RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE

Transkript

1 Hardangerrådet RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE Dato: Torsdag Klokka Stad: Odda Rådhus, Kommunestyresalen, Odda Møteplanen i Hardangerrådet IKS godkjent gjeld som møteinnkalling. Agenda: Sakshandsaming Hardangerrådet Lunsj Sakshandsaming Hardangerrådet Pause Feiring av Odda kommune Saker til Handsaming: HR-sak 31/13 Meldingar HR-sak 32/13 Hardanger Berlin vidareføring av tilbodet. HR-sak 33/13 Søknad om støtte til danseprosjekt HR-sak 34/13 EU-prosjektet Prowell - Godkjenning HR-sak 35/13 Hjeltnes vidaregåande skule deltaking i prosjektgruppe HR-sak 36/13 Samhandlingsreforma i Hardanger - vidareføring HR-sak 37/13 Forskottering til Cruise Destination Hardangerfjord HR-sak 38/13 Orienterings- og drøftingssaker Japan Hardanger Club Representasjon i Tokyo Hardangerkonferansen 2013 Løypemelding Utviklingsplan for indre deler av Hordaland Kommunestrukturen Oppstart av arbeidsgruppe Mogelege andre saker melde i møtet. Kinsarvik 30.august 2013 Ingebjørg Winjum/s Rådsordførar Leiv Vambheim Dagleg leiar

2 Hardanger Berlin vidareføring av tilbodet. Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 32/13 Hardanger Berlin vidareføring av tilbodet. Saksvedlegg: Uttale frå Harding Puls Retningsliner for Hardanger - Berlin Saksutgreiing: Hardangerrådet iks har på 5 året leigeavtale for ei leiligheit i Fritz Reuterstrasse 11 i Schøneberg, Berlin. Dette husværet vart etablert som del av hardangerlokk og har hatt føremålet å vera kunstnarleiligheit i Berlin for kunstnarar frå og med tilknyting til Hardanger. Første avtale var på 3 år som så vart forlengja med nye 3 år og som no kan gå ut Hardangerrådet har avtalar med kommunane om innbetaling av NOK i året etter Hardangerrådsnøkkelen som går til husleige, driftsutgifter og stipend til leigetakarane. Dette har med varierande Eurokurs vore tilstrekkeleg over tid. Avtalen med kommunane/herada går ut 1.mars Me reknar med, i tråd med leigeavtalen, å ha 6-9 månaders oppseiingsfrist etter Derfor er det viktig og riktig at kommunane bestemmer seg for om denne ordninga skal halda fram eller ikkje. Då ordninga starta var 5 av 7 hardangerkommunar med og dei 2 siste kom med etterpå. Ordninga har vore svært populær og det er fleire som søkjer enn som får plass, så det er kø og venteliste. Det er ei eige nemnd med representantar frå Hardanger Kulturråd og Harding Puls som tildeler opphald. Hardangerrådet administrerer økonomi, nøklar, vedlikehald, straum, innkjøp og leigeavtalen. Siste tildeling av opphald i tråd med dei kommunale avtalene er gjort no i haust Vurdering: Hardangerrådet iks har avtale med og får midlar frå kommunane/herada i Hardanger til å drifta Kunstnarleiligheita i Berlin til og med februar Dersom ein skal drifta leiligheita vidare, så treng Hardangerrådet vedtak i dei aktuelle kommunar/herad om dette. Dette bør avklarast i løpet av ½ års tid grunna husleigeavtalen. Med den populariteten og omdømmebygginga dette tiltaket har, så vil eg tilrå kommunane å halda fram i 3 nye år. Då treng Hardangerrådet forlengja avtalen med kommunane/herada om midlar til tiltaket. Av erfaring veit eg slikt tek tid og ber Regionrådet drøfta dette alt no. Framlegg til Vedtak: Regionrådet i Hardangerrådet tilrår kommunane/herada i Hardanger å forlengja avtalen med Hardangerrådet iks om drift av ei kunstnarleiligheit i Berlin fram til

3 Til Hardangerrådet Kunstnarhusvære - Hardanger Berlin. Ordninga med eige kunstnarhusvære i Berlin for kunstnarane i Hardanger er eit godt tilbod for kunstnarane våre. Tilsvarande tilbod har fleire av dei største byane for sine kunstnarar. Difor er det ekstra bra at kunstnarane som har valt å busetje seg eller har tilhøyre til Hardanger også får same moglegheit. Det er og med å gjere Hardanger interessant som for kunstnarane. Det har vore stor søknad og interesse for å få ein perioden i husværet i Berlin. Byen er ein metropol for kunst. Som kunstnar har ein behov for å kome ut og sjå kva som rører seg og ikkje minst få inspirasjon til å utvikla sitt eige kunstuttrykk. Eit opphald på 1-3 månadar gjev nettopp moglegheit til å konsentrere seg om eigen utvikling og ta inn nye inntrykk på ein heilt anna måte enn berre eit kort besøk i byen vil gje. Det er og interessant at fleire av kunstnarane som har hatt opphald i husvære har knytt kontaktar i byen med omsyn til moglege utstilling og konsertar. Kunstnarhuseværet i Berlin og Kunstnarhuset Messen gjev til saman ei internasjonal kontaktflate for kunstnarane våre som også speglar at Hardanger ikkje berre er seg sjølv nok men ser og utover i verda. Me vil oppfordre Hardangerrådet om å vidareføre ordninga med Kunstnarhusevære i Berlin. Norheimsund 27. august, 2013 Med venleg helsing leiar for Harding Puls Solfrid Aksnes Tlf: post@hardingpuls.no

4 Hardangerrådet iks RETNINGSLINJER FOR HARDANGER - BERLIN HARDANGER SITT KUNSTNARHUSVÆRE I BERLIN Godkjende i Hardangerrådet Formalitetar: Hardangerrådet IKS er på vegne av Hardangerkommunane ansvarleg for og administrer ordninga Hardanger Berlin. Hardangerrådet er den formelle avtaleparten med huseigar i Berlin. Hardangerrådet har oppretta ei tildelingsnemnd med avgjersfullmakt Kriterier for opphald. 1. Opphald kan søkjast av profesjonelle kunstnere i Hardanger eller med tilknyting til Hardanger innenfor alle fagfelt, men ulike faggrupper kan bli prioritert år for år. 2. Søknad om opphald vert lyst ut om hausten for opphald påfølgjande år. Som retningsgjevande regel vert det høve til eit opphald på inntil 3 måneder pr. kunstnar. Minstetid for opphaldet er 1 månad, og det bør vera ei fleksibilitet i ordninga når det gjeld lengde for opphaldet innanfor desse rammene. Det kan og søkjast om lengre opphald i dei tilfelle der opphald er knytt til spesielle kontaktar med institusjonar og liknande. Det er høve til å ha besøk, men det skal avgrensast i tid og omfang, sidan dette er eit studie/arbeidsopphald. Det er ikkje høve til framleige eller utlån. 3. Følgjande skal vektleggjast i handsaming av søknadane: - Kvalitet og framdrift på søkjaren sitt kunstnariske arbeid fram til tidspunktet for søknad. - Søkjaren sitt kunstnariske potensiale for vidare utvikling. - Plan for opphaldet. Vis eventuelt til kontaktar med institusjonar, nettverk etc. 4. Søknadane vert vurderte av administrasjonen og tildeling vert gjort av den nemda som til ei kvar tid har fullmakta. Vurderinga skal skje i dialog med relevante kunstfaglige miljøer. 5. Ordninga skal årleg rapporterast til Hardangerrådet. Husleigereglar. Tildelt opphald er gratis for kunstnarane. Inkludert oppvarming, straum, kabelnett og breiband. Jf. også Leigekontrakt pkt. Leigarar forpliktar seg til å setja seg inn i og å følgja reglane i avtalen mellom Huseigar og Hardangerrådet. Jf. også Leigekontrakt pkt.1 og særleg pkt 4 Husværet er enkelt møblert og skal forlatast i den stand det vart ved innflytting. Eventuell skade må erstattast. Feil og manglar skal meldast Hardangerrådet. Jf også Leigekontrakt pkt 4 Huseigar har avtale med ein kontaktperson i Berlin for tilsyn og praktiske råd. Jf. også Leigekontrakt pkt. 4. Stipendordning. Gjennom den som administrerer ordninga for Hardangerrådet vil kunstnarar som får tildelt opphald få eit stipend på 2500 kr pr månad knytt til opphaldstida. Dette er utrekna etter faktisk opphaldstid og vert utbetalt etter krav frå kunstnaren.

5 Søknad om støtte til Møtedato Saksansvarleg Trude L. Rinaldo HR-sak 33/13 Søknad om stønad til danseprosjekt. Saksvedlegg: Søknad om stønad frå Odda Ungdomslag av Saksutgreiing: Odda UL ønskjer å setja fokus på dans og få med ungdom som kan vera med på å føra dansetradisjonane vidare i Hardanger. Dei har vore heldige å få den suksessrike dansegruppa «Folkelokk» v/eirin Tjoflot, Margit Kvalvik og Aurora Opheim samt Lina Høydal til å vera danseinstruktørar i dette prosjektet. Dei har alle fått opplæring i tradisjonsdans gjennom tidlegare danseprosjekt i Odda UL. Kurset har også eit delmål om deltaking på Landskapsleiken i Vurdering: Dette er viktig kunnskap og tradisjon å føra vidare for heile Hardanger. Viktig å rekruttera ungdommen som er framtidas tradisjonsberarar. «Folkelokk» har sett heile Hardanger på kartet med sit engasjement og entusiasme. Det gjer godt omdømme for heile regionen. Eg tilrår å støtta tiltaket frå Aktivitetsutgiftene. Status pr Aktivitetskonto Sum til disposisjon kr Slow Food kr Hard. Næringsråd kr Galleri Puls kr Læreplan Hardanger kr Gåve Odda kr Gåve Rådmenn kr Tyssedalskoret kr Odda UL kr Brukt pr kr Rest kr Framlegg til vedtak Hardangerrådet iks tildeler Odda Ungdomslag kr ,- Hardangerrådet ber om å verta nemnt i samband med marknadsføringa av prosjektet. Midlane vert løyvde frå Aktivitetsutgifter 2013.

6

7 Eu-prosjektet Prowell - Godkjenning Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 34/13 Eu-prosjektet Prowell - Godkjenning Saksvedlegg: Prowell - Info om prosjektet ved Leiv Vambheim og Trude Rinaldo. Saksutgreiing: Gjennom Team Hardanger har Hardangerrådet fått oppmoding frå samvirkeselskapet «Hanen» om å delta i ein søknad om eit EU-prosjekt som skal utvikla og promotera «wellbeeing» eller som me her kallar «godeliv» på landet. Prosjektet skal verta drifta frå Finland og har primært nedslagsfelt i Norden og Baltikum. I vedlegget og noko nedanfor er det informasjon om prosjektet. Sidan det er Google-omsett kan det vera enkelte rare setningar, men innhaldet går greitt fram. Prosjektet har som målsetjing å fremja og promotera «godeliv» turisme på landsbygda i Europa ved å støtta transnasjonale samarbeid mellom ulike organisasjonar (SMTEs, DMOs, NTOs, utviklingsorganisasjonar for turisme og forskings institutt) som arbeider saman for å tilrettelegga, utvikla og fremja berekraftig godeliv reiselivsprodukt i distrikta. Prosjektet har vidare målsetjing å profilera og auka konkurranseevna til Nord Europa som ein «godeliv»destinasjon ved å støtta tenesteleverandørane i turistindustrien som tilbyr slike tenester. For Hardanger betyr dette at me skal setja fokus på å fremja reiselivsprodukt som har i seg «det gode liv». Her tenkjer me på ro og fred, god mat og drikke, gode opplevingar og gjerne tid til refleksjon. De har alt dette i ulike deler av Hardanger og i prosjektet er det tenkt å invitera interesserte aktørar til å utvida sin kompetanse og få nye idear og etablera nye nettverk i saman med deltakarlanda og deira. På denne måten vil Hardanger delta i prosjektet for å profilera NordEuropa sine godeliv-regionar. Vurdering: Team Hardanger vil vera naturleg utøvande organ for prosjektsamarbeidet, men har bede Hardangerrådet å vera formell partner i dette EU-prosjektet med Jan Tjosaas som kontaktperson. Eg sagt meg villig til å vera Den offisielle representanten for Hardangerrådet. Eg tek saka opp i Hardangerrådet til godkjenning slik at det er forankra i Hardangerrådet iks og som gjev legitimitet til deltakinga. Det er som alltid usikkert om EU aksepterer søknaden om prosjektet kjem i gang. Eit spørsmål er også om Reisemål Hardanger Fjord burde vore norsk partner, men sidan dei ikkje driv produktutvikling, så fell dette naturleg på Hardangerrådet som regional institusjon. Hardanger sine utgifter inn i prosjektet vert Euro eller omlag kr. I tillegg kjem nokre direkte utgifter til drift av prosjektet og indirekte utgifter til løna til deltakarane frå Hardanger. Det vert søkt Regionalt Næringsfond 2013 om kr til prosjektutgiftene og så vil indirekte utgifter vera del av kostnadane i Team Hardanger. Alternativt må kostnadane belastast drifta av Team Hardanger. Framlegg til Vedtak: Representantskapet i Hardangerrådet iks godkjenner at Hardangerrådet vert partnar i EUprosjektet «Prowell». Dagleg leiar i Hardangerådet iks vert formell partner-representant for Hardanger i prosjektet.

8 EU PROSJEKTET ProWell. Prosjektforslag: Prosjektet har som målsetjing å fremja og promotera «godeliv» turisme på landsbygda i Europa ved å støtta transnasjonale samarbeid mellom ulike organisasjonar (SMTEs, DMOs, NTOs, utviklingsorganisasjonar for turisme og forskings institutt) som arbeider saman for å tilrettelegga, utvikla og fremja berekraftig godeliv reiselivsprodukt i distrikta. Prosjektet har vidare målsetjing å profilera og auka konkurranseevna til Nord Europa som ein «godeliv»destinasjon ved å støtta tenesteleverandørane i turistindustrien som tilbyr slike tenester. Kort for Hardanger: For Hardanger betyr dette at me skal setja fokus på å fremja reiselivsprodukt som har i seg «det gode liv». Her tenkjer me på ro og fred, god mat og drikke, gode opplevingar og gjerne tid til refleksjon. De har alt dette i ulike deler av Hardanger og i prosjektet er det tenkt å invitera interesserte aktørar til å utvida sin kompetanse og få nye idear og etablera nye nettverk i saman med deltakarlanda og deira. På denne måten vil Hardanger delta i prosjektet for å profilera NordEuropa sine godelivregionar. Prosjektaktivitetar: Prosjektaktivitetane er delt i fem arbeidspakker: WP1. Prosjektmøter og seminar knytt til prosjektet samt fremjande og utviklande handlingar. WP2. Forskningsaktivitetar for å støtte «godeliv» fremjing og utvikling. WP3. Fremja og utvikla handlingar for «godeliv»turisme WP4. Kommunikasjon og formidling. WP5. Administrasjon. Prosjekt aktivitetane er planlagde på ein slik måte at kvar arbeidspakke støttar opp under aktivitetar i andre arbeidspakkar. Forskningsaktivitetar skal gje retningslinjer og støtte til produktutvikling og salgsaktivitetar for «godeliv»-reiselivsprodukt. I kommunikasjon og formidlingsdelen vert aktivitetar og verktøy som støtter distribusjon og gjenkjenning utvikla. WP2 omfattar tre forskjellige temaer: Litteratur, trend og gjennomgang knytt til «godeliv» produkt som har til mål å definera og laga grunnlaget for begrepet «godeliv»; Lage retningslinjer for produktutvikling av «godeliv»; Marknadsundersøkelse for å identifisera attraktiviteten av produkta og finne dei riktige distribusjonskanalane. Hovedaktivitetane i WP3 er å byggja opp eit bærekraftig nettverk; Tilrettelegging, oppmoda om og laga forslag til reklame- og utviklingsaktivitetar for ulike aktørar; Utvikla eksisterande og potensielle tilbod og salgsfremjande aktiviteter på europeisk nivå. Kort for Hardanger: Aktørar i Hardanger deltek i kompetansehevande møter og aktivitetar. Gjennom marknadsundersøking /forsking skal ein identifisera og definera dei produkta i Hardanger som vert unike i prosjektet. Prosjektet vil finna fram til, utvikla og styrkja produktpakkar som kan vera salgbare. Gjennom formidlingsdelen vil ein fortelja omverda om kva produkt ein har og vil utvikla i Hardanger.

9 Prosjektet sine milepælar. Prosjektet har seks milepælar. Med kvar milepæl skal visse prosjektaktivitetar vera gjennomført. Ved første milepælen skal det vera definert eit rammeverk for konkrete prosjektaktivitetar inkludert f.eks nettverksbygging, utforskande aktivitet og kommunikasjonsplan. Ved andre milepælen skal det lagast ein rapport der ein finn definisjon og grunnlag for konseptet «godeliv», det skal utviklast retningslinjer og mål for salgsfremjande aktivitetar, og den første foreløpige tekniske gjenommomførings rapport skal lagast. Tredje milepæl er nådd når andre nettverks møte er halde, rettninslinjene er definert og salgsfremjande aktivitetar er sett i gang ( f.eks nettside) Ved fjerde milepælen skal det føreliggja ein rapport om marknadssundersøkelsar og konkrete eksempel på utvikla produkt. I tillegg skal den andre foreløpige tekniske gjenommomførings rapport skrivast og sendast inn til EU. Den femte milepæl er nådd når alle avtalte prosjektaktivitetar er realisert og kontinuitet for produktet «godeliv» Turisme er diskutert. Sjette milepæl er nådd når endeleg prosjektetrapport er sendt og det administrative arbeidet er ferdig. Kort for Hardanger: For dei 6 milepælane: 1. Konkretisera prosjektaktvitetar ut frå våre funn og vurderingar. 2. Semje om Definisjonar, mål og retningsliner for "godeliv". 3. Nettverksorganiseringa er på plass med deltaking frå Hardanger. 4. Ferdig rapport om konkrete salgbare produkt med nokre tiltak frå Hardanger 5. Alle avtala prosjektaktivtetar er realiserte og vegen vidare er drøfta og tilrådd etter vurdering frå Hardanger. 6. Avslutta prosjektrapport etter godkjenning frå Hardanger. Deltakarar PIC kode EU ITÄ-SUOMEN YLIOPISTO University of Finland Latvijas Lauku tūrisma asociācija "Lauku ceļotājs" Country Holiday Hardangerraadet Lietuvos kaimo turizmo asociacija Lithauen Countyside Tourism Assoc. Matkailun edistämiskeskus The official Travel site of Finland VisitVejle, Vejle Erhvervsudvikling, Erhverv & Kultur SYDDANSK UNIVERSITET Huhmarisvaaran Loma Oy Feriesenter Kort for Hardanger: Slik denne søknaden er utforma er det Universitet Aust Finland som skal vera Lead- Partner i prosjektet og som dermed har ansvaret for det formelle arbeidet. Hardangerrådet vert ein av dei 7 partnarane: 2 frå Finland, 2 frå Danmark, 1 frå Latvia,1 frå Litauen og Hardanger frå Noreg.

10 Budsjett Deltakar nummer I prosjektet Organisasjon forkorta namn Land Totalkostnad Søkjer om EU støtte 1 UEF FI , ,17 2 LCTA LV , ,94 3 Hardangerraadet NO , ,94 4 LKTA LT , ,16 5 MEK/FTB FI , ,16 6 Business DK , ,62 Development 7 SDU DK , ,89 8 Huhmarisvaaran FI 9 430, ,87 Loma Total , ,99 Kort for Hardanger: Hardanger sine utgifter inn i prosjektet vert Euro eller omlag kr. I tillegg kjem nokre direkte utgifter til drift av prosjektet og indirekte utgifter til løna til deltakarane frå Hardanger. Det vert søkt Regionalt Næringsfond om kr til prosjektutgiftene og så vil indirekte utgifter vera del av kostnadane i Team Hardanger.

11 Hjeltnes vidaregåande skule deltaking i prosjektgruppe Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 35/13 Hjeltnes vidaregåande skule deltaking i prosjektgruppe Saksvedlegg: Møtereferat frå Hjeltnes vidaregåande skule Saksutgreiing og Vurdering: Frå ordføraren i Ulvik er eg som dagleg leiar i Hardangerrådet spurd om å vera medlem i ei Prosjektgruppe som skal sjå på framtida for Hjeltnes vidaregåande skule. Det er Hordaland Fylkeskommune som opprettar og eig eit prosjekt med 3 fylkesdirektørar som styringsgruppe og med 30 % stillingsressurs som prosjektleiar. Det er viktig at arbeidet tek med seg ulike framtidige område innan opplæring, næring, internasjonalisering, samarbeidstiltak. Mandat og prosjektinnhald er under utforming og kjem til politisk handsaming i Fylkeskommunen. Hjeltnes vidaregåande skule har lange tradisjonar som utdanningsinstitusjon for landbruksnæringa i Hardanger og Hordaland. Det ligg store ressursar i bygg, anlegg og kompetanse på Hjeltnes, og for Hardanger vil det vera eit stort tap om skulen vert avvikla. Hardangerrådet er tilrådd å ha eit medlem i Prosjektgruppa og dagleg leiar er tilspurd om å gå inn som denne. Med bakgrunn i at Ulvik som Landskapspark vil satsa på å vera spydspiss i arbeidet med Citta Slow og SlowFood så ser eg Hjeltnes vgs. som ein naturleg del av dette framtidsarbeidet. Eit fokus eg er oppteken av, er om Hjeltnes vgs kan etablera seg som eit senter for gastronomi innan lokalmatkomptense, jamfør Slow-Food-universitetet i byen Bra i Italia, i nærleiken av Torino. Sidan deltaking i Prosjektgruppa er eit offisielt oppdrag som nok går over noko tid, så ber eg formelt om å verta oppnemnd av Hardangerådet. Framlegg til Vedtak: Dagleg leiar Leiv Vambheim vert oppnemd frå Hardangerrådet iks til å vera medlem av Prosjektgruppa i Hordaland Fylkeskommune sitt prosjekt som skal sjå på framtida for Hjeltnes vidaregåande skule.

12 Muligheitstudie på Hjeltnes vgs tysdag 25. juni 2013 Referat Tilstade: Hans Petter Torbjørnsen, Ulvik Herad Svein Heggheim, Opplæringsavdelinga Mette Nora Sætre, Næringsseksjonen Eva Brekkan, Næringsseksjonen Paul Manger, Organisasjonsavdelinga Gunnbjørg Øyre, Hjeltnes vgs Åse Vaag, Landbruksavdelinga hjå Fylkesmannen Knud-Erik Ostenfeldt Gissel, Opplæringsavdelinga Adeline Berntsen Landro, Opplæringsavdelinga Natacha Vallebona Rivera, Omstillingstillitsvalt i HFK Andrid Solaas Innset, Hjeltnes vgs Kåre Olai Solheim, Hjeltnes vgs Kjell Jostein Lid, Hjeltnes vgs Mette Ose Sponheim, Hjeltnes vgs 1 Gunnbjørg Øyre ynskte velkommen. Har store forventningar til det å bli meir berekraftig. Møte opent og kunne snakke fritt. Vi må komme i gong med dei planane vi har. Endring og omstilling kan vere smerteleg, men kan også føre til noko bra. Det har vore store endringar tidlegare på skulen, då var det lågt elevtal, men fekk mykje nybygg og snudd den negative utviklinga. No må vi igjen endra oss i takt med tida; har lenge flote på endringar som vart gjort på 70-talet. Kort presentasjon av alle. Gjennomgåing av dagsorden. Mette Nora Sætre og Svein Heggheim: berekraftig utvikling innan næring og opplæring Etablere grupper Kva kan vi arbeide vidare med? Finansiering Andre ting? Oppsummering. Referat frå sist møte: Ikkje snu dei same steinane. Utnytt potensiale på Hjeltnes. Gjekk rundt heile området, i alle bygg. Økonomi; håpte på såmidlar. Produksjonskule. Noko for ungdom som er interessert i maskiner. Sut for anleggsgartnarutdanninga. Korte kompetansegjevande kurs, matkurs, gastronomi, skogbruk Skulen er viktig for Ulvik. Fagskule, samarbeid med andre. Slagord? Kva har hendt sidan sist møte: Paul Manger, Annbjørg Laupsa og Håkon Jordet har hatt eit møte. Positiv endring, næringsavdelinga går sterkt inn i prosjektet. Hjeltnes vidaregåande skule, 5730 Ulvik Org.nr MVA post.hgs@hfk.no tlf: faks:

13 Gunnbjørg Øyre og Andrid Solaas Innset orienterte frå skulen: Leiargruppa har vore på studietur tur Vea (Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører), ein skule som på mange måter er lik Hjeltnes. Dei har fagskuletilbod, utdanning for vaksne, men berre ein klasse på Vg2. Statleg fagskule med eigengodkjenning frå NOKUT. Kan vi samarbeide, ikkje konkurrere? Vi planlegg eit fagskuletilbod i Hagedesign; dei har eit tilbod som heiter Park- og hagedrift. Dei såg no på tilbod innan grøn foredling og produksjonsteknikar. Kan Hjeltnes vere ein studiestad for Vea, med ansvar for frukt, bær. Vea kan ta betalt for deltidselevar og for fagskulestudentar. Slow Food Hardanger har hatt seminar på Hjeltnes. Dei ynskjer ei utdanning på fagskulenivå for kokkar, reiseliv, gastronomi. Representantar frå hovudkontoret i Italia og Slow Food Norden var tilstade. Slow Food er ein organisasjon som vi kan bruke som kontaktnett. Dei ynskjer ein studiestad i Norge. Norsk smak. Vise produksjon frå jord til bord. Særpreg og historie om mat. Fagskule Hagedesign. Har hatt møte med anleggsmeisterlaget på nasjonalt plan, og har fått positive tilbakemeldingar. Har hatt besøk av landskapsarkitektar som seier at det et ein trong for dette studiet. Har også delteke på eit møte om landbruksutdanninga, spesielt fagskule i landbruket. Grunnmodular og spesielle modular. Landbruksdepartementet har konsulentar som arbeider med utvikling av landbruksutdanninga. Både landbruksutdanning og gartnar kan bli 2+2 løp. Gjennestad og Vea arbeider med eit fagskuletilbod; produksjonsteknikar; Hjeltnes ynskjer seg her fruktdelen av utdanninga. Viktig at vi samarbeider. Etter R94 har ungdom som tek gartnarutdanning gått ned. Derfor må ein ved nye fagskuletilbod og opptak, sjå på realkompetansevurdering av søkjarane. 2 Svein Heggheim: Orienterte litt om Stortingsmelding 20 På rett vei. Ut ifrå den er landsline eit blindspor; berre aktuelt for liner som er eit tungt økonomisk løft for ein fylkeskommune. På Os si landsline i dag er det stort sett berre elevar frå Hordaland. Produksjonsskule og liknande ting er på dagsorden. Fagskule har sin plass i opplæringssystemet og skal vere fylkeskommunal. Kåre Olai Solheim sa at Plantasjen har trong for utdanna gartnarar. Kan ein sjekke ut kva næringa treng. Ikkje nødvendig å ha ei utdanning som ingen treng. Starte med å spørje plantasjen. Knud Erik O. Gissel: Kryssløp sal service og naturbruk Andrid S. Innset: Kryssløp design og handverk og naturbruk Gunnbjørg Øyre: Ei utdanning som omfattar gartnar, blomsterdekoratør og sal og service. Får vi ungdom som vil søkje på dette? Knud Erik O. Gissel nemnte på individuelle utdanningsløp for ungdom i Danmark. Heggheim: Legge større vekt på fleksibilitet; gjerne med studiekompetanse. Då får dei med noko spennande på vegen. Læreplanane er litt stive, men det kan bli mogleg å flytte på fag mellom årstrinna. Kryssløptenking er spennande. Omval undervegs blir ofte sett på som tapar, men kan vere eit medvete val. Natacha V. Rivera: Kryssløp er spennande. Må ver godkjent av myndigheiter. Be om å få eit prøveprosjekt. Mette Nora Sætre: Næringsseksjonen har 21 medarbeidarar. Jobbar med prosessar. Næringsutvikling og samfunnsutvikling. Energinæringar, marine, maritime, reiseliv, kultur, landbruksnæringar. Hjeltnes: utnytting av område, berekraftig opplæring, berekraftig utvikling. Identitet, regionalt; mange ressursar er på plass. Det er bestilt ei endring frå politikarane; det er krevjande. Endring gjer Hjeltnes vidaregåande skule, 5730 Ulvik Org.nr MVA post.hgs@hfk.no tlf: faks:

14 vondt. For alle tilsette kan det opplevast som ubehageleg. Næring vil bidra med sjølve prosessen. Identifisere næringsområder, kva er det etterspørsel etter. Må stille dei store spørsmåla: Kva er vårt samfunnsoppdrag? Kvifor er vi her? Kva gjer vi her? Bruke ressursar til gang for samfunnet. Love kvarandre å vere opne og ærlege, ikkje ha skjult agenda. Må få reelle prosessar; det må bli ekte. Kva skal vi drive med vidare? Kva er vi gode på? Kva nytt? Kan vi bli gode på det? Er det bruk for det? Det skal vere kunnskapsbasert og vi må bruke AUD-analyse til å utarbeide spørjeundersøkingar. Mål: Skal gje ny identitet, nytt oppdrag. Køyre ein god prosess i det samfunnet Hjeltnes opererer i. Styrke Hjeltnes som arbeidsplass og auke attraksjonen. Vi må analysere oss fram til endring. Kåre Olai Solheim: Bruke anlegg, blomar og gartnar. Knytte inn noko nytt som skogbruk og maskiner. Natacha V. Rivera: Sjå på dei ressursane ein har blant dei tilsette. Utarbeide kompetanseplanar for kvar tilsett; etter- og vidareutdanning. 3 Åse Vaag: Det er bestilt ei endring, men ikkje ei endring for kvar pris, styrking av det ein har. Mykje som ein er god på, men noko må endrast. Anleggsgartnar, koble på med store maskiner. Tenke sidespor i ei utdanning. Hjeltnes er så innarbeid i hagebruksnæringa. Frukt og bær er viktig, spesielt bær. Må ha eit fagmiljø som kan noko om bær. Samarbeid med Vea om fagskule. Må ta med næringa i arbeidet. Mette Nora Sætre: Må endre oss inn i noko som vert varig. Må bruke AUD. Det tek tid. Svein Heggheim: Skulebruksplanen: Utvida samfunnsperspektiv, berre tradisjonell skulerolle vert veldig vanskeleg. Samla sett må det vere noko som er berekraftig; skule og næring. Må vere tung forankring i Ulvik, kunnskapsbasert. Dette blir bra. Kan sjå utover fylkesgrensa. Annbjørg Laupsa: Avisoppslag. Moglegheitsstudiet skal få mediedekning. Gunnbjørg Øyre nemnte at vi har vore gjennom ein AUD-analyse om rekruttering i , Adeline B. Landro hadde ansvar for den. Gunnbjørg Øyre er glad for «fugleperspektivet». Har vore her lenge og kan fort bli «heimeblind». Viktig med spørsmål utanfrå. Grupper: Prosjektgruppe: skal drive prosjektet Prosjektleiar ca. 30 % stilling. Ein frå næringsseksjonen; ikkje avklart kven endå. 1 rep frå Ulvik Herad ordførar peikar ut 1 rep frå Hardangerrådet ordførar tek kontakt 1 rep frå Opplæring: Annbjørg Laupsa 1 rep frå Eigedom (konsulterast ved trong) 1 rep frå skulen: Gunnbjørg Øyre 1 TV lokalt: Må sette opp ein møtedato. Mandatet. Det må lagast eit utkast på sirkulasjon. Styringsgruppe: Bård Sandal, regionaldirektør Ingrid Kristine Holm Svendsen, organisasjonsdirektør Svein Heggheim, opplæringsdirektør Hjeltnes vidaregåande skule, 5730 Ulvik Org.nr MVA post.hgs@hfk.no tlf: faks:

15 Referansegruppe: Fagopplæring, fagskule, vaksenopplæring, landbruksavdelinga hjå Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Bondelaget v/ Terje Larsen, Harald Olav Aksnes, Ungdommens fylkesting, Bondeungdomslaget, Elevorganisasjonen, anleggsgartnar- og blomsterdekoratørnæringa, Ungdomsrådet i Hardanger, Slow Food. Referansegruppa kan vere stor. Næringsseksjonen vil skrive til næringar og organisasjonar, og be dei velje ut blant sine. Viktig med fleire unge i referansegruppa. Kan ha ulike referansegrupper som har ulike prosjekt. Spørsmål frå Åse Vaag om prosjektgruppa vart for fylkeskommunalt og skulsk. Frå Hardangerrådet er det aktuelt med Vambheim; Hans Petter Torbjørnsen spør han. 4 Paul Manger kan lage eit utkast til mandat og sender det til gruppa i neste veke. Finansiering: Skal lage ei politisk sak og den kan ikkje komme opp til behandling før i september. Pengane skal brukast til å skaffe oss eit kunnskapsbasert grunnlag, studieturar, samlingar med næringa, elevgrupper. Naturleg at prosjektgruppa ser på dette og sett rammene. Levere innstilling i Gunnbjørg Øyre syns at 30 % stilling er litt lite; viktig at denne personen har tid. Dei prosjekta som vi arbeider med i dag, t.d. hagedesign, hadde vore fint å få midlar til det. Ta dette med inn i prosjektet. Prosjektgruppa må få vite om alt som skjer, styringa med dette må ligge i prosjektgruppa. Utvikling av nye ting må vere samkøyrt. Frå idé til handling: Behalde den positive ånda. Er det nokon idear som vi kan lukkast med. Bær, frukt, skog. Berekraftig. Få opp kvantum på frukt og bær. Dyrk smart. Hjeltnes er alt med her. Kompetanse på Hjeltnes. Juletre og pyntegrønt, krev kompetanse; treng eit kompetansesenter. Inn på tunet. Opplæring av dei som skal starte med dette. Mat, Slow Food. Matsatsing knytt opp mot Aurland og hagebruksskulen der + kulturakademiet på Voss. Bør vere eit samarbeid. Landskapspark. Lokale og regionale parkar. Viktig at Hjeltnes er ein vidaregåande skule for å halde trykket oppe. Få opp dette med store maskiner. Har alt anleggsgartnarar og blomsterdekoratørar. Koble andre ting på. Er det nasjonale prosjekt som vi kan få til i Ulvik? Kurs i masseforflyttingsmaskiner; bønder treng dette kurset. Genbank i Ulvik for lokale laksestammer i Hardanger. Akvakultur. Tenke Hjeltnes inn i produksjonsskule. Startar opp i Bergen i Truck-kurs som tilpassa opplæring for dei som ikkje kan få fagbrev, men er flinke til å køyre maskin. Tilpassa opplæring for å få dei inn i eit arbeid. Særskilt til rettelagt opplæring. Kan ha godt av å komme vekk frå sitt vanlege miljø. Produksjonskule med ein spesiell profil, 6-8 stk. Kva med Vg1 studieforberedande utdanning på Hjeltnes for ungdom i Ulvik, Eidfjord og Granvin. Eit år på Hjeltnes før dei startar på Voss. Område Hjeltnes: Stoppe og smake på noko som har vorte produsert i Ulvik. Kva gjer ein med Gule bygget? Samle kompetanse. Kan vi tenke næringshage? Hjeltnes vidaregåande skule, 5730 Ulvik Org.nr MVA post.hgs@hfk.no tlf: faks:

16 Paul Manger: Vi må våge å tenke spenstige, dristige og utfordrande tankar; noko som er spesielt for Hjeltnes. Våge å tenke nytt. Andre viktige ting: Informasjon til andre. Dette må prosjektgruppa tenke igjennom: korleis skal alle få informasjon om arbeidt. Viktig med open og inkluderande prosess. Oppsummering: Nyssgjerrigheit fører oss på nye vegar Hjeltnes 25. juni 2013 Mette Ose Sponheim Ref. 5 Hjeltnes vidaregåande skule, 5730 Ulvik Org.nr MVA post.hgs@hfk.no tlf: faks:

17 Samhandlingsreforma i Hardanger vidareføring Møtedato Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 36/13 Samhandlingsreforma i Hardanger - vidareføring Saksvedlegg: Prosjektrapport av august 2013 frå Prosjektleiar. Prosjektrapport frå interkommunalt Folkehelsearbeid for Hardanger og Voss. Saksutgreiing (Utdrag frå Prosjektrapporten ved Hans Atle Soldal) Kommunane i Hardanger etablerte hausten 2010 forprosjekt om Samhandlingsreforma i Hardanger med Kvam herad som vertskommune. Det vart engasjert prosjektleiar, som saman med den oppnemnde prosjektgruppa har arbeidd etter mandat godkjent av styringsgruppa ( Hardangerrådet). I forprosjektet vart gjennomført ei kartlegging, der sentrale fagpersonar i kommunane kom med synspunkt på kvar enkelt kommune si evne til å tilby tenester i samsvar med nye krav i lovverket (dimensjonering av tenestene) og synspunkt om kva tenester kommunane bør/kan samarbeida om. Alle kommunestyra slutta seg til vedtaket i juni Det vart vedteke å starta opp med tre delprosjekt 1. Utvikling av interkommunalt folkehelsesamarbeid i Hardanger og Voss. 2. Ny organisering av legevakttilbodet i Hardanger og Voss. 3. Ny organisering av allmennlegetenester i Hardanger. For kvart delprosjekt vart det tilsett prosjektleiarar og etablert prosjektgrupper. Januar/februar 2012 leverte prosjektgruppene sine tilrådingar. Desse vart handsama av Rådmannsforum og Hardangerrådet våren 2012, som tilrådde kommunestyra å gjera vedtak i samsvar med tilrådingane. Alle kommunestyra vedtok i september / oktober 2012 tilrådingane i dei tre delprosjektrapportane. Voss kommune har teke del i Folkehelseprosjektet og Legevaktsprosjektet. Vaksdal kommune ønskjer gjera avtale med Voss kommune om å ta del i det interkommunale legevaktstilbodet med Voss som vertskommune. Vik ønskjer tilsvarande samarbeid dei månadane vegen er open over Vikafjellet. Styringsgruppa (Rådmennene i Hardanger Voss og Vaksdal) gjorde slikt vedtak: 1. Etablert hovudprosjekt for Samhandlingsreforma for Hardanger og Voss er vert avslutta pr Hardangerrådet vert oppmoda om å vidareføra Samhandlingsreforma og invitera Voss kommune med i nytt «Prosjektet Folkehelse og Samhandlingsreform i Hardanger og Voss» i nye 2 år. 3. Budsjett 2014 vert sett opp med Legevaktsjef og Samhandlingskoordinator i 50 %. Ein definert personalressursen i Voss kommune vert innarbeidd som kostnad og utgift. 4. Det vert søkt Skjønsmidlar frå Fylkesmannen i Hordaland for 2014 og Budsjettet vert korrigert om skjønsmidlar vert innvilga. 5. Rådmennene i Hardanger og Voss vert styringsgruppe for det vidareførte Hovudprosjektet med Hardangerrådet iks som koordinerande organ slik som no. 6. Styringsgruppa/rådmennene kjem med framlegg til ny prosjektbeskrivelse og mandat innan oktober 2013.

18 Vurdering: Dette Samhandlingsprosjektet har vore eit svært vellukka Hovudprosjekt. Resultat er ny framtidsretta koordinert legevaktordning for Hardanger, Voss og Vaksdal med 3 legevaktsstasjonar, Odda, Norheimsund og Voss og kommunane har avtalt samarbeid omkring det nye kommunale øyeblikkleg hjelp døgntilbodet. Vidare så har det ført til nye tankar og samarbeidsformer innan kommuneoverlegerollen. Eidfjord Granvin og Ulvik skal no har felles kommmuneoverlege og Odda, Jondal og Ullesvang vil sjå nærmare på dette. Målsetjinga i Hovudprosjektet var å satsa på at ein i Hardanger og Voss skulle sjå Samhandlingsarbeidet i ein samanheng og at ein ved å oppretta fellesstillingar etter vertskommuneprisnippet skulle spara utgifter i eigen kommune. Men slikt tek tid og førebels er det berre Legevakt og Samhandlingskoordinator som vert tilrådd med nye midlar til i Arbeidet med ein samordnande nettverkskoordinator for Folkehelsekoordinatorane i Hardanger og Voss har rådmennene ikkje funne økonomi til førebels. Heller ikkje at ein av Kommuneoverlegane tek ei koordinerande fellesrolle. Men Rådmennene vil ta desse spørsmåla opp att i Det er også ønskje om å ta med 2 nye område som del av legevaktsamarbeidet: Prehospitale tenester og nytt Nødnett. Sidan Hovudprosjektet vert avslutta pr , så var det tanken at ein skulle ha på plass dei nødvendige grepa for å ha faste ordningar innan Samhandlingsreforma i Hardanger og Voss. Konklusjonen frå Styringsgruppa for delprosjekta (Rådmennene) er at ein framleis har bruk for ein Samhandlingskoordinator som ressurs for kommunane, men ser ikkje for seg å ha dette som fast ordning. Derfor har styringsgruppa gjort slikt vedtak : «Hardangerrådet vert oppmoda om å vidareføra Samhandlingsreforma og invitera Voss kommune med i nytt «Prosjektet Folkehelse og Samhandlingsreform i Hardanger og Voss» i nye 2 år.» Voss kommune har ytt ein ikkje ubetydeleg personalressurs inn i samarbeidet med Hardanger i utviklinga av ny legevaktordnig for regionsenteret Voss sitt vertskommuneområde. Voss kommune er interessert i å nytta personalressursar vidare i samarbeid med Hardanger, om dei vert inviterte vidare med. Eg vil tilrå at Hardanger held fram samarbeidet med Voss. Vaksdal kommune signaliserer at dei vil vurdera samarbeid dersom dei vert inviterte med. Eg tilrår at Prosjektet får vurdera konkrete definerte samarbeidsområde med Vaksdal dersom dette kjem fram, til dømes om det komande nødnettet. Framlegg til Vedtak: 1. Regionrådet i Hardangerrådet iks som styringsgruppe for Hovudprosjektet Samhandlingsreforma i Hardanger viser til prosjektrapport frå Prosjektleiar av august 2013 og vedtak av i Styringsgruppa for Delprosjekta i Samhandlingsreforma for Hardanger og Voss. 2. Hardangerådet tilrår kommunane i Hardanger å godkjenna vidareføring av Samhandlingsprosjektet i Hardanger og Voss med slik tittel «Prosjektet Folkehelse og Samhandlingsreform i Hardanger og Voss» i nye 2 år 2014 og Voss kommune vert invitert til å delta i arbeidet. 3. Hovudprosjektansvarleg og Prosjektleiar utarbeidet framlegg til prosjektplan for «Prosjektet Folkehelse og Samhandlingsreform i Hardanger og Voss» til handsaming i novembermøtet i Hardangerrådet.

19 Til: Hardangerrådet Frå: (styringsgruppe for Hovudprosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger) Prosjektleiar Hans Atle Soldal Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger Oppsummering pr. 20. august Bakgrunn Kommunane i Hardanger etablerte hausten 2010 forprosjekt om Samhandlingsreforma i Hardanger. Det vart engasjert prosjektleiar, som saman med den oppnemnde prosjektgruppa har arbeidd etter mandat godkjent av styringsgruppa ( Hardangerrådet). I forprosjektet vart gjennomført ei kartlegging, der sentrale fagpersonar i kommunane kom med synspunkt på kvar enkelt kommune si evne til å tilby tenester i samsvar med nye krav i lovverket (dimensjonering av tenestene) og synspunkt om kva tenester kommunane bør/kan samarbeida om. 8 ulike område vart føreslått: 1. Felles avdeling for folkehelse, samfunnsmedisin og miljøretta helsevern 2. Legekontor og legevakt: Fleire kommunar samarbeider om allmennlegetilbodet på lokale legekontor og sentrale legevaktstasjonar. 3. Rehabilitering-, fysio- og ergoterapitenester: Fleire kommunar samarbeider om behandlings- og rehabiliteringstilbod (lokale LMS) og fysio- og ergoterapitilbod i og utanfor institusjon 4. Spesialiserte heildøgnstilbod: Fleire kommunar samarbeider om tilbod til demente, palliativ omsorg m.m. 5. Sjukeheimsmedisin: Fleire kommunar samarbeider om tilsynslegetenesta. 6. Barn og unge: Fleire kommunar samarbeider om jordmor-, helsestasjons- og pedagogisk/psykologiske tenester 7. Psykisk helse og rusomsorg: Fleire kommunar samarbeider om tilbod til brukarar av desse tenestene 8. Råd for funksjonshemma / Barnerepresentant etter plan og bygningslova: Fleire kommunar samarbeider om fagleg utvikling, evt. felles organisering av brukarepresesentasjon i kommunale politiske organ. Forprosjektet munna ut i eit forslag om å utvikla samarbeidet gjennom eit Hovudprosjekt. Styringsgruppa vedtok 17. mars 2011: 1. Det vert etablert eit Hovudprosjekt for utvikling av interkommunalt samarbeid mellom kommunane i Hardanger med bakgrunn i Samhandlingsreforma, nye helselover og Nasjonal helse- og omsorgsplan. Voss kommune, Vaksdal kommune og evt. andre kommunar som ønskjer ta del vert invitert til å ta del i utviklingsarbeidet i hovudprosjektet og i dei enkelte delprosjekta. 2. Ordførarane i deltakarkommunane skal vera styringsgruppe for hovudprosjektet. Rådmennene i deltakarkommunane skal vera styringsgruppe for delprosjekta. 3. Prosjektgruppa for Forprosjektet skal halda fram som prosjektgruppe i Hovudprosjektet 4. For kvart delprosjekt skal det etablerast eigne faglege prosjektgrupper. Det skal vera med brukarrepresentasjon i prosjektgruppene, evt. i referansegruppene. FFO Hordaland skal ha ansvar for oppnemning av brukarrepresentantar.

20 5. Rådmennene skal vera referansegruppe for hovudprosjektet. For dei ulike delprosjekta skal det etablerast relevante referansegrupper. 6. Hovudprosjektet skal ha oppstart 1. mars 2011 og vera avslutta til Dei ulike samarbeidsprosjekta som vert etablerte, skal styrast etter vertskommuneordninga, med eit overordna politisk styre samansett av ordførarane i deltakarkommunane. 7. Hovudprosjektet skal tilsetja ein prosjektleiar fram til Utgiftene skal fordelast på dei ulike kommunane som tek del høvesvis etter folketalet. Det skal søkjas om samhandlingsmidlar til hovudprosjektet og delprosjekta. 8. Prosjektleiar skal bistå kvart delprosjekt med utvikling av delprosjektet, organisatorisk og økonomisk. 9. Styringsgruppa (Hardangerrådet) skal gjera eige vedtak om kvart delprosjekt. 10. Evt. nye forslag om delprosjekt skal behandlast av styringsgruppa etter tilråding frå prosjektgruppa. 11. Kommunestyra må behandla alle vedtak i styringsgruppa som krev nye kostnader. Alle kommunestyra slutta seg til vedtaket i juni Det vart vedteke å starta opp med tre delprosjekt 1. Utvikling av interkommunalt folkehelsesamarbeid i Hardanger og Voss. 2. Ny organisering av legevakttilbodet i Hardanger og Voss. 3. Ny organisering av allmennlegetenester i Hardanger. For kvart delprosjekt vart det tilsett prosjektleiarar og etablert prosjektgrupper. Januar/februar 2012 leverte prosjektgruppene sine tilrådingar. Desse vart handsama av Rådmannsforum og Hardangerrådet våren 2012, som tilrådde kommunestyra å gjera vedtak i samsvar med tilrådingane. Status vedtak Alle kommunestyra vedtok i september / oktober 2012 tilrådingane i dei tre delprosjektrapportane: Interkommunalt folkehelsesamarbeid i Hardanger og Voss: 1. Høgare prioritering av førebyggande og helsefremmande arbeid 2. Kommunen som heilskap har ansvar for folkehelsearbeidet ( Helse i alt me gjer ) 3. Tilrår at Jondal, Granvin og Ulvik tek del i partnarskap for folkehelse i Hordaland 4. Tilrår at kommunane vurderer å dela stillingar innanfor folkehelse (teknisk hygienisk personell, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege). For å rekruttera og behalda gode fagfolk er det eit føremon å tilby heile stillingar. 5. Tilrår etablering av eit nettverk innan folkehelse i Hardanger og Voss. 6. Ein av folkehelsekoordinatorane skal i 40 % av stillinga leia nettverket. Ein av kommuneoverlegane skal i sin stilling ha ein viss ressurs til å koordinera samarbeidet mellom kommuneoverlegane i regionen 7. Kvar kommune skal samstundes ha fagkompetanse som kommuneoverlege og folkehelsekoordinator att i sin kommune. 8. Dei kommunane som ikkje har folkehelsekoordinatorar bør tilsetja det i 40 % stilling og gjerne i samarbeid med ein eller fleire kommunar. 9. Dei kommunane som ikkje har teknisk hygienisk personell bør samarbeida om ein ny stilling.

21 10. Ved samarbeid kan fleire kommunar redusera på dei stillingsressursane dei har avsett til kommuneoverlege- og folkehelsekoordinatorstilling. Interkommunalt legevaktsamarbeid i Hardanger og Voss 1. Kommunane i Odda og Voss sjukehusområde skal vera eit legevaktsdistrikt. 2. H/V Legevakt skal vera ein integrert del av dei prehospitale akuttmedisinske tenestene i foretaksområdet med eigen avtale med foretaket om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus 3. Distriktet skal utmerkja seg som ein attraktiv stad å arbeida for yngre legar, ettersom det vert tilrettelagt med gode arbeidsvilkår både innan allmennlegetenester og legevakt. 4. Dei tre perspektiva i visjon Hardanger og Voss interkommunale legevakt skal vera førande for legevaktsdistriktet. 5. Det skal vera 3 legevaktstasjonar i legevaktsdistriktet. 6. Kommunane Odda og Voss vert vertskommunar for interkommunal legevakt dag, ettermiddag, natt og helg. 7. Kostnadsfordelinga mellom kommunane skjer etter modell for eksisterande interkommunal legevakt i Voss sjukehusområde. 8. Distriktet skal ha felles legevaktsjef, men kvar legevaktstasjon skal ha eigen leiar. 9. Det skal vera felles handbok med prosedyrar både organisatorisk og fagleg i distriktet. 10. Kommunane skal ha ansvar for personell, opplæring, naudsynt utstyr og medikament som vert brukt i vaktsamanheng. 11. Kommunane bør samarbeida ved tilsetting av fastlegar slik at det kan byggjast opp eit stabilt vaktkorps i distriktet. 12. Kommunane skal gjennomføra ei evaluering av legevakttenestene i distriktet gjennom spørjeundersøkingar til brukarar, tilsette og kommunane ved rådmann før innføring av ny ordning og etter 2 og 5 års drift med ny ordning. 13. Legane i distriktet skal som hovedregel ikkje ha vakt oftare enn kvart 10. døgn. Allmennlegetenester: 1. at dei tre perspektiva i visjon 2020 samarbeid om allmennlegetenester i Hardanger skal vera førande for utviklinga av allmennlegetenestene i regionen. 2. å tilretteleggja allmennlegetenestene slik at legar som ynskjer det kan ha 100 % jobb med legevakt inkludert. 3. å tilretteleggja slik at listelengdene ikkje overstig 800 ved 4 dagars praksis. 4. å tilretteleggja slik at fastlegane ikkje skal ha vakt oftare enn kvart 10. døgn. 5. at allmennlegetenestene vert dimensjonert med naudsynt tal vikarar. 6. at det skal vera 2 fagbasar, Odda og Kvam, i distriktet. 7. at distriktet skal samarbeida om å organisera opplæring og fagutvikling. 8. at kommunane Eidfjord, Ulvik og Granvin utviklar eit tettare fagleg og organisatorisk nettverk. 9. Det skal vera same type EPJ og felles handbok med prosedyrar både organisatorisk og fagleg i distriktet. 10. Kommunane skal samarbeida ved tilsetting av fastlegar slik at det kan byggjast opp eit stabilt allmennlegekorps og vaktkorps i distriktet. 11. Kommunane skal gjennomføra ei evaluering av allmennlegetenestene i distriktet gjennom spørjeundersøkingar til brukarar, tilsette og kommunane ved rådmann før innføring av ny ordning og etter 2 og 5 års drift med ny ordning.

22 Oppfølging For å følgja opp kommunestyrevedtaka utarbeidde Hovudprosjektgruppa ein plan for kvart av punkta i vedtaket. Styringsgruppa for delprosjekta ( Rådmannsforum ) handsama denne planen i møte Vedtaket ( RF-sak 48/12) er lagt til grunn for det vidare arbeidet frå november 2012 til august 2013: Rådmannsforum gjekk gjennom framlegga til oppfølging av vedtak og har slike konklusjonar: Generelt: Prosjektperioden held fram i 2013 under føresetnad av tilskotsmidlar frå staten. Viss dei sviktar vert prosjektet avslutta pr Oppfølging av vedtaka i kommunestyra vert korrigert for at 2013 vert prosjektperiode. Ny økonomisk kvardag i kommunane gjer at ein må nøye vurdera dei ulike oppfølgingsframlegga i prosjektet. Legevakt: Målsetjinga er å ha eitt legevaktdistrikt i drift frå 1. januar Rådmannsforum føreset at legevaktsjefen er på plass innan andre halvår Rådmannsforum ber om at kompetansekravet for stillinga vert vurdert. Rådmannnsforum ber prosjektleiar legevakt å korrigera tiltakslista i tråd med iverksetjing pr. 1.jan Allmennlege: Oppfølging av pkt. 5 vert teke ut, bortsett frå siste setning. Folkehelse: Granvin opprettar ikkje eigen stilling som folkehelsekoordinator, men legg oppgåva til andre funksjonar i heradet. MHV på nordsida av fjorden vert ikkje etablert som eige ordning, men kommunane kan ta kontakt med Odda for tenestekjøp. Rådmannsforum føreset at når mål, mandat, innhald og nettverksbeskrivelse er utforma i løpet av prosjektperioden så kjem ein tilbake til behovet for ein eigen nettverkskoordinator innan folkehelse. Rådmannsforum går inn for ein felles ressurs i storleiksorden % som koordinerande kommuneoverlege etter prosjektperioden. Deltaking frå andre kommunar (enn Hardangerkommunane): Voss kommune har teke del i Folkehelseprosjektet og Legevaktsprosjektet. Vaksdal kommune ønskjer gjera avtale med Voss kommune om å ta del i det interkommunale legevaktstilbodet med Voss som vertskommune. Vik ønskjer tilsvarande samarbeid dei månadane vegen er open over Vikafjellet. Prosjekta er under realisering: Folkehelseprosjektet: Det faglege samarbeidet er utvikla og gode verktøy er lagt ut på Prosjektgruppa har drøfta mål, mandat og innhald og levert Prosjektrapport fase II, der det vert tilrådd å etablera eit interkommunalt nettverk med ein nettverksleiar i 40 % stilling.

23 Legevaktsprosjektet: Legevaktsdistriktet er etablert og omfattar 3 legevaktsstasjonar ( Voss, Odda og Kvam). Voss kommune har fått oppgåva å tilsetja felles legevaktssjef i 50% stilling til å koordinera det faglege utviklingsarbeidet. Odda er vertskommune for legevaktssamarbeid med Ullensvang og Jondal. Det vert arbeidd med nye lokale på Odda sjukehus. Frå 1. april er Ullensvang vest og Jondal knytt til Odda legevakt. Frå 2. september knyter Ullensvang aust seg til samarbeidet, medan Eidfjord frå same dato etablerer samarbeid med Voss, under føresetnad av semje med legane. Voss er vertskommune og arbeider også med å etablera samarbeidsavtale med Granvin, Ulvik og Vaksdal frå 1. januar Det vert arbeidd med å etablera nye lokale i samarbeid med Voss sjukehus. Allmennlegeprosjektet: Kommunane Granvin, Ulvik og Eidfjord arbeider med å etablera samarbeid omkring felles kommuneoverlege. I tillegg vert utlyst mellom kommuneoverlegane i Hardanger 30% - 40 % stilling til å koordinera fagleg utviklingsarbeid og samarbeid mellom kommunane. I april 2012 og mai 2013 har vore gjennomført seminar mellom allmennlegane i Hardanger og Voss, der framlegg til ny organisering har vore drøfta. Sjukehusa har vore representerte med administrativt og fagleg leiing. Ved ledige heimlar har kommunane hatt dialog og byrja samarbeida med kvarandre. Økonomi Det er søkt om og innvilga 50% statleg finansiering i perioden til prosjektet. Støtta kjem frå Fylkesmannen og Helsedirektoratet. Pr. august har prosjektet desse ressursane: - Hovudprosjektleiar 100% stilling - frå 1. august 60% stilling. - Prosjektleiar Folkehelseprosjektet 40% stilling - Prosjektleiar Legevaktsprosjektet 30% stilling - Prosjektleiar Allmennnlegeprosjektet 30% stilling Samarbeid med helseføretaka Undervegs i prosjektperioden har helseføretaka og kommunane inngått 12 tenesteavtalar. Gjennom avtalane er oppgåver og ansvar fordelt mellom forvaltningsnivåa. I Helse Fonna-området har kommunane samarbeidd gjennom HelseTorg-modellen. I Helse- Bergen vert arbeidet organisert gjennom eit felles Samhandlingssekretariat. Arbeidet har m.a. omfatta: Samarbeid om ØH-døgntilbod ( jfr. tenesteavtale 4) Avtale om kommunane sitt tilbod om øyeblikkleg hjelp er knytta til legevaktssamarbeidet, slik at Voss har gjort avtale med Granvin, Ulvik og Eidfjord ( og Kvam på nattetid) om etablering av døgnopphald i Voss lokalmedisinske senter, som er under utvikling. Odda har tilsvarande gjort avtale med Jondal og Ullensvang om etablering av dette tilbodet i samarbeid med Odda sjukehus.