SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/4956 EVALUERING AV KONKURRANSEUTSETTING AV RENHOLD /15 15/3307 ÅRETS TRAFIKKSIKKERHETSKOMMUNE EN ORIENTERING OM BRUK AV PRISPENGENE PÅ EN MILLION KRONER 3/15 15/1172 EVALUERING AV NY RUSKEN MODELL I /15 15/ SENTRALEN - BRANN /15 15/1490 PLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - PLANPROGRAM Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 20 Følgende oppsett til møtet: Presentasjon av hovedutvalgsmedlemmer Ansvarlig Otto-Erik (10-15 min) Kort presentasjon av deltakere fra administrasjonen Ansvarlig Bengt/Oddvar (10 min) Avdeling for samfunnsutvikling (ASU) Ansvarlig Oddvar (30 min) 1. Næring Ansvarlig Jørgen (5-10 min) 2. Landbruk Ansvarlig Signe (5-10 min) 3. Skogbruk Ansvarlig Tor Håvard (5-10 min) Tjenesteområdet Drift og utbygging (DU) Ansvarlig Bengt (5 min) Reglement For politiske styrer, råd og utvalg Ansvarlig Bengt (5-10 min) 1. Virksomhet Miljø, Park og idrett Ansvarlig Jon-Håvar (5-10 min) 2. Virksomhet Kommunalteknikk Ansvarlig Jan-Erik (5-10 min) 3. Virksomhet Oppmåling og byggesak Ansvarlig Trond Inge (5-10 min) 4. Virksomhet Kommunale bygg Ansvarlig Ronald (5-10 min) 5. Virksomhet Renhold Ansvarlig Lill Karin (5-10 min) 6. Virksomhet Brann Ansvarlig Knut (5-10 min) Orienteringer: Orientering regnskap/nærvær september 2015 Parkeringsfondet Ansvarlig Bengt (5-10 min) Ansvarlig: Bengt (5-10 min) Alta, Otto Erik Aas Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 1/15 EVALUERING AV KONKURRANSEUTSETTING AV RENHOLD 2015 Saksbehandler: Therese Iversen Muotkajærvi Arkiv: 027 &34 Arkivsaksnr.: 15/4956 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar med bakgrunn i evaluering av konkurranseutsetting å fortsette renholdet av Saga skole og rådhuset i kommunal drift. Virksomheten Renhold har vært gjennom en rekke effektiviseringsprosesser de siste årene og leverer nå samme renholdstjeneste til lik kostnad og kvalitet som private aktører. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Spesifikasjon av tilleggskostnader 2. Spørreundersøkelse Analyse av spørreundersøkelse 2014/ Rapport fra befaring med ISS Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 61/14 følgende: Kommunestyret avventer avgjørelse på ytterligere konkurranseutsetting av renhold inntil avtalen med nåværende operatør på Saga skole og rådhuset er evaluert. Evalueringen skal leveres kommunestyret innen utgangen av Organiseringen med egne ansatte i ambulerende team som dekker flere kommunale bygg videreføres og videreutvikles. Som følge av vedtak i Kommunestyret i juni 2012, interne møter, konkurranse og tilbudsprosess, startet ISS renhold i september 2013 ved to av våre virksomheter - Saga skole og Rådhuset. Kontrakten som ble inngått har en varighet på 2 år med mulighet for forlengelse på 1 år + 1 år. Side 3 av 20

4 Sak 1/15 I 2014 ble det vedtatt av Kommunestyret å avvente videre konkurranseutsetting inntil nåværende avtale er evaluert. Med bakgrunn i ovennevnte valgte administrasjonen å legge tre kriterier til grunn for sin evaluering: Økonomi i perioden budsjett i forhold til regnskapstall før og etter konkurranseutsettingen. Brukererfaring basert på brukerundersøkelse på de to byggene, med spørreundersøkelse gjennomført i mai 2014 og på nytt i september Faglig utført kvalitet på arbeidet. Vurdering: Økonomi: Da vedtak om konkurranseutsetting ble fattet i juni 2012 var renholdsavdelingen i full gang med nedbemanning som følge av vedtak fra juni Bemanningsbeskrivelsen som ble lagt til grunn var derfor midlertidig for begge de konkurranseutsatte objektene, med bakgrunn i prosessen som pågikk. Utgangspunktet for kommunen var derfor kostnader stipulert fra driftsbudsjettet i 2012: Saga skole 2 stillingshjemler kr ,- Rådhuset 2 stillingshjemler kr ,- Renholdsmidler kr ,- Totale budsjetterte kostnader pr. år kr ,- Siden 2012 har renholdsvirksomheten fortsatt en effektiviseringsprosess der ressurser har blitt omfordelt for å drive mer effektivt. Stillingshjemler er tatt ned fra 59 til 45,5 siden Dette gjør at det i dag beregnes å bruke 2 stillinger samlet på begge bygg, og ikke 4 som ble stipulert i Dette vil gi et helt annet regnestykke: Saga skole 1 stillingshjemmel kr ,- Rådhuset 1 stillingshjemmel kr ,- Totale budsjetterte kostnader pr år kr ,- Tilbudene som kom inn fra anbydere var fra 0,985 millioner kroner til 1,4 millioner kroner. ISS var anbyderen med lavest pris og vant dermed konkurransen. For 2014 er årskostnaden på avtalen med ISS på kr. Da er ikke ekstraarbeid som renhold av utflyttet kontor, ekstra oppskuring av gulv, gardinvask og renhold etter oppussing tatt med. Kontraktssum* kr ,- Tilleggskostnader** kr ,- Totalkostnad for kontrakt med ISS; kr ,- Side 4 av 20

5 Sak 1/15 *Totalkostnaden for ISS for 2014 uten tilleggskostnader er på kr, hentet fra årsregnskap. **Se vedlegg 1 for spesifikasjon av tilleggskostnader Dette vil si at med dagens budsjett for renholdsvirksomheten i Alta kommune, kan det brukes 2,3 stillinger på disse to byggene med samme kostnader som avtalen med ISS. I tillegg vil det ikke være tilleggskostnader, da renholdsvirksomheten omprioriterer innenfor fastsatt ressurs når det er behov for nødvendig ekstraarbeid. Brukerundersøkelse Flere områder har frekvensen på renholdet blitt nedjustert i forhold til da AK hadde ansvaret for renholdet på rådhuset (grunnet kostnadsbesparing), så at enkelte avdelinger opplever renholdet som dårligere er fordi frekvensen er lavere enn før. Vi har økt renholdet på post/arkiv og servicetorg (ordnet tilleggskontrakter med ISS), samt omdisponert på brann uten ekstra kostnad for å bedre møte brukerkravene. Undersøkelsen i 2014 viste at for brukerne fungerer det daglige renholdet greit, mens det ukentlige som fellesareal og kontorer ikke oppleves som tilfredsstillende. Under dette ligger også støvtørking, som skal utføres etter behov. Ser man på undersøkelsen fra mai 2014 kontra undersøkelsen september 2015 er det områder som brukere svarer at de er mer fornøyd med nå i 2015 i forhold til i Dette gjelder toaletter, fellesareal og søppeltømming. Disse områdene har det vært mye avviksmeldinger på og det har vært et fokusområde i samarbeid med ISS å løfte standarden her. Brukerne gir uttrykk for å være mindre fornøyd i 2015 med renhold av kontorer samt støvtørking. Dette skyldes nok at det periodiske renholdet ikke har vært optimalt. Helhetsinntrykket svarer brukerne nokså likt på i begge år, 39% gir middels score i 2015 mot 41% i Faglig vurdering ISS utfører renholdet etter NS INSTA 800, som er samme standard som Alta kommune også bruker. INSTA 800 er en standard som benyttes som en føring for de fleste kommunene og de største renholdsselskap i Norge og Norden. ISS er en av verdens ledende aktører på leveranse av renholdstjenester, og er en av de mest seriøse og profesjonelle i bransjen. Siden Alta kommune gjennom mange år har jobbet mot et mål om å være så konkurransedyktig som mulig, både økonomisk, faglig og utstyrsmessig er det av stor betydning at den man kjøper tjeneste av jobber ut fra de samme grunnprinsippene. Ikke minst i forhold til NS INSTA 800. ISS har dyktige medarbeidere som er godt opplært på standarden. De leverer kvalitet ihht de krav vi stiller, og de gjør selv kontroller på levert kvalitet. INSTA-kontroll av Saga skole og rådhus etter ISS oppdragsperiode viser at de har levert innenfor standarden på det daglige renholdet, mens det periodiske har sviktet noe. Rapporten viser at omtrent alle gulv på begge bygg har behov for behandling med maskin for å gjenopprette god standard. Det er svært viktig for gulvets levetid at de behandles periodisk, og Side 5 av 20

6 Sak 1/15 også for å lette det daglige renholdet. Dersom det periodiske ikke utføres vil grunnkvaliteten på gulvet bli så dårlig at det daglige renholdet vil oppleves som lite tilfredsstillende.. Konklusjon Samarbeidet med ISS har vært og er uproblematisk, men det går med en del tid til oppfølging av ekstern leverandør. Brukerundersøkelsen viser at det periodiske renholdet har vært noe mangelfullt, noe befaringen med ISS også viste. Renhold har de siste 5 årene vært i en effektiviseringsprosess. I 2010 var det 66 hjemler på renholdere og 6 i administrative stillinger. Dette er i ,5 og 4. I 2010 var budsjettet på 29,4 millioner mot 21,7 millioner i 2015 (inkludert avtalen med ISS), en reduksjon på 7,7 millioner. Arealene har ikke blitt mindre i løpet av samme periode. Siden 2012, som var året konkurranseutsettinga ble vedtatt, er antall hjemler redusert fra 59 til 45,5. Budsjettet er også kuttet med 2,5 millioner siden Alle stillingene er tatt ved naturlig avgang, og ved effektivisering av arbeidet til de som er igjen. Hver enkelt renholder har i dag ansvar for større arealer enn de hadde i 2012, men ved innkjøp av gode maskiner og bedre utstyr er renholdet lettere og mindre belastende å utføre. Renholderne jobber smartere og mer effektivt ved å bruke mer maskiner framfor tradisjonell mopping, og gulvene blir lettere å vedlikeholde. Renhold har også opprettet flere team som kjører mellom ulike bygg og går sammen om renholdet. Der det før var flere små stillinger på rundt 20%, er det nå full stilling for de fleste renholderne. Å jobbe i team gjør også at arbeidsoppgavene kan fordeles bedre og arbeidet oppleves som mer lystbetont når to eller flere jobber sammen. På Alta ungdomsskole var det for få år siden 10 renholdere, i dag er det 4 medarbeidere som jobber to og to, og de ivaretar bygget og kvaliteten på renholdet like godt. I løpet av få år er intensjonen at alle renholdere i kommunen skal jobbe i team, da det så langt kun er positive erfaringer fra de som er i team. Dette øker også fleksibiliteten både ved sykefravær og ved behov for ekstra renhold, da er det lettere å fordele arbeidet. Ved å ta i bruk NS INSTA 800 som standard for renholdet, ble det også lettere å sammenligne seg med andre aktører. På grunn av konkurranseutsettinga har renholdsvirksomheten lært å tenke nytt og se framover etter hva som må gjøres for at renholdet fortsatt skal være kommunalt driftet. Virksomheten er nå oppdatert innen nyeste teknologi for renhold, og ser kontinuerlig etter forbedringsområder for å fortsette å drive mest mulig effektivt. Med bakgrunn i effektivisering og bruk av standarden er Renhold i dag på lik linje med private aktører både på kostnad og kvalitet. Det mest fornuftige kostnadsmessig er derfor å fortsatt ha renholdet i kommunal drift. Virksomheten vil fortsette å ha fokus på effektivt og kostnadsbesparende renhold, og se etter muligheter til flere innsparinger. Renholdsvirksomheten har gjennom flere år effektivisert sin tjeneste slik det nå beregnes å bruke 2 stillinger på disse to byggene til en kostnad som er lavere enn ISS kostnad. Side 6 av 20

7 Sak 2/15 ÅRETS TRAFIKKSIKKERHETSKOMMUNE EN ORIENTERING OM BRUK AV PRISPENGENE PÅ EN MILLION KRONER Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 15/3307 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Alta kommune ble tildelt prisen «Årets trafikksikkerhetskommune 2015». Prisen var på 1 million kroner og ble tildelt av Samferdselsdepartementet. Rådmannen har signalisert at han ønsker at pengene skal fordeles på flere mindre tiltak og ikke til ett stort prosjekt. Saken skal beskrive administrasjonens tenkning om bruk av midlene. Høring/merknader: Ingen Økonomiske konsekvenser: Saken får ingen økonomiske konsekvenser. Prispengene på en million er satt av i bundet Driftsfond. Avsatte midlene kan brukes over flere år. Vurdering: Side 7 av 20

8 Sak 2/15 Mange har æren for at Alta kommune fikk tildelt prisen. Begrunnelsen Samferdselsdepartementet ga ved tildelingen var at kommunen med sitt langsiktige og målrettede trafikksikkerhetsarbeid hadde oppnådd synlige resultater gjennom bl.a. nedgang i antall trafikkulykker. Bredden i trafikksikkerhetsarbeidet ble fremhevet som særlig positivt. Med bakgrunn i dette er det riktig at flere får ta del i prispengene. Administrasjonen foreslår at midlene fordeles på skoler, barnehager og folkehelse/sykkelbyen og andre. Midler kan gå til pedagogiske tiltak eller som mindre fysiske tiltak tilknyttet trafikkarealer. Tiltak som retter seg inn mot kommunens mål om å bli en «Trafikksikker kommune» innen 2017 bør prioriteres. I tillegg må prispengene kunne fordeles til en gruppe som ovenfor er nevnt som «andre». Det kan være tiltak administrasjonen foreslår selv. Midlene vil bli brukt innen de tiltaksområder parkeringsfondet beskriver som er trafikksikkerhet, fremkommelighet - og miljø. Administrasjonen kan ikke legge frem oversikt over aktuelle tiltak nå. Vi har mottatt en del innspill etter at vi inviterte skoler og barnehager til dette. Innspillene er ikke behandlet. For å gi best fremdrift og raskest mulig avklaring forvaltes prispengene administrativt. Tildeling/fordeling av midler skjer etter søknad. For tiltak som er foreslått gjennomført av andre enn forslagstiller selv må administrasjonen også vurdere kapasitet og plan for gjennomføring. I de tilfeller kommunen selv foreslår tiltak skal dette skje etter vurderinger synliggjort i eget notat. Forslag til ny trafikksikkerhetsplan har en ramme på 1 millioner kroner pr år. Planen ventes fremlagt for hovedutvalget i februar/mars Administrasjonen vil se tiltak i trafikksikkerhetsplanen og tiltak fra prispengene i sammenheng. Hovedutvalget holdes orientert om bruken av midlene. Side 8 av 20

9 Sak 3/15 EVALUERING AV NY RUSKEN MODELL I 2015 Saksbehandler: Siv Johanne Suhr Arkiv: M52 Arkivsaksnr.: 15/1172 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for næring, drift og miljø vedtar å videreføre den årlige Ruskenaksjonen etter ny modell som beskrevet i saksfremlegg framlagt i Hovedutvalgsmøte den 17. mars 2015, sak PS 21/15. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Saksfremlegg av 17. mars 2015 Saksprotokoll PS 21/15 Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Med bakgrunn i årlig overskridelse av budsjett for Renovasjon offentlige steder foreslo administrasjon endring av Ruskenaksjonen i Alta kommune. En ny modell av vårrydding ble foreslått og fremlagt i Hovedutvalg for næring, drift og miljø den , sak PS 21/15. Årets aksjon ble gjennomført etter den nye modellen, som i følge vedtak skal evalueres i etterkant. Økonomiske konsekvenser: Administrasjonen forholder seg til vårt budsjett på kr ,- innenfor ansvar «Renovasjon offentlige steder» år Side 9 av 20

10 Sak 3/15 Vurdering: Formålet er at det kun skal innhentes Ruskenavfall (generell forsøpling på fellesarealer) ved Ruskenaksjon. Med utgangspunkt i budsjettet var det ønskelig å benytte økonomiske midler kun der det var behov for rydding på offentlige uteområder og initiativ blant beboere. Saken tar for seg gjennomføring av Ruskenaksjonen i ny modell med fokus på evaluering. Planlegging Med bakgrunn i at tidligere Ruskenaksjon kunne ha vært misforstått av mange innbyggere så vi oss nødt til å endre form på aksjonen og samtidig få ut informasjon om at Rusken ikke gjelder privatavfall. Ny Ruskenmodell gikk ut på at Alta kommune ville tilby å bidra der det var initiativ til å rydde fellesområder. Men beboerne måtte selv gå sammen og danne ryddelag. Alta kommune bistod med sekker og innhenting av innsamlet avfall på avtalt tid og sted. Vi oppfordret naboer, lag og foreninger og næringsaktørene til å gå sammen om å rydde kommunale veier, i nabolag eller tur- og friområder. Samtidig ga vi ut ett lodd verdt en premie på kr ,- til hvert ryddelag. Om eventuelle privatpersoner eller bedrifter ville vinne premien måtte de gi denne videre til en lokal forening. Kostnad for innlevert avfall har vært hovedtyngden i utgiftene de senere år. I håp om at befolkningen nå ville benytte seg av gratis levering av avfall på Stengelsmoen-avfallsanlegg gikk vi tidlig ut med annonsering av den nye modellen. Samtidig ble all annonsering av ryddedager i regi av Vefas IKS fulgt opp på Alta kommunes hjemmeside med egen artikkel. Utførelsen Etter publiseringen kom det henvendelser om påmelding fra både enkeltpersoner og ulike bygdelag som ville danne ryddelag. Flere syntes dette var ett flott tiltak og utfordret andre bygder i distriktene til å være med. Premien på kr kunne være en kjærkommen støtte til eget nabolag i tillegg til å få rene uteområder. Totalt ble det registrert 28 ryddelag som ryddet 48 ulike offentlige uteområder. Distriktene Samme ordning ble arrangert i distriktsområdene. Med hensyn til spleiselag for båttransport ble Rusken avviklet i Kvalfjord, Altneset og Hakkstabben samtidig som Vefas arrangerte sine vårryddedager. Dette skjedde en uke etter den ordinære Rusken. Kartet nedenfor viser oversikt over avtalte hentesteder for innsamlet avfall med alle ryddelag. Side 10 av 20

11 Sak 3/15 Oversikt avtalte oppsamlingsplasser Kartutsnitt over ryddeområder og veier i østre Alta Evaluering Alta kommune fikk med dette også kartlagt ryddede områder. Side 11 av 20

12 Sak 3/15 Etter endt Ruskenaksjon har Alta kommune og Vefas IKS gjennomført en evaluering. Administrasjonen registrerte informasjon om ryddelag, ryddeområder, innsamlet avfallsmengde, hentested og førte kontroll under aksjonen. Vefas IKS er fornøyd med avvikling av vårryddingen og viser til at det har vært en merkbar økning av innlevert gratisavfall på Stengelsmoen-avfallsanlegg i forkant av rusken-aksjonen. Tilbakemeldingen fra driftsavdelingen i Alta kommune, som innhentet det innsamlede avfallet, ser gjerne at fremtidig Ruskenaksjon avvikles på denne måten med hensyn til oppsamlingsplass og henteliste. Reduserte kostnader Den nye modellen har redusert kostnadene betydelig, jfr. grafisk fremstilling. Blant annet har kontainerbruk tidligere vært en stor kostnad begrunnet store mengder grovavfall fra husholdninger, her i blant kjøleskap og utrangerte møbler. I samarbeid med Vefas IKS har vi derfor annonsert flittig om langåpent og gratis mottak av privatavfall på Stengelsmoenavfallsanlegg. Vefas IKS har også bidratt ved å sponse sekker til skolerusken i tillegg til å redusere alle priser på varer og tjenester til selvkost. Vi kan ikke se at det er behov for kontainere til ordinær ruskenavfall så lenge vi har kontroll på når det ryddes. Ved fremtidig behov kan det bli aktuelt med leie av komprimatorbil i distriktene. Dette vil eventuelt utviklingen fremover vise. Konklusjon Samlet kan vi se at det har vært stor reduksjon av innsamlet Ruskenavfall i forhold til tidligere år. I år 2014 ble det innhentet 24 tonn avfall mot 5,7 tonn i Dette er en stor endring som sannsynligvis skyldes både at det ikke ble anledning til å levere privatavfall og at det er mindre forsøpling langs våre veier og fellesområder! Der det var initiativ ble ordningen godt mottatt. Kåfjord bygdelag samlet totalt 60 søppelsekker i sine områder, noe som viser at det er behov for ryddeaksjon i attraktive turog friluftsområder. Side 12 av 20

13 Sak 3/15 Grafisk fremstilling av årlige kostnader At mange nå har benyttet seg av gratislevering på Stengelsmoen-avfallsanlegg er en positiv utvikling for Ruskenaksjonen. Det vil ta noe tid før hele befolkningen kjenner til ny Ruskenmodell, men administrasjonen har tro på det vil gå seg til på sikt. Det anbefales at Hovedutvalget for næring, drift og miljø slutter seg til at Alta kommune viderefører gjennomførte modell for Ruskenaksjon. Side 13 av 20

14 Sak 4/ SENTRALEN - BRANN 2015 Saksbehandler: Knut Evald Suhr Arkiv: M75 Arkivsaksnr.: 15/4673 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar den fremlagte dokumentasjonen til etterretning og går innfor at en fremtidig 110 meldesentral for brann dimensjonerer for flere parallelle hendelser. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, beskriver to alternativer for kommunene Finnmark. 1. Etablering av ny 110 sentral samlokalisert med politiets operasjonssentral i Finnmark. 2. Sammenslåing av 110- regionene for Finnmark og Troms med samlokalisert 110-/112 sentral i nye Troms politidistrikt. Kommunestyret støtter alternativ 2, med sammenslåing av 110 regionene Troms og Finnmark med samlokalisert med 110-/112 sentral i nye Troms politidistrikt med bakgrunn i en vurdering av; robusthet, kompetanse, rekrutteringsmuligheter og økonomi. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Årsregnskap 110 sentralen Finnmark Vedlegg: 2. Budsjett 110 sentralen økonomiplan Vedlegg: 3. Kostnader 110 sentralen Finnmark / Finnmark Troms Vedlegg: 4. Høring fra DSB, varsel om vedtak vedrørende nye 110 regioner Vedlegg: 5. Dialogmøte med fylkesmannen om fremtidige 110 regioner Vedlegg: 6. Samlokalisering av nødmeldingstjenesten (DSB) Andre saksdok.: Bakgrunn: Side 14 av 20

15 Sak 4/15 Dagens 110-sentral for varsling av brann og ulykker i Finnmark har vært lokalisert i Hammerfest siden midten av 90 tallet. Den inngikk Alta kommune en avtale om at varsling av brann og andre ulykker skulle varsles over sentralen i Hammerfest. Dette skjedde etter pålegg fra sentralt hold (justis departementet). Den nettoutgift som fremkommer av sentralens drift fordeles på antall innbyggere i Finnmark, og hver av samarbeidskommunene (alle 19 kommuner i Finnmark) svarer for sine innbyggere, basert på statistikk pr. 1.1 hvert år. Kostnadene for drift av sentralen i perioden har hatt et gjennomsnitt på kr. 37,06 pr. innbygger. For Altas del var årsprisen i denne perioden fra kr ,- til kr ,- I denne perioden var sentralen 1-mannbetjent, derfor denne forholdsvis lave kostnaden. I forbindelse med utbygging av digitalt nødnett TETRA ble det bestemt at alle 110- sentraler skulle som et minimum være 2-mannbetjente, dette for og kunne takle større hendelser. Sentralen i Hammerfest har fra 2015 vært betjent med 2 personer døgnkontinuerlig, dette har medført en betraktelig økning av kostnadene for Finnmarkskommunene, for Alta sin del har vi en kostnad kr pr. år. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til Stortingsvedtak den , hvor det ble bestemt at det skal gjennomføres en politireform. Finnmark fylke vil med dette bli et samlet politidistrikt, og det vil bli opprettet en døgnbemannet operasjonssentral i Kirkenes (politisk bestemt). Det er videre besluttet at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste (110 sentralene) skal samlokaliseres med politienes operasjonssentraler. Det er et prinsipp at brannvesenets 110-sentral skal følger de geografiske grensene til et politidistrikt, men samtidig slik at en 110-sentral kan omfatte mer enn et politidistrikt. I følge DSB vil det da ikke være mulig med videre drift av en 110-sentral i Hammerfest når det etableres en ny operasjonssentral i Kirkenes, alternativt at vi får en sentral for Finnmark / Troms, samt krav om samlokalisering av 110-/112 sentralene. Det er med bakgrunn i dette at DSB ønsker innspill fra kommunene i Finnmark på to mulige løsninger for fremtidig 110 struktur. Jf. alternativ 1 og 2 i innstillingen. Fylkesmann har også sendt ut invitasjon til kommunene i Finnmark om informasjons- og dialogmøte for fremtidige 110- regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Møtet vil finne sted på Scandic Hotell i Alta 10. november d.å. DSB oppfordrer politisk og administrativ ledelse i kommune til å delta. Til orientering har Stortinget vedtatt at regjeringen skal utforme en kompensasjonsordning for 110- sentraler som bli nedlagt, dette gjelder kommuner som har investert i nye nødmeldesentraler etter Høring/merknader: Om en fremtidig sentral vil bli en sammenslåing av Troms og Finnmark bør deler av innsparingen- som kan beløpe seg til 1 1,5 mill brukes til og styrke det forebyggende arbeidet, i dag er en stilling vakant (ubesatt), samt til styrking av driftsbudsjettet til beredskap. Side 15 av 20

16 Sak 4/15 Økonomiske konsekvenser: Ved en flytting av 110 til Kirkenes vil kostnaden bli omtrent som i dag: Egen sentral for Finnmark En sentral for Finnmark og Troms Innbyggere Innbyggere Pris netto pr. innbygger i henhold til økonomiplan: Pris brutto pr. innbygger i henhold til økonomiplan fra Troms Alt. 1 Alta.2 kr. 101,80 kr. 103,10 kr. 104,30 For Alta vil dette medføre årlige netto kostnader fra: 2,036 mill 2,086 mill. Kr. 40 Kr. 52 Forklaring: Alt. 1, Ansatte slik som dagens: 8+ 1,5 stilling Forklaring: Alt. 2, Ansatte på sentralen må økes: 12+1,5- ny arbeidsplan. Her er inntektene for alarmsalg til sentralen tatt med. Inntektene fordeles likt til alle kommuner. For Alta vil dette medføre årlige brutto kostnader på: Alt. 1 kr ,- Alt. 2 kr Inntektene på alarmsalg til 110 sentralen på kr tilfaller Alta, dette beløpet kan tekkes fra brutto kostnader. Våre netto kostnader vil da bli: Alt. 1 kr ,- Alt. 2 kr ,- Vurdering: Følgende kriterier bør legges til grunn for en fremtidig 110 sentral. Kompetanse Rekruttering Robusthet Økonomisk forsvarlig Nærpolitireformen, samlokalisering av sentralene, en sentral kan dekke mer enn et politidistrikt Etablering av en ny 110 sentral i Kirkenes vil møte store utfordringer med tanke på kompetanse, rekruttering og robusthet. Side 16 av 20

17 Sak 4/15 Ansatte ved en slik sentral skal gjennom en lang og omfattende opplæring for å tilfredsstille krav angitt i «forskrift om organisering og dimisjonering av brannvesen». Det er også avgjørende at der det etableres en ny 110 sentral har et fult kasernert brannvesen, noe som Kirkenes ikke har. En fremtidig sentral har behov for minimum 8-10 ansatte- disse skal rekrutteres fra et miljø som brannsjefen ser på som en stor utfordring- ikke bare i Kirkenes men generelt i hele Finnmark. Fordelen med at det etableres der det er et stort faglig miljø med kasernerte mannskaper, men også en sterk forebyggende avdeling- er tilgang på en vikarpool med ansatte fra brannvesenet. Oppbygging av en ny 110 sentral vil nødvendigvis måtte bygges opp over en periode på flere år, og med store utfordringer som er angitt i kulepunktene. Alle ansatte ved en 110 sentral skal kunne ivareta innbyggernes behov for profesjonell hjelp ved brann, ulykker, akutt forurensing og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid med andre brannvesen og andre nødetater. I nærpolitireformen presiseres det at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110- sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. DSB har nå forhåndsvarslet de nye 110- regionene med høringsfrist 10. desember Tromsø har i dag en sentral med 8 operatører, ½ stilling som tekniker samt en daglig leder. Alle ansatte tilfredsstiller krav i henhold til «dimensjoneringsforskriften», dette innebærer: Gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabel. Beredskapsutdanning trinn 1. Yrkesutdanning for operatører på nødalarmsentraler. Det er allerede i dag nedsatt en prosjektgruppe for samlokalisering av 110 /112 i Troms, og vil om alt går etter planen bli en av de første i Norge som får til en samlokalisering av de to nødetatene. Store 110 regioner vil gi en robusthet og en sterk brann- og redningsplattform der hver enkelt operatør håndterer flere fagrelaterte oppdrag enn det som er tilfelle i dag. 110 operatøren er den viktige førstekontakten for den som melder om en brann- eller ulykkessituasjon. 110 sentralen er bindeleddet til brann- og redningsmannskapene i kommunene. Med bakgrunn i dette mener brannsjefen at en fremtidig sentral bør plasseres i Tromsø. Side 17 av 20

18 Sak 5/15 PLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV - PLANPROGRAM Saksbehandler: Aase-Kristin H. Abrahamsen Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 15/1490 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Planutvalget / Hovedutvalg for helse og sosial 5/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 11-13, jfr 4-1, vedtar kommunestyret vedlagte planprogram for Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, datert SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Planprogram for kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, forslag, datert Bakgrunn: Kommunestyret i Alta vedtok, i møte , kommunal planstrategi for Revidering av «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet» er en del av planstrategien. Gjeldende kommunedelplan ble vedtatt i kommunestyret Hele planen skal revideres hvert fjerde år. Handlingsdelen er rullert hvert år. Tittelen på planen er endret til «Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv». Vi har valgt å ha friluftsliv med i tittelen på planen for å markere hvor viktig friluftsliv er for fysisk aktivitet og folkehelse. Høring/merknader: Side 18 av 20

19 Sak 5/15 Forslag til planprogram har vært på høring fra 1. juli til 1. september. Det har kommet tre innspill. Alta idrettsråd, epost Ingen merknader Alta kommune, helse og sosial, Det bør gis en oversikt over status per i dag. Beskrivelse av idrett-, nærmiljø-, og friluftsanlegg i Alta, samt beliggenhet. Det bør henvises til Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark , fra Finnmark fylkeskommune. Planen bør inneholde en beskrivelse av folkehelse. Det bør vurderes om anlegg som tilrettelegger for bedre folkehelse skal vektlegges. Vurdering: Merknadene vil bli tatt inn i planprogrammet. Prioriteringer av ulike typer anlegg vil bli gjort i selve planen. Alta IF, epost Mindre idrettsanlegg i Altagårdsskogen. Gangveg mellom Alta idrettspark og nye g/s til sentrum Fotballbane mm ved utbygging av Komsa skole. Bruk av Fjellhallen. Idrettsbarnehage på idrettsparken Tilskudd til utviklingsplan for Alta idrettspark, rideklubb, Aronnesrock m.fl. Behov for en behovsutredning for idrettshaller om 10/20/30 år Behov for idrettsanlegg på Alta sentrum. Utrede muligheter for idrettsanlegg på gamle sentrum ved ungdomsskolene, vid. skole og universitetet. Alta idrettspark som grendelekeplass/nærmiljøanlegg. Trafikksikkerhetstiltak på Alta idrettspark. Lysløype mellom idrettsparken og Sandfallet. Mindre hoppbakker ved skoler. Hall med håndballstørrelse ved Elvebakken eller Komsa skole. Vurdering: Veldig mange bra tiltak som vil bli vurdert senere i planprosessen, under de ulike temaene og i tiltaksdelen. Alta IF vil også senere i prosessen få anledning til å komme med konkrete forslag til handlingsdelen. Økonomiske konsekvenser: Godkjenning av planprogrammet vil ikke medføre økonomiske konsekvenser. Vurdering: Planprogrammet gir en god oversikt over viktige tema som vil bli drøftet i selve planen. Planen vil bli et politisk styringsredskap for utviklingen innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det er viktig å gjøre klare behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettspolitiske mål. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vil inneholde en prioriteringsliste over anlegg som kan søke om spillemidler. Det vil bli en del av planarbeidet å vurdere om enkelte typer anlegg skal prioriteres. Side 19 av 20

20 Sak 5/15 Medvirkning i planarbeidet er et viktig demokratisk prinsipp. Høy grad av involvering, med god struktur, er viktig for å få en vellykket planprosess. I tillegg til fysiske møter og skriftlige tilbakemeldinger vil vi bruke sosiale media for å nå ut til alle i målgruppene. Altasamfunnet har en bred kompetanse innenfor de aktuelle temaene med blant annet velfungerende lag/foreninger og et undervisning- og forskermiljø ved universitetet. Endelig plan er planlagt sluttbehandlet i kommunestyret mai Side 20 av 20