Oppdal Kommune. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Høringsutkast datert med høringsfrist: fredag

Transkript

1 Oppdal Kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan Høringsutkast datert med høringsfrist: fredag

2 2

3 Disposisjon: 1 INNLEDNING 2 KOMMUNENS ARBEID MED RULLERING AV PLANEN 3 LOVGRUNNLAG 4 RUSMIDDELSITUASJONEN I OPPDAL 4.1 Alkohol Ungdom og alkohol Drikkemønsteret blant voksne Politiets registreringer 4.2 Illegale rusmidler Kannabis/Hasj Andre illegale rusmidler Politiets registreringer Registreringer hos NAV 5.ALKOHOLOMSETNINGEN I OPPDAL 6 RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STARTEGIER 6.1 Nasjonale mål og strategier Strategiske mål for rusmiddelpolitikken Strategiske mål for alkoholpolitikken 7. KOMMUNENS MÅL OG STRATEGIER 7.1 Rusmiddelpolitiske målsettinger i Oppdal Strategiske mål for alkoholpolitikken i Oppdal Strategiske mål for rusmiddelpolitikken i Oppdal 8. REGULERING AV SALG OG SKJENKING 8.1 Vilkår for salg og skjenking 9. RUSMIDDELFOREBYGGENDE VIRKSMIDLER 9.1 Oppdal Ungdomsråd 9.2 Natteravnordningen 9.3 Holdningsskapende arbeid blant barn, unge og foreldre 9.4 Rusmiddelfrie aktiviteter for barn og ungdom 9.5 Helsestasjon for ungdom 10. ALLMENNFOREBYGGENDE TIL I OPPDAL 11. FOREBYGGENDE TILTAK OVERFOR RISIKOUTSATTE GRUPPER I OPPDAL 11.1 Gravide, sped - og småbarnsforeldre 11.2 Barn og ungdom fra familier med rusmiddelmisbruk 11.3 Barn og ungdom med foreldre med psykiske problemer 11.4 Barn og ungdom som ikke opplever sosial eller faglig mestring 11.5 Barn og ungdom med omsorgssvikt 3

4 11.6 Barn og ungdom med alvorlige adferdsproblemer 11.7 Barn og ungdom som blir marginalisert p. g. a. innvandrerbakgrunn 11.8 Voksne med psykiske problemer 12. TILTAK FOR Å REDUSERE TILGJENGELIGHETEN TIL ALKOHOL 12.1 Salgsbevillingspolitikken 12.2 Skjenkebevillingspolitikken 13. KONTROLL MED SALGS - OG SKJENKEBEVILLINGER 14. OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELMISBRUKERE 4

5 1. INNLEDNING Med hjemmel i alkoholloven 1-7d skal kommunene ha en alkoholpolitisk handlingsplan som skal rulleres hvert 4. år av det nyvalgte kommunestyret. I de fleste tilfeller er det naturlig å se alkohol - og narkotikapolitikken i sammenheng. Derfor anbefales det at kommunene utarbeider helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Ansvarlige enheter i kommunen skal ta stilling til den vedtatte handlingsdelen og prioritere tiltak ved de årlige rulleringene av kommunens handlingsprogram med økonomiplan i perioden. Oppdal kommune har hatt felles ruspolitiske handlingsplaner helt siden Planen skal rulleres hvert 4. år av det nyvalgte kommunestyret. Inneværende bevillingsperiode utløper den Før den tid skal kommunestyret ha behandlet alle søknader om nye bevillinger/fornyelse av gjeldende bevillinger for salg og for skjenking av alkoholholdige drikker for den nye bevillingsperioden. Vedtakene skal være hjemlet både i alkoholloven og i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Oppdal kommune KOMMUNENS ARBEID MED RULLERING AV PLANEN Rulleringen av gjeldende rusmiddelpolitiske handlingsplan for Oppdal kommune har vært gjennomført av en arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannen. Arbeidsgruppa har bestått av fagansvarlig helsesøster, en representant for sosialtjenesten i NAV, en representant oppnevnt av Ungdomsrådet, Lensmannen i Oppdal og leder for Natteravnene. Arbeidet har vært ledet av fagansvarlig helse/saksbehandler i alkoholsaker. Leder har også hatt funksjon som sekretær for arbeidet. Oppbyggingen av planen følger samme disposisjon som i gjeldende plan. 3 LOVGRUNNLAG Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 1989 med tilhørende forskrifter og merknader samt endringer av 2005 med forskrifter Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester m.m av 2011 Lov om folkehelsearbeid av RUSMIDDELSITUASJONEN I OPPDAL 4.1 Alkohol Ungdom og alkohol Drikkemønsteret blant ungdom i Oppdal i 2011 er blitt kjent gjennom Ungdata - undersøkelsen som ble gjennomført blant ungdomsskoleelever og elever i Oppdal Videregående skole høsten Svarprosenten både i ungdomsskolen og OVS var høy. Aldersgrensen for kjøp av øl og vin i butikk er 18 år. Allikevel er det kun 48 % i ungdomsskolen som svarer at de ikke får lov hjemme å drikke før fylte 18 år. Tilsvarende i OVS er 27 %. Det betyr at foreldrene i dag regner med og godtar at ungdommen drikker ulovlig. Noen av resultatene som gjelder alkoholbruk fra Ungdata - undersøkelsen er beskrevet i tabellen nedenfor. Det er få nasjonale eller internasjonale undersøkelser å sammenligne med. 5

6 Drikkemønsteret blant ungdom under 20 år: Drikkemønster Ungdomsskolen Oppdal Videregående Skole Aldri drukket alkohol 73 % 16 % Lov fra foreldre 9 % 58 % Drikker alkohol 15 % 78 % Drukket seg beruset 27 % 85 % Drukket 7 % 42 % smuglersprit/hjemmebrent Foreldre"langing" aldri av og til ofte 93 % 5 % 2 % 61 % 23 % 16 % Drikkepress 18 % 45 % Å drikke gir status 8 % 24 % Svarprosent 71 % 75 % Drikkemønsteret blant voksne. Drikkemønsteret til voksne i Oppdal er lite kjent. Av SIRUS - rapport 3/11 framgår det at alkoholomsetningen på landsbasis, målt i liter ren alkohol pr. innbygger 15 år og over, har økt fra 4,8 liter i 1995 til 6,7 liter i 2010, en økning på 40 %. Dette skyldes en kraftig økning av vinsalget, der særlig salget av pappvin har økt og utgjorde i % av alt vinsalget. Brennevinsalget derimot har gått ned, mens ølsalget har holdt seg stabilt og dominert alkoholomsetningen i hele perioden. " Rusbrus " utgjør en meget liten del av det samlede alkoholforbruket. 5 % av befolkningen over 15 år misbruker alkohol og er blitt avhengig av alkohol. Menn drikker betydelig mer enn kvinner, men økningen er størst hos kvinner. I 2008 oppga 86 % av kvinnene at de drikker mens tilsvarende for menn var 92 %. I følge levekårsundersøkelsen i 2008 var det størst økning blant eldre over 50 år, både når det gjelder andelen som drikker og som drikker flere ganger i måneden. Et drikkemønster preget av beruselse og høyt konsum er mer utbredt i yngre enn i eldre aldersgrupper. 30 % under 30 år oppgav at de drakk seg beruset flere ganger i måneden mens det gjaldt 14 % over 50 år. Det er vel ingen grunn til å regne med at voksne i Oppdal skiller seg fra landsgjennomsnittet Politiets registreringer Politiet ser med bekymring på narkotikabruken, men mener at det er større grunn til å uroe seg over alkoholbruken blant unge. Det er viktig å redusere/kontrollere barn og unges stadige eksponering for alkohol og rus. Som et ledd i dette skal kommunens vedtatte bevillingspolitikk og kontroller av bevillingshavers oppfølging av alkoholloven fungere. Foreldre må også bevisstgjøres i forhold til skadene de kan påføre barn og unge ved foreldrelangig. Det er viktig å skape en attraktiv arena for rusfritt uteliv for ungdom. Her er fritidsklubben et positivt bidrag. Politiet ser en klar sammenheng mellom alkoholpåvirkning, ordensforstyrrelser og voldsutøvelse. I perioden ble det anmeldt 21 voldssaker som skjedde på offentlig sted i tilknytning til uteliv i Oppdal. Over halvparten av disse skjedde mellom kl

7 I samme perioden mottok politiet også 203 henvendelser om beruselse og ordensforstyrrelser på privat og offentlig sted. 154 av disse skjedde på helg og 108 av henvendelsene skjedde mellom kl på helg. 4.2 Illegale rusmidler Det finnes ikke registreringer over omsetningen av illegale rusmidler som hasj, amfetaminer, kokain, heroin og andre opioider, som man kaller tunge narkotiske stoffer. De aktuelle stoffene kan røykes, sniffes, injiseres, drikkes eller spises. Fra Ungdata - undersøkelsen kjenner vi elevenes forhold til hasj i ungdomsskolen og i OVS. Noen besvarelse kan sammenlignes både med ESPAD blant åringer i 2011 og en nasjonal undersøkelse i 2008 blant åringer Hasj Hasj - bruk Ungdomsskolen Oppdal Videregående Skole Brukt hasj noen gang 0,5 % 9 % Lett å få tak i 13 % 29 % Blitt tilbudt 2 % 21 % Sniffet 16 % -- Det er alvorlig at elevene både i ungdomsskolen og i OVS mener at det er så pass lett å få tak i hasj og at så mange elever i OVS har fått tilbud. Det er minst like alvorlig at også elever i ungdomsskolen opplyser at de er blitt tilbudt hasj Andre illegale rusmidler Det ble ikke stilt spørsmål om andre illegale rusmidler enn hasj i Ungdata - undersøkelsen. Fra en landsdekkende intervjuundersøkelse i aldersgruppen år i 2008, utført v/sirus, ser man at det har vært en nedgang i brukere av tunge stoffer fra fra 4,8 % til 3,4 %. Både brukere av amfetamin og heroin har hatt en nedgang, mens brukere av kokain har holdt seg stabilt. Den siste intervjuundersøkelsen om den voksne befolkningens bruk av illegale rusmidler i Norge ble gjennomført av SIRUS i Den viser at 14,6 % hadde brukt hasj noen gang, 3,8 % siste år og 1,6 % siste 30 dager. Det er en nedgang fra 1999 som var " toppåret ", men samtidig vet vi at andelen som har brukt hasj siste år og siste 30 dager er størst i gruppen år. I den internasjonale litteraturen blir brukere av tunge illegale rusmidler ofte delt inn i tre hovedgrupper: 1. eksperimentbrukere som bruker stoffer få ganger og så slutter 2. sporadiske brukere som bruker stoffene mer eller mindre jevnlig men ikke særlig hyppig og uten store negative konsekvenser. Kontrollerte brukere, rekerasjonsbrukere eller moderate brukere. 3. intensive brukere med regelmessig bruk, abstinenssymptomer, og store sosile7økonomiske konsekvenser. Kalles problembrukere/misbrukere og kan være avhengig. 7

8 Antall Politiets registreringer I perioden ble det anmeldt 92 narkotikaforhold i Oppdal. Det er 57 individuelle personer som er anmeldt og 26 av disse er fastboende. Alder på anmeldte for brudd på narkotikalovgivningen i Oppdal Alder Serie1 Alderen som er brukt i diagrammet, baserer seg på den første gangen vedkommende er anmeldt i løpet av tre års perioden. Hasj går igjen i 73 av de 92 saken. Politiet ser også en del blandingsmisbruk, det vil si bruk av hasj sammen med andre narkotiske stoffer. Det mest vanlige vi ser er bruk av hasj sammen med reseptbelagte tabletter og/eller amfetamin Registreringer hos NAV En kartlegging av rusbrukere sommeren 2011 bekrefter at det er mellom rusmisbrukere i Oppdal. Ca 15 av disse har erkjent at de har et rusproblem. I løpet av 2011 har 7 misbrukere vært søkt inn for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. For tiden er det 3 misbrukere med et LAR - opplegg ( legemiddelassistert rehabilitering). 5. ALKOHOLOMSETNINGEN I OPPDAL Omsetningstallene er hentet fra bevillingshavernes egne årlige rapporteringer til bevillingsmyndigheten. Opplysningene om omsetningen ved Vinmonopolets utsalg i Oppdal er hentet fra Vinmonopolets nettside. 5.1 Skjenking (vareliter ) Gruppe 1 (Øl/rusbrus ) Gruppe 2 ( svakvin) Gruppe 3 ( brennevin) Sum

9 5.2 Salg (vareliter ) Gruppe 1 ( Øl og rusbrus) Gruppe 2 ( Vin ) Gruppe 3 ( brennevin ) Sum Samlet omsetning av alkoholholdige drikker i Oppdal fra 2008 til 2010 har økt med 5,7 %, som er en nedgang sammenlignet med endringen fra 2006 til 2008, der økningen var på 7,8 %. Det er skjenkingen som har økt mest i perioden med 16,5 %. Dernest følger polsalget med 14,9 % mens butikksalget av øl har med 12,9 %. Økningen i skjenking kan skyldes 6 nye skjenkesteder i 2010 sammenlignet med 2006 ( fra 26 til 32 ) samt økt omsetning i år med store arrangementer som trekker mye folk til bygda. 6. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 6.1 Nasjonale mål og strategier Det er et nasjonalt mål for rusmiddelpolitikken å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet Strategiske mål for rusmiddelpolitikken: - Forebygge alle typer rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge - Bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende - Oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antallet rusmiddelrelaterte dødsfall Strategiske mål for alkoholpolitikken: - redusere totalforbruket av alkohol - endre skadelige drikkemønstre - heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol - øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid. 7. KOMMUNENS MÅL OG STRATEGIER Kommunens forvaltning av alkoholloven er et viktig område for å fremme folkehelsen. Gjennom sin rusmiddelpolitikken skal kommunen støtte opp om de nasjonale målene og strategiene. Kommunens egne målsettinger og strategier innenfor rusmiddelpolitikken skal være basert på kommuneplanens fokusområde livskvalitet der folkehelse er beskrevet som en av tre kritiske suksessfaktorer sammen med stedutvikling og omsorg. Hovedfokus er lagt på arbeidet for å styrke de faktorer som kan medvirke til å begrense og utsette ungdoms bruk av alkohol. Dernest er det lagt vekt på å beskytte barn og unge mot helseskader og belastninger knyttet til eget eller andres bruk av rusmidler. Alkohol synes å være inngangsporten til bruk av andre rusmidler. Kommunen vil prioritere helsefremmende og forebyggende innsats i forhold til ungdom og alkohol. 9

10 Rusmiddelpolitiske målsettinger i Oppdal kommune Oppdal kommunes alkoholpolitikk skal medvirke til at tilgangen på alkohol ikke øker i perioden. Oppdal kommunes rusmiddelpolitikk skal medvirke til å redusere belastninger eller skader av eget eller andres bruk av alkohol og andre rusmidler Barn, unge og voksne som er berørt av alkohol - og rusmiddelmisbruk skal få tilbud om hjelp i sin situasjon Strategiske mål for alkoholpolitikken Gjennom opplysningsarbeid og holdningsskapende arbeid skal kommunen: søke å endre skadelige drikkemønstre, særlig blant ungdom søke å heve den gjennomsnittlige debutalderen øke oppslutningen om alkoholfrie perioder og soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og unge, i arbeidslivet og i organisert fritid bidra til at arbeidsgivere søker å forebygge alkoholproblemer på arbeidsplassen Strategiske mål for rusmiddelpolitikken Innenfor kommunens grenser skal det være nulltoleranse for bruk av illegale rusmidler 8. REGULERING AV SALG OG SKJENKING Saksområdet er regulert gjennom Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 1989 med forskrifter og merknader samt endringer i loven av 2005 med tilhørende forskrifter. I tillegg til loven skal den til enhver tid gjeldende Rusmiddelpolitiske handlingsplan for Oppdal kommune legges til grunn ved skjønnsutøvelsen i bevillingssaker. I flg. kommunens delegeringsreglement ligger myndigheten til å innvilge nye salgs og skjenkebevillinger til kommunestyret. Det samme gjelder inndragninger av bevillinger. Myndigheten til å innvilge skjenkebevillinger for deler av året og ved enkeltanledninger er delegert til rådmannen. Det samme gjelder ambulerende skjenkebevillinger til sluttet selskap og myndighet til å kreve inn gebyrer. Det er gitt fullmakt til servicetorget til å fatte vedtak om ambulerende skjenkebevillinger og å innvilge utvidelse av skjenketider og - areal ved enkeltanledninger. Delegerte vedtak blir referert i formannskapet. 8.1 Vilkår for salg og skjenking Kommunen som bevillingsmyndighet kan stille ulike typer vilkår i bevillingssaker. På bakgrunn av forslag til målsettinger for alkoholpolitikken bør det settes følgende vilkår i skjenkepolitikken: Det er et vilkår med bordservering for å få innvilget søknad om skjenkebevilling Ved store arrangementer er det et vilkår med et tilstrekkelig antall med ordensvakter for å få innvilget en søknad om skjenkebevilling 9. RUSMIDDELFOREBYGGENDE VIRKEMIDLER Rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. I rusmiddelpolitisk handlingsplan er det naturlig å fokusere på virkemidler som reduserer etterspørselen og regulerer tilgjengeligheten av rusmidler.

11 Det er godt dokumentert at de mest effektive forebyggende virkemidlene er de som reduserer tilgjengeligheten. Pris og avgiftsøkning er eksempel på et tilgjengelighetsreduserende virkemiddel. Aldersgrenser, avgifter, reklameforbud samt ulike kontrolltiltak er alle virkemidler som tar sikte på å redusere etterspørselen. Opplysnings og holdningsskapende arbeid er andre. Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge nyter alkohol. Det er derfor viktig at bruk av alkohol er et naturlig tema å ta opp på arenaer hvor man treffer alle foreldre og vordende foreldre. Svangerskapsomsorgen, helsestasjonen, barnehagene og skolene er gode arenaer for dette. Det kanskje viktigste forebyggende arbeidet skjer i lokalmiljøet gjennom forvaltningen av alkoholloven og ved å tilby rusfrie aktiviteter og møteplasser til barn og unge. 9.1 Oppdal Ungdomsråd Kommunen har et aktivt og engasjert ungdomsråd. Ungdomsrådet skal behandle Ungdata - undersøkelsen og foreslå tiltak for å utsette debutalderen for bruk av alkohol og forhindre at ungdom kommer i kontakt med illegale rusmidler. Tiltakene skal følges opp av kommunen. 9.2 Natteravnordningen Ordningen har CA. 70 medlemmer og innebærer at 3 foreldre/voksne på frivillig basis oppholder seg på de unges arena i utemiljøet i sentrum fredag eller lørdagskvelder mellom kl Natteravnene holder til i Trondheimsveien 2 i lokalene til Frivilligsentralen. Hver av de nettene er det 3 voksne som går omkring i sentrum. Kan nås på telefonnummer Det er mest yngre tenåringer som er ute mens åringene er fraværende. Sannsynligvis oppholder de seg på private hjemme alene fester. Ordningen er viktig både for foreldrene som får økt innsikt i ungdomsmiljøet og for ungdommen som opplever at de voksne bryr seg. 9.3 Holdningsskapende arbeid blant barn, unge og foreldre Foreldre har et stort ansvar i forhold til å formidle holdninger, sette grenser og opptre som rollemodeller. I Oppdal er det en liberal holdning både blant foreldre og ungdom til drikking tidlig til tross for at det drives mye godt holdningsskapende arbeid i regi av kommunen, frivillige lag og organisasjoner. Desto viktigere blir det at dette arbeidet videreutvikles og ses i sammenheng blant aktørene. I de senere år har russen arrangert fester uten nedre aldersgrense men med utbredt drikking, også blant mindreårige. o Ungdata - undersøkelsen vil bli fulgt opp i planperioden. Funn i undersøkelsene skal føre til nye konkrete tiltak. o Barnehager, skoler, svangerskapsomsorgen og helsestasjon er gode arenaer for holdningsskapende arbeid. o FAU i ungdomsskolen ønsker flerfaglige orienteringer om rusforebyggende tiltak i foreldremøter på alle trinn i ungdomsskolen o Tidlig intervensjon, styrking av mestringskompetanse, brukermedvirkning, foreldreinvolvering og flerfaglig/fleretatlig samarbeid skal vektlegges. o Økt bevisstgjøring og sterkere fokus på langing av alkohol til barn og unge. o Kommunen skal samarbeide med ledere for frivillige lag og organisasjoner og bidra med informasjon om rusmiddelbruk/- forebygging blant barn og unge. 11

12 9.4 Rusmiddelfrie aktiviteter for barn og ungdom Ungdom deltar i mange fritidsaktiviteter på kveldene i uka. Det finnes et rikt tilbud av sport og idrettsaktiviteter i kommunen. Men det er mangel på rusmiddelfrie aktiviteter for ungdom mellom år i helgene. o Kommunen skal legge til rette for gode rusmiddelfrie aktiviteter for barn og ungdom på kveldstid i helgene. Gruppene år bør prioriteres. o Russens åpne festarrangement skal være alkoholfrie. o Fritidsklubben skal sikres og kommunen bør bidra til at ungdommen kan få sitt eget hus o Typiske ungdomsarrangement og idrettsarrangement bør ikke få skjenkebevilling 9.5 Helsestasjon for ungdom Gratis helsetilbud til ungdom i alderen år. Ungdom kan komme uten timebestilling med ulike behov/problemer som opptar en. Hjelp tilbys også i forhold til rusproblemer og forhold som kan medføre risiko for utvikling av rusproblemer. Tilbudet bør videreføres. 10. ALLMENNFOREBYGGENDE TILTAK I OPPDAL KOMMUNE Med allmennforebyggende tiltak menes tiltak rettet mot hele befolkningen eller store grupper av befolkningen. sin kontakt med ungdom skal kommunens tjenesteutøvere: bidra til å styrke barn og unges mestringskompetanse og gruppenormer for å la være å ruse seg bidra til å motvirke bruk av og eksperimentering med narkotika I sin tjenesteutøvelse skal ansatte i kommunen: bidra til at rusmisbrukere og misbrukere av alkohol kan få hjelp til å oppnå en betydelig bedret livskvalitet sørge for at rusmisbrukere og misbrukere av alkohol blir tilbudt offentlige eller private behandlings- og rehabiliteringstilbud 11. FOREBYGGENDE TILTAK OVERFOR RISIKOUTSATTE GRUPPER I OPPDAL Oversikten over risikoutsatte grupper tar utgangspunkt i nasjonal forskning og lokal tilgjengelig informasjon. Særlig utsatte grupper: 1. Foster i mors liv dersom mor ikke har 0 toleranse for rusmidler under svangerskapet 2. Barn og unge som vokser opp i familier med rusmisbruk 3. Barn og unge som vokser opp med foreldre med psykiske problemer 4. Barn og unge som ikke opplever mestring 5. Barn og unge som er/har vært utsatt for omsorgssvikt 6. Barn og unge med alvorlige adferdsproblemer 7. Barn og unge som blir marginalisert p.g.a. innvandrerbakgrunn 8. Personer med psykiske problemer 9. Langtids arbeidsledige 10. Personer med etablert rusmiddelproblem 12

13 11.1 Gravide, sped og småbarnsforeldre Forskning viser at alkohol kan påføre fosteret livsvarig skade i alle faser av svangerskapet. Totalavhold anbefales men en stor del av gravide fortsetter å bruke alkohol i svangerskapet. o Temaet blir tatt opp på en informativ måte med alle blivende foreldre i svangerskapsomsorgen. o Undervisning og dialog med elever i OVS om graviditet, alkohol og andre rusmidlers skadevirkning på fosteret. o Handlingsveileder om rusforebyggende tiltak implementeres i det forebyggende arbeidet. o Som siste utvei vurderes tvangsbehandling av gravide gjennom NAV 11.2 Barn og unge fra familier med rusmiddelmisbruk o Barna og ungdommene skal identifiseres o Barna og ungdommene skal sikres individuelt tilpassede tiltak o Barna og ungdommene skal sikres individuelt tilpasset oppfølging når foreldre er under behandling 11.3 Barn og unge med foreldre med psykiske problemer o Flerfaglig familieteam med fokus på psykisk helse videreutvikles; barna skal i større grad oppleve å bli sett. o BAPP (gruppetilbud til barn av psykisk syke) skal etableres. o Familiesenter, et tverrfaglig lavterskeltilbud i H&F videreutvikles Barn og ungdom som ikke opplever sosial eller faglig mestring o Tidlig intervensjon gjennom flerfaglig samarbeid på barnas/ungdommenes arena o Barna/ungdommene skal tilbys bistand til å identifisere og ta i bruk egne ressurser o Barna/ungdommene skal gis muligheter til å styrke sin mestringskompetanse 11.5 Barn og unge med omsorgssvikt o Når omsorgssvikt eller overgrep er fastslått skal hjelpeapparatet sørge for at pågående overgrep opphører. Tiltak skal være tilpasset alder og utviklingsnivå 11.6 Barn og unge med alvorlige adferdsproblemer o Hjelpeapparatet skal tidlig inn og tilby foreldretrening og trening i sosiale ferdigheter o Barnehager/skoler skal tilby individuelt tilpasset tilpasset hjelp/ opplæring 11.7 Barn og unge som blir marginalisert p.g.a. innvandrerbakgrunn o Kommunen skal legge til rette for integrering o Skolene skal legge til rette for mestring o Ved behov skal NAV bidra ved overgangen til arbeidsmarkedet 11.8 Voksne med psykiske problemer o Det systematiske samarbeidet mellom psykisk helse og NAV videreføres o Etablerte fritids - og aktivitetstilbud for voksne videreføres 13

14 12. TILTAK FOR REDUSER TILGJENGELIGHETEN TIL ALKOHOL I OPPDAL I ny Lov om Folkehelsearbeid skal kommunen bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom og skade. Det er også kommunens ansvar å bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Overdreven bruk av alkohol kan på kort sikt føre til fysiske skader både på en selv og andre. På lengre sikt kan det føre til både psykiske og somatiske sykdommer. Alkoholens innvirkning på kroppen og hjernen er forskjellig fra person til person, og varierer selvsagt ut i fra hvor høy promille man har. I alkoholloven søker lovgiver å ivareta en rekke kryssende hensyn. På den ene siden ønsker man at alkohol skal være tilgjengelig gjennom bevillingspolitikken men på en annen side ønsker man å begrense de sosiale og helsemessige skadene alkoholmisbruk kan medføre. Alkoholloven gir kommunen utstrakt frihet til å bestemme sin egen alkoholpolitikk. Kommunen har adgang til å trekke opp retningslinjer for behandlingen av bevillingssøknader. Kommunen kan også sette saklige vilkår for en bevilling begrunnet i kommunens rusmiddelpolitiske målsettinger, ønske om å lette kontrollen eller avverge skadevirkningene ved alkoholomsetningen Salgsbevillingspolitikken I Oppdal er det 8 dagligvarebutikker som i inneværende bevillingsperiode har hatt kommunal bevilling for salg av øl/rusbrus med en volumprosent alkohol inntil 4,7 %. Kommunestyret har ikke satt tak på antallet bevillinger. Salgstidene har vært utvidet av kommunestyret slik at den lovfestede tiden for salgsforbud mellom kl ( dagen før søn og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag ) er begrensningen. Ingen bevillingshaver er fratatt bevillingen eller har fått innskrenket den godkjente salgstiden i perioden. Salgskontroller i perioden har ikke avdekket alvorlige brudd på alkoholloven. Imidlertid er det avdekket noe mangelfull oppfølging av lovkravet om internkontroll hos enkelte bevillingshavere. AS Vinmonopolets utsalg i Oppdal har hatt kommunal salgsbevilling for alkoholholdige drikker med en volumprosent over 4,7 % siden midten på 1980 tallet. Fra 2004 har utsalget vært selvbetjent. Åpningstiden for Vinmonopolets utsalg kan ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn og helligdager, 1. og 17. mai, jul -, nyttårs -,påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og for folkeavstemning vedtatt ved lov. I Oppdal er utsalgstidene mellom kl mandag torsdag, fredager og på lørdager og dag føre helligdager, men ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. o Det vil ikke bli gitt kommunal bevilling for hjemmesalg i bevillingsperioden o Salgssteder som bryter alkoholloven vil få sin bevilling inndratt for en kortere eller lengre periode avhengig av alvorlighetsgraden. 14

15 12.2 Skjenkebevillingspolitikken I bevillingsperioden er det kommet til ett nytt skjenkested med alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin som innebærer en utvidelse fra I tillegg er det 2 ambulerende bevillinger. Det har ikke vært en politisk grense for antallet skjenkebevillinger i inneværende bevillingsperiode. Med unntak av skjenkesteder i tilknytning til skiheisene har det vært like rettigheter for skjenking ute og inne ved alle skjenkesteder i kommunen. Med samme unntak har det ikke vært tatt spesielle hensyn til skjenkesteders beliggenhet i bevillingspolitikken. I tillegg til å søke å oppfylle de alkoholpolitiske målsettingene har bevillingspolitikken i inneværende periode vært preget av at Oppdal er en betydelig reiselivsdestinasjon. Alkolholloven inneholder bestemmelser om skjenketider. Skjenking av brennevin kan skje mellom kl men er forbudt mellom kl Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje mellom kl Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide skjenketidene. I inneværende bevillingsperiode har kommunestyret vedtatt en generell utvidelse. Det har vært tillatt å skjenke øl og vin mellom kl og brennevin mellom kl i hele kommunen, med unntak av skjenkesteder i tilknytning til skiheisene, der det har vært skjenkeforbud for øl og vin mellom kl og brennevin mellom kl Kontroller i perioden har ikke avdekket alvorlige brudd på alkoholloven knyttet til skjenkingen. Imidlertid er det avdekket noe mangelfull oppfølging av lovkravet om internkontroll hos noen bevillingshavere. o Tiden for skjenkeforbud alle dager mellom kl for øl og vin og mellom kl for brennevin videreføres i hele kommunen. o Tiden for skjenkeforbud for øl og vin i skjenkesteder i tilknytning til skiheisene endres fra mellom kl til mellom kl alle dager. o Ordningen med skjenkeforbud alle dager mellom kl for brennevin i skjenkesteder i tilknytning til skiheisene videreføres. o Skjenkesteder som bryter alkoholloven vil få sin bevilling inndratt for en kortere eller lengre periode avhengig av alvorlighetsgraden. o Lovens minimumsgebyr for alminnelig skjenkebevilling, også ved enkeltanledninger, videreføres o Arenaer som hovedsakelig er ment for barn og unge skal være skjermet for skjenking av alkohol når de brukes av barn og unge o Antallet ambulerende bevillinger holdes uendret på KONTROLL MED SALGS - OG SKJENKEBEVILLINGER Kommunen har ansvaret for kontroll med utøvelsen av kommunale skjenkebevillinger og salgsbevillinger. Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder slik at alkoholomsetningen kan skje innenfor lover og regler og slik at alkoholopolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Nordfjeldske Kontroll har hatt avtale som kontrollør i inneværende bevillingsperiode. Kommunen har utlyst anbud på kontrolloppgaven for med frist Kostnadene dekkes av kommunens årlige inntekter av salgs og skjenkegebyrer. Etter hver kontroll skal kontrolløren gi skriftlige rapporter til 15

16 bevillingsmyndigheten med gjenpart til bevillingshaver. Det er bevillingsmyndighetens ansvar å følge opp eventuelle avvik. o For den nye avtaleperioden vil kommunen stille krav om at kontrollørene skal være anonyme ved kontroller som ikke er forhåndsvarslet. o Kommunen vil samarbeide med Politiet og kontrolløren om tilbud om opplæring av nye og gamle bevillingshavere o Det vil bli stilt krav om en samlet årsrapport som blir innarbeidet i kommunens årsmelding, første gang i årsmeldingen for OPPFØLGING AV OG REHABILITERING AV RUSMIDDELMISBRUKERE Kommunen skal tilby og bekoste behandling i institusjon, evt. i hjemkommunen, og oppfølging i behandlingsperioden til rusmisbrukere som ønsker dette. Ved behandling i institusjon vil få en tettere oppfølging av behandlere og personer som har erfaring med å jobbe tett på personer som er under rehabilitering. I det lokale hjelpeapparatet vil det være en utfordring å ha tilstrekkelig kompetanse og kjennskap til metoder som virker. NAV har gjennomført en kartlegging av rusmiddelsituasjonen i kommune. Den viser at det er ca. 50 brukere med rusproblematikk og et økt behov for oppfølging av disse. Kartleggingen ble gjennomført ved samtaler med politi, leger, psykisk helsearbeid, barnevern, gjeldsrådgiver, NAV, apotek, hjemmetjenesten, Vekst Oppdal m.fl. De fleste av brukerne mottar bistand med bakgrunn i andre problemer enn rus og har i mange tilfeller kanskje ikke erkjent sin rusproblematikk. Fra høsten 2009 har arbeidet med rusmiddelmisbrukerne vært organisert som et interkommunalt prosjekt i regi av NAV Oppdal og Rennebu og finansiert av statlige og kommunale midler. STYRK - prosjektet har en varighet på 3-4 år. Målsettingene med prosjektet er en styrking av rusomsorgen i begge kommunene, både på kort og lang sikt. Målgruppen er mennesker i risikosonen både i forhold til problemer med og avhengighet av ulike rusmidler. NAV ønsker gjennom dette prosjektet å bidra til å styrke kapasiteten og kvaliteten på rusarbeidet i de to kommunene. Dette oppnås blant annet ved å bevisstgjøre og å heve kompetansen i det kommunale hjelpeapparatet. Status pr januar 2012, er at Fylkesmannen ikke lenger betrakter dette bare som et prosjekt, men kaller det Styrking av rusarbeidet i kommunene. Oppfølgingen etter 2012 prosjektperiodens slutt den , er imidlertid ikke helt avklart ennå. En kommende Stortingsmelding om det samlede rusfeltet er ventet i løpet av 2012, og der vil det bli lagt nye føringer for rusarbeidet i fremtiden, også i den kommunale sektoren. Et av hovedmålene er koordinering og styrking av det eksisterende tjenestetilbudet i Oppdal, for å sikre målgruppen helhetlige og individuelt tilpassede tjenester, og dermed bedre livskvalitet. Dette kan man oppnå både med tettere brukeroppfølging, og med en tettere samhandlingsstruktur som legger til rette for et sømløst tjenestetilbud i kommunen. Dette krever bedre fokus, større bevissthet og økt kompetanse om målgruppen, for de tjenesteyterne som skal gi praktisk og faktisk bistand. Det jobbes for tiden på flere områder for å se på oppfølgingen av mennesker med rusproblematikk i Oppdal i sammenheng med andre kommunale tjenester som f.eks. hjemmetjenestene, opplæring og bolig, psykisk helsearbeid, hjemmesykepleien med flere. 16

17 Målsetningen er også å si noe om hva Oppdal kommune har behov for i fremtiden innenfor rusarbeidet. For å bli rusfri og å forbli det, trengs det i de aller fleste tilfeller langtidsbehandling og oppfølging over tid. Det kreves et grundig arbeid og mye tålmodighet for at rusmisbrukeren skal kunne bli kjent med seg selv, med egne holdninger, reaksjonsmønstre og hva som utløser russug. Man må jobbe med å etablere stabile og realistiske metoder for å takle problemer og utfordringer på andre måter enn ved å ruse seg. Personer med et langvarig rusmisbruk kan også ha behov for å lære seg grunnleggende sosiale ferdigheter som det å opptre på en sosialt akseptabel måte i møte med medmennesker og offentlige instanser. Men også hverdagslige gjøremål kan by på store utfordringer som f. eks. husarbeid, hygiene, kosthold og fysisk aktivitet. Når rusmisbrukeren skrives ut fra institusjon starter fasen der han må lære seg å takle livets utfordringer uten å ty til rus. Den tette oppfølgingen fra behandlere opphører, og livet byr på mange slags utfordringer i møte med dagliglivets ulike problemer. Dette er en kritisk fase i rehabiliteringsprosessen. Da er det viktig at NAV og det kommunale apparatet straks er på banen og tilbyr hjelp og støtte. Forutsetninger for å lykkes handler om å komme i arbeid/aktivisering, et rusfritt nettverk og egen bolig med tilsyn i trygge omgivelser. Oppfølging fra fastlegen og ansvarsgruppe er også viktig i rehabiliteringsprosessen, enten den foregår i hjemkommune eller i institusjon. For noen rusmisbrukere vil legemiddelassistert rehabilitering (LAR) være det eneste som kan være aktuelt. Tilbudet gjelder personer med narkotikamisbruk/opiatavhengighet. NAV er innsøkende instans til LAR Midt-Norge, som har ansvar for å godkjenne det lokalt tilrettelagte tilbudet. Tilbudet er en del av helsetjenesten både når det gjelder behandling og oppfølging. o NAV må ha ressurser til å kunne etablere behandlingstilbud til den enkelte rusmisbrukere, enten i institusjon eller i kommunen. o Det må oppnevnes ansvarsgruppe for de brukerne som ønsker det og arbeidet med å ta i bruk individuell plan må intensiveres. o NAV samarbeider bl.a. med Vekst Oppdal AS om å tilby gode tiltaksplasser for habilitering, rehabilitering, arbeidstrening, arbeidspraksis, hospiteringsavtaler etc. o Gjennom boligsosial planlegging må kommunen bli i stand til tilby tilrettelagte boliger, eller andre boligsosiale løsninger for brukergruppen. o NAV vil etter ønske og behov legge til rette for regelmessig prøvetaking hos lege for å bekrefte rusfrihet. o NAV må stimulere til og gi muligheter for en forutsigbar inntektssikring gjennom arbeid eller andre aktuelle økonomiske ytelser. o NAV må til enhver tid ha ansatte som har oppdaterte kunnskaper om rusfaget. 17