NYTT. VERDIG PASIENTINFORMASJON ikke for folk som oss? Kreativ fotografering i Larvik. LAR og graviditet PORTRETTET: FINN BORGERSEN. 2.

Transkript

1 NYTT Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering PORTRETTET: FINN BORGERSEN Kreativ fotografering i Larvik LAR og graviditet 2. årg VERDIG PASIENTINFORMASJON ikke for folk som oss?

2 prolar takker Stiftelsen Scheibler for den uvurdelige støtten vår organisasjon har fått.

3 02 09 Innhold LEDER s5 AKTUELT VERDIG PASIENTINFORMASJON IKKE FOR FOLK SOM OSS? s6 REHABPILOTEN s11 PORTRETTET FINN BORGERSEN s12vi BESØKER PHOENIX HOUSE s14 FAGDAG FAGFREDAG s15 FOTOPROSJEKTET LIVET MED LAR s16 EKSPERTPANELET LAR OG GRAVIDITET s18

4 Utgiver prolar beklager at Alliance apotek ble brukt i Telemarksaken ref. utg 01/09 at det i forrige nummer av prolar Nytt ble feil i utgivelsesnummeret nederst på sidene. Daglig leder Ida K. Olsen Styreleder Lise Aasmundstad Organisasjonssekretær Kristin Halvorsen Besøksadresse Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika Postadresse Pb. 128, 1300 Sandvika Tlf e-post post@prolar.no REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Lise Aasmundstad Redaktør Ronny Bjørnestad Redaksjonskontor Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne e-post, redaksjonen ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no prolar-nytt arbeider etter redaktørplakaten og vær-varsom-plakaten Annonseansvarlig Ronny Bjørnestad Kontakt redaksjonen for annonseavtale Abonnement tegn deg som medlem på prolar.no. Hovedmedlemsskap er gratis, støttemedlemsskap kr 300,- NYTT Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering PORTRETTET: HUSKUNSTNER Pedalen Kristiansand prolar I HEROINDEBATTEN Oppfølgingssak: Innskjerpinger i Telemark Tidligere magasiner kan fåes som PDF ved henvendelse eller på 2. årg PRODUKSJON Grafisk formgivning Ane Tollerød Fosse, Osigraf/Egg&Co. Opplag 1500, 1. opplag Trykk Stav, Kristiansand prolar-nytt ISSN Redaksjonen for ble avsluttet 6. mai 2009 Neste nummer kommer juli 2009 Materiellfrist 15. juni 2009 Foto forside GettyImages Usignert stoff og bilder tilhører redaksjonen. Tidsskriftet forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form dersom intet annet er avtalt på forhånd. Vi tar forbehold om trykkfeil. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med kopinor. prolar 2009 TIDSSKRIFTETS MÅLSETTING Å VÆRE MEDLEMSMAGASIN FOR PROLAR Å VÆRE KOMMUNIKASJONSKANAL MELLOM PROLAR, MEDLEMMER OG FAGFELT Å VÆRE ET FAGBLAD SOM SETTER VIKTIGE SAKER SOM ANGÅR PROLAR PÅ DAGSORDEN Å INFORMERE, PROVOSERE, GLEDE OG ENGASJERE BRUKERE OG FAGFELT

5 SOMMER I SIKTE! Endelig er sommeren her! Folk fra alle kriker og kroker kommer frem, våren gjør noe med oss, og det er nesten som om vi spirer. Forsommeren er en deilig tid og bør nytes! I denne andre utgaven av prolarnytt har vi brukt mye tid og plass på hovedsaken vår. LAR Sarpsborg prøver å ta grep ifht et økende antall dødsfall blant personer utenfor LAR, hvor LAR medikament er blitt påvist. Måten dette har blitt gjort på er absolutt ikke veien å gå. En felles avstraffelse vil virke mot sin hensikt. Samarbeid, ærlighet, og tillit til fagpersonalet blir vanskeligere og vanskligere. Les mer om saken på side Fredag 24. april arrangerte prolar sin første Fagfredag i Nordal Bruns gt i Oslo. Tema for dagen var Legeordinert heroin på bekostning av hva? Ja, hva skal dette tilbudet gå på bekostning av? Hele debatten ligger ute på prolar sine sider, klikk deg inn for å lese mer. Les om Fagfredag på side 14. LAR og graviditet er et sårt og ømfintlig tema, spesielt for oss som har barn født i LAR. Og det begynner å bli ganske mange, over 200 barn er til nå født i Norge. Vi i prolar har fått en del henvendelser om tema, og Gabrielle Welle Strand fra Helsedirektoratet svarer på spørsmål. Se side Fotoprosjektet Livet med LAR har blitt tatt til nye høyder. Alle dere som har engasjert dere i prosjektet, enten med innsendte bilder eller fotosamlinger, kan sjekke nettsiden vår for videre fremgang. En liten gjeng fra Larvik hadde fotodag på Gjenbruken, noe som var en artig opplevelse. Les mer på side 16. De siste månedene har medlemstallene hos oss i prolar økt, noe som vi setter stor pris på, og som er utrolig gøy. Vi har også en Vervekampanje gående frem til juli måned, hvor vinneren offentliggjøres i neste utgave. Fortsett å verve! Ønsker dere alle en god forsommer! God lesning! Ronny Bjørnestad, Redaktør Foto: Fotoservice

6 VERDIG PASIENTINFORMASJON ikke for folk som oss? Skrevet av: Per Erik Hagen Foto: Getty Images Den 6. januar 2009 mottok over 60 pasienter et brev fra LAR Sarpsborg med varsel om innskjerpninger. Brevet er gjennomført en beskrivelse av krav og hvilke konsekvenser det gir å ikke følge disse. Brukerne av LAR tilbudet i Sarpsborg fortviler over overdreven kontroll og umyndiggjøring. Illustrasjonsfoto

7 Aktuelt Til alle pasienter under LAR Sarpsborg, 06. januar 2009 På bakgrunn av et økende antall dødsfall blant personer utenfor LAR, hvor Metadon og Subutex er blitt påvist i mer enn halvparten av tilfellene, innskjerpes nå utleveringsrutinene i Sarpsborg kommune. Ikke møtt til prøvetaking/avlagt urinprøve, tolkes som positiv prøve og medfører daglige henting. Juks med urinprøver tolkes som positiv prøve og medfører daglige henteordninger. Ved sykdom må pasienten ringe prøvetakingsstedet og informere om dette. Personalet må evt vurdere om vedkommende må komme eller hjemmesykepleien tilkalles. Å unnlate å hente medisiner anses som et alvorlig brudd på regelverket. Unnlater man å hente i mer enn 5 dager på rad, ansees man som ferdig nedtrappet og vil kunne skrives ut av LAR. Hvis ansvarsgruppa opplever en person som tydelig beruset uten at dette nødvendigvis har ført til en positiv prøve, telles dette på samme måte som en positiv urinprøve. Positiv urinprøve/ dårlig rusmestring fører til daglige henteordninger (jmf trinn 1 eller 2). Pasienter som får foreskrevet beroligende eller smertestillende medisiner kan ikke få sjeldnere henteordning enn tre ganger i uken med overvåket inntak, og en urinprøve i uken (jmf trinn 4). Stabilitet innebærer følgende; Pasienten har rene prøver, viser god rusmestring, samarbeider og følger avtaler. Ant. hentedager Ant. Urinprøver Varighet Trinn 1 Daglig henting, overvåket. 2 uprøver i uken 8 uker Trinn 2 6 dager i uken, overvåket 2 uprøver i uken 8 uker Trinn 3 5 dager i uken, overvåket 2 uprøver i uken 8 uker Trinn 4 3 dager i uken, overvåket 1 uprøve i uken 8 uker Trinn 5 2 dager i uken, overvåket 1 uprøve i uken 8 uker Trinn 6 1 dag pr uke, overvåket 1 uprøve i uken 8 uker Trinn 7 1 dag i uken, overvåket Stikkprøve etter avtale (Trinn 7. Aldri lengre enn 8 uker mellom to prøver)... F lere sentrale personer i LAR systemet uttrykker, etter å ha lest brevet; Dette er ille, ikke i tråd med retningslinjer eller anbefalinger. Dette er overhode ikke intensjonen eller noen ønsket strategi og konsekvens pedagogiske og kollektive metoder, som best kan kalles en fadese. Dette er et graverende eksempel på hvordan pasienter IKKE skal behandles, og hele skrivet er gjennomsyret av ett direktivs form og subtil maktutøvelse. Artikkelforfatter forventer at dette endres og gjenoppveies fra LAR Sarpsborg, til alle berørte pasienter. Bakgrunnen for grepet om økt kontroll er å få bukt med de som selger eller videreformidler LAR preparater til andre. Men dessverre ser det ut for prolar, at de som gjennomfører disse tiltakene, syntes dette er en rimelig kostnad å innskrenke friheten til storparten av de som bruker medisiner etter gjeldene regler, for å nå illegal omsetting. Andre pasient grupper ville aldri verken godta eller oppleve lignende, sier sosialfaglig fra LAR Øst. Dette er velkjente grep og verktøy fra Kriminalomsorgen, å benytte kollektive tiltak for å nå de få. Forskjellen er at fengsel er en straff og Kriminalomsorgen er institusjonene med de høyeste tilbakefall. prolar

8 Aktuelt Ansvarsgruppe som plattform for mål og endring Jarle alias Egil Birkeland, sa det så fint om hva en ansvarsgruppes utfordring og intensjon består av, Ansvarsgruppa, det er som et band, det vet du. Om alle skal spille favoritt låta si hele tida, blir veien til VG lista jævla lang, ass. Ansvarsgrupper er et uvurderlig verktøy, når pasienten blir inkludert som en likeverdig part i brukermedvirkningens ånd. Nemlig, ansvarliggjøring i eget rehabiliteringsløp. Men for at dette skal utspille seg, er slike grupper avhengige av respekt, klarhet og tydeliggjøring i forhold til hvem som setter dagsorden i gruppa, nemlig pasienten. Dersom ansvarsgruppa opplever at en pasient er tydelig påvirket, uten at det nødvendigvis fører til positivt prøvesvar, teller dette som en positiv prøve. Og positiv prøve medfører daglige henteordninger (utdrag fra skrivet til pasientene). Hvorfor dette kontrollmandatet er plassert i en ansvarsgruppe og hvilke tanker som ligger til grunn, er ubegripelig. Og prolar håper dette gjenspeiler manglende innsikt i retningslinjer og anbefalinger fra Helsedorektoratet. Når man sitter i posisjon til å gi sanksjoner og negative konsekvenser i menneskers liv, må det i det minste kunne dokumenteres, eller underbygges av en eller annen form for bevisføring. Henteordninger I henteordningsstigen som presenteres i informasjonsskrivet, er det vedlagt et tillegg for de pasienter som mottar andre preparater legalt foreskrevet, ved siden av LAR-medikament, i form av beroligende eller smertestillende medisiner. Uavhengig av god rusmestring eller funksjonsnivå i hverdagen, vil disse pasientene aldri kunne oppnå en gunstigere henteordning en Henting av medisiner tre ganger i uken på utdelingsstedet, med overvåket inntak. Samt krav til minimum en urinprøve i uken (trinn 4). Dette setter pasienter i en livslang disiplinering, og må etter prolar sin oppfatning være i strid med gjeldene rett i Lov om Pasientrettigheter: (Pasientrettighetsloven) 1 1 og 3 5 (1999). Helsedirektoratet sitt rundskriv om henting av Lar medikament: Helsedirektoratet mener at henteordninger for LARmedikamenter skal vurderes på bakgrunn av pasientenes rusmestring og evne til å håndtere potensielt farlige medikamenter, ikke på bakgrunn av hvilket LAR-preparat pasientene benytter. En daglig henteordning for rusfrie pasienter vil i liten grad være forenlig med rehabilitering og normalisering for LAR pasienter. God skikk i LAR For økt frihet rundt henteordninger, krever LAR Sarpsborg stabilitet. Stabilitet, slik det defineres i informasjonsskrivet fra LAR, blir brukt som et ideal for god pasientadferd. prolar oppfatter dette firedelte kravet til stabilitet, foruten å innebefatte rusfrihet og rene prøver, langt over det som er gjeldene retningslinjer for henteordninger. Og fremstår som en selvkomponert variant i Sarpsborg. Samarbeidet mellom pasienter og behandlere fremstår i dag som dårlig, basert på mistillit, umyndiggjøring og kontroll. Dette gjør at samarbeid som krav til stabilitet, viderefører mistillit og frustrasjoner blant pasientene. Det er i følge flere pasienter heller ikke snakket om disse definisjoner av stabilitet utenfor direktivet. Med andre ord, stabilitet og hva som legges i det, var ikke kjent for pasientene i forkant av skrivet. Følge avtaler Mange av de pasienter prolar har snakket med, forteller om en LAR-enhet som ikke kommer til avtaler og ansvarsgrupper. Stor hyppighet av sykemeldinger, gjør hverdagen uforutsigbart for pasientene, og LAR bør i første rekke leve opp til egne krav selv. Førstkommende torsdag har en av våre medlemmer ansvarsgruppe hvor hennes datters konfirmasjon skal diskuteres. Hun er avhengig av en velsignelse fra LAR, for å få med seg medisiner til Bodø. Avviklingen av ansvarsgruppa er nå usikker, da begge konsulenter i LAR Sarpsborg er sykemeldte. God rusmestring I følge Dukert og Skule, er pasienters medvirkning og ansvar i eget behandlingsløp, der informasjon og mål diskuteres, en behandlingsform å strebe etter. Der behandlere tar mye ansvar for pasientene, uten medvirkning, er den minst heldige form der endring er målet. Helsedirektoratet har også vært tydelige på at det ikke finnes et felles mål for pasientgruppa, og er ukjent med denne definisjonen av stabilitet. Sykdom i LAR I Norge som velferdsstat, er en av våre mange gode ordninger, gode sykemeldinger og egenmeldingsmuligheter. I skrivet formulerer LAR: Ved sykdom må pasienten ringe prøvetakingsstedet og informere om sykdommen og årsak. Personalet på prøve, eller hentested, må på bakgrunn av telefonen vurdere om vedkommende må komme eller ikke, eller ved bistand fra hjemmesykepleier. De umiddelbare kommentarene fra pasientene prolar snakket med i mars, forklarte det med LAR sitt behov for å rusindikere dem visuelt ved oppmøte, for på den måten ha bedre kontroll med medikamentene. Dette bunner i mistillit, manglende kommunikasjon og overgår tydeligvis respekten for sykemelding når det gjelder pasienter i LAR. Avslutningsvis noen ord om fallgruver i poliklinisk behandling av rusmiddelavhengighet, assistert av legemidler. Mange behandlere og sosialfaglige, involverer pasienter i alt for liten grad i eget behandlingsløp. Denne pasientgruppen er ofte emosjonelt sårbare etter mange skuffelser og store traumer gjennom et langt liv i rus. Forskning har vist at de som over lang tid har levd i smerte, godtar smerte stille, og ved et punkt slutter å unngå den. Dette kan dessverre, av mange behandlere, oppleves som et stille samtykke til behandlingen og at pasienten bare er umotivert og utviser manglende samarbeidsvilje. Dette omtales i fagfeltet som tillært hjelpeløshet (Seligman, 1965). Mange konsulenter i behandlingsapparatet, arbeider under vanskelige forhold med stort press på antall konsultasjoner, som igjen kan gi utslag på kvaliteten til konsultasjonene. I følge spesialist psykolog, Duckert, er de første tegn på utbrenthet hos behandlere, emosjonell sårbarhet og ubevisst kynisme. prolar utfordrer LAR Sarpsborg til å involvere sine pasienter gjennom informasjon, i muntlig form og inkluderende retorikk. Følelsen av 8 prolar

9 Aktuelt mistillit kan bli altomfattende og oppleves som et nytt overgrep. LAR Sarpsborg har vært tydelige på at de ikke ønsker å møte prolar. Dette underbygger pasientenes påstand, om konsulenter som skaper sine egne regler og agendaer, uten brukermedvirkning, på hverken individ eller systemnivå. LAR pasienter har mange ulike roller, yrker og status i samfunnet, som resten av befolkningen. De befinner seg i næringsliv, politikk, i kassa på et supermarked og på plata med Kongsbergknekken. De strekker seg fra dypt kristne, bostedsløse, lykkelige, psykopater, narkomane og fisefine snobber og ulike grader av psykiske lidelser. prolar kan sikkert finne en kirketjener blant sine medlemmer også, for ytterligere underbygging av poenget om en pasientgruppe som gjenspeiler et tverrsnitt av befolkningen. De er ikke en stor masse, men ulike pasienter med varierende grad av behov for helsehjelp. prolar traff to medlemmer i fortvilelse over nye formaninger og økt kontroll i nok en LAR region. I stedet for å høste frukter av sin gode rusmestring, blir frustrasjonen av umyndiggjøring og mistillit, en ny byrde å bære. Illustrasjonsfoto Skrevet av: Per Erik Hagen Foto: Getty Images Marit er snart 45 år, og sammen med samboer, Jan (43), bor de nå i Sarpsborg. Begge har vært i LAR siden juni 2004, og kan fortelle om 5 år med en helt annen hverdag enn den de levde i før. I hele sin tid i LAR, har de klart seg godt i forhold til rus og kriminalitet. Men som hennes samboer sier, Har man levd i rus i 30 år, gjør det noe med deg. Nervene mine er ofte i ulaget, og jeg har perioder hvor det er vanskelig å ha mennesker rundt meg. Paret har ett barn hver fra tidligere forhold. Marit har en datter på 15 år, og Jan en gutt på 13 år. Begge har god kontakt og samvær med sine barn i dag, og det er det viktigste av alt for dem begge. Da de kom inn i LAR, tidlig i 2004, begynte de på Metadon, noe som fungerte bra, med unntak av at Marit stadig gikk opp i vekt. Så i januar/februar 2009, gikk de over på Subutex. Jan ønsket å motta samme type preparat, så han byttet også. De har tidvis hatt noen utslag på Cannabis i prøvesvarene, men aldri daglig. Paret forteller stolt og med rak rygg, Ingen i våre relasjoner innen helseapparatet eller venner og familie, har sett oss ruset eller påvirket siden oppstart i LAR, noe vi også har fått tilbakemeldinger på. I begynnelsen av januar 2009 fikk paret et brev fra LAR Sarpsborg i posten, som gav dem hakeslepp, med følgende overskrift, på bakgrunn av et økende antall dødsfall blant personer utenfor LAR, hvor prolar

10 Til informasjon Metadon og Subutex er blitt påvist i mer enn halvparten av tilfellene, innskjerpes nå utleveringsrutinene i Sarpsborg kommune. Det er en kjent sak at mange ikke orker alle rigide regler og krav i LAR systemet, og derfor velger å hente hos liberale leger i Belgia og andre land i Europa, helt legalt. Det er også attraktivt å innføre disse preparatene illegalt til Norge, da de er lett omsettelig. At LAR begrenser oss i tid og rom, på bakgrunn av en selvfølgelighet at vi selger våre medisiner, er ikke bare uverdig, men respektløst. Det har vi aldri gjort. Selv om vi har vært narkomane, betyr ikke det at vi har en sjelelig feil som gjør at vi bedrar, lyver og stjeler, sier Jan velartikulert og oppgitt. Paret sendte en kopi av skrivet til prolar i håp om å få hjelp. Pasienter i LAR er fullstendig umyndiggjort og blir til tider behandlet som små løgnaktige barn med atferdsforstyrrelser, sier Marit som respons på brevet. Jeg blir ikke ofte overrasket over hvor rigide LAR kan opptre ovenfor pasienter, men denne tok kaka. Hun har god rusmestring og vært velfungerende med hjelp av sine medisiner i mange år, og fortviler over en tiltaksform som LAR, bestående av kontroll og stadige trusler om straff som det eneste terapeutiske virkemiddel. Et av punktene Marit og Jan uttrykte størst frustrasjon over var det som gjaldt de med beroligende og smertemedisiner foreskrevet, ved siden av sitt LAR medikament. De ønsker å være anonyme, da de selv mener risikoen for å få konsekvenser av å engasjere prolar, er reell, og bunner i tidligere erfaringer. Det har skjedd før, og vil sikkert skje igjen, sier de på direkte spørsmål. Begge har ved enkelte anledninger røyka cannabis, noe som viser seg i prøvesvar med jevne mellomrom. Cannabis (THC, Tetrahydra-Cannabinoler) sitter i kroppen inntil 30 dager, og det er vanskelig, og tidkrevende, for LAR å se hyppighet i bruken av cannabis. Det er en kjent sak fra Kriminalomsorgen, at innsatte bruker sterkere rusmiddel enn cannabis, for det sitter kortere i kroppen, og sjansen for innskrenkninger blir mindre. LAR har kjent til dette i snart 1,5 år uten at det har blitt gjort noe med det. En uke etter kontakten med prolar, satte LAR plutselig i gang med bekymring rundt cannabisbruken og samvær med barn i påsken Er det tilfeldig, spør de? Hva kunne vært annerledes i LAR, for at dere kunne bedre benyttet LAR tilbudet i deres rehabilitering? At man kunne gitt oss psykologisk hjelp til å ta tak i det som skaper angst og nerver. Kanskje man kunne brukt alle pengene de i dag bruker på urinprøver og rigiditet, på R `en i LAR. Og selvfølgelig at holdninger vi ofte møtes med, bestående av umyndiggjøring, mistillit og trusler om straff, byttes med likeverdige samtaler, motivering og gode prosesser i ansvarsgruppen. Jeg for min del, sier Jan, hadde hatt mye hjelp av å kunne I løpet av en uke henter han medisiner 3 dager ved legevakten, tre ganger på apotek og en gang av hjemmesykepleien. hente medisinene mine på ett sted, sjeldnere og et absolutt minimum av urinprøver. I løpet av en uke henter han medisiner 3 dager ved legevakten, tre ganger på apotek og en gang av hjemmesykepleien. Årsaken til dette er at Jan som andre velfungerende mennesker er i full jobb, og må hente ulike steder for å komme på jobb i tide. I dag jobber Jan i et attføringstiltak som kan utvise forståelse for åpningstider og henteordninger for LAR medisin. Noe helt annet blir det når ordinære arbeidsplasser kommer på banen. Hva da, spør Jan. Alle pasienter bør nå begynne å markere sin mening ovenfor disse kollektive innstramninger og krav om kontrollordninger. Marit og Jan håper LAR tar innover seg de konsekvenser dette skrivet gir for deres frihet og integritet. For at noe skal vokse, må det vannes og pleies, og ikke lukes vekk, for å si det slik, smiler Jan lurt. Vi håper virkelig LAR tar innover seg at de må ha pasienter med i ansvarliggjøring og målsettinger for eget rehabiliteringsløp. Ingen ønsker å svartmale LAR, sier Marit, vi ønsker bare å bli hørt, sett, forstått og trodd på når vi ytrer oss. Stressmestringsgruppe for kvinner på Lar øst i Oslo Strever du med indre uro og tankekjør? Kanskje kan denne gruppa være noe for deg. Gruppa møtes en gang pr. uke på LAR Øst ved Ullevål sykehus på mandager fra til Den inneholder undervisning, avspenningsøvelse og samtaler om egne erfaringer. Du trenger å være en kvinne innenfor LAR som har lyst til å møte litt regelmessig og klinisk rusfri til slike gruppemøter. Vi er maks 6-8 personer pr. gang. Gruppen er ledet av psykolog og ruskonsulent. Hvis du er interessert, ta kontakt med Wenche Brevig mob: prolar

11 REHABpiloten Nye løsninger på kjente problemstillinger Det er gått nesten fem år siden REHABpiloten så dagens lys med grûnder og daglig leder Lise Aasmundstad ved roret. I dag tilbyr bedriften et variert, omfattende og anerkjent tjenestetilbud til rusfeltet. Har du lyst til å få mer ut av livet skape din egen fremtid? Ønsker du å bli bedre kjent med deg selv? Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hvordan kommer jeg dit? Slik startet beskrivelsen av kurskonseptet Ta styring strategi for gode valg i LAR, som er ett av REHABpilotens kjerneprodukter. For få dager siden signerte Aasmundstad sin andre treårs kontrakt med NAV Oslo. R`en i LAR Ta styring konseptet som innebærer alt fra 2 dagers til 12 ukers kurs, utgjør den mye omtalte og etterlengtede R`en i LAR. Vi vet at rusavhengige har et langt større potensiale for å lykkes i rehabilitering dersom man har kunnskap, verktøy og inspirasjon. Dette kan ha en avgjørende betydning for hvorvidt man lykkes eller ei i en krevende rehabiliteringsprosess, sier Aasmundstad. Hun har etter over 20 år på kjøret, og 12 år med metadon, selv lang erfaring med både institusjons- og poliklinisk behandling. Vi vet at kunnskap, motivasjon og gode samarbeidspartnere er av de tre viktigste ingrediensene i en optimal eller inspirerende rehabiliteringsprosess. R`en i LAR har vært etterspurt av pasientgruppen og fagfeltet så lenge vi har hatt LAR i Norge det er dette behovet REHABpiloten ønsker å dekke, sier Aasmundstad som ser svært optimistisk på fremtiden. I tillegg til Ta styring -kursene arrangerer REHABpiloten studiet Entreprenørskap i rehabilitering, ferietilbudet Camp Rauland, konferanser og flere andre relevante tilbud for folk i LAR. Målet er å bli nasjonal leverandør av kurs, programmer og andre tjenester til rusfeltet. Og etter sommeren går det første nasjonale kursprogrammet av stabelen, Livet med LAR, der folk fra hele landet har anledning til å delta. Vi har mange andre spennende ideer og planer på blokka, forteller Lise, som inviterer alle til å følge med på REHABpiloten sine splitter nye web sider som ble lansert etter påske. Sosial entreprenør REHABpiloten er en sosial entreprenør med medlemskap i Nettverk for sosiale entreprenører. Å være sosial entreprenør innebærer at man jobber med et samfunnsproblem i det spennende men krevende skjæringspunktet mellom offentlig og privat virksomhet. En kjent sosial entreprenør er Muhammad Yunus, som vant Nobels Fredspris i 2006 for sitt arbeid gjennom selskapet Grameen Bank. Suksess i sosialt entreprenørskap blir ikke målt i profitt, men i hvor stor positiv innvirkning virksomheten har på samfunnet. For virksomheten til REHABpiloten har engasjementet og bevisstheten på sosialt entre-prenørskap hatt stor betydning. Det har blant annet satt oss i kontakt med Johan H. Andresen i Ferd, og som er med på å finansiere Entreprenørskap i rehab-ilitering. Han er en drivkraft bak sosialt entrepe-nørskap i Norge, forteller Lise som er stolt over å representere Ferds sosiale entreprenører. Jeg skulle også ønske at flere tidligere rusavhengige ville trekke veksler på bakgrunnen sin, og på det grunnlaget skape sin egen arbeidsplass - starte sin egen virksomhet. Jeg har en utrettelig tro på at kunnskap og personlig utvikling vil bidra til å endre statusen hos Norges yngste pasientgruppe. Vi har et fantastisk velferdstilbud. Jeg oppfordrer alle til å velge å se mulighetene, og gjøre noe med dem! Målsettingen med REHABpiloten sine tilbud og aktiviteter er å skape selvtillit blant deltakerne til å ha tro på å kunne nå egne målsettinger, og å gi økt kunnskap og forståelse i forhold til egne evner, ferdigheter og kapasiteter. Hos REHABpiloten fokuserer vi på muligheter fremfor begrensninger - kunnskap, motivasjon og inspirasjon! Vi mener at økt kunnskap gir større andlekraft, og en vellykket rehabilitering krever nettopp det. REHABpiloten ønsker nye og gamle kursdeltakere, samarbeidspartnere og leverandører velkommen til ny nettside spekket av spennende aktiviteter og tjenester til deg som er i LAR!

12 Portrettet Tre dager i uken holder Finn Borgersen hjulene i gang på Kirkens bymisjons lokaler i Lønn som fortjent, et arbeidstilbud til aktive rusmisbrukere i Oslo. Stor arbeidsvilje og mange om beinet, gjør at det må loddtrekning til for å få en rettferdig utdeling av dagens jobber. Skrevet av: Ronny Bjørnestad Foto: Ronny Bjørnestad/ Getty Images finn borgersen Medmenneske Finn Borgersen er en hyggelig mann, og på kun en dags varsel tar han imot prolar for å stille opp på et portrett intervju. Menneskekjemi er noe han er god på, og det er kanskje ikke så rart, etter 40 år i diverse organisasjoner er han godt vant med å spille på lag. Og han sier det også selv, litt rart egentlig jeg har alltid jobbet med mennesker, og trives veldig godt med det. 13 år i kirkens bymisjon har for meg blitt et viktig engasjement, og jeg stortrives i jobben min. Først ved frivillighetssentralen, og nå her på Lønn som fortjent. Det å hjelpe andre mennesker som er i en vanskelig, eller sårbar situasjon gir meg mye tilbake rent personlig. Organisasjonsperson Oppbygging av organisasjoner, drift og struktur er noen sterke egenskaper Finn har. Det begynte med medlemsskap i Rotary for 40 år siden, og med alle verv og roller man kan ha innenfor den organisasjonen. Røde kors, Prison visitors er en annen organisasjon som Finn Borgersen har prioritert i over 30 år. Og slik bare fortsetter og fortsetter det. Dette er en mann med stort hjerte, menneskelig engasjement, og han tar virkelig sin del av kaka når det gjelder frivillig arbeid og bidrag til felleskapet. Hans største hjertebarn er nok LEVE, organisasjonen som Finn Borgersen startet for 13 år siden, og som han den dag i dag er styreleder for. Det er en organisasjon for etterlatte ved selvmord, og har i dag ca 1000 medlemmer. Hvert år tar 500 mennesker livet av seg selv, tusener av etterlatte sitter igjen med sorg og forvirring. (se LEVEnorge.no) prolar, er den siste i rekken av organisasjoner som Finn Borgersen har sagt seg villig til å være med i, og han er nå nestleder i prolar sitt styre. Jeg ser frem til å være med å bygge organisasjonen og tror jeg har mye å bidra med. Vi er kjempe glade for å ha Finn med på laget. Han er en stor ressurs, og en viktig person for oss sier Ida K. Olsen, daglig leder i prolar. Ny energi Når Finn Borgersen endelig bruker tid på seg selv, reiser han og familien opp til Hallingdal hvor de har et gårdsbruk som ble kjøpt for 20 år siden. Hele gården er fra 1840, og har 8 bygninger. Gården ligger i Ål, og fremstår nå som helt restaurert, og tilbake i sin originale form. Alt arbeid rundt restaureringen har Finn Borgersen og familien gjort selv. Og det er i seg selv ganske imponerende. Når jeg er på gården er jeg lykkelig, sier Finn glad og fornøyd! Det siste året har familien min fått ny vekst. Mine 2 døtre har fått barn, og det gleder meg. Jeg har lyst til å prioritere å være bestefar og vil bruke mer tid sammen med barnebarna. prolar ønsker Finn Borgersen en god forsommer, og lykke til videre med sitt veletablerte engasjement! 12 prolar

13 Portrettet Illustrasjonsfoto Finn Borgersen Alder: 63 år Bosted: Oslo Sivilstand: Gift, 2 døtre Yrke: Daglig leder Lønn som fortjent, Kirkens bymisjon Oslo Hvor lenge har du vært i Kirkens bymisjon? Har jobbet 13 år i kirkens bymisjon, de 11 første i frivillighetssentralen, og nå som daglig leder i Lønn som fortjent. Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Min dag starter kl , da er jeg førstemann på kontoret. Det er til tider hektisk, og mye å gjøre. Jeg er 3 dager her på Lønn som fortjent, og bruker de andre dagene til administrative oppgaver. Har du noen forbilder? Eller noen du syntes gjør en god jobb? Ja, det er det. Bare her i Kirkens bymisjon er det mange som strekker seg langt. Og så syntes jeg Barack Obama, USA sin nye president virker utrolig lovende for fremtiden. Er det noe du blir spesielt engasjert i? Jeg er samfunnsengasjert, og engasjerer meg veldig i jobben min. Liker å være med på dugnadsarbeid, ulike frivillige organisasjoner. Hva gjør du når du har fri, og har du noen fritidssyssler? Det beste jeg vet er når jeg kan ta med meg familien til Hallingdal, hvor vi har en gård som nå er restaurert til orginal form. Der bruker jeg mye tid, og storkoser meg. Ellers så liker jeg å sykle. Hva gjør deg glad og lykkelig? Jeg blir glad når jeg ser at folk får til det de streber etter, det å følge en utvikling som går i riktig retning gjør meg lykkelig. Å jobbe med mennesker gir meg mye. Din favoritt mat? Jeg er utrolig glad i kokt torsk, men til jul har vi alltid pinnekjøtt. Det er bare så godt!! Din favoritt forfatter? Leser litt faglitteratur, når jeg har tid. Den siste boken jeg leste var Teppefall av Arne Haugestad. Det var en veldig god bok. Hvorfor ble du med i prolar sitt styre? Jeg fikk en forespørsel om å være med, og syntes det hørtes utrolig spennende ut. Jeg tror jeg har mye å bidra med, og gleder meg til prossesen videre med prolar. prolar

14 Vi besøker Et terapeutisk samfunn i vekst med større høyde under taket! løsning ved opptrapping. Vi vet jo ikke ennå om noen ønsker å være her under LAR behandling, men vi har nå i hvert fall åpnet opp for det, sier Rune Hafstad. LAR Øst (Oslo) var først ut med forespørsel om plass siden tilbudet ble åpnet fra januar i år. Beboere på Haga Etter intervjuet med Rune Hafstad ønsket prolar å snakke med noen av seniorbeboerne på Haga. De i den såkalte orientering ut fasen. Dette for å høre hvilke holdninger, og hvilke forventninger de sitter med. Det ble etter hvert tydelig at LAR ikke hadde vært noe tema i institusjonen, og flere elever visste knapt hva det vil si å gå på livsnødvendige medisiner, som Metadon og Buprenofin. I samarbeid med Helse Sør-Øst er det satt av seks plasser for pasienter i LAR. Vi ønsker å tilby et godt behandlingstilbud til alle mennesker uavhengig om de er i LAR eller ikke, sier; Rune Hafstad, inntaksleder ved Phoenix House. Skrevet av: Ronny Bjørnestad Foto: Ronny Bjørnestad prolar reiste til Phoenix House i Mysen, for å høre ledelsen sine tanker om hvordan dette skal gjennomføres i praksis. De som selv har vært i behandling på et terapeutisk samfunn, vet at strukturen som råder kan by på store utfordringer. Ny tid I dag er mye endret fra tidligere tider på Phoenix House, og enkeltindividet tas i mye større grad på alvor. Selv om struktur, fellesskap som metode, og samhold er viktige elementer på Haga, har perspektivet om idividets ulike behov nå blitt godt forankret. Når det nå legges til rette for at LAR pasienter kan søke seg til Phoenix House, ser prolar det som viktig at gode holdninger og forståelse av LAR pasienter forankres i ansattgruppa, så vel som pasienter uten LAR. Det er mange spørsmål som bør være gjennomtenkt og diskutert i fellesskapet før den første LAR pasienten banker på døra. Når? Mens vi sitter i intervju med Rune Hafstad, ringer det i telefonen, LAR ØST kommer med forespørsel om plass for opptrapping av en kvinne. I samarbeid med Østfold klinikken, er det etablert en arena for opptrapping, noe prolar ser på som en fornuftig Holdninger i forhold til retning og valg i et rehabiliteringsløp, er ulike fra menneske til menneske. Men holdninger til LAR for de utenfor, er ofte preget av siste utvei, gitt opp mennesker eller la de få stoffet av staten. Blindet for det medisinske perspektiv og behovet for ulike tilnærminger for endring. Det ble tydelig at uvitenhet blandet med lite erfaring ga seg utslag i denne holdningen for oss LAR brukere, noe prolar dessverre ofte ser fra pasienter uten LAR medisiner. Forhåpentligvis er dette noe som vil endre seg og modnes med tiden på Haga, under forutsetting av at ledelse har dette som prioritet. Det er etter prolar sin oppfatning helt nødvendig for å skape en god felles arena i fremtiden. Hva kan gjøres? prolar syntes det er positivt at Phoenix House Haga nå har gått inn for en ordning med LAR-plasser. Det som kan bli avgjørende for å lykkes, vil være flyten av informasjon fra brukere til ansatte og vis a versa. Det må legges en strategi for holdningsarbeid med fokus på aksept for det å være LAR bruker. Vi har alle ulike behov og tar forskjellige valg, men felles i bunn ligger et ønske om endring fra rus, med eller uten LAR. Dessverre har det blitt en trend i Norges yngste pasientgruppe og fordømme de metoder de selv ikke har benyttet. En menneskelig egenskap, nemlig å snakke ut fra egne forutsettinger om hva som har virket for dem selv. prolar har stor tiltro til at Phoenix House Haga vil ta signalene fra prolar på alvor, og aktivt i miljø holde fokus på likeverd og respekt for alle pasienter uavhengig av medisin eller ikke. prolar ønsker Phoenix House Haga lykke til videre med sine nye og gamle pasienter. 14 prolar

15 Fagdag FAGFREDAG - Legeordinert heroin på bekostning av hva? Tekst: Jeanette Rundgren,proLAR avd. Innlandet Foto: Magnus Moe Fredag 24. april var det duket for fagfredag i Oslo. prolar og REHABpiloten hadde gått sammen om arrangementet. Vi ønsket å gå dypere inn i temaet som ALLE har vært opptatt av den siste tiden, forslaget til Bjarne Håkon Hanssen om Heroin utdeling til Norges opiatavhengige. prolar Hamar hadde invitert medlemmer fra Veslelien, og i samarbeid med institusjonen fikk vi fylt bussen med spendte og engasjerte deltagere. Forventningene var store, og debatten gikk høylytt nedover E6. Da vi ankom Oslo var prolar medlemmene fra Sarpsborg allerede kommet, og lokalene i Nordahl Brunsgate huset nærmere 70 inviterte deltagere. Kl braket det løs med flott musikk fra Monica Borgerhagen med band, etterfulgt av Lise Aasmundstads velkomstord. Ett av høydepunktene denne dagen var helt klar Margrethe Olin, som satte sitt preg på dagen ved å vise klipp fra sin siste spillefilm Engelen. Filmen har Norges-premiere i August og skal vises på landets kinoer. Margrethe inviterte oss inn i livet til Leah, spilt av Maria Bonnevie. Leah er en ung kvinne som lever med sykdommen opiatavhengighet. Filmen illustrerer den virkeligheten vi som jobber på rusfeltet kjenner så altfor godt. Kanskje vil denne filmen også gi allmennheten den oppvåkningen vi trenger for at mennesker i samme livssituasjon som Leah, endelig skal få et verdig tilbud. Margrethes vise ord, og sterke bilder satte rammer for dagen videre. Filmen setter søkelyset på mange viktige elementer i norsk narkotikapolitikk, og la grunnlaget for debatten som etterfulgte. Ida Kristine Olsen holdt et innlegg der hun fortalte om prolars erfaringer fra turen i Sveits. Hun trakk opp en del problemstillinger ang. Legeordinert Heroin som vi i prolar ønsker oss en mer dyptgående debatt rundt. Debatten som har preget media bildet, har etter vårt syn hatt en for snever vinkling. Og vi etterlyste en debatt med et bredere og mer helhetlig perspektiv. Ida tok for seg problemstillinger knyttet til målgruppe, praktisk organisering, medikamentvalg, videre rehabilitering og overgang fra LOH og inn i et ordinært LAR-tilbud. Per-Erik Hagen ledet en spennende debatt. I panelet satt det representanter fra ulike organisasjoner. En representant fra Frp, Ole Berget fra Helse og omsorgs komiteen. Vi som tilhørere fikk innblikk i de ulike organisasjonenes ståsted, og debatten fikk belyst mange sider av en komplisert tematikk. Salen deltok også aktivt i debatten, både i form av spørsmål og egne refleksjoner. Hele debatten kan ses på film. Se hjemmesidene våre: Jeg vil bringe debatten med meg videre til innlandet, og håper at de andre deltagerne også forsetter debatten på sine arenaer. Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger, og vi i prolar er godt fornøyd med oppmøtet og engasjementet. prolar innlandet takker for en kjempefin dag i Oslo! prolar

16 Fotoprosjektet Klokken tirsdag morgen, ble tolv LAR brukere hentet med buss, og kjørt til Gjenbruken ute på Tanum. Noen uker tidligere ble vi enig om å invitere alle LAR brukere i Larvik, til å komme sammen og ta noen bilder, som bidrag til fotoprosjektet. Utgangspunktet for oss var stikkord lykke. Vi startet dagen med å samle oss rundt bordet på kjøkkenet for å ha en brainstorm på hva vi kunne ta bilder av, og hva lykke var for oss. Lykke er å være frisk hver dag, og ha god helse, var det en som sa. Min lykke er når jeg kan være sammen med ungene mine, sa en annen. Da jeg ble nykter var det fargene jeg først la merke til, de var så klare og sterke. Jeg hadde ikke tid til å se de før, sa en tredje. Etter en inspirerende samling, var vi ivrige etter å sette i gang med å ta bilder. Noen hadde det klart for seg hva som skulle bli tatt bilde av, mens andre trengte mer inspirasjon. Stemmene summet rundt på Bruket denne dagen, og det var tydelig at dette var noe folk likte. Etter å ha knipset og fotografert noen timer samlet vi oss for en god lunsj. Bildene vi tok denne dagen blir sendt som bidrag til fotoprosjektet. Heidi Larsen var med og organiserte denne dagen. Hun har vært saksbehandler i LAR siden 2006, men jobber nå som fagkonsulent for LST. Hun syntes prolar har tatt et flott initiativ med Livet med LAR. Hun anbefaler prosjektet på det sterkeste, og oppfordrer alle i LAR, brukere og fagfolk til å arrangere en fotodag. Da vi spurte hva lykke var for henne, sa hun familie og venner gir meg lykke. Takk for denne herlige dagen vi hadde på Gjenbruken! Kreativ fotografering i Larvik Skrevet av: Carina og Marianne Jørgensen Tirsdag 17 mars var satt av til å ta bilder, og å lage bidrag til prolar sitt fotoprosjekt Livet med LAR 16 prolar

17 Nyheter NYTT HEROINUTVALG PÅ PLASS Det er helt nødvendig å gjøre noe for å hjelpe de mest utsatte rusmiddelavhengige. Lidelsene er store, og vi når dem ikke godt nok med dagens tjenestetilbud. Jeg ønsker at folk med tyngde, erfaring og klokskap skal vurdere hvordan vi kan hjelpe denne gruppa bedre, sa helseministeren da opprettelsen av utvalget ble offentliggjort 6.mars. Medlemmene Thorvald Stoltenberg, leder Forskningssjef Inger Lise Skog Hansen Biskop emeritus Sigurd Osberg Leder Gatehospitalet Marit Myklebust Stortingsrepresentant Carl I. Hagen Stortingsrepresentant Åslaug Haga Byrådsleder Erling Lae Statsadvokat Ellen Katrine Hætta Visepolitimester Roger Andersen Utvalget skal innen 28. februar 2010 ha klar en anbefalning som sier noe om hvordan mennesker i rus/avhengighet kan få en bedre tilværelse. Muligheten for at Norge nå vil benytte seg av Heroin assistert behandling skal nøye vurderes. Utvalgets første møte var i gang den 24. Mars Kilde: B.H.H blogg Ny start! T K E J S O R P FOTO livet med LAR prolar

18 Ekspertpanelet Det har vært mye i media om dødsfall blant barn født av mødre i LAR. Er det grunn til å være bekymret? Jeg er gravid i 4. mnd og trener gode råd. Hvem kan hjelpe meg? Vi ønsker barn og går på lav-dose metadon. Er det best å gå på så lite som mulig? Q& A Spørsmål &svar Spørsmålene er besvart av Gabrielle Welle-Strand LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) OG GRAVIDITET Den siste tiden har det vært mye fokus på de såkalte metadonbarna. Mange fagfolk og politikere har uttalt seg med skråsikkerhet om hvordan kvinner som bruker Metadon eller Buprenorfin i graviditeten bør be-handles og om hvordan det går med barna deres. Bakgrunnen har vært en undersøkelse fra Haukeland sykehus i Bergen av 15 barn født av mødre i LAR. To av disse barna døde i plutselig spebarnsdød, og flere av barna har fått problemer i oppveksten. For å ta undersøkelsen fra Bergen først: Vi vet fra annen forskning at det muligens er en liten økt dødelighet for barn av metadonmødre, men ikke i nærheten av det undersøkelsen fra Bergen viser. Forskningsmessig er det ikke mulig å regne dødelighet i en liten undersøkelse som denne. Vi har nå oversikt over ca 200 barn født av kvinner i LAR i Norge og de 2 dødsfallene i Bergen er de eneste barna som har dødd i plutselig spedbarnsdød. Videre vet vi at det er mange andre forhold enn metadon eller buprenorfin i fostertiden som kan ha påvirket disse barna, blant annet er flere av barna født svært tidlig og det er to tvillingpar. Selv har jeg lang erfaring som lege i LAR med spesiell interesse for kvinner som får barn mens de er i LAR. Jeg har fulgt ca 20 kvinner gjennom graviditeten og gitt råd i forhold til mange andre. Jeg arbeider nå i Helsedirektoratet hvor vi holder på med å lage en Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. I tillegg forsker jeg på graviditeter 18 prolar

19 Ekspertpanelet i LAR og hvordan det går med barna og familiene ved SERAF (Senter for Rus- og avhengighetsforskning) ved Universitetet i Oslo. Bakgrunnen for at vi lager en nasjonal retningslinje på dette feltet er at vi vet at kvinner som blir gravide i LAR, mottar ulik behandling og får veldig sprikende råd avhengig av hvem de snakker med og hvor i landet de bor. Mange får også for dårlig oppfølging. Når vi lager retningslinjen, tar vi utgangspunkt i hva god forskning fra hele verden viser og hvordan den kliniske virkeligheten er i Norge. Hva vet vi? Vi vet blant annet at basert på forskningsresultater, er de internasjonale anbefalingene (også fra Verdens helseorganisasjon) at kvinner som blir gravide mens de bruker Heroin, bør settes på Metadon. Vi vet at de nyfødte som gruppe er mindre av vekst og at ca 60 prosent får behandlingstrengende abstinens etter fødselen. Videre vet vi at sammenhengen mellom dosering av metadon eller Buprenorfin og i hvilken grad de nyfødte blir abstinente, er høyst uklar. I mine intervjuer med kvinner finnes det eksempler på at kvinner som har gått på høye doseringer, ikke får barn som er abstinente og motsatt at kvinner som har trappet seg nesten ned mot null, har fått abstinente barn. Vi vet at undersøkelser som sammenlikner barn av kvinner som har brukt metadon i svangerskapet med en gruppe barn av tilsvarende kvinner som ikke har brukt metadon, viser at begge gruppene barn skårer innenfor normalområdet på forskjellige tester. Ut fra den forskningskunnskapen vi har i dag, er det med andre ord ingen sikre skader på lang sikt for barn født av mødre som har brukt Metadon eller Buprenorfin i graviditeten. Men vi trenger mer kunnskap gjennom forskning. Derfor pågår det viktig forskning rundt dette i Norge. Vi vet blant annet lite om hvordan fostrene har det når mor trapper ned i graviditeten, dette trenger vi å vite mer om. Vi trenger også større og mer systematiske undersøkelser av hvordan det går med barna og familiene etter fødsel. Det er ikke grunnlag for å bruke Sosialtjenestelovens paragraf 6-2a i forhold til kvinner som bruker Metadon eller Buprenorfin i graviditeten og ikke bruker rusmidler ved siden av. Disse medikamentene er anbefalt som behandling av gravide i de fleste vestlige land. Helsedirektoratets retningslinje blir ferdigstilt i løpet av ett års tid, og anbefalingene her skal ta utgangspunkt i hva vi faktisk vet og ikke i meningene til fagfolk eller politikere. Meninger som ofte er basert på svært mangelfull kunnskap om temaet. Har du fått barn mens du er i LAR eller lurer du på noe rundt dette eller ønsker du å være med i forskningsprosjektene som pågår, ta gjerne kontakt med meg på Spørsmål innsendt fra LAR pasienter Har du spørsmål angående forhold knyttet til LAR? Velkommen! Da er dette stedet for deg. Vårt kunnskapsrike ekspertpanel besvarer utvalgte leserspørsmål i hver utgave. Send ditt spørsmål til redaksjonen på e-post:ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no, eller vanlig post: prolar, Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne Foto: Tord Morsund/M-Ark Andreas Meeg - Bentzen Advokat og frivillig ved Gatejuristen Dagfinn Haarr Spesialist i allmennmedisin,fastlege og kommunelege Elisabeth Lundstrøm Rådgiver ved ARK - Arbeidsrådgivningskontoret i Oslo Gabrielle Welle-Strand Seniorrådgiver i Sosialog helsedirektoratet, avd. Rusmidler

20 Kontakt oss søgne Ida Ronny Ida Kristine Olsen DAGLIG LEDER Fagansvarlig graviditet mob Ronny Bjørnestad REDAKTØR PROLAR-NYTT Fagansvarlig Medlemsrekrutering mob sandvika Lise Styret prolar 2009 Leder: Lise Aasmundstad, prolar Nestleder: Finn Borgersen, Kirkens Bymisjon, LEVE Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlemmer: Per Erik Hagen, prolar Lene Midtsundstad, prolar Evy Frantzen, UiO Ole Loe Andersen, WayBack Jeanette Rundgren (prolar) Ronny Bjørnestad (prolar Per Erik Erik ADRESSER Hovedkontor Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne Avdeling Sandvika Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika Postadresse Pb.128, 1300 Sandvika Avdeling Hamar Grønnergata 51, 2317 Hamar Postadresse Pb. 81, 2301 Hamar e-post REDAKSJONEN Redaksjonskontor Rådhusveien 2-4, 4640 Søgne e-post Kristin hamar Jeanette HOVEDKONTORET Lise Aasmundstad STYRELEDER Fagansvarlig internasjonal profil Prosjektleder Livet med LAR mob Per Erik Hagen STYREMEDLEM Fagansvarlig Fengsel/Kriminalomsorg Ansvarlig leder for regionsrepresentantene mob Kristin Halvorsen ORGANISASJONSSEKRETÆR Prosjektmedarbeider Livet med LAR mob Tlf Jeanette Rundgren REGIONSREPRESENTANT Innlandet- Hedemark/Oppland. mob prolar

21 Ver vekampanje prolar er en medlemsbasert brukerorganisasjon for folk i LAR. Dette betyr at jo flere som tegner seg som medlemmer, jo større gjennomslagskraft vil vi ha i våre krav om bedre forutsetninger for LAR- pasienter. Hovedmedlemmer må være pasienter i LAR, men fagfelt, organisasjoner, institusjoner, pårørende eller andre brukervenner inviteres til å tegne et støttemedlemskap. Støttemedlemskap koster 300,- pr år, mens det for hovedmedlemmer er gratis. Medlemskap medfører ingen forpliktelser. Alle medlemmer vil motta vårt medlemsblad prolar-nytt 6 ganger i året, som blir diskret tilsendt per post. Det finnes elektronisk innmelding på vår hjemmeside Der vil du også finne informasjon om oss, og hvilke saker vi jobber med. Har du lyst til å bli medlem? Eller kjenner du noen som kanskje kunne tenkt seg et medlemskap? Ta kontakt da vel! VERVEKAMPANJE Vervekampanje Verv 2 personer inn i prolar og du er med i trekningen av en bærbar pc ASUS 8,9 verdi 2670 prolar ønsker flere medlemmer! Vi trenger din hjelp til å være med på å øke medlemsmassen i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere står vi Og vi har stor tro på at vi i fellesskap kan gjøre en forskjell. Vi starter nå en vervekampanje som vil vare frem til sommeren 2009, Slik gjør du Send oss navn, adresse, tlf og eventuelt e-postadresse til den du verver undertegnet av den du ønsker å verve. Husk å påføre eget navn slik at vi vet hvem som har vervet vedkommende. Dette sender du til oss pr. post. Dersom du sender via e-post, må denne være sendt fra den som blir vervet sin e-postadresse, slik at vi på den måten får signatur. Husk å påføre om vedkommende er i LAR eller eventuelt støttemedlem. Vinneren vil bli trukket, og lagt ut i prolar-nytt nr Send dette til: prolar nasjonalt forbund for folk i LAR Fortsett å verve vinneren kåres i neste nummer! SVARKORT Husk porto som brev Ja, jeg tegner meg som medlem i prolar sett kryss HOVEDMEDLEM bruk blokkbokstaver navn adresse postnr poststed telefon e-post signatur STØTTEMEDLEM prolar Rådhusveien Søgne prolar Medlemskap er gratis for hovedmedlemmene og medfører ingen forpliktelser. For støttemedlemmer koster det kr 300,- pr år. prolarnytt blir tilsendt per post i en diskret konvolutt. Tegn deg som medlem ved å sende inn svarkortet eller meld deg inn på vår webside. For mer informasjon, se prolar

22 Vi takker rusmiddeletaten og MAR-Oslo for støtten av vår organisasjon. 22 prolar

23 prolar

24 prolar inviterer alle medlemmer til GRATIS sommerferie! REHABpiloten arrangerer CAMP RAULAND sommerleir på Longvik fjellstue i Rauland i perioden 22. Juni 12. Juli. Uke 3 i denne perioden er foreholdt prolar sine medlemmer. Fra 6. Juli 12. juli vil det da være mulig for deg/dere å være med på denne sommerleiren helt gratis!! Enslige og barnefamilier vil være første prioritet, men alle som kan tenke seg å være med oss på tur, oppfordres til å søke. Det er forbehold om god rusmestring. Arrangemanget er rusfritt! Ta kontakt med Lene Midtsundstad på tlf: / Eller på mail lene@rehabpiloten.no Førstemann til mølla her blir det kamp om plassene! God Sommer! prolar-nytt utgis av prolar - Nasjonalt forbund for folk i LAR Returadresse: prolar Rådhusveien Søgne post@prolar.no