OVERVANN PÅ AGENDAEN Kurs i Klimatilpasning og overvann 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk
|
|
- Oddbjørg Hovland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OVERVANN PÅ AGENDAEN Kurs i Klimatilpasning og overvann 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein, Stort fordrøyningsområde/park, Fourth Ward Park, Atlanta, USA 1
2 Agenda 1. Hvordan samles kommunen om felles mål? Overordnet plan: Strategi for overvann og vassdrag Modellering/synliggjøring av forventet situasjon Handlingsplan for overvann og vassdrag 2. Hvordan setter vi krav til utbyggere? Retningslinjer for overvannshåndtering 2
3 3
4 Lørenskog kommune, vassdrag Gryteeffekt, dalform Vannet MÅ gjennom Bildet viser oversvømmelser 2.sept
5 Oppstart, bakgrunn (suksesskriterier) 1. Medieoppmerksomhet overvann satt på dagsorden 2. Kunnskap i organisasjonen (seminarer, KS Klimanettverk) 3. NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Overvann satt på den politiske dagsorden Kunnskapsoppbyggende Anbefalinger til lovendringer Anbefalinger til kommuner sett i gang med overordnet strategi for overvann 4. Nabokommune (Oslo kommunes «Strategi for overvann») 5. Ildsjel, interesse/backing i egen avdeling, kunnskapsoppbygging i andre avd. 6. Kommuneplan: Noe om overvann og vassdrag 7. Klimaplanen i LK skulle oppdateres; hører klimatilpasning og overvann i Klimaplanen? 8. Politisk miljø fikk noen drypp om overvann/vassdrag i forkant (sak, åpent seminar) 9. Kommunedelplan eller Temaplan? 2 stk. temaplaner: Klimaplan og Strategi for overvann og vassdrag 10. Oversvømmelser (vassdrag og tilbakeslag via sluk) / bevilgende regn-hendelse 5
6 Prosessen: Hvordan foregikk det? KOMMUNEPLAN Bestemmelser på overvannshåndtering i kommuneplanens arealdel
7 Prosessen: Hvilke mål må vi sette oss? SUKSESSKRITERIER Erfarte oversvømmelser NOU og økt kunnskap internt Nabokommune (Oslo) Vilje internt (ildsjel, backing) KOMMUNEPLAN Bestemmelser på overvannshåndtering i kommuneplanens arealdel STRATEGI Hvordan skal kommunen forvalte overvann og vassdrag? Felles forståelse for situasjonen og felles mål
8 Prosessen: Hvordan oppnår vi målene? SUKSESSKRITERIER Erfarte oversvømmelser NOU og økt kunnskap internt Nabokommune (Oslo) Vilje internt (ildsjel, backing) KOMMUNEPLAN Bestemmelser på overvannshåndtering i kommuneplanens arealdel STRATEGI Hvordan skal kommunen forvalte overvann og vassdrag? Felles forståelse for situasjonen og felles mål HANDLINGENE Hvordan når vi målene?
9 Prosessen: Nødvendige handlinger SUKSESSKRITERIER Erfarte oversvømmelser NOU og økt kunnskap internt Nabokommune (Oslo) Vilje internt (ildsjel, backing) HANDLINGSPLAN Flere tiltak knyttet til målene. Ferdig 2018; med ansvarlige, frister og ca. kostnader KOMMUNEPLAN Bestemmelser på overvannshåndtering i kommuneplanens arealdel STRATEGI Hvordan skal kommunen forvalte overvann og vassdrag? Felles forståelse for situasjonen og felles mål HANDLINGENE Hvordan når vi målene? RETNINGSLINJER Hvordan skal håndtering av overvann foregå ved ny bebyggelse? Retningslinjer for utbygger og sjekklister for begge parter MODELLERING Hvor må vi sette inn tiltak? Koblet vassdrags, avløps- og terrengmodell
10 Prosessen: Kart og innspill til neste kommuneplan SUKSESSKRITERIER Erfarte oversvømmelser NOU og økt kunnskap internt Nabokommune (Oslo) Vilje internt (ildsjel, backing) HANDLINGSPLAN Flere tiltak knyttet til målene. Ferdig 2018; med ansvarlige, frister og ca. kostnader KOMMUNEPLAN Bestemmelser på overvannshåndtering i kommuneplanens arealdel STRATEGI Hvordan skal kommunen forvalte overvann og vassdrag? Felles forståelse for situasjonen og felles mål HANDLINGENE Hvordan når vi målene? NESTE KOMMUNEPLAN Oppdaterte bestemmelser på overvannshåndtering OVERVANNSKART Hvor blir det mye vann? Flomsoner, flomveier, oversvømmelsesarealer i hele kommunen RETNINGSLINJER Hvordan skal håndtering av overvann foregå ved ny bebyggelse? Retningslinjer for utbygger og sjekklister for begge parter MODELLERING Hvor må vi sette inn tiltak? Koblet vassdrags, avløps- og terrengmodell
11 Temaplan: Strategi for overvann og vassdrag Vedtatt Se link til web under bildet. 11
12 Kommuneplan Del 3, pkt Overvannshåndtering Overvann skal løses lokalt, ved kilden Vannbalanse opprettholdes Andel tette flater søkes minimalisert Overvannshåndtering skal planlegges slik at den kan inngå som et bruks- og trivselselement i utearealer Sikre biologisk mangfold Naturlige flomveier skal bevares Gjelder også byggeperioden 12
13 Klima i Norge 2100 NOU Overvann i byer og tettsteder 13
14 I NOU-en 2015:16 (s. 76): Beslutningen om tiltak bør fremgå i en strategi eller handlingsplan for overvann. Forankres Integreres i kommunale planer 14
15 Forløpet 1) Våren 2015: Orienteringssak til politikerne: Klimatilpasning og overvann 2) Resten av 2015: Arbeidet med Strategi og Retningslinjer (Kommunalteknikk m/konsulent) 3) : Presentasjon for ledergruppen hos Teknisk direktør (teknisk etat) 4) : Overvannsseminar for innbyggere; flere politikere kom 5) : Politikeropplæring: Overvann/vassdrag er med Tidlig 2016: Nedsatt arbeidsgruppe (for Klimaplan og Strategi for overvann..), Teknisk direktør med sin ledergruppe = styringsgruppen Kommunalteknikk (ledet OV-strategien) Regulering Byggesak Eiendom/park Plan og miljø (ledet Klimaplanen) (kun fra Teknisk sektor) Prosjektledere: Kim Paus (Asplan Viak), Yvona Holbein (Lørenskog k.) Politikerne nedsatte et tverrpolitisk utvalg for Klimaplan og Strategi for overvann og vassdrag (ca. 3 møter med presentasjon av dokumenter og dialog/innspill til målformulering) 15
16 16
17 Spørsmål til ettertanke (fra seminaret): Er det klimaendringer eller kommunen selv som med sine prioriteringer og innbyggere skaper mer avrenning? 1. Skal vi fortsette å bygge så tett at vi ikke avsetter arealer langs veier, plasser, i utbyggingsområder og ellers i kommunen til det grønne og blå? 2. Når vi snakker om åpning av bekker har vi kapasitet til å arbeide med det og myndighet til å kreve det? 3. Hvis vi mener alvor med klimatilpasning, når skal vi overta førersetet og definere blå og grønne arealer før regulering og før utbyggere slipper til (VPOR), som den eneste aktuelle fremgangsmåten? 4. Hvilken holdning har vi til tiltak i og langs vassdrag for å redusere skader i nærmiljøet? Er vi villig til å fjerne terskler i vassdrag, øke tverrsnitt og bygge voll for redusere skader på omgivelsene? 5. Prioriterer vi administrative tiltak høyt nok - med tilpasset organisasjon og effektive rutiner? 17
18 Hvilken av disse løsningene ønsker vi? Fordrøyningsbasseng etablert under fotballbanen på Luhr skole Nedsenket område med park som fordrøyning i Ottawa, Kanada 18
19 Utfordringer i Lørenskog kommune 1. Vassdrag oversvømmelser 2. Aldrende ledningsnett, fellesledninger 3. Fortetting, utbygging, tette flater 4. Klimaendringer 5. Vannkvalitet 6. Annet (kunnskap, endringsvilje, ressurser) 19
20 Utfordringer knyttet til overvann og vassdrag 20
21 Utfordringer: Vassdrag Fare for flom øker 1. Gryteeffekt samles i dalen (v/bebyggelsen) 2. Redusert tverrsnitt pga. sedimenter og bever 3. Vassdragstiltak ikke prioritert (terskler i vassdrag - oppstuving) 4. Bekker lagt i rør (redusert kapasitet, usynlige) 5. Lave broer stenger for vannet ved flom 21
22 Utfordringer: Ledningsnett (80 km OV - 97 km SP - 13 km AF) 1. Trenger fornyelse, separering 2. Utett OV (tar inn vann og kloakk og forurenser ved utløp i vassdrag) 3. Utett SP (fremmedvann) Forurenser via overløp 4. Utbygging krever stor arbeidsinnsats 5. Utbygging krever kapasitet som opptas av fremmedvann 6. Takvann på ledningsnett 22
23 Utfordringer: Utbygging/fortetting Parkeringskjellere Ca. 0 infiltrasjon og trær Mangler arealer til åpne fordrøyningsløsninger 23
24 Ønsket endring fra grå til grønt AVRENNING FRA TAK TIL RØR AVRENNING FRA TETTE FLATER TIL RØR AVRENNING FRA VEG TIL RØR Tradisjonell håndtering av overvann og vassdrag LUKKET SYSTEM LUKKET VASSDRAG Bærekraftig og klimatilpasset håndtering overvann og vassdrag GRØNNE VEGGER REGNBED AREAL TIL OVERSVØMMELSE GRØNNE TAK INFILTRASJON ÅPENT VASSDRAG DAM VÅTMARK ÅPEN GRØFT
25 Firetrinnsstrategi for håndtering av overvann Planlegging Fang opp og infiltrer Forsink og fordrøy Sikre trygge flomveier TRINN 0 Avrenning fra mindre regn Avrenning fra store regn Avrenning fra ekstreme regn TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
26 Overordnet mål Lørenskog kommune skal forvalte overvann og vassdrag på en bærekraftig måte slik at samfunnets funksjoner, helse, miljø og naturen ikke påvirkes negativt. 26
27 Mål for håndtering av overvann og vassdrag i Lørenskog kommune Mål 1: Redusere skader som følge av flom og oversvømmelse Mål 2: Overvann og vassdrag skal utnyttes som en ressurs Mål 3: Det skal tilrettelegges for en naturlig vannbalanse og et rikt biologisk mangfold Mål 4: Sikre god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomster innen 2021
28 Mål 1: Redusere skader som følge av flom og oversvømmelse. Effektmål 1.1 Innen år 2025 skal oversvømmet areal innefor byggesonen ved 100-års regn, simulert i MIKE FLOOD, reduseres med 20 %. Effektmål 1.2 Innen år 2025 skal antall innrapporterte kjelleroversvømmelser ved 100-års regn reduseres med 50 % (mot dagens).
29 Mål 2: Overvann og vassdrag skal utnyttes som en ressurs. Effektmål 2.1 Innen år 2025 skal det etableres minst 25 åpne overvannsanlegg der vannet utnyttes som en ressurs. Effektmål 2.2 Innen 2025 skal minst 2 km av vassdrag innenfor byggesonen gjøres tilgjengelig for rekreasjonsformål.
30 Mål 3: Det skal tilrettelegges for en naturlig vannbalanse og et rikt biologisk mangfold. Effektmål 3.1 Grunnvannsstanden skal opprettholdes, målt som gjennomsnitt over en 5-års periode på definerte steder i Lørenskog. Effektmål 3.2 Innen 2025 skal det etableres minst 15 overvannsanlegg i kombinasjon med vegetasjon som styrker det biologiske mangfoldet.
31 Mål 4: Sikre god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomster innen Effektmål 4.1 Innen år 2021 skal vannkvaliteten målt som bunndyrsundersøkelse ikke være dårligere enn tilstandsklasse II. Effektmål 4.2 Innen 2025 skal det være stabilt god badevannskvalitet i kommunens badevann. Effektmål 4.3 Fra om med 2018 skal det fornyes 3 km ledningstrasé hvert år. Effektmål 4.4 Fra om med 2021 skal det ikke forekomme uakseptable hendelser dokumentert i en «Risiko- og sårbarhetsanalyse for vannmiljø».
32 Status og fremover 1. Vedtatt i Kommunestyret Noen tiltak er påbegynt/vedtatt: Retningslinjer for overvannshåndtering (vedtatt) Lørenskog Elveforum (etablert 2016) Modellering av overvann og vassdrag (igangsatt) 3. Handlingsplan påbegynt, ferdig 2017 Utarbeide kart med flomveier, oversvømmelsesarealer m.m. Revidere ROS-analyse Etablering/utbedring av fangdammer i landbruket Revidere rutiner, sjekklister Ekskursjon og intern opplæring Informasjonskampanje om overvannshåndtering, vassdrag Etc. Strategien skal rulleres hvert 4. år 32
33 Modellering grunnlaget til forebygging Vassdrag-Overvann-Ledningsnett; alt henger sammen Uværet Frida på «besøk» i Nedre Eiker i
34 Frida i Nedre Eiker kommune august mm på 3 timer (skader > 300 mill. kr) Flom i Lørenskog mm på 3 timer (Vallerudåsen) 100-års flom 1/5-del av Frida! Når får vi en Frida? Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende 34
35 Modellering (simulering) = forutsigbarhet For å unngå katastrofer må man forebygge. For å kunne forebygge, må man kjenne (simulere) forventet tilstand/situasjon. Lørenskog og Skedsmo kommunene utarbeidet en grundig underlag og utlyste anskaffelsen på Doffin høsten Målet var å få en sømløs modell med både overflatevann, vassdrag og ledningsnett (som påvirker hverandre) i samme modellen. Dette har ikke blitt gjort i Norge før ikke med alle disse 3 modulene samlet/samtidig. Mange land, inkl. Sverige, Danmark har simulert oversvømmelser i flere år. De fleste brukte da DHI sine modelleringsverktøy, som nå heter MIKE. DHI (Dansk Hydraulisk Institut) har opparbeidet seg kunnskap gjennom 50 år fra over 140 land. DHI tilbyr både lisenser (bruk) av sine modelleringsprodukter og konsulenttjenester. DHI, med kontor i Oslo og Trondheim, ble valgt som konsulent. Lørenskog og Skedsmo kommuner har bestilt etablering av en koblet modell med disse 3 modulene: Avløpsnett = MIKE Urban Vassdrag = MIKE River Overflatevann (avrenning fra terreng) = MIKE 21 Alle 3 KOBLET sammen kalles: MIKE FLOOD Datamodellen skal være ferdig etablert og klar til simuleringer/bruk des Tilskudd: på kroner fra «Klimatilpasningstiltak 2016». 35
36 Resultat fra simuleringen: SKÅRERSLETTA Fremtidig, dimensjonerende regnhendelse for å simulere oversvømmelser, 200-års regn Dette er grunnlaget. Så må man planlegge riktig, for å unngå det. 36
37 Eksempel 1: «Vannparken» som flomsikring VPOR og overvannsstudier viser at vi må etablere nedsenkede arealer i «Vannparken», for å ha et sted der vannmassene kan samles ved flom, uten å gjøre skade. MEN: I dag renner det ikke bare dit!! Terrenget i nye Skårersletta og all bebyggelse rundt må etablere fall dit planlegge helhetlig! 37
38 Eksempel 2: Stengte hovedveier Ambulanse, brannbil m.m. kommer ikke frem ved over 75 cm vanndybde og P-garasjen v/metrosenteret kan bli oversvømmet. Fare for liv og helse Grunnlag for Helhetlig ROS-analyse og beredskapsplanlegging. 38
39 Eksempel 3: Tiltaksplanlegging Bestemme diameter på kulverten under Losbyveien Det planlegges en ny gangvei langs Losbyveien. NVE krevde utvidet kulvert. Vi simulerte fremtidig 200-års flom i Finnstadbekken. Konklusjon: Bruk heller mindre diameter for kulverten (Ø1400, samme som for veien) slik at bekken under flomsituasjon stuves opp, før vannet renner i bebyggelse. 39
40 Oppdimensjonering av overvansledninger Området rundt Skårersletta (hovedgaten) Simulering med dimensjonerende regn for ledningsnettet: Fremtidig 20-års regn Flaskehalser på overvannsledninger. Trenger å øke dimensjonen, ellers kan det stuves opp i ledningene og kummene, og ved større regn renne ut i gatene. 40
41 Oppsummert: Hva kan modellen brukes til? 1. Overordnet planlegging (grunnlag for all utbygging) Lage et temakart (flom- og overvannskart) for hele kommunen. (Avsette arealer til oversvømmelse, flomveier, arealer for fordrøyning, åpne bekker og lage nye flomveier/bekker/kanaler m.m.) 2. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Kartlegge påvirkning av samfunnskritiske funksjoner (transport, vann- og avløpsforsyning, energi, avfallshåndtering etc.) 3. Tiltaksplanlegging (både for kommunen og utbyggere) Først kartlegge flaskehalser/problemområder, så planlegge, prosjektere, dimensjonere etc. (F.eks. definere terrenghøyder for byutvikling, etablere/dimensjonere arealer for oversvømmelse/fordrøyning, plassere regnbed og andre løsninger for lokal overvannshåndtering, prioritering og oppdimensjonere overvannsledninger og bekker/kulverter, broer ) 41
42 Retningslinjer for overvannshåndtering for kommunene Lørenskog, Rælingen og Skedsmo 42
43 Retningslinjer for overvannshåndtering Vedtatt 21.juni 2017 Ligger her: Våre 3 kommuner er positive til at de kopieres av andre, men bildene fra Erling Holm er kjøpt og ikke skal brukes hvis de ikke er betalt for. Kontakt til Erling Holm: erling@ledgaardholm.dk 43
44 Hvem er de rettet mot? Benyttes ved alle nye plansaker a) Regulering (område-, detalj-) b) Byggesak (rammesøknad) c) VPOR Gjelder alle: 1. Nybygg 2. Vesentlige endringer 3. Anleggsvirksomhet 44
45 3-trinnsstrategien: 1.trinn: Mindre regn = Mindre regn regnmengde som fanger opp 95 % av årsnedbøren «Krav»: Håndteres åpent 2. trinn: Moderat/dimensjonerende regn - ofte 20-årsregn med Kf=1,5 Fordrøyning 3. trinn: Ekstremregn (200-års regn) Flomveier og oversvømmelsesarealer 45
46 Regler for regulering Krav om overvannsplan «Planmyndigheten vil kunne stille krav om redegjørelse for overvannshåndtering i henhold til vedlegg 7 ved innsendelse av planforslag, også kalt overordnet overvannsplan. Kommunene vil kreve at overvann ved dimensjonerende nedbør (ofte 20-års regn) og en klimafaktor på 1,5 blir ivaretatt i den overordnede overvannsplanen. I tillegg skal 200-års nedbør, med en klimafaktor på 1,5, beregnes. Det må dokumenteres at sikkerheten på eiendommen og nedstrøms er ivaretatt og at planen ikke fører til negative konsekvenser for annen eiendom.» Vedlegg 7, sjekkliste 46
47 Regulering: Tenke helhetlig Eksempel fra Fornebu 47
48 Regler byggesak - rammesøknad Alle tiltak kan bli pålagt å dokumentere håndtering av overvann, der tiltaket endrer utnyttelse av arealene og/eller etter kommunens vurdering har betydning for overvannshåndtering. Overvannshåndtering må da være i samsvar med blant annet plan- og bygningsloven 4-2, og Dette gjelder også større tiltak (utbygging) der tiltaket baserer seg på eksisterende reguleringsplan, og det ikke er utredet tiltakets konsekvenser knyttet til overvann og flom. Det forventes at planlegging og prosjektering av overvannshåndtering foretas av kvalifisert foretak 48
49 Påslipp til kommunalt nett Dersom fysiske forhold tilsier at overvannet ikke kan håndteres fullt og helt på egen eiendom, kan det søkes om tilknytning av overvann til kommunalt avløpsnett Kommunene stiller krav om maksimal påslippsmengde iht. Standard Sanitærabonnement: Veiledende øvre grense i tettbebygde strøk: 1,5 l/s,da (mål) 49
50 Løsninger: Enebolig, opp til 4 boenheter Vedlegg 9, sjekkliste 50
51 Løsninger: Større tiltak (over 4 boenheter), sjekkliste vedlegg 8: Beskrive dagens og fremtidig situasjon Beregne og vise i kart Både private og kommunale (skoler, idrettshall osv.) Kommunale veier 51
52 Innhold for øvrig: 1. Mange bilder (egne bilder, skaffet, kjøpt) 2. Utnyttet dagens kompetanse i VA-miljøblad 3. Vedlegg 1: Temablad fra Cowi 4. Vedlegg 2: Temablad Blågrønne OV-løsninger, Oslo 5. Vedlegg 4: Referanser 6. Vedlegg 6: Utgitte VA-Miljøblader 7. Vedlegg 7, 8, 9, 10, 11: Sjekklister 8. Vedlegg 12: Link til alle aktuelle OV-lovverk Målet var: Å gi mest mulig innspill til de prosjekterende for å komme med gode idéer og løsninger. Gjøre jobben til alle parter mest mulig effektiv og forutsigbar Fremskaffe kunnskap 52
53 Status for Retningslinjer sept Vedtatt i LK igangsatt 2. Man henviser til dokumentene og sjekklister brukes av reguleringsavdelingen sendes ut 3. Sjekklister for byggesak er ikke mye benyttet ennå må lage interne rutiner for det. 53
54 Erfaringer internt - suksesskriterier Retningslinjer ble laget av kun Kommunalteknikk, andre hadde ikke tid uheldig Krevende nybrottsarbeid (kunnskapen/oppbyggingen basert en del på Retningslinjer for overvann fra Bergen) Krevende prosess å samarbeide på tvers av kommunene, fremdriften, strukturen men det gikk (det bør uansett være én prosjektleder hele veien, krevende når PL er intern) Egne jurister bør være med fra starten av og for siste sjekk (Vi samlet også alle beslutningstakere til egen juridisk gjennomgang med VA-juristen Guttorm Jacobsen) Informere godt alle avdelingene og ta dem med tidlig Bilder med gode tiltak er mangelvare (ønsker meg en database på web) Interne rutiner må på plass uansett, men da har man noe å henvise til 54
55 Erfaringer internt suksesskriterier (forts.) Ildsjel (en prosjektleder som drar lasset hele veien) er nødvendig Støtte/forståelse i egen avdeling er nødvendig Kommunens ledelse bør også forstå behov for dette og støtte arbeidet (bør påvirkes gjennom informasjon og politiske saker, slik det ble nevnt under Strategi for overvann og vassdrag) Kunnskapsoppbygging i alle avdelinger og hos ledelse er et viktig startpunkt LYKKE TIL! 55
56 Takk for oppmerksomhet! Kontakt: Yvona Holbein 56
Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017
Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein, Stort fordrøyningsområde/park, Fourth Ward Park, Atlanta, USA 1 Agenda 1. Strategi
DetaljerKommunen som aktør i nedbørfeltet Lokale utfordringer og løsninger
Kommunen som aktør i nedbørfeltet Lokale utfordringer og løsninger NVEs Fagsamling, 13. november 2018, Hellerudsletta Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein og Erlend Skullestad Hølland Lørenskog
DetaljerHva skjedde etter at modellen var brukt og resultatene kom?
Hva skjedde etter at modellen var brukt og resultatene kom? Norsk Vannforening - fagtreff, 29.10.2018, Oslo v/marco Westergren, Skedsmo kommune og Yvona Holbein, Lørenskog kommune Lørenskog stasjon, 2.sept.
DetaljerOvervann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, v/yvona Holbein, Kommunalteknikk
Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, 21.6.2016 v/yvona Holbein, Kommunalteknikk 1 Kommuneplan 2015 2026 Del 3, pkt. 5.5. Overvannshåndtering Overvann
DetaljerOvervann og blågrønne prinsipper
Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting
DetaljerOvervann Har du en plan?
Overvann Har du en plan? 16. oktober 2018 Alexandra Röttorp og Ursula Zühlke Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Innehold Bakgrunn: Hvorfor er overvann viktig for VAV? Hva gjør kommunen? Planer Byggesaker
DetaljerKommunale erfaringer og utfordringer med vann/overvann
Kommunale erfaringer og utfordringer med vann/overvann Yvona Holbein Overvannskoordinator Oslo kommune, PBE (tidl. Fagsjef for overvann og vassdrag i Lørenskog k.) Hovedutfordringer overvann, flom 1. Kommunikasjon
DetaljerOvervannshåndtering i eksisterende bebyggelse
NKF-dagene 2018 Ålesund 4.-6. juni 2018 Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse Simona Robba og Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 Klimaendring hva har vi i vente? 14 % økning i årsnedbør (Vestlandet)
DetaljerOvervannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus
Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim
DetaljerAvløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:
Avløp og lokal overvannsdisponering Vær Smart Lillehammer, 26 januar 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN
DetaljerOvervannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre
Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Vestfold Seminar overvannshåndtering 16. mai 2017 Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre Presentasjon av ny veileder Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 JANUAR
Detaljer«Nye» krav til håndtering av overvann?
«Nye» krav til håndtering av overvann? FROKOSTMØTE: BYNATUR 16.Nov 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Vincent Callebaut Paris sentrum 2100 Lørenskog sentrum 2017 Den norske (avløps)modellen
DetaljerLøsninger: Overordnede strategier
Løsninger: Overordnede strategier Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014) Alt. 1:
DetaljerKurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien
Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn
DetaljerOslos overvannsstrategi i praksis
Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?
DetaljerOvervann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus
Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900) Vincent Callebaut Fremtidens by (2018) Dagens by (2018) Oslo Dagens by (2018) Trondheim
DetaljerKurs i klimatilpasning og overvann
Kurs i klimatilpasning og overvann 6.Sep 2017 Norsk Vann årskonferanse dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Avrenning Kapasitet påavløpsnettet (rørdiameteretc.)
DetaljerOvervannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering
DetaljerOvervann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten
Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering
DetaljerHovedplan overvann Odda kommune
Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE
DetaljerTre-trinns strategien og dimensjonering i praksis
Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis Å planlegge for mye vann 7.mar 2018 Oslo dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Strategi for håndtering av overvann Planlegging Fang opp, rens og
DetaljerDisponering av overvann i fremtidens byer
Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM
DetaljerOvervannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere
Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann
DetaljerØkende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer
DetaljerRegnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing
Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Jon.Rostum@Powel.no Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger hvorfor er det så bra
DetaljerHåndtering av overvann i kommunens plansystemer
Håndtering av overvann i kommunens plansystemer Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune 12.02.2018 Vannforeningen, Miljødirektoratet, Oslo Alle mann til pumpene! Norsk Vann Interesseorganisasjon for
Detaljer«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?
«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann? Sigurd Laland, 27.03.2014 Grenland Bybånd - Flomveier Vann, elver og bekker i Siljan, Skien,
DetaljerOMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR
Beregnet til Områderegulering Dammensvika Dokument type Fagrapport Dato 08/08/18 OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG
DetaljerFylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur
Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig
DetaljerKurs i Klimatilpasning og overvann
Kurs i Klimatilpasning og overvann 12.september 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Formål med kurset Kursets formål er definert som følgende: «Å øke kompetanse og bevissthet
Detaljer«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»
«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene» Sigurd Laland, 26.05.2014 Grenland ROS - analyse Areal og befolkning i Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble Grenland ROS - analyse Jordskred
DetaljerPROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg
NOTAT KUNDE / PROSJEKT Solon Eiendom AS VA- Storebukta- Kolbotn PROSJEKTNUMMER 29116001 PROSJEKTLEDER Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV Torbjørn Friborg DATO 06.04.2017 REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN
DetaljerI forbindelse med utbygningen av Grønskjeret 7 er det utarbeidet en reguleringsplan, plan ID , for eiendom gnr./bnr. 186/143 m.fl.
Oppdragsgiver: Bernt Fossdal Oppdrag: 605801-01 Grønskjeret, VA-rammeplan Dato: 25.01.2016 Skrevet av: Margrethe Dalsgaard Bonnerup Kvalitetskontroll: Tor Andersson VA-RAMMEPLAN, GRØNSKJERET BOLIG INNHOLD
DetaljerKlimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
DetaljerOvervannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen -Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn, ROS-analyse og workshop om klimaendringer og konsekvenser for bydel Strømsø v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Framtidens
DetaljerBærekraftig overvannshåndtering
Boligplanlegging i by 15. 17. oktober 2012 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig overvannshåndtering i by Utnytte overvannets rekreasjons- og
DetaljerSamarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune
Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune Rammevillkårskonfeansen, Randi Erdal, VA-etaten De ulike aktørene Gode samarbeidsrutinar mellom ulike avdelingar er viktig for å oppnå
DetaljerVann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem
DetaljerOvervannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen Marianne Dahl er landskapsarkitekt og prosjektleder i Drammen kommune. Av Marianne Dahl Innlegg på seminar i Norsk vannforening 20. mars 2013. Introduksjon Vannforeningen
DetaljerOvervann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp
Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...
DetaljerFlomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner
Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede
DetaljerOvervann, regelverk og praksis Trondheim
Håkon Pedersen, kommunalteknikk Overvann, regelverk og praksis Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Fra regn- / snøsmelteflom 1997 2 Relevante lover og sentrale forskrifter Forurensningsforskriften 11-1.
DetaljerBlågrønn struktur i by og tettsted
Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI
DetaljerPlan for helhetlig overvannsdisponering
Plan for helhetlig overvannsdisponering VA i fremtiden Fagtreff, Rogaland driftsoperatørforening, 8. mars 2018 Kirsten Vike VA forvaltning, Sandnes kommune Innhold Klimaendringer, klimatilpasning Utfordringer
DetaljerHvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
DetaljerHåndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006
Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
DetaljerUTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
UTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agenda 1. VA-rammeplan i Bergen kommune 2. Eksempler, gode og dårlige planer, vanlige
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerOvervannsutfordringene - Hvordan kommer vi oss videre? NKF - Miljø & Teknikk 6.februar 2019
Overvannsutfordringene - Hvordan kommer vi oss videre? NKF - Miljø & Teknikk 6.februar 2019 Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855) Bilder også fra Magnar Sekse, Norsk Vann,
DetaljerDamsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato:
Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_63070000, VA-rammeplan Utgave: 1 Dato: 2015-05-29 Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_63070000, VA-rammeplan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel:
DetaljerOvervannshåndtering i Oslo - fra strategi til praksis -
Overvannshåndtering i Oslo - fra strategi til praksis - Workshop, PURA 15. september 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier
DetaljerEt helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering
Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering Presentasjon på Klimatilpasningsdagene i Sandnes 25. august 2016 Per Møller-Pedersen, Storm Aqua AS Klimaendringer Rapporten «Klima i Norge 2100»
DetaljerKlimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
DetaljerVannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann
Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i
DetaljerGry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London
Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket
DetaljerOvervannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS
Overvannshåndtering Tekniske løsninger Friederike Krahner Sweco Norge AS Vi bidrar med vår ekspertise i alle faser av kundens prosjekter Forstudier Planlegging og analyse Prosjektering Gjennomføring Drift
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerLøkenåsen C2 - VA og overvann
Løkenåsen C2 - VA og overvann Tilknytning VA til offentlig ledningsnett Det er innhentet underlag «VA-plan» for planlagt utbygging for Løkenåsen som helhet. Fra denne planen fremkommer det at det vil legges
DetaljerRevisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor
Revisjon av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Hva er blågrønn faktor? Blågrønn faktor er et kvantitativt verktøy hvor man bruker poengsetting av ulike
DetaljerTo kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
DetaljerLokal overvannsdisponering. løsninger
VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger
DetaljerVannforsyning i planområdet i dag består av følgende kommunale ledninger:
Oppdragsgiver: Magnus Helland AS Oppdrag: 524251 VA-rammeplan Nygårdslien Del: VA-rammeplan Dato: 2011-04-04 Revisjon: Skrevet av: 1 Åshild Skare Kvalitetskontroll: Anders Prøsch REVISJON AV VA-RAMMEPLAN
DetaljerOvervannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby
OVERVANNSNOTAT PROSJEKT PROSJEKTLEDER DATO REVIDERT Detaljregulering B14, B2, B3 og B5 Torbjørn Friborg 30.11.2016 PROSJEKTNUMMER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV 27345001 Torbjørn Friborg Ole Einar Garder
DetaljerKomplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen
Komplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen Birger Marøy og Kristin Dale Selvig, Skedsmo kommune 03.12.2018 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 Fakta om kommunen Areal 77,03 km2 Innbyggere 12
DetaljerVestlund Park AS. VA-rammeplan Vestlund Park. Utgave: 00 Dato:
VA-rammeplan Vestlund Park Utgave: 00 Dato: 2012-04-26 VA-rammeplan Vestlund Park 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-rammeplan Vestlund Park Utgave/dato: 00 / 2012-04-26 Arkivreferanse:
Detaljer= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak
Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.
Detaljer- som del av byplanleggingen
Overvannshåndtering - som del av byplanleggingen 19.Okt 2017 Brunsjmøte TEKNA Overvannshåndtering og grøntstruktur dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM
DetaljerRegnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier
Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig
DetaljerFredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Rev1: 27.03.2015 I forbindelse med reguleringsplan for nye boliger
DetaljerPrinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll
OPPDRAG Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 07.02.2017 OPPDRAGSNUMMER 24354001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Kjell Olav Wittersø TIL Gjerdrum
DetaljerFra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen
Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes
DetaljerKlimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune
Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan
Steingardsvegen, Landro GNR. BNR. 24/16 med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20170002 tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Øygarden Tomteselskap AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald
DetaljerOVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune
OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS i Hå kommune VA Yngre 25.4.2017, Kristiansand Eirik Sør-Reime Hå kommune : Hå ligger ca 4 mil sør for Stavanger Størrelse 256 km2 18.600 innbyggere 6 tettsteder 365 km avløpsledninger
DetaljerVann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune
Vann i by Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune VA-Yngre - Tromsø 16.03.2016 Litt om ossb gjengen er klare for mulighetene! Bakgrunn Byøkologisk program vedtatt i 2011 Skal
DetaljerPrinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune
NOTAT Oppdrag Overvannshåndtering Skjønnhaugtunet Dato 2016/08/22 Utarbeidet av: Ragnhild Nordmelan Rev. 03 18.05.17 Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune 1. Generelle
DetaljerKurs i Klimatilpasning og overvann
Kurs i Klimatilpasning og overvann 14.juni 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Formål med kurset Kursets formål er definert som følgende: «Å øke kompetanse og bevissthet om
DetaljerOvervannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs
Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs 7. sept. 2016 Gjøvik Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag
Detaljera_bks1 a_bf a_bks2 a_bks1 a_bf a_bks2 Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerUtarbeidelse av interkommunal norm for håndtering av overvann
Utarbeidelse av interkommunal norm for håndtering av overvann Vannområdene Morsa og Glomma sør Anja Wingstedt og Svein Ole Åstebøl, COWI 1 Agenda COWI's erfaringer Overvannsnorm for vannområdene Morsa
DetaljerOvervann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave
Overvann og flom Vedlegg 2.5.12.1 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter. 5
DetaljerSlik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker
Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker 16. mai 2017 Tønsberg Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra
DetaljerFM Seminar om overvann 6. november 2014
FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen
DetaljerTEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA
Innlegg ved Svein Erik Bakken, gruppeleder og VA-koordinator i Sweco Norge AS 1 Vi skiller på: - Vann (V) - Spillvann (SP) - AF avløp felles (AF) - Overvann (OV) - Flom i vassdrag er ikke en del av vann-
DetaljerBatteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613847-01 Batteriveien 20, Frogn kommune (Gnr./Bnr. 86/539, planid 086-4100). Dato: 25.04.2017 Skrevet av: Manar Alkhayat (manar.alkhayat@asplanviak.no, 47331036) Kvalitetskontroll:
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Jan Stenersen, Tromsø kommune Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting
DetaljerQUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN
QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:
DetaljerOVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.
OVERVANNSPLAN Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør. 1 DAGENS SITUASJON Hele planområdet er i dag dekket av vegetasjon.
DetaljerKOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE
KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneplanen i Bergen VA-rammeplan skal inngå i alle
DetaljerPROSJEKTLEDER. Marc Ebhardt OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KONTROLLERT AV. Torbjørn Friborg
KUNDE / PROSJEKT BEE AS Kirkeveien 1 landskapsplan PROSJEKTNUMMER 29656001 PROSJEKTLEDER Marc Ebhardt OPPRETTET AV Gunhild Nersten KONTROLLERT AV Torbjørn Friborg DATO REV. DATO Overvannshåndtering for
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten
KUNDE / PROSJEKT Bjørn Kristian Kjus Råkenåsen detaljreguleringsplan PROSJEKTNUMMER 21538001 PROSJEKTLEDER Håvard Bratland Karlsen OPPRETTET AV Gunhild Nersten DATO REV. DATO OVERVANNSPLAN RÅKENÅSEN Råkenåsen
DetaljerBærekraftig overvannshåndtering
Husbanken & Det norske Hageselskap. Boligplanlegging i by Kristiansand 20. 22. september 2016 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 Klimaendring hva har vi i vente? 12% økning i
DetaljerNOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland
Oppdragsgiver: Songdalen kommune Oppdragsnavn: Vurdering av flomutredning - Nodeland Oppdragsnummer: 621610-01 Utarbeidet av: Åsta Gurandsrud Hestad Oppdragsleder: Åsta Gurandsrud Hestad Tilgjengelighet:
DetaljerEndringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo
Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø 21.11.2017 Kjetil Brekmo 13-11. Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket
DetaljerKlimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerKlimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der
Detaljer