til besvær? Grønt skifteblå Nordisk Vannskadeseminar Kupper han svenskene? Tema fornybar energi: Nullutslippsbygg

Transkript

1 sanitær ventilasjon varme og energi byggautomasjon vann og avløp Nr årgang Et produkt fra Byggfakta Tema fornybar energi: Nullutslippsbygg til besvær? Grønt skifteblå sabotasje Nordisk Vannskadeseminar 2015 Kupper han svenskene?

2 Nyhet 2015: Tappevannsvarmepumpe OSO Plus - TVP 250 OSO PLUS - TVP TAPPEVANNSVARMEPUMPE OSO introduserer Norges første tappevannsvarmepumpe med integrert, rustfri bereder som henter energien fra uteluften. Kan også tilkobles det balanserte ventilasjonsanlegget. Gir varmt tappevann fra varmepumpe (DHW/HP) Perfekt for passivhus nybygg - eneboliger og leiligheter bygget etter NS Ypperlig for eksisterende boliger uten vannbåren oppvarming, evt. v/utskiftning av gammel bereder Den beste og billigste måten å tilfredsstille fornybarkravet på etter passivhusstandarden. Kan tilkobles det balanserte ventilasjonsanlegget og utnytte den ellers tapte restvarmen. Diskret design for integrasjon med andre hvitevarer. Mer informasjon - se Gir varmt tappevann fra innebygget VP Topp kvalitet i rustfritt stål OSO HOTWATER AS ER SERTIFISERT I H.T.: ISO OHSAS NS ISO

3 Nr S 18 Rehabilitering av bad S 26 Tema Fornybar energi S 8 Sjekk gamle varmeanlegg! S 10 Gjør det usynlige synlig S 12 Fungerer ZEB? S 16 Grønt skifte blå sabotasje? S 44 Kupper han svenskene? Smart bilinnredning S 68 Sanitær S 18 Hvorfor sanere badet? S 22 Sponser faglærere S 24 Mindre svartarbeid i våtrommet? S 26 VVS kupp ser til Sverige S 28 Rapport fra Nordisk Vannskadeseminar Profiler S 48 Bedriftsprofilen Interform AS Ventilasjon S 35 BREEAM og inneklima S 36 Kjemiske emisjoner S 40 Krav til SFP og virkningsgrad Byggautomasjon S 44 Utfordrende med mange aktører Varme og energi S 54 Lagring av energi i fasaden S 56 Hjelp oss å finne tiltakene! Vann og avløp S 59 Fremmedvann: dansk ekspertisehjelp Faste spalter «Kjedesamarbeidet er alfa og omega for oss» MICRO MATIC NORGE AS NYE VAKÅSVEI 28, HVALSTAD TELEFON: FIRMAPOST@MICRO-MATIC.NO MICRO-MATIC.NO S 48 VAV-spjeld på lager! Ø100 til Ø630 Micro-VAV volumregulatorer i standard og kapslet utførelse Belimo LMV-D3-MP-, Modbus-, LON- og KNX-regulatorer For alle typer sensorer og plug & play kablingssystemer Micro Matic - din kompetansepartner på behovsstyrt ventilasjon S 33 Innspill S 64 Bil S 70 VVS aktuelle prosjekter micro-matic.no

4

5 vikingbad.no Hvorfor velge VikingBad? spa for nordiske forhold! Stort utvalg i alle prisklasser Enkelt vedlikehold Fantastiske massasjefunksjoner Laget for vårt nordiske klima Støysvakt renseanlegg Lavt strømforbruk Landsdekkende serviceapparat Personlig oppfølging og nettløsning med full oversikt Bransjetro, vi leverer KUN til fagfolket Baderomsmøbler Badekar Massasjebad Steambad Dusjløsninger Massasjedusj Steamdusj Dusjkabinett Blandebatterier Utendørs massasjebad Pleiemidler

6 Markedets beste garantiordning for forhandler? Dette er Bosch 5-års garanti Gjelder alle garantiregistrerte Bosch varmepumper kjøpt igjennom offisielle kanaler. Vi gir våre forhandlere like lang reklamasjonstid som forbrukerkjøpsloven gir sluttkunden mot forhandler. Bosch dekker både deler, arbeidstid og reisekosntader ved reklamasjon innenfor gitte satser. I tillegg gjelder garantien også Bosch-tilbehør (bereder, akkumulatortank etc.) levert sammen med varmepumpen. Forbrukerkjøpsloven Produsent Grossist Forhandler Sluttkunde Trygg oppvarming fra en sikker kilde! For mer informasjon kontakt oss på: tlf.: eller e-post: salg-tt@no.bosch.com

7 Leder Utgiver Byggfakta Docu AS Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss Redaksjon Redaktør Bjørn Laberg tlf , mobil Ansvarlig redaktør Pål Engeseth tlf , mobil Marked/annonser Teamleder Ketil Sterner tlf , mobil Seniorkonsulent Merethe Brattsti Songli tlf Seniorkonsulent Solveig Storlien tlf Markedskonsulent Anita Sohlman Lund tlf Abonnementspris 600,- per år ex. mva Annonsemateriell sendes til Materiellfrist 22. september VVS aktuelt nr.6 kommer 13 oktober Hovedtema: Inneklima Produksjon Ombrekk Svenska Media Docu AB tlf Om bygningskroppslig forfall. Og selfie-stenger Vel overstått sommerferie! Kanskje har du, som jeg, hutret deg gjennom fellesferien hjemme i annerledeslandet? At vi nå, på terskelen av en furet, værbitt årstid, opplever en solid dose «Indian summer», med halvtropiske tilstander, er ikke mer en rett og rimelig. Ferdig snakka! Men med romslige utetemperaturer følger også en ubehagelig bieffekt. I alle fall for de mange tusen skoleelever som prøver å ta til seg sårt tiltrengt lærdom i nedslitte og vedlikeholdsneglisjerte skoler, hvis bygningskropp ikke en gang en mor kan elske. For det er ikke bare defekte ventilasjonsanlegg som er synderen. I følge en fersk NRKundersøkelse svarer rundt halvparten av kommunene at de har én eller flere grunnskoler som ikke er helseverngodkjente, en forskrift som stiller krav til blant annet inneklima, vedlikehold, renhold og oppfølgingsplaner. Nærmere elever går på skoler som ikke har slik godkjenning. Men er vi overrasket? Nei, like sikkert som at kantarellen bretter seg skamløst fram i den lave høstsola, kryper den langt mindre appetittvekkende muggsoppen rundt i krinker og kroker i en grunnskole nær deg. Hodepine, irriterte slimhinner, samt utvikling av alvorlige, kroniske helseplager, er tragisk nok hverdagen for mange av våre håpefulle. Grunnleggende kompetanse på vedlikehold og HMS, samt drift av komplekse bygg, som jo undervisningsbygg vitterlig er, ser ut til å være skrikende mangelvare i kommune-norge. Som regel må det knallhardt press fra ressurssterke foreldre, ansatte og FAU, kombinert med et saftig medieoppslag eller to, til for å tvinge frem handling. Nei, planløsheten og investeringsvegringen må ikke få like dypt fotfeste som de mange mugg-, vann- og råteskadene som avdekkes i kommunal bygningsmasse; les skoler. I disse litt blodfattige valgkamptider burde våre folkevalgte logge av twitter, slippe det klamme grepet om selfie-stanga, og heller gripe fatt i et problem som aldri lar seg løse med en app: et sunt læringsmiljø. Friske penger, kompetanseheving og en vanntett vedlikeholdsplan er en god begynnelse. Da vanker det «likes». (Og selfie-stanga kan til nød brukes til å stake opp tette ventilasjonskanaler.) Trykk V-TAB Vimmerby ISSN Ettertrykk kun etter skriftlig tillatelse. Bjørn Laberg, redaktør MILJØVENNLIG VANNTETT MASSE Umiddelbar effekt. Tilfredsstiller BREEAM NOR emisjonskrav. Du finner R -produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere. Mer info: _x_30_TEC7 AQUASTOP7_2015.indd :34:06 VVS aktuelt 7

8 Gamle varmeanlegg må sjekkes grundig 8 Fornybar energi Nyheter på nett

9 Boliger med oljekjel drar fordel av allerede etablerte vannbårne distribusjonssystem. De kan fortsatt brukes etter at oljefyring er faset ut i Norge om fem år. Eldre varmeanlegg må imidlertid alltid sjekkes grundig før de benyttes videre. Av Bjørn Laberg Klimaforliket slår fast at fyring med fossil olje vil være forbudt i norske boliger fra Boligeiere må derfor forholde seg til at oljefyring må erstattes av andre varmeløsninger i løpet av få år. Selv om man har et vannbårent anlegg med oljekjel, finnes det en rekke faktorer som må sjekkes før varmeanleggene kan benytte andre løsninger. - Årsaken er at det ofte vil være behov for tiltak som rensing, utskiftninger, påbygging, tilpasninger og innregulering, forklarer energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enova Svarer. Ineffektiv energibruk Eldre oljefyrte varmeanlegg er i utgangspunktet lite energieffektive. Både dårlig isolerte kjeler og distribusjonssystem, samt stort varmetap gjennom skorstein, vil samlet gi en svak virkningsgrad. Dersom oljekjel benyttes i den varme årstiden, når varmebehovet er lite, vil mye tilført energi svinne vekk i varmetap. Normalt vil eksisterende varmedistribusjon i boliger med oljekjel omfatte både romoppvarming og varmt tappevann. Lokale varmekilder er ofte vegghengte radiatorer, men kan også være vannbåren gulvvarme og viftekonvektorer. Eventuelt kan flere varmekilder brukes kombinert. - Dersom det vannbårne oppvarmingssystemet etter nøye kontroll blir vurdert til å være i tilfredsstillende stand kan det benyttes videre, opplyser Stokvik. Kaldere vann til langt lavere pris I vannbårne anlegg med oljekjel er vanntemperaturen høy og lokale varmekilder dimensjonert for høy vanntemperatur. Når en erstatter oljekjel med andre varmebærere, kan det medføre lavere vanntemperatur. Dette påvirker varmeavgivelsen i rom. - For å kompensere for lavere vanntemperatur, kan man bygge på anlegget med flere lokale varmekilder, eller skifte til varmekilder beregnet for lavere vanntemperaturer. Dette gjelder spesielt der varmepumper velges, da disse har best virkningsgrad jo lavere temperaturløfter er, påpeker Stokvik. Likevel ligger det store besparelser i å fase ut oljefyring. Vi har satt opp et forenklet regnestykket (se egen faktaboks nederst), med utgangspunkt i en del satte forutsetninger. Med basis i overslagsberegninger kan man gjøre lønnsomhetsvurderinger på investeringen. Ved utfasing sparer man opptil to-tredeler av de årlige energikostnadene, sier han. Alternative vannbårne varmeløsninger Ved utfasing av fossil energi er det viktig at det velges fornybart når man skal etablere en erstatning. Det finnes i dag mange alternative fornybare varmeløsninger å velge mellom. Kombinasjons løsninger med flere varmebærere er ofte aktuelt. - Ved valg av løsning bør fagpersoner først gjøre en vurdering av det eksisterende distribusjonssystemet. Deretter bør de ulike alternativene vurderes, basert på egnethet, tilgjengelighet, kostnader og lønnsomhet, råder Stokvik. Størrelsen på varme- og effektbehov er ofte avgjørende for hvilke løsninger som er best egnet. Under har vi satt opp eksempler på alternative løsninger som helt eller delvis kan erstatte oljekjelen; Væske-vann varmepumpe Luft-vann varmepumpe Avtrekksvarmepumpe Kjeler for bioenergi (f.eks. ved eller pellets) Biooljefyring Solfanger Vedovn med vannkappe Pelletskamin med vannkappe Kombinasjoner av løsninger over Enovatilskuddet Et forbud mot fyring med fossil olje er et viktig bidrag for at målet om reduksjon av klimagassutslipp skal kunne oppnås. I Norge gis det offentlig støtte i utfasingsperioden. - Enova har etablert tilskuddsordninger for fjerning av oljekjel og oljetank, samt tilskudd til investering i fornybare varmeløsninger som kan erstatte de gamle oljekjelene, opplyser energirådgiveren. Fra og med 2015 har boligeiere rett til å få penger tilbake fra Enova, for utfasing av fossil oljefyring og bytte til alternative fornybare løsninger. Enovatilskuddet gir en kostnadsdekning på inntil 25 prosent av dokumentert totalkostnad, såfremt arbeidet utføres av autorisert personell. Ved å erstatte oljekjel med en væske-vann varmepumpe med energimåler, vil en boligeier få inntil kr i tilskudd. I tillegg kan det søkes tilskudd til sentralt varmestyringssystem, for støtte på inntil kr. Regnestykke besparinger En boligeier med oljekjel og vannbåren varme ønsker å erstatte oljekjel med en luft-vann varmepumpe. Leverandør av varmepumpe har oppgitt en årlig varmefaktor på 2,7, og varmepumpen er dimensjonert for å dekke 75 prosent av totalt varmebehov. Oljekjelen dekker i dag hele varmebehovet, og det går med 3000 liter olje per år. Basert på tabellverdier i NS 3031 settes systemvirkningsgrad for det oljefyrte anlegget til 0,72. Gjennomsnittlig oljepris er estimert til ti kroner per liter og strømpris til 85 øre/kwh liter olje tilsvarer ca kwh. Med en systemvirkningsgrad på 0,72 vil faktisk varmebehov i boligen være kwh x 0,72 = kwh. Effektiv energipris for energi levert fra varmepumpe blir 85 øre/kwh/2,7 = 31,5 øre/kwh Årlig energikostnad oljefyring; 3000 liter x 10 kr/liter = kr. Årlig energikostnad ny varmeløsning: Varmepumpe; kwh x 0,75 = kwh x 0,315 kr/kwh = kr. Resterende - elektrisitet; ( ) = kwh x 0,85 kr/kwh = kr. Ny årlig energikostnad for å dekke varmbehovet: ( ) = kr. Reduksjon i årlige energikostnader; kr kr. = kr. Fornybar energi 9

10 Illustrasjonsbilde/Agder Energi Gjør det usynlige synlig! Av Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme «Energigjenvinning er en fornuftig måte å behandle sorter avfall på det er ren energi», slo statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet fast på Arendalsuka. Han innledet på vårt seminar om Urbane løsninger i lavutslippsamfunnet, som Norsk Fjernvarme arrangerte i samarbeid med Avfall Norge, KS Bedrift og Klimapartnere i sørlandsbyen, fredag 14. august. Det er kommunene som i praksis skal jobbe for Regjeringens null-vekst mål, påpekte Lunde. Det krever tettere byer, med konsentrert bygging om kollektive knutepunkt. Men den grønne økonomien handler også om ressursutnyttelse. Det gjør nettopp Agder Energi Varme når de bruker gjenvunnet varme fra avfallsforbrenning og fra industri i Kristiansand. «Enkelt, usynlig, effektivt» var direktør Torstein Melhus beskrivelse om fjernvarme fra slik spillvarme og fjernkjøling fra sjøen. Og ikke et gram CO 2 slippes ut ved å ta denne energien i bruk. Alle bransjer skal kutte utslipp, men bedriftene kan bare kutte de utslippene de selv produserer. Vi som jobber med fjernvarme skal erstatte fossil energi med fornybare ressurser, og følge opp stortingets marsjordre om å fase ut fossil olje. På samme måte skal industri og avfallssektor ta tak i sine utslipp, mens fjernvarmens rolle er å bruke den gjenvunne energien herfra, som ellers ville ha gått tapt, når alle andre tiltak er gjort. Det er bare de som eier avfallet som kan gjøre tiltak der: som å gjenvinne plast, erstatte fossil plast med bioplast - eller fange karbonet i forbrenningsprosessen, slik Jannicke Gerner Bjerkås fra EGE fortalte om at de er i gang med å teste ut på Klemetsrud i Oslo. Alle vi andre kan gjøre vår skjerv både hjemme, i kommunen og i næringslivet, ved å sortere, men først og fremst skape mindre søppel. Det var full støtte for denne arbeidsdelingen fra Høyre, Venstre og SV i debatten som fulgte, men et lite vedheng henger alltid med når avfallsvarme diskuteres - denne gang fra Zero, som påpekte at det jo slippes ut CO2 ved avfallsforbrenningen. Men poenget er altså dette: Den mest miljøvennlige behandlingen av sortert restavfall er forbrenning. Deponi er forbudt, blant annet fordi deponier gir et mye høyere utslipp av skadelige klimagasser. Varmen fra den lovpålagte avfallsforbrenningen er der altså uansett. Så spørsmålet er om man skal bruke denne energi eller ikke bruken den - eller «Hva skal vi ellers bruke den til?» Det soleklart mest effektive er å bruke den til grønn, gjenvunnet fjernvarme. som Lunde helt riktig sa: Det er ren energi! Et lite hjertesukk til slutt: Det er en stor styrke, men også et problem med grønn fjernvarme at den er usynlig. Det er flott i hverdagen, men ikke når man skal forklare fjernvarmen i aviser og på konferanser, som er nødvendig for at folk forstår den gode jobben som gjøres. Derfor en oppfordring til alle som driver med fjernvarme, gjenvunnet energi og ressursutnyttelse: Gjør det usynlige synlig! 10 Fornybar energi Nyheter på nett

11 Problemfri pumping Synconta pumpestasjoner er en serie pumpekummer som er beregnet for det skandinaviske klimaet. De benyttes til pumping av vann og avløp fra hus, hytter, og andre bygninger. Sulzer tilbyr en effektiv, fleksibel og økonomisk løsning som passer til de fleste pumpeoppgaver. Pumpekummene er laget i PE-plast og leveres med lukttett lokk og kan benyttes med èn eller to pumper av seriene MF, Piranha og AS. Pumpene kan enkelt løftes ut av pumpestasjonene uten å måtte ned i kummen, noe som forenkler vedlikehold og service. Ta kontakt for et godt tilbud på en komplett pumpestasjon. Sulzer Pumps Wastewater Norway Industriveien Sandvika Telefon: info.abs.no@sulzer.com

12 Fungerer ZEB i praksis? Powerhouse Kjørbo, interiørbilde. (Foto: Chris Aadland) 12 Fornybar energi Nyheter på nett

13 Målet for ZEB er å utvikle konkurransedyktige løsninger som skal lede til gjennombrudd i markedet. I praksis må et ZEB oppfylle en mengde kriterier i tillegg til å være energieffektivt og karbonnøytralt. Av William Throndsen, NTNU og Erica Löfström, SINTEF De bør for eksempel være estetisk tiltalende og enkle i bruk og drift. Pilotprosjekter som tester ZEB-konsepter er derfor en nødvendighet, og en læringskurve må følges før nye løsninger kan ledes til markedsmessig suksess. Ett slikt pilotprosjekt har blitt stablet på bena av Powerhouse-samarbeidet. De har fullstendig renovert blokk fire og fem i Kjørboparken i Sandvika utenfor Oslo, og gjort dem om til bygg som skal krysse terskelen fra null utslipp til å produsere et rent energioverskudd etter estimerte 60 år, da også materialenes iboende karbonavtrykk har blitt gjort opp. Å temme teknologi Ferdigstilt i 2014 ble bygningen overlevert av byggherre Entra til dens nåværende beboere, rådgivningsfirmaet Asplan Viak. I tillegg til disse to selskapene er også Skanska, Hydro, Snøhetta og ZERO med i samarbeidet. Forskningssenteret ZEB har vært med å konseptualisere prosjektet og bidratt med metoder og kalkuleringer. ZEB har også nylig gjennomført en studie av selve bruken av bygningen så langt. Teknologi- og Vitenskapsstudier som felt har som en av sine perspektiver å behandle teknologi som noe som må domestiseres av sine brukere, eller «temmes» om man vil. Slik er det også med denne bygningen. Dette er da også akkurat det de nyinnflyttede har holdt på med det siste året, i det som i tekniske termer heter innkjøringsfasen. Lave trykkfall Denne har vist at også brukerne har inngått i denne innkjøringen. Noen sentrale aspekter ved dette ZEB (som faktisk er et plusshus, takket være kvm med PV på taket) er selvsagt at det benytter moderne teknologier innenfor VVS-området, samt omfattende sensorteknologi og høy grad av automatisering. Ikke minst er materialvalget gjennomtenkt. Men på tross av dette er det kombinasjonen av de for skjellige områdenes løsninger og den holistiske sammensetningen av dem som bærer mesteparten av suksessfaktoren. For eksempel er ventilasjonsanlegget ekstremt minimalistisk, grunnet veldig lave trykkfall, og bruken av for eksempel trappeløp til ventilasjonssjakt og naturlig stigning av oppvarmet luft. I kombinasjonen med utstrakt bruk av eksponert betong og dens betydelige termiske lagringskapasitet resulterer det i et svært effektivt resultat i energiregnskapet. Dyd av nødvendighet Som en av lederne i Asplan Viak beskrev det: «Man kaller det ofte katedraleffekten. En kjent historie hvor to murere blir spurt om hva de gjør, og den ene sier at han murer noen steiner og den andre sier at jeg bygger katedral. Og de gjør akkurat samme jobben, ikke sant?» Men for å oppnå dette er det altså kombinasjonen av løsningene som har vært fokuset, snarere enn at man skal sette inn for eksempel det kraftigste systemet i hvert område av prosjektet. Dette har bidratt til både et material- og energisparende sluttprodukt. Å gjøre dette til hovedmålsetningen har i praksis betydd å konsekvent legge energiregnskapet i bunnen, og det har igjen gjort tverrfaglig samarbeid en dyd av den pureste nødvendighet. Landskapsmodus Det gjør prosjektet litt framtungt i forhold til standardentreprise, men det betaler seg i form av et mer harmonisk sluttprodukt. I mer konkrete termer har det faktisk også betalt seg i BREAAM NORsertifiseringen «Outstanding» for prosjekt fasen. Men i dette tilfellet har det også skapt noen utfordringer for beboerne i PH Kjørbo. For det første, siden energimålene har krevd eksponert betong har akustikken i lokalene vært et tema. Dette ble også gjort mer prekært av at mange av arbeidsplassene er i landskapsmodus. En stor innsats for å bøte på dette vises tydelig ved den utstrakte bruken av bafler, og da særlig i stedet for den mer vanlige og velprøvde systemhimlingen. Det ble ikke en like effektiv støydemping i dette tilfellet, selv om det langt på vei har bidratt til å håndtere den verste gjenklangen. Bedre styring Dette var ett tilfelle av «gi og ta». Forøvrig gjør kombinasjonen av et minimalistisk ventilasjonsanlegg og termisk treghet at innetemperaturene tillates å holdes noe mindre konstante enn i tradisjonell bygningsdrift. Dette betyr at når utendørs temperaturene er ekstreme, trengs det bedre styring enn med en konvensjonell ventilasjonsløsning for å holde innetemperaturen i komfortsonen. Dette oppnås ved utstrakt bruk av sensorering og automasjon, men også med bistand fra årvåken drift. Til slutt krever energimålene som er lagt til grunn at lyset styres etter de ansattes tilstedeværelse. Dette oppnår man med et sensorsystem. Men å nå målet, som er at det skrur seg av etter skarve 7 minutter med inaktivitet har bydd på en stor utfordring. På denne studiens tidspunkt var man fortsatt i gang med å optimalisere plasseringen av sensorene for å unngå frustrerende avbrudd for de ansatte (vi har alle vært der, en sen kveld i kontorstolen, mens vi strekker oss etter lyset). Bygningens personlighet Utfordringer av dette slaget er nettopp det som inngår i innkjøringsperioder så vel som i domestiseringsprosesser. Som det viser seg var brukernes forventinger, og ikke minst utjevningen av dem, det som karakteriserte prosjektet så langt. Radikale endringer og ekstreme energikrav. Å ta steget inn i PH Kjørbo er en umiddelbar og treffende opplevelse, og bare den oppmerksomheten viet de visuelle detaljene er i seg selv nok til å skape inntrykk. Men å tilbringe tid her hver dag bringer en i kontakt med bygningens personlighet, både på godt og ondt. Men ærlig talt, slik er det med alle bygg, og ikke bare nullutslippsbygg av høyverdig kaliber på eksperimentelt nivå. En kontorleder tungt involvert i innkjøringsprosessen sa det slik om hvordan det sto til i PH Kjørbo: «Det er bra, ett bygg er jo aldri på plass igjen med en gang, det tar jo gjerne et år før du har fått alt på plass. Men, jeg synes Fornybar energi 13

14 jo det er mye mindre ting som ikke fungerer her, enn hva det har vært i andre prosjekt.» Kle på deg! Å ta i bruk enhver bygning krever at man må gjøre seg kjent med den, fra banale tatt-forgittheter som hvor toaletter er til hvor den nærmeste kaffekilden befinner seg. Og i dette tilfellet kan det i følge en driftsansvarlig være lurt å ha tilgang på en genser: «Temperaturene har vært innafor de definerte grensene man har lagt opp til i prosjektet. Men det er selvfølgelig noen som synes at det er kaldt når det er 22 grader allikevel, og da er beskjeden: «kle på deg!». Du behøver ikke å gå halvnaken hvis du fryser når det er 22 grader. Hvis du er blitt enig om noen grenser og du skal holde deg for eksempel over 21 grader og man er der, så glem og kommenter det. Da får man gjøre noe annet hvis man fryser.» Sett bort fra denne strenge formaningen, dog fremført med glimt i øyet, så har det vært et sterkt fokus hos entreprenører og driftere på brukernes tilbakemeldinger, og på å utbedre problemer fortløpende. Brukerne oppfordres til å gi tilbake meldinger gjennom en «help desk» for kontormiljøet, og kontoradministrasjonen bringer dette med seg inn i innkjøringsprosessen via et brukerforum. Brukernes tilbakemeldinger Dette åpner opp en kommunikasjonskanal mellom drift og bruk, og flyten går begge veier. Et eksempel på behovet for et slikt forhandlingsrom, og hvordan det ble brukt til å dempe problemer ved å jevne ut forventinger, er hvordan den ovenfor nevnte lysproblematikken ble håndtert. Ved at man tok til seg brukernes tilbakemeldinger vedrørende uønskede lysavbrudd gikk man faktisk bort fra den ambisiøse 7-minuttsinnstillingen, og utvidet den til 45 minutter for så lenge problemet var under utbedring. «Det er veldig viktig for oss at det blir som forventet. Men, det skal ikke gå på bekostning av arbeidsforholdene til de ansatte.» og «Da kan vi ikke se på energiregnskapet i den fasen fordi da er det viktigere at folk faktisk får jobbet.» Ofte usympatiske Viktigheten av slike mellomledd i disse forhandlingene kan neppe overdrives, og suksessen til prosjektet bør i stor grad tilskrives også de som jobbet med disse problemstillingene. En av dem jobbet nærmest også fulltid med innkjøringsperioden, på tross av at det kun utgjorde en mindre del av de øvrige arbeidsoppgavene. Forventninger er viktige, og ofte oppstår problemer rett og slett fordi de er sprikende innenfor en brukergruppe. Når enkelte aspekter av bygningen er annerledes i bruk enn det som man er vant til, kan brukerne ofte bli usympatiske. Dette krever åpenbart at man utbedrer de faktiske feil der de eksisterer, men det kan også ligge et ubrukt potensiale i å søke forståelse hos brukeren ved å innrullere dem, nær sagt i prosjektets overordna mål. Et sunnere bygg Men som også tidligere nevnt er det i PH Kjørbo som regel en del som også blir «gitt» hver gang det «tas». Holistisk tankegang er ikke forbeholdt skisse og forprosjekt, den trives også godt på brukersiden: «Når det gjelder støy så vil jeg si at det er en annen ting med støy. Fordi én ting er jo støy av folk som snakker og hvordan lyden bærer når noen snakker. Men ventilasjonsstøyen, den er jo ikke-eksisterende. Og den merker du jo ofte først når den har slått seg av. Og det er utrolig deilig. Jeg føler at det har en sånn avstressende effekt. Så klimamessig, miljømessig, i forhold til sånn som bygget fungerer, så føler jeg at det er et sunnere bygg.» Men om ikke det skulle være nok: hvis du vil, kan du selvfølgelig åpne et vindu.. 14 Fornybar energi Nyheter på nett

15 Direkteleverandør siden 1980 Vi har alltid sentrifugalpumper på lager PEXFLEX KULVERTRØR PexFlex leveres på kveil som enkeltrør eller dobbeltrør, både for overføring av varme og forbruksvann. Røret består av pexmediarør og et LDPE ytterkappe/mantel, der den fleksible polyuretanisolering er støpt samme til en fast enhet. PexFlex kulvertrør leveres fra 22 til 110mm PEX VARMTECH EPS SPORPLATER Sentrifugalpumpe CPI CPI er en flertrinns sentrifugalpumpe for trykkøkning, vannforsyning, vanning og sirkulasjon av rent vann. Sentrifugalpumpen er en økonomisk og effektiv pumpe med lavt lydnivå som gjerne brukes i anlegg hvor det kreves et høyt trykk og mye vann samtidig. Booster anlegg : Bruk to eller flere pumper sammen for å anpasse pumpekapasiteten til vannuttaket. IE3 motor - Energibesparende Vi skreddersyr Booster anlegg tilpasset ditt behov Varmtech EPS sporplater med pålimt alu.folie og integrert vendespor. Varmtech EPS 13mm for 12mm rør Varmtech EPS 17mm for 16mm rør Varmtech EPS 25mm for 16mm rør Markedets rimeligste og mest komplette gulvvarmesystem ULTRA VIFTEKONVEKTOR Effekt: watt Høyde: 380 og 670 mm Dybde: 130 mm Varme og kjøling Digital termostatstyring Fjernkontroll Effektiv, elegant og driftsikker viftekonvektor Bergli`s Netthandel På Bergli`s netthandel får alle firma i varme eller rørleggerfaget tilgang til meget konkurransedyktige og lave priser på hele vårt produktsortiment ems@ems.no Arne Bergli AS Nordli - Tel post@arnebergli.no Fornybar energi 15

16 Grønt skifte - blå sabotasje? NVEs forslag om å fjerne solceller og all egenproduksjon fra sertifikatmarkedet er totalt ubrukelig som virkemiddel for å få Norge over i et grønt skifte. Er dette sabotasje fra blått politisk hold for å bremse overgangen til et grønnere Norge? Av Bjørn Helset, daglig leder WENAS DA (prosjektering og bygging av vind- og solkraftverk for landbruket og for lettere industri.) Dette forslaget stikker kjepper i hjula for alt arbeid som er gjort for å få på plass et marked for kortreist energi i blant annet landbruket og i industrien de siste fem åra. Ved siden av å ha arbeidet for å få på plass støtteordninger, har man arbeidet med å få endret grense for når NVE/ kommune skal kunne saksbehandle, fra spenning på 1000V til effekt på 1MW installert på små anlegg. Lønnsomhet ryker Grensen for saksbehandling hos NVE var tidligere 1000V. Det gjorde det vanskelig å få på plass små anlegg raskt, siden søknadskøen og kravene hos NVE var uforholdsmessige. Derfor ble det arbeidet sammen med Norwea for å få på plass et enklere regime for små anlegg. Flere prosjekter faller nå i fisk siden siste rest av lønnsomhet ryker i prosjektene. Marginene er allerede meget lave i alle prosjekter under 1 MW. At man sparer på nettleie og innmatingstariff hjelper litt, men ikke nok. Hvorfor har Olje- og energi- 16 Fornybar energi Nyheter på nett

17 Illustrasjonsbilde våre barn til å bli flinkere enn de som utkonkurrerer norske produkter på hjemmebane. Hva skal stimulere til et grønt energiskifte når leverandører som er avhengig av prosjekter for å kunne skape næringen, nå mister flere prosjekter på grunn av frafall av sertifikater? Det er jo ikke akkurat særlig mye hjelp å få i dette markedet. Enova-støtte på stakkars kroner for å bygge solcelleanlegg er for private husholdninger og har ingen innvirkning på de prosjektene som nå rammes. Subsidierer svenskene Til sammen har vi 2,5 MW solcellekraftverk på blokka vår som blir direkte skadelidende siden dagens støtteordninger ikke på noen måte fungerer for større anlegg. Enova gir kun støtte til anlegg oppad til 15kW, og siden solceller ikke er ny teknologi, får man heller ikke Enovastøtte her. Hvorfor har ikke staten tenkt å følge sin egen penn? Avtalen mellom Sverige og Norge er klar. All ny fornybar kraft skal inn i sertifikatmarkedet. Dermed basta! Jeg er enig med generalsekretær Åse Lekang Sørensen i Norsk solenergiforening, som også er kritisk til NVEs forslag. Hun påpeker at kostnadene ved elsertifikatene deles likt mellom norske og svenske strømkunder. Forslaget fører dermed til at norske strømkunder vil subsidiere svensk solkraft gjennom elsertifikatordningen, men ikke den norske. departementet (OED) laget nye retningslinjer for saksbehandling og så instruert NVE om å fjerne sertifikatene til de samme anleggene? Det henger ikke på greip. Det er ulogisk. Griskhet Fortsatt sitter det noen late mennesker og tror at vi bare kan bygge kjempeprosjekter for å tjene penger. Grunnen til at norsk vindkraftsatsing har gått i grøfta gang på gang, er at ingen har hatt tillit til norske produkter. I Danmark og Tyskland lærte man seg å krype før man kunne gå. Vestas og Enercon er bevis på det. Men her hjemme er griskheten og jaget etter storkapitalen og pengene fra Enova og Forskningsrådet så til de grader til stede at man har glemt det mest grunnleggende for sunn vekst. Stein på stein og bærekraft! En merkevare kommer ikke over natta. Den skapes av tillit til merket. Kortreist energi Vi i WENAS har alltid predikert at Norge må starte i det små slik at man skaper et lokalt marked å teste ut på før man bygger kjempeprosjekter og skal revolusjonere verden. Små anlegg og kortreist energi er det som skal lære opp Bortkastet Hvorfor skal ikke vi få dra nytte av at Sverige subsidierer norske installasjoner? Det burde ikke være vanskelig å se ting i sammenheng. Hva med å sette et nedre innslagspunkt som grense for sertifikatmarkedet til 50kW installert effekt, og så oppjustere Enova-støtten til 49kW maks? Om det skal være så vanskelig å legge til rette for ny fornybar energi i Norge, kan ikke OED og NVE bare forby all form for sol- og vindkraft? På den måten kan vi få bruke vår energi på noe annet enn å bygge et bærekraftig samfunn for våre etterkommere. For det er jo likevel bortkastet. Fornybar energi 17

18 Fagartikkel Hvorfor sanere badet? Utbedring av våtrom handler i stor grad om å finne en utbedring som er tilpasset et identifisert problem. Lokal utbedring vil være de tilfellene feilen utbedres uten å rive hele rommet. Av Kjetil Reiersrud, teknisk leder Norwegian Claims Link AS I dag gjøres ofte feil ved; Utførelse av membran, spesielt ved sluk/gjennomføringer og mot terskel Fallforhold på gulvet Lekkasjesikring av veggmontert klosett Bruk av feil støpe-/sparkelmasse på gulvet Feil ved gulvvarme Feil ved lekkasjesikring av fordelerskap/ røropplegg Ikke så synlige Tidligere ble det i stor grad ble benyttet gulvbelegg og baderomspanel som det fuktsikrende sjiktet på våtrom. Ble det skader på veggplater eller belegg, var dette synlig, og også i stor grad tilgjengelig for utbedring. Skader på belegg kunne sveises, og skadede plater kunne skiftes ut. Når man så gikk over til å flislegge våtrommene ble det fuktsikrende sjiktet (membranen) liggende bak flisene. Eventuelle skader/utettheter var da ikke synlige, og heller ikke like tilgjengelige for utbedring. Ved feil på våtrom vil en lokal utbedring være både kostnads- og tidsbesparende for enhver oppdrags giver. Samme svakhet Et eksempel er Nitelva Borettslag i Lillestrøm, hvor byggene er oppført i Her ble det høsten 2008 oppdaget fukt i parketten utenfor ett av baderommene. Det viste seg at årsaken var utettheter i overgang mellom sluk og slukforhøyer. Hele baderommet ble utbedret for cirka ,- kroner. Det ble etter hvert avdekket feil ved flere av badene, og man så for seg et mulig scenario hvor alle badene måtte totalrenoveres. Våtrom Entreprenøren kom så på befaring og vurderte 67 bad, og så at den samme svakheten ved sluk/slukforhøyer var tilfelle ved alle badene. Det ble så utført lokal utbedring av denne spesifikke feilen. Kostnaden ved en lokal utbedring av denne typen vil kunne variere, litt avhengig av hvor sluket er plassert og hvilke utstyr som berøres og så videre. Det er likevel ikke alltid at lokal utbedring er hensiktsmessig, det kan for eksempel være: For mange feil, selv om feilene isolert 18 Sanitær Nyheter på nett

19 sett kan utbedres lokalt, vil det ved mange lokale utbedringer kunne være mere hensiktsmessig å ta hele rommet. Ved eldre våtrom vil det ikke alltid være hensiktsmessig med lokal utbedring, selv om det teknisk sett kan gjøres, dersom rommet uansett innen kort tid må tas i sin helhet. Under følger det noen eksempler på hvordan lokal utbedring av et våtrom kan foregå, dette er kun ment for å illustrere. Det er mange faktorer som spiller inn ved reparasjon av et våtrom, og en konkret vurdering som må ligge til grunn i hvert enkelt tilfelle. Omfanget på eventuelle følgeskader spiller også inn for valget av type utbedring. Feil ved membran mot sluket: Mangelfull/feil tilslutning av membran mot sluket kan i mange tilfeller utbedres ved at slukristen og enkelte gulvfliser omkring sluket fjernes. Så slipes flislimet forsiktig bort så eksisterende smøre membran avdekkes, membranen skjøtes og føres korrekt inn under klemringen. Ved underliggende membran er det tilnærmet samme operasjon, men da må man i tillegg lokalisere varmekabelen med et termografisk kamera, så den ikke skades før gulvstøpen forsiktig pigges bort. Underliggende membranen sveises og føres inn under klemringen. Det støpes igjen, og berørt område flislegges med tilsvarende fliser. Om man ikke har tils varende fliser flislegges hele gulvet, evt også med sokkelflis. Feil ved membranen mot terskel: Når det er benyttet en underliggende membran kan det være at man får tilgang til denne under døren, fra tilstøtende rom. Avdekkes membranen her kan denne sveises/skjøtes opp med tilstrekkelig høyde før døren settes inn igjen. Får man ikke tak i bunnmembranen fra utsiden må det fjernes tilstrekkelig med fliser og støp på innsiden av døren. Membranen av dekkes og den sveises/skjøtes opp i tilstrekkelig høyde. Det støpes igjen, og berørt del av gulvet flislegges med tilsvarende type fliser. Finner man ikke like fliser flislegges hele gulvet. Ved smøremembran som ikke er ført tilstrekkelig opp ved terskelen fjernes det forsiktig noen fliser, flislimet slipes Sanitær 19

20 Geberit Mepla Alupex med høy ytelse. Den tykke aluminiumskjernen sikrer god stabilitet og mekanisk styrke. Geberit Mepla kan tilpasses til omgivelsene/ behovet. Utprøvd presskobling uten ekstra kappe/foring, nøyaktig pressing med profil på fittings. Rør i dimensjonene 16 mm og 20 mm bøyes enkelt for hånd med bøyefjær hvis behov for det. Geberit Mepla alupex rørsystem kan i prinsippet brukes over alt og består av Mepla røret, fittings og pressverktøy. Systemet finnes i dimensjonene 16 mm til 75 mm og egner seg til blant annet drikkevann-, varme- og kjølesystem. Et omfattende utvalg av fittings og rørdeler for alle behov og smarte løsninger for tilkobling av rørsystemet til andre installasjonselementer gjør Mepla sortimentet komplett. Les mer om fordelene med Geberit Mepla på

21 Bilde 1. Bilde 2. Bilde 3. Bilde 4. forsiktig bort og membranen skjøtes og føres opp i tilstrekkelig høyde. Berørt del av gulvet flislegges. Finner man ikke like fliser flislegges hele gulvet. Bilde 1 viser at sluket er frigjort fra støpemassen. Bilde 2 viser at sluket er utbedret og det er støpt igjen, berørte fliser er fjernet og flislimet er slipt/pusset bort. Bilde 3 - viser påføring av ny smøremembran, med god overlapp mot den eksisterende. Bilde 4 viser at berørt del av gulvet er flislagt med tilsvarende type fliser, og dusjveggen er remontert. Feil ved fallforhold på gulv Her vil det enkleste ofte være å demontere nødvendig sanitærutstyr, og legge nye fliser direkte ovenpå eksisterende gulvfliser, med ønsket helling mot sluket. Manglende lekkasjesikring av veggmontert klosett Etter Teknisk Forskrift av 2010 (TEK -10) kreves det lekkasjesikring ved veggmonterte klosett. Lekkasjesikringen utføres normalt med membran eller kassett bak sisternen. Unntaksvis gjøres ikke montering som den skal. Det vil i disse tilfellene sjeldent være hensiktsmessig å rive hele baderommet for å ivareta lekkasjesikringen. Da kan det være et alternativ å ettermontere en lekkasjevarsler inne i veggen ved sisternen. Det kan enten gjøres på baderoms siden eller fra tilstøtende rom, ved at det først etableres en inspeksjonsluke i veggen. Feil støpe-/sparkelmasse på gulvet Det er ikke alle støpe-/sparkelmasser som er ment å tåle fukt. Bruker man feil masse kan resultatet være at støpemassen går i oppløsning, og gulvflisene løsner. Er badet lite og støpemassen relativt tynn, kan man fjerne all massen helt ned til den underliggende membranen. Gulvet bygges så opp igjen med egnet støpemasse, og evt ny varmekabel. Er det underliggende membran, og det kun er benyttet en feil avrettingsmasse på toppen av gulvstøpen, så holder det å renske ned til gulvstøpen, og derfra bygge opp igjen med egnede produkter. Det må i begge tilfellene vises stor forsiktighet ved arbeidene langs veggene, så ikke veggfliser skades. Feil ved gulvvarmen Brudd i kabelen kan utbedres lokalt. Bruddet lokaliseres ved bruk av termografisk kamera. Ved utbedring fjernes det nødvendig med gulvfliser og støpemasse, slik at kabelen avdekkes. Kabelen skjøtes/repareres, og det støpes igjen. Membranen skjøtes/sveises, og berørt del av gulvet flislegges. Lar kabelen seg ikke reparere, kan det legges ny varmekabel ovenpå eksisterende gulvfliser, før gulvet flislegges på nytt. Eksisterende membransjikt blir da ikke berørt. Manglende lekkasjesikring av fordelerskap Hvis skapet er lett tilgjengelig, ved at det f.eks. er åpen veggkonstruksjon fra en av sidene vil det enkelt kunne etableres et rør som kan drenere bort eventuelt lekkasjevann. Ligger skapet i en vegg som er innkledd på begge sider og/eller det er langt til nærmeste sluk/avløpsrør, så kan problemet løses ved at det etableres en lekkasjevarsler inne i skapet. Lokal utbedring av baderom er kostnadsog tidsbesparende. Erfaringen over mange år viser at del-utbedring fungerer, men det kreves nøyaktighet og tålmodighet fra den utførende håndverker. Om Norwegian Claims Link AS: Vi er et skadeoppgjørsselskap som foretar skadebehandling av forsikringssaker for flere forskjellige selskaper. Mest kjent er vi antakeligvis for skadeoppgjøret vi gjør for eierskifteforsikringsselskapene. I 2014 mottok vi reklamasjoner, hvor skader/ feil ved våtrom utgjorde cirka 19 prosent av disse. Feil på våtrom er den desidert største skadegruppen. I 2013 utgjorde skader/ feil på våtrom 20 prosent av alle henvendelsene vi fikk, så vi ser en marginal nedgang i saksantallet for disse sakene. Sanitær 21

22 -Faglærerne må få muligheten til å ta nye produkter og metoder i bruk også innenfor vannbehandling og ventilmarkedet. Hvis ikke stanser utviklingen, sier daglig leder i Cimberio, Sture Ombler. Foto: Odd Borgestrand. Sponser Italia-tur Vi vil med både glede og entusiasme bidra til at faglærere innen rørleggerfaget kan få faglig påfyll. Det er en av grunnene til at vi inviterer et femtitalls representanter fra fagskoler og opplæringskontorer til våre fabrikker i Nord-Italia i midten av september. Av Odd Borgestrand Det sier daglig leder i Cimberio AS, Sture Ombler. Han mener faglærerne og medarbeidere ved landets 17 opplæringskontorer er nøkkelpersonell for å både holde standarden og heve standarden blant norske rørleggere. Det er bekymringsfullt at potten til etterutdanning i rørleggerfaget er så liten at faglærere må ta av egen lomme for å holde seg oppdatert. Slik kan vi ikke ha det i verdens rikeste land. Når vi blir spurt om å bidra med oppdatering innenfor vårt fagfelt velger vi å si ja. Faglærerne må få muligheten til å ta nye produkter og metoder i bruk også innenfor vannbehandling og ventilmarkedet. Hvis ikke stanser utviklingen. Det tre dager lange oppholdet i Italia vil bestå av en intern faglærerdag, fabrikkbesøk ved de to Cimberiofabrikkene med faglig oppdatering innen ventilprodukter og vannbehandlingsprodukter. Turen er også viktig med tanke på nettverksbygging, med sosiale og ikke minst kulturelle innslag, sier Ombler. Det var tidligere teknisk direktør i NRL, (nå Rørentreprenørene Norge) Ole Larmerud som tok initiativ til en årlig faglærersamling, og denne samlingen har nå vært gjennomført hvert år siden Det var faglærere som allerede den gang utrykte bekymring over manglende etterutdanning og en felles arena for kompetanseheving. Faglærerne er en viktig del av vår bransje, og det er viktig at vi bidrar med ulike prosjekter innen miljø, yrkespedagogikk og rent faglig utvikling. Vi må også huske at landets 100 faglærere trolig er vår viktigste rekrutteringskilde sammen med våre medarbeidere ved opplæringskontorene. Vi trenger mange og dyktige rørleggere i årene som kommer, understreker Larmerud. Han blir med som reiseleder sammen med fagsjef Are Skaar Nielsen og kursog kompetansekonsulent Ingebjørg Martinsen på turen til Italia. Larmerud liker ikke at faglærere i innen rørleggerfaget må betale deler av sin etterutdanning av egen lomme. Det er faktisk tilfelle i dag. Fylkeskommunenes økonomi er i mange tilfeller avgjørende for hvor mange faglærere som kan bli oppdatert i faget. I år er det Cimberio som tar ansvar med organisering og gjennomføring av studietur til Nord-Italia, og dette tror jeg blir en tur rik på opplevelser og godt faglig innhold, sier Larmerud. For oss er det positivt at vi har aktører som kan bidra til kompetanseheving. Vi mener også det er god markedsføring for leverandørene, sier han. Larmerud er bekymret over at fagskoler som er flinke til å knytte til seg sponsorer i neste omgang nærmest blir «straffet» med reduserte offentlige tilskudd. Det er en anakronisme vi ikke kan leve med i det lange løp. Storbyene har det vanskeligst når det gjelder rekruttering til skolene, og her håper jeg nye og yngre krefter vil sette inn viktige tiltak. At alle fagskolelærere må ha bachelorgrad er jeg ikke spesielt glad for. Teorien styrkes, mens dyktige fagfolk med lang praktisk erfaring ikke lenger har anledning til å undervise ved fagskolene. For meg er det et skritt i feil retning, sier han. 22 Sanitær Nyheter på nett

23 Den gode følelsen! PORSGRUND SHOWERAMA-SERIEN Ingenting slår en god dusj, enten det er om morgenen, etter trening og jobb eller etter fjellturen. Showerama er laget for å gi deg den beste dusjfølelsen. Du merker det på hvordan dørene lukker, det store dusjhodet og det elegante designet. Du merker at det er en Porsgrund Showerama. Se porsgrundbad.no for flere modeller og varianter Showerama 8-5 Du fortjener en god dusj!

24 Vitterlig hvitere på badet? Cirka 61 prosent av 1326 bad i boliger eid av medlemmer i Huseiernes Landsforbund er i de siste 10 år i sin helhet rehabilitert av håndverkere som har utstedt faktura og kvittering til kundene sine. Av Johnny Almvang Dette er bare en av interessante, nesten myteknusende funn, gjort gjennom Våtromsundersøkelsen juni Det er analysefirmaet Bisnode, på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund, Fagrådet for våtrom (FFV), og Boligmappa.no, som har gjennomført undersøkelsen, med støtte fra Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK). Fagmiljøet har nå utvilsomt fått nyttige fakta i arbeidet med å sikre bygging av trygge bad. Særlig dersom svarene fra de 2635 medlemmene i Huseiernes Landsforbund er overførbare til alle norske huseiere med «drømmebadplaner». Kaldt vann i sluket Men er ikke medlemmer av Huseiernes Landsforbund som andre huseiere? Når 94 prosent av badeeierne som har brukt håndverkere til oppussing av badet, oppgir at de har fått kvittering for hele eller deler av beløpet, er dette oppløftende lesning. Men antagelig er det lov å helle litt kaldt vann i det nye badesluket. Kan lovlydigheten delvis forklares med at medlemmer av Huseiernes Landsforbund i gjennomsnitt er mer opptatte av sine boligers ve og vel, og dermed å få gjort ting skikkelig og forskriftsmessig, enn ikke-medlemmer? Og kan det tenkes at medlemmer som ikke har svart på undersøkelsen, har valgt å la være for å slippe å svare på spørsmålet om kvittering? Mytebildet nyanseres Spørsmålet om bruken av svart arbeid ved rehabilitering av bad vil bli forsøkt avdekket mer presist i neste utgave av Våtromsundersøkelsen. Muligens allerede i I mellomtiden har Våtromsundersøkelsen 2015 gitt bransjeaktørene mye ny, meget nyttig og konkret informasjon å forholde seg til, sier daglig leder i Fagrådet For Våtrom, Cato Karlsen til VVS aktuelt. Vi er glad for at det gode samarbeidet med våre samarbeidspartnere som har muliggjort å få tørre fakta inn i mytebildet av at «stadig nye marerittbad» blir bygget av håndverkere uten dokumentert fagkompetanse, understreker han. Positive tendenser Karlsen tar høyde for at tallmaterialet i slike undersøkelser i noen grad kan analyseres og konkluderes ut fra egeninteresse. I svarene som vi nå skal borre oss ned i, finner vi sikkert nyanser og tall som krever forsiktighet i konklusjonene. Men at bare 21 prosent oppgir å ha gjort alt arbeide selv, er et lavere tall enn vi hadde forventet. Når vi nå også vet at 82 prosent av baderomseierne ville ha profesjonelle håndverkere på badene sine, og at 81 prosent var fornøyd med dem, faktisk så fornøyd at hele 73 prosent anbefaler dem for andre, - ja da er dette svært positive tendenser, sier Karlsen. Vektlegger godkjente våtromsbedrifter Så mange som 80 prosent i undersøkelsen svarer at de kjenner våtromsnormen, og at det er viktig at den blir fulgt. Et annet interessant moment er at hele 55 prosent av huseierne som har benyttet håndverkere på badet, vektlegger at vedkommende representerer en godkjent våtromsbedrift. For oss som utvikler Bygge bransjens Våtromsnorm (BVN), i samarbeid med Sintef Byggforsk, og som kurser, sertifiserer og markedsfører våtromsnormen og ordningen med godkjent våtromsbedrift, er dette meget oppløftende tall. Skal vi tro tallene, legger altså kunden mer vekt på dette enn pris, 24 Sanitær Nyheter på nett

25 renommé, referanser og gjennomføringstid, sier Karlsen. Krevende prosjektstyring Likevel oppgir 50 prosent av badeeierne å ha styrt prosjektene selv. Karlsen mener dette kan være en krevende oppgave å påta seg for huseiere flest. Å sikre fagriktig prosjektering og utførelse, med flere faggrupper inne kan være utfordrende, selv for en kompetent byggeleder. I tillegg skal man sikre kunden tilstrekkelig dokumentasjon. Dette fremstår fra undersøkelsen som et springende punkt, i det kundene ofte ikke vet hvilken dokumentasjon de bør kreve. Likevel oppgir 69 prosent at de har fått dokumentasjon på utført arbeide, sier han. Alt er med andre ord ikke i skjønneste orden på badet. Både vi i Fagrådet For Våtrom, Huseiernes Landsforbund og Boligmappa har helt klart en jobb å gjøre. Om vi kan avlese resultater allerede i en eventuell Våtromsundersøkelse 2016, er vi usikre på, men vi håper jo å se ytterligere positive endringer, når det gjelder formell kontraktbruk og bedre dokumentasjon, sier Cato Karlsen avslutningsvis. Våtromsundersøkelsen 2015 Gjennomført av Huseiernes Landsforbund, Fagrådet for våtrom (FFV) og boligmappa.no, med støtte fra Direktoratet for byggkvalitet. (april - juni 2015) Målgruppe er alle medlemmer i Huseiernes Landsforbund som bor i boliger bygd før år Forutsetning for deltakelse var gyldig e-postadresse registrert hos Huseiernes Landsforbund. Antall utsendte undersøkelser: Antall svar: (8,25 prosent) Har pusset opp: Planlegger å pusse opp: 533 Har ikke/skal ikke pusse opp: 726 «Hovedårsaken til at vi pusser opp/rehabiliterer bad og våtrom er at disse føles umoderne/slitt». 42 prosent av alle som pusser opp gjør deler av arbeidet selv. «Benytter vi håndverkere, baserer vi valg på egne erfaringer og/eller anbefalinger fra andre». Kunder som velger håndverkere til å utføre jobben er i stor grad svært fornøyde og hele 73 prosent har anbefalt denne videre. «Vi mener det er viktig å følge våtromsnormen, få dokumentasjon etc. men har liten formening om hva dokumentasjonen bør inneholde». 1/3 baserer seg på muntlig avtale med håndverker. 20 prosent har fått arbeidet utført uten faktura/kvittering på hele (6 prosent) eller deler (14 prosent) av beløpet. Sanitær 25