. på kommunikasjon som hemmer medfølelse Moralske vurderinger Trekke sammenligninger Ansvarsfraskrivelser Bortenfor forestillingen om rett og galt ligger det en eng. Jeg møter deg der. Sufi-profeten Rumi 11 oktober
37 Empatisk kommunikasjon prosessen, 4 steg. 1. Hva har skjedd? Beskriv objektivt. 2. Hva føler du i forhold til det som har skjedd? 3. Hva har du behov for? 4. Hva ønsker du konkret av den/de andre? 11 oktober
38 To elementer i empatisk kommunikasjon Å uttrykke oppriktighet ved hjelp av de fire stegene Å lytte empatisk ved hjelp av de fire stegene 11 oktober
39 Hvorfor empatisk kommunikasjon? Gjør potensielle konflikter til fredelige dialoger Bryter tankemønster som fører til sinne og depresjon Gir deg styringen over livet ditt ved å si fra om følelser og behov uten å skape fiendskap Gjør livet bedre å leve for deg og andre Er en holdning til livet mer enn et verktøy 11 oktober
40 Empatisk kommunikasjon prosessen, 4 steg. 1. Hva har skjedd? Beskriv objektivt. 2. Hva føler du i forhold til det som har skjedd? 3. Hva har du behov for? 4. Hva ønsker du konkret av den/de andre? 11 oktober
41 Øvelse 11 oktober
42 Refleksjon etter øvelse 1)Hvordan opplevde dere egen måte å kommunisere på i de fire trinnene? 2) Hvordan opplevede dere forskjellen i makkerens måte å uttrykke seg og lytte på? 3)Hva har dere lært om kommunikasjon gjennom denne øvelsen? 4)Hvem kan tenke seg å prøve ut denne måten å kommunisere på neste gang de er i en vanskelig situasjon? 11 oktober
43 Til egenrefleksjon Hvilke uløste konflikter ligger i kjølvannet av deg? Skal du vise mot og gå inn i en av dem? Tar du opp utfordrende problemstillinger med en gang de oppstår? Kjenner du noen som er flinke og uredde i slike situasjoner og hva kan du lære av dem? 11 oktober
Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerKONFLIKTHÅNDTERING ANLEGGS- OG LEDERKONFERANSEN 2018 [MORTEN KAROLIUS, FENOMENTAL AS]
KONFLIKTHÅNDTERING ANLEGGS- OG LEDERKONFERANSEN 2018 [MORTEN KAROLIUS, FENOMENTAL AS] AGENDA FOR DEN NESTE TIMEN Hva er egentlig en konflikt? Bygging av relasjoner Kultur for utvikling Håndtering av konflikter
DetaljerMøte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008
Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerGrunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger
Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerKONFLIKTARBEID MED BARN
KONFLIKTARBEID MED BARN Det handler ikke om å få slutt på konflikter. Vi skal håndtere dem! akseptere dem og møte dem på en måte som skaper kontakt og forståelse på ærlig vis. HVA ER EN KONFLIKT? En konflikt
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerKragerø kommune Enhet for barnehage. HER ER JEG OG DER ER DU - Handlingsplan for å oppdage og forebygge mobbing i Kragerøbarnehagene
Kragerø kommune Enhet for barnehage HER ER JEG OG DER ER DU - Handlingsplan for å oppdage og forebygge mobbing i Kragerøbarnehagene Definisjon av begrepet mobbing i barnehagesammenheng «Mobbing er når
DetaljerMOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER
MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet
DetaljerKonfliktdempende kommunikasjon. Den krevende dialogen
Konfliktdempende kommunikasjon Den krevende dialogen Målet for dagen!!! Øke bevisstheten rundt egen fremtreden og holdninger i møte med alle mennesker. Barn som voksne!! Få en forståelse av at bruk av
DetaljerBegrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de
Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Vi har alle overbevisninger. Overbevisninger er våre egne sannheter. Det er tanker, synspunkter,
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerKONFLIKT OG VANSKELIGE SAMTALER IME veilederseminar Stjørdal 22. mai 2014 Steinar Gynnild
KONFLIKT OG VANSKELIGE SAMTALER IME veilederseminar Stjørdal 22. mai 2014 Steinar Gynnild Temaer Konflikt og uenighet Hvordan konflikter oppstår og utvikler seg Hva som kan gjøres for å unngå eller handtere
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerSCHIZOFRENIDAGENE Per Isdal - ATV
SCHIZOFRENIDAGENE 2016 Hvorfor - Aggresjonskontroll er et reelt problem for mange av våre klienter - De klarer ikke og vet ikke hvordan de skal styre aggresjon - Som terapeuter er vi alt for ofte for kompliserte
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
DetaljerHjelper - kjenn deg selv
Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerRegionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad
Regionalkonferanse i Bergen 2016 Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad Problemstillinger Hvordan er emosjoner en integrert del av de ansatte i skolen sin hverdag? Hvorfor bør
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerForeldreveileder i sinnemestring
Veileder ABC i sinnemestring PSYKOLOGSPESIALIST STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen
DetaljerMOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder
MOBBING I BARNEHAGEN Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerPLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012
OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats
DetaljerHVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES?
HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? Gruppeterapi med kvinner. Workshop v/anne Kathrine Løge og Ella Kopperud Familiekontoret i Aust-Agder. 9:e nordiska kongressen i familjeterapi, Visby 19.08.11 Disposisjon
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerFERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET
FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerS I P P. Spørreskjema om Personlighet
S I P P Spørreskjema om Personlighet Navn Dato: / - Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118): Copyright: Roel Verheul, Viersprong Institute for Studies on Personality Disorders, The Netherlands,
DetaljerMotiverende Intervju Fordypningskurs dag 3. Tromsø Turi Enoksen
Motiverende Intervju Fordypningskurs dag 3. Tromsø 2019 17.01.2019 Turi Enoksen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale om endring og motivasjon for endring der klienten
DetaljerHANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for
DetaljerMobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune
Mobbing i barnehagen; Fleip eller fakta? Ingrid Lund, Uia & Marianne Godtfredsen Kristiansand kommune Rammeplanen s. 8 og 9 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett
DetaljerEr dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?
Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse
DetaljerÅ LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune
Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3
Detaljer«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»
«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerMed liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.
Med liv og lyst - se mulighetene i hverdagen - en motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond Edvard Haukedal Norsk Forening for Cystisk Fibrose / Haukeland Universitetssykehus Opplæringsdag Bergen
DetaljerHverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften
Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerBARNETS FEM KJÆRLIGHETSSPRÅK
BARNETS FEM KJÆRLIGHETSSPRÅK Denne artikkelen bør ses i sammenheng med omtalen av de mange intelligensene (se heftet OM det kreative barnet). Det handler samlet sett om kommunikasjon: Vi kan forholde oss
DetaljerTimens potensielle oppdagelsesreise!!!
Timens potensielle oppdagelsesreise!!! Jeg ønsker å fortelle deg hva jeg tror på!!! Øke egen bevissthet rundt egen fremtreden og atferd i møte med pasienter og andre tilstedeværende. Få en forståelse av
DetaljerInnledning. Denne handlingsplanen skal være et verktøy for Ferista friluftsbarnehage i å. Ferista friluftsbarnehage,
Innledning Mange synes det er ubehagelig og vanskelig å tenke seg at små barn som går i barnehagen er i stand til å mobbe hverandre. Imidlertid viser både forskning og praksisfeltet at mobbeatferd forekommer
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerÅ BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE
Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Handlingsplan mot mobbing i Lønnås barnehage
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Handlingsplan mot mobbing i Lønnås barnehage Bærum kommune Bærum kommune har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagene. Denne planen
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerMÅL. Å styrke din virksomhets relasjonskraft
MÅL Å styrke din virksomhets relasjonskraft Vekst og utvikling handler grunnleggende om din virksomhets relasjonelle evne Det hele må nødvendigvis starte med din viktigste ressurs Men hva skal egentlig
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerArbeidsmiljøkonferanse Lederskap 2009 Utvikling og relasjonskompetanse
Arbeidsmiljøkonferanse Lederskap 2009 Utvikling og relasjonskompetanse Hvilke ferdigheter kreves av relasjonsledere? Hvordan trene? Relasjonskompetanse Ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler,
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.
Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til
DetaljerNoen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover
1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter
DetaljerTydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M
Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M44 26.10.17 SANDNES / 2017.10.30 / / SIDE 1 God kommunikasjon så viktig - og så komplisert / SIDE 2
DetaljerEt godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal
Et godt hjem Porsgrunn 12 desember Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal Profilfilm Gutten som falt https://www.youtube.com/embed/- Jp4FFVfXo0 VELKOMMEN OG PROGRAM «Når ting er vanskelig» 0900 Refleksjon etter forrige
DetaljerKlage på legevaktslege Klagens hovedmomenter:
Klage på legevaktslege Klagens hovedmomenter: Generelt er jeg av den oppfatning av at feilvurderinger kan gjøres av alle, også helsepersonell. I møte med XXX har jeg imidlertid kommet til at han som lege
DetaljerSnakk om det samtalen som verktøy
Snakk om det samtalen som verktøy Målet med dagen er å gi økt trygghet til å gjennomføre en god samtale om arbeid, med ansatte som kan ha psykiske helseproblemer. Arbeidslivspakken «Sees i morgen!» Tema
DetaljerFAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:
FAMLAB NORGE Denne presentasjonen er basert på en av våre kursmanualer utviklet av Jesper Juul. Som deltager i vår basisutdannelse "Kompetente voksne", som også er grunnutdannelsen for våre seminarledere,
DetaljerMidtveisevaluering. Relasjoner og materialer
Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi
DetaljerKjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone
Kjøreregler Tidsramme er fastsatt Vi har en høflig omgangstone Det er ikke tillatt å kritisere eller komme med negative kommentarer til det andre sier Det er taushetsplikt om personlige forhold Alle skal
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerUSIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerSTEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring
STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring #@!&!!@#?! Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen presenterer en kognitiv modell for
DetaljerPedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen
Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerHVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?
SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no
DetaljerRELASJONSKOMPETANSE Samspill og kommunikasjon
RELASJONSKOMPETANSE Samspill og kommunikasjon Utdanningsforbundet 22.11.2012 Helga Bognø Kompetansenettverket Relasjonsledelse Norge består av fire frittstående samarbeidspartnere. Alle er autoriserte
DetaljerForebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen
Detaljer