MØTEINNKALLING Eldrerådet

Transkript

1 Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, møterom 241 Møtedato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Eldrerådet Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/13 12/631 Høringer 4/13 13/27 Åpen post - Eldrerådet SAKSLISTE Orienteringen om FYSAK-koordinator utgår. Settes opp på neste møte. Det vil i møtet bli orientering om seniorkollektiv. Klæbu, Einar Skei leder

2 Sak 3/13 Høringer Eldrerådet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 3/13 Eldrerådet Rådmannens innstilling Eldrerådet tar vedlagte høringer til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Detaljregulering for barnehagetomt, Brannåsen Detaljregulering for felt B4, Flatheim Begge høringene har frist 3. mai 2013 Side 2 av 3

3 Sak 4/13 Åpen post - Eldrerådet Eldrerådet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/13 Eldrerådet Saker / Tema: 1. Kvalitetssikring innen sykehjem og hjemmesykepleie. Orientering. 2. FYSAK. Orientering. (Utgår) 3. Søknad om støtte til sanggruppa for seniorer kr ,- Orientering om fremdrift i gruppa. 4. Verdens aktivitetsdag Søknad om dekning av utgifter se vedlegg 1 5. Omsorgsplan 2015 kort info se vedlegg 2 6. Temamøte om ensomhet orientering ved Einar Skei se vedlegg 3 Side 3 av 3

4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Høringer Rådmannens innstilling Eldrerådet tar vedlagte høringer til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Detaljregulering for barnehagetomt, Brannåsen Detaljregulering for felt B4, Flatheim Begge høringene har frist 3. mai 2013

5 Klæbu kommune Rådmannen Adresseliste Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 12/ L12 &88 GSU/RÅD Detaljregulering for felt B4, Flatheim - høring Vi viser til tidligere varsel om oppstart av planarbeid, oversendt fra Nerland Prosjektutvikling. Forslag til detaljregulering med tilhørende dokumenter er nå utarbeidet. Saken er i henhold til kommunens delegasjonsreglement behandlet administrativt som saksnr. FSK 67/13. Rådmannen har fattet følgende vedtak: 1. Rådmannen vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til detaljreguleing for B4, Flatheim, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Frist for uttalelse fastsettes til 3. mai Reguleringsforslaget går fram av plankart og bestemmelser datert , jf. vedlegg 2 og 3. Nærmere opplysninger og vurderinger i saken går fram av planbeskrivelsen i vedlegg 4. I tillegg framgår noen tilleggsopplysninger og vurderinger nedenfor. Eventuell uttalelse sendes Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 Klæbu, eller som e-post til postmottak@klabu.kommune.no Spørsmål om saken kan rettes til Klæbu kommune v/geir Magne Sund, tlf eller e-post geir.magne.sund@klabu.kommune.no Tilleggsopplysninger og vurderinger Utover beskrivelsen i vedlegg 4 vil vi supplere med følgende: Planstatus Reguleringsplanen for Flatheim, som ble vedtatt i 2003, avklarte at bl.a. felt B4 skulle benyttes til boliger. Dette var en såkalt "flateregulering". Planforslaget som legges fram nå, inneholder mer detaljer, som interne veger, lekeareal, tomter m.m. Kommunen sender samtidig forslag til detaljregulering for barnehagetomt, like sør for felt B4, ut på høring. Forholdet til Fv 704 I arbeidet med regulering av Fv 704 er det lagt opp til at det skal vurderes to alternative vegtraseer gjennom Tanem. Det ene alternativet omfatter tunnel vest Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu

6 for bebyggelsen, mens det andre er en senket løsning som stort sett følger dagens veg. Tunnelen vil ikke ha betydning for Flatheim-området. Den senkede løsningen vil derimot medføre omlegging av kjøreadkomster. Foreløpige skisser som er utarbeidet viser stenging av dagens adkomstveg til Flatheim, og at trafikken føres via Gammelvegen nord for Sagmyra, og derfra på ny veg nordover mot nytt Tanemskryss. Et alternativ til dette kan være å forlenge vegen langs B4-feltet forbi kunstgressbanen og grendahuset til Brannåsvegen. For å holde mulighetene åpne for disse løsningene er det i planforslaget for B4 lagt inn byggegrenser som gjør det mulig å bygge veg uten å komme i konflikt med bolighus. Forslag til planprogram for regulering av Fv 704 kan bl.a. ses på kommunens hjemmeside. Natur Direktoratet for naturforvaltnings naturbase og artsdatabanken inneholder ikke opplysninger som tyder på at området er verdifullt med hensyn til naturtyper, sårbare eller truede arter, eller andre naturverdier. Det samme gjelder nærliggende områder. Det foreligger heller ikke andre opplysninger som tyder på at det er nødvendig å foreta nærmere undersøkelser, eller gjennomføre spesielle tiltak for å unngå skade på naturmangfoldet. Jf. naturmangfoldloven Barn og unge - Saksbehandler har ved behandlingen av det innkomne planforslaget innhentet synspunkter fra kommunens barnerepresentant. Foreløpig er først og fremst følgende punkter tatt opp fra hennes side: Planforslaget medfører en hard utnytting av arealet Avsatt lekeareal er isolert sett lite og har ikke en optimal form, men feltet har fordeler av grøntareal som grenser til, og forbindelser til regulerte friområder i nord og sør Et mer samlet lekeareal mellom husene inne i feltet ville ha vært en bedre løsning Med hilsen Olaf Løberg rådmann Geir Magne Sund plansjef Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, sist dat Reguleringsbestemmelser, sist dat Planbeskrivelse, sist dat Risiko og sårbarhet sjekkliste dat

7 ADRESSELISTE: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 MOLDE Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Barnerepresentanten Eldrerådet i Klæbu Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Klæbu Idrettsråd, v/otto Ulseth, Valstadmyrv. 5 B, 7540 KLÆBU Klæbu Idrettslag, Postboks 72, 7541 KLÆBU TrønderEnergi Nett AS, Postboks 9480 Sluppen, 7496 TRONDHEIM Telenor, Servicesenter for nettutbygging, Postboks 7150, 5020 BERGEN Envina IKS, Idrettsv. 1, 7224 MELHUS Tanem velforening, v/leder Anne Kvam, P.b. 35, 7541 KLÆBU Skillingsvegen Sameieforening, v/svein Rikstad, Skillingsv. 19 D, 7549 TANEM Håvard Grenstad, Tanemsflata, 7549 TANEM Flatheim Utbyggingsselskap AS, Flatheimv. 10, 7549 TANEM Hege Anita Gravseth og Erik Storsve, Tanemsflata, 7549 TANEM Agnete Fossum Miniksar og Serkan Miniksar, Tanemsflata, 7549 TANEM Johannes Gillebo, Tanemsflata, 7549 TANEM Odd Arne Larsen, Ingeborg Ofstads v. 125 A, 7091 TILLER Harald Erling Andersen, Flatheimv. 21, 7549 TANEM Janne Ludvigsen og Ben Christian Vågan, Flatheimv. 25 A, 7549 TANEM Elin Kaldal Haugsbakk og Jan Morten Haugsbakk, Flatheimv. 25 B, 7549 TANEM Janne og Ove Slåen, Flatheimv. 25 C, 7549 TANEM Kari Brøttemsmo, Flatheimv. 15, 7549 TANEM Marita Hoel Fossen og Øyvind Fossen, Flatheimv. 17, 7549 TANEM Therese og John Kåre Midtlyng, Flatheimv. 22, 7549 TANEM Ove Røstum, Flatheimv. 23, 7549 TANEM Gudrun Kristine og Børge Røstum, Flatheimv. 26, 7549 TANEM Martin Røstum, Tanemsflata, 7549 TANEM Lisbeth Olsen og Ole Kristian Øyen, Flatheimv. 28, 7549 TANEM Per Kristian Mobeck, Sagmyrv. 11, 7549 TANEM Linda Varmbo Tømmerås og Kai Eirik Tømmerås, Sagmyrv. 13, 7549 TANEM Tove Catrine Kvam og Ståle Ingebjørn Sæther, Sagmyrv. 15, 7549 TANEM Lisbeth Beate Skirstad og Frank Winkelmann, Sagmyrv. 17, 7549 TANEM Guro og Frode Sundal, Sagmyrv. 19, 7549 TANEM Christina Marie R. og Dag-Inge Hagerup, Sagmyrv. 21, 7549 TANEM Aina Karin Pedersen og Vidar Holm, Sagmyrv. 23, 7549 TANEM Helene M. Tabel Brovold, Sagmyrv. 25, 7549 TANEM Kari Margrethe Kjøsnes, Sagmyrv. 27, 7549 TANEM Kopi: Nerland Prosjektutvikling, Granåsv. 1, 7048 TRONDHEIM

8 Oversiktskart Flatheim, B4

9 Y Y Y Y TEGNFORKLARING Plandata BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 nr.1) Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse Energianlegg Lekeplass SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2) Veg Fortau Gang/sykkelveg Annen veggrunn - grøntareal GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 NR.3) Friområde X HENSYNSSONER (PBL 12-7) Sikringsone - Frisikt Juridiske linjer og punkt Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Byggegrense Regulert senterlinje Frisiktslinje Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel Sikringsonegrense Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Basiskartet er tegnet med svak gråfarge N Ekvidistanse 1m Kartmålestokk 1: REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 X Detaljregulering av Flatheim - Felt B4 Klæbu kommune m MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN m Arealplan-ID 1662K Forslagstiller Nerland Prosjektutvikling Kartprodusent: Nerland P./ Klæbu Kommune SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune K GSU

10 Reguleringsbestemmelser for felt B4, Flatheim i Klæbu Kommune Nerland Prosjektutvikling forslag Klæbu kommune endringer Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart dat sist rev Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse Energianlegg, trafo Lekeplass Samferdsel og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Fortau Gang -/sykkelveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Friområde 3. Bebyggelse og anlegg boligbebyggelse 3.1 Området skal benyttes til boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse. Innenfor felt BKS1, nordlig del av BKS2 og BKS5 kan det oppføres rekke- eller kjedehus og flermannsboliger. Innenfor felt BKS3, BKS4 og sørlig del av BKS2 skal det oppføres kjedehus. 3.2 Ny bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Det skal opparbeides 2 parkeringsplasser på egen tomt der det blir kjedehus. Den ene i form av garasje / Car-port. På områder hvor det blir småhus med flermannsboliger/rekkehus er kravet til parkeringsdekning 1,5 pr. boenhet. 3.3 Tillatt grad av utnytting er angitt på plankartet. 3.4 Maks gesimshøyde fra planert terreng skal være maks 8 m. Takvinkel skal være maksimalt Bebyggelse og anlegg lekeplass 4.1 Lekeområde f_lek er felles for boligene innenfor planområdet. Lekeplassen utstyres med godkjent lekeapparat. 5. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - veg 5.1 Veg f_v1, f_v2 og f_v3 er felles for boligene innenfor planområdet.

11 6. Hensynssoner sikringssone frisikt 6.1 Frisiktsoner må ha fri sikt. Beplanting og gjerder i frisiktsonen må ikke være høyere enn 0,5 m over vegnivå. 7. Fellesbestemmelser 7.1 Det skal leveres detaljert utomhusplan for de forskjellige husgruppene ved søknad om tillatelse til tiltak. Der det ikke er angitt tomtegrenser, i felt BKS1 og nordlig del av BKS2, skal det i tillegg foreligge tomtedelingsplan. 8. Rekkefølgebestemmelser 8.1 Lekeplass skal være opparbeidet innen 50 % av boligene er gitt brukstillatelse. 8.2 Adkomstveger skal være opparbeidet når brukstillatelsen er gitt til hver enkelt bolig.

12 Planbeskrivelse Flatheim, felt B4, Gnr. 39 Bnr. 190 Klæbu Kommune Planbeskrivelse utarbeidet av Nerland Prosjektutvikling Endringer Klæbu kommune Tiltakshaver: Flatheim felt B4 AS v/håvard Grenstad Prosjektutvikler: Nerland Prosjektutvikling Bakgrunn Formålet med planen er detaljregulering og utbygging av boligbebyggelse med minimum 40 boliger. Planstatus Området er flateregulert til boligformål i reguleringsplan for Flatheim, vedtatt Området er oppgitt til 11,9 da, med BYA 30 %. Utendørs parkering var den gang ikke medregnet i utnyttingsgraden. Detaljreguleringen av Flatheim felt B4 utføres innenfor rammen av eksisterende planer. Med BYA 40 % på de enkelte deler av området avsatt til boligformål blir samlet utnytting i tråd med opprinnelig regulering. Infrastruktur / Planområdet Området er geografisk attraktivt i forhold til omgivelsene. Utbyggingsområdet er flatt og har gode solforhold. Alle boligene får parkering/car-port på egen eiendom. Parkering kan ligge utenfor byggegrense. Alt i henhold til gjeldende forskrifter. Det skal opparbeides lekeplass innenfor reguleringsområdet på ca. 560 m 2. Avstand til barneskole er ca. 500 m. Ungdomsskolen ligger nærmere sentrum med en avstand på ca. 3 km. Her finnes også idrettsanlegg. Det er for øvrig opparbeidet kunstgressbane ca. 200 m fra planlagte område. Boligtomtene har også tilgrensende områder regulert til lekeplasser / fritidsområder for rekreasjon til både barn og voksne. Avstanden til Klæbu sentrum er ca. 3,2 km hvor man finner allsidige handelsmuligheter samt caféer mm. Det er også hyppige bussavganger til City-Syd og Trondheim sentrum. Trafikk / Trafikkstøy Adkomstvei til planområdet er fra Fv 704. Dette gjelder både eksisterende og nye boliger. På Flatheim felt B4 planlegges interne kjøreveger med adkomst til hver enkelt bolig. Området oppfattes som støyeksponert og tiltak for å redusere trafikkstøy er under utredning. Det foreligger flere muligheter til løsning. En beslutning rundt dette vil bli tatt under planprosessen. Støyberegning vil bli foretatt. PALMER NERLAND NO MVA GRANÅSVEIEN 1 N-7048 TRONDHEIM TELEFON: TELEFAKS: MOBIL: apnerla@online.no 1

13 Bebyggelsen Området skal bebygges med konsentrert sammensatte familieboliger eller leiligheter i småhus. Tekniske anlegg Nettstasjon plasseres som vist på plankart. Anlegg for VVA planlegges av utbygger og skal følge planprosessen. Planene skal prosjekteres og godkjennes av Klæbu kommune før arbeidet påbegynnes. Utbyggingsavtale Det er dialog mellom Klæbu kommune og utbygger Flatheim B4 AS. Avtalens innhold fremmes i møte mellom partene og skal senest undertegnes ved planens godkjenning. Samråd og medvirkning Naboer: Det er mottatt innspill til planen fra Vidar Holm. Holm har flyttet fra konsentrert bebyggelse i Trondheim for å kunne bo landlig i Klæbu. Han synes planene for Flatheim B4 har for stor tetthet, det landlige miljøet blir borte, og hans tre barn ikke vil få den oppveksten som var tilsiktet med å flytte til Klæbu. Alle naboer er forøvrig varslet på lovbestemt måte. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Det ble her anmodet om størst mulig fortetning. Likeledes anmodning om formålsparagrafen som omhandler tilgjengelighetskrav (Universell utforming). Planlegging av boligene ligger litt frem i tid men tilgjengelighetskravene vil bli lagt til grunn i den videre planleggingen. Sør-Trøndelag Fylkeskommune: Generell aktsomhet etter kulturminneloven. Varslingsplikt ved eventuelle funn. Likeledes at gode tilstrekkelige utearealer blir opparbeidet. Det forutsettes samordning med planleggingen av Fv 704. Korridorer for alternative traseer for adkomst til Flatheim er ivaretatt med byggegrenser. Eldrerådet, Klæbu kommune: Ingen merknader PALMER NERLAND NO MVA GRANÅSVEIEN 1 N-7048 TRONDHEIM TELEFON: TELEFAKS: MOBIL: apnerla@online.no 2

14 Statens Vegvesen: Redegjørelse for tiltak for støydemping. Støy er under utredning, jf. tidligere avsnitt. Dette vil for øvrig bli tatt opp i arbeidet med regulering av Fv 704. Barnerepresentanten, Klæbu kommune: Ingen kommentarer. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Ingen kommentarer. Tanem Velforening v/ Anne Kvam: Ingen kommentarer. Trønderenergi Nett AS: Ingen kommentarer. Telenor Nettutbygging: Ingen kommentarer. Renovasjon Håndtering av husholdningsavfall er planlagt løst på hver enkelt tomt. Dette er bekreftet som en ok løsning av Envina. Geotekniske forhold Terrenget i området består av ca. 1,5 m myr. Husene skal fundamenteres i henhold til forskriftene. Utbyggingsområdet er flatt. Grunnforholdene vil likevel bli overvåket ved utgraving og om nødvendig vil tiltak bli foreslått og iverksatt. Det foreligger for øvrig grunnundersøkelser utført av Kummeneje fra 1980 og Grunnundersøkelser ble også foretatt av Statens vegvesen i Konklusjonen fra Kummeneje er at det under myrlaget er rimelig gode fundamenteringsforhold for småhus. PALMER NERLAND NO MVA GRANÅSVEIEN 1 N-7048 TRONDHEIM TELEFON: TELEFAKS: MOBIL: apnerla@online.no 3

15

16 Klæbu kommune Rådmannen Adresseliste Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 12/312-9-L12 &86 GSU/RÅD Detaljregulering for barnehagetomt, Brannåsen - høring Vi viser til varsel om oppstart av planarbeid ved vårt brev av Saken er i henhold til kommunens delegasjonsreglement behandlet administrativt som saksnr. FSK 65/13. Rådmannen har fattet følgende vedtak: 1. Rådmannen vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til detaljreguleing for barnehagetomt, Brannåsen, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Frist for uttalelse fastsettes til 3. mai Reguleringsforslaget går fram av plankart og bestemmelser datert , jf. vedlegg 1 og 2. Nærmere opplysninger og vurderinger i saken går fram av planbeskrivelsen i vedlegg 3. Eventuell uttalelse sendes Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 Klæbu, eller som e-post til postmottak@klabu.kommune.no Spørsmål om saken kan rettes til Klæbu kommune v/geir Magne Sund, tlf eller e-post geir.magne.sund@klabu.kommune.no Med hilsen Olaf Løberg rådmann Geir Magne Sund plansjef Vedlegg: 1. Reguleringskart dat Reguleringsbestemmelser dat Planbeskrivelse dat Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu

17 ADRESSELISTE: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset 6404 MOLDE Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Barnerepresentanten Eldrerådet i Klæbu Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Samarbeidsutvalget ved Tanem oppvekstsenter Tanem velforening, v/leder Anne Kvam, P.b KLÆBU Skillingsvegen Sameieforening, v/svein Rikstad, Skillingsv. 19 D, 7549 TANEM Klæbu Idrettsråd, v/otto Ulseth, Valstadmyrv. 5 B, 7540 KLÆBU Klæbu Idrettslag, Postboks 72, 7541 KLÆBU TrønderEnergi Nett AS, Postboks 9480 Sluppen, 7496 TRONDHEIM Telenor, Servicesenter for nettutbygging, Postboks 7150, 5020 BERGEN AtB, Postboks 4308, 7417 TRONDHEIM Envina IKS, Idrettsv. 1, 7224 MELHUS Håvard Grenstad, Tanemsflata, 7549 TANEM Bjørg K. Ramlo og Ole Arild Haugum, Forset øvre, 7540 KLÆBU Marit Segtnan og Inge Einar Grande, Fosshåggåv. 16, 7549 TANEM Anita og Olav H. Sandvik Kapstad, Fosshåggåv. 18, 7549 TANEM May-Britt og Mindor Alvestad, Fosshåggåv. 20, 7549 TANEM Eva Grande Brå og Roger Brå, Fosshåggåv. 22, 7549 TANEM Margareth Svea Romundset, Fosshåggåv. 24, 7549 TANEM Sissel Sivertsen og Roar Myhr, Fosshåggåv. 26, 7549 TANEM Kari Margrete Kjøsnes, Sagmyrv. 27, 7549 TANEM Hege Anita Gravseth og Erik Storsve, Tanemsflata, 7549 TANEM

18 Y Y Y Y TEGNFORKLARING Plandata BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1) Barnehage SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2) X Veg Annen veggrunn - grøntareal Parkering JURIDISKE LINJER OG PUNKT Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel Utkjøring X Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 N Ekvidistanse 1m Kartmålestokk 1: REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Barnehagetomt Brannåsen Klæbu kommune m MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN m Arealplan-ID 1662K Forslagstiller Klæbu kommune Kartprodusent: Klæbu kommune SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon X Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune K GSU

19 Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for barnehagetomt, Brannåsen Plankart sist datert: Rådmannens forslag: Vedtatt av kommunestyret: Arkivsak: 12/312 Arkivkode: L12 &86 1 FELLESBESTEMMELSER a. Formålet med planen er å legge til rette for bygging av ny barnehage med tilhørende lekeareal, veger og parkering b. Det regulerte område er vist med plangrense på plankartet. c. Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Barnehage Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Annen veggrunn Parkering d. Mindre vesentlige unntak fra disse reguleringsbestemmelsene kan, når særlige grunner taler for det, tillates av kommunen innenfor rammen av plan- og bygningslovgivningen. 2 REKKEFØLGEBESTEMMELSER a. Innenfor området må tekniske anlegg som er nødvendig for utbygging av barnehagen etableres samtidig med utbyggingen av barnehagen. Dette gjelder anlegg for elektrisitetsforsyning, veg-, vann- og avløpsanlegg og anlegg for overvannshåndtering. b. Parkeringsplass, adkomst, inngjerding av tomt og barnehagens utearealer skal være ferdig opparbeidet før barnehagen tas i bruk. Beplantning, tilsåing og eventuelt andre arbeider på uteområdene som er årstidsavhengig skal være gjennomført senest første vekstsesong etter at barnehagen er tatt i bruk. c. Gang- og sykkelveg nord for barnehagen, fra Sagmyrvegen til undergang gjennom Fv 704, skal være ferdigbygd før barnehagen tas i bruk. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG BARNEHAGE a. Bebyggelse skal oppføres innenfor grensene for reguleringsformålet og viste byggegrenser. b. Ny bebyggelse og deler av uteområdene skal planlegges og etableres etter prinsippet om universell utforming. c. Maksimum tillatt bebygd areal %-BYA=25 % inklusive parkering, jf. veileder T-1459: Grad av utnytting. d. Bebyggelsen kan oppføres i inntil 2 etasjer. e. Skråtak kan ha takvinkel inntil 25 grader.

20 f. Barnehagen skal gis en energi- og miljøvennlig utforming. g. Avkjørsel er vist med pil på plankartet. h. Parkeringsplass skal anlegges innenfor sørlig del av området for barnehage. i. Parkeringsdekningen skal være minimum 0,25 plasser pr. barnehageplass. Det skal opparbeides minimum 1 P-plass for bevegelseshemmede. j. Mot nabotomtene i Fosshåggåvegen skal parkeringsarealet skjermes med støyvoll og/eller tett gjerde med samlet høyde minst 1,5 m. Der bebyggelsen ikke skjermer, skal det på tilsvarende måte bygges skjerm/voll mellom barnehagens uteareal og nabotomtene. For øvrig forutsettes gjerde langs tomtegrensene for å hindre ferdsel. k. Barnehagens uteareal skal være åpen for allmennheten utenom barnehagens åpningstider. l. Eksisterende vegetasjon skal bevares i størst mulig grad, som viktige element i barnehagens uteareal. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR a. Areal regulert til veg, annen veggrunn og parkering er offentlig. b. Areal regulert til parkeringsplass skal benyttes av reisende med buss på hverdager kl (park & ride).

21 Planbeskrivelse Detaljregulering for barnehage, Brannåsen Arkivsak: 12/312 Rådmannens forslag: Plan vedtatt av kommunestyret: Arkivkode: L12 &86 1. Bakgrunn og formål Kommunen prioriterer bygging av ny barnehage på Tanem høyt. I handlingsprogram for er det satt av 30 mill. kr til prosjektet, fordelt på 2013 og Det er forutsatt at barnehagen skal eies og drives av kommunen, og at den skal tas i bruk i Formålet med planen er å legge til rette for denne utbyggingen. I tillegg ønskes satt av et parkeringsareal som kan benyttes av reisende med buss (park & ride). Reguleringsforslaget er utarbeidet av kommunen. 2. Rammer og retningslinjer Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av kommunestyret Foreslått barnehagetomt ligger innenfor areal som i arealdelen er vist som nåværende boligbebyggelse. Lokaliseringen av barnehagen er ikke konkret avklart på plankartet. Arealdelen er en grov plan, der de avsatte arealene til boligformål også omfatter ubebygde areal. Av kommuneplanens bestemmelser framgår bl.a. følgende: Barnehager skal sikres god tilgang til grøntområder, og strategisk plassering i forhold til veg Av kommuneplanens retningslinjer framgår at det skal utarbeides en barnehageplan som behandler prinsipper og mål for samlet framtidig barnehagekapasitet, der bl.a. etablering av barnehage på Tanem skal inngå. Nærmere opplysninger om denne planen framgår av kap. 4. Energi- og klimaplanen er en annen overordnet kommunal plan, jf. kap. 6. Planområdet inngår i reguleringsplan for Brannåsen, stadfestet av Fylkesmannen , og er i dag regulert til landbruksformål. Hensikten med å regulere området til landbruk den gangen var først og fremst å sikre en trase for ny Rv 704. Det er igangsatt arbeid med regulering av Fv 704. Ved Tanem skal to alternativer vurderes tunnel vest for tettstedet, og en løsning med senket veg omtrent langs dagens trase. Planområdet berøres ikke direkte av sistnevnte trase, men kan være berørt av adkomst til deler av boligområdene, jf. vurdering i kap. 5. 1

22 Nord for planområdet foreligger privat forslag til detaljregulering for boligfeltet Flatheim, felt B4. Forslaget er under behandling. Kunnskapsdepartementet har fastsatt norm om krav til netto innvendig lekeareal og veiledende norm for utvendig lekeareal for barnehager: Innvendig lekeareal o Barn under 3 år 5,3 m² pr. barn o Barn over 3 år 4,0 m² pr. barn Uteareal (omtrent 6 ganger større enn netto innvendig lekeareal) o Barn under 3 år 33 m² pr. barn o Barn over 3 år 24 m² pr. barn 3. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Området ligger på Tanem, ved adkomsten til Brannåsen boligområde. Området er ganske flatt, og delvis bevokst med bar- og lauvskog. Det er noe myr i området, og ikke dyrka mark. Myrlaget er tynnest mot sør. NGU s kartverk viser breelvavsetninger og delvis grus i området. Det foreligger flere grunnundersøkelser i nærheten, fra Kummeneje i 1980 og 1990, og fra Statens vegvesen bl.a. i Undersøkelsene er gjennomført som grunnlag for utbygging av boligfelt i området, og tidligere plan om riksvegtrase. Kummeneje konkluderte med at grunnen under myra har rimelig gode fundamenteringsforhold for småhus. Området inngår i tidligere festekontrakt mellom kommunen og eier av eiendommen Tanem øvre, gnr. 39 bnr. 1. Dette omfattet nesten hele boligområdet Brannåsen (ca. 260 dekar). Et areal på 21,7 dekar, inkl. aktuell barnehagetomt, ble overført til kommunen ved avtale i Mot øst grenser planområdet til bebygde eneboligtomter i Fosshåggåvegen. Mot vest ligger en ny kunstgressbane, Tanem grendehus, og snuplass/holdeplass for buss. 2

23 Planområdet ligger ellers inntil Brannåsvegen, som er kjøreadkomst til boligområdet Brannåsen. Fortauet langs Brannåsvegen utgjør en del av hovedgangvegnettet mellom Tanem og Klæbu sentrum. Det er undergang gjennom Fv 704 i retning Tanem oppvekstsenter og boligbebyggelsen på vestsida av fylkesvegen. Nord for planområdet er det innregulert gangog sykkelveg mellom undergangen og Sagmyra, som utgjør en del av Brannåsen. Denne vegen er ennå ikke bygd. Det er etablert en midlertidig gang- og sykkelveg fra undergangen nordover til boligområdet Flatheim. En permanent løsning vil bli etablert i forbindelse med utbygging av felt B4 Flatheim. Nord for planområdet, mellom dette og Flatheim, felt B4, ligger et større regulert friområde. Dagens reguleringsstatus framgår til høyre: 4. Prosessen Før oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Lokalisering av den nye barnehagen har vært tema i mange sammenhenger. Bl.a. ble det lagt fram et administrativt notat med vurderinger av en rekke alternativer: På eiendommen Tanem øvre øst for fotballbanen ved Tanemskrysset Kleiva På eiendommen Tanemsmo Tanemsflaten boligfelt Tanem oppvekstsenter Ved Brannåsen Langmo Det ble konkludert med at kommunen disponerte to områder som begge er godt egnet til barnehage, og der utbygging kan igangsettes uten omfattende planlegging og store investeringer. Dette gjaldt Tanem oppvekstsenter og aktuelt areal ved Brannåsen. Det ble også sagt at det på privat grunn fins gode alternativer, og at mulighetene kan avklares gjennom pågående eller framtidige planprosesser. Etter at kommuneplanen ble vedtatt i 2011, behandlet kommunestyret en barnehageplan. I planarbeidet ble det tatt utgangspunkt i kommunale og andre overordnede planer, prognoser for befolkningsutvikling og boligbygging, bemanning og tilstandsbeskrivelser av bygningsmassen. På denne bakgrunn ble det gjort vurderinger av framtidige behov for barnehageplasser, og foretatt en gjennomgang av reguleringsmessige 3

24 forhold ved eksisterende barnehager og muligheter for nye tomter og tomteutvidelser. Planens konklusjoner var bl.a. følgende: Det bygges ny barnehage med plass til barn på Tanem innen En utbygging på Tanem kan sees i sammenheng med mulig avvikling av Sentrum barnehage eller Sletten barnehage Grindvollen I planens gjennomgang av tomtemuligheter går det fram at man ved utbygging av Tanem oppvekstsenter hadde sett på mulighetene på senterets område, men at man kom til at det må bygges ny barnehage på en annen tomt. To alternativer ble trukket fram, på Langmo og ved Brannåsen. Langmo var, og er fortsatt, avhengig av avklaring gjennom behandlingen av en ny kommunedelplan for områdene langs Vassfjellet. Spørsmålet om lokalisering og oppstart av arbeid med reguleringsplan ble tatt opp i formannskapet i møte Her ble det lagt fram en skisse med barnehagetomt på det arealet som nå foreslås regulert. I saken var det vist til det tidligere nevnte notatet om mulige tomter, der bl.a. følgende framgår om dette alternativet: Området er lett tilgjengelig fra veg, og har en meget sentral beliggenhet i forhold til gangvegsystemet og Tanemsområdet generelt. Tilgjengeligheten til naturområder er ikke like god, men tilknytningen til gangvegsystemet kompenserer delvis for dette. Utbygging av barnehage forutsetter en ordinær reguleringsendring, men dette vil neppe bli en komplisert og langvarig prosess. Tomta kan gjøres klar for utbygging raskt og enkelt. Formannskapet vedtok i nevnte møte at det skulle igangsettes arbeid med reguleringsplan for ny barnehagetomt innenfor Brannåsen-området, med grunnlag i framlagt skisse. Reguleringsplanprosessen Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut , og resulterte i 3 uttalelser. Her er en oppsummering: Beboerne i Fosshåggåv. 16, 18, 20, 22, 24, 26 og Sagmyrv. 27 ber om at det tas hensyn til eiendommene: Veg og barnehage bør trekkes så langt unna privatboligene som mulig Ønsker at støyvoll mellom grendehuset og eiendommene blir bevart, eventuelt flyttes nærmere eiendommene, av hensyn til støy og innsyn Forutsetter tydelig avgrensning mot eiendommene for å unngå ferdsel over tomtene Skogen ønskes beholdt i størst mulig grad Utfordringer i forhold til trafikk o Er det mulig å flytte busstopp nærmere Fv 704? o Grendehuset og barnehagen bør ha felles innkjøring o Trafikkmengden i Brannåsvegen må reduseres ved at det åpnes/lages nye veger inn til boligfeltene o Busstoppen brukes til råneplass viktig at det ikke gis ytterligere rom for dette Ønsker løpende oppdatering om planleggingen med mer detaljerte tegninger, for å kunne komme med innspill Fylkesmannen i Sør-Trøndelag peker på at utbygging i utgangspunktet bør skje i samsvar med kommuneplanen, men ser samtidig at foreslått tomt kan være hensiktsmessig. Det bes 4

25 om at prinsippet om universell utforming ivaretas i planforslaget, gjerne gjennom bestemmelsene. Sør-Trøndelag fylkeskommune uttaler at det ikke er registrert automatisk fredede kulturminner i området, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Videre peker fylkeskommunen på igangsatt planarbeid for Fv 704, og ser det som viktig at barnehagetomta blir sett i sammenheng med ulike løsninger for vegen, og ikke gir unødige bindinger for valg av trase for fylkesvegen. Kommentar: Forslaget til detaljregulering med tilhørende bestemmelser tar sikte på å imøtekomme de fleste av merknadene ovenfor: Avgrensning og skjerming mot nabotomtene er ivaretatt i bestemmelsene og det stilles krav om delvis bevaring av skogen i området Prinsippet om universell utforming er med i bestemmelsene, og er for slike bygg også godt ivaretatt gjennom byggteknisk forskrift (TEK 10) Forholdet til ny Fv 704 er nærmere vurdert planområdet vil ikke bli direkte berørt av fylkesvegtraseen, og behovet for eventuell omlegging av adkomster er ivaretatt Derimot forutsetter forslaget ikke plassering av ny bebyggelse lengst mulig bort fra privatboligene. Plassering nært tomtegrensene kan bidra til god skjerming av boligene og deres uteareal. Siden det er stor sannsynlighet for at bygningsmassen i hovedsak blir i 1 etasje, vil den i liten grad påvirke solforholdene på boligtomtene. Nye veger inn i boligfeltene ligger utenfor denne planens tema. Dette vil først og fremst være avhengig av løsningen for Fv 704, og kan medføre mer trafikk på enkelte strekninger, og mindre på andre. Det er i bestemmelsene åpnet for at bebyggelsen kan være i inntil 2 etasjer. Hensynet til gode forbindelser internt i bygget, og mellom inne- og uteareal, tilsier at det kun er enkelte funksjoner det er hensiktsmessig å plassere i en eventuell 2. etasje (møterom, kontor o.l.). Se ellers beskrivelsen av planforslaget i neste kapittel. 5. Beskrivelse av planforslaget Reguleringskartet framgår til høyre: Reguleringsforslaget er basert på politisk vedtatte forutsetninger. Planområdet er ca. 5,7 daa (dekar). Arealene foreslås regulert til følgende formål: Barnehage 5,0 daa Veg 0,3 daa Annen veggrunn 0,1 daa Parkering 0,3 daa 5

26 Av hensyn til planleggingen av Fv 704 er det i kommuneplanens arealdel avsatt en hensynssone som går 30 m ut til hver side av vegen. Området som nå foreslås regulert, begrenses i utstrekning, og holdes utenfor denne sonen. Størrelse og utforming på barnehagebygget er ikke avklart. Tomta har en størrelse som gir rom for en barnehage med barn. Eksempelvis vil 90 barn, fordelt med 40 under og 50 over 3 år, stille følgende krav til lekeareal: Innvendig lekeareal o 40 barn under 3 år 5,3 m² pr. barn x 40 = 212 m² o 50 barn over 3 år 4,0 m² pr. barn x 50 = 200 m² o Sum 412 m² Uteareal o 40 barn under 3 år 33 m² pr. barn x 40 = 1320 m² o 50 barn over 3 år 24 m² pr. barn x 50 = 1200 m² o Sum 2520 m² Parkeringsbehovet for en slik barnehage vil i utgangspunktet dreie seg om plasser, og dekke et areal på bortimot 1 dekar. Med meget korte avstander mellom barnehagen og boligfeltene på Tanem vil behovet antagelig være lavere. Selv om noe areal ikke kan utnyttes til lek, vil tomta greit kunne romme et barnehagebygg på minst m² i 1 etasje og et lekeareal ute på ca m². Arealet som er avsatt til barnehage i planforslaget omfatter både parkeringsareal og bygg med tilhørende uteareal. Dette medfører fleksibilitet med hensyn til størrelse på prosjektet, herunder parkeringsarealets størrelse og utforming. Bestemmelsene åpner for at bygget kan oppføres i inntil 2 etasjer. Hensynet til enkle forbindelser internt i bygget og mellom inne- og uteareal tilsier at bygget i hovedsak blir i 1 etasje. 2 plan er mest aktuelt i skrått terreng. Avskjerming er forutsatt mot øst, og kan også kombineres med at deler av utearealet bygges opp slik at det blir mer variert terreng på lekearealene. Illustrasjon Biladkomst er planlagt fra sør, via del av eksisterende snuplass/holdeplass for buss. Gang- og sykkelveger/fortau fram til tomta gir korte og sikre forbindelser fra alle boligfeltene i området. Forslaget omfatter også en mindre parkeringsplass beregnet på reisende med buss (park & ride). Arealet gir plass til 8 biler. Nytt kollektivknutepunkt antas etablert i nærheten av nytt kryss mellom Fv 704 og Fv 921. De nevnte parkeringsplassene er derfor en midlertidig ordning. Bussholdeplassen vil antagelig også bli nedlagt. 6

27 Ved reguleringen av Fv 704 skal to løsninger vurderes gjennom området: Tunnel vest for bebyggelsen Senket veg stort sett langs dagens trase Tunnel-løsningen vil med stor sannsynlighet ikke medføre endringer av det lokale vegsystemet, muligens med unntak av at det kan blir etablert en ny forbindelse fra Gammelvegen i Brannåsenområdet til det nye krysset mellom fylkesvegene. Løsningen med senket fylkesveg vil føre til behov for omlegging av adkomsten til bl.a. Flatheim. I en skisse som følger planprogrammet for regulering av Fv 704 er dette løst ved en utvidet veg sør for eksisterende boliger i Flatheim-området, i retning Gammelvegen, og en ny forbindelse derfra mot nytt kryss mellom fylkesvegene. 7

28 En alternativ løsning til dette er å føre biltrafikken til Flatheim fra Brannåsvegen forbi barnehagetomta. Begge alternativene har sine fordeler og ulemper. Planleggingen bør foreløpig holde valg av løsning åpent. I skissen til høyre er vist en samleveg med fortau mellom barnehagetomta og kunstgressbanen. Av hensyn til denne løsningen er planområdet og barnehageformålet avgrenset slik at det er sikret en korridor på minst 12 m. I tillegg er det vist en byggegrense på barnehagetomta for å trekke bebyggelse ytterligere fra en eventuell veg. Dersom det senere viser seg at løsningen ikke er aktuell, kan denne korridoren omreguleres til barnehage- og/eller grøntareal. Når det gjelder vann og avløp, kan tomta knyttes til eksisterende anlegg i Brannåsvegen, eventuelt i trase via gang- og sykkelvegen nord for tomta, til eksisterende anlegg i Sagmyrvegen. I bestemmelsene er det bl.a. stilt krav om at ny bebyggelse og deler av uteområdene skal planlegges og etableres etter prinsippet om universell utforming. Det er også krav om at det skal avsettes minst 1 HC-P-plass. Tomta er ganske flat. Forholdene ligger dermed til rette for enkle adkomstforhold, godt innenfor kravet om maks. stigning 1: Virkninger av planen Utbyggingsmønster Den nye barnehagen vil medføre god balanse mellom antall barnehageplasser og lokalt behov på Tanem. Den vil også bli lokalisert sentralt i forhold til eksisterende boligområder og vegsystem. Natur Direktoratet for naturforvaltnings naturbase og artsdatabanken inneholder ikke opplysninger som tyder på at området er verdifullt med hensyn til naturtyper, sårbare eller truede arter, eller andre naturverdier. Det samme gjelder nærliggende områder. Det foreligger heller ikke andre opplysninger som tyder på at det er nødvendig å foreta nærmere undersøkelser, eller gjennomføre spesielle tiltak for å unngå skade på naturmangfoldet. Jf. naturmangfoldloven Det er ikke direkte adkomst fra barnehagetomta til naturområder utenom et nærliggende friområde. Gangvegsystemet gir muligheter for tilgang til marka m fra barnehagen. Kulturminner Det er i følge fylkeskommunens kommentar liten risiko for at planen skal komme i konflikt med kulturminner. 8

29 Landbruk Det er ikke dyrka mark i området. Deler av arealet er betegnet som dyrkbart i Norsk institutt for skog og landskap sine kart. Arealet har ikke inngått i den opprinnelige driftsenheten, gnr. 39/1 Tanem øvre, siden ca Kommunen har etter dette disponert området gjennom festekontrakt, som grunnlag for utbygging av Brannåsen og sikring av hovedvegtrase. Trafikk Området har en strategisk beliggenhet for både gående og kjørende. Kort avstand til boligene i tettstedet legger forholdene til rette for lite bruk av bil. Barnehagen vil føre til økt biltrafikk i Brannåsvegen mellom Fv 704 og barnehagen, men økningen vil være liten sett i forhold til barnehagens størrelse. Biltrafikken mellom barnehagen og Brannåsen boligområde, som utgjør den største boligkonsentrasjonen i området, kan heller gå ned enn opp som følge av barnehagen. Planforslaget berører ikke aktuelle traseer for Fv 704 direkte, og ivaretar hensynet til eventuelle behov for nye lokale adkomstveger, jf. beskrivelsen i kap. 5. En eventuell ny adkomstveg til Flatheim kan nok oppfattes som negativt for barnehagen, men gir ikke grunnlag for å hevde at tomta er dårlig egnet. Det vil være tale om adkomst til ca. 80 boliger. Blanding av buss- og personbiltrafikk i samme avkjørsel kan medføre enkelte ulemper i form av feilparkering og konflikter i busslomma. Avkjørsel til barnehagen plassert nært Brannåsvegen vil antagelig være en fordel. Direkte avkjørsel til barnehagen øst for busslomma er et alternativ, men vil dele opp fortausarealene mer, og blir neppe en bedre løsning. Støy Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Støy i arealplanlegging anbefaler en grenseverdi på støy fra veg på L den =55 db. Dette gjelder utenfor vinduer til rom med støyfølsom virksomhet. Barnehager hører inn under denne kategorien. Det er ikke foretatt en støyberegning i dette tilfellet. I forbindelse med regulering av Flatheim ble det i 2002 beregnet støy i byggegrense (20 m fra senterlinje veg). Beregningen var basert på en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 3500 og 10 % tungtrafikk. Beregningen viste et nivå på 55,8-60,5 dba uten skjerming, mens retningslinjens grenseverdi da var dba. Metodikken er noe endret etter dette. Statens vegvesen har dessuten i forbindelse med planlegging av Fv 704 utarbeidet nye trafikkprognoser. Disse viser en trafikkmengde gjennom Tanem på ca i 2024, og er bl.a. basert på at en del næringsareal vil bli utbygd i Tulluan-området. I veileder til Miljøverndepartementets retningslinje (s ) framgår et eksempel med ÅDT=5000 og støynivå på 66 db i 10 m avstand fra veg. Med 40 m avstand antydes en demping på -14 db. Barnehagen vil i det aktuelle området ved Brannåsen ligge m eller mer fra fylkesvegen. Selv om eksempelet i veilederen ikke kan overføres uten videre, gir det en indikasjon på at støynivået blir klart under nevnte grense på 55 db, uten skjerming. Støykonsekvenser skal for øvrig utredes i forbindelse med reguleringsplan for Fv

30 Miljøverndepartementets retningslinje, og tilhørende veileder, benevner ikke barns lek som støykilde for boliger. Barnehagen vil være åpen kun på dagtid på hverdager, og stengt i helger og på helligdager. Det er likevel forståelig at naboer ønsker noe skjerming i dette tilfellet, særlig knyttet til aktivitet og trafikk i busslomma og ved grendehuset. Energi Kommunens energi- og klimaplan har som mål at klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn i Dette skal bl.a. oppnås gjennom lavere utslipp fra transport, der samordnet areal- og transportplanlegging er ett av tiltakene. Som nevnt tidligere medfører prosjektet bedre balanse mellom antall barnehageplasser og lokalt behov på Tanem, samtidig som barnehagen blir lett tilgjengelig og ligger i kort avstand til boligene i området. Dette medfører kortere transport og at flere kan benytte buss, og bidrar dermed til mindre utslipp. Av energi- og klimaplanen framgår videre at: Nye bygg eller eksisterende bygg som rehabiliteres i kommunal regi, skal vurderes bygd/rehabilitert etter passivhusstandard Benytte års- og levetidskostnader som et element ved vurdering av alternative løsninger og egne byggeprosjekt Det forutsettes at kommunen som byggherre vurderer passivhusstandard. Dersom slik standard velges, altså en høyere standard enn kravene i forskrift om tekniske krav (TEK 10), vil kommunen få ekstra investeringsutgifter, men samtidig lavere utgifter til oppvarming. Naboforhold Et i hovedsak lavt bygg vil medføre minimalt med skygge. Utsikten fra boligene blir endret, ved at den blir dominert av barnehagen, og ikke av skogen. Barnehagebygget vil bli relativt stort. En oppdeling av bygningskroppen vil være fordelaktig og gjøre bygget bedre tilpasset dimensjonene i boligbebyggelsen. Når det gjelder støy, vil oppbygging av voll/tett gjerde medføre god skjerming. Hvis barnehagebygget plasseres mot øst, vil tomtene bli ytterligere skjermet. Universell utforming/tilgjengelighet Forholdene bør være uproblematisk med hensyn til tilgjengelighet, p.g.a. relativt flat tomt og enkle adkomstforhold. Det er stilt krav om at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen av barnehagen. Barn og unge De forhold som har betydning for barn og unge er delvis beskrevet i tidligere avsnitt. Støyog trafikkforhold, samt tilgang til marka, er viktige momenter i denne sammenheng. Utover dette skal følgende trekkes fram: Utbyggingen er positiv med hensyn til det lokale tilbud på barnehageplasser, og har lenge vært etterspurt i området Det er for tida en stor mengde søknader om barnehageplass på Tanem, og nye boligprosjekt vil øke antallet ytterligere Tomta er godt egnet med hensyn til sol og øvrige klimaforhold For å skape variasjon er man avhengig av at terrenget bygges opp på deler av tomta 10

31 En del trær må tas vare på dette er viktig for lek, muligheter for skjerming mot sol, og ut fra estetiske hensyn Utbyggingen tar i bruk et naturområde i nær tilknytning til eksisterende boligområder, og dermed areal som har verdi for lek og aktivitet Samtidig medfører utbyggingen et opparbeidet lekeareal av høy kvalitet, av positiv betydning også utenfor barnehagens åpningstider dette bidrar til en oppgradering av leke- og aktivitetsmulighetene for nærområdet Nær kontakt med kunstgressbane og friområde er positivt for barnehagen Planforslaget er gjennomgått med kommunens barnerepresentant, som støtter vurderingene ovenfor. Samfunnssikkerhet Trafikksikkerhet er berørt i tidligere avsnitt. Det samme gjelder grunnforholdene, som ifølge tidligere undersøkelser og vurderinger gir gode fundamenteringsforhold for aktuell bebyggelse. Økonomiske konsekvenser for kommunen Det er flere forhold ved prosjektet som er økonomisk positivt: Kommunen eier området Gode grunnforhold og enkel tomt Tomtas størrelse gir grunnlag for bygging av en relativt stor barnehage, som er gunstig bl.a. for drift Enkel tilknytning og kort avstand til veg-, vann- og avløpsnett med tilstrekkelig kapasitet Vedlegg: Illustrasjon Alternativ tilknytning til Fv

32 Illustrasjon

33 Alternativ tilknytning til Fv 704

34 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/27-3 Åpen post - Eldrerådet Saker / Tema: 1. Kvalitetssikring innen sykehjem og hjemmesykepleie. Orientering. 2. FYSAK. Orientering. 3. Søknad om støtte til sanggruppa for seniorer kr ,- Orientering om fremdrift i gruppa. 4. Verdens aktivitetsdag Søknad om dekning av utgifter se vedlegg 1 5. Omsorgsplan 2015 kort info se vedlegg 2 6. Temamøte om ensomhet orientering ved Einar Skei se vedlegg 3

35 Våre mål for dagen er: 1. å skape glede og samhold på tvers av generasjoner 2. å senke terskelen for å komme i gang med fysisk aktivitet 3. å gi eldre bedre muligheter til å spille en mer aktiv og deltagende rolle i samfunnslivet 4. skape bevissthet om helsegevinstene ved fysisk aktivitet i eldre år, og sette fokus på aktivitet som den beste måten å forebygge psykiske og fysiske sykdommer på. 5. å skape nye arenaer for sosial kontakt og fysisk aktivitet 10.mai er en invitasjon til alle eldre om å engasjere seg i «Verdens aktivitetsdag» Vi trenger ditt engasjement. GOD TUR START FRA RÅDHUSET KL v/ordføreren. Tur for spreke : Brattåsen rundt. Tur for andre: Sentrum rundt. SPØRREKONKURANSE Skjema deles ut ved start og leveres til Einar Skei ved turens slutt. MÅL: RÅDHUSET. Her blir det seniordans og servering av suppe m/ brød. (Kr. 30) Vi ønsker også ungdom og yngre voksen til å hjelpe de som trenger en hjelpende hånd. Eldbjørg Vik Einar Skei KLÆBU KOMMUNE ELDRERÅDET

36 Innhold Forord INNLEDNING MÅL MED PLANEN PLANPROSESSEN SAMMENSETNING SAMMENDRAG FØRINGER FOR OMSORGSPLAN LOVER OG FORSKRIFTER ANDRE STATLIGE FØRINGER KOMMUNEPLAN MED HANDLINGSPROGRAM HOVEDDEL HELSE OG OMSORG ANDRE LOKALE FØRINGER STATUS INSTITUSJON Langtidsopphold Korttidsopphold Avlastningsopphold Dag - /nattopphold BOLIGER Omsorgsboliger med personalbase Omsorgsboliger uten personalbase Annen bolig TJENESTER Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) Praktisk bistand (hjemmehjelp) Dagsenter/dagtilbud Matombringing Trygghetsalarm Avlastning utenfor institusjon/bolig Støttekontakt Omsorgslønn Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon ANALYSE AV STATUS INSTITUSJON, BOLIGER OG TJENESTER

37 4.5 KOMPETANSE ANALYSE AV STATUS KOMPETANSE BEFOLKNINGSUTVIKLING UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER SATSNINGSOMRÅDER OG MÅL SATSINGSOMRÅDER MÅLSETTINGER TILTAKSOMRÅDER I KLÆBU KOMMUNE UT FRA MÅL, SATSINGSOMRÅDER, FØRINGER OG BEHOV PLANLEGGE OG GJENNOMFØRE «KLÆBU SERVICESENTER, BYGGETRINN 3» ETTER FREMTIDENS BEHOV ETABLERE DAGAKTIVITETSTILBUD INVESTERE I GOD TILRETTELEGGING AV BYGNINGER OG BOTILBUD SØRGE FOR GOD BALANSE MELLOM DE ULIKE TJENESTETILBUDENE FORBEREDE OG PLANLEGGE FREMTIDENS BEHOV FOR TJENESTEYTERE STYRKE FAGLIG KOMPETANSE FORBEDRE OG SAMORDNE RUTINER FOR BRUKERMEDVIRKNING OG DOKUMENTASJON GJENNOMFØRING AV KRAV VIA SAMHANDLINGSREFORMEN SAMARBEID MED FAMILIE, FRIVILLIGE OG PRIVATE AKTØRER ØKONOMISKE KONSEKVENSER TILTAKSLISTE MED FREMDRIFT, ANSVAR OG ØKONOMI

38 Omsorgsplan 2015 Forord 1. INNLEDNING 1.1 MÅL MED PLANEN Denne planen er en kommunedelplan som omtaler helse- og omsorgstjenestens utfordringer frem mot år Målet med planen er å klargjøre hvilke utfordringer Klæbu kommune står overfor på området. Likedan er målet å finne retning og fokus for hvilke tiltak som må settes inn på områder som peker seg ut som satsingsområder. Planen vil ha hovedfokus på de nærmeste årene, men vil være retningsgivende for flere år fremover. 1.2 PLANPROSESSEN I arbeidet med planen er det jobbet etter følgende mandat, gitt av tidligere styringsgruppe: Prosjektgruppa skal utarbeide en plan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot 2035, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel , Stortingsmelding nr. 25: Omsorgsplan 2015, samhandlingsreformen og andre relevante styringsdokumenter. Målet er god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det praktiske arbeidet med planen utføres i en administrativt sammensatt prosjekt-/arbeidsgruppe. Politisk sammensatt gruppe er styringsgruppe. Prosjektgruppa hadde konstituerende møte Gruppa ble tilført brukerrepresentasjon via leder i eldrerådet og arbeidstakerrepresentasjon ved hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Referat fra møtene har blitt lagt ut på Klæbu kommunes intranett. I medhold av plan- og bygningsloven ble varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan for omsorgstjenestene i kommunen fram mot år 2035 kunngjort i Adresseavisen Varsel om oppstart av planarbeidet ble også lagt ut på Klæbu kommunes hjemmesider. Samtidig ble fylkesmannen, kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet tilskrevet med varsel om oppstart av arbeid med planen. Under arbeidet med planen har prosjektgruppa hatt møte 1 gang pr. mnd. Omsorgsplan 2015 skal revideres som en del av kommuneplanen. Tiltaksdelen revideres årlig under budsjettbehandlingen. Rapportering vil fremkomme i årsberetning/årsrapport. 3

39 1.3 SAMMENSETNING Prosjektgruppa er oppnevnt av rådmannen og består av følgende medlemmer: Johnny Nilssen Solveig D Hermanstad Harald Torske Einar Skei Ingvar Sund Rita Løvli Yri kommunalsjef - leder rådgiver helse/omsorg - medlem kommuneoverlege - medlem leder eldrerådet - representant brukere hovedtillitsvalgt Fagforbundet - representant ansatte saksbehandler helse/omsorg - sekretær/referent Styringsgruppa består av medlemmene i utvalg for helse og omsorg: Geir Stavik-Karlsen Geir Liang Bente Fanavoll Elverum May Olaug Aarø Arild Steinar Kraft Arne Jan Eggan Frøy Torun Kvernrød leder nestleder medlem medlem medlem medlem medlem 2. SAMMENDRAG Omsorgsplanen har hovedfokus på de nærmeste årene, og peker ut de utfordringer Klæbu kommune vil møte i nær fremtid. Planen setter også fokus på langsiktige strategier og mål innen tjenesteområdet. Gjennomgang av statlige og kommunale mål og føringer for omsorgsplan 2015, status for dagens tjenestenivå, demografisk utvikling og mål for planen har vært hovedelementer i utledning mot egne tiltaksområder. Det er gjennom planarbeidet utledet 9 slike tiltaksområder: 1. Planlegge å gjennomføre «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3» etter fremtidens behov 2. Etablere dagaktivitetstilbud 3. Investere i god tilrettelegging av bygninger og botilbud 4. Sørge for god balanse mellom de ulike tjenestetilbudene 5. Forberede og planlegge fremtidens behov for tjenesteytere 6. Styrke faglig kompetanse 7. Forbedre og samordne rutiner for brukermedvirkning og dokumentasjon 8. Gjennomføring av krav via samhandlingsreformen 9. Samarbeid med familie, frivillige og private aktører 4

40 Utfordringer er beskrevet under hvert av disse punktene. Mål og tiltaksområder munner til sist ut i ei tiltaksliste som skal være retningsgivende og legges til grunn for prioritering i handlingsprogram og økonomiplan. Statistisk sett vil kommunen få en vekst på rundt 2000 personer frem mot år Utfordringene vil bli store med tanke på økningen i antall innbyggere over 80 år, hvor aldersgruppen tredobles frem mot år I kjølvannet av denne økningen, vil antall personer med demenslidelser øke betraktelig. I tillegg til demografiske årsaksforhold til lokale utfordringer, vil samhandlingsreformen by på utfordringer i form av endret ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Kommunen vil også måtte ta inn over seg endringer i befolkningens krav til og holdninger til det tjenestetilbudet kommunen skal bidra med, med et samtidig fokus på enkeltindividets ansvar for egen helse og mestringsevne i hverdagen. Med de utfordringer Klæbu kommune står overfor må vi være i forkant med gode analyser, vurderinger og evalueringer, både på behov og tiltak. Boliger til helse- og omsorgsformål må planlegges og oppføres for å dekke behov blant flere brukergrupper. Tiltak for økende behov for heldøgns omsorg må planlegges og settes i verk. Økningen blant personer med demenslidelser må tas på alvor i form av hensiktsmessige tiltak. Pårørendes behov for informasjon/opplæring og avlastning i tyngende omsorgsarbeid må møtes. Omsorgstjenesten må endres til mer dynamiske og fleksible tjenester hvor helhetlige pasientforløp skal være retningsgivende. Tjenestevolumet vil øke betraktelig, og nok personell med til en hver tid riktig kompetanse, blir en av våre største utfordringer. Dette fordrer igjen at vi må være i forkant i planlegging og analyser av behov, samtidig som rekruttering til omsorgtjenestene her i Klæbu gjøres attraktivt. «Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling». Dette er omsorgsplanens hovedmål og minner oss på at det tjenestetilbudet vi tilbyr våre innbyggere også skal bæres økonomisk. Det er sentralt i så måte at kommunen kan tilby tjenester på riktig omsorgsnivå, med samtidig fokus på forebygging, egenmestring og enkeltindividets ansvar for egen helse. Kommunen skal ha «velferdsteknologi» med i all fremtidig planlegging av tjenestetilbudet. Et godt gjensidig samarbeid med familie, frivillige og private aktører vil være en betydelig ressurs også i fremtiden. Det blir fortsatt viktig å legge til rette for dette. 3. FØRINGER FOR OMSORGSPLAN LOVER OG FORSKRIFTER Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om folkehelsearbeid Andre relevante lover og forskrifter 5

41 3.2 ANDRE STATLIGE FØRINGER Omsorgsplan Stortingsmelding nr. 25 ( ) med delplaner - Demensplan - Nevroplan - Kompetanseløftet Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Stortingsmelding nr. 16 ( ) Samhandlingsreformen. Stortingsmelding nr. 47 ( ) Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2012, rundskriv 15-1/ KOMMUNEPLAN MED HANDLINGSPROGRAM HOVEDDEL HELSE OG OMSORG Visjon Hovedmål Delmål 3.4 ANDRE LOKALE FØRINGER Handlingsprogram , økonomiplan Folkehelseplan (under utarbeidelse) Boligsosial handlingsplan Kompetansehevingsplan 4. STATUS Data er i hovedsak hentet fra fagprogrammet Gerica som benyttes i saksbehandling og rapportering innen helse og omsorg. Dette er en del av grunnlagsmaterialet til kommunens rapportering til statlige myndigheter. Tjenesteteam fatter vedtak om tildeling av bolig, institusjonsplass og tjenester. Unntak fra dette er punkt og hvor tjenestene blir fastsatt av ansvarlig ved utførende enhet. 4.1 INSTITUSJON Klæbu kommune har pr. i dag to institusjoner, Klæbu sykehjem og enmannsinstitusjon beliggende på Sjøla. Sistnevnte er organisert under enhet for hjemmetjenester og har siden år 2006 hatt tilbud om langtidsopphold i institusjon for en bruker. Klæbu sykehjem ble bygd i 1978, og senere utbygd med ny enhet for personer med demens i 2001, samt 10 nye sykehjemsplasser i Totalt har sykehjemmet 33 plasser, 25 plasser ved Vikingveien 10 og 8 plasser for personer med demens ved Vikingveien 18. Enhet Klæbu sykehjem omfatter følgende tjenester: 6

42 4.1.1 Langtidsopphold Pr hadde 29 beboere vedtak om langtidsopphold ved Klæbu sykehjem. 7 av disse ved avd. for personer med demens ved Vikingveien 18. Sykehjemmet hadde brukere med langtidsopphold i aldersgruppen 47 til 102 år. Gjennomsnittsalder for personer som mottok tjenesten var 83 år. Det var venteliste på tjenesten. Sykehjemmet hadde ikke plass for ferdigbehandlet bruker ved St. Olavs hospital. I tillegg var det flere meldte behov via søknader fra brukere og bekymringsmeldinger fra hjemmesykepleien Korttidsopphold Pr hadde totalt 7 personer vedtak om korttidsopphold ved Klæbu sykehjem. 2 av disse var ved avd. for personer med demens. Noen av korttidsoppholdene var rulleringspasser. Gjennomsnittsalder var her 82 år. Det var venteliste på tjenesten. Kommunen måtte ta i bruk tilbud om plasser for noen av disse ved Selli rehabiliteringssenter Avlastningsopphold Pr hadde 2 personer vedtak om avlastningsopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var 78 år. Det var stor etterspørsel etter tjenesten Dag - /nattopphold Pr hadde 2 personer vedtak om dag/nattopphold ved Klæbu sykehjem. Dette er i hovedsak rulleringsplasser. Gjennomsnittsalder var her 67 år. Det var ingen venteliste på tjenesten. 4.2 BOLIGER Klæbu kommune har omsorgsboliger med og uten personalbase i tillegg til trygdeleiligheter. Klæbu kommune har følgende boliger til disposisjon til helse- og omsorgsformål: Omsorgsboliger med personalbase Kommunen har 6 boliger/bofellesskap med tilhørende personalbaser. Det er totalt 25 leiligheter knyttet til bofellesskapene. Leilighetene bebos i hovedsak av personer med utviklingshemming og/eller psykiske lidelser. Pr var alle leilighetene bebodde. Gjennomsnittsalder var 54 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var stor pågang til denne type boliger Omsorgsboliger uten personalbase Dette er leiligheter bygd og tilrettelagt etter regelverk for formålet. Det er 30 slike boliger i Nordalstunet i tillegg til 4 leiligheter i Ulstadvegen. Det var en ledig leilighet ved utgangen av Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene. Gjennomsnittsalder på beboerne var 74 år Annen bolig Klæbu kommune har 6 trygdeleiligheter. Alle var bebodde ved utgangen av Gjennomsnittsalder på beboerne var 84 år. Tildeling av leilighetene behovsprøves. Det var venteliste på disse leilighetene. 4.3 TJENESTER 7

43 Tjenestene under er organisert under 3 ulike enheter: Hjemmesykepleie, trygghetsalarm, praktisk bistand og omsorgslønn er organisert under enhet for hjemmetjenester. Matombringing ligger under enhet kjøkken og kantine, mens støttekontakt, avlastning som ikke innbefatter sykehjemsopphold og rehabilitering/habilitering er organisert under enhet for helse- og familietjenesten Helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem. Tjenesten kan for eksempel omfatte sårbehandling, personlig stell og medikamenthåndtering. Pr hadde 110 personer vedtak om helsetjenester i hjemmet. Det var 7,92 utøvende årsverk i tjenesten. Gjennomsnittsalder for mottakere av tjenesten var 69 år. Alle innvilgede vedtak var satt i verk til riktig tid Praktisk bistand (hjemmehjelp) Tjenesten praktisk bistand skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Praktisk bistand kan også gi avlastning til personer med omsorgsoppgaver. Tjenesten innebærer hjelp til rengjøring, innkjøp, transport, opplæring og andre daglige gjøremål. Pr hadde 55 personer vedtak om praktisk bistand - daglige gjøremål. Gjennomsnittsalder var her 67 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 11 personer hadde vedtak om praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål. Gjennomsnittsalderen her var 28 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid. 7 personer hadde vedtak om brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Gjennomsnittsalder var 52 år. Alle innvilgede vedtak var satt i gang til riktig tid Dagsenter/dagtilbud Tjenesten er ment for personer som trenger å komme ut av en isolert tilværelse, eller som har pårørende med behov for avlastning. Et dagtilbud skal inneholde mulighet for å delta på ulike aktiviteter og/eller rehabiliteringstiltak. Klæbu kommune har ikke tilbud om dagsenter. Dagtilbud blir tilbudt ved sykehjemmet, da som vedtak om dagopphold Matombringing Bor man hjemme og av helsemessige årsaker har problemer med å lage middag til seg selv, kan man få maten tilkjørt. Middagen kan bringes hjem til bruker en eller flere dager i uken. Pr fikk 37 personer denne tjenesten. Gjennomsnittsalder var 74 år. Det var ingen venteliste på tjenesten Trygghetsalarm Ved behov for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner, kan man søke om trygghetsalarm. Trygghetsalarmen er på dag og kveld knyttet til hjemmesykepleien, på natt til sykehjemmet. 8

44 Pr hadde 63 personer vedtak om trygghetsalarm. Gjennomsnittsalder var her 81 år. Det var ingen venteliste Avlastning utenfor institusjon/bolig Avlastning kan gis til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningen utføres av private eller i avlastningsboliger. Klæbu kommune har inntil videre ikke egne avlastningsboliger. Tjenesten kjøpes fra andre kommuner, i hovedsak Trondheim kommune. Pr hadde 12 personer vedtak om avlastning utenfor institusjon. Gjennomsnittsalder på de som utløste behov for avlastning var 14 år. Det kan oppstå ventetid for å få tildelt tjenesten grunnet mangel på kapasitet/kompetanse i tjenestetilbudet Støttekontakt En støttekontakt skal gi brukeren gode opplevelser og/eller gi avlastning til de pårørende. Tjenesten skal tilrettelegges ut fra konkrete behov og ønsker i den enkelte familie og hos den enkelte bruker av tjenesten. Pr hadde 30 personer vedtak om støttekontakt. Gjennomsnittsalderen på mottaker av tjenesten var 40 år. Det har vært lite tilgang på støttekontakter. Dette har medført ventetid Omsorgslønn Har man et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan det søkes om omsorgslønn. Omsorgslønn skal gi en viss økonomisk kompensasjon for det omsorgsarbeidet som utføres. Pr mottok 4 personer omsorgslønn. Gjennomsnittsalder på mottakere av omsorgsarbeidet var 46 år Habilitering/rehabilitering utenfor institusjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse, sosialt og i samfunnet. Pr hadde 42 personer vedtak om rehabilitering utenfor institusjon. Her var gjennomsnittsalderen 52 år. Alle som var innvilget tjenesten fikk denne til riktig tid. 9

45 4.4 ANALYSE AV STATUS INSTITUSJON, BOLIGER OG TJENESTER Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens netto driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester 2 pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb. 80 år og over Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke, praktisk bistand Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over Klæbu Kostragr Sør-Trøndelag Landet 27,8 (31,1) 34,2 (38,4) 29,0 (33,8) 30,2 (34,3) ,9 8,7 7,5 7,3 20,5 (19,2) 12,9 (13,2) 16,4 (16,2) 14,1 (14,3) 0 (0) 5,9 (6,2) 2,3 (2,1) 3,8 (3,5) 26,56 17,8 20,0 18,6 26, Tabell 1. Kostra tall 2011, tall i () er tall fra Klæbu kommune brukte mindre av sitt netto driftsbudsjett til pleie og omsorg enn landet generelt, fylket og KOSTRA gruppe 10 i Dette var også gjeldene for Årsaken ligger i hovedsak i kommunens inntil videre unge befolkning. I fremtiden må man regne med økte utgifter innen tjenesteområdet grunnet en stadig økende andel personer i aldersgruppen 67 år og over. Av KOSTRA tallene ser man at kommunen hadde færre mottakere av hjemmetjenester enn tilfellet var for fylket, KOSTRA gruppe 10 og landet forøvrig. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr. uke praktisk bistand ligger derimot svært høyt. Årsaken er at Klæbu kommune, i stedet for heldøgns 1 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA-gr. 10 er en gruppe på 32 kommuner som er sammenlignbare etter gitte kriterier. Klæbu kommune er en del av denne gruppen. 2 Hjemmetjenester = praktisk bistand og hjemmesykepleie. Hjemmesykepleie vil i nytt lovverk betegnes som «helsetjenester i hjemmet» 10

46 Antall plasser bemannede boliger, har valgt å organisere bistanden til aktuelle brukere som praktisk bistand via enkeltvedtak. I tillegg har kommunen 12 vertskommunebrukere 3 med til dels store bistandsbehov. Klæbu kommune ligger høyere både i dekningsgrad 4 og antall mottakere av tjenester i institusjon og «heldøgns bemannet bolig» enn resten av landet, fylket og KOSTRA gruppe 10. Dette ser man ikke ut fra KOSTRA tallene, da boliger for personer med utviklingshemming og psykisk syke ikke er registrert som boliger med heldøgns bemanning. Kommunen har 25 boliger tilknyttet personalbase. Legger man til aktuelle boliger i tallmaterialet vil Klæbu kommune komme opp i en dekningsgrad på 46,1 % regnet ut fra antall innbyggere over 80 år. Her må man igjen være oppmerksom på at 11 av disse boligene er bebodd av personer kommunen mottar vertskommunetilskudd for. Tar man disse boligene ut av tallmaterialet, vil kommunen ha en dekningsgrad på 37,5 %. Fortsatt noe høyere enn de vi sammenligner oss med. (Kostragr. 10 = 31 %, Sør-Trøndelag = 27 %, landet = 29 %.) Beregnet fremtidig behov for plasser med heldøgns omsorg Totalt Sykehjemsplasser/institusjon Boliger med heldøgns omsorg Årstall Figur 1: Tall for 2012 viser hva kommunene hadde av plasser. Øvrige kolonner viser Klæbu kommunes totale behov for plasser med heldøgns omsorg ved 29 % dekningsgrad, fordelt på henholdsvis 18,6 % sykehjemsplasser/institusjon og 10,4 % boliger med heldøgns omsorg. inkl. boliger for funksjonshemmede eksl. avlastningsboliger og boliger til vertskommunebrukere. (Gjennomsnitt for landet 2011) 3 Vertskommunebrukere, mottakere av kommunale tjenester med opprinnelig tilhørighet i andre kommuner. Vertskommunen mottar vertskommunetilskudd etter gitte kriterier. 4 Dekningsgrad = (ant. plasser /ant. innbyggere over 80 år) *100 11

47 Selv om Klæbu kommune ikke har tilbud om omsorgsboliger med heldøgns bemanning for målgruppen eldre, har tilgangen til heldøgns omsorg vært god, da kommunen har hatt tilstrekkelig dekningsgrad på sykehjemsplasser. I løpet av 2012 opplever vi derimot det motsatte. Flere ganger har kommunen måtte leie plasser for brukere som blir utskrevet fra sykehuset. Sykehjemmet har hatt fullt belegg og tjenesteteam har måtte tenke andre løsninger for utskrivningsklare brukere med behov for rehabilitering. I tillegg ble det meldt om økt behov for avlastning og korttidsopphold for hjemmeboende personer med demens. Med utgangspunkt i nye krav til kommunen og antatt fremtidige behov, vil denne situasjonen vedvare og etter hvert forsterkes. Man kan se av status under punkt. 4.2 at det er ventelister på alle typer boliger til helse- og omsorgsformål. Det er via boligsosial handlingsplan og handlingsprogram punkt satt i gang prosjektering av nye boliger. I første omgang for utbygging av omsorgsboliger og avlastningsboliger i år 2015 for målgruppen unge funksjonshemmede. Disse er planlagt å være i drift fra Under punkt ser man at Klæbu kommune mangler tilbud om dagsenter/dagaktivitet. Her gir behov og sterke føringer via demensplan og nevroplan utslag i forhold til tiltak. Dette gjelder dagaktivitetstilbud til demente som foreslås lovfestet, avlastningstilbud for pårørende med ekstra tyngende omsorgsoppgaver og trenings/aktivitetstilbud til målgrupper under nevroplan. Under punkt nevnes problematikk i arbeidet med rekruttering av støttekontakter. Dette har ført til ventetid og ustabilitet i denne tjenesten. Utfordringene knyttet til den demografiske utviklingen og stadig flere brukere av omsorgstjenester gjør det nødvendig å skifte fokus i synet på brukerne: fra brukere bare som passive mottakere av omsorgstjenester og storforbrukere av offentlige ressurser, til brukere som aktive bidragsytere og ressurser både for familiene og samfunnet, som ønsker å bo i egne hjem og klare seg selv så lenge som mulig. Med dette utgangspunktet blir det viktig å spørre: «Hva skal til for at vi i størst mulig grad kan aldres som sunne, aktive, deltakende, selvhjulpne, autonome og trygge individer?» (Kilde: Stortingsmelding nr. 25.) 12

48 4.5 KOMPETANSE En av de største utfordringene i årene fremover er å rekruttere og beholde ansatte med til en hver tid riktig kompetanse. Ansatte er den viktigste innsatsfaktoren vi har. For og lykkes er vi helt avhengig av god, tydelig og tilstedeværende ledelse, tilstrekkelig rekruttering, kompetanseheving, trygge fagmiljø, gode turnusordninger og sist men ikke minst, trivsel på arbeidsplassen. 4.6 ANALYSE AV STATUS KOMPETANSE Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høyskole/universitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Klæbu Kostragr. 10 Sør-Trøndelag Landet 51 (53) 45 (45) 46 (45) 41 (42) 21 (15) 29 (28) 33 (28) 32 (31) 72 (68) 74 (73) 79 (73) 73 (72) Tabell 2: Kostra tall 2011, tall i () er tall fra 2010 Klæbu kommune har hatt en noe lavere andel fagutdannede innen omsorgstjenesten enn sammenlignbare kommuner, fylket og landet for øvrig. Man kan se ut fra tabell 2 at kommunen er inne i en positiv utvikling og at andel årsverk med fagutdanning hadde en betydelig økning fra 2010 til Noe av den totale økningen skyldes styrking av sykehjemmet etter kommunens overtakelse av driften i april Denne styrkingen utgjør likevel bare en liten del av økningen. Økningen i andel årsverk med fagutdanning på høyskole/universitetsnivå har vært størst. Kommunen har hatt fokus på endringer i kompetansebehov, hvor rekruttering av høyskoleutdannede i ledige stillinger har vært et virkemiddel. Det har også vært en reell økning i antall årsverk med fagutdanning på videregående nivå. Dette skyldes i hovedsak tiltak og ressurser tilført via «kompetanseløftet». Klæbu kommune har inngått et samarbeid med flere av fylkets kommuner for å nå målene i «kompetanseløftet». Trondheim kommune har en koordinatorrolle i dette prosjektet. 3 ansatte i Klæbu kommune startet utdanning innen helsearbeiderfaget i Gode system og metoder i rekrutteringen av riktig og tilstrekkelig kompetanse blir viktig for å fange opp de endringer som kommer i befolkningens behov for omsorgstjenester. Plan for kompetanseutvikling er et godt styringsredskap i dette arbeidet. Det bør diskuteres om denne også skal være på enhetsnivå. I tillegg til kompetanseutviklingsplan bør kommunen utarbeide en rekrutteringsplan. Det er også viktig å sette inn tiltak for å beholde den kompetansen organisasjonen allerede har. Fokus på ledelse, arbeidsmiljø, utviklingsmuligheter, fleksible turnusordninger og konkurransedyktige vilkår er sentrale momenter i denne sammenheng. 13

49 5. BEFOLKNINGSUTVIKLING Figur 2. Kilde: Kompas TR06TO_ Årstall: Alder: Alle aldre Tabell 3. Kilde: Kompas TR06TO_