Årsberetning 2012 Vedtatt i kommunestyret

Transkript

1 Vedtatt i kommunestyret

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Tilbakeblikk... 6 Samfunn... 8 Tjenester og brukere Organisasjon Kommunedelplaner Interkommunale samarbeid Enhetssider Rådmannskontoret Organisasjonsenheten enheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Politisk virksomhet Blystadlia skole Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Kultur og fritidsenheten Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektsider Rehab. kommunale bygg Rud skole uteområdet Løvenstad skole drenering Funksjonsendring komm. bygg Boligsosial handlingsplan Energieffektivisering Utbygging, renovering pleie og omsorg Demenssenter Backup varmesystem Løvenstadtunet Løvenstadvegen boliger Rehab. Blystadlia skole Rehab. Marikollen bad Etterarbeider Smestad skole IKT-systemer Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Vann og avløp Veg Trafikksikkerhet Vedlegg: Årsregnskap 3

4 4

5 Innledning I henhold til kommuneloven 48 skal kommunen for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen har følgende inndeling: Tilbakeblikk Kommunedelplaner Interkommunale samarbeid Enhetssider Prosjektsider Årsberetningen tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og er en oppsummering av året sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet, samt justeringer underveis gjennom vedtak i kommunestyret. Tilbakeblikk De innledende kapitlene viser kommunens oppsummering innen 4 fokusområder: samfunn, tjenester og brukere, organisasjon og økonomi. Kommunedelplaner Rapportering på kommunedelplaner viser målsettinger, status og fremdrift på tiltak innenfor ulike kommunedelplaner. Interkommunale samarbeid Rapportering på de interkommunale samarbeidene viser en status på de største interkommunale samarbeidene Rælingen kommune deltar i, samt Rælingen Kirkelige Fellesråd. Sidene følger samme struktur som enhetssidene, og inneholder kjerneoppgaver, viktige hendelser, samt måleindikatorer og nøkkeltall inklusive økonomi. Enhetssider Enhetssidene inneholder enhetenes kjerneoppgaver, viktige hendelser, og måloppnåelse, samt måleindikatorer og nøkkeltall, inklusive økonomi og sykefravær. Enhetssiden skal vise måloppnåelse knyttet til målene definert i enhetssiden i handlingsprogrammet. Målene beskriver hva som skal oppnås i perioden, og indikatorer indikerer om målene er nådd. Måleindikatorene presenteres i tertialrapporter og årsberetning. I tillegg oppsummeres viktige hendelser på enhetene knyttet til løpende drift og annet utviklingsarbeid, som ikke er omfattet av målsettinger i handlingsprogrammet. Prosjektsider Prosjektsidene inneholder en beskrivelse med investeringsbegrunnelse med vedtak og bevilgninger, status på tiltak i rapporteringsperioden og økonomisk oversikt. Den økonomiske prosjektoppfølgingen baserer seg på påløpte og budsjetterte kostnader og inntekter som knyttes til prosjektene, og har både et ett-årig og et akkumulert perspektiv. Finansiering av prosjektene er felles, og fremgår ikke av oversikter på prosjektsider. Vedlegg Vedlegg til årsberetningen er årsregnskapet. Dette er den forskriftsmessige oppstillingen av resultat og balanse med noter. I tillegg utarbeides det finansrapporter tertialvis som behandles politisk separat. 5

6 Kommunal planstrategi ble vedtatt i april med viktige utviklingstrekk, utfordringer og planleggingsbehov. Revisjon av kommuneplanen er startet opp. Miljøverndepartementet godkjente kommunens plan for videreutvikling av Marikollen idrettspark, men ikke kollektiv- og beredskapsvei mellom Fjerdingby og Blystadlia eller ny parkeringsplass ved Blystadlia. Tilbakeblikk Antall innbyggere i Rælingen kommune ved utgangen av året er Dette er en økning på 1,5 % i nye boenheter ble tatt i bruk i Det er igangsatt oppføring av et betydelig antall boliger både på Hektneråsen og på Smestad. Ny enhetsleder i 2012 er Anne Beate Belstad på Marikollen ungdomsskole. Questback ble innført som verktøy for gjennomføring av spørreundersøkelser. Rælingen kommunes lokale lønnspolitikk ble revidert, og den nye lønnspolitikken ble lagt til grunn ved årets lønnsforhandlinger. Rælingen kommune lanserte egne Facebooksider i januar og sin første «app» for nettbrett og mobiltelefoner for kommunekart i november. Løsning for elektronisk innsyn ble innført i november. Dokumenter og politiske sakspapirer kan bestilles direkte via e-post. Kommunestyremøtene ble første gang overført «live» via nettsidene høsten Det økonomiske resultatet ble 25,2 mill i overskudd, vesentlig bedre enn prognosene og skyldes positive avvik innen frie inntekter, sektorrammer og pensjon. Det er investert for til sammen 62,8 mill i De største investeringsprosjektene var rehab. komm. bygg, energieffektivisering, Løvenstadvegen boliger, Øyeren IKT og vann og avløp. Kommunen har ved utgangen av året fondsmidler for 74,1 mill, hvorav 30,3 mill er disposisjonsfond. Antall årsverk i Rælingen kommune ved utgangen av året er 764,1, fordelt på 990 ansatte. Dette er en økning på 7,5 årsverk i Sykefraværet i Rælingen kommune i 2012 var på 8,4 %, på samme nivå som i Netto driftsresultat utgjør 2,3 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld pr. innbygger er kr ,-. Rælingen kommune har 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Antall barn i skolene er Rælingen kommune har 8 kommunale barnehager og 9 ikke-kommunale, hvorav 2 er familiebarnehager. Antall barn i kommunale barnehager er 555 og antall barn i ikke-kommunale barnehager er 495. Rælingen kommune har 2 omsorgssentre med sykehjemsplasser og tilknyttede tilrettelagte utleieboliger og drifter 4 samlokaliserte enheter med utleieboliger. Samlet lånegjeld til investeringer og formidlingslån er ved utgangen av året 1004,5 mill. Det er etablert en helt ny IKT-plattform for skole, som er modernisert og har en utvidet kapasitet. Første elektroniske barnehageopptak med Hypernet barnehage ble gjennomført og det er full barnehagedekning pr. definisjon var første år i samhandlingsreformen, og de pålagte avtalene med Ahus er inngått i samarbeid med de andre kommunene i regionen. 6

7 Figur 1 Kommunestyret Ordfører Øivind Sand Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Høyre Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti Venstre 20 medlemmer 1 medlem 8 medlemmer 4 medlemmer 1 medlem 1 medlem Figur 2 Organisasjonskart Rådmann Eivind Glemmestad Rådmannskontoret Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse Kommunalteknikk Organisasjonsenheten Fjerdingby skole Sannum barnehage NAV Utbyggingsservice enheten Løvenstad skole Elgen barnehage Hjemmebaserte tjenester Øyeren IKT Nordby skole Løvlia barnehage Institusjonstjenester Eiendomsenheten Rud skole Lilleborg barnehage Tilrettelagte tjenester Marikollen ungdomsskole Torva barnehage Sandbekken ungdomsskole Løvenstad barnehage Smestad skole Heimen barnehage 7

8 Samfunn Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i 2012 vises i tabell 1a. Pr hadde befolkningen økt til , dvs. en økning på 250 personer fra Dette gir en vekst gjennom året på 1,5 %. Rælingens befolkningsutvikling er sterkt påvirket av flyttemønsteret. Kommunen hadde også i 2012 en nettoinnflytting. Fødselsoverskuddet er på omtrent samme nivå som året før. Befolkningens aldersfordeling og endringer gjennom 2012 fordeler seg som vist i tabell 1b. Antall i gruppa over 90 år har økt kraftig. Antall i gruppa år øker mer enn snittet for befolkningen totalt. Antall nyfødte er noe lavere enn året før. Det ble tatt i bruk 73 boenheter i 2012, hvorav 60 er tilhørende utbygging i området Smestad. Overordnet planarbeid Kommunal planstrategi ble vedtatt i april Planstrategidokumentet med vedlegg gir uttrykk for viktige utviklingstrekk og utfordringer kommunen står overfor, samt planleggingsbehov i perioden for å møte utfordringene. Planstrategiarbeidet har også inkludert en gjennomgang og oversikt over kommunens plansystem og planverk. Tabell 1a Befolkningsutvikling Fødte 210 Døde 97 Fødselsoversk udd 113 Innflytting Utflytting Nettoflytting 136 Sum tilvekst Tabell 1b Befolkningsutvikling, aldersfordelt Endring 0 år ,4 % 1-5 år ,0 % 6-12 år ,1 % år ,9 % år ,5 % år ,9 % år ,9 % år ,4 % over 90 år ,7 % Totalt ,5 % Diagram 1 Nye boliger tatt i bruk Revisjon av kommuneplanen samfunns- og arealdel er startet opp med forankring i en beslutning underveis i arbeidet med planstrategien. Planprogram for kommuneplanrevisjonen var på høring og offentlig ettersyn våren 2012, før endelig planprogram så ble fastsatt i november. Planprogrammet redegjør for formålet med planarbeidet, viktige tema, planprosessen, medvirkningsopplegg og behovet for utredninger. Det kom mange uttalelser og arealinnspill ved offentlig ettersyn. Bakgrunn for planrevisjonen knytter seg både til det å komme inn i en egnet tidssyklus og til et oppdateringsbehov. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. Planforslaget vil bli lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2013, og en sluttbehandling av kommuneplanen kan forventes i kommunestyret på nyåret Kommunestyret hadde i oktober en temasamling der kommunens visjon og framtidsbilde ble drøftet. Kommuneplanens samfunnsdel vil inneholde tre tematiske hovedområder: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Utbygging, transport og klima Organisasjon og tjenesteutvikling 8

9 Revisjon av kulturminneplanen ble igangsatt høsten Planen skal utarbeides som en kommunedelplan og vil erstatte kulturminneplanen fra år Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av kommunestyret i februar Planen skal utarbeides parallelt i tid med ny kommuneplan. Planen utarbeides med konsulentbistand. Kommunedelplan Fjerdingby. Miljøverndepartementet stadfestet i juli 2012 kommunedelplanen etter markaloven. Departementet har godkjent kommunens planer for videreutvikling av Marikollen idrettspark. Planlagt utvidelse av Marikollen hopp- og alpinanlegg, etablering av langrennsområde og etablering av to transportløyper fra Blystadlia og fram til toppen og bunnen av framtidig utvidet alpinanlegg i Marikollen tillates. Planen er godkjent med noen mindre justeringer som forutsettes innarbeidet i planen, samt at det stilles krav til reguleringsplanen. Planen er nå oppdatert i tråd med endelig vedtak, og vil ligge til grunn for kommunens videre planlegging. Miljøverndepartementet godkjente ikke bygging av ny kollektiv- og beredskapsvei mellom Fjerdingby og Blystadlia, samt ny parkeringsplass ved Blystadlia. Trivsel og livskvalitet I 2012 startet arbeidet med å forandre modellen SaffiR - Samordning av forebyggende arbeid for barn og unge og folkehelse i Rælingen. Det ble i løpet av høsten administrativt bestemt å gå tilbake til den opprinnelige modellen hvor folkehelse ikke var med. Arbeidsutvalget ble forandret til SaffiR-utvalget, og det ble gjort noen endringer i sammensetningen av representanter. Modellen skal fortsatt sikre god kommunikasjon i organisasjonen. Kommunen har siden 2010 vært et Lokalsamfunn med MOT. Det betyr at MOT ikke bare er et ensidig skoleprogram. Det forebyggende arbeidet ses i et større perspektiv og fritidsarenaen involveres i større grad. Rælingen skolekorps og Aamodt ungdomshus gjennomgikk skolering i Målet med prosjektet IMIID - Inkludering og mangfold i idretten - er å inkludere flere barn og unge med flerkulturell bakgrunn i idretten, som igjen bidrar til at flere minoritetsspråklige foreldre deltar som aktive bidragsytere i den organiserte idretten i kommunen. Prosjektgruppa gav støtte til ca 20 barn i Gruppa arrangerer aktivitetsdager for SFO, flerkulturell aften, skogstur og svømmeundervisning for kvinner og menn. Det er utarbeidet en veileder for nærmiljøanlegg ved skolene som skal sikre en helhetlig utvikling av nye og eksisterende nærmiljøanlegg. Veilederen har til hensikt å beskrive en standard for utforming av nærmiljøanlegg, og skal bli et nyttig styringsredskap. Det skal skapes gode arenaer for skolebarna på dagtid, og anlegget skal være en egnet og attraktiv arena på kveldstid for uorganisert aktivitet. Veilederen tydeliggjør kommunens rolle og ansvarsområde, og tydeliggjør også ansvar og roller internt mellom enheter og samarbeidspartnere. Utvalg for universell utforming arbeider for å sikre at kommunen som samlet virksomhet arbeider mot hovedmålet om god tilgjengelighet for alle innbyggere i Rælingen på alle områder gjennom universell utforming. Gode, hensiktsmessige løsninger som er funksjonelle for alle uansett alder og funksjonsgrad skal sikre at alle skal ha samme mulighet til livsutfoldelse, personlig utvikling og samfunnsdeltagelse. Dette skal ivaretas gjennom planarbeid og utforming av bygg, uteområder og informasjonsteknologi. Utvalget har hatt 8 møter i Utvalget arrangerte i april et seminar om universell utforming for alle enheter, politiske råd og utvalg. Det var god deltagelse på seminaret. Utvalget følger ellers pågående prosjekter og reguleringsplaner og jobber med å kartlegge forhold som må utbedres eller forbedres i eksisterende bygg og uteområder med tanke på tilgjengelighet. Fysiske omgivelser og ressurser Arbeidet i tilknytning til EUs vanndirektiv videreføres. Det arbeides med vannområde Leira-Nitelva. Arbeidet med ny tiltaksanalyse er startet opp. EUs vanndirektiv har også nådd Glomma og Øyeren. Arbeidet ble i gangsatt 2. halvår. Vannets helsetilstand ble gransket gjennom høsten. Ved innføring av EUs vanndirektiv ble Leira valgt ut som ett av 30 norske pilotområder. Vannområdet Leira ble med det med i første planperiode, , der tiltak skulle gjennomføres for alle vannforekomster som ikke har (hadde) minimum «god økologisk og kjemisk tilstand» innen Miljømålene om god økologisk og kjemisk tilstand skal være oppnådd innen Tilsvarende gjelder for deler av Nitelva og Sagelva/Fjellhamarelva, samt for flere vassdrag på østre Romerike, som har krav til god økologisk og kjemisk tilstand innen Øyeren skal også ha oppnådd «god tilstand» innen Lokal forskrift for nedgravde oljetanker er vedtatt, og kartleggingsarbeidet ble startet opp. 9

10 Ny tursti/skiløype er planlagt langs Myrdammens østside, og arbeidet med å knytte løypesystemet i Østmarka sammen ble startet opp i løpet av høsten. Arbeidet med miljøvennlig rådhus ble startet, og tverrfaglig arbeidsgruppe har avholdt to møter og utarbeidet forslag til tiltaksområder. Alle lokale naturregistreringer er digitalisert, og tekstopplysningene er lagt inn i system så langt det lar seg gjøre. Renofil miljøprosjekt hvor skoler og barnehager deltar i 2012 ble flere kommunale enheter og velforeninger involvert i prosjektet. Det ble plassert ut 25 reklamefinansierte hundebokser rundt om i kommunen. Maskoten Reno Ræling fikk sin egen animasjonsfilm. Skoler og barnehager deltok i konkurransen operasjon duppeditt. Flere 4. klasser har deltatt på ROAF-skolen. Maskoten Reno Ræling er avbildet på de nye returbeholderne for glass og metall. Utbygging og næringsutvikling Siden desember 2011 er Sweco Norge AS engasjert som prosjektleder/prosessveileder i forbindelse med utviklingen av sentrumsområdet på Fjerdingby. Deltagere i konkurransen ble valgt ut gjennom en prekvalifiseringsprosess. Selve konkurransen gjennomføres som en konkurranse med forhandlinger, der tilbyderne er blitt invitert til å vise hvordan området kan utvikles, med de føringer som ligger i overordnet plan. Det er igangsatt oppføring av et betydelig antall boliger både på Hektneråsen og på Smestad. 10

11 Tjenester og brukere De neste sidene viser oppsummert aktivitet innenfor tjenester og brukere på områdene skoler, barnehager og helse og sosial. For mer informasjon om aktivitet pr enhet, se enhetssidene. 11

12 Årsberetning 2012 Skoler Bakgrunn Rælingen kommune har 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Antall barn pr : Elever Barn i SFO Blystadlia Fjerdingby Løvenstad Nordby Rud Marikollen Sandbekken 315 Smestad Sum Viktige hendelser Prosjekt rælingsskolen startet 1. mai Prosjektleder er ansatt og følger opp prosjektet i henhold til prosjektdirektiv. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn om samiske elevers rettigheter. Tilsynsrapport fra Fylkesmannen ble fulgt opp med revideringer i «System for kvalitetssikring og kvalitetsvurdering i grunnskolen». System for kvalitetsvurdering ble videreutviklet og inneholder nå en større og systematisk oversikt over elementer knyttet til kvalitetssikring. Denne delen av systemet har blitt implementert i rælingsskolen, jf kvalitetssikringsrapport som ble utarbeidet og politisk behandlet for første gang høsten Mellomledernettverket har på oppdrag fra rektornettverket jobbet med struktur og innlegging av dokumentasjon i kvalitetslosen. Alle skolene er nå enige om en felles struktur og fagområdene er fordelt mellom deltagerne og blir nå lagt inn i Kvalitetslosen. Det er etablert en helt ny IKT-plattform for skole. Plattformen er modernisert og har utvidet kapasitet. Systemansvarlig for skole er plassert 50 % ved rådmannskontoret, og tildelt rollen som prosjektleder for IKT-løftet innen skole. Nye datamaskiner til ansatte ved skolene ble tatt i bruk til skolestart Elevene får nye datamaskiner i januar Dette vil gi en dekningsgrad på 40 %. IKT-plan for skole er etablert basert på målsettinger i Kunnskaps-løftet. Planen vil danne grunnlag for pedagogisk utvikling av IKT i skole. Fullstendig gjennomgang av alle pedagogiske programmer og verktøy har gitt en fornyet og standardisert programvareplattformen til skole. Det er etablert tydelige rollebeskrivelser til systemeier og systemansvarlig for skole. I tillegg er det definert rollebeskrivelser til systemansvarlig for de viktigste pedagogiske programmene innen skole. Definering av rollebeskrivelse for skolenes IKTansvarlige er startet, og sluttføres vår Måleindikatorer og nøkkeltall Diagram 1 - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innb år (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Diagram 2 - Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. kommunal bruker (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Tabell 1 Nasjonale prøver og elevundersøkelsen Nasjonale prøver Rælingen Rælingen Rælingen Akershus fylke 2012 Engelsk 2,0 2,1 2,1 5. trinn Lesing 2,0 2,0 2,0 2,1 Regning 1,9 2,0 2,0 2,1 Engelsk 2,7 3,1 3,1 3,2 8. trinn Lesing 2,9 3,3 3,1 3,2 Regning 2,6 3,2 3,0 3,3 9. trinn Lesing 3,5 3,4 3,4 3,6 Regning 3,2 3,1 3,5 3,6 Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet Elevundersøkelsen Rælingen Rælingen Rælingen Akershus fylke 2012 Sosial trivsel 4,4 4,4 4,4 4,5 7. trinn Motivasjon 4,2 4,3 4,3 4,3 Mobbing 1,5 1,6 1,4 1,3 Fysisk miljø 2,5 2,9 3,2 3,2 Sosial trivsel 4,4 4,3 4,2 4,3 10. trinn Motivasjon 3,9 3,7 3,8 3,8 Mobbing 1,5 1,7 1,5 1,4 Fysisk miljø 2,9 2,7 2,3 2,8 Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Blystadlia skole Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Felles skoler Skoler

13 87,4 85,6 83,3 92,1 91,0 85,4 90,6 88,6 88,8 91,1 91,0 91,4 89,3 89,6 90, Årsberetning 2012 Barnehager Bakgrunn Rælingen kommune har 8 kommunale og 9 ikkekommunale barnehager (hvorav 2 familiebarnehager). Antall barn pr Måleindikatorer og nøkkeltall Diagram 1 - Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Barn u/3 år Barn o/3 år Sum Mårbakken Sannum Elgen Løvlia Lilleborg Torva Løvenstad Heimen Totalt Kommunale barnehager Ikke-kommunale barnehager Sum Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet Diagram 2 - Andel barn 1-5 år med barnehageplass (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) 100 Viktige hendelser Første elektroniske barnehageopptak med opptakssystemet Hypernet-barnehage ble gjennomført. Full barnehagedekning jf. definisjon. 5 barn over tre år og 9 barn under tre år født tom 2011 og som søkte barnehageplass innen oktober 2012 står på venteliste for opptak Sluttført et treårig tilsyn med alle kommunale, ikkekommunale barnehager og familiebarnehagene. Oppnådd god forståelse i samarbeid med de ikkekommunale barnehagene ved innføring av detaljert årshjul og samarbeids- og dialogmøter. Kommunen mottok ingen klager fra ikke-kommunale barnehager etter avregning av tilskudd til ikkekommunale barnehager for første år med rammefinansiering Videreutviklet prosedyrer og rutiner for samordnet opptak for kommunale og ikke-kommunale barnehager Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet Regnskap Budsjett Avvik Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Felles barnehager Barnehager Alle vedtakspunkter, if vedtak høsten 2011 i sak om Kvalitet i barnehagen felles utviklingsområder, ble gjennomført i PPT overtar fra 2013 ansvar og organisering av spesialpedagogene som arbeider med barnehagebarn. ABF-student (Arbeidsplassbasert førskolelærerstudie). En medarbeider i Heimen barnehage har gjennomført et fireårig studieløp med kommunalt studietilskudd. 13

14 Helse og sosial Bakgrunn Helse, omsorgs- og sosialområdet er organisert i 5 enheter. Kommunen har to omsorgssentre med sykehjemsplasser og tilrettelagte utleieboliger i eller i nær tilknytning til sentrene. Kommunen drifter fire samlokaliserte enheter med utleieboliger. Mange tjenester til hjemmeboende leveres fra Dovrebygget. Viktige hendelser Første år i samhandlingsreformen var De pålagte avtalene med Ahus er inngått i samarbeid med de andre kommunene i regionen. Utskrivingspraksis fra spesialisthelsetjenesten oppleves endret og vi tar i mot pasienter med større behov enn tidligere. Vi tok i mot en stor andel av de utskrivningsklare pasientene fra Ahus og benyttet under en tredel av overførte midler fra staten til dette. Medfinansiering av sykehusinnleggelser ble omtrent som tildelt ramme. Interkommunalt samhandlingsprosjekt har i 2012 utredet mulig samarbeid om rehabilitering, lindring, læring og mestring og øyeblikkelig hjelp døgn. Det tjenesteprosjektet som kom lengst i 2012 kom med anbefaling om å søke etablering av Øyeblikkelig Hjelp Døgn i løpet av I tillegg ble det gjort vedtak om å etablere regionalt samhandlingskontor sammen med Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum, Nittedal. Kontoret skal etableres i Rælingen og skal ha to rådgivere som skal jobbe med avtalene med Ahus og med forsknings- og utviklingsarbeid og kompetanse. I løpet av 2012 er demensomsorgen vesentlig styrket. Det er ansatt demenskoordinator og delstilling for demenslege. Det gis gjennom dette mer koordinerte og bedre tjenester til demente og deres pårørende. Demenskoordinator er også en vesentlig fagressurs inn i prosjektet for etablering av demenssenter bak Løvenstadtunet. Demenssenteret ble 12. desember 2012 vedtatt bygget av kommunestyret og prosjektering er i gang. Pedagogisk psykologisk tjeneste har gjennom 2012 fått god kontroll på saksmengden og saksbehandlingstiden. Det er gått opp gode samarbeidsrutiner med skoler og barnehager og det er avklart at fra 2013 organiseres de spesialpedagogiske tjenestene til barnehagene sammen med PPT. NAV har i 2012 forbedret samarbeidet med næringslivet og hatt en god økning i antall praksisplasser. Det er fokus på ungdom og på arbeidsledige med manglende språkferdighet. Boligsosialt arbeid har stor oppmerksomhet, men tilgang på boliger er en stor utfordring i hele vår region. Boligkontoret har gjennomført en vesentlig utskifting og oppgradering av den kommunale boligmassen. Måleindikatorer og nøkkeltall Diagram 1 - Netto driftsutgifter pr. innb. pleie og omsorgstjenesten (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet Diagram 2 - Netto driftsutg. pr. innb år, barnevernstjenesten (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet Diagram 3 - Plasser i institusjon og heldøgns-bemannet bolig i % av bef. 80+ (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Rælingen Fet Skedsmo Gj.sn. Akershus Gj.sn. hele landet Regnskap Budsjett Avvik Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Felles helse Helse og sosial

15 Organisasjon Oppsummering Ny enhetsleder i 2012 er Anne Beate Belstad på Marikollen ungdomsskole. Diagram 1 Antall årsverk Nytt lønns-, personal- og økonomisystem (Visma Enterprise) ble implementert i Nye moduler kommer til, og i 2012 ble forhandlingsmodulen tatt i bruk for første gang ved gjennomføring av årets lokale lønnsforhandlinger. Rekrutteringsmodulen ble besluttet tatt i bruk, og arbeidet med implementering ble påbegynt mot slutten av Questback er innført som verktøy for gjennomføring av spørreundersøkelser via e-post og web. Det ble gjennomført en rekke undersøkelser i 2012, deriblant medarbeiderundersøkelsen og en undersøkelse om ufrivillig deltid. Det er stadig fokus på problematikken rundt uønsket deltid. Kommunen har kommet med i det statlige prosjektet «Saman om ein bedre kommune», der vårt lokale prosjekt skal ha fokus på kompetanse og uønsket deltid. Prosjektet er et samarbeid mellom tillitsvalgte, politikere og administrasjonen i kommunen, og har en varighet på tre år, frem til utgangen av Lokale lønnsforhandlinger ble gjennomført på en god og oversiktlig måte, mye takket være gode forberedelser og bruk av den nye forhandlingsmodulen. Det ble brudd med arkitektenes fagforening, AFAG. Etter gjennomført pendelvoldgift, ble kommunens siste tilbud gjeldende. Rælingen kommunes lokale lønnspolitikk ble revidert i 2012, og den nye lønnspolitikken ble lagt til grunn ved årets lønnsforhandlinger. En tydelig lønnspolitikk var også et viktig bidrag til at årets lønnsforhandlinger ble gjennomført på en god måte. Rælingen kommune hadde totalt 764,1 årsverk i faste stillinger pr Som årsverk telles alle som er fast ansatt og vikar vakanse/ledighet i stilling (ikke timelønn). Dette er en økning på 7,5 årsverk fra Økningen har i det alt vesentlige kommet i skolesektoren og i eiendomsenheten. Tabell 1 Antall årsverk Rådmannskontoret 10,4 11,6 Organisasjonsenheten 19,5 19,0 enheten 7,0 8,0 Øyeren IKT 12,9 13,9 Eiendomsenheten 26,4 30,2 Støttenheter 76,2 82,7 Blystadlia skole 24,0 24,8 Fjerdingby skole 33,1 31,4 Løvenstad skole 26,3 27,8 Nordby skole 12,8 12,3 Rud skole 34,9 36,4 Marikollen ungdomsskole 36,2 39,8 Sandbekken ungdomsskole 30,4 29,9 Smestad skole 14,3 16,7 Skoler 212,0 219,1 Mårbakken barnehage 12,3 12,2 Sannum barnehage 18,4 18,0 Elgen barnehage 15,3 13,5 Løvlia barnehage 17,0 17,8 Barnehageenheten Lilleborg og Torva 36,2 35,6 Løvenstad barnehage 18,7 16,1 Heimen barnehage 16,6 15,6 Felles barnehager 0,5 0,5 Barnehager 135,0 129,3 Kultur- og fritidsenheten 14,4 14,3 Kultur 14,4 14,3 Enhet familie og helse 52,0 53,7 NAV 18,2 16,2 Hjemmebaserte tjenester 66,7 58,7 Institusjonstjenester 87,8 90,2 Tilrettelagte tjenester 70,6 76,7 Helse og sosial 295,3 295,5 Kommunalteknikk 15,3 15,0 Utbyggingsservice 8,4 8,2 Teknisk 23,7 23,2 Sum 756,6 764,1 15

16 Sykefravær og tilretteleggingsbehov Sykefraværet i 2012 er likt som for 2011, - 8,4 %. Siden 2008, da kommunen startet opp prosjektet «Hjertelig tilstede» med målsetting om å redusere sykefraværet til 7,2 %, har sykefraværet gått ned 0,8 prosentpoeng, fra 9,2 %. Dette er en nedgang på 8,7 %. Det må fortsatt jobbes målrettet for å redusere sykefraværet ytterligere. For flere av kommunens enheter, spesielt innen pleie og omsorg og barnehagene, er høyt sykefravær en hovedutfordring. Det er startet opp prosjekter i flere enheter med mål om å redusere sykefraværet. Det er stor variasjon i sykefraværet fra enhet til enhet, men også innenfor samme sektor. Pleie- og omsorg (PLO), samt barnehagene, har det høyeste fraværet med henholdsvis 10,9 % (3,2 % korttidsfravær) og 10,7 % (4,9 % korttidsfravær). I 2011 var sykefraværet i barnehagene blitt høyere enn i PLO, men i løpet av 2012 har PLO hatt en markant økning i fraværet med 1,1 prosentpoeng, mens barnehagene har økt med 0,4 prosentpoeng. PLO har dermed det høyeste fraværet igjen. Skolene med SFO hadde i 2012 et sykefravær på 7,3 %, noe som er helt på det jevne i forhold til de senere år. Støtteenhetene har en markant nedgang i 2012, med 4,1 % mot 6,8 % i Dette er ned 2,7 prosentpoeng, noe som tilsvarer en reduksjon i sykefraværet på 40 %. Dette er en svært positiv utvikling! Diagram 2a Sykefravær Diagram 2b Sykefravær per sektor Prosjektet «Tiltak for gravide arbeidstakere» ble besluttet ført over til drift som en varig løsning, da evalueringen viste seg å gi en markant nedgang i sykefraværet blant de gravide. Jordmor ble derfor fast ansatt i en 20 % stilling fra 1. juli 2012 for å bistå lederne i arbeidet med tilrettelegging og oppfølging. Sykefraværet blant de 36 gravide i 2012 var på 29,4 %. Før oppstart av prosjektet var sykefraværet for samme gruppe på 40 %. Det ble foretatt en spørreundersøkelse blant gravide ansatte og deres ledere som viste at begge gruppene var svært begeistret for ordningen. Prosjektet «Frisk og rask på jobben» er et pilotprosjekt som har til hensikt å heve barnehageansattes kompetanse i forhold til hvordan bruke kroppen som arbeidsverktøy. Prosjektet er ett av flere tiltak som er iverksatt for å redusere det høye sykefraværet i de fire deltakende barnehagene. Det handler om å lære å bruke kroppen riktig for å forebygge slitasje og sykdom. Det arrangeres kurs med temaer som ergonomi, anatomi og fysiologi, biomekanikk, samt lover og forskrifter om blant annet tilrettelegging, hjelpemidler og bruk av dem. Gjennom dette prosjektet vil barnehageansatte kjenne igjen situasjoner som er gunstige for egen kropp, og oppleve faglig trygghet, noe som kan bidra til redusert sykefravær. Prosjektet ledes av fysioterapeut som er ansatt i en 20 % prosjektstilling. Prosjektperioden er fra til

17 Det er tatt i bruk flere alternative turnusordninger i pleie og omsorg. Enhet for hjemmebaserte tjenester, hjemmesykepleien, har nå hatt forhandlingsturnus, med ekstra lange vakter i helgene, i ett og et halvt år. Det er blitt foretatt en enkel undersøkelse blant de ansatte som viser at alle er fornøyde og vil fortsette med ordningen. Sykefraværet i hjemmesykepleien er lavt med tanke på at dette er innen pleie og omsorg, med 6,0 % for Løvenstad distrikt, og 6,3 % for Fjerdingby distrikt for I 2010 var tallene henholdsvis 12,1 % og 11,9 %. Enhet for tilrettelagte tjenester har også en alternativ turnusordning i Buholen og Bjørnholthagan boliger. De har langvakter i helgene og helgevakt kun hver 6. helg. Ordningen har vart i to år, og det må søkes om dispensasjon fra Arbeidstilsynet hvert år. Dette er nå innvilget for ytterligere ett år. Turnusordningen ser ikke ut til å ha påvirket sykefraværet i positiv retning. Kommunen tilbyr både mensendiecktrening og vannaerobic til sine ansatte som et ledd i arbeidet med å redusere sykefraværet. Ved deltakelse på mensendieck får de ansatte refundert halvparten av treningsavgiften dersom de deltar på minimum 80 % av treningene. Totalt har 19 ansatte benyttet seg av tilbudet i 2012, og mange har deltatt både vår- og høstsemesteret. Siden høsten 2008 har det blitt gitt tilbud om vannaerobic til alle ansatte. Etter ønske fra deltakerne, ble tilbudet fra høsten 2010 utvidet til to ganger i uken. I 2012 var det totalt 40 ansatte som benyttet seg av dette treningstilbudet. Kommunen har i sykefraværsarbeidet et nært samarbeid med både bedriftshelsetjenesten og NAV. Rælingen kommune er en IA-bedrift. Dette utløser både kompetanse og økonomiske virkemidler i enhetene, og gir større handlingsrom i forhold til tiltak som kan iverksettes. Avtalen innebærer også tettere oppfølging av sykemeldte, samt rapportering til NAV. Både NAV og bedriftshelsetjenesten er aktivt med i kommunens attføringsutvalg. Kommunens seniorordning er attraktiv. De fleste velger å stå i jobb fremfor å gå av med AFP, hvilket også er hensikten med ordningen. Seniorpolitiske tiltak ser derfor ut til å ha positiv virkning på reell pensjonsalder. Effektivisering og ressursutnyttelse Det tas stadig i bruk nye elektroniske tjenester som bidrar til enklere tilgang til tjenester og forenkling av interne arbeidsprosesser. Elektroniske skjema i ulike varianter fra Kommuneforlaget samt nye moduler i ERPsystemet er eksempler på dette. En økende andel av kommunens søknadsrutiner er nå i praksis døgnåpne i elektronisk versjon. Områder for samarbeid med andre, for å utnytte ressursene bedre eller sikre tilstrekkelig kompetanse identifiseres fortløpende. Dette foregår så vel internt i kommunen som på interkommunalt nivå. Sentralisering av enkelte arbeidsprosesser som krever både mye tid og spesiell kompetanse vurderes fortløpende. Gjennom innføringen av rekrutteringsmodulen i ERP-systemet, har f.eks grensesnittet mellom organisasjonsenheten og øvrige enheter blitt justert ifm ansettelsesrutinene våre. Organisasjonsenheten har nå det hele og fulle ansvar for alle administrative gjøremål knyttet til ansettelser og justering av arbeidsavtaler. Dette gir økt kvalitet i disse prosessene, sikrer at arbeidsavtalene er juridisk korrekte, og legger grunnlag for en samlet oversikt over behovet for nyrekruttering slik at ansattes fortrinnsrett til økt stillingsprosent, eller fast ansettelse for kvalifiserte vikarer kan ivaretas best mulig. I tillegg til økt kvalitet, bidrar slik sentralisering til redusert ressursbruk totalt sett for kommunen ifm ansettelser. Etikk og felles verdigrunnlag De grunnleggende verdiene respekt, ansvar og redelighet er i fokus på ulike møtearenaer. For å gi disse ordene et reelt innhold, tas de opp som tema i ulike sammenhenger som enhetsledermøter og personalmøter som organisasjonsenheten gjennomfører i de enkelte enheter. Verdiene er også gitt en sentral plass i det modulbaserte lederutviklingsprogrammet for 1. linjeledere som gjennomføres kontinuerlig. Verdiene er videre tema i forbindelse med opplæring av nyansatte, der de har en sentral plass på introduksjonsdag for nyansatte. Organisasjonsenheten har etikk og verdier som tema på alle personalmøter enheten gjennomfører med øvrige enheter. Særlig har bruken av sosiale medier vært tema på mange av disse møtene, i tillegg til øvrige etiske retningslinjer. 17

18 Likestilling Rælingen kommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifiserte til å søke på ledige stillinger hos oss, uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser og tilrettelegger arbeidsplassen for en rekke ansatte hvert år, basert på den enkeltes behov og i tråd med vår tilretteleggingsplikt. I lønnspolitikken vår fremkommer det at sammenlignbare stillinger i utgangspunktet skal ha lik lønn, og at det skal være sammenheng mellom ansvar og lønn. Kvinnene har, i tråd med dette, kommet best ut av lønnsoppgjørene de siste årene, med unntak av i En del av lønnsforskjellen som fortsatt finnes, skyldes at nyansatte menn og kvinner har ulik utdanningsbakgrunn, som innvirker på generelt lønnsnivå. Kvinnelige avdelingsledere og arbeidsledere ligger noe over sine mannlige kolleger i lønn. Diagram 3a Fordeling på virksomhetsområder Diagram 3b Fordeling på aldersgrupper Kvinner er overrepresentert i de lavest lønnede gruppene. Det er liten endring fra år til år på andel kvinner og menn fordelt på alder. Dette synliggjør problemene kommunen har med å få tilsatt flere menn, spesielt innen pleie og omsorg, barnehager og barneskoler. I disse sektorene er andelen menn fortsatt svært lav. På avdelingsledernivået er det en stor overvekt av kvinner, noe som i første rekke skyldes at det er flest av denne lederkategori innen de deler av virksomheten som er sterkt kvinnedominert. Også blant enhetslederne er det et flertall kvinner, mens de mannlige arbeidslederne er i klart flertall. De fleste av arbeidslederne er knyttet til vedlikehold og tekniske yrker. Diagram 3c Fordeling på ledergrupper Andelen ansatte som innehar deltidsstillinger endres lite fra år til år. Menn har 100 % stillinger i langt større grad enn kvinner. I tillegg til at mange kvinner ikke ønsker å jobbe heltid, oppleves innretningen av turnusordningene som en begrensende faktor i arbeidet med å få flere over i heltidsstillinger. Kommunen har gjennomført forsøk med alternative turnusordninger som vil gjøre det lettere å få ansatte over i større stillinger. I tillegg er det fokus på å lyse ut ledige stillinger internt for at ansatte skal kunne øke sin stillingsstørrelse. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse knyttet til uønsket deltid i 2012, og resultatene av denne undersøkelsen er et viktig grunnlag for arbeidet med dette temaet gjennom prosjektet «saman om ein betre kommune», som skal fokusere på kompetanse og uønsket deltid i et treårig prosjekt frem til utgangen av Det er en utfordring, ikke bare for Rælingen kommune, men for hele samfunnet, at mange kvinner jobber deltid. Satsingen på å redusere uønsket deltid er derfor et viktig likestillingspolitisk tiltak. Diagram 3d Fordeling på utdanningsgrupper 18

19 Andelen ansatte som er i ferd med å komme inn i en alder der AFP er aktuelt er økende. Basert på dagens sammensetning av de ansatte, vil kommunen ha et svært stort behov for nyrekruttering i årene som kommer. Eksempelvis vil 6 stk kunne ta ut AFP i alderen år i 2012, mens tallet i 2021 vil være 59 personer gitt at vi har den samme aldersfordeling på våre ansatte i perioden. For store utdanningsgrupper som førskolelærere, lærere og sykepleiere, utdannes det langt færre enn det er behov for. Det er derfor kamp om å rekruttere ansatte fra disse utdanningsgruppene. Dette er et forhold som bidrar til at det er viktig for kommunen å legge til rette for effektive seniorordninger slik at ansatte velger å jobbe lenger fremfor å gå av med pensjon tidlig. Kompetanse Systematisk og kontinuerlig kompetanseutvikling forutsetter dyktige ledere. En systematisk heving av ledernes kompetanse skal blant annet bidra til at det blir lagt til rette for de ansattes kontinuerlige kompetanseutvikling, og med det bidra til høyere kvalitet i tjenestene kommunen yter til innbyggerne. Organisasjonens særpreg er mangfold i oppgaver, mange roller å ivareta og høye krav til kompetanse hos ansatte. Det er derfor viktig å styrke kompetanseutvikling for alle ansatte ved å iverksette kompetanseutviklingstiltak i alle deler av organisasjonen. Organisasjonsenheten har hovedansvaret for å utarbeide kursplan som skal rulleres årlig. Kursplanen er ett av flere bidrag i arbeidet med å imøtekomme de kravene som stilles til organisasjonen. Kursplanen omfatter alle typer kompetanseutviklingstiltak rettet mot de forskjellige målgruppene i organisasjonen. Kursplanen blir gitt ut i form av en årlig kurskatalog, og gjort kjent for hele organisasjonen gjennom ulike informasjonskanaler. Målet er å forsterke og bidra til en mest mulig helhetlig kompetanse av høy kvalitet. Kommunen gjennomførte i 2012 bl.a. et lederutviklingsprogram for førstelinjeledere, med fokus på å gi en grunnleggende innføring i resultatbasert ledelse i tråd med det lederutviklingstiltaket enhetslederne har gått gjennom de siste årene. Inntak av lærlinger er nå i tråd med kommunens målsetting, som er én lærling pr 1000 innbyggere. Det er kamp om de gode lærlingene, og stadig spesielt problematisk å få tak i lærlinger innen helsearbeiderfaget. Dette har bedret seg noe som følge av igangsatte rekrutteringstiltak, samt bedre profilering av kommunen. I tillegg er en ny innretning på lønnssystemet for lærlingene, der de selv kan velge profilen på sin egen lønnsutvikling i læretiden et positivt tiltak. Vi har nå 14 lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget og IKTservicefag. Fra sommeren 2013 økes antallet lærlinger til 16. Diagram 3e Gjennomsnittlig lønnsøkning Diagram 3f Gjennomsnittslønn Diagram 3g Gjennomsnittslønn ledergrupper Diagram 3h Gjennomsnittslønn utdanningsgrupper 19

20 Rælingen kulturskole Blystadlia skole Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Lilleborg barnehage Torva barnehage Løvenstad barnehage Heimen barnehage Årsberetning 2012 Informasjon og omdømmebygging Kommunikasjonsplan med tiltaksplan er styrende for informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Kommunikasjonsrådet har møter hvert kvartal for å følge opp arbeidet. Bruk av sosiale medier har vært et mye diskutert område, og nye retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier ble derfor utarbeidet og vedtatt. Rælingen kommune lanserte egne Facebooksider 13. januar 2012, og har testet dette mediet et års tid. Interesse og respons hos brukerne varierer med innlegg, tips og saker. I desember var antall «liker» 226, mens statistikk viste 3084 nådd. Det kan tyde på at ikke alle som besøker sidene trykker «liker». Artikler lenkes fra nettsidene til Rælingen kommune og trafikken øker også der. Det publiseres flere saker på nettsidene hver uke om viktige tidsfrister, kunngjøringer, skiføre, badetemperaturer, aktuelle aktiviteter og hendelser i Rælingen kommune. Det var unike besøkende på kommunens nettsider i Dette er 7395 flere enn i Antall besøkende på nettsidene varierer med helger, ferier, helligdager, skolestart og øvrige begivenheter. Tabell 2 Antall besøkende på nettsider Rælingen kulturskole Blystadlia skole Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Lilleborg barnehage Torva barnehage Løvenstad barnehage Heimen barnehage Sum Diagram 4 Antall besøkende på nettsider 2012 Ny løsning for elektronisk innsyn ble innført i november Dokumenter kan bestilles direkte via e-post. Også sakspapirer og vedtak til styrer, råd og komiteer og utvalg fins her. Kommunestyremøtene ble første gang overført «live» via nettsidene høsten Dette er tiltak som forventes å bidra til en mer tilgjengelig og åpen kommune for innbyggere og interesserte. Rælingen kommune lanserte sin første «app» for nettbrett og mobiltelefoner for kommunekart i november Rælingen Fairtrade lanserte ved hjelp av Ungdomsrådet i Rælingen en egen Fairtradefilm i november ifm en Fairtrade- kulturaften åpen for alle i Marikollen kultursal Miljøprosjektet Renofil, med formål at vi skal ta ansvar for et rent og pent miljø i kommunen, har fått lansert egen animasjonsfilm med egen maskot. Det er særlig barnehager og skoler som kjenner til prosjektet så langt. Et tiltak i Renofilprosjektet er at hundebokser og poser for hundeavføring er plassert i hele kommunen. Prosjektet er finansiert av annonser fra det lokale næringslivet Nye elev pc-er på skolene ble distribuert til skolestart. Det er planer for ny publiseringsløsning for Rælingen kommunes nettsider. Etter en anbudskonkurranse høsten 2012, ble det signert kontrakt med ny leverandør. Antall besøkende på nettsidene til barnehager, skoler og Rælingen kulturskole er også målt ved statistikk. De fleste nettsidene har noe økning i antall besøkende sammenlignet med

21 Informasjon og kommunikasjon Servicetorget er en av innbyggernes og publikums viktigste møteplasser med kommunen. De siste årene har man fått på plass informasjonsskjermer og gjennomført en betydelig modernisering av foajeen utenfor biblioteket. Det har vært store utfordringer knyttet til et utdatert telefonisystem, og i 2012 ble det gjort en anskaffelse av en ny telefoniløsning som har bedret servicetorgets evne til å kunne yte god service vesentlig. Dette har vært en viktig forutsetning for at kommunen skal kunne tilby den service vi ønsker, og som publikum forventer, og er viktig for vårt omdømme. Det foretas jevnlig brukerundersøkelser på skoler, barnehager og innenfor helsetjenestene. Resultatene er viktige for å avdekke brukertilfredshet og sammenligninger over tid og som grunnlag for iverksetting av tiltak. Etter anskaffelsen av Questback er det nå langt enklere å gjennomføre slike undersøkelser, og brukerundersøkelser vil kunne gjennomføres for å måle effekt av de tiltak som settes inn. Kommunen har vært medarrangør av etablererkurs i samarbeid med Nyetablerer, og det ble gjennomført frokostmøte for næringslivet i samarbeid med NAV i januar. Tydelighet i organisasjonen Det er over flere år jobbet med å tydeliggjøre ansvars- og rollefordeling mellom støtteenhetene og øvrige enheter. Det er tatt i bruk serviceavtaler på enhetsnivå som beskriver og tydeliggjør dette. Det er imidlertid tydelig at slike systemer, hvor viktige de enn er, alene ikke er tilstrekkelig til å utvikle den enkeltes evne til å se sin egen rolle i en større helhet. Det blir en stadig viktigere oppgave for ledere på alle nivå å bidra til at alle ansatte utvikler økt forståelse for egen rolle. Samhandling med andre enheter, nabokommuner og andre tjenesteleverandører blir stadig viktigere, og dette stiller større krav til den enkeltes helhetsforståelse. Dette temaet vil derfor være sentralt i det videre arbeidet med lederutviklingsprogrammet for avdelingsledernivået. Kvalitetssystemet brukes stadig mer, og av et økende antall ansatte. Kommunen har kommet langt i forhold til å tilgjengeliggjøre alle sentrale dokumenter og prosedyrer, og fokus rettes nå i økende grad mot bruken av avvikssystemet. Dette bidrar til å sikre god struktur, tydeliggjøring og dokumentasjon av kommunens prosedyrer samt rutiner for avvikshåndtering. 21

22 Drift Hovedoversikt Det økonomiske resultatet for 2012 ble 25,2 mill i overskudd. De største budsjettavvikene er frie inntekter, sektorrammer og lønns- og pensjonsavsetning. Summen av skatt og rammetilskudd ble 5,6 mill bedre enn budsjettert, sektorrammene har et samlet positivt avvik på 13,7 mill, og lønns- og pensjonsavsetningen ga et budsjettmessig overskudd på 4,9 mill. Diagram 1 viser netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat er resultat før avsetninger og bruk av avsetninger, og utgjør 21,3 mill positivt for Rælingen. Det økonomiske resultatet er 3,9 mill bedre enn netto driftsresultat, og det vil si at det er brukt mer fra fond enn det er satt av i løpet av året. Netto driftsresultat utgjør 2,3 % av brutto driftsinntekter for Rælingen, som er noe svakere enn Fylkesmannens anbefalte nivå på 3-5 %. Tabell 1a viser hovedoversikten slik vi budsjetterer og følger opp i tertialrapporter. Driftsbudsjettet viser forventede løpende inntekter og anvendelsen av disse, herunder avsetninger og finansiering av investeringer. Driftsbudsjettet består av sentrale budsjettposter og sektorrammer. Generelle poster som frie inntekter, finans og lønnsavsetning blir budsjettert sentralt. Sektorrammene er enhetenes budsjettrammer. Tabell 1b viser utviklingen i driftsbudsjettet fra opprinnelig budsjett i HP Det ble opprinnelig budsjettert med 0 i resultat etter en overføring til investeringsregnskapet på ca 8 mill og en avsetning til disposisjonsfond på ca 0,5 mill. Gjennom tertialrapporteringen er det foretatt budsjettjusteringer både av sektorrammer og sentrale poster. 15,3 mill av lønns- og pensjonsavsetningen er fordelt på enhetene som kompensasjon for lønnsoppgjørene. Kirkens driftstilskudd er økt med 1,2 mill for Ved 1. tertial ble skatt og rammetilskudd oppjustert med 3,1 mill. Det ble avsatt midler til tapsføring av sykepenger og justering av andre enkeltforhold i driftsrammene. Det ble også overført 2,3 mill til disposisjonsfond fra enhetenes samlede merforbruk i Ved 2. tertial ble skatt og rammetilskudd oppjustert med ytterligere 4,2 mill, og det ble gjort justeringer i momskomp, renter og overføring til investeringer, og enkeltforhold hos enhetene ble justert. Diagram 1 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt. (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Tabell 1a Hovedoversikt drift Regn Bud Avvik Skatt Rammetilskudd Tilskudd ress.kr. brukere Rentekompensasjon Momskompensasjon Sektorrammer Lønns- og pensjonsavs Tilskudd trossamfunn Driftskostnader sentralt Renter Avdrag Avsetninger Bruk av avsetninger Overf. til investeringer Resultat Tabell 1b Hovedoversikt drift, budsjettendringer Oppr bud 2012 Endr Just bud 2012 Skatt Rammetilskudd Tilskudd ress.kr. brukere Rentekompensasjon Momskompensasjon Sektorrammer Lønns- og pensjonsavs Tilskudd trossamfunn Driftskostnader sentralt Renter Avdrag Avsetninger Bruk av avsetninger Overf. til investeringer Resultat

23 Ved 1. tertial var prognosene for 2012 rundt balanse på bunnlinjen, med en positiv usikkerhet i størrelsesorden 5-10 mill. Ved 2. tertial viste prognosene et forventet positivt resultat på om lag 5 mill, fortsatt med positiv usikkerhet. Resultatet ble om lag 20 mill bedre enn prognosene ved 2. tertial. Tabell 1c viser hovedforskjellene mellom endelige regnskapstall og prognosene ved 2. tertial. Merinntekt skatt og rammetilskudd oppstod hovedsakelig i novemberinngangen, som var etter rapportering av 2. tertial, og den endelige effekten på inntektsutjevningen ble først kjent ved regnskapsavslutningen. Tabell 1c Endringer fra prognose 2. tertial Avvik Skatt og rammetilskudd Lønnsavsetning Endring fonsavsetninger Sektorrammer Øvrige forhold 793 Sum Effekter knyttet til lønnsrelaterte forhold ga et samlet positivt avvik i forhold til forventningene ved 2. tertial på 4,9 mill der mesteparten er knyttet til et større positivt avvik på pensjon. I enhetenes prognoser ble det forutsatt avsetninger for til sammen 3,8 mill, som ikke ble gjennomført ved regnskapsavslutningen. Årsaken til dette er en regnskapsmessig avklaring med revisjonen som medførte en endring i rutiner for avsetninger. Disse blir foreslått avsatt gjennom fremleggelsen av regnskapsresultatene til politisk behandling. Denne endringen bedrer avviket til sektorrammene med 3,8 mill. Enhetenes prognoser ved 1. tertial var et negativt avvik på ca 1 mill og ved 2. tertial var det forventet et positivt avvik på 4,7 mill etter budsjettjusteringene som ble foretatt i forbindelse med rapporteringen (2,2 mill før justeringer). Det endelige positive avviket på enhetenes sektorrammer ville blitt 9,9 mill med forventede fondsavsetninger, og ble 13,7 mill i endelig avvik uten fondsavsetningene. Øvrige forhold som skaper avvik er hovedsakelig knyttet til renter og momskompensasjon. 23

24 Skatt og rammetilskudd Det ble budsjettert med en skatteinngang på 376,5 mill i 2012 basert på en forventet vekst på -6,3 % i 2011 og 4,7 % for Beregningene er basert på nasjonale prognoser og en gjennomsnittsbetraktning fra flere erfaringsår ved bruk av prognosemodell fra KS. Den reelle skatteveksten i 2011 ble -5,8 %, og 7,8 % i I revidert nasjonalbudsjett ble anslaget på inntektsog formueskatt i kommunesektoren 2012 oppjustert med 2,3 mrd. Økt skattevekst kommer alle kommuner til gode gjennom inntektsutjevningen. Endringen i revidert nasjonalbudsjett ble beregnet til en positiv effekt på inntektsutjevningen til Rælingen kommune på 3,1 mill, og ble budsjettjustert ved 1. tertial. Ved offentliggjøring av statsbudsjettet i oktober ble skatteanslaget for kommunesektoren oppjustert med ytterligere 2,6 mrd som en engangsinntekt som kom i tillegg til oppjusteringen i revidert nasjonalbudsjett. Beregnet positiv effekt på inntektsutjevningen ved å holde skatteanslaget stabilt i 2012 er 4,2 mill, dette ble budsjettjustert ved 2. tertial. Skatteveksten i 2012 ble vesentlig høyere enn forutsatt i opprinnelig budsjett, og det største budsjettavviket er i november, da vi fikk ekstra høy skatteinngang på bakgrunn av fordelingsoppgjøret, en justering etter at skatteyternes likninger for 2011 er ferdige. Fordelingsoppgjøret er en omfordeling av innbetalt skatt mellom skattekreditorene (kommune, fylkeskommune og stat). Et positivt utslag i fordelingsoppgjøret betyr at kommunen har fått for liten andel av innfordret skatt i foregående år. Inntekter som knytter seg til inntektsåret 2011 utgjør 11,6 mill av skatteinngangen i november. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene, og er en del av kommunens rammetilskudd. Effekten av økt skatteinngang i 2012 gir utslag på inntektsutjevningen, og Rælingen får en reduksjon i på 6,6 mill, i forhold til en budsjettert kompensasjon på 1,7 mill. Positivt budsjettavvik på skatteinngangen må derfor sees i sammenheng med et negativt avvik på rammetilskuddet. Netto positivt budsjettavvik på skatt og rammetilskudd er 5,6 mill. Vi «beholder» altså under halvparten av de ekstra skatteinntektene. Tabell 2a Skatt og rammetilskudd Grunnlag bud Regn Skatt Tabell 2b Skatteinngang pr måned Avvik Vekst ,8 % ,3 % Skatt Vekst ,8 % ,7 % Skatt Regn 2012 Bud 2012 Avvik Akk vekst Januar ,3 % Februar ,2 % Mars ,9 % April ,5 % Mai ,6 % Juni ,1 % Juli ,7 % August ,1 % September ,2 % Oktober ,8 % November ,3 % Desember ,8 % Sum Tabell 2c Rammetilskudd Regn Bud Avvik Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Saker med særskilt fordeling Skjønnstilskudd Inntektsutjevning Sum Tilskudd ressurskrevende tjenester Det er ingen tekniske endringer i ordningen for tilskudd særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunen. Mottatt tilskudd for ressursbruk påløpt i 2011 var 9,05 mill og forventet refusjonskrav for regnskapsåret 2012 er beregnet til 9,7 mill. Samlet gir dette et positivt avvik fra budsjett på kr ,- i

25 Rentekompensasjon Rentekompensasjonen ble på 5,0 mill. Dette er 0,1 mill høyere enn opprinnelig budsjett Momskompensasjon Momskompensasjonen ble 7,5 mill. Dette er 0,5 mill lavere enn prognosen ved 2. tertial og vesentlig lavere enn opprinnelig budsjett på 13,3 mill. Ved 1. tertial forventet vi ingen avvik fordi økt forventet gjennomføring ved Blystadlia skole skulle veie opp for negativ usikkerhet rundt EPC-prosjektet og hovedplan veg. Ved 2. tertial ble forventningen til gjennomføring på Blystadlia redusert betydelig og under det som lå i opprinnelig budsjett. Prognosen ble derfor redusert til 8,0 mill. Tilskudd trossamfunn Samlet tilskudd til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn var 7,3 mill, noe som gir et positivt avvik mot budsjett på 0,13 mill. I 2012 ble det foretatt en gjennomgang av tilskuddet til Kirkelig fellesråd, samt en revidering av tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og kirken. Basert på denne gjennomgangen ble det vedtatt en varig oppjustering av tilskuddet på 1,1 mill til 6,1 mill, hvor 0,75 mill var en faktisk økning av tilskuddet, og resterende en konsekvens av revideringen av tjenesteytingsavtalen. I tillegg har Kirkelig fellesråd fått følgende engangsbevilgninger i 2012: kr ,- til dekning av 125 års jubileum i Rælingen kirke. kr ,- til dekning av ekstraordinære kostnader knyttet til ny kremasjonsovn ved Stalsberghagen krematorium i Tilskudd til andre trossamfunn beregnes ut fra formelen Overført tilskudd fratrukket kirkegårdsdrift delt på antall medlemmer. Som en konsekvens av økningen i tilskuddet til kirkelig fellesråd, medførte dette også en økning av tilskuddet til andre trossamfunn. Samlet tilskudd til andre trossamfunn i 2012 var kr ,-. 25

26 Lønns- og pensjonsavsetning Lønnsavsetningen for 2012 var beregnet til 12,4 mill, basert på en forventet årslønnsvekst på 4,5 %. I tillegg ble det avsatt 1,6 mill til å dekke overheng for lokalt lønnsoppgjør fra Positivt avvik på lønnsavsetningen i 2012 ble 0,5 mill. Hvert år gjøres det anslag på variable lønnsutgifter opparbeidet i november og desember inneværende år som kostnadsføres og avsettes sentralt. Kostnadene som ble avsatt for 2011 var lavere enn kostnadene beregnet for november og desember Dette gir et negativt avvik på 2,1 mill på lønnsperiodisering. Tabell 3 Lønns- og pensjonsavsetning Regn 2012 Bud 2012 Avvik Lønnsavsetning Lønnsperiodisering Tapsføring sykepenger Pensjonsavsetning Sum I 1. tertial ble det vedtatt å sette av 1,75 mill til opprydning og tapsføring av eldre sykerefusjonskrav. Arbeidet er påbegynt og samlet ble det tapsført 0,77 mill i Dette er omtrent 1 mill lavere enn budsjettert. Netto pensjonskostnad for alle tre pensjonsordningene var 51,9 mill inkludert administrasjonskostnader. Samlet fakturert premie var 69,1 mill, hvor 13,8 mill ble dekket ved bruk av premiefond fra DnB Liv. Faktisk innbetalt premie for 2012 ble da 55,3 mill, som ga et positivt premieavvik på 3,1 mill. Nettopensjonskostnaden som er en aktuarberegnet kostnad, ble lavere enn hva som var forventet for Kommunens seniorordning kostet 1,95 mill, og samlet kostnader for personforsikringer og OU-midler utgjorde 2,46 mill. Positivt avvik på forhold knyttet til sentrale pensjonskostnader og øvrige personforsikringer er 5,58 mill. Sentrale poster knyttet til lønns- og pensjonsavsetning gir et positivt avvik på til sammen 4,9 mill. Driftskostnader sentralt Generelle driftsposter som ikke allokeres direkte til enhetene budsjetteres og bokføres sentralt. Det er budsjettert med internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur (motpost til renter og avdrag), samt kostnader til bankgebyrer og inntekter fra fakturagebyr og purregebyr. Det er samlet inntektsført mer enn budsjettert, og dette skaper et positivt budsjettavvik på ca 0,6 mill. 26

27 Renter Renteutgiftene ble som prognosen ved 2. tertial på 32,7 mill. Dette var 0,1 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Låneopptaket ble gjort noe tidligere enn det som lå til grunn i budsjettet, men dette ble oppveid av noe lavere renter enn budsjettert. Diagram 2 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinnt. (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Renteinntektene ble 6,7 mill. Dette er 0,6 mill høyere enn opprinnelig budsjett og prognosen ved 2.tertial. Grunnen til dette er bedrede rentebetingelser etter at ny hovedbankavtale trådte i kraft samt høyere gjennomsnittlig innskudd enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Avdrag Betalte avdrag ble som prognosene ved 1. og 2. tertial på 28,1 mill. Dette er 0,3 mill høyere enn opprinnelig budsjett. Grunnen til dette er at det beregnede minsteavdraget ble høyere enn budsjettert pga at faktisk gjennomsnittlig levetid på anleggsmidlene ble lavere enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Lavere ekstraordinære avdrag knyttet til investeringene i Øyern IKT trekker i motsatt retning Overføring til investeringsregnskapet Som et ledd i en overgangsordning skal minst 60 % av momskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i Vedtatt budsjett på 4,8 mill dekker dette, dermed overføres budsjettert beløp. Sektorrammer Sektorrammene er enhetenes budsjettrammer. Sektorrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Sektorrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det opprettet tre fellesområder som inngår i sektorrammene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjettmidler som er felles for en sektor, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Tabell 4a viser hvordan enhetene endte regnskapsmessig målt mot budsjett. Tabell 4b viser hvordan avvikene er fordelt på enheter og fellesområder. Tabell 4c viser utviklingen i prognoser gjennom tertialrapporteringen. Støtteenhetene endte opp med et positivt avvik på 0,2 mill. Det negative avviket på eiendomsenheten veies opp av positive avvik på de andre områdene. 1,0 mill på rådmannskontoret er ubenyttede midler til kommunedelplan Fjerdingby. 27

28 Skolesektoren fikk et positivt avvik på 3,9 mill. Hovedårsaken til dette er at kommunen har endret praksis rundt avsetning av mottatte voksenopplæringsmidler. Dette utgjør 3,6 mill. Bortsett fra dette endte skolesektoren som forventet ved 1. og 2. tertial, et lite negativt avvik på enkeltskolene (0,6 mill) dekkes opp av et positivt avvik på fellesområdet. Barnehager viser et samlet positivt avvik på 7,1 mill. Dette skyldes i hovedsak fellesområdet for barnehager og finansieringen av barn i ikke-kommunale barnehager. Samlet antall barn i barnehagene var lavere enn forventet, noe som førte til lavere utbetalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager enn budsjettert. I tillegg hadde vi i 2012 en nettoøkning av barn fra andre kommuner, som kommunen mottar refusjon for. Endelig tilskuddssats til ikke-kommunale barnehager for 2011 ble lavere enn forventet, og det ble foretatt en avregning til de ikke-kommunale barnehagene. De kommunale barnehagene viser samlet positivt avvik på 0,5 mill. Kultur har et lite positivt avvik. Helse og sosial viser et samlet positivt avvik på 2,1 mill. Hjemmebaserte tjenester, enhet tilrettelagte tjenester, NAV og felles helse har alle positive avvik. Felles helse har lavere kostnader enn forventet for utskrivningsklare pasienter, NAV har hatt et mindre forbruk på kvalifiseringsprogrammet og avviket i hjemmetjenesten skyldes omlegging av drift i bo- og oppfølgingstjenesten i avdeling psykisk helse og rus. Enhet familie og helse viser omtrent balanse, men har store interne avvik i enheten. Negativt avvik i barnevernet, og positivt avvik på flykningstjenesten som følge av flere flyktninger og familiegjenforeninger. Tabell 4a Sektorrammer Regn Bud Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sektorrammer Tabell 4b Sektorrammer, fordeling enheter og felles Avvik Avvik enheter felles Avvik Støttenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sum Tabell 4c Sektorrammer, prognoser og avvik Prog Prog Avvik 1. tert 2. tert 2012 Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sektorrammer Institusjonstjenesten har et overforbruk som knyttes til kjøp av plasser utenbygds og økt vikarbruk som konsekvens av sykere pasienter. I tillegg har de med seg et underskudd fra 2011 som de ikke har greid å spare inn. Teknisk sektor har et lite positivt avvik. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i dette dokumentet. 28

29 Investering Hovedoversikt Investeringsregnskapet viser et underskudd på 25,4 mill. Av dette er 23 mill knyttet til investeringsprosjekter og 2,4 er knyttet til utlån. Det er investeringsprosjektenes kostnadsside som har det største budsjettavviket, knyttet til forskyvninger mellom år. Tabell 5 viser hovedoversikten slik vi budsjetterer og følger opp i tertialrapporter. Investeringsbudsjettet viser hvilke investeringsprosjekter som planlegges gjennomført i perioden, og hvordan de planlegges finansiert gjennom låneopptak, inntekter og overføring fra drift. Det budsjetteres også med utlån og låneopptak til utlån. Ved 2. tertial 2012 foretok vi en rebudsjettering for å dempe budsjettavvik mellom 2012 og 2013 på prosjekter med bevilgninger der det ikke var forventet at kostnadene skulle påløpe i Ettersom vi ikke gjorde tilsvarende øvelse i 2011 er det flere budsjettavvik i 2012 på prosjekter med påløpte kostnader i 2012 der bevilgningene er foretatt i tidligere år. Ved utgangen av året har Rælingen ubrukte lånemidler på 96,4 mill, fordelt på 93,2 knyttet til investeringsprosjekter og 3,2 knyttet til utlån. Et høyt beløp på ubrukte lånemidler på investeringer har sammenheng med nevnte praksis med at låneopptakene har blitt foretatt de årene midlene er bevilget, samt at vi tidligere år har tatt opp mer lån enn det har vært behov for. Ved avslutning av regnskapet foreslås underdekningen på investeringsregnskapet dekket inn ved bruk av ubrukte lånemidler. Dette vil redusere størrelsen. Resterende ubrukte lånemidler skal finansiere rebudsjetteringen fra 2. tertial, samt restbevilgning på aktive prosjekter med budsjettposter fra tidligere år enn Utlån Overskuddet mellom mottatte avdrag på utlån og betalte avdrag på formidlingslån hos Husbanken skal årlig settes av for å benyttes til ekstraordinære avdrag. Dette ble ikke gjort i 2011, dermed viste regnskapet for utlån isolert i 2011 et «overskudd». Avsetning for 2011 og 2012 er avsatt i 2012, og benyttet til ekstraordinær innfrielse av lån i Husbanken i Etterslepet på avsetningen gir et «underskudd» for utlån isolert i Tabell 5 Hovedoversikt investering Regn Bud Avvik Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års underskudd Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra drifstregnskapet Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Tabell 6 Investeringer, utlån Regn Bud Avvik Utlån Avdrag Bruk av lånemidler Mottatte avdrag på utlån Avsetninger og bruk av avsetninger Resultat utlån Tabell 7a Investeringer, prosjekter Regn Bud Avvik Kostnader Inntekter Prosjektoppfølging Felles prosjekter Bruk av lånemidler Overført fra driftsregnskapet Resultat investeringsprosjekter

30 Investeringsprosjekter Tabell 7b og c viser oppfølging av investeringsprosjekter for hhv 2012 isolert og akkumulert pr Bevilgninger og påløpte kostnader i 2013 er ikke med i disse tabellene, her vises status ved avslutning av regnskapsåret. De negative avvikene i tabell 7b er hovedsakelig knyttet til påløpte kostnader i 2012 med bevilgninger i tidligere år. Positive avvik er dempet gjennom rebudsjetteringen ved 2. tertial. Rebudsjetteringen tok kun utgangspunkt i budsjettmidler i 2012, dermed ser vi fortsatt en del restmidler fra tidligere år som positive avvik i tabell 7c, blant annet 11,6 mill på Marikollen bad, samt noen forskyvninger innenfor idrett og friluftsliv, vann og avløp og vei. De største investeringsprosjektene i 2012 var rehab. kommunale bygg, energieffektivisering, Løvenstadvegen boliger, Øyeren IKT og vann og avløp. I 2012 har kommunen brukt 5,1 mill til rehabilitering av kommunale bygg, fordelt på ca 1 mill hver på skolebygg, barnehagebygg, idrettshaller (hovedsakelig Sandbekkhallen), samt ulike pleie- og omsorgsbygg. Uteområdet på Rud skole inkl. nærmiljøanlegg er opprustet for 2,5 mill i 2012, og på Løvenstad skole er det gjort innvendige utbedringer for 1,5 mill. Gjennom boligsosial handlingsplan er det kjøpt og solgt boliger til en netto kostnad på 4,4 mill. Energieffektiviseringsprosjektet fortsetter som planlagt med tiltak i henhold til energi- og klimaplan, og i 2012 har det påløpt kostnader for 7,3 mill til dette organisert gjennom en EPC-kontrakt. Løvenstadvegen boliger er ferdigstilt, med en totalkostnad på 14 mill, hvorav 5 mill var påløpt i Ombygging av Blystadlia skole er igangsatt, og det har påløpt kostnader for 3 mill i Kommunen har kjøpt IKT-systemer for til sammen 2,3 mill, hvorav det største er IKT-plattform til skolene for 1,2 mill. Etablering av ny IKT-grunnmur er godt i gang med en kostnadsramme på 16 mill, og det er påløpt 4,7 mill i Innenfor selvkostområdet vann og avløp er det påløpt kostnader for 19,6 mill i 2012, hvorav de største prosjektene er Selvfallsledning Uller og diverse VAarbeider på strekningene Hektner-Jahr, Fjerdingby- Smestad, samt Aamodt Nedre og Øvre. Kostnader knyttet til veg og vegbelysning har vært ca 2 mill i 2012, hovedsakelig knyttet til flomsikring langs Vestlivegen. Tabell 7b Investeringsprosjekter 2012 Regn Bud Avvik Rehab. komm. bygg Rud skole uteområdet Løvenstad skole drenering Funksjonsendring komm. bygg Boligsosial handlingsplan Energieffektivisering Utbygging pleie og omsorg Demenssenter Varmesystem Løvenstadtunet Løvenstadvegen boliger Rehab. Blystadlia skole Rehab. Marikollen bad Etterarbeider Smestad skole IKT-systemer Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Vann og avløp Veg Trafikksikkerhetsplan Øvrige prosjekter Investeringsprosjekter Tabell 7c Investeringsprosjekter akkumulert Akk Akk Akk regn bud avvik Rehab. komm. bygg Rud skole uteområdet Løvenstad skole drenering Funksjonsendring komm. bygg Boligsosial handlingsplan Energieffektivisering Utbygging pleie og omsorg Demenssenter Varmesystem Løvenstadtunet Løvenstadvegen boliger Rehab. Blystadlia skole Rehab. Marikollen bad Etterarbeider Smestad skole IKT-systemer Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Vann og avløp Veg Trafikksikkerhetsplan Øvrige prosjekter Investeringsprosjekter For en nærmere beskrivelse av hvert enkelt prosjekt henvises det til prosjektsidene i dette dokumentet. 30

31 Balanse Balansen viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Eiendeler Kommunens eiendeler består av anleggsmidler (varige driftsmidler og aksjer, utlån og pensjonsmidler) og omløpsmidler (premieavvik, kortsiktige fordringer og bankinnskudd). Kommunens samlede eiendeler har økt med 85,3 mill i Økningen i varige driftsmidler representerer aktiveringer i balansen på bakgrunn av nye investeringer, og avskrivninger av tidligere aktiveringer. Det er aktivert driftsmidler for 72,8 mill og avskrevet for 42 mill. Tabell 9b viser bokført verdi i balansen på de ulike driftsmidlene. Pensjonsmidler på eiendelssiden i balansen er vesentlig lavere enn kommunens forpliktelser på gjeldssiden. Pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler regnes ut etter forskjellige økonomiske forutsetninger. Pensjonsforpliktelsen regnes ut med en lavere rente og blir derfor større enn pensjonsmidlene. I pensjonsforpliktelsen er det inkludert mulig fremtidig uttak av AFP (avtalefestet pensjon). Disse avsettes først som pensjonsmidler når tilfellet inntreffer. Egenkapital Kommunens egenkapital består av regnskapsmessig mer-/mindreforbruk, kapitalkonto og fond. Egenkapitalen er netto redusert med 2,3 mill i Regnskapsmessige resultater og økning i frie fondsmidler bidrar positivt, mens bruk av bundne fond trekker egenkapitalen ned. Regnskapsmessig mer- og mindreforbruk i hhv driftsog investeringsregnskapet var omtrent på samme størrelse med motsatt fortegn. Det regnskapsmessige resultatet i 2012 var 6,8 mill bedre enn i 2011 og bidrar styrkende på egenkapitalen. Saldoen på kapitalkonto viser hovedsakelig kommunens samlede egenfinansiering av anleggsmidler. Kapitalkontoen representerer differansen mellom balanseført verdi av anleggsmidler og langsiktig gjeld, justert for ubrukte lånemidler. Balanseførte fond består av ubundne og bundne drifts- og investeringsfond. Ubundne fond er frie avsetninger som kommunestyret kan bevilge til valgfrie formål (eks. disposisjonsfond), mens bundne fond er øremerket til et bestemt formål av andre enn kommunen selv eller som følge av bestemmelser i lov og forskrift (eks. selvkostfond og innbetale avdrag på formidlingslån). Ubundne fond kan også holdes av til bestemte formål (eks. strøm og pensjon), men er underlagt strykningsregler i en underskuddssituasjon. Tabell 8 Balanse Regn Regn Endring Eiendeler Egenkapital Gjeld Balanse Tabell 9a Eiendeler Regn Regn Endring Varige driftsmidler Utlån Pensjonsmidler Premieavvik Bank og fordringer Eiendeler Tabell 9b Varige driftsmidler IB Tilgang Avskr UB Biler Anleggsmaskiner Inventar og utstyr IKT Skoler og barnehager Boliger Idrettshaller og anl Omsorgsboliger Rådhuset Fjerdingby omsorgssenter Løvenstadtunet Marikollen kultursal Øvr. adm.bygg Veier og ledningsnett Tekniske anlegg Tomter Aksjer Varige driftsmidler Tabell 9c Netto pensjonsforpliktelse Regn Regn Endring Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelse AGA av pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse Tabell 10a - Egenkapital Regn Regn Endring Mer-/mindreforbruk Kapitalkonto Fond Egenkapital

32 Kommunens fondssammensetning ved utgangen av året fremgår av tabell 10b (og note 7 i regnskapet). Saldo på disposisjonsfondet er 30,3 mill, hvorav 1,6 er holdt av til å utjevne svingninger i strømkostnader. Årets regnskapsmessige overskudd anbefales avsatt på disposisjonsfond, og deler av overskuddet anbefales avsatt til ulike formål som skaper positivt resultat inneværende år, der det forventes kostnader senere år, blant annet på pensjon. Gjennom 2012 er det tilført disposisjonsfondet netto 14,7 mill og bevegelsene fremgår i tabell 10c. Den største økningen i 2012 er gjennom en opprydning i tidligere balanseføringer knyttet til endring i regnskapsprinsipper som medførte en økning på 10,9 mill. Bundne driftsfond er på 33,2 mill og består blant annet av selvkostfond for vann, renovasjon, avløp, feiing og byggesak med til sammen 23,9 mill. Disse fondene er netto redusert med 4,9 mill i løpet av året. I tillegg er det 8,9 mill i voksenopplæringsmidler. Kommunen har ved utgangen av året 7,5 mill i ubundne investeringsfond. Bundne investeringsfond er i 2012 redusert med 15,2 mill til 3 mill ved utgangen av året. Det er hovedsakelig mottatte avdrag på etableringslån som er benyttet til å betale ekstraordinære avdrag på lån til Husbanken. Tabell 10b - Fond Regn Regn Endring Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Fond Tabell 10c Endring disposisjonsfond Avsetn Bruk Endring Oppr. bud. HP Økt tilsk. kirken Oversk tertial Overf. oversk. og underskudd Øyeren IKT Utvikling Fj.by tertial Endr. regnskapsprinsipp Disposisjonsfond Diagram 3 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinnt. (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Gjeld Kommunens gjeld består av langsiktig gjeld (pensjonsforpliktelser og lånegjeld til investeringer og formidlingslån) og kortsiktig gjeld (blant annet leverandørgjeld). Kommunens samlede lånegjeld har ved utgangen av året oversteget 1 mrd, og er nå på 1004,5 mill for investerings- og startlån til sammen. Lånegjeld til investeringer er økt med 38,4 mill i Det er gjort låneopptak for 66,6 mill og betalt 28,1 mill i avdrag. Av dette låneopptaket er 27,8 mill ikke ført som bruk av lån, men satt på ubrukte lånemidler knyttet til rebudsjetteringen vi gjennomførte ved 2. tertial. Låneopptaket var gjennomført basert på opprinnelig budsjett, og budsjettmidler i 2012 ble flyttet til 2013 og vil redusere låneopptaket i Lånegjeld til startlån er redusert med 12,5 mill i Det er gjort låneopptak på 9 mill og betalt 21,5 mill i avdrag. Bundet investeringsfond, med mottatte avdrag, er benyttet til å betale ekstraordinære avdrag på lånegjeld knyttet til formidlingslån i tillegg til ordinære avdrag. Tabell 11a Gjeld Regn Regn Endring Pensjonsforpliktelse Lånegjeld investeringer Lånegjeld startlån Annen kortsiktig gjeld Gjeld

33 Årsberetning 2012 Begrepet netto lånegjeld representerer sum lånegjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld pr. innbygger er kr ,- i Dette er på samme nivå som foregående år, til tross for at lånegjelden samlet øker, da antall innbyggere også øker. Nivået er stabilt og noe høyere enn gjennomsnittet for Akershus og landet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er et annet nøkkeltall for å følge med på utvikling i lånegjeld, og Rælingen kommune har en netto lånegjeld ved utgangen av året som utgjør 89,3 %. Dette er også noe høyere enn nivået i Akershus og landet, men trenden de siste årene er synkende, da kommunes driftsinntekter har økt i perioden. Tabell 11b Netto lånegjeld Regn Regn Endring Lånegjeld Utlån Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld Diagram 4 Netto lånegjeld pr innbygger (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Diagram 6 viser beregnet avdragstid på lån tilknyttet investeringer i antall år. Nedbetalingstiden er redusert med 1,8 år fra 2011 til Grunnen til nedgangen er en gjennomgang av levetidene på anleggsmidlene ifm overgang til ny anleggsmodul i regnskapssystemet. Avdragstiden ville vært 34,0 dersom vi ikke hadde betalt ekstraordinære avdrag på investeringer knyttet til Øyeren IKT. Den kortsiktige effekten av å forlenge nedbetalingstiden for lån er at midler frigjøres til andre formål. Man skyver imidlertid forpliktelsene foran seg og økt gjeld medfører økte rentekostnader. I tillegg vil effekten av eventuelle renteøkninger bli større. Sett over et lengre tidsperspektiv vil økt nedbetalingstid redusere den økonomiske handlefriheten. Diagram 5 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt. (Kilde: Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB) Diagram 6 Beregnet avdragstid 40 35,5 34,6 33, ,4 30,5 30,7 31,1 31, ,2 24,