Froland kommune - Energi- og klimaplan Rapport - 23.mars 2009

Transkript

1 Froland kommune - Energi- og klimaplan 2009 Rapport - 23.mars 2009

2 Forord Klimautfordringene står høyt på den politiske dagsorden, både nasjonalt og regionalt. Froland kommune har tidligere hatt lite fokus på klima, men har i en årrekke hatt fokus på energiressursene knyttet til vannkraft og skog. Kommunestyret vedtok at det skulle utarbeides en Energi- og klimaplanen for Froland. Hensikten er å gi kommunen både politikere og administrasjon et bedre beslutningsgrunnlag for framtidig valg av energiløsninger. Planen viser kommunens ambisjoner om å bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Planen beskriver hvordan ulike tiltak kan bidra til utslippsreduksjoner. Siden kommunen har store energiressurser i form av vannkraft og skog, og lave utslippstall har det dessuten vært naturlig å fokusere på tiltak som kan øke produksjonen av fornybar energi. Planen omhandler også hvordan kommunen må tilpasse seg klimaendringene. For utarbeidelse av energi- og klimaplanen ble det opprettet ei arbeidsgruppe bestående av skogbruksrådgiver Hans Fløystad, ordfører Sigmund Pedersen, prosjektkoordinator for Mjølhusmoenutbyggingen Åge Nystøl og innleid konsulent Arild Olsbu, Nettkonsult AS. Gina Halsen fra samme firma har utarbeidet planens statusdel og skrevet planen. Formannskapet har vært styringsgruppe for planarbeidet. Enova SF har støttet utarbeidelsen av planen med kr ,-. Sigmund Pedersen Ordfører 2

3 Sammendrag Froland kommune er en jord- og skogbrukskommune med tradisjoner fra sagbruk, jernverk og gruvedrift. Innbyggertallet er 4 900, og befolkningen har økt med ca. 1 % per år siden personer er sysselsatt i kommunen, og Arendal Fossekompani med kraftproduksjon og finansvirksomhet er en betydelig bedrift. Energi- og klimaplanen for Froland kommune gir status og prognose frem til 2020 for energiog klimasituasjonen i kommunen, det er delt inn i stasjonært og mobilt forbruk. Med bakgrunn i dette settes det opp målsettinger og satsingsområder med tilhørende tiltak for å rette seg mot nasjonale og internasjonale mål for energiforbruk og klimagassutslipp. Tiltakene vil bli gjennomført på en bærekraftig måte, og næringslivets og industriens interesser skal ivaretas. Kommunen vil legge føringer for oppføring av nye næringsområder og boliger, og bidra til å informere om de ulike alternativene og støtteordninger som finnes for blant annet energisparende tiltak. For å sette dette på dagsorden i Froland kommune, har kommunen utarbeidet en energi- og klimaplan med økonomisk støtte fra Enova SF. Deler av dette arbeidet har blitt utført i samarbeid med Nettkonsult AS. Diagrammene under viser fordelingen på brukergrupper/aktivitet for energiforbruk og klimagassutslipp i kommunen. Diagrammene viser at transport står for nærmere 80 % av klimagassutslippene i kommunen, og 46 % av energiforbruket. Kommunens videre arbeid vil på kort sikt ta utgangspunkt i følgende anbefalinger: Anbefaling 1: Starte utbyggingsprosjekt av varmesentral basert på biobrensel på Mjølhusmoen Anbefaling 2:Starte opp med tiltak på de kommunale byggene med størst enøk-potensial Anbefaling 3: Fase ut oljekjeler i kommunale bygg Anbefaling 4:Stimulere alle barneskoler i kommunen til å bli regnmakerskoler. Dette er et Enovaprogram der Enova har gratis informasjonsmateriell og et ferdig undervisningsopplegg for 4.-7.klassetrinn. 3

4 Følgende målsetninger skal danne grunnlag for arbeidet med klima- og energispørsmål fram mot 2020: Målsettinger innen Redusere klimagassutslipp i kommunen i forhold til nivå, med direkte innvirkning fra kommunen 5-8 % 2 Øke produksjonen av fornybar kraft (elektrisitet) GWh 3 Øke varme- og biobrenselproduksjon 10 GWh 4 Andel fornybar energi til oppvarmingsformål Økes betydelig 5 Energieffektivisering 20 % 6 Øke bruk av fornybare energibærere i mobil forbrenning 5 % For å oppnå målsettingene vil kommunen prioritere følgende tiltak: Kommunestyret vil en gang i året ta stilling til hvilke tiltak en velger å gjennomføre. 4

5 Innholdsfortegnelse 1 KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGER KLIMAUTFORDRINGER... 6 Internasjonal klimapolitikk... 6 Nasjonal klimapolitikk ENERGIUTFORDRINGER REGIONALE OG LOKALE ENERGI- OG KLIMAUTFORDRINGER STATUS FOR ENERGIFORBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP STATUS ENERGIFORBRUK STATUS ENERGIRESSURSER STATUS KLIMAGASSUTSLIPP PROGNOSER FOR ENERGIFORBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP PROGNOSE ENERGIFORBRUK PROGNOSE KLIMAGASSUTSLIPP VISJON OG MÅLSETTINGER VISJON KOMMUNENS MÅLSETTINGER STRATEGIER OG TILTAK KRAFTPRODUKSJON VARMEPRODUKSJON AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID LANDBRUK/PRIMÆRNÆRING ENØK I KOMMUNALE BYGG MJØLHUSMOEN VARMESENTRAL PRIORITERINGER AV TILTAK ORGANISERING OG OPPFØLGING REFERANSER

6 1 Klima- og energiutfordringer 1.1 Klimautfordringer Jordens atmosfære virker omtrent som glassrutene i et drivhus. Sollyset slippes gjennom atmosfæren, mens varmestråling absorberer og reflekteres av atmosfæren, se forklaring av drivhuseffekten i figuren til høyre. Den viktigste gassen i atmosfæren som står for denne effekten er vanndamp (H 2 O), men det er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) som vanligvis omtales som klimagasser. En økning i konsentrasjonen av disse tre gassene i atmosfæren vil føre til at drivhuseffekten bli kraftigere, og at jorden får en høyere gjennomsnittstemperatur. Den naturlige drivhuseffekten er en forutsetning for livet på jorden ved å sørge for at jordas middeltemperatur er 15 ºC, og ikke -19 ºC som den ellers ville vært. Temperaturen på jorden har de siste tiårene steget, og det er stor enighet blant forskere at dette skyldes menneskeskapte klimagassutslipp, hvor en vesentlig del skyldes forbrenning av fossile brensler. Internasjonal klimapolitikk FNs klimapanel (IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change) konkluderte i sin fjerde hovedrapport fra 2007 med at Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. FNs klimapanel ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram og Verdens meterologiorganisasjon. Klimapanelet publiserer vitenskaplige arbeider, utfører ingen forskning, og har til formål å frembringe best mulig faglig kunnskap om klimaendringer og klimavirkning samt tiltak for å redusere klimagassutslipp [1]. I arbeidet mot klimaendringer er det viktig med et internasjonalt samarbeid. Dette er som tidligere nevnt gjort blant annet via FNs klimapanel (IPCC). Klimapanelet har gitt ut fire hovedrapporter der alle har vært milepæler i den globale klimapolitikken. Den første hovedrapport ble publisert i 1990 og fikk betydning for Klimakonvensjonen i 1992, den andre hovedrapport fra 1995 var viktig for Kyotoprotokollen i 1997, mens den tredje hovedrapporten fra 2001 var viktig for implementeringen av Kyotoprotokollen. Kyotoprotokollen er den første forpliktende avtale innenfor rammen av FNs Klimakonvensjon og gjelder for perioden Den er en forpliktelse til å redusere økningen av CO 2 ekvivalenter i atmosfæren, målet er å redusere klimagassutslipp fra industriland med minimum 5 % i forhold til 1990-nivå. Den fjerde hovedrapporten fra klimapanelet ble publisert i 2007 og har satt fokus på krav om strenge klimaavtaler etter

7 Nasjonal klimapolitikk Kravet til Norge i følge Kyotoprotokollen er en økning i klimagassutslipp på 1 % i forhold til 1990-nivå, se figuren til høyre. Økes utslippene ut over dette må Norge skaffe ytterligere utslippsrettigheter gjennom Kyotomekanismene. Dette omfatter kjøp av utslippsrettigheter fra andre industriland eller finansiering av godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland, det som kalles "den grønne utviklingsmekanismen" ("Clean Development Mechanism"). Stortingsmelding 29 ( ) er Norges oppfølging av Kyotoprotokollen. I følge regjerningens Klimamelding, Stortingsmelding 34 ( ), er det en nasjonal målsetting å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 %, noe som tilsvarer et utslipp på 38,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Det nasjonale utslippet av klimagasser i 1991 var 42,6 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter (samlet for CO 2, CH 4 og N 2 O). I 2006 hadde dette økt til 52,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, en økning på 22 % (Statistisk sentralbyrå, SSB). Figuren ovenfor viser utviklingen frem mot 2010 med innmerket mål i forhold til Kyotoprotokollen. Klimameldingen ble etterfulgt av klimaforliket i januar Dette var et felles klimaforlik mellom regjeringspartiene (AP, SV og SP) og de tre opposisjonspartiene (H, Krf og V) som gir grunnlaget for en langsiktig klimapolitikk i Norge. Hovedmålsettingen i forliket er at Norge skal være karbonnøytral i 2030, med delmål om en reduksjon av nasjonale klimagassutslipp med 30 % innen Noen av tiltakene som skisseres er at 2/3 av utslippsreduksjonene av klimagasser skal tas i Norge, at oljekjeler skal fases ut ved hjelp av støtteordninger og at energibruk i bygg skal reduseres [2]. Endringer i klimaet kan blant annet føre til endringer i temperatur, nedbørsmengde, luftfuktighet, vindstyrke, vindretning, trykkforhold, skydekke og solinnstråling. Noen følger av klimaendringene vil være at havnivået stiger, det blir større skred og flomfare og det biologiske mangfoldet endres. I global sammenheng er det særlig temperatur som blir brukt for å måle langtidsutviklingen av klimaet. Noen tiltak mot klimaendringer, redusere klimagassutslipp, er: sette krav til energieffektivisering i alle sektorer sette rammebetingelser for energibruk i form av utslippskrav, miljøavgifter og teknologiutvikling redusere bruk av fossile brensler kreve behandling av metangass i avfallsdeponi og gjødselanlegg gode støtteordninger for klimavennlige tiltak i ulike sektorer støtte forskning på ny fornybar energi som offshore vindkraft og hydrogensamfunnet støtte forskning på CO 2 -lagring 7

8 Klimagassutslipp fra olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel har klimagassutslipp av CO 2 og NOx, hovedsakelig fra bruk av naturgass og dieselolje i kraftproduksjonen på innretningene offshore. Norsk olje- og gassvirksomheten har svært lave utslipp per produsert enhet i forhold til hele bransjen internasjonalt. For eksempel er utslippene av CO 2 per produsert oljeenhet på norsk sokkel bare en tredel av gjennomsnittet internasjonalt, og utgjør ca. 25 % av det totale nasjonale utslippet [3]. Elektrifisering av norsk sokkel er et svært dyrt miljøtiltak for å redusere klimagassutslippene. Per i dag vurderes kraftforsyning fra land for nye utbygging av olje- og gassfelt. Kraft fra land er en realitet der det lar seg gjennomføre, per i dag gjelder dette anleggene Gjøa, Valhall, Ormen Lange (landbasert anlegg) og Troll A- plattformen [4]. 1.2 Energiutfordringer Bruk av fossile brensler som kull, olje og gass er et av de største bidragene til klimagassutslipp i verden. Figuren til venstre viser verdens historiske energiforbruk fordelt på energibærere frem til 2004, samt prognoser for utviklingen videre [OECD/IEA 2006]. Figuren viser at ca. 80 % av verdens energibehov i 2004 ble dekket av fossile brensler. Fossile brensler er en begrenset ressurs som en dag vil ta slutt. Utfordringer man står ovenfor når det gjelder energiforbruk er å legge om fra å bruke fossile brensler til å bruke fornybare energiressurser. Det er også en utfordring for Norge å erstatte elektrisitet til oppvarmingsformål med annen fornybar energi. Norge har store vannkraftressurser, noe som har ført til at det brukes mer elektrisitets til oppvarmingsformål her enn i for eksempel Sverige og Danmark. Ved å redusere elektrisitetsforbruket i Norge kan mer elektrisitet eksporteres ut av landet, noe som fører til reduserte utslipp av klimagasser globalt dersom det erstatter mer forurensende elektrisitetsproduksjon. Det er også viktig å satse på utvikling av ny teknologi og forskning innen temaet fornybar energi. Utnyttelse av bioenergi er en annen utfordring. Regjeringen har en Bioenergistrategi fra 2008 hvor hovedmålsettinger nasjonalt er Sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen Dersom potensialet for å ta ut mer biobrensel viser seg å være større, vil denne målsettingen økes. Biobrensel er et CO 2 - nøytralt brensel, det vil si at det ved forbrenning av biobrensel frigjøres like mye CO 2 som ved naturlig nedbrytning. Ved å utnytte bioenergi i stedet for fossile brensler vil man dermed kunne redusere klimagassutslippene. I tillegg vil det gjør energiforsyningen mer fleksibel og kunne bidra til næringsutvikling i distriktene. Det vil også være positiv i forhold til å bevare kulturlandskapet slik at det ikke gror igjen. Landbruks- og matdepartementet vil i løpet av 2008 sette i gang et pilotprosjekt som tar for seg Effektiv logistikk og lønnsomme verdikjeder knyttet til uttak og flising av skogsråstoff til energiformål. I klima- og energisammenheng er skogen viktig, både som lager for klimagasser og som et CO 2 -nøytralt brensel. I klimameldingen fra 2007 er strategien for binding av CO 2 i skog at karbonbindingen i stående skog og jordsmonn skal økes, reduksjon i klimagassutslipp. Det vil si at tilveksten i årene som kommer må være større enn avvirkningen for å redusere klimagassutslippene. 8

9 1.3 Regionale og lokale energi- og klimautfordringer Regionalt er det utarbeidet en felles energiplan for Agderregionen der de to fylkeskommunene samarbeider. Målet med å utarbeide en energiplan er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen på Agder. Målene i planen er: 20 % mer effektivt energibruk i 2020 Produsere ytterligere 2 TWh fra fornybar energi innen 2020 Minst 60 % av oppvarmingsbehovet på Agder skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler i 2020 Lokalt er Froland en kommune med satsing på jord- og skogbruk, og som har tradisjoner fra sagbruk, jernverk og gruvedrift. Innbyggertallet er 4 900, og befolkningen har økt med ca. 1 % per år siden Det er personer sysselsatt i kommunen, og Arendal Fossekompani med kraftproduksjon og finansvirksomhet er en betydelig bedrift. I 2005 var det totale energiforbruket i Norge 210 TWh (SSB, stasjonært- og mobilt energiforbruk). Kakediagrammet under til venstre viser hvor stor andel av forbruket som ble dekket av de ulike energibærerne, og fossile brensler utgjorde 38 %. I Froland var det totale energiforbruket, ikke temperaturkorrigert, i GWh (SSB, stasjonært- og mobilt energiforbruk). Av dette utgjorde fossile brensler 50 %, se kakediagrammet under til høyre. Forbruk og utslipp deles inn i kategoriene direkte og indirekte. Direkte klimagassutslipp er knyttet til forbrenning av fossile brensler, avfall og deponigass (stasjonær forbrenning), industri, landbruk og avfall (prosess) og transport (mobil forbrenning). Det er et godt tallmaterial for direkte energiforbruk og direkte klimagassutslipp på kommunenivå i statistikker utgitt av SSB. Aktiviteten i en kommune innebærer også energiforbruk og klimagassutslipp tilknyttet varer og tjenester som eksporteres ut av kommunen, samt forbruk av varer og tjenester som importeres til kommunen og er produsert utenfor kommunegrensen. Det er blant annet import av produkter som mobiltelefoner og matvarer som er produsert andre steder og transporteres til kommunen. Dette kalles indirekte energiforbruk og indirekte klimagassutslipp. Eksport av industriprodukter kan sees på som indirekte eksport av industri. 9

10 Tiltak for å redusere det indirekte energiforbruket kan blant annet være at man velger å bruke varer og tjenester som er produsert lokalt eller nærmere regionen. Logistikk og tilrettelegging av transport kan også være med på å redusere energiforbruket og utslipp av klimagasser. Det er også indirekte klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsforbruk i Norge. Dette kan forklares både med at norsk vannkraft kan benyttes til å erstatte mer forurensende elektrisitetsproduksjon i en global sammenheng, samt at Norge er med i et felles europeisk kraftmarked med kontinuerlig kraftutveksling, se figuren til høyre (Statnett). Dersom man reduserer elektrisitetsforbruket i Norge og/eller øker produksjon av elektrisitet i Norge vil man kunne eksportere elektrisitet fra Norge til Europa. Det er i forbindelse med forbruk av elektrisitet i Norge en diskusjon som pågår i den norske klimapolitikken om hvor mye klimagassutslipp det er fra 1 kwh forbruk av elektrisitet. NVE anbefaler at man bruker en faktor 600 gram CO 2 -ekvivalenter/kwh spart elektrisitet. Dette tilsvarer ikke at all elektrisitetsforbruk i Norge har tilsvarende klimagassutslipp. Dette er en overgang fra den tradisjonelle tanken om at all elektrisk kraft som forbrukes i Norge er produsert fra ren og fornybar vannkraft [5]. Skogbruksmyndighetene prøver å bidra gjennom nasjonale virkemidler for å utvikle landets skogressurser for verdiskapning og vedvarende høyt opptak av CO 2. Blant annet skal den nye Skogbruksloven sikre foryngelse etter hogst, samt at økonomiske vikemidler som tilskudd og forbedret skogfondordning med skattefordel skal motivere skogeiere til investeringer i skogkultur etter hogst. Skogens evne til å binde CO 2 er begrenset. Dersom den ikke avvirkes vil det etter hvert oppstå en balanse mellom forråtnelse og tilvekst, det vil si utslipp og opptak av CO 2. Opptak og utslipp av CO 2 som skyldes endringer i arealbruk er relativt små sett i forhold til binding i eksisterende skog. Siden 1990 har bundet karbon i skog (i levende biomasse, dødt organisk materiale og i jorda) økt med 85 %. Økningen er et resultat av aktiv skogbrukspolitikk og forvaltning de siste 50 årene, og at tilveksten har vært betydelig høyere enn avvirkningen de seinere åra. Drivkreftene bak binding av CO 2 ser ut til å være arealbruksendring, avvirkningsintensitet, hogstklassefordeling og plantetetthet i skogen. Skogens viktigste bidrag i klimasammenheng er å binde CO 2 i trevirke som kan nyttegjøres til produkter som erstatter fossilt brensel og energikrevende materialer som stål og betong. Avskoging til utbyggingsformål er negativt for CO 2 -balansen både i Norge og i Amazonas. Froland kommune har primært størst mulighet til å gjøre noe med energiforbruk og klimagassutslipp i egen virksomhet. For å sikre en god oppfølging samt kostnadsbelegge klimagassutslipp er det en mulighet å opprette et klimagassregnskap for egen virksomhet. Klimagassregnskap vil omfatte all virksomhet som skjer i kommunal regi som energibruk, både elektrisitet og fossile brensler, transport til og fra jobb og i utøvelse av arbeidet samt tjenestereiser. Kostnaden beregnes ut fra de gjeldene kvoteordninger og inntekten kan benyttes til å gjennomføre tiltakene i denne planen. 10

11 2 Status for energiforbruk og klimagassutslipp Status 2006: Totale energiforbruk Totalt klimagassutslipp 128 GWh (stasjonært + mobilt) tonn CO 2 -ekvivalenter Det er tatt visse forutsetninger i arbeidet med kartlegging av status for energiforbruk og klimagassutslipp. Når det gjelder energiforbruk er det kun tatt hensyn til direkte energiforbruk og klimagassutslipp i kommunen da det per i dag ikke er noe standard som gjør det mulig å regne på indirekte forbruk og utslipp. Når det gjelder klimakonsekvenser for forbruk av elektrisitet i Norge er dette satt til null i statusen da det er benyttet tallmaterial fra SSB. SSB har ikke klimagassutslipp knyttet til forbruk av elektrisitet. 2.1 Status energiforbruk Status 2006: Stasjonært energiforbruk Mobilt energiforbruk: 67 GWh 61 GWh Energiforbruk deles gjerne inn i stasjonært og mobilt energiforbruk. Stasjonært energiforbruk består av elektrisitetsforbruk og forbruk av andre energibærere til stasjonært forbruk i husholdningene, bygg og hytter samt energi som forbrukes stasjonært i primærnæring og industrien. Energi til oppvarmingsformål er i statistikken temperaturkorrigert. Figuren på neste side viser den historiske utviklingen fordelt på energibærere og brukergrupper. Man ser at det stasjonære energiforbruket har holdt seg ganske stabilt siden 2000 med en liten forbruksbunn i Mobilt energiforbruk er i hovedsak diesel og bensin som brukes til person- og tungtrafikk. I tillegg er det noe utslipp fra andre mobile kjøretøy og redskaper, som traktorer, anleggsmaskiner, gressklippere, snøscootere og motorsager. Figuren på neste side viser en økning i mobilt energiforbruk, en økning på totalt 2,5 % siden

12 12

13 2.2 Status energiressurser Status 2008 energiressurser: Utnyttet (GWh) Ikke utnyttet (GWh) Storskala vannkraft 507,5 0 Småskala vannkraft 31,1 80 Biobrensel til brensel (potensial for uttak: 33,4 GWh) Ca. 3 x 4,2 20,8 Restavfall 0 1,85 Froland kommune har store vannkraftressurser. Det er to eksisterende store vannkraftverk i kommunen som samlet har installert effekt på 90 MW og en gjennomsnittlig årlig produksjon på 507,5 GWh. I tillegg er det småkraftverk i kommunen som produserer ca 31,1 GWh per år. Froland er også en skogbrukskommune. Statistikk fra SSB viser at det i perioden ble avvirkes mellom m 3 rundvirke for salg. Når det gjelder biobrensel som unyttes til brensel (oppvarmingsformål) er det ikke statistikk for dette etter For 2005 ble oppgitt salg av ved til brenselformål beregnet å tilsvare en energimengde på 4,2 GWh i kommunen, og det antas at uregistert salg utgjorde 8,4 GWh. Det er ikke grunnlag for nye store vannkraftutbygginger i kommunen, men det kjente utbyggingspotensialet for småskala vannkraftanlegg er ca. 80 GWh, mer detaljert informasjon om potensialet vises i kapittel 5.1. Basert på en moderat modell for avvikning av biobrensel er det anslått et potensial for uttak av biobrensel til oppvarmingsformål på 33,4 GWh i kommunen, dette er en del høyere enn det som ble registrert av SSB i Det gjøres oppmerksom på at potensialet kan være noe høyere på grunn av den moderate modellen. Restavfallet representerer en energimengde på 1,85 GWh, som fra 2010 vil bli transportert til Kristiansand til det nye forbrenningsanlegget. Andre energikilder som solenergi og grunnvarme kan også utnyttes i større grad i kommunen. 13

14 2.3 Status klimagassutslipp Status 2006: Totalt klimagassutslipp: tonn CO 2 -ekvivalenter De siste årene har det vært mye fokus på klimagassutslipp og hvordan disse utslippene påvirker klimaet vårt. Det er nå bred enighet i at det haster å få ned disse utslippene for å unngå stor temperaturøkning og påfølgende naturkatastrofer i verden. Figuren under viser en oversikt over klimagassutslipp i Froland kommune i perioden , og hva som er opphavet til utslippene. De største økningene har vært innen mobil forbrenning etter

15 Figurene under viser en sammenligning av totale klimagassutslipp i utvalgte kommuner i Aust-Agder samt utslipp per person for de samme kommunene sammenlignet med gjennomsnittet i Aust-Agder og Norge (2006). Klimagassutslipp forbundet med trafikk på E18 er skilt ut i figurene for å vise at dette har relativt stor innvirkning på utslippene fra mobil forbrenning. 15

16 3 Prognoser for energiforbruk og klimagassutslipp 3.1 Prognose energiforbruk For å se hvordan energiforbruket kan utvikle seg er det utarbeidet et scenario/prognose for perioden frem mot Prognosen for stasjonært energiforbruk tar hensyn til befolkningsutviklingen i kommunen samt redusert forbruk i husholdningene på grunn av nye teknisk forskrift. Det står mer om prognosebakgrunnen i vedlegg 5 i vedleggsdelen. I prognosen for mobilt energiforbruk tas det høyde for en generell vekst på 1,5 % per år, med lik prosentvis vekst i forbruket av diesel, bensin og gass i utgangspunktet. Det er forventet at biodrivstoff vil bli faset gradvis inn og erstatter energibærerne diesel og bensin. Det er tatt utgangspunkt i at biodrivstoff utgjør ca. 10 % av det totale mobile energiforbruket i

17 3.2 Prognose klimagassutslipp Prognosen for klimagassutslipp tar utgangspunkt i prognosen for stasjonær energiforbruk. Når det gjelder prosessutslipp er disse antatt å holde seg på samme nivå som i 2006, med unntak av utslippene fra avfallsdeponier som avtar noe pga. deponiforbudet som trer i kraft i juli For utslippene fra mobil forbrenning er det lagt inn en årlig utslippsøkning på 1,5 % samt en utslippsreduksjon pga. innblandingen av biodrivstoff til personbiler (regnet som klimagassnøytral). I figuren over er det også indikert hvilket nivå kommunen må legge seg på for å nå de nasjonale målsettingene eller kravet fra Kyoto-avtalen. Norge har forpliktet seg til Kyotoavtalen og kravet der om at samlede klimagassutslipp ikke skal overstige 1 % økning i forhold til 1990-nivå i Regjeringen har i tillegg satt seg sine egne mål om at denne avtalen skal overoppfylles med 10 % innen 2012, redusere utslippene med 30 % i forhold til 1990-nivå innen 2020, for så å være karbonnøytralt i Det er store diskusjoner knyttet til hvor mye av disse utslippsreduksjonene som kan oppnås innenlands, og hvor mye som må realiseres ved hjelp av kvotekjøp i andre land. 17

18 4 Visjon og målsettinger 4.1 Visjon Froland kommune ønsker å bidra til et bedre klima ved satsing på mer effektiv energibruk, fornybar kraftproduksjon og reduserte utslipp primært fra transportsektoren 4.2 Kommunens målsettinger Målsettinger innen Redusere klimagassutslipp i kommunen i forhold til nivå, med direkte innvirkning fra kommunen 5-8 % 2 Øke produksjonen av fornybar kraft (elektrisitet) GWh 3 Øke varme- og biobrenselproduksjon 10 GWh 4 Andel fornybar energi til oppvarmingsformål Økes betydelig 5 Energieffektivisering 20 % 6 Øke bruk av fornybare energibærere i mobil forbrenning 5 % Kommunestyret vil en gang i året ta stilling til hvilke tiltak en velger å gjennomføre. Målsetting 1 Norge har som nevnt i innledningen satt seg et mål om 30 % reduksjon i klimagassutslipp innen 2020 i forhold til 1991-nivå, 2/3 av reduksjonen skal skje nasjonalt. EUs målsetting er en reduksjon med 20 % i klimagassutslipp innen I Froland kommune utgjorde klimagassutslipp fra mobile kilder 79 % av de totale utslippene i Det er derfor ønskelig å legge seg noe under den nasjonale og europeiske målsettingen på grunn av utfordringene som knyttes til reduksjon i klimagassutslipp fra denne sektoren. Målsetting 2 Målet om kraftproduksjon er direkte knyttet til vannkraftpotensialene i kommunen. Per mars 2009 er det kjente utbyggingspotensialet i kommune på ca. 80 GWh. Kommunens målsetting er å øke vannkraftproduksjon med GWh innen

19 Målsetting 3 Målet om varmeproduksjon er direkte knyttet til nærvarme i kommunen. Dette målet knyttes da hovedsakelig til tjenesteyting med både kommune bygg og næringsbygg som mulige kunder i et nærvarmenett. Det totale potensialet for konvertering av oljeforbruk innen tjenesteyting og private husholdninger var på 3,5 GWh i Mjølhusmoen varmesentral er et konkret prosjekt det jobbes med i kommunen. I tillegg kommer produksjon av biobrensel i tilknytning til flisproduksjon på ca. 7 GWh. Målsetting 4 Målsettingen for kommunen er at andel fornybar energi til oppvarmingsformål økes betydelig, dette tilsvarer prosentandel av oppvarmingsbehovet i husholdningene som dekkes av biobrensel. Målsetting 5 Både Energiplan for Agder fra 2007 utarbeidet av fylkeskommunene og i EUs energipakke fra januar 2007 har små mål å energieffektivisere med 20 %. Energieffektivitet blir av EU, direktiv 2006/32/EF, definert som forholdet mellom ytelse av en tjeneste, vare eller energi og innsatsen av energi. Energieffektivisering defineres som en forøkelse av energieffektiviteten i sluttbruken som følge av tekniske, atferdsbetingede og/eller økonomiske endringer. Froland har også som mål å energieffektivisere med 20 %. Dette er en ambisiøs målsetting der noen av tiltakene er installasjon av varmepumpe, bedre elektrisk utstyr og teknologiforbedring. I energi- og klimaplanen er elektrisitet forutsatt produsert av fornybare energikilder og har følgelig ingen klimagassutslipp. Når det gjelder spart klimagassutslipp på grunn av energieffektvisering er dette et nasjonalt og globalt diskusjonstema per 2008 og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler at man bruker en utslippsfaktor på ca. 600 g CO 2 -ekvivalenter/kwh elektrisitet spart. Elektrisitetsforbruk i Froland i 2006 var på 48 GWh. Dersom man går videre med denne tanken for klimagassreduksjons i Froland vil 20 % reduksjon i elektrisitetsforbruket føre til redusert klimagassutslipp på tonn CO 2 - ekvivalenter. Det totale direkte klimagassutslippet for Froland 2006 var på tonn CO 2 - ekvivalenter, se kapittel 2.3 [5]. Målsetting 6 Målsettingen om å øke bruk av fornybare energibærere i mobil forbrenning forutsetter at det er biodrivstoff med bærekraftig produksjon. Det vil si 2.generasjons biodrivstoff - biomass til liquid (BTL) som forventes å komme på markedet i større grad fra Det forutsettes av denne type biodrivstoff ikke reduserer verdens matvareproduksjon. Per i dag omsettes det for ca. 1-2 % biodrivstoff i Norge, dette er hovedsakelig biodiesel innblandet i små mengder i vanlig autodiesel. Norge har en målsetting i følge klimameldingen på en omsetningsandel på minst 2 % biodrivstoff i 2008 økende til minst 5 % i På grunn av lang behandlingstid kan målsettingen blir utsatt et år i tid. EU har som målsetting at 10 % av drivstoffet til biltransport kommer fra fornybar energi innen 2020, dette er ikke nødvendigvis biodrivstoff [6]. Froland har som målsetting å øke bruk av fornybare energibærere i mobil forbrenning med 5 %. 19

20 5 Strategier og tiltak Froland kommune vil satse på videre utnyttelse av sine fornybare ressurser gjennom utbygging av småskala vannkraftanlegg (mikro, mini og småkraft) og utnyttelse av bioenergi til produksjon av varme og biobrensel i form av flis. Den kommunale driften skal være effektiv og miljøvennlig med hensyn på bruk av energi og klimagassutslipp. Følgende hovedstrategier skal legges til grunn fram mot 2020: 1. Froland kommunestyre ønsker å forenkle og korte ned saksbehandlingstiden for søknader om mindre vannkraftverk. Froland kommunestyre vil derfor komme med en oppfordring til regjeringen om å endre regelverket for konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk slik at kommunene overføres konsesjonsmyndigheten fra NVE for vannkraftverk med inntil 1 MV installert kapasitet 2. Froland kommunestyre vil at kommunen gjennom sitt eierskap i Agder Energi skal arbeide aktiv for at Agder Energi Nett skal være en positiv og medgjørlig samarbeidspartner for utbyggere av mikro-, mini- og småkraftverk i Agderkommunene 3. Froland kommunestyre ønsker en utredning av hvordan kommunen kan bli en mer aktiv pådriver innenfor økt effektivisering av energibruken i kommunen. Herunder bør det vurderes eventuelle tilskuddsordninger for investeringer i varmepumper og rentbrennende vedovner i private husholdninger i kommunen. Kommunen har valgt å fokusere på følgende sju satsingsområder i sin energi- og klimaplan: 1. Fornybar kraftproduksjon 2. Varmeproduksjon 3. Areal- og transportplanlegging 4. Holdningsskapende arbeid 5. Landbruk/Primærnæring 6. ENØK i kommunale bygg 7. Mjølhusmoen varmesentral 20

21 5.1 Kraftproduksjon Status Status per 2008: Kraftproduksjon Mulig ny kraftproduksjon 538,6 GWh/år Ca. 80 GWh/år I Froland er det per i dag stor vannkraftproduksjon; gjennomsnittlig 507,5 GWh per år. Det er også tre eksisterende småskala vannkraftverk med midlere årsproduksjon på totalt 31,1 GWh. Brukstiden til et lite vannkraftverk avhenger av reguleringssystem og varierer som oftest mellom 3000 og 3600 timer. Deler av Tovdalsvassdraget er vernet, og setter dermed restriksjoner for vannkraftutbygging i kommunen. Kjente utbyggingsplaner i Froland utgjør ca. 80 GWh. Skipelandsfossen fikk våren 2008 konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å bygge kraftverket, og produksjonspotensialet deles mellom de to kommunene Froland og Birkenes. NVE har kartla i 2004 småkraftpotensialet for småkraft i Norge. Potensialene fra denne ressurskartleggingen er vist ved en unik kraftverksid (KRV_ID) i tabellen under. Tabellen under viser utbygde og potensielle kraftverk i kommunen. Kartet på neste side er hentet fra NVEs sider og viser beliggenhet av kraftverkene, Navn på kraftstasjon Installert effekt [MW] Gjennomsnittlig årsproduksjon [GWh] Idriftsatt Evenstad 24,7 119, Bøylefoss Mikrokraftverk i Hundstjønnsbekken 0, Heldøla minikraftverk (Moripen) 0,26 1, Informasjonskilde antatt 3600 brukstimer Vassfossen, Risdal 8,4 29, Killebubekken 0,5 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging Laurakstjønn 0,6 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging Skripelandsfoss (kommunegrensen mellom Froland og Birkenes) 2,6 8,6 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging Kilandsfallene 40 Ikke idriftsatt Til behandling hos OED Nytt kraftverk nede i Risdal (utnyttelse av Skjeggedal) 30 Ikke idriftsatt Andre potensial, det er også en del andre potensial i kommunen som ikke er Ukjent Ikke idriftsatt konkretisert KRV_ID: 019.z_205 1,17 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging KRV_ID: 019.z_446 0,39 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging KRV_ID: 019.z_445 0,68 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging KRV_ID: 019.z_211 0,37 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging KRV_ID: 019.z_48 0,98 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging KRV_ID: 020.z_82 1,19 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging KRV_ID: 020.z_89 1,65 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging KRV_ID: 020.z_96 0,97 Ikke idriftsatt Fra NVEs kartlegging 21

22 5.1.2 Utfordring Produsere mer kraft fra fornybare energikilder i kommunen Tiltak I Froland er det potensialet for småskal kraftutbygging som er den største ressursen for å produsere elektrisitet fra fornybare energikilder. Tiltak 1 Samordne småkraftutbygging i kommunen Beskrivelse: Tilrettelegge for småkraftutbygging (små-, mini- og mikrokraftverk) i kommunen ved å forenkle behandling og samordne prosesser (en enkel småkraftstrategi for kommunen med mulighet for samarbeid med nabokommuner). Potensialet for mikrokraftverk kan også kartlegges. Målsetting: Øke produksjon av fornybar kraft Indikator: GWh/år fornybar kraftproduksjon Tidsperiode for gjennomføring: Ansvarlige aktører: Kommunen og private utbyggere Kostnadsvurdering: Veileder for utbygging av småkraft med kostnader: NVEs veileder for småkraftutbygging. 22

23 Tiltak 2 Øke kapasitet i elektrisitetsnettet i kommunen Beskrivelse: Forbedre kapasiteten i elektrisitetsnettet for å kunne bygge ut småkraft og andre mulige produksjonsanlegg av kraft. Kommunen er en av eierne i Agder Energi AS. Målsetting: Øke produksjon av fornybar kraft Indikator: Tilknytningsmulighet for ny kraftproduksjon Tidsperiode for gjennomføring: - Ansvarlige aktører: Kommunen som en av eierne av Agder Energi AS 5.2 Varmeproduksjon Status Status 2006: Totalt energiforbruk i Froland (stasjonært og mobilt) Stasjonært energiforbruk av petroleumsprodukter Stasjonært energiforbruk i husholdningene Stasjonært energiforbruk i tjenesteytende sektor Stasjonært energiforbruk av elektrisitet i husholdningene Totale klimagassutslipp i Froland Klimagassutslipp pga. stasjonært energiforbruk av petroleumsprodukter Klimagassutslipp fra private husholdninger, stasjonært Klimagassutslipp fra tjenesteytende sektor, stasjonært 128 GWh 3,6 GWh 48 GWh 17 GWh 32 GWh CO 2 -ekvivalenter tonn CO 2 - ekvivalenter 800 CO 2 -ekvivalenter 600 CO 2 -ekvivalenter I Froland kommune utgjorde stasjonært energiforbruk i 2006 i tjenesteytende sektor 13 % av det totale energiforbruket i kommunen, mens det bidro til ca. 3 % av klimagassutslippene. Som for husholdningene skyldes den lave klimagassprosentandelen at oljeforbruket i tjenesteytende sektor er lavt, og indirekte utslipp på grunn av elektrisitetsforbruket ikke er tatt med. Bruk av petroleumsprodukter i stasjonært energiforbruk gir et bilde av mulig leveranse av fornybar varme i kommunen. Dette var ca. 3,5 GWh i 2006, og utgjorde et utslipp av klimagasser på tonn CO 2 -ekvivalenter. Petroleumsforbruket fordelte seg med 1,5 GWh på husholdningene, 2,0 GWh i tjenesteytende sektor og 0,1 GWh i industrien. Froland har en høy andel biobrensel i energimiksen som viser det totale energiforbruket i husholdningene, se figuren til høyre. Når det kun sees på energiforbruk til oppvarmingsformål, som er ca. 60 % av det totale energiforbruket. Det totale energiforbruket i husholdningene i 2006 var 48 GWh og biobrensel (vedforbruk) var 14 GWh, det vil si ca. 50 % av oppvarmingsbehovet. Dette er noe lavere enn målsettingene til energiplan Agder om at minst 60 % av oppvarmingsbehovet skal dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler i

24 5.2.2 Utfordring Bruke fornybare energibærere til oppvarmingsformål i kommunen Tiltak Et viktig tiltak for å kunne knytte bygg sammen til et felles energisystem med varmeleveranse er tilrettelegging for infrastruktur med vannbåren varme. Dette teamet tas nærmere opp i kapittel 5.3 Areal- og transportplanlegging. Froland kommune har i 2008 satt i gang et større prosjekt som ser på mulighetene for et nærvarmeanlegg i Mjølhusmoen i kommunen. Dette prosjektet er tatt for seg i kapittel 5.7 Mjøhusmoen varmesentral, og det finnes også en egen rapport for dette prosjektet. Det er også andre områder i kommunen som på sikt kan tilretteleggs for nærvarme. Dette er for eksempel Neset, Blakstadheia og Ovelandsheia. Tiltak 3 Utfasing av kommunale oljekjeler Beskrivelse: Kommunale bygg med oljekjeler er Froland barneskole og Frolandshallen som i 2007 hadde et oljeforbruk på 0,52 GWh. Ved å ta utgangspunkt i et klimagassutslipp på 274 gram CO 2 -ekvivalenter per kwh olje vil en utfasing av olje i disse to byggene kunne redusere klimagassutslippene i kommunen med 142,5 tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette tilsvarte ca. 20 % av klimagassutslippet i tjenesteytende sektor som var på 601 tonn CO 2 -ekvivalenter i Målsetting: Redusere klimagassutslipp med 142,5 tonn CO 2 -ekvivalenter Indikator: Energiforbruk fra petroleumsprodukter i kommunen Tidsperiode for gjennomføring: Ansvarlige aktører: Kommunen Kostnadsvurdering: Støtteordninger fra Enova 5.3 Areal- og transportplanlegging Temaet arealplanlegging er tett knyttet til transportbehov. Ved å ha planer for tettstedsutvikling med utbyggingsmønster for senterstruktur, varehandel, lokalisering av tjenester samt veitrafikk, kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk kan det tilrettelegges for mindre transportbehov. I Nasjonal transportplan er målsettingen å redusere klimagassutslippene i transportsektoren med 2,5-4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i forhold til forventet utslipp i 2020 [8]. SFT informerer i denne planen om at det tekniske potensialet for reduksjon i transportsektoren er 4,6 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i forhold til referansebanen hvor de største reduksjonene er knyttet til tekniske forbedringer og alternativ drivstoff. I forbindelse med Nasjonal transportplan startet Statens vegvesen arbeidet med en nasjonal sykkelstrategi. Denne strategien omfattet de tre Sørlandsbyene Grimstad, Kristiansand og Mandal. Den nasjonale målsettingen for 2020 er at 8 % av alle reiser skal foregå på sykkel. På tettsteder skal sykkeltrafikken dobles, og 80 % av skolebarna skal gå eller sykle til skolen. Statens vegvesen har sektoransvar for miljø, noe som innebærer at de skal være pådriver og koordinator overfor kommunene [8]. 24

25 5.3.1 Status Status 2006: Mobilt energiforbruk (transportsektoren) Klimagassutslipp fra mobil forbrenning (transportsektoren) 61,5 GWh CO 2 -ekvivalenter I Froland er det transport som står for både den største andelen av klimagassutslippene (79 %) og den største andelen av energiforbruket (46 %). Dette er en trend man også ser i andre kommuner med lav industriaktivitet. Energiforbruket til transport per innbygger har økt med hele 25 % i perioden Se figuren under til venstre. Figuren under til høyre viser hvordan klimagassutslippene har utviklet seg innen de ulike transportkategoriene. Både personbilbruken, tungtransport og annen transport har økt kraftig de siste 15 årene. Annen transport består av traktorer, skogbruksredskaper, snøscootere og jernbane. Froland kommune skriver i sin kommuneplan for at det er ønskelig med samhandling med nabokommuner om blant annet kollektivtilbud og næringsutvikling. Figuren under viser antall personer som pendler til og fra Froland. Froland har netto utpendling og antall pendlere har økt både til Grimstad, Arendal og Kristiansand i perioden Antall personer Pendling fra Pendling til Froland Froland

26 5.3.2 Utfordring Redusere klimagassutslipp fra transportsektoren i kommunen Tiltak Når det gjelder mer lokale tiltak for areal- og transportsektoren vil Froland satse på følgende tiltak: Tiltak 4 Utvidelse av gang og sykkelveier Beskrivelse: Ved å bygge nye gang og sykkelveier er målet at flere sykler til jobb/skole/ butikk og redusere antall korte kjøreturer. Det er tre veistrekninger som skal bygges ut av kommunen: 1) Osedalen og Frolands Verk (ca. 2 km) 2) Mjølhus og Froland (ca. 2,5 km) 3) Blakstadheia og Libru (ca. 5 km) Målsetting: Redusere klimagassutslipp Indikator: km gang- og sykkelvei per i) innbygger ii)km vei iii)km vei i tettbygd strøk Tidsperiode for gjennomføring: Strekning 1: 2009, strekning 2: 2011, strekning 3: 2015 Ansvarlige aktører: Kommunen Tiltak 5 Øke andel fornybar energi i kommunal bilpark Beskrivelse: Per høst 2008 består den kommunale bilparken av biler til hjemmesykepleien, brøytebiler og anleggsmaskiner. Alle kjøretøyene er per i dag basert på fossilt brensel. Både kombinasjon av fossilt brensel med innblandet biodrivstoff og bruk av elektriske biler (leasing/kjøp) samt bruk av mer energieffektive bensin og dieselbiler vil føre til reduksjon i klimagassutslipp. Det er et mål å kartlegge transport i kommunal virksomhet og utarbeide strategier og tiltak for en mer miljøvennlig drift. Målsetting: Redusere klimagassutslipp Indikator: Gode rutiner for innkjøp av drivstoff i kommunal virksomhet. (Alle kommunale biler benytter en bensinstasjon til fylling gir enkel kontroll på forbruk/kostnad) Tidsperiode for gjennomføring: Ansvarlige aktører: Kommunen Kostnadsvurdering: Pris på teknologien (bilene) samt på drivstoffet 26

27 Tiltak 6 Utbygging i sentrumsområder Beskrivelse: Froland kommune ønsker generelt å stimulere til spredt bebygging for å ivareta levende bygder. Men kommunen vil legge til rette for at utbygging av større boligområder lokaliseres med kort avstand til sentrale tjenester som skole/butikk/helsetjenester. Målsetting: Redusere klimagassutslipp Indikator: Klimagassutslipp fra transportsektoren Tidsperiode for gjennomføring: - Ansvarlige aktører: Kommunen 5.4 Holdningsskapende arbeid Status Holdningsskapende arbeid er viktig for å engasjere utover den kommunale virksomheten. Dette vil være å informere om realistiske muligheter for både det offentlige og det private ved for eksempel muligheter det finnes gjennom Enova. Enova har informative nettsider for både private, kommuner og til skolene med et Regnmakerprogrammet. På nettsiden henvender Enova seg til hjemmemarkedet med ulike informasjonsbrosjyrer, og tilbudet om nettprat og telefontjeneste der man kan få gratis energiråd. Telefontjenesten er åpen mellom , Utfordring Informere og motivere til handling hos bedrifter, private og i skolene Tiltak Tiltak 7 Innføre Enovas regnmakerprogram Beskrivelse: Det er tre skolekretser i Froland kommune; Mykland oppvekstsenter, Froland skole, Blakstadheia oppvekstsener. Regnmakeren er et prosjektprogram som er rettet mot barneskoletrinnet, 4.-7.klassetrinn som skal involvere, engasjere og skape interesse for energi hos barn og unge. Enova ønsker å gi et helhetlig program for undervisningen om temaene energi og klima. For mer informasjon se vedlegg 6 i vedleggsdelen og nettsiden Målsetting: Redusere klimagassutslipp, drive holdningsskapende arbeid Indikator: Innføre regnmakerprogrammet i skolene Tidsperiode for gjennomføring: 2010 Ansvarlige aktører: Kommunen Kostnadsvurdering: Det meste av materiell tilknyttet regnmakerprogrammet er gratis, og Enova avholder gratis opplæringskurs for lærere som varer en dag. 27

28 Tiltak 8 Øke kompetanse når det gjelder ENØK og fornybar energi for driftspersonell og administrasjonen i den kommunale virksomheten Beskrivelse: Arbeide for å øke kompetansen for driftspersonalet og administrasjon i den kommunale virksomheten når det gjelder ENØK og muligheter for å benytte fornybar energi. Målsetting: Redusere klimagassutslipp, drive holdningsskapende arbeid Indikator: - Tidsperiode for gjennomføring: - Ansvarlige aktører: Kommunen 28

29 Tiltak 9 Formidle informasjon og kontakter innen temaet energi & klima til innbyggerne Beskrivelse: Sette energi- og klimainformasjon på agendaen både på kommunens servicekontor og hjemmeside 1 informasjon om energieffektive og miljøvennlige systemløsninger til husholdninger, utbyggere og bedrifter 2 informasjon om nasjonale og regionale støtteordninger 3 informasjon om energiprosjekter i kommune/region/land 4 informasjon om aktuelle informasjonskilder Grønn Varme på Agder har informasjon om biobrenselprosjekter på Agder, mens Enova og Innovasjons Norge er foretak som har prosjekterfaring på landsbasis. Enova har mye generell informasjon om fornybar energi og energieffektiviseringstiltak både for bedrifter og privatpersoner. Informasjonskilder er for eksempel nettsidene til Miljøverndepartementet, Statens forurensingstilsyn, Enova, Innovasjons Norge og klimaklubben samt informasjon om Enovas svartelefon. Klimaklubben får støtte fra blant annet Miljøverndepartementet til ulike prosjekter. Målsetting: Reduksjon av klimagassutslipp Indikator: - Tidsperiode for gjennomføring: Ansvarlige aktører: Kommunen Kostnadsvurdering: Enova har støtteordninger for blant annet biokjeler, ulike varmepumpeløsninger solfangere, varmepumper, pelletskjeler og til sentralt styringssystem for elektrisitet for private husholdninger. Støtteordning fra Enova for utvalgte oppvarmingssystem på inntil 20 % av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp på kroner. Innovasjon Norge gir støtte til blant annet bondevarme og utnyttelse av biobrensel. Det gis også nasjonal støtte til kraftproduksjon basert på vindkraft. 29

30 Tiltak 10 Kortversjon av plan legges ut på kommunens nettside og informeres om i lokalavisa Beskrivelse: Ved å gi ut en kortversjon av energi- og klimaplanen til kommunens innbyggere vil kommunen både informere innbyggerne om kommunens arbeid og motivere dem til å delta i et felles arbeid for et bedre klima. Målsetting: Redusere klimagassutslipp, holdningsskapende arbeid Indikator: - Tidsperiode for gjennomføring: 2009 Ansvarlige aktører: Kommunen 5.5 Landbruk/Primærnæring Landbruks og matdepartementet vil i løpet av våren 2009 komme med en egen klimamelding om landbruk i forhold til klimautfordringen. Fra stortingsmelding 34 fra er noen av målene tilknyttet jordbruket: Vurdere å stimulere til økt produksjon av biogass Igangsette klimarelatert forskning i jordbruket (Biogass er med) Opprette eget utviklingsprogram for klimatiltak (Biogass sentralt) Vurdere virkemidler for å redusere utslipp av lystgass Status Status 2006: Energiforbruk i primærnæringen Klimagassutslipp fra primærnæringen Prosentandel klimagassutslipp fra primærnæringen utgjør i forhold til totalt klimagassutslipp i kommunen 0,5 GWh CO 2 -ekvivalenter 11 % I Froland sto primærnæringen for kun 1 % av det totale energiforbruket i kommunen, mens det sto for 11 % av klimagassutslippene i Det skyldes delvis metangassutslippet fra de ca. 350 husdyrene i kommunen, og delvis lystgassutslipp fra gjødsel og oppdyrking av jordbruksarealer Utfordring Redusere klimagassutslipp fra landbruket 30

31 5.5.3 Tiltak Tiltak 11 Legge til rette for produksjon av biobrensel i form av flis Beskrivelse: Det er et nasjonalt satsingsområde å produsere 14 TWh energi fra bioenergi innen Det er to alternative måter å stimulere til /tilrettelegge for satsing på biobrensel i landbruket: a) salg av brensel felleskommunalt flisproduksjonsanlegg b) salg av varme etablering av totalanlegg for varmeleveranse i regi av landbruket Grønn varme på Agder er et prosjekt i regi av fylkesmannen i Aust-Agder og skal drive informasjon om bruk av bioenergi mot kommuner og skogbruket samt kurs og faglige samlinger innen bioenergi. Målsetting: Redusere klimagassutslipp, øke varmeproduksjon Indikator: Varmeproduksjon Tidsperiode for gjennomføring: - Ansvarlige aktører: Kommunen Tiltak 12 Stimulere til sikring av CO 2 -bindingen i skog ved ulike skogpleieprosjekter Beskrivelse: Sikre CO 2 -bindingen i skog ved ulike skogpleieprosjekter som å forhindre gjengroing av kulturlandskapet, ta ut biobrensel, forbedre skogkvalitet slik at skogen kan lagre større mengder CO 2. Målsetting: Redusere klimagassutslipp, holdningsskapende arbeid Indikator: - Tidsperiode for gjennomføring: - Ansvarlige aktører: Kommunen 31

32 5.6 ENØK i kommunale bygg Status Froland kommune har tidligere gjennomført forenklede ENØK-analyser av byggene Frolands aldershjem, Froland kirke, Froland helse og sosialsenter og kulturhuset i kommunen. Disse analysene ble gjennomført i i samarbeid med tidligere Aust-Agder ENØK senter. Det er i forbindelse med energi- og klimaplanen for kommunen gjort en nærmere kartlegging av kommunale bygg og anlegg med tilhørende normtallsanalyse for aktuelle bygg. Dataene er i hovedsak innhentet og kvalitetssikret av kommunen, og noen forbruksdata av elektrisitet her hentet fra Agder Energi Nett. Grunnet manglende forbruksdata eller eventuelt veldig lavt spesifikt energiforbruk i forhold til normtallet er enkelte bygg utelatt fra normtallsanalysen. Dette gjelder spesielt kommunale boliger og kulturbygg/forsamlingshus der kort brukstid er en av årsakene til det lave energiforbruket. De kommunale anlegg som pumpestasjoner og renseanlegg og lysanlegg er ikke inkludert i normtallsanalysen. En fullstendig oversikt over kommunale bygg og anlegg er vist vedlegg 3 i vedleggsdelen Normtallsanalyse En normtallsanalyse tar for seg et gitt energiforbruk og sammenligner dette med et normtall som skal være et gjennomsnittlig tall for utvalgt type bygg og bygningsår. For byggene til Froland kommune er energiforbruket for 2007 benyttet. Det er Enovas ENØK Normtall for Sør-Norge kyst som benyttes i normtallsanalysen, disse tar hensyn til byggeår av bygningene. Enovas bygningsnettverkets energistatistikk 2006 blir benyttet for ungdomshus, grendehus, museum, idrettsbygg og kirke og tar ikke hensyn til byggeår, men er basert på erfaringstall. Tabellen på neste side viser normtallsanalyse og sparepotensial i energiforbruk per år og reduserte utgifter i form av strømsparing per år for de utvalgte kommunale byggene. Forbrukstall markert med rødt er hentet fra AE Netts database. Froland barne- og ungdomsskole, Frolandshallen, Nidarhallen, skolemuseum, ungdomshus, Furuvegen 4 (eldresenter) har veldig lavt spesifikt forbruk i forhold til normtallene. Dette kan komme av lav brukstid av bygningene eller feilregistrering av data. Eksisterende kunstgressbane har forbedringspotensial blant annet når det gjelder reguleringssystemet knyttet til det vannbårne systemet. Ved å effektivisere reguleringssystemet kan energiforbruket reduseres. Det totale sparepotensialet i energiforbruket per år er beregnet til ca. 0,7 GWh som gir et økonomisk sparepotensial på omtrent kroner per år med en antatt energipris på 70 øre per kwh inkludert nettleie og avgifter. Noen bygg har ikke sparepotensial i henhold til ENØK Normtall, null i tabellen over. De forbrukstallene som er lagt inn med rød skrift er hentet ut direkte fra AE Nett sin database, resterende tallmaterial er mottatt fra kommunen. Det totale energiforbruket i utvalgte kommunale bygg er på ca. 4,9 GWh. Dersom ENØKtiltak iverksettes for de byggene som har et potensial for å redusere sitt forbruk kan det totale energiforbruket reduseres med omtrent 13 %. Tallmaterialet og beregningene som er gjort i forbindelse med normtallsanalysen må bli betraktet som veiledende verdier, siden det ikke er blitt utført inngående analyser og befaringer av hvert enkelt bygg. I følge normtallsanalysen anbefales det at byggene Blakstadheia skole-, grendehus- og barnehage, kunstgressbanen og rådhuset utredes nærmere i et videre forprosjekt. Dette er forbeholdt at innhentet datagrunnlag er riktig. 32