Avgjørelse av klage på utvidelse av fellingsområde ved skadefelling av ulv i deler av Åmot, Løten, Hamar, Ringsaker og Elverum kommuner

Transkript

1 Aksjonen Rovviltets Røst Postboks 1410 Texas 2504 Elverum Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/6259 ART-VI-EMA Arkivkode: Avgjørelse av klage på utvidelse av fellingsområde ved skadefelling av ulv i deler av Åmot, Løten, Hamar, Ringsaker og Elverum kommuner Direktoratet viser til klage av 19. august 2012 fra Aksjonen Rovviltets Røst (ARR), heretter kalt klager, på Fylkesmannen i Hedmark sitt vedtak av 17. august 2012 om utvidelse av fellingsområde for ulv i deler av Åmot, Elverum, Løten, Ringsaker, Hamar og Stange kommuner. Direktoratet tar ikke klagen fra Aksjonen Rovviltets Røst til følge, og opprettholder Fylkesmannen i Hedmark sitt vedtak av 17. august Det er lagt avgjørende vekt på at det aktuelle området for skadefelling ligger innenfor et sannsynlig og mulig bevegelsesmønster for den skadeforvoldende ulven i saken. Bakgrunn Både i juli og i august ble det til stadighet gjenfunnet sauekadaver dokumentert forårsaket av ulv på Hedmarksvidda. Fylkesmannen i Hedmark gav fellingstillatelse i området Åmot, Løten, Hamar, Ringsaker og Elverum kommuner henholdsvis 20. juli, 26. juli, 1. august, 10. august og senest 15. august Sistnevnte vedtak baserte seg blant annet på et sauekadaver funnet ved Brennsætra i Hamar kommune 14. august Fellingstillatelsen fra 15. august 2012 ble gitt med varighet til 21. august 2012, og fellingsområdet ble avgrenset til å gjelde; Åmot kommune vest for Glomma Elverum kommune vest for Glomma og nord for Rv25 Løten kommune nord for Rv25 Hamar kommune nord for Rv25 Ringsaker kommune øst for E6 Fylkesmannen ble kontaktet på morgenen den 17. august av Løten og Vang beitelag som meldte om observasjon av ulv like på sørsiden av Rv25. Beitelaget søkte samtidig om utvidelse av fellingsområdet. Fylkesmannen utvidet i vedtak av 17. august 2012, fellingsområdet til Elverum kommune vest for Glomma, hele Løten kommune og Stange kommune øst for E6. Det er dette vedtaket som påklages og herunder behandles av klageinstansen. En ulv ble skutt sør for Rv3 noen kilometer øst for Løten sentrum 17. august Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Ellen Moksnes Andresen Telefon:

2 Klagers anførsler Klager reagerer på at Fylkesmannen i saken gir en utvidelse av fellingsområdet. Det anføres at fellingstillatelsen blir innvilget etter at vitner meldte i fra om synsobservasjoner av dyret. Det påpekes av klager at det ikke foreligger dokumenterte tap av beitedyr i det aktuelle tidsrommet, innenfor et større område rundt stedet der ulvetispen ble felt. Klager reagerer kraftig på Fylkesmannen sin formulering i vedtaket. Det vises til formuleringen; «Det har også tidligere blitt observert ulv rett på nordsida av rv25, og Fylkesmannen finner grunn til å anta at dette er snakk om samme skadegjører som nå er observert på sørsida av riksvegen». Klager påpeker at skadefelling skal rettes mot et bestemt individ i akuttsituasjoner, og finner det uakseptabelt å felle et individ på såpass vage antakelser som i denne saken. Det vises i den sammenheng til de geografiske forholdene mellom Brennsætra og fellingsstedet på Løten, herunder at den fysiske distansen mellom stedene er minimum 20 km i luftlinje hvorav store deler omfatter tettere bebyggelse. Klager angir i klagen at de geografiske forholdene er av en slik art at området blir et naturlig krysningspunkt for unge ulv på vandring. Videre fremholdes at det er dokumentert at forskningsmateriale fra Skandulv viser at ung vandrende ulv fra øst i utbredelsesområdet trekker mot mer vestlige områder, og at dette også kan være genetisk viktige individer som skal påvises og skjermes. Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen viser til at det aktuelle området ligger innenfor grønn sone i forvaltningsplanen for region 5 Hedmark, og bemerker at beitedyr og samisk tamreindrift skal prioriteres i disse områdene. Det vises til at det på vedtakstidspunktet forelå relativt ferske dokumenterte skader på sau ca. 20 km nord for den innmeldte synsobservasjonen av ulv, som ble sett like før Rv3. På vedtakstidspunktet forelå det også kjennskap til eldre dokumenterte skader forårsaket av ulv i Stange, altså sør for Rv3. Videre bemerker Fylkesmannen at man på vedtakstidspunktet ikke hadde kjennskap til om dette dreide seg om samme skadegjører som den som hadde gjort skade på Hedmarksvidda, og at dette forholdet fortsatt ikke er avklart. Fylkesmannen vurderer, ut i fra generell kunnskap om ulver sitt arealbruk og bevegelsesmønster, at en avstand på 20 km fra skadestedet til der dyret ble observert den 17. august, ligger godt innenfor et sannsynlig og mulig bevegelsesmønster. Fylkesmannen finner videre at sannsynligheten for at synsobservasjonen dreier seg om den faktiske skadegjøreren som så stor, at et vedtak om utvidelse av skadefellingsområdet er forsvarlig. Når det gjelder en skadegjørers genetiske status, viser Fylkesmannen til at det i praksis er vanskelig å fremskaffe prøver fra vev, hår eller ekskrementer som kan brukes til å foreta en genetisk individbestemmelse av skadegjører. Det vises til at det tar ca. 1 uke før 2

3 analyseresultat foreligger, og at Fylkesmannen i de aller fleste tilfeller er henvist til å gjøre sin vurdering av mottatte søknader om skadefelling av ulv uten at dyrets genetiske status er kjent. Fylkesmannen er av den oppfatning at det å avvente avgjørelse på en fellingssøknad til man har fremskaffet kunnskap om skadegjørers genetiske status, i de fleste tilfeller ikke er praktisk mulig. Fylkesmannen konkluderer med at det ikke foreligger nye momenter som tilsier en annen vurdering av saken og opprettholder vedtaket. Lovgrunnlaget Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for direktoratets vedtak i saken. Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 5. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 til 10 og 12 er omtalt senere i vedtaket. Vedtaket gjelder skadefelling av ulv og det er derfor ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår i vedtaket. Naturmangfoldloven 11 anses derfor ikke relevant å vurdere nærmere i denne saken. Det vises til naturmangfoldloven 18 første ledd b) og 77, jf. rovviltforskriften 9, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk vann eller annen eiendom, ( ) 3

4 Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge ( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 9 (Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling): Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften 8, eller Direktoratet for naturforvaltning, jf. 13. Fylkesmannen kan delegere sin myndighet til iverksetting av slik felling til kommunen i særskilte tilfeller. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til: a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Politiske og forvaltningsmessige rammevilkår: Det nasjonale bestandsmålet for ulv fremkommer i rovviltforskriften 3. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. 4

5 I punkt i rovviltforliket av 2011 heter det at i prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Kunnskapsgrunnlaget Om bestandssituasjonen for ulv i Norge: Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata er den sentrale leverandør av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Direktoratet har i sin behandling av saken lagt til grunn informasjon fra Rovdata, oppdragsrapport nr fra Høgskolen i Hedmark, Sluttrapport for bestandsovervåking av ulv vinteren Vinteren ble totalt 33 ulveflokker og revirmarkerende par registrert i Skandinavia. Yngling ble bekreftet i 28 av de 33 flokkene i Tre av flokkene hadde hele reviret sitt i Norge. Dette var revirene Julussa og Slettås i Hedmark, og Aurskog på grensen mellom Akershus og Hedmark. Revirene Åsta-Løten og Kynna, også disse med hele reviret i Norge, hadde revirmarkerende par uten unger. Begge dyrene i Åsta-Løten-reviret ble skutt under lisensfellinga 2011/2012. Fire flokker, hvorav tre med valper, og 3-4 revirmarkerende par hadde tilhold på tvers av riksgrensen. I Sverige ble det registrert 26 flokker, hvorav 22 med valper, og 22 revirmarkerende par. Fem territorier med andre stasjonære ulver ble også registrert. Bestandsstørrelsen i Skandinavia ble beregnet til mellom 260 og 330 ulver, altså tilnærmet uendret i forhold til fjorårets bestandstall på ulver. Av de ulvene, er mellom 200 og 270 registrert i Sverige, ca. 30 registrert i Norge og ca. 30 registrert i grensestrøkene mellom Norge og Sverige. Ut fra en vurdering av forekomsten av ulv i Norge, forventer Rovdata at det er født fra to til fire kull med ulvevalper i helnorske ulverevir i Foreløpig er det ikke påvist ulvevalper født i helnorske revir i år. En endelig avklaring av dette kommer først etter endt sporsnøperiode vinteren Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen ulvebestanden utsettes for, jf. naturmangfoldloven 10. Avgangen av ulv skjer i hovedsak gjennom lisensfelling og skadefelling, slik at miljøforvaltningen i stor grad har oversikt over den samlede belastningen. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter direktoratets syn er ikke dette tilfelle i denne saken. 5

6 Stortinget har vedtatt at forvaltningsområdet for ynglende ulv skal ligge dels i region 4 og dels i region 5. Direktoratet legger til grunn at det ved fastsettelse av forvaltningsområde, herunder ved prinsippet om geografisk differensiering, er ivaretatt de hensyn som er nedfelt i naturmangfoldloven 12. Dette innebærer at avgrensinger av områder der yngling av ulv kan forekomme er foretatt ut fra en samlet vurdering, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Direktoratets vurdering av klage over utvidelse av fellingsområdet for skadefelling av ulv i deler av Åmot, Elverum, Løten, Ringsaker, Hamar og Stange kommuner: Direktoratet presiserer innledningsvis at saken gjelder klage over vedtak om utvidelse av fellingsområde i forbindelse med skadefelling av ulv. Direktoratet sin vurdering i nærliggende sak vil såldes omhandle utvidelsen av fellingsområdet, og ikke en vurdering av selve fellingstillatelsen. Direktoratet er enig med klager i at skadefelling skal værer rettet mot bestemte individer. Dette kommer uttrykkelig frem i rovviltforskriften 9, tredje ledd. En identifisering av skadegjører i den konkrete saken er nødvendig. Dette innebærer at forvaltningsmyndigheten i saksbehandlingen må foreta en konkret vurdering av skadeomfanget, herunder ser på lokaliseringen av skadene samt tidligere skadehistorikk. I vurderingen må tidligere dokumenterte skader, observasjoner av rovvilt og lokalkunnskap vektlegges. I tillegg vil også kunnskap om dyrets adferd, herunder dets bevegelsesmønster tillegges betydelig vekt i vurderingen. Direktoratet er enig med Fylkesmannen i at opplysningene i saken sannsynliggjør at det er samme ulv som forvoldte skade på sau ved Brennsætra og som senere ble observert av Løten og Vang beitelag sør for Rv 25. Direktoratet bemerker at man i forhold til skadehistorikken i området hadde dokumenterte ulveskader både i juli og i august. Dette indikerer at skadevolder over tid har hatt tilhold i beiteområdet. Direktoratet bemerker videre at det gikk to dager fra sist dokumenterte skade til observasjon av ulv i beiteområdet. Direktoratet er videre enig med Fylkesmannen i at 20 km distanse fra siste dokumenterte skadested til ny observasjon av ulv, er innenfor et naturlig bevegelsesmønster for rovviltarten. I henhold til rovviltforskriften 9, tredje ledd skal felling være begrenset til et bestemt område. Det foreligger ingen fastlagte kriterier på hvor stort et slikt fellingsområde skal være. Avgrensingen av fellingsområdet i nærliggende sak vil derfor bero på en konkret vurdering av opplysningene i saken. Det er i den sammenheng ikke uvanlig at det under gjennomføringen av skadefelling kommer til nye opplysninger både hva gjelder nye kadaverfunn og/eller observasjon av rovvilt. Direktoratet er av den oppfatning at Fylkesmannen sin avgrensing av fellingsområdet i vedtaket er en fornuftig avgrensning. Direktoratet konstaterer i den forbindelse at det ble felt en ulv i et område som ble innlemmet ved utvidelsen av fellingsområdet. 6

7 Når det gjelder genetiske verdifulle individer av ulv, kan det ikke forutsettes at ethvert genetisk verdifullt individ i populasjonen kan identifiseres til enhver tid. Dette gjør seg særlig gjeldene ved akutte skader på sau og tamrein på sommeren, eller i områder uten snødekke. Området for siste skade ligger i grønn område i august måned, i den del av Hedmark fylke som skal prioriteres med hensyn på beitedyr og det samiske reinbeiteområdet. I dette området er virkemidlene for forvaltningen i første rekke lisensfelling, kvotejakt og skadefelling. Det vises i den forbindelse til forvaltningsplan for rovvilt i Hedmark vedtatt i mars Ved akutte skadesituasjoner i prioriterte beiteområder, vil det av hensynet til geografisk differensiert forvaltning være en lavere terskel for skadefelling. Direktoratet er av det syn at det ved skade/tap av beitedyr i beitesesongen i et prioritert område, er nødvendig med en rask saksbehandling av søknader om skadefelling. I rovviltforliket av 2011 er det uttalt både at behandlingen av skadefellingssøknader skal være rask, samt at uttak av dyr som gjør skade på beitedyr skal skje raskt, henholdsvis punkt og Direktoratet er derfor enig med Fylkesmannen i at det å fremskaffe kunnskap om det aktuelle dyrets genetiske status, i de fleste tilfeller ikke er praktisk mulig. Konklusjon Med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr. 100om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18- mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 9, jf. 1 og 3, tar Direktoratet ikke klagen fra Aksjonen Rovviltets Røst til følge, og opprettholder Fylkesmannen i Hedmark sitt vedtak av 17. august Direktoratets vedtak er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Knut Morten Vangen e.f. Fung.seksjonssjef Ellen Moksnes Andresen Kopi til: Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR 7