MØTEINNKALLING SAKSLISTE 79/16 16/1867 HØRING - ENDRING AV POLITIETS LOKALE ORGANISERING I NORDLAND

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/16 16/1626 ENDRET SKOLESTRUKTUR I SENTRUM 79/16 16/1867 HØRING - ENDRING AV POLITIETS LOKALE ORGANISERING I NORDLAND 80/16 14/1779 HELHETLIG ROS 2015 OG OPPFØLGINGSPLAN /16 16/1872 TERTIALRAPPORT BUDSJETTJUSTERINGER - ALSTAHAUG HAVNEVSEN KF 82/16 16/1771 OPPSTART AV ARBEIDET MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI /16 16/46 ANDRE GANGS BEHANDLING - DETALJREGULERING FOR TØMMERVIKA Planutvalgets innstilling ettersendes. 84/16 16/831 ENDRING AV ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER - RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 85/16 16/66 VALG AV MØTEFULLMEKTIGER TIL FORLIKSRÅDET FOR PERIODEN

2 86/16 16/66 FRITAK FRA VERV - FORLIKSRÅDET BJØRG RIISEM EDVARDSEN 87/16 15/1798 SØKNAD OM PERMISJON FRA KOMMUNESTYRET - SARA SKULSTAD 88/16 16/1879 FRITAK FRA POLITISKE VERV - TERJE SØRGJERD Arbeidsmøte skolestruktur Interpellasjon vedr. nytt helse og omsorgssenter Referatsak Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 78/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: Arkivnr.: SAK: ENDRET SKOLESTRUKTUR I SENTRUM I II III Saksdokumenter (vedlagt): Fakta opplysning om grunnskolene i Alstahaug kommune Vurdering av sentrumsskolene i Alstahaug kommune Kartlegging av Sandnes Barneskole i Sandnessjøen, Rapport Saksdokumenter (ikke vedlagt): sak 103/15 (økonomiplan og driftsbudsjett) Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Endring av skolestruktur i sentrum er økonomisk motivert ut fra behovet for mer kostnadseffektiv drift av grunnskolen i Alstahaug kommune. Etter enstemmig vedtak i kommunestyret, sak 103/15, ble administrasjonen bedt om å gi en oversikt over utbyggingsbehov og kvalitet sikre tall for tiltaket «stor omstilling» i sentrum. Dette innebar en endring fra tre barneskoler og en ungdomsskole til to 1-4 skoler og en 5-10 skole. I samme sak ble innsparing knyttet til distriktskolene fremmet fra administrasjone som en del av «stor omstilling». Denne delen av omstillingstiltaket ble ikke vedtatt av kommunestyret. Etter vedtak i Formannskapet , sak 2/16, ble det vedtatt å kjøpe prosjektledelse i dette arbeidet. Prosjektutvikling Midt-Norge AS har gjort utredningen for kommunen. Vedtaket fra formannskapet var: «Formannskapet vedtar at forprosjektet skal identifisere og definere aktuelle mål før eventuell videre vedtak om gjennomføring av skole/barnehageprosjektet. Skole og barnehage har noe ulike utfordringer og behandles derfor som to ulike prosjekter.» 3

4 Sak 78/16 Fakta Prosjektutvikling Midt-Norge AS har utarbeidet to dokumenter, et med grunnlagsdata og et med konsulentfirmaets vurderinger. Innsparingsmuligheter i drift. Mulighetene for innsparing ligger i reduserte driftskostnader i bygg reduserte driftskostnader i undervisning Enkelt sagt ligger innsparingen i færre klasser, og til en viss grad i færre bygg. Med færre bygg må noe av arealet erstattes i gjenværende bygg. Omfanget av areal er styrende for videre driftskostnader. Totale driftskostnader for skolebygg (sentrum inkl voksenopplæring) pr i dag er på 10,05 mill. (se side 7 i faktaheftet og side 9 i vurderingsheftet, samt oversiktstabell side 15 i vurderingsheftet) Driftskostnader pr klasse er beregnet til 1,329 mill pr klasse, med en total kostnad på 47,8 mill pr i dag. Ledelse er medregnet i dette. Spesialundervisning er tatt ut av grunnlaget. Utgangspunkt for innsparing: Enhetskostnad Sum Driftskostnad bygg 583 kr pr m2 10,05 mill Driftskostnad undervisning 1,329 mill kr pr klasse 47,80 mill Sum 57,85 mill Investeringskostnader. Rehabilitering priskategori 1: 8 407,- pr m2 priskategori 2: ,- pr m2 priskategori 3: ,- pr m2 I utredningen fra Prosjektutvikling Midt-Norge AS er det beregnet et gjennomsnitt som ligger til grunn for estimert investering på rehabilitering på kr pr m2. Nybygg Skole , - pr m2 Gymsal ,- pr m2 I utredningen fra Prosjektutvikling Midt-Norge AS er det lagt på 1700 pr m2 (Bjarnetjønna) og 1500 pr m2 (Ungdomsskolen) på nybygg. Dette er begrunnet i nybyggets omfang. Dette utgjør ca 8 mill ekstra i det største prosjektet. Det er ikke tatt hensyn til at byggeprosjektet med renovering utgjør et større omfang, der omkostningene vil være fordelt på hele prosjektet. (Se side 22 i vurderingsheftet.) Det er i utgangspunktet i rapportene lagt inn ekstra gymsal i et av de fire alternativene. Dette gjelder alternativ A. For å gjøre alternativene mer sammenlignbar, har administrasjonen ikke lagt inn ekstra gymsal utover Stamneshallen og Helgelandshallen i noen av alternativene. I tabell 2 og 3 under. Stamneshallen og Helgelandshallen er vurdert å ha kapasitet for alle elevene. Det er lagt inn 12,1 mill til utvidelse av garderobekapasitet på alle fire alternativene i tabell 2 og 3. Side 4 av 54

5 Sak 78/16 En ekstra gymsal har en beregnet kostnad på ca 23 mill. Utearealer Utredningen legger til grunn tall fra LandArk as, i kostnadsberegningen. Dette er tall fra en utarbeidet plan på ønsket utbedring av skoleanleggene i Alstahaug kommune. Denne planen har ikke blitt utformet ut fra en begrenset kostnadsramme, men tvert imot ut fra en ideell løsning uavhengig av kostnad. Planen har ikke vært lagt frem til politisk behandling så langt. De ulike skoleanleggene har i grunnlaget ulik kostnadsramme for utearealet. I utredningen velger Prosjektutvikling MidtNorge AS å legge en lik kostnad på alle skoleanleggene på 40 mill. Dette skal ivareta tilrettelegging/utbedring av leke- og aktivitetsrom, parkering og trafikale løsninger. Alternativene Her slår vi sammen investeringskostnadene til Sandnes og Ura med de forskjellige alternativene Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna som 5-10 skole Ungdomsskolen som 5-10 skole og voksneopplæring Ny stor 1-10 skole Ny stor 1-10 skole inkl u- skolebygget og voksenpplæring Investeringskostnader *,likt uteområde inkl moms Ura og Sandnes Avsatte budsjettmidler skole (ikke lån) Lånebeløp skole Sparte driftskostnader egne bygg i forhold til dagens nivå på Sparte driftsutgifter leide lokaler voksenopplæring Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sparte driftsutgifter pr år Inklusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1. året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1. året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Ekslusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1 året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1.året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Tabellen er hentet fra side 16 i vurderingsheftet Side 5 av 54

6 Sak 78/16 Alternativ A: Bjarnetjønna bygges til en 5-10-skole ved rehabilitering og nybygg. Sandnes og Ura barneskoler blir 1-4-skoler med mulighet for inntil to paralleller hver. Voksenopplæringa flytter inn i ungdomsskolens lokaler. Det forutsettes at rehabilitering/nybygg av dette omfanget gir universell utforming (TEK 10) og at løsningene ivaretar fysiske tilretteleggingsbehov for alle elever. Det vil være en innsparing på ca 1,95 mill i drift av bygg, jf. tabell over. (Teksten på side 17 i vurderingsheftet har en feil da denne konkluderer med ikke innsparing på bygg. Dette er tatt opp med konsulentfirmaet, men ikke rettet i teksten i vedlagte revisjon.) Foruten voksenopplæringa vil alle dagens skolebygg være i bruk. Ca m2 blir ledig i dagens ungdomsskole. Dette kan vurderes utleid til for eksempel Fylkeskommunen. Evt inntjening her er ikke lagt inn i beregningen. I tillegg til totalrehabilitering og nybygg på Bjarnetjønna er det lagt inn omfattende oppgradering av Ura og Sandnes i denne tabellen. Denne oppgraderingen er beregnet til 58 mill+ 80 mill på utearealet. Det er mulig å redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 29. Antall klasser i 5. 7.trinn kan reduseres fra 12 til 9 ved å samle elevene. Det vurderes også mulig å redusere dagens 15 klasser på trinn til 12. Det reduseres fra 3 til 2 skoler med større geografisk avstand, slik at det blir mulig å vedta skolekretsgrenser som ivaretar en hensiktsmessig fordeling av elevene mellom skolene. Det gir til sammen en reduksjon på 6 klasser som gir 8 mill. Vi har pr i dag ingen kull som kan reduseres til 2 klasser. Alternativ B: Ungdomsskolen gjøres om til en 5-10-skole ved rehabilitering og nybygg. Sandnes og Ura barneskoler blir 1-4-skoler med mulighet for inntil to paralleller hver. Voksenopplæringa inkluderes inn i deler av den gamle ungdomsskolen. Det forutsettes at rehabilitering/nybygg har universell utforming (TEK 10) og at løsningene ivaretar fysiske tilretteleggingsbehov for alle elever. Det vil være en innsparing på ca 2,39 mill i drift av bygg, jf. tabell over. Bjarnetjønna skole avvikles. I tillegg til rehabilitering/ nybygg ved dagens ungdomsskole, er det lagt inn omfattende oppgradering av Ura og Sandnes. Denne oppgraderingen er beregnet til 58 mill+ 80 mill på utearealet. Det er mulig å redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 29. Antall klasser i 5. 7.trinn kan reduseres fra 12 til 9 ved å samle elevene. Det vurderes også mulig å redusere dagens 15 klasser på trinn til 12. Det reduseres fra 3 til 2 skoler med større geografisk avstand, slik at det blir mulig å vedta skolekretsgrenser som ivaretar en hensiktsmessig fordeling av elevene mellom skolene. Det gir til sammen en reduksjon på 6 klasser som gir 8 mill. Vi har pr i dag ingen kull som kan reduseres til 2 paralleller. Side 6 av 54

7 Sak 78/16 Alternativ C: Ny1-10-skole på Stamnes. Voksenopplæringa flytter inn i dagens ungdomsskoles lokaler. Alle SFO vil bli samlet i en. Det forutsettes at rehabilitering/nybygg av dette omfanget gir universell utforming (TEK 10) og at løsningene ivaretar fysiske tilretteleggingsbehov for alle elever i et felles bygg. Det vil være en innsparing på ca 3,05 mill i drift av bygg, jf. tabell over. Sandnes, Ura og Bjarnetjønna barneskoler avvikles. Ca m2 blir ledig i dagens ungdomsskole. Dette kan vurderes utleid til for eksempel Fylkeskommunen. Evt inntjening her er ikke lagt inn i beregningen. En kan redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 30 ved å samle alle elevene. Det gir til sammen en reduksjon på 8 mill. Tabellen viser til en innsparing på 7 klasser. Dette forutsetter at minst et trinn kan reduseres til kun 2 paralleller. Pr i dag er ikke dette mulig med antall elever i byen. Ingen kull er 56 elever eller færre. For å oppnå innsparing på 9,3 mill måtte en eventuelt flytte over klasser fra de andre skolene i kommunen. Alternativ D: En 1-10-skole i nåværende ungdomsskole. Prosjektet vil kreve en større del nybygg. Lokaler til voksenopplæring er beregnet inn i samme lokale. Alle SFO vil bli samlet i en. Det forutsettes at rehabilitering/nybygg av dette omfanget gir universell utforming (TEK 10) og at løsningene ivaretar fysiske tilretteleggingsbehov for alle elever i et felles bygg. Det vil være en innsparing på ca 4,29 mill i drift av bygg, jf. tabell over. Sandnes, Ura og Bjarnetjønna barneskoler avvikles. En kan redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 30 ved å samle alle elevene. Det gir til sammen en reduksjon på 8 mill. Tabellen viser til en innsparing på 7 klasser. Dette forutsetter at minst et trinn kan reduseres til kun 2 paralleller. Pr i dag er ikke dette mulig med antall elever i byen. Ingen kull er 56 elever eller færre. For å oppnå innsparing på 9,3 mill måtte en eventuelt flytte over klasser fra de andre skolene i kommunen. En oppsummert fremstilling i tabell En forenkling av tabellen over med utgangspunkt i tall eks moms, og med justering på antall innsparte klasser. Side 7 av 54

8 Sak 78/16 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna somungdomsskolen s Ny stor 1-10 skoleny stor 1-10 skole i Investeringskostnader eks moms Ura og Sandnes Sum Sparte driftskostnader i bygg Sparte driftskostnader i undervisning Samlet innsparing i drift pr år Avdrag og rentekostnad 1.år Avdrag og rentekostnad 20.år Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad 1.år Snitt innsparing /kostnad 40 år Tabellen viser at ingen av alternativene gir innsparing 1. år pga store investeringskostnader i forhold til innsparingspotensialet. I et 40-års perspektiv gir alternativ D størst innsparing med en gjennomsnittlig innsparing på ca 2,6 mill pr år. Mulig ytterligere innsparing For å nå nødvendig innsparing må det vurderes hva som er mulig å ta ned utover de allerede nevnte innsparingene over. Tabell Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna somungdomsskolen sny stor 1-10 skole 1-10 skole inkl i un Kostnader fra forrige tabell Ura og Sandnes Kostnad u/moms Sparte driftskostnader bygg i forhold til d Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sum innsparing i drift Avdrag og rentekostnad 1.år Avdrag og rentekostnad 20.år Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad 1.år Snitt innsparing /kostnad 40 år Det er innhentet tilstandsrapport for Sandnes barneskole for å få mer presist anslag på nødvendig større vedlikeholds- og renoveringsbehov her. Dette er anslått til 17 mill. Det er en differanse på 30 mill til det som ligger i opprinnelig tabell. Det er tatt høyde for at bygget skal være i en stand som innfrir krav i lov og forskrift, samt ivaretar verdi i bygget. Se vedlagt rapport. «Valg av ambisjonsnivå for teknisk tilstand i porteføljen er avgjørende for estimert oppgraderingsbehov. For å gi gode rammebetingelser for virksomheten, samt en målsetning om en verdibevarende, effektiv og riktig bygningsmessig drift, er Multiconsult av den oppfatning at valgt ambisjonsnivå (TG 1) vil være riktig. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt og bygningsmassen fremstår med generelt god tilstand.» Side 8 av 54

9 Sak 78/16 Det store byggeprosjektet i hvert alternativ er tillagt 40 mill for tilrettelegging av uteareal, tilkomst og parkering. Dette er beholdt i tabellen over. I den opprinnelige tabellen er også Ura og Sandnes beregnet 40 mill hver til utbedring av utearealet i alternativ A og B. Det er behov for utbedringer ved Ura og Sandnes, men det er ikke lovkrav som krever et slikt løft. Midlene er derfor tatt ut her. Noe utbedringer i tilkomst og parkering kan være mulig å ivareta av eksterne midler og noe egenandel i en senere prioritering av vei- og trafikkplan, i følge fagetaten. Det er i opprinnelige tabell avsatt 9, 3 mill til oppgradering/erstatning av modulbygg på Ura skole. Ut fra faktiske tilbud er kostnaden noe lavere; i underkant 2 mill pr klasserom (modulbygg). Totalt for 3 klasserom 5,4 mill. Vi har ikke lagt inn reduksjonen på 4 mill i tabellen. Med nevnte tiltak endres netto innsparing på alternativ A og B. Vurdering Alternativene har en innsparing i drift på mill. Stor investering begrenser imidlertid netto innsparing. Effekten er derfor relativ liten på store tiltak. Videre vil usikkerhet i beregnet kostnad, og evt usikkerhet i beregnet innsparing være vesentlige vurderinger. Risiko i beregnet kostnad Administrasjonen mener at det er lagt inn høye, men ikke urealistiske tall i beregnede kostnader. Påslaget på 35 % vurderes kanskje noe høyt. Videre er det ikke lagt inn reduksjon for mulige tilskuddsmidler i utearealkostnaden. Totalt vurderes beregnet kostnad som realistisk høy. Risiko i beregnet innsparing Beregnet innsparing i bygg forutsetter at kommunen faktisk ikke drifter byggene videre. Beregnet innsparing i reduserte antall klasser er klart mer sikkert i en enhet, enn når det fordeles på flere. For reduksjon fra 4 til 3 paralleller vurderes av administrasjonen som innenfor det realistiske. Kommunen er pålagt å vedta nye kretsgrenser ved struktur endring. Utfordringen med kretsgrense helt inn til veggen på naboskolen vil være borte i fremlagte alternativer. De kjente problemene mellom Ura og Bjarnetjønna faller derfor bort. Hvis byen fremover skulle få mindre kull, vil det imidlertid være større sjanser for å innhente en besparelse ned til to paralleller på en felles enhet. Perspektiv Det er nødvendig for kommunen å vurdere de økonomiske konsekvenser av en strukturendring i et 5-10års perspektiv. Det er nødvendig å få rask effekt av en endring for å bedre driftsnivået i kommunen. Administrasjonen anbefaler alternativ A ut fra potensialet for nettoinnsparing. IV Saksbehandlers innstilling: Formannskapet innstiller på alternativ A. Det forutsettes at Stamneshallen/Helgelandshallen blir brukt som lokaler for kroppsøving. Garderobeanlegget må utvides som beskrevet i vurderingsheftet og saksfremlegg. Side 9 av 54

10 Sak 78/16 Investering og forventet innsparing vises i tabell under: Tabell Alternativ A Bjarnetjønna som Kostnader fra forrige tabell Ura og Sandnes Kostnad u/moms Sparte driftskostnader bygg i forhold til d Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sum innsparing i drift Avdrag og rentekostnad 1.år Avdrag og rentekostnad 20.år Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad 1.år Snitt innsparing /kostnad 40 år Videre arbeid følger prosedyrene for investeringsprosjekter, jf kommunens økonomiregement. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Kommunalsjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen, den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Kommunalsjef Connie Pettersen orienterte. Ordfører la fram flg. forslag på vegne av Arbeiderpartiet: «Alstahaug kommunestyre vedtar igangsetting av plan for sammenslåing av sentrumsskolene i Sandnessjøen til en skole. Skolen bygges i tilknytning til dagens ungdomsskole på Stamnes. Det igangsettes arbeid med romplan og kostnadsbeskrivelse ut i fra Statistisk sentralbyrå sine anslag om middels vekst i elevgrunnlaget i Alstahaug kommune. Det legges opp til bygging av en ny 1 7 skole i forlengelse av eksisterende ungdomsskole, og ny treningshall i forlengelse av Helgelandshallen. Dette for å få tilstrekkelig kapasitet både for elevgrunnlaget ved den nye skolen, og samtidig dekke tilbudet og fremtidig behov for Sandnessjøen videregående skole. Totalkostnad på prosjekt «ny skole» innarbeides i investeringsplan og forventet besparelse på struktur innarbeides i budsjett og økonomiplan Planlegging og prosjektering av «ny skole» igangsettes med forventet åpning av en helt ny og moderne 1 7 skole på Stamnes skolestart Det settes i tillegg i gang arbeidet med plan for bruk av eksisterende skolebygg og barnehager». Side 10 av 54

11 Sak 78/16 Votering: Administrasjonssjefens innstilling ble satt opp mot ordførers forslag. Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar igangsetting av plan for sammenslåing av sentrumsskolene i Sandnessjøen til en skole. Skolen bygges i tilknytning til dagens ungdomsskole på Stamnes. Det igangsettes arbeid med romplan og kostnadsbeskrivelse ut i fra Statistisk sentralbyrå sine anslag om middels vekst i elevgrunnlaget i Alstahaug kommune. Det legges opp til bygging av en ny 1 7 skole i forlengelse av eksisterende ungdomsskole, og ny treningshall i forlengelse av Helgelandshallen. Dette for å få tilstrekkelig kapasitet både for elevgrunnlaget ved den nye skolen, og samtidig dekke tilbudet og fremtidig behov for Sandnessjøen videregående skole. Totalkostnad på prosjekt «ny skole» innarbeides i investeringsplan og forventet besparelse på struktur innarbeides i budsjett og økonomiplan Planlegging og prosjektering av «ny skole» igangsettes med forventet åpning av en helt ny og moderne 1 7 skole på Stamnes skolestart Det settes i tillegg i gang arbeidet med plan for bruk av eksisterende skolebygg og barnehager. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 11 av 54

12 Sak 78/16 Tilleggsopplysninger til kommunestyrets behandling Som beskrevet i saken er det relativt liten eller ingen innsparing i et 10 års perspektiv på de forelagte alternativene i byen. Dette i kombinasjon med store investeringer. Administrasjonen kan ikke anbefale store lån som gir så lite eller ingen innsparing. I arbeidet med budsjett og økonomiplan har administrasjonen først og fremst sett på mulige innsparinger som ikke krever investering og som gir høy netto gevinst både på kort og lang sikt. Deretter er det sett på innsparingstiltak som i en helhet kan løses innen en begrenset investeringsramme. De to grupperingene av tiltak må samtidig sees i sammenheng, slik at tiltak med høy umiddelbar effekt er med og balanserer kostnaden med investering i de øvrige tiltakene. Tiltak med høy nett gevinst, krever ikke investering Nedlegging av Søvik skole Skoletilbudet legges til Sandnessjøen/Tjøtta. Tiltaket vil gi 0,4 mill i økte skyssutgifter, men krever ingen investering. Innsparing på drift av bygg er ikke tatt med og kommer i tillegg. Voksenopplæring kan eventuelt flyttes til lokalene på Søvik. Dette vil gi ytterligere innsparing på 2,4 mill utover det som ligger i tiltaket. Tiltaket kan iverksettes fra høsten Konsekvens: Effektiv utnyttelse av faglige og økonomiske ressurser. Lengre skolevei for elevene fra Søvik og spesielt Austbø. For elever sør i skolekretsen vil Tjøtta skole kunne være et naturlig alternativ. Skoleskyss fra Austbø organiseres mest effektivt med båt til Sandnessjøen. Effekt pr år 7,3 mill og 9,7 mill hvis voksenopplæringen flyttes fra Søvik skole - budsjett Økt skyssutgifter Økt antall klasser = Mulig innsparinger Nedlegging av Tjøtta barnehage Tilbudet organiseres i Søvik barnehage. En pedagog og en assistent overføres til Søvik. Direkte innsparings effekt pr år er 1 mill. I tillegg påvirker tiltaket tilskuddet til ikkekommunale barnehager. Dersom det ikke hadde vært drift ved Tjøtta BH hadde prisen på et lite barn blitt redusert med kr Og, prisen på et stort barn hadde blitt redusert med kr Dette ville gitt en reduksjon på tilskudd til Ikke-kommunale barnehager på 3,2 mill. Tiltaket krever ikke investering. Direkte innsparing er 1 mill. Totalt gir en nedlegging av Tjøtta barnehage en effekt på 4,2 mill. Kan iverksettes høsten Full effekt 2020 når innsparingen får full års effekt i tilskuddsberegningen. Side 12 av 54

13 Sak 78/16 Tiltak som gir innsparing, men krever investering. Nedlegging av Sandnes barneskole Sandnes barneskole legges ned. Elvene flyttes til Bjarnetjønna skole. Innsparingen forutsetter en viss fleksibilitet mellom Ura og Bjarnetjønna, da noen kull er helt på kanten i forhold til klassedeling. Innsparing de to første årene vil være 4,3 mill, og de neste to årene bare 1/3 del av dette. Netto innsparing er ca 2 mill de første to årene og 0 de tre neste. En fleksibilitet i forhold til kapasitet ved Ura skole kan gi økt innsparing. Innsparingen må sees i sammenheng med frigjøring av Sandnes skole til barnehage, da dette er hovedhensikten med tiltaket. Anntall klasser skoleåret 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 En skole på Bjarnetjønna Ant. klasser m to skoler Red. i antall klasser Innsparing i kroner Investeringskostnader Netto Investering; Bjarnetjønna har 15 klasserom + spesialrom. Må ha kapasitet til 19 klasser + spesialrom. Bygget har nok areal, men ombygging og utbedringer er nødvendige. Det må legges til rette for universell utforming, med bla tilgjengelighet mellom etasjene. SFO må også ha lokaler med utvidet kapasitet. Det er lagt inn en pott på 50 mill. eks moms. 50 mill dekker ombygging/omfattende opprusting av 2250m2 av Bjarnetjønnas totalt 4000m2, -ut fra en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på kr %. (samme som i øvrig skoleutredning). Konkrete tall kommer gjennom bestilt tilstandsrapport og skisse/kostnadsoverslag for ombygging. Dette er klart i månedsskiftet november/desember. Uteareal er ikke medregnet. Kostnaden til utearealet er skissert og beregnet i egen plan til 38 mill. Estimert asylsøker/nye Antall elever over 2 klasser Ny sum flyktninger antall Antall elever Bjarnetjønna Endring i Ura med Antall klasser Ledig Bjarnetjønna og Sandnes Antall klasser Klassestørrelse Erfaringstall Kapasitet i Ura fra Søvik med Søvik klasser Søvik på Ura kapasitet klasser Starter i 1.klasse Har allerede 2 klasser Ura øker med en klasse med Anntall klasser skoleåret 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 Anntall klasser18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 En skole på Bjarnetjønna To skoler inkl S Ant. klasser m to skoler Dagens struktr Red. i antall klasser Vi sparer I arena i tillegg til Innsparing i kroner Søvik kroner Stor barnehage i byen Hvis byens barnehager samles i en stor felles barnehage vil dette gi 9-10 avdelinger. Reduksjon i drift 2,4 mill+ reduksjon i tilskudd 2,6 mill; til sammen 5 mill i reduserte driftskostnader. Investeringskostnaden er beregnet til 2,1mill pr år. Netto innsparing 2,9 mill. Noen av de minste ikke-kommunale barnehagene har gitt signaler om at det kan være ønskelig å bli overtatt av kommunen. Dette vil i så tilfelle gi en innsparing av tilskudd, men en økning i Side 13 av 54

14 Sak 78/16 lønnskostnader for kommunen. Størrelsen på barnehagen er også av betydning for investeringskostnadene. Konsekvens: Styrket fagmiljø. Mer effektiv utnyttelse av spesialpedagoger og annen spisskompetanse. Bedre lokaler for mange barn og ansatte. Innsparing og investeringskostnader vil endres med antall barnehager som innlemmes, jf tabell under. INNSPARING STOR BARNEHAGE Investering Redusert tilsk Kommunal in Sum Bemanning Kostnad 1.år Netto private med private med privat med Kun kommunale En 10 avdelingsbarnehage har et arealbehov på 1620m2. Kostnaden er beregnet for 10 avdelinger= 180 plasser = 1620 m2 (inkl personal). Beregning på 9m2 pr barn er hentet fra areal- og funksjonsprogram for barnehager i Trondheim kommune. Dette er grovt beregnet til 68 mill i total prosjektkostnad. Tallet baserer seg på en pris nylig bygd barnehage i nabokommunen. Ved å utnytte kommunes bygningsmasse maksimalt, kan dette gi en lavere investeringskostnad. Sandnes barneskole er på 2200m2. I tillegg kommer Sandnes barnehage som er knyttet på skolen. Bygningen har langt på vei universell utforming og er et enkelt bygg for ombygging. Ombygging er beregnet for kr pr m2. Det er lagt på 20 % i prosjektkostnad = 40 mill. Det er lagt inn en pott på 10 mill på utearealet. Totalt 50 mill eks moms. Antall kommunale barnehager reduseres til en stor i byen og en mindre barnehage på Søvik. Barnehage er det området hvor få tiltak gir størst effekt i innsparing for kommunen. I tillegg til økonomisk gevinst er det faglige fordeler med å samle kompetansen. Tiltaket vil også ha gevinst i drift av bygg. Direkte innsparing i drift av de kommunale barnehagene er beregnet til 3,4 mill. Evt innsparing på drift av bygg kommer i tillegg. Den største innsparingen ligger i reduksjon i tilskuddet ikke-kommunale barnehager. Hvis en av de små ikke-kommunale barnehagene ønsker å bli overtatt/selge seg til kommunen vil dette være den mest lønnsomme strukturen for kommunen. Se tabell under. Tabellen er laget ut fra tall for beregnet tilskudd i INNSPARING STOR BARNEHAGE Investering Redusert tilskudd Kommunal innspar Sum Bemanning Kostnad 1.år Netto private med private med privat med Kun kommunale Tabellen har tatt inn tallene for de to tiltakene vedrørende barnehagestruktur samlet. Investeringskostnaden er ut fra beregnet ombygging av Sandnes barneskole. Side 14 av 54

15 Sak 78/16 Innsparing totalt Tiltakene vil gi umiddelbar effekt med 8,3 mill, etter 2 år 11,5 mill og etter nødvendig tilrettelegginger er på plass; netto 18,9 mill. Plan for uteområdet for skolene Det er i utredningen til saken vist til plan for uteområdet. Planen har ikke vært lagt til politisk behandling så lenge videre skolestruktur ikke har vært avklart. Planen brukes inntil videre som retningsgivende for mindre prioriteringer og ellers der det kan være aktuelt. Eksempelvis plassering av nytt modulbygg i Ura. En sak om plan for utearealene kan presenteres etter at skolestruktur er blitt vedtatt. Connie H. Pettersen Børge Toft Side 15 av 54

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 97/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1867 Arkivnr.: X31 SAK: HØRING - ENDRING AV POLITIETS LOKALE ORGANISERING I NORDLAND I II Saksdokumenter (vedlagt): - Høringsbrev av Endring av politiets lokale organisering i Nordland - Forslag fra arbeidsgruppa datert om endring av politiets lokale organisering i Nordland - Referat av ifm møte i styringsgruppen, Nordland politidistrikt Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Det vises til høringsbrev fra Nordland Politidistrikt datert vedrørende politiets lokale organisering i Nordland. Justis- og beredskapsministeren har i februar 2016 besluttet overordnet organisasjonsmodell for de nye politidistriktene. 16

17 Sak 79/16 Det er deretter igangsatt lokale prosesser for å danne grunnlag for beslutning om den geografiske strukturen, samt nærmere organisering av de funksjonelle enhetene og stabsenhetene. Denne høringen gjelder strukturen for tjenestested, tjenesteenheter i Nordland politidistrikt. Høringsinstansene kan også uttale seg om inndelingen i geografiske driftsenheter. Tjenesteenhetsstrukturen avgjøres av Politidirektoratet etter mottak av politimestrenes anbefalinger. Beslutningen kan påklages av kommunene. Inndeling i geografiske enheter avgjøres etter forhandlinger i politidistriktet. Valg av administrasjonssteder for tjenesteenheter, geografiske driftsenheter besluttes av politimesteren etter drøftinger internt i politidistriktet. Side 17 av 54

18 Sak 79/16 En arbeidsgruppe ble gitt et mandat av politimesteren den 14. juni Mandatet inneholder følgende punkter; 1. Gi anbefalinger og begrunnelser til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder herunder inndeling i ny politistasjons- og lensmannsdistriktstruktur. 2. Intern organisering av de funksjonelle enhetene og stabsenhetene seksjonering mm 3. Inndeling i geografiske driftsenheter og beskrive grensesnitt opp mot funksjonelle enheter. ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING: Visepolitimester Heidi Kløkstad (leder) Prosjektleder Jan Tore Hagnes (sekretær) Driftsenhetsleder Per Erik Hagen (Sortland) Driftsenhetsleder Egil Sletteng (Narvik) Driftsenhetsleder Roger Stangnes (Brønnøysund) Leder forvaltning-sivil rettspleie Hilde Pettersen (Bodø) PF leder Geir Nordkil, (Bodø) Driftsenhetsleder Robin Johnsen, (Fauske) Politioverbetjent Hege Kvalvik Viken (Mo i Rana) Målsettingene i Nærpolitireformen De nye politidistriktenes struktur skal tilpasses målene om et politi som: er operativt, synlig og tilgjengelig har kapasitet til å forebygge og etterforske straffesaker fremstår som et kompetent og effektivt nærpoliti kan etablere og vedlikeholde robuste fagmiljøer Effektmålene som er satt, er at politiet skal: være mer tilgjengelig og tilstedeværende levere likere polititjenester med bedre kvalitet ha en mer målrettet innsats besitte bedre kompetanse og kapasitet ha en kultur preget av åpenhet og tillit arbeide mer effektivt Arbeidsgruppens forslag; Antall geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter (GDE) har ansvar for alle politioppgavene innenfor et geografisk område. GDE kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder, og skal sikre en tilstrekkelig vakt- og beredskapstjeneste i hele driftsenheten. GDE har ansvar for å forebygge og bekjempe kriminalitet innenfor sitt geografiske område. Geografisk driftsenhetsleder skal sørge for å koordinere det forebyggende arbeidet, og har ansvar for at ressursene bidrar effektivt i straffesaksarbeidet. Det skal etableres samarbeid med kommunene og lokale samarbeidspartnere i driftsenhetens geografiske område. Side 18 av 54

19 Sak 79/16 Arbeidsgruppa har foreslått tre geografiske driftsenheter lokalisert til byene Bodø, Narvik og Mo i Rana. Et mindretall på 2 ville ha 5 isf 3 enheter. Arbeidsgruppa har uttalt i sitt forslag at «Det finnes ingen "fasit" for hva som er et riktig antall GDE, det er mer et spørsmål om hva vi har mulighet til å ressurssette i Nordland politidistrikt, og hvilken organisasjonsstruktur som fremstår som den mest hensiktsmessige innenfor de rammene vi har. Det finnes heller ingen "fasit" når det gjelder valg av hovedsete for de geografiske driftsenhetene. Arbeidsgruppen har i sitt forslag lagt vekt på at større tjenestesteder lettere vil kunne støtte mindre tjenestesteder enn omvendt. Videre er det tatt hensyn til rekrutteringsgrunnlag, lokaliseringspolitikk, praktisk beliggenhet, gjennomføringskostnader, egnethet, infrastruktur, nærhet til samarbeidspartnere, befolkningsmessige tyngdepunkt, politioppdrag, kriminalitet og allerede etablerte organisasjonsstrukturer. «Antall tjenesteenheter Tjenestestedene skal organiseres i lensmanns- eller politistasjonsdistrikt kalt tjenesteenheter (vaktregioner). Hver tjenesteenhet skal levere ressurser til vakt og beredskap, samt ha en publikumsekspedisjon hvor innbyggerne kan henvende seg. I forslag til antall tjenesteenheter er det også tatt hensyn til geografi og infrastruktur, responstidskrav, allerede etablerte vaktområder og potensielle vaktområder. Arbeidsgruppen har kommet frem til et forslag som totalt omfatter 9 tjenesteenheter i Nordland, og enhetsleder foreslås stedsplassert som følgende: Svolvær, Sortland, Narvik, Fauske, Bodø, Ørnes, Mo, Mosjøen og Brønnøysund. Antall tjenestesteder Et tjenestested er et sted hvor publikum kan henvende seg til politiet enten en politistasjon eller et lensmannskontor hvor det ytes polititjenester. Et tjenestested skal ha faste åpningstider flere dager i uka, og kunne ta i mot anmeldelser og gi hjelp og veiledning til publikum. I arbeidsgruppens forslag til antall tjenestesteder er det lagt vekt på følgende sentrale krav og føringer: Responstidskrav 15 min/20 min/50 min Maks 45 min kjøretid til nærmeste tjenestested for 90 % av innbyggerne Fleksible åpningstider minst en dag i uken Alle kommuner skal ha politikontakt Politiråd skal søkes etablert i alle kommuner Politi og kommune skal utvikle forpliktende handlingsplaner for forebyggende tjeneste Antall tjenestesteder på nasjonalt nivå skal reduseres fra 360 til minimum 210 Flere "mobile politikontor" Arbeidsgruppen har kommet frem til et forslag som totalt omfatter 19 tjenestesteder i Nordland, og disse er stedsplassert som følgende; Leknes, Svolvær, Sortland, Andøy, Narvik, Innhavet, Fauske, Bodø, Værøy, Røst, Ørnes, Onøy, Nesna, Mo, Mosjøen, Sandnessjøen, Herøy, Vega og Brønnøysund. Side 19 av 54

20 Sak 79/16 Politimesterens kommentarer til arbeidsgruppas forslag Hovedspørsmålet for politimesteren vil være hvordan vi best kan organisere oss slik at vi totalt sett får en best mulig polititjeneste i Nordland og gi bedre tjenester enn de tre tidligere distriktene klarte å levere hver for seg. Nærpolitireformen inneholder mange elementer som skal føre til bedre kvalitet, men det er ikke like lett å identifisere rene økonomiske gevinster. De politidistriktene som i dag er slått sammen til Nordland politidistrikt har ikke klart å drifte i balanse i de senere år. Dette betyr at best mulig ressursutnyttelse vil være et viktig tema. Arbeidsgruppen peker på at forslaget vil gi en del innsparing av utgifter knyttet til EBA (eiendom, bygg og anlegg), endret organisering av fellestjenestene vil gi politiet totalt sett en gevinst.. Det er vanskeligere å beskrive personellmessige gevinster. Vårt oppdrag er å bygge mer robuste fagmiljø og samtidig være mer synlig og tilgjengelig. En bedre personellutnyttelse, som ivaretar disse målsettingene, fordrer at vi lykkes i de andre elementene i reformen; nye arbeidsmetoder, kultur og ledelse. Den nye organisering vil måtte følges opp med en ny bemanningsplan. Jeg er svært opptatt av at ny organisering understøtter god samhandling og deling av kunnskap og ressurser internt i politidistriktet. Her utfordrer geografien oss, men det er et stort potensial for bedre internt samarbeid. For mange enheter, for mange ledere kan vanskeliggjøre god ressursstyring. Mange enheter kan også vanskeligjøre arbeidet med å bygge opp kompetanse og etablere fagmiljø. Dog er det et argument i motsatt retning at ledere bør ha anledning til å være tett på sine ansatte/lokalsamfunnene. Nordland politidistrikt dekker er et stort geografisk område. Når det gjelder antall tjenestesteder bemerkes det følgende; Det ligger i de politiske føringene at antallet tjenestested skal reduseres, og at arbeidsmetodene skal endres. På grunn av fylkets demografi vil få av våre tjenestesteder ha så stor bemanning at de kan dekke vakt og beredskap med kun eget personell. Døgnkontinuerlig beredskap (patrulje på 2) forutsetter 18 personer. Derfor vil tjenesteenhetene (samarbeidet mellom flere kontor) ha en sentral rolle i vårt distrikt. Forslaget til løsning for Steigen, Hamarøy, Tysfjord vest betinger et bygg på Innhavet som ikke er der i dag og kan ikke være på plass til ny organisasjon skal driftsettes l.juni Det må vurderes om vi kan gjøre sammenslåingen før bygget er på plass. Når det gjelder forslaget til tjenesteenheter har jeg følgende merknader. Det registreres at forslaget i stor grad bygger på allerede etablerte samarbeidsordninger. Det er blant annet foreslått at de kommuner som i dag dekkes av driftsenhetene Indre og Ytre Helgeland (Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord og Alstahaug, Herøy, Dønna) betjenes av en ny tjenesteenhet der tjenestestedsleder I Mosjøen også er tjenesteenhetsleder. Det vil innebære at organisering av arbeidet ved tjenesteenheten sees under ett. Dette er i hovedsak begrunnet med at det uansett må være et vaktsamarbeid i disse kommunene, Det foreligger ulike oppfatninger internt om hvorvidt dette er et samarbeid av en slik art at det begrunner at det skal være kun en tjenesteenhet i dette området. Dagens tjenesteenheter har ikke definert dette som et vaktområde, men at Indre Helgeland bistår Ytre Helgeland for å løse vakt og beredskap deler av tiden. Det er foreslått at de kommuner som i dag dekkes av driftsenhetene Vest-Lofoten og Svolvær politistasjon(moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan) betjenes av en tjenesteenhet der tjenestedsleder i Svolvær er tjenesteenhetsleder. Dette innebærer organisering av arbeidet ved tjenesteenheten sees Side 20 av 54

21 Sak 79/16 under ett. Også her er det slik etter dagens ordning at det kun er felles vakt og beredskap en meget begrenset del av tiden. Begge disse forslagene (Indre/Ytre Helgeland og Lofoten) vil innebære en sammenslåing av lensmannsdistrikt og politistasjon. Om det da evt. skal betegnes som et lensmannsdistrikt eller en politistasjon vurderer jeg som Interne forhold som i liten grad påvirker tjenesteutøvelsen. Når det gjelder antallet geografiske driftsenheter har jeg følgende merknader: Jeg har registrert stor interesse for spørsmålet. Det er ulike meninger knyttet til om det bør være 3 eller 5 enheter og hva som skal være kontorsted for geografisk driftsenhetsleder. Det er en forutsetning at vi skal ha geografiske enheter som i størst mulig grad - gjennom de totale ressursene i det geografiske området kan gi en fullverdig polititjeneste. Dog er det mulig å legge opp til samarbeid mellom geografiske enheter for å løse alle oppgavene. En av tjenesteenhetslederne som skal også være geografisk driftsenhetsleder. Denne skal i stor grad understøttes av stabsfunksjonene og fagmiljøene i de funksjonelle enhetene. Det betyr at det ikke skal bygges opp vesentlige administrative ressurser rundt en geografisk driftsenhetsleder. Jeg vurderer det derfor slik at valg av plassering av geografisk driftsenhetsleder ikke vil føre til vesentlig omlokalisering av arbeidsplasser. Dog vil det likevel bli slik at 5 driftsenheter vil kreve flere ressurser enn 3, og dette er ressurser som ikke styrker vakt og beredskap, se rapportens kapittel 4.13 "Forslag til antall geografiske driftsenheter't, side 73 til 80. I et politidistrikt som Nordland må det være slik at personell som jobber for hele distriktet, eller for en hel geografisk driftsenhet ikke nødvendigvis må plasseres ved hovedsetet. Forutsetningen er at tjenesten kan utøves like bra fra en annen lokasjon. Det bemerkes også at uansett løsning så må Mosjøen ha en særlig oppmerksomhet i og med at operasjonssentral og funksjonene knyttet til administrasjon av gamle Helgeland politidistrikt fases ut. At tjenesten organiseres for å gi best mulig total polititjeneste er førende, deretter ivaretagelse av særskilt kompetanse og ivaretagelse av personellet. Kommentarer til forslaget: Nordland politidistrikt er en sammenslåing av fire politidistrikt: Salten politidistrikt, Helgeland politidistrikt, oppdeling av Midtre Hålogaland politidistrikt samt at Bindal kommune overføres til Nord-Trøndelag politidistrikt. Nordland politidistrikt består av nesten innbyggere og 43 kommuner, og blir dermed det største politidistriktet i Nord-Norge. Helgeland er i befolkningstall på størrelse med Finnmark. Vi har et næringsliv som i særdeleshet er eksportrettet og vi har en av landets største industriklynge. Avstandene fra sør til nord og fra øst til vest er også betydelig. En stor andel av befolkningen er avhengig av ferge/båt for å komme inn til regionsenteret Sandnessjøen. På Dønna og Herøy bor det f.eks til sammen personer. I stor utstrekning server vi også Lovund og Træna. På kysten er det et aktivt næringsliv, spesielt innenfor fisk, havbruk og reiseliv. Videre er Olje- og gassvirksomheten i Norskehavet en sterk og betydelig næringsmessig drivkraft i Norge. Side 21 av 54

22 Sak 79/16 Utenfor Helgeland er feltene Skarv og Norne i drift, og fra 2018 øker aktiviteten i forbindelse med utbyggingen av Aasta Hansteen feltet. Forsynings- og servicebasefunksjoner for disse feltene er bl.a lokalisert i Sandnessjøen. Det forventes en betydelig vekst i denne næringen ogsa i a rene som kommer. Det er av allmenn nasjonal interesse at beredskap knyttet til nevnte næringer ikke svekkes. Nordland politidistrikt bør derfor ikke a pne for en sterk sentralisering av personell og kompetanse, men bygge muligheten for a styrke samordning, ledelse og den samlede ressursutnyttelsen. Politiet skal bidra til å gi viktig service og bygge nærhet til publikum. Nærhetsprinsippet er også et viktig element i vårt demokratiske system. Videre er det avgjørende at politiet gis større mulighet til å utøve kriminalitetsforebyggende arbeid og på den måten legge til rette for en ønsket fremtidig utvikling. Skal vi nå de overordnede målene i politireformen med et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, har kapasitet til å forebygge og etterforske straffesaker, fremstår som et kompetent og effektivt nærpoliti og som kan etablere og vedlikeholde robuste fagmiljøer, bør arbeidsgruppens forslag justeres. Videre bør man se hen til en mest mulig effektiv gjennomføring av straffesakskjeden. Med fengslingsfasiliteter i Mosjøen og gjennomføring av rettsforhandlinger i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana, utpeker Mosjøen seg som en naturlig og god lokalisering for ledelsen av en GDE. Arbeidsgruppen konkluderer også med at Mosjøen har den beste beliggenhet, ut fra kommunikasjoner, men her velger arbeidsgruppen å tillegge dette mindre vekt. Prinsipalt foreslås følgende; Hvis antall GDE opprettholdes som i forslaget for Helgeland, bør denne lokaliseres til Mosjøen. Mosjøen har en sentral plassering på Helgeland og har allerede i dag tilgjengelig infrastruktur og kompetent fagmiljø. Sandnessjøen må defineres som egen Tjenesteenhet. Dette er viktig ift den service og funksjon vi har og har hatt ift Ytre Helgeland. Subsidiært foreslås følgende; Antall geografiske driftsenheter (GDE) på Helgeland utvides til to; Mosjøen og Mo i Rana Sandnessjøen må defineres som egen Tjenesteenhet. Dette er viktig ift den service og funksjon vi har og har hatt ift Ytre Helgeland. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre avgir som sin høringsuttalse det som fremkommer i pkt III i saksutredningen og med følgende konklusjoner; Prinsipalt foreslås følgende; Hvis antall geografiske driftsenheter (GDE) opprettholdes som i forslaget for Helgeland, bør denne lokaliseres til Mosjøen. Mosjøen har en sentral plassering på Helgeland og har allerede i dag tilgjengelig infrastruktur og kompetent fagmiljø. Side 22 av 54

23 Sak 79/16 Sandnessjøen må defineres som egen Tjenesteenhet. Dette er viktig ift den service og funksjon vi har og har hatt ift Ytre Helgeland. Subsidiært foreslås følgende; Antall geografiske driftsenheter (GDE) på Helgeland utvides til to; Mosjøen og Mo i Rana Sandnessjøen må defineres som egen Tjenesteenhet. Dette er viktig ift den service og funksjon vi har og har hatt ift Ytre Helgeland. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Stig-Gøran Olsen Næringssjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre avgir som sin høringsuttalelse det som fremkommer i pkt III i saksutredningen og med følgende konklusjoner; Prinsipalt foreslås følgende; Hvis antall geografiske driftsenheter (GDE) opprettholdes som i forslaget for Helgeland, bør denne lokaliseres til Mosjøen. Mosjøen har en sentral plassering på Helgeland og har allerede i dag tilgjengelig infrastruktur og kompetent fagmiljø. Sandnessjøen må defineres som egen Tjenesteenhet. Dette er viktig ift den service og funksjon vi har og har hatt ift Ytre Helgeland. Subsidiært foreslås følgende; Antall geografiske driftsenheter (GDE) på Helgeland utvides til to; Mosjøen og Mo i Rana Sandnessjøen må defineres som egen Tjenesteenhet. Dette er viktig ift den service og funksjon vi har og har hatt ift Ytre Helgeland. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 23 av 54

24 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 41/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Kommunestyret /16 Kommunestyret Saksbehandler: Linda Lovise Jakobsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1779 Arkivnr.: X11 SAK: HELHETLIG ROS 2015 OG OPPFØLGINGSPLAN I Saksdokumenter (vedlagt): Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune 2015 Oppfølgingsplan II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: vedtok kommunestyret å ta det pågående arbeidet med samfunnssikkerhet og kommunal beredskapsplikt til etterretning. Arbeidet ble iverksatt etter tilsyn fra fylkesmannen , hvor det ble konstatert avvik i forhold til kommunens evne til å ivareta befolkningens sikkerhet og behov ved uønskede hendelser. Bakgrunn I 2010 kom den nye Sivilbeskyttelsesloven. Med den ble det stilt krav til en hendelsesbasert ROS-analyse, og samtidig ble kravet om kommunens rolle ved hendelser som truer befolkningen innskjerpet. Blant annet er det en forventning om at kommunen skal være en aktiv pådriver og koordinator overfor eksterne offentlige, private og frivillige aktører innenfor beredskapsarbeidet. Viktige samarbeidspartnere for Alstahaug kommune i dette arbeidet er Politiet, Sivilforsvaret, Heimevernet, lokale bedrifter som Helgeland Kraft, Helgelandssykehuset og aktører fra oppdrettsnæringen og olje- og gass industrien. Dessuten kunnskapsinstitusjoner som NVE og NGI, frivillige organisasjoner som Røde Kors og Sanitetsforeningen m.fl. 24