INNLEDNING...s Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet...s. 4

Transkript

1 INNLEDNING...s Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet...s Kommuneplan for Sarpsborg, visjon, mål og strategier prioriteringer for planperioden...s Kommunens organisering...s Politisk organisering...s Administrativ organisering...s Presentasjon av kommuneområdenes hovedaktiviteter...s. 11 Rådmannen...s. 11 Seksjon for kommunikasjon og service...s. 11 Kommuneområde drift...s. 11 Kommuneområde plan og økonomi...s. 11 Kommuneområde personal og organisasjon...s. 12 Kommuneområde eiendom...s. 12 Kommuneområde ressurs, plan og utvikling...s. 12 Kommuneområde forvaltning...s Bakgrunn Fokusområder Handlingsprogram med økonomiplan s Grunnlag og forutsetninger...s. 16 Overordnede målsettinger...s. 16 Det økonomiske opplegget i s. 16 Skatteinntekter og rammetilskudd...s. 17 Inntektssystemet...s. 17 Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd...s. 17 Lønns- og prisvekst...s. 17 Statlige signaler og prioriteringers virkning for Sarpsborg kommune...s Befolkningsutvikling...s Sysselsetting...s Kommuneplanens driftsdel...s Hovedutvalgsområde helse og sosial...s Hovedutvalgsområde kultur og oppvekst...s Hovedutvalgsområde teknisk...s Rådmannen inkludert støttetjenestene...s Økonomiske tabeller...s Diagrammer over hovedtall...s Økonomiske nøkkeltall...s Obligatoriske oversikter...s. 56 Hovedoversikt driftsbudsjett løpende priser...s. 56 Hovedoversikt investeringsbudsjett...s. 57 Oversikt over renteutgifter, låneavdrag m.m...s. 58 Hovedoversikt over arbeidskapital, langsiktig gjeld og fond...s. 58 Oversikt over utvikling i garantiansvar...s Andre oversikter Bystyrets vedtak...s. 65 1

2 INNLEDNING TRENDBRUDD Kommunene i Norge har de senere årene gjennomgått store effektiviseringer og omstillinger. Dette har vært riktig, men også nødvendig fordi kommunene har blitt tilført flere oppgaver uten at det har fulgt med tilstrekkelige økonomiske ressurser. Effektivisering av det offentlige tjenestetilbudet har vært et utrykk som har vært gjenganger på Stortinget siden begynnelsen av 90-tallet. I tillegg ser man at det er en stor skjevfordeling mellom kommunene. Enkelte kommuner går med store overskudd, mens de fleste balanserer rundt null, eller med underskudd til tross for at store reduksjoner har blitt foretatt. Sarpsborg kommune har måttet gjennomføre til dels store kutt de senere årene, og rådmannen har signalisert at man nå har slanket driften så mye at man begynner å nærme seg en grense for hva som lar seg gjennomføre, uten at det går direkte utover de oppgavene kommunen er satt til å utføre. Gjennom statsbudsjettet for 2006 fikk kommunene i Norge tilført sårt tiltrengte midler. Dette gjorde at kommunen i budsjett for 2006 unngikk de mest kontroversielle og vanskelige tiltakene. Kommuneøkonomiproposisjonen for 2007 og revidert nasjonalbudsjett for 2006 tilsier at kommunen får styrket sine frie inntekter med ca 25 millioner kroner. Med bakgrunn i regjeringens signaler for de neste årene om økt vekst, har Sarpsborg kommune lagt inn en forventning om noe økning i de frie inntektene i HP-perioden. Det er selvfølgelig positivt at kommunene mottar større økonomiske ressurser til å utføre sine tjenester, men det oppleves som urettferdig at inntektssystemet fortsatt legger opp til at enkelte kommuner mottar uforholdsmessig mer i frie inntekter enn Sarpsborg og andre Østfold - byer. Når regjeringen gjennom sine grep tildeler økte overføringer etter samme tildelingsmodell, vil dette gapet bare øke. Det er helt ulogisk at kommuner med gode levekår, og gode rammeforutsetninger i forhold til næringsliv, innbyggernes inntektsnivå osv skal være de kommunene som mottar mest i frie inntekter. Regjeringen har besluttet å foreta en egen gjennomgang av inntektssystemet. Den legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen i Dersom Borgeutvalgets innstilling ifht inntektssystemet får gjennomslag i Stortinget, vil dette føre til en enda mer urettferdig fordeling av rammetilskudd mellom landets kommuner, og dette slår negativt ut for Sarpsborg. Undersøkelser av levekårene for ungdom og voksne viser at Sarpsborg har dårligere levekår enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner i gruppe 13 og bykommuner med innbyggere over Levekårsindeksen ligger på omtrent samme nivå som bykommunene i Østfold. Dårligere levekår i et samfunn har sammenheng med en høy utgiftsside på flere områder. Det er en direkte sammenheng mellom sosial posisjon, helsetilstand og utdanningsnivå. Dette gir utfordringer som kommunen må ha fokus på i videre planarbeid. Det er viktig at kommunen gjør noe selv for å forbedre situasjonen. Bedre levekår henger som nevnt sammen med utdanningsnivå, mulighetene for et givende arbeid og de mulighetene som næringslivet i lokalsamfunnet kan tilby. Det er derfor behov for å satse enda sterkere på næringsutvikling både i kommunen og i regionen for å kunne bidra til nyetableringer, fornyelse og omstillinger i eksisterende næringsliv, større bredde i næringslivet og til et bredt og målrettet samarbeid mellom næringslivet, høyskoler, kommunen mfl. I denne sammenhengen bør kommunen å ha et spesielt fokus på å legge til rette for teknologibasert satsing i form av utdanning og næringslivsutvikling. Sarpsborg kommune har allerede lansert planene vedrørende Campus Borg som er en storsatsing på dette området. Ved realisering av Campus Borg vil 2

3 kommunen kunne få etablert mange arbeidsplasser og ideelle forhold for forskning og utdanning. Videre vil Campus Borg bidra til at Sarpsborg kommune blir plassert på kartet, og tiltrekke seg både næringsliv og andre besøkende. Et slikt prosjekt vil på sikt bidra til at kommunen får bedre levekår, og at byen blir en mer attraktiv kommune å etablere seg i. Andre positive utviklingstrekk i regionen er etablering av ny flyplass på Rygge, utbygging av E6 til fire-felts motorvei, og bygging av nytt sykehus på Kalnes. Dette er elementer som kan bidra til bedre rammevilkår for næringslivet og innbyggerne i Sarpsborgsamfunnet. I handlingsplanperioden må det legges opp til sterkere fokus på kommunens demokratiutviklingsrolle. En forutsetning for dette er at prosessene i plan-, utviklings- og rapporteringssaker må ha større grad av politiker- og befolkningsmedvirkning. Et ledd i denne utviklingen vil være å knytte handlingsprogrammet tettere opp mot kommuneplanen. Dette vil første gang bli gjort i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammet Sammenlignet med forrige handlingsprogram med økonomiplan er det lagt inn 27,5 millioner kroner i 2007 slik at driftsnivået i grunnskolen opprettholdes på høstnivået i Det er lagt inn midler til å drifte 26 flere heldøgnsplasser enn i handlingsprogrammet for og en styrking av vedlikehold av bygg og veier. Videre er formannskapets tilleggsbevilgning økt for å gi rom for mer fleksible vurderinger, samt for å kunne gi rom for enkelte satsinger. Det er funnet rom for å utsette tiltakene og redusere omfanget innen tjenester som barnevern, grunnskole og park og idrett. Reduksjonene kommer først i slutten av perioden. I tillegg til å styrke formannskapets tilleggsbevilgning, er det også lagt opp til et overskudd på driften i perioden. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har anbefalt at netto driftsresultat bør ligge på omtrent 3 % av driftsinntektene. Dette er viktig for å dekke opp for konjunkturer i økonomien, samt til egenfinansiering av investeringer. Til sammenligning er rådmannens budsjetterte overskudd på ca 1 % av driftsinntektene i planperioden. Overskuddet anbefales brukt til egenfinansiering av investeringer. I forhold til budsjett for 2006 har rådmannen i sitt forslag lagt inn reduksjoner tilsvarende ca 9 millioner kroner og styrkinger av budsjettposter på ca 46 millioner kroner i Tilsvarende er det lagt inn reduksjoner på ca 38 millioner kroner og styrking på ca 42 millioner kroner i Noe av det mest krevende både for politikerne, ledelse og ansatte de siste årene har vært å begrunne, forsvare og gjennomføre store kostnadsreduksjoner på mange områder samtidig. Det har vært nødvendig å ha stort tempo i dette arbeidet. Når en nå har fått noe mer tid, bør den brukes til å foreta grundigere analyser og bedre prosesser i gjennomføringen, slik at forankring og forståelse for de vedtatte tiltakene øker. Det er nok av utfordringer å ta tak i for Sarpsborg kommune i perioden. Likevel er framtidsutsiktene langt lysere enn for bare ett år siden. Kommunen befinner seg i en lettere økonomisk situasjon, og jobber mot definerte satsingsområder. 3

4 1. Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommuneplanarbeidet 1.1 Det juridiske utgangspunkt. Kommuneplaner Plan- og bygningslovens 20-1, 1. og 2. ledd : "Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter : - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige delen omfatter : - samordnet handlingsprogram for kommuneområdenes virksomhet de nærmeste år Kommunelovens bestemmelse i 5, pkt. 1 om at "Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet" bør sees som en understreking av plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging. Økonomiplan Kommunelovens 44: Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Samordning av handlingsprogram og økonomiplan Kommunelovens 5, pkt 2 : "Kommune- og fylkesplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen eller fylkeskommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen." For å sikre god samordning av planarbeidet har Sarpsborg kommune valgt å sammenstille kommuneplanens handlingsprogram og økonomiplanen i ett dokument - "Handlingsprogram med økonomiplan". 4

5 1.2 Handlingsprogrammet og økonomiplanens plass i kommunens styringssystem Sarpsborg kommunes helhetlige styringsmodell er vist nedenfor: Innsatsområder Resultatområder Verdier og ledelse Brukerresultater Menneskelige ressurser Strategiske prosesser Produksjon Medarbeiderresultater Samfunnstilfredshet Strukturelle ressurser Økonomisk resultat Forbedring og læring Målet med innføring av helhetlig styringsmodell i Sarpsborg kommune var å få et styringssystem som i større grad bidrar til bedre styringsmulighet for politiske organer og for den enkelte leder. Helhetlig styringsmodell beskriver hele kommunens virksomhet i ni nøkkelområder. Resultatene danner grunnlag for refleksjon, forbedring og læring som igjen gir føringer for innsatsområdene. Dette er viktige elementer i en planprosess. Kommunens plandokumenter hører naturlig inn i denne modellen. Handlingsprogram med økonomiplan ligger under boksene strategiske prosesser og strukturelle ressurser. I prosessen med utarbeidelse av dokumentet ser en på resultatene i de fire resultatboksene. Dette gir grunnlag for forbedring og læring. I dokumentene regnskap og årsrapport for 2005 framkommer blant annet økonomiske resultater som gir viktige innspill til dette handlingsprogrammet. Det samme gjelder resultater fra de 3 andre resultatområdene (brukerresultater, samfunnstilfredshet og medarbeiderresultater). 5

6 2. KOMMUNEPLAN FOR SARPSBORG, VISJON, MÅL OG STRATEGIER PRIORITERINGER FOR PLANPERIODEN Kommuneplanen (samfunnsdelen) vedtatt av bystyret 23. mai 2002 trekker opp langsiktige mål og strategier for Sarpsborg fra 2002 til Året 2016 er knyttet til byjubiléet, tusen år etter at Olav den Hellige grunnla Sarpsborg by. Planen inneholder et felles verdigrunnlag og visjon, og fokuserer spesielt på de tre innsatsområdene levekår, som gjelder barn, unge og eldre, identitet og næringsliv, arbeid og kompetanse. Siktemålet er å få til framgang og forbedringer på disse områdene til tross for den vanskelige økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Planen med sin visjon og sine innsatsområder med tilhørende langsiktige mål la sterke føringer for arealplanen, som er vedtatt av bystyret og senere gjennomgått rulleringer. Både kommuneplanens samfunnsdel og arealdelen revideres i løpet av 2006/2007. Nedenfor gjengis det vedtatte verdigrunnlag, visjonen og innsatsområder med langsiktige mål: Verdigrunnlaget for Sarpsborg er et samfunn hvor solidaritet, miljø, deltakelse, flerkulturelt fellesskap og kristne grunnverdier er viktige bærebjelker. Visjon: Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge I N N S A T S O M R Å D E R LEVEKÅR Langsiktige mål: I 2016 oppleves Sarpsborg som én av de tre beste bykommunene å leve i for barn og unge I 2016 lever eldre i Sarpsborg kommune et trygt, verdig og selvstendig liv IDENTITET Langsiktig mål: I 2016 er folk stolte av å være fra Sarpsborg, og kommunen har et svært positivt omdømme NÆRINGSLIV, ARBEID, KOMPETANSE Langsiktig mål: I 2016 er det et allsidig, variert og konkurransedyktig næringsliv i regionen, som preges av høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Planen dekker både aktivitetene i Sarpsborg-samfunnet og innen den kommunale organisasjonen. 6

7 Forholdet mellom kommuneplan og handlingsprogram Den vanskelige økonomiske situasjonen gjennom flere år har gjort det vanskelig å følge opp satsingsområdene i kommuneplanen gjennom handlingsprogrammet slik man hadde ønsket. I forslaget til handlingsprogram for ligger det en forventning om at kommunens økonomiske situasjon bedres. Rådmannen har derfor kunnet legge større vekt på å følge opp kommuneplanen, både ved innretningen på nye drifts- og investeringstiltak, herunder forsterket satsing på næringstiltak, og ved å dempe innsparingstiltakene på prioriterte områder i kommuneplanen først og fremst gjelder dette barn og unge. Samling med virksomhetsledere og seksjonsledere Det har blitt avholdt en samling bestående av kommuneledelsen, seksjonsledere og virksomhetsledere. Formålet med samlingen var i tillegg til å informere lederne om den pågående HP-prosessen, å få signaler i forhold til fokusområder i handlingsplanperioden. Dette var et verdifullt bidrag fra bl.a virksomhetslederne som kjenner på kroppen hvordan hverdagen er i de tjenesteproduserende enhetene. Forsamlingen ble utfordret med to konkrete problemstillinger; - Hvilke utfordringer/utviklingstrekk er det viktig å ta hensyn til i neste 4-års periode? - Hvilke grep bør Sarpsborg kommune ta for å effektivisere tjenesteproduksjonen ytterligere? Lederne gav til dels entydige tilbakemeldinger på flere områder. Blant annet var det full enighet om at det er viktig å legge til rette for bedre levekår. Dette kunne gjøres ved å legge til rette for næringsutvikling og omdømmebygging. Et annet satsingsområde som alle sluttet seg til, er utviklingen av området på Grålum og planene om Campus Borg. Videre var det stort fokus på at kommunen må satse på vedlikehold av bygninger, dette er et ledd i å skape en bedre hverdag både for brukerne og de ansatte. Det kom også frem at det er viktig å skape et innbydende fellesrom/bymiljøer, da dette gir identitetsbygging og positive holdninger. Andre temaer som var mye kommunisert var behovet for riktig kompetanse på riktig sted, og utfordringer vedr rekruttering. Innenfor pleie og omsorg ble det beskrevet utfordringer ifht sykehusenes definisjon av ferdig behandlet, samt problematikk rundt å finne det riktige tjenestetilbudet til den enkelte bruker. Eneromsdekningen i institusjon var også omhandlet. Videre var det mye fokus på det forebyggende perspektivet og behovet for satsing på PPT-tjenesten, samt utfordringer vedrørende det mangekulturelle Sarpsborg. 7

8 3. KOMMUNENS ORGANISERING 3.1 Politisk organisering Bystyret er det øverste beslutningsorganet i kommunen. Formannskapet, hovedutvalgene og øvrige politiske utvalg og råd er delegert myndighet. Hovedutvalgene skal vedta omfang og standard på kommunes tjenester innen de ulike områdene. Kommunen har organisert politisk styring med utgangspunkt i formannskapet og fire hovedutvalg. Politisk organisering Bystyre 49 representanter Kontrollutvalg 5 representanter Formannskapet 11 representanter Kultur og oppvekst 11 representanter Helse og sosial 11 representanter Teknisk 11 representanter Administrasjonsutvalg 8 representanter Sarpsborg bystyre Det norske Arbeiderparti: Jan O. Engsmyr, Tor Minge, Linda Karlsen, Berith Bergersen, Trine Jørgensen, Jan Otto Strøm, Sindre Martinsen, Desirè Henriksen, Bjørn Hansen Lysås, Rolf Lunde, Åse Line Bunes Istrefaj, Linda Marie Engsmyr, Thor Pinaas, Liv Therese Rist-Christensen, Thorbjørn Olsen, Hege Mayonga, Grethe-Lise Ingerø, Eva Yssen, Tor Egil Brusevold, Steinar Guldbransen, Frode Andersen, Scott H. Derbakk, Thor Haraldsen og Tone Johansen. Sosialistisk Venstreparti: Odd Jan Skriubakken, Andreas Lervik, Else Kristine Gustavsen og Aisa Fredh. Senterpartiet: Ole Rogndalen og Liv Tveter. Kristelig Folkekparti: Ole Henrik Grønn, Knut Annar Hasle og Astrid Synnøve Hasle Ekeberg. Høyre: Per Olaf Toftner, Berit Sofie Pedersen, Kristen Fredrik Stray, Steen Arne Hansen og Ida Marie Odsæter. Fremskrittspartiet: Stein Erik Westlie, Monica Gåsvatn, Rolf Tjernes, Solveig V. Jacobsen, Åge Laurang, Hans Jensen, Anita Beate Johansen, John Aage Johansen og Runar Liholt. Pensjonistpartiet: Erik Due og Rolf Midtvåge. 8

9 3.2 Administrativ organisering Generelt Organisasjonen er basert på en flat struktur, hvor det tydelig framgår hvem som er leder. For å møte dette er det vedtatt at det maksimalt skal være ett ledernivå mellom rådmann og den som er ansvarlig for den enkelte virksomhet/seksjon. Fra og med ble kommuneområdene helse og sosial, kultur og oppvekst samt teknisk nedlagt, og to nye kommuneområder ble dannet; Kommuneområde ressurs, plan og utvikling og kommuneområde forvaltning. Et av hovedpoengene med endringen var å få en felles profesjonalisert bestillerenhet, samt å etablere et miljø for strategi, plan og utvikling av tjenestene. Kommuneområdet ressurs, plan og utvikling har ansvar for strategisk planlegging, utvikling og levering av tjenestetilbud innenfor områdene: - Barnehage, grunnskole, skolefritidsordning, voksenopplæring, kultur, park/idrett. - Sykehjem, heldøgns bofellesskap, hjemmetjenester, helsefremmende og forebyggende arbeid, boveiledning og dagsenter for psykisk utviklingshemmede, avlastning, barnebolig og støttekontakter, lege, legevakt, fysio- og ergoterapi, helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser. - Vannforsyning, avfallshåndtering, avløpsbehandling, brannberedskap, brannforebygging og samferdsel. Kommuneområde forvaltning har ansvar for myndighetsutøvelse, strategisk arbeid, utvikling, koordinering og iverksetting av oppgaver. Tjenestene reguleres bla. annet av følgende lovverk: Planog bygningsloven, Delingsloven, Vegtrafikkloven (parkering), Jordloven, Forurensingsloven, Lov om sosiale tjenester, Lov om barnevernstjenester. Kommuneområdet skal samordne, koordinere, lede og iverksette tiltak innenfor fagfeltene: - Kart, geodata, byggesaker, arealplanlegging og parkering - Miljø, landbruksforvaltning og friluftsliv - Boligformidling og formidling av husbanktjenester - Sosialtjeneste inkl rusomsorg - Barnevernstjenester Alle kommuneområdene har et felles ansvar for at plan og utvikling ses i sammenheng da mange planog utviklingsoppgaver er kommuneområde overgripende. Det legges opp til samarbeidsformer og teamløsninger som gjør dette mulig selv om ansvaret er delt på flere kommuneområder. 9

10 Administrativ organisering i Sarpsborg pr. april 2006 ADMINISTRATIV ORGANISERING Rådmann Seksjon for kommunikasjon og service Kommuneområde forvaltning Kommuneområde ressurs, plan og utvikling Kommuneområde plan og økonomi Kommuneområde drift Kommuneområde eiendom Kommuneområde personal og organisasjon Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Kommuneområdene ansvar, oppgaver og prinsipper Kommuneområdene har ansvar for strategisk arbeid. Det er kommuneområdene med forankring i politiske vedtak, som forvalter tjenestene og tildeler disse til brukerne. Gjennom en dialog med brukerne skal kommuneområdet: utvikle tjenestene slik at de er tilpasset innbyggernes reelle behov tilpasse tjenestene til den enkelte bruker behandle klager fra brukerne Virksomhetene ansvar, oppgaver og prinsipper Kommunesjef drift ivaretar rådmannens linjelederfunksjon overfor virksomhetene. Den enkelte virksomhetsleder er selv ansvarlig for administrativ og økonomisk ledelse av egen virksomhet. Kommunesjefen skal ivareta rådmannens ansvar overfor virksomhetene. Virksomhetene spenner over alle tjenesteområder innenfor kommunen. Alt fra interne tjenester som renhold og bygningsvedlikehold, til sykehjem, boveiledningstjeneste, skoler, barnehager eller teknisk drift. Virksomheten ledes av en virksomhetsleder. Virksomhetene har samme krav til effektiv organisasjon som kommunen for øvrig. Dette betyr at det ikke er anledning til å etablere et indre lederhierarki innenfor virksomheten. Driften av virksomhetene er basert på teammodellen. Den enkelte virksomhet har etablert team med en teamansvarlig, ut ifra hva som er mest hensiktsmessig i forhold til de oppgaver som skal utføres. Virksomhetsleder har et selvstendig ansvar i forhold til yrkesutøvelse og en selvstendig beslutningsmyndighet. Virksomhetsleder har ansvar for koordinering av det overordnede faglige, personalmessige og administrative innen sin virksomhet, samt samarbeidsansvar med naturlige samarbeidspartnere på tvers i organisasjonen for å gi brukeren et best mulig tilbud. 10

11 3.3 Presentasjon av kommuneområdenes hovedaktiviteter Rådmannen Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og arbeidsgiver, og har ansvar for kvalitetsog organisasjonsutvikling samt drift av kommunens enheter. Rådmannen er de folkevalgtes bindeledd mot kommunens administrasjon og ansatte. Sammen med ordfører har rådmannen ansvar for at forholdet til statlige og fylkeskommunale organer ivaretas, og at den enkelte innbygger, organisasjoner og andre med kontaktflate mot kommunen blir fulgt opp på beste måte. Rådmannen har det direkte lederansvaret for sin ledergruppe (KL), som består av kommunesjef plan og økonomi, kommunesjef drift, kommunesjef eiendom, kommunesjef ressurs, plan og utvikling, kommunesjef forvaltning og kommunesjef personal og organisasjon. I tillegg har rådmannen det direkte lederansvaret for leder av seksjon for kommunikasjon og service. Foruten arbeidet med å kvalitetssikre og legge fram saker til politisk behandling er rådmannens hovedoppgave å lede og utvikle kommuneorganisasjonen slik at de politiske og administrative mål nås. Seksjon for kommunikasjon og service Seksjon kommunikasjon og service er en støttefunksjon organisert i stab hos rådmannen. Seksjonen inneholder fagområdene post/arkiv, overformynderi, politisk/administrativt sekretariat, informasjon, kommuneadvokaten, servicetorg og sentralbordtjeneste. Post/arkiv har ansvar for postbehandling, registrering og arkivering, overformynderiet reguleres gjennom Vergemålsloven. Politisk/administrativt sekretariat legger til rette for koordinering, kvalitetssikring og kontroll av saker som skal til administrativ og politisk behandling. Kommuneadvokaten inngår som en del av sekretariatet. Faglig ansvar for ekstern og intern informasjon er tillagt fagområde informasjon. Servicetorget yter tjenester og service til befolkningen på vegne av og i tillegg til kommuneområdene og de enkelte virksomhetene. Sentralbordet inngår som en del av servicetorget. Kommuneområde drift Kommuneområdet består av 54 virksomheter som har ansvaret for operativ tjenesteproduksjon. Hver virksomhet inngår avtale med sitt fagkommuneområde. I avtalen skal fremgå hvilke tjenester som skal ytes, til hvilken standard og kvalitet, samt hvilken økonomisk ramme som stilles til disposisjon for bestillingen. Det skal også fremgå hvordan klager og avvik skal håndteres, samt andre rapporteringsformer. Kommuneområde plan og økonomi Kommuneområdet har et samordnings- og pådriveransvar for utvikling av kommunens plan-, styrings- og rapporteringssystem. Kommuneområdet er en støttefunksjon for arbeidet i virksomhetene og de øvrige kommuneområdene. Kommuneområdet skal: Samordne, koordinere, lede og initiere planer og oppgaver innen kommuneplanlegging, økonomi, innkjøp, næring og miljø. Være pådriver og følge opp hele kommuneplanens langsiktige del samt rullere denne. Ha ansvar for kommunens overordnede beredskapsplanlegging og for å forvalte sivilforsvarets materiell. Avlegge kommunens regnskap og påse at skatter og krav som blir utlignet/fastsatt blir innkrevet og at tiltak mot skatte- og avgiftsunndragelse blir iverksatt herunder arbeidsgiverkontroll. 11

12 Kommuneområde personal og organisasjon Kommuneområde personal og organisasjon er støttefunksjon for arbeidet i virksomhetene og i de øvrige kommuneområdene med utgangspunkt i kommunens arbeidsgiverpolitikk, helhetlige styringsmodell og IT-strategi. Kommuneområdet arbeider etter arbeidsgiverpolitikkens prinsipper for ledelse, medvirkning, samarbeid og team. Medarbeiderne har bred kontaktflate og mange lytteposter i organisasjonen for dialog, rapportering og analyse. Hovedoppgavene består i plan- og strategiarbeid, rådgivning og støtte, samt utvikling og videreforedling. Produksjonen omfatter også oppgaver innen IKT-tjenester, opplæring, attføring og lærlingordning. Kommuneområdet bestiller tjenester innenfor operative driftsoppgaver på lønns- og personalarbeid og vikarformidling. Kommuneområde eiendom Kommuneområde eiendom forvalter kommunens grunneiendommer, jord, skog, boliger og andre kommunale bygg så som skoler, sykehjem administrasjonsbygg m.v. Totalt forvaltes ca m² bygg, herav m² boliger, og ca. 550 festeavtaler på grunneiendommer. Kommuneområdet er bestiller av renholds-, drifts- og vedlikeholdstjenester i den kommunale bygningsmassen. Fram til og med 2006 har bystyret bevilget midler til kommuneområdet som er blitt brukt til forvaltning, drift og vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. Fra og med budsjett 2007, vil disse ressursene bevilges øvrige kommuneområder, som gjennom internleie vil finansiere kommuneområde eiendom. I kommende økonomiplanperiode står kommunen foran store bygningsmessige investeringer. Av byggeprosjekter kan nevnes ny ungdomsskole, skoler og barnehager samt brannoppgradering av særskilte brannobjekter. Kommuneområde ressurs, plan og utvikling Kommuneområde ressurs, plan og utvikling har ansvar for strategisk planlegging, utvikling og levering av tjenestetilbud til brukere og samfunnet Sarpsborg, innenfor tjenesteområdene: barnehage, grunnskole, skolefritidsordning, voksenopplæring, kultur, park/idrett sykehjem, heldøgns bofellesskap, hjemmetjenester, helsefremmende og forebyggende arbeid, boveiledning og dagsenter for psykisk utviklingshemmede, avlastning, barnebolig og støttekontakter, lege, legevakt, fysio- og ergoterapi, helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser vannforsyning, avfallshåndtering, avløpsbehandling, brannberedskap, brannforebygging, samferdsel På bakgrunn av politisk vedtak om standard og omfang på de kommunale tjenestene og vedtatt årsbudsjett er kommuneområdet ansvarlig for å sikre at brukerne får tjenester i tråd med vedtakene. Dette gjøres gjennom at kommuneområdet inngår avtaler med de enkelte virksomheter og eksterne aktører. Kommuneområdet har ansvar for å kontrollere tjenestene for å sikre at virksomhetene/aktørene leverer i henhold til avtale. Kommunens oppgave er å gi brukere generelle tjenester. Kommunens tjenesteapparat skal gjenspeile dette, tjenestene er generelle og skal ikke etableres som spesialistfunksjoner. Det er et mål å vri fokus og ressurser fra å behandle og å reparere til å forebygge, bedre samordningen av tjenester til de brukere som trenger hjelp fra flere, samt utnytte menneskelige, strukturelle og økonomiske ressurser for å oppnå målsettingene. Kommuneområdet fører saker for følgende kommunale utvalg: Teknisk hovedutvalg, hovedutvalg for helse/sos. tjenester og hovedutvalg for kultur og oppvekst. I tillegg har kommuneområdet ansvaret for ungdommens bystyre. 12

13 Kommuneområde forvaltning Kommuneområdet har ansvar for myndighetsutøvelse, strategisk arbeid, utvikling, koordinering og iverksetting av oppgaver. Tjenestene reguleres blant annet av følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, Delingsloven, Vegtrafikkloven (parkering), Jordloven, Forurensningsloven, Lov om sosiale tjenester, Lov om barneverntjenester. Kommuneområdet skal samordne, koordinere, lede og iverksette tiltak innenfor fagfeltene: Tjenester innen byutvikling som kart og geodata, byggesaker, arealplanlegging og parkering Tjenester innen miljø, landbruk og friluftsliv. Tjenester innen boligformidling og formidling av husbanktjenester. Barneverntjenesten. Sosialtjenesten inkl. rusomsorg. Kommuneområdet fører saker for følgende kommunale utvalg: Teknisk hovedutvalg, det faste utvalg for plansaker, utvalg for landbruksforvaltning, utvalg for vilt- og innlandsfiskeforvaltning, hovedutvalg for helse/sos. tjenester. Kommuneområdets oppgave er å gi brukere generelle tjenester, med unntak av barnevernet som i kraft av sin funksjon har en særstilling. Innenfor barnevern- og sosialtjenesten vil fokus fortsatt være rettet mot å dreie ressursbruken fra å reparere til å forebygge skader. 13

14 4. BAKGRUNN Fokusområder Handlingsprogram med økonomiplan Handlingsprogram med økonomiplan(hp) har som hovedfunksjon å være en kortsiktig del av kommuneplanen. I tillegg skal HP trekke føringene for hvordan budsjettet skal bygges opp gjennom årene i 4-års perioden. I utarbeidelsen av HP har de økonomiske forutsetningene som har blitt lagt til grunn, ført til at det ikke har vært nødvendig å legge opp til så store reduksjoner som ved foregående økonomiplaner. I tillegg er flere av reduksjonene skjøvet ut i planperioden. Kommuneplanens langsiktige del Sarpsborg kommune mot 2016 mål og strategier legger sterke føringer for innholdet og prioriteringene i denne prosessen. Som ved utarbeidelse av de foregående HP, har mye av fokuset vært rettet mot hvilke områder som kan vernes, og hvor store reduksjoner kan aksepteres innenfor enkelte tjenester. Når det er sagt, er det også funnet rom for enkelte satsingsområder. Blant annet er det oppjusterte driftsnivået fra 2005 innenfor pleie og omsorg opprettholdt. Det er også funnet rom for videreføring av samordningsprosjektet, samt etablering av ytterligere 26 heldøgnsplasser. Skolebruksplanen som retter seg en høyt prioritert brukergruppe, nemlig barn og unge, ligger også i denne HP inne med et høyt investeringsnivå. I perioden er det satt av 216,5 millioner kroner, sammen med det som er tidligere bevilget, utgjør skolebruksplanen en investeringsramme på hele 416,5 millioner kroner. Denne økonomiplanen følger utviklingen fra tidligere, ved at detaljeringsgraden er forsøkt redusert. Økonomiplanen har som funksjon å trekke de store linjene og retningsvalgene, mens under budsjettprosessen for 2007 og de neste årene vil enkelttiltakene komme frem. Når det gjelder investeringsprosjektene, så er det heller ikke ved denne HP ført opp forslag til nye bevilgninger med mindre det enten foreligger et politisk vedtak, eller at det er foretatt analyser vedr. behovet. Dette betyr at det vil være åpning for å fremme enkeltsaker omkring investeringer i løpet av perioden. Derfor er dette hensyntatt i fht beregning av renter og avdrag, samt momskompensasjon på investeringer. Økonomiplanprosessen Prosessen rundt utarbeidelsen av handlingsprogram med økonomiplan , har man i år som tidligere hatt medvirkning fra politikerne. Dette følger av reglement for utarbeidelse av handlingsprogram med økonomiplan. I og med at kommunen i 2006 budsjettet ble tilført noe mer i statlige midler, har rådmannen tatt et noe mer positivt utgangspunkt enn ved foregående rulleringer. En finner dette realistisk, men presiserer at i et 4-årsperspektiv, er det tatt en noe høyere grad av risiko, både hva angår lønnsvekst, og på inntektssiden. 14

15 Prosessen rundt utarbeidelsen av handlingsprogrammet med økonomiplan har vært som følger: Januar Februar Mars Bestemt prosess, tidsplan og fokusområder i prosessen Arbeid med prosessen og planlegging av arbeidet som skal bli gjort i den forbindelse. Beslutte hvilke satsingsområder man bør ha fokus på i det videre arbeidet. Fokus på å finne de riktige økonomiske forutsetningene. Politiske utvalg orientert om prosessløpet. Gjennomgang av realisme i driftsnivåer som ligger til grunn i de ulike tjenesteområdene. Arbeid med strategier og fokusområder. Samling med formannskap, gruppeledere og administrasjonen. April Mai Juni Samling med virksomhetsledere og seksjonsledere med fokus på utfordringer og mulige tiltak. Tekstdeler og forslag til tiltak og endringer utført av kommuneområdene. Utkast behandlet i kommuneledelsen. Ytterligere behandling av tiltak og endringer, samt innhold i kommuneledelsen. Endringer med bakgrunn i kommuneproposisjonen innarbeides i grunnlaget. Rådmannen utarbeider Handlingsprogram med økonomiplan. Informasjonsmøter med kommunesjefer, seksjonsledere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Informasjonsmøte med politikere og pressekonferanse. Eldrerådet, rådet for funksjonshemmede og ungdommens bystyre blir forelagt forslag til HP, og de har muligheten til å komme med innspill. Behandling i hovedutvalg, administrasjonsutvalg og hovedarbeidsmiljøutvalg. Behandling i formannskap og bystyre. 15

16 5. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER Overordnede styringssignaler Overordnede målsetninger Grunnlag og forutsetninger for økonomiplanperioden tar utgangspunkt i signaler gitt i St.prp.nr. 61 om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 (kommuneproposisjonen). Regjeringen innleder kommuneproposisjonen for 2007 med følgende ordlyd; Regjeringen ønsker å styrke den lokale velferden. Det vil si økt innsats for helse, omsorg, skoler, barnehager og kultur. I tillegg er det ønskelig at kommunene forsterker sin rolle i forhold til lokal næringsutvikling. Innbyggerne må tilbys likeverdig levekår over hele landet. Gjennom Stoltenberg-regjeringens statsbudsjett for 2006, ble kommunene riktig nok tilført en del frie midler. Sarpsborg fikk tilført 31,2 millioner kroner i økning ifht Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett for Til tross for dette, synes det vanskelig å oppfylle ønskene som regjeringen skisserer. Sarpsborg er en kommune som har dårligere levekår enn mange sammenlignbare kommuner. Når kommunen i tillegg mottar mindre frie inntekter enn de kommunene som har gode levekår synes det vanskelig å kunne oppnå like levekår i Sarpsborg som eksempelvis Bærum. Dersom Sarpsborg hadde like høye frie inntekter per innbygger som Bærum hadde i 2005, ville kommunen hatt ca 240 millioner kroner mer til disposisjon. Når det er sagt, er det selvfølgelig svært positivt at Sarpsborg og andre kommuner mottar mer penger enn i Også gjennom kommuneproposisjonen for 2007, og revidert nasjonalbudsjett 2006 er det signalisert en viss vekst i kommunenes økonomiske rammer. Veksten i frie inntekter anslås til ca 25 millioner kroner for Sarpsborgs vedkommende i I tillegg signaliseres det en vekst med konkrete bevilgningsforslag gjennom statsbudsjett for 2007, men det er vanskelig å forutse hvordan det slår ut og hvor mye dette utgjør for Sarpsborg kommune. Det fremkommer av kommuneproposisjonen for 2007 at den signaliserte veksten på årsverk innenfor pleie- og omsorgsektoren i landet må dekkes av økningen i de frie inntektene. Det vil si at dersom målsettingen om flere årsverk til denne sektoren skal oppfylles, legger dette beslag på brorparten av økningen i frie inntekter. Videre forutsetter regjeringen følgende: - serviceorienterte kommuner med fokus på fornyelse og effektivisering - gode kommunale arbeidsplasser der medarbeiderinvolvering står sentralt - styrking av kommunens samfunnsutviklerrolle - at kommunene opptrer slik at de oppnår tillit både som tjenesteprodusent, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Det økonomiske opplegget i 2007 I 2007 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 og 5 milliarder kroner. Av veksten i samlede inntekter vil mellom 2 og 2,5 milliarder kroner komme som frie inntekter. På grunn av sterk vekst i antallet åringer, vil fylkeskommunene få en noe sterkere relativ vekst i de frie inntektene enn kommunene. I 2006 er de frie inntektene økt med 5,7 milliarder kroner, mens veksten i frie inntekter i 2007 kommer i tillegg til det inntektsløftet kommunesektoren har fått i år. Dette innebærer at de frie inntektene samlet sett vil øke med om lag 8 milliarder kroner i løpet av 2006 og Kommunesektoren må sørge for at inntektsveksten benyttes til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud. De senere årene har det blitt gjennomført omfattende omstillings- og effektiviseringsprosesser. Det er viktig med fortsatt fornyings- og omstillingstiltak i kommunene, slik 16

17 at en størst mulig del av tilgjengelige ressurser går til bedring av tjenestetilbudet. Regjeringen legger til grunn at det er et effektiviseringspotensial i kommunesektoren. Det forutsettes også at veksten i frie inntekter skal dekke midler til gjennomføring av reformen med ny arbeids- og velferdsforvaltning(nav). I kommuneproposisjonen er det skissert en forventet økning i utgifter med bakgrunn i demografisk utvikling i landet. Dette er anslått til å utgjøre en utgift på 1,4 milliarder kroner i 2007 samlet for kommuner og fylkeskommuner. Dette, sammenholdt med at de 2000 årsverkene innenfor pleie- og omsorgssektoren forutsettes besatt, er det ikke mye igjen av de frie inntektene som kommunene tilføres. Skatteinntekter og rammetilskudd Regjeringen har besluttet å foreta en egen gjennomgang av inntektssystemet. I denne sammenhengen vil selskapsskatten bli vurdert som kommunal skatt. Regjeringen legger derfor opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for Inntil spørsmålet om kommunal selskapsskatt er avklart, foreslås det at nåværende ordning med å tilføre kommunene selskapsskatt som rammeoverføring videreføres. Det foreslås at selskapsskatten videreføres på om lag samme reelle nivå i 2007 som i 2006, tilsvarende drøyt 5 milliarder kroner. Dette tilsvarer at satsen for selskapsskatt reduseres fra 4,25 prosent i 2006 til 3,5 prosent i Inntektssystemet Borge- utvalget, som ble oppnevnt 3 oktober 2003, ble bedt om å foreta en bred faglig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Den 10. oktober 2005 la utvalget fram sine forslag til endringer i inntektssystemet i NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring. Utvalgets utredning har vært på bred offentlig høring. Sarpsborg kommune har gitt sin uttalelse til denne høringen i formannsskapssak 1/06. I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet for 2006 varslet regjeringen at den ville foreta en gjennomgang av utvalgets utredning, og fremme forslag til endringer i inntektssystemet tidligs i kommuneproposisjonen for Regjeringen varslet videre at den parallelt med oppfølgingen av Borge-utvalget ville foreta en vurdering av selskapsskatten som kommunal skatt. Regjeringen legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd Regjeringen vil at kommunesektoren i all hovedsak skal rammefinansieres. Det er derfor et mål for regjeringen å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd. Fra og med 2007 foreslås tilskudd til minoritetsspråklige elever i grunnskolen delvis innlemmet i inntektssystemet. Regjeringen legger opp til en gjennomgang av samtlige øremerkede tilskudd og en vurdering av alternative virkemidler for å oppnå nasjonalt prioriterte målsettinger. Resultatet av dette arbeidet legges etter planen fram i kommuneproposisjonen for Lønns- og prisvekst Lønns og prisveksten i Norge er sterkt avhengig av internasjonal utvikling og konjunktursvingninger. De senere årene har prisstigningen vært langt lavere enn inflasjonsmålet til Norges bank skulle tilsi. Dette skyldes bl.a at importerte varer fra lavkostland har vært så lavt priset at dette har bidratt til å flate ut innenlandsk prisvekst, samt trekke totalinflasjonen betydelig ned. Dette har igjen vært en medvirkende årsak til at rentenivået har vært en del lavere enn hva som er normalt. I tillegg har den lave prisveksten resultert i at reallønnsveksten har vært høy til tross for at det har vært relativt lave lønnsoppgjør. 17

18 De fleste statistiske kilder gir kun vage signaler om utviklingen i lønns- og prisveksten i et fireårs perspektiv. Det gis imidlertid anslag på lønns- og prisvekst i Norges Banks inflasjonsrapporter, basert på nasjonalbankens økonomiske prognoser. I siste inflasjonsrapport fra Norges Bank anslås det en lønnsvekst på 4,5 % årlig i HP-perioden. Videre anslås det at inflasjonsmålet oppnås fra 2007, altså en prisvekst på varer og tjenester på 2,5 % årlig. For kommunesektoren anslår Sarpsborg kommune en noe lavere lønnsvekst. Dette tilsier en kommunal deflator på 3,7 % i perioden. 18

19 Statlige signaler og prioriteringers virkning for Sarpsborg kommune Generelt Gjennom statsbudsjettet for 2006 og kommuneproposisjonen for 2007 har kommunen blitt tilført en viss økning i rammeoverføring, samtidig som det signaliseres en økning i Dette tilsier en økning i tjenesteproduksjonen og dermed bedre lokal velferd utover det som har lagt til grunn i tidligere statsbudsjetter. Like fullt er det en moderat, og svært beskjeden reell økning i frie inntekter som signaliseres for Dette gjør at kommunen fremdeles opererer under svært stramme økonomiske forutsetninger, som igjen fører til at kommunen fremdeles må ha fullt fokus på effektive løsninger, og minimal ressursbruk. Sarpsborg kommunes langsiktige gjeld øker fortsatt kraftig. Mye av årsaken til dette er at praksisen med utsatte låneopptak ikke lenger kan videreføres på grunn av regnskapsmessige bestemmelser. Ved utgangen av 2005 utgjorde langsiktige gjeldsforpliktelser 1,3 milliarder kroner, eksklusiv pensjonsforpliktelser. I løpet av 2006 vil hele etterslepet hva gjelder utsatte låneopptak være dekket inn og det medfører ytterligere låneopptak på over 300 millioner kroner. Deler av lånemassen er knyttet til fastrenteavtaler i tråd med vedtatt finansreglement for å redusere rentesvingningers påvirkning på kommunens renteutgifter. Sarpsborg kommune har i tidligere år budsjettert med et netto driftsresultat tilnærmet 0,0%. Unntaket var i 2005, der netto driftsresultat ble budsjettert med om lag 0,5% av driftsinntektene. Et budsjettert netto driftsresultat på 0,0% betyr at alle inntekter allerede ved inngangen til et driftsår er disponert, og at eventuelle negative svikt i forutsetninger må kompenseres med reduksjon i tilbudet eller tære på fond. I de siste handlingsprogrammene har Sarpsborg kommune lagt opp til en aktivitet der alle kjente driftsinntekter benyttes. Fylkesmannen anbefaler et normtall for netto driftsresultat på 3,0 %. SSB har videre sagt at kommuner må ha et nettodriftsresultat på minimum 0,5% for at man skal kunne si at kommunen fremdeles har handlefriheten inntakt. I kommende planperiode legges til grunn et netto driftsresultat tilsvarende gjennomsnittlig ca 1 % i året. Lønns og prisforutsetninger Prognoser over lønns- og prisvekst er som tidligere nevnt vanskelig å finne for et så vidt langt perspektiv som fire år. Rådmannen har lagt til grunn signaler fra SSB og Norges Bank, men har i tillegg lagt inn egne vurderinger ut fra erfaringer innenfor kommunesektoren. Lønnsveksten som er lagt til grunn er basèrt på at det i mellomoppgjørene er noe lavere lønnsvekst i hovedoppgjørene. I tillegg er også hovedoppgjørene lagt 0,25 % lavere enn Norges Banks signaler tilsier, dette med basis i erfaringer de seneste årene og en forventning om lønnsoppgjør på omtrent samme nivå. Følgende årlige lønns- og prisforutsetninger legges til grunn: Post Salgsinntekter 3,70 % 3,70 % 3,70 % 3,70 % Tilskudd 3,70 % 3,70 % 3,70 % 3,70 % Øremerkede tilskudd 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Lønn 4,00 % 4,25 % 4,00 % 4,25 % Andre driftsutgifter 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % Kjøp eksternt 3,70 % 3,70 % 3,70 % 3,70 % Overføringer 3,70 % 3,70 % 3,70 % 3,70 % Skatt og rammetilskudd 3,70 % 3,70 % 3,70 % 3,70 % 19

20 Netto finansutgifter Kommunens netto finansutgifter økes betydelig i perioden. I 2007 forventes en netto finansutgift på om lag 136 millioner kroner. I 2010 utgjør de samme utgiftene 177 millioner kroner. En stadig større del av kommunens inntekter benyttes til å betjene renter og avdrag på grunn av forventninger om noe høyere rentenivå og betydelige låneopptak. Summen av renteinntekter og utbytte er stabilt i hele perioden. Det forventes 15 millioner kroner i årlig utbytte fra Østfold Energi AS, som tilsvarer om lag 3,5 % av den verdien Sarpsborg kommune eier av selskapet. Videre forventes en mindre økning i renteinntekt som følge av noe mer ledig likviditet og noe økt rentenivå. Kommunale avgifter Det legges opp til en nominell avgiftsøkning i handlingsplanperioden som nevnt under: Endring i gebyrgrunnlag 5,4 mill kr 10,0 mill kr 11,0 mill kr 12,0 mill kr Bruk av selvkostfond 2,8 mill kr 6,1 mill kr 5,8 mill kr 5,0 mill kr Økning i gebyr 2,6 mill kr 3,9 mill kr 5,2 mill kr 7,0 mill kr For brukeren utgjør dette en økning fra avgiftsnivået i 2006 på under 2 % i 2007, til i underkant av 6 % i Økningen skyldes de store investeringer som gjøres gjennom vedtatt hovedplan for vann og avløp. Tallene bygger på hovedplan for vannforsyning og avløp. Ovennevnte beregninger bygger på en rente på 5,5%. Eiendomsskatt Regjeringen foreslår endringer i lov om eigedomskatt til kommunane (eigedomsskattelova) fra skatteåret Denne endringen innebærer at begrensingen i loven der det kreves at et område må være utbygd på byvis for å beskattes, vil bli fjernet. Det foreslås overgangsregler som vil lette arbeidet med takseringen for de kommunene som velger alternativet med eiendomsskatt i hele kommunen. En eventuell utvidelse av eiendomsskatten i Sarpsborg kommune vil omfatte bolighus og hytter. I forbindelse med endringen i eigedomsskattelova bør det vurderes om det skal foretas en fullstendig omtaksering av eiendommene, eller om bare de nye eiendommene som innlemmes skal takseres. Sarpsborg kommune hadde siste alminnelige taksering pr. 1/1-96. I følge lovverket skal ny taksering gjennomføres hvert 10. år, dvs pr. 1/ for Sarpsborg kommune. En midlertidig lov gir kommunen mulighet til å utsette ny taksering, samt at kommunene kan øke gjeldende takst med 0-10 % hvert år. Gjeldende takst på eiendomsskatten ble i budsjett 2006 økt med 10%. Det er i handlingsprogrammet lagt inn en forventet økning i eiendomskatten i forhold til nyetableringer tilsvarende ca. 250 eiendommer i året, men ingen gebyrøkning. 20

21 6. BEFOLKNINGSUTVIKLING Sarpsborg kommune har i 2006 utarbeidet befolkningsprognoser fram mot Det forventes en fortsatt kraftig innflytting til kommunen i årene fremover. Dette bygger på en samfunnsanalyse rundt regionale og lokale utviklingstrekk (flyplass, sykehus, E6 og satsninger som Campus Borg, boligpriser, økonomisk utvikling). Videre legges en relativt stor optimisme i boligmarkedet til grunn, noe som gir kapasitet til å ta unna en sterk innflytting. Det legges til grunn en gjennomsnittlig netto innflytting på 370 personer pr. år fram mot 2014 og deretter på 450 fram til Dette kombinert med framskrivning av de ulike alderskull, fødselshyppighet og dødelighet (demografi), gir en forventet befolkningsutvikling i kommunen som vist i figuren under. Nedenfor presenteres befolkningsprognose for Sarpsborg der SSB`s Middelalternativprognose også er vist (Alle tall pr. 1.1). Som vi ser av prognosen ventes en fortsatt sterk befolkningsvekst ut fra de forutsetninger som ligger til grunn. Befolkningsutvikling og prognoser (tall pr.1.1, kilde: SSB/KOMPAS) Sarpsborg SSBMMMM For å få et bilde på utviklingen sett i forhold til kommunens tjenester i et handlingsplanperspektiv er det viktig å gi et mer detaljert bilde. Prognoser er derfor brutt ned på ulike aldersgrupperinger som barnehagebarn, skolebarn, voksne i arbeidsfør alder og eldre. 21