GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV MINDREFORBRUK.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tema/orienteringer Regnskap 2011 v/ økonomisjef Morten Gausen Gangvei/fortau syd for Brandbu, Stensrudhavna v/ leder tekniske tjenester Trygve Rognstad SAKSLISTE 6/12 11/ GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV MINDREFORBRUK. 7/12 11/ Rebudsjettering av investeringer fra 2011 i investeringsbudsjett /12 12/ Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Høring 9/12 11/ Søknad om støtte til gjennomføring av Elvelangs Vigga /12 12/ Tynningsfiske i Randsfjorden Søknad om tilskudd for /12 12/ Tilskudd til driftsplan for fisk i Randsfjorden Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 17. april 2012 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 6/12 GRAN KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR DISPONERING AV MINDREFORBRUK. Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Marianne Olsson Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens årsmelding for 2011 til orientering. 2. Kommunestyret tar finansforvaltningsrapport for 2011 til orientering. 3. Kommunestyret vedtar årsregnskapet for Kommunestyret vedtar følgende disponering av mindreforbruk i driftsregnskapet: Tiltak Beløp Budsjettjustering Utbedring heis, opprydding etter brann , Matrikkel forbedringsprosjekt , IKT nytt sonedesign , Granavollen prosj. 1. h.å , Miljøfond , Programvare styring/kvalitet , Avsetning til flyktningefond , Avsetning til premieavviksfond , Rest ubrukte midler til disposisjonsfond , Mindreforbruk , Saksdokumenter Gran kommunes årsmelding for Finansforvaltningsrapport for 2011 Gran kommunes årsregnskap for Revisjonsberetning 2011 for Gran kommune. Protokoll fra kontrollutvalgets behandling Kommuneloven Forskrift for årsregnskap Kommunale regnskapsstandarder Veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap Vedlagt Bakgrunn: Forskrift om årsregnskap og årsberetning inneholder blant annet frister for behandling av årsregnskap og årsmelding slik; Årsregnskapet skal avlegges innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal avgis av administrasjonssjefen uten ugrunnet opphold og senes innen 31. mars. 2

3 Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av Kommunestyret selv senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Der det er vesentlige avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskapet og bevilgninger til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold og senest 15. april. Revisjonsberetning skal avgis til Kommunestyret med kopi til kontrollutvalget, formannskapet og rådmannen. Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal balansere hver for seg. Årsmeldingen inneholder rapportering på vedtatte mål. I tillegg inneholder årsmeldinger vurdering/analyse av kommunens økonomiske situasjon pr Driftsregnskapet for 2011 er avlagt med et mindreforbruk på kr ,03. Investeringsregnskapet for 2011 er avlagt med kr 0, i udekket. Vurdering: For ytterligere vurderinger og analyser vises det til vedlagte dokumenter. 1. Driftsregnskapet. Driftsregnskapet for 2011 er avlagt med et mindreforbruk på kr ,03. I mindreforbruket inngår midler bevilget av Kommunestyret i ordinært årsbudsjett og i egne Kommunestyresaker i løpet av året som ikke er brukt. I tillegg kommer også ubudsjetterte midler. Kommunestyret må gjøre vedtak om noe av disse midlene skal benyttes i I mindreforbruket på kr 23,1 mill inngår blant annet: Ubrukte midler til spesielle formål i fra virksomhetsområdene. Merinntekter fra integreringstilskudd flyktninger med kr 3,9 mill. Merinntekter fra skatt, rammetilskudd med kr 5,1 mill Merinntekter/reduserte utgifter renter/utbytte og avdrag med kr 5,4 mill Barnehage: I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager, gjeldende for 2011, skal Kommunen èn gang pr år fatte vedtak om tilskuddssatser til ikke kommunale barnehager. Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme år fatte vedtak om etterjustering av tilskuddet til ikke kommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av 3

4 tilskudd til ikke kommunale barnehager. Etterjustering av tilskuddet det er fattet vedtak om etter prikk punkt 2 skal hensyntas. Etterberegning for 2011 er ikke sluttført i skrivende stund men en forventer ikke ytterligere utbetalinger til private barnehager for Investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet inneholder investeringsprosjekter med både mer og mindreforbruk, men er avlagt med kr 0, som udekket. Allikevel har noen investeringsprosjekter merforbruk. I veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap går det fram at såfremt investeringsregnskapet har frie midler til finansiering, skal ikke enkeltprosjekters merforbruk framstå som udekket ved årsavslutningen. Investeringsregnskapet er avsluttet i samsvar med dette og udekket er kr 0, Rebudsjettering av restmidler fra 2011 til budsjett 2012 og endret finansiering som følge av enkeltprosjekters merforbruk blir lagt fram i egen sak. 3. Finansforvaltningsrapport. Gran kommune har i snitt hatt 0,43% høyere avkastning på forvaltningskapitalen hos hovedbankforbindelsen sammenlignet med referanseindeksen. Det er ikke gjort endringer i plassering eller sammensetningen av den ledige likviditeten i Det er tatt opp 3 nye lån i Det er etter rådmannens vurdering ingen vesentlige avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. For ytterligere vurderinger og analyser, se vedlagte dokument. 4. Disponering av mindreforbruk drift. Rådmannen ser behov for å foreslå noen driftsmessige tiltak som ikke er dekket i budsjett 2012 men som det synes viktig å få gjennomført. Tiltakene er i hovedsak ikke varige driftsmessige men enkelttiltak. Utbedring heis, opprydding etter brann. Utbedring av heis på Marka ble ikke sluttført i 2011 på grunn av vanskelig tilgang på deler, i tillegg er det behov for midler til oppryddingen etter brannen på slutten av Forbedringsprosjekt matrikkel. Gran kommune har et gammelt og ufullstendig kartverk. Mål for prosjektet er at alle eiendommer i Gran kommune skal ligge i matrikkelkartet med grenser i henhold til eiendomstype samt at matrikkelkart skal inneholde, så langt som mulig, alle eiendommer og all veggrunn med grenser. o o o o o Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler. Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata. Det å tilby service til innbyggerne via web kartet IKT, nytt sonedesign. 4

5 I 2011 ble det bevilget midler til ny epost løsning for sikker sone. Det ble i sammen sak varslet mulighet for å endre sonedesign i neste omgang. For å komme i mål med 360 sikker/fullelektronisk arkiv, er det behov for denne modellen, da datatilsynet har forhåndsgodkjent dette designet. Tilgangsstyring med virtuelle klienter vil særlig betydning for ansatte i Pleie og omsorg/helse. Prosjekt Granavollen, 1. halvår Prosjektet er ment å avsluttes 1. halvår 2012, det er behov for tilføring av midler til sluttføringen. Miljøfond. Det var i budsjettet for 2011 avsatt midler til miljøfond. Disse midlene er ikke brukt og foreslås overført til Flyktningefond. Det anbefales å avsette deler av merinntektene knyttet til integreringstilskudd for flyktninger. Programvare styring/kvalitet. Programvaren er kommuneforlagets fagsystem for kvalitetsstyring inkludert HMS, risikostyring og avviksbehandling samt kommuneforlagets fagsystem for delegering. Pensjon/premieavvik: Premieavviket knyttet til pensjon ble noe redusert i 2011 fra kr 31,4 mill til kr 31,2 mill som en følge av at amortiserte avvik (tidligere års premieavvik) er høyere enn årets premieavvik. Premieavviket for 2011 skal fordeles over 10 år. Kr 31,2 mill gjenstår å utgiftsføre i kommende år. Til sammenligning er det avsatt kr 7,6 mill på premieavviksfond til å dekke de framtidige utgiftene. På bakgrunn av ovenstående punkter anbefaler rådmannen følgende disponering: Tiltak Beløp Utbedring heis, opprydding etter brann ,00 Matrikkel forbedringsprosjekt ,00 IKT nytt sonedesign ,00 Granavollen prosj. 1. h.å ,00 Miljøfond ,00 Programvare styring/kvalitet ,00 Avsetning til flyktningefond ,00 Avsetning til premieavviksfond ,00 Rest ubrukte midler til disposisjonsfond ,03 Vedlegg til sak Revisjonsberetning 2011.pdf 5

6 Finansforvaltningsra pport 3. tertial 2011.p Årsregnskap 2011.pdf 2011 Årsmelding Gran kommune

7 7/12 Rebudsjettering av investeringer fra 2011 i investeringsbudsjett Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Marianne Olsson Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende: 1. Netto merforbruk Finansieres slik: Deler av restmidler trafikksikkerhetstiltak dekker merforbruk Kjølvegen ENØK tiltak Biler brann og feier Full elektronisk arkiv Gran idrettshall gulvvaskemaskin Kr finansieres med økt opptak av lån i 2012, kr 425 dekkes av ubrukte lånemidler. 2. Rebudsjettering av investeringer fra 2011 i investeringsbudsjett for 2012 gjennomføres som vist i vedlegg. Saksdokumenter Kommuneloven Forskrift om årsbudsjett Forskrift om årsregnskap Veileder i budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap Detaljert budsjettjustering Vedlagt Saksopplysninger: I K sak 142/11 ble det overført investeringsmidler fra investeringsbudsjettet for 2011 til investeringsbudsjett 2012 med bakgrunn i forventet forbruk i I K sak 26/12 ble restmidler knyttet til enkelte investeringsprosjekter rebudsjettert inn i investeringsbudsjettet for Investeringsregnskapet for 2011 ble gjort opp med et udekket beløp på kr 0, Vurdering: Investeringsregnskapet inneholder investeringsprosjekter med både mer og mindre forbruk, men er for 2011 avlagt med kr 0, i udekket. Allikevel har investeringsprosjekter merforbruk. I følge veilederen til avslutning av investeringsregnskapet skal investeringsregnskapet finansieres med 7

8 samlet budsjettert finansiering. Det vil si at selv om enkeltprosjekter har merforbruk skal dette finansieres av den totale budsjetterte finansieringen så langt investeringsbudsjettet har frie midler til finansiering. Når investeringsprosjektene nå skal endelig avregnes for 2011 og rebudsjetteres i investeringsbudsjettet for 2012 for videre framdrift medfører dette at investeringsbudsjettet har behov for ny finansiering for å dekke enkeltprosjektenes merforbruk/manglende inntekter i Tilføring av finansiering kan gjennomføres på følgende måte: Omdisponeres fra andre prosjekter Omdisponeres fra prosjekter som er avsluttet Finansiering ved bruk av ubundet investeringsfond Finansiering ved bruk av disposisjonsfond Finansiering ved økt opptak av lån Oversikt over prosjekter med merforbruk (forklaring av avvik, se årsberetning): Nytt friidrettsanlegg Brandbu Merforbruk Nytt friidrettsanlegg Brandbu manglende inntekter Mindreinntekt Formidlingslån Differanse mel.om mottatte avdrag og betalte avdrag Finansieres med midler fra prosjekt 672 Kjølvegen ferdigstillelse gang og sykkelv trafikksikkerhetstiltak Boliger psykisk helse Merforbruk Digital kinoteknikk Merforbruk dekkes av tomtesalg jfr. 2. tertial Maskiner nye Brandbu stadioen Merforbruk dekkes av tomtesalg jfr. 2. tertial Visma Enterprise Merforbruk Tilbygg garsje Rosendalsbanen Merforbruk Rosendalsbanen reasfaltering 8215 Merforbruk Kjøp og salg biler og maskiner Merforbruk Adm vedtak barnehageplasser 473 Merforbruk Kjøp av aksjer 124 Merforbruk Manglende refusjon ENOVA Mindre refusjon enn budsjettert Tomtesalg merinntekt Forutsatt å dekke merforbruk som vist ovenfor Overføring fra drift merinntekt Merinntekter mva.komp Netto merforbruk

9 Rådmannen anbefaler følgende: Deler av restmidler trafikksikkerhetstiltak dekker merforbruk Kjølvegen Avsluttede prosjekter m/ mindreforbruk: ENØK tiltak Biler brann og feier Full elektronisk arkiv Gran idrettshall gulvvaskemaskin 26 Rest å finansiere Rest kr anbefales finansiert med låneopptak i 2012, kr 425 dekkes av ubrukte lånemidler. Investeringsprosjekter med restmidler fra 2011 rebudsjetteres i investeringsbudsjettet for 2012 som vist i vedlegg. Prosjekt Oppfølging av reguleringsplan Granavollen (640) og Frikjøp parkering (679) rebudsjetteres ikke. Det legges fram egen sak når det er behov for å rebudsjettere disse prosjektene på bakgrunn av konkrete planer. Vedlegg til sak rebudsjettering årsregnskap investeri 9

10 8/12 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Høring Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 143 Saksbehandler Else Hagen Lyngstad Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Gran kommune legger foreliggende forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ut til offentlig ettersyn. Planen sendes samtidig på høring til Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Oslo og Omland friluftsråd, Gran Idrettsråd, Hadeland Turlag, Ungdomsrådet, Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet. Saksdokumenter Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Høringsdokument Samlet oversikt over innspill til planen fra 7 lag/foreninger K.sak 16/12 Vedtak om oppstart, planprosess, framdrift og medvirkning Vedlagt Denne saken fremmes for parallell behandling i Planutvalget og Formannskapet før vedtak om høring foretas av Kommunestyret. De arealmessige vurderingene sorterer under fast utvalg for plansaker mens finansieringsdelen ligger innenfor formannskapets ansvarsområde. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i K.sak 16/12 oppstart av arbeidet med revisjon av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplanen skal være et politisk og administrativt verktøy for å styre utviklingen av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Planen skal dessuten tilfredsstille minstekravene fra Kulturdepartementet i forhold til søknader om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og ikke minst skal den legge vekt på tiltak for opprettholde og øke den fysiske aktiviteten i befolkningen. Kommunedelplanen skal bidra til: Økt fysiske aktivitet i Gran kommune Fremme folkehelsearbeidet i kommunen Samordne og koordinere både innad i kommunen og i forhold til andre aktører som lag, foreninger og ulike offentlige etater Legge føringer for å sikre arealer for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Avklare oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging, drift og aktiviteter. 10

11 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er en tematisk plan uten juridisk binding når det gjelder disponering av arealer. Arealbehov for anlegg og områder som dokumenteres her må derfor innarbeides i kommuneplanens arealdel. Dessuten er det nødvendig at den økonomiske delen av planen innarbeides i budsjett og økonomiplanene. Planen er utarbeidet i samsvar med Plan og bygningslovens bestemmelser og høringsdokumentet vil bli lagt ut til offentlig ettersyn fra 21. mai til 21. august 2012, med endelig vedtak i Kommunestyret oktober Innhold i «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet » Kap. 2: Innledning Kapittel 2 beskriver bakgrunnen for planen, evaluering av tidligere plan, planprosessen og begreper benyttet i planen. Når det gjelder evaluering av tidligere plan er dette gjort av Gran Idrettsråd og av administrasjonen. Kap. 3: Føringer og utviklingstrekk Kapittel 3 gir en oversikt over hvilke statlige, fylkeskommunale og kommunale føringer (Stortingsmeldinger, lover, planer osv.) som gjelder for området idrett og fysisk aktivitet. Ansvaret for området er dessuten delt på flere departement: Kulturdepartementet idrett Miljøverndepartementet friluftsliv Helse og omsorgsdepartementet helsefremmende og forebyggende arbeid Kunnskapsdepartementet aktivitet i skolen På kommunalt nivå er det først og fremst viktig at planen samordnes med Kommuneplanens arealdel, slik at vedtatte visjoner, mål og strategier gjenspeiles, men også andre kommunale plandokumenter må tas med som grunnlag for arbeidet. Utviklingstrekkene viser at flere er fysisk inaktiv og dette er en av Norges største helseutfordringer, da kun 20 % av den voksne befolkning tilfredsstiller dagens anbefaling om 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag. Dagens 15 åringer er dessuten mer stillesittende enn aldersgruppen år. En undersøkelse foretatt av Norsk Monitor i 2009 viser at det er en økende andel av befolkningen som bruker anleggstypene turstier/turløyper, private helsestudio/treningssentre, vekt /styrketreningsrom og lysløyper. Kap. 4: Status og utfordringer Dette kapittelet viser status for fysisk aktivitet, anlegg og områder og økonomi på området idrett og fysisk aktivitet i Gran kommune og utfordringene i den kommende planperioden. KOSTRA tallene for 2011 viser at netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger ligger noe over gjennomsnittet i gruppe 10 og gjennomsnittet i landet utenom Oslo, men under gjennomsnittet i Oppland. I disse tallene ligger imidlertid ekstratilskuddet på 1,2 mill. til Gran IL (anleggsutvikling Gran Idrettspark og tilskudd til turngrop Hadeland videregående skole). Den siste fireårsperioden har det vært en god anleggsutvikling i kommunen med bl.a. etableringen av Gran Idrettspark og Brandbu Stadion. Dette gjenspeiler seg i innspillene til planen da det er færre antall planlagte anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet nå enn tidligere, og mange positive kommentarer vedr. anleggssituasjonen for lagene/generelt i kommunen. Aktivitet er det egentlige målet for lagene/foreningene og det er derfor viktig at de har gode rammevilkår for dette. Dagens situasjon er imidlertid at tilskuddspostene til drift av aktivitet og ikke 11

12 minst i forhold til drift av anlegg, er for små. Store, moderne anlegg er kostbare å eie og drifte og det bør etableres en bedre tilskuddsordningen for eiere av slike anlegg (Gran Idrettspark og Lygna Skisenter). Dette vil også bedre situasjonen for de lag/foreninger som leier anlegg. Ut fra undersøkelsene som viser at en stor del av aktiviteten befolkningen foretar seg er å gå tur, sykle, gå på ski, svømme osv. og at hovedmålet med denne aktiviteten er å holde seg i form bør det satses på sikring av attraktive og tilgjengelige turstier, gang/sykkelstier, skiløypepreparering osv. Tilrettelegging for fysisk aktivitet er målet, dette gjelder både organisert og egenorganisert og ikke minst er det viktig at dette gjelder for alle. Kap. 5: Mål og strategier Kommunedelplanens hovedmål for planperioden tar utgangspunkt i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet samt at det legges vekt på å forankre plandokumentets målsettinger i gjeldende kommuneplan og i sentrale stortingsmeldinger mm. Hovedmålet vil derfor også i denne perioden være: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. I dette ligger at det er aktiviteten som er det endelige målet, at dette gjelder for alle typer form for fysisk aktivitet og at det skal gjelde for alle uansett fysiske forutsetninger. Delmålene Gran kommune skal bidra til økt fysisk aktivitet for innbyggerne i kommunen og Gran kommune skal legge til rette for gode anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv underbygges med strategier. Kap. 6 og 7: Tiltak aktivitet og Tiltak anlegg og områder Foreslåtte tiltak både aktivitetsfremmede og i forbindelse med anlegg og områder er tiltak som både ligger innenfor de økonomiske rammene som finnes i dag og nye tiltak. Alle nye tiltak med økonomiske konsekvenser må evt. innarbeides i kommende budsjett og økonomiplaner. Kap. 8: Handlingsplan Kapittel 8 omfatter prioritert og uprioritert handlingsplan for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg for planperioden. Prioriteringen av innmeldte planer/ønsker om nyanlegg og rehabiliteringer vil bli foretatt i løpet av høringsperioden og derfor er alle innspill for perioden lagt inn i uprioritert handlingsplan. Vurdering: Viktige prinsipper har og bør fortsatt være sterkt fokus på behovsvurderinger kostnader ved etablering og drift sambruk/samlokalisering ved etablering av anlegg Tradisjonelt er det lag/foreninger som har stått for hoveddelen av anleggsutviklingen i kommunen, også dette er et prinsipp som bør videreføres. I den forbindelse bør også ordningen med kommunal andel tilsvarende spillemiddelandelen ved investering i anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet og 25 % ved nærmiljøanlegg videreføres. Her er det imidlertid oppstått en stor utfordring for lag/foreninger de siste årene da spillemidlene har opparbeidet et etterslep på 3 5 år. Dette medfører at de enten velger å vente med oppstart til spillemidlene er bevilget eller selv forskutterer for spillemidlene. En bør derfor vurdere om det skal åpnes for kommunal forskuttering av spillemidler ved godkjent søknad ved bygging av store kostnadskrevende anlegg. 12

13 Når det gjelder store kostnadskrevende anlegg bør det også vurderes økt driftstøtte til disse, store drifts og leiekostnader er en utfordring og kan på sikt gå ut over aktiviteten. En ser det også som viktig å styrke friluftslivet i kommunen, herunder både i forhold til tilrettelegging (UU) og for å sikre og/eller opparbeide grønne korridorer, turstier, skiløyper, gang og sykkelstier mm. I forhold til kommunens innsats for folkehelsearbeidet vil et viktig bidrag kunne være etableringen av et svømmeanlegg og det er derfor foreslått at en slik etablering utredes i planperioden. I tråd med plan og bygningsloven legges forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ut til høring og offentlig ettersyn. Saken legges deretter fram for kommunestyret for endelig vedtak. Vedlegg til sak Samleskjema innspill.docx Høringsdokument kommunedelplan

14 9/12 Søknad om støtte til gjennomføring av Elvelangs Vigga 2012 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Else Hagen Lyngstad Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Gran kommune bevilger et tilskudd på kr til gjennomføring av Elvelangs Vigga Beløpet belastes formannskapets post for tilleggsbevilgninger: og posten økes tilsvarende. Saksdokumenter Søknad av fra Prosjektgruppa for Elvelangs Vigga i fakkellys 2012 Vedlagt Saksopplysninger: Prosjektgruppa for Elvelangs Vigga 2012 søker om i støtte til gjennomføring av årets arrangement. Etter fjorårets «prøveprosjekt» med Elvelangs 2011, som startet ved Shell og ble avsluttet i Røykenvik (v/småbåthavna) og som må sies at ble relativt vellykket, satser prosjektgruppa på et tilsvarende arrangement torsdag 20. september Årets arrangement vil bli tilnærmet likt fjorårets og gå fra Brandbu langs Vigga til Røykenvik, med ulike kulturinnslag langs ruta. Det ble gjort noen erfaringer etter fjorårets gjennomføring, som resulterer i noen små nødvendige endringer. Bl.a. gjelder dette startsted som flyttes fra Shell til HAPRO (gamle Alfa). Antall fakler/lysbokser vil dessuten bli økt betraktelig. Som i fjor vil prosjektgruppa trenge bistand fra Hadeland E verk (slokking av lys), Hadeland Rotary (tenning av fakler/lysbokser), Nettbuss Hadeland (lån av busser), Brandbu Næringsliv m.fl. Den aller viktigste delen av arrangementet er imidlertid frivillige lag/foreninger som stiller med kulturinnslag av ulik art langs hele strekningen. I fjor deltok mer enn 200 kulturutøvere fra korpsmusikere, skuespillere, dansere, sangere/korister osv. Kostnadene ved arrangementet omfatter innkjøp av fakler, lyd/lys, installasjoner, markedsføring (annonser/plakater) osv. Dette er beregnet til om lag kr Det søkes støtte fra Brandbu Næringsliv, Sparebankstiftelsene og Gran kommune til gjennomføringen. Vurdering: I vedtatt Kommunedelplan for kultur, ble bl.a. temaet om «Retningslinjer for støtteordninger til større arrangement og forholdet til dagens virkemidler» satt på dagsorden (igjen). Et av 14

15 virksomhetens mål har vært å utarbeide retningslinjer for denne type støtteordninger, men dette arbeidet er imidlertid satt på vent og utsatt p.g.a budsjettmessige forhold. Det betyr at det pr. d.d. ikke finnes støtteordninger for denne type arrangement dvs. større kostnadskrevende arrangement. Ut fra tilsvarende og liknende søknader fra tidligere år (NM i vintertriathlon, Bronsebukkene, Musikal m.fl.) finner rådmannen det riktig å foreslå et kommunalt tilskudd på kr til arrangementet. Vedlegg til sak Søknad om kommunalt tilskudd - 15

16 10/12 Tynningsfiske i Randsfjorden Søknad om tilskudd for 2012 Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Kjersti Andresen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret innvilger Randsfjorden Grunneierforening, Dokka/Etna Grunneierlag og Dokkadeltaet Grunneierlag, kr i tilskudd til tynningsfiske i Randsfjorden for året Midlene bevilges fra Randsfjordreguleringsfondet. Det forutsettes at prosjektet fullfinansieres for 2012, i henhold til budsjett. Saksdokumenter Søknad om midler til videreføring av prosjektet innlandsfiske i Randsfjorden, datert Innlandsfiske i Randsfjorden 2012 prosjektbeskrivelse, budsjett og finansiering Rapport Innlandsfiske i Randsfjorden oppsummering av tynningsfiske i 2011 Politisk behandling i formannskapet sak 22/11 bevilgning for 2011 Politisk behandling i Kommunestyret sak 36/10 bevilgning for 2010 Politisk behandling i kommunestyret sak 69/09 bevilgning for 2009 Administrativt vedtak sak 0027/08 bevilgning for 2008 Vedlagt Saksopplysninger: Som en følge av myndighetens klare mål om å utnytte innlandsfisk på en bedre måte i næringssammenheng, utarbeidet Landbruks og matdepartementet i 2006, en Handlingsplan for innlandsfisk. Arbeidsgruppa som utarbeidet handlingsplanen, mente at en hovedutfordring er å kultivere vann og vassdrag for å øke kvaliteten og dermed øke utnyttelsen av innlandsfiske, som tilleggsnæring til landbruket. Norsk Innlandsfiskelag har som målsetting at fangsten av innlandsfisk skal øke fra 200 tonn til 500 tonn i løpet av fem år. Med bakgrunn i denne handlingsplanen, initierte Landbruks og matdepartementet et større næringsprosjekt: Innlandsfiske, karakterisering av næringspotensiale, tiltak og tiltaksevaluering samt utvikling av høstingsmodeller. Randsfjorden og Engern i Hedmark er valgt ut som pilotsjøer i dette prosjektet. Som følge av dette, ble det satt ned et arbeidsutvalg blant grunneierforeninger rundt Randsfjorden og Randsfjordforbundet, som arbeider med dette. Randsfjorden Grunneierforening koordinerer arbeidet og forvalter pengene. I Randsfjorden er det planlagt å fiske ut 150 tonn små sik. Kvaliteten på denne fisken er slik at den ikke kan nyttes til annet enn dyrefôr. Ved å ta ut dette kvantumet med småfisk, hvor en stor del er infisert med mark, vil siken bringes tilbake til den sunnhetstilstanden den var for år siden. Etter en slik utfisking, er det beregnet at en årlig kan ta ut totalt ca. 50 tonn matfisk, i form av næringsfiske og i forbindelse fisketurisme/opplevelsesturisme. En sunn økologisk balanse i Randsfjorden er en forutsetning for å lykkes i denne satsingen. Tabellen viser oppfisket sik så langt i prosjektet. 16

17 År Sum Kg I 2011 var det ca 20 personer som deltok i sikfisket. Det er prøvd ut nye fangstmedtoder og ny kunnskap og erfaringer er høstet. Erfaringene med levering av sik til pelsdyrfòr har vært svært gode. Firmaet Ferskvannsfisk AS har videreforedlet bifangst av abbor og gjedde (ca 800 kg), samt tatt ut rogn av gytemoden sik. Til prosjektet har Gran bevilget kr i 2008, kr i 2009, 2010 og Totalt ble det bevilget kr fra de fire Randsfjordkommunen i De andre finansieringskildene var i 2011: kr fra Landbruks og Næringsdepartementet, kr i BU midler, samt at kostnader ut over innvilgede tilskudd dekkes av Randsfjorden Grunneierforening. Totale kostnader i 2011 beløp seg til kr Kostnadene ved fisket i 2012, er beregnet til å bli kr Dette søkes finansiert på samme måte som i 2011 (se vedlegg). Prosjektet er i utgangspunktet tenkt å gå over fem år til 2013, men resultatet av totale oppfisket kvantum og mulig finansiering, vil være avgjørende om prosjektet forlenges, ut over dette. Vurdering: Det er av stor betydning å få flere turister til regionen rundt Randsfjorden. Det vil styrke reiselivsnæringa og næringsgrunnlaget for regionen. Videre er det et udekket marked for hvitfisk, som kan gi grunnlag for næringsfiske og videreforedling av denne. For å skape grunnlag for dette, er det svært viktig å få tatt ut småsiken, slik at næringsgrunnlaget for øvrige fiskeslag kan styrkes. Skal markedsføringen av Randsfjorden som en attraktiv og sunn fiskesjø lykkes, må et effektivt tynningsfiske på sik, foretas. Med den kunnskap som finnes og som omtales i prosjektbeskrivelsen, og etter gjennomførte tiltak i , er det mulig at en ikke når helt til målet om 150 tonn fram til 2013, men at prosjektet bør videreføres ut over 2013 til nødvendig totalkvantum er tatt ut. For å gjennomføre den ønskede utfiskingen i 2012, er en avhengig av å fullfinansiere prosjektet. Dette innebærer at de 4 kommunene hver bevilger kr i tilskudd. Gran kommune har to fond knyttet til reguleringen av Randsfjorden, et næringsutviklingsfond, og et bundet driftsfond som skal nyttes til opphjelp av fisk, vilt og friluftsliv. Begge er et resultat av fornyelse av regulering av Randsfjordens vannmagasin, Begge fondene kan nyttes i denne saken. De foregående fire årene er prosjektet finansiert av næringsutviklingsfondet. Rådmannen anbefaler at tynningsfisket finansieres av dette fondet også i 2012, siden næringsutviklingsaspektet er utgangspunktet for prosjektet. Saken legges fram til politisk behandling, på grunn av søknadsbeløpets størrelse. Administrasjonen har delegert myndighet til å bevilge tilskudd på inntil kr fra fondet. Vedlegg til sak Søknad om midler til videreføring av prosje 17

18 Vedlegg Oppsummering av prosjektet tynningsfis 18

19 11/12 Tilskudd til driftsplan for fisk i Randsfjorden Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Kjersti Andresen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret innvilger Randsfjorden grunneierforening kr i støtte til utarbeidelse av driftsplan for fisk i Randsfjorden. Det forutsettes at arbeidet gjennomføres og fullfinansieres i tråd med finansieringsplanen i prosjektbeskrivelsen. Midlene bevilges fra bundet driftsfond , «Fiske og viltfond». Saksdokumenter Søknad om støtte til gjennomføring av planarbeid Prosjektbeskrivelse og budsjett Vedlagt Saksopplysninger: Randsfjorden grunneierforening, ved driftsplanutvalget, søkte i januar 2011 om støtte til å utarbeide en driftsplan for fisk i Randsfjorden. På grunn av en feil hos oss har søknaden blitt liggende ubehandlet. Det har vært dialog med søker nå i vår og de bekrefter at søknaden fortsatt er like aktuell. Lov om innlandsfiske og laksefiske tillegger rettighetshaverne et ansvar for utarbeidelse av driftsplan for fisk, når dette finnes hensiktsmessig. I DNs forvaltningsplan for storørret i Norge er det en sentral målsetting at alle innsjøer og elvesystemer med storørret skal ha driftsplan. Grunneierforeningen har tatt ansvar for dette og et driftsplanutvalg som vil utarbeide et planforslag, er utnevnt. Driftsplanutvalget vil bestå av representanter fra Randsfjorden grunneierforening, Randsfjordforbundet (kommunene), Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og frivillige organisasjoner/lokalt reiseliv. Målsettingen med planarbeidet er å sikre en best mulig forvaltning av fiskeressurser og fiskens livsmiljø, samt en utnyttelse av disse. Blant annet vil Randsfjordens verdi som leveområde for storaure og den storvokste røya, være viktige tema i driftsplanarbeidet. Tilrettelegging for allmennhetens bruk er et annet tema som vil bli vektlagt. Planen skal også synliggjøre muligheter for økt verdiskapning for rettighetshavere og lokale reiselivsbedrifter. Driftsplanen skal omfatte hele Randsfjorden fra Jevnaker i sør til Dokkadeltaet i nord, samt de ulike tilløpselvene som huser egne storaurestammer. Arbeidet er budsjettert til kr eks mva. Det søkes om tilskudd fra Gran kommune på kr til gjennomføring av planarbeidet. Det er søkt om tilsvarende støtte fra Jevnaker og Søndre Land kommune. Det er søkt om fra Nordre Land kommune. De andre kommunene har innvilget 19

20 støtte. I tillegg har Fylkesmannen innvilget kr i bygdeutviklingsmidler og det resterende er midler og egeninnsats fra Randsfjorden grunneierforening og grunneierlag. Arbeidets omfang, målsetting og framdriftsplan er nærmere beskrevet i vedlagt prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag. Fiske og viltfondet er et bundet driftsfond, der det mottas et årlig beløp (for 2011: kr ) fra Foreningen for Randsfjordens Regulering, til opphjelp av fisk, vilt og friluftsliv i Gran kommune (hele kommunen). I følge regnskap for 2011 står det kr på fondet. Vurdering: Rådmannen mener det er positivt at Randsfjorden Grunneierforening har tatt initiativ til å utarbeide en forvaltningsplan for Randsfjorden. Den brede tilnærmingen som er valgt; hvor en tar opp både allmennhetens interesser, muligheter for verdiskapning, i tillegg til forvaltningen av fiskeressursene og fiskens livsmiljø, mener vi er hensiktsmessig. Planen vil være et verktøy for å se ulike tiltak og prosjekter i sammenheng. Det bredt sammensatte driftsutvalget vil sikre allmennhetens interesser. Det er også lagt opp til stor grad av involvering i planprosessen i form av befaringer, direkte kontakt og møter og høring. Aktuelle parter er fiskeforeninger, reiselivsbedrifter, kommuner, regulanter og andre aktuelle grupper. Arbeidet sees også i sammenheng med arbeidet med vanndirektivet. Vannområdet Randsfjorden er en del av vannregion 2, Vest Viken. Prosjektlederen for dette arbeidet vil involveres i driftsplanarbeidet. Driftsplanarbeidet vil faglig være fundert på en rekke fiskeribiologiske undersøkelser som er gjennomført over mange år. Resultatene og erfaringene en har gjort i forbindelse med uttynningsfiske etter sik, som fortsatt pågår, vil også være et viktig grunnlag for planarbeidet. Rådmannen mener arbeidet med konkrete tiltak bør være en vesentlig del av planen. Det er ikke utarbeidet retningslinjer for hvordan midlene i det bundne driftsfondet «fiske og viltfond» skal nyttes, utover det som står i regulantens tillatelse for regulering. Der står det at midlene skal nyttes til «opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv.» Rådmannen mener søknaden faller inn under dette formålet og anbefaler at Gran kommunens bidrag til arbeidet med driftsplan for fisk i Randsfjorden, kr , tas fra dette fondet. Vedlegg til sak Søknad om tilskudd til utarbeidelse av drifts Vedlegg 20