SAKSFRAMLEGG. Arkiv: F30 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret. Saksbehandler: Kristin Skilleås

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkiv: F30 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Skilleås Bosetting av flyktninger i Bjugn kommune Sakens bakgrunn og innhold: I forbindelse med flyktningsituasjonen i blant annet Syria sendte barne-, likestillings og inkluderingsministeren brev til alle landets kommuner I brevet skrev ministeren blant annet «Verden opplever nå en flyktningekatastrofe som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig, og nabolandene til Syria har store problemer med å klare den dramatiske befolkningsøkningen. Norge bidrar allerede med betydelige midler i nærområdet og vil fortsette med det. De grunnleggende problemene må løses i nærområdet. Norge har vedtatt å ta imot kvoteflyktninger fra Syria i For og skaffe til veie et beslutningsgrunnlag om hvorvidt Norge skal ta i mot flere kvoteflyktninger, ønsker jeg å undersøke om kommunene har mulighet til å øke bosettingskapasiteten ytterligere i 2015 og Denne informasjonen vil være viktig når det skal fattes beslutning på nasjonalt nivå om hvordan Norge kan bidra.» Bjugn kommune svarte på denne forespørselen at de var villige til og vurderer mottak av flere flyktninger når kvoten med flyktninger på 35 i løpet av 3 år er bosatt mottar kommunen brev fra Integrerings og Mangfolds direktoratet (IMDi). IMDi skriver her at kommunene gjør stadig bedre jobb med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Samtidig øker bosettingsbehovet. I 2015 trenger over flyktninger bosettingsplass, men med kommune vedtakene som foreligger er det realistisk å bosette Stortinget har vedtatt at Norge skal ta i mot 8000 syriske overføringsflyktninger i en 4-årsperiode IMDi ber kommunen fatte vedtak for årene 2017,2018,2019. Behovet tilsier nasjonalt plantall på også i Dette gir følgende tall til Bjugn kommune. Bosetting av 17 stykker i 2017 og 15 pr år i 2018 og mottar kommunen et nytt brev fra IMDi. På bakgrunn av økt behov for bosettingsplasser økes anmodningstallene. Det er behov for å bosette flyktninger i IMDi ber Bjugn kommune om å bosette 20 flyktninger i 2016, herav 5 enslige barn og unge. IMDi ber også kommunen om å legge til nye grunntall for Disse tilsier bosetting av 23 flyktninger i 2017, herav minst 9 enslige barn og unge. IMDi ber ikke kommunen spesifikt om å bosette EM under 15år, men behovet er stort og denne gruppen behøver å få et raskt tilbud om kommune. Det er usikkerhet knyttet til plantallene som følge av svingninger i antall flyktninger som bosettes. IMDi sender årlig et tilsvarende anmodningsbrev til kommunene for å bekrefte eller eventuelt justere plantallene for kommende år på bakgrunn av eventuelle endringer i behovet for bosetting av flyktninger. IMDi sine framtidige plantall revideres i løpet av Kommunens vedtak om bosetting av et tallfestet antall flyktninger må fattes uten forbehold. Anmodninger inkluderer ikke familiegjenforente. IMDi oppfatter at vedtak basert på anmodning er bindende for begge parter. Skulle det av spesielle grunner ikke la seg gjøre å realisere alle plassene, forutsetter IMDi at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting.

2 Enslige mindreårige: Enslige mindreårige(em) asylsøkere er barn og unge som søker asyl i Norge uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldre ansvar for dem, og de oppgir å være under 18 år. Dette inkluderer også de som kommer til landet i følge med andre voksne, for eksempel søsken, tanter, onkler, men som ikke er deres foreldre. Dersom det på vedtakstidspunktet legges til grunn at asylsøkeren var under 18 år på søknadstidspunktet, beholder han eller hun i utgangspunktet sin status som enslig mindreårige selv om oppholdstillatelsen innvilges og bosettings skjer etter fylte 18år. Barn og unge som har status som EM deles i to hovedgrupper: 0-15 år(barn) 15-18år(unge/ungdom) Ansvaret for disse aldergruppene er fordelt slik: Barne-ungdoms- og familiedirektoratet(bufdir) har ansvaret for bosetting for barn under 15år IMDi har ansvaret for å bosette ungdom mellom 15 og 18år Bosetting av EM vil i tillegg innebære og bosette flyktninger mellom 18-20år som har status som EM. De samme tilskuddsordningene gjelder for denne gruppen frem til de fyller 20år. Bosetting av enslige mindreårige medfører et mye større behov for oppfølging fra kommunen enn voksne. Dette gjelder både i boforhold og oppfølging i hjemmet. Enkelte av EM må plasseres i fulltidsbemannede bofellesskap, eventuelt fosterhjem. Økonomi: Tilskuddene som kommunen mottar for den enkelte flyktning skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at den enkelte skal komme seg i jobb eller greie seg selv TILSKUDD ÅR SATS Integreringstilskudd År-1 (2016) Kr (voksne)* Kr (barn)* Kr (enslige voksne) Kr (enslig mindreårig) År-2 Kr År-3 Kr År-4 Kr År-5 Kr Særskilt tilskudd enslig Kr ** mindreårig(opphold på humanitært grunnlag) Tillegg for bosetting av EM Kr (engangstilskudd) i 2016 Barnehagetilskudd Kr (engangstilskudd) Eldretilskudd Kr Personer med kjente funksjonshemminger (engangstilskudd) Tilskudd 1: Kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år. *Person regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år. ** særskilt tilskudd for EM differensieres etter bosettingstidspunktet i bosettingsåret.

3 Det er nedsatt et sentralt utvalg: «Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger» det såkalte Beregningsutvalget. Utvalget består av representanter fra kommune og stat og er ledet av IMDi. Kartleggingen dekker perioden kommunene mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring det vil si året personene bosettes, samt de fire påfølgende årene. Formålet med denne kartleggingen er å se om faktiske utgifter til bosetting og integrering stemmer overens med hvor mye kommunene mottar i støtte fra staten. Hovedkonklusjonen til utvalget (2015:7) er at kommunene har «utgifter til enslige mindreårige utover det som dekkes av barnevernsrefusjon, enslig mindreårig-tilskudd og integreringstilskudd». De gjennomsnittlige utgiftene til utvalgskommunene i 2014 var på kroner per enslige mindreårig over femårsperioden. Dette er kostnadene etter at alle inntekter er trukket fra (integreringstilskudd, refusjon av barnevernsutgifter, og tilskudd til bosetting av enslige mindreårige). Refusjonsordningen dekker 80 prosent av kommunenes utgifter til barnevernstiltak til enslige mindreårige utover en kommunal egenandel. Den kommunale egenandelen er kroner per måned i Staten refunderer 80 prosent av kommunenes utgifter til barnevernstiltak for det beløpet som overstiger kroner. Gjennomsnittlig beløp for refusjonsutbetalingen er anslått til i underkant av 1 million kroner i 2016 (Fakta hentet fra Regjeringen.no. Styrker tilskuddet til bosetting av enslig mindreårige) Status: Bjugn kommune har så langt i 2016 bosatt 24 flyktninger totalt. Familiegjenforeninger og fødsler kommer i tillegg så det totale tallet er 27 nybosatte pr dags dato. Det var et etterslep fra 2014 på 8 stykker i og med at bosettingen ikke begynte før i november Kommunen har igjen 1 bosetting for å innfri 2015 vedtaket, situasjonen er dessverre slik at det er ikke bosettingsklare i mottak. Vi har etterspurt bosettingsklare 3 ganger til IMDi uten å få presentasjon. UDI har prioritert å saksbehandle de som skal sendes ut av landet. Kommunen har fått tilbakemelding fra både UDI og IMDi på at dette kommer til å bli bedre utover høsten, men dette fører til at det blir en hektisk høst for å innfri 2016 vedtaket. Kommunen har fattet vedtak på å bosette 10 stykker i Familiegjenforeninger kommer i tillegg til dette tallet og er et uforutsigbart tall. Flyktningekoordinatoren er informert om at en del av de som ble bosatt i sist pulje har søkt om familiegjenforening. Bolig: I forkant av bosetting blir det jobbet med å skaffe bolig og klargjøre disse. Flyktningene bor både i kommunalt eide, kommunalt innleide og private boliger med direkte kontrakt med utleier. Vi er avhengige av at boligene er sentrumsnære i og med at språkopplæring og praksisplasser må være i gåavstand. Man har frem til nå greid å skaffe boliger, men dette blir mer utfordrende etter hvert som kommunen bosetter flere. Vi har boliger til å bosette de vi har vedtak på i Det er ikke klart i forhold til boliger på 2016 vedtaket. I og med at flyktningene som Bjugn kommunen har fått presentert fra IMDi stort sett har vært enslige, krever dette flere boenheter enn om vi hadde fått familier. Vi har derfor valg å bosette i bofelleskap. Dette fungerer greit i noen tilfeller og er ikke gunstig i andre tilfeller. Kommunale boliger er dyre å leie, så for at flyktningene skal klare det økonomisk må de enten bo i et bofelleskap eller være over 25 år og utløse den høyeste introduksjonssatsen. Dette er en utfordring i forhold til å bosette de vi får presentert fra IMDi.

4 Kommunen har bygget et leilighetskompleks med 5 enheter som brukes til bosetting av flyktninger. Kommunen mottok tilskudd på 30% fra Husbanken i forhold til finansering av dette bygget. Skole/kvalifiseringstilbud: Dette gjelder for flyktninger som bosettes i kommunen som er mellom 18-55år som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. 3. Kommunens ansvar for introduksjonsprogram Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram. 4. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på og a) å gi grunnleggende ferdigheter i norsk b) Gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, c) forberedelse for deltagelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid. Det vil si 37,5 timer hver uke og 5 uker ferie. 5. Programmets varighet Programmet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Mindreårige asylsøkere i alderen år har rett til 250 timers norskopplæring på linje med voksne asylsøkere, jf. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Rett og plikt til grunnskoleopplæring i henhold til opplæringslovens 2-1 gjelder barn i skolepliktig alder. Asylsøkere som er over 16 år, men under 18 år, og som har lovlig opphold i landet, har etter opplæringslovens 4A-1 også rett til grunnskoleopplæring. De fleste av flyktningene har mangelfull skolegang fra hjemlandet, og de færreste har dokumentasjon på grunnskoleløp. Dette fører til kommunen må sette i gang med grunnskoleopplæring for voksne. Kommunen har plikt til å gi dem et slikt tilbud, da de har rett på grunnskoleopplæring ut fra opplæringsloven 4A-2. Det jobbes med å få en grunnskoleopplæring på plass. Norsk og samfunnsfagundervisning skjer på voksenopplæringen som er organisert under Botngård skole. Voksenopplæringen er i ferd med å vokse ut av sine lokaler. Rådmannen mener det kan bli aktuelt å vurdere omorganisering eller ny lokalisering av voksenopplæringen. Behovet for en programrådgiver på dette saksfeltet melder seg også. En programrådgiver jobber med kvalifiseringen og oppfølging av den enkelte i forhold til utdanning og jobbmuligheter. Flere kommuner kjører en programrådgiver pr. 20. flyktning. Helse: Helsestasjonen får skriftlig melding fra flyktningekoordinator i kommunen om mottak av nye flyktninger. Helsestasjonen mottar helsekort/journal fra mottakssenter/helsestasjon som

5 vedkommende har vært tilknyttet før bosetting i kommunen. Helsestasjonen følger opp vaksinering ihht påbegynt vaksinasjonsprogram for de som har behov for dette. For familier med sped- og småbarn følges disse opp ihht ordinært norsk program for helsestasjonstjenesten. Erfaringene viser derimot at denne gruppen trenger langt tettere oppfølging enn ordinært program. Dette er svært ressurskrevende og tjenesten slik den framstår i dag etter nedbemanningsprosess, er ikke dimensjonert for et økende antall flykninger/familiegjenforeninger med en forventning om tilfredsstillende oppfølging av spedog småbarn. Bjugn helsestasjon har med dagens ressurstilgang ikke kapasitet til å håndtere oppfølgingen av et økende antall nye bosetninger hvor sped- og småbarn er involvert. Oppfølging av denne gruppen krever også betydelige utgifter som ikke er budsjettert ift tolkeutgifter. En fastlege ved Bjugn legekontor er ansvarliggjort for oppfølging av flykninger/familiegjenforente. Flyktningene som bosettes i kommunen får tilbud om legetime og tannlegetime. Pr i dag er det vanskelig å ta inn flere pasienter på de legehjemlene kommunen har. Integrering: Det er viktig med en god velkomst for at flyktningene skal trives. De trenger tilbud om et godt og kvalifiserende skole tilbud for at man skal nå målet om integrering. Det er også viktig at kommunen har mulighet til å tilby et fritidstilbud. Det er på fritiden de får muligheter for praktisere det norske språket, samt danne seg et norsk nettverk. Flyktningene får i dag tilbud om å trene i treningsrommet når kommunene har treningstider. De får gå i svømmehallen til studentpris. De får også benytte seg av Fosenhallen, så lenge de deltar i introduksjonsprogrammet. Noen deltar i kulturskolen. I tillegg har enkelte treningslag tilbudt nye bjugninger å delta. Ellers får de delta på lik linje som alle bjugninger på andre organiserte tilbud. Frivillighetssentralen og flyktningeenheten jobber også med å kunne tilby flyktningene en flyktningevenn når de kommer til kommunen. Dette er en person de kan gjøre ting sammen med. Dette kan være alt fra å ha noen å snakke med, gå på tur, lage mat sammen med, fisketur, strikking etc. Vi har ikke klart å skaffe nok frivillig slik at de som ønsker seg en venn har fått det. Her er det et stort behov for flere frivillige og dette er noe det jobbes med kontinuerlig. Når kommunen har tatt på seg samfunnsansvaret med å bosette flyktninger bør alle enheter i kommunen ta dette ansvaret. Det bør utarbeides klare og positive retningslinjer som gjenspeiler at vi tar integrering og inkludering av flyktninger på alvor. Bemanning på flyktningeenheten Pr. mai 2016 er det en 100 % stilling som flyktningekoordinator som jobber i flyktningeenheten i Bjugn kommune. Hennes ansvarsområder er samarbeidet med IMDi, UDI og mottakene, forberedelser før bosettingen finner sted, klargjøring av bolig, bosettingsfasen/mottak av vedkommende/ bli kjent med Botngård, etableringsfasen, registreringer i NIR(nasjonalt introduksjonsregister), finne innhold for å fylle lærerferiene med, bo og miljø arbeid og integreringsarbeid. Da stillingen ble opprettet ble det sagt at flyktningekoordinatoren skulle ha ansvaret for det administrative rundt bosetting av flyktninger i kommunen. Det skulle i tillegg ansettes bo -og miljøarbeider som skulle jobbe mer ute i feltet. Dette er ennå ikke gjort, men behovet for

6 oppfølging i bo og miljøarbeid og integreringsperspektivet er stort! Ved en videre bosetting av flyktninger i Bjugn kommune bør personalet i denne tjenesten økes. Vurdering: Å bosette flyktninger er ikke bare et kommunalt ansvar, skal vi lykkes slik at de trives og blir selvhjulpne er dette en fellesoppgave hvor Bjugn kommune og Bjugnsamfunnet bør jobbe tett sammen. Mottak av flyktninger er en viktig samfunnsoppgave og ikke minst en ressurs for kommunen. Målet er at flyktningene ved en god tilrettelegging og oppfølging skal klare seg selv i arbeid og fritid. På denne måten vil de bidra positivt til kommunen både med arbeidskraft, økt innbyggerantall og et større kulturelt mangfold. En videre bosetting av flyktninger vil være en naturlig fortsettelse på det arbeidet vi allerede har startet- og vil medføre nye tilskudd til kommunen som vil finansiere videre integreringsarbeid. Oppsummering: Bjugn kommune bør ta del i dette samfunnsansvar ved å fatte videre vedtak om å bosette flyktninger i Bjugn kommune. Kommunen har utfordringer på blant annet boligmarkedet, kvalifiseringsløpet og helsetjenester. Vi er for tiden i en spesielt krevende økonomisk situasjon og bør derfor ikke ta på oss økonomiske forpliktelser vi ikke klarer å holde. Som man kan lese av beregningsutvalgets rapport, så er bosetting av enslige mindreårige flyktninger en økonomisk belastning for kommunene. Vi har pr dags dato ikke kapasitet til å bosette enslige mindreårige. På sikt vil vi kunne bygge opp denne kompetansen og de systemer som kreves for å lykkes med integrering av denne gruppen. I forhold til bosetting av flyktninger er det ikke tilskuddssatsene første og andre året som er krevende. Det er satsene de 3 siste årene som blir økonomisk utfordrende dersom man ikke lykkes med å kvalifisere de enten til videre skolegang eller arbeid. Det er viktig at man fokuserer på kvalifiseringen og integreringen av våre bosatte. Bemanningen på flyktningeenheten bør økes. Rådmannen tilrår at kommunen inngår avtale med IMDI om å bosette 10 stykker i Kommunen skal også stille seg disponibel til å bosette flyktninger i kommunen utover denne tidsrammen. Dersom kommunen opplever å ha ledig kapasitet kan vi bosette flere enn de vi forplikter oss til å ta imot. Rådmannens innstilling: 1. Bjugn kommune er positiv til videre bosetting av flyktninger. 2. Bjugn kommune vedtar å bosette 10 flyktninger hvert år i årene Dersom vi utvikler kapasitet til å ta imot flere og kommunestyret ønsker dette, er det mulig å ta imot flere flyktninger enn hva vedtatt forpliktelse tilsier. 3. Kommunen bosetter ikke enslige mindreårige før kommunen er i en bedre økonomisk situasjon og har etablert kunnskap og kapasitet til denne type bosetting.