Kapittel. Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel. Innledning"

Transkript

1 Kapittel 1 Innledning Wechsler Adult Intelligence Scale Fourth Edition ble utgitt i USA i 2008 (Wechsler, 2008a, b) og er et av de mest brukte instrumentene for vurdering av kognitive funksjoner hos voksne i alderen 16:0 til 79:11 år. Fra 2008 til 2011 ble det gjennomført et skandinavisk prosjekt for å samle skandinaviske normdata til WAIS-IV. Dette arbeidet ledet til tre språkversjoner av WAIS-IV på norsk, svensk og dansk. Normene i den skandinaviske versjonen strekker seg fra 16:0 til 74:11 år og er basert på data fra 780 individer. En eldrestudie (N = 60) ble også gjennomført i Sverige og studien ga belegg for at de amerikanske normene kan brukes for aldersgruppen 75:0 90:11 år. Prosesstilnærming innenfor nevropsykologisk testing ble introdusert av Heinz Werner (1937) og videreutviklet av Edith Kaplan (1988). Ved en nevropsykologisk utredning er den kvalitative tolkningen av testpersonens prestasjon analyser av feilsvar og testing of limits ofte like viktig som de kvantitative resultatene (Kaplan 1988). Det kan derfor noen ganger være mer interessant å observere testpersonens fremgangsmåter under arbeidet med oppgavene (prosess) enn å registrere selve løsningen (prestasjon). Selv om Wechslerskalaene ofte brukes av nevropsykologer, er ikke testene i utgangspunktet konstruert for å fange opp nevropsykologiske vansker hos individer med kjent eller mistenkt hjernedysfunksjon. For nevropsykologer kan dette skape vansker når flere av deltestene utelukkende gir én skåre basert på hvor mange oppgaver testpersonen har løst. Denne begrensede informasjonen kan være uheldig dersom individer med svært ulike kognitive vansker oppnår samme resultater på en deltest. For eksempel kan en slagpasient med skade i venstre parietallapp og akalkuli, en alkoholmisbruker med Korsakoffs syndrom og en pasient med schizofreni og oppmerksomhetsvansker oppnå samme skåre på deltesten Regning. Skåren vil derfor ikke skille mellom de ulike kognitive funksjonsnedsettelsene som disse pasientene har. Videre vil skåren være til lite hjelp når man senere skal vurdere hvordan vanskene påvirker hverdagslige aktiviteter. Det samme gjelder planleggingen av individuelle rehabiliteringstiltak, tilpasset individets spesifikke ressurser og begrensninger. Testing med Wechslerskalaene fra et prosessorientert perspektiv ble for første gang introdusert i Wechsler Adult Intelligence Scale Revised as a Neuropsychological instrument, WAIS-R NI (Kaplan et al., 1991). En svensk versjon ble utgitt i 2004 under navnet WAIS-III som et nevropsykologisk instrument (Nyman, Johansson, Bragesjö et al., 2004) og var basert på den svenske versjonen av WAIS-R (Bartfai et al., 1994b) og WAIS-R NI (Kaplan et al., 1991). 9

2 Under utviklingen av WAIS-IV ble flere prosesskårer innført for å få en indikasjon på de kognitive evnene som bidrar til et individs prestasjon på de tre deltestene Terningmønster, Tallhukommelse og Bokstav-tall-serier. Fra et klinisk perspektiv hadde man et ønske om at også WAIS-IV skulle kunne brukes som et nevropsykologisk instrument. Erfaringen fra det skandinaviske arbeidet med WAIS-IV banet vei for et fortsatt skandinavisk samarbeid, der enkelte av deltestene fra WAIS-IV skulle tilpasses for nevropsykologisk bruk, samt at disse skulle ha felles skandinaviske normer. Prosjektet ble påbegynt 2011, og man valgte samtidig å normere The Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status RBANS (Randolph, 1998). I løpet av høsten 2012 ble normdata samlet inn for aldersintervallet 20:0 74:11 år for begge testene. For aldersintervallet 75:0 79:11 ble normer samlet inn kun for RBANS. Resonnementet bak denne fremgangsmåten beskrives i kapittel 2. WAIS-IV NI er en prosessorientert test som gjør det mulig å gjennomføre en mer dyptgående analyse av testpersonens kognitive evner. Ved å bruke WAIS-IV NI kan man både få ytterligere kvantitativ og kvalitativ informasjon om hvilke faktorer som kan ha påvirket testpersonens resultat på en deltest eller en indeks i WAIS-IV. Avhengig av problemstillingen og hvilke hypoteser man har, kan testinstrumentet tilpasses hvert enkelt individ. WAIS-IV NI er ikke en frittstående test, men administreres som et tillegg til WAIS-IV. Det er derfor nødvendig med et testresultat fra WAIS-IV som et grunnlag. WAIS-IV NI kan således ikke erstatte WAIS-IV, men er i stedet en påbygning, med hensikt å fordype og komplettere resultatet på WAIS-IV. I kapittel 1 presenteres strukturen til WAIS-IV NI sammenlignet med WAIS-IV. Videre beskrives deltestene og hvilke endringer som er gjennomført, samt de mål som kan beregnes i WAIS-IV NI. Denne beskrivelsen kan hjelpe til med å velge hvilke deltester som skal inngå i utredningen, ut fra de problemstillinger og hypoteser man har. Videre diskuteres særskilte overveielser som må gjøres ved testing av individer med spesielle behov. I kapittel 2 beskrives det skandinaviske standardiseringsarbeidet og de psykometriske analysene som resulterte i en norsk, en svensk og en dansk språkversjon med felles skandinaviske normer. I kapittel 3 presenteres generelle retningslinjer for administrering av testen, og kapittel 4 inneholder de spesifikke retningslinjene for administrering og skåring av hver enkelt deltest. Kapittel 5 inneholder informasjon om hvordan man kan tolke testresultatene fra WAIS-IV og WAIS-IV NI. I appendiks A beskrives hvordan man beregner spredningsskårer på deltestene. Videre beskrives hvordan man registrerer testpersonenes løsningsprosess under arbeidet med oppgavene i Terningmønster Trinnvis i appendiks B. I appendiks C finnes figurer med eksempler på hvordan man protokollfører svarene og beregner skårene på enkelte av deltestene. Løsningsfrekvensen for svaralternativene på de fire verbale deltestene presenteres i appendiks D og til slutt, i appendiks E, presenteres testlederne som deltok i normeringen. 10

3 WAIS-IV NIs struktur og innhold Legg merke til at resultatet fra deltestene i WAIS-IV NI ikke kan brukes som en erstatning for deltestene i WAIS-IV ved beregning av indeksskårene (VFI, PRI, AMI eller PHI) eller Fullskala-IQ. I WAIS-IV NI brukes begrepet kognitivt domene i stedet for indeks, for å understreke at resultater på en deltest fra WAIS-IV NI ikke kan inngå i noen av indeksene i WAIS-IV. I figur 1.1 beskrives sammenhengen mellom strukturen i WAIS-IV og WAIS-IV NI. WAIS-IV NI Domenet Verbal forståelse Prosessorienterte deltester Likheter Flervalg Ordforståelse Flervalg Informasjon Flervalg Resonnering Flervalg WAIS-IV NI Domenet Perseptuell resonnering Prosessorienterte deltester Terningmønster Trinnvis Matriser Trinnvis Visuelle puslespill Trinnvis Figurvekter Trinnvis Bildeutfylling Trinnvis WAIS-IV Verbal forståelsesindeks Kjernedeltester Likheter Ordforståelse Informasjon Supplerende deltest Resonnering WAIS-IV Perseptuell resonneringsindeks Kjernedeltester Terningmønster Matriser Visuelle puslespill Supplerende deltester Figurvekter Bildeutfylling FSIQ Kjernedeltester Tallhukommelse Regning Supplerende deltester Bokstav-tall-serier WAIS-IV Arbeidsminneindeks Kjernedeltester Symbolleting Koding Supplerende deltester Utstrykning WAIS-IV Prosesseringshastighetsindeks Prosessorienterte deltester Tallhukommelse Trinnvis Regning Trinnvis Bokstav-tall-serier Trinnvis WAIS-IV NI Domenet Arbeidsminne Prosessorienterte deltester Symbolleting Trinnvis Koding Trinnvis Utstrykning Trinnvis WAIS-IV NI Domenet Prosesseringshastighet Figur 1.1 Beskrivelse av sammenhengen mellom strukturen i WAIS-IV og WAIS-IV NI. 11

4 I Tabell 1.1 beskrives deltestene som inngår i WAIS-IV NI, og endringene som er gjennomført for å tilpasse skalaen til et prosessorientert testinstrument. Tabell 1.1 Oversikt over deltestene som inngår i WAIS-IV NI og som er modifisert Domenet Verbal forståelse Deltester Likheter Flervalg Normert 20:0 74:11 år Ordforståelse Flervalg Normert 20:0 74:11 år Informasjon Flervalg Normert 20:0 74:11 år Resonnering Flervalg Normert 20:0 74:11 år Beskrivelse av deltesten og endringer som er gjennomført Oppgavene presenteres med tilhørende svaralternativ i stimulusboken. Testpersonen skal velge det svaralternativet som best beskriver likheten mellom to ord som representerer vanlige gjenstander eller begreper. Reverseringsregelen og regelen for å avbryte brukes ikke. Oppgavene presenteres med tilhørende svaralternativ i stimulusboken. Testpersonen skal velge det svaralternativet som best beskriver betydningen av et ord. Reverseringsregelen er endret, se retningslinjene for administrering av deltesten. Regelen for å avbryte brukes ikke. Oppgavene presenteres med tilhørende svaralternativ i stimulusboken. Testpersonen får spørsmål som omhandler allmennkunnskaper og skal velge riktig svaralternativ. Reverseringsregelen og regelen for å avbryte brukes ikke. Oppgavene presenteres med tilhørende svaralternativ i stimulusboken. Testpersonen får spørsmål som vurderer forståelsen av generelle prinsipper og sosiale situasjoner, og skal velge riktig svaralternativ. Reverseringsregelen og regelen for å avbryte brukes ikke. Domenet Perseptuell resonnering Deltester Terningmønster Trinnvis Normert 20:0 74:11 år Matriser Trinnvis Ikke normert Visuelle puslespill Trinnvis Ikke normert Figurvekter Trinnvis Ikke normert Bildeutfylling Trinnvis Ikke normert Deltesten består av 4 trinn. I Trinn 1 Tolv klosser presenteres 12 klosser for testpersonen, og han eller hun skal kopiere mønstrene fra WAIS-IV innenfor tidsgrensen. Testpersonen må selv avgjøre hvor mange klosser som trengs for å legge hvert enkelt mønster korrekt. Dersom testpersonen fortsatt arbeider aktivt med oppgaven når tidsgrenses nås, får han eller hun ytterligere 30 sekunder til å løse oppgaven i Trinn 2 Utvidet tidsgrense. Dersom testpersonen ikke legger mønstret korrekt med utvidet tidsgrense i Trinn 2, administreres oppgaven(e) senere på nytt i Trinn 3 Riktig antall klosser uten rutenett. Her får testpersonen det riktige antallet klosser som kreves for å løse oppgaven. Dersom testpersonen ikke legger mønstret korrekt med riktig antall klosser, administreres oppgaven(e) senere på nytt i Trinn 4 Riktig antall klosser med rutenett. Her får testpersonen presentert mønstret med et rutenett, slik at hver enkelt kloss blir enklere å identifisere. Reverseringsregelen og regelen for å avbryte brukes ikke. Testpersonen får se en matrise eller serie hvor det mangler en del, og skal identifisere den manglende delen. Reverseringsregelen og regelen for å avbryte brukes ikke Testpersonen skal se på et ferdig lagt puslespill og deretter identifisere de tre svaralternativene (av seks) som rekonstruerer puslespillet når de legges sammen. Testpersonen får arbeide med hver oppgave i minst dobbelt så lang tid som i WAIS-IV. Det vil si at testpersonen får arbeide med Oppgave 1 7 i cirka 40 sekunder og Oppgave 8 26 i cirka 60 sekunder. Reverseringsregelen og regelen for å avbryte brukes ikke.. Testpersonen skal se på en vekt der ett eller flere vektlodd mangler, og velge det svaralternativet blant fem som gjør at vekten er i balanse. Testpersonen får arbeide med hver oppgave i minst dobbelt så lang tid som i WAIS-IV. Det vil si at testpersonen får arbeide med Oppgave 1 12 i cirka 40 sekunder og Oppgave i cirka 60 sekunder. Reverseringsregelen og regelen for å avbryte brukes ikke. Testpersonen får se på bilder der en viktig del mangler, og skal identifisere den manglende delen. Testpersonen får arbeide med hver oppgave i minst dobbelt så lang tid som i WAIS-IV. Det vil si at testpersonen får arbeide med oppgavene i cirka 40 sekunder. Påminnelsene kan også gis så mange ganger det er nødvendig. Reverseringsregelen og regelen for å avbryte brukes ikke. 12

5 Tabell 1.1 Oversikt over deltestene som inngår i WAIS-IV NI og som er modifisert (fortsettelse) Domenet Arbeidsminne Deltester Tallhukommelse Trinnvis Ikke normert Regning Trinnvis Normert Trinn 1 6; 20:0 74:11 år Bokstav-tall-serier Ikke normert Et antall tallrekker presenteres muntlig. Deltesten består av tre deler som administreres uavhengig av hverandre: Forlengs, Baklengs og Sekvensering. På Tallhukommelse Trinnvis Forlengs skal testpersonen gjenta tallene i samme rekkefølge som de ble lest opp. På Tallhukommelse Trinnvis Baklengs skal tallene gjentas i omvendt rekkefølge og på Tallhukommelse Trinnvis Sekvensering i stigende rekkefølge. Skåringen av deltesten er endret, se Retningslinjer for administrering og skåring av de enkelte deltestene i kapittel 4. Testpersonen skal løse ulike regneoppgaver. Deltesten omfatter seks trinn. Oppgavene er de samme som i WAIS-IV. Trinn 1 Hoderegning administreres slik som i WAIS-IV, og testlederen leser oppgavene opp for testpersonen. Dersom testpersonen fortsatt arbeider aktivt med oppgaven når tidsgrensen er nådd, får han eller hun ytterligere 30 sekunder i Trinn 2 Utvidet tidsgrense. Eventuelle oppgaver testpersonen ikke løser korrekt i Trinn 1 og 2, administreres på nytt i Trinn 3 Lese selv. Her får testpersonen presentert oppgaven(e) skriftlig i stimulusboken. For de eventuelle oppgavene testpersonen ikke løser korrekt innenfor tidsgrensen i Trinn 3, får han eller hun bruke blyant og papir for å løse oppgaven(e) i Trinn 4 Blyant og papir, samtidig som oppgavene blir presentert i stimulusboken. På Trinn 5 Kalkulator får testpersonen bruke en kalkulator på oppgaven(e) han eller hun eventuelt ikke løste korrekt i Trinn 4, samtidig som oppgavene blir presentert i stimulusboken. I Trinn 6 Oppstilt regnestykke får testpersonen løse oppgaven(e) han eller hun eventuelt ikke løste korrekt i Trinn 5, nå med svarheftet hvor regnestykket er ferdig oppstilt. Regelen for å avbryte brukes ikke. Testlederen leser opp kombinasjoner av tall og bokstaver. Testpersonen skal først gjengi tallene i stigende rekkefølge og deretter bokstavene i alfabetisk rekkefølge. Skåringen av deltesten er endret, se Retningslinjer for administrering og skåring av de enkelte deltestene i kapittel 4. Domenet Prosesseringshastighet Deltester Symbolleting Trinnvis Ikke normert Koding Trinnvis Normert Trinn 1 3; 20:0 74:11 år Utstykning Trinnvis Ikke normert Testpersonen skal innenfor en gitt tidsgrense søke gjennom en gruppe symboler og avgjøre om noen av målsymbolene er med eller ikke. Testlederen skal også notere hvor langt testpersonen har kommet ved hvert tidsintervall på 30 sekunder. Testpersonen skal innenfor en gitt tidsgrense kopiere enkle symboler, og kombinere dem med tall ved hjelp av en kodenøkkel. Deltesten inneholder tre Trinn. Trinn 1 Koding administreres som i WAIS-IV, med mulighet til å notere hvor langt testpersonen har kommet ved hvert intervall på 30 sekunder. Koding Trinnvis Trinn 2 Vilkårlig læring består av to oppgaver. Først skal testpersonen huske hvilke symboler som hørte til hvert enkelt tall i Trinn 1. Deretter skal testpersonen på en blank side tegne de symbolene han eller hun husker. På Koding Trinnvis Trinn 3 Kopiering skal testpersonen kopiere symbolene innenfor tidsgrensen på 90 sekunder. Testlederen har også her mulighet til å notere hvor langt testpersonen har kommet ved hvert tidsintervall på 30 sekunder. Testpersonen skal innenfor en gitt tidsgrense søke igjennom en A3-side med forskjellige geometriske objekter, som er arrangert på rette rader, og markere målobjektene. Testlederen kan også notere antall symboler testpersonen hoppet over. Beskrivelse av mulige analyser Ikke alle deltestene fra WAIS-IV inngikk i normeringen. Derfor konverteres råskårene i WAIS-IV NI til ulike skalerte skårer normerte skalerte skårer og estimerte skalerte skårer. Aldersintervallet for normerte skårer er 20:0 74:11 år og 16:0 89:11 år for estimerte skårer 13

6 basert på WAIS-IV skårer. Det er også mulig å beregne ulike prosesskårer som tolkes kvalitativt. I tabell 1.2 presenteres en oversikt over analysene som kan gjennomføres i WAIS-IV NI, og hvordan disse kan sammenlignes med resultatene fra WAIS-IV. Tabellen er ment som en veiledning for valg av hvilke analyser man ønsker å gjennomføre, slik at man kan administrere de deltestene fra WAIS-IV NI som er mest relevante fra et klinisk perspektiv og den aktuelle situasjonen. I kapittel 2 beskrives de psykometriske analysene og hvordan de ulike målene i WAIS-IV NI er konstruert. Domenet Verbal forståelse De fire deltestene i domenet Verbal forståelse inngikk i normeringen. Dermed er det mulig å gjennomføre en sammenligning av resultatet på WAIS-IV og WAIS-IV NI mellom motsvarende deltester. Slik kan man undersøke testpersonens individuelle progresjon, mellom for eksempel Likheter og Likheter Flervalg, sammenlignet med forventet progresjon (basert på resultatet i normgruppen for NI). I skåringsprogrammet illustreres dette med en graf, slik at man kan undersøke i hvilken grad testpersonens individuelle progresjon er på nivå med den forventede progresjonen, eller om den avviker fra denne. I grafen presenteres også et konfidensintervall på 95 %. Prosessmålene vurderes kvalitativt og presenteres derfor ikke i skåringsprogrammet. I protokollen kan man også notere hvilke svaralternativ testpersonen har valgt, og hvor sikker han eller hun er på sine svar. Videre kan man beregne en spredningsskåre for deltestene som inngår i Verbal forståelse, se avsnittet r i det følgende. Domenet Perseptuell resonnering På domenet Perseptuell resonnering er kun deltesten Terningmønster Trinnvis normert. Skalerte skårer beregnes for Trinn 1 Tolv klosser og Trinn 3 Riktig antall klosser uten rutemønster. Sammenligningene som gjennomføres, er mellom testpersonens resultat på deltestenes ulike trinn. Testpersonens resultat på Trinn 1 og Trinn 2 presenteres i en graf i skåringsprogrammet. Testpersonens individuelle progresjon sammenlignes her med den forventede progresjonen basert på resultatet i normgruppen for NI. Tilsvarende sammenligning presenteres i skåringsprogrammet mellom Trinn 3 Riktig antall klosser uten rutemønster og Trinn 4 Riktig antall klosser med rutemønster. I grafene som presenteres, vises også et konfidensintervall på 95 %. Slik kan man undersøke i hvilken grad testpersonens prestasjon og progresjon er på nivå med den forventede progresjonen. Man kan også gjennomføre en diskrepansanalyse når det gjelder differansen mellom de skalerte skårene på Trinn 1 og Trinn 3. Differansen utrykkes som frekvens i normgruppen, det vil si hvor mange individer i normgruppen som oppnådde en like stor eller større differanse. Under administreringen av deltesten kan man også protokollføre testpersonens fremgangsmåte (løsningsprosess) under arbeidet med oppgavene (se kapittel 4 og Appendiks B). De øvrige deltestene i domenet, Matriser Trinnvis, Visuelle puslespill Trinnvis, Figurvekter Trinnvis og Bildeutfylling Trinnvis, er ikke normert i WAIS-IV NI. Analysene gjennomføres her mellom skalerte skårer på deltestene i WAIS-IV og estimerte skalerte skårer på deltestene 14

7 i WAIS-IV NI. Sistnevnte skårer hentes fra normtabellen i WAIS-IV og konverteres til en estimert skalert skåre. Slik får man et bilde av testpersonens prestasjon og individuelle progresjon mellom motsvarende deltester i henholdsvis WAIS-IV og WAIS-IV NI. I skåringsprogrammet illustreres forskjellene grafisk med et konfidensintervall på 95 %. Prosessmålene vurderes kvalitativt og presenteres derfor ikke i skåringsprogrammet. På deltestene Matriser Trinnvis, Visuelle puslespill Trinnvis og Figurvekter Trinnvis kan man i protokollen notere hvilke svaralternativ testpersonen har valgt og hvor sikker han eller hun er på svarene sine. Videre kan man beregne en spredningsskåre, både på WAIS-IV og WAIS-IV NI, se avsnittet r i det følgende. På Bildeutfylling Trinnvis kan man notere hvor mange påminnelser testpersonen har fått, og antall ganger han eller hun peker riktig eller peker feil. Domenet Arbeidsminne På domenet Arbeidsminne er kun deltesten Regning Trinnvis normert. Skalerte skårer beregnes for Trinn 1 Hoderegning. Sammenligningene som gjennomføres, er mellom trinnene på deltesten. Testpersonens individuelle prestasjon mellom Trinn 1 Hoderegning og øvrige trinn presenteres i en graf i skåringsprogrammet. Testpersonens individuelle progresjon sammenlignes med den forventede progresjonen, basert på resultatet i norm gruppen for NI. Slik kan man undersøke i hvilken grad testpersonens prestasjon og individuelle progresjon på deltesten er på nivå med den forventede progresjonen. Også her presenteres et konfidensintervall på 95 % i grafen. De to øvrige deltestene, Tallhukommelse Trinnvis og Bokstav-tall-serier, er ikke normert i WAIS-IV NI. Diskrepansanalysene gjennomføres mellom skalerte skårer på deltestene i WAIS-IV og estimerte skalerte skårer på deltestene i WAIS-IV NI. Sistnevnte skårer hentes fra normtabellen i WAIS-IV og konverteres til en estimert skalert skåre. I skåringsprogrammet illustreres forskjellene grafisk med et konfidensintervall på 95 %. Slik får man et bilde av testpersonens prestasjon mellom tilsvarende deltester i henholdsvis WAIS-IV og WAIS-IV NI. Etter administreringen av deltestene kan man gjennomføre ytterligere analyser av feilsvarene, se retningslinjer for analysene i kapittel 4. Domenet Prosesseringshastighet Innenfor domenet Prosesseringshastighet har man normert ulike prosessmål på deltesten Koding Trinnvis. På Koding Trinnvis Trinn 1 Koding kan man vurdere testpersonens progresjon over fire 30-sekundersintervaller (råskårer) sammenlignet med den for ventede progresjonen (basert på resultatet i normgruppen for NI). Testpersonens individuelle progresjon presenteres grafisk i skåringsprogrammet og sammenlignes med den forventede progresjonen (median), basert på resultatet i normgruppen. I grafen er grensene for henholdsvis 1 og 2 SD under og over median markert. Slik får man et bilde av om testpersonens prestasjon er på nivå med den forventede progresjonen, eller om den avviker fra denne. På Trinn 2 Vilkårlig læring beregnes antall korrekte svar og antall feil svar. Disse oppgis som frekvens i normgruppen. På Trinn 3 Kopiering, vurderes resultatet på samme måte som i Trinn 1, men over tre 30- sekundersintervaller. Råskåre totalt konverteres til en skalert skåre og tidsbruken uttrykkes som frekvens i normgruppen. 15

8 Prosessmålene vurderes kvalitativt og presenteres derfor ikke i skåringsprogrammet. På deltesten Symbolleting Trinnvis kan man notere hvor langt testpersonen har kommet ved hvert 30-sekundersintervall i protokollen. Man kan også protokollføre hvor mange målsymboler testpersonen har hoppet over (overhopp) på deltesten Utstrykning Trinnvis. r I WAIS-R NI introduserte man et nytt mål som ble kalt spredningsskåre, og som også finnes i WAIS-IV NI. Målet ble utviklet fordi oppgaverekkefølgen i deltestene er basert på en stigende vanskelighetsgrad. De fleste individer vil derfor gi korrekt svar på enklere oppgaver, delvis korrekte svar på middels vanskelige oppgaver og feil svar på flertallet av de vanskeligste oppgavene. Grensen mellom korrekte svar og feilaktige svar varierer avhengig av individets evnenivå. Hos pasienter med funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet vil man imidlertid ofte observere avvik fra dette svarmønstret. Ved en betydelig spredning i mønstret mellom korrekte og feilaktige svar bør man være oppmerksom på muligheten for at individet har vansker med innholdet i enkelte oppgaver, samt varierende oppmerksomhet eller våkenhet. Et kvantitativt mål på spredningen er utviklet for klinisk bruk og for bruk innen forskning. Differansen mellom poengene på to påfølgende oppgaver utgjør spredningsskåren. Et 0- poengsvar som etterfølges av et 1-poengsvar, tilsvarer en spredningsskåre på 1; Et 2- poengsvar som etterfølges av et 1-poengsvar, tilsvarer en spredningsskåre på 1; Et 2- poengsvar som etterfølges av et 0-poengsvar, tilsvarer en spredningsskåre på 2. Summen av spredningsskårene på en deltest utgjør totalt. ne kan illustreres med et eksempel fra deltesten Informasjon hvor oppgavene gir 1 eller 0 poeng. To testpersoner oppnådde en råskåre på 10, men de fikk poeng på forskjellig måte. Den første testpersonen svarte korrekt på de første ti oppgavene og deretter feil på de resterende oppgavene, noe som resulterte i en spredningsskåre på 1. Den andre testpersonen svarte korrekt svar på Oppgave 1 3, feil på Oppgave 4, korrekt på Oppgave 5 og hadde gjennomgående en varierende prestasjon. Testpersonens spredningsskåre ble 7. Råskåre totalt ble i begge tilfeller 10, men differansen i spredningsskåre totalt kan gi nyttig informasjon om klinisk signifikante forskjeller når det gjelder premorbid innlæringsevne og status på sentralnervesystemet. I appendiks A presenteres et eksempel på beregninger av spredningsskårer for de ulike deltestene i WAIS-IV NI. Testlederen bør også notere frekvensen og typen av oppgaver hvor det er avgitt feilaktige svar. Videre bør man legge merke til svar som er korrekt besvart etter at kriteriet for å avbryte er nådd i henhold til retningslinjene i WAIS-IV. n kan beregnes både for WAIS-IV og WAIS-IV NI. Derfor finnes det plass til å beregne spredningsskårene på WAIS-IV i protokollen til WAIS-IV NI. 16

9 Tabell 1.2 Analysene som kan gjennomføres i WAIS-IV NI i relasjon til WAIS-IV Likheter Ordforståelse Informasjon Resonnering Domenet Verbal forståelse Normerte Diskrepansanalyser (WAIS-IV og WAIS-IV NI) * * * * Likheter Flervalg Ordforståelse Flervalg Informasjon Flervalg Resonnering Flervalg * Individuell progresjon sammenlignet med forventet progresjon, basert på resultatet i normgruppen for WAIS-IV NI. Likheter Flervalg Ordforståelse Flervalg Informasjon Flervalg Resonnering Flervalg Likheter Ordforståelse Informasjon Resonnering Kvalitative prosesskårer (WAIS-IV NI) Antall 0-, 0*-, 1- og 2-poengsvar * Svar som er basert på et av stimulusordene Grad av sikkerhet**, H, M, G Antall 0-, 0*-, 1- og 2-poengsvar * Svar som har en lydlikhet med stimulusordet Grad av sikkerhet**, H, M, G Antall 0- og 1-poengsvar Grad av sikkerhet**, H, M, G Antall 0-, 0*-, 1- og 2-poengsvar. * Svarer med et annet ordtak Grad av sikkerhet**, H, M, G Kvalitative analyser (WAIS-IV) **Testpersonen svarer enten Helt sikker, Mindre sikker eller Gjetter. 17

10 Tabell 1.2 Analysene som kan gjennomføres i WAIS-IV NI i relasjon til WAIS-IV (fortsettelse) Terningmønster Trinnvis Trinn 1 Terningmønster Trinnvis Trinn 3 Domenet Perseptuell resonnering Diskrepansanalyser (WAIS-IV NI) * Terningmønster Trinnvis Trinn 2 * Terningmønster Trinnvis Trinn 4 * Individuell progresjon sammenlignet med forventet progresjon, basert på resultatet i normgruppen for WAIS-IV NI. Differanse mellom skalerte skårer på Trinn 1 og Trinn 3 på Terningmønster Trinnvis Diskrepansanalyser Frekvens i normgruppen Kvalitative prosesskårer, løsningsprosess (WAIS-IV NI) Terningmønster Trinnvis Trinn 1, Trinn 2, Se retningslinjer for administrering og appendiks B. Trinn 3 og Trinn 4 Matriser Diskrepansanalyser basert på estimerte skalerte skårer (WAIS-IV NI mot WAIS-IV) Visuelle puslespill Figurvekter Bildeutfylling Matriser Trinnvis Visuelle puslespill Trinnvis Figurvekter Trinnvis Bildeutfylling Trinnvis Matriser Trinnvis Visuelle puslespill Trinnvis Figurvekter Trinnvis Bildeutfylling Trinnvis Kvalitative prosesskårer (WAIS-IV NI) Antall Grad av sikkerhet H, M, G Antall Grad av sikkerhet H, M, G Antall Grad av sikkerhet H, M, G Antall Peker riktig og Peker feil Antall påminnelser Regning Trinnvis Trinn 1 Regning Trinnvis Trinn 1 Regning Trinnvis Trinn 1 Regning Trinnvis Trinn 1 Regning Trinnvis Trinn 1 Domenet Arbeidsminne Normerte Diskrepansanalyser (WAIS-IV NI) * Trinn 2 * Trinn 3 * Trinn 4 * Trinn 5 * Trinn 6 *Individuell progresjon sammenlignet med forventet progresjon, basert på resultatet for normgruppen i WAIS-IV NI. 18

11 Tabell 1.2 Analysene som kan gjennomføres i WAIS-IV NI i relasjon til WAIS-IV (fortsettelse) Tallhukommelse Forlengs Tallhukommelse Baklengs Tallhukommelse Sekvensering Tallhukommelse Totalt Bokstav-tall-serier Diskrepansanalyser basert på estimerte skalerte skårer Tallhukommelse Trinnvis Forlengs Tallhukommelse Trinnvis Baklengs Tallhukommelse Trinnvis Sekvensering Tallhukommelse Trinnvis Totalt Bokstav-tall-serier Trinnvis Tallhukommelse Trinnvis Bokstav-tall-serier Trinnvis Koding Trinnvis Trinn 1 Koding Koding Trinnvis Trinn 3 Kopiering Kvalitative feilanalyser (WAIS-IV NI) Se retningslinjer for hver enkelt deltest i kapittel 4 og i protokollen. Se retningslinjer for hver enkelt deltest i kapittel 4 og i protokollen. Domenet Prosesseringshastighet Normerte prosesskårer (WAIS-IV NI) Skalert skåre Skalert skåre Normerte prosesskårer (WAIS-IV NI) Koding Trinnvis Trinn 1 Koding Testpersonens progresjon over fire tidsintervaller på 30 sekunder, sammenlignet med forventet progresjon basert på resultatet i normgruppen for NI. Koding Trinnvis Trinn 2 Vilkårlig læring Antall korrekt og feilaktig gjengitte symboler på Parassosiasjoner og Fri hukommelse, presenteres som frekvens i normgruppen. Koding Trinnvis Trinn 3 Kopiering Testpersonens progresjon over tre tidsintervaller på 30 sekunder, sammenlignet med forventet progresjon basert på resultatet i normgruppen for NI. Tidsbruk, presenteres som frekvens i normgruppen. Symbolleting Trinnvis Utstrykning Trinnvis Kvalitative prosesskårer (WAIS-IV NI) Antall korrekte innenfor hvert intervall på 30 sekunder. Antall målfigurer som er hoppet over på Oppgave 1 respektive Oppgave 2. Testing av individer med spesielle behov I WAIS-IV Manual Del 1 gis generelle råd for testing av individer med spesielle behov. I det følgende beskrives ytterlige vansker som kan forekomme hos individer med nevropsykologiske funksjonsnedsettelser. Kunnskap om testpersonen og eventuelle vansker han eller hun har, bør påvirke hvordan man forholder seg til testpersonen i testsituasjonen, samt hvordan man tolker testresultatene. 19

12 Nedsatt motivasjon og evne til egenaktivering Tendensen til å gi korte og utilstrekkelige svar er karakteristisk for pasienter med funksjonsnedsettelser i sentralnervesystemet. Slike testpersoner kan vite hva som er korrekt svar, uten å oppgi noe svar i det hele tatt. Ved å oppmuntre til å gjette eller utdype et svar, kan frykten for å svare feil reduseres. Hos testpersoner med lav motivasjon kan slike oppmuntringer få frem svar han eller hun ellers kjenner seg usikker på. En grundig undersøkelse av svarene er ønskelig for å få et så nøyaktig bilde av testpersonens kognitive prosesser som mulig, men man må først og fremst ta hensyn til testpersonens tilstand. Det er viktig å notere i protokollen hver gang man stiller et oppfølgingsspørsmål eller ber testpersonen om å utdype svaret sitt. Vansker med å tilpasse løsningsstrategier Mange pasienter med funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet har vansker med å skape, opprettholde eller veksle mellom ulike strategier når de løser oppgavene på ulike deltester i WAIS-IV. Slike testpersoner kan for eksempel avgi svar som hører til en deltest som allerede er blitt administrert, eller gi svar som er direkte knyttet til stimulusmaterialet (testpersonen nevner for eksempel objektene på bildet i Bildeutfylling). Når slike vansker oppstår, bør testpersonen støttes gjennom at testlederen gjentar instruksjonene eller gir flere eksempler på korrekt fremgangsmåte før testingen fortsetter. Når testpersonen først har tilegnet seg korrekt strategi eller fremgangsmåte, kan han eller hun ofte holde fast ved denne uten problemer. Vær oppmerksom på at testpersonen også kan ta med seg denne fremgangsmåten videre til neste deltest, selv om det ikke er korrekt strategi for den aktuelle deltesten. Andre testpersoner har ingen problemer med å forstå instruksjonene og å gi korrekte svar, men kan halvveis i en deltest begynne å avgi svar som ikke hører hjemme i deltesten. For eksempel kan testpersonen begynne med å nevne objektene på deltesten Bildeutfylling eller nevne forskjeller halvveis i deltesten Likheter. Vansker med å opprettholde en svarstrategi kan være vanskeligere å oppdage enn problemer med å etablere en strategi. Årsaken til dette er at det kan se ut som at testpersonen begynner å svare feil fordi oppgavene blir vanskeligere. Feilsvar kan forekomme midt i en deltest på grunn av at testpersonen har vansker med å fastholde en strategi over lengre tid, eller når vanskeligere oppgaver gjør at testpersonen mister strategien. Hvis testpersonen har vansker med å holde på en svarstrategi over lengre tid, vil han eller hun også ha problemer med dette i deltester hvor alle oppgavene har samme vanskelighetsgrad. For eksempel på deltestene Koding, Symbolleting og Utstrykning. Slike vansker kan reduseres ved at man ber testpersonen om å gjengi instruksjonene eller ved at man hjelper testpersonen med å finne frem til riktig fremgangsmåte før testingen fortsetter. Perseverasjon En rekke nevropsykologiske fenomener forekommer i mildere former, også blant individer uten kognitive vansker dette gjelder spesielt for perseverasjon. Perseverasjon forekommer når man feilaktig fortsetter med eller gjentar et svar. Perseverasjon er karakteristisk for en rekke 20

13 ulike ervervede nevrologiske og utviklingsrelaterte syndromer, men er ikke et endimensjonalt fenomen. Flere typer av atferd faller inn under denne betegnelsen, og det finnes manglende enighet når det gjelder definisjonen av ulike former for perseverasjon. Kategoriseringen som er beskrevet nedenfor, er foreslått av Sandson og Albert (1984) og gir en referanseramme for å registrere perseverasjoner ved en nevropsykologisk utredning. Vedvarende perseverasjon er en ubegrunnet forlengelse eller gjentagelse av atferd uten opphold og fremkommer fremfor alt i motoriske tester. Denne formen for perseverasjon kalles iblant motor persistence i nevropsykologisk litteratur. Under administreringen av WAIS-IV kan denne formen for perseverasjon forekomme ved at testpersonen, på en vilkårlig måte, gjentatte ganger snurrer på den samme klossen på deltesten Terningmønster. På deltesten Koding kan perseverasjon forekomme ved at testpersonen tegner inn samme symbol om og om igjen (overskriving). Gjentagende perseverasjon forekommer når testpersonen gjentar et tidligere svar (ikke nødvendigvis det forrige), som om sporet av det tidligere svaret fortsatt sitter igjen og aktiveres når det aktuelle svaret har for lav ladning. En pasient med en skade i høyre hemisfære svarte for eksempel at det er 60 sekunder i et minutt, at vann koker ved 60 grader, at sollyset bruker 60 minutter på å nå Jorden, og at Jordens omkrets ved ekvator var 60 mil. Han svarte også at både Sahara og Brasil ligger i Afrika og at de Olympiske leker hadde sin opprinnelse i Afrika. En mildere form for perseverasjon kan observeres når testpersonen holder fast ved et spesifikt ordvalg. Under administreringen av Ordforståelse gjentok for eksempel en pasient ordene en grei mann. En grei mann sover (Oppgave 4 Seng), en grei mann spiser (Oppgave 7 Frokost) og en grei mann har den på hånden (Oppgave 6 Hanske). På deltestene med svaralternativ kan gjentagende perseverasjon også forekomme ved at testpersonen velger lignende eller identiske alternativer flere ganger. Perseverasjon i svarstrategi forekommer når testpersonen har vansker med å veksle mellom ulike fremgangsmåter for å løse oppgavene. Denne formen for perseverasjon kan blant annet observeres på deltesten Tallhukommelse. En testperson kan for eksempel ha store vanskeligheter med å veksle mellom å gjengi tallene forlengs, baklengs og sekvensielt. På deltesten Terningmønster kan testpersonen ha vansker med å forholde seg til mønstrene som er rotert 45 grader (Oppgave 9, 10, 13 og 14). Ulike begrensninger i kognitiv fleksibilitet som nevnes ovenfor, kan forekomme på samtlige deltester. Forekomster og alvorlighetsgrad av perseverasjon skal alltid noteres i protokollen under testingen, slik at man senere kan ta disse i betraktning ved tolkning av testresultatet. Språkvansker Individer som henvises til nevropsykologisk utredning, kan ha ulike auditive og språklige funksjonsnedsettelser. Testlederen må være oppmerksom på nedsettelser i testpersonens auditive språkforståelse eller ekspressive evner som følge av skader i språkområdet. Slike skader befinner seg oftest i venstre hjernehalvdel (se kapittel 7 i Goodglass og Kaplan, 1983, for en oversikt over de vanligste afatiske syndromene, samt Nyman & Bartfai, 2000). 21

14 Hvis det er mistanke om nedsatt hørsel hos en testperson som har vansker med å forstå instruksjonene eller innholdet i de verbale oppgavene, kan den auditive persepsjonen undersøkes ved at man lar testpersonen gjenta instruksjonene eller spørsmålene. Manglende evne til å gjenta instruksjonene kan imidlertid forekomme av andre grunner enn nedsatt hørsel. For eksempel konduksjonsafasi, nedsatt verbal korttidshukommelse og oppmerksomhetsvansker. Hvis testpersonen kan gjenta instruksjonene eller spørsmålene korrekt, kan man være sikker på at hørselen er tilstrekkelig for å gjennomføre oppgaven. Kan testpersonen imidlertid ikke gjenta instruksjonene, bør man gjennomføre en språk- og hørselstest for å undersøke årsaken til vanskene. Dersom testpersonen har nedsatt hørsel, kan man administrere testen på nytt med adekvat lydforsterkning (høreapparat) eller ved å presentere oppgavene skriftlig hvis leseforståelsen er intakt. Hos testpersoner med nedsatt auditiv språkforståelse er sannsynligvis forståelsen av skriftlig språk minst like nedsatt. For de fleste verbale deltestene finnes det ingen mulighet til å kompensere for slike vansker. På deltester som tilhører domenet Perseptuell resonnering kan oppgavene imidlertid presenteres ikke-verbalt, ved at testlederen først gjennomfører noen oppgaver som pasienten senere kan etterligne. Selv om språkforståelsen er normal, kan den ekspressive språkevnen være nedsatt. Man bør være oppmerksom på artikulasjonsvansker eller ofte forekommende pauser, spesielt før substantiv. Videre bør man være lydhør ovenfor forenklede, gjentagende og feilaktige grammatiske konstruksjoner. Man bør også legge merke til om ord blir byttet ut med et annet (verbal parafasi, som for eksempel advokat i stedet for lege ) eller hvis testpersonen prater rundt ord uten å komme på selve ordet. For eksempel hvis testpersonen på Ordforståelse sier: Jeg kan ikke komme på ordet, det er den greien man har på hånden (Oppgave 6 Hanske). Testpersoner med visse former for afasi (for eksempel fonemisk afasi) vil også kunne legge til, bytte ut eller endre rekkefølgen på språklydene. Testpersoner som har store vanskeligheter med ekspressivt språk bør tillates å peke der det er mulig. Skriftlige svar kan også godtas hos testpersoner som har lettere for å uttrykke seg skriftlig enn muntlig. Testpersoner hvor språkvanskene begrenser seg til å finne ord eller til vansker med grammatikk, kan gis poeng for korrekt svar der hvor det klart fremgår av deres svar at de har den kunnskapen som etterspørres. For testpersoner med omfattende ekspressive vansker, men med relativt intakt språkforståelse, vil de verbale deltestene med svaralternativer forenkle administreringen. Visuelle begrensninger Det kan være nødvendig å tilpasse administreringen og tolkningen av deltestene hos individer med nedsatte visuelle funksjoner, spesielt når det gjelder synsskarphet, persepsjon og visuell diskriminering. For testpersoner med nedsatt synsskarphet kan man bruke et forstørrelsesglass på enkelte deltester, for eksempel på deltesten Bildeutfylling. Andre testpersoner kan ha adekvat synsskarphet, men vil på grunn av vansker med primære visuelle prosesser ikke kunne kjenne igjen objekter som er avbildet på oppgavene i deltesten. Synsskarphet og persepsjon kan derfor vurderes gjennom å be testpersonen nevne eller demonstrere bruken av objektene etter at deltesten er administrert. Slik kan man skille mellom perseptuelle forvrengninger og forstyrrelser av høyere visuospatiale prosesser som undersøkes i Bildeutfylling. 22

15 Enkelte testpersoner kan ha adekvat synsskarphet og en relativt intakt persepsjon, men samtidig ha en nedsatt evne til å søke med blikket. Man kan observere vansker med vertikal eller horisontal visuell skanning samt usystematisk eller passiv skanning. Samtidig kan testpersonen fremvise en visuell uoppmerksomhet (neglekt) i den ene halvdelen av synsfeltet, vanligvis venstre synsfelt. Testpersoner med slike vansker bør oppmuntres til å se på hele bildet. Evnen til å søke med blikket kan vurderes ved å be testpersonen fortelle hva han eller hun ser. For testpersoner med neglekt kan man plassere en rød linjal til venstre for objektet testpersonen skal se på og deretter be ham eller henne å starte å søke med blikket fra linjalen. oriske begrensninger I tillegg til visuelle, auditive og språklige vansker, kan motoriske funksjonsnedsettelser av ulike former også påvirke prestasjonen til testpersonen. Dysgrafi, tremor og motorisk treghet vil kunne påvirke prestasjonen på deltesten Koding. Videre vil vansker med å koordinere hendene, fomling, svakhet eller ufrivillige bevegelser påvirke utføringen av oppgavene på deltesten Terningmønster. Vedvarende perseverasjon (motor persistence) vil på tilsvarende måte skape vansker med håndteringen av stimulusmaterialet og kunne føre til overskriving på deltesten Koding. Til en viss grad kan det kompenseres for motoriske vansker hvis testpersonen får lengre tid på å utføre oppgavene. Man bør også undersøke motoriske evner og håndpreferanse med ytterligere tester. Hvis testpersonen ikke kan skrive med sin dominante hånd, bør man utelukke deltestene Koding og Koding Trinnvis. Alle de andre deltestene kan imidlertid administreres. Hvis testpersonen har brukt sin ikke-dominante hånd eller en skadet hånd, skal dette noteres i protokollen. Oppsummering I denne manualen beskrives ulike prosedyrer og fremgangsmåter som gjør det mulig å øke forståelsen av testpersonen utover den informasjonen én enkelt skåre gir. Retningslinjene for å administrere og skåre deltestene i WAIS-IV NI dekker ulike behov hos nevropsykologer og kliniske psykologer. Ved hjelp av denne fremgangsmåten kan man analysere flere av de spesifikke komponentene i prosessene som bidrar til en testpersons svar på deltestene. En nøyaktig observasjon og notering av testpersonens svar er sentralt for den prosessorienterte fremgangsmåten. En analyse av strategiene testpersonen benytter, og de feil han eller hun gjør under arbeidet med oppgavene, er avgjørende for å kunne indentifisere ulike kognitive funksjoner og i hvilken grad disse er opprettholdt. Ved å undersøke de underliggende årsakene til hvorfor testpersonen løser en oppgave eller ikke, kan man tilpasse behandlingsmetoden til individet og samtidig måle endringene i testpersonens kognitive status over tid. Videre kan man ved å anvende kunnskap om forholdet mellom hjernen og observert atferd formulere hypoteser om hvilken form for patologi i sentralnervesystemet det dreier seg om og mulig lokalisasjon. 23

16 Manualen inneholder imidlertid ingen uttømmende liste over nevropsykologiske tilstander og sier ikke noe om hva en nevropsykologisk utredning bør inneholde. Den gir heller ingen instruksjoner for hvordan man administrerer WAIS-IV, eller hvordan man tolker FSIQ. Denne informasjonen finnes i WAIS-IV-manualen. I WAIS-IV NI-manualen finnes det forslag til hvordan man kan få ytterligere informasjon fra en testpersons svar på oppgavene i WAIS-IV og de modifiserte oppgavene i WAIS-IV NI. Slik kan denne manualen hjelpe psykologen til å gjennomføre mer målrettede observasjoner og videreutvikle sine analyser av atferden under testsituasjonen også med andre standardiserte tester. Retningslinjene som gis for administrering og skåring av deltestene er svært detaljerte. For å kunne bruke normerte skårer for deltestene i WAIS-IV NI må man følge disse retningslinjene nøye. Man kan endre fremgangsmåten med hensyn til problemstillingene man har, test personens vansker og ferdigheter, men resultatene kan da bare ansees som kvalitativ informasjon. Hensikten med WAIS-IV NI er å presentere en systematisk metode for å dokumentere kvantitative og kvalitative aspekter av testpersonens atferd en metode som kan gjentas over flere testinger. Slik kan man observere atferd over tid og dermed vurdere effekter av ulike intervensjoner (psykologisk, farmakologisk eller kirurgisk behandling). Videre kan metoden brukes for å følge den spontane utviklingen av visse patologiske tilstander. Ytterligere dokumentasjon av de kvantitative og kvalitative aspektene av atferden i testsituasjonen gir en mer nyansert og sensitiv differensiering mellom ulike kliniske tilstander. Manualen inneholder en rekke nevropsykologiske hypoteser og forslag til hvordan testresultatene kan tolkes. Klinisk erfaring fra tidligere nevropsykologiske tester har tydet på at fremgangsmåtene som presenteres i denne manualen kan være svært nyttige, både i klinisk arbeid og i forskning. Enkelte studier indikerer imidlertid at venstrehendte, og høyrehendte med venstrehendte i slekten, kan ha en annerledes cerebral organisering enn høyrehendte. Råd som gis i denne manualen angående lokalisasjon, gjelder derfor først og fremst høyrehendte testpersoner, uten venstrehendte i slekten. Man bør også ta hensyn til tidligere krav om å skrive med høyre hånd, og at eldre individer derfor kan være venstrehendte uten selv å vite om det. 24

Sammenfatning av endringer fra WAIS-III til WAIS-IV

Sammenfatning av endringer fra WAIS-III til WAIS-IV Kapittel 5 Sammenfatning av endringer fra WAIS-III til WAIS-IV Mål for revideringen Dette kapittelet beskriver endringene som er gjort fra WAIS-III til WAIS-IV. Revideringen er basert på nesten 70 års

Detaljer

Beskrivelse av forskjeller mellom WISC-V og WISC-IV

Beskrivelse av forskjeller mellom WISC-V og WISC-IV Beskrivelse av forskjeller mellom WISC-V og WISC-IV Nedenfor presenteres en oversikt over forandringene som er gjennomført i forbindelse med revideringen av WISC-IV til WISC-V. Først beskrives de endringene

Detaljer

Beskrivelse av forskjeller mellom WPPSI-III og WPPSI-IV

Beskrivelse av forskjeller mellom WPPSI-III og WPPSI-IV Beskrivelse av forskjeller mellom WPPSI-III og WPPSI-IV Denne informasjonen beskriver endringene som er gjennomført mellom WPPSI-III og WPPSI-IV. Først presenteres endringer som er gjennomført i forbindelse

Detaljer

Kom i gang med WISC-V og Q-global

Kom i gang med WISC-V og Q-global Kom i gang med WISC-V og Q-global Gå til https://qglobal.pearsonclinical.com og logg inn med ditt brukernavn og passord. Klikk på Ny Testperson. Da kommer du til siden under. Her fyller du inn bakgrunnsinformasjon

Detaljer

The Children s Communication Checklist. Second Edition CCC-2 Manualsupplement. Norsk versjon

The Children s Communication Checklist. Second Edition CCC-2 Manualsupplement. Norsk versjon The Children s Communication Checklist Second Edition CCC-2 Manualsupplement Norsk versjon The Children s Communication Checklist Second Edition, CCC-2 Dette manualsupplementet fokuserer på tolkningen

Detaljer

Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.

Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Eksamensoppgave. Klinisk nevropsykologi høst 2018. Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Bakgrunnnen som blir beskrevet i henvisningen er

Detaljer

Eksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra

Eksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra Eksamen psyc 4305 høst sem. 2016 Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra fastlege med ønske om nevropsykologisk undersøkelse og diagnostiske

Detaljer

Komme i gang med Q-global og WPPSI-IV

Komme i gang med Q-global og WPPSI-IV Komme i gang med Q-global og WPPSI-IV Følg instruksjonene i e-posten og registrer deg på Q-global. Klikk deretter på den andre linken som er å finne i e-posten. Først kommer man til siden hvor man logger

Detaljer

WAIS-IV. Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0. Copyright 2011 NCS Pearson, Inc. Art.nr: All kopiering forbudt!

WAIS-IV. Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0. Copyright 2011 NCS Pearson, Inc. Art.nr: All kopiering forbudt! WAIS-IV Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0 Copyright 2011 NCS Pearson, Inc. Art.nr: 211050 All kopiering forbudt! Programvarelisens for WAIS-IV PROGRAMVAREN er beskyttet av opphavsrettsbestemmelser

Detaljer

WISC III og de eldste ungdommene: praktiske erfaringer

WISC III og de eldste ungdommene: praktiske erfaringer og de eldste ungdommene: praktiske erfaringer TEKST Tor Herman Andreassen PUBLISERT 1. mai 2006 I Tidsskriftet nr 6 i 2005 var det et innlegg fra Dag Øyvind Engen Nilsen, Assessio og et intervju med Bjørn

Detaljer

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Intelligensteori Kapittel 3 Intelligens: Arv og miljø

Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Intelligensteori Kapittel 3 Intelligens: Arv og miljø Innhold 5 Innhold Kapittel 1 Introduksjon... 11 WISC-IV... 12 Struktur... 14 Prosesskårer... 15 Historie... 16 Revidering... 18 Tolkning av WISC-IV: Teori og praksis... 20 Psykometrisk intelligensteori...

Detaljer

Presentasjon av testen CAS/ CAS2

Presentasjon av testen CAS/ CAS2 Presentasjon av testen CAS/ CAS2 www.pedverket.no post@pedverket.no pedverket kompetanse 2 Testen består av: Stimulusbok 1, 2 og 3. Stimulusbøkene har stimuli for deltestene som krever det. Her er oppgaver

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

WISC-IV. Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0. Copyright 2008 by NCS Pearson, Inc. Art.nr: All kopiering forbudt!

WISC-IV. Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0. Copyright 2008 by NCS Pearson, Inc. Art.nr: All kopiering forbudt! WISC-IV Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0 Copyright 2008 by NCS Pearson, Inc. Art.nr: 210850 All kopiering forbudt! Programvarelisens for WISC-IV PROGRAMVAREN er beskyttet av opphavsrettsbestemmelser

Detaljer

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne

Detaljer

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål De vanligste kognitive testene Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål Mini Mental Status Enkelt screeningtest for kognitiv svikt Brukt i hele verden Alle typer

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Dette er et sammendrag av de tre analyserapportene fra gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2012. Det ble gjennomført nasjonale prøver i

Detaljer

Kognitive testprofiler.

Kognitive testprofiler. Kognitive testprofiler. Kløveråsen: Poliklinikk: Hukommelse, demens, alderspsykiatri. Utredningsavdeling: Utredningsopphold. Kognitiv utredning for pasienter fra begge disse. 1 Kognitive testprofiler.

Detaljer

Sammenlikning av norske og amerikanske normer på WAIS IV

Sammenlikning av norske og amerikanske normer på WAIS IV Sammenlikning av norske og amerikanske normer på WAIS IV Sammenlikning av resultatene på to undersøkelsestidspunkt viste en tendens til lavere skår på WAIS IV sammenliknet med nye normer fra WAIS III.

Detaljer

CPcog nordisk program for utredning og oppfølging av kognisjon for barn og ungdom med Cerebral parese CP-konferansen 27 januar 2017

CPcog nordisk program for utredning og oppfølging av kognisjon for barn og ungdom med Cerebral parese CP-konferansen 27 januar 2017 CPcog nordisk program for utredning og oppfølging av kognisjon for barn og ungdom med Cerebral parese CP-konferansen 27 januar 2017 Oddmar Ole Steinsvik Nevropsykolog, leder Barnehabiliteringen, Universitetssykehuset

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Manual til Vineland-II Skåringsprogram Norsk versjon (V:1.0)

Manual til Vineland-II Skåringsprogram Norsk versjon (V:1.0) Manual til Vineland-II Skåringsprogram Norsk versjon (V:1.0) Skåringsprogrammet til Vineland-II er en Excel-arbeidsbok med innebygget Makro/bakgrunnsskript. For at skåringsprogrammet skal fungere, må man

Detaljer

NEPSY-II. Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0. Copyright 2014 NCS Pearson, Inc. Art.nr: All kopiering forbudt!

NEPSY-II. Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0. Copyright 2014 NCS Pearson, Inc. Art.nr: All kopiering forbudt! NEPSY-II Installasjonsveiledning og programvaremanual, versjon 1.0 Copyright 2014 NCS Pearson, Inc. Art.nr: 224650 All kopiering forbudt! Programvarelisens for NEPSY-II PROGRAMVAREN er beskyttet av opphavsrettsbestemmelser

Detaljer

WISC IV er død, leve WISC V ( en ganske stor revisjon ) Jørgen Sundby Institutt for Psykologi Universitetet i Tromsø 2017

WISC IV er død, leve WISC V ( en ganske stor revisjon ) Jørgen Sundby Institutt for Psykologi Universitetet i Tromsø 2017 WISC IV er død, leve WISC V ( en ganske stor revisjon ) Jørgen Sundby Institutt for Psykologi Universitetet i Tromsø 2017 Konsensus blant 52 intelligensforskere: (Gottfredson 1997). 1. En generell mental

Detaljer

SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære:

SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære: SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Adresse: Når syk: Hemisfære: Skår 1. Kan ikke utføre testen. 2. Kan delvis. 3. Kan. Dato: Dato: Be

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

AMPS Assessment of Motor and Prosess Skills

AMPS Assessment of Motor and Prosess Skills AMPS Assessment of Motor and Prosess Skills Ved ergoterapispesialist Randi Hoel Nettverkssamling 9. nov 2018 Hva er AMPS Utviklet av Ann Fisher Standardisert kartlegging av en persons evne til å utføre

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998)

Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Stroop Farge-ord test (Golden,1978/1998) Navn Kjønn Fødselsdato Dato Tester ID-nummer : : Mann / Kvinne : : : : Ord-skåre (W) Råskåre Alders/utd. Predikert* Residual** T-skårer*** Farge-skåre (C) Farge-Ord

Detaljer

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Siri Weider Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 02.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

(forkortet versjon) (revidert pr. 1.3.2015) 2002 NetPed AS

(forkortet versjon) (revidert pr. 1.3.2015) 2002 NetPed AS Brukerveiledning til Veilederen-3 (forkortet versjon) (revidert pr. 1.3.2015) 2002 NetPed AS Generell informasjon om Veilederen-3 Veilederen-3 er utviklet for Internett, og gir sammen med papirtesten Rådgiveren

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Illustrasjonsfoto: Anders Bergh/Scanpix

Illustrasjonsfoto: Anders Bergh/Scanpix WISC III skaper uro Er WISC III en god metode for testing av skolebarn? Nei, ikke for de lavt fungerende barna, hevder erfarne fagfolk Tidsskri et har snakket med. Testfirmaet Assessio mener at de har

Detaljer

NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS

NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS Hvem er vi? Nevropsykolog og logoped som jobber på Habilitering for barn og voksne, UNN Harstad. Vi er absolutt ikke eksperter, men gjør så godt

Detaljer

Ved langsiktig oppfølging av pasienter må man ta hensyn til at nye versjoner av test kan gi et svakere resultat uten at det skyldes en reell

Ved langsiktig oppfølging av pasienter må man ta hensyn til at nye versjoner av test kan gi et svakere resultat uten at det skyldes en reell Ved langsiktig oppfølging av pasienter må man ta hensyn til at nye versjoner av test kan gi et svakere resultat uten at det skyldes en reell reduksjon i funksjon 1063 Vitenskapelig artikkel TIDSSKRIFT

Detaljer

Vedvarende oppmerksomhetstest tall og Test av visuell læring. Tor Herman Andreassen Jubileumsmøte NNF, Hjemmeside:

Vedvarende oppmerksomhetstest tall og Test av visuell læring. Tor Herman Andreassen Jubileumsmøte NNF, Hjemmeside: Vedvarende oppmerksomhetstest tall og Test av visuell læring Tor Herman Andreassen Jubileumsmøte NNF, 07.09.16 Hjemmeside: www.psykotest.no 1 Vedvarende oppmerksomhetstest -tall VOT-T: Vedvarende oppmerksomhetstest

Detaljer

Valg av evnetest har konsekvenser for vurdering av diagnosen psykisk utviklingshemning

Valg av evnetest har konsekvenser for vurdering av diagnosen psykisk utviklingshemning Valg av evnetest har konsekvenser for vurdering av diagnosen psykisk utviklingshemning I februarnummeret rapporterte Ole Bosnes om dårlig samsvar mellom resultater på WASI og WISC III, og mante til forsiktighet.

Detaljer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller

Detaljer

Wechsler Memory Scale-III og Wechsler Adult Intelligence Scale-III utprøvd i et utvalg av HUNT 3-populasjonen

Wechsler Memory Scale-III og Wechsler Adult Intelligence Scale-III utprøvd i et utvalg av HUNT 3-populasjonen Fagartikkel Vitenskap og psykologi Ole Bosnes Psykiatrisk avdeling, Sykehuset Namsos Kari Troland Norsk Senter for Dykkemedisin, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Kontakt ole.bosnes@hnt.no

Detaljer

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt: Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon

Detaljer

Kognitiv Rehabilitering

Kognitiv Rehabilitering Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen

Detaljer

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon)

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) Mini-mental-status er en test på demens. Testen kartlegger pasientens orientering i forhold til tid, sted, hukommels og en rekke andre forhold. Den som utfører testen, bør

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Kartlegging av leseferdighet klasse

Kartlegging av leseferdighet klasse Kartlegging av leseferdighet 2. 5. klasse Administrasjons- og skåringsprosedyre for kartlegging av leseferdighet Hva du trenger for å gjennomføre kartleggingen: Lærerens skåringshefte Elevens tekstark

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl. 09.00 (3 timer)

Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl. 09.00 (3 timer) Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl. 09.00 (3 timer) Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Copyright Assessio International AB. Alle rettigheter er forbeholdt.

Copyright Assessio International AB. Alle rettigheter er forbeholdt. Tolkningsrapport Navn: NN Testdato: 07-04-2017 Copyright Assessio International AB. Alle rettigheter er forbeholdt. Navn: E-postadresse: NN nn@gmail.com Fødselsår: 1990 Kjønn: Nasjonalitet: Bostedsland:

Detaljer

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Mellom 3 til 5 % av barn lider av vansken APD (Auditory processing disorder). I dette heftet forteller vi deg hvordan

Detaljer

Montreal Cognitive Assessment (MoCA) Versjon 8.1. Instruksjoner om administrasjon og skåring

Montreal Cognitive Assessment (MoCA) Versjon 8.1. Instruksjoner om administrasjon og skåring Montreal Cognitive Assessment (MoCA) Versjon 8.1 Instruksjoner om administrasjon og skåring Montreal Cognitive Assessment (MoCA) er designet som et verktøy for rask screening av milde kognitive forstyrrelser.

Detaljer

MANUAL TIL VEILEDEREN- 4

MANUAL TIL VEILEDEREN- 4 MANUAL TIL VEILEDEREN- 4 (revidert 01.01.2006) Generell informasjon Samordningsprogrammet Veilederen-4 regner ut gjennomsnittet av elevens ytelser på testene Rådgiveren, Veilederen-2, Veilederen-3 og andre

Detaljer

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere

Detaljer

Måling av ferdigheter

Måling av ferdigheter 1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.0 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester sier noe om hvordan et barn

Detaljer

Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn

Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn Lillehammer 5. og 6. september 2017 Revidert versjon pga. offentlighet Grethe Ravlo Leder for prøveutviklingsgruppa ved Nasjonalt

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010

Detaljer

Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet

Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet Konklusjoner om: Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet Vurdering av læreforutsetninger inkluderer både medfødte forutsetninger, og erfaring (kulturelle faktorer?) Uten å tilpasse

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 30. april 2008 Oppsummering Mandag så vi på hvordan vi kan finne uttrykk og termer på infiks form,

Detaljer

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. ADL OBSERVASJONER Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. Formål Å vurdere nivå for selvstendighet ved utførelse av selvvalgte, meningsfulle aktiviteter. Å avgjøre

Detaljer

Måling av ferdigheter

Måling av ferdigheter 1 Måling av ferdigheter Veilederversjon 1.1 Sist endret 22. oktober 2018 Måling av ferdigheter kan gjøres på flere måter 1) Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Utvikling, læring og mulige tiltak David Bahr Spesialpedagog Hovedsymptomer Stor klinisk variasjon Karakteristisk utseende Hjertefeil (mange ulike) 49-83% Immunsvikt Hormonforstyrrelser

Detaljer

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf: AFASI OG KOMMUNIKASJON Hege Riis, logoped hegeriis.hr@gmail.com Tlf: 99448889 HVA ER AFASI? Afasi er språk- og kommunikasjonsvansker etter en ervervet skade i hjernen Hjerneslag, som omfatter både blødning

Detaljer

Gjennomføring av elevintervju

Gjennomføring av elevintervju Gjennomføring av elevintervju Mulige innfallsvinkler En kartleggingstest i form av en skriftlig prøve til klassen kan bidra til å gi læreren nyttig informasjon. En slik prøve kan bidra til å: Få klarhet

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Kartlegging av tallforståelse trinn

Kartlegging av tallforståelse trinn Kartlegging av tallforståelse 1. 10. trinn Ingvill Merete Stedøy-Johansen og May Renate Settemsdal 29-Oct-06 Veiledning Kartleggingstester Vurderingsskjemaer Retningslinjer for oppfølgende intervju 29-Oct-06

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Praktiske råd om det å snakke sammen

Praktiske råd om det å snakke sammen SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:

Detaljer

Divisjon med desimaltall

Divisjon med desimaltall Divisjon med desimaltall Mål Generelt: Divisjon med desimaltall. Mønster og sammenhenger i divisjon. Spesielt: Bruke overslag til å vurdere plassering av desimalkomma. Se hva som skjer med kvotienten når

Detaljer

KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER

KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER KARTLEGGING AV MATEMATIKKFERDIGHETER Denne kartleggingen skal kun brukes på elever dere vurderer å henvise til PPT pga vansker i matematikk. Resultatet drøftes i førhenvisningssamtalen som grunnlag for

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter. Årsplan MATEMATIKK 1. TRINN 2016/2017 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Jeg kan nevne alle dagene i en uke. - Bruke kalender

Detaljer

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

Ole Kristian Storli og Einar Tryti Ole Kristian Storli og Einar Tryti Vernepleier 193 cm høy Klarer ikke å sove hvis han drikker kaffe Psykolog 178 cm høy Klarer ikke å drikke kaffe hvis han sover Presentere hvorfor det er viktig med grundig

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Datainnsamling. Are Karlsen

Datainnsamling. Are Karlsen Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver

Detaljer

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 27 6. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:28) MAT1030 Diskret Matematikk 6.

Detaljer

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.

Detaljer

KALIBRERINGENS ABC. Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering!

KALIBRERINGENS ABC. Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering! KALIBRERINGENS ABC Riktig kalibrering en forutsetning for riktig vurdering! Vi får stadig henvendelser fra kunder som synes at kalibreringen av mikrofonen ved bruk av Logos, er vanskelig. Det hender at

Detaljer

Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF

Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF martin.matre@sunnaas.no Innhold Hva er kognisjon og hva menes med kognitive endringer? Ulike typer kognitive vansker (og hva man kan gjøre for å få det bedre).

Detaljer

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse Introduksjon til dataanalyse Deskriptiv statistikk 2 Kapittel 1 Denne timen og delvis forrige time er inspirert av Kapittel 1, men vi kommer ikke til å gå igjennom alt fra dette kapittelet i forelesning.

Detaljer

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Løsningsforslag, eksamen MAT102 nett, våren 2013

Løsningsforslag, eksamen MAT102 nett, våren 2013 Løsningsforslag, eksamen MAT102 nett, våren 2013 OPPGAVE 1 (16 %) Forenkle følgende uttrykk: a) 3(c b) 2(b 2a) (a 2c) = 3c 3b 2b + 4a a + 2c = 5c 5b + 3a b) 3s+12t t3 st 2 = 3(s+4t) t2 (t s) = 3t(s+4t)

Detaljer

Hvorfor utrede kognisjon?

Hvorfor utrede kognisjon? CP-konferansen 2019 Tilrettelagte metoder for nevropsykologisk vurdering Kristine Stadskleiv Psykologspesialist ph.d. Oslo Universitetssykehus og Universitet i Sørøst-Norge Tirsdag 19. mars 2019 11.20-12.00

Detaljer

Kognitiv testing hos innvandrere med varierende utdanningsnivå og norskkunnskaper. Hva er viktig å ta hensyn til i konsultasjonen?

Kognitiv testing hos innvandrere med varierende utdanningsnivå og norskkunnskaper. Hva er viktig å ta hensyn til i konsultasjonen? Kognitiv testing hos innvandrere med varierende utdanningsnivå og norskkunnskaper. Hva er viktig å ta hensyn til i konsultasjonen? Peter Bekkhus-Wetterberg Tre viktige faktorer Kultur Språk Utdanningsnivå

Detaljer

IVs IQ-test: Resultat

IVs IQ-test: Resultat 1 av 5 29.05.2008 15:03 IVs IQ-test: Resultat Navn: Gisle Berg : 127 Resultat i beskrivende kategori: Bra Gratulerer med å ha gjennomført IVs IQ-test. Klikk på "Skriv ut" i nettleseren hvis du vil lagre

Detaljer

Hogrefe Testsystem 5. Brukermanual

Hogrefe Testsystem 5. Brukermanual Hogrefe Testsystem 5 Brukermanual Hogrefe Psykologiförlaget AB, 2015 2 Innhold HTS 5 Online... 4 1. Innloggning... 4 2. Testpersoner... 5 2.1. Individuell testing... 5 2.2. Grupptestning... 10 3. Test...

Detaljer

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

MAT1030 Forelesning 25

MAT1030 Forelesning 25 MAT1030 Forelesning 25 Trær Dag Normann - 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 14:16) Forelesning 25 Litt repetisjon Vi har snakket om grafer og trær. Av begreper vi så på var følgende: Eulerstier

Detaljer

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere

Detaljer