PROSJEKTBESKRIVELSE: «JODDU- SAMARBEIDSARENA FOR LAKS I TANAVASSDRAGET» (1. prosjektfase, )

Transkript

1 PROSJEKTBESKRIVELSE: «JODDU- SAMARBEIDSARENA FOR LAKS I TANAVASSDRAGET» (1. prosjektfase, ) 1. Innledning Tanavassdraget (Deatnu på samisk) er grensevassdrag mellom Norge og Finland, og et av verdens største laksevassdrag. Den lakseførende strekningen er på hele 1200 km., inklusive over 30 sideelver med genetisk ulike bestander. I mange år utgjorde fangstene av laks i Tanaelva halvparten av all elvefangst i Norge og mer enn 20 % av elvefangstene i hele Europa. I de siste årene har fangstene avtatt og myndighetene har sett behovet for å regulere fisket for å kunne gjenoppbygge bestandene. Det er dokumentert at det har vært drevet fiske i Tanavassdraget siden middelalderen, og fisket i vassdraget har stor betydning for bosettingen i elvedalen. Elva har en lang historie med lokal forvaltning der fisket ble drevet både kollektivt og individuelt på tvers av det som etterhvert ble grense mellom Norge og Finland. Tanadalen er det samisk kulturområde hvor laksen har vært et sammenbindende element gjennom utallige slektsledd. Laksen har vært og er av vital betydning for å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur og for den felles elvedalskulturen som også er basert på kvenske og norske kulturelementer. Elvedalens befolkning besitter kunnskaper om økologien i vassdraget og om laksen som må tas hensyn til i forvaltningen (lokal økologisk kunnskap- LEK). Det som er helt spesielt ved laksefisket i Tanaelva, er at alle som bor langs vassdraget på norsk side, har en rett til å nyttiggjøre seg lakseressursen jordbrukere har rett til å bruke garn, mens den øvrige befolkning har rett til å fiske med stang. Denne retten bygger på lovfesting av gammel bruk siden 1700-tallet 1775, deretter i 1888, 2005 og Lokalbefolkningen har en høstingsrett, men også en selvsagt plikt til å ivareta lakseressursen på en bærekraftig måte. Målsettingen for den lokale fiskeforvaltningen gjennom organet Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) er at alle deler av vassdraget også i fremtiden skal kunne utnytte sitt produksjonspotensial, og være til nytte og glede for befolkninga. Norge og Finland inngikk fra og med fiskesesongen 2017 en ny bilateral avtale om fisket i vassdraget. Avtalen har ført til strid mellom myndighetene i begge land og lokalbefolkningen, samt mellom ulike interessegrupper innad i de to landene. Det er nå et stort behov for dialog på ulikt nivå mellom myndighetene, fiskeforvaltningen nasjonalt og lokalt, forskningsmiljøer, lokale organisasjoner, interessegrupper og lokalbefolkningen forøvrig. En dialog må ha som mål å bidra til økt forståelse mellom de ulike gruppene, samt også på sikt til å løse konfliktene, styrke den lokale fiskeforvaltningen og ta vare på lakseressursene i vassdraget for framtida. 2. Bakgrunn for prosjektet Dette prosjektet bygger på et ønske om å bidra til en dialog omkring tanalaksen og laksefisket i Tanavassdraget. Stortinget bevilget i 2017 penger til dette gjennom en flertallsmerknad til statsbudsjettet (kap.1420, post 85) som gjelder en samarbeidsarena for laks i Tana.

2 Miljødirektoratet har satt følgende føringer for bevilgningen: Prosjektets eier er Tana kommune. Arenaen skal etableres i samråd med Karasjok kommune og Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF). Midlene bevilget over statsbudsjettet i 2017 skal i sin helhet gå til å etablere og drifte en møteplass/samarbeidsarena for forvaltningen av Tanavassdraget og Tanalaksen, samt eventuelle prosjekter som kan understøtte dette arbeidet. Tiltakene i prosjektet må følge føringer for bruken av midlene på post 1420 post 85 gjennom retningslinjer og forskrift. I følge veiledningen kan tilskuddet nyttes til informasjonstiltak og utstillinger. Arbeid med planlegging og etablering av fysisk arena, herunder laksesenter, støttes ikke. Midlene kan benyttes i 2017 og 2018, men det forutsettes en prosjektbeskrivelse med nærmere beskrivelse av planlagte tiltak. Prosjektbeskrivelsen skal sendes Miljødirektoratet innen den 15. september Prosjektmålsettinger Målsettinger for 1. prosjektfase ( ) er gitt nedenfor: Langsiktig visjon: «Etablere grunnlag for et langsiktig samarbeid mellom lokalsamfunnene langs Tanavassdraget og forvaltningsmyndighetene samt forskningsmiljøene om forvaltningen av Tanalaksen, og gjennom dette fremme den lokale fiskeforvaltningen og samarbeidet med nasjonale myndigheter». Det er fastsatt følgende prosjektmål: Prosjektmål A: Skape en uavhengig og permanent arena («møteplass») for gjensidig samhandling mellom lakseforvaltningen/forskningsmiljøene på den ene side og lokalbefolkningen representert ved lokale organisasjoner og andre interessenter og ressurspersoner på den annen side. Prosjektmål B: Formidle naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige forskningsresultater (herunder lokal økologisk kunnskap) om Tanalaksen til lokalbefolkningen i Tanadalen og andre, og bidra til en tettere kontakt mellom forskningsmiljøene og lokalsamfunnene. Prosjektmål C: Formidle kunnskap om Tanalaksen og laksefisket i Tanavassdraget til storsamfunnet, med særlig vekt på garnfisket som del av elvesamisk kultur, samt kontakt og dialog med andre kunnskapsmiljøer i Norge og i Barentsregionen. 3. Prosjektperiode Denne prosjektbeskrivelsen omfatter prosjektets første fase (1) som er tom Andre prosjektfase forventes startet

3 4. Prosjektorganisasjon Prosjekteiere og styringsgruppe Prosjektets eier og prosjektansvarlig er Tana kommune. I henhold til Miljødirektoratets føringer skal prosjektet gjennomføres i samråd med Karasjok kommune og Tanavassdragets fiskeforvaltning Med bakgrunn i dette er de tre partene representert i prosjektets styringsgruppe med 2 personer hver (totalt 6 medlemmer). Styringsgruppen er oppnevnt av Tana kommune. Styringsgruppen har ansvaret for prosjektets framdrift, måloppnåelse og økonomi. I tillegg har gruppen ansvaret for å godkjenne det faglige arbeidet i prosjektet. Det er planlagt 2 møter i styringsgruppen per halvår (totalt 6 møter i prosjektperioden). Regler for beslutningstaking i styringsgruppa følger de generelle reglene i kommunelovens 33 (vedtaksførhet) og 34 (alminnelig flertall). Referansegruppen Referansegruppen består av sivilsamfunnsorganisasjoner og andre ressurspersoner lokalt i Tana og Karasjok. Laksebreveiere i Tanavassdraget SA (LBT) Tanavassdragets fiskerettshavere (TVR) Tana laksefiskeforening Tana jeger- og fiskerforening (del av NJFF) Sonestyret i Karasjok Hver av organisasjonene/styret har 1 representant hver i gruppen. I tillegg kan kommunene oppnevne lokale ressurspersoner til å sitte i referansegruppen. Referansegruppens oppgave er å gi innspill til det faglige arbeidet i prosjektet. Møteplassen «Joddu» En viktig del av prosjektets aktiviteter vil være å skape en uavhengig og permanent møteplass for gjensidig samhandling mellom lakseforvaltningen/lakseforskningen og lokalbefolkningen langs Tanavassdraget. Det vil gjøres gjennom temabaserte møter hver 2. måned gjennom hele prosjektperioden hvor lokale organisasjoner og andre lokale interessenter møter representanter for forvaltning og forskning. Møteplassen vil være åpen for flere enn de som er representert i referansegruppa, også enkeltpersoner. Vi vil forutsette en påmelding til de ulike møtene (sesjonene). 5. Prosjektpersonell Prosjektansvarlig er Tana kommune v/rådmannen. Prosjektledelsen legges til Utviklingsavdelingen (50 % stillingsressurs). I tillegg settes det av en 50 % stillingsressurs som prosjektmedarbeider i Karasjok kommune.

4 6. Prosjektinnhold: tiltak og aktiviteter En oversikt over prosjekttiltakene per delmål er gitt nedenfor. Delmål A: Møteplass for gjensidig samhandling Tiltak A1) Møteplassen «Joddu» Tiltaket vil omfatte arbeid med å opprette en møteplass mellom lokale organisasjoner/enkeltpersoner og lakseforskningen og fiskeforvaltningen. Det vil bli temabaserte møter hver 2. måned gjennom hele prosjektperioden med oppstart i november (totalt 8 møter). Det tematiske innholdet og det pedagogiske opplegget på disse møtene må avklares ytterligere i samråd med styrings- og referansegruppe og fagmiljøene etter denne prosjektbeskrivelsen er ferdigstilt. Det vil bli nyttet ulike, tilgjengelige dialogverktøy/teknikker («participatory workshops»). Møtene skal i hovedsak ikke ha folkemøte preg med innledninger og etterfølgende diskusjoner i plenum, men være basert på gruppesamtale. For at «møteplassen» skal fungere optimalt er vi avhengige av at nasjonale forvaltningsmyndigheter, forskergruppa for Tanavassdraget og andre prioriterer å delta i arenaen. Delmål B: Forskningsformidling lokalt Tiltak B1) Få en oversikt over og tilgjengeliggjøre forskningsresultater Tiltaket vil omfatte arbeid med å samle inn og få en oversikt over gjennomførte forskningsundersøkelser på Tanalaksen (naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning). Arbeidet avgrenses til eksisterende forskningsresultater om tanalaksen og laksefisket i Tana. Tilgjengeliggjøringen vil omfatte kontakt med forfatterne og innhenting av tillatelser til å linker til prosjektets nettsted. For noen publikasjoner kan det være aktuelt å lage sammendrag, samt oversette sammendragene til norsk og samisk. Tiltak B2) Formidle forskningsresultater til allmennheten Forskningsresultatene skal formidles til allmennheten via: Møteplassen (se tiltak A1) På ny hjemmeside ( og via sosiale medier. Åpne folkemøter (temabaserte) hvor forskere presenterer resultater fra sitt arbeid. Folkemøtene skal arrangeres hver 2. måned i prosjektperioden (totalt 7 møter). Det er allerede planlagt 2 møter for høsten 2017, og disse er finansiert med andre tilskuddsmidler: o September 2017: «40 år med skjellprøvetaking- hva har det lært oss?» (Eero Niemilä, LUKE). o November 2017: «Genetiske påvirkninger på villaks- er det noen fare? (Vidar Wennevik, Havforskningsinstituttet). Tema for de øvrige møtene vil bestemmes i løpet av høsten. Møtene holdes både i Tana og Karasjok (ett møte hvert sted). Det er ønskelig at lokale parter kommer med innspill til tema for møtene. Tiltaket vil også omfatte arbeid med oppretting og design av hjemmesiden

5 Tiltak B3) Planlegge formidlingstiltak rettet mot barn og unge i Tana og Karasjok Statens naturoppsyn (SNO) har tidligere tilbudt en egen undervisningsdag om laks ved Tana museum for 4. klassene i Tana. Flere av de lokale skolene har hatt lignende tilbud. Vi ønsker å bygge videre på dette arbeidet og tilrettelegge flere undervisningsdager for barn og ungdom lokalt, våren Høsten 2017 vil bli benyttet til å planlegge undervisningsoppleggene og eventuelt søke om tilleggsfinansiering til disse. Formålet med undervisningen vil være å skape stolthet lokalt over vassdraget og laksebestandene, samt gi barn og unge kjennskap til fisket i andre deler av vassdraget. Delmål C: Kunnskapsformidling til storsamfunnet og kontakt med andre kunnskapsmiljøer Tiltak C1) Konferanse om Tanalaksen og laksefisket i Tanavassdraget Tiltaket vil omfatte en konferanse i Tana i 2018 med mål å presentere Tanalaksen og det unike laksefisket i Tanavassdraget for et større publikum. Konferansen vil ha fokus på det særegne med lakseressursene og laksefisket i Tanavassdraget. Det settes ned en programkomite for konferansen i løpet av høsten Tiltak C2) Vandreutstilling om Tanalaksen og laksefisket i Tanavassdraget i dag Det settes av midler til å starte planleggingen og arbeidet med en vandreutstilling om Tanalaksen. Arbeidet med utstillingen vil starte høsten 2017 og pågå utover Det vil bli søkt tilleggsfinansiering til utstillingen. Tema for utstillingen vil være dagens status for Tanalaksen og laksefisket i dag, med et særlig fokus på garnfisket. Målgruppen er storsamfunnet og utstillingen skal kunne sendes rundt i hele landet. Tiltak C3) Forprosjekt for kartlegging av lokal, økologisk kunnskap (LEK) i tilknytning til laksefisket i Tanavassdraget Det settes av midler til å initiere et forprosjekt for kartlegging av lokal, økologisk kunnskap (TEK) i tilknytning til Tanavassdraget. Forprosjektet skal omfatte planleggingen av et større forskningsprosjekt om lokal økologisk kunnskap (LEK) om tanalaksen. Tema som skal prioriteres er økologiske kunnskaper av direkte betydning for fiskeforvaltningen. Høy faglig kvalitet i samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer vil bli prioritert. Det gis ikke tilskudd til bearbeiding av allerede innsamlete data eller til nyinnsamling av data og gjennomføring av intervjuer på dette tidspunktet. Tiltak C4: Kontakt med andre kunnskapsmiljøer i Norge og i Barentsregionen For at dialogarbeidet skal være vellykket vil det være viktig med kontakt med andre kunnskapsmiljøer gjennom hele prosjektperioden.

6 7. Tidsplan En foreløpig tidsplan for prosjektet er gjengitt nedenfor. Detaljerte tidsplaner vil bli utarbeidet fortløpende per halvår. Det åpnes for at nye tiltak tilknyttet det enkelte delmål kan innarbeides underveis. Det settes av noen frie tilskuddsmidler i prosjektet. Det åpnes for at lokale organisasjoner og andre kan gis tilskudd til å delta i prosjektarbeidet, men da med utgangspunkt i at disse utfører tiltak som bidrar til å nå ett eller flere av prosjektets delmål. Finansiering av forskning og museumsarbeid inngår ikke. Det er lagt til grunn at det finnes andre finansieringsordninger for dette. Tiltak Aktivitet Høst 2017 Vår 2018 Høst 2018 A1) Møteplassen Dialogmøter (totalt 7 møter) Litteraturstudie B1) og B2) Formidling Sammendrag av rapporter Utvikling av hjemmeside 1. driftsfase hjemmeside B3) Formidling barn og unge Folkemøter Planlegge tiltak og søke om tilskuddsmidler Sette ned planleggingskomite og kontakte aktører Planleggingsarbeid Konferanse gjennomføres C2) Vandreutstilling om Tanalaksen og laksefisket C3) Forprosjekt for kartlegging av LEK C4) Kontakt med andre kunnskapsmiljø Planlegging og utvikling av utstilling Oppstart og gjennomføring Fortløpende dialog med prosjektledelse/styringsgrupp e

7 8. Budsjett Budsjettposter Beskrivelse Kostnader (NOK) Kostnader (NOK)-2018 Prosjektstyring Lønn og sosiale utgifter (prosjektleder i 50 & stilling) Lønn og sosiale utgifter (prosjektmedarbeider i 50 & stilling) Reiser- prosjektansatte Møter i styringsgruppa (reiser, godtgjørelser, servering) Administrative utgifter (overhead) A1) Møteplassen Reiser for eksterne deltakere Møterom og servering B1) Formidling- tilgjengeliggjøring og oversikt Litteratur/litteraturstudie Oversettelser B2) Formidling- til allmennheten Utvikling av hjemmeside Oversettelsesarbeid norsk- samisk Drift av hjemmeside (kjøp av tjenester) Folkemøter (reiser) Dekkes av annet prosjekt Folemøter (lokaler og servering) Dekkes av annet prosjekt Folkemøter (godtgjørelser forskere) Dekkes av annet prosjekt Tolking Dekkes av annet prosjekt C1) Konferanse om Tanalaksen C2) Vandreutstilling- planlegge og oppstartsarbeid C3) Forprosjekt - lokal økologisk kunnskap om Tanalaksen Kjøp av konsulenttjenester/tilskudd Frie midler til prosjekttiltak under delmål A til C Totalt Totalt begge år

8