HARD KOST. Transfett, palmeolje, salt og sukker skjules på matetikettene. Du må være ekspert for å skjønne hva maten egentlig inneholder.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HARD KOST. Transfett, palmeolje, salt og sukker skjules på matetikettene. Du må være ekspert for å skjønne hva maten egentlig inneholder."

Transkript

1 DN Magasinet lørdag 6. oktober 2012 HARD KOST Transfett, palmeolje, salt og sukker skjules på matetikettene. Du må være ekspert for å skjønne hva maten egentlig inneholder. foto: øyvind elvsborg

2 38 helse

3 39 MATKAMPEN Da EU skulle lage nye regler for merking av mat, ble det bikkjeslagsmål. Matindustrien holder helst ingredienslisten tett til brystet. tekst INGRID BJØRKLUND FOTO ØYVIND ELVSBORG & hampus lundgren Oslo/Brussel Skyggene er blitt lange idet Svenn Arne Lie lesser upasteurisert melk, ost, yoghurt, egg og noen kilo kjøtt i bilen på en gård i Holmestrand. Det eneste jeg må skafe meg i butikk er Zalo, dopapir og tannkrem, sier Lie. Han stoler ikke lenger på matprodusenter og dagligvareaktører. Derfor kjøper han maten rett fra bonden. Han vil vite hva kua har spist og hvor hønene la egget. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke har tillit til den bransjen der i det hele tatt. I jobben som landbruksforsker ble han godt kjent med matindustrien. I vinter utga han debattboken «En nasjon av kjøtthuer» om norsk mat- og landbrukspolitikk. Bransjen har ett mål for øye, ifølge Lie: å lage billigst mulig mat som er lettest mulig å selge. Men bransjen selv tør jo ikke innrømme hvor industrialisert den faktisk er. Det selger dårlig. I stedet forsøker den å lure oss med hjemmelaget, lokalt og grønt gress og alt mulig rart. Merkingen av maten er en vits, mener han. Problemet er at man har overlatt til bransjen selv å lage merkeordningene. Det er forferdelig naivt når man vet sånn cirka hvordan den bransjen opererer. I mange tilfeller er det jo et poeng at vi som forbrukere ikke skal forstå informasjonen. Bikkjeslagsmål i EU. Det var et bikkjeslagsmål, sier Paal Frisvold, leder i Europabevegelsen og mangeårig lobbyist i Brussel. Han snakker om arbeidet med de nye matreglene i EU. I Brussel har politikere og byråkrater forsøkt å bli enige om nye felles regler for merking av mat i Europa i snart ti år. EU ønsket strengere regler for å gjøre det enklere for forbrukerne å skjønne hva de får i seg. Forskere antydet at dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet Handletur. Jeg drikker ikke skummet melk, det er det samme som å drikke øl med vann i, sier Svenn Arne Lie (til venstre). Jevnlig kjører han fra fra Oslo til Holmestrand for å kjøpe matvarer direkte fra bonden Gustav Koot.

4 40 MATKAMPEN kunne ha skylden for en tredjedel av alle krefttilfeller og dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom. Da EUs førsteutkast til nye regler for merking av mat endelig forelå i januar 2008, startet en intens dragkamp. Det var gjenstand for en av de hardeste lobbykampene i Brussel, sier Frisvold. Som EØS-land må norske matprodusenter følge de samme reglene som resten av EU. Mat er et følsomt tema. Frisvold utdyper: Det var kjempestore, amerikanske matkonsern som kom på banen. Det har å gjøre med hva som skal stå på cornlakes-pakken, ikke sant. Det er mange grunner til at matbransjen ønsker å holde ingredienslisten tett til brystet. Det omstridte transfettet er en av dem. Transfettet var i mange år yndet ingrediens for matprodusentene ettersom det øker holdbarheten og gir bedre tekstur på maten. Da forskere en aprildag i 2006 avslørte hvor mye transfett det var i McDonalds pommes frites, ble børsverdien barbert med 1,5 milliarder dollar. I over 20 år har industri og myndigheter vært klar over transfettets virkninger. Men titter du på matvarenes næringsdeklarasjoner, er ikke transfett å inne noe sted. Profittjag. Ettersom matindustrien ble mer og mer industrialisert, ble den også mer og mer kapitalistisk, sier professor Philip James som har viet det meste av sitt voksne liv til ernæring og folkehelse. James harker i den andre enden av telefonrøret, nylig hjemkommet fra en helsekonferanse med en lei hoste. Industrien har fått aksjonærer å ta hensyn til. Kvartalstall, månedsrapporteringer og smarte markedsførere. Hvis du prater med dem nå, er hele policyen til matindustrien basert på salget neste måned, sier James. Han mener industriens proittjag har sin pris. Transfett, mettet fett, sukker og salt er billige råvarer som ofte brukes for å øke produktenes holdbarhet og volum og ikke minst for å gi bedre smaksopplevelser. Vi trenger gode matselskaper, og de må være lønnsomme, men vi må legge visse føringer på dem så det ikke ender med at de tjener penger på å drepe folk. De er direkte ansvarlige. James har skrevet rapporter for FN og verdens helseorganisasjon, WHO. For tiden gir han råd til myndigheter verden over om hvordan de skal takle fedmeepidemien. Han har trufet matlobbyen ved lere anledninger. I Brussel opptrer matindustrien nøyaktig som tobakks- og alkoholselskapene. Kjære Carl. «Kjære Carl» sto det i brevet som den svenske EU parlamentarikeren Carl Schlyter mottok fra den europeiske snacksforeningen. Han satt midt i forhandlingene om EUs nye matregler. «Som del av den europeiske matindustrien, har vi en rolle å spille i den europeiske debatten rundt ernæring og helse», skrev foreningens leder. Hun var bekymret. EU hadde foreslått at alle matvarer skulle merkes med innhold av næringsstofer på forsiden av matemballasjen. Hun likte heller ikke forslaget om å bruke ordet salt på emballasjen. «Vi foreslår å beholde merkingen med sodium i stedet for salt. Sodium er et næringsstof, salt er en ingrediens», forklarte hun. Den nederlandske interesseorganisasjonen for fett og matoljeprodusenter var også bekymret for den omstridte palmeoljens rykte. Den var sterkt imot forslaget om å merke produkter som inneholdt palmeolje. Hvorfor? Jo, obligatorisk merking kunne føre til at «matprodusentene ble oppmuntret til å se seg om etter KUPROTEST. Forbannede melkebønder har plassert pappkyr utenfor EU-parlamentet i Brussel. De vil ha bedre betalt for melken sin. EN KULE VARMT. Carl Schlyter, EU-politiker for Sverige, satt midt i matforhandlingene. «KYNISK». Philip James, professor og ernæringsekspert, mener matindustrien er like kynisk som tobakkindustrien. JOBBER FOR MATBRANSJEN. Lobbyist Yves de Lespinay bringer riktig informasjon til riktig tid andre typer oljer». De kunne for eksempel begynne å herde rapsolje for etterligne de stabile egenskapene til palmeoljen. Og det var det vel ingen som ville? McDonalds, Coca-Cola, Unilever, den internasjonale tyggegummiforeningen, produsenter av kjøttklister, juice, margarin og whisky var bare noen av dem som banket på døren til Carl Schlyter og de andre EU-politikerne i prosessen med det nye lovforslaget. Balansekunst. Vet du hvor mange sene kvelder vi forhandlet? Stemmen overdøver såvidt sekkepipene som gjaller over plassen. Forbannede melkebønder har plassert pappmasjékuer foran hovedinngangen til Europaparlamentet i Brussel. Carl Schlyter stopper ved en salgsbod på torget og kjøper noen hjemmelagede kjeks. Mer enn 800 endringsforslag ble lagt frem av ulike politikere fra ulike land. Slik blir det mange og lange debatter av. Fremfor alt denne debatten om hvilken type næringsinformasjon som skal stå på forsiden av pakken. Jeg, sosialdemokratene og venstresiden ville at det skulle være obligatorisk. Lobbyistene er en del av hverdagen i EU. Schlyter kjenner godt deres metoder. Alle sender eposter. Jeg får lere hundre i uken. En del sender brev, noen byr på lunsjer og middager, noen ringer og forsøker å få bekreftet ting og for få satt opp møter, sier han. Ikke sjelden får de gjennomslag hos politikerne. Schlyter kjenner ofte igjen industriens argumenter når han hører politikere gjenta dem i møter og debatter. Ja, ja. Jeg kjenner ofte igjen formuleringer jeg har hørt fra lobbyistenes munn først. Det er veldig vanlig. Veldig vanlig. Han anslår at nær halvparten av forslagene som blir lagt frem av politikere egentlig kommer fra industrien. Store konserner med penger og sterke interesseorganisasjoner i ryggen. Lobbyismen er det som enkeltvis påvirker EUs beslutninger mest. Selskapenes argumenter når oftere frem enn allmennhetens, sier Schlyter. Som regel vet han hvem lobbyistene jobber for. Men iblant har de navn der de forsøker å fremstille seg som noe annet. Matalliansen. «Alliance for Food Transparency» sto det på dokumentet som lå på politikernes plasser. Det var møte i helse-, miljø- og matkomiteen i parlamentet. Komiteen skulle stemme over et forslag om å merke mat som er farget med tilsetningsstofer. «Stem NEI» sto det på arket. Ingen visste hvem som hadde lagt det der. Det var veldig uklart hvem som sto bak den organisasjonen, sier Carl Schlyter. Alliansen var redd for at det ville villede forbrukerne å gjøre oppmerksom på at mat er tilsatt farge. I de leste tilfeller er jo ikke fargen på maten fra selve maten, men ganske riktig fra tilsatte fargestofer. Som i tilfellet med jordbæris. Men den kommer tross alt fra fargestoffer som er godkjent i EU, skrev alliansen. Med liten skrift nederst på siden sto det: «Medlemmene av alliansen er per i dag Chr Hansen, DSM Nutritional Products, Phytone og Sensient, verdens ledende innen matfarger». Selskaper med en samlet omsetning på mer enn ti milliarder euro og over ansatte. Politikerne var i harnisk etter møtet. Fremstøtet var et brudd på all lobbyetikette. «Fullstendig skandale», sa Renate Sommer, politikeren som var ansvarlig for å lose lovforslaget gjennom parlamentet. «Dark and dirty», sa en annen. «De har ikke gjort hverken seg selv eller sine klienter noen tjeneste», sa politikeren som hadde fremmet forslaget. Lobbyisten. Det ble ikke godt mottatt, sier Yves de Lespinay. Smilet er vennlig, dressen korrekt og argumentene inslipte. På venstre hånd blinker en gullring med våpenskjold. Han er mannen som la dokumentet på politikernes plasser. Dette har blitt gjort mange, mange ganger tidligere uten problemer, sier han. Yves de Lespinay vet hva han snakker om etter 20 år som lobbyist i Brussel. Lobbyisme handler ifølge Lespinay om å viderebringe riktig informasjon til rette beslutningstagere til riktig tid. Hjelpe overarbeide parlamentarikere med å forstå teknikaliteter. Fordi lovgivningen blir mer og mer teknisk, har de

5 42 MATKAMPEN Beregnet dagsenergibehov Omtrent slik bør en gjennomsnittlig dagsmeny for en vokse kvinne på rundt 40 år se ut, ifølge ernæringsfysiolog Lise von Krohg. Hun har satt sammen en meny basert på en kvinne med gjennomsnittlig høyde og vekt og behov for rundt 2200 kilokalorier om dagen og med et moderat aktivitetsnivå. gjennomsnittsverdi høyde, meter vekt, kilo energibehov, kcal per dag Kvinne 40 år 1,68 69,2 2209,6 Høyde og vekt er hentet fra undersøkelsen Norkost3, en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen år, Aktivitetsnivået som inngår i beregningen er en gjennomsnittverdi for Norden hentet fra Nordic Nutrition Recommendations 2004.

6 43 ikke alltid tilgjengelig informasjon på rette tidspunkt. Produsentene av fargetilsetninger ville nødig at noen skulle klare å få farge på maten på måter som ikke hadde gått igjennom EUs godkjenningsprosess. Slike godkjenningsprosesser tar tid og koster penger. Dette er svært etiske selskaper, de ville være ekstremt klare overfor forbrukerne. Dessverre ble det ikke forstått av en del av parlamentarikerne. De stemte tvert imot ja til å merke maten. Men siste ord var ikke sagt. Da forslaget skulle forhandles ferdig mellom parlament, kommisjon og råd, slik all lovgivning må i EU, forsvant det likevel ut av lovteksten. Heldigvis for forbrukerne er det jernet. Hvis jeg ikke hadde drevet tøf lobbyvirksomhet, hvem ville da ha blitt oppmerksom på det? Ingen. Hjertesukk. Et stenkast unna Europaparlamentet jobber danske Susanne Løgstrup med å få ned antallet hjerte- og karlidelser i Europa. Hjerte- og karsykdommer er fortsatt viktigste dødsårsak i Europa og EU, fastslår Løgstrup som er leder for European Heart Network. Årlig dør nesten to millioner mennesker av hjerteog karsykdommer bare i EU-landene. Mange av dem er under 65 år. Mye kunne vært annerledes med bedre kosthold. Også hun forsøker å påvirke politikerne i EU. Men industriens folk har som regel vært der før henne. «Når dere kommer har vi hatt ti stykker fra den andre siden her allerede», sier parlamentarikerne til oss. Vi er David og industrien er Goliat, sier Løgstrup. Undersøkelser viser at folk knapt nok bruker et halvt minutt for å se på en matvare før de velger. Derfor ønsket organisasjonen noen enkle symboler med farger på forsiden av matemballasjen, som med et øyekast kan gi forbrukerne et inntrykk av hvor sunn eller usunn maten er. Grønne, røde og oransje lys som raskt kan si noe om mengden salt, sukker og fett. Som det traikklyssystemet lere britiske matvarekjeder har. Folk var veldig emosjonelle når det gjaldt traikklys. Den største debatten i EU var traikklyssystem versus GDA, sier Løgstrup. GDA-for-noe? Per porsjon. GDA står for «Guideline Daily Amounts», eller veiledende daglig inntak per porsjon. Det er hva matprodusentene helst vil snakke om. Hvor mye salt, sukker, fett og kilokalorier du får i deg gjennom en porsjon av ulike typer matvarer. En merkeordning den mektige interesseorganisasjonen FoodDrinkEurope har jobbet hardt for å få igjennom i EU. FoodDrinkEurope representerer en bransje med nærmere matprodusenter og 1000 milliarder euro i omsetning EUs største næring. Allerede før lovforslaget fra EU lå på bordet, hadde matbransjen rullet ut ordningen. Nærmere en milliard euro hadde det kostet å designe nye etiketter og forandre emballasje, forklarte den. Den var lite lysten på å begynne å sette røde varseltegn på varene i stedet. Stemmen i røret. I møterommet hos FoodDrinkEurope i Brussel står en svart telefon. Røret ligger på bordet. Ut av telefonen kommer en stemme. Ok. Da setter jeg telefonen min på lydløs så det ikke skal bli noe bakgrunnsstøy. Men jeg kommer til å høre på, sier kommunikasjonsdirektør Lisa McCooey som beinner seg på et ukjent sted. Hun har fått forsikringer om at sitatene til hennes medarbeidere skal oversendes til kontroll etter intervjuet. Lite er overlatt til tilfeldighetene når matbransjen skal ha et ord med i laget. Vi ønsker å gi faktabasert, objektiv informasjon. PORSJONER. Dirk Jacobs, sjef for forbrukerinformasjon i FoodDrinkEurope, som står bak GDA-merkingen. guideline daily amounts (gda) Veiledende daglig inntak. Merkeordning utviklet av matbransjen. Kan oppgis både per 100 gram og per porsjon. Porsjonsstørrelsene varier mellom ulike matvarer og kategorier. Det skal være opplyst på pakken hva som regnes som en porsjon. Indikerer hvor mye man får i seg av anbefalt daglig inntak av ulike typer næringsstofer gjennom inntak av én porsjon. Tar utgangspunkt i visse referanseverdier for daglig inntak av næringsstofer som fett, mettett fett, salt og sukker. store nøkkelhull Norske myndigheter har valgt Nøkkelhullet som sin merkeordning. Fordi det var et veldig enkelt merke som ikke krevde store forkunnskaper om ernæring eller leseferdigheter. Du trenger bare vite at det er et merke som peker på de sunnere produktene innenfor samme kategori, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet. Ordningen har fått kritikk fra lere hold fordi en rekke prosesserte matvarer, plant annet en utgave av Pizza Grandiosa, har fått nøkkelhullsmerking, mens rene råvarer som isk, frukt og grønnsaker i mindre grad merkes. Hvis du bare velger ferdigprodukter og kutter ut fersk isk, frukt og grønt som per deinisjon er nøkkelhullsmerket, men ikke alltid blir det i Utgangspunktet for referanseverdiene er en person med behov for inntak av 2000 kilokalorier per dag, tilsvarende en moderat aktiv, voksen kvinne. GDA-verdiene for de ulike næringsstofene er som følger: Protein: 50 gram Karbohydrater: 270 gram Fett: 70 gram Mettet fett: 20 gram Fiber: 25 gram Salt: 6 gram Sukker: 90 gram Efsa, EUs mattilsyn, har godkjent referanseverdiene som ligger til grunn for ordningen. butikken, så kan du få et ganske spesielt kosthold, medgir Klepp. Ordningen er ment å peke ut de sunneste produktene, altså de med lavest innhold av fett, salt og sukker, innenfor ulike kategorier mat. Klepp innrømmer at det kan være en utfordring å formidle hvordan ordningen fungerer. Det skal vi ha en oppfølgingssatsing på i høst, sier han. Myndighetene diskuterte en ordning for traikklys i forbindelse med at Nøkkelhullet ble innført, men forkastet det av lere grunner. Premisset var at det skulle være en frivillig ordning. Da matindustrien i Norge var veldig tydelig på at dette ikke var noe den ønsket, var det en medvirkende årsak. Det traikklys og fargekoding gjør, er å gi en vurdering maten. En vurdering basert på hva? Hva er kriteriene bak den vurderingen, er det forskningsbasert eller ikke? spør Dirk Jacobs. Han er sjef for forbrukerinformasjon hos FoodDrinkEurope. Det blir presentert som noe som er veldig enkelt, men det er en overforenkling. Kostholdet er mer komplekst. FoodDrinkEurope mener fargekoding ikke setter maten i perspektiv til kostholdet i sin helhet. Du kan ha rød prikk for sukker, grønn for salt og oransje for fett, men hva forteller det deg om hva som er det sunneste alternativet? Heller enn å fortelle forbrukerne hva de skal spise eller drikke, synes vi at vi skal gi fakta og så er det forbrukerens valg. Det er opp til myndighetene å fortelle folk hva som er et sunt kosthold, mener Jacobs. Men hva med porsjonen, hvordan vet matprodusentene hva som er en porsjon for folk lest? Hva er en porsjon frokostblanding, eller pizza, eller brus? Det er et godt spørsmål. Ifølge Jacobs har industriens organisasjoner satt i gang arbeidsgrupper over hele Europa for å deinere porsjoner av ulike typer mat. Brusprodusentene har allerede deinert sin porsjon en halv halvliter. FoodDrinkEurope har gitt medlemmene noen veiledende prinsipper for hvordan de skal kommunisere «meningsfylte» porsjoner. Det er opplagt ingen enkel oppgave. Det er noe som krever en logisk begrunnelse, sier Jacobs. Tull med tall. Men hva er så helt objektivt sett et faktabasert veiledende daglige inntak av mat? Ifølge matindustrien er det en kvinne i årene med et moderat aktivitetsnivå og et behov for rundt 2000 kilokalorier om dagen. Tallene er utledet fra den helt tullete ideen om at alle spiser 2000 kcal om dagen. Det er det svært få mennesker som gjør, sier professor Philip James som har jobbet med ernæring i 40 år. Han viser til at kaloribehovet varier med kjønn, alder, høyde, vekt og ikke minst aktivitetsnivå, I befolkningen varierer dette fra barn som kanskje spiser litt over 1000 kcal til atleter som får i seg 4500 kcal. Kanskje kan et slikt system fungere, men da i en kombinasjon med fargekoding, mener James. GDA-numrene i seg selv er komplett nonsens, sier professoren. Ifølge FoodDrinkEurope er referanseinntaket for energi og næringsstofer godkjent av EUs eget mattilsyn, EFSA, i forbindelse med arbeidet med de nye matreglene. Veiledende villedning. Monique Goyens løfter opp to tomme pakker med frokostblanding. Se her. Du er i supermarkedet og ser dette. Hva ser du? spør Goyens. Den ene pakken oppgir at man får i seg seks prosent av daglig kaloriinntak gjennom en porsjon. Den andre oppgir at du får i deg syv prosent av dagsbehovet i en porsjon. Men se her. Hun peker på porsjonsstørrelsene. Den ene produsenten har deinert en porsjon som 30 gram, den andre som 40 gram. En tredje har deinert en porsjon til 45 gram. Du må ha kalkulator med deg for å sammenligne. Det er ikke sammenlignbart. Det er ikke et verktøy for

7 44 MATKAMPEN 300 g 378 kcal 14% GDA 30 g 160 kcal 8% GDA 25 g 140 kcal 7% GDA Porsjonskamp. Matbransjen vil gjerne opplyse forbrukerne om hva de får i seg av fett, sukker og salt gjennom en porsjon. Men hva er egentlig en porsjon? Det arbeider matindustriens interesseorganisasjoner nå med å utrede. Bildene viser hvor mye én porsjon utgjør av hele pakkens innhold, ifølge industrien selv. energi 120 ckal PrOTein 4,1 g FeTT 2,5 g mettet FeTT 2,5 g KarBO- HYDraTer 19,1 g sukker 0,3 g FiBer 2,1 g salt 282 mg 1 2 5,8 % energi 120 ckal 8,2 % PrOTein 4,1 g 3,6 % FeTT 2,5 g 3,6 % mettet FeTT 2,5 g 6,2 % KarBO- HYDraTer 19,1 g 0,3 % sukker 0,3 g 7,0 % FiBer 2,1 g 7,0 % salt 282 mg 5,8 % 8,2 % 3,6 % 3,6 % 6,2 % 0,3 % 7,0 % 7,0 % MERKEKAMP. ) Slik vil matbransjen selv merke sine matvarer. Den ønsker å gi forbrukeren nøytral informasjon. ) Slik ønsker forbrukerorganisasjoner at maten skal merkes, med trafikklyssystemet. Forbrukeren får straks se om det er høye verdier av fett, sukker og salt. forbrukerveiledning, men forbrukervilledning, mener Goyens. Ifølge Goyens gjorde det danske forbrukerrådet en test i Folketinget. De ba politikerne om å helle en normal porsjon frokostblanding. De var alle over 45 gram. Alle, sier Goyens. Beuc har også lobbet for å få innført fargeordninger, først og fremst på hel- og halvfabrikkert mat. Det er pizzaene, lasagna ene, den bearbeidede maten som du bare kan putte i mikroen. Det er der det er masse skjulte ingredienser, sier hun. Det har ikke manglet på motargumenter fra bransjeaktører. Som at folk heller vil velge Cola light enn melk med rød merking for fettinnhold. Det er absurd. Som forbruker sammenligner du ikke mellom melk og brus, men du sammenligner brus med rød eller oransje merking. Hun har kun ett mål for øye hevder hun: Jeg tjener ikke en cent mer om jeg går inn for den ene eller andre ordningen. Min jobb er å se på hva våre forbrukerundersøkelser sier. Våre undersøkelser forteller at det er et system som integrerer traikklys som blir best forstått av forbruker. Trafikklysmerking Merkeordning som bruker fargekoder på forsiden av matemballasjen. Kan utformes på ulike vis. Indikerer høyt (rødt), medium (oransje) og lavt (grønt) innhold av blant annet fett, mettet fett, sukker og salt i en matvare. Tar utgangspunkt i følgende referanseverdier per 100 gram: Fett: Under 3 gram (grønt), 3-20 gram (oransje), over 20 gram (rødt) Mettet fett: Under 1,5 gram (grønt), 1,5-5 gram (oransje), mer enn 5 gram (rødt) Sukker: Under 5 gram (grønt), 5-12,5 (oransje), over 12,5 (rødt) Salt: Under 0,3 gram (grønt), 0,3-1,5 gram (oransje), over 1,5 gram (rødt) Flere matprodusenter og dagligvarekjeder i blant annet Storbritannia har brukt fargekoding i lere år. Storbritannias største matvarekjede, Tesco, opplyste nylig at den også vil ta i bruk fargekoding. Ifølge kjedens undersøkelser ønsket forbrukeren en kombinasjon av traikklys og GDA-merking. Kilde: Wikipedia/ Food Standard Agency Rødt lys. Det gikk aldri slik Susanne Løgstrup i European Heart Network og Moniques Goyens ønsket. Forslaget om obligatorisk merking med fargekoding på forsiden av matemballasjen ble avvist av nesten 400 av de 751 parlamentarikerne i EU i en avstemning.matbransjen kunne puste lettet ut. Det var sådd tilstrekkelig tvil om efekten av å fargekode mat. Renate Sommer, politikeren som ledet arbeidet med å lose merkeloven gjennom parlamentet, var blant dem som stemte nei. Hun mente det var for mange svakheter også ved fargekoding, og at det kunne føre til både feilernæring og lere kjemiske substanser i maten. Men Sommer hadde like liten sans for GDA-systemet, som likevel ikk tilslutning i parlamentet som en frivillig ordning for bransjen. «Hvis foreldre følger GDAretningslinjer i forhold til sine barns kosthold, vil vi få et svært farlig fedmeproblem allerede på småbarnsstadiet», er av hennes innvendinger mot ordningen. Innspill på tampen. Om vi har noe vi skulle sagt? Når det gjelder EU, er det jo generelt slik at hvis Norge ønsker gjennomslag for noe, så må en alliere seg med andre land som mener det samme, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet. Foreløpig er det ikke så mye Norge har spilt inn. Mattilsynet sendte før sommeren den såkalte matinformasjonsforordningen fra EU på høring. Men det er ifølge juristene i Mattilsynet mer snakk om en formalitet. I

8 45 MISFORNØYD. Slik det presenteres nå, er det er ikke et verktøy for forbrukerveiledning, men forbrukervilledning, sier Monique Goyens om matbransjens GDA-system. Produsenter av frokostblanding gir for eksempel ulik informasjon om porsjonsstørrelser. EN TING VI HAR VÆRT OPPTATT AV, ER TILSATT SUKKER. DET ER DET SOM ER VIKTIG, MEN DEN HAR DET NOK VÆRT STRITT Å NÅ IGJENNOM MED Knut-Inge Klepp divisjonsdirektør i Helsedirektoratet GRØNT LYS. Monique Goyens, sjef for forbrukerorganisasjonen Beuc, er for trafikklysmerking. det store og hele må Norge rette seg etter de 55 artiklene og 15 vedleggene som ble vedtatt av EU i oktober ijor. Jurister og matindustri jobber nå på spreng med å forsøke å tolke hvordan de må forholde seg til de nye merkereglene som skal tas i bruk i desember En ting vi har vært opptatt av, er tilsatt sukker. Det er det som er viktig, men den har det nok vært stritt å nå igjennom med, sier Klepp. Matindustrien har fått gehør for at det kun er totalmengden sukker som må oppgis på matvarene. Det blir jo veldig misvisende i forhold til for eksempel frukt og del andre matvarer som har en del naturlig sukker i seg som ikke er et problem ernæringsmessig. Det er det tilsatte sukkeret som er problemet, sier Klepp. Dette er noe han vil spille inn i høringssvaret fra direktoratet. Men hvorvidt vi når igjennom med det eller ei, gjenstår å se. Klepp mener likevel det er fremskritt. Blant annet blir det nå obligatorisk å merke i det minste på baksiden av emballasjen med næringsstofer som fett, proteiner, karbohydrater, salt og sukker per 100 gram vare, i motsetning til hva det har vært tidligere. Det blir også obligatorisk å opplyse hvilke oljer eller fett som ligger bak sekkebetegnelsen «vegetabilsk olje» eller «vegetabilsk fett». Den omstridte palmeoljen kan ikke lenger skjule seg. Men hva med transfettet? Trøbbel med transfett. I Norge har en jobbet tett med industrien for å få transfettet ut av kosten. I dag er industribearbeidet transfett ute av norsk kosthold, sier Knut-Inge Klepp. Derfor har ikke myndighetene noen planer om forby eller regulere bruken av transfett, selv om ingen helt vet hvor mye det faktisk er i maten vår. Den siste undersøkelsen som ble gjort for noen år siden, viste at nordmenn i snitt ikk i seg rundt 0,5 prosent av daglig energimengde fra transfett. Et tilfredsstillende nivå, ifølge norske myndigheter. Vi har oppnådd det samme i Norge som Danmark har oppnådd med hjelp av loven, sier Klepp og viser til danskene som innførte maksgrenser for transfett i maten i 2004 etter lange og kompliserte rettsrunder med EU. Så ser en at det kan være noe transfett i spesielt importerte produkter, og vi tenker at dette burde absolutt forbrukeren vært informert om, sier Klepp. Men medlemslandene i EU ville det ikke slik. Etter at både parlamentet og kommisjonen hadde stemt for å opplyse forbrukerne om mengden av transfett i maten, gikk medlemslandene i siste og avgjørende rundt imot.

9 46 MATKAMPEN MAT RETT FRA BONDEN. Ann Iren Bratt, Svenn Arne Lie og datteren Vilma Oline (3) drikker upasteurisert melk hjemme på Rosenhoff i Oslo. I Norge er det jo ikke lov å drikke upasteurisert melk, men jeg kjøper det som dyrefor, sier Svenn Arne Lie. Alle hevder at det daglige inntaket av transfett er veldig lavt i Europa. Men vi snakker om et gjennomsnitt. Problemet med gjennomsnitt er at det dekker over forskjeller, sier Susanne Løgstrup i European Heart Network. Hun viser til at lavere sosioøkonomiske grupper ofte har mye høyere inntak. Det var det som motiverte danske myndigheter til å sette et tak. Hun mener lere bør gjøre det. Sveits, Østerrike og Island har gjort det. Svenskene vurderer det. Innen desember 2014 skal Europakommisjonen komme tilbake med en rapport om mengden transfett i det europeiske kostholdet. Hvis du ikke tar transfettet bort eller merker det, så har selvfølgelig ikke folk noen idé om hvor mye de faktisk får i seg. Har vi tid til å vente? spør Susanne Løgstrup. MYE KREFTER. Vi har virkelig slåss for å få utbredt denne ordningen i Norge. Vi har lagt ned masse arbeid i å informere og få våre bedrifter til å bruke GDA, sier fagsjef Steinar Høie i NHO Mat og Drikke. Den norske bransjeorganisasjonen for næringsmiddelindustrien stiller seg ett hundre prosent bak ordningen. Vi synes det er en lott ordning, sier han. Han innrømmer at den kan være krevende å sette seg inn i, men mener den gir desto bedre informasjon for de forbrukerne som bruker litt tid. Han er klar over kritikken mot ordningen, blant SPØRSMÅLET ER HVOR LANGT BRANSJEN SKAL FÅ GÅ I Å LAGE MAT SOM BÅDE HAR DÅRLIG KVALITET OG ER DIREKTE HELSESKADELIG Svenn Arne Lie forfatter og forbruker annet når det gjelder porsjonsstørrelsene. Om de porsjonsstørrelsene er i samsvar med hva folk lest spiser, det er ikke industriens målsetning. Vår målsetning er å antyde hva som er en porsjonsstørrelse og hva som er i den, sier han. Han mener kritikken er urettferdig. Dette med porsjonsstørrelser var et veldig dristig initiativ fra industriens side. Man har ikke hatt det tidligere, så industrien stilte seg lagelig til for hugg. Han viser til at EUs mattilsyn, Efsa, også har gått god for referanseverdiene som ligger til grunn for hele ordningen. Men én ting er Høie glad for: at det ikke ble gjennomslag for traikklysordninger i EU. Det er ingen bedrifter som har lyst til å sette røde lys på varene sine. Rødt lys signaliserer noe veldig negativt, det signaliserer fare. Så emballasjen er viktig for matbransjen? Hva tror du? Det betyr veldig mye hvordan produktet ser ut. Ellers hadde man vel ikke brukt så mye krefter på det. Det store matslaget. Det slaget som står nå, om merking av mat og statusen til mat, kan på mange områder ligne litt på slaget med tobakksindustrien, sier Svenn Arne Lie. Hjemme i Oslo gulper lille Vilma Oline (3) fornøyd i seg upasteurisert melk. Kanskje får Lie rett. I USA har skarpskodde amerikanske advokater begynt å anlegge søksmål. Don Barnett, en av advokatene som vant frem med rekorderstatninger fra tobakksindustrien tidlig på 2000-tallet, hevder matprodusenter villeder forbrukerne med feilaktig merking av produkter og ingredienser. Spørsmålet er hvor langt bransjen skal få gå i å lage mat som både har dårlig kvalitet og er direkte helseskadelig, og i neste omgang overlate til forbrukeren å ta valget om ikke å spise den, sier Lie.

10 VRIEN MATMERKING Dagens regelverk gjør matmerkingen uklar. tekst TINA AASEN foto øyvind elvsborg Ifjor sjekket Mattilsynet merkelappen på produkter over hele landet. De fant at 23 prosent nær en jerdedel av matvarene var feilmerket for allergener ingredienser som kan fremkalle allergi. Verst ut kom merking av produkter som inneholdt soya, med gluten som nummer to. Rapporten ble publisert i juni i år. Som forbruker er det umulig å vite om en vare er feilmerket. Ernæringsfaglig konsulent og ernæringsfysiolog i bramat.no Lise von Krogh, synes ikke det er rart at særlig småprodusenter har problemer med å merke varene riktig. --Jeg har hjulpet matvareprodusenter med deklarasjonen, og sett at kompetansen varierer veldig. Noen bruker ekstern kompetanse, men jeg forstår at mat kan bli feilmerket om man ikke benytter seg av profesjonelle. Det er komplisert. Særlig på utenlandske matvarer i mindre lokalbutikker hvor deklarasjonen er oversatt til norsk, har jeg sett mye rar merking, sier von Krogh. Andre problemer oppstår når vi forbrukere ikke forstår hva som skjuler seg i innholdslisten. Her er noen eksempler: TRANSFETT. Danmark har innført maksgrense på transfett, mens norske produsenter ikke må opplyse om at en vare inneholder transfett. Det usunne fettet innes naturlig i melkeprodukter og kjøtt, og fremstilles også ved delvis å herde vegetabilske oljer. Mindre enn 1 prosent av maten vi spiser er transfett, noe Mattilsynet er fornøyd med, men lere organisasjoner ber om et forbud i Norge. Peter Pan Peanut Butter ❷ produseres i USA og inneholder herdet vegetabilsk olje» og delvis herdet «bomullsfrøolje». Det varedeklarasjonen egentlig snakker om, er transfett. Innkjøpssjef i Oluf Lorentzen AS som distribuerer peanøttsmøret, bekrefter at det inneholder noe transfett. Av ingredienslisten ser vi at delvis herdet bomullsfrøolje er sistnevnte ingrediens som sier oss at det er en liten mengde av det totale produktet, påpeker han. Transfett innes fremdeles i industrielt fremstilte produkter med lang holdbarhet, som kjeks og kaker, i friterte produkter i frysedisken som pommes frites og snitzel og i snacks. Det er ingen krav om merking a transfett i Norge, som skjuler seg bak betegnelser som vegetabilsk herdet fett, delvis herdet fett eller bare vegetabilsk olje/fett, sier ernæringsfysiolog i Oikos, Kari Tande-Nilsen. PALMEOLJE. Palmeolje kan øke kolesterolet i blodet og ødelegger regnskog. Helseeksperter anbefaler å styre unna, men det er ikke lett når du ikke får opplyst hvilken olje du kjøper? Freia Melkesjokoladekjeks ❶ er et av mange produkter som inneholder palmeolje prosent. Men på pakken står bare «vegetabilsk fett». Vi merker med samlebetegnelsen vegetabilsk fett/olje på alle våre produkter. Ofte inneholder de en blanding av lere forskjellige oljer/fett og dette er derfor mest hensiktsmessig, sier kommunikasjonssjef i Kraft Foods, Kristian Hvilen. En ny matinformasjonsforordning trer i kraft i Norge desember 2014, og da skal alle produkter på det norske markedet være spesiikt merket med hvilke oljer og typer fett de inneholder. Hvilen opplyser at Kraft Foods har begynt dette arbeidet. SØTSTOFFER. Bør det stå på pakken om fargestoffer i matvarene er naturlige eller syntetiske? Fargestofer kan være naturlige, kjemisk fremstilt men tro kopier av stof i naturen eller helt kunstige, men det er ingen krav til å fortelle med ord hvilke kategori de tilhører. Freia Gelé Magi ❺ med bringebær og pæresmak ikk kritikk i Forbrukerrådets rapport «Vet vi hva vi spiser?» for å inneholde fargestofet briljantblå (E133) som «kan gi reaksjoner hos utsatte grupper, med symptomer som høysnue, elveblest og astma.» Pakken inneholder i tillegg de naturlige fargestofene antocyaner og kurkumin. Kraft Foods mener kritikken er uberettiget fordi stofet er lovlig i Norge, og mengdeverdiene er langt under lovlig grense. (Gelè Magi har gram briljantblå per hundre gram vare, mens maksgrensen er 0,15 gram per hundre gram.) AROMA. Bak på pakken står iblant samlebetegnelsen aroma. Ifølge matprodusenten Toro har Norge 2700 godkjente aromaer til bruk i mat. Det er ingen krav til spesiisering av hvilke stofer aromaen inneholder. Ordet kan forvirre, fordi det dreier seg om tilsetninger som fremmer både smak og lukt. Det kan være en kokt blanding av naturlige råvarer, ekstrakter fra naturen eller stof som er fremstilt syntetisk, men dette må ikke oppgis. Pringles Sour Cream & Onion ❻ er en av mange matvarer som inneholder aroma. Det lyktes ikke DN å få kommentar fra Kellogg's i går. E eller ikke E? Norske produsenter kan velge om de vil oppgi et næringsstof med E-nummer eller bruke stofets egentlige navn. Mange velger nå å kvitte seg med E-numrene, fordi E-ene har fått et dårlig rykte, eller fordi forbrukerne sier de ikke forstår dem. Findal og Kroghs Polarbrød ❹ opplyser om hjortetakksalt og askorbinsyre i stedet for E503 og E300, men også om «diglyserider av fettsyrer, mono og diacetylvinsyreestere av mono og diglyserider av fettsyrer». Vi har ingen kunstige tilsetningsstofer i brødene og har valgt å skrive ingrediensene med tekst i stedet. Det er dessverre ingen kortere og enklere måte å gjøre det på, vi må bruke produktets riktige navn, sier Anne-Britt Bråthen, markedskoordinator i Polarbrød. Sukkerarter. Søtt barn har mange navn. Sukkerarter kan inndeles i disakkaridet sukrose eller sukker og monosakkarider som glukose, fruktose, galaktose og dekstrose. I tillegg dukker honning, sirup, kornsirup, molasse, glukose-fruktosesirup og sukkeralkoholer opp sammen med ulike naturlige og kunstige søtstofer. Bakemesteren Marmormåne ❸ med glasur inneholder 19 prosent farin (sukker) og 16 prosent melis som også er hundre prosent sukker. I tillegg tre prosent maltodekstrin som utvinnes fra stivelse, brukes som sukkererstatning og skal gi høyt blodsukkernivå. Kaken inneholder også druesukker (dekstrose), en form for glukose som er ene halvdelen av vanlig sukker. I tørrmelken og mysepulveret av melk inner vi i tillegg naturlig laktose melkesukker. Varedeklarasjonen oppgir ikke hvor stor andel av karbohydratene som er sukkerarter her gjelder det å ha tunga rett i munnen. Vi skal alltid følge lover og regler for til merking, men lover å se på denne kaken spesielt om forbrukerne ønsker en enda tydeligere merking, sier kommunikasjonsdirektør i Reitangruppen, Solfrid Flatebø.

Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater

Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater Slik lager, sender og evaluerer du e-post som gir tydelige resultater Håndbok i e-postmarkedsføring oppdatert med e-post for sosiale medier og mobile enheter Nøklene til fremgang 7 1. Nøklene til fremgang

Detaljer

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen : FORORD Dette er en innføring i etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen. Her presenteres et utvalg av innsikter, begreper, figurer og verktøy

Detaljer

melk er viktig Vær et Magre god start på dagen meieriprodukter hver dag frokostforbilde Oppskrifter til en

melk er viktig Vær et Magre god start på dagen meieriprodukter hver dag frokostforbilde Oppskrifter til en Nr. 1 2011 M E I E R I P R O D U K T E R E R N Æ R I N G L I V S S T I L K U N N S K A P Oppskrifter til en god start på dagen Vær et frokostforbilde Nye kostråd: Magre meieriprodukter hver dag Klinisk

Detaljer

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to

www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to 1 www.fedon.no/graviditet Mat under svangerskap: Når du spiser for to Alt fra tiden før unnfangelsen spiller kostholdet en enormt viktig rolle både for mor og barn. Du spiser hver eneste dag, og hvert

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

Hjelp vi blir tjukkere!

Hjelp vi blir tjukkere! Gary Taubes Hjelp vi blir tjukkere! Hvorfor og hva kan du gjøre med det? Oversatt av Tone Bøstrand Hjelp vi blir tjukkere! E-bok: ISBN 978-82-93154-55-6 Originaltittel: Why we get fat First published by

Detaljer

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

METODERAPPORT SKUP 2013

METODERAPPORT SKUP 2013 METODERAPPORT SKUP 2013 LØRDAG 21. SEPTEMBER 2013 KÅRET TIL ÅRETS AVISMAGASIN De forteller at pappa forgrep seg på dem. Så blir de tvunget til å bo hos ham. Fordi en sakkyndig mener det er best. BARNA

Detaljer

Nordens barn Unge gjør en forskjell! Resultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer»

Nordens barn Unge gjør en forskjell! Resultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer» Nordens barn Unge gjør en forskjell! Nordens Velferdssenter Inspirasjonshefte Resultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer» 1 Nordens barn Unge gjør en forskjell! Utgiver: Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Arbeidsmiljø og psykisk helse mestring og ledelse

Arbeidsmiljø og psykisk helse mestring og ledelse Arbeidsmiljø og psykisk helse mestring og ledelse Arbeidsmiljø og psykisk helse mestring og ledelse Moderne ledelse Alle har rett til et sikkert og sunt arbeidsmiljø. Det slår Arbeidsmiljøloven fast. Lenge

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer

Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide. God kommunikasjon. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål

Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide. God kommunikasjon. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde ide God kommunikasjon Vg2 helsearbeiderfag Bokmål 1 Til deg som skal bruke boka! God kommunikasjon er en av fire bøker som sammen dekker programområdet

Detaljer

lærer mer mette elever trendy Pass deg for dr. Google Nå er grøt Gratis frokost på Lutvann skole MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Nr.

lærer mer mette elever trendy Pass deg for dr. Google Nå er grøt Gratis frokost på Lutvann skole MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Nr. MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Nr. 1 2013 Pass deg for dr. Google Nå er grøt trendy Gratis frokost på Lutvann skole mette elever lærer mer «Jeg spiser frokost på skolen fordi maten smaker bedre

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Hvor uavhengige er vi egentlig?

Hvor uavhengige er vi egentlig? Hvor uavhengige er vi egentlig? Rapport om redaksjonell uavhengighet i Fagpressen Basert på spørreundersøkelse blant journalister, redaktører og utgivere September 2014 Analyse av Nils Øy 1 Forord Til

Detaljer

Hvordan skal vi lage barn? Side 8

Hvordan skal vi lage barn? Side 8 Tidsskrift fra Bioteknologirådet // 3 2014// 23. årgang Hvordan skal vi lage barn? Side 8 Bioteknologiloven evalueres Side 3 Elever gir råd Side 7 INNHOLD // 3 2014 Bioteknologiloven skal revideres, og

Detaljer

Finn din egen salgsstil Michael Stenhagen

Finn din egen salgsstil Michael Stenhagen Finn din egen salgsstil Michael Stenhagen «Livet handler ikke om å finne deg selv. Det handler om å skape deg selv.» George B. Shaw 2 Gratulerer, du har tatt deg bryet med å laste ned denne boken fra cyber

Detaljer

Hva er drivkraften bak bærekraftig sjømat og hvordan er norsk sjømatnæring posisjonert? Bjørg H. Nøstvold, Siril Alm, Ingelinn Pleym og Pirjo Honkanen

Hva er drivkraften bak bærekraftig sjømat og hvordan er norsk sjømatnæring posisjonert? Bjørg H. Nøstvold, Siril Alm, Ingelinn Pleym og Pirjo Honkanen Rapport 27/2010 Utgitt september 2010 Hva er drivkraften bak bærekraftig sjømat og hvordan er norsk sjømatnæring posisjonert? Bjørg H. Nøstvold, Siril Alm, Ingelinn Pleym og Pirjo Honkanen Nofima er et

Detaljer

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad:

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad: Gunnar Elstad: Om å lede seg selv Viktige bibelvers om lederskap: Jesu tjenere har ikke så mange rettigheter, Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når

Detaljer

Enkle råd. når livet er vanskelig

Enkle råd. når livet er vanskelig Enkle råd når livet er vanskelig Mer alminnelig enn du kanskje tror Ehn`^h`Z egdwazbzg Zg kvca^\z# DbigZci ]VakeVgiZc Vk dhh k^a deeazkz Vakdga^\Z egd" WaZbZg^a³eZiVka^kZi#?di^Ya^\ZgZYjWZgdb ]_Zae!_dhi³ggZZgh_VchZcZ[dgViYjWa^gWgV

Detaljer

barn, kosthold og fysisk aktivitet

barn, kosthold og fysisk aktivitet VEILEDER 2013 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet M T O T F L S Forord Kilder Små grep, stor forskjell. Råd for et sunnere kosthold, Helsedirektoratet, 2012 Retningslinjer for skolemåltidet,

Detaljer

Sagaøyas nye virkelighet

Sagaøyas nye virkelighet vett Nei til EUs skriftserie Nr. 3 Desember 2009 Sagaøyas nye virkelighet debatten for og mot EU på Island neitileu.no Morten Harper (red.) Sagaøyas nye virkelighet debatten for og mot EU på Island Nei

Detaljer

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 forord Ungdomshøringen er et forsøk på å nå de ungdommene som ikke vanligvis blir hørt. Dersom voksne ønsker å bli hørt er alt de trenger å gjøre å bruke stemmeretten

Detaljer

Hva er det egentlig i hunde- og kattematen?

Hva er det egentlig i hunde- og kattematen? Hva er det egentlig i hunde- og kattematen? Ferskt kyllingkjøtt, de beste kjøttstykkene fra storfe, ferskt korn og all den sunne ernæringen din hund eller katt trenger. Detter er bildet dyrefôr produsentene

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer